fredag 13. januar 2017

Ingen innlegg inntil videre

Ærede lesere!

I påvente av en stor minneseremoni til ære for Debbie Reynolds og Carrie Fisher blir det ingen innlegg inntil videre. Jeg er for tiden en slagen quinde, fremdeles i sjokk over dobbeltdødsfallene i Hollywood. Inntil sjokket går over råder en slags skrivesperre.

Toril

mandag 9. januar 2017

Elisabeth Julie Ekenæs (1904-2017)

Lesere!

Norges eldste person døde den 4. januar, bare en drøy uke efter å ha feiret sin 112-års dag. Bilde fra den siste bursdagen er å finne i blogginnlegget fra 28. desember. Der skrev jeg også et og annet om den nu avdøde super-hundreåringen.

Kun Maren Bolette Torp (1876-1989) har levd lenger enn Elisabeth Ekenæs i Norge. Men til forskjell fra Elisabeth var Maren Bolette temmelig sprek da hun fylte 105 år. Elisabeth led jo meget av helsebesbær helt fra hun var omkring 90 år gammel.

Norges nulevende eldste person er en quinde på 107 år fra Bergen, som vil kunne fyller 108 år i april.

Toril

onsdag 4. januar 2017

Godt nyttår!

Godtfolk!

I dagens blogginnlegg har jeg valgt å avbilde Carrie Fisher på et bilde som er fra det året vi akkurat har sagt farvel til.

At Carrie Fisher skulle dø plutselig og uventet av hjerteinfarkt bare 60 år gammel og bli fulgt inn i døden av sin mor den påfølgende dagen er intet mindre enn en tragedie av sjeldne dimensjoner. Debbie Reynolds skal efter sigende ha vært relativt oppegående den samme dagen som datteren døde; det verserer sågar bilder på internett nu, tatt av henne utpå eftermiddagen den 27. desember, i det hun kjører bilen sin inn gjennom porten til sitt hjem i Coldwater Canyon i Beverly Hills. Det er således ting som tyder på at Debbie ikke var så slagen som ryktene skal ha det til. Kanskje var det en tilfeldighet at hun skulle bli rammet av hjerneslag dagen efter datterens død?

Det blir antageligvis en felles begravelse for de to skuespillerelegendene, mor og datter. Den vil høyst trolig finne sted en eller annen gang i løpet av den første uken av 2017. Det kan hende at familien velger å dele opp avskjeden i en privat del først, for så å ha en offentlig minneseremoni noget senere. Dog er lite ennu avklart. For øvrig beklager jeg at jeg ved et tidligere innlegg påsto at Debbie holdt hus i Bel Air. Det hadde ikke rot i sannheten.

Både Shirley Maclaine og Joan Collins er ventet å ankomme begravelsen, førstnevnte fra Malibu og sistnevnte fra London. De to divaene sto begge Debbie Reynolds nær og sammen med avdøde Elizabeth Taylor var nevnte quinder regnet for å være "De 4 store" i Hollywood. De var jo alle 4 født mellom 1932 og 1934 og slo gjennom på 1950-tallet. Alle 4 var også gode venninner i alle år, med unntak av en feide mellom Debbie og Elizabeth p.g.a. Eddie Fisher omkring 1960, dog gikk det nu engang ganske fort over. (Begge to kastet til slutt Eddie på dør!)

Man har lagt bak seg en rolig romjul, uten de store sprellene. Helsemessig har det så smått om senn gått den riktige vegen - og godt er det - dog har efterdønningene fra tre ukers virus-elendighet preget romjulen. Man har tidvis vært noget slapp og mer trøtt enn hva som er sedvanlig. De mange tragiske dødsfallene fra Hollowood, og da spesielt overnevte to samt det til Zsa Zsa Gabor, har også satt en støkk i min allerede giktherjede skrott. Min skallede nabo har holdt meg noget med selskap, men det er ikke meget til selskap i en quinde som foretrekker å sove på sofaen eller i dobbeltsengen i annen etasje. Her forleden dag inntok jeg to stk vallargan og da sov jeg i 14 timer i strekk, dog avbrutt av en kort urineringspause omtrent midtveis i seansen. Jeg fikk utskrevet medisinen for å få sove da hostingen var som verst for et par ukers tid siden, men har spart resten til "trangere" tider. Det var rett og slett fantastisk godt å få sove i 14 timer, men jeg var en smule uggen og ør de første timene av dagen derpå. Det skal med rette sies.

De seneste dagene har jeg lest omtrent 100 sider i "Rosens navn", en verdensberømt roman av Umberto Eco. Handlingen er satt til 1300-tallet, før svartedauen, og handlingen foregår i og rundt et munkekloster i Italia. Det skjer et mord i klosteret og det er mørke krefter i sving. Hvem, hva og hvor? Mysteriet om hvem som står bak og hvilke onde krefter som omkranser klosteret utgjør handlingen i boken, i alle fall så langt jeg kan se dit jeg har kommet nu. Det er visst laget en film basert på boken, men den har jeg ikke sett. Boken har 500-600 sider, så nu vet jeg hva jeg har å gjøre i januar.

Nyttårsaften hadde jeg besøk av Turid samt min skallede nabo og som tidligere annonsert i bloggen sto inderfilet på menyen. Som tilbehør serverte jeg slottspoteter, bernaisesaus samt frisk salat. Efter maten og noget kaffe inntok vi brennevin og andre godsaker til den store gullmedalje! Jeg smakte på både eggelikør, hjemmebrent og whisky. Turid hadde nemlig med seg en halvflaske med whisky til meg, som hun visstnok hadde kjøpt inn da hun var på danskebåten i sommer. Vi delte på den flasken alle tre. Whisky smaker godt, men jeg tåler generelt sett brunt brennevin dårligere enn det som er blankt. Ikke vet jeg hva det er jeg ikke tåler i det brune, men det har alltid vært slik. Naboen drakk konjakk til whiskyen, den gamle ringreven!

Vi hadde en hyggelig aften i villaen. Alle tre ble godt bedugget, men ingen av oss ble regelrett fulle, ei heller skamfulle. Jeg skrøt svært av ungdommen til Turid og naboen. Jeg nevnte blant annet Steffen, som alltid tar seg bryet med å hilse på en gammel krok på byen, og jeg nevnte Simon, en festlig og frittalende ung herremann, som for tiden studerer for å bli vis i Telemark. Han kommenterer ofte det som skrives på Facebook og holder et våkent øye med både undertegnede og herren der nede i gamle Siam. Kanskje tror han at vi er en og samme person, men det vet jo alle at vi slettes ikke er. Jeg holder jo til i gamle og kalde Norge, langt fra gamle Siam! Hadde jeg fått bestemme så burde herrene der nede i gamle Siam kommet seg hjem til Norge så fort som bare det. Byens skeive miljø har ikke blitt det samme siden først Oldboy og siden Øystein forlot oss alle til fordel for varmen og thaiguttene. Akk og ve!

Jeg hadde meget godt på lur til mine to gjester, både m-kuler, marsipangriser og nok av kaker. Vi tok oss tid til å nyte noget av dette med kaffe til mellom alt inntaket av sterkere saker. Praten gikk godt om løst og fast. Jeg prøvde å få noget sympati rundt de nylige Hollywood-tragediene, men verken naboen eller Turid er spesielt interessert i hva som rører seg i Los Angeles, så jeg skjønte fort at det var best å baksnakke ikke-tilstedeværende homser og lesber, for det er bestandig en slager når det er kalas i villaen. Turid visste om at Hildegunn og Jarlfrid deltok på et vorspiel på Storhaug, som antageligvis var av det utagerende slaget og vi talte noget rundt hvem vi trodde ville være til stede der o.s.v. Turid refererte også fra siste nytt fra den røffere delen av lesbemiljøet, inkludert syslene til Anki, Heidi, Britt, Cindy, Elisabeth, Nina, Sissel og Inger Hilde. Og jeg refererte fra gamle Siam, det jeg visste og vet via Facebook. Herrene der nede, både de fastboende og de tilreisende, er jo svært så glade i å dele siste nytt i sosiale medier.

Vi fikk med oss fyrverkeriet i byen, dog fra vinduet i annen etasje, og tradisjon tro fyrte vi av litt selv også, men i år nøyde vi oss med en eneste "bombe", et slikt blått rør til 600 kroner. Det fyrte vi av på gravlunden nøyaktig i det 2016 forsvant og 2017 begynte. Vi småsprang inn i villaen igjen efter å ha fyrt av fyrverkeriet, slik at ingen av naboene skulle observere oss. Det er nok ikke lovlig å tenne på ting på gravlunden, men vi var skjønt enige om at det måtte være tryggere å fyre av noget der enn her i Torfæusgaten hvor trehusene ligger på rekke og rad. Det var naboen som hadde kjøpt inn fyrverkeriet, men jeg var med og betalte for det.

Ingen av oss gikk på byen, i stedet ble vi sittende i villaen og hygge oss til klokken var omkring en 02.00. Da jeg ble alene igjen ryddet jeg vekk det verste og inntok et knekkebrød med kaldt kokt egg og majones samt noget drikke, før jeg gikk til sengs.

1. nyttårsdag sov jeg til klokken var nesten 10.30. Jeg inntok efterhvert noget frokost, men jeg valgte å tilbringe hele dagen i morgenkåpen og varme ullsokker. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke åpne hvis det ringte på døren, og de som evt. kom til å ringe meg på telefonen ville uansett ikke vite om jeg var kledd i ballkjole eller satt i Evas drakt.

Jeg leste om Zsa Zsa Gabor, som visstnok hadde fått sin begravelse et par dager i forveien. Ektemannen på 73 år skrøt meget av sin avdøde hustru gjennom 30 år i begravelsen og gikk i detaljer rundt sykehistorien hennes, som begynte med en bilulykke i 2002 og efterhvert forverret seg med slagtilfeller, koldbrann og demens. Det var svært få kjendiser til stede i begravelsen. Hvorvidt dette skyldes at Zsa Zsa for lengst har begravet alle sine kjendisvenner eller om folk valgte å ligge lavt p.g.a. de nylige dødsfallene til Carrie Fisher og Debbie Reynolds, vites ikke. Den selvutnevnte prinsen av Anhalt, altså ektemannen til Zsa Zsa, virket noget snurt over at begravelsen ikke fikk den Hollywood-glamouren han mener var konen verdig. Både talkshow-konge Larry King, skuespillerinne Phyllis Diller og Jackie Stallone, mor til skuespiller Sylvester Stallone, var tilstede da Zsa Zsa og ektemannen feiret sitt sølvbryllup i 2011. (Riktig nok var Zsa Zsa på den tiden sengeliggende, men ektemannen lot ikke det stoppe han i fra å feire i andre deler av huset.) Heller ikke disse tre møtte opp i begravelsen. Larry King var en nær venn av Debbie Reynolds og Carrie Fisher og man antar at han var i dyp sorg over disse dødsfallene og således valgte å holde en lav profil. Dessuten er mannen 83 år og hjertesyk. Om Jackie Stallone ryktes det at hun er meget skrøpelig for tiden, og Phyllis Diller har avgått ved døden og hadde således gyldig fravær.

Jeg broderte en hel del 1. nyttårsdag. Jeg leste også i boken jeg holder på meg. Resten av dagen gikk vel stort sett med til å surfe på internett og kikke på fjernsynet. Til middag spiste jeg rester fra dagen før. Og til aftensmat ble det julesylte på lefse med sennep og pepper på samt kulturmelk. Ellers har jeg dessverre lite å berette fra dagen, rett og slett fordi den var begivenhetsløs.

I går var jeg på Prix og handlet inn noget matvarer. Efter å ha fått varene i hus gikk jeg en tur til sentrum for å slå i hjel noget tid, i stedet for å bare sitte innenfor villaens 4 vegger og råtne bort. Heldigvis hadde jeg flaks og påtraff min gode venninne Tove Johs-Castell utenfor kulturhuset og vi ble stående å tale både lenge og vel. Det ene førte til det andre og plutselig satt vi på den greske restauranten Akropolis og inntok en bedre lunsj! Akropolis ble jo slått konkurs i desember, men det er en kjent sak at en konkurs ikke nødvendigvis setter en stopper for videre drift av uteplasser og resturanter. Det er bare å begynne på igjen med en ny giv! Det er noget underlig at det kan fungere sådan, men det er i alle fall ingen som kan nekte for at det serveres god mat på Akropolis. Jeg inntok gresk lasagne, som jeg mener bærer navnet pastisio, mens Tove bestilte seg noget med lam.

I går aften var naboen innom på kaffe og kaker. Han refererte fra de seneste eskapadene til Hansemann, som visstnok er i ferd med å sette Stavangers skeive miljø over styr for tiden. Han skal ha drevet med meget aggressiv markedsføring av seg selv på gaysiren, kunne naboen fortelle mens han smattet på pipen og humret godt. Naboen er, i motsetning til undertegnede lærde quinde, høyst til stede på dette lugubre nettstedet og får med seg at Hansemann herjer på som en villmann med stadige anrop efter unggutter. Og når han er på HoT Open Mind utviser han stadig udannet oppførsel inne ved pissuaret, og ved baren er han raus om få og nærmest gir bort ølglass til alle unge gutter som kommer forbi. Ikke det at Hansemann er den eneste ringreven som prøver seg på ungdommen, for det er mange som han, men han skal visst gå de andre en god gang, noe jeg også har observert selv.

Naboen refererte også fra leieboeren i Murgaten, som visstnok skal ha funnet tonen med x-kjæresten Stig igjen, i alle fall i følge Frits. Naboens kamerat Frits skal nemlig ha møtt på leieboeren på et nyttårskalas hos naboens kamerat Einar ved årsskiftet, der også Tore og Jan Anton m.fl. var til stede. Leieboeren talte meget og mer enn meget om Stig, akkurat som en nyforelsket tenåring. Både Einar og Frits hadde humret godt av leieboreren. Det skal også ha vært en thaigutt til stede i leiligheten, som røkte hasj og drakk sprit til den store gullmedalje. Det var flere av herrene i lokalet som gjerne skulle ha klådd noget på denne thaigutten, men i følge Frits hadde de færreste kommet noen vei med sine tilnærmelser.

Og med disse ordene avslutter jeg dagens innlegg.

Toril
Site Meter