torsdag 25. juni 2015

En dalende dag, en stakket stund,
har legemets liv vi til gave.
Og slektene skifter som løv i lund,
i jordens frodige have.
Så synker vi stilt,
så har vi vårt sted;
blant tusende glemte grave.

onsdag 24. juni 2015

torsdag 11. juni 2015

Bunnløs sorg i Stavanger p.g.a. avlyst bakgårdsgilde!

Ærede lesere!

Man har i dag mottatt nyheten om at herren der nede i gamle Siam, herr Oldboy, har meldt avbud til årets sommerferie i Stavanger. Vi er flere som er i sjokk og bunnløs sorg efter at nyheten ble kjent. Man fikk allerede på tirsdag nyss om (fra Øystein) at dette kunne komme til å bli avgjørelsen, men nu da det er endelig avgjort og kunngjort offentlig er det ingen gledens dag. Selv sitter jeg i skrivende stund i sorte klær og ser bare elendigheten foran meg. Skrivelysten ble brått borte. Takk og amen.

Toril

(Protestliste mot avgjørelsen:
Underskrifter:
Toril Z., Leif H., Turid N., Tore G., Alfred S., Hildegunn M., Simon N., Steffen J., Einar B., Thomas P., Ivar André og Eirik V.)

tirsdag 9. juni 2015

Dødsfall i byens skeive miljø, naboen refererer, R.I.P., man mimrer om hine hårde dager; om godt og vondt, Oldboy og Øystein, LLH, m.m...

Lesere!
 
Min skallede nabo telefonerte meg i formiddag med bud om at vårt transseksuelle bekjentskap Bitten fra Sandnes, som i en årrekke har frekventert byens skeive miljø, i går eftermiddag ble funnet død i sin kommunale leilighet i Trones bydel i Sandes. Verken naboen eller undertegnede er sikre på hvor gammel Bitten ble, men vi er skjønt enige om at hin må ha vært et sted mellom 41 og 48 år.

Selv påtraff jeg Bitten for første gang da jeg beæret et vorspiel hos Turid i Sandnes med mitt nærvær i 1998 eller 1999. Den gangen omtalte man dessverre vedkommende noget snodige person som en mann i dameklær. Jeg husker fremdeles at jeg fant det noget spesielt at en mann ankom et lesbisk vorspiel i damekjole og med leppestift og parykk på hodet. Senere, efterhvert som årene gikk, ble man naturlig nok noget mer kjent med denne festlige karakteren, som hadde en svakhet for dominerende menn over 50 år.

Hin hadde et ærlig sinn og var snill som et lam når man bare våget å innlede en samtale med hin, dog manglet dessverre evnen til å ta vare på egen helse. I tillegg til å røyke som et damplokomotiv ble det også eksperimentert med narkotika og efterhvert ballet det på seg med fysisk og særlig psykisk helsebesvær. På et eller annet drikkegilde for omkring en 8-10 år siden observerte jeg hin personlig innta opptil flere valiumtabletter, for så å skylle det hele ned med brennevin. Den slags kunne ikke ende godt, og i senere tid har det gått rykter om stadige innleggelser ved psykiatrisk avdeling. 
 
Naboen fikk dødsbudskapet på telefon av kameraten Frits sent i går aften. Han hadde det visst direkte fra Kjartan, en homofil herremann omkring de 40, som var en nær venn med avdøde. Hvil i fred, kjære Bitten.

Min skallede nabo og jeg talte lenge og vel på telefonen i formiddag, minst en hel time, sikkert nærmere halvannen. Vi har begge frekventert byens skeive miljø i omkring 20 år og begge har vi opplevd mangt et tragisk dødsfall innad i miljøet i løpet av disse årene. Foruten Bitten kan jeg nevne to andre transseksuelle som har avgått ved døden lenge før tiden, nemlig Eric Jåsund (†2006) og "Tullemor" Karlsen (†2000). Man kjenner også til minst to lesbiske quinder som fremdeles burde vært med oss, Anna (†2003) og Randi (†2009). Naboen og jeg kunne også remse opp 6 homofile som har dødd for egen hånd eller på annet tragisk vis; Sølve († ca 2011), Kjetil († ca 2010), Mads († ca 2008), Jan Erik († ca 2002) samt Per Øyvind († 2007) og Roald († 2010), som naboen kjente personlig og temmelig godt. Roald var bare i 30-års alderen da han plutselig stupte død om av et illebefinnende, mens Per Øyvind fikk komplikasjoner i forbindelse med HIV-diagnose. Sølve og Mads forlot denne verden for egen hånd, mens Kjetil døde av overdose. Jan Erik drakk seg til døde, mener jeg å huske. 

Det har vært meget elendighet i det homofile- og lesbiske miljøet her i byen, det er sikkert og visst. Mang en skeiv og fortvilet sjel har kastet seg utfor bybruen efter at den sto ferdig omkring årsskiftet 1977/1978. Det er ganske utrolig at noen skal se så svart på sin egen legning og livssituasjon at de velger det iskalde vannet i fjorden foran fest og moro i LLHs regi. Dog, naboen påpekte også klokelig at eksemplene på spreke herrer og forsåvidt også quinder (selv om lesber dessverre blir noget skrale efter 60 og stort sett går under jorden, enten i overført betydning eller det som verre er) i livets høst er å finne i vårt skeive miljø og det i rikt nok monn. Hvem har ikke sett Glen, Einar, Frits, min skallede nabo Leif, Oldboy (Ivar) eller Reidar svinge seg til danserytmene? De er alle i aldersgruppen 60-70 og sprelske som de færreste få. Quinder à la Nina, Inger Hilde, Margot og Arvida er heller ikke kjent for sin skrantende helse og spytting i glasset. Dog er de ennu ikke 60 år, men det er like før! Selv ses jeg nok antagelig på som en noe drikkfeldig, gammeldags og kassert quinde utenfra. Mine mange drømmer om et ettermæle som lærd og behersket quinde vil neppe gå i oppfyllelse.
 
Min skallede nabo fortalte meg at herren der nede i gamle Siam ofte er tema når han treffer kameratene sine i festlig lag i helgene. Det er nok mange homofile og bifile som savner de høyst utagerende drikkegildene i herrens regi, og adressen Murgaten 16 er vel kjent for de fleste? Naboen kan ikke huske at herren der nede i gamle Siam har bodd på andre adresser i Stavanger, men nu for tiden holder han seg riktig nok svært så fornemt tilbake dere ned i Chiang Mai. Naboen har tidfestet sin første observasjon av Oldboy til 1997 og mener at det må ha vært på Sting, selv om det også kan ha vært på Hotel Alstor på Tjensvoll, hvor LLH holdt sine mange drikkegilder før de flyttet til Handelens hus. Herr Øystein, en viril og noe mer drikkfeldig kamerat av Oldboy, har også bosatt seg der nede i gamle Siam, men han var nettopp på besøk i Stavanger og delte i den anledning noget sladder med undertegende. Blant annet lot han meg fortelle at han ikke vet hvorvidt herren der nede i gamle Siam skal til Murgaten i sommer eller ei, men han kunne rapportere om meget hurlumhei fra leiligheten han deler med en gutt i 20-års alderen. Hvis det blir kalas i villaen i Murgaten i sommer ankommer både naboen og jeg - og denne gangen venter vi ikke på en invitasjon!

Naboen har klisterhjerne av dimensjoner. Han vet akkurat på hvilken dato i år 2000 han påtraff kameraten Einar for første gang og han vet akkurat når og hvor han først talte med Frits. Det skjedde på Sting i 1998. Meg traff han for første gang på Hotel Alstor og det var trolig høsten 1997. Jeg var antagelig der sammen med Turid, selv om jeg ikke husker like godt som den skallede. Dessuten var jeg som regel sørpe full når jeg var ute blant folk i festlig lag på den tiden. Den gangen behersket jeg ikke begrensningens kunst, en kunst jeg fremdeles kan glemme ut, men som jeg har blitt bedre på i senere år, tross alt! Det jeg husker er at jeg hadde mitt første møte med byens skeive miljø i 1996 og det skjedde i Jelsagaten på Storhaug, hvor LLH-Rogaland på den tiden holdt til. Det var synd at man ikke fikk lov til å fortsette der oppe, for det har ikke vist seg lett å finne nye og stabile lokaler! Når jeg først er inne på LLH-Rogaland må jeg benytte anledningen til å rette en skarp pekefinger mot dagens styre, som dessverre ikke later til å evne det enkle kunststykket det bør være å arrangere LLH-fester fra tid til annen. Hva er det egentlig det inkompetente styret sysler med for tiden? Hele styret burde skamme seg!
 
Takk for oppmerksomheten!
 
Toril

mandag 8. juni 2015

Prinsesse Irene, Juliana, Utstein kloster, Sørmarken, besøk hos mor (igjen), hagearbeid, fyllesyk nabo, sladder, gravlunden m.m...

Godtfolk!

Prinsesse Irene av Nederland, som fyller 76 i august, deltok i feiringen av 70-års jubileumet for frigjøringen av Haag tidligere i vår. På bildet til høyre ser man at den nesteldste datteren til avdøde dronning Juliana og avdøde prins Bernhard fremdeles holder koken, til tross for vonde knær.

Undertegende har flere ganger besøkt prinsessen i hennes prangende villa i byen Wijk bij Duurstede i Nederland. Min tidligere kollega og gode venninne Ingeborg har i en årrekke vært venninne med prinsessen og i den anledning har også jeg fått den ydmyke æren av å sole meg i glansen fra prinsessen en sjelden gang. Prinsessen var i glansdagene gift med en spansk prins og det faktum at han var katolikk skapte meget brudulje i 1960-tallets Nederland. Således måtte prinsessen si fra seg sine rettigheter til tronen for å få gifte seg med denne prinsen, dog varte ikke ekteskapet og det er i dag over 30 år siden hun ble alene. (Nevnte prins lever heller ikke lenger!)

De mange årene moren led av Alzheimers var Irene kanskje den viktigste støtten moren hadde. Søsteren Beatrix var på den tiden fremdeles dronning og hadde dessuten sin syke mann å se efter. De to andre søstrene hjalp også til, men de hadde begge menn å ta hensyn til, noe Irene ikke hadde. Prinsesse Juliane led meget og var svært så forvirret fra hun var omkring en 88 år, spesielt ille ble det efter 90-års dagen. I retrespektiv er det lett å se at tidlige tegn på Alzheimers sykdom begynte å manifistere seg allerede tidlig på 1990-tallet, som man ser av et utbrudd hun hadde i et intervju i lenken under. (Spol frem til ca 4.40)

https://www.youtube.com/watch?v=96hupJ61CbA

På lørdag var Sissel og jeg på lysttur til Rennesøy kommune og var blant annet innom Mosterøy og Utstein kloster. Bare en gang tidligere har jeg bivånet dette klosteret. Man er ikke sikker på når det ble bygget, men det finnes i hovedsak to skoler, hvorav den ene mener det er fra 1200-tallet, mens den andre mener det kan være 100 år eldre. Uansett er man mer enig om at det var augustinerkorherrer (munker) som hadde tilhold der ute i ingenmannsland. Klosteret er i svært så god stand og man kan til å med leie lokaler hvis man ønsker å holde tilstelninger av typen bryllup, konfimasjon eller dåp der. Jeg tviler på at de leier ut til utagerende skeive drikkegilder av typen LLH-fester! Man tok en del bilder av diverse kvalitet, men bildene Sissel tok ble noe bedre. Vi var også innom et kaianlegg på Rennesøy, hvor man av erfaring vet at det er mulig å oppdrive kaffe og is! Været var på vår side på lørdag; det var rett og slett nydelig på Rennesøy!

Lørdag aften gikk Sissel og jeg en lang tur i Sørmarken. Vi kjørte opp til Ullandhaugtårnet og parkerte et stykke nedenfor tårnet. Vi spaserte i over en time, før vi med god samvittighet kunne kjøre hjemover. Vel hjemme hygget vi oss med kaffe og kaker, NRK og dagens aviser. Dessuten kikket vi i gamle album og fant frem noen fine bilder av mor. Vi ønsker å vise frem noen bilder fra mors glansdager når den dagen kommer at hun skal gravlegges. La oss håpe hun blir 114 år, men man bør forberede seg på at det blir stopp på 95.

I går nøt vi en god frokost, bestående av egg og bacon på grovbrød. Jeg kokte svært så sterk kaffe til - Sissel måtte faktisk vanne den ut - og det gjorde godt for min skrott. Vi var på besøk hos mor i nærmere to timer fra omkring klokken 10.45 og det var hyggelig, selv om hun er syk og svak. Vi fikk servert både kaker og kaffe av personalet og føler i bunn og grunn at både vi og mor blir godt ivaretatt der borte. Vel hjemme bestemte vi oss for å gå igjennom en del av mors saker på kammerset samt klær og lignende som mor har oppbevart på et kott i annen etasje. Vi fikk pakket ned og ryddet en god del i sakene hennes, dessuten klarte vi å bære et skap fra kammerset og ut på trammen, hvor vi så dyttet det mot gressplenen ved gangstien mellom gaten og trammen så hardt vi klarte. Der kan det ligge inntil Sissel og jeg eller naboen og jeg får kjørt det til søppelplassen på Forus.

Efter en god lunsj - jeg stekte vafler(!) - arbeidet vi i hagen omkring en halvannen times tid. Jeg har vært flink i hagen i år allerede, jeg, men det jeg ikke hadde fått gjort ble i alle fall gjort i går. Etterpå kjørte vi bort til Håland hagesenter og handlet for 800 kroner! De har oppe på søndager, praktisk nok, og vi var ikke de eneste som var og handlet der borte på Stokka. Jeg tipper det var mellom 10 og 20 andre kunder der samtidig med oss. Vel tilbake i hagen fikk vi plantet alt vi hadde kjøpt, med unntak av noe som skulle bort på kirkegården, men det tok vi ikke og plantet før i dag. Dessuten kjøpte jeg en flott hengegeranium i potte til naboen, som takk for lånet av bilen. Jeg hjalp han med å henge den opp ved siden av inngangsdøren hans.

Naboen så noget trøtt ut da han kom ut for å ta imot geraniumen og var åpenbart fyllesyk. Dog refererte han villig i vei fra nattens herjinger hos kameraten Einar. Jeg lot meg fortelle at både Frits, Jan Anton, Arne Morten, Kjell og Tore m.fl. hadde vært til stede der og at de fleste hadde havnet på HoT Open Mind, hvor det visstnok var stappfullt i lokalet. Dessverre hadde han blitt såpass bedugget hos Einar og på byen at han ikke kunne gå god for hvorvidt mine venninner var på vift i natt eller ei. Jeg tror Hildegunn skulle innta pils i helgen, men det er jo ikke sikkert at det ble bytur. Eller kanskje hun gikk ut fredag aften i stedet. Hvem vet... Naboen fortalte at Einar hadde sendt rundt en flaske med vodka rett før folk skulle bevege seg mot byen og at naboen hadde svelget unna flere munnfuller. Da er det ikke rart at man blir noget glemsk!

I går aften slappet jeg av alene i villaen. Sissel ville ut for å spise middag i sentrum sammen med en venninne fra skoledagene, så da benyttet jeg anledningen til å lese videre i den meget omfattende romanen jeg har holdt på med i flere uker, nemlig Moby-Dick. Det går sent fremover nu for tiden, men det skyldes at jeg også har så meget annet på tapetet. Dessuten leser jeg i opptil flere biografier parallelt med Moby-Dick, i tillegg leser jeg Stavanger Aftenblad hver dag og flere aviser på internett. Jeg myste også litt på en gammel film som gikk på en eller annen kanal, en film med blant annet Jack Nicholson og Cher. Dessverre husker jeg ikke hva den het, ei heller fulgte jeg med på hele filmen.

Naboen telefonerte ved 22-tiden for å spørre om jeg husket hva x-kjæresten til vår felles bekjente Morten het, men med tanke på at nevnte Morten har hatt minst 4 kjærester i mine dager i miljøet så kunne jeg dessverre ikke hjelpe han. Jeg kom på bare navnet på en av de, men det var visst ikke det navnet han var ute efter. Naboen humret også godt da han refererte fra noget bråk han selv og Frits med flere stelte til utenfor den ringe villa i Murgaten natt til lørdag, noe han ikke nevnte da han talte om festlighetene dagen før. Av en eller annen grunn ville de høre om leieboeren til herren der nede i gamle Siam kunne holde nachspiel, men han åpnet ikke opp. Efter meget dunking på diverse dører og vinduer kom det en klage fra en av de nærmeste naboene som fikk forstyrret natteroen sin og så seg nødt til å åpne vinduet for å irettesette de feststemte herrene. Når de meget senere endelig fikk respons fra nevnte herre på telefon så viste det seg at han overhode ikke befant seg hjemme. Dog skulle han ankomme byen dagen derpå. Akk og ve, hvilket brokete og beryktet rykte den villaen må ha efter alt som har skjedd både innefor og utenfor de 4 veggene der de seneste 15-20 årene!

I dag har Sissel og jeg vært på gravlunden for å plante litt blomster på gravene til far samt mormor og morfar, sistnevte har forøvrig fellesgrav. Vi fikk satt ned i jorden både litt nelliker, noen prestekrager og noen stemorsblomster. Vi har også vært på handel på Straensenteret. Der var vi innom vinmonopolet for å tanke opp til en lang våkeuke og vi handlet et og annet på Meny, men ikke mer enn at vi klarte å bære det hjemover. Nu har vi nettopp inntatt en sen lunsj og har bestemt oss for en kjøretur bort til Stokka sykehjem for en dose med mer elendighet.

Toril

lørdag 6. juni 2015

Kort innlegg i dag.

God lørdag!

I dag blir det bare et kort innlegg fordi Sissel og jeg skal på lysttur til Rennesøy kommune i dag, blant annet for å se på Utstein kloster. Været er for en gangs skyld bra her i Stavanger og gradestokken viser 14 grader i skyggen. I solen er det ennu varmere. I går eftermiddag var det hele 17 grader i skyggen og meget herlig å leve!

Man registrerer forøvrig at det er en aldri så liten krise i kommuneøkonomien i Stavanger grunnet sviktende skatteinntekter, som igjen skyldes de mange hundre eller mange tusen siddisene som ikke lenger har unormalt høye oljeinntekter. Slike oljeinntekter gir jo meget skattekroner til kommunekassen, men når oljebransjen opplever nedgangstider skranter også økonomien i kommunen. Det er visst tale om at Stavanger kommune har fått nærmere 100 millioner mindre skatteinntekter i år enn hva man hadde forventet. Som en følge av elendigheten skal det nu kuttes 70 stillinger i skoleverket og det vil merkes i en by som er full av elever med minoritetsbagrunn og elever med diverse lærevansker. Det kreves ekstra lærerressurser for at alle elevene skal henge med på lasset, så nu er faren stor for at noen vil miste det ekstra tilbudet som kunne utgjort en forskjell.

Helse- og omsorgsvesenet vil også merke kuttene, men det er i skolene og i barnehagene at sparekniven vil ramme hardest. I tillegg skal kommunen kutte ned på drift og vedlikehold av sine mange bygg, men det vil neppe merkes like godt hos menigmann i gaten. Kommunen opplever nu medaljens bakside efter et tiår hvor de har bygget ishaller, idrettsbygg og kulturhus til den store gullmedalje! Det koster å drifte og vedlikeholde slike anlegg. Høyre-styrte Stavanger har dessverre levd over evne, slik Høyre-folk gjerne gjør. Trist, meget trist! Trøsten får være at man ikke har planer om å si opp fast ansatte, men vikarer kan stå i fare for å få mindre å henge fingrene sine i, det er sikkert og visst. Man antar at innsparingene skal foregår ved at man ikke ansetter nye folk efterhvert som avdankede lærere og andre forlater sine poster for å tre inn i pensjonistenes rekker. Allerede i sommer vil flere lærere og andre kommunalt ansatte i livets høst takke for seg. Således går det neppe mer enn ut året eller i alle fall ut neste år før kommunen er i rute igjen, i alle fall hvis de klarer å omplassere folk innad i kommunen slik planene er.

Sissel er en tur innom mor nu i skrivende stund, men jeg hadde mine blogg-forpliktelser, sa jeg, så jeg kunne ikke være med akkurat i dag. Mor er trolig inne i sine siste uker av sitt liv, men det kan trekke ut, så det går ikke an å slutte og leve. I går aften inntok naboen, Sissel og jeg en del brennevin og annet godt, men vi avsluttet ved midnatt fordi Sissel og jeg allerede hadde planlagt en tur til Rennesøy og Mosterøy i dag. Vi skal låne naboens saab, men han vil ikke være med. Han vil bruke dagen til å lade opp i forkant av aftenens drikkegilde hos kameraten Einar, hvor de sikkert blir ganske mange. Fra Sverige har det kommet gode nyheter om at Bente er noe bedre enn tidligere i uken, dog er hun fremdeles sengeliggende for det meste. Det var Anne-Grethe som kunne informere om dette i dag.

Toril

fredag 5. juni 2015

Pris til Gretelill og Sally, storrengjøring, Patrioten Bistro, moster, Hege Storhaug, SV, besøk hos mor, tur til byen m.m...

Godtfolk!

Til høyre sees (fra venstre) Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H), Gretelill Tangen og Sally Nilsson.

Anledningen for bildet er at skuespillerinnene Gretelill og Sally, som begge er 65 år gamle, tidligere denne uken fikk Stavangers kulturpris for 2015. Man gratulerer!

I går hadde Sissel og jeg storrengjøring av villaen. I løpet av en økt på hele 6 timer støvsugde og vasket vi alle gulvflatene i hele villaen, inkludert under sofaer og senger. Vi tørket støv, banket tepper, vasket klær og vasket vinduskarmer. Til og med klosetten ble grundig vasket. Midtveis tok vi oss en god pause, hvor vi slappet av og inntok påsmurte lefser med smør og brunost på og kulturmelk til. Der gjorde godt når vi endelig kunne si oss ferdige, men underveis så jeg mørkt på prosjektet opptil flere ganger. Det er ingen enkel og smertefri sak å skulle vaske hus når man sliter med en giktbrudden skrott! Sissel har heldigvis ingen slike plager og vasket som en ungdom på 30 år! Jeg måtte avbryte tidlig i storrengjøringen for å kjøre ned til sentrum for å kjøpe nye støvsugerposer. Snakk om god planlegging!

Da vi var ferdige dusjet og stelte vi oss før vi reiste til Patrioten Bistro i Hillevåg for å innta en nydelig middag sammen. Vi kjøpte oss kjøttkaker og poteter med tilbehør. Etterpå kjøpte vi oss kaffe og hvert vårt kakestykke. Skuespillerinnen Sally Nilsson (65) fra teateret her i byen var også i Hillevåg i samme ærend som oss. Hun satt og spiste sammen med to (for meg) ukjente quinder. Jeg tror forresten Sally hadde en tante i Hillevåg en gang i tiden. Jeg har ennu til gode at jeg ikke er fornøyd med maten de serverer på Patrioten Bistro. Prisen er det heller ikke noe å si på. Bank i bordet!

I går aften telefonerte jeg mors eneste gjenlevende søster i hovedstaden for å informere henne om mors helsetilstand. Jeg vet at Bente ga henne noe informasjon før hun selv ble syk, men det var en stund siden. Min gamle moster fyller 85 i sommer og sliter med vonde knær og vond rygg, så det ligger nok til slekten å få reumatiske plager. Forøvrig tilbrakte Sissel og jeg en rolig og fredelig aften i sofaen i går.

Man har forøvrig fulgt med i diverse politiske debatter i avisene, denne uken. Blant annet er Hege Storhaug fra organisasjonen Human Right Service i hardt vær efter at hun nok en gang har våget å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det norske samfunnet er for naive i forhold til kvinneundertrykking, islamisme, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse m.m. i islam. Det er alltid stor fare for å bli kalt rasist her til lands hvis man problematiserer de negative sidene ved islam, men hvem ønsker vel islamisme fremfor menneskerettigheter?

Hege Storhaug kaller en spade for en spade og har ved mange anledninger angrepet islamisme, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse - og det med rette! Hun har også ytret seg i spørsmål som omhandler integrerings- og innvandringspolitikk. Det er mange nok naive, enfoldige og pasifistiske mennesker her til lands, som enten ikke våger å kritisere problemer som finnes eller som ikke ønsker å sette ting på dagsorden p.g.a. politisk ståsted. Der sosialister og svake semi-liberalere hyller innvandring og mangfold våger Hege Storhaug å problematisere en del ting som går hånd-i-hånd med islam. Hun er god venninne med Siv Jensen, som hun mener er en langt større feminist enn f.eks. Marie Simonsen.

Hege Storhaug fortjener vår alles takk for at hun våger å konfrontere islam der islam svikter de svake. Hun taler saken til homofile muslimer, jenter som kjønnslemlestes, jenter (og gutter) som tvangsgiftes og mot æresdrap, for å nevne noe. Listen er ennå lengre. Takk for at du er en modig debattant og meningsytrer, Hege Storhaug!

SV er også i hardt vær igjen. Nok en meningsmåling antyder at partiet kan falle helt utenfor Stortinget ved neste valg, men trøsten får være at neste valg til Stortinget ikke er før høsten 2017 og innen den tid kan meget ha skjedd. Audun Lysbakken og hans uregjerlige undersåtter messer i vei om klima, innvandring og kollektivtransport, men partiet har dessverre lite å by på når det kommer til den politikken som engasjerer folk flest. Jeg tror årsaken til SVs tilbakegang er todelt. For det første er folk flest uinteressert i å høre om det evinnelige kjaset og maset om klimakrise og miljø. For det andre fremstår nok Miljøpartiet De Grønne som et klarere alternativ for de som faktisk bryr seg mer om grønne verdier enn om andre viktige politiske saker. Selv er jeg mer interessert i skattepolitikk, arbeidslivspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk, så for mitt vedkommende kan SV, MDG og andre fjollete partier messe i vei så mye de vil, bare jeg slipper å høre på.

Man besøkte ikke mor i går, men i dag satt Sissel og jeg hos henne i over 2 timer. Vi ankom omkring klokken 11.00. Mor sov deler av besøket vårt, men var en del våken midtveis; hun ville blant annet ha saft, men vi fikk dessverre ikke i henne mat. Det kommer til å bli noen interessante dager, tror jeg. Jeg håper Sissel kan bli værende her til det hele er over. Sissel gikk av med AFP i anledning 62-års dagen i mars, efter en årrekke som tannlegeassistent. De senere årene hadde hun bare en 50% stilling, men hun ønsket seg heller aldri større stilling. Pensjonen er ikke svært stor, men Kjell innkasserer en temmelig brukpar uførepensjon, så de klarer seg godt. Sissel er også den mest sprelske av mine tre søstre. Bente har alltid vær boklærd og kulturell, mens Anne-Grethe har vært bondekone og aktiv Syvenedagsadventist. Sissel er den jeg har kunnet by på hjemmebrent og aldri har hun takket nei! Sissel har også vært med meg på skeive sammenkomster mer enn en gang, blant annet var hun med på Sting og på gamle HoT Open Mind. Hun kjenner både naboen, Turid, Hildegunn og Jarlfrid.

Jeg hadde time hos fastlegen min klokken 14.00 i dag, så vi kjørte ut dit - han holder til på Hinna - efter at vi hadde vært hos mor. Da det var vel overstått og nye resepter var fornyet reiste vi en tur til Stavanger sentrum og parkerte nede ved kaien, ikke så langt fra De Røde Sjøhus. Det var meget politi i gatene, men det har ikke lyktes meg å finne ut om det foregikk noe spesielt nede i sentrum i eftermiddag. Vi gikk og kikket litt i diverse butikker, først i Kirkegaten, som jo var den første gaten vi kom til, og senere i flere andre gater før vi ende opp i Søregaten. Sissel kjøpte seg noen nye klesplagg, men jeg fant ikke noe spesielt interessant og kjøpte ingenting. Etterpå gikk vi på biblioteket og der påtraff jeg Nina. Hun fortalte at hun var på biblioteket for å slå i hjel noget tid før hun skulle på kino med en ny flamme hun har møtt. Jeg spurte ikke hvem eller noe mer rundt stevnemøtet. I stedet talte vi noget om hva vi begge har bedrevet med siden sist og avtalte løst at vi burde treffes til kalas snart. Forøvrig lånte jeg meg to bøker på biblioteket, en biografi om Astrid Lindgren og en biografi om Einar Førde.

Både Sissel og jeg talte med Bente på telefonen i eftermiddag. Det gjorde godt å høre at hun er ved godt mot. Jeg har invitert naboen på middag kl. 18.30 i dag, bestående av kokt torsk på lefse med salt og pepper på! Kanskje det blir en dram attpå maten?

Toril

torsdag 4. juni 2015

Ingen dagbok i dag!

Det blir ingen innlegg ut over dette i dag p.g.a. at Sissel og undertegnede holder storrengjøring i villaen. Den slags krever sin quinde helt og fullt ut!

Toril

onsdag 3. juni 2015

Bente operert, mor skranter, besøk hos naboen, mytoman quinde, syfilis og HIV herjer det skeive miljøet, rolig aften.

Godtfolk!

Min søster Bente ble hjerteoperert (bypassoperasjon) på et sykehus i Göteborg i formiddag. I hele går gikk man spent og ventet på nytt fra Sverige, men først i dag kan man puste lettet ut. I følge min niese skal operasjonen ha gått vel for seg og tilstanden skal være stabil og bare moderat alvorlig. Trolig vil Bente bli helt frisk igjen, men det vil nok gå mange dager før hun orker å spasere rundt som før. I går var hun til en hel mengde med undersøkelser og fikk blodfortynnende både i tablett- og veneflonform. Min søster på Klepp, Anne-Grethe, skal reise med tog til hovedstaden i morgen og derfra skal hun og datteren reise videre på sykebesøk til Göteborg. Døtrene til Bente og Anne-Grethe har i alle år hatt god kontakt.

Selv om jeg ikke kjenner til alle detaljene rundt hjertesykdommen til min søster Bente våger jeg å anta at hun har blitt rammet av noe lignende som tok livet av vår far for 31 år siden. Far var bare 67 år gammel da han falt død om av hjerteinfarkt, og om man går ennu lengre tilbake i slekten finner man også hjertesykdom hos vår farfar, hos en bror av farfar og hos en bror av far. Farfar var vel omkring 71-72 år da han døde på 50-tallet. Farfars far døde ennu tidligere, rundt 58 år gammel, mener jeg å ha hørt. Hadde det ikke vært for at mor er temmelig dårlig nu for tiden så hadde jeg antagelig slått følge med Anne-Grethe i morgen, dog er nu engang Sissel her nu (nummer 3 i søskenflokken på 4) nettopp fordi det står dårlig til med mor også.

Apropos mor så var Sissel og jeg på besøk på sykehjemmet i halvannen time i eftermiddag og der kunne vi konstatere at mor later til å nære sin ende, om enn ikke så fort. Hun spiser og drikker litt, men det har skjedd en endring med henne de siste ukene. Fra å være senil og dement har hun blitt senil, dement og innskrumpet. Det er vanskelig å få svar fra henne, selv på direkte spørsmål ropt rett inn i øret hennes, men hun skal ha honnør for at hun svarer oss av og til i alle fall. Jaja, man kunne skrevet mer fra sykehjemmet og fra alt det triste som skjer, men det får da være måte på!

Sissel var en tur i sentrum i eftermiddag, men jeg orket ikke å være med, i stedet gikk jeg en tur innom naboen for å tale noget hverdagslig med han. Han satt med pipen i munnviken og tittet på "Ringenes Herre", en eller annen film, men slo av da jeg banket på stuedøren. Naboen har mange rare interesser og filmsamlingen hans omfatter nesten 1000 filmer, de fleste i dvd-format. Han eide en gang i tiden også en pornofilmsamling som mang en homofil herremann i Stavanger misunte han, men omkring år 2000 solgte han hele sulamitten av pornografisk materiale til en ung, viril herremann fra Kvernevik-traktene ved navn Martin. Jeg mener å huske at han den gangen sa at han fikk 3000 kroner for salget. Han berettet det hele på lærerværelset i lunsjpausen og da fikk jeg meg en god latter, husker jeg. I vinter hadde jeg forresten gleden av å se en flott film fra samlingen hans sammen med naboen og dette var da jeg var syk, så det var spesielt hyggelig å kunne gå bort til han for litt underholdning. Filmen het The Truman Show og var meget fornøyelig.

Naboen og jeg ble sittende å tale i nesten en time i eftermiddag. Jeg spurte han blant annet om han hadde fått med seg at det mytomane og sinnssvake quindemennesket Marie Madeleine Larsen (57) har herjet i byen vår de seneste dagene, men det hadde han ikke fått med seg, således kunne jeg avgi en fyldig rapport om taskenspilleren. Vi ble skjønt enige om at hun burde få opphold for livstid på en eller annen lukket anstalt, f.eks. på Gaustad- eller Dale asyl, men disse er dessverre ikke lenger operative, og det er vel nettopp på grunn av at mange av gamle dagers asyler nu er en saga blott at quindemennesker av frøken Marie Madeleines kaliber får vandre fritt omkring år efter år. Listen over bedrageriene og de mange andre herjingene i nevnte quindes regi er lang som et vondt år. Det verste er at hun fortsetter med lurendreieriet nærmest med en eneste gang hun slipper ut fra kasjotten, gang efter gang. Det må da vitterlig være noget alvorlig galt fatt i øverste etasje der i gården...

Naboen berettet at han er invitert på drikkegilde hos kameraten Einar på Eiganes på lørdag og det unner jeg han, dog må nok jeg holde meg edru denne helgen i og med at både mor og min eldste yngre søster er alvorlig syke. Naboen berettet videre at Frits mener å vite at Silviu, den rumeneske "studenten" og kjæresten til Jan Anton, lider av syfilis og at det skal ha pågått så lenge at han er i stadium 2, som er noget mer alvorlig enn stadium 1. I så fall kan det jo også hende at Jan Anton er smittet, men han har sikkert oppsøkt lege han med, hvis han har noget vett i behold. Jeg antar at Frits har dette fra Jan Anton personlig, hvis ikke er neppe informasjonen pålitelig, men hvis det stemmer føyer jo bare dette seg inn i en lang rekke av homofile gutter og menn i Stavanger som i senere tid har fått mer eller mindre alvorlige kjønnssykdommer. Naboen navnga intet mindre enn to unggutter fra byens skeive miljø, som har fått HIV-diagnose i vinter. I tillegg vet jeg selv om (fra tidligere samtaler med den skallede) at en homofil herremann i 40-års alderen pådrog seg klamydia efter ukritisk omgang med en annen mann i Bjergstedparken i februar eller mars. I tillegg vet naboen om at en godt voksen herremann med lang fartstid i byens skeive miljø måtte få behandling for skabb i fjor og han hadde utvilsomt pådratt seg elendigheten gjennom toskete og ukritisk omgang med menn enten på Orrestranden eller i Bjergstedparken.

Vi lesbiske har et annet syn på dette med seksualitet og er langt mer beskjedne i vår fremtoning når det kommer til sengehygge og antall partnere, dog finnes det unntak, men svært få lesbiske quinder smittes av disse skumle kjønnssykdommene. Et uhederlig unntak kan jeg dog nevne. En eller annen gang i høst berettet Hildegunn om en viril fistequinde fra Sauda - jeg har selv møtt henne mer enn en gang, dessverre, - som klarte å pådra seg både gonoré og herpes efter et utagerende partnerbytte-opplegg, som involverte flere røffe venninner, en colombiansk gigolo og x antall dildoer og strap-ons. Maken til toskeskap, sier nu engang jeg!

I aften har Sissel og jeg slappet av, hun med ukeblad og fjernsyn, jeg med Moby-Dick, som jeg nu har kommet omkring halveis i. Det er en tykk bok med vanskelig engelsk sprog! Forøvrig har man hygget seg med fleskepannekaker i dag og med sjokolademuffinser til aftenskaffen.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

tirsdag 2. juni 2015

Vokt eder for farlig quinde - herjer i Stavanger!!!

Lesere!

Dagens blogginnlegg blir viet helt og fullt til en advarsel mot quindemennesket på bildet til høyre!

Marie Madeleine Larsen (57), er en taskenspiller og mytoman quinde fra Raufoss i Oppland, som de seneste to-tre dagene har herjet i Stavanger med kun to mål for øyet, nemlig å svindle flest mulig uskyldige personer samt å fortelle grove røverhistorier om egen kreftsykdom (bare tull...), sønnens problemer, at hun har blitt frastjålet pengene o.s.v. Hun har tidligere brukt en hel rekke med aliaser!

Dette quindemennesket har opptil flere ganger blitt dømt for falskspill, bedrageri, ærekrenkelser og ekteskapssvindel. I tillegg er hun utvist fra både Sverige og Danmark for lignende taskenspilleri og lurendreieri! På søndag ble hun observert i Stavanger for første gang og siden da har hun besøkt en rekke kirker, skoler, en radiostasjon og flere butikker. I løpet av sine korte besøk har hun liret av seg skrøner om at hun er kreftsyk og trenger penger til bussen, at sønnen sitter værfast på fjellet i en buss og at han ved en feiltagelse har tatt med seg lommeboken hennes, at hun ønsker at elevene skal komme og synge på sykehuset og at hun nylig har gitt fra seg jakken sin til en gjennomvåt jente i byen og således trenger ny, for å nevne noget. Alt hun sier er vås! Quindemennesket lider av meget og mer enn meget, det skal med rette sies! Dessverre har allerede flere personer gitt henne penger fordi hun fremstår som sørgelig og i uføret.

"(...) I 2012 ble hun funnet skyldig i samtlige 21 tiltalepunkt: 18 grove bedragerier, ett forsøk på grovt bedrageri, ett tilfelle av plagsom opptreden og ett tilfelle av ærekrenkelse. (...)" (Fra Wikipedia.)

Skulle noen være så uheldig å komme over dette semi-psykopatiske quindemennesket, som er en taskenspiller av klasse(!), bør man i alle fall ikke gi henne kontanter. Man kan heller peke henne i retning politistasjonen på Lagårdsveien eller be henne ryke og reise tilbake til Raufoss!

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Politiet-advarer-mot-denne-kvinnen-3710286.html

Ydmykt, Toril

mandag 1. juni 2015

Mer Joni, Bente får hjerteinfarkt, mor nærer sin ende(?), naboen på konjakk og røverhistorier, vi drikker bort våre sorger, gammel og tåpelig mann i Bjergstedparken.

Ærede lesere!

Til høyre, Joni Mitchell nok en gang, nå på et bilde fra 2011 sammen med Jane Fonda. Man krysser fingrene for hennes helbred og ønsker alt godt for rekonvalesensen!

Meget og mer enn meget elendighet later til å skulle vederfares en allerede giktbrudden og utslitt quinde! I dag fikk man telefon i villaen fra min niese i Sverige som dessverre måtte underrette oss om at vår søster Bente har blitt innlagt på sykehus i Göteborg i morgentimene i dag med mistanke om hjerteinfarkt. Hun skal ha følt seg uvel i går aften og i løpet av morgentimene i dag skal hun ha blitt dårlig med brystsmerter og kvalme. Niesen min har lovet å telefonere villaen med ytterligere informasjon om helsetilstanden i løpet av dagen, men så langt har man intet hørt.

Sissel og jeg har besøk mor i dag også. Hun er ikke verre enn hvorledes det sto til i helgen, snarere er hun hakket bedre. Sissel og jeg fikk i henne en brødskive med hjemmelaget bringebærsyltetøy i dag og da sa mor at hun syntes det smakte veldig godt. Hun drakk også noen svelger med helmelk. Likbilen ankom Stokka sykehjem i det vi skulle reise derfra. Noen har åpenbart avgått ved døden i løpet av natten eller formiddagen. I dagens Stavanger Aftenblad kunne man lese dødsannonsen efter en 104-årig quinde på Jæren. Slekt skal følge slekters gang, heter det i ordtaket, og det synes jeg passer spesielt godt i dag.

I aften var naboen innom - egentlig stakk han innom for å avlevere en bukse som jeg skal legge opp for han - og da gikk det som det ikke burde. Vi ble sittende å innta sterkere saker for å drukne våre sorger og vår elendighet i syndens fluidum. Naboen mistet tidlig sin mor og i anledning at min mor (som efterhvert har oppnådd en meget anseelig alder) later til å nære sin ende nu begynte han å legge ut om morens sykeleie på 60-tallet; om inkompetente leger, farens avmaktsfølelse over hustruens begredelige tilstand og sin egen sorg, dog skulle man helst ikke vise sorg på den tiden. Naboen ble spesielt nær sin far efter at moren hadde gått bort og var heldig som gikk ha han helt til han selv var 58 år gammel. Nu er naboen 70. Sissel serverte oss eggedosis og hjemmebrent blandet 80/20 efter en oppskrift fra svigerfaren. Ikke verst! Vi kunne naturligvis ikke innta for meget av den slags, men jeg kastet innpå to små glass!

Naboen humret godt da han refererte fra Bjergstedparken igjen mens han smattet på pipen og nippet noget til konjakken. Sissel ser underholdningsverdien i å høre fra naboens sene lufteturer, akkurat som jeg har gjort i nærmere 20 år. Han la spaserturen innom nevnte park en eller annen aften i helgen, men fortalte at han måtte gjøre vendereis da han kom over en over 70 år gammel mann som sto bøyd fremover mot et tre med buksen dratt ned på knærne. Milde himmel for et syn det må ha vært! I følge min skallede nabo er denne karen mer eller mindre fast inventar i parken og bryr seg mindre om hvem som tar den aktive rollen (gammel eller ung, bare han får være passiv) så lenge det klasker godt. Naboen anslår at det kan være tale om så mange som 8-10 avdankede menn over 50 år som har mer eller mindre fast tilhold i parken efter mørkets frembrudd. I tillegg slenger det også innom en og annen nykommer eller sjelden gjest samt en og annen ennu sjeldnere nysgjerrig unggutt, og det er ungguttene som pirrer naboen. Bank i bordet!

Toril
Site Meter