torsdag 29. desember 2016

Debbie Reynolds døde i natt.

Lesere fra fjern og nær!

Det er en sorgens dag i villaen. Meldingen om at Debbie Reynolds (fotografert til høyre med datteren, moren og mormoren) døde uventet efter et slagtilfelle i natt norsk tid kom som et sjokk på undertegnede.

Ved sengetid i går aften observerte man de første meldingene i amerikanske nettaviser om at Debbie hadde blitt dårlig mens hun var hos sin sønn i Beverly Hills (Los Angeles) for å planlegge begravelsen til sin datter, Carrie Fisher. Datteren døde bare halvannet døgn tidligere, 4 dager efter et massivt hjerteinfarkt, 60 år gammel. Jeg antok at det ville la seg gjøre å redde henne hvis det var et slagtilfelle, både fordi hun var sammen med sin sønn da det skjedde og således fikk hjelp med en gang, og fordi hun i løpet av en halvtimes tid var under behandling ved et sykehus i Los Angeles. Tid er jo essensen ved et hjerneslag, men det er åpenbart at i dette tilfelle var det nok også et brukket hjerte og stor sorg inne i bildet. Debbie skal ha vært svært fortvilet over datterens bortgang og en sikker kilde, som undertegnede har fått informasjon fra nu i eftermiddag, sier at Debbie faktisk skal ha hatt minst to drypp tidligere i år.

Debbie Reynolds var født i El Paso i Texas. Faren, Raymond Francis Reynolds, var anleggsarbeider ved jernbanen. Han døde 20. mai 1986, knapt 82 år gammel. Moren, Maxene, døde den 6. april 1999, 87 år gammel. Familien flyttet til California i 1939 og det var i Hollywood i California at Debbie senere gjorde stor suksess. Debbie opplevde alle sine 4 besteforeldre og den lengstlevende av de 4, mormor Maxie Harman, døde i New Mexico den 12. november 1976, 87 år gammel. (Den lengstlevende oldefaren til Debbie Reynolds levde for øvrig helt til 1952.)

Først døde Zsa Zsa Gabor, riktig nok nesten 100 år gammel, så var turen kommet til George Michael og nu er både mor og datter Debbie Reynolds og Carrie Fisher døde. Slik en elendighet. Maken til ulykker finnes ei! At det skulle gå så ille denne julen, hvem kunne ant det? Jeg kommer til å gå i sorte klær nu inntil begravelsen av de to er vel overstått på nyåret. Det er det minste jeg kan gjøre for å vise min sympati med Hollywood og den lamslåtte familien, som sitter igjen der i Los Angeles, sikkert både sjokkerte og forvirrede over siste dagers hendelser. Den 22. desember var alt ved det gamle. Carrie var i London i jobbs medfør og helsen var god. Debbie var hos seg selv i Bel Air og forberedet jul. Nu er de ikke mer. Hvil i fred!

Det er kun få dager siden jeg kom med en noget mild kritikk på Facebook til herr lektor med opprykk Arve, for øvrig også tidligere leder i LLH-Rogaland, p.g.a. hans syting om at 2016 hadde vært et aldeles forferdelig år. Nu biter jeg bittert i meg mine ord. Lektoren med opprykk hadde meget rett i sin konklusjon om at 2016 ble et meget tragisk år, spesielt nu mot slutten. Håper han tar i mot min ydmyke unnskyldning!

Fra gamle Siam rapporteres det om vill drikking og festing rundt klokken. Gamle Siam-farer Einar, herr Ben Roy, herren der nede i gamle Siam, Øystein, frk. Inger Hilde og en gjeng med callboys er i skrivende stund i ferd med å sette Chiang Mai på hodet! Herren der nede i gamle Siam har forgjeves anmodet om fred og ro fordi han lider av en lei forkjølelse, men søknaden skal ikke ha blitt innvilget. Man har også fått høre at Ben atter er inne i varmen, så det stormfulle forholdet mellom de to er nok et slik av og på-forhold, men det sies jo at det er i slike forhold at det går som heftigst for seg i sengen... Glen sitter i Sandnes og følger med på utviklingen fra time til time - antageligvis skriver han rapport, dog uvisst til hvem - og det går aldri 24 timer mellom hver gang han kommenterer på bilder eller statusrapporter fra den virile gjengen der nede i gamle Siam. Antageligvis skulle han ønske at han var invitert med, dog kan det jo også henne at han holder seg i gamlelandet av helsegrunner, slik den skallede gjør. Naboen er nemlig også svært glad i thaigutter, men p.g.a. reisesyke, ømfintlig mage og podagra tør han ikke gjøre den lange reisen helt ned til Asien, hvor maten er rar og temperaturen alt for høy.

Jeg har invitert han på taco og solo i aften, men han er informert om at det er sorg og alkoholforbud. Det blir således ingen spesielt sent aften. Planene om indrefilet med tilbehør og naboen og Turid til bords nyttårsaften går foreløpig sin gang, men skulle det inntreffe flere tragiske dødsfall nu så blir det trolig ingenting av.

Toril

onsdag 28. desember 2016

Helsen er gjenvunnet, i alle fall delvis. Hvil i fred, Carrie Fisher!

Kjære lesere!

Til høyre sees et bilde som ble tatt i anledning at Norges eldste person, Elisabeth Julie Ekenæs, feiret sin 112-års dag den 26. desember.

Niesen på 83 år var til stede på den store dagen sammen med ektemannen og sin sønn. Elisabeth ble aldri gift og hun trodde bestandig selv at det var p.g.a. at hun var født med klumpfot. 112-åringen har bodd på St. Halvardshjemmet i Oslo siden hun var i slutten av 90-års alderen, men allerede da hun var omkring 85 år gammel ble hun avhengig av rullestol p.g.a. helseproblemer. Hun var 99 år da hun måtte amputere den ene foten og hun har ikke sagt et ord på 10 år, etter et alvorlig slagtilfelle.

I sin ungdom bodde niesen sammen med sin tante i hovedstaden i forbindelse med skolegang og arbeid. Hun skryter svært så meget av sin snille tante, som alltid har møtt motgang med hevet hode. Faren til Elisabeth døde før hun fylte ett år, noe som muligens er rekord i forhold til hvor lenge et barn lever efter at en av foreldrenes død. Hennes mor, Mathilde Ekenes, døde i mars 1959, 89 år gammel. Niesen på 83 år, Eva Kristiansen Skjelin, forteller at hennes mor (Karoline Svartedal, som ble 92 år gammel) var Elisabeth' eneste søsken. De to søstrene var meget nære i oppveksten, som fant sted i Øymark i dagens Marker kommune i Østfold. Det var arbeidet som førte Elisabeth Ekenæs til hovedstaden, hvor hun ble boende resten av sitt liv.

Da moren ble gammel og senil flyttet også hun inn i leiligheten til Elisabeth på 1950-tallet. Det var ikke tale om å stue vekk de gamle på aldershjem den gangen. Mens faren og hans slekt var fra Øymark kom moren Mathilde fra Sverige. Hun var datter av Anders Haraldsson (1826-1914; ble 88 år) og Elisabeth Ivarsdatter (1827-1874; ble 47 år) og vokste opp i Båstnäs i Fågelvik i Värmland. Dog skal det sies at Elisabeth Ivarsdatter opprinnelig også var fra Øymark.

Man gratulerer så meget med dagen som var!

Fra USA kom det meget triste nyheter i går. Skuespillerinnen Carrie Fisher døde stille og fredelig, 4 dager efter at hun ble rammet av hjerteinfarkt ombord i et fly på vei fra London til Los Angeles. Hun ble 60 år gammel. Avdødes mor, Debbie Reynolds, som er 84 år gammel, er i sjokk og sorg over datterens bortgang. Debbie har selv begynt å skrante noget de siste par årene og Carries film om morens Debbies liv og levnet hadde nylig premiere i USA. Det er nu ventet at filmen vil slå alle rekorder! Jeg har selv anmodet NRK per e-post nu i dag om sporenstreks å kjøpe inn filmen, som heter Bright Lights. I e-posten minnet jeg så ymdykt om aktualiteten av en slik dokumentar akkurat nu.

Carrie Fisher bodde i nabohuset til sin mor, på samme eiendom. Hvorvidt tapet av datteren blir for meget for den aldrende skuespillerinnen vites ennu ikke, men jeg har planer om å avsende et kondolansekort i morgen den dag. Både moren og bestemoren til Debbie ble 87 år gamle (de døde henholdsvis i 1976 og 1999), så Carrie ligner ikke på quindene i sin slekt. Hennes far, Eddie Fisher, skrantet hen og døde som 82-åring i 2010. (Og hans foreldre ble henholdsvis 66 og 89 år.) Man kondolerer!

Debbie Reynolds har skrevet følgende på twitter: "Thank you to everyone who has embraced the gifts and talents of my beloved and amazing daughter. I am grateful for your thoughts and prayers that are now guiding her to her next stop. Love Carries Mother"

Selv har man slitt med en lei virusinfeksjon i ukesvis. Jeg falt syk allerede den første uken av desember og fra og med omkring den 10. desember har jeg slitt med både halsbetennelse og bronkitt. Det var først på julaften at jeg merket en bedring og jeg skal ærlig innrømme at jeg til da hadde forberedet meg psykisk på at jeg kunne dø når som helst. Det hjalp en smule på humøret rett før jul da jeg kunne lese om at både dronning Elisabeth II, dronning Sonja og også dronning Silvia led av lignende virusproblematikk. Svenskenes dronning måtte sågar tilbringe et par dager på sykehus i Stockholm, men man håper at alle tre dronninger i skrivende stund er på bedringens vei.

Min skallede nabo var på julemiddag hos meg på julaften og da nøt vi ribbe og medisterkaker med mandelpoteter, surkål, erter og hjemmelaget brun saus. Til dessert hadde man riskrem og rød saus, men denne gangen var desserten kjøpt inn ferdig laget p.g.a. sykdommen man lenge har slitt med. Denne aftenen hygget vi oss stort og den 1. juledag kom han også på besøk, da for å nyte sterkere saker, dog tok vi det med ro p.g.a. virusinfeksjonen min. Jeg inntok neppe så meget som en hel dl med hjemmebrent i kaffekoppene og bare 3-4 små glass med eggelikør. Naboen og jeg utvekslet julegaver først den 1. juledag i år og jeg takker og bukker så meget for 500-lappen jeg fikk av naboen. Den kommer godt med når helsen blir såpass god igjen utover i januar at man kan gå på byen igjen!

For øvrig har man hatt noen traurige uker med meget sengeliggenhet - dødsleie som jeg kalte det da mine søstre ringte for å høre nytt - og man har hatt et svare strev med å komme seg til og fra butikken for å handle inn det mest nødvendige. Jeg var hos legen to ganger i forbindelse med sykdommen, begge gangene for å få klarhet i hvorvidt det var bare virusinfeksjon eller om det kunne være noget som kunne behandles med antibiotika, men begge gangene viste blodprøver et meget lavt innhold av bakterier i blodet mitt. Det eneste som hjelper i slike situasjoner er meget drikke, noget mat, hostesaft, c-vitamin og tran samt meget hvile. Min skallede nabo skal ha honnør for at han enten ringte meg eller personlig var på døren hver eneste dag under mitt sykeleie. Takk skal du ha, kjære skallede nabo!

Jeg har ikke orket å skrive i bloggen i løpet av disse ukene. Det skyldes delvis det faktum at sykdommen har tappet meg for energi og delvis fordi sykdommen har tatt motet og skrivelysten i fra meg. Akk og ve, hvilken elendighet! Dog har jeg tidvis vært innom Facebook i løpet av disse kjedelige ukene for å vise verden at jeg ennu ikke har flyttet til Eiganes gravlund. Min gode kamerat der nede i gamle Siam, herr Ivar, har informert meg noget om forberedelsene til julemiddagen han skulle ha for nordmenn med og uten thaifølge julaften, og han har ellers holdt meg noget oppdatert på det som har foregått der nede. Det endte visst med at en av julegjestene ikke rakk frem i tide - herren Ullestad - visstnok p.g.a. store forsinkelser i flytrafikken, men de andre gjestene (frk. Inger Hilde inkludert) fikk spise seg mette på pinnekjøtt med det kosteligste tilbehør. Da gamle Siam-farer Ullestad omsider ankom Chiang Mai hadde herren der nede i gamle Siam akkurat kastet middagsrestene over ballkongrekkverket og dermed endte han opp med å måtte spise på en eller annen restaurant i Chiang Mai-området. Nu ryktes det dessuten at herr Ivar har falt syk med influensalignende symptomer, så det er stor fare for at det ikke blir flere sammenkomster i blokkleiligheten hans under nordmennenes feriering der nede. I så fall blir det opp til Øystein å underholde det norske følget, godt assistert av virile thaigutter.

Selv har jeg informert både min søster Sissel og min kjære sønn i Tyskland om at jeg av helsemessige grunner ikke kan ta i mot jule- eller nyttårsgjester i år. Det er sørgelig, men i min alder må man sette helsen først, det er sikkert og visst. De hadde nemlig begge ytret ønske om å ankomme i løpet av romjulen, men tre røffe ukers virusinfeksjon er ingen spøk i min alder. Jeg kommer til å bruke resten av året bare på å komme til hektene igjen! Hvem vet, kanskje blir det 20. dag jul før jeg orker å ta en tur til HoT Open Mind neste gang...

Nyttårsaften har jeg planer om å ha besøk av Turid og naboen, men jeg setter grensen ved de to. Det blir akkurat mange nok. Hvis begge sier seg enig blir det stekt indrefilet med slottspoteter, salat og bernaisesaus til, enkelt og greit. Jeg orker ikke å herje på med en voldsom kalkunmiddag i alle fall. Turid sa opprinnelig nei p.g.a. av at hun ville tilbringe tiden med sin mor, men nu har hun sagt ja likevel og skal heller være med sin mor resten av julen.

For øvrig kan det nevnes at jeg løser kryssord til den store gullmedaljen for tiden. Og så langt har jeg løst alle Julenøttene på NRK1. Dog har det blitt lite lesing under sykdommen, og det skyldes at jeg har hatt en del hodepine disse ukene. Dagens innlegg blir ikke spesielt langt, men man takker i alle fall de som har giddet å lese det jeg har skrevet.

Godt nyttår!

Toril

torsdag 22. desember 2016

Gledelig jul!

Man ønsker alle og enhver en gledelig jul!

Ps: Det blir neppe blogging i julen da man skal være sammen med familien og den skallede. Helsen er ei heller 100% restituert ennu.

Toril

onsdag 14. desember 2016

P.g.a. virusinfeksjon som ikke vil slippe tak blir det ingen innlegg denne uken.

Toril

søndag 11. desember 2016

Man er fortsatt syk

Godtfolk!

Man lider av halsbetennelse og bronkitt og har således ikke krefter til å blogge. Dette gjelder inntil videre.

Toril

fredag 2. desember 2016

Ingen innlegg denne uken!

Ligger mer eller mindre strekk ut med influensa denne uken og orker således ikke å blogge. Ble dårlig tirsdag aften.

Toril
Site Meter