mandag 29. februar 2016

Grand Prix, kalas i villaen, sladder, bytur, livat på HoT, rolig søndag, naboen på middag, huslige sysler, forsvunnet bok m.m...

Godtfolk!

Lørdag aften hygget man seg med Grand Prix og sterkere saker i villaen i nærvær av naboen og Turid. Vi var alle skjønt enige om at det ble kåret en verdig vinner, selv om naboen naturligvis var noget svak for ungguttene i det såkalte boybandet. Selv likte jeg også godt kalas-sangen til herren omkring de 30 år, dog mest på grunn av de fengende rytmene. Vi ble svært så overrasket da en feststemt gjeng fra Stavanger skulle lese opp stemmene fra vestlandet. I bakgrunnen sto nemlig ingen ringere enn Anders og Anders, begge kjente personligheter fra byens skeive miljø. En viril herremann noget nærmere kameraet hadde sågar en lapp på skjorten sin hvor telefonnummeret hans var oppgitt og det sto at han var singel. Han kunne like gjerne skrevet "Desperat mann!" på lappen sin. Naboen humret godt da han observerte herrene Anders og Anders. I likhet med Odd Magne og Frode, som også er et skeivt par med betydelig fartstid i miljøet, er Anders og Anders meget store fans av både Grand Prix og Eurovision Song Contest!

Turid hadde med seg 6 bokser med pils da hun ankom på mopeden sin ved 19.30-tiden. Naboen medbrakte, som seg hør og bør, en real skvett med konjakk på en flaske. Vi hadde i grunnen ingen avtale om å bivåne Grand Prix - undertegende hadde sågar glemt ut at det var nettopp denne helgen det skulle finne sted - vi skulle bare hygge oss sammen, i stedet for at vi skulle sitte hver for oss og kjenne på fysiske og psykiske plager. I og med at vi oppdaget at det var Grand Prix på fjernsynet gikk det nu engang som det måtte, og Dolly Parton og Tina Turner mfl. måtte denne gangen vike til fordel for 10 svært så forskjellige og til dels dårlige sanger. En gikthelseløs Jan Teigen (66) dukket opp på scenen i pausen, hvor han sang et utdrag fra sitt eget bidrag til Grand Prix for 40 år siden, den gangen han dukket opp i et skjelett-kostyme på scenen og laget meget furore og til dels skandale. Nora Brocksted ble også hyllet, i anledning at hun gikk bort før jul, og hennes "Voi Voi" fra 1960 ble fremført på scenen. Refrenget sang hun selv, i et gammelt opptak fra nettopp 1960.

Vi hygget oss stort i sofaen her i min beskjedne stue. Naboen humret og refererte velvillig fra ryktebørsen omkring kretsen rundt kameratene Einar og Frits. Det er besynderlig meget elendighet som til stadighet vederfares diverse herrer som frekventerer sammenkomstene til Einar og Frits. Hadde man notert ned absolutt alt fra de seneste 10 årene er det rimelig å anta at man hadde hatt nok stoff til en roman-triologi og vel så det. Sist helg ble naboen frastjålet både klokke og lommebok og selv om han på sett og vis vet hvem den skyldige er - de møttes på HoT Open Mind og endte opp i sengen hans - er det visstnok ingen som virkelig vet hvem han er. Et ansikt er en ting, men et navn og en adresse er en ganske annen ting. Ingen av de mange herrene naboen kjenner godt eller mindre godt har klart å kaste godt nok lys over mysteriet. Alt man tror man vet er at han er i 20-års aldren, at han er fra gamle Siam og at han oppholder seg eller nylig har oppholdt seg i eller nær Stavanger.

Det har nu kommet for en dag at også Jan Anton har vært borti samme gutt. Han ble frastjålet både lommebok og kort i januar måned, og han må ha vært temmelig idiotisk, for vedkommende taskenspiller hadde klart å få ut 4000 kroner fra bankkortet hans innen Jan Anton rakk å få det sperret. Det kan bare ha skjedd ved at vedkommende gutt hadde observert at Jan Anton brukte koden. Også Jan Anton skal ha kontaktet innehaveren av HoT Open Mind for informasjon om denne gutten, men bare dårer (som naboen og Jan Anton) kan forvente at de som driver et utested skal ha kustus på hvem alle gjestene er og hvor de kommer fra. Det heteste tipset så langt har kommet fra naboens kamerat Einar, som har fått høre fra Odd at han kjenner til at det skal oppholde seg opptil flere homofile gutter fra Asia et eller annet sted i Sandnes og at disse skal være kjent for å frekventere HoT Open Mind på jakt efter eldre herrer. Dog ryktes det at disse guttene skal være fra Filippinene og ikke fra gamle Siam, men det kan jo for så vidt også være tale om en god blanding, mener naboen.

Naboen refererte videre at det foregår meget elendighet i forholdet mellom Arne Morten fra LLH og hans partner fra gamle Siam. Sistnevnte skal i lengre tid ha herjet på gaysiren med diverse mer eller mindre seriøse profiler, åpenbart på jakt efter både sextreff og eldre herrer. Siste nu er at han skal være kastet på dør og at forholdet skal være avsluttet. Det er Einar som har informert naboen om dette. Einar har også røpet for naboen at det skal være tullball mellom Ivar og Kim, altså ikke den Ivar som lever i eksil der nede i gamle Siam, men en annen herremann med samme navn, som også befinner seg i livets høst. At Kim, som er 20-30 år yngre enn Ivar, overhode har orket å være sammen med han i flere år allerede, har lenge fremstått som et mysterium av en viss størrelse for flere i kretsen rundt naboen, Einar og Frits. Ikke bare er Ivar godt over 60 år, men han er også nærmest blakk (og trygdet, men lenge var han både uten arbeid og uten trygd) og slettes ikke noget å se til.

Videre refererte naboen om diverse herrer - fortsatt fra kretsen omkring naboen selv, Einar og Frits - som frekventerer Bjergstedparken og Orrestranden og blottlegger seg for gud og hvermann. Det er faktisk temmelig mange herrer fra de mange sammenkomstene hos Einar og Frits, viser det seg, som har et tilsvarende sexliv à la det den skallede har. Man lever ut sine lyster i ly av mørket i regnværet i Bjergstedparken og langs den forblåste Orrestranden på Jæren, samtidig som man tilbringer helgene på vorspiel og på HoT Open Mind i håp om ekte kjærlighet. Akk og ve, slik en tragedie i alt for mange akter! Jeg tror det er litt synd i slike mennesker og at de neppe sover spesielt godt om nettene.

Ved midnatt foreslo jeg ydmykt at vi kanskje skulle ta oss en tur ned til HoT Open Mind denne helgen også, og det var ingen protester å spore fra de to andre. Siden det var klarvær, dog noget kaldt, ble vi enige om å spasere nedover til sentrum og det tok omkring en 15-20 minutter. Jeg hadde med meg en lommelerke med brennevin, som jeg håpet å få smugle med meg forbi vaktholdet ved døren - og det gikk helt fint. Man mistenker nok ikke en gammel quinde for å drive med lurendreieri. Den hersens Jan-karakteren, som nok en gang satt i døren og avkrevde inngangspenger fra feststemte folk, nektet å gi oss rabatt, selv om både Turid og jeg argumenterte godt for oss. Jeg påpekte at vi er nære bekjente av herrene der nede i gamle Siam, inkludert herren som selv har virket bak barene til Hugo og vært god kollega med Jan. Turid supplerte med å si at vi er stamgjester, som har lagt igjen tusenvis av kroner i pengekassen til HoT Open Mind. Naboen bare sto der, mens han tidvis slo hånden ut i været og forsiktig humret. Jaja, så ble det 150 kroner på hver og en av oss, men det får så være.

Klokken var nok nærmere 00.30 da vi fikk satt oss ned vet et bord på platået nær baren. Det var allerede meget med gjester i lokalet, dog gikk det ennu en halvtimes tid før det kom kjentfolk inn dørene. Både Anki og Heidi dukket opp, det samme gjorde efterhvert Elisabeth, Gunn og Hilde. Ennu senere på natten observerte man også Elin og hennes utkårede, en quinde man ikke kjenner navnet på. Bjarne og Odd hadde allerede innfunnet seg da vi ankom. Senere dukket det opp flere herrer man vet hvem er; naboens kamerat Frits, Hansemann, Tore, Sigbjørn, Stig, Rune og Jarle. Det dukket også opp flere gutter, som ga herrene (naboen inkludert) noget å se på, blant annet Steffen, Kasper, Marius, Jone og Alexander. Nu tenker man ikke på Kasper M, som man har for vane å kalle Kristian, dog en annen Kasper, som er en del yngre og mer i målgruppen for naboen og kameratene. De eier jo ikke skam, så da så!

Heidi skrøt meget og mer enn meget av aftenens Melodi Grand Prix-vinner og mener at Norge nu har en reell mulighet til å vinne i Stockholm i mai. Hun sa også at hun likte meget godt Agnete, som hun mener besitter alle de flotte egenskapene hun ser i en potensiell kjæreste. Agnete er blond, rakrygget, ung, flott og har skikkelige sprett-jur. Heidi nærmest slo i bordet på et eller annet stadium og sa at hun gjerne kunne vist denne jenten "himmelriket", men den slags vulgært prat interesserer ikke en dannet quinde av mitt kaliber.

Jeg skal ikke detaljere så meget fra natten, men kan nevne at vi tre stort sett ble sittende ved samme bord under hele vårt oppholdt i lokalet, delvis sammen med Frits, Heidi og Anki, men de kom og gikk. Turid og jeg var ute og røkte sigaretter en 4-5 ganger og for øvrig kan man rapportere om god stemning i lokalet, ingen slåssing, meget dansing og efterhvert nærmest "stinn brakke". Jeg innok to glass med rødvin samt en "Black Russian" under mitt opphold på nattklubben og gikk hjem for egen maskin en eller annen gang mellom 02.15 og 02.30. Turid slo også følge på hjemvei og ble med innenfor en knapp halvtimes tid før hun raste hjemover til Sandnes på mopeden sin. Naboen hadde også tenkt å bli med oss hjem, men ombestemte seg omtrent samtidig med at Turid og jeg reiste oss opp fra våre respektive sitteplasser.

Etter at Turid hadde forlatt villaen inntok jeg en tykk brødskive med salami, majones samt noget kulturmelk. Jeg drakk også et halv glass med vann før jeg fant ensomheten i dobbeltsengen. Meget takket være nattmaten, tror jeg, våknet jeg opp ved 10-tiden og følte meg slettes ikke så elendig som man kunne fryktet, dog kastet jeg innpå en paracet samt noget vann og gikk til sengs igjen en halvtimes tid, før jeg omsider sto opp og gikk rett i dusjen. Frokosten besto av to knekkebrød med sild og majones samt en kopp svart kaffe. Dog kastet jeg innpå en skive med kulturmelk til samt et kringlestykke og en kopp svart kaffe i pausen mellom 1. og 2. omgang i hopprennet, som gikk på NRK fra omkring klokken 13.00. Det gikk vel for Norge, denne gangen, med flere gode plasseringer, inkludert bronse til unggutten Daniel André Tande fra Kongsberg. Uslåelige Prevec fra Slovenia vant i dag også, som han har gjort så mang en gang i vinter. Den gutten er en krafthopper av de ytterst sjelde!

Eftermiddagen ellers ble tilbrakt foran computeren, hvor jeg lekte meg på Facebook, leste nettaviser og oppdaterte meg på super-hundreåringer og kongelige. Jeg tok meg sammen og stekte ørret til naboen og meg selv, som jeg kokte poteter, brokkoli og blomkål til. Vi spiste ved 17.00-tiden, efter at jeg ved 15.30-tiden hadde talt med naboen  på telefonen for å høre om han hadde interesse av middag hos meg. Naboen fortalte meg at han gikk hjem en halvtimes tid efter at Turid og jeg hadde gått og at det ikke skjedde noget spesielt å berette om efter vår sorti fra festlokalet. På mange måter forsvant "futten" omtrent samtidig med at vi gikk, mente han, dog hadde det neppe sammenheng med oss. Tilfeldighetene råder i lokalene til HoT Open Mind. Enkelte ganger er det full rulle til vaktene koster folk ut nærmere 03.30, mens det andre ganger dabber av en time tidligere. Antallet gjester i lokalet i løpet av en gjengs aften og natt varierer også stort, fra omkring en 50-60 og opp til nærmere 150.

Før naboen gikk hjem til seg selv serverte jeg oss begge kaffe og kringle med melis på mens vi kikket på nyhetene på TV2. Naboen smilte lurt efter at han hadde takket for serveringen og mitt gode selskap, før han forsvant ut døren og bortover gaten. Jeg observerte at han ikke gikk inn i eget hus, men at han forsvant i det fjerne, trolig med Bjergstedparken som mål. Han er heldig som er noget mindre plaget av podagra nu for tiden, efter at han ellers har vært svært så plaget i hele vinter. Det hjalp nok at han gikk til legen for et par ukers tid siden. Jeg er også inne i en god periode nu for tiden, med mindre giktsmerter og hodepine enn det som sedvanlig er.

Jeg tilbrakte ellers aftenen med bøker og kryssord i går. Jeg leste videre en 30-35 sider i romanen av Lars Mytting og løste ferdig lørdagens kryssord i Stavanger Aftenblad, både det lille og det store. Det er kryssord hver dag i Stavanger Aftenblad, men stort kryssord er det bare i helgen. Det store er meget vanskeligere enn de små og det hender at jeg må gi tapt. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke klarte å fullføre det store kryssordet, denne gangen, men jeg har kommet langt og gir meg ennu ikke helt... Man kikket også litt på NRK og fikk med seg blant annet Søndagsrevyen og en dokumentar om Olof Palme.

Man registrerte ellers at den O' så hellige paven i går ba Europa om å dele på flyktningene, slik at det blir en jevn og rettferdig fordeling til glede for de som lider. Mon tro hvor mange Vatikanet har planer om å ta i mot?

I dag har jeg bedrevet huslige sysler. Efter frokosten vasket jeg badet, spesielt grundig vask fikk speilet, klosettet og vasken. Før jeg vasket gulvet der inne støvsugde jeg opp rusk og rask. Derefter støvsugde jeg hele annen etasje, trappen mellom første og annen etasje og gangen mellom trammen og kjøkkenet. Jeg fikk hengt gulvteppet opp på klessnoren der jeg banket det nærmest støvfritt. Det har vært nydelig vær både i går og i dag, så det ble ikke regn på teppet. Efter en lunsjpause med kaffe til fortsatte jeg med støvtørking, lett vask og støvsuging i stuen og på kjøkkenet. Omkring klokken 13.45 sa jeg meg ferdig, for denne gang.

Under støvtørkingen i en av bokhyllene i stuen oppdaget jeg ved en tilfeldighet at første bind i serien "Historien om Norge" av Karsten Alnæs mangler. Hvor lenge den har vært borte og hvor den måtte befinne seg har jeg ikke den minste anelse om. Det hele er et rent mysterium. Jeg har prøvd å tenke meg grundig om, men er ikke i stand til å erindre hvorvidt den kan være bortlånt til noen og i så fall hvem. Serien består av i alt 5 bind og blir ufullstendig når det første av de 5 mangler. Det er ikke helt umulig at jeg ved en eller annen anledning for flere år siden kan ha tatt den med meg til ungdomsskolen, hvor jeg arbeidet frem til jeg gikk av med AFP, men jeg har ingen konkrete minner om at noe slik skal ha funnet sted. Naboen kan også ha lånt den, men det er ikke spesielt sannsynlig. Den kan jo også ha blitt lagt inn i en feil hylle ved en eller annen anledning, men en rask kikk gjennom alle bokhyllene mine, både de i stuen og de i annen etasje, ga ingen resultat.

Jeg var en tur på Prix i eftermiddag og der kjøpte jeg meg både rød mikstur og en flaske med pils samt en del matvarer. Jeg fikk plutselig så lyst på pils til middagen i dag. Det var for øvrig ingenting spennende å finne på tallerken i dag. Jeg stekte meg rett og slett sild, som jeg spiste med kokte poteter og meierismør til.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

lørdag 27. februar 2016

Fru Tafjord, Hildegunn refererer, min sønn telefonerer, Jean Kennedy, Odins soldater, virile herrer, "oljekrise", kunstutstilling og teatertur, Kvadrat, besøk i aften...

Godtfolk!

Til høyre er det i dag relativt nyvalgt leder av Stavanger SV som er avbildet. Hun heter Turid Tafjord og har i en årrekke drevet med politisk kamp for venstresiden. Fru Turid er gift med en undervisningsinspektør fra Stavanger og undertegnede har kjent de begge i nærmere 20 år.

Fru Tafjord er en meget flott og dyktig quinde. Hennes innsats for byens skeive befolkning kan neppe overvurderes. Ved siden av herren der nede i gamle Siam, som i en årrekke åpnet sin ringe villa i Murgaten for skeive som trengte et sted å hygge seg sammen med andre skeive, er fru Turid utvilsomt den som har gjort mest for byens skeive befolkning. Hun har stått på barrikadene siden 1970-tallet og har arbeidet meget hardt politisk for oss som er lesbiske og homofile. Honnør til Dem, kjære quinde!

Tirsdag aften telefonerte jeg frk. Hildegunn for å få nytt fra helgen, men for en gangs skyld hadde det faktisk roet seg for henne og Jarlfrid efter stengetid på HoT Open Mind, dog var visstnok de to blant de aller siste som ble anmodet om å forlate lokalet av vaktene. Hun mente at klokken nærmet seg 03.30 da de vaklende (og antageligvis noget utagerende) karet seg mot torget for å kjøpe seg kebab til nattmat på et av de stedene som selger den slags i det området. Stort mer fikk jeg ikke ut av henne fra natten, bortsett fra at hun innrømmet til meg at hun må ha danset for meget. Hun hadde nemlig vondt i foten dagen derpå og måtte halte rundt i leiligheten på Saxemarken. Hun informerte meg også om at hun skal ha sin første arbeidshelg på sykehjemmet siden sykemeldingen gikk ut, denne uken, med vakt både lørdag og søndag. Da blir det i alle fall ikke telefoner fra henne med kjas og mas om drikking og festligheter akkurat denne helgen. Jeg talte forresten også med min søster Sissel på tirsdag, men intet var nytt under solen.

Onsdag telefonerte min sønn fra Göttingen i Tyskland og vi talte i over 20 minutter. Det er sjelden jeg hører fra han, men i motsetning til tvillingsøsteren i hovedstaden gir han i alle fall lyd fra seg i ny og ne. Han trives godt med jobben sin, sa han, og alt er vel med både samboeren og datteren. De håper at de kan besøke meg i sommer og ikke minst at helsen min tillater besøk. Det ble jo så tåpelig i romjulen, men det lar vi ligge her og nu. Det viktigste for meg er at han aksepterer meg såpass for den jeg er at han ønsker å ha kontakt med meg, selv om kontakten mellom Tyskland og Norge naturlig nok må bli noget beskjeden. Det er langt å reise og det forstår jeg.

Jean Kennedy Smith fylte 88 år i helgen og har dermed oppnådd samme alder som hennes søster (Eunice Kennedy Shriver) hadde da hun døde i 2009. Ingen andre av de 9 Kennedy-søsknene har oppnådd en høyere alder enn Jean og Eunice, og med tanke på at Jean er den eneste gjenlevende er det nu opp til henne å sette en evt. ny rekord i søskenflokken. Mor, Rose Kennedy, gikk i sitt 105. år da hun døde i januar 1995 og hennes mor igjen (Mary Josephine Fitzgerald) ble 98. Joseph Kennedy, Jeans far, var 81 år da han døde i 1969, men han satt i rullestol i 8 år efter et slagtilfelle som 73-åring.

Man registrerer at grupperingen "Odins soldater" er i ferd med å innta gatene i flere norske byer. Grupperingen sier selv at de har som mål å holde orden i gatene, altså skal de ha en noenlunde lignende funksjon som Natteravnene. Dog er det visstnok mistenkelig mange rasister blant medlemmene, og opptil flere av herrene - det er visst flest av de, men også noen quinder - skal være dømt for vold eller lignende. Mange sosialister, sosialdemokrater og selverklærte liberalere er sterkt i mot "Odins soldater", som de mener har en ganske annen agenda enn "ro og orden i gatene". Påstandene om rasisme, vold og tette bånd til nazismen i det gamle Tyskland hagler mot grupperingen. På høyre-siden i norsk politikk er dog kritikken noget mer moderat. Grupperingen finner også sine støttespillere på høyre-siden, selv om ikke alle som foretrekker høyre-siden i norsk politikk automatisk omfavner nattens nye voktere.

Undertegende har skrevet et aldri så lite dikt i anledning denne nye grupperingen!

"De brave menn og quinder
de vokter våre gater,
de ser innom våre hager,
de skuler morskt.

Atter skal man føle seg trygg.
Odins soldater, de brave menn!
Vik fra oss, muhammedanere!
Vik fra oss, sosialisme og gaterusk - og rask!

Tøffe i trynet og ville i skjegget,
det er Odins soldater.

I krig mot Muhammed, den voldens profet!
I krig mot uro i våre gater.

Når mørket faller på tør intet
spøkelse mer å spøke nu."

Hildegunn og jeg har for øvrig vurdert å gjenoppta vårt virke i "Bjergstedparkens allianse", som er vår egen private gruppering, viss eneste mål er å rydde Bjergstedparken for virile menn. Inntil vi får summet oss er det formodentlig ingen umulighet å be "Odins soldater" om å spasere standhaftig og i samlet flokk gjennom parken et par ganger hver aften og natt de likevel er ute på vandring. Jeg antar at en slik gjeng vil klare å skremme vekk selv den mest spenstige herren på få strakser. Synet av desperate og livredde herrer rundt livets middagshøyde og ennu høyere opp i alder som febrilsk drar på seg sine respektive bukser i en fei og tar de noget skrøpelige beina fatt - strakeste vei ut av parken og hjem til mor, kone eller nok en ensom aften med onanering mens man bivåner profiler av langt yngre på gaysiren - kan neppe overvurderes. Jeg hadde vel humret meg til døde av slikt et syn, så det er godt at jeg neppe får oppleve det.

Denne uken, som i ukene før nu i vinter, har det stått meget om den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet her i byen. Nu kan man nærmest hver eneste dag lese i avisene om elendigheten i oljebransjen, om boligpriser som (omsider) har begynt å falle, om utflytting og over-skolerte ingeniører som opplever sjokk over å miste jobbene sine (og millioninntekten.) Mange av ingeniørene og andre ansatte i oljebransjen har tjent mellom 50 og 80% mer i året enn oss vanlig dødelige med "vanlige" jobber. Nu opplever mange av disse å kjenne på følelsen av å ikke ha 900.000+ i årslønn og både villaer, luksushytter i Sirdal, båter, biler og ferier står i fare. Det har ikke vært uvanlig at en "oljefamilie" med en eller begge ansatte i oljeindustrien har hatt 2-3 biler, 2-3 hytter, båt, stor hage og dyre vaner i hverdagen. Hvis man har en samlet inntekt i en husstand på godt over en million i året, men fremdeles ikke har klart å legge til sides noget til dårligere tider da er det rett og slett ikke synd i dem! Selv da jeg tjente 250.000 (efter skatt, rikig nok) klarte jeg å spare minimum 4000 kroner hver måned.

Mister man sitt arbeid i oljerelaterte virksomheter er det bare å heve hodet og finne på noe annet å gjøre. Her er noen gode forslag:
- Overta en nedleggingstruet bondegård
- Starte sexsauna for virile menn (virile menn vil alltid finnes!)
- Starte en torgbod med salg av noget som folk vil ha
- Omskolering til lærer(inde)
- Kjør taxi eller jobb på sykehjem (før det bare blir folk av utenlandsk opprinnelse i de yrkene)
- Søk jobb hos Hugo på HoT Open Mind

Torsdag eftermiddag var jeg med Tove Johs-Castell for å se på en kunstutstilling i regi av Sissel Oma. Hun deler atelier med blant annet Ingunn Fyllingen og Rosa Dahl. Sissel er en bekjent av Tove, dog en del yngre, og viste frem for oss en hel mengde med flotte malerier. Hun har atelieret sitt nedenfor Bjergstedparken, der hvor det heter Sandvigå. Jeg så flere fine bilder som jeg kunne tenkt meg, men dessverre har jeg ikke råd til å betale 4.500 kroner for et maleri, og det var på det nivået eller høyere de fleste lå. Efter en spisepause på kafeen på Kulturhuset gikk vi i teateret for å se på "Et dukkehjem" i moderne versjon. For meg var det få kjente med i stykket, med unntak av Even Stormoen, men Tove pekte ut og hvisket meg i øret navnet på minst et par av de yngre quindene på scenen. Tove mente stykket hadde stått til terningkast 5 i enten Rogalands avis eller Stavanger Aftenblad, men jeg tenker vi sier 4. Og med 4 mener jeg at stykket kan være verdt å se, men det er likevel ikke det beste stykket jeg har vært på. Jeg følte at de gjorde stykket alt for relevant til vår egen tid og at noget av det Ibsen'ske dermed forsvant. Og man må aldri glemme at det var Henrik Ibsen som skrev "Et dukkehjem" på 1800-tallet.

I går skjedde det lite å skrive om, det har det i grunnen gjort hele uken. Det var mest på torsdag at jeg fikk oppleve noget annet enn det sedvanlige. Det eneste jeg kan nevne er at naboen og jeg var en tur på Kvadrat (sammen!) på onsdag. Naboen ville ha hjelp til å kjøpe seg et par nye skjorter samt en ny bukse og i den anledning ble jeg med han. Jeg synes det er trivelig å rusle litt rundt på Kvadrat og har likt å gjøre det i de 20-30 årene kjøpesenteret har eksistert. Nu driver man med nok en utviding av det allerede gedigne kjøpesenteret, men ikke verre enn at mesteparten av senteret dog holder åpent. Det er i den enden som jeg anter vender sørover eller muligens i retning sør/vest at det nu bygges. Efter å ha hjulpet naboen med de innkjøp han skulle gjøre satte han seg ned på en benk mens jeg ruslet rundt for meg selv en 30-40 minutters tid. Derefter gikk vi på Peppes pizza og nøt et måltid sammen med ungdommer og travle småbarnsforeldre. Jeg bestilte meg to stykker med pizza samt ett glass med cola. Vi hadde det rent så hyggelig der på Kvadrat, faktisk, men det eneste jeg kjøpte meg ellers var sokker og en bluse.

I aften kommer Turid og naboen på besøk, så får man se hva som kommer ut av akkurat det...

Toril

tirsdag 23. februar 2016

Viril nabo havner i uføret, taskenspiller (fra gamle Siam?), magebesvær, Prix, rolige inneaktiviteter, død 110-åring, Sting...

Godtfolk!

Sent søndag aften fikk man omsider kontakt med den skallede, efter først ikke å ha fått svar på telefonen tidligere på aftenen. Jeg var nysgjerrig på hvorvidt han hadde blitt værende til de stengte på HoT Open Mind eller om han gikk hjem med æren i behold noget tidligere. Selv hadde jeg jo gått ut av dørene der 02.40, men da var ennu ikke naboen klar til å bli med, så jeg hadde gått hjemover alene. Hildegunn og Jarlfrid var for så vidt også fremdeles i full sving ennu da jeg gikk. Bare Turid hadde hatt vett og forstand til å si at nok var nok og slå følge med meg ut av lokalet.

Naboen fortalte meg at han kom i snakk med en flott gutt fra gamle Siam kort tid efter at jeg hadde forlatt åstedet. I en stakket stund var det nesten kamp om oppmerksomheten til denne gutten - både Frits og en drita full herremann ved navn Roar hadde kjempet om guttens gunst med tørrvittighet og komplimenter - dog var det naboen som kom mest vel i fra det og kunne ta med seg vedkommende hjem. Naboen hadde ikke sett vedkommende før, men gutten selv påsto (og det stemmer antageligvis, det) at han kom til Stavanger i følge med en eldre herremann, som hadde vært på ferie i Bangkok. Det skal ha vært svært så "tilfeldig" at den eldre herren rotet seg inn på en callboy-bar og det skal ha vært "love" ved "first sight", i følge Clark, som gutten kalte seg. Hans rette navn vites ei. Gutten fortalte at den eldre herren nu var i England og at han hadde gitt han frie tøyler mens han var borte.

I følge naboen var det rett og slett himmelsk og meget hyggelig i sengen her i Torfæusgaten natt til søndag, uten at jeg skal detaljere alt naboen refererte om. Naboen hadde sågar mottat massasje og gutten ville blant annet kysse en hel del. Til slutt hadde de sovnet i het omfavnelse eller noe i den duren. Søndag formiddag, dog, våknet naboen omsider opp og da var både gutten, naboens klokke til nesten 2000 kroner og pengeboken med omkring 700 kroner og en mengde viktige kort sporløst forsvunnet. Hvilken elendighet! Naboen fortalte meg at han helt med det samme ble svært så fortvilet, men at han dog klarte å holde hodet kaldt. Koden til bankkortet visste han at gutten umulig kunne vite i.o.m. at den er lagret utelukkende innenfor naboens skallede isse, og en rask sjekk på nettbanken viste ingen unormale uttak. Dog valgte han å få kortet sperret og fikk bestilt seg nytt kort allerede i løpet av søndagen. De 700 kronene bryr han seg lite om, verre er det med førerkortet, forsikringsbeviset, rabattkupongen til Hercules sauna, lånekortet til biblioteket, donorkortet og evt. andre viktige kort som nu også er borte.

Hvorfor han hadde latt iPhonen til naboen (som undertegnede synes er både fin og nett) ligge igjen fremstår som en gåte for naboen. Heller ikke lot det til at gutten hadde rotet i skuffer og skap. Selv om han ikke sa det rett ut tror jeg nok at min skallede nabo føler seg noget dum og er noget ergerlig nu. Han har jo selv humret godt da lignende episoder har skjedd med andre virile herrer, f. eks. leieboeren i Murgaten, Knut og Lars Jonny, men nu humrer han ikke lenger. Han fortalte meg at han føler seg snytt fordi han trodde at gutter fra Asia var mer ærlige enn som så. At afrikanske gutter kan bedrive med den slags taskenspill er en kjent sak, men gutter fra Asia har hatt et bedre rykte på seg blant de eldre herrer i byens skeive miljø, i alle fall inntil nu. Naboen telefonerte innehaveren for å forhøre seg noget omkring hvem denne gutten kan være i går, men fikk dessverre liten hjelp. Jeg tipper at gutten kommer til å forsvinne for godt nu da han har fått det han var ute efter. Tiden vil vise hvor denne historien ender, men naboen vil i alle fall ikke kontakte onkel politi.

Selv har jeg tatt livet med ro efter lørdagens drikkegilde. Jeg var ikke i slaget verken søndag eller i går. Det var magen som var mest ugrei i går. Ikke vet jeg hva det kom av, men jeg overdriver neppe hvis jeg skriver at jeg var innom klosettet 10 ganger i løpet av gårsdagen. Jeg kastet innpå stekt sild og stekte poteter til aftensmat på søndag, som muligens kan forklare noget av besværlighetene. Dog er det heller ikke uvanlig at man blir vond i magen efter et utagerende drikkegilde, spesielt ikke hvis det ble for meget kaffe og hjemmebrent. Rødvinen natt til søndag gjorde heller neppe susen, i riktig retning.

Jeg var en tur på Prix i går for å handle inn de viktigste matvarene man trenger til en ny uke; brød, melk, pålegg, poteter o.s.v. Det samme var Per Inge Torkelsen, som nesten er min nabo her på beste Eiganes, selv om han riktig nok bor noget nærmere Løkkeveien. Det gikk for det meste i rolige hobby-aktiviteter utover mandagen. Man leste dagens Stavanger-aviser, løste kryssordet i Stavanger Aftenblad, broderte noget og leste videre en 30-40 sider i Lars Myttings roman. Man tilbrakte også en del tid på Facebook, på nettaviser og leste en del om kongelige personer på internett ellers.

Fra Ontario i staten New York, USA, har det kommet sørgebudskap. 110 år gamle Mildred Dickinson døde stille og fredelig den 21. februar. Norges eldste person er fremdeles Julie Elisabeth Ekenæs, som til tross for at hun "bare" var i 80-års alderen da hun ble helseløs efter et slagtilfelle fremdeles lever, 111 år og 59 dager gammel.

I dag sto jeg rett og slett opp ganske sent, nærmere klokken 10.00. Efter å ha dusjet og stelt meg noget gikk jeg rett og slett til byen for å gjøre unna noen ærender samt for å unne meg selv en god frokost på Sting. Planen var å spise frokost der før jeg gjorde unna mine ærender, men jeg bommet på åpningstiden og måtte omkalfatre mine planer. Efter å ha gjort unna mine ærender dog gikk jeg til Sting (som åpnet 12.00 og ikke 11.00, som jeg trodde) og der fikk jeg inntatt en god frokost (blant annet med egg) samt en kopp med svart kaffe. Jeg satt der aldeles alene (ved bordet mitt, altså!), men hygget meg stort over den gode atmosfæren, solen ute, folkelivet på gaten og rett og slett nøt livet til fulle! Jeg ble sittende der i godt over en time.

Helsen er også meget bedre i dag. Man er verken spesielt giktisk eller trøtt.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

søndag 21. februar 2016

Referat fra kalas i villaen og påfølgende bytur!

God søndag!

I går aften var man vertinne for årets hittil røffeste kalas, i alle fall har det temmelig sikkert ikke foregått mer utagerende drikkegilder her i Torfæusgaten i år. Denne gaten er i sin alminnelighet en ganske rolig gate, beliggende delvis tett inntil Eiganes gravlund. Gamle Stavanger stadion ligger et par hundre meter vestover. Min ringe villa har dog et visst rykte på seg for å skape noget mer rabalder enn hva som ellers er vanlig her oppe, selv om man dog har roet seg ned opptil flere hakk de seneste par årene, grunnet helsebesvær. Før gjestene begynte å ankomme ryddet jeg det fint og dekket på i stuen. Gjestene skulle få boller med krem samt kaffe. Også var jeg på Facebook og herjet litt med gamle Siam-farer Einar, men han er så raus og flott en kar at han neppe tar den slags ille opp. De tilstedeværende i villaen var: Hildegunn, Jarlfrid, Turid og min skallede nabo.

Hildegunn og Jarlfrid kom samtidig, åpenbart kjørt opp hit av en drosje, dog hadde den rukket å kjøre før jeg fikk åpnet opp og tatt quindene vel i mot ute på trammen. Mellom seg bar de på en kasse med pils, som seg hør og bør. Alt annet enn en hel kasse er for lite når man er to personer, er mottoet til min frivole og virile venninne fra Saxemarken. Jarlfrid røpet at de hadde spist middag og smakt på noget hjemmelaget brennevin hos Hildegunn før de kom seg hit. Naboen ankom med en flaske konjakk, dog hadde han drukket noget av den fra før av. Turid ankom ikke før klokken var nærmere 21.00 og med seg hadde hun både rulletobakk, rusbrus, pils og en flaske med gin, dog var det neppe mer enn 1/3 av de opprinnelige innholdet igjen på flasken. Blandevann til ginen ville hun absolutt ikke høre tale om. En ekte innrøkt skinnjakke-lesbe på trygd behøver ikke å blande ut det sterke før det svelges ned!

Hildegunn ventet ikke til hun var full med å klaske en strap-on ned på salongbordet mitt. Hun lo så hun freste mens hengejurene disset i utakt og hun håpet åpenbart at Turid og jeg skulle bli både provosert og pinlig berørt, dog observerte jeg at Turid nøyde seg med å slå hånden "oppgitt" ut i luften mens hun humret og rullet seg en sigarett i fanget. Naboen humret også godt, men holdt et fast grep om pipen i munnen, for å unngå at den skulle seile sin egen sjø og havne på gulvet, som så mang en gang før. Dog kommenterte han hvorvidt Hildegunn hadde planer om å innvie sitt nye leketøy i Bjergstedparken. Hildegunn refererte fra dildo-partyet hun hadde kjøpt leketøyet sitt og fortalte at det hadde vært både gifte quinder i 30-års alderen og enslige quinder, som henne selv, i 50-års alderen i denne noget ko-ko forsamlingen av nysgjerrige quindemennesker. Hun fortalte videre at det visstnok er en kollega av henne på Haugåstunet sykehjem, en hjelpepleier i slutten av 40-års alderen, som arrangerer disse dildo-partyene. Nevnte quinde skal selv ha en betydelig samling av leketøy, og Hildegunn har fått se inn i kottet hennes i gangen der hun bor og det var fullt av diverse sex-leketøy av alle tenkelige og utenkelige slag.

Jeg minnet mine gjester på de mange store quindelige contrystjernene fra USA som ikke lenger er blant oss (Tammy Wynette, June Carter, Lynn Anderson, Maybelle Carter o.s.v) og fikk raskt gehør for å sette på flott fest-musikk anno 1960- og 1970-tallet. Hildegunn og jeg svingte oss sågar til rytmene av "Stand by your man" foran fjernsynet på et eller annet stadium av kalaset. Naboen informerte oss om at han de seneste dagene hadde fått invitasjoner til vorspiel hos både Einar og Jan Anton, men at han efter en viss betenkningstid og p.g.a. noget podagra-besvær hadde takket nei til begge to og mente at det var noget jeg som vertinne burde ta til meg som positivt. Det er jo ikke hver gang at en homofil herremann på 70 år takker nei til to vorspiel hvor det begge steder potensielt sett kan dukke opp unggutter, til fordel for en helaften med utagerende lesbiske quindmennesker. Selv om jeg innerst inne hadde på følelsen at det var mer podagraen enn oss quindene som holdt han i Torfæusgaten takket jeg han så ydmykt for at han valgte oss foran "dem". Skål!

Det som er så meget bra med sammenkomstene i villaen, i alle fall når det er disse 4 gjestene som beærer meg med sitt nærvær, er at det meste som skjer er forutsigbart, noget som gir oss opp i årene trygghet når alkoholen bruser som verst i blodet. Det er for eksempel fast takst at Turid bedriver høytlesing fra en av sine mange vitsebøker med grove vitser, og gårsdagen var intet unntak. At Hildegunn drasser med seg pilskasser og dildoer så det holder lenge og lenger enn lenge og senere blir både utagerende i oppførsel og sprog er heller ikke uvanlig når hun er gjest i min ringe villa. Naboen blir ofte svært så pratsom efterhvert som effekten av konjakken når øverste etasje og slarver verre enn verst om de mange homofile kameratene han kjenner mer eller mindre godt. Både Hansemann, Jan Anton, Knut, Einar, Frits, Odd, Hugo, Tore, Johan, Bjørn, Leif, Jan, Marvin, leieboeren i Murgaten, Thomas, Reidar og Eirik får sine seneste eskapader kringkastet rundt salongbordet mitt. Jarlfrid vet man aldri hvor man har og hun byr ikke like meget på seg selv som de andre, men hun er heller ikke kjent for å spytte i glasset når det er helg og kalas.

Selv hygget jeg meg med eggelikør og tyggetobbak som oppvarming de første par timene, før jeg gikk over til kaffe/hjemmebrent og rød mikstur. Jeg skal ærlig innrømme for eder lesere at jeg drakk for meget i går aften, men jeg unngikk i alle fall å få hukommelsestap. Praten gikk om det meste og det var ikke bare naboen som slarvet om ikke-tilstedeværende personer. Vi lesbiske quindene hygget oss også stort til de siste nyhetene fra lesbemiljøet, som i all hovedstad Hildegunn sto for refereringen av, selv om også Turid hadde et og annet å komme med. Den som stort sett sitter inne om dagene med bøker, broderier og kryssord på beste Eiganes og kjenner på giktsmertene får ikke med seg så meget. Da er det godt med trofaste venninner som kan oppdatere en stakkars krok på det som rører seg i vårt skeive miljø.

Vi fikk tak i en drosje som var stor nok til oss alle 5, men måtte vente noget ekstra p.g.a. vårt ønske om å kjøre sammen. Dog ankom vi HoT Open Mind allerede før klokken var 00.30. Vaktene i døren slapp inn hele gjengen, selv om vi sikkert var i en tilstand da man kunne funnet på å kroppsvisitere oss først. (Heldigvis ble det innen kroppsvisitering og lommelerken ble med trygt inn.) Innenfor dørstokken var det Jan (som før arbeidet på Mami) som satt og tok i mot betaling. Jeg var i det rause hjørnet i natt og betalte inngangen for både naboen, Turid og meg selv, dog måtte de resterende to (med bedre økonomi enn Turid, som har trygd) betale for seg selv. Det skal sies at naboen delvis betalte meg tilbake ved at jeg fikk et glass med rødvin av han så fort vi hadde funnet oss bordplass. Bar-Ingrid var ikke å se i natt, dog kan det jo være at hun ikke arbeider der lenger, for alt jeg vet. Det er i så fall synd, for hun er både flott å se til og dyktig i sitt embete bak baren.

Innehaveren lider for tiden av skrantende helse og støttet seg til en krykke. Han bar sterkt preg av diverse lidelser og det var med nød og neppe at han klarte å kare seg oppover trappen, men han har det jo med å gå opp og ned den trappen atskillig mange ganger i løpet av en gjengs lørdagsnatt. Han liker nok å ha kontroll både nede i lokalet og oppe ved inngangspartiet. Naboen minnet meg på at han skal ha hatt minst ett hjerteanfall i senere tid, dessuten har det nok vært en påkjenning med alt spetakkelet rundt inndragningen av skjenkebevillingen i vinter. Man skal haller ikke se bort i fra at han kan ha falt og skadet seg på den måten, men jeg fikk meg rett og slett ikke til å spørre han direkte. Dog ga jeg han en god og viril klem den første gangen jeg så han.

Den første timen vi var der var det få kjentfolk å tale om, stort sett bare yngre folk og trolig en del heterofile. Dog observerte jeg at det også har kommet til nytt friskt homo-blod i lokalet, i alle fall minst tre noget feminine gutter som jeg aldri har sett der før. Naboen påpekte at han sikkert kunne fått plass til dem alle på fanget sitt, om det skulle bli tale om noget hygge, men så vidt meg bekjent ble det en dårlig natt for både naboen og andre virile og alderstegne herrer. Det var flere unge lesbiske jenter som vandret frem og tilbake i lokalet også. Vi satt slik til at vi hadde bordet vårt mellom deres bord og dansegulvet. Således gikk de forbi oss en hel rekke ganger og undertegnede fikk tatt de fleste av dem nærmere i øyesyn. En av disse jentene heter Marianne, kunne Hildegunn informere meg om. Hun kjente også til at hun opprinnelig kommer fra Sandnes. Hildegunn og Jarlfrid var ikke så urolige i natt, som de ofte er, men jo senere det ble jo mer tid tilbrakte de på eller ved dansegulvet. Selv bar jeg bare bortom der for å titte på de danseglade ved et par anledninger.

Jeg observerte at herren Glen svingte seg med ungguttene på dansegulvet og på et eller annet stadium av natten falt Jarlfrid over ende der inne og holdt på å rive over ende både nevnte herre og flere andre. Jeg tror det var da hun la danseskoene på hyllen, for denne gang. Selv inntok jeg 4 glass med rødvin i natt, minst ett for meget. Jeg ble temmelig ør utover natten, men det er jo da naboen og jeg taler som mest og virkelig hygger oss. Turid ble også sittende mer eller mindre sammen med meg, men både naboen og Turid gikk "rusleturer" for å oppsøke og tale med kjente. Turid og jeg var også ute for å røyke sigaretter en 5-6 ganger og den ene gangen ble vi rett og slett jaget inn igjen p.g.a. en særdeles kraftig regn- og haglbyge. Det var åpenbart at opptil flere vorspiel-verter- og vertinner omsider fikk kastet sine gjester på dør, for når klokken nærmet seg 01.30 rant det inn med kjente fjes; Hansemann, Knut, Tore, Frits, Reidar, Eirik, Odd, Bjarne, Jan Anton og gamle Siam-farer Einar, for å nevne noen. Elisabeth og Sissel var allerede på plass da vi ankom, mens Anki innfant seg på samme tid som de mange kjente herrer. Hildegunns fiende nummer en dukket heldigvis ikke opp.

Gamle Siam-farer Einar hadde på seg en meget spesiell hatt i det han ankom. Vi lurte først på hvem det var som gjemte seg under den hatten, men straks efter snudde vedkommende seg og da så vi at det var nevnte herre som formodentlig hadde sitt eget private karneval i anledning natten. Naboen slo av en prat med herr Reidar, som informerte oss om at han nylig har gått av for aldersgrensen der oppe på universitetet, efter årevis med innsats for å skolere realister. Han skrøt også meget av at han har fått sitt eget senior-kontor der oppe nu og at han kan komme og gå som han vil, selv om han er pensjonist. Dog kan han ikke lenger påtvinges undervisningsansvar. Naboen humret godt da han spurte Reidar om også herren der nede i gamle Siam har sitt eget senior-kontor der oppe på Ullandhaug, og mente i så fall at da må det være svært så støvete på det kontoret nu. Jeg sto nær nok til å overhøre samtalen og humret så hengejurene ristet og vinglasset skvulpet over av alle de festlige kommentarene de to herrene liret av seg. Reidar trengte en rask påminnelse om hvem denne herren der nede i gamle Siam er, men gjenkjente straks hans rette navn og kunne berette for oss at han har kjent til herren helt siden de var kolleger på universitet på 1990-tallet, men at de aldri ble nære venner. Reidar tilføyde også at dette med senior-kontorer og såkalte senior-stillinger utelukkende er forbeholdt pensjonert undervisningspersonell samt forskere som har blitt fritatt for undervisningsplikt p.g.a. sin høye alder.

Naboen og jeg talte noget om at det ikke er helt det samme i det skeive miljøet nu lenger da verken herrene i gamle Siam (Oldboy og Øystein), Thomas (Over There) eller Bitten lenger frekventerer festlige sammenkomster. Sistnevnte er jo død og Thomas har i lang tid valgt å holde seg svært så fornemt tilbake. At herrene der nede i gamle Siam ikke kan være både her og der på en og samme tid er forsåvidt forståelig, men hva som er så gjevt der nede at de velger å bosette seg permanent i utlendighet er mindre forståelig. Jeg spurte både Reidar og Frits i natt hvorvidt de går med planer om en tilværelse i eksis, men de mener at Stavanger har mer enn nok å by homsene på. Dessuten foretrekker de å reise på ferieturer hit og dit, fremfor å bosette seg permanent i utlandet. Naboens kamerat Einar foretrekker Spania når han skal feriere med samboeren, mens enkelte andre herrer (som Hansemann, Arne Morten, Odd og Knut) gjerne ferierer i gamle Siam, men selv de kunne ikke funnet på å slå seg opp hus der nede med det mål for øyet å gro fast.

Hildegunn hadde med seg strap-on-leketøyet sitt inn på HoT Open Mind. Jeg ville antatt at hun lot det ligge trygt i vesken, som jeg vet hun hadde plassert hos vakten i garderoben, men hun har nok vært og hentet det. Turid og jeg satt akkurat og slarvet om diverse quinder og ante fred og ingen fare da Anki plutselig kom bort til bordet vårt og spurte om vi hadde fått med oss at Hildegunn sto og danset inne på dansegulvet mens hun ivrig og urytmisk svingte rundt på dette hersens leketøyet sitt, som hadde en slags reim eller belte festet til seg. Vi skottet bort mot det dunkle og blinkende dansegulvet, men bare Turid lusket bortom for å bivåne galskapen. Jeg valgte å passe på bordet vårt, dessuten har jeg sett både Hildegunns dansetrinn og dette leketøyet før. Turid kom relativt raskt tilbake og kunne bekrefte Ankis observasjoner. Vi humret godt begge to. Mon tro hva ungdommen mener om Hildegunns mange festlige påfunn. Hun elsker å sjokkere!

Anki var uheldig og knuste ølglasset sitt mens hun sto midt på gulvet og konverserte med Turid og det resulterte i at buksen til Turid ble gjennomvåt av øl. Heldigvis anså vaktene det hele som et hendelig uhell og lot Anki få innvilget fortsatt opphold i lokalet, dog har folk blitt kastet ut for mindre før. Turid og jeg konkluderte med at det er alt for få lesbiske quinder fra 40 år og oppover som kommer seg ut på byen i helgene. Det var neppe flere enn 7-8 quinder i den aldersgruppen i lokalet, samtidig som det yret av avdankede herrer helt opp i omkring 70 år. Det var minst 20 herrer over 40 år på HoT Open Mind i natt, muligens 25-30. Det er synd at det ikke finnes flere quinder av Hildegunns kaliber. For all del, det er kjekt å skue på de mange flotte ungjentene som hygger seg på nattklubben, men skal man føre en skikkelig samtale med folk bør de være voksne i både sinn og skinn. Heldigvis var jeg ute med tre gode venninner. Hadde det ikke vært for de tre så hadde jeg trolig ikke blitt sittende helt til 02.40, som klokken var da jeg omsider bestemte meg for å komme meg på hjemvei.

Naboen ville være igjen i lokalet for å prøve fiskelykken litt lenger, mens Turid (fremdeles kliss våt av øl) anså det som best å ta nattoget til Sandnes. Det passet meg i grunnen utmerket at jeg var alene da jeg kom hjem. Jeg følte meg både ør og uggen efter all rødvinen, og før det, hjemmebrenten. Bedre ble det ikke av at jeg gikk hjem i duskregn. Heldigvis hjalp det å kaste innpå to brødskiver med stekt egg samt noget kulturmelk og vann. Jeg la meg en eller annen gang mellom 03.00 og 03.30 og sov helt til klokken var over 12.00 i dag. Jeg sov ikke hardt de siste par timene, men valgte å bli liggende p.g.a. hodepine og giktsmerter. Nu har helsetilstanden omsider bedret seg en smule, men jeg har fremdeles vondt i skrotten. Jeg merker også at jeg har røkt for meget i natt. Jeg har pådratt meg en heller lei hoste, dog får man håpe at det hele går over.

Verre er det at jeg tror jeg har klart å tygge ut av meg deler av en tannfylling i natt, trolig fordi jeg tok med meg tyggetobakk inn på HoT Open Mind. Jeg glemmer av og til å tygge forsiktig når jeg blir bedugget og antar at uhellet må ha skjedd en eller annen gang i natt. Jeg merket ikke noe før jeg sto opp i dag og er fremdeles usikker på hvor alvorlig elendigheten er. Jeg tror i alle fall at det bare er tale om deler av fyllingen heller enn hele. Jeg får se det an utover aftenen og evt. ta kontakt med tannlegen i morgen. Verken dette eller nyheten om at Donald Trump har vunnet nok en delstatsnominasjon har hjulpet på humøret mitt i dag. Fra før av er jeg irritert på at jeg drakk for meget og alt dette andre attpåtil. Er den gjengse amerikaner totalt blottet for innsikt?

Toril

lørdag 20. februar 2016

Zsa Zsa (99), viril nabo med podagra-besvær, Grace Nelsen Jones (1893-2006), torghandel, HIV etter sauna-besøk, kalas i aften.

God lørdag!

Til høyre er et bilde av Zsa Zsa Gabor og hennes 26 år yngre ektemann, en tyskfødt taskenspiller som kaller seg Frédéric Prince of Anhalt, men som i virkeligheten overhode ikke er i slekt med Europas kongelige familier. Bildet er tatt i 2011 da Zsa Zsa var 94 år og ektemannen 68.

Tidligere denne måneden fylte utrolig nok den tidligere skuespillerinnen og selskapsløven 99 år, til tross for at hun har vært sengeliggende med skrantende helse i en årrekke. I sin ungdom - og for så vidt like inn i 70-års alderen - var Zsa Zsa Gabor slående vakker og et kjent innslag i Hollywoods mest populære kretser. Da hun var i 60- og 70-års alderen var hun kjent for å se meget yngre ut enn sine respektive år, noget hun selv pleide å forklare med gode gener og et aktivt liv.

Hennes yngre søster, Eva Gabor, var en kjent skuespillerinne i USA. Hun døde av lungebetennelse i 1995, 76 år gammel. Storesøster Magda Gabor var nok mest kjent for å være søsteren til Zsa Zsa og Eva, men vanket i likhet med dem i de aller gjeveste kretsene av Hollywoods selskapsliv. De tre søstrene var minst like kjent for sine mange ektemenn som for sine bravader i filmindustrien. Magda døde sommeren 1997, 82 år gammel, efter årevis med redusert helsetilstand. Moren til Gabor-søstrene, Jolie Gabor (født 30. september 1896 - død 1. april 1997, 100 år gammel), drev i en årrekke juvelbutikk (gullsmed) på Madison Avenue i New York. Zsa Zsas mormor ble drept under den 2. verdenskrig.

Av de tre søstrene var det bare Zsa Zsa som fikk barn og hun fikk bare en datter, Francesca Hilton, som døde barnløs av hjerteinfarkt den 6. januar 2015, 67 år gammel.

Min skallede nabo var i går formiddag hos legen i forbindelse med podagra-plagene, som i senere tid har voldet han mer smerter enn sedvanlig. I den anledning fikk han totalforbud mot brunt brennevin av fastlegen sin, noget vi har tenkt å feire i aften med å innta sterkere saker. Ingen fastlege skal fortelle min skallede nabo at han ikke får lov til å drikke det beste han vet, nemlig konjakk. Dessuten står naboen på medisiner (Zyloric), som såkalt skal forebygge de verste anfallene. Han benytter seg også tidvis av relativt høye doser med betennelsesdempende medisiner, dog må han holde seg innendørs og meget i ro når smertene herjer som verst. Det har vært spesielt ille de siste par ukene. Denne uken har han ikke engang klart å kare seg ned til Bjergstedparken for egen maskin, og måtte derfor sent torsdag motta hjemmebesøk for å få seg betjent av en viril herremann i begynnelsen av 30-års alderen, som fortalte naboen at han foretrekker eldre menn. Det var nærmere midnatt da han fikk besøk, som er typisk for den ringreven. Han skal alltid snike de besøkende både inn og ut, slik at verken jeg eller andre kan få gleden av å se hvem, hva, hvor o.s.v.

I går viet jeg nok en gang en del tid til super-hundreåringer; jeg satt i alle fall et par times tid og leste om diverse nulevende og avdøde gamle damer over 110 år. Jeg kom plutselig på at det i vår er 10 år siden Grace Nelsen Jones døde i Virginia, USA, 112 år gammel. Jeg husker godt hvor imponert jeg ble av henne da jeg leste om henne i anledning 111-års dagen. Grace holdt til hos sin 79 år gamle datter da hun omsider vandret hen. I tillegg hadde hun to sønner, som også var i live. Jeg fikk lyst til å undersøke litt rundt de tre barnene hennes, for å se om noen kunne ha avgått ved døden på disse 10 årene som nu har gått siden gamlemor døde og svaret fant jeg naturligvis, lærd som jeg er:

Charles Leon Jones (født 19. juli 1891 - død 22. september 1959, 68 år gammel), gift med
Grace Rebecca Nelsen (født 4. juni 1893 - død 24. april 2006, 112 år gammel)
3 barn:
1) Charles Leon Jones jr. (født 4. september 1924 - død 8. juni 2007, 82 år gammel)
2) Grace Jones Burroughs (født 16. oktober 1926 - død 1. april 2008, 81 år gammel)
3) Alan Gray Jones (født 16. september 1928 - død 11. januar 2014, 85 år gammel)

Ingen av de tre barna ble altså eldre enn 85, selv om moren ble nesten 113. Genetikk er en rar vitenskap, ærede lesere! Mang en super-hundreåring har gravlagt sine barn. Amen!

Jeg var en tur i sentrum midt på dagen i går, blant annet fordi jeg ville gjøre noen innkjøp av torgselgerene. Jeg synes det er kjekt å kunne støtte folk som står ute i all slags vær for å selge grønnsakene sine. Jeg hadde også et ærend på apoteket, men ble ikke værende lenge i den sure vinden. Dog gikk jeg både til og fra. Jeg inviterte naboen på middag ved 16.30-tiden og serverte han stekt ørret med kokte gulrøtter, kokt blomkål og kokte poteter til. Jeg var raus med fisken og stekte opp 4 fileter, to til hver. Jeg serverte også dressing og smeltet smør til samt vann.

Naboen fortalte meg at en yngre person han kjenner fra HoT Open Mind skal ha fått bekreftet at han har blitt smittet med HIV, denne uken. Naboen kjenner han ganske godt og kunne fortelle meg at han ikke er kjent for å bruke kondom når han lar kjente og ukjente peise på. Selv mener denne personen at han mest trolig har blitt smittet da han var på Hercules sauna i hovedstaden i høst, fordi han lot en hel rekke virile menn ta frisk for seg den natten han var der. Dog kan det også ha skjedd i Bjergstedparken, hvor sodomien, idiotien og gammelgriseriet ikke kjenner sin besøkelsestid verken vinter eller sommer. Selv understreket naboen nok en gang at han alltid bruker beskyttelse. Han har for øvrig spådd sin død til å inntreffe når han er omkring 80 år gammel og mener han vil dø av slag eller hjertestans. Selv antar jeg at det vil stå "giktbruddenhet og generell helseløshet" som dødsårsak på min dødsattest. Og det går neppe mange år før den må skrives!

Jeg har ikke vært spesielt sunn i går og i dag. Jeg har både røkt og tygget skråtobakk og ikke beskjedne mengder heller. I går og i dag har jeg tygget opp en hel eske med Oliver Twist-skråtobakk. Slik en uforstand! Jeg innbiller meg at det er mindre skadelig med tyggetobakk enn sigaretter, men det er ikke bra for tannhelsen. Jeg satt og leste et par times tid i går aften og da gikk det i både sigaretter, skråtobakk og eggelikør - til den store gullmedalje!

I aften venter man Hildegunn, Jarlfrid, Turid og naboen i anledning at man har invitert til drikkegilde! Jeg gleder meg stort!

Toril

torsdag 18. februar 2016

Kalas til helgen?, nei takk til UIS, Stavanger arbeidsgård, Patrioten bistro, super-hundreåringer, huslige sysler, lakking, raking, dødsannonser m.m...

Godtfolk!

Søndag aften skjedde det lite å skrive om. Som nevnt i forrige innlegg skulle jeg telefonere min venninne Turid i Sandnes og det gjorde jeg. Da fikk jeg vite at hun hadde vært på fest sammen med Hildegunn og flere andre i helgen, på Storhaug, men ikke hos Elisabeth denne gangen. Det var visst Hilde som holdt sammenkomst i anledning at hun fylte 42 år. Jeg føler at jeg går glipp av så meget når jeg ikke deltar i disse festlige sammenkomstene, så Turid og jeg avtalte at vi skal prøve å få til et realt kalas i villaen nu førstkommende lørdag! Jeg tipper at både Hildegunn og Jarlfrid blir hoppende glade når jeg slår på tråden for å invitere de i morgen, skjønt jeg tror nok at jeg bare informerer Hildegunn, så får hun ta det videre. Skål!

Efter en god frokost mandag morgen telefonerte jeg dekan Elaine Munthe og ga henne beskjed om at helsen min dessverre ikke tillater at jeg lenger deltar i arbeidslivet. Dog understreket jeg at bestemmelsen ble tatt efter grundige overveielser samt at jeg følte meg svært så ydmyk og beæret over i det hele tatt bli spurt om å tre inn i en vikar-stilling ved selveste universitetet. Jeg tillot meg også å foreslå et par mulige kanditater jeg selv mener er egnet til å kunne steppe inn på kort varsel. Jeg kunne sikkert foreslått ennu flere, dog er herren der nede i gamle Siam såpass langt unna rent geografisk at en rask tiltredelse neppe ville vært mulig, og min skallede nabo er temmelig indisponert for tiden, grunnet podagra. Hildegunn er sykemeldt og Turid lønnes jo av NAV på permanent basis, så jeg nøyde meg med å foreslå to navn, som jeg ikke skal nevne her og nu.

I anledning at man avbildet gamle Stavanger arbeidsgård for et par innlegg siden kommenterte herren der nede i gamle Siam at det store huset foran arbeidsgården ble revet senhøstes 1987. Man takker for informasjonen. Det er temmelig spesielt at arbeidsgården i seg selv, som jo er en gammel murbygning fra det første tiåret av 1900-tallet, fremdeles står støtt mellom Åsen og Auglend i Stavanger. Fru Reidun Halvorsen (58) leder i dag et kommunalt dagsenter for psykisk utviklingshemmede i bygningen. Nevnte quinde var i ungdommen for øvrig venninne med min yngste søster, Anne-Grethe. Mandag kjørte naboen og jeg bort til arbeidsgården for å ta den nærmere i øyesyn. Det er årevis siden jeg sist passerte i nærheten av arbeidsgården, men skal sant sies så ser den temmelig lik ut nu som før. Den er helt hvit i disse dager og det var den jo ikke før. Den pleide å være ganske grå, i alle fall da jeg var ung og sprek.

Et quindemenneske ved navn Margrethe, som antageligvis har sitt daglige virke i bygningen, kom tilfeldigvis ut av en dør der mens vi sto og bivånet murbygningen. Hun spurte oss om vi hadde et bestemt ærend der og hvorvidt hun kunne bistå, men da vi fikk forklart at vi kun var interessert i å kikke på arkitekturen ble hun ivrig og la ut om både det ene og det andre. Hun dro oss til og med inn i bygningen på en rask omvisning. Nu er det både heis, elektrisitet og skikkelige klosetter i arbeidsgården, fasiliteter som de gamle og fattige beboerene på Stavanger arbeidsgård anno hine hårde dager garantert ikke hadde tilgang til. Rundt arbeidsgården ligger det nu haugevis med trygdeboliger og omsorgsboliger samt Haugåstunet sykehjem, hvor Hildegunn kunne hatt sitt virke, hvis hun ikke var sykemeldt. Tiden har ikke stått stille på Åsen, ærede lesere!

Naboen og jeg benyttet anledningen til å innta en tidlig middag på Patrioten bistro i Hillevåg da vi følte oss ferdige med å luske rundt på Åsen. Bistroen ligger bare noen steinkast unna, og selv om klokken knapt nok var 13.30 da vi satte oss ved et bord der var det allerede en 15-20 andre i lokalet som også var sultne på middag. Naboen ble noget skuffet over at den kjekke unggutten fra sist gang ikke var på jobb, men han røpet at han har spionert på han på Facebook siden sist. Vi bestilte oss kjøttkaker, begge to. Derefter hver vår kopp med svart kaffe. Naboen og jeg talte om hvor lenge det kan være siden dette stedet åpnet for første gang og vi ble skjønt enige om at det må ha skjedd en eller annen gang mot slutten av 1980-tallet, dog er vi ikke absolutt sikre. Et raskt søk på internett har heller ikke bekreftet vår skjønne enighet, ei heller avkreftet den. Kan det være så at herren der nede i gamle Siam vet dette også?

Vel hjemme igjen satte jeg meg ned for å studere super-hundreåringer igjen. Jeg satte meg fore å finne ut av hva som er rekorden for eldste barn med mor eller far fremdeles i live. Efter en tids studier av forskjellige kilder kunne jeg konkludere med at intet barn har vært eldre enn 96 år. Dog er det flere personer som har oppnådd den anselige alderen av 96 år og som har kunnet glede seg over å ha sin mor i live på den store dagen. Det har variert hvorvidt det har vært opphavet eller avkommet som har vandret hen først og ødelagt for ytterlige rekorder. Kathryn Sullivan fra Pennsylvania, USA, var 96 år da hun mistet sin 119 år gamle mor den 30. desember 1999. Selv ble hun 101 år gammel. Da Virginia Call fra Illinois, USA, var 113 år gammel døde hennes 96 år gamle datter. Selv ble gamlemor efterhvert 115 år. Bettie Wilson (født 1890 - død 2006, 115 år gammel) efterlot seg en 96 år gammel sønn da hun døde. Han ble 98 år før han gikk bort. Studiet av super-hundreåringer er meget spennende og anbefales på det sterkeste!

Fra Maryland, USA, har det i dag kommet budskap om at Helen Wheat er død, 113 år gammel. Hun var USAs tredje eldste person og efterlater seg en svært så stor slekt med over 100 efterkommere i utallige ledd. Helen, viss egen mor ble 93 år, har vært pleietrengende i en årrekke, men var ved svært så robust helse til hun nærmet seg de 100 år. Hun arbeidet til hun var i 90-års alderen og kjørte bil til hun var 93. Hvil i fred!

Aftenen ble stort sett tilbrakt foran fjernsynet med broderiene mine i fanget og kaffe og kaker på bordet. Jeg var også på nettbanken for å betale et par regninger og innom Facebook. Der kunne jeg konstatere at gamle Siam-farer Einar nok en gang har hatt hviledag efter en strabasiøs helg, som antagelig delvis ble tilbrakt på HoT Open Mind. Nevnte herremann kunngjør sine hviledager på Facebook hver eneste søndag, men er noget mer beskjeden hva angår hans gjøren og laten på HoT Open Mind.

Tirsdag og i går viet jeg meget tid til huslige sysler, begge dagene. Jeg vasket alle gardinene i villaen samt alt av sengeklær og det utgjorde tre vaskemaskiner. Derefter strøk jeg alle gardinene før jeg så hang de på plass igjen. Siste rest av julepynt ble også fjernet, selv om det ikke var tale om mer enn adventsstaken i kjøkkenvinduet samt adventsstjernen i et av stuevinduene. Jeg har støvsugd sofaene og stolene i stuen og tørket støv av stolene, vinduskarmene og hyllene i stuen. Alle lampene i stuen har også fått seg en liten omgang med en våt fille i løpet av disse dagene. Parafinkaminen i stuen har fått seg en støvtørk samt påfyll av ny parafin. Jeg bestilte meg forresten påfyll av parafin til parafintønnen på tirsdag og allerede i går kom det en stor tankbil og fylte på, så de herrene der gjør virkelig en god og effektiv jobb! I skrivende stund kommer det en deilig lunk fra parafinkaminen i stuen, noget som gjør godt nu når det blåser frisk bris og er kaldt ute.

Tirsdag aften lakket jeg opp igjen kjøkkenbordet, som i lang tid har sett temmelig stygd og slitt ut. Jeg angret litt på at jeg ikke bar det ned i kjelleren først, for lukten av lakk kan sitte temmelig lenge igjen i et rom det har blitt utført lakking i, men gjort er gjort. Først pusset jeg det med sandpapir der jeg følte at det burde gjøres. Derefter lakket jeg hele overflaten samt bordbenene; kun bordets underside lot jeg være som den var. I går var det de 4 kjøkkenstolene som skulle til pers, men da hadde jeg forstand nok til å utføre lakkingen nede i kjelleren. Jeg har alltid brukt tynne puter oppå de harde trestolene, men likevel har stolene blitt preget av at man har sittet meget på de. Ett strøk med lakk gjorde dog susen. Om det ikke ser nytt ut igjen så ser nu i alle fall både kjøkkenbordet og stolene bedre ut nu enn de gjorde før jeg lakket de. Lakk-boksen fikk jeg for øvrig fra min skallede nabo, som har liggende det utroligste i kjelleren sin.

Jeg har også bakt meg to grovbrød samt 22 deilige boller, disse dagene. Fastelavn er jo for lengst over - det falt seg jo slik at årets fastelavn kom meget tidlig - men boller med nypisket krem kan man jo unne seg hvilken som helst helg, mener nu engang jeg. Selv har jeg tenkt å diske opp med boller og krem på lørdag, hvis det blir kalas i villaen. Blir det ikke kalas så blir det mer boller på naboen og meg. Naboen har for øvrig vurdert Oslo-helg, førstkommende helg, men jeg forstår det nu dithen at planene er lagt på is fordi han heller vil være med på drikkegilde i Torfæusgaten. Listen over huslige gjøremål har vært lang som et vondt år, denne uken. Efter bakingen i går satte jeg meg ned ved symaskinen i annen etasje for å få orden på tre bukser tilhørende min skallede nabo. Den ene hadde rett og slett revnet bak og naboen ønsket at jeg skulle forsøke å reparere den. Han er ikke den som bruker for meget med penger på klær! De to andre buksene var enklere å rette på - de skulle bare sys noget her og der i sømmene - men det krevde sin quinde å få sydd sammen igjen den siste buksen. Det er klart at det synes godt, men det advarte jeg naboen om at det kom til å gjøre, men han ble nu fornøyd i alle fall.

I dag har jeg vært en hel del ute i hagen og raket sammen løv og gamle kvister. Det blåste temmelig hardt i går og i natt og efter slike omganger med kuling blir det alltid ekstra ille på plenen i hagen min, for ikke å glemme på altanen og foran trammen. Kjellertrappen min ned til den utvendige kjellerinngangen så ut som en eneste stor løvhaug, full av kvister, løv og annet rusk og rask. Efterhvert som jeg rakte sammen den ene haugen efter den andre fikk jeg det oppi matavfallsdunken, og da den ble full havnet resten borte på gravlunden, så får vaktmesteren der borte ta seg av problemet. De har jo et sted hvor de samler den slags der borte, uansett, således merkes det neppe at det kommer til et par ekstra trillebåre-lass med rusk og rask fra min flotte hage. Den ble i alle fall noget flottere nu enn den var før jeg tok mot til meg og fikk satt i gang. I hele dag har temperaturen holdt seg stabil på omkring en 4 grader, men noget vind og tidvise regnbyger har gjort det temmelig ufyselig til tider. Dog er det godt for alt som er gjort, og jeg hadde på meg en real og varm anorakk samt støvler og ullsokker, og da holder man varmen gjennom både blåst og skurer.

Til middag stekte jeg meg pannekaker, som jeg inntok med jordbærsyltetøy på samt henholdvis melk og kaffe til. Det smakte fortreffelig. I formiddag skumleste jeg Stavanger Aftenblad ved frokostbordet. Efter middagen gikk jeg mer grundig til verks og fikk lest de fleste artiklene i avisen samt leserinnleggene og dødsannonsene. Det var ingen som jeg har kjent personlig som var nevnt i dødsannonsene, men dessverre et par stykker som ennu ikke hadde fylt 60 år. Også observerte jeg at faren til herr Tore - han som vanker en del hos naboens kamerat Einar - hadde kastet inn årene, men han var en gammel mann. I aften har jeg stort sett slappet av med romanen til Lars Mytting - "Svøm med dem som drukner" - eller foran computeren, hvor jeg har lest i nettavisene, vært innom Facebook og ellers lest de siste nyhetene fra Europas kongelige familier.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

søndag 14. februar 2016

Roberta fyller 104, presidentvalget i USA, dekan telefonerer, UIS kaller på den lærde quinde, brann i seng, dyr tobakk, legetime, naboen på besøk, man drikker og hygger seg, countrystjerner, viril mann må punge ut med kroner 1000, man leser m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees Roberta McCain i anledning sin 104-års dag sist søndag. Roberta er mor til senator og x-presidentkanditat John McCain fra Arizona (79). Hun sitter nu i rullestol efter et fall da hun var omkring 100 år gammel. Hennes egen far ble 96, mens moren ble 87. Tvillingsøsteren døde da hun var 99 år.

Det er med stor iver man fortiden følger med på den amerikanske president-valgkampen. På republikansk side later klovnen Donald Trump (69) til å lede på enkelte meningsmålinger, dog skal det være visse variasjoner fra stat til stat. Hans hovedutfordrer blir sagt å være Jeb Bush (63), viss helseløse far (nu 91 år) og bror (nu 69 år) begge har vært republikanske presidenter i USA. Bush-familien holdt for det meste til i Texas, mens Donald Trump er fra Queens i New York. På demokratisk side står kandidaturet mellom Hillary Clinton (68) og Bernie Sanders (74). Sistnevnte mener mange kritiske røster at er for gammel, dessuten kommer han fra en helseløs slekt - ingen av foreldrene passerte 60 år - dog har han rukket å bli svært så populær og vant nettopp klart over hovedmotstander Hillary i staten New Hampshire. Dog vant Hillary med knappeste mulige margin i staten Ohio og mange stater gjenstår ennu, før man får vite hvem av de to som blir demokratenes kandidat til presidentvalget i høst. Bernie Sanders skal være sosialist eller i alle fall sosialdemokrat av overbevisning.

Onsdag formiddag fikk jeg en svært så overraskende telefon fra Universitetet i Stavanger. Jeg ante fred og ingen fare da telefonen kimte og ble svært så overrasket da quindemennesket på andre enden presenterte seg som Elaine Munthe fra Universitetet i Stavanger. Jeg har jo påtruffet nevnte quinde ved enkelte anledninger før, men vil ikke si at jeg kjenner henne personlig. Elaine gikk rett på sak og fortalte meg at man har havnet i litt av en knipe der oppe på Ullandhaug nu. Intet mindre enn to av de fagansvarlige for lærerstudenter ute i praksis har av ulike årsaker måttet melde avbud dette semesteret og nu trenger de sårt en vikar som kan dekke opp noget av arbeidsoppgavene til disse to resten av semesteret. Elaine ble tipset om meg av Elisabeth Hamler, som er en venninne og tidligere kollega av Elaine, og som ved flere tidligere anledninger har samarbeidet med undertegnede i forbindelse med at man deltok i kursing av grunnskolelærere ved Universitetet i Stavanger, og også den gangen det het Høgskolen i Stavanger. Det var jo flere år man samarbeidet med Elisabeth, Sylfrid Faukstad og flere til for å kurse norsklærere i litteratur, grammatikk og didaktikk.

Elaine informerte meg om at det er tale om en 40% stilling t.o.m. 20. juni og at jeg vil få ansvaret for å følge opp studenter som er ute i praksis dette semesteret, hvis jeg takker ja. Jeg skal oppsøke studenter ute i praksis, tale med deres respektive veiledere og skrive kortfattede rapporter på hver og en av de jeg får ansvaret får. Jeg skal ikke ha undervisning, dog noget veiledning der det behøves og hvis studenter ber om det. Noget kontakt med lærere som har ansvaret for studentene på de respektive skolene de er ute i praksis i må også påregnes. Vi ble enige om at jeg skal tenke på det til over helgen, men det er vel ikke stort å tenke på. Jeg føler at jeg har vært ute av undervisning og lærerjobben for lenge nu, i tillegg sliter jeg med stadig skrantende helse.

Torsdag leste jeg om gamle quinder fra hine hårde dager på internett og kom blant annet over det tragiske endeliktet til Elizabeth Woodson Allison fra Texas i USA. I februar 1924, 99 år gammel, klarte hun å rote det til inne på kammerset slik at det tok fyr i sengen hun lå i. Trolig hadde den senile quinden rotet med fyrstikker da ulykken inntraff. Da svigersønnen kom til sto både svigermoren og sengen i lys lue. Han klarte å slukke flammene før kammerset og huset brant ned, men svigermoren og sengen var det lite håp for. Hun brant rett og slett opp, i alle fall ble hun såpass ille tilredt at svigersønnen kun fikk ut av henne noget jamring og grynting før hun åndet ut. Tenk å leve inn i sitt 100. år, for så å brenne opp i sin egen seng? Hvilken ulykke! Året før hadde svigersønnen mistet sin hustru, den senile quindens datter. Hun ble bare 65 år, men slapp i alle fall å oppleve morens tragiske endelikt.

Man var ellers på Prix og handlet inn matvarer for omkring 450 kroner, inkludert en pakke rød mikstur, som jo koster meget og mer enn meget nu for tiden. Jeg kan ikke forstå hvorledes staten kan se seg selv i speilet med rak rygg med det avgiftsnivået som finnes på både tobakk og alkohol her til lands. Det er en skam uten like! Jeg kan aldri tenke meg at det finnes maken i noe annet land. Visst er jeg glad for at vi har et velfungerende velferdssystem basert på inntekter fra skatter og avgifter her til lands, men det får da være måte på til galskap! I det herrens år 2008 var statens inntekter fra tobaksavgiften på over 7 milliarder kroner!

Fredag var jeg nok en gang innom fastlegen min for å ta diverse prøver, men nu blir det flere uker til neste gang, ganske enkelt fordi alt ser bra ut. Noget høyt blodtrykk, gikt-problematikk og røykhoste har jeg hatt lenge, med det later i alle fall ikke til å være noget komplikasjoner i forbindelse med blodproppen jeg fikk da jeg var i Nederland. Jeg har også vært flink til å gå små turer i nærområdet de siste ukene og det skal jo være bra å bevege på seg efter en blodpropp. Det forebygger visst nye blodpropper, dessuten går jeg også på noget blodfortynnende, dog meget lave doser.

Jeg inviterte min skallede nabo på middag klokken 17.00, bestående av stekte koteletter med hjemmelaget brun saus, kokte poteter, kokt brokkoli og erter til. Jeg serverte to koteletter til hver av oss og hadde rikelig med tilbehør, så begge spiste seg gode og mette - og vel så det. Til dessert ble det ikke semulepudding, denne gangen, bare svart kaffe med sjokolade.

Naboen gikk hjem til egen villa ved 18.45-tiden, men vi avalte at han skulle komme tilbake noget senere, og det gjorde han, omkring klokken 20.30. Han hadde med seg en flaske med konjakk. Selv kokte jeg opp en full kanne kaffe og gikk ned i kjelleren og fylte en tom cola-halvlitersflaske omkring halvfull med hjemmebrent. Naboen og jeg har det aldri så hyggelig som når vi sitter og inntar sterkere saker i villaens stue mens vi diskuterer det lesbiske og homofile miljøet i Stavanger. Jeg spurte han om han hadde meget i mot at vi hørte på noget countrymusikk av røffe amerikanske quinder à la Lynn Anderson, Tammy Wynette, Dolly Parton og June Carter, men naturligvis hadde han ingen innvendinger mot at villaeieren fikk sette musikk-agendaen. Jeg blir nemlig i svært så god stemning av god country-musikk. Naboen mener det skyldes at jeg er lesbisk, dog mener jeg selv det skyldes min gode musikksmak. Det finnes i alle fall meget god countrymusikk fra USA.

Vi talte en del om det røffe livet mange av USAs store countrystjerner har levd. Tammy Wynette var f.eks. bare 55 år da han døde mens hun tok seg en eftermiddagslur på sofaen i eget hjem. June Carter ble 73 år, mens Lynn Anderson døde av hjerteinfarkt i fjor sommer, bare 67 år gammel, til tross for at hennes egen far på nærmere 90 år fremdeles lever i beste velgående. Jeg tror det drikkes og røykes for meget i country-kretser, dog kan vel det samme sies om mine sammenkomster. 3 av de 4 besteforeldrene til Tammy Wynette passerte 80 år og 2 ble over 90, så det sto neppe på genene. Det må ha vært det utagerende livet med medisinbruk, sigaretter og alkohol som tæret ned hennes skrott før tiden. De mannlige countrystjernene i USA klarer heller ikke å passere 60-års alderen i god form, dessverre, dog med et og annet hederlig unntak.

Forøvrig humret naboen godt da han refererte fra de seneste eskapadene til opptil flere av kameratene. Frits skal ha klart å rote seg borti en horegutt fra Jæren sist uke og endte opp med å måtte betale 1000 kroner for en hyrdestund han i utgangspunktet trodde skulle være gratis. Ikke forstår naboen hvorledes Frits kan ha misforstått ungguttens virkelige intensjoner med å treffe en nærmere 50 år eldre mann, dog har i alle fall Frits ikke fått med seg at unggutten har som hobby å betjene eldre menn mot en anselig kompensasjon. Denne unggutten, som er omkring en 20 år gammel, er viden kjent blant den eldre garden av homofile herrer i Stavanger. Flere av de har nytt godt av tjenestene han tilbyr, men den o' så naive Frits trodde åpenbart at det var en viss fetisj for eldre menn, snarere enn lommeboken, som var ungguttens agenda, men den gang ei. Selv har naboen ikke benyttet seg av det stadig stående tilbudet fra Jæren, men han påstår at han kjenner til 4 herrer som har vært borti han, dog skal ingen nevnes her og nu.

Da jeg ryddet tidligere på dagen kom jeg over et innlegg fra en blogg, som jeg hadde skrevet ut på skriveren min for 3-4 år siden og som hadde blitt liggende i en haug med papirer inntil jeg omsider fikk ryddet litt. Jeg viste frem skriveriene til naboen og da humret han godt. Det står det blant annet:

"Aftenbladet har greid å dokumentere påstandene de viderebringer. De har riktig nok truffet noen som sier at det er synd at det er slik, men verken Dag Terje Klarp Solvang, Elisabeth Hovland, Tomas Spinola eller Hugo Ferkingstad forteller at de blir hetset. Det gjør heller ikke «Geir» (33), han sier tvert imot at han aldri har blitt diskriminert på noen måte de 11 årene han har levd som åpen homofil. Han opptrer riktig nok som en anonym kilde, presseetisk betenkningsfullt som det er."

Bloggen kommenterer at Jan Rune Holdhus i forkant av innlegget sto frem i Stavanger Aftenblad med en historie om at det er mye homohets i Stavanger. Jeg husker denne saken for en 3-4 år siden. Denne Geir-karakteren på 33 år gir i alle fall ikke meget troverdighet når han hevder at han aldri har blitt diskriminert på noen måte de 11 årene han har vært åpen homofil, samtidig som han velger å være anonym. Hvorfor tør han ikke stå frem hvis det overhode ikke er problematisk å stå frem? Maken til fjols skal man virkelig lete lenger efter!

Vi ble sittende å innta alkohol og tobakk til klokken var nærmere 02.00, men da måtte undertegnede legge seg p.g.a. hodepine og trøtthet. Dessverre ødela jeg store deler av lørdagen med denne drikkingen. Jeg fikk slik en hodepine som jeg sjelden før har hatt og ble ikke menneske igjen før mellom 16.00 og 17.00. Før denne tid klarte jeg bare å kaste innpå to knekkebrød med sild og majones samt noget vann og paracet.

Lørdag aften leste jeg ut "Spindelvev" av Margit Sandemo. Heldigvis endte historien godt, selv om det var på nære nippet flere ganger. Bokens handlig foregår i en fiktiv bygd på vestlandet med onde barnehjemsbestyrere, spøkelseshus og selvmordsforsøk som viktige ingredienser. Man registrerer jo at Margit Sandemo ikke skriver på et språk som står til terningkast 6, men at hun fortjener 4 eller 5 er det ingen tvil om. Og mer viktig enn språket i seg selv er det faktum at hun klarer å skrive spennende historier som fenger oss leserene. At hun har fantasien i orden er det overhode ingen tvil om. Margit er nu 91 år gammel, nærmere 92 faktisk, og i følge henne selv skriver hun fremdeles litteratur. Hun mistet sin 66 år gamle datter i fjor, men dveler sjelden ved de som har forlatt denne jorden, har hun sagt. Hun mener bestemt at hun kommer til å treffe igjen både henne og ektemannen Asbjørn. Inntil videre har hun planer om å bli 102 år, slik Snåsamannen har spådd henne.

Siden forrige innlegg har skuespillerinnen Sossen Krogh gått bort, 92 år gammel. Det skjedde fredag morgen. Sossen hadde da bodd på sykehjem siden hun var 88-89 år gammel og hun hadde mer eller mindre vært avhengig av rullestol siden hun var 86, efter et stygt fall i eget hjem, som blant annet involverte glatte tøfler og sykehusinnleggelse. Gamle folk har det med å ikke ville holde seg på føttene og det fører ofte til meget elendighet. Hvil i fred!

I dag har man omsider gjenvunnet helsen igjen og godt er det. Dog har man ikke gjort stort å skrive om i dag. Jeg spaserte meg en tur rundt gravlunden i formiddag og brukte meget tid på middagen, som til slutt ble stekte kyllinglår med kokte mandelpoteter, rosenkål, stekt sopp og hjemmelaget brun saus. Jeg orket ikke å invitere naboen i dag, således ble det nok middagsrester igjen til middag i morgen. Jeg har talt med både min søster Bente og min søster Sissel på telefonen nu i eftermiddag og nu straks har jeg tenkt å slå å tråden til min venninne Turid.

Toril

onsdag 10. februar 2016

Hillevåg arbeidsgård, Sissel reiser hjem, ikke drikking i helgen, Fincken vs. HoT Open Mind, man leser og låner bøker, lapskaus, Turid refererer, Ingeborg, Ikea m.m...

Godtfolk fra fjern og nær!

Til høyre sees gamle Stavanger arbeidsgård, slik eiendommen så ut en eller annen gang på 1920- eller 1930-tallet. Bildet er udatert, men sparsommelig med bebyggelse rundt og bak tyder med sikkerhet på at bildet er fra før 1950-tallet.

Jeg kom på at det kunne være morsomt å poste dette bildet med tanke på et tidligere innlegg, hvor jeg skrev om denne tragiske Hermod-karakteren. Han endte jo sine dager på gamle Stavanger arbeidsgård, som forøvrig også ble kalt Hillevaag fattiggaard, og som i dag bare kalles Hillevåg arbeidsgård. I dag bruker Stavanger kommune den gamle murbygningen (lengst vekk på bildet) som dagsenter for psykisk utviklingshemmede, mens den store villaen nærmest på bildet for lengst er revet. Trolig forsvant det huset allerede på 1970-tallet, men det er bare noe jeg selv antar. Hvis noen vet når huset møtte sin skjebne vil jeg svært gjerne vite det.

Det skjedde opptil flere tragedier i løpet av de mange tiårene det var arbeidsgård (anstalt) i Stavanger. Følgende utdrag er skrevet av Georges Midré ved Universitetet i Tromsø:

"Så snart de to anstaltene var tatt i bruk oppdaget man flere alvorlige mangler ved bygningene. Særlig ble det klaget på ventilasjonen i begge hjem. Både i 1905 og i de påfølgende år pekte styret for anstalten på problemet. I 1911 er fremdeles ventilasjonen ved hjemmet meget slet, og styret anmoder ennå en gang om at det blir gjort noe med dette.

Det er ikke utenkelig at den dårlige lufta i Arbeidshjemmet var en medvirkende årsak til en uhyggelig hendelse som fant sted noen få år seinere. Karl Olsen, en ugift mann i 60-årene, hadde i perioder oppholdt seg i båt rundt byøyene. Politiet fant det uforsvarlig at han bodde i båten om vinteren og brakte ham derfor til Arbeidsgården. Han var sikkert vant til den friske sjøluften, og må ha følt den innestengte atmosfæren i anstalten svært trykkende. Der fikk han rom sammen med en annen, Andreas Kleppe. En av de andre beboerne fortalte seinere til Stavanger Aftenblad:

Karl Olsen var ikke grei at omgaas. Han og Kleppe bodde en tid sammen paa et værelse; men saa røk de uklar, fordi Olsen vilde ha vinduet staaende oppe til alle tider, og det taalte ikke Kleppe. Følgen var at han tok og kastet Olsen ut, og denne har senere bodd paa et værelse alene oppe paa loftet. Siden har Olsen ofte truet med, at han "skulde ta Kleppe", men denne har altid svaret, at Olsen bare skulde komme, han var ikke ræd ham. - Var Olsen kranglevorren ogsaa med dere andre? Han gik helst for sig selv, snakket litet med os, og vi hadde indtryk av, at han var "sinnesgalen". Det hændte for nogen tid siden, at han æglet sig ind paa en anden av belægget; men det kom han daarlig fra, for da fik han ordentlig juling, og det syntes vi alle, at han hadde inderlig godt av.

En natt, mens Kleppe satt på WC, gikk Olsen inn og slo ham slik at han døde der han satt på benken. Kommunelegen - dr. Frich - mente Karl Olsen måtte ha fått et anfall av sinnssykdom som kanskje kunne skyldes den sterke varme man hadde den sommeren."

Akk, ja, sann! Elendighet har det vært i uminnelige tider her i Stavanger, men helt sikkert meget mer før enn nu. Boforholdene var ei da som nu og trygd fantes ikke.

Min søster Sissel reiste hjem til østlandet med fly lørdag eftermiddag. Vår spontane tur til Bergen by ble høyst vellykket, men vi burde hatt en natt til der, dog gikk ikke det an fordi Sissel allerede hadde betalt for flybilett Stavanger - Oslo til lørdag eftermiddag. Efter hjemkomsten fredag samt før Sissel måtte reise på lørdag slappet vi bare av i villaen og tok livet med ro. Vi roet oss ned med en dram foran fjernsynsapparetet fredag aften. Lørdag disket jeg opp med egg og bacon til frokost. Jeg lånte naboens bil og kjørte Sissel til flyplassen ved 13-tiden, selv om flyet hennes ikke skulle gå før 15.10. Sissel liker å ha god tid på flyplasser når hun skal fly hit eller dit. Selv slet jeg noget med hodepine og giktsmerter lørdag og valgte således å ta livet med ro, til tross for stående invitasjon fra Hildegunn og kompani om å slå følge til et vorspiel på Storhaug. I stedet tok jeg meg en halvannen times hvil på sofaen sent på eftermiddagen. Aftenen tilbrakte jeg i selskap med NRK, kryssord og diverse litteratur.

Søndag skjedde det ikke stort å skrive om, i grunnen. Naboen var innom en times tid, men heller ikke han hadde de helt store nyhetene å komme med. I likhet med undertegnede har naboen tilbrakt mesteparten av helgen i hjemmets lune rede. Jeg ga han 100 kroner i bensinpenger på vegne av Sissel, men det var et svare strev å få han til å ta i mot 100-lappen. Slik en sta mann! Vi tok oss en kopp svart kaffe sammen mens jeg refererte fra mitt besøk i Bergen, og da spesielt fra Fincken-turen fordi jeg vet at den skallede interesserer seg for sladder fra skeive miljøer. I følge naboen åpnet Fincken allerede tidlig på 1990-tallet. Bergen fikk altså sitt første rene utested for skeive nærmere 20 år før tiden ble moden for det samme i Stavanger. Mens man i Stavanger "gjemte seg bort" inne i den ene avdelingen på Sting kunne man i Bergen svinge seg i valsen inne på et 100% skeivt utested allerede før Kim Friele og Wenche Lowzow ble fru og fru.

Naboen mener for øvrig at herrene Tomas Spinola og Hugo Ferkingstad ikke har fått den skryten og kreditten de fortjener for at de våget å satse alt for å starte HoT Open Mind i Kirkegaten i det herrens år 2009. Selv ikke da eieren av lokalet slo seg vrang i 2010 og herrene måtte se seg om efter nye lokaler for videre drift av nattklubben, ga de opp. I 2011 ble det reåpning i Skagen og i år er det 7 år siden de to herrene reddet byens skeive miljø fra totalt ruin og forfall. Sting, som hadde fungert som en slags oppsamlingsplass for skeive, hadde gått bort fra nattklubb-konsept i 2008 og byens skeive var i stor villrede da redningen kom det påfølgende året. Verken LLH-Rogaland eller mange av byens skeive innbyggere har vist innehaverene den takknemligheten de virkelig fortjener, mener naboen, noe jeg langt på vei kan være enig i. LLH-Rogaland burde holde sine LLH-fester i lokalene til HoT Open Mind, rett og slett. Det er neppe sunt å splitte miljøet opp i to.

Jeg leste over 50 sider i "Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting søndag aften. Jeg ble ellers sittende med broderingen og kryssordet fra lørdagens Stavanger Aftenblad og slik forsløp i grunnen søndagen stille og rolig til veis ende.

Min søster Sissel tipset meg også om å få tak i "Spindelvev" av Margit Sandemo da hun var her, en frittstående roman, visstnok av det skumle slaget. Efter frokost og morgenrutinene ellers spaserte jeg ned til sentrum mandag for å se om jeg kunne få tak i denne boken, dog var det ingen av bokhandlene som hadde den inne akkurat nu. Derimot hadde jeg flaks og fikk lånt den på biblioteket og kan nu ha den i min besittelse i hele 4 uker. Klarer man ikke å lese ut en relativt lettlest bok på 4 uker kan man like gjerne legge seg ned for å dø. På baksiden av boken står det blant annet: "Det gamle huset i den vakre vestlandsdalen har stått tomt og avstengt i mange år. Et uhyggelig sted, blir det sagt. Folk mener det spøker på "godset" - og at det skjuler seg en skatt der inne. Mange har i årenes løp prøvd å finne den, men ingen har klart det. Huset beskytter ennå sin hemmelighet." Jeg gleder meg til å ta fatt på boken, men først må jeg komme meg gjennom den av Lars Mytting, som antageligvis er dobbelt så tykk, om ikke ennu tykkere.

Jeg vasket en maskin med klær og støvsugde hele første etasje mandag. Jeg laget også en stor kjele med lauskaus, helt fra bunnen av og med meget grønnsaker oppi, blant annet purreløk, gulrøtter, blomkål og kålrot. Jeg laget så meget at jeg skulle ha middag i tre hele dager av det. Det tar sin tid å lage lapskaus når alt skal gjøres fra bunnen av, men det er verdt det når man kan spise av det flere ganger. Jeg inviterte naboen på middag og vi spiste sammen omkring klokken 16.30. Han ble dog ikke sittende lenge etterpå fordi han skulle ha besøk av en kamerat som er rørlegger ved 18-tiden, i forbindelse med at han har problemer med varmtvannet. I slike situasjoner har jeg lite å bidra med. Til dessert kastet jeg innpå en stor skål med hjemmelaget semulepudding og rød saus. Jeg kokte pudding mens lapskausen sto og kokte, men saus hadde jeg kjøpt i butikken.

Jeg talte over en time med Turid på telefonen, denne aftenen, og fikk siste nytt fra byens lesbiske miljø. Hildegunns fiende nummer en hadde oppført seg temmelig udannet på HoT Open Mind i helgen og Turid hadde anmodet innehaveren om å kaste henne ut, dog uten gehør. Turid var ute sammen med Hildegunn og Jarlfrid med flere og ankom nattklubben fra vorspiel hos Elisabeth på Storhaug. Bortsett fra problemene med nevnte quinde hadde Turid og gjengen holdt det gående helt til musikken ble skrudd av og lyset ble tent. Turid sa at det var få av de faste homofile herrene i lokalet og mente det kom av at LLH-Rogaland avholdt sammenkomst i underetasjen av Sting, dog var det mange virile lesbiske quinder som valgte HoT Open Mind fremfor Sting. Og det var jo det som betydde noget, mente Turid.

I går var jeg på besøk hos min venninne og x-kollega Ingeborg. Også var jeg med henne til Ikea. Hun skulle kjøpe karnevalskostymer til sine to barnebarn i forbindelse med at skolen de to går på skal avholde karneval neste onsdag. Hun hadde fått hete tips om at det var bra utvalg av kostymer i den store lekebutikken, som ligger i samme bygg som Ikea. Jeg var med henne inn dit og kikket meg omkring mens hun valgte ut kostymer til de små. Hun fant et pirat-kostyme med dertilhørende sverd til guttungen, mens jentungen får prinsesse-kostyme. Da vi var ferdige gikk vi opp i andre etasje på Ikea og vandret rundt omkring mens vi begge plukket med oss enkelte småting til våre respektive villaer. Jeg kjøpte meg nye kleshengere, en ny kniv til grønnsakskutting m.m. samt to blomster til stuevinduene mine. Vi avsluttet med en velfortjent kjøttbolle-middag på den såkalte restauranten på Ikea. Forfatteren Tore Renberg hadde også tatt med seg familien dit og mange med han. Det er mange som spiser der, selv om de ikke egentlig er der for å handle på Ikea, tror jeg.

Jeg beordret Ingeborg til å sette meg av i sentrum av Stavanger etterpå, fordi jeg ville spasere opp til Eiganes på egenhånd. Det er godt å gå litt, selv om gikten svir i skrotten. Selv om vi spiste godt på Ikea unnet jeg meg likevel en beskjeden porsjon med lapskaus ved 17-tiden. Aftensmaten 3-4 timer senere besto av to skåler semulepudding med rød saus og svart kaffe. "Sunn" kost, med andre ord. Ellers skjedde det ikke stort i går heller. Man er glad i bøkene sine. Spesielt er det godt å ha noget å lese i når mørket faller på. I går aften tilbrakte jeg også halvannen time på Facebook, blant annet for å finne ut hva diverse virile herrer har tatt seg til mens jeg selv var i Bergen. Jeg så også en dokumetar på fjernsynet om en stor flyulykke, som skjedde for få år siden. Akk og ve, slik en elendighet!

Toril

lørdag 6. februar 2016

Visitt til Bergenhus/Bjørgvin!

Kjære lesere!

Til høyre sees et bilde av villa Troldhaugen i Fana i Bergen. Det er ikke like sommerlig der nu!

I går kom man hjem fra et hyggelig, men naturligvis altfor kort opphold i Bjørgvin, vestlandets hovedstad. Jeg har besøkt byen mange ganger før, både som turist, som lærerinde på kurs og som pasient innlagt ved Solli Nervesanatorium i Nesttun. Denne gangen var jeg der som turist sammen med min søster Sissel. Vi ankom onsdag eftermiddag, for øvrig ganske sent på eftermiddagen, og tok fly tilbake hit i går eftermiddag. Vi hadde altså to netter i byen. Hotellet vi brukte heter Scandic Neptun og ligger i sentrum, med gangavstand til både indre og ytre sentrum.

Vi ankom såpass sent at det allerede var i ferd med å bli mørkt, men som enhver by med respekt for seg selv har Bergen et meget opplyst sentrum og butikker som er oppe til langt utpå aftenen. Vi rakk å rusle rundt i sentrum i halvannen time før butikkene begynte å stenge. Vi var innom blant annet kjøpesenteret Galleriet og flere små butikker i de mindre gatene i den gamle delen av sentrum. Det har jo vært flere store branner i Bergen i 2014 og 2015, men ingen like store som bybrannen anno 1916, som la store deler av sentrum i ruiner. Det er lett å se skillet mellom den gamle delen av byen og den som ble bygd opp igjen efter brannen. Og det er naturligvis meget finere bygninger i den delen som ikke brant opp. Jeg fant meg en flott hatt inne i en butikk, som lå i en gate hvor det ellers lot til å være bare rare butikker og diverse drikke- eller spisesteder. Hatten kan jeg ta på meg neste gang jeg skal på HoT Open Mind.

Efter å ha vært innom hotellet en tur for å stelle oss samt for å gå på toalettet gikk vi ut igjen for å lete efter et sted med mat og alkohol. Vi fant efterhvert et sted, som spesialiserte seg på burgere og øl, trolig et sted hvor folk som liker rock og motorsykler vanker. Jeg likte meg godt der nede i kjellerbulen. Stedet var temmelig mørkt, de som satt der var stort sett skjeggete herrer med og uten motorsykkel-antrekk eller studenter. Maten smakte i alle fall godt. Jeg bestilte meg osteburger med stekte potetbiter, salat og dressing til samt øl. Sissel bestilte seg stort sett det samme, men hun valgte en annen type burger. Herrene ved siden av oss ble efterhvert såpass beduggede og snakkesalige at de både skålte med oss og talte litt til oss. En skjeggete kar omkring de 45-50 år lot til å legge an på Sissel, noget jeg humret godt av, men Sissel selv merket visst ikke stort av det og talte med herren som om ingenting lå i luften.

Vi bestilte oss to nye øl og ble enige om at jeg kunne gå ut for å lete efter sigaretter. Heldigvis lå det en Narvesen-kiosk i samme gate og jeg var tilbake ved ølglasset mitt før det hadde gått 10 minutter. Nu begynte en usunn livsstil med røyking (utendørs!) og inntak av øl. Herrene forsvant efterhvert, men vi ble sittende til nærmere midnatt og hadde da inntatt 4 glass med øl hver. Vi ble enige om å se efter en pub eller en nattklubb hvor vi kunne drikke videre og fant snart et sted som heter Garage, som trolig er en nattklubb. Garage ligger midt i sentrum, på en måte i den ene enden av Torgalmenningen og der var det ganske mange folk, selv om det "bare" var onsdag. Sissel ville helst drikke øl der inne, men jeg var mer interessert i å røyke opp de 20 sigarettene som var blitt innkjøpt. Jeg gikk nærmest i skytteltrafikk mellom bordet vårt og området utenfor ytterdøren. Flere herrer samt en temmelig innrøkt og helseløs quinde i 50-års alderen talte noget med meg da vi traff på hverandre utenfor. Inne i lokalet, dog, satt for det meste Sissel og jeg og drakk øl mens vi myste utover lokalet og humret over de mange rare menneskene som kom og gikk. Vi ble skjønt enige om at opptil flere av stedets gjester trolig er mer eller mindre alkoholiserte på heltid.

Det var skikkelig herlig å drikke seg bedukket i en by langt unna HoT Open Mind og de samme folkene man ellers ser hver gang man går på byen. Av og til er det stas å være toskete og innta mer enn man behøver. Garage er i alle fall ikke et homosted. Mer et sånt sted som kan minne om Garmann i Stavanger, hvor mer eller mindre desperate heterofile quinder og herrer 25+ vanker i utide.Vi gikk til hotellet før klokken var 02.00 og hadde da drukket noenlunde det samme, men Sissel så mer beruset ut enn meg. Hun sjanglet gatelangs på vei tilbake til hotellet, men insisterte på at jeg ikke skulle gi henne en støttende hånd. Det gikk heldigvis bra.

Vi rakk frokosten på hotellet neste morgen, men bare så vidt. Dessverre hadde jeg vondt i hodet den formiddagen, men Sissel lot til å være frisk og rask. Jeg kastet innpå to stk. paracet før jeg gikk ned til frokosten og sånn omkring midt på dagen var jeg mer eller mindre kvitt smertene. Jeg måtte ta meg en times hvil efter frokosten, men Sissel ville gå alene å kikke litt i nærområdet i mens. Da hun kom tilbake gikk vi sammen ut av hotellet og ganske raskt oppdaget vi et kunstmuseum ikke så langt fra hotellet, som het Kode. Vi betalte oss inn og lot oss raskt begeistre og fascinere over de mange flotte maleriene og annen kunst som hang på veggene i lokalene. Det var flere avdelinger i museet og hver avdeling så ut til å ha sitt eget tema. Rasmus Meyer-samlingen i museet inneholdt malerier av en lang rekke kjente malere, blant annet Edvard Munch, Christian Krogh og Harriet Backer. Jeg tok flere bilder der inne, det samme gjorde Sissel.

I en av avdelingene var det en hel mengde med malerier som åpenbart var fra forskjellige stilperioder. Jeg gjenkjente malerier med motiver fra romantikken og jeg så minst to barokk-malerier samt malerier med såpass tragiske motiver at de antagelig må ha tilhørt enten realismen eller naturalismen. Jeg tror temaet for akkurat denne utstillingen var Bergen by i historisk perspektiv, rett og slett. Jeg ble svært så fornøyd med besøket, som varte en halvannen times tid.

Neste post på programmet ble en tur opp på Fløyfjellet med fløybanen. Dessverre var det typisk nok noget elendig vær, denne dagen, så bildene jeg tok der oppe ble ikke av beste kvalitet. Det er sjelden annet enn regn, vind og lignende elendighet her på vestlandet. Det er til å bli rent så forbannet av! Jeg ble iskald da vi sto der oppe for å skue utover byen - ikke sto vi lenge heller - så vi bestemte oss for å komme oss nedover igjen mens vi ennu hadde helsen i behold. Vi ruslet så litt rundt omkring i sentrum, blant annet frem og tilbake på den berømmelige bryggen de har i Bergen, der hvor det muligens vil komme bybane om få år. Det er synd hvis det blir bybane akkurat over bryggen, for det er jo et meget historisk sus over akkurat den delen av Bergen. Jeg har vært i Bergen før, men liker byen like godt hver nye gang jeg er der.Vi fant oss efterhvert et hyggelig sted, hvor vi inntok kaffe og lunsj. Vi delte forresten også en flaske med eplemost.

Jeg hadde allerede før vi kom oss til Bergen ytret ønske om å besøke Edvard Griegs hjem Troldhaugen. Efter meget møye og stort besvær fant vi en buss som tok oss i riktig retning. Jeg trodde Troldhaugen lå noget sentrumsnært, men det viste seg at dette Troldhaugen ligger flere kilometer sør for sentrum, i bydelen som kalles Fana. Vi måtte gå et stykke fra bussen, men fant i alle fall frem i duskregnet. Komponist-villaen var mindre enn jeg hadde forestilt meg, men vi fikk lov til å titte både innendørs (i enkelte rom) og utendørs og da ble det verdt besøket. Det var virkelig flott å se hvorledes herr og fru Edvard Grieg hadde det i eget hus. Jeg tror ikke Nina oppholdt seg der så meget de årene hun var enke, men det var først i 1928 at familien donerte villaen til Fana. Nina var da 83 år. Huset har store vinduer og hun som fortalte oss litt om bygningen nevnte at det var temmelig huskaldt der vinterstid, dog var ekteparet Grieg ofte på reise midtvinters og merket neppe meget til kulden, da. Det ligger også et museum på Troldhaugen, blant annet med en mengde med bilder av Edvard og Nina samt deres mange kjente venner, inkludert Bjørnstjerne Bjørnson og hans hustru Karoline. Alt i alt et vellyket besøk!

Torsdag aften spiste vi ute, på en restaurant som ligger ut mot den såkalte Festplassen, som for øvrig er en stor åpen plass rett ved siden av et stort vann i sentrum. Dog vet jeg ikke hva dette vannet kalles. Vi bestilte oss neslesuppe til forrett med noget stekt kjøtt og hjemmelaget potetmos med meget godt tilbehør til hovedrett. Begge tok rødvin samt vann til maten. På dessertmenyen sto dronning Maud-pudding og den slags slår jo aldri feil! Vi tok oss hvert vårt glass med øl etter maten.

Neste post på programmet var Fincken, Bergens O' så kjente utested for lesbiske quinder og homofile herremenn i alle aldre. I motsetning til HoT Open Mind i Stavanger holder også Fincken åpent på torsdager, dog bare til 01.30. Sissel og jeg ble sittende der fra omkring klokken 21.30 og til nærmere midnatt. Jeg inntok 3 glass med vin av forskjellig farge mens vi satt der, mens Sissel smakte på både det ene og det andre. Det var ikke spesielt mange flotte quinder å se på i lokalet, for å si det mildt. Det var mest herrer i 40- og 50-års alderen samt en student-gjeng på en 5-6 stykker. Herrene lot til å være av det drikkfeldige slaget, trolig stamkunder, slike som "alltid" sitter der og drikker mens de myser på ungdommen. Det kom inn to quinder rett før vi gikk, men de så noget slitne og ubehagelige ut og appelerte overhode ikke til kontakt. Dog var det hyggelig å ha vært på dette stedet man hører så meget om fra diverse skeive personligheter i Stavanger. Jeg synes dog det er mer liv på Hot Open Mind, men det kan også skyldes at vi var på Fincken før helgen egentlig hadde startet.

I går inntok vi en god frokost på hotellet, før vi pakket sammen og tok oss et par timer i gatene i Bergen. Dessverre var det ganske kaldt og noget vind, men heldigvis bare lett byge-regn. Vi kikket innom diverse butikker, spesielt i gatene sør for Torgalmenningen. Oppholdet ble avsluttet med at vi tok flybussen til Flesland, hvor flyet vårt gikk ved 14-tiden.

Toril
Site Meter