onsdag 23. november 2016

Dramming med naboen, mimring, HoT, Hansemann og Oddbjørn mfl., shot, god stemning, rolig søndag med slektsgransking, irettesettelse fra gamle Siam, viril nabo, miljøpolitikk, Madla Amfi, taletrengt quinde, stussing av den skallede m.m...

Ærede lesere!

Lørdag aften fikk jeg besøk av min skallede nabo, slik han hadde lovet. Han hadde med seg en flaske konjakk og bød meg straks på en dram - og denne gangen takket jeg ja! Brunt brennevin er ikke spesielt bra for meg, men ett glass gjør dog ingen skade. Jeg disket opp med rullekake og pisket krem samt kaffe. Jeg hadde på forhånd fylt noget hjemmebrent i en tom colaflaske, men neppe mer enn rundt 2-3 dl. Det er dessverre ikke så meget hjemmebrent igjen i kjelleren nu, så det er vel ikke lenge før jeg må ta meg sammen å få satt noget sats. Dog er det en hel del arbeid med denne satsen, så jeg har faktisk seriøst vurdert å gå over til å innta Hammer-vodka fra Vinmonopolet.

Jeg fortalte naboen om at jeg herjer meget på Facebook for tiden og at jeg har blitt den reneste quiz-dronningen der, med opptil flere tullete quizzer om meg selv og andre. Jeg antydet forsiktig at en quiz om naboen heller ikke er uaktuelt og da humret han godt der han satt med krem rundt munnen og teskjeen i hånden. Jeg tolker hans videre taushet om temaet dithen at han ikke kommer til å kutte all kontakt om jeg skulle "komme i skade for" å lage en festlig quiz om han. Man har ikke mer moro enn den man lager selv, heter det, og det gjelder i aller høyeste grad for oss pensjonistene. Vi kunne sikkert sittet i gyngestolene våre alle sammen om så var. Dog er det stadig færre quinder og menn over 65 år som velger å gjøre det. Noen av oss herjer på HoT Open Mind. Andre går meget turer eller engasjererer seg i frivillig arbeid. Andre igjen reiser land og strand rundt i desperat jakt efter de fineste bildene til Facebook. Bank i bordet!

Når naboen og jeg er alene i villaen og sitter og pimper sterkere saker ender det ofte med at vi taler og mimrer meget fra hine hårde dager. Både han og jeg begynte å vanke i Stavangers skeive miljø på 1990-tallet, men på den tiden kalte man det ikke skeiv. Vi begynte å vanke i henholdvis det homofile- og det lesbiske miljøt, rett og slett. Ordet "skeiv" ble ikke vanlig å bruke om oss som liker det samme kjønn før efter år 2000. På 1990-tallet var det i all hovedsak to møteplasser for oss skeive og det var nattklubben Sting, rett ved siden av Valbergtårnet, samt hotell Alstor på Tjensvoll. Sting er i full sving den dag i dag, men efter at de gikk bort fra nattklubbkonseptet i 2008 forsvant de skeive som dugg for solen. Hotell Alstor var et populært møtested fordi LLH-Rogaland leide lokaler der til sine månedlige fester for homofile og lesbiske. Det er godt mulig LLH-Rogaland leide andre lokaler tilbake til før 1993, men det var uansett før vår tid i miljøet.

Det skjedde også av og til at festene var andre steder. Blant annet minnes jeg vagt at en eller muligens flere LLH-fester fant sted på et av SAS-hotellene i byen helt mot slutten av 1990-tallet og fra omkring årtusenskiftet overtok Handelens hus som fast lokalitet for LLH-festene. Den ordningen fungerte omkring 4-5 år, før (de nærmest) månedlige festene ble flyttet til De røde sjøhus. Det var dog på Sting det skjedde på 1990-tallet, for der var det jo åpent hver fredag og hver lørdag og samme hvor sanseløst fulle vi var så ble vi ikke forvist fra stedet. Kun grov vold eller urinering på gulvet nede i første etasje var utviselsesgrunn. Man husker godt en gang den eldre Anders måtte utvises efter udannet oppførsel i det trange lokalet, men også Hildegunn led den skjebnen minst en gang. Og garantart mange andre.

Sting var på mange måter todelt på den tiden. De homofile og lesbiske gikk inn til høyre ved ankomst, mens de heterofile for det meste fikk ha den delen til venstre i fred for seg selv. Dog var det alltid mest festlig der vi holdt til! Det var på Sting at naboen og jeg ble kjent omkring år 1995. Herrer som for eksempel Oldboy, naboens kamerat Einar, Frits, Einar U., Øystein og Thomas (Over There) dukket først opp efter at naboen og jeg var godt inne i varmen, men også de fant veien til det skeive dansegulvet før årtusenskiftet var et faktum. Hildegunn, Jarlfrid, Sissel og Elisabeth dukket også opp senere, men Hildegunns fiende nummer en, Inger Hilde, Heidi og Anki var blant de som allerede var i miljøet da jeg tok mine første forsiktige steg der. Den seriøse møteplassen for de såkalte politiske lesbene og de få homsene som gadd å engasjere seg var på den tiden i Jelsegaten på Storhaug, i et noget slitt hus. Der ble også søndagskafeen arrangert. Hver søndag aften møttes man der for å tale med kjente og for å drikke noget sur kaffe. Dog gikk jeg ikke meget der, jeg har alltid likt meg bedre der man kunne bli full.

Toppen bar og Cafe del Mar var kortvarige "homsesteder", ingen av disse stedene overlevde 2 år, men var populære møtesteder så lenge det varte. Toppen bar ble drevet av en alkoholisert og narkotika-glad mann i 50-års alderen - han er for øvrig død for lengst - og lå over Korvetten ved torget. Cafe del Mar lå i Kirkegaten, ikke så langt fra der hvor HoT Open Mind dukket opp i 2009, men fra 2011 har altså HoT Open Mind holdt til i Skagen, i samme gate som Newsman og Champs. Vi har meget å takke Tomas og Hugo for. Både HoT Open Mind og nu nedlagte Mami bar reddet byen fra total skeiv kollaps. Og nu har også FRI bar startet, i Øvre Holmegate. Også det en bar for skeive. Der skal Jan Rune Holdhus ha en finger eller hånd med i spillet...

Da vi begge var passe beduggede, omkring klokken 23.30, bestemte vi oss for å spasere ned til sentrum for å se om det kunne være noget underholdning å oppdrive hos Hugo og Tomas. Været var ikke på sitt beste den aftenen og natten, men når man spaserer i raskt gange og kler seg godt så går det meste. Dessuten varmer det å ta seg et par sigaretter på veien. Det virker i alle fall sådan. Jeg hadde på meg en god og varm kåpe, men ikke lue, for jeg var redd for å ødelegge min flotte frisyre. I stedet hadde jeg med meg en paraply som måtte benyttes. Efter å ha betalt meget sure inngangspenger - 150 kroner ganger 2(!) - og hengt kåpen og jakken i garderoben fant vi oss et bord på høyden rett foran baren. Det er der jeg trives aller best. Jeg beordret naboen til å gå bort til baren for å kjøpe øl til oss og sendte med han en 100-lapp mens jeg passet bordet.

Det var ikke så mange der ennu ved midnatt, men en time senere var stemningen langt bedre. Naboen og jeg ble sittende å tale om løst og fast i nærmere en time før vi fikk selskap ved bordet av naboens kamerat Frits, som uten naboens viten hadde drukket seg til mot i eget selskap og nu altså dukket opp på HoT Open Mind. Hildegunn og Jarlfrid dukket også opp og da ble det naturligvis noget klemming og en hel del sladder, før quindene forsvant inn mot dansegulvet. Jeg rakk å få med meg at de hadde vært i bursdagsfest hos en felles bekjent, dog klarte jeg ikke å få tak i navnet, ei heller tror jeg at jeg kjenner til vedkommende. Jeg observerte at Frits dultet borti naboen og pekte i retning trappen - og ganske riktig. Der ankom Hansemann i egen høye person, den gamle grisen. Jeg spurte herrene om de kunne svare på hvorledes det har seg at Hansemann alltid har på seg en skyggelue med kamuflasjefarger, men de kunne bare bekrefte at han har for vane å ha den på. De kunne ikke kaste lys over om han forsøker å skjule sin skallede isse eller om han kanskje synes han ser kul og ungdommelig ut med den på? Han satte seg i alle fall ved baren med en øl, slik han ofte gjør.

Utover natten dukket det opp en rekke skeive personer, som sikkert er kjent for bloggens lesere. Jeg kan nevne herrene først; Oddbjørn, Magnus, Morten, unge herr Steffen med sin utkårede, Odd Magne og Frode, Knut, Birger, Arne Morten, Anders og Anders, André, Thomas, Eirik, Odd og Jan. Så quindene; Anki, Heidi, Britt, Ann Helen, Unni, Sissel, Bente, Michelle og Nina. Det ble meget hyggelig utover natten. Jeg slo av en prat med både Bente, Nina og Anki, dessuten sto jeg lenge i kulden utenfor og talte med et ungt kjærestepar mens jeg røkte hele 3 sigaretter. Jeg husker ikke hva de het noen av de to flotte jentene, men de var nok i midten eller slutten av 20-års alderen og så ut til å være relativt nyforelsket. Det er mulig at jeg har sett den ene av de to før, men sannelig om jeg er sikker.

I løpet av natten inntok jeg 3 glass med øl samt en "shot" med såkalt tequila-sprit. Den var det Hildegunn som spanderte på meg faktisk. Hun var jo for det meste på dansegulvet, men de gangene hun ikke var det talte vi som regel med hverandre, og plutselig hadde hun kjøpt en slik en til meg og alle ved bordet heiet på meg for at jeg skulle innta hele glasset i en og samme svelg, noget jeg også gjorde. Naboen holdt seg utelukkende til øl og neppe flere enn meg. Han er jo litt av en ringrev og sørger for å holde seg oppegående nok til at han kan jakte på unggutter. Jeg observerte at både han og Frits kikket meget på de mange lettkledte guttene som spankulerte rundt i tettsittende singleter og t-skjorter. Det var mange av disse guttene, denne gangen, sikkert mellom 10 og 20 som alle var under 28 år og temmelig veltrente eller slanke. Det var også en transegutt i lokalet, en slik gutt som sikkert vil være jente, men som ikke kommer nærmere enn at han blir en feminin gutt i jenteklær. Dog er visst disse temmelig populære hos de eldre herrene, uvisst av hvilken grunn. Man skulle jo tro at en gutt som ser ut som en jente vil bli for nært en jente til å virke tiltrekkende, men forstå det den som kan og vil.

Hansemann var unormalt ofte inn og ut av herretoalettet, men det er visst slik han holder på, mener naboen. Både naboen og Frits pekte i vei og humret godt hver gang de så han gå inn eller komme ut av toalettet. Det er viden kjent at han prøver seg på unggutter ved pissuaret på HoT Open Mind og selv om Frits sa noe sånn som at han burde vært kastet ut tror jeg nok innerst inne han skulle ønske at han hadde samme mot og pågangsmot som Hansemann. Naboen har møtt på Hansemann i Bjergstedparken ved flere anledninger, men siden de ikke har interesse av hverandre - de drømmer jo begge om et gutt på fanget - pleier de å unngå hverandre der, forteller naboen. Dog har de visst en ting til felles og det er at de irriterer seg over en mann som pleier å stå på alle 4 på et teppe i parken og vente i tid og evighet på at "noen" skal komme og gi han det han vil ha. Han har visst buksen på knærne og kan stå slik i tussmørket i opptil 3 timer. En gang hørte naboen at stemmen til Hansemann ropte til denne ukjente herren at han bare kunne pakke sammen og komme seg hjem fordi ingen har interesse av en gammel griserompe. Det er åpenbart at sproget i Bjergstedparken er noget røft og udannet.

Det kom visst til håndgemeng mellom Hansemann og Oddbjørn, fortalte naboen, men det skjedde akkurat da jeg var utendørs for å nyte god tobakk, så jeg gikk dessverre glipp av det. Vi fikk ikke med oss at de ble kastet ut, så det kan jo hende at det ikke var så alvorlig, men jeg antar at det var en unggutt inne i bildet. Oddbjørn har det jo med å skulle beskytte unggutter fra andre eldre menn, selv om han antageligvis drømmer om en ung kjæreste selv. Arne Morten og en til hadde visst gått i mellom for å roe gemyttene, humret naboen, som anmodet meg om å holde meg innendørs herefter. Man fikk også besøk av Hugo ved bordet, som smilte og talte med naboen og Frits. Han ville høre om vi hadde et fint besøk i hans ringe etablissement og det kunne vi bekrefte at vi hadde. Han har jo naturligvis observert at vi er stamgjester.

Omkring et kvarters tid før klokken skulle bli 03.00 takket naboen, Frits og jeg for oss. Vi gikk i følge helt opp til Løkkeveien, men der gikk Frits til høyre i retning Kampen og vi to andre fortsatte mot Torfæusgaten. Jeg inviterte naboen inn på noget enkel nattmat og disket opp med stekte egg på brødskiver med melk og juice til. Mens vi spise nevnte jeg for naboen at det var rart at vi ikke har sett leieboreren i Murgaten de siste gangene vi har vært på byen. Kanskje han allerede har flyttet ut og at ny leieboer ganske så straks er på vei inn? Naboen mener å vite at han skulle bo der ut året, men det kan jo ha skjedd en forandring. Homser og lesber flytter så alt for ofte på seg. Det er nesten bare naboen og jeg som har bodd på samme sted i mer enn 25 år. Klokken 04.00 eller der omkring i alle fall gikk naboen hjem til seg og jeg kastet innpå en paracet samt noget vann og gikk opp til ensomheten i dobbeltsengen, noget ør, men slettes ikke verst i formen.

Søndag led jeg av dagen derpå-helsebesvær, både nervøsitet, hodepine og tidvis problemer med magen. Dog gikk det langt bedre utpå eftermiddagen enn det gjorde om formiddagen. Til frokost (så sent som 11.30) orket jeg bare en halv tallerken med havresuppe og derefter ble intet inntatt før klokken var omkring en 16.30, altså 5 timer senere. Da spiste jeg et hjemmelaget rundstykke med smør og godt pålegg på og inntok både appelsinjuice, kulturmelk og en ibux.

Jeg drev en del med slektsgranskning på søndag, både innen egen slekt, andres slekt og noget omkring visse super-hundreåringer som for lengst er døde. Jeg satte også på en gammel videokassett med opptak av Dronningmorens begravelse fra april 2002. Tenk at dronningen på den tiden var 76 år. Og nu er hun selv 90 år og langt på vei en olding. Skulle hun bli like gammel som sin mor - 101 1/2 år - vil det bli en utfordrende oppgave for Charles og Camilla å skulle efterfølge henne - 79 og 80 år gamle. Dronningens gode gener sies å stamme fra hennes skotske bestefar, greven av Strathmore og Kinghorne, som ble 89 år gammel.

Herren der nede i gamle Siam påpekte noget striks i en kommentar til mitt forrige innlegg at det ikke var på torsdag, derimot på tirsdag, at Stavanger Aftenblad var smekkfullt av dødsannonser. Jeg beklager så meget, herr Oldboy. Man har vel god tid til å henge seg opp i den slags detaljer nu da man er pensjonist og ikke har hus og hage å stelle lenger. Jeg regner med at han abonnerer på nevnte avis i.o.m. at han får med seg så meget, så da vet han vel også at hans tidligere kollega og "fjerne slektning" døde "efter en alvorlig kreftoperasjon", vil jeg tro.

Jeg slappet av med rolige sysler på søndag; brodering, lesing, internett og fjernsyn og det skjedde ikke noget av betydning.

På mandag talte jeg med min skallede nabo og da fikk jeg høre at han hadde hatt et vellykket treff med en 26 år gammel gutt dagen i forveien. De to hadde visst påtruffet hverandre på gaysiren og da yngstemann var av den typen som søkte utelukkende efter avdankede menn over 50 år lot deg seg visst gjøre å få til en ordning relativt raskt. Naboen kunne opplyse om visse detaljer, dog skal jeg ikke publisere den slags grove skriverier her i min ydmyke blogg. Til tross for hans udannede oppførsel inviterte jeg han på middag, stekt torsk med kokte poteter og grønnsaker. Og til dessert serverte jeg semulepuddig med rød saus. Her i villaen mangler det ikke på noget!

Naboen og jeg talte noget om miljøpolitikk over kaffekoppen. Jeg synes det er temmelig rart at man ikke setter en stopper for all tungtrafikken som kjører på norske veier. Daglig ferdes tusenvis av vogntog på norske veier. Ikke bare er de dårlig skodd og fører til mange ulykker og andre farlige situasjoner, men de forurenser da også meget og mer enn meget. Samtidig sliter jernbanen med å opprettholde godstog-trafikken sin. Forstå det den som kan. Hvorfor kan ikke regjeringen med miljøpartiet Venstre i spissen sørge for at det blir så lønnsomt å bruke jernbanen at flere velger seg det alternativiet fremfor trafikkfarlige vogntog fra Øst-Europa? I stedet for å straffe privatbilistene så hardt burde regjeringen og Venstre sørget for å avgiftslegge tungtrafikken mer og heller bruke pengene på å subsidiere jernbanen, om det er det som skal til. Min skallede nabo har ikke like sterke meninger som meg om den saken - han beveger seg sjelden utenfor trekanten mellom Torfæusgaten, HoT Open Mind og Bjergstedparken og ser lite tungtrafikk - men jeg fikk inntrykk av han han er enig i at Venstre fokuserer på de gale tingene og det samme kan sies om tullingene i MDG.

Jeg var en tur på Madla Amfi mandag aften. Ikke fordi jeg hadde ærend der, men fordi jeg ville slå i hjel noget tid, og heller innendørs der enn i byen i regnværet. Det var folksomt der og julehandelen er allerede i full gang. Jeg påtraff min x-kollega Judith i gangen i 1. etg. og vi ble stående å tale en god stund om løst og fast. Judith er over gjennomsnittelig glad i sladder og kan tidvis virke som uutdannet, dog gikk hun visst ut av en eller annen lærerskole med gode karakterer på 1960-tallet. I dag er hun 75 år og blir stadig mer underbitt for hver gang jeg ser henne. Det er nesten så jeg må humre for meg selv de sjeldne gangene vi påtreffer hverandre, for hun ser rett og slett komisk ut. Jeg vet at hun ikke bruker internett, derfor våger jeg meg til med den slags beskrivelser av henne. Hun refererte meget denne gangen; om hennes og samboerens nylige ferietur til Ungarn (hvor samboeren i 70-års alderen fikk ordnet med tennene sine i samme omgang), om broren som visstnok døde tidligere i høst (av kreft), om x-mannen som ennu lever (og er sinnsforvirret og sykehjemspasient), om barnebarnet som bor hos henne og hva han sysler med og meget mer.

Jeg blir nesten tullerusk av alt hun har å berette de gangene vi treffes. Jeg blir alltid bedt hjem til henne på kaffe, men det vet jeg ikke om jeg hadde tålt, så inntil videre har jeg ikke takket ja. Hun valgte i sin tid å gå av allerede som 62-åring, våren 2004, men jeg vet at hun i efterkant har vært innom som vikar her og der, dog er det for lengst slutt med å arbeide nu. Hun begynte til slutt å tale om husflid, men da takket jeg høffelig for samtalen og serverte henne en hvit løgn om at jeg hadde litt dårlig tid og meget på agendaen o.s.v. Maken til quinde!

Aftenen tilbrakte jeg stille og fredelig innenfor villaens 4 vegger. På et eller annet stadium av aftenen kjente jeg et visst ubehag i brystet og mage-regionen og var noget redd for at det var angina-smerter, men jeg tror heller det var noe ganske annet.

I går ble mesteparten av dagen viet til huslige sysler. Jeg startet med å støvsuge alle gulvflatene i første etasje. Derefter vasket jeg over gulvene og tørket støv. Så spylte jeg trammen og skuret den ren, før jeg kostet og rakte på og rundt steinhellene mellom trammen og porten ut i gaten. Gulvteppet ble hengt opp på klessnoren hvor jeg banket det lenge og vel og der hang det mens jeg tok for meg gangen. Jeg måtte agere raskt p.g.a. stadige regnbyger, men jeg klarte å unngå at teppet ble kliss vått. Jeg tok også med meg støvsugeren ned i kjelleren og støvsugde godt rundt vannpumpen og varmtvannstanken samt i det rommet hvor jeg pleier å brenne hjemmebrent.

Jeg hadde også avtale med naboen om å klippe han med klippemaskin utpå eftermiddagen. Han er jo mer eller mindre skallet, dog er det nu engang slik at han får noget hentesveis og bustete og stritt hår på sidene av hodet efter en 3-4 måneder og det synes han ikke er fint. Dog er han såpass sparsommelig anlagt at han sjelden og aldri spanderer på seg frisørtime. Da ber han heller meg om hjelp. Denne gangen hadde han en skikkelig stri bust som det krevde sin quinde å få bukt med. Resultatet ble såpass vellykket at han trakk tilbake trusselen om at jeg kom til å få kjøreforbud i bilen hans hvis jeg klippet han stygt, som han spøkefullt og humrende hadde liret ut av seg innimellom all smattingen på pipen. Jeg spurte han ut om podagra-smertene mens jeg klippet han, men nu er han visst noget bedre igjen. Det er visst slik at disse anfallene kommer og går og kommer tilbake igjen. Hvilken elendighet!

Skal sant sies så er det temmelig rotete og støvete inne hos han, men jeg har verken lyst eller helse til å hjelpe han med husvask. Jeg har mang en gang hintet frempå at han burde leie inn profesjonell hjelp, men han er vel antageligvis redd for at de skal komme over alle pornofilmene hans hvis de begynner å rote der. I hine hårde dager drev han visst og byttet pornofilmer med herrene Bjørn Roar og Martin i Kvernevik, men det var nok på 1990-tallet, for nevnte herrer gikk begge under jordet efter at Bjørn Roar på dramatisk vis ble kastet som LLH-leder omkring årtusenskiftet. Naboen hadde visst et og annet med Kvernevik-gjengen å gjøre omkring år 1998 og det dreide seg for det meste om pornofilmer, nakenfotografering, fyll og annet fanteri, så vidt jeg kan erindre. Jeg husker jo godt Bjørn Roar og hans harem av unggutter fra tiden da LLH-Rogaland holdt til i Jelsegaten. Naboen var meget interessert i flere av haremets faste medlemmer, inkludert overnevnte Martin, Sølve, Henning, Svein Viggo og Simen eller Simon.

Jeg tror på mange måter at naboen opplevde glansdagene sine mellom 1994 og årtusenskiftet. Først oppdaget han Sting, senere LLH-Rogaland og så havnet han borti Kvernevik-gjengen samt andre virile herrer. For en stakket stund forsøkte han å fremstå på seriøst vis og talte dannet med gjevnaldrende herrer som f.eks. Bernt, Kjell og Arvid, som alle var medlemmer i LLH-Rogaland, men ganske raskt byttet han ut politiske faner med natteliv og cruising.

Jeg rakk mer i går også, jeg. Jeg fikk nemlig bakt både boller og grovbrød før jeg kastet inn årene og slappet av resten av aftenen. Bollene ble heldigvis vellykket og de fleste er nu fryst ned med tanke på den kommende julefeiringen og gjester som ellers måtte befinne seg på min ringe tram. Jeg talte med min søster Bente på telefonen i går aften og hun ville så gjerne komme hit til helgen og det er jo hyggelig. Jeg tror vi ble enige om at hun kommer med toget på fredag og at hun blir til mandag. Det er et akkurat passe langt besøk. Med henne i hus blir det i alle fall ikke alkohol og den slags, denne helgen, ei heller blir det da referat fra fyll og HoT Open Mind, men det er sikkert like godt.

I formiddag hadde jeg time hos fastlegen min for kontroll og konsultasjon. Jeg skulle både kontrollere hjertet mitt - og der er visst alt noenlunde i orden - og få legen til å se på en vond fotblemme. Jeg fikk resept på en salve som forhåpentligvis skal tøyle fotblemmen og unngå full invaliditet. Jeg har nok et og annet som ikke er i orden i karsystemet mitt, men når verken legen eller sykehuset har slått full alarm ennu så er det nok ikke verre enn at jeg kan "ri av stormen" noen år til.

Jeg har også vært på Prix og handlet og for øvrig har jeg vært opptatt på internett med blogging og Facebook nu i dag.

Toril

lørdag 19. november 2016

Bee Gees-mor er død, skift på seng, lett svømming, naboen lider, feststemningen er tilbake, "Enkefruen", ny roman, migrene-dag, Debatten, frisørtime, FRI bar, rolig fredag med bakst, man sover lenge m.m...

Godtfolk!

Til høyre har jeg postet et bilde til minne om Barbara Gibb, som døde stille og fredelig i Miami, Florida, i høst, 95 år gammel.

Barbara var mor til Bee Gees-guttene, som var en kjent popgruppe i nærmere 40 år. Gibb-slekten var fra England, men på sine eldre dager flyttet Barbara til USA (Florida) for å være nær sine kjære sønner. Dessverre tæret pop- og musikklivet hardt på de berømte sønnene, som efterhvert falt fra en efter en. I dag lever bare eldstemann i søskenflokken igjen. Hvil i fred, Barbara!

Tirsdag aften bivånet jeg fjernsynet det meste av aftenen og gjorde ikke stort fornuftig. Jeg drakk noget kaffe og inntok kakestykker til, og jeg var på computeren for å tale noget med kjentfolk på Facebook samt for å lese nyheter.

Onsdag formiddag vasket jeg to maskiner med klær og skiftet på dobbeltsengen min. En og annen vil antageligvis finne det noget komisk at en enslig quinde i livets bitre høst oppholder seg i en dobbeltseng på nattestid, men slik har det nu engang blitt. Jeg har rett og slett blitt så godt vant med å ha god plass når jeg ligger og snorker og drømmer på nattestid at tanken på å skulle ligge i en vanlig enkeltseng gir meg visse klaustrofobiske følelser. Og skulle det mot formodning dukke opp en flott og dannet quinde mellom 50 og 75 år som gjerne vil dele sitt liv med meg så er sengen allerede redd opp, praktisk nok.

Fra 13.30 til 14.15 var jeg på bading og lett trening på Sanitetens svømmebasseng på Tjensvoll, for første gang på et par års tid. Jeg var flinkere til å bedrive enkel trening og lett svømming i basseng før. Det kostet bare 60 kroner å være med der, men jeg måtte ha meg ny badehette da den gamle rett og slett revnet da jeg skulle dra den fra hverandre før jeg dro hjemmefra. Den hadde nok blitt for skjør og sprø, men så tror jeg også det er 12-14 år siden den ble kjøpt inn. Dog kostet en ny bare 50 kroner og kunne kjøpes i resepsjonen på Saniteten eller Sanitetsforeningens bo- og aktivitetssenter som det vel mer korrekt heter. Quinden som sto og tok i mot betaling må ha vært godt over 75 år, muligens over 80. Hun ble noget forvirret da jeg ville betale med kort, til tross for at det var en kortautomat der, og talte om at hun ikke hadde "oppskriften der og måtte hente en annen", men da bladde jeg opp en 200-lapp og sparte den gamle skrotten for arbeidet med å hente noen andre. Hoderegning var dog en sterk side hos nevnte quinde!

I bassenget var det fullt nok, sikkert en 25-30 personer, men jeg fikk dog svømt noen runder frem og tilbake, minst 15 runder. Jeg fikk også gjort enkle øvelser i vannet, slike øvelser som skal være godt for giktbruddenhet. Tenk om jeg klarer å trene fast et par ganger i måneden fremover. Det ville vært meget godt for meg, men jeg har det med å miste interessen for alt som er bra for helsen, p.g.a. manglende motivasjon over tid. Det er sikkert også sunt for hjertet mitt med lett svømming.

Min skallede nabo var noget dårlig i foten på onsdag, verre enn vanlig, og hadde i ydmykhetens navn spurt om jeg kunne handle for han på veien hjem fra bassenget. Jeg lånte bilen hans til og fra og da skulle det jo tatt seg ut om jeg ikke orket å handle for han. Handlelappen var svært enkel: 1 kulturmelk, 1 h-melk, 1 smør, 1 gauda, 1 stk brød, pipetobakk og 2 flasker solo. Da jeg først var på Prix så benyttet jeg anledningen til å handle inn til meg selv i samme omgang, og det ble nesten 450 kroner for det jeg skulle ha til meg selv. Det satt en meget ung og flott lesbisk jente i kassen og jeg forsøkte å være ekstra hyggelig mot henne. Jeg tror i alle fall at hun er lesbisk fordi jeg har sett henne på HoT Open Mind ved minst et par andledninger.

Jeg ble sittende å tale noget med naboen ved kjøkkenbordet hans i forbindelse med avleveringen av varene. Vi er skjønt enige om at en ting er meget positivt for tiden og det er det at undertegnede har vært såpass god i formen i høst at man har kunnet gjenoppta festlivets gleder, om enn ikke like heftig som for noen år siden. Det gir på en måte oss aldrende lesber og homser energi å kunne menge oss med alle de unge og flotte menneskene på byen i helgene. Så visst blir vi mer enn meget reduserte da det hele er over, men det gir livsglede å kunne nyte kalas-livet og bylivets gleder. Dansing, drikking, røyking, sladder og håndgemeng er bra for oss skeive, tror jeg. Jeg har i alle fall ikke blitt bedre til sinns av å sitte inne i månedsvis, en "medisin" som jeg nu har prøvd ut, dog uten suksess.

Jeg nevnte for naboen at herren der nede i gamle Siam mener at den aldrende og noget kurpulente herren omkring de 70 år, som man har omtalt her i bloggen ved et par anledninger nu i høst, skal hete Jan og at han gikk under kallenavnet "Enkefruen" på 1990-tallet og antageligvis helt frem til han trakk seg tilbake fra det skeive utelivet en gang for mer enn 10 år siden. Naboen nikket og humret godt da han fikk høre igjen kallenavnet og la til at det må være minst 15 år siden sist han hørte det bli sagt høyt. Dog minnes han at kameraten Frits pekte ut denne herren som "Enkefruen" en eller annen gang de alle tre var på Sting for 15-20 år siden. Det er rart hvorledes glemte minner kommer frem igjen når man begynner å mimre om ting som en gang var...

Efter å ha inntatt en bedre middag, bestående av hjemmelaget blomkålsuppe med fleskebiter til, og sett på Dagsnytt18 og Dagsrevyen i sin helhet satte jeg meg ned med en roman av Theodor Fontane, som heter Stine. Romanen er på tysk - jeg forsøkte å oppdrive en norsk oversettelse for en del år siden, dog uten å lykkes - og er således noget tung å lese, selv om den ikke er av de lengre romanene til Fontane. Jeg visste absolutt ingenting om denne boken fra før av, men trodde den skulle handle om kjærlighet eller tragisk kjærlighet. Nu har jeg kommet til side 40 og det later til å være en bok med et konfliktfylt forhold som tema, men jeg er ennu noget usikker på hvorledes handlingen vil utspille seg. Forfatteren er relativt ukjent for meg, men jeg fikk denne boken av min søster Bente for mange år siden og har siden utsatt og utsatt lesingen av den.

Man gjorde ellers lite onsdag aften, bortsett fra de nærmest obligatoriske rundene på internett, som for det meste er bortkastet tid. Jeg var også ute med noget søppel i regnværet og ble klissvåt bare på den korte veien fra trammen og til søppeldunkene ved porten og tilbake. Det striregnet hele onsdagen og var meget lite trivelig å oppholde seg utendørs.

Torsdag led jeg meget av migrene-lignende hodepine og måtte holde sengen og sofaen store deler av dagen. Jeg ble først noget bedre i 16.30-tiden og lot da ikke tiden gå i fra meg. Jeg fikk rasket sammen en enkel middagsmat (snurring og kokte mandelpoteter), før jeg spaserte meg en liten tur i duskregnet, så langt som ned til Madlaveien og opp igjen. Efter å ha bivånet Dagsnytt18 og Dagsrevyen satte jeg meg ned ved computeren en stund, før jeg tok med meg Stine-romanen bort i sofaen for å hygge meg med lesing samt kakestykke og kaffe. Efter en stund kom jeg på at jeg hadde glemt å hente inn dagens aviser og jeg ble nesten paff av alle dødsannonsene i Stavanger Aftenblad, sikkert 20 stykker, dog ingen kjente navn. Heldigvis.

Da Debatten begynte på NRK1 la jeg bort lesestoff til fordel for broderiet mitt. Jeg synes det er enklere å kombinere brodering og fjernsynstitting enn lesing og fjernsynstitting, så det så. Man diskuterte ukulturen og taskenspillet i Bergenspolitiet, denne gangen. De har jo vært i hardt vær der oppe i Bergen de siste dagen efter en såkalt "varslersak" der det har kommet for en dag at man visstnok lar være å agere mot grov narkotikakriminalitet i Bergen nu for tiden. Politimesteren fra Bergen gjorde en tafatt og under middels figur i debatten, efter min mening, selv om han åpenbart var stolt av seg selv og sikker i sin sak der han argumenterte om ressursmangel. Da en av motdebattantene påpekte at politiet i Bergen rett som det er trakasserer narkomane på gaten og gir de bøter fordi de har et halvt gram med hasj eller en ørnliten dose med heroin på seg og åpenbart har nok av ressurser til å ta folk som urinerer offentlig og lignende ble den fjollete politimesteren mer eller mindre målbundet. Problemet i Bergen er nok ikke bare ressursmangel, men vel så meget inkompetanse i ledelsen.

I går hadde jeg time hos frisøren klokken 10.30 og ble noget stresset da jeg våknet først klokken 09.15. Det er sjelden jeg sover så lenge og attpåtil hadde jeg glemt å sette på vekkerklokken. Jeg dusjet og vasket håret mitt i huj og hast, kastet så innpå et knekkebrød med sild og majones samt ett glass kulturmelk og kom meg avgårde i retning sentrum. Heldigvis var det oppholdsvær da jeg gikk, men det var kaldt i luften og en sur vind. Jeg så at jeg hadde 10 minutter å gå på da jeg ankom sentrum og gikk innom Deli de Luca for å ta med meg en kopp med kaffe bort til frisørdamene. Kaffe kurerer som kjent gruff og det motvirker migrene! Quindemennesket holdt på i over en time med håret mitt, men til gjengjeld fikk jeg både klipping og farging. Nu ser jeg straks ut som en 60-åring igjen med en mørk brun farge i håret, i stedet for å se ut som en langt på vei gråhåret og bitter 69-åring, selv om det er det siste som er sannheten. Gildet kostet 1.150 kroner, men pytt sann.

Da jeg var ferdig bestemte jeg meg for å spankulere rundt i sentrum for å vise frem mitt flotte hår. Jeg gikk Kirkegaten fra ende til annen, hadde meg et par runder frem og tilbake på Arneageren, gikk over domkirkeplassen, og var innom både Søregaten, Nygaten og Sølvberggaten. Jeg endte opp i Øvre Holmegate, nærmere bestemt hos FRI bar, og de hadde allerede åpnet dørene, gledelig nok. Jeg kjøpte meg et glass med øl, som jeg valgte å innta utendørs mens jeg røkte 3-4 sigaretter med rød mikstur. Rett før jeg gikk ankom to unge gutter, som sikkert var homofile, men jeg så ingen kjente, dog var heller ikke det å forvente såpass tidlig på dagen. Jeg hadde forresten på meg en flott kåpe i byen, så jeg så sikkert ganske flott ut der jeg satt i kåpen og med ny frisyre på hodet. Det var rent synd at jeg ikke traff på en lesbisk quinde!

Utpå eftermiddagen leste jeg noget i dagens aviser og løste kryssordet i Stavanger Aftenblad på under et kvarter. Bank i bordet for det!

Jeg stekte meg ørret og kokte poteter, gulrøtter og blomkål til middag da jeg kom hjem. Efter en middagshvil på omkring en tre kvarters tid mannet jeg meg opp og tok oppvasken. Jeg fikk lyst til å bake en rullekake til helgen og satte i gang med prosjektet så fort oppvasken var unnagjort. Det hele tok en knapp times tid og resultatet ble meget vellykket. Jeg valgte å bruke bringebær som fyll inni rullekaken, men vispet meg deilig krem da jeg skulle prøvesmake til en kopp kaffe omkring da Dagsnytt18 begynte. Dette kan visst ble en skjebnehelg for regjeringen vår, noe som også ble debattert i Dagsnytt18. Det skal forhandles med den noget fyldige Trine Skei Grande fra Venstre og tusseladden fra KrF, Knut Arild Hareide. Så langt er avstanden mellom regjeringspartiene og de to sistnevnte milelang.

For øvrig skjedde det ingenting i går aften. Man opplevde å få en stille og rolig fredag aften, tidvis nesten kjedelig. Man broderte noget, leste noget, kikket på fjernsynet, talte med Turid på telefonen og spiste ennu mer rullekake. Også satt man naturligvis noget ved computeren i annen etasje og man hadde fått en lang og interessant melding fra herren der nede i gamle Siam!

I dag sov jeg lenge og lenger enn lenge, til tross for at jeg la meg en halvtimes tid efter midnatt i går. Jeg sto ikke opp før klokken var nesten 11.00! Hvilken skam i min alder, ærede lesere! Ikke har jeg gjort stort i dag heller. Det har visst vært meget glatt på veiene i Stavanger i går aften og i natt. Da jeg hentet avisen var det is og ganske glatt på trammen også, selv om gradestokken viste 2,5 grader. Det er nok kaldere på bakken enn det er 1-2 meter opp fra bakken. Jeg inntok en brødskive med majones og kokt skinke samt salat og agurk på til frokost i dag. Også drakk jeg lett kulturmelk og kaffe til.

Jeg ringte til naboen for en times tid siden og vi har avtalt at han skal ta med seg konjakken hit i aften for å smake på rullekaken min og ta en dram eller 5 sammen med undertegnede.

Toril

tirsdag 15. november 2016

Ekteparet Ingstad, angina-anfall, quiz, lest ut roman, anene til Glen, Sissel og Bente og Anne-Grethe, testament, naboen på kaffe, man slapper av m.m...

Godtfolk!

I dag har jeg valgt å avbilde ekteparet Ingstad, som i en årrekke var aktive innen arkeologi og historieforskning i Norge og det ringe utland.

Anne Stine var født på Lillehammer i 1918 og var datter av advokat Eiliv Moe (1889-1954) og Louise Augusta Lindemann (1886-1966). Hun var bare 17 år gammel da hun forelsket seg i den 18 år eldre juristen og forfatteren Helge Ingstad (født desember 1899). Efter flere års forelskelse ble de i 1941 gift. Helge var fra Nord-Trøndelag, men bodde i Oslo det meste av sitt liv. Faren, Olav Ingstad, ble 90 år gammel og ga sin sønn gode gener.

Det viktigste arbeidet ekteparet Ingstad gjorde var å bevise at vikingene faktisk "oppdaget" Amerika, 500 år før Christoper Columbus kom dit med sitt følge. Dette klarte ekteparet gjennom nitidige studier av gamle sagaer og historiebøker, utgravninger gjennom flere år og med støtte fra et nøye utvalgt team med folk. Ekteparet fant flere norrøne boplasser (bl.a. hustufter) i Newfoundland på 1960-tallet.

Den 6. november 1997 døde Anne-Stine stille og fredelig i sitt hjem i Oslo, 79 år gammel. Hun hadde den høsten vært kreftsyk og til slutt ebbet kreftene ut. De siste ukene lå hun til sengs i annen etasje og ektemannen på 97, snart 98 år, hadde vanskeligheter med å ta seg opp og ned trappene og så ikke så meget til sin døende hustru på slutten. Selv var han på denne tiden meget skrøpelig og benskjør, dog klar i toppen. Til tross for at han var så meget eldre enn hustruen - 18-19 år - hadde han ingen alvorlige helseproblemer de siste 20 årene av sitt liv, med unntak av alderdomsplager, mens hustruen led av så meget og mangt fra 60-års alderen av, blant annet et drypp i 1979. Helge Ingstad døde 29. mars 2001, 101 år gammel.

Ja, nu sitter man og hygger seg med en kopp eggelikør og noget tobakk og riktig nyter livet! Det er en vel forunt å leve godt mens en lever. Plutselig er man død og da er det for sent. Jeg hadde et lettere anginaanfall natt til mandag og det var mitt første anfall på nærmere 10 år, så jeg ble kjørt til legevakten av min skallede nabo og der fikk jeg noget tabletter for lidelsen, men slapp innleggelse. Jeg hadde mitt første anfall allerede i 2003, da jeg var bare 55 år gammel, den gangen forårsaket av stress og en røff livsstil med meget dram og sigaretter. Siden har jeg gått på tabletter, men en operasjon har aldri vist seg nødvendig da ingen av mine store og viktige årer rundt hjertet later til å være helt eller delvis tettet igjen.

Fastlegen min mener at enkelte av blodårene til hjertet mitt lider av "midlertidige krampetrekninger" og begge gangene jeg har vært innlagt for lidelsen (i 2003 og igjen i 2007) har sykehuset konkludert med at operasjon ikke har vært nødvendig, i alle fall ikke så langt. Dog kan jo ting forandre seg og i dag var jeg igjen hos fastlegen min - det er jo på sin plass efter en tur på legevakten - og han mener tiden nu er moden for at jeg igjen blir grundig undersøkt på sykehuset. Han lovet meg å bestille en såkalt henvisning til sykehuset i morgen den dag, men fant ingen urovekkende symptomer da han lyttet på hjertet mitt nu i dag. Jeg fikk dessuten økt opp dosen med tabletter noget. Jeg har stått på en type blodfortynnende medisiner i 13 år og fikk også utskrevet noen få nitroglyserin-tabletter av legen på legevakten i går. I dag fikk jeg resept på mer av de tablettene også, men de skal jeg kun bruke ved akutt anfall og de håper jeg at jeg ikke får flere av på aldri så lenge.

Anfallet natt til i går artet seg ved at jeg våknet med smerter i brystet og følte meg både kvalm og ør på en og samme tid. Jeg kjenkjente sporenstreks symptomene og selv om jeg vet at man sjelden faller død om av angina (som ikke er det samme som hjerteinfarkt) så ble jeg noget stresset. Jeg telefonerte min skallede nabo og resten er historie.

For å tale om noget annet enn sykdom og elendighet så kan jeg nevne at jeg laget en festlig quiz, som jeg publiserte på Facebook-profilen min søndag aften. Innen få minutter hadde både gamle Siam-farer Einar, Glen, Simon og Jon fra hovedstaden tatt quizen og siden da har ytterligere 10 personer hygget seg med festlige spørsmål fra min tilværelse og fra byens skeive miljø. Quizen består av spørsmål som de som kjenner meg godt eller er faste lesere av min ringe blogg bør kunne klare å svare på. Dog var det bare en av de 4 første som prøvde seg som kom over 70% korrekte svar. Mange har bommet på hvilken røff quinde som ledet LLH-Rogaland for omkring en knappe 10 års tid siden og mange tror visst at Turid er i arbeid som bartender, selv om jeg aldri har skrevet et eneste ord om det. (Hun arbeider ikke, har nesten ikke gjort det og akter heller ikke å gjøre det for fremtiden!) Mange holder heller ikke kustus på hvem som er sammen med hvem i vårt skeive miljø...

For øvrig tilbrakte jeg søndag aften nesten utelukkende foran computeren min. Jeg leste nettaviser, så en dokumentar på youtube om USAs kommende president og moret meg kongelig med å kommentere her og der på visse herrers gjøren og laten i helgen.

I går tok jeg livet med ro. Det gjør man jo efter et anginaanfall, men jeg leste en hel del og ble faktisk ferdig med Gunnar Staalesen-romanen jeg har holdt på med omkring en tre ukers tid. Da jeg var ferdig kastet jeg meg over internett og kunne til begeistring lese at moren til Gunnar Staalesen var hele 94 år gammel da hun døde i 2007. Bank i bordet! Snart tok jeg frem broderiet jeg holder på med og nu er det ikke lenge før jeg er ferdig. Planen er å ramme det inn og henge det opp på veggen til pynt. Det er nemlig et ganske stort broderi og fordi jeg har tatt det med ro og brukt god tid på broderingen er jeg temmelig fornøyd med hva jeg har fått til så langt. Interessen for brodering har gått i arv, for mor og mormor drev også en del med det. Min moster i hovedstaden, som vel er 86 år nu, driver også med det, men hun har klaget over at ingen av hennes efterkommere har hatt interessen for det.

Jeg telefonerte både Bente og Sissel i går - altså mine søstre - for å referere fra elendigheten og spesielt Bente lot til å bli noget bekymret. Hun mente faktisk at min datter burde underrettes om at jeg er dårlig, men da sa jeg nei takk og atter nei. Jeg vet at Bente har sporadisk kontakt med datteren min i hovedstaden, men jeg håper hun respekterer mitt ønske om å holde henne minst mulig oppdatert. Det er nu engang slik at det er hun og ikke jeg som har valgt å kutte all kontakt, og i slike situasjoner mener jeg at man heller ikke har rett på informasjon om verken det ene eller det andre. Har man valgt å holde seg unna så har man det og ferdig med den saken. Dog har jeg spøkefullt sagt til min skallede nabo at selv om jeg prinsipielt er i mot kremering så er det fristende å bli brent bare for så å få urnen sendt på døren til min datter i hovedstaden. Det hadde vært en passende hevn!

Jeg har forresten allerede skrevet et testament, selv om jeg bare råder over 1/3 av det jeg efterlater meg. 2/3 går jo uansett til mine barn, slik arveloven har bestemt, men den tredjedelen som jeg kan ha innflytelse over skal ikke gå til dem. Den tredjedelen skal deles likt mellom mine barnebarn, Turid og Kirkens bymisjon, d.v.s. at mine barnebarn skal dele 1/3 av den tredjedelen jeg råder over, at Turid får 1/3 av det jeg selv disponerer fritt og at resten skal gå til den gode jobben som gjøres i Kirkens bymisjon. Det er bare rett og rimelig at mine barnebarn får noen tusenlapper hver, det samme fortjener Turid, som lever sparsommelig på NAV-trygd. Min sønn i Tyskland har det godt økonomisk, det vites med rette, og heksen i hovedstaden burde ikke fått annet enn feiekosten i kjelleren og urnen, dog er det nu engang slik her i Norge at man ikke kan testamentere alt, så lenge man har efterkommere.

Jeg kokte meg poteter og laget meg hjemmelaget brun sauns til middag i går. Jeg varmet to medisterkaker fra fryseren i sausen og varmet dessuten noget erter til. Medisterkakene var hjemmelaget ved en tidligere anledning, så det ble en god middag. Jeg orket ikke å ha selskap av naboen i går, dog telefonerte jeg han for å informere han om at jeg ikke var død sånn et godt stykke utpå eftermiddagen. Selv om det ennu er noen uker igjen til jul hentet jeg frem eskene med julepynt i går og satte de klare inne på kammerset slik at det skal være enkelt å finne frem julepynten når julen står for døren. I år ønsker jeg å bake akkurat 7 slag til jul, slik tradisjonen er, men hvilke 7 slag er jeg ennu ikke sikker på, bortsett fra at jeg vet jeg vil ha sirupsnipper og pepperkaker. Naboen og jeg pleier å sage oss juletrær i nærheten av Ullandhaugtårnet eller i området mot Sørmarken og kommer nok til å gjøre det samme nu i år. Det er nok ikke helt greit at vi gjør det, men vi har i årenes løp spart tusenvis av kroner på at vi gjør det slik, dessuten har det efterhvert blitt en hyggelig skikk. Vi pleier å gjøre det omkring den 22. desember, senest lille julaften.

I dag var man altså hos fastlegen, som nevnt allerede. Herren der nede i gamle Siam er svært så sprek og går milevis i løpet av en uke, og her sitter jeg og har mer enn nok med å komme meg igjennom dagen uten å dø... I tillegg er han 3 år eldre enn meg, i sitt 73. år, så verden er sannelig min hatt urettferdig, dog ble jo foreldrene hans svært gamle begge to; faren knapt 87 og moren innpå 98. Jeg hadde også en mor som ble gammel - 95 år - men faren min døde av hjerteinfarkt da han var 67 og jeg antar at jeg har arvet hans dårlige hjerte.

Jeg inviterte naboen på kaffe og lunsj efter hjemkomsten fra legekontoret. Da disket jeg opp med ferskt brød, godt pålegg, banankake, sjokolade, kulturmelk og kaffe og både han og jeg kastet innpå til vi ble gode og mette. Vi lot praten gå om diverse homofile herrer; om 0ldboy, om Glen, om Einar og Einar, om Frits, om Hansemann o.s.v. Jeg kunne glede naboen med informasjon om herren Glen' opphav. Han røpet nemlig i en dannet samtale på Facebook i går at begge hans foreldre døde da de var tidlig i 60-års alderen. Dog ble hans mormor 98 år! Jeg er jo mer en gjennomsnittelig interessert i å høre om slekters gang, så jeg spør ofte mer enn hva jeg har godt av. Naboen mistet selv sin mor meget tidlig, men faren ble 84 og døde da naboen var 58. Nu er han jo 71 år.

Man har brodert i dag også, men ikke så meget lenge fordi min søster Anne-Grethe dukket opp sånn helt ut av det blå. Hun var noget arg over at hun måtte høre fra min søster Bente at jeg hadde vært dårlig igjen, men jeg beroliget henne med at ingen dør av lett angina, ei heller en giktbrudden 69-åring. Mormoren vår ble tross alt innpå 102 år. Anne-Grethe satte seg ned på en stol ved kjøkkenet, inn mot kammerset, og der ble hun sittende. Hun tok til og med salvieteen og kjeksen sin der, men jeg foretrekker å sitte ved kjøkkenbordet. Jeg tror hun ble beroliget da hun så at jeg var i full vigør, så muligens har min søster i hovedstaden overdramatisert en smule da hun røpet detaljer fra helsetilstanden min til Anne-Grethe.

I eftermiddag så jeg på "Døden på Nilen" av Agatha Christie, i den versjonen hvor David Suchet spiller Poirot, og nu skal jeg ha meg en lur før Dagsnytt 18 begynner.

Toril

søndag 13. november 2016

Kalas i villaen, Turids grove vitser, Hildegunn kaster opp, godt vorspiel, HoT, mange på byen, sladder, Steffen, nachspiel, viril nabo, Hege og Thomas, Andreas, fistekvinne, dagen derpå med Astrid Lindgren-bok m.m...

Godtfolk!

(Jeg kunne referert fra hele uken som har gått samt fra sist helg, men så meget orker jeg ikke å skrive i denne omgang. Jeg har beklagelig nok vært rammet av skrivesperre i uken som nu er i ferd med å bli lagt bak meg. Det er nu engang slik at av og til møter man veggen, også når man er skribent. Selv Anne-Cath Vestly opplevde dette og skrev ikke en eneste bok på tre hele år på 70-tallet, fortalte hun i et intervju over 20 år senere. Dessuten har man vært meget og mer enn meget opptatt av valget i USA, som en viss forretningsmann vant.)

I går hadde jeg gjester her i min ringe stue, både naboen og mine gode venninner Hildegunn, Jarlfrid og Turid. Det hadde seg slik at Hildegunn og jeg ble skjønt enige om å drikke oss sanseløse da vi konverserte udannet på telefonen dagen i forveien. Hildegunn mente at hun kunne fortjene en utagerende fyllekule etter en røff uke som vaskekjerring på universitetet, og jeg på min side følte at det var på sin plass med en rotbløte, rett og slett i solidaritet med de mange amerikanerne som stemte på Hillary Clinton, men som endte opp med Donald Trump som president.

Min skallede nabo informerte oss quindene om at han var invitert til hele to vorspiel i går, for uten kalaset her i villaen, og ville vel med det få oss til å føle oss noget spesielle og svært så beæret i.o.m. at han valgte oss og ikke de andre. Han kunne gått til naboens kamerat Einar, som holdt vorspiel på Jåttå, eller han kunne gått til kameraten Jan Anton, som skulle drikke med blant annet Leif og Knut et eller annet sted omkring Gamle Stavanger. Han hadde forresten med seg en flaske skotsk konjakk, denne gangen, samt pipe og tobakk. Mer krever ikke han for å hygge seg en hel aften!

Hildegunn og Jarlfrid hadde med seg en kasse pils, som de mer eller mindre klarte å gjøre kål på før midnatt, en bragd det står stor respekt av. Nevnte quinder hadde nemlig inntatt en bedre "hamburger-middag" på Esso-stasjonen i Bekkefaret i nærheten av Hildegunn før de kom hit for å kaste seg over pilsen. Riktig nok er de begge føre og har rikelig med flesk under hengejurene og attpåtil sikkert store magesekker, dog fortjener de hyllest for slik ete- og drikkegilde! De ble visst kjørt opp hit gratis av en drosjesjåfør-kamerat av Jarlfrid. Muligens den samme herren som er sammen med den helseløse 52-årige quinden som man påtraff på Sting sammen med Turid her forleden dag. Jeg forsto det i alle fall dithen at det kunne være tale om han.

Man hørte på meget variert musikk i villaen i går aften; Donkeyboy, Morten Abel, Tina Turner og Cowboy-Laila, for å nevne noget. Selv kastet jeg innpå vekselsvis eggelikør og 50/50 kaffe/hjemmebrent. Jeg hygget meg også med tyggetobakk og rød mikstur, så man kan vel si det slik at skrotten fikk kjørt seg i går og i natt. Slik en toskeskap!

Turid hadde tatt med seg en bok med grove vitser og leste velvillig opp den ene grove vitsen efter den andre. Det er flere måneder siden sist hun hadde meg seg en slik bok hit til villaen, men til gjengjeld ble det en suksess. På et eller annet stadium av aftenen lo Hildegunn så hardt at hun kastet opp utover bordet, en hendelse som skapte både liv og røre samt noget oppstuss. Jeg beordret henne til å innta et glass med nycovann efter hendelsen, og heldigvis tok Jarlfrid og Turid seg av tørking og vasking av bordet. Jeg tror hun fikk seg en lærepenge der og da, for så vidt jeg kunne se så nøyde hun seg med kun en pilsflaske til før drosjen kom. Jeg var ikke edru jeg heller, så langt i fra, men det gikk heldigvis ikke verre for seg enn at jeg har hukommelsen noenlunde i behold i dag og det pleier å være et godt tegn.

Før vi kom så langt at det hittil så vellykkede kalaset (vorspielet) gikk over i rølpefyll rakk naboen å referere et og annet fra det homofile miljøet her i byen. Han fortalte oss at en viril herremann omkring de 50 år hadde fått juling av to heterofile kamerater ved Orrestranden en tidlig aften denne uken. Foranledningen var at han hadde vært på cruising i området og naboen antok at han hadde latt seg rive med og blottet seg for feil personer eller noget i den retningen, og det er aldri lurt å tirre illsinte jærmenn. Menn fra Jæren er jo kjent for å være svært så bråkete når de ankommer Stavanger for å feste i helgene og da kan man vel anta at det finnes noget aggresjon sånn ellers i uken også. Man spøker ikke med jærbønder! Personlig mener jeg nu engang at enhver som drar ned buksen på offentlig sted fortjener all den julingen vedkommende kan få, så lenge det ikke fører til uføretrygd eller den sikre død. Det er da vitterlig noget som heter dannelse!

For å gjøre en lang historie noget kort og mer konsis så endte vi opp på HoT Open Mind alle 5. Klokken var nok nærmere 00.30 da vi steg ned i lokalet og det var allerede full rulle med minst 50 gjester til stede. En times tid senere var det garantert dobbelt så mange der, om ikke 150 personer i alt! Man observerte mange kjente lesbiske quinder og talte med både Heidi og Anki. Nina, Elisabeth, Jutta, Elin, Cindy, Britt, Janne, Oddny, Michelle og Sissel var også i lokalet. Det manglet heller ikke på homofile herrer i alle aldre. Man observerte både naboens kamerat Einar og gamle Siam-farer Einar i lokalet, sistnevnte var visst ute i forbindelse med at han feiret sin 52-års dag. For uten de allerede nevnte herrer oppholdt også følgende herrer seg hos Hugo og Tomas; Knut, Lars Jonny, Malvind, Jan Anton, Frits, Odd, Morten, Morten og Morten (ja, hele 3 stykker ved samme navn, fra henholdvis Randaberg, Hundvåg og Storhaug), Ivar Andrè, Eirik, Arne Morten, Erling og Dag, Tom, Jan og Kristian. Og dette er naturligvis bare de man kommer på i farten. Mange navn er glemt og mange av de tilstedeværende kjente man overhode ikke til.

Stemningen i Skagen var god og sto til gull, synes jeg. Personlig var jeg meget utendørs i regn og vind for å forpeste lungene mine med rød mikstur og der var jeg alltid i godt selskap. Det er aldri nok uvær til at røykeplassen utenfor HoT Open Mind blir folketom - og godt er det. Jeg satt ellers for det meste ved et bord ganske langt inn i lokalet, rett og slett fordi bordene på høyden mot baren var opptatt. Dog hadde jeg godt selskap i Turid og Anki ved bordet der jeg satt. Naboen satt også ved siden av oss en god del, men han gikk også en del rundt og myste på ungdommen eller talte med kameratene Einar og Frits. Jeg hilste på Frits jeg også og spurte efter Reidar, som jeg vet at Frits kjenner til, men han hadde visst ingen sett på en stund. Frits trodde at Reidar muligens har vært eller er på utenlandsreise - og det er han i så fall vel forunt. Kan hende han har banket på døren der nede i Chiang Mai?

Unge herr Steffen var på HoT Open Mind sammen med noen venninner, dog uten kjæresten, og man vekslet et og annet ord med han. Faktisk så spanderte jeg noget alkohol på den flotte gutten. Han fortalte meg at han for tiden arbeider på Kvadrat, visstnok innen make-up. Jeg lo godt og kastet hånden ut i været som et fjols da han røpte sitt embete, for jeg er jo et naut når det kommer til make-up. Jeg sa som sant er at jeg kan intet og atter intet om hår og sminke og at jeg dessverre er vel vitende om at jeg ikke ser spesielt tiltrekkende ut. Jeg gikk forresten i stakk, bluse med jakke utenpå, strømpebukse og røde sko i går og så vel ut som en gjengs bestemor på tur. Steffen, dog, kritiserer aldri utseende mitt og han har tidligere sagt at når han leter efter gutter ser han efter det indre mer enn det ytre. Min skallede nabo har mang en gang siklet efter Steffen, men dessverre (for han) har han aldri sluppet til.

Gamle Siam-farer Einar var forresten ikke lokalets eneste bursdagsbarn som var ute på liv og røre. Man talte også med en unggutt ved navn Alexander, som visstnok var på HoT Open Mind for å feire bursdagen sin, dog husker jeg ikke hvor gammel han ble, men det må ha vært tale om under 25 år. Han fikk en sigarett av meg ute i det elendige været og lot til å være svært så sprudlende i humøret. Naboens kamerat Frits forsøkte å legge an på den unge herren ved å tilby seg å låne bort jakken sin til han - den unge sto nemlig i bare t-skjorten - dog ble han høffelig avvist. Hva angår gamle Siam-farer Einar så lot han ikke til å tale noget med naboens kamerat Einar, navnelikheten til tross. De to ringrevene vanker i forskjellige homsemiljøer og det er vel muligens bare Tore som er felles for begge kretsene av miljøet, dog er jo også han svært så tilpasningdyktig. Man observerte dog ikke Tore, denne gangen.

Man talte en del med Anki og Heidi og fikk via de sladder om både Inger Hilde, Hildegunns fiende nummer en, Cindy og Ingrid, dog skal jeg ikke gjengi det her og nu. Faktisk så man mer til de to enn til Hildegunn og Jarlfrid, som for det meste herjet inne på dansegulvet eller fotfulgte diverse ungjenter rundt omkring og hit og dit. Heldigvis er Turid og delvis naboen trofaste følgesvenner når man er ute på byen. Det er nemlig ikke spesielt interessant eller hyggelig å bli sittende alene blant ukjente villquinder og virile herremenn. Heidi ville for det meste tale om Donald Trump, som hun mener vil bli verdens verste president. Det er ikke jeg enig i, selv om jeg er usikker på hvorledes han vil bli som president.

For en sjelden gangs skyld følte jeg meg såpass i siget ved 02.45-tiden at da Hildegunn kom bort for å dra med Turid og meg på nachspiel i nærheten av Løkkeveien var ingen av oss vonde å be. Naboen ble også med og efterhvert viste det seg at vi hadde havnet på nachspiel hos en homofil gutt i 20-års alderen ved navn Andreas. Og i løpet av natten ble det en salig blanding av homofile menn, fistekvinner, heterofile kvinner og annet rusk og rask i stuen til denne Andreas-karakteren. En av de to virile fistekvinnene fra Sauda, som man dessverre har påtruffet før, meldte seg på nachspielet, til tross for at jeg ikke hadde sett noen av dem på HoT Open Mind. Dog er det mulig at de ankom ganske sent.

For å oppsumere hvem som var til stede ved siden av Løkkeveien; Andreas, Hildegunn, Jarlfrid, Turid, naboen, Thomas, Hege, Linn, Marita, en av fistekvinnene, Daniel og Alexander (dog ikke bursdagsbarnet med samme navn, men homofile begge to.) Jeg var ganske bedugget og noget ør under det såkalte nachspielet og oppholdt meg for det meste i den enden av stuen (ved siden av et åpent vindu) hvor det var lov å nyte tobakk. Det samme gjorde Turid. Andreas viste seg å være et realt og festlig menneske! Han spanderte gin og tonic på Turid og meg - og det i to omganger. Jeg fikk også en ølboks av en eller annen, dog delte jeg den med Turid.

Hildegunn og Jarlfrid ble noget udannet utover natten og satt for det meste sammen med fistekvinnen fra Sauda og diskuterte sexleketøy, sexnachspiel, gruppesex og andre former for sex og atter sex. Jeg observerte at både Andreas, Daniel og Alexander lot seg fascinere av de frivole og virile quindene og det irriterte naboen at de tiltrakk seg så meget oppmerksomhet, for det var åpenbart at han var i gang med å prøve fiskelykken. Da han skjønte at toget hadde gått i forhold til Andreas, som han mente han hadde en viss sjanse på fordi han var singel, rettet han oppmerksomheten mot Thomas, som er viden kjent i miljøet for å være lett på tråden. Samtalen var til og med i gang i det Hege ble dårlig og holdt på å gå i bakken med en smell og dermed måtte Thomas følge henne hjem i en drosje og dermed var siste tog gått - for den skallede.

Jeg hygget meg stort blant alle de unge menneskene. Marita var kanskje ikke spesielt pen, heller lubben og dårlig sminket, ei heller likte jeg den falske personligheten hennes, men venninnen Linn - heterofile begge to - var meget hyggelig og flott å se til. Hun var blond, halvlangt hår og hadde på seg meget flotte klær. Jeg forsto at Marita kom fra Hundvåg, mens Linn bodde i gangavstand fra Nachspielet. For å konkretisere noget hvor vi var så heter visst gaten Løvdahls gate og er en gammel og ærverdig gate med gamle hus og soneparkering.

Akk og ve, efter en halvannen times tid så valgte jeg å gå hjemover, selv om det verste sikkert ennu ikke hadde skjedd. Jeg følte meg litt for full og var noget sliten, dessuten var jeg "tung" i hodet og da bør man ikke lenger tro at man vil oppleve suksess i ytterligere lang tid. Turid ble igjen, men naboen gikk samtidig med meg og godt var det. Jeg liker å ha følge hjem i høstmørket. Det er aldri godt å vite hvem og hva man treffer på midt på natten.

Klokken var vel omkring en 04.15 da jeg omsider kunne sette føttene innenfor dørstokken i egen villa og skal sant sies så er ikke det spesielt sent i lesbe-fest sammenheng. Det underlige med natten er at jeg aldri ble overstadig full, selv om jeg var mer eller mindre bedugget fra klokken var 22.00. Jeg klarte å ikke drikke mer enn at det hele gikk vel for seg. Dog har jeg hatt hodepine i hele dag, nesten helt frem til nu, og jeg sto ikke opp før klokken var 11.15.

Jeg skal ikke dvele noget mer ved fyllesyken. Dagen i dag har jeg viet en biografi om Astrid Lindgren, Sveriges største barnebokforfatterinne gjennom alle tider. Astrid selv døde fredelig i januar 2002, 94 år gammel, efter årevis med svekket helse og som en følge av en kombinasjon av en lei virusinfeksjon samt høy alder. I 1998, da hun var 90 1/2 år gammel, hadde hun blitt rammet av et moderat hjerneslag og ble efter dette noget glemst og glemte ofte at sønnen Lasse hadde gått bort, bare 59 år gammmel. Datteren Karin sørget for at hun hadde en pleier hos seg deler av døgnet f.o.m. 1998. Å oppleve et langt og vondt sykeleie, slik Astrid gjorde, var ikke det vanlige blant quindene i Astrids slekt. Moren hadde dødd plutselig av hjerneslag i 1961, 82 år gammel, og søsteren Ingegerd døde like plutselig av hjerneslag i september 1997, 81 år gammel. Også den andre søsteren, Stina Hergin, døde brått, julen 2002, 91 år gammel. Hun hadde vært i julemiddag bare to dager tidligere og var da sitt gamle jeg, bare noget skrøpelig til beins.

Faren til Astrid Lindgren, Samuel August Ericsson, ble hele 94 år gammel og levde helt til 1969. Han bodde på gamlehjem de aller siste årene av sitt liv, men var ikke verre stelt enn at han engasjerte seg sterkt i datterens skriverier om rampegutten Emil. Karin Nyman har fortalt at bestefaren var en aktiv medhjelper og svært så interessert da Astrid skrev om Emil på 1960-tallet. Denne Samuel August Ericsson hadde for øvrig en søster ved navn Elin som levde helt til 1990 og ble 105 år gammel.

I eftermiddag telefonerte jeg både den skallede og frøken Hildegunn. Den skallede innrømmet at han han hadde tuslet seg bort til Bjergstedparken efter å ha følgt meg til døren i natt, den gamle ringreven, men hadde ellers lite å berette. Hildegunn refererte velvillig fra nattens herjinger, men nachspielet hadde vist dødt ut "allerede" i 05-tiden på morgenkvisten, "alt for tidlig" efter Hildegunns mening. Jeg undret forsiktig hvorvidt hun hadde fått oppleve jurmassasje eller annen moro, men det hadde ikke tatt av på den måten, forsikret hun meg. Dog hadde visst en av de unge herrene vist frem penisen sin på et eller annet stadium av natten. Det skulle naboen ha fått med seg!

Toril

torsdag 10. november 2016

Fasitanalyse av valget i USA!

Godtfolk! Amerikanere!

Så ble det Donald Trump som vant valget anno 2016 og dermed kan han innta Det hvite hus (fra 1790-tallet) i januar 2017. Enfoldige journalister, meningsmålere og andre fjols så ikke dette komme. "Alle" trodde at Hillary Clinton kom til å dra i land seieren med god margin. Selv tarotkortene mine hintet i retning av feminitet da jeg spurte de til råds aftenen før valget i USA. Jeg tolket kortene dithen at det ville bli seier til Hillary og i efterkant av valgnatten valgte jeg å brenne kortene i jøtulovnen på kjøkkenet, efter først å ha dynket de godt i parafin. Det er åpenbart at kortene har blitt påvirket av dårlig energi og ikke lenger hadde en direktelinje til sannheten. Dette er første gang jeg har lagt tarorkort og fått feil svar.

Hvorledes kunne en tullebukk som Donald Trump vinne et valg i et såpass seriøst land som USA? Svaret er nok temmelig enkelt, dog klarte ikke journalist-standen å speile sannheten fra folket denne gangen heller. Journalister er i bunn og grunn temmelig uintelligente - de færreste ville sluppet gjennom nåløyet som lærere ved grunnskolen - og den grundige dybdejournalistikken har de senere årene måttet vike til fordel for sportsjournalistikk, kjendissladder og ensidig kritikk av høyrevridde meninger.

Den store middelklassen i USA finnes ikke lenger. Den har gradvis over en periode på 20-30 år blitt erstattet av en underklasse med mer eller mindre hardtarbeidende fattige folk, som knapt nok en gang kan kalles en lavere middelklasse. Så mange som 30-50% av USAs befolkning, avhengig av hvorledes fattigdom velges definert, tilhører i dag denne fattige underklassen i USA. Den består hovedsakelig av 4 grupper:
1) Hardtarbeidene kvinner og menn i lavtlønnsyrker, ofte med både 2 og 3 jobber. Disse arbeider innenfor alle bransjer, inkludert service og industri.
2) Trygdede, helseløse, hjemløse, arbeidsledige o.l.
3) Afroamerikanere med ingen eller liten utdanning. Langt flere i denne gruppen sliter enn blant de hvite. Ofte en del kriminalitet i slike ghettoer.
4) Ulovlige immigranter (spesielt fra Mexico og naboland til Mexico.)

Det er denne underklassen (arbeiderklassen, lavere middelklassen) som nu er lei av å leve i fattigdom og elendighet. Årevis med Clinton, Bush- og Obama-styre har gjort lite og ingenting for å bedre situasjonen for disse millionene av amerikanere. Lønnsnivået samt nivået på trygd og arbeidsledighetspenger har steget svært så beskjedent de seneste 15-20 årene. Derimot har utgiftene steget i noenlunde normal takt, men så lenge bare den ene søylen stiger vil det efterhvert bli et stort problem for de det gjelder. Når man ikke har råd til å gå til tannlegen, knapt nok råd til å gå til legen for å se til hjerteflimmer-problematikken og i alle fall ikke kan gjøre annet enn å drømme om en ferietur til solstaten Florida, så vil det efterhvert bli meget frustrasjon når årene går.

Både Bush-familien og Clinton-familien har tilhørt elitestyret i USA, altså en liten gruppe av svært priviligerte og velstående forretningsfolk og politikere. Disse elite-folkene har langt på vei bestemt all politikk i USA de seneste 20-30 årene og har nok dessverre viet for lite fokus på den gjengse innbygger i de 50 statene. Selv Barack Obama kom til kort, selv om han lovet både gull og grønne skoger hvis han ble valgt og attpåtil var halvt svart. De færreste har det bedre i dag enn hva som var tilfellet i det Obama satte seg vel ned inne i Det hvite hus, i alle fall ikke de nevnte 30-50% av landets innbyggere.

Donald Trump har lovet å revolusjonere landet hvis han ble valgt og i vinnertalen på onsdag gjentok han mange av disse løftene:
- Arbeid til alle! (Folk skal i arbeid, blant annet med vei- og jernbanebygging samt muring?)
- Skattelettelser
- Nedtoning av krigsinnsats utenfor eget land
- Sterkere fokus på amerikanske tradisjonelle verdier, som kristendom.
- Sterk innsats mot den meksikanske grensen. (Ingen flere ulovlige innvandrere fra latino-land!) og muligens en mur mot dette narkobaron-landet.
- Mer penger inn i NATO fra andre vestlige land.
- Toll på enkelte varer fra andre land, spesielt fra asiatiske land.
- Tøffere linje mot terrorister (Bomb svart!)
- Bedre kår for den lavere middelklassen.
- Vekk med Obamas helsereform og inn med noget nytt.

Årevis med elitestyre og økte forskjeller blant folk kulminerte altså i det sjokket som ennu ikke har lagt seg, verken i USA eller her i vesten: Donald Trump (70) blir ny president i USA f.o.m. januar 2017. Donald Trump ble født i New York den 14. juni 1946, som sønn av Fred Trump (1905-1999; ble 93 år) og Mary MacLeod (1912-2000; ble 88 år). Sistnevnte var skotskfødt og hennes mor ble 95 år. Hva angår Fred Trump så var han født i USA, men av tyskfødte foreldre. Mannen er konservativ, men opptatt av å bedre kårene for arbeiderklassen. Han er ikke kjent for å være spesielt diplomatisk av seg og akter å gjennomføre det han mener er det rette. Nåde den som ikke følger hans vei! Vil han lykkes med sitt slagord? "Make America great again!"

Et av problemene med USA er størrelsen. Som lærd quinde er det første jeg ville forsøkt å få gjennomført der borte (hvis jeg fikk eneveldig makt) å dele landet inn i 3 deler. På den måten ville det blitt meget enklere både å styre landet samt å kontrollere og holde kustus på kriminalitet, uro og fattigdom. Jeg ville delt inn USA på følgende måte:

Nord-USA: Maine, New Hampshire, Massachusetts, Vermont, New-York, New Jersey, Rhode Island, Connecticut, Delaware, Maryland, Washington D.C., West Virginia, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Michigan, Kentucky, Illinois, Iowa, Minnesota, Nord Dakota, Sør Dakota, Montana og Nebraska.

Vest-USA: Washington, Oregon, Idaho, Wyoming, Colorado, Utah, New Mexico, Arizona, California, Nevada og Alaska.

Sør-USA: Texas, Oklahoma, Kansas, Missouri, Arkansas, Louisiana, Mississippi, Alabama, Tennessee, Virginia, Sør Carolina, Nord Carolina, Georgia, Florida og Hawaii.

Mitt råd til USA er således å dele landet i mer overkommelige land!

Måtte hell og lykke følge Trump-regjeringen på dets vei mot fremtiden!

Toril

lørdag 5. november 2016

Facebook, kravstore muhammedanere, heia Blidensol(!), gardiner på plass, Madla Amfi, torsk på lefse, kulde på vei, stenger ventiler, spaserer, kalas i aften m.m...

Godtfolk!

Man har omsider kommet seg på Facebook igjen og der sto, som forventet, bursdagshilsenene formelig i kø! Venner og bekjente fra fjern og nær gratulerte i anledning min 69-års dag, som var 14. oktober. Jeg feiret, som tidligere skrevet, ikke dagen i år, men det er alltid hyggelig med hilsener likevel. Herren der nede i gamle Siam kunne også bekrefte at det er herr Inge fra østlandet som nu skal overta som ny leieboer i Murgaten, akkurat som naboen allerede for lengst har hvisket inn i mitt øre. Naboen mente å vite dette efter at ryktene gikk på et vorspiel hos kameraten Einar på Eiganes nylig. Nevnte kamerat av naboen har for øvrig nettopp flyttet fra Eiganes til Jåttåvågen, hvor han og den meget yngre samboeren har kjøpt seg ny leilighet.

Man har i senere tid irritert seg meget på kravstore innvandrerquinder fra muslimske land, som aldri blir fornøyd med det norske samfunnet, samme hvor meget penger de får slengt i fanget av NAV. En del (dog ikke alle!) muhammedanere gjør ikke stort annet enn å klage og forlange det ene og det andre. Norge har åpnet sine grenser og tatt i mot titusenvis av slike folk de senere årene, men langt i fra alle takker og bukker for denne generøsiteten. Mange nekter å bo på landsbygden. (Kun storbyene er bra nok, selv om de har rømt fra krig, sult og atter elendighet!) De mottar store pengesummer fra NAV og det fra dag en, mens norske menn og quinder ofte blir møtt med en kald skulder i møte med NAV, selv i livskriser. De skal ha seg frabedt at ungene deres deltar i skoleaktiviteter, som f.eks. julemesse, kristendomsundervisning og svømming. (Nei til integrering, altså!) Og listen er så meget lang!

Det siste nu er at Blidensol sykehjem i Stavanger har innført forbud mot hijab-bruk, dette for å trygge de eldre som bor der. Selv mener jeg det har med alminnelig folkeskikk å gjøre at man ikke ikler seg religiøse plagg og symboler når man er på arbeid et sted hvor man kommer tett innpå mennesker i en sårbar situasjon. Skrantende, senile og døve mennesker i livets bitre høst er redde og forvirret nok om de ikke skal utsettes for quinder med dårlig språk og hijab på hodet. Et quindemenneske (som man antar har sitt virke ved Blidensol sykehjem) har nu gått ut i Stavanger-avisene og sagt at hun akter å anmelde sykehjemmet. (Naturligvis, det er vel som takk for at hun har fått komme hit til Norge for å jobbe. Heller krig og elendighet!) Det er noget som heter å la seg integrere i det landet og samfunnet man kommer til. Norge er et usedvanlig godt land å bo i, men vi har våre tradisjoner og vi har våre verdier og de er det viktig at vi tar vare på. Hadde en norskfødt quinde insistert på å ha på seg Jesus-genser eller kors hengende rundt halsen når hun arbeidet på sykehjem ville hun garantert blitt kalt inn på teppet. Men når det kommer til muhammedanere skal vi ta på oss silkehansker. Akk og ve, slik dårskap!

Onsdag aften fikk man hengt på plass igjen gardinene på kjøkkenet og i stuen, som var nyvasket og nesten tørre. Jeg følte meg ikke spesielt høy i hatten der jeg sto på en krakk og vagget og skalv mens jeg hengte opp gardinene. Dog gikk det heldigvis bra. Aftenen ellers forløp vel for seg. Man broderte noget, leste noget og benyttet seg av computeren i annen etasje.

Torsdag var man en tur på Madla Amfi for å kikke litt i butikkene og for å fordrive noget tid. Denne gangen valgte min skallede nabo og være med, men han ville sitte på kafeen med en kopp kaffe og et kakestykke og vente på meg efter at han hadde vært på apoteket for å hente ut medisiner mot urinsyregikt. Jeg gikk og kikket i diverse butikker, blant annet i bokhandelen, blomsterbutikken, Kid interiør og Tilbords. Jeg gikk også til innkjøp av diverse småting, både til meg selv samt med tanke på julegaver. Efter å ha tatt en rask kopp kaffe samt en rundstykke sammen med naboen gikk vi sammen til Clas Ohlson for å se oss litt rundt. Naboen kan synes det er interessant å kikke efter tekniske ting, men det var jeg som gjorde handel der. Jeg kjøpte meg nemlig nye juletrelys til å ha utendørs. De kostet knappe 400 kroner.

Da vi skulle gå observerte vi begge to en homofil korpulent herremann omkring de 70 år, som man tidligere har skrevet om her i bloggen i anledning at man ikke husker hva han heter. Det er åpenbart at han tilbringer meget tid der borte på Madlas O' store kjøpesenter. Dog var han denne gangen i følge med et noget helseløst quindemenneske omkring de 60-65 år, meget mulig en venninne. Hun var i alle fall ikke hans kone. Homofile herrer i livets høst som foretrekker ungdommens selskap har ikke koner, rett og slett.

På veien hjem kjørte vi til Dekk1 på Mariero slik at naboen fikk skiftet til vinterdekk. Det er nemlig meldt kulde og fare for sludd nu i helgen, selv om den verste elendigheten skal komme øst for fjellene. Og over helgen skal det blir mellom 0 og -3 her i Stavanger, så nu ankommer kong Vinter!

Klokken 16.15 var middagen ferdig og jeg hadde invitert den skallede på kokt torsk med lefse og salt og pepper. Det er enkel, men sunn middag. Torsk er vel den mest typiske norske fisken som finnes og har ligger på matfat over det ganske land i hundrevis av år. Tradisjonen med å spise torsk på lefse fikk jeg inn med morsmelken fordi far var så glad i den slags. Dog har vi aldri brukt dette som julemat i min familie, mer som hverdagsmiddag eller søndagsmat. Nu skal det også sies at jeg kom fra et møblert hjem og antagelig spiste noget bedre enn hva som var sedvanlig på 1950-tallet, en tid som var røff for mange i Stavanger. Naboen har fortalt meg at han ikke var vant med slik kost før jeg begynte å invitere han på torsk og lefse for omkring en 10-15 års tid siden. Til dessert serverte jeg semulepuddig med rød saus, som jeg hadde laget klart samme formiddag.

Torsdag aften kastet jeg bort minst et par timer foran computeren, før jeg tok til fornuften og satte meg ned med Varg Veum og vestlandsk kriminalitet. Debatten på NRK1 var ikke meget å se på, denne gangen. Den handlet om hvorledes det er å føle at ens privatliv blir utlevert i romaner, som baserer seg på virkelige hendelser. Jeg liker bedre politiske debatter! Og snart er det valg i USA og det blir spennende. De seneste meningsmålingene viser at Donald Trump har tatt innpå Hillary Clinton, men at fruen ennu leder.

I går var jeg nede i kjelleren fra formiddagen av og stengte igjen alle ventilene. Efter anbefaling fra naboen gikk jeg i fjor til innkjøp av en lufttørrer eller hva de nu skal kalles disse middels store maskinene som står på gulvet i rom med høy luftfuktighet for å suge til seg fuktighet og motvirke fukt og mugg. De skal være bra å ha på i kjellere, spesielt vinterstid når ventiler er avstengt for å unngå frost. Jeg satte den på i går og da fungerer det slik at når den har fylt en tank med vann så piper den og da må jeg tømme tanken. Dog kan det visst gå flere dager mellom hver gang man trenger å tømme de, ei heller behøver de å stå på bestandig.

Jeg spaserte meg en tur mellom frokost og lunsj, så langt som bort til Lauritz Klosters gate og der observerte jeg herren Bernt fra LLH, ja han var i alle fall aktiv medlem der da jeg begynte å vanke i de kretser på 1990-tallet. Ikke visste jeg at han holder hus der borte, nær Madlaveien. Det heter vel Eiganes så langt bort som dit også, vil jeg tro, men beste Eiganes er det dog ikke. Bernt hadde i sin tid sitt virke i skoleverket, men er nu (som meg) kun en bitter sjel i livets høst. Jeg har forresten aldri sett han på HoT Open Mind, så han er nok av de som ikke orker den høye musikken og all beruselsen som foregår der.

Jeg gjorde ellers ikke meget i går. Man tok seg tid til å lage en skikkelig middag, bestående av kokte poteter, erter, medisterkaker (laget fra bunnen av!), hjemmelaget brun saus og kokte gulrøtter. Jeg laget såpass stor porsjon at jeg kommer til å spise restene i eftermiddag. Det ble semulepuddig nok en gang, med svart kaffe til. Lite skjedde ellers. Naboen kom dog på visitt en halvannen times tid utpå aftenen, men vi gjorde ikke noget ut av det, annet enn å drikke kaffe og se på fjernsyn. Før sengetid så jeg mer på fjernsyn mens jeg broderte og løste kryssord.

I dag har jeg faktisk vært i byen, til tross for at det regner litt og er bare 4 varmegrader. Jeg hadde ikke et spesielt ærend der, men lånte meg noen bøker på biblioteket, dessuten kjøpte jeg meg blomkål og poteter av en av torgselgerene. Jeg gikk mest til byen for å få noget trim samt for å komme meg utenfor villaens 4 vegger.

Det har mer eller mindre blitt bestemt over hodet mitt at Turid og Hildegunn skal komme på visitt hit i aften, dog uteblir Jarlfrid av familiære årsaker. Naboen kommer heller ikke da han visstnok er invitert til kameraten Einar i hans nye leilighet på Jåttåvågen. Dit skal også Frits, Tore og Jan Anton samt muligens Arne Morten. Så får man se hva dagen og aftenen bringer.

Toril

onsdag 2. november 2016

Sting-lunsj, slagrammet quinde, kaldt, man leser, halloween, pavebesøk, Stina Hergin, innedag, gardinvask, kommuneøkonomi m.m...

Godtfolk!

Til høyre sees canadiske Rachel Bateman, født Bailey i 1865. Da hun døde den 18. mars 1976 var hun 111 år gammel og hadde overlevd alle sine 6 barn, inkludert to døtre som ble henholdsvis 80 og 88 år gamle. Hennes egen far ble 88, mens farfaren ble 92. Andre nære slektninger døde i "normal" alder.

Mandag formiddag skjedde det ikke stort, men utpå eftermiddagen spaserte jeg ned til sentrum for å spise lunsj med Turid, som kom på toget fra Sandnes. Vi hadde talt noget på telefonen søndag aften - inkludert en hel meget sladder om diverse lesbiske quinder - og avtalte dette da. Vi hadde bestemt oss for å sette oss ned på Sting, byens tidligere skeive nattklubb, som nu er bare spisested og pub. Der var det skikkelig koselig, rett og slett!

Tilfeldighetene ville ha det til at en slagrammet venninne av Turid (på 53 år) dukket opp på Sting og da ble hun sporenstreks invitert bort til bordet vårt. Hun skulle egentlig bare ha seg en pils, sa hun, men det endte med at hun ble med oss på lunsj. Dette quindemennesket likte jeg. Jeg har aldri sett henne før, men hun påsto at hun hadde sett meg før og mente at det kan ha vært på Handelens hus eller Røde sjøhus for årevis siden. Hun talte med meg som om hun hadde kjent meg hele sitt liv og fortalte meg at hun røyker 20 sigaretter om dagen, selv om hun ble slagrammet julen 2014 og sliter noget med ganglaget. Turid skrøt svært av hennes innsats på diverse fester gjennom tidene og vi ble skjønt enige om at hun skal stå på gjestelisten neste gang det skal avholdes kalas i villaen. Hun er riktig nok ikke lesbisk - det skulle visst være en samboer i Stavanger et sted - men både Turid og hun selv gikk god for at hun har vanket med homofile og lesbiske ved flere festlige anledninger opp igjennom tidene.

Det irriterer meg at jeg ikke klarer å erindre navnet på dette quindemennesket, som fortalte meg at hun har arbeidet både i kafeteria og som drosjesjåfør, dog er hun ikke lenger virksom i arbeidslivet. Efter lunsjen spaserte Turid og jeg til Arkaden for å kikke litt i butikker. Jeg prøvde å oppmuntre Turid til å bytte ut skinnjakken med noget mer fargerikt og nytt, men hun ville ikke bruke av trygden denne måneden fordi hun venter på noen regninger i posten. Jeg bør vel kanskje ikke uttale meg om klær og den slags uansett. Jeg gikk jo i en gammel stakk i byen...

Vi ble stående å tale lenge under tak ved Arkaden, før vi omsider gikk hver til vårt. Jeg var innom og handlet noget matvarer på veien hjem, men ikke mer enn at jeg kunne bære det uten problemer fra Straensenteret og oppover bakkene mot beste Eiganes. Mens jeg spaserte oppover bakkene bestemte jeg meg for å fyre opp i kaminen og finne meg en god bok å lese i når jeg kom hjem.

Vel hjemme gjorde jeg som så og hygget meg lenge i sofaen til lunken fra kaminen med kaffe, knekkebrød med sild og egg samt noget lett kulturmelk. Ved 17.30-tiden inntok jeg en enkel middag, bestående av stekte pølser med posepotetmos samt hjemmelaget saus til. Aftenen forsløp også rolig med lesing og fjernsyn. Jeg så på Dagsnytt 18, Dagsrevyen samt en dokumentar om en flyulykke i Colorado, USA, som gikk på kanalen National Geographic.

Boken jeg har lest i nu i det siste heter "Storesøster" og er en av Varg Veum-detektivromanene, som herren Gunnar Staalesen står bak. Jeg har kun lest en annen bok om Varg Veum før og det er en del år siden, kanskje nærmere 10 år. Dog fikk jeg lyst til å lese en ny roman av nettopp han fordi jeg har hørt så meget skryt om herrens skriverier. Kriminalromaner er ikke den sjangeren jeg leser mest av, dog har jeg heller ikke noget i mot sjangeren, som kan være meget spennende hvis kriminaliteten ikke preges av for meget vold og blod. Jeg har ennu bare kommet til side 176 av over 300, men føler jeg har gjort en godt bok-valg. Varg Veum leter i denne romanen efter en ung studine, som gudmoren er redd kan ha blitt utsatt for et eller annet. Som vanlig i Varg Veum-romanene må han gjøre politiets jobb.

Jeg fikk besøk av halloween-unger to ganger i løpet av hele aftenen og det er ikke meget. Begge gangene lot jeg hver unge få velge seg to biter med twist fra en stor skål jeg hadde gjort klar på forhånd. Jeg ser at enkelte velger å boikotte halloween og heller oppfordrer til å gå julebukk, men jeg tenker nu en gang at det kan være rom for begge deler. Naboen hadde lyset av i anledning feiringen, men kjenner jeg han rett satt han på gaysiren i tussmørket i stuen og tittet på unge gutter, om han da ikke satt på huk i skjul i Bjergstedparken.

Katolikkenes overhode, pave Frans fra Vatikanet, gjestet det lutherske Sverige på mandag og ble hyllet av både katolske prester, så vel som av lutherske biskoper. Forsoningsmøtet ble en suksess og paven fikk også treffe det svenske kongeparet. Paven fyller 80 år ved juletider, men har ennu noenlunde god helse. Jeg tror de norske biskopene, i alle fall enkelte av de, er noget vel liberale og kanskje var det derfor paven valgte Sverige? At pave Frans også er liberal, målt opp mot sine forgjengere, er det liten tvil om, men han er nok ennu ikke på nivå med norske geistelige av typen Laila Riksaasen Dahl, Rosemarie Køhn, Solveig Fiske og Gunnar Stålseth.

I går regnet det en hel del i Stavanger. Det varme og flotte høstværet er atter byttet ut med kulde, vind og regn. Hvilken elendighet! I skrivende stund viser gradestokken 6 grader. Dessuten blåser det en del, minst frisk bris. Dette været har vært karakteristisk for hele uken, så langt.

I går bivånet jeg en dokumentar på en eller annen svensk fjernsynskanal, som tok for seg Stina Hergin (1911-2002), søsteren til Astrid Lindgren (1907-2002). I denne dokumentaren forteller Stina meget om søskenflokkens barndom, om seg selv og eget forfatterskap og yrkesliv og naturligvis en god del om søsteren Astrid Lindgren. Stina var 90 år gammel da Astrid døde i januar 2002 og deltok i begravelsen, som først fant sted i mars samme år. Ved juletider døde hun dog, relativt brått, men kanskje ikke uventet når man er 91 år. Hun hadde feiret julaften hos niesen Karin Nyman (datter av Astrid) bare to dager tidligere.

Det skjedde ellers ikke stort i går. P.g.a. det dårlige været holdt jeg meg innendørs hele dagen. Jeg var bare ute for å hente inn posten samt dagens aviser. Efter å ha lest i avisene og løst de kryssordene jeg kunne finne inni avisene gikk jeg over til Gunnar Staalesens litterære verden. Man talte noget i telefonen senere på dagen, blant annet med Sissel og Bente. Jeg føler at telefonen er min viktigste kontakt ut i verden når været er dårlig og man har innedager.

I dag har jeg tatt ned alle gardinene og vasket de i vaskemaskinen. Nu henger de til tørk ved kaminen inne i stuen og blir forhåpentligvis tørre nok til å kunne henges på plass i aften. Jeg trives meget dårlig uten gardiner. Følelsen av at hvem som helst kan kikke inn når mørket har falt på tærer raskt på mitt humør og min mentale helse. Jeg bor riktignok i en trygg del av Stavanger - her oppe er det ikke så meget pakk som f.eks. i Østre bydel/Storhaug, dog går det nu engang en gate forbi huset mitt og der kan meget rart finne på å rusle forbi med nysgjerrige øyne. Hvem vet hva som kan skje hvis de rette folkene ser at en enslig quinde sitter alene i sin stue med portemoneen liggende på bordet. Da kan selv en røff lesbisk quinde bli overmannet før kjevlet og neven rekket å gjøre sitt.

Jeg leser i Stavanger-avisene for tiden, dagens inkludert, at Stavanger kommune må spare inn flere titalls millioner kroner neste år fordi oljenedturen vedvarer. Det er åpenbart at skattekronene fra olje-rikdommen har vært viktige for kommunen vår. Skoleverket og helse- og omsorgssektoren skriker opp om kuttene som er varslet, men det er nu engang slik det fungerer i et samfunn at man kan ikke lønne folk når det ikke er lønn å ta av. Stavanger har dessuten meget å gå på, spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Jeg har fra temmelig sikre kilder at det nivået byen vår ligger på i forhold til tjenestetilbud til f.eks. psykisk utviklingshemmede og rus/psykiatri er langt høyere enn hva som er landsgjennomsnittet. Det er ikke bra å måtte kutte, men må man så må man.

Toril
Site Meter