torsdag 29. september 2016

Liza Minnelli, kalas til helgen, om lesbemiljøet og Cindy, unge herr Simon slarver, tullete kondolanse, naboen og jeg diskuterer ved middagsbordet, LLH-fest avlyst, sauna-rapport m.m...

Venner fra fjern og nær!

Til høyre sees Liza Minnelli, som "bare" er 70 år gammel, men som for tiden sliter meget og mer enn meget med helsen.

Liza Minnelli, mest kjent som sangerinne og Judy Garlands datter, har i en årrekke herjet med egen helse i form av overstadig inntak av tobakk, dram og smertestillende medisiner. Hun tygger også diverse tabletter mot nervøsitet. I senere tid dukker hun som regel opp i rullestol eller støttende til en stokk, hvis hun da i det hele takk dukker opp. I fjor flyttet hun fra New York til Los Angeles for helsens skyld - det er jo meget varmere og mer sol i sistnevnte by - og nu i sommer og i høst skal hun ha vært mer eller mindre helt i hi, omgitt av diverse hjelpere og assistenter. Faren hennes ble 83 år, mens moren gikk ut av tiden efter en overdose, bare 47 år gammel. Mormoren ble heller ikke gammel. Hun falt død om, 59 år gammel, av helt naturlige årsaker. Akk og ve, hvilken elendighet!

Først og fremst kan jeg kunngjøre at det blir kalas i villaen førstkommende lørdag, fra klokken 19.30 av. På gjestelisten står foreløpig Hildegunn, Turid, Jarlfrid og Anki, men det er plass til flere! Min skallede nabo har planer om å evakuere byen sammen med Frist i morgen. De to virile ringrevene har visst planlagt en helg i hovedstaden, som antageligvis skal deles noenlunde 50/50 mellom Hercules sauna og London pub. Ikke vet jeg om han ble misunnelig på min Oslo-tur eller om det bare tilfeldigvis er tid for tur igjen. De to kameratene pleier å ta seg slike heisaturer til hovedstaden en to-tre ganger i året. Jeg tviler på at de oppfører seg når de holder på der borte, men det får stå får deres regning. Det blir altså mest sannsynlig fritt for herremenn på kalset i villaen, hvis da ikke en av mine blodfans skulle velge å stille opp stram og med drammen i posen på trammen.

I forbindelse med at Hildegunn og jeg ble skjønt enige om å samle gjengen hos meg nu på lørdag telefonerte jeg Turid for å invitere henne i går og da fortsatte vi å tale om byens lesbiske miljø. Vi har jo i lengre tid følt at de senest utkomne lesbene i Stavanger ikke har klart jobben med å ta fest-stafettpinnen videre med hell og suksess - og det må jo være første gangen på 20 år! Heldigvis er jeg selv inne i en bedre periode helsemessig nu og kan atter tre inn i de feststemtes rekker. Vi gamle og halvgamle lesbene mellom 40 og 70 må nok drive omfattende opplæring av den yngre generasjonen når det kommer til hvorledes man fester og skaper et godt og ekte lesbemiljø. Herrene har jo klart det! Både unge og gamle homser fester som om hver dag skulle være den siste, så hvorledes kan det ha seg at ungjentene er så forsiktige av seg?

Turid mener at vi bør invitere Cindy inn i kretsen vår, den ene halvdelen av de meget omtalte Haugtussa-lesbene. Man har jo tidligere skrevet om at de to røffe quindene skal ha gått hver sin vei (dog er jo det aldri godt å vite, for det har jo skjedd før) og at de begge atter har blitt observert på HoT Open Mind i sommer og i høst. Cindy er kjent for å drikke selv Hildegunn under bordet og er den eneste jeg kjenner til som er røffere og tøffere i skinnjakke enn Turid, kanskje med unntak av frøken Inger Hilde. Det skal sies at både Cindy og Inger Hilde er snille som lam, men de kan slå de fleste homsene på HoT Open Mind i håndbak og kunne sikkert fungert utmerket som dørvakter, hadde det ikke vært for den leie tendensen de begge har til å innta for meget av det sterke...

Tidligere denne uken hadde jeg en hyggelig passiar på Facebook med unge herr Simon, som kunne informere meg om at han har fått seg en kjæreste ved navn Adrian. Nevnte unggutt er vel omtrent på samme alder som unge herr Simon og pen, akkurat som Simon. Min skallede nabo uttalte jo en gang han observerte Adrian på HoT Open Mind at han svært gjerne kunne tenkt seg å komme i kontakt med han, dog lot det seg visst ikke gjøre. Han skal visst ha vært ryddegutt under Hugo en gang i tiden, dog lot det seg ikke gjøre å leve av den slags over tid. Ei heller skal Hugo ha holdt fingrene av fatet, informerte Simon meg om. Hva han sysler med for å tjene til livets opphold nu i dag glemte jeg å spørre Simon om, men jeg vet i alle fall hva Simon driver på med. Han er student i Telemark, men sørger for å stikke innom HoT Open Mind og Ullandhaugtårnet (for å se på utsikten!) minst et par ganger av året.

Tullebukken og humoristen Jon Nybø, en skeiv eksilsiddis, fant det for godt å kondolere meg med tapet av datteren min på Facebook her forleden dag. Jeg informerte han kort og konsist tilbake om at han nok må ha forvekslet meg med herr Torgersen der nede i gamle Siam og siden har han tiet. Han om det.

Naboen og jeg hadde en god diskusjon omkring politikk og pengebruk i går. Det skjedde i forbindelse med at jeg hadde invitert han på middag, bestående av fiskeboller med hvit saus, kokte poteter og raspede gulrøtter. (Han fikk forresten semulepudding med rød saus til dessert samt svart kaffe til!) Naboen mener at staten er alt for slepphendt for tiden, spesielt i forhold til å donere ut arbeidsavklaringspenger og sykepenger til gud og hvermann. Han mener at antallet som går på arbeidsavklaringspenger kunne vært redusert med nærmere 50% hvis staten tok de nødvendig grep. Han mener for øvrig at dagens regjering er mer eller mindre handlingslammet p.g.a. at Venstre og Kristelig Folkeparti er med som støttepartier og når alle kanter skal bli fornøyde blir det stort sett lite av alt.

Hadde det vært opp til oss ville man fått utbetalt bare 90% av full lønn fra og med første sykedag - dette uavhengig av hvorvidt det var levert sykemelding eller ei - og uføretrygden burde vært fryst på nuværende nivå i minst 5 år. Det skal og bør lønne seg å arbeide. Glem heller ikke at vi pensjonistene kommer til å bli langt flere i årene som kommer og langt dyrere for staten. Pensjonsalderen burde også bli mer fleksibel. De som ønsker det burde få arbeide fullt til de er 80 år og de som ønsker å gå av ved 62 burde få det. Men pensjonen bør være noe høyere for de som arbeider lenger, mener nu engang jeg. Da jeg var bortom gravlunden tirsdag eftermiddag påtraff jeg min tidligere rektor, som nu er pensjonist, fru Torbjørg Handeland, og hun fortalte meg at en tidligere rektor-kollega av henne, enkefru Ellinor Bryne, nu i en alder av 71 har blitt hentet inn igjen som undervisningsinspektør ved en av Stavanger-skolene. Jeg må si at jeg beundrer folk som har slik helse og energi inn i livets høst!

Jeg har prøvd å slappe mest mulig av denne uken. Turen til hovedstaden tok på en skrantende skrott. Jeg skulle nok reist hjem tidligere, men jeg hadde det svært så hyggelig der og både Bente og Sissel sa til meg at jeg garantert hadde godt av en tur bort fra Stavanger og ensomheten ved siden av gravlunden. Jeg har to fantastisk snille søstre i de to, ja, hun er ikke så verst hun som er yngst og bor på Klepp heller. Dog er hun opptatt med sitt, for det meste bondegården og deltagelsen i miljøet til Syvenedagsadventistene. Jeg skal forhøre meg med naboen om jeg kan disponere bilen hans i helgen, slik at jeg kan få tatt en tur til Klepp i morgen eller lørdag, før sammenkomsten. Dessverre har finværet tatt farvel efter nesten tre ukers strålende forhold. Siden tirsdag aften har det stort sett regnet uten stopp og det har blåst liten til stiv kuling i snart tre døgn nu. Kjedelig.

Den neste FRI-festen (LLH-festen), som skulle vært avholdt i første halvdel av oktober, skal være avlyst. Dette skal skyldes problemer med skjenkebevillingen til FRI-festene. Jeg antar at innehaverene bak FRI bar (som ikke har noget med LLH-FRI å gjøre) og HoT Open Mind smiler fornøyd over at en stor konkurrent er ute av bildet, i alle fall midlertidig.

Man fikk ellers en festlig rapport på Facebook fra en yngre herremann her forleden. Rapporten sikter til hans besøk ved samme sexsauna hvor den skallede akter å befinne seg til helgen: "Jeg var den yngste i lokalet med sikkert 10 år. Først gikk turen ned til boblebadet aka klamydiagryten. Der var det en it-konsulent med fedme og håret i hestehale som absolutt skulle ta på meg. Deretter gikk turen opp til labyrintene i 3. og 4. etasje. Det må ha sett ut som et erotisk pilgrimstog. Hadde sikkert 6-7 menn på rekke og rad etter meg, rundt omkring i den mørke labyrinten. Det særeste var nok en tynn og skral indisk eller pakistansk mann på godt over 70 år som tok på meg hver gang jeg gikk forbi."

Man takker for rapporten og avslutter herved dagens blogginnlegg.

Toril

tirsdag 27. september 2016

Besøk i hovedstaden, Bente og Sissel, referat, Trump og Clinton, lesbemiljøet og mere til!

Godtfolk!

Jeg har hatt noen fantastiske dager på Ellingrudåsen i hovedstaden sammen med mine to søstre, Bente og Sissel. Vi har hatt base i blokkleiligheten til Bente, men har så absolutt ikke ligget på latsiden. Vi har vært i teateret, på museer, på kjøpesenter, på tur i Østmarken, sett på slottet og Karl Johans gate og vi har vært i Moss. Opprinnelig skulle det være en langhelg, men Bente ville svært gjerne at vi skulle bli noen dager ekstra, og slik ble det.

Bente tok oss også med på omvisning både inne og ute på Ellingsrudåsen barneskole, hvor hun i årevis hadde sitt daglige virke. Den skolen har dessverre vært preget av at den er lokalisert i Oslo øst helt siden 1990-tallet. Det er påfallende meget spetakkel og uro ved de Oslo-skolene der mer enn 30% av elevene kommer fra familier med innvandrerbakgrunn. Personlig påstår Bente at hun har taklet utfordringene ved store elevmasser med fremmedkulturell bakgrunn godt, men hun har sagt at opptil flere kolleger har valgt å slutte ved skolen p.g.a. tøft miljø. En kollega av henne på omkring samme alder trakk seg helt ut for en 15 års tid siden og gikk til jobb hos Telenor på Fornebu.

Bente har sendt meg en lenke med noget informasjon om skolen: "Ellingsrudåsen skole er en typisk drabantbyskole, bygget i 1972. Bygningen går over fire etasjer, tilpasset det skrånende terrenget. I stedet for en trapp løper en rampe gjennom bygget fra første til tredje etasje. Rundt denne, samt i samlingssalen i underetasjen, finner man de store utsmykningene av Per Kleiva fra 1976-77. Disse utgjør til sammen omtrent 350 kvadratmeter, og er en fargesprakende fremstilling av livet i havet, på land og i tretoppene som man beveger seg gjennom fra skolens nedre til øvre plan. Maleriene er typiske både for Per Kleivas stil og for samtiden, og er fullstendig integrert i arkitekturen."

Turen til Moss kom til ved at Sissel og Bente foreslo at vi skulle avlegge vårt søskenbarn, Fred Thore, et besøk og kombinere det med en natt på hotell samt å oppleve Moss by. Vi har alle vært i Moss før, men aldri sammen; Sissel og jeg har dessuten ikke vært der siden 1990-tallet. Moss er en hyggelig "vanlig" norsk by i middels målestokk. Byen er meget mindre enn Stavanger, men selve sentrumet er dog ikke betydelig mindre. Stavanger har jo ikke akkurat et stort og prangende sentrum, slik Bergen har, men det er noget triveligere atmosfære i Stavanger. Moss bærer preg av å være en by og en kommune av nyere målestokk enn Stavanger. Den beryktede Moss-lukten er nærmest en saga blott, omtrent som Hillevåg-lukten også er for det meste borte nu.

Fred Thore er bare 61 år gammel, men akk og ve så helseløs... Han har pådratt seg kols efter årevis med sigarettrøyking og sliter dessuten med det han selv kaller en "kosemage". Så sent som i vår var han innlagt til behandling og opptrening ved et eller annet lungesenter på østlandet. Det er visst 3-4 år siden han sluttet med sitt arbeid, for øvrig som nattevakt ved en institusjon i Moss-regionen, og han fikk innvilget trygd tidligere i år. Fred Thore og søsteren Gerd Marit er døtre av en søster til vår far. Han har alltid vært en hyggelig mann, akkurat som sine foreldre. Hustruen arbeider deltid i en blomsterbutikk og heter Ingrid. For uten å besøke nevnte herremann spaserte vi rundt i Moss, spesielt i hovedgatene, tittet i butikker og nøt kaffe og kafe på et konditori. Der bestilte jeg meg napoleonskake samt sjokoladekake. Man tenker ikke på vekten når man ferierer!

Vi besøkte både Munch-museet og Nasjonalgalleriet i hovedstaden og bivånet moderne kunst av nulevende og avdøde kunstnere. En aften var vi også i teateret og så stykket "La deg være", som er basert på noget Henrik Ibsen skrev på 1800-tallet. Et helt greit teaterstykke. Terningkast 4 fra meg! For øvrig var vi ute og spiste på restaurant to aftener, ene aftenen på en restuatrant som eies av kjendiskokk Eivind Hellstrøm, dog husker jeg ikke hva den heter.

På mandag tilbrakte Sissel og jeg nesten tre timer på Meterosenteret, et kjøpesenter i Lørenskog kommune, som er lokalisert nær grensen til Oslo kommune og Ellingsrudåsen. Da vi satt på en kafe og nøt svart kaffe med noget søtt til observerte vi at selveste fru Ragnhild Sælthun Fjørtoft spaserte forbi oss i gangen, staselig antrukket, flott og ungdommelig som alltid. Hvem skulle trodd at damen nærmer seg de 70 år? Mon tro om Ragnhild holder villa i Lørenskog, i og med at hun beæret Meterosenteret med sitt nærvær? Sissel og jeg gikk både frem og tilbake i den deilige sommervarmen. Sommeren kom til slutt. Både i Stavanger og på Ellingsrudåsen har det vært over 15 grader hver eneste dag de seneste to ukene. Bank i bordet for det!

Grunnen til at jeg valgte å bli hele uken, i stedet for en langhelg, er at Bente meget gjerne ønsket selskap hele uken. Sissel hadde høstferie hele uken og jeg er jo en bitter pensjonist, så da kunne jeg like gjerne bli værende som å reise hjem til ensomheten i Torfæusgaten. Bente har innredet leiligheten sin meget flott. Det er malerierer, dikt og tegninger på hver en vegg i nesten alle rom. Selv om stuen bare er passe stor er kjøkkenet relativt nyoppusset (omkring 2004?) og leiligheten har tre soverom. I tillegg hører en innglassert altan til leiligheten og den har utsikt i retning Rasta og Skårer i Lørenskog kommune, som jeg antar blir i retning sør/øst i forhold til altanen. Sofaen hennes er ikke like godt å sitte i som min, men sikkert dyrere og nyere.

Østmarken ligger i gangavstand fra Ellingsudåsen og vi hadde oss en halv dags spasertur med kaffe- og nistepause i skogen på torsdag. Været var meget flott den dagen, selv om den verste varmen hadde gitt seg. (Vi hadde hetebølge for omkring en to-tre ukers tid siden, mens vi den siste uken har hatt god temperatur med en del sol, dog ikke hetebølge.) Jeg har i efterkant av denne noget røffe spaserturen i "skog og mark" fått noget ekstra gikt- eller slitasjesmerter i skrotten, men det gjorde sikkert godt for helsen likevel. Bente mener at man kan gå av seg giktsmerter, men det tror jo mange som ikke selv sliter med giktbruddenhet. Hvis man kan gå av seg slike plager så har man aldri hatt plagene i utgangspunktet, rett og slett.

Fredag aften var Sissel og jeg på London pub i sentrum av Oslo for å smake litt på det skeive livet. Jeg inntok tre pils og en kopp med svart kaffe samt omtrent 10 sigaretter med rød mikstur mens jeg var der. Vi ankom omkring klokken 21.30, som sikkert er for tidlig å regne i homouteliv-sammenheng, men vi ønsket jo å komme oss hjem med t-banen i noenlunde dannet tid, dessuten kan man ikke være ute hele natten og drikke seg sanseløs når man er på besøk hos slektninger. Vi forlot stedet omkring midnatt, efter å ha hygget oss mer enn meget og talt med både lesber og homser, men flest homser. Jeg så ikke kjentfolk der, men så kjenner jeg da heller ikke spesielt mange i hovedstaden. Som seg hør og bør spiste vi kebab før vi reiste hjem, men vi nøyde oss med en på deling.

Den dagen vi var i Oslo sentrum, annet enn aftenen på London pub, var dessverre kongeparet opptatt på annet hold enn på slottet. Dog var vi likevel oppom og kikket på dette praktbygget i norsk målestokk, som i sin tid ble oppført med tanke på at de norsk-svenske kongene skulle ha et hyggelig sted å tilbringe den lille tiden de var i Kristiania. Vi drakk kaffe på teaterkafeen, som i motsetning til visse rykter i mediene i fjor, ikke er nedlagt. Tabloidmediene består for det meste av uskolerte fjols, med liten eller ingen kunnskap om politikk og samfunn. Derfor skriver de heller om usannheter, sladder og vås. Trist, meget trist.

Jeg tok nattoget hjem igjen natt til mandag. Her hjemme har det for det meste handlet om president-debatten mellom Donald Trump (70) og Hillary Clinton (68) det siste døgnet. Det er åpenbart at fru Clinton er bedre skikket og besitter meget mer sunt bondevett enn hennes motstander. Donald Trump appellerer for det meste til rike forretningsmenn, rasister, rednecks og apekatter, mens Clinton får stemmer fra kvinnene, afroamerikanerene og de amerikanerene ellers som har et noenlunde oppegående intellekt. I Minnesota, som er den delstaten med flest norskættede innbyggere, er det Hillary Clinton som leder på meningsmålingene - og det med relativt god margin.

Jeg talte på telefonen med Turid i går aften for å referere fra søstre-turen til hovedstaden, men det var hun som hadde mest på hjertet. Hun fortsatte å klage sin nød over det heller tragiske lesbemiljøet her i byen, slik det for tiden fremstår. Nu i helgen hadde hun forsøkt å få det til å ta flatt av i "lesbekroken" på HoT Open Mind, men for uten Hildegunn, som hadde både hoiet og plystret alt annet enn diskre på flotte ungjenter, var det tamt og kjedelig. Som nevnt i forrige innlegg er det snart bare vi quindene i kretsen rundt Hildegunn som holder feststemningen oppe i lesbemiljøet. Det er klart som dagen er lys at undertegnede må gjøre et comeback som utelivsdronning - og det snarest! Ungdommen kan man visst ikke stole på...

Toril

fredag 23. september 2016

Ingen dagbok denne uken!

Forlenget opphold i hovedstaden fører til at jeg ikke får blogget de nærmeste dagene, men så fort jeg kommer meg vel hjem til Stavanger over helgen skal jeg atter blogge.

Toril

fredag 16. september 2016

De seiglivede Bernadotte-kongelige, sommer i Stavanger, man nyter altan-livet, gevinst, stille om herre, 22,5 grader i skyggen, om lesbemiljøet og refs av dette, Oslo-tur m.m...

Godtfolk!

På bildet til høyre sees (f.v.) prins Oscar, prins Eugen, kong Gustav V og prins Carl, 4 brødre av slekten Bernadotte, samlet i yngstemanns 80-års dag anno 1945.

Tirsdag aften satt jeg lenge på internett og leste om de mange svenske kongelige som har nådd høy alder de seneste generasjonene. Man avbildet enkefru Dagmar von Arbin (100) nylig, men må heller ikke glemme hennes faster, Elsa Cedergren (1893-1996; som ble nær 103) og farfaren, prins Oscar, greve av Wisborg (1859-1953; som ble nesten 94). Denne prins Oscar hadde tre brødre og alle ble meget gamle; kong Gustav V (1858-1950; ble 92), prins Carl (1861-1951; ble 90) og prins Eugen (1865-1947; ble 82). Prins Eugen var yngst, men døde først, og årsaken var rett og slett en lungebetennelse. Og nevnte kong Gustav V - for øvrig bifil, men det blir et sidespor i denne omgang - var far til kong Gustav VI Adolf, som manglet under to måneder på sin 91-års dag da han døde efter en tids sykeleie, høsten 1973.

Kong Gustav VI Adolf hadde selv to sønner som ble henholdsvis 94 og 95 år gamle samt en sønn til, som ble 84. Den eneste datteren ble 90 år akkurat, mens eldstesønnen - han som skulle vært konge før han som er konge nu - døde ung i en flyulykke. Kong Gustav VI Adolf hadde også en bror, prins Wilhelm, men han døde av lungeemfysem og hjertebesvær et par ukers tid før han ville passert 81 år - og bare 15 år efter farens bortgang. Ingen alder i Bernadotte-slekten, men kanskje ble hans liv avkortet fordi han var over middels glad i sigaretter? I alle fall fulgte hans sønn i Bernadottenes fotspor og ble hele 95 år gammel. Han het prins Lennart.

Onsdag valgte jeg å gjøre minst mulig og heller nyte det sjeldent fine været her i Stavanger. Det blåste litt og en og annen sky kom sin vei foran solen, men temperaturer på 21 grader i skyggen er det ingen som kan klage på i september. Det er nesten et lite mirakel at vi skulle beæres med slik vær såpass sent på året. Jeg satt en del ute på altanen og leste i Anne Holt-romanen. Kaffekoppen hadde selskap av et fat med små stykker av banankake og kringle, men jeg måtte ha plastfolie over fatet fordi vepsene drev og surret rundt og ville smake på. Til slutt hadde jeg både fluesmekkeren og flasken med radarspray stående på bordet ved siden av kakene og det skjedde mer enn en gang at jeg måtte sende noget spray ut i luften for å jage unna de elendige krekene. Den ene gangen var jeg noget uforsiktig og fikk deler av dosen midt i fleisen fordi jeg hadde motvind, men jeg døde ikke av den grunn. Ukrutt forgår ei på letteste vis!

Onsdag aften kunne jeg konstatere at jeg hadde vunnet 50 kroner på Vikinglotto, altså like meget som jeg hadde tippet for sist jeg var på Prix. Jeg fortsatte latmannslivet utover aftenen og nøt det gode liv med ferdiglaget middag fra Fjordland, kaffe og kaker, sofahygge, bøker, broderi og fjernsyn. Mens jeg satt der funderte jeg over hvem han kan være, eller rettere sagt hva han heter, den homofile herren i livets bitre høst som jeg omtalte i et tidligere innlegg her forleden. Ingen har så langt kontaktet meg med ytterligere informasjon om han og det er jo noget rart. Jeg vet jo at en del herrer og quinder fra byens skeive miljø titter innom bloggen min og nevnte herremann var jo meget ute på livet den gangen man vanket på Sting.

I går var det strålende vær i Stavanger med 22-23 grader i skyggen her oppe på beste Eiganes. Selv om jeg valgte å pakke alt til aftenens reise i går ble det nok av tid til å nyte det gode liv på altanen. Jeg inviterte den skallede over på lunsj klokken 12.30, bestående av stekte egg, stekt medisterpølse, syltetøy, smør og brød. Vi drakk kulturmelk, av den nye varianten som kalles lett. Etterpå disket jeg opp med kringlestykker med melis på samt svart kaffe. Senere inntok jeg middag alene. På menyen sto stekt ørret med kokte poteter og kokte grønnsaker til.

Sent utpå eftermiddagen hadde Turid og jeg en relativt lang samtale på telefonen, der vi blant annet tok for oss det lesbiske miljøet her i byen, som efter vår mening har forfalt betraktelig de seneste årene. Det har alltid eksistert politisk korrekte lesber med og uten herreskjorter på skrotten her i byen, men nu har flink pike-syndromet inntatt den yngre delen av lesbemiljøet. Stadig flere unge lesber drikker mindre, utdanner seg mer og oppfører seg alt for traurig ute på byen. Det blir ikke et skikkelig godt lesbemiljø uten fri flyt av fluidum og høy andel trygdede. Lesbiske ungjenter som er redd for å dumme seg ut eller ikke våger seg inn på drikkekarusellen fordi det venter en eksamen om 5 dager burde rett og slett gå hjem og legge seg - for godt.

Turid og jeg har begge registrert at homsene holder på som før, spesielt den gamle garden, men langt på vei også de nyankomne. Uhemmet inntak av sterkere saker med påfølgende stive blikk ved stengetid er og blir deres kjennetegn. De unge lesbene, dog, og i særdeleshet de under 25, later til å være mer opptatt av å skjøtte seg vel enn av å kline, innta det sterke og vifte med skjørtekanten. Og det blir færre og færre traktorlesber med psykisk helsebesvær og en viss arbeidssky innstilling. (Å være syk fra søndag til torsdag, men klar til bylivet i helgen, kjennetegnet mang en trygdet lesbisk quinde i gode gamle dager!) Det blir ikke et godt lesbisk miljø før man slipper hemningene løs, demper lyset og gir fritt leide til privatliv og tafsing i hjørnene. Glem ei at vi lesbene trives best i festlig lag når lyset er noget dempet.

Hildegunn og Jarlfrid tilhører en eksklusiv elite av kanskje bare 10-15 Stavanger-lesber, som fremdeles lever et utagerende festeliv med ville fyllekuler, fri sex, dans og drama. Selv anser jeg meg heller ikke for å lenger være en del av dette miljøet, da jeg i lengre tid av helbredsgrunner har trukket meg unna, dog gjør jeg fremdeles visse gjesteopptredener. I glansdagene mellom 1995 og 2010 tipper jeg det var minst 40 ville lesbiske quinder på LLH-fester og Sting. Og lesbemiljøret var på den tiden meget godt. Vi hadde samhold, felles interesser, sloss om de samme quindemenneskene og drakk fra de samme ølflaskene. Navn som Inger Hilde, Anki, Nina, Britt Kari, Ester, Kari, Elisabeth, Christina, Miriam, Christine, Anne Brit, Silje, Bente, Heidi, Turid, Marit og Vivi er alle navn som bør nevnes som en hyllest til gode representanter for byens lesbemiljø! Ikke alle disse holder ut lenger, men noen er ennu med og skål for det! Turid og jeg ble skjønt enige om at vi må øke opp intensiteten i vår deltagelse i utelivet - og jo før, jo heller. Det later rett og slett til at de yngste quindene mangler skolering i god drikkekultur. Bank i bordet!

Jeg leste ut Anne Holt-romanen i går aften. Jeg ønsket å fullføre det kapittelet av livet mitt før neste kapittel står for tur. Resten av eftermiddagen og aftenen gikk med til å sitte ved computeren og surfe på internett, som det visstnok heter, og foran fjernsynsapparatet i stuen.

I aften skal jeg reise med nattoget til Oslo for å besøke min søster Bente på Ellingsrudåsen, som ligger i Alna bydel. Min søster Sissel ankommer med tog allerede nu i aften, men jeg ble enig med meg selv om å ta nattoget (med sovekupe), fremfor å reise på dagtid. Vi tre søstrene har planlagt en helg hvor vi bare skal kose oss og nyte livet til fulle! I morgen skal vi faktisk i teateret for å se på et stykke som Bente har plukket ut til oss, men jeg aner ikke hva det heter eller om jeg kommer til å finne det fornøyelig. Søndag har vi planer om å finne oss en flott restaurant et eller annet sted, hvor vi kan innta et bedre måltid. Bente vil gjerne at vi skal finne oss et sted hvor det serveres god fisk, men jeg vet ikke om hun har et spesielt sted i tankene ennu. Jeg tror ikke det er lagt meget program sånn ellers, men Sissel og jeg har lyst på en tur til Metero-senteret i Lørenskog, som er det nærmeste store kjøpesenteret. Det er nærmest tradisjon at jeg tar en tur dit de få gangene jeg er på besøk hos Bente.

Jeg vet ikke når jeg får anledning til å blogge igjen neste gang, men i alle fall ikke nu i helgen. Planen er å ta nattoget tilbake til Stavanger mandag aften med ankomst her tirsdag morgen, omtrent på den tiden hanen galer.

Takk for oppmerksomheten og amen!

Toril

tirsdag 13. september 2016

Kalas i villaen, bytur, meget folk ute, rolig søndag, naboen på middag, sladder, Oldboy, sommeren er her m.m...

God tirsdag!

Til høyre sees den amerikanske skuespillerinnen Betty White slik hun så ut da hun var 60 år gammel. Quinden ved hennes side er moren, Tess White, som for øvrig hadde greske aner.

I dag er Betty 94 år gammel og skal nylig ha fått diagnosen Alzheimers sykdom, en forferdelig lidelse som gjør selv den mest taletrengte og festlige quinde til en forvirret grønnsak. Akk og ve, hvilken elendighet!

Lørdag aften hadde man besøk i villaen av Hildegunn, Turid og min skallede nabo. Til tross for protester fra naboen bivånet vi quindene "Skal vi danse" på TV2 og kunne utover aftenen konstatere at værdame Eli Kari Gjengedal røk ut av dansen. Dog var vi alle skjønt enige om at hun ikke fortjente det spor bedre. Naboen ristet på hodet og kremtet flere ganger da han skjønte at han tapte kampen om hvorvidt fjernsynet skulle stå på, men han innrømmet efterhvert at han har sansen for den unge og meget energiske Samuel Massie, som er en av programlederene. Samuel er 23 år gammel og min skallede nabo mener at det er rett alder for han, sine 71 år til tross. Er homofil ringrev i livets høst er og blir en gammel gris!

Efter en 4-5 ølflasker ble Hildegunn stadig røffere i kjeften og på et eller annet stadium av aftenen spurte hun naboen rett ut om han kunne tenkt seg en 15-åring, hvis denne var villig og det hele foregikk på frivillig basis, men da observerte jeg at han ble noget ille til mote, samtidig som han nektet hardnakket for at han overhode er i nærheten av noen under 20. Kloke Turid avbrøt raskt temaet før det utartet i vonde diskusjoner frem og tilbake, og dro opp vitseboken sin. Hun serverte oss en hel rekke med grove vitser som fikk Hildegunn til å le så hengejurene disset i utakt og naboen humret lurt mens han smattet på pipen sin. Jeg må innrømme at jeg dro på smilebåndet mer enn en gang jeg også!

Her følger et kort utvalg:
- Hva er forskjellen på en blondine og en som farger håret blondt?
Svar: Begge er like dumme.
- Hva kaller man en herremann som vil ha sex på den andre daten?
Svar: Tålmodig.
- Hvordan få en nonne gravid?
Svar: Kle henne opp som korgutt.
- "Nå", sa hanen til høna, "hvor skal jeg pule deg i dag?" Da ble høna livredd, flakset med vingene mens den skrek "Baaak bak bak bak, baaak, bak, bak" *Humrer*

Vi hygget oss som vanlig godt sammen vi 4 all den tid vi satt i villaen. Jeg serverte enkel fingermat til gjestene mine; twist, chips og dip samt vårruller. Hildegunn hadde med seg 12 ølflasker - ikke en kasse denne gangen, i.o.m. at Jarlfrid var forhindret fra å delta - mens naboen og Turid drakk henholdsvis konjakk og rødvin samt sterkøl fra boks. Hildegunn er tilbake i arbeid efter en tids sykemelding, som nevnt har hun nu sitt daglige virke ved universitetet der oppe på Ullandhaug, dog på gulvet, bokstavelig talt. (Hun er vaskekjerring.) Vi tre andre nyter alle godt av samarbeid med NAV, dog er naboen og jeg pensjonister, så det er bare Turid som kan refereres til som "trygdesnylter", men hun har også sitt på det tørre. Hun er såpass skjør på det psykiske plan at hun rett og slett ikke evner å stå i arbeid. Det er vel nærmere 10 år siden hun fikk innvilget trygd.

Turid nevnte at hun føler seg uglesett av flere bekjente fordi hun ikke klarer å arbeide og således må ty til NAV. Jeg ga henne full støtte og sa noe sånn som at den som er helseløs kan ikke og skal ikke arbeide, det er ikke mer å tale om det! Dog registrerer jeg jo at vi har usedvanlig mange på trygd i Norge for tiden, særlig later det skeive miljøet til å være hardt rammet. Kanskje det har sammenheng med at mange homofile og lesbiske røyker og drikker mer enn hva som er godt for dem. Der er jeg jo selv et eksempel man absolutt bør unngå å efterfølge. I Turids situasjon skriver problematikken seg helt tilbake til tenårene. På 1980-tallet var hun innlagt ved Dale sinnsykeasyl en tid, senere har hun vært til poliklinisk behandling ved Stavanger psykiatriske sykehus og hun har slitt veldig med både selvbilde, dårlige nerver, dårlig forhold til han som var faren og mere til. I perioder har hun svelget unna temmelig heftige doser med medisiner. Jeg tror nok at mange skeive sliter psykisk p.g.a. problemer tilknyttet det å være anderledes. Hvilken elendighet!

Ved midnatt bestilte vi drosje og undertegnede ble med, tro det eller ei! Naturligvis gikk turen til HoT Open Mind, selv om også FRI bar har åpnet nu, men disse barene begynner jo å rydde vekk alkoholen allerede ved 01.00-01.30-tiden og det er for tidlig. Det var en hyggelig dame som satt i døren, men også innehaverene befant seg inne i lokalet. Lite hadde forandret seg, med andre ord. Selv om vi ankom det man kan regne for relativt tidlig - omkring 00.15 - så var det nesten 10 personer i kø og efterhvert som klokken passerte 01.00 ble lokalet nesten like fullt som i gode gamle dager!

Naboens kamerat Frits ankom sammen med Jan Anton. Noget senere ankom også naboens kamerat Einar, dog uten samboeren. Ellers observerte man Jan, Thomas, Eirik, Simen, Bjørn, Knut, Marvin, Odd, Leif og gamle Siam-farer Einar. Det var også damenes aften! Både Elisabeth, Elin, Nina, Wicky, Renathe, Michelle, Esther, Vibeke, Sissel og Unni var å se. Vi satte oss godt til rette på høyden i nærheten av baren. Den plassen gir en god oversikt over hvem som ankommer, hvem som går og ikke minst hva som bys på i baren. Hildegunn forsvant efterhvert i retning dansegulvet, men var stadig innom bordet vårt for å tanke opp. Turid og jeg gikk i skytteltrafikk mellom røykeplassen utenfor inngangen og bordet vårt, men det var litt utrivelig ute fordi det regnet en hel del. Dog tror jeg ikke at jeg overdriver når jeg sier at vi var utendørs en 6-7 ganger. Turid hadde glemt igjen tobakken sin i Sandnes, så i stedet for at hun måtte gå til en eller annen kiosk i regnværet så rullet jeg røde miksturer til begge to. Jeg hadde full pakke.

Jeg nøt tre glass med hvitvin samt ett glass med Black Russian og det er ikke så meget når det er fordelt på to og en halv time. Jeg ble rett og slett ikke mer enn godt brisen, dog tok Hildegunn igjen der jeg sviktet fanskaren. Hun danset som en villquinde på dansegulvet, utfordret ungdommen i streetjazz-dansing og disco-rytmer og lot ingen anledninger gå fra seg til å presse seg inn mellom flotte ungjenter som allerede danset sammen. Turid var innom og tittet på dansingen hennes og refererte tilbake til bordet mens hun ristet oppgitt på hodet. Det var vi som hadde fått jobben med å passe på ølglassene hun stadig kjøpte seg i baren. Ikke det at det er store oppgaven, men for hver gang hun kom bort for å kaste innpå noen munnfuller sølte hun en skvett her og en skvett der, dessuten så begynte svettelukten å bli noget stram mot slutten av åpningstiden.

Jeg glemte å nevne at unge, flotte Steffen også dukket opp i lokalet, men det tror jeg må ha vært ganske sent utpå natten. Han kom bortom bordet og hilste vennlig på meg, presenterte meg for kjæresten og sa at det var hyggelig å se meg igjen. Naboen skottet forsiktig bort på dem begge og da de hadde gått videre sa han at han visstnok kjente igjen kjæresten, men at han ikke kunne huske hvor han hadde møtt han før. Han antok at det kan ha vært i anledning et eller annet homovorspiel.

Turid og jeg tok drosje hjemover i regnværet omkring klokken 02.30. Naboen ville være igjen en stund til, trolig fordi det var muligheter for nachspiel her eller der, dog dukket han opp i villaen sammen med Frits omkring klokken 03.15-03.30. Da satt Turid og jeg og spiste nattmat, bestående av stekte egg og stekte medisterkaker på brødskiver. De to herrene takket ydmykt nei til nattmat - jeg tilbød å lage mer - men de ville gjerne drikke mer konjakk. Selv hadde jeg på dette stadiet av natten avsluttet alkoholinntaket til fordel for melk og vann samt altså nattmat. Omkring en times tid senere takket vi for laget og gikk hver til vårt. Turid måtte kjøre moped i regværet, stakkars, mens Frits hadde et stykke å spassere, men det gikk vel med alle.

Søndag sov jeg frempå og fikk ikke i meg frokost før nærmere 12.00. Jeg ble dessuten vekket av min søster Sissel, som ikke var informert om at det var dagen derpå for meg. Hun har jo blitt vel vant med at jeg sjelden drikker for tiden, men i motsetning til mange andre hyllet hun meg for at jeg hadde bevilget meg en festlig aften. Hun mener nemlig at det er meget medisin og god helse i et drikkegilde. Kjede seg kan man gjøre i graven, er hennes innstilling til livet. Hun har forsåvidt også kommet med flere gullkorn, à la at man må leve og bruke penger mens man lever, for spare kan man gjøre i graven. Og det er meget sant i disse tingene hun sier, faktisk.

Søndag eftermiddag skjedde det overhode ingenting. Været bedret seg, regn ble til lettskyet oppholdsvær og den slags klager man dog ikke over. Jeg satt for det meste ved computeren i annen etasje og leste om super-hundreåringer, kongelige og i diverse nettaviser. Jeg leste også en 25-30 sider i Anne Holt-boken jeg nevnte i forrige innlegg og jeg støvsugde og ryddet efter kalaset i stuen. Det var nemlig ganske meget rusk og rask samt søl efter kalaset aftenen og natten før.

Klokken 19.30. hadde jeg naboen over på sen middag. Jeg bestemte meg for å spise sen middag, slik de fine gjør, på søndag. Det passet seg i grunnen best slik når man nu engang sov bort nesten halve dagen i utgangspunktet. Dog skal det nevnes - med rette - at jeg ikke var spesielt fyllesyk på søndag. Jeg kastet innpå en paracet samt en ibux og sørget for å innta rikelig med væske og det hjalp. Det var nok også lurt at jeg inntok moderate mengder fluidum på byen. Jeg disket opp med oksestek, kokte mandelpoteter og flotte grønnsaker til. Jeg laget også hjemmelaget brun saus basert på meierismør og vann. Hvilken herlighet!

Selv om han nøt maten og komplimenterte meg som god kokke var min skallede nabo mest opptatt av å referere fra en gruppesex-session, som visstnok fant sted tidligere på dagen. Han skal nemlig ha fått greie på at 5 herrer ved navn Kai Ove, Inge, Eirik, Raymond og en viss herremann fra Haugesund skal ha hygget seg på et hotellrom tilhørende Scandic Forum i Stavanger. Naboen visste om dette fordi han kjenner til nevnte herremann fra Haugesund, som titt og ofte er i Stavanger for å knulle. Det var visstnok på tale at naboen selv skulle få være med, men en eller flere av de andre hadde satt en øvre grense på 50 år. Herren fra Haugesund skal være i 40-års alderen, mens de 4 andre alle skal befinne seg et eller annet sted i 30-års alderen. Naboen humret godt da han refererte fra en gang han hadde fått lov å være med, og den gangen var det han selv, denne karen fra Haugesund, en thaigutt fra Stavanger og en til. Den gangen hadde man fått klage fra hotellpersonalet!

Selv kunne jeg glede naboen med siste nytt fra gamle Siam. Jeg hadde nemlig hatt en hyggelig passiar med herren der nede i gamle Siam før middagstid og han hadde informert meg om at leieboeren skal flytte ut før jul og at fremtidsplanene for villaen i Murgaten er uvisse. Herren har ingen planer om selv å innta villaen igjen, til det er helsen for skral. Varmen i gamle Siam gjør godt, både for hjerteflimmer-problematikken og for giktbruddenheten. Dessuten er tilgangen på billige massører utømmelig der nede i Chiang Mai. Kameraten Øystein holder dessuten også til i gamle Siam og heller ikke han har umiddelbare planer om snarlig hjemkomst til gamlelandet og kulden her oppe. Brennevin og øl koster dessuten en slikk og ingenting i Chiang Mai, inngangspenger har ingen hørt om der nede og luksusleiligheten herren for tiden residerer i frister nok mer enn villaen på Vestre Platå. Jeg foreslo at herren kan leie ut villaen som homokollektiv eller som festebule. Naboen humret godt over forslagene mine, men kom selv med et glimrende forslag. Han mener at innehaveren på HoT Open Mind kan gjøre om villaen til homosauna, i så fall Stavangers første og eneste. Med boblebad i annen etasje, mørkerom der det er soverom nu og vannseng med slynge i den nuværende stuen. Kjøkkenet kan f.eks. brukes som resepsjon. Kanskje kan kjelleren innredes til "fangehull" for de som liker røff sm? Der kan sikkert Tore assisterte Hugo i innredningen.

I går bedret været seg ytterligere og gradestokken viste 19 grader i skyggen. Det er intet mindre enn fantastisk. Både i går og ikke minst i dag  - det er 20,5 grader i skyggen nu i skrivende stund - har man kost seg med kaffe og eggelikør på altanen. Sommeren kom til slutt, ærede lesere! Det måtte bare bli høst først! Både i går og i dag leste jeg Stavanger Aftenblad og løste kryssord ute på altanen.

Jeg vasket to maskiner med klær i går og nu henger faktisk klærne til tørk i solen. Det er en lett vind ute nu som gjør at klærne tørker ganske fort. Jeg regner med å kunne hente inn klærne om et par timers tid. Jeg var innom Prix og handlet matvarer i går. Etterpå bakte jeg en kringle samt to grove brød. Jeg frøs ned mesteparten av kringlene i passe store stykker samt et av brødene. Jeg prøver å bruke minst mulig hvetemel og meget grovt mel når jeg baker. Det skal være bra for magen og tarmene, sies det. I går aften var jeg på besøk hos Hildegunn i Saxemarken for å se på hennes nyoppussede kjøkken, men jeg ble bare værende en times tid. Avtalen var bare at jeg skulle stikke innom for å kikke på kjøkkenet, men det ble også tid til en kopp svart kaffe og noget konfekt. Dog kunne ikke det frivole quindemenneske legge til stort fra helgens utskeielser. Hun lider nemlig av hukommelsestap!

I dag har jeg spasert til byen og tilbake i finværet og for en sjelden gangs skyld handlet jeg litt grønnsaker av torghandlerene. Det er færre igjen av de nu enn hva som var tilfellet før, og innen 10 år tipper jeg det bare er utlendinger igjen - av den sorten som selger fjask og prøver seg med taskenspill. Også har jeg talt med begge mine søstre på østlandet og avtalt Oslo-tur til helgen, men mer om det i neste blogginnlegg.

Toril

lørdag 10. september 2016

Nei, dette er ikke et lik som har blitt gravd opp igjen for nøye
obduksjon. Derimot er dette et bilde av prinsesse Birgitta (79)
av Sverige, svenskekongens søster, slik hun ser ut i dag.
I motsetning til søsteren, Margaretha (82), meldte prinsessen
avbud til gårsdagens dåp i Sverige, til tross for at hun i sin
tid var fadder da prins Carl Philip ble døpt. I følge sikre
kilder er kongeparet rasende på prinsessen, som heller ville
spille golf og drikke brennevin i syden.
(Dåpsbarnet Alexander er sønn av nettopp
Carl Philip)

Dagmar von Arbin (100) og Marianne Bernadotte (92) deltar
nesten alltid i kongelige begivenheter i Sverige. De to
"grand old ladies" har fått en mer fremtredende posisjon
i Sverige efter at mange andre medlemmer av den eldre
garden har kommet vel under torven eller har blitt
muret inne i kongelige mausoleumer.

Ethan (110), bisettelse, varme høstdager, arbeid i hagen, Hundvåg, man leser, helsen holder, naboen, spetakkel på HoT, dåp m.m...

Venner fra fjern og nær!

I dagens blogginnlegg ønsker jeg å gjøre ære på super-hundreåringen Ethan B. Shelton (født 10. juni 1903 - død 19. mars 2014).

Ethan var født i Alabama, men bodde størsteparten av sitt liv i Berrien County, Michigan, hvor han også døde. I januar 1926, 22 år gammel, ble han gift med frøken Rose Marie Zimmermann, som døde av Alzheimers sykdom i 1995, 87 år gammel. I alle år efter hustruens død og også under hennes lange sykeleie engasjerte han seg sterkt i Alzheimer-saken. Selv var han klar i toppen like inn i sitt 111. år.

Ethan ble far til 7 barn:
1) Ronald Shelton (1926-2013; 86 år)
2) Jean Marston (1927-2011; 83 år)
3) Norman Shelton (1930-1930; 0)
4) James Shelton (1931-)
5) Martha Webber (1935-2012; 77 år)
6) Kenneth Shelton (1945-1983; 38 år)
7) Joe Shelton (1948-)

Tirsdag formiddag deltok jeg i en bisettelse ved Eiganes gravlund, før naboen og jeg tok oss en eftermiddagstur til Kvadrat - sammen. Naboen hadde ytret ønske om at jeg skulle bistå han i anledning at han ønsket å fornye sin garderobe med en og annen ny skjorte. Og jeg ga meg ikke før han hadde fått seg tre nye skjorter, en ny sløyfe, tre t-skjorter samt en ny bukse. Han måtte punge ut med omkring 1.400 kroner, men det har han vitterlig rød til, den gjerrigknarken. Vi avsluttet med en enkel, dog god middag på Ikea, som ligger bare noen hundre meter nord for Kvadrat. Jeg spiste kjøttboller med poteter, saus og noen enkle grønnsaker til. Det skjedde for øvrig svært lite den tirsdagen.

Onsdag og torsdag kunne vi glede oss over gode temperaturer her i Stavanger, henholdsvis 17 og 18 grader, som er temmelig greit til at vi nu er i september. Dog var det bare en av dagene at solen skinte fra blå himmel. På onsdag var jeg en del ute, blant annet fikk naboen og jeg stelt på de gjerdestolpene som trengte noget pleie og maling. Naboen brukte hammer og brekkjern og fikk revet av de stolpene og plankene som måtte skiftes ut og slo straks inn nye. Jeg malte og sørget for orden i sysakene. Vi hjalp hverandre dessuten med å rive opp noget buskas mellom eiendommene våre, både for syns skyld og fordi det er lettere å se tilstanden på gjerdet i sin helhet uten så meget i veien. Dessverre var det jordveps på et av stedene vi herjet som verst og det var med nød og neppe at vi unnslapp å bli stukket. Heldigvis har jeg to flasker med radarspray på lur til slike situasjoner, men det var naboen som våget seg nær nok til å få sprayet elendigheten til døde. Honnør til han for det!

Torsdag formiddag - omkring 10.30 - ble jeg hentet av min x-kollega og gode venninne Ingeborg. Hun ville ha meg med på spasertur ute på Lundsneset på Hundvåg - og der ute var det virkelig vakkert. Det var fremdeles svært så grønt og frodig der ute, på tross av at høsten nu skal ha inntatt oss, i alle fall i følge kalenderen. Det går både sauer og kuer der ute, og til forskjell fra resten av Hundvåg er området fremdeles preget av landbruk og turterreng. Vi avsluttet med kaffe og kake på "Mitt Mekka", som er en kafe på Hundvågsenteret, et kjøpesenter som jeg tror har eksistert mellom 20 og 30 år, men som absolutt ikke er stort å skryte av. For uten frisør, blomsterbutikk, matbutikk, kafe og apotek er det kun noen svært få butikker der, dessuten er folk fra Hundvåg ganske kjedelige av natur. Jeg har alltid oppfattet folk fra Hundvåg som gørr kjedelige, kristne og bondske.

Onsdag og torsdag forløp ellers rolig og vel for seg. Jeg leser en hel del for tiden, både i "I støv og aske" av Anne Holth - for øvrig hennes nyeste roman - og i opptil flere biografier om den britiske kongefamilien. Dessuten løser jeg kryssord på daglig basis og av og til tar jeg frem broderiet mitt om aftenen, spesielt hvis det står på et fjernsynsprogram som er av den karakter at man ikke nødvendigvis må følge så nøye med... Min søster Bente telefonerte meg en av dagene og rapporterte om helsetilstanden. Dagen før hadde hun vært på sykehuset for fullstendig sjekk av helsetilstanden og da spesielt i forhold til hjerteinfarktet hun hadde i fjor. Dog skal alt se strålende ut og det er ingenting i veien for at hun skal bli 80 år gammel, dog er hun ennu i sin ungdoms vår, 66 år gammel.

I går var det min tur til å stikke innom fastlegen min, men heller ikke jeg gikk hjem med rekvisisjon på gravstein - og heldigvis for det! Med unntak av min psykiske helse er jeg rett og slett i relativt god form for tiden, så jeg skal nok klare å passere 70 år! Men først skal man dog bli 69 år, og det skjer først neste måned.

Jeg hadde min skallede nabo på middag i går aften og serverte han fiskeboller i hvit saus med poteter og raspede gulrøtter til. Naboen berettet at kameraten Einar nu omsider har fått solgt leiligheten på Eiganes og at han skal ha kjøpt seg en ny og noget større leilighet nede ved Jåttåvågen sammen med Ove. De to herrene er henholdsvis 68 og 37 år gamle og det var mang en sjel som hevet øyebrynene da de to ble et par for nærmere 10 år siden, dog har naboen kjent Einar helt tilbake til omkring årtusenskiftet. Store deler av Einars familie har "kuttet hånden av han", mens familien til Ove (visstnok fra Sola kommune) skal være noget mer liberale. Akk og ve! At det ikke er lett å stå frem efter et såkalt "heterofilt liv" er sannelig noget jeg kan skrive under på.

Naboen humret lenge og vel da han refererte fra en episode som skal ha funnet sted mellom innehaveren og Hansemann på HoT Open Mind en av de aller siste helgene. I følge ryktene - Hansemann er dog under selvpålagt taushetsplikt - skal en eller flere av nattklubbens gjester ha klaget på oppførselen til Hansemann inne på herretoalettet. Han skal ha klådd på seg selv eller nærmest onanert foran forbipasserende ved pissuaret, og dette skal ha kommet Hugo for ørene, hvorpå det oppsto en konfrontasjon mellom de to, som endte med at den virile herren ble forvist fra lokalet. Dog skal det først ha vært tilløp til håndgemeng mellom de to og gjensidige påstander om at den andre skulle være misunnelig. Naboen er selv en viril herremann, men han velger mørket i Bjergstedparken fremfor offentlig og åpenbar tilnærming inne i en lys nattklubb. Den ene utvisen en viss diskresjon, den andre uforstand, dog mener jeg nu engang at begge utviser en viss grad av dårskap.

I går aften nøt naboen og jeg noget sterk drikke sammen, men bare han valgte å gå ut på byen, hvor han hadde avtale om å påtreffe Frits på HoT Open Mind. Da jeg talte med han i dag humret han minst like meget som i går da han refererte om Thomas og Hege, om Bjarne og om Hildegunns fiende nummer en, som alle laget underholdende episoder p.g.a. overstadig beruselse. Hege hadde sågar blitt vist på dør, men det er jo slik som skjer nesten hver måned. Jeg kjenner på meg at det kribler i skrotten hver gang jeg mottar referat fra bylivet, så det er nok ikke lenge før jeg er klar igjen! Kanskje tar jeg på meg hatten og kåpen allerede nu i aften. Hvem vet...

Jeg har sett på reprise fra gårsdagens konge-dåp i Sverige i dag. Prins Alexander, sønn av prins Carl Philip, ble døpt til brask og bram. Marianne Bernadotte (92), enken efter prins Sigvart, og Marianne von Arbin (100), datterdatter av prins Oscar (1859-1953), var begge til stede ved begivenheten og så begge stramme og flotte ut, til tross for høy alder. Kongens 82 år gamle søster, prinsesse Margaretha, var også å se, men de tre andre søstrene glimret med sitt fravær, så vidt jeg kunne se.

Herren der nede i Thailand har kommentert på bildet jeg delte med eder ærede lesere i forrige blogginnlegg. Han mener det stammer fra det herrens år 1998, og det kan sikkert stemme. I så fall var han bare 53 eller 54 år gammel på bildet, og nu i dag er han 72 år gammel, dog fremdeles i full vigør og like viril som på den tiden. Flere bilder samt en grenseløs hyllest av hans innsats ved UIS kan finnes her: http://avskjedsblogg.blogspot.no/

I dag striregner det og elendigheten later ikke til å ha en ende... Dog har dette innlegget, det!

Toril

mandag 5. september 2016

Oldboy, rolig fredag, spasertur, Madla Amfi, homofil herremann "gjenoppstår", rolig kalas i villaen, Sissel, fredelig søndag, naboen refererer fra drikkegilde, diverse sysler m.m...

Godtfolk!

Til høyre er det ingen ringere enn selveste herr Ivar (Oldboy) som er avbildet sammen med sin tidligere sjef, daværende fru ordfører Anne Selnes, som i en årrekke har vært strategi- og kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Stavanger.

Årstall for bildet vites ikke, men det regner man med at herren i frivillig eksil der nede i gamle Siam kan kaste noget lys over. Nevnte herre var i en årrekke ansatt ved universitetet, og de siste årene var han en av de mest betrodde ansatte og besatt en meget viktig administrativ stilling. I yngre år underviste han på samme sted. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å publisere dette bildet, men i følge min skallede nabo (som har fått tak i det) så skal det være et eller annet sted på internett at det kommer fra i utgangspunktet. Jeg ber herved om nåde!

Fredag aften slappet jeg av i egen villa med god litteratur (både biografisk materiale og skjønnlitteratur), kryssord og fjernsyn. Jeg koste meg med kaffe og banankake, inntok ellers bare et lett aftensmåltid bestående av to knekkebrød med sild og majones. Jeg løste ferdig dagens og gårsdagens kryssord fra Stavanger Aftenblad og kom et godt stykke på vei i et meget større og mer omfattende kryssord fra et ukeblad. Jeg skal innrømme at jeg inntok en kopp med oppspritet kaffe samt et lite glass med eggelikør, dessuten gikk det med noget tyggetobakk, men for øvrig gikk det stille og fredelig for seg.

Lørdag lånte jeg naboens Saab og kjørte opp til Ullandhaugtårnet. Der spaserte jeg i 45-50 minutter, blant annet innom den flotte botaniske hagen ved universitetet, og spaserturen gjorde godt for min skrott. Jeg møtte mange andre turgåere i livets høst, men også en og annen yngre. Ullandhaug er i grunnen en av Stavangers perler, rett og slett. Spesielt i Sørmarken er det stille og fredelig og betydelige områder med vegetasjon. Jeg håper virkelig politikerene har forstand nok til ikke å sette i gang med boligbygging i området. Det er ille nok at nytt sykehus skal bygges rett i nærheten, sør for dagens oljedirektorat. Jeg som har levd i snart 70 år husker godt hvorledes det var før 1970-tallet, den gangen Stavanger hadde mange flotte naturområder, men så kom oljen og boliger reiste seg i øst og i vest. Vekk med alt det gamle! Vekk med turområdene! Opp med rekkehus og blokker! Maken til elendighet!

Jeg var innom Madla Amfi en drøy halvannen times tid, før jeg reiste hjem igjen. Der var det folksomt som alltid. Jeg handlet inn matvarer for over 400 kroner på Mega, men før det gikk jeg og tittet i klesbutikker og i skobutikker. De har jo fått en 4-5 skobutikker der nu, så utvalget bør dekke enhver smak. Datteren til Hildegunn arbeider i en av damebutikkene der, nærmere bestemt Lindex. Den eneste sko- eller klesbutikken jeg handlet noget i var nettopp Lindex. Det er viktig å støtte butikken hvor min gode venninnes datter har sitt virke, synes jeg. Jeg handlet for 201 kroner der.

I hine hårde dage, den gangen man festet på Sting opptil flere ganger i måneden, pleide det å vanke en hyggelig herremann omkring min alder der. Det er aldri så lenge siden jeg sist så noe til han - kan i alle fall ikke huske at han noen sinne har satt sine bein innenfor døren til HoT Open Mind - og jeg har vel strengt talt mistenkt han for å være både død og gravlagt - for lengst! Dog observerte jeg plutselig nevnte herremann på Madla Amfi på lørdag, 5-6-7-8(?) år efter at jeg sist så snurten av han. Han var fremdeles lett gjenkjennelig; temmelig korpulent og med en hårfarge midt mellom blond og hvit - tydelig falmende - dog fremdeles feminin i bekledning og utseende ellers. Han gjenkjente meg åpenbart, for i det vi passerte hverandre på hver vår rulletrapp nikken han pent og pyntelig i min retning og jeg nikket ydmykt tilbake, høffelig og dannet som jeg er. Vel hjemme igjen konfererte jeg sporenstreks med naboen over telefonen og han forsto straks hvem jeg siktet til når jeg beskrev han, men verken han eller jeg husker hva denne avdankede herren heter. Naboen mente å vite at han har vært sjømann, men at han gikk i land en eller annen gang på 1990-tallet, dog kunne han ikke svare på om han trodde at vedkommende opprinnelig er fra Stavanger eller hvorledes det har seg at han holder til her. Hvis det ringer noen bjeller hos eder lesere som er av den garden som vanket på Sting fra 1990-tallet og noen år utover så ønsker jeg svært gjerne å høre fra dere.

Efter å ha inntatt en enkel middag, bestående av to stekte koteletter med intet annet enn kjøpe-potetsalat til la jeg meg nedpå for å hvile et par timers tid. Da jeg sto opp igjen ordnet jeg til kalas, både meg selv og stuen fikk en rask overhaling, og ved 19.30-tiden ankom den skallede. Turid ankom på moped omkring klokken 20.15, direkte fra Sandnes, via riksvei 44. Jeg hadde disket opp med twist og potetskruer. Drikkevarer hadde de med selv; Turid med rusbrus og pils på boks og naboen som vanlig med konjakk.

Det ble noen hyggelige timer sammen til den gode samtale og god musikk og med meget godt i glass og kopp! Jeg lot Nancy Sinatra og Tina Turner stå for musikken, for å si det på den måten, men naboen fikk også lov til å høre på sitt store idol, Kygo fra Bergen. Den gamle ringreven har innrømmet han han har hatt våte drømmer om Kygo, men jeg tviler på at det er gjensidig. Turid kunne kaste lys over hvor Hildegunn og Jarlfrid holdt seg på den tiden hun og naboen var i villaen. Hun hadde nemlig hørt at Nina hadde invitert mellom 10 og 15 lesbiske quinder til seg, inkludert nevnte virile quinder. Turid og jeg kunne sikkert også blitt med dit, hvis vi ville, men det ville vi altså ikke. Naboen og Turid kommer godt overens for tiden, selv om utgangspunktet er temmelig forskjellig. Bortsett fra meg har de lite til felles og ikke mange felles bekjente. Naboen er interessert i brunt brennevin, unggutter, sexsaunaer, Bjergstedparken og diverse lugubre internett-sider, interesser som overhode ikke krysser Turids hverdag på noen måte. Han har pensjon; hun har trygd. Dog er Turid meget tolerant og ser humoren i avdankede menn som blir desperate. Hun har mang en gang funnet naboens lune humor midt i blinken og det skal sies at de begge finner sladder fra byens skeive miljø interessant.

Omkring midnatt forsvant begge to til fots i retning sentrum med Clarion Hotel Energy som mål for spaserturen. Det er nemlig der at årets store skeive fest skulle finne sted, men jeg holdt meg hard og valgte å bli hjemme. Det er hensynet til mitt skjøre helbred som gjorde at jeg valgte å bli igjen. Og for å si det sånn så angret jeg ikke på at jeg sluttet å innta sterkere saker rett før midnatt da det ble søndag og helsen var moderat god. Jeg kjente jo at jeg hadde inntatt alkohol aftenen før, men jeg klarte å stå opp av sengen allerede ved 10-tiden og det er jo et godt tegn!

Søndag formiddag- og eftermiddag gikk stille og rolig for seg. Min søster Sissel telefonerte for å høre hvorledes det sto til og for å referere fra helsetilstanden til ektemannen, Kjell, som for tiden holder seg for det meste i horisontal stilling på sofaen i stuen. Det er ikke noe alvorlig fatt med Kjell. I følge Sissel lider han utelukkende av vond rygg og en god dose latskap. Han har fått invilget trygd og godt er det. Sissel arbeider nemlig bare 70% stilling som tannlegesekretær, dessuten kommer hun til å gå av for aldersgrensen om ikke alt for lenge. Hun har allerede rukket å bli 63 år og det er jo for en olding å regne i det norske arbeidslivet. Ellers gikk tiden med til litt lesing og brodering mens jeg så på en film fra 1960-tallet med Elizabeth Taylor i hovedrollen. Til middag serverte jeg meg selv stekt egg med brune bønner og en brødskive til, nesten en ekte engelsk frokost til middag, med andre ord.

Da det nærmet seg aften tok jeg mot til meg og telefonerte naboen i håp om et referat fra den store festen under Stavanger på skeivå. Han tok først ikke telefonen, men ringte raskt nok tilbake til meg og informerte kort og konsist om at han hadde vært opptatt på klosettet da jeg ringte. Han hadde vært dårlig i magen hele dagen, sa han, og mente det var fordi han hadde smakt på forskjellige drinker i baren på festen. Dog kunne han referere et og annet og jeg starter med det mest dramatiske, som fant sted relativt tidlig på aftenen - naboen mente allerede før klokken 01.00 - og som involverte en tåpelig mann, anslagsvis et sted mellom 55 og 65 år. I følge naboen skal nevnte herremann ha prøvd seg på yngstemann i duoen Anders og Anders, hvorpå eldstemann sørget for å dytte herren mellom 55 og 65 hardt nok til at vedkommende gikk rett i bakken - og der ble han liggende, dog rakk han å rive med seg en veske og et ølglass tilhørende en quinde ved et bord nær baren før han takket for laget. Naboen humret godt da han refererte fra elendigheten. En stund senere ankom ambulansepersonell, men til da hadde han klart å kare seg opp og ut av hotellet på egenhånd, dog ør og fortumlet, tydelig preget av overstadig alkoholinntak og juling.

Natten som helhet var dog mindre dramatisk, men preget av feststemte gjester. Naboen mener det må ha vært minst 300, muligens så meget som 400 mer eller mindre skeive gjester på festen. Naboens kamerater Einar, Frits og Jan Anton var alle høyst til stede, det samme var Tore, Hansemann, Kjell, Jan, Arne Morten og Morten. Naboen talte med de alle. Andre herrer ble bare observert, inkludert Knut, Bjørn, Lars Jonny, (lange)Morten, Anfinn, Geir Inge, Leif, Anders og Anders, Sigve, Sigbjørn, Thomas og Steffen. Naboen kunne også gå god for at Hildegunn og Jarlfrid samt Heidi, Nina, Unni og Elisabeth var i siget. Jeg har ellers ingen detaljer å komme med fra natten - jeg var tross alt ikke til stede i egen høye person - men naboen skrøt svært så meget av både underholdningen, musikken og stemningen som helhet. Dog måtte han gå hjem alene, men det var kanskje like greit i.o.m. at magen slo seg vrang utover mot morgenkvisten?

I går aften skjedde det ingenting å skrive om her i villaen. Det eneste jeg vil nevne er at jeg viet en del tid til studiet av super-hundreåringer og den slags. Jeg la meg ganske tidlig, før klokken var 23.00.

I dag har jeg hatt besøk av feieren. Jeg visste egentlig om at han skulle komme, men hadde glemt det ut og ble således noget overrasket da det ringte på døren ved 09.15-tiden i formiddag. Seansen involverte i og for seg ikke meg, men han ville dobbetsjekke at jeg hadde stengt igjen alle ovner og luker i tilknytning til pipen. Også har jeg vært på Håland hagesenter i dag og kjøpt høstplanter til gravlunden. Jeg liker å rive opp de falmende sommerblomstene og bytte de ut med høstplanter og lyng når sommeren er på hell og høsten står for døren. Jeg fikk ordnet opp ganske godt borte på gravlunden i dag. Så fort jeg kom hjem med det jeg fikk tak i på hagesenteret bar jeg det over til gravlunden og fikk opp fra jorden det gamle og fikk gravd ned det nye. Været har dessverre ikke vært på topp nu i starten av september, ei heller er det det i dag. Det var rett og slett surt å arbeide med gravstelling i dag!

Jeg har vasket gulvet og støvsugd på kjøkkenet, i stuen, i gangen og på kammerset i eftermiddag. Jeg synes alltid det er vemodig å oppholde meg inne på kammerset nu da mor ikke lenger er der. Selv om det er over ett år siden hun sovnet inn er det fremdeles for nært til at jeg har kommet helt og fullt over det. Det er noe ødslig og tungt over kammerset nu for tiden. Det står der bare, tomt og kaldt, fullt av tomme minner og som et bittert museum over en svunnen tid. Kristus-bildet mor var så glad i henger fortsatt på veggen. Jeg tok det ned av veggen for å tørke støv av det i dag, men hengte det på plass igjen. Hadde jeg fjernet det er jeg redd mor ville begynt å spøke for meg her inne... Jeg har også vært i telefonkontakt med banken min p.g.a. at jeg oppdaget et mystisk trekk på nettbanken min som skulle ha blitt gjort den 29. august. 1.530 kroner ut til noe som kalte seg Bolivar betalingsautomat. Jeg prøvde å tenke ut hva det kunne være, men måtte til slutt ringe banken og da viste det seg at betalingen ikke gjalt noe fra 29. august, men fra dagesvis tidligere, og da ringte endelig bjellene i hodet mitt. Det dreide seg om at jeg betalte for oljeskift på naboens bil her forleden, som takk for at jeg til stadighet får låne den, men verkstedet het da vitterlig ikke Bolivar og dermed ble man noget forvirret. Dog stemmer det med beløpet, så det eneste mystiske er at det ble trukket såpass mange dager efter at jeg trakk kortet mitt i verkstedlokalene der borte på Madla.

I morgen skal jeg i en bisettelse her borte på Eiganes gravlund. En tidligere kollega, som het Fred, døde uventet sist uke og jeg må si at jeg ble noget sjokkert da jeg leste om bortgangen i avisen sist uke. Han skal ha vært sprek som få og så noget yngre ut enn sine år, men sovnet plutselig stille inn i sin egen seng, 75 år gammel. Det må være forferdelig å finne en nær slekting død i sengen når vedkommende var frisk som en fisk rett i forkant.

Toril

fredag 2. september 2016

Skrantende x-konge, Stavanger på skeivå, litt rolig helg er planlagt, naboen på middag, Hildegunn slarver, helseproblematikk, Tove Johs-Castell, død kollega m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees x-kong Michael I av Romania, som fyller 95 år i høst.

Den gamle og senile x-kongen skal være svært så redusert nu efter at han tidligere i år ble diagnostisert med leukemi. Helsesituasjonen ble ikke bedre av at hustruen, Anne, døde på et sykehus i Sveits den 1. august, efter 68 års ekteskap. Michael tilhører konge- og fyrsteslekten Hohenzollern-Sigmaringen. Han kunngjorde nylig at han har trukket seg tilbake fra offentligheten for godt og lar herefter eldstedatteren på 66 år styre det avsatte kongehuset.

Faren, den skandaleomsuste kong Carol II, var mest kjent for at han ble avsatt som konge og for at han forlot sin hustru til fordel for elskerinnen, en viril quinde ved navn Magda Lupescu. Forholdet til nevnte virile quinde gjorde han svært så upopulær i Romania og han valgte å trekke sitt kandidatur som tronfølger, noe som gjorde at det var 6 år gamle Michael som ble konge da faren til Carol døde av kreft i 1927, 61 år gammel. I 1930 ble han likevel konge, men ble så avsatt i 1940 og elendigheten lot ikke til å ha en ende. Den 4. april 1953 døde plutselig Carol i eksil i Estoril i Portugal av hjerteinfarkt, 59 år gammel. Kong Michael I hadde et svært dårlig forhold til sin taskenspiller av en far, men hadde derimot et meget nært forhold til moren, prinsesse Helena av Hellas. Hun var datter av greske kong Konstantin I (1868-1923) og led meget under den utro ektemannens skandaløse livsførsel. De årene sønnen var konge (1927-1930 og igjen 1940-1947) var hun en sterk støttespiller. I omkring en 30 år bodde hun i en flott villa i Italia. Da hun ble gammel og skrøpelig mot slutten av 1970-tallet bosatte hun seg i et hus i nærheten av sønnen og svigerdatteren i Lausanne i Sveits. De siste månedene hun levde bodde hun under samme tak som de to. Hun døde 28. november 1982, 86 år gammel.

Så braker Stavanger på skeivå anno 2016 løs! Tar jeg ikke meget feil er det nettopp i dag de første festlighetene i anledning denne årlige festivalen for skeive sparkes i gang. Jeg mener det var i 1999 eller i 2000 at man arrangerte denne festivalen for første i gang og i alle år har unge herr Morten Vestvik stått i spissen, dog i selskap med andre nu i senere år. I aften arrangeres det visstnok kalas på Clarion Hotel Energy nede i sentrum og før det er det "vorspiel", som de kaller det, i den efterhvert så berømmelige fargegaten. HoT Open Mind holder også åpent i aften og i natt og kaller på byens skeive. I morgen er det den store festen, den skal visstnok også foregå på nevnte hotell. Og byen har offisielt fått en ny skeiv bar nu - FRI bar i Øvre Holmegate - i regi av Jan Rune Holdhus med venner. Skål for det!

Selv tar jeg det hele med knusende ro nu i aften, men i morgen er planen å ha besøk av den skallede samt Turid. Den skallede er for øvrig opptatt med konjakk og festligheter også i aften, visstnok hos herr Frits og sammen med blant andre Helge og Jan Anton. Hva angår i morgen er det høyst tvilsomt om jeg beveger meg utenfor Eiganes, men jeg har sagt til Turid på telefonen at jeg ønsker henne hell og lykke om hun foretrekker en tur til Stavanger på Skeivå utpå natten. Den skallede skal temmlig sikkert også ut på livet efter å ha vært på vorspiel hos meg, så sant han da ikke får nok i aften.

Jeg har slitt med en lei forkjølelse i flere dager nu og selv om jeg er på bedringens vei har det tæret på en allerede hardt prøvet skrott. Jeg er 68 år gammel, snart 69, og har allerede levd lenger enn hva min far klarte. Lidelseshistoriene mine er lengre enn et vondt år og inkluderer giktbruddenhet, verkende fotblemmer, nervøsitet, moderat alkoholisme, migrene, angina og røykhoste. Det er ikke måte på til elendighet som skal vederfares en stakkars skrott. Riktignok vederfares ikke alle disse lidelsene meg nu i skrivende stund, men de kommer og de går, før de så kommer igjen. Det hele er en evig runddans, en kamp på liv og død.

Den britiske poeten William Blake (1757-1827) beskrev det hele svært så godt:

"Every night and every morn
Some to misery are born,
Every morn and every night
Some are born to sweet delight.

Some are born to sweet delight,
Some are born to endless night."

På grunn av forkjølelsen (som satte i gang onsdag) har jeg måttet holde meg innendørs stort sett hele tiden siden forrige innlegg, med unntak av en tur bortom Prix i går formiddag. Jeg spiser appelsiner, drikker tran og svelger unna paracet og hostesaft til den store gullmedalje, og nu er det så vidt jeg har begynt å bli en anelse bedre og bank i bordet for det! Jeg leste om 80-års feiringen til senator John McCain på onsdag og hvorledes hans mor på 104 år måtte holde seg unna feiringen fordi hun lå til sengs med en forkjølelse. Det må være hardt for en quinde i den alderen å bli skikkelig forkjølet, ja, man kan dø av det selv i langt yngre alder. Det er for øvrig mange som mener at 80-åringen bør pensjonere seg så raskt som overhode mulig, men jeg antar at det stort sett er meningsmotstandere som kommer med de skarpeste kommentarene rundt McCains alder. Da han var 72 og presidentkandidat var alltid den spreke moren, som da var 96 år, et argument han brukte mot alders-kritikk - "I vår familie blir vi gamle!" - men nu har han tross alt blitt 80 og han skal efter sigende ha begynt å benytte seg av høreapparat.

I går eftermiddag hadde jeg besøk av Tove Johs-Castell. Tove var fagkollega med meg for mange år siden og vi har siden beholdt kontakten som venninner. De av dere som har fulgt med på bloggen i noen år vet sikkert at jeg har hatt æren av å tilbringe flere dager på hytten hennes nede på sørlandet. Allerede før hun gikk av for aldersgrensen syslet Tove med egenskrevet lyrikk, men de seneste 10-12 årene har hun virkelig gått inn for lyrikken og kortprosaformen. Tove fikk en alvorlig kreftdiagnose i april (kreft i den ene nyren) og har hatt en tøff vår og sommer, men efter to operasjoner samt cellegiftbehandling ser det lovende ut. Hun måtte fjerne den ene nyren sin, men den andre nyren er frisk og fungerer 99%, skal legen hennes ha sagt. Hun har gått ned 8 kilo i løpet av sykdomsperioden, men nu i august skal hun ha gått opp igjen 2 kilo og det er ingen tegn til spredning. Jeg disket opp med banankake og krem samt nystekte vafler med hjemmerørt jordbær til. Kaffen jeg laget ble i det sterkeste laget og ga Tove en noget røff hostekule, dog ble det bedre da hun fikk en skvett med fløte oppi koppen. Selv drikker jeg alltid kruttsterk svart kaffe og har alltid gjort det.

I eftermiddag hadde jeg også besøk, dog "bare" av min skallede nabo. Jeg stekte fiskekaker og kokte poteter til oss, som jeg serverte med raspede gulrøtter og smeltet smør til. Vi talte en del om homo- og lesbemiljøet mens vi spiste, sikkert fordi man blir ekstra påminnet om den slags når det er årets skeive uke her i byen. Vi er begge skjønt enige om at homomiljøet har lidd et stort tap som følge av herr Ivar (Oldboy)' utlendighet. Det vites at spesielt herrene Ivar André, Thomas (Over There) og gamle Siam-farer Einar lider under hans langtrukne fravær, men også andre herrer har påpekt at "det var bedre før, da Ivar holdt på"... Nevnte Einar har blitt nær kamerat med Eirik de årene Ivar har valgt utlendighet, og det er mange som har påpekt at de er en perfekt match da de begge er noget korpulente, svært joviale og over gjennomsnittet glade i pils. I følge naboen humres det meget når det serveres skrøner og røverhistorier om de to på sammenkomstene hos naboens kamerat Einar. Thomas (Over There) har valgt å gå i hi som en konsekvens av villaeierens fravær, mens Ivar André løser savnet ved å telefonere til gamle Siam både titt og ofte, gjerne mens han inntar alkohol i egen leilighet på Storhaug. Sistnevnte visiterer også Oldboy der nede i gamle Siam, minst årlig.

Jeg hadde også en god samtale med min venninne Hildegunn i dag. Jeg ringte henne for å informere om at jeg ikke orker et stort drikkegilde hos meg denne helgen, noe hun sa hun forsto godt. Dessuten hadde hun en annen invitasjon stående, sa hun, dog glemte jeg å spørre hvem det var som skulle holde lesbe-vorspiel. Hildegunn fortalte meg at hun har vært sykemeldt fra vaskejobben ved universitetet de seneste 3 dagene fordi hun tråkket over i en trapp under vasking tirsdag eftermiddag. Den quinden vet å stelle seg når det er Stavanger på skeivå! Skål for det! Hun slarvet også om Heidi, som hun vet skal ha gjort et fremstøt mot Elisabeth i sommer, men som skal ha blitt avvist gjennom Facebook - og det på ydmykende vis. Dog skjønner jeg godt at en stram quinde omkring de 30 år ikke vil ha et forhold til en skinnjakke-lesbe på nærmere 50 år! Heidi er jo rett og slett maskulin og da bør man ligge noget lavt i terrenget og heller la de som tenner på den slags komme til seg. Jeg har sett at hun alltid går bort til yngre damer på HoT Open Mind for å flørte, det samme husker jeg at hun gjorde for over 10 år siden, den gangen det hele foregikk på Sting. Personlig mener jeg slik oppførsel blir for påtatt og for desperat. Både Elin, Anki og Linn Jeanette har avvist henne ved tidligere anledninger - så når skal hun lære leksen sin?

Hildegunn hadde meget på hjertet i dag. Hun har fått høre at det har vært slåsskamp mellom Hildegunns fiende nummer en og svigersønnen igjen - sønnen er forresten homofil  - og enden på visen skal denne gangen ha blitt at hun ikke lenger har en svigersønn. Her er det mange uklarheter, for Hildegunn kunne ikke svare på noen av oppfølgingsspørsmålene mine, men det er i alle fall på det rene at sønnen hennes nu er uten kjæreste og at det er temmelig dårlige familieforhold og ondt blod mellom mor og sønn. Hildegunn lo rått da hun sa noe sånn som at nu får hun igjen i fullt monn for all djevelskapen hun har bedrevet med de 20 årene hun har vært i byens lesbiske miljø. Det er vel en 3-4 år nu siden de sloss foran et stort publikum på HoT Open Mind - Hildegunns fiende nummer en og x-svigersønnen - men den gangen tok i alle fall sønnen kjærestens parti. Hildegunn berettet også at den røffeste av Haugtussa-lesbene - hun som ennu ikke har vist seg offentlig uten skinnjakke eller rutete skjorte - skal ha blitt observert trillende rundt på en rullestolbruker i sentrum nu i sommer, så hun har antageligvis fått seg arbeid på en eller annen institusjon. Det er bra at det finnes røffe, innrøkte lesber som ikke mottar trygd!

En tidligere kollega av meg fra skoleverket, Thor Sletten, er død, 79 år gammel. Som pensjonist flyttet han tilbake til østlandet (Vang i Hedmark, tror jeg), hvor han også kom fra. Jeg er spent på om dødsfallet hans vil bli kunngjort i Stavanger Aftenblad i morgen eller mandag - det burde det - for jeg fikk bare vite det tilfeldigvis ved at Tove Johs-Castell hadde fått en telefon om det dagen før hun var her. Thor var en meget dyktig lærer og kunne undervise i absolutt alle fag. Dessuten var han mørk i håret og stram like til han gikk av for aldersgrensen i juni 2004, 67 år gammel. Jeg vet ikke hva han døde av, men hans ungdommelige utseende tatt i betraktning kan man bare anta at det var kreft. Jeg husker han talte om at hans far hadde dødd av den sykdommen da han var 71 år, men jeg husker også at hans mor ble 93 år og hun døde vel i 2001 eller 2002.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

torsdag 1. september 2016

En glemt dronnings stille bortgang...

Til minne om dronning Anne av Romania
(født i Paris 18. september 1923 -
død i Morges, Sveits, 1. august 2016)

Far: Prins René av Bourbon-Parma (1894-1962)
Mor: Prinsesse Margrethe av Danmark (1895-1992)
Ektefelle: Kong Michael I av Romania (1921-)

Site Meter