søndag 24. januar 2016

Sina Hayes ble 112, Anne-Grethe, man telefonerer østlandet, Ingeborg på middag, gull i skihopping, dramming med naboen, utkastelse, man lager vafler m.m...

God søndag, lesere fra fjern og nær!

USAs 6. eldste innbygger, Sina Hayes fra Nord-Carolina, døde stille og fredelig natt til fredag, 112 1/2 år gammel. På bildet til høyre er hun fotografert i anledning bursdagen i sommer som var og sitter omkranset av sønnen Carlyle (90) og svigerdatteren Frankie (88).

Sina Joyner, som hun het som pike, var bare 17 år gammel da hun giftet seg. Ektemannen, Raleigh Hayes, gikk bort i 1993, 92 år gammel. Da hadde paret vært gift i over 70 år! Feiringen av 112-års dagen i slutten av juli i fjor ble høydramatisk. Den eldste sønnen, Harold Lee Hayes på 92 år, var skranten og syk, men hadde et stort ønske om å se igjen sin kjære mor. En ukes tid efter 112-års dagen klarte han å kare seg den lange veien fra sitt hjem i California og til morens sykehjem i Nord-Carolina. Der ble det et gledelig gjensyn mellom mor og sønn, men den lange reisen hadde tatt på den aldrende sønnen. Tre dager senere døde han, uten å ha hatt helse til å komme seg tilbake til sitt eget hjem. Sinas tredje sønn, Joseph, døde av hjernesvulst som 59-åring. Hvil i fred!

http://www.journalnow.com/obituaries/hayes-harold-lee/article_79885382-2060-528e-8e21-44ac6bce00ea.html

Torsdag aften slappet jeg av i villaen uten å ha noget spesielt på agendaen. Fredag formiddag fikk jeg besøk av min søster Anne-Grethe fra Klepp og kunne servere henne hjemmelaget kringle med melis på, som er hennes favoritt på kake-fronten. Hun drikker ikke kaffe og fikk således salviete av meg, men hun forsynte seg godt av kringlestykkene mine. Anne-Grethe og sønnen sliter hardt på gården for tiden og skal seriøst ha vært inne på tanken om å selge hele gården, dog sitter det nok temmelig dypt inne å skulle selge ektemannens livsverk. Anne-Grethe ble enke 1. april 2012 da hennes knapt 60 år gamle ektemann døde plutselig. Siden har hun hatt hjelp av en sveiser i ny og ne og har selv tatt i mangt et hardt tak, spesielt under våronnene, men nu for tiden er det sønnen som bærer hovedansvaret, selv om de visstnok fremdeles leier inn en sveiser for å bistå av og til i helgene.

Da jeg ble alene telefonerte jeg først min søster Bente i hovedstaden og siden Sissel i Oppland. Jeg talte i over en time på telefonen til sammen og fikk blant annet høre siste nytt om helsetilstanden til Sissels helseløse ektemann, Kjell. Bente var mer opptatt av å tale om datterens studier samt sine egne interesser innen kunst, litteratur og kultur ellers. Bente arbeider ikke lenger - hun ble jo hjerteoperert i fjor vår - men er svært så involvert i kulturlivet i hovedstaden. Sist helg var hun i teateret og denne helgen skal hun og en venninne til Nesodden for å delta i åpningen av en eller annen kunstutstilling. Jeg gjentok til de begge at jeg foretrekker et besøk snart, men det er bare Sissel som foreløpig går med konkrete planer om et vinter-besøk til Stavanger. Sissel arbeider deltid som tannlegeassistent, men har planer om å trappe ned innen ikke alt for lang tid.

Klokken 18.00 kom min tidligere kollega og gode venninne Ingeborg på middag til villaen. Det var jo henne jeg reiste sammen med til Nederland og det var alt annet enn kjekt å føle at hele oppholdet hennes i de royale kretsene ble ødelagt p.g.a. min gjentatt svekkede helse. Jeg prøvde å gjøre det hele godt igjen ved å servere henne stek med kokte poteter og det kosteligste tilbehør til. Jeg disket til og med opp med dyr rødvin (til over 200 kroner flasken) og det lot hun til å sette svært så pris på. Som vanlig bagatelliserte hun hendelsene i Wijk bij Duurstede og mente at jeg overhode ikke hadde lagt den minste demper på turen hennes. I stedet fortalte hun om hva hun og prinsessen hadde foretatt seg de siste par dagene av oppholdet. De hadde blant annet vært ute på en restaurant i byen, syklet lysttur i aftenmørket og Ingeborg hadde bistått med å avgjøre hvilke ting som bør få plass i det nye hjemmet til prinsessen og hva som kanskje kan gis bort.

Det varmet mitt hjerte at Ingeborg tok seg slik god tid hos meg på fredag. Hun ble sittende i godt over tre timer og ble sågar med meg bort til gravlunden for å titte på gravsteinene til mine foreldre og besteforeldre. Hildegunn telefonerte midt under seansen med kaffe og kaker for å høre om jeg kunne huse henne og flere til i anledning at man ønsket å delta i reåpningen av HoT Open Mind, men jeg måtte avslå, denne gangen. Jeg valgte å være ærlig med Ingeborg og la ut om elendigheten omkring nattklubben og la lite under en stol når det kom til å beskrive min frivole og drikkfeldige vennine fra Saxemarken. At jeg i ny og ne vanker med festlige quinder er ingen hemmelighet for Ingeborg og hun humret temmelig lenge da jeg berettet om litt av det Hildegunn har funnet på de 15-20 årene jeg har kjent til henne. Jeg sa naturligvis ingenting om dildoene og sexlivet hennes, men sa som sant er at hun har vært i mer enn en slåsskamp på byen!

Resten av aftenen gikk med til å rydde opp efter middagsbesøket og til fjernsyn og internett. Jeg følger meget med på det som skjer rundt verdens super-hundreåringer og holder samtidig et øye med Europas kongelige familier. En av vårens store begivenheter blir dronning Elizabeths 90-års dag, efterfulgt av gemalens 95-års dag. Det er utrolig å tenke på at prins Philip er 94 år når man vet at hans far falt død om allerede som 62-åring i 1944.

I går var det sportslørdag i NRK med det ene arrangementet efter det andre. Jeg valgte meg ut utfor-rennet fra Kitzbühel i Østerrike samt laghopp fra Zakopane i Polen. Utforkonkurransen ble preget av det ene fallet efter det andre, til glede for undertegnede, som morer seg stort når "tøffe" alpinstjerner går over ende og får seg en luftetur. Vår egen Aksel Lund Svindal falt med brask og bram og endte på sykehus, mens Kjetil Jansrud gjennomførte et middelmådig renn, som ikke ga grunn til skål og dramming. Da gikk det atskillig bedre i skohoppingen. Norge tok gullmedalje med Anders Fannemel, Daniel André Tande, Andreas Stjernen og Kenneth Gangnes på laget! Jeg kastet sporenstreks innpå to kopper med eggelikør for å hylle hoppstjernene fra Norge og ble rent bedugget av den nærmest psykedeliske blandingen av rus og seiersrus.

Jeg nøt restemiddag i går med deilige oppvarmede kjøttstykker fra stek med poteter, brun saus og diverse grønnsaksrester til. Det smakte minst like fortreffelig i går, som dagen før. Til dessert nøt jeg tre sjokolademuffinser og svart kaffe. Ved 19.00-tiden kom naboen på visitt og vi ble sittende å hygge oss med tobakk og sterkere saker utover aftenen. Dog må jeg få lov til å banke i bordet opptil flere ganger! Jeg valgte nemlig å bli hjemme da naboen omkring klokken 23.15 vandret ut på trammen for å stikke innom egen villa en stakket stund, før han så skulle ned til sentrum for å treffe kameraten Frits på HoT Open Mind. Det har jo blitt bekreftet fra flere hold at nattklubben åpnet igjen klokken 23.00 fredag aften, efter en måneds opphold. Mine venninner Hildegunn og Jarlfrid var antageligvis ute natt til i går, dog er det uvisst hvorvidt de også var ute i natt. Turid skulle i alle fall ha en rolig helg sammen med sin mor på familiehytten på Heng og i den anledning valgte jeg å ta livet med ro og avsluttet gradvis inntaket av det sterke mot midnatt.

Jeg inntok tre knekkebrød med sild og majones, ett glass kulturmelk samt noget kaffe ved midnatt. Derefter tilbrakte jeg en 40-50 minutters tid på Facebook og diverse nettaviser, før jeg fant roen med et kryssord i dobbeltsengen ved 01.00-tiden. Jeg sovnet trolig en eller annen gang mellom 02.00 og 02.30, men var oppe for å urinere klokken 04.26, dog sovnet jeg ganske raskt igjen.

I dag sov jeg til klokken nærmet seg 10.30. Da ble jeg vekket av at min skallede nabo telefonerte meg for å informere meg om at han hadde blitt tatt med buksen nede inne på herreklosettet på HoT Open Mind midt under en hyggelig akt hvor han ble betjent av en yngre herremann omkring de 30 år. Antageligvis må Knut og/eller Oddbjørn ha sladret til vaktene da de begge ble observert i nærheten, for plutselig kom det inn en meget myndig vakt og beordret de to til å avslutte hyrdestunden. Etterpå fikk naboen ordre om å forlate lokalet og i det naboen var på vei oppover trappen observerte han at vakten konfererte med innehaveren. Dog valgte naboen å forlate nattklubben før innehaveren evt. kom til. Å be om nåde der i gården fører sjelden noe godt med seg uansett. Naboen innrømmet også at han tenkte det var like greit å komme seg ut i går før jungeltelegrafen hadde rukket å gå lokalet rundt. Hva som skjedde med han andre og hvor han ble av ante naboen lite og ingenting om. Han var i alle fall ikke utenfor.

Det som irriterte naboen mest av alt var at klokken knapt nok hadde passert 01.00 da hendelsen inntraff. Han hadde således betalt inngangspenger og kjøpt seg to glass med sterkere saker til lite nytte. Til glede for nysgjerrige lesere kunne han vel og merke benevne en og annen av gjestene, blant annet Knut, Bjørn, Bjarne, Hansemann, Per Egil og Jan samt overnevnte to herrer, som muligens ble en anelse misunnelige ved pissuaret. Heidi, Nina og Elisabeth ble også observert før "festen" fikk en brå slutt. Akk, ja, virile herrer møte stadig seg selv i døren.

Selv skal jeg se på hopprenn i dag også, dog er det ikke laghopping i dag, derimot individuelt renn, og man satser på nok en medalje! Jeg stekte meg noget vafler rett før jeg satte med ned for å skrive i bloggen og de har jeg tenkt å kose meg med under hopprennet. Vafler med jordbærsyltetøy på og svart kaffe til. Hvis vi i tillegg tar en medalje eller to blir dagen neppe bedre. Det beste av alt er at jeg kun føler meg litt uggen i skrotten i dag, til tross for at jeg inntok en del hjemmebrent og likør i går. Det var åpenbart lurt av meg å bli hjemme da naboen gikk ut...

Toril

torsdag 21. januar 2016

Naboen på aftensmat, han refererer, Rema 1000, LLH-Rogaland, udannet sprog blant godt voksne, bakst og støvsuging.

Kjære lesere!

I går aften inviterte jeg naboen på aftensmat og kaffe. Jeg stekte omelett med skinke, ost og vårløk i og skar opp brødskiver, som vi inntok med kuturmelk og kaffe til. Både naboen og jeg setter pris på god kulturmelk, men vi setter grensen ved gammelost. I alle fall jeg. Det får da være måte på hva man skal innta av mugg-mat! Min far foretrakk gammelost og kulturmelk til frokost hver dag, men han om det. Jeg undret forsiktig på hvorvidt besøket av 24-åringen hadde blitt en suksess og da la han ut i det vide og det brede om hvor fantastisk han hadde vært i sengen. Det hadde visst ikke vært måte på hvor meget den skallede hadde fått kjørt seg - og akk og ve! Det finnes vel de som tenner på gamle menn nærmest som en slags fetisj, kanskje? Ikke vet jeg. Kanskje det er kulemagen og den skallede issen som gjør han så gjev? Det kan neppe være det faktum at han må ty til viagra for å få futt i staken, som er den utløsende faktoren, og ikke betaler han for å få besøk heller. Jeg har mange ganger undret på hvorledes verden hadde sett ut hvis vi quindene hadde vært like virile som den gjengse herren er...

Naboen og jeg talte også om hvor tåpelig vi synes denne Ole Robert Reitan har oppført seg denne uken. Nevnte herremann er Rema 1000-sjef og har nu gått til det skritt å anmelde over 100 konkurrerende dagligvarebutikker landet over fordi han mener disse butikkene driver ulovlig i forhold til reglementet rundt søndagsåpne butikker. Slik en idiot! Ikke før hadde han levert anmeldelsen så begynte kunder fra hans egen butikkkjede å fortelle historier om at Rema 1000 holder på med de samme suspekte metodene i de søndagsåpne butikkene de har, som Reitar påstår han vil til livs. Det han hevder i sin anmeldelse er at mange konkurrerende butikker henter matvarer til sine kunder fra diverse bakrom når kunder er på søndagshandel samt at mange butikker lar varer ligge i vindfang og lignende, til tross for denne såkalte regelen om at kun butikker med flateareal under 100 kvadratmeter får holde åpent den syvende dagen i uken. Det er rett og slett smålig av Ole Robert Reitan å bedrive med taskenspill på denne måten. Fei foran egen dør før du begynner å kjase og mase om andre, herr Reitan jr.!

Vi rakk å tale om meget og mer enn meget, naboen og jeg. Vi synes begge at styret i LLH-Rogaland er altfor anonymt. Verken undertegnede eller naboen kjenner til dette quindemennesket som mener seg å lede LLH-Rogaland. Jeg har overhode ingen anelse om hvorledes hun ser ut, og hvem er de andre i styret? I samarbeid med naboen og i anledning at det i disse tider skal avholdes årsmøtet i LLH-Rogaland nomineres herved følgende styre:
- Leder: Turid Tafjord
- Nestleder: Morten Vestvik
- Økonomiansvarlig: Hugo Ferkingstad
- Styremedlem 1: Ivar Urheim
- Styremedlem 2: Tore Grødem
- 1. vara styret: Einar Bryne
- 2. vara styret: Bjørn Roar Tollefsen
- 3. vara styret: Sissel Øvretveit
- Valgkomite: Undertegnede og naboen

Som pensjonert norsklærerinde med en viss interesse for det dannede sprog finner jeg det høyst upassende at stadig flere godt voksne mennesker prøver å tekkes ungdommen ved å tillegge seg et talemål - helt eller delvis - ispedd fullt av ungdomsslang. Godt voksne mennesker som taler på en slik uskolert måte vil før eller seg møte seg selv i døren den dagen de oppdager at de ikke oppfattes som kule og hippe blant ungdommen. Når en 40-åring på desperat og mer eller mindre fomlende vis delvis taler ungdommens egen kronolekt eller sosiolekt og benytter ord som "surfedude", "sigg", "selfie", "9ish" og "waschera?" blir det så utrolig dumt. Ungdommen blir heller ikke imponert når generasjonen før de tar efter for å virke kule og ungdommelige. Tvert i mot blir det hele svært så patatisk, og vi som er lærde og dannede ser jo raskt hvor desperat og enfoldig en person født før 1980-tallet virker når vedkommende taler et uskolert talemål fullt av slang, engelske låneord og ord som de yngste har funnet opp i senere år. Det er meget mer status i å tale dannet, kan jeg informere eder om. En pekefinger fra meg her!

I dag har jeg stort sett holdt meg innenfor villaens 4 vegger. Jeg har stort sett sysselsatt meg selv med bakst. Først bakte jeg 25 grove rundstykker, som viste seg å bli svært så vellykkede. Etterpå bakte jeg en kringle samt 19 sjokolademuffinser. Jeg kunne med fordel ha laget mer røre til muffinsene, men 19 stykker er bedre enn ingen. Jeg smakte på en sjokolademuffins og et kringlestykke til kaffen ved 12.30-tiden og jeg kan ikke klage over resultatet. Jeg har også støvsugd i alle rom i dag og det tar som regel en times tid p.g.a. alle gjesteværelsene og trappetrinnene, som krever sin quinde. For øvrig har jeg lest litt i dagens aviser, løst kryssordet i Stavanger Aftenblad og talt med min søster Sissel fra østlandet på telefonen. Hun har lyst til å avlegge meg en visitt i vinter, men ingenting er bestemt riktig ennu.

Toril

onsdag 20. januar 2016

Herren der nede i gamle Siam, taskenspilleri, verdens eldste mann er død, Olav V, huslige sysler, Sting, man slarver om lesbiske quinder, HoT Open Mind, lesing, handletur m.m...

Godtfolk!

I anledning kongeparets 25-års jubileum i helgen som var ønsker jeg i dagens blogginnlegg å ære kongens avdøde søster, prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen. På bildet til høyre er hun 58 år gammel. Prinsessen ble 82 år.

I begynnelsen av uken ble jeg høffelig, dog belærende irettesatt på Facebook av herren der nede i gamle Siam. Jeg skal ikke dvele meget ved vår lille disputt, men nu mener han altså å vite at det ikke lenger produseres Saab-biler og at min skallede nabo således umulig kan ha gått til anskaffelse av en splitter ny Saab, slik jeg hevder i mitt innlegg fra sist lørdag. Herren der nede i gamle Siam har sågar diskutert min ringe blogg med en eller annen herremann, dog nevner han ikke hvilken herremann det skal være tale om. Denne taskenspilleren skal ha påstått det overnevnte til herren der nede i gamle Siam, altså at det er over og ut for Saab. Jeg må innrømme at jeg ble noget forundret over disse påstandene i.o.m. at min skallede nabo hevdet til meg at han hadde kjøpt seg en ny bil, og at dette var Saab har jeg sett med mine egne øyne.

Jeg refererer her ordrett fra meldingen jeg mottok fra gamle Siam: "(...) De har selvsagt rett i at man ikke har vært i umiddelbar nærhet av thailandske kongelige, dog har jeg med egne øyne sett prinsesse Sirindhorn, kongens populære lesbiske datter, om enn en smule på avstand. For øvrig kan det berettes at Deres blogg blir flittig diskutert i ulike kretser, og her en dag var det en herre som skrev til meg at De ikke alltid var helt etterrettelig i det De skriver. De skrev nemlig at den skallede gikk til innkjøp av en splitter ny Saab forleden. Nevnte herre påpeker at Saab gikk konkurs og bilproduksjonen ble nedlagt for fire år siden, så splitter ny kan ikke den bilen ha vært siden den ikke produseres lenger. Selv antar jeg at det var en brukt Saab den skallede anskaffet ved den anledning, men samtidig synes jeg folk henger seg opp i de utroligste ting... (...)"

Nu synes dog det hele å være oppklart. Jeg diskuterte påstandene fra gamle Siam med min skallede nabo i går aften og da kunne han informere meg om at det medfører riktighet at Saab-konsernet på et eller annet tidspunkt i senere år gikk konkurs, men at rettighetene til ny produksjon av Saab-biler for lengst er oppkjøpt og at ny produkson kom i gang igjen for et par års tid siden. Samtidig påpekte han at opptil flere av herrene i kretsen rundt herren der nede i gamle Siam er kjent for å ta lett på sannheten. Å bruke enhver i den kretsen som sikker kilde på noe som helst bør unngås. Personlig vil jeg ikke arrestere noen, spesielt ikke herren der nede i gamle Siam, som absolutt ikke bør stå til ansvar for det andre "informerer" han om. At mange sjofle og skvetne herrer fra byens skeive miljø ønsker å få min ringe blogg "tatt av luften" er dog en kjent sak. Mange frykter nok for hva som vil bli omtalt her og mange er allerede sure fordi jeg mang en gang har tatt de på kornet og fortalt om alle tåpelighetene de har foretatt seg o.s.v. Både naboen selv, Tore, Einar og Ivar André skal ha blitt oppsøkt i lokalene på HoT Open Mind av berusede fjols med påstander om at de står bak denne bloggen.

I går kom det sørgebudskap fra Japan. Verdens eldste mann, Yasutaro Koide, har gått bort, knapt to måneder før han ville kunnet feire sin 113-års dag. Nu blir det nesten et lite sprang nedover til 110 år gamle Zhou Youguang fra Kina, som herved har blitt erklært verdens eldste nulevende mann, efter dødsfallet i Japan. Det er nesten usedvanlig at det ikke lever en eneste mann over 110 år i skrivende stund, efter årevis med menn helt opp i 114-års alderen, men jeg gjetter på at det bare er for en stakket stund man ikke har noen på 111 år eller oppover. Herren på 110 år bodde sammen med sin sønn frem til sønnen falt fra i januar 2015, 80 år gammel. Han hadde også en datter en gang i tiden, men hun skal ha vært død i en årrekke.

Både far og sønn er med på denne filmsnutten fra tre år tilbake:
https://www.youtube.com/watch?v=ELPdQqlUi1A

Mandag skjedde det svært lite å skrive om. Dagen var rett og slett begivenhetsløs. Jeg gikk på hjemmesiden til NRK og fikk sett i sin helhet programmet som gikk søndag eftermiddag fra kongeparets 25-års feiring. Jeg hadde sett deler av det fra før av, men altså ikke sammenhengende og fra ende til annen. Da jeg var ferdig med å se det kom jeg over nok et konge-program, som visstnok skal ha blitt sendt søndag aften, dog uten at jeg fikk det med meg i helgen. Det irriterer meg at jeg skal være slik sløv og tafatt til å følge med på programoversikten! "Vår bestefar, Kong Olav" viste seg å være et meget interessant program. Her var 9 av kong Olav V' 10 barnebarn samlet ved samme bord for å mimre om livet med bestefar. Kun prinsesse Ragnhilds yngste datter var ikke til stede. Hun skal ha tilhold i San Francisco. Eldste barnebarn, 61 år gamle Haakon Lorentzen, humret godt da han fortalte om en episode fra 1971 da han ankom Norge sammen med mor og søsken for å feire jul med bestefaren. Det var hippietid og 17 år gamle Haakon drømte om et liv som surfer og hadde i den anledning anlagt halvlangt hår og ikledd seg en temmelig spesiell klesdrakt. "Du ser ut som en jente!" var bestefars kommentar da de ble tatt vel i mot på Fornebu denne desemberdagen, og i julegave noen dager senere fikk Haakon en dukke av den da 68 år gamle monarken. Kong Olav V var en mann med meningers mot!

I går slappet jeg av i villaen utover formiddagen. Jeg hygget meg ved computeren, ryddet litt, vasket litt klær, sopte trammen, hentet inn avisen og leste litt i den, løste kryssord og kikket litt på fjernsynet mens jeg koste meg med kaffe og sjokoladekjeks. Klokken 13.00 hadde jeg avtale om å treffe Turid for å ta oss en matbit på Sting og det var strålende sol, men litt kaldt og snø da jeg spaserte nedover mot sentrum. Rett efter Løkkeveien var jeg nær ved å falle overende på isen, men klarte heldigvis å hente meg inn i siste øyeblikk. Jeg kjøpte meg en Stingburger til kroner 155 med drikke til og senere kake og kaffe, så alt i alt ble det nok nærmere 300 kroner for etegildet. Turid ville bare ha sjokoladekake og pils. Hun er for tiden inne i en dårlig periode psykisk og så ikke godt ut i går, stakkars quinde. Hun fortalte meg at hun går på både cipralex, orfiril og valium samt pils for å få dagene til å gå rundt. Jeg rådet henne til å hvile meget og ikke stå opp før midt på dagen. Det er bedre å føle seg uthvilt enn å stå tidlig opp for å se morgensolen.

Turid fortalte meg at Anki har et eller annet på gang med Elin. Det er Nina som har slarvet på telefonen til Turid. Nina var på samme nachspiel som Anki og Elin natt til søndag, visstnok hos Elisabeth på Storhaug, og de skal virkelig ha funnet tonen utover natten. Mellom skåling og høy musikk skal de to ved flere anledninger ha råklint til den store gullmedalje og hvis noen antydet at de burde komme seg inn på soverommet fniste de som to tenåringsjenter. Elin er rett over 30 år, mellomblond, pen og feminin. Anki er mer typisk lesbe av utseende. Hun er rundt 40 år eller i begynnelsen av 40-års alderen, kort mørkt hår og ellers relativt alminnelig. Det blir feil å si at Anki er typisk traktor-lesbe, for hun er temmelig meget mer moderat i både klesstil og oppførsel enn f.eks. Turid og Heidi, men at Elin befinner seg i en klasse over henne sånn rent utseendemessig burde det ikke være tvil om. Anki bor forresten i en blokkleilighet i Kvernevik, mens Elin bor i en leilighet i et hus på Tjensvoll. Så vidt meg bekjent skal de begge være i jobb, i motsetning til mange Stavanger-lesber, som er trygdet p.g.a. psykisk helsebesvær. De fleste lesbene i Stavanger treffes faktisk på byen eller på nachspiel, dog er det sjelden at forholdene som starter ved brennevin-bordet varer lenger enn noen måneder.

Nina er forresten en av de som vet mest om hva som rører seg i byens lesbemiljø! I likhet med både Anki, Heidi, Sissel og forsåvidt også mine gode venninner Hildegunn og Jarlfrid frekventerer hun HoT Open Mind minst annen hver helg og plukker således opp meget sladder fra de mørke krokene og fra dansegulvet. Hun var også med i LLH-styret for 15-20 år siden, men havnet i krangel med daværende LLH-leder Bjørn Roar og har siden holdt betryggende avstand til LLH, med unntak av at hun har tittet innom diverse festlige lag, f.eks. de som pleide å foregå på De røde sjøhus. Nina er alminnelig forsiktig i sin fremtoning, verken røff eller tøff. Hun evner å gli inn i de fleste lesbiske miljøer og er således en god kilde til sladder her i min ringe blogg, selv om det er min gode venninne Turid som er min direkte kilde, dog har jo også hun sine kilder.

Turid og jeg er skjønt enige om at den harde kjernen av godt voksne HoT Open Mind-lesber stort sett består av joviale quinder, selv om enkelte av de sikkert med fordel kunne inntatt noget mindre av det sterke. Jeg mener ikke at at de har det med å drikke seg sanseløse for så å bli kastet ut av vaktene, men p.g.a. nerveproblematikk og/eller annet helsebesvær er det neppe tvil om at enkelte ville oppnådd helsemessige fordeler ved et noget mer modarat inntak av pils og brennevin. Både Heidi, Elisabeth, Anki, Unni, Sissel, Elin, Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Malin og Bente bør regnes til den innerste kretsen av godt voksne HoT Open Mind-lesber. Og man kunne nevnt langt flere, dog er det ikke alle man kjenner like godt til, men overnevnte quinder har alle beæret villaen med sitt nærvær ved en eller flere tilstelninger de seneste 20 årene. Det vanker naturligvis også enkelte problematiske quinder på nattklubben, være seg f. eks. Hildegunns fiende nummer en (som alltid er ute efter bråk og elendighet!) eller de som uten unntak drikker seg så sanseløse at de må kastes på dør av innehaveren eller en eller flere av vaktene, f.eks. Kine, Hege og Magnhild. Selv den habile frøken Inger Hilde med sitt noget røffe utseende har blitt anmodet om å snu ved inngangsdøren til HoT Open Mind!

På vei hjem fra Sting handlet jeg matvarer for en knappe 300 kroner på Prix-butikken på Kampen. Vel hjemme fikk jeg matvarene på plass og hengte opp noget klær til tørk før jeg kastet meg ned i sofaen, og der ble jeg liggende til "Tilbake til Riverton" var lest ut, rett og slett. Jeg tror jeg holdt til i sofaen i nærmere tre timer, men da ble ryggen så vondt at jeg måtte ut for å spasere noget og da gikk jeg en tur bortom gravlunden i tussmørket for å se til gravene til mor og far og morfar og mormor. Det er delvis opplyst der borte på gravlunden, i alle fall der mine nærmeste forfedre ligger gravlagt. Det er jo ikke så meget å se til der borte i snøkavet midt på vinteren, men for mitt vedkommende passet det seg med den lille spaserturen i går aften. Jeg ringte på døren til naboen før jeg gikk inn til meg selv igjen, men han var noget stresset og hadde ikke anledning til å tale så meget med meg akkurat da. Han ventet nemlig på en 24 år gammel bigutt som kunne dukke opp når som helst og dermed fant jeg det fornuftig å forlate han ganske kjapt, for ikke å ødelegge hans forhåpentligvis efterhvert så virile aften. (Jeg har ikke talt med han i dag og kan således ikke informere nysgjerrige lesere om hvorledes aftenen forløp.)

Forøvrig gikk aftenen med til noget brodering, fjernsynstitting og inntak av kaffe med noget søtt til. Jeg spiste to skiver til aftensmat, en med majones og kokt skinke og en med majones og kryddersild. Jeg inntok kulturmelk og vann til. Jeg holdt meg for det meste på NRK2, hvor det gikk flere interessante programmer, blant annet Urix og "Kontinenta veks fram", men også flere andre historie-programmer. Jeg gikk til sengs omkring klokken 23.30.

I dag har jeg vært en tur nede i sentrum i løpet av formiddagen. Jeg sto relativt tidlig opp - før 09.00 - og fant ut at jeg kunne ta meg en tur til byen for å se om jeg fant noe spennende i noen av butikkene der. Det er jo svært så gilde januar-salg både her og der nu for tiden. Egentlig var det klesplagg jeg hadde i tankene da jeg ruslet nedover Eiganes og Vestre Platå i retning sentrum, men jeg endte opp med å kjøpe meg helt nytt sengetøy i silke og bomull, som var satt ned med 40%. Jeg kjøpte meg også nytt laken til dobbeltsengen min og to nye sofaputer. Sofaputene var spesielt fine og ble innkjøpt fordi jeg falt for dem, ikke fordi jeg trengte nye sofaputer, dessuten var de ganske billige. De kostet bare 120 kroner hver.

Jeg påtraff en gammel kollega på Arneageren, som heter Svanhild, og vi ble enige om å ta oss en kopp kaffe sammen inne på den hippe og svært på eftertraktede kafeen inne på kulturhuset. Det ble en hyggelig stund med noget mimring fra de mange kampene våre på lærerværelset. Vi var som regel enige om alt og var aldri redde for å stå opp for det vi mente, selv om skolens ledelse sjelden mente det samme. Jeg fortsette med handleturen min og gikk innom en butikk som jeg vet at selger utstyr til brodering. Der fikk jeg tak i alt jeg trengte til broderingen jeg holder på med. Videre gikk turen innom Hennes og Mauritz og Lindex, før jeg til slutt avsluttet med en tur innom Vinmonopolet. Jeg skulle gjerne gått rundt i sentrum ennu lenger, men jeg hadde kjøpt for meget som var tungt å bære rundt på og dermed måtte jeg avslutte.

Jeg gikk hjem igjen til Eiganes, selv om jeg en stakket stund vurderte å bestille meg drosje. Da jeg omsider kunne sette fra meg posene i gangen var jeg glad for at jeg hadde spart de 200 kronene. Med disse ordene avslutter jeg dagens blogging.

Toril

mandag 18. januar 2016

Rolig helg, gull i skiflyvning, huslige sysler, Olav V og Harald V, naboen på middag, gamle mennesker, fremdeles bitter på herren i gamle Siam, legebesøk m.m....

Godtfolk!

Da har man lagt bak seg en rolig helg, uten de helt store begivenhetene. Jeg har viet meg helt og fullt til rolige og fredelige sysler, såkalte sjelebot-sysler à la brodering, lesing og kryssord. Men man har naturligvis også fulgt med på VM i skiflyvning fra Kulm, både i går og i dag. Undertegnede har meget sansen for skihopping og skiflyvning, men savner den O' store og meget dyktige kommentatoren Arne Scheie, som dessverre måtte takke av som 70-åring i 2014. De som mer eller mindre har erstattet han forsøker så godt de kan, men de blir dessverre for svake, dog med et hederlig unntak; Johan Remen Evensen. Den tidligere skihopperen kommenterer både godt og grundig, dog sliter han dessverre med en makker som befinner seg i en klasse under.

På lørdag tok Kenneth Gangnes sølvmedalje, mens det norske hopplaget tok lag-gull i går, og ikke nok med det. Man utklasset alle de andre landene slik ingen før har blitt utklasset. Gjett om det ble likør til kaffekoppene!

Lørdag aften unnet jeg meg spaghetti og kjøttdeig med deilig hjemmelaget saus til. Det smakte fortreffelig der jeg satt i min ensomhet og kjente på de mange plagene som vederfares meg for tiden, plager av både kroppslig og mental art. Heldigvis ble jeg noget bedre efter en ibux og en valium. Jeg kastet også innpå en hel plate med kokesjokolade i løpet av aftenen, noget som medførte en hel del besvær utover natten i form av løs mage og søvnproblematikk. Slik en elendighet!

I går følte jeg meg endelig såpass i form at jeg dro over gulvet og satte på en vaskemaskin med klær. Jeg tok meg også for og fikk strøket en 5-6 bluser samt et og annet øvrig plagg, blant annet en stakk. Det er greit å ha orden i klærne sånn i tilfelle man plutselig finner på å reise på byen eller tar seg en aften i teateret eller lignende. Denne uken regner man med at HoT Open Mind gjenåpner efter 4 ukers straff p.g.a. brudd på den alminnelige oppførsel og sådan. I går var det i alle fall 17. januar og i følge kunngjøringen de selv sendte ut skulle det holdes stengt mellom 20/12-15 og 17/01-16, så da så. Gårsdagen markerte dessuten at det var 25 år siden kong Olav V døde, 87 år gammel, efter å ha vært konge i innpå 34 år. I anledning 25-års jubileet tente jeg et lys i går, men markerte ellers ikke dagen. (Se fotnote!)

Ved 16.30-tiden i går spiste naboen og jeg middag sammen, bestående av koteletter med erter, gulrøtter, poteter og hjemmelaget brun saus til. Det smakte fortreffelig, som vanlig. Etterpå serverte jeg semulepudding med rød saus og kaffe til. Som takk for god mat og dessert refererte naboen fra sammenkomsten hos Frits, hvor også Hansemann, Einar, Jan Anton og Kim hadde vært til stede. Det hadde ikke skjedd så voldsomt meget å skrive om og skuffelsen hadde vært stor da unggutten, som Kim hadde forhåndsannonsert at han kom til å bedbringe, ikke var å se. I følge Kim måtte unggutten jobbe overtid og de skulle heller treffes på byen senere, dog hadde naboen og Frits bestemt seg for at det ikke skulle bli noen bytur på dem så lenge HoT Open Mind var stengt, men de andre hadde visst forlatt kalaset ved midnatt. Naboen hadde ikke vært spesielt sen til sengs, efter hva jeg forsto, men det kommer sikkert nye muligheter nu da det er nytt år!

I morgen fyller Rakel Olsen fra Ballangen i Troms hele 107 år! Det er 30 år siden hun ble enke og 11 år siden det første tippoldebarnet kom til verden. Man gratulerer så meget! I forbindelse med at man hygget seg med en klipp fra 105-års dagen til nevnte quinde i 2014 kom man også over en annen 105-års jubilant, Kjerstina Svelmo, fra 2012. Sprekere 105-års jubilant har undertegnde aldri sett. I det ordføreren kom bort for å gratulere henne med dagen reiste hun seg fort opp og sto rak som i givakt. Verre var det med sønnen på 78 år som satt ved siden av henne. Både mor og sønn bodde på sykehjem, men den eneste av de to som var helseløs var sønnen. Kjerstina feiret de 105 i november 2012 og allerede i romjulen samme år falt sønnen fra. Selv opplevde Kjerstina også sin 106-års dag før hun døde i januar 2014. Skulle man ha interesse av å bivåne den spreke 105-åringen og den helseløse sønnen på 78 år så kan man gjøre det her:
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-midtnytt/DKTL99111912/19-11-2012#t=14m5s

Enkefru Solveig Levin, mor til den noget mer kjente Mona Levin, passerte sin 101-års dag i romjulen og er i ferd med å tre inn i en meget eksklusiv gruppe mennesker. Svært få nordmenn fyller 100 år og av de få som gjør det dør over halvparten innen 101-års dagen er et faktum. Solveig har arvet farens sterke gener. Han var selv 98 år da han døde i 1988, da Solveig var 73 år. Norges eldste nålevende person er fremdeles Elisabeth Julie Ekenæs fra hovedstaden, som i skrivende stund er 111 år og 22 dager gammel.

I går aften, efter at den skallede hadde forlatt villaen til fordel for en spasertur i retning Bjergstedparken, nøt jeg roen og freden i villaen og la meg rett og slett ned på sofaen med en god bok. Før jeg la meg godt til rette satte jeg på en cd med musikk av Eros Ramazzotti og fant frem en god kopp med eggelikør. Slik ble jeg liggende i nærmere to timer før jeg fant det for godt å ta meg en tur på nettavisene og Facebook i annen etasje. Og forøvrig skjedde ikke stort i går. Jeg er fremdeles noget bitter på herren der nede i gamle Siam, men ble straks i noget bedre humør da jeg sent i går aften hadde en festlig passiar på Facebook med en annen av gamle Siam-farerene, som forsiktig hvisket og tisket meg i øret at herren der nede i gamle Siam hver eneste måned bruker store summer på luguber underlivs-massasje. Jeg humret lenge og vel mens jeg så for meg hvorledes han ligger der og lar ungdommen ta for seg av livets middagstallerken. Akk og ve, slik et opplegg! Dog tviler jeg på at de som hvisker og tisker som mest er stort bedre selv, men de får nu bare holde på som de vil der nede.

I formiddag var jeg (nok en gang) hos fastlegen min, men bare for å få tatt blodprøver og tale noget om hvorledes jeg føler meg. Jeg sa som sant er at jeg føler meg elendig og at jeg ikke forventer å bli stor eldre enn 70 år, men da jeg la til at min mor ble 95 og at mormoren min ble innpå 102 ble han noget overrasket og sa at da kan nok også jeg forvente å henge med til minimum 80 år. Den som lever får se...

Toril

(Fotnote: Kongeparets 25-års jubileum ble markert i NRK1 i går og man bivånet deler av sendingen, dog kunne man ikke få med seg alt p.g.a. sportssendingene. Hele kongefamilien deltok i skilek utenfor slottet i går og både det svenske kongeparet og danskenes dronning var til stede i hovedstaden for å innta god mat og drikke m.m. Danskedronningens 81 år gamle nylig pensjonerte gemal valget å holde seg i Danmark, formodentlig fordi han hadde avtale om å tre inn i mørket på en eller annen homsesauna... Det er i alle fall ikke mange dagene siden prinsens bil ble observert stående parkert rett utenfor en kjent homosauna i København og vitner skal ha bekreftet at prinsens sjåfør kom ut fra de lugubre lokalene. Hoffet påstår derimot at prinsen hadde vært på kino i samme nabolag...)

lørdag 16. januar 2016

En natt på SUS, sjofel herre i gamle Siam, "Over There" er Tause Birgitte, Hansemann truer, jeg påskriver opptil flere pass, Kim Friele og LLH, man hviler ut, stussing av naboen, lesing, brodering m.m...

Kjære lesere!

Torsdag formiddag ble jeg rutinemessig innlagt ved SUS i forbindelse med blodproppen jeg pådro meg under mitt besøk hos prinsesse Irene i Wijk bij Duurstede sist uke. Jeg var inne til poliklinisk behandling på tirsdag, efter først å ha vært innom fastlegen min på mandag. Det ligger ingen dramatikk bak innleggelsen og allerede i går ble jeg utskrevet igjen efter å ha mottatt ytterligere behandling, såkalt efter-behandling av blodproppen. Behandlende leger var Sigmund Helgeland og Tordis Olsen. Nu later hele blodpropp-historien til å være nettopp det - historie - og godt er det!

Hele denne uken har jeg vært meget og mer enn meget irritert på opptil flere herrer fra byens skeive miljø. For det første har herren der nede i gamle Siam antydet mer eller mindre direkte at han ikke tror på at jeg har vært i nærheten av den nederlandske kongens moster, til tross for at jeg har vært hennes gjest ved opptil flere anledninger. Den slags antydninger og taskenspill er en skammelighet av de sjeldne og enhver dannet quinde bør frabes slik flåseri og slike hinsides antydninger. Jeg kan dog godt forstå herrens misunnelse. Selv har han ikke engang vært nær nok kong Rama IX og dronning Sirikit av gamle Siam til selv å ta de personlig i øyesyn og det later åpenbart til å smerte han noget. Muligens er det også alle problemene og elendigheten i tilknytning til denne Ben-karakteren som tærer på en allerede slagen manns sjeleliv, men det er ikke dermed sagt at det er fritt frem med å sjikanere gikthelseløse quinder i livets bitreste høst. Jeg mistet min mor nu i sommer. Jeg har mistet min gode helse. Jeg er enslig. Mine nerver volder meg meget bekymringer. Det er nok som tærer på meg fra før av. Gi meg nu fred fra taskenspill og lurendreieri!

Herr "Over there" (Thomas) har også irritert meg i lengre tid nu. Hans komplette taushet på Facebook er nu inne i sin andre måned og det bare fordi jeg kritiserte leieboeren i Murgaten for mange uker siden. Maken til ømfintlig og tam herremann skal man lete lenge efter. Grip nu til våpnene, herremann! Jeg kritiserte en fjollete nudist, verken mer eller mindre! Det er på tide at livet går videre nu! Hvorledes kunne jeg vite at nevnte herremann føler slik en omsorg og solidaritet med en viril nudist i livets høst? Hadde jeg ant at nevnte herremann hadde varme følelser for leieboeren ville jeg naturligvis ordlagt meg noget mildere og kanskje kun på svært så forsiktig vis antydet at man med fordel kunne kledd på seg før fotograferingen? Herr "Over there" har i en årrekke nyt min aller største respekt og anseelse, dog får det nu engang være måte på til streiking. Jeg ønsker da kun å tale om løst og fast, intet mindre. Silentium, silentium, vik fra meg!

Jeg har heller ikke spesielt meget til overs for naboens kamerat Hansemann, som har gått i ledtog med gloryhull-herren fra Gamle Stavanger og en tredje herremann med det mål for øyet å få stanset mine negative skriverier om Bjergstedparken, avdankede cruising-herrer og mer eller mindre forfyllede og desperate homser i kretsen rundt naboens kamerat Einar. Torsdag lå det et anonymt brev i postkassen (kun undertegnet "Hansemann med venner") som ramset opp 4 punkter hvor jeg skal ha gått over streken. For det første trues jeg med at det kan bli hett rundt ørene mine om jeg ikke slutter og sladrer om hvem som vanker mer eller mindre fast i Bjergstedparken. For det andre påpekes det at jeg ikke bør referere stort mer fra festlighetene i kretsen rundt naboens kamerat Einar og her pekes det på et konkret eksempel hvor det menes at jeg skal ha gått over streken og det var i forbindelse med at en herremann fra LLH-Rogaland ruset seg så til de grader at han gikk rett i gulvet. Jeg skal visst ha spredd til opptil flere personer hvem det skulle dreie seg om og den slags tolereres åpenbart ikke. For det tredje anmodes jeg om å ikke antyde at Hansemann skal ha vært i fengsel. Siste punkt går på at jeg skal ha skrevet i min ringe blogg om gloryhull-herren og hans lugubre sysler der borte i Gamle Stavanger på en høyst negativ og tendensiøs måte, og således vet jeg at en av "vennene" må være nettopp han. Naboen mener dessuten å vite at en tredje herremann skal være involvert i brevskrivingen, men av hensyn til privatlivets fred skal jeg inntil videre ikke navngi vedkommende, verken med for- eller efternavn.

Jeg vet ikke om jeg skal humre så hengejurene disser eller ta meg en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent, for maken til idioti er det lenge siden jeg har vært borti. Jeg mener nu engang bestemt at hvis man ikke ønsker å bli omtalt i negative ordelag så bør man oppføre seg sådan at det ikke blir noe negativt å skrive om. Er man såpass viril og udannet an man blotter seg og herjer som en tulling i Bjergstedparken på det minst taktfulle vis må man også tåle at dette kan bli hintet om i min ringe blogg. Og at Hansemann har vært i fengsel det er ingen hemmelighet. Så lenge jeg ikke skriver hans fulle navn noen steder, noe jeg heller aldri har gjort(!), så ser jeg ikke noe galt i å underholde mine lesere med et og annet kortfattet referat fra dårskapen der i gården. Hva angår mine referater fra mang en festlig sammenkomst hos naboens kamerater Einar og Frits med venner så stoler jeg der helt og fullt på naboens resymerende evner og hva angår selve innholdet (dumskapen herrene foretar seg, om man vil) så er det her opp til herrene selv å oppføre seg mer dannet om man ønsker at det skal skrives god natt-historier i stedet for ville kalas-referater. Når det kommer til gloryhull-herren så lar jeg det ligge, i alle fall foreløpig.

Jeg har alltid prøvd å være noget diskre og ærlig når jeg har skrevet om herremenn eller lesber fra byens skeive miljø. Røverhistorier og overdrivelser har aldri vært et mål i seg selv og langt på vei har jeg sørget for at min ringe blogg har vært fri for den slags, dog har jeg latt ville referater fra utagerende drikkegilder, slåssing, ulykker og annen elendighet få slippe til. For det meste har jeg referert fra min egen venninne-krets, men takket være min skallede nabo og hans mange virile og mer eller mindre forfyllede kamerater og andre bekjentskaper har jeg efterhvert fått tilgang til store mengder sladder og informasjon om sammenkomster jeg ellers ville ant lite og ingenting om. At enkelte herrer ikke liker å lese om at de blottet seg under helgens kalas når det har blitt blåmandag og hodet verker er ikke mitt problem. Det er noget som heter å tenke før man handler. Det er også noget som heter allmenndannelse, selv om svært få homofile herrer behersker den kunsten her i byen. Så lenge blodproppene mine kommer og går og ikke blir sittende så lenge at døden inntreffer kommer jeg til å sørge for at sladder fra byens skeive lesbiske- og homofile miljø når ut til menigmann i gaten.

Det er forresten allerede flere år siden Hildegunns fiende nummer en truet med å gi meg juling på HoT Open Mind (den gangen nattklubben holdt til i Kirkegaten) nettopp fordi hun ikke likte å bli omtalt i sannhetens ordelag. Selv om jeg aldri har nevnt henne med navn har nok ryktene gått om hvem denne stortkledde og bitre quinden er...

Dette med trusler, krangling og taskenspill er visst noget som går hånd-i-hånd med homser og lesber. I biografien om Norges ukronede lesbedronning, Kim Friele, forteller også hun om meget spetakkel og annen elendighet innad i det skeive miljøet, helt tilbake til 1960-tallet. En av grunnleggerene av LLH - "Det norske forbundet av 1948" som det het frem til en eller annen gang på 1990-tallet - avdøde Arne Heli kritiserte i senere år mang en gang Kim Friele for å ha tatt alt for meget av æren for det gode arbeidet Det norske forbundet av 1948 gjorde. Selv fremhevet han sin egen innsats, men faktum er at da Kim Friele ble aktiv i organisasjonen på midten av 1960-tallet så var allerede herr Heli en saga blott der i gården. Han meldte seg ut samme år som unge og frivole frøken Friele meldte seg inn og de to møttes faktisk ikke før ved årtusenskiftet. Inntil "bergenserinden" Kim Friele (født Karen Christine Wilhelmsen) tok tak i organisasjonen skjedde det beskjedent lite på homofronten, skal sant sies. I boken forteller Kim Friele om at mange av homsene var mest opptatt av knulling og drukkenskap på 1960-tallet. Det har altså ikke vært en revolusjon der i gården på 50 år! Hadde det ikke vært for røffe kamp-lesber hadde man nok brukt mange år ekstra på å oppnå de rettighetene homofile og lesbiske har i dag her til lands.

Forøvrig kan nevnes at en av Stavangers fremste forkjempere for de homofile- og lesbiskes rettigheter heter Turid Tafjord og honnør til henne for den innsatsen hun har lagt ned i arbeidet for oss alle gjennom 40 år! Det kan også nevnes at nevnte quinde fyller 60 år senere i år. Da håper jeg LLH-Rogaland finner det for godt å hylle henne på det vis hun fortjener - med brask og bram samt dram! Skål!

Selv har jeg tatt livet helt og fullt med ro denne uken. På grunn av helseproblematikken og fordi det har snødd så meget har jeg valgt å holde meg innendørs hver eneste dag, med unntak av en handletur på tirsdag og en ny handletur i går. Jeg har tenkt en hel del på hvor tåpelig det må ha blitt oppfattet fra kongelig hold at jeg ankom landet for så å bli syk med det samme. Jeg er nok en 68-åring med en helsen til en 88-åring, dessverre, dog kan man ikke gjøre stort med den skrotten man er født med. Det er en hel del som flyter i villaen nu. Ganggulvet skulle ha vært vasket og teppet skulle ha vært banket, dessuten bør jeg kjøre en maskin eller to med klesvask en dag med det første, men jeg kjenner meg så utslitt for tiden. Jeg har sikkert lov til å slappe av efter de strabasene jeg har gjennomlevd de seneste dagene. En av mine naboer, en quinde i 60-års alderen, falt på isen tidligere i uken og brakk håndleddet sitt. Nok en grunn til å holde seg innendørs.

Den eneste som ikke unner meg fred er naboen. I formiddag måtte jeg hjelpe han med stussing av hårstrå på hodet og barbering av nakkehår. Til slutt påførte jeg ham pomade efter hans innstruks. Naboen skal nemlig på kalas i aften, hos Frits, og derfor er han nøye på at han tar seg pent ut. Det ryktes at en av herrene som er ventet hos Frits skal ankomme i følge med en unggutt og da er det klart at alle kluter må settes til. Herrene som frekventerer kretsen rundt naboen og kameratene har det med å bli noget antererte når det dukker opp gutter under en viss alder. Jeg unner han dog alt godt, men har ingen planer om å feste selv denne helgen. Jeg kommer til å vie meg helt og fullt til litteraturen, til kryssordene mine og til et broderi nu i helgen.

Jeg har lest nesten 100 sider i "Tilbake til Riverton" de siste to-tre dagene og har nu kommet godt og vel 2/3 inn i romanen. Jo lenger jeg leser, jo mer spennende blir det, så jeg tar tilbake mine tidligere antydninger om at det muligens kunne være en kjedelig bok. Biografien om Kim Friele har jeg lest ut hele to ganger, dessuten har jeg bladd en del i Gotha-kalenderen for å kontrollere en del opplysninger om kongelige slektstrær som ligger ute på internettet. Kryssordene i Stavanger Aftenblad er som barnemat å regne nu for tiden. Jeg løser de som regel innen det har gått en halvtime, med et og annet sjeldent unntak. Dog er de nu engang heller ikke så spesielt vanskelige. Det broderiet jeg holder på med for tiden baserer seg visstnok på en tegning eller et maleri av Hans Gude, som forøvrig var oldefar til Ivo Caprino. Motivet er et aldrende ektepar som sitter utenfor huset sitt en sommerdag mens han reparerer en sko og hun driver med håndarbeid. Ved siden av dem ligger det en hund og døser og i bakgrunnen skimtes et vann, for å nevne noe. Virkelig flott! Brodering er sjelebot, rett og slett.

Onsdag aften tittet jeg på episode nummer to av "Konge og dronning i 25 år", som denne gangen handlet om kong Olav Vs siste dag på denne jord og om hvorledes ting foregikk da Harald V overtok efter sin far. Ingen var forberedt på den gamle kongens død denne kalde januardagen i 1991, til tross for at han hadde skrantet i mange måneder. Jeg så episoden på NRKs nettsider p.g.a. at jeg ikke tok meg tid til å se den på fjernsynet da den gikk torsdag i forrige uke. Da var jeg nemlig opptatt med å pakke i forkant av turen til Nederland. Torsdag aften gikk episode nummer tre og den fikk jeg med meg på fjernsynet. Den handlet mer om vår nuværende konges virke og hans første år som monark.

Toril


onsdag 13. januar 2016

Wijk bij Duurstede, blodpropp og sykehusinnleggelse, tidlig fly tilbake til Stavanger, naboen invisterer, Kim Friele, Wenche Lowzow, det snør...

Ærede lesere!

Det er grått og trist i Wijk bij Duurstede nu i januar. Det er ikke meget som minner om kongelig luksus på dette bildet, som er tatt fra altandøren og i retning hagen på prinsessens eiendom Marienhoeve.

Hvilken elendighet! Ikke før hadde jeg ankommet Nederland og Wijk bij Duurstede så ble jeg rammet av blodpropp i høyre fot og måtte legges inn på et sykehus i Doorn, i nærheten av Wijk bij Duurstede. Jeg tålte nok ikke flyturen og alt stresset den medførte. Ingeborg og jeg var på vei fra Amsterdam til Utrecht da jeg fikk smerter i foten. Smertene avtok ikke i det vi nærmet oss prinsessens flotte villa og det ble i samråd med sjåføren (herr Antonius Bode) bestemt at man skulle få meg til legevakten og derfra ble jeg efter en hurtig undersøkelse sporenstreks sendt til et hospital i Doorn, kalt Diakonessenhuis. Der fikk jeg intravenøs medisin og ble undersøkt av en meget myndig lege. Samme aften ble jeg videresendt til et annet sykehus, uvisst av hvilken grunn.

Dette andre sykehuset lå i Rivierenland, en trøtt og sliten landsby eller småby i nærheten av Doorn. Jeg husker bare at jeg følte meg usedvanlig trøtt og sliten, og i mitt stille sinn hadde jeg nok visse tanker om at døden kunne inntreffe når som helst. Selv om Ingeborg taler noget nederlandsk og vi begge er stødige på engelsk oppsto det diverse kommunikasjonsproblemer. Den asiatiske hjelpepleieren gjorde ikke saken bedre. Han behersket verken evnen til å tale med aldrende quinder på god Oxford-engelsk eller evnen til å lese kroppssproget. For et fjols! Selv det å få et glass vann skulle vise seg å bli et svare strev. Da legen begynte å tale om at jeg skulle sendes tilbake til det første sykehuset igjen for behandling der, fant Ingeborg tiden moden til å telefonere prinsesse Irene.

Da prinsessen noget senere ankom hospitalet for å beordre stopp av planene om å forflytte meg igjen samt for å få fortgang i behandlingen, ble det andre boller. Både overleger i slutten av 40-års alderen og fjollete hjelpepleiere med asiatiske røtter bøyde seg i støvet for kongens moster og straks efter kunne hun returnere til Wijk bij Duurstede. Selv fikk jeg nu den beste behandling som tenkes kan, selv om de for lengst hadde fått reiseforsikringsbeviset og HELFO-kortet mitt (bevis på at man er norsk statsborger og skal ha rett på god behanding i hvilket som helst EØS-land), dog gjør man åpenbart forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker i Willem Alexanders rike! Ingeborg ble sittende ved siden av sengen min til klokken nærmet seg 22.00, men da sa jeg at nok fikk være nok og anmodet henne om å reise til den kongelige residensen, vel vitende at jeg nu var i de tryggeste hender.

I løpet av denne aftenen og den påfølgende dagen fikk jeg medisiner både intravenøst og oralt. I tillegg satte de kort tid efter ankomst en sprøyte rett i leggen min. Jeg tok i mot alt jeg fikk, men dårlig kommunikasjon gjorde at jeg slettes ikke ante hva det var jeg kastet innpå av tabletter og hva de lot renne inn i blodårene mine. På et eller annet stadium av den første natten kastet jeg opp utover gulvet ved siden av sengen, men det tror jeg kom av en reaksjon på medisininntaket i kombinasjon med nervøsitet og generelt svekket helsetilstand. Det lå nok ikke alvorlige underliggende årsaker bak.

På lørdag - nå var også Ingeborg tilbake ved sykesengen - viste blodprøver at blodproppen langt på vei var løst opp og at faren for hjerneslag eller blodproppsdannelse i lungene var redusert fra "moderat" til "lite sannsynslig". Nu startet Ingeborg og jeg arbeidet med å få tak i en tidligere flybillett hjem til Stavanger for undertegnede, samtidig oppfordret jeg Ingeborg til å utsette sin avreisedato med et par dager, mot at jeg skulle betale det ekstra mellomlegget. Jeg mente at hun burde være lenger i Nederland enn planlagt i.o.m. at jeg følte jeg hadde ødelagt helgen hennes, dog ville hun overhode ikke høre tale om den slags tøys. "Jeg er først og fremst en god venninne for deg, Toril, dernest er jeg prinsessens venninne". Slike rause ord og rørende omtanke varmer godt i en gikthelseløs skrott.

For å gjøre en lang historie noget kortere og mer konsis fikk Ingeborg bestilt flybilett hjem til Stavanger med avreise fra Amsterdam sent søndag eftermiddag. Ved 17-tiden lørdag ble jeg utskrevet og fikk med meg en hel del papirer som jeg fikk beskjed om å avlevere til fastlegen min i Stavanger på mandag for vurdering av videre behandling. Legen som skrev meg ut fra sykehuset mente det var liten risiko for komplikasjoner på flyet hjem til Stavanger, men ba meg ta to tabletter fra en av de tre eskene jeg hadde fått med meg en time før flyavgang. Ingeborg og jeg tok nu drosje til prinsessens flotte villa, hvor jeg ble innlosjert i et gjesteværelse i annen etasje. Prinsessen selv var alene hjemme da vi ankom og var svært så elskverdig og bekymringsfull over min skrantende helsetilstand. Hun beordret meg rett i sofaen i den ene stuen, hvor hun så disket opp med deilig kjøttsuppe med hjemmelagede rundstykker til.

I løpet av aftenen fortalte prinsessen oss at hun har bestemt seg for å selge villaen i Wijk bij Duurstede og flytte nærmere sin søster, prinsesse Beatrix, og datteren Margarita. Tidligere dronning Beatrix har holdt til i landsbyen Lage Vuursche efter at hun abdiserte i 2013. Der bor hun i et lite, men praktisk slott, som har vært i hennes eie helt tilbake til ungdommen. Prinsesse Irene viste meg flere bilder av slottet, blant annet et morsomt og idyllisk et hvor prinsesse Beatrix står på alle 4 i et blomsrbed mellom et vindu og en dam. Prinsessen selv har nylig kjøpt seg en stor leilighet i Wassenaar, den samme landsbyen hvor også datteren bor og bare noen få mil unna storesøsteren. Jeg antar at det er flere gode grunner til at hun nu ønsker å selge unna villaen i Wijk bij Duurstede. For det første er den alt for stor for en enslig quinde på 76 år. For det andre er hagen alt for stor for henne og det er flere timers kjøretur hver gang hun skal besøke sine søstre eller sine barn. I fjor kolliderte hun dessuten i utkaten av Haag og har siden hatt vondt i nakken.

Det var forresten min fortjeneste at hun begynte å tale om dette flytteprosjektet sitt. Jeg påpekte nemlig at pianoet hennes ikke sto i entreen da jeg var der sist gang og ganske riktig. Hun har allerede begynt å flytte rundt på ting med tanke på å selga unna det hun ikke får plass til i leiligheten i Wassenaar. Jeg antar at hennes 4 barn tar det de ønsker å ta, men skal man være ærlig og det bør man jo, så må jeg nok innrømme at en del av pyntegjenstandene og bildene på veggene i villaen der i Wijk bij Duurstede er av en sådan karakter at den yngre generasjonen neppe har ønsker om å dekorere sine leiligheter og hus med det. Prinsessen har samlet opp utrolig meget spennende gjennom sitt lange liv og spesielt de 25 årene hun har holdt til i den romslige og skjermede villaen, som hun nu altså vil kvitte seg med. Mon tror hvor meget hun skal ha for den? Å selge min ringe villa på Eiganes for så å flytte til Wijk bij Duurstede er absolutt ikke en utenkelig tanke for meg. Det kunne jeg fint sett for meg, men jeg har nok ikke økonomi til å betale det prinsessen forlanger. Akk og ve!

Jeg følte meg vel ivaretatt i Wijk bij Duurstede, men samtidig følte jeg meget sterkt at jeg ødela helgen for Ingeborg og at jeg var en pest og en plage for prinsessen, selv om hun bestandig smilte vennlig. Efter en god natts søvn ble jeg kjørt til flyplassen i Amsterdam av Anna Jacoba, som fungerer som en slags hoffdame og assistent for både prinsessen og prinsessens venninne, baronesse Evelyn Drory van den Eynde. Frøken Jacoba fulgte meg gjennom hele prosessen, like frem til gaten, men da visste jeg at jeg hadde full kontroll og sendte henne avsted, men først ga jeg henne en god klem og 100 euro.

Min skallede nabo hadde blitt telefonert tidligere samme dag og sto klar og ventet på meg i det jeg ankom Sola flyplass. Jeg telefonerte ikke for å tinge skyss - jeg visste jo at han hadde kollidert og ødelagt bilen sin - men for å referere fra elendigheten jeg hadde rotet meg borti og for å informere om at han ikke måtte lure på hva som sto på hvis han så meg komme hjem lenge før tiden, men sannelig min hatt så hadde naboen gått til innkjøp av en splitter ny Saab på lørdag, og det uten å gi meg et eneste hint i løpet av dagene før. Således kunne han møte opp og hente meg, noe jeg satte stor pris på. Jeg ble temmelig ør og sliten av alt styret med flyplass-stress, flytur og baggasje-henting. Da jeg kom hjem ga jeg naboen 200 kroner, satte fra meg baggasjen i gangen og gikk rett opp i annen etasje, hvor jeg sov, delvis med klærne på, i nesten 4 timer.

Da jeg våknet opp igjen var det snart natt, men jeg sto likevel opp og kastet innpå en 4-5 knekkebrød med diverse pålegg samt et glass med kulturmelk. Derefter gikk jeg straks tilbake til sengen igjen, dog med et kryssord, denne gangen. Jeg sovnet vel rett før klokken 02.00 natt til mandag.

Mandag var jeg hos fastlegen min og tirsdag var jeg inne til poliklinisk undersøkelse på SUS og så langt later det til at all medisineringen har tatt knekken på helseplagene i foten. Sånn, da taler man ikke mer om helsen i denne omgang. Nok får være nok og dermed basta!

Man tok for seg Kim Friele-biografien (utgitt 2015) i går og den var såpass spennende at i løpet av gårsdagen og dagen i dag har man lest ut hele sulamitten! Boken tar for seg den frivole ungdommen i Bergen, den årelange homokampen i hovedstaden, hennes livs kjærlighet (Wenche Lowzow) og senere års otium og livet som velfortjent lesbedronning. Den modige Kim Friele har vært i kast med alt fra Nina Karin Monsen til Frp og LLH. Men det er hennes fortjeneste at man fikk fjernet ulovligheten av å være homofil på 1970-tallet! Og det var hun og hennes støttespillere - men hun i fremste rad(!) - som sørget for å få homofili fjernet som psykiatrisk diagnose.

Da Kim traff sin tilkomne, Wenche Lowzow, var det på et rektorkontor på Oslo øst. Der var Wenche rektor og ganske snart rykket direktørdatteren opp og ble stortingsrepresentant. I boken kommer det frem at Wenche inntok store mengder alkohol og medisiner på 70-tallet, trolig fordi hun trengte hjelp i en vanskelig hverdag bestående av fornektelse og angst. Hadde ikke den 42-årige frivole og krigerske frøken Friele kommet inn i livet til 51-åringen akkurat da, nettopp i grevens tid, kunne det gått riktig så galt. Kim sørget for å kaste på dør både brennevin og medisinglass. Kim innrømmer også at Wenche var svært så rotete av seg og det tok et helt år å få orden i leiligheten.

På 1980-tallet tok Kim og Wenche stadig med seg Kims mor - Kim kom for øvrig fra den kjente bergenske reder-slekten Wilhelmsen - opp på Haugastøl-fjellet, hvor Lowzow-familien hadde sin hytte. Der kunne de slappe av alle tre, langt unna kjas og mas fra homofile, politikere, proster og andre. Moren til Wenche, og forsåvidt også faren, tok det usedvanlig sindig da Kim rundt 1960 brøt ut av sitt "bestborgerlige" ekteskap. Faren sa ikke stort, men valgte å la det som skjedde skje, mens moren ble en særdeles viktig støttespiller for Kim de første årene av homo-kampen. Da moren gikk bort på begynnelsen av 1990-tallet sørget Kim og Wenche 10 dager til endes og levde i denne tid i total isolasjon fra omverdenen.

Da lederen av daværende Stor-Oslo Høyrekvinner, den noget bitre og nu avdøde Kirsten Lyche (forøvrig med Stavanger-aner), i 1978 telefonerte stortingsrepresentant (for Høyre) Wenche Lowzoz for å få greie på om det var hold i ryktene om at hun skulle pleie omgang med "den skandaløse Kim Friele som hadde brakt ulykke og skam over sin mann" måtte Wenche forsiktig og nærmest stotrende innrømme at det muligens kunne være tale om noget diskre omgang med nevnte quinde. Den påfølgende tiraden fra fru Lyche kunne overhøres av Kim Friele selv, som sto og lyttet inntil telefonrøret ved siden av sin kjære, men for en gangs skyld klarte den senere ukronede lesbedronningen å holde sin munn lukket. Og bra var det! Det skulle nemlig ennu gå mange måneder før Wenche omsider sto frem for offentligheten. Det skjedde i 1979.

Ærede lesere! Les denne boken. Kjøp den og les den! Det anbefales alle som ønsker en grundig innføring i norsk homohistorie fra 1960-tallet og frem til nu i dag.

I dag har det lavet ned snø til den store gullmedalje! I løpet av eftermiddagen har det sikkert lagt seg mellom 5 og 10 cm med snø og gradestokken viser i skrivende stund 0 grader. Hvis dette fortsetter utover natten vil det bli kaotiske forhold på morgenkvisten, men vi som er pensjonister kan ligge lenge og godt er det. De unge får ordne opp i elendigheten på egenhånd. Å bli pensjonist kan trygt anbefales på det sterkeste, helseplager eller ei!

Takk for oppmerksomheten,
Toril.

torsdag 7. januar 2016

Kort innlegg p.g.a. nært forestående tur til Wijk bij Duurstede!

Godtfolk!

Så ble det altså til slutt vinter-temperatur i Stavanger! I skrivende stund viser gradestokken på altanen -3 og det blir ikke stort bedre av den iskalde trekken fra innlandet. Denne uken har det faktisk ikke vært mulig å bevege seg utendørs uten fare for å pådra seg frostskader. Tirsdag var det nede i -4,8 grader tidlig på morgenkvisten og det er kaldt nok. I skrivende stund er det omkring -3 og i morgen skal vinden tilta.

Det har vært en stille og fredelig uke, slik det typisk og ofte kan være når julen er over og den bitre og bitende kalde januar-måneden fester sitt grep om de mer eller mindre helseløse quinder i livets høst. Mandag og tirsdag gikk for det meste av seg selv. Det ble en hel del lesing og kryssord disse dagene. Ute gikk det i alle fall ikke an å være. Naboen var innom på middag sent tirsdag eftermiddag, og menyen var svært så enkel og besto av stekt sild med kokte poteter og erter samt litt smeltet smør. Man kan ikke spise som kongelige hver dag! Dessuten inviterte jeg han mest fordi det er hyggelig å ha noen å spise sammen med og fordi jeg vet at han er temmelig dårlig til å lage middag til seg selv.

Naboen fortalte meg at han er invitert til kameraten Einar på lørdag, visstnok fordi nevnte herremann med samboer skal feire at de har kommet hjem efter å ha feiret julehøytiden i sydligere strøk. Frits har også mottatt invitasjon til sammenkomsten og det har sikkert flere med. Når Einar holder drikkegilde er det langt på vei de samme herrene som frekventerer leiligheten hver eneste gang. I følge min skallede nabo, som er en de noget hyppig tilstedeværende gjestene, er også Frits, Tore, Reidar, Petter og Harald, Morten og Martin, Erling og Dag, Odd Magne og Frode, Henrik og Michael, Arne Morten, Eirik, Marvin, Karstein, Jan Anton og Knut hyppige gjester der. Også kunne man sikkert nevnt en 5-10 til, som også er innom en gang eller 5 hvert år, men ikke like ofte som enkelte andre. Turid og Janne samt Anki har også vært tilstede mer enn en gang, men altså flest herrer. Nu i senere måneder har det visstnok også begynt å dukke opp enkelte thaigutter der, uten at naboen helt har klart å få tak i hvem de kjenner der o.s.v.

I går gikk jeg like ned til sentrum for å kjøpe meg Kim Friele-biografien, som ble utgitt i fjor. Den skal jeg kose meg med efter Nederland-turen. Det ryktes at fru Wenche Lowzow var hard på drammen på 1970-tallet. Hun mente kanskje at hun ble mindre lesbisk av å ruse seg på brennevin? Akk og ve, hvilken elendighet! Og da taler jeg ikke bare om fru Lowzow, men om hele lesbe-elendigheten på den tiden. Det var rett og slett beintøft å være lesbisk på den tiden Kim Friele slåss og herjet for å få bort diverse diskriminerende lover, diagnoser o.s.v. Utelivet var hardt for oss lesbene i hovedstaden på 1970-tallet. I tillegg til å kjempe for livets rett - altså arbeide mer eller mindre politisk - skulle vi jo også ha minst en festlig sammenkomst i uken og i tillegg kom undervisningen. Jeg forstår fremdeles ikke at jeg overlevde! Det blir spennende å lese om Kims liv og om homokampen hun og andre kjempet.

P.g.a. pakking og fordi Turid skal ankomme villaen i aften har jeg dessverre ikke tid til å skrive mer i dag.

I mangel av egne skriverier tar jeg meg i dag friheten med å poste to avsnitt fra dagboken til herren der nede i gamle Siam, slik jeg selv fikk den tilsendt på Facebook av min skallede nabo nu i går aften. Forøvrig bør nevnes at herren bak de kommende to avsnittene er mer skrivefør enn de fleste norsklærer-kolleger jeg noen sinne har hatt!

"Ben har hatt oppdrag for en gammel farang fra Chiang Mai som han har hatt som engelsklærer, etter som han sier, men han har jo løyet om det meste så jeg har en mistanke om at det er en gammel flamme. Han er omtrent 75 år og skulle til undersøkelse på sykehuset her i dag, så Ben hadde lovet å bistå ham. Og så fikk Ben gratis middag til som takk. Han skal ut og hjelpe ham med noe i morgen også, blant annet kjøre ham rundt diverse steder når han skal handle noe.

Vi måtte jo selvsagt krangle om dette også, for jeg spurte selvsagt litt nærgående spørsmål om hva som var sant og ikke av det han har fortalt om denne fyren tidligere, og hvorfor han ikke har nevnt ham med et ord siden rett etter vi traff hverandre, når de er så «nære» at Ben må trå til når fyren kommer til Chiang Mai, selv om han på ingen måte er så skral at han ikke kan hjelpe seg sjøl. Og så gikk Ben i lufta fordi jeg stilte inkvisitoriske spørsmål om dette. Jada, jeg kan være irriterende også, men samtidig er det ennå mer irriterende å aldri vite hva som er løgn og sannhet av det Ben sier, siden jeg har tatt ham så mange ganger i å lyve."

Man takker for oppmerksomheten og lover å komme sterkt tilbake med rapport fra ferieturen og mere til i løpet av neste uke.

Toril

mandag 4. januar 2016

Man skal visitere prinsesse Irene, skrantende søster og død moster, Hildegunn og Hildegunns sortkledde fiende nummer en, naboen på middag, park-gjengeri, Anne-Grethe og Syvenedags Adventistsamfunnet, huslige sysler m.m...

Ærede lesere!

Til høyre har den nederlandske ringreven Pieter van Vollenhoven (født 1939) tatt et godt grep om både sin hustru, prinsesse Margriet (født 1943) og hustruens eldre søster, prinsesse Irene (født 1939). Bildet er fra det herrens år 2014.

Undertegnede O' store bloggforfatterinde fikk i går, nærmere bestemt søndag eftermiddag ved 15.15-tiden, en meget spesiell og særdeles hyggelig forespørsel på telefonen fra x-kollega og venninne Ingeborg. Førstkommene fredag formiddag skal hun fly fra Sola flyplass og like ned til Amsterdam for å besøke prinsesse Irene av Nederland og hun vil svært gjerne ha med meg som følgesvenninne!

Det har seg nemlig slik at søsteren til Ingeborg, pensjonert tannlege Inger Karin Trønnes (77), skulle være med Ingeborg ned til Nederland på denne lenge planlagte langhelg-turen, men nu har det seg slik at selv pensjonerte tannleger kan bli rammet av drypp og det er nettopp det som har vederfartes nevnte quinde. Sist uke ble hun innlagt med mistanke om blodpropp i den ene foten og nu på fredag skal hun ha hatt en "fikt", som Ingeborg kalte det, eller et drypp med påfølgende ørhet og generell svekkelse av helsen. Verken Inger Karin selv eller Ingeborg ser det som forsvarlig å skulle reise med fly slik ting er nu og i hennes tilstand, men det skal ikke stå om livet og Ingeborg synes det vil være dumt om hun må kansellere hele sulamitten. Hun forklarte meg grundig situasjonen i går og spurte meg om jeg kanskje hadde tid og anledning til å steppe inn, mot at jeg bare betaler 60% av flybiletten. Ingeborg vil betale resten i bytte mot mitt gode selskap og jeg har allerede svart et rungende ja!

Jeg må simpelthen fortelle om en noget trist hendelse som fant sted sommeren 2000 da Inger Karin fremdeles drev sin tannlegepraksis i Sola kommune - hun pensjonerte seg omkring år 2003 - og Ingeborg og undertegnede ennu strevde som slaver i skoleverket. På den tiden levde ennu søstrenes 92 år gamle moster og i juli eller august den sommeren hadde Inger Karin tatt med mosteren på en kjøretur utover langs Jær-strendene. De hadde sågar stoppet ved Friluftshuset på Orre for å nyte kaffe og vafler - den slags selges jo der i sommervarmen - og mosteren lot til å være i full vigør. Da de var på vei nordover igjen og nærmet seg Solastranden oppdaget Inger Karin at mosteren ikke lenger svarte på spørsmål som ble stilt henne og hodet hang til høyre mot vinduet på bilen. Da hun ikke lyktes med å få kontakt med henne svingte hun bilen inn til siden for å undersøke hva som foregikk med den gamle quinden, men da var hun allerede død. Da hadde hun altså sovnet stille og fredelig inn mens hun nøt en flott biltur i sommersol med utsikt utover havet. I efterkant ble det konkludert med at hjertet bare hadde stoppet opp sånn helt uten forutgående varsel. Denne historien viser at ingen kan vite hvor lang tid vi har fått innvilget her på denne jorden. Det er viktig å leve i dag, for i morgen kan man være død og det er neppe like morsomt som å leve!

Jeg har vært med til Wijk bij Duurstede og prinsesse Irene ved tidligere anledninger, men denne gangen kom det hele temmelig brått på. Jeg tror det er første gangen jeg reiser ned dit som helt og fullt pensjonist. Ingeborg har også vært pensjonist en del år - lenger enn meg i alle fall - men også prinsessen i Nederland er pensjonist, skjønt hun har vel aldri vært i full jobb, slik som f.eks. søsteren Margriet. Grunnen til det er at hun ble fratatt prinsesse-tittelen sin da hun inngikk ekteskap med en katolsk prins på 1960-tallet, og så lenge hun ikke er bra nok for de styrende i Nederland har hun heller ikke følt seg forpliktet til å yte 100% for fødelandet sitt. Prinsesse Margriet, som nærmest giftet seg med en menigmann fra gaten, fikk derimot beholde sin prinsesse-tittel. Forstå denne uforstanden, den som vil.

Det jeg vet om turen er at vi skal være i Nederland i 4 netter (fredag - tirsdag) og at vi skal ha prinsessens meget flotte villa som base for mange hyggelige utflukter og turer. Jeg mener ikke å skryte nu, men jeg tror nok ikke prinsessen lar hvermannsen fra de lavere lag av samfunnet trø inn og ut av hennes private gemakker! Hvis det passer seg slik skal jeg ta bilder av både hus og prinsesse...

I går aften talte jeg personlig med frk. Hildegunn og denne gangen var hun faktisk noget spak. Hun ville ikke engang komme med alle detaljene fra nyttårs-herjingene i Bakkegaten, men hun sa nu i alle fall at Hildegunns fiende nummer en hadde prøvd å ta "krokfot" på Hildegunn og at det hadde blitt så rent for meget for henne da hun observerte at både nevnte quinde og Oddbjørn humret av opptrinnet. Og Jarlfrid hadde kastet en god skvett med et eller annet alkoholholdig midt i trynet på den sortkledde quinden. Eieren av leiligheten, Mona, som er et quindemenneske med dialekt fra sørfylket, og Else Britt hadde invitert den sortkledde til leiligheten fordi hun skal ha hatt en affære med Mona for meget mange år siden og visstnok fremdeles skal være en fjern bekjent av henne.

Min personlige mening er at den som frivillig ønsker å være bekjent av å omgås Hildegunns fiende nummer en må jo vitterlig være helt uten forstand i øverste etasje. At hun har vært en ruvende skikkelse i sine glansdager med et temmelig stort harem av lesbiske tilhengere og mer eller mindre venninner skal jeg ikke bestride. De første gangene jeg observerte henne i full sving på Hotel Alstor og ganske snart på Handelens hus og Sting lot hun til å være en slags lederskikkelse blant lesbene, i alle fall ville "alle" kline med henne i fylla. Forstå det den som kan! I senere år har hun falmet noget og befinder seg nu i første halvdel av 50-års alderen, selv om hun kler seg og sminker seg som om hun er 20 år yngre. I 2011 eller 2012 havnet hun sågar i håndgemeng med sin egen svigersønn i lokalene til HoT Open Mind og det er jo ganske enkelt henne i et nøtteskall. Hun er nemlig utelukkende ute efter bråk og elendighet. Turid har også hørt meget negativt om personligheten hennes, blant annet av Anne-Louise, Janne og Nina, som alle ikke kan fordra henne.

Jeg hadde forøvrig naboen på sen middag i går. Vi spiste pannekaker med stekt flesk og syltetøy til. Jeg talte meget og sikkert mer enn meget om den kommende turen til Nederland mens naboen stilltiende lyttet og slafset i seg pannekake efter pannekake. Han ble dog mer pratsom når det kom til å skryte av de seneste bravadene i Bjergstedparken. Lørdag aften hadde han stått pal i nesten en hel klokketime før det endelig hadde kommet snikende en mørk skygge i naboens retning, men så var det bare Jan Anton og det hele hadde blitt en smule pinlig... Litt av en bommert(!), dog kom bedringen raskt da en yngre person ankom noget senere. Denne gangen ble det full klaff og til da hadde Jan Anton for lengst evakuert slik at det gikk an å få privatliv. Jeg vet ikke om jeg skal beundre eller humre oppgitt over virile herrer som trosser to-tre varmegrader og vind for å jakte i den hersens parken, men en ting er i alle fall sikkert. Det blir verre enn det er nu! I morgen er det meldt -1 grad og påfølgende dag kan det bli -3 grader og da kan jo både det ene og det andre fryse...

Jeg fikk også lest videre i Linn Ullmann-boken i går aften også fikk jeg sett "Tore på sporet" på computeren, som hadde gått på fjernsynet dagen før, men da glemte jeg at det skulle gå. Litt husarbeid ble også unnagjort i løpet av gårsdagen, både klesvask og gulvvask. Jeg talte også med begge mine søstre på telefonen fra østlandet. Det var jo egentlig litt meningen at en av de skulle komme hit en tur i romjulen, men det ble kansellert, dog kommer det jo flere muligheter.

I dag talte jeg med min yngste søster, Anne Grethe på Klepp. Hun har sagt ja til å kjøre Ingeborg og meg ut til flyplassen fredag formiddag, mot at jeg lover å tale vel om henne til de kongelige. Hun smilte lurt når hun sa det, omtrent som om hun var rett ved å skulle humre, men så ble hun straks noget mer alvorlig og la ut om de mange pliktene hun har i januar i forbindelse med sine aktiviteter innen Syvenedags Adventistsamfunnet. De sysler med både bingoer, pengeinnsamlinger til sykehuset, basarer og annet kjas og mas, dessuten møtes de hver eneste måned for å drikke salviete og for å lese diverse antall bibelvers. I februar skal en delegasjon fra Syvenedags Adventistsamfunnet på Jæren helt til Hønefoss for å delta i et anti-økumenisk møte. Det har seg nemlig slik at medlemmer av Syvenedags Adventistsamfunnet har både et og annet i mot andre kirkesamfunn og synes at for mange dialogmøter mellom de ulike trossamfunnene i regi av blant annet den økumeniske bevegelse er en uting. Det er bare Syvenedags Adventistsamfunnet som sitter på sannheten og ingen andre! For øvrig er man i de kretsene temmelig opptatt av å forstå profetiene i Bibelen, særlig profetiene i Daniels bok og Johannes’ Åpenbaring. Disse anses som vesentlige kilder til å forstå hva som vil skje i tiden før Jesus kommer igjen. Også drikker man meget salviete og avstår fra både alkohol og kaffe, men en god begrunnelse på det har jeg aldri fått av min søster.

Før jeg satte meg ned for å blogge i dag har jeg vært nede i kjelleren for å sjekke musefellene mine og der var det heldigvis ikke fangst, men i romjulen fikk jeg fangst i en musefelle utenfor villaen. Det var en vanlig mus som hadde endt sine dager i fellen. Rottegiften som naboen har lagt ut har sikkert tatt livet av en rotte eller 5, den også, men noe kadaver har man ennu ikke funnet. Det illeluktende rottekadaveret jeg fant for noen uker siden var i grunnen ille nok for lang tid fremover, men det er jo klart at jeg helst skulle sett at enhver rotte på hele Eiganes hadde gått hen og dødd. Mest jobb der nede i kjelleren hadde jeg med vannpumpen, som jeg tømte helt for vann, før jeg lot den fylle seg opp igjen. Det var høyst nødvendig å gjøre denne lille operasjonen nu fordi motoren gikk alt for ofte, noe som tyder på at det var for meget luft og for lite vann på trykktanken, noe som delvis korrigeres ved å tømme hele tanken. Det er naboen som lærte meg å gjøre dette for 20-30 år siden. Jeg tror nok så gjerne at min far hadde greie på slike ting, men jeg kunne overhode ingenting om trykktanker og vannpumpe-motorer før jeg fikk ansvaret for villaen efter fars død. Mor var i grunnen "sjef" de første 10 årene, men jeg begynte å gjøre "vaktmester-ting" lenge før hun skrantet hen og ble fastboende på kammerset.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

lørdag 2. januar 2016

Gammelt konge-bilde, rapport fra nyttårskalaset i villaen, sladder, fyrverkeri på gravlunden, rolig fredag med lesing og kryssord, huskestue i Bakkegaten, Madla Amfi, giktbrudden, prins Henrik går av for aldersgrensen...

Godt nytt år anno 2016!

Jeg starter et nytt år med å vise et bilde fra slik den nederlandske kongefamilien så ut i det herrens år 1970. Siden den gang har naturlig nok flere aldrende medlemmer av kongefamilien vandret hen og mange nye har sett dagens lys! (For info. om hvem som er hvem på bildet, se fotnote nederst.)

Jeg får vel starte med å referere fra nyttårsfeiringen her i villaen, som for øvrig gikk vel for seg og uten verken sykehusinnleggelse eller ulykker av andre slag. Det var bare Turid og naboen som var invitert på middag i villaen. De noget mer frivole quindene i min ringe omgangskrets, frøkenene Hildegunn og Jarlfrid, skulle drikke seg fra sans og samling og jakte på ungjenter på en eller annen sentrumsnær sammenkomst. Og godt var det!

Både Turid og den skallede ankom i god tid før middagen var klar, omkring klokken 18.30. Jeg hadde opprinnelig sagt 18.00, men rakk rett og slett ikke å bli ferdig i tide. Jeg ble hyggelig overrasket da jeg skulle åpne ytterdøren for å slippe inn Turid. Hun ga meg en bærepose med chips, seigmenn, m-sjokolade, popcorn og et eksemplar av den minste flasken med "Hot n'Sweet", såkalt tyrisk pepper-sprit. Hvilken overraskelse! Jeg sørget for å gi henne en varm og viril klem der ute på trammen før jeg sporensteks hastet tilbake til kjøkkenet og middagsforberedelsene. Naboen hadde med konjakk (men bare til seg selv og takk for det. Jeg foretrekker blankt foran brunt!) Turid hadde med seg rom og cola til seg selv, til nytelse efter maten.

Nytelse ble det også, forresten. Begge mine gjester ble svært så fornøyde med kalkunen min, selv om jeg ikke hadde stappet noget inni den, slik enkelte mener man bør og skal. Dog serverte jeg herlig hjemmehakket salat (med kinakål, paprika, tomater, nøtter, agurk og isbergsalat oppi) og hjemmelaget potetsalat (laget av kokte poteter, majones, lettrømme, opphakket purreløk og rikelig med krydder) til. Jeg disket opp med solo og julebrus til middagsmaten, men satte også frem en kanne med vann, for helsens skyld. Vi satt ved middagsbordet i nesten halvannen time og mesket oss til vi nesten sprakk, men da fikk vi vett og flyttet oss fra spisebordet og bort i sofaen, dog hjalp Turid meg først med å rydde av bordet og skylle av oppvasken. Det var godt å få bort det verste på kjøkkenet før man gikk videre til kaffen og kakene samt alt det gode som Turid hadde tatt med til oss.

Praten gikk livlig og livligere jo senere det ble. Turid og naboen inntok temmelig meget av det sterke, men selv holdt jeg meg til 3-4 kopper kaffe og hjemmbrent og med bare en 20-30% hjemmebrent oppi koppen hver gang. Eggelikør og det sorte Turid hadde tatt med rørte jeg overhode ikke. Jeg tror rett og slett at jeg lærte meg en liten lekse da jeg nærmest ble helseløs efter jule-drikkingen. Naboen ble meget i slaget efter det 5. eller 6. glasset med konjakk og humret godt mens han refererte fra de seneste eskapadene til diverse lettlurte herrer fra byens skeive miljø. Han mente å vite at en herremann ved navn Lars Jonny skal ha havnet i uføret under en visitt til Bergen nu i desember. Han skal ha frekventert den høyst lugubre Rasmus Meyers Allé, et cruisingområde for virile herrer i livets høst, og der skal han ha blitt frastjålet lommeboken med nesten 1000 kroner og diverse annet viktig innhold. Naboen mente også å vite at det burde være en kjent sak for alle vestlandets homofile at det også vanker kjeltringer og yngre menn med alt annet enn hederlige hensikter i området.

Naboen humret også godt da han refererte fra de seneste påfunnene til gloryhull-herren i Gamle Stavanger. Nu skal han visstnok ha begynt med kringkasting av sugingen han bedriver av kjente og ukjente herrer i alle aldre. De som vil kan tydeligvis bivåne den svært så lite allmennyttige kringkastingen av taskenspilleriet som bedrives der borte i Gamle Stavanger på hvilken som helst computer. Naboen skal selv ha kikket på ved et par anledninger, men har ennu til gode å bli imponert over underholdningen i regi av den godt over 50 år gamle grabukken. Maken til oppførsel, sier nu engang jeg! Det er til tider så stor forskjell på hva en homofil herremann kan finne på kontra hva en gjengs lesbisk quinde bedriver med på fritiden at jeg av og til lurer på om vi overhode har noget til felles, til tross for LLHs mangeårige innsats for å forene oss under samme tak. Jeg nevnte også for mine to gjester at herr "Over there" fremdeles holder munn p.g.a. min for lengst glemte kritikk av leieboeren i Murgaten og da foreslo Turid at vi kanskje burde oppsøke han i plenum med sang, dans og drukkenskap utenfor hans ringe tram, hvor enn nu den måtte befinne seg for tiden...

Ved midnatt bevandret vi oss ut og fant oss et passe diskré sted for oppskyting av fyrverkeri på gravlunden. Det er sikkert noen som har en mening om oppskyting av fyrverkeri på en gravlund, men da må jeg så ydmykt få minne om at det er tryggere å fyre av den slags der enn her i gaten, hvor trevillaene står tett-i-tett. I løpet av en 10 minutters tid og før en eneste utenforstående sjel hadde rukket å komme til hadde vi fyrt av 6 bokser med bakkefyrverkeri til en verdi av 600 kroner. Den siste var størst og herjet på, smalt og lyste opp gravlunden i 30-40 sekunder. Ingen skal si at vi ikke ryddet opp efter oss, for da vi var ferdige la vi alle de 6 ferdig-sprengte boksene ned i to forskjellige bæreposer, som vi så bar bort og la oppi en container på gravlunden. Etterpå spaserte vi bort til villaen igjen mens vi humret og slarvet i vei om både det ene og det andre. 

Jeg skal ikke skryte på oss de helt store hendelsene utover natten, og så var vi da til gjengjeld ferdige og vel forlikte ved 02.00-tiden, men frem til da hygget vi oss med litt dramming, kaffe, kaker og enkel nattmat, bestående av rester fra aftenens festmiddag! Før vi avsluttet og gjestene tok farvel slo jeg på computeren slik at vi kunne kikke på diverse oppdateringer på Facebook, skrevet av venner og fiender fra fjern og nær. De villeste fest-bildene var ennu ikke å spore - de kom først påfølgende dag - men det var mange som ønsket godt nytt år, dessuten var det enkelte som også så vidt hadde begynt å poste bilder fra aftenens fyll og fjas. Vi kikket blant annet på bilder fra nyttårsfeiringene til Kurt, Elisabeth og Heidi, men det de hadde postet ble barnemat da herrene i gamle Siam kom på banen! Maken til feststemte herrer finnes neppe!

I går var det rød dag på kalenderen, som alltid den første dagen i et nytt år, således ble det en stille og rolig dag i villaen. Jeg sto opp ved 10.15-tiden og fikk rimelig raskt ryddet vekk og ordnet opp efter aftenens beskjedne sammenkomst. Ved 11-tiden inntok jeg en frokost bestående av kalkun og brødskiver med smør på samt kulturmelk og kaffe til. Jeg tok meg også en slurk fra tranflasken, for helsens skyld. Nettutgavene til de to store Stavanger-avisene kunne berette om en noget rolig feiring i Stavanger. Det hadde vært en brann på Storhaug og i sentrum var det et eller annet fjols som hadde fått bot p.g.a. blotting, men så lenge det ikke skjedde verken alvorlige voldsepisoder, dødsfall eller fyrverkeri-episoder av alvorlig karakter må det sies å ha vært en passe kjedelig natt. Det er åpenbart at verken undertegnede eller Hildegunn herjet på byen.

Hva angår Hildegunn så vet jeg at hun ikke havnet på byen fordi Turid telefonerte meg i går aften for å berette om elendigheten som omkranset drikkegildet hun beæret med sitt nærvær sammen med Jarlfrid og mange andre. Turid ringte Hildegunn fordi hun antok at hun da ville få et noget røft referat fra en bytur, men i stedet endte hun opp med å få rikelig med detaljer fra en mindre vellykket sammenkomst i Bakkegaten, samme gaten hvor forøvrig den skeive puben "Mami" holdt til en stakket stund. Det var visstnok et quindemenneske ved navn Mona som eide leiligheten og hun sto for festlighetene sammen med venninnen Else Britt. Riktignok aner jeg ikke hvem denne idiotiske Mona-quinden er, men Else Britt har jeg påtruffet ved mer enn en anledning og kan gå god for at hun er temmelig enfoldig og tåpelig av natur. (I likhet med Hildegunn, Hege, Thomas, Eirik, Inge, Steffen og Bjarne m.fl. har hun sørget for å få seg selv kastet ut fra HoT Open Mind ved minst to anledninger...)

For å gjøre en sikkert lang histore noget mer konsis så ble det såpass utagerende og truende stemning blant enkelte av de tilstedeværende gjestene at onkel politi måtte tilkalles for å splitte opp mer eller mindre overstadig berusede quinder og herremenn. Flere kjente fjes fra byens skeive miljø skal ha dukket opp i Bakkegaten, blant annet Oddbjørn, Odd Magne, Anki og Hildegunns fiende nummer en. Og flere andre... Oddbjørn skal ha hisset seg svært opp over et eller annet og skal ha tatt parti med Hildegunns fiende nummer en i forbindelse med en konfrontasjon mellom sistnevnte og Hildegunn og Jarlfrid. På et eller annet stadium hadde flere personer stått ute på gaten og ropt og veivet i øst og vest, men fra nu av blir det noget risikabelt å referere mer fra hendelsene, ganske enkelt fordi Turid ikke hadde klart å få helt tak i hva som egentlig var problemet og hva som så skjedde. I skrivende stund er det opptil flere uklarheter fra natten. Man vil nødig skrive usannheter. Men hun hadde i alle fall fått med seg at Hildegunn og Jarlfrid hadde reist hjem til Hildegunn og drukket seg fornøyde der. Slik et sirkus!

Det ble en del lesing i går. Jeg er meget førnøyd med "De urolige" av Linn Ullmann og har nu lest ut side 123. Jeg har det med å veksle litt mellom forskjellige bøker samtidig. Jeg leste også en 40-50 sider i en roman som heter "Tilbake til Riverton" i går. Tåpelige meg har latt den ligge halveis utlest på nattbordet helt siden i sommer, rett under en biografi om Dronningmoren. Nu har begge bøkene ligget oppslått i månedsvis og er sikkert "merket for livet". Bøker som blir liggende slik har det med å bli nesten ødelagt, ofte fordi de revner, men nu har jeg i alle fall tatt fatt på den av Kate Morton igjen, og biografien om Dronningmoren (for øvrig en av 5 biografier jeg har om henne!) lukket jeg pent og pyntelig igjen, for den haster det ikke med. Jeg har allerede lest den ut en gang. Hva angår "Tilbake til Riverton" så virket den spennende til å begynne med, men nu da jeg nesten er halveis i boken begynner jeg å tvile på om den er verdt papiret den er trykket på. Jeg får se hva jeg gjør med boken. Jeg tror nok at jeg la den fra meg i sommer fordi jeg begynte å tvile på den allerede da, men til i går var det glemt. Jaja, det er nu en grei sysle å drive med dette med lesing av bøker. Hva skal man ellers ta seg til når man ikke løser kryssord? I går aften gjorde jeg ferdig et meget stort kryssord, som har krevd tre ukers innsats og heftig bruk av synonymordbok, men endelig kom jeg i havn!

I dag var endelig butikkene åpne igjen! Den som jubler over den slags trivialiteter har neppe et særlig spennende privatliv, men for mitt vedkommende handlet det om å komme seg ut blant folk i dag. Naboens bil havnet, som nevnt, i uføret forleden dag, så jeg måtte stole på meg selv og busstilbudet til Kolumbus for å komme meg til Madla Amfi, men det gikk så fint, så. Jeg sto opp relativt tidllig (ganske så nøyaktig 08.20) i dag og klarte å komme meg ut til Madla Amfi før klokken var 10.30 og dermed før de største folkemassene. Jeg observerte både Gretelill Tangen og Per Inge Torkelsen på kjøpesenteret, faktisk, og det var litt stas å se at også Stavanger-kjendiser føler trangen til en handletur den første butikk-dagen i det nye året. Selv gjorde jeg ikke de helt store innkjøpene, men jeg kjøpte meg blant annet en ny hårføner. Ikke fordi at jeg trengte en ny hårføner, men den var satt ned med 50% og gikk for bare 250 kroner og da bare simpelthen måtte jeg gjøre en handel. Jeg kjøpte meg også nye fester til kjøkkengardinene, for det trengte jeg, også kikket jeg etter nattkjoler og den slags, dog uten å finne noe. Jeg kjøpte meg ellers en kopp kaffe på kafeteriaen til handelslaget og etterpå handlet jeg litt diverse på Mega for en knappe 300 kroner. Jeg trengte ikke så meget, men kjøpte meg litt melk, et brød og diverse andre småting, blant annet to appelsiner.

Jeg tok bussen tilbake til sentrum og valgte å spasere derfra og opp til Eiganes, til tross for verkende fotblemmer. Det var nok ikke så lurt for jeg ble både ekstra giktbrudden i skrotten og slet ganske meget med de verkende fotblemmene i eftermiddag. Det hjalp heldigvis å la føttene hvile oppi en bøtte med varmt grønnsåpe- og kamfervann en knapp halvtimes tid nu i eftermiddag. Jeg føler meg litt bedre nu, men er smertelig klar over at det ikke finnes en kur mot giktbruddenhet, vel og merke med unntak av døden. Og den får komme når den kommer, men det haster ikke akkurat. Hildegunn har vært innom både fysioterapeut og kiropraktor i høst i forbindelse med slitasjeskadene hun har pådratt seg efter 30 år som til-og-fra assistent, først på Mosheim sykehjem og nu i senere år Haugåstunet sykehjem. Det kan nu engang tenkes at hennes ville liv som partydronning de seneste 15 årene også kan ha satt sine spor, spesielt i kombinasjon med at hun efterhvert har kommet seg langt opp i 50-års alderen. Personlig har jeg ikke troen på verken fysioterapi, kiropraktikk eller den noget mer lugubre massasjen som herren(e) der nede i gamle Siam mener har slik en svær effekt på skrotten. Det jeg har noget troen på mot giktsmerter er medikamentell behandling samt fornuftig selvmedisinering i form av akkurat passe doser med hjemmebrent eller likør. Dog må man ikke innta for sterke doser, for da blir man heller ikke god.

I dronning Margrethe II av Danmarks nyttårstale i går aften kunngjorde hun at hennes gemal gjennom snart 49 år har valgt å pensjonere seg i en alder av 81. Selv om prins Henrik nu blir en mer tilbaketrukket personlighet i det danske kongehuset later ikke dronningen selv til å ha planer om en snarlig abdikasjon, i alle fall hintet hun ikke om det i går. Prins Henrik har i mange år slitt med vond rygg, høyt blodtrykk og manglende virilitet, men han kommer fra en temmelig sterk slekt. Hans egen far besøkte Danmark fra Frankrike så sent som i 1997 og han var da 89 år gammel og fikk omvisning av sin da 63 år gamle sønn i hageanlegget ved et av de danske slottene. Faren gikk da ennu ved egen hjelp, kun støttet av en stokk.

Det får være nok skriverier i dag.

Toril

------------------------------------------------------------------------------------

Fotnote:
Hvem er hvem på det kongelige bildet anno 1970:
Bakerst fra venstre: Prins Bernhard (da 59 år og gift med daværende dronning Juliana), Prins Claus (da 44 år og gift med senere dronning Beatrix) med mellomste sønn, nu avdøde prins Johan Friso på armen, Pieter van Vollenhoven (gift med prinsesse Margriet) med et av sine barn på armen, prins Hugo Carlos (da 40 år og gift med prinsesse Irene, dog senere skilt). I fremste rekke fra venstre: Prinsesse Christina (da 23 år), prinsesse, senere dronning Beatrix (da 32 år) med prins Constantijn på fanget og eldstesønn prins (nu konge) Willem Alexander ved sin side, dronning Juliana (da 61 år og dronning siden 1948), prinsesse Armgard (da 86 år og mor til prins Bernhard), prinsesse Margriet (da 27) med et av sine barn på fanget og prinsesse Irene (da 31 år) med sin førstefødte på fanget.

Det er rart å tenke på at siden dette bildet ble tatt har dronning Beatrix rukket å bli både kronet som dronning og siden abdisere og bli "pensjonist".
Site Meter