søndag 31. mai 2015

Lesbisk giftemål, mor skranter, Sissel ankommer, Sting, bilbrann, Kvadrat, man drikker noget fluidum, mor skranter ytterligere.

Ærede lesere!

Først vil jeg benytte anledningen til å gratulere Nina og Karoline, som i går ble smidd i hymens lenker til storslagent kalas! Selv kunne jeg ikke være tilstede, men både Turid og Heidi deltok og Turid kunne i dag rapportere om at alt gikk over all forventning. Det var ikke et utagerende drikkegilde slik jeg ønsker å feire enhver anledning, men det var stilfullt og vakkert og det er da noe det også!

Ukens tre første dager ble hektiske med mor på sykehuset (UIS), besøk av min søster Sissel og et branntilløp i nabolaget midt på natten, som førte til at jeg måtte gå ut på gaten i bare nattkjolen. Maken til elendighet!

Sissel ankom tirsdag fordi hun ville besøke mor i anledning hennes skrøpelige helsetilstand og fordi hun også ville avlaste meg midt oppi alt som skjer med mor. Mor var temmelig dårlig på tirsdag og onsdag, så Sissel og jeg byttet på å besøke henne. Anne-Grethe var også på besøk, en gang på mandag (som nevnt i forrige innlegg) og en gang på tirsdag. Torsdag formiddag ble hun utskrevet og ført tilbake til Stokka sykehjem. Hun var da noe bedre og hostet og harket mindre enn de foregående dagene. Både Sissel og jeg reiste bort for å besøke henne på torsdag og vi ble sittende i nærmere to timer. Avdelingssykepleieren på avdelingen lovet oss å følge opp mor på beste måte, men Sissel og jeg har talt meget denne uken om at vi tror mors tid på jorden nærer sin ende nu.

Vår andre søster, Bente, som bor på Ellingsrudåsen i hovedstaden, oppholder seg for tiden i Sverige. Hun reiste dit på onsdag, men skal efter planen komme hit til Stavanger en eller annen gang over helgen. Turen til Sverige, for å besøke datteren, har vært planlagt lenge og kunne neppe avlyses, mente Bente. Så lenge Sissel er her går det greit, kjenner jeg, men det er godt at jeg ikke er alene oppi all elendigheten.

Sissel hjelp meg noget i hagen på onsdag og hun hjelp meg med å montere en hylle fra Ikea, som har ligget innpakket på kottet helt siden januar eller februar. Naboen og jeg var på Ikea på Forus i vinter en gang, men så ble helsen dårlig rett etterpå og dermed ble hyllen liggende på kottet lenger enn planlagt. Mellom besøkene hos mor og alt annet man har syslet med denne uken - jeg mener det var på torsdag - bevilget Sissel og jeg oss en god lunsj på Sting-kafeen ved Valbergstårnet. Jeg kjøpte meg hamburger med godt tilbehør, mens Sissel kjøpte seg noget som så ut til å kunne være mexikansk. Jeg husker ikke hva den retten het i farten. I hine hårde dager var jo Sting stedet de homofile- og bifile møttes i helgene for å drikke seg fra sans og samling, men det var før Tomas og Hugo ankom byen i 2009 og satte igang med røff homovirksomhet, først i Kirkegaten og så i Skagen. Både maten og kaffekoppen attpå smakte i alle fall fortreffelig.

Natt til fredag ble det tilløp til brann i en bil i nabolaget her. Klokken var litt over 02.00 da man ble vekket av naboer som ropte at det var brann, og da man omsider fikk summet seg så man flammer og røyk fra en bil inne hos den naboen som deler gjerde med villaen bak hagen. Man telefonerte sporenstreks naboen og informerte han om det inntrufne, og gikk så ut i hagen og senere en tur i gaten i bare nattkjolen og tresko. Sissel kom også ut for å bivåne hendelsen på nærmere hold. Omkring en 3-4 minutter efter ropingen kom det to brannbiler kjørende, men da tror jeg allerede naboene hadde forsøkt å slukke brannen selv, dog vet jeg ikke hvorvidt de lyktes eller ei, men da brannmannskapene ankom ble det i alle fall orden på sakene! Naboen kom ikke ut, men man observerte at han tittet ut fra et av vinduene i annen etasje. Flere andre mennesker strømmet også til for å bivåne bilbrannen, selv om det hele var over før 10 minutter hadde gått. Jeg vet ikke hvorfor jeg gikk ut på gaten i nattkjolen, det var bare tåpelig. Det var jo aldri fare for at villaen (10-15 meter unna bilen) skulle ble slukt av flammene, men jeg evner dessverre ikke å holde hodet kaldt bestandig.

Sissel og jeg tok oss en stor dram hver for å roe oss ned igjen efter oppstyret og ingen av oss fant roen igjen før klokken nærmet seg 03.00. Dog var vi oppe og klare for frokost ved kjøkkenbordet allerede klokken 09.15! Jeg stekte egg og bacon til frokost både torsdag og fredag, men vi kompenserte den kraftige kosten med å spise grovbrød og drikke lettmelk samt kaffe til. Slike frokoster varer i alle fall lenger enn små knekkebrød-frokoster og spesielt var det en fordel på fredag, for da reiste Sissel og jeg til Kvadrat og tilbrakte nesten tre timer i diverse butikker, riktignok satt vi på kafé den siste halvtimen, men all vandringen på hardt gulv i diverse butikker førte til at jeg ble ganske vond i ryggen da vi kom hjem. Jeg måtte hvile ut på sofaen i nærmere en hel time før jeg orket å spise middag med Sissel. Hun kokte poteter og varmet opp stekepannen, men det var jeg som stekte sei og kokte opp grønnsaker. Efter middagen var vi en snartur innom mor på sykehjemmet og kunne konstatere at det ikke sto spesielt bra til. Dog hadde hun visst spist noget havresuppe rett før vi kom.

Sissel og jeg var tidlig aktive i går og hadde handlet ferdig på Prix allerede før klokken 10.00. Sissel telefonerte også Kjell for å informere han om at hun blir værende noen dager inn i neste uke p.g.a. mors dårlige helse. Kjell har vært noget bedre i ryggen efter at han begynte å ta ibux tre ganger daglig, fortalte Sissel, men han blir nok aldri den arbeidskaren igjen, som han var slik jeg husker han fra 80-tallet. Da kunne han både sage, kløyve og kaste inn ved på en og samme dag.

I går var ikke jeg hos mor, men Sissel var innom en tur midt på dagen, dog var det intet nytt under solen. Mor ligger bare der og dormer... Jeg inviterte naboen på sen middag kl. 17.00 med påfølgende hyggestund i sofaen med noget sterkt i glasset. Jeg ba han ta med konjakk, hvis han ønsket noget fluidum efter middagen, og konjakken ble med i hus. Vi koste oss med koteletter, potetsalat, makaronistuing og salat (isbergsalat, agurk, tomat og paprika), men vi grillet ikke, selv om det jo er typisk å grille når man inntar den slags. Dessverre har det vært for begredelig og kaldt vær for grilling denne uken, selv om det faktisk ble noget sol i helgen. Men hva hjelper det vel med sol når det blåser stritt fra nord/vest? Det har ikke blåst like meget hele helgen, altså, faktisk var det rent så nydelig på fredag og tidlig på dagen i går, men litt for kaldt for grilling og drikking på altanen.

Naboen, Sissel og jeg hygget oss stort sammen i går aften! Vi talte godt sammen om meget og mangt og vurderte faktisk en stakket stund en luftetur til HoT Open Mind, men vi slo det fra oss i siste stund og ble heller sittende i sofaen og hygge oss til klokken var omkring 01.15. Da var vi skjønt enige om at det var på tide å avslutte. Før den tid, dog, slarvet vi om både skeive og mindre skeive personer. Naboen humret sedvanlig godt da han refererte fra Hansemanns seneste eskapader på HoT Open Mind - han har visst sonet ferdig og jakter atter på ungguttene - og jeg talte om Nina og Karoline' giftemål, om det seneste nachspielet til Hildegunn og Jarlfrid - slik Hildegunn refererte det tidligere i uken - og om Bitten, som dessverre har måttet legge seg inn på psykiatrisk sengepost ved UIS, grunnet en hel mengde personlige problemer. Og vi talte om så meget annet, men det lar jeg ligge.


I dag har mor vært noget dårligere igjen, så det spørst hvor lenge dette går. Sissel og jeg var hos henne to ganger i dag. For å roe nervene har jeg inntatt noget eggelikør og lest i Gotha-kalenderen i aften.

Toril

lørdag 30. mai 2015

Joni Mitchell skranter, vedvarende internett-problemer, hyttetur til Lista, kunstutstilling, Lindesnes fyr, Eurovision, mor syk m.m...

Godtfolk!

Til høyre sees den canadiskfødte artisten (sanger, tekstforfatter og maler) Joni Mitchell sammen med sin far, Bill (William Andrew) Anderson i anledning hans 100-års dag sommeren 2011. Den andre aldrende herren på bildet er onkelen til Joni, Gordon Anderson. Nevnte herrer hadde norske foreldre!

I månedsskiftet mars/april ble Joni Mitchell (71) funnet liggende bevisstløs på gulvet hjemme i sin leilighet i Los Angeles. I skrivende stund er hun fremdeles innlagt og tilstanden skal være alvorlig, men ikke umiddelbar livstruende. Joni skal ha blitt rammet av et hjerneslag og har problemer med taleevnen og ganglaget p.g.a. blodproppen. Det skal ha gått en viss tid fra ulykken inntraff til hun ble oppdaget, noe som kan ha forverret tilstanden. Til tross for gode gener på både farens- og morens familietrær - moren ble sågar 95(!) - skulle altså dog Joni bli relativt tidlig helseløs. At Joni har vært glad i sigaretter og en god dram er dog ingen hemmelighet. Hun skal ha røkt over 30 sigaretter daglig like inntil sykehusinnleggelsen og den slags kan, som kjent, føre til at blodårer lettere tetter seg igjen. Man ønsker god bedring og alt vel!

(Spesielt interesserte kan finne hennes anetre med norske forfedre her: http://look.no/anita/slekt/webcards/wc73/wc73_481.htm)

Fremdeles har man problemer med internett, ærede lesere, men min skallede nabo har nu ordnet det slik at jeg inntil videre kan "låne" hans trådløse internett, selv om forbindelsen fra hans hus og hit er noe dårligere enn mitt eget nett, dog er det bedre med et ustabilt nett enn ingen nett overhodet. Jeg har lite greie på hvorledes man kobler seg opp på naboens internett, men naboen selv er skarp og ordnet dette på et øyeblikk i går, efter at jeg hadde klaget min nød over at problemet ikke blir ordnet.

Man trodde at det bare var modemet ene og alene som var problemet - i alle fall gikk det i svart sist uke - men nytt moden som lyste og lot til å være i orden førte ikke til at internettet kom tilbake. I går hadde man endelig en reperatør i hus, som brukte god til og undersøkte både modemet, ledninger, koblinger og uttaket i veggen. Jeg forklarte den unge herren at det kom et slags lite sus fra modemet akkurat i det modemet gikk i svart og at jeg derfor antok det kunne være tale om en kortslutning, noe herren heller ikke så bort i fra. Efter meget møye og stort besvær - uten å finne noe galt med det nye modemet eller dertilhørende ledninger o.s.v. - begynte herren å følge ledningen fra veggen for å se hvor den endte opp og av en eller annen årsak fant han ut at ledningen endte opp under altenen og det attpåtil i en heller kaotisk ledningklynge som var teipet sammen i en kobling med ledninger hit og dit. En ledning hang sågar i løse luften uten å være koblet inn i noe som helst. Han brummet alvorlig da han observerte dette virvaret av ledninger, teip, koblinger og annen elendighet og mente å vite at det trolig er her det er noe falt fatt. Jeg trodde de ledningene, som henger så vidt synlig utenfor altanen på den ene kanten, bare er ledninger til antennen min, men hvis det nu viser seg å ha med internett å gjøre kan jo løsningen være nær. Dessverre rakk han ikke mer i går, men lovet å komme tilbake på mandag for å fortsette feilsøkingen. Bank i bordet for det!

Siden forrige skikkelige innlegg har jeg altså tilbrakt en aldeleles nydelig langhelg på Lista, nærmere bestemt på hytten hos Tove Johs-Castell. Jeg var der fra fredag til mandag og vi hadde det meget hyggelig sammen. Været kunne vært bedre. Det regnet en hel del, men vi gikk likevel fottur på lørdag og trosset altså det elendige været. Vi gikk til Vauleskogen, hvor vi drakk kakao og spiste hjemmebakte boller i ly for været under et slags skur. Det er visst 4H som egentlig bruker dette skuret når de er på utflukter eller har aktiviteter i området, mente Tove å vite. Fredag aften serverte Tove ris og kylling med god saus samt noget salat til. En kusine av Tove, Magna Engh, var innom en tur fredag aften og det var meget hyggelig å treffe på henne. Hun er en slik dame som tydeligvis trives best til fots og skrøt meget av alle fotturene hun hadde vært på i vinter og vår. Hun skal visstnok ha arbeidet hos NAV og dets forgjengere i mange år og hadde man ikke visst bedre så kunne man tatt henne for å være lesbisk. Hun hadde en noe maskulin fremtoning, grått og trist hår, slitt dongeribukse og ankom i allværsjakke. Da vi hadde blitt alene igjen bekreftet dog Tove at søsteren hadde vært gift med en mann, men at han døde for over 10 år siden. Det er ikke alltid lett å skille lesbene fra de røffe og godt voksne ut-på-tur-aldri-sur-quindemenneskene!

Lørdag aften bivånet man Eurovision Song Contest på et lite fjernsynsapparat i hytten, dessverre uten den beste kvaliteten (bildemessig), men lyden var grei nok og vi fikk med oss det meste. At Sverige vant over Russland må sies å ha vært det beste med hele konkurransen og lenge så det skummelt ut. Russland ledet store deler av første halvdel av avstemmingen, men så snudde trenden. Norge kom på en 8. plass og det var høyere opp på listen en jeg hadde trodd på forhånd. Jeg likte både det svenske og det norske bidraget, men også bidragene fra Storbritannia og Spania, men de kom jo svært så langt ned på listen, dessverre. Storbritannia hadde jo en meget flott "gladsang", men det er kanskje ikke det folket vil ha, da? Til musikken nøt vi god middag, bestående av viltgryte med hjemmelaget potetmos til! Man fikk også servert rødvin, både til og etter maten. Det er lite å utsette på Tove som vertinne!

Søndag var vi på kunstutstilling i Spangereid (i Lindesnes kommune), hvor blant annet Toves gode venninne Aslaug Haa samt Ingunn Fyllingen og Greta Bodin stilte ut sine respektive malerier samt annen kunst. Jeg synes det er meget interessant å besøke kunstutstillinger, men gjør det nok for sjelden. Derfor var det spesielt kjekt at Tove dro meg med ned til Spangereid. Efter besøket på utstillingen kjøpte vi oss kaffe og vafler på en søndagsåpen kafé i nærheten. Etterpå kjørte vi biltur mot Lindesnes fyr og spaserte ut mot fyret for å se på den vakre naturen på Norges sydspiss. Det blåste friskt ved fyret og da regnet også begynte gikk vi tilbake til bilen for å kjøre tilbake til hytten. Vi filosoferte noget og talte om pinsehøytiden under bilturen, men var skjønt enige om at det neppe finnes bedre måter å feire pinse på enn slik vi gjorde. Dette med kirkegang er heller ikke noe Tove er spesielt ihuga på, men hun fortalte meg at hun nylig hadde deltatt i en katolsk messe i Stavanger og at det var svært så vakkert.

Tove stekte ørret, som hun serverte oss med kokte poteter og kokte gulrøtter til da vi var vel tilbake på Lista. Jeg ble mektig imponert over all den gode maten hun serverte meg hver dag, det må jeg virkelig si! Til dessert disket hun opp med sjokoladepudding og vaniljesaus, men det var butikk-kjøpt! Det eneste Tove ikke kan er å koke sterk kaffe, derfor tok jeg selv kontrollen over kaffekjelen efter desserten. Hun hadde nemlig servert meg noget svak kaffe både fredag og lørdag, så nu skulle det være slutt på den slags, sa jeg. Tove humret godt da jeg slo i bordet og fortalte at kruttsterk kaffe er det eneste som kurerer gruff her i gården. Utover aftenen løste vi kryssord, kikket på Dagsrevyen og stilte hverandre spørsmål fra et 1990-talls geni-spill. Da vi var lei av gamle spørsmål begynte vi å spørre hverandre spørsmål fra de siste årene, som vi fant på der og da. Tove trodde nok hun skulle sette meg i saksen da hun grillet meg om surrealistiske malere og norske lyrikere, men jeg hang ganske godt med. Det skal med rette sies! Selv satte jeg henne fast på opptil flere spørsmål rundt Europas kongelige familier.

Vi kjørte hjemover igjen mandag formiddag og i det vi satt i bilen telefonerte sykehjemmet med bud om at mor var innlagt på sykehuset med mistanke om lungebetennelse. Således ble det til at Tove kjørte meg direkte til SUS, hvor jeg sporenstreks oppsøkte avdelingen hvor mor lå for å få siste nytt. Hun lå på dobbeltrom med en 95 år gammel mann fra Jæren, som led av meget og mangt. Men han kunne man i alle fall tale med, mens mor bare lå der og var forvirret. Akk og ve, hvilken elendighet!

Jeg reiste hjem igjen, fikk dusjet og skiftet og reiste så tilbake til SUS ved 16.00-tiden. Mens jeg var hjemme telefonerte jeg også Bente (og ba henne om å informere Sissel) samt Anne-Grethe. Sistnevnte søster kom også til SUS mens jeg var der. Hun bor til vanlig på Klepp og da er det jo bare 35 minutter å kjøre inn til Stavanger. Vi fikk talt med en lege mens vi satt der, som informerte oss om at mor var satt på antibiotika fordi de antok at hun led av lungebetennelse i den ene lungen. Han sa også at mor godt mulig ikke ville overleve uken.

Jeg velger å avslutte for denne gang og fortsetter med referat fra resten av uken efterhvert.

Toril

onsdag 27. mai 2015

Fremdeles problemer med internett!

Venter i skrivende stund på reperatør fra Get, som skal komme innom i dag eller i morgen for å undersøke hvorfor mitt nye modem ikke virker.

Hilsen fra mobiltelefonen,
Toril.

torsdag 21. mai 2015

Ingen nettilgang!

Ingen internettilgang for tiden p.g.a. at modemet gikk i svart i går. Skal kjøpe meg nytt efter Lista-turen.

Toril

tirsdag 19. mai 2015

Besøk hos mor, avbrutt fotbad, besøk av Tove Johs-Castell, Lista-tur til helgen, lyrikk, Eurovision...

Ærede lesere!

Efter en sunn frokost i formiddag, bestående av tre knekkebrød med henholds sild og majones (på to av de) og salatblader og agurk på det siste samt et glass med kulturmelk og et glass med vann spaserte man bort til Stokka sykehjem for et pliktbesøk hos mor, dog havnet jeg midt borti dusjedagen til mor, så jeg ble sittende i korridoren for å vente en 20 minutters tid før jeg kunne gå inn til henne. Hun var noget mer våken og tilstede i dag, men røret og tullet ganske meget det lille hun talte. Hun spurte efter min far og mente å vite at hun var i Skien, men var usikker på hvor i Skien, tror jeg. Hun sa at hun ikke hadde fått noe å spise på veldig lenge og hun kunne heller ikke finne lommeboken sin, sa hun. (Hun kommer seg ikke ut av sengen på egenhånd lenger, så "letingen" efter lommeboken har nok foregått i øverste etasje og bare der.) Jeg kunne ikke annet enn å humre av alt toskeskapet hun liret ut av seg, men efter en times tid og en god kopp kaffe hver med dertilhørende tørre sjokoladekjeks ble hun trøtt og lot til å nesten sovne. Da valgte jeg å takke for denne gang, men talte noget med en av de ansatte der angående mor før jeg gikk ut av dørene.

På hjemveien ble jeg typisk nok kliss våt av en relativt kraftig regnbyge og var både sur og irritert da jeg kom hjem. Skal det da aldri bli oppholdsvær i denne elendige byen!!! Efter å ha fått av meg de våte klærne satte jeg begge føttene oppi en bøtte med deilig varmt grønnsåpe- og kamfervann og håpet på en stille stund for meg selv der jeg kunne kjenne ekstra godt efter hvor gikten gjorde mest vondt akkurat i dag. Dog gikk det neppe mer enn 5 minutter før det ringte på døren min og her satt jeg i bare bh, truse og med et håndklede rundt meg. Hvilken elendighet! Efter å ha observert Tove Johs-Castell på trammen gjennom kjøkkenvinduet åpnet jeg vinduet på gløtt og ba henne pent om å vente i tre minutter, slik at jeg kunne iklemeg stakk og mere til før hun ble sluppet inn. Jeg sølte litt vann da jeg skulle tømme bøtten i vasken, men det ga jeg en lang blanke i akkurat da.

Til slutt var jeg klar til å ta Tove i hus og vi humret begge godt da jeg fortalte om føttene mine oppi grønnsåpevannet, om sølingen ved kjøkkenvasken, om at jeg rent skvatt da det ringte på og ikke minst måtte jeg nevne at jeg nærmest satt naken da hun kom på trammen. Tove og jeg kjenner hverandre dog såpass godt at vi kan tale om alt og ingenting, uten at noen av oss blir spesielt sjokkerte. Jeg disket opp med kaffe, kringle og noget twist og så satte vi oss for å tale sammen ved kjøkkenbordet. Tove og jeg har ikke sett hverandre siden midten/slutten av februar og nu kom hun for å invitere meg med ned til hytten hennes på Lista i helgen, noe jeg sa ja til med en eneste gang. Jeg trives svært godt der nede på Sørlandet, dessuten så skjer det såpass lite i livet mitt for tiden at jeg må gripe de får mulighetene som kommer min vei! Tove har planlagt å reise nedover med bilen sin i løpet av fredag formiddag med retur til Stavanger mandag eftermiddag. Det passer meg utmerket, så har jeg også gyldig grunn for ikke å involveres i kalas-planene til den frivole og virile quinden på Saxemarken.

Lista, av mange kalt Listalandet, er en halvøy i Farsund kommune i Vest-Agder. I tillegg til å ha noen mindre tettsteder, som huser fastboende, er Lista et yndet ferieområdet og det er ikke rent få som har satt opp en hytte der nede. Hytten til Tove Johs-Castell er ikke av de største - den har bare utedo - og atmosfæren blir således meget trivelig inne i hytten. Det befinner seg en hel del litteratur i hyllene på hytten, blant annet en del lyrikk. Tove skriver selv og hun leser meget lyrikk. Jeg har selv hatt gleden av å bla i diktsamlinger av både Gunvor Hofmo, Inger Hagerup og Magli Elster på Lista. Under følger to dikt av fru Magli Elster (1912-1993):

"Inne i mitt øye

Inne i mitt øye
er en katedral
der inne under det høye hvelvet
er et lukket alterrom
Inne i det rommet
er du
For mitt øye har sett
deg "

"HEGGEN

Jeg drømte en natt at heggen
blomstret for annen gang
min hånd hadde sovnet hos deg
og var dryssende full av små hvite blomster
plukket i søvne.Jeg våknet og heggen sto naken
i høstens bleke morgen
du var gått og min hånd var knyttet
fast om drømte blomsterklaser.Jeg tør ikke åpne hånden
den som har sovet hos deg
vil ikke vite om små hvite blad
ligger knust etter nattens drøm.Den frosne heggen står ute
med sine svarte grener
men besk søt lukt av vår i den kalde høst
slår imot meg at ennå en natt
vil det blomstre i min hånd"

Tove ble sittende et par timers tid i villaen, men ville ikke ha middag av meg, selv om jeg hadde lyst til å lage noe godt til oss. Da hun hadde gått hjem ble det til at jeg ikke laget meg noe middag i dag, men jeg stekte meg to egg, som jeg inntok på et grovrbrød med salt og pepper på og et glass melk ved siden av. Ellers har det blitt litt lesing i dag også, men ikke veldig mye. Man må jo også ta seg tid til nettavisene, Facebook og alt det andre spennende som skjer på internett!

Man har nettopp bivånet den første delfinalen av Eurovision Song Contest 2015 og kan ikke akkurat si at det var så mange gode sanger blant de 17 som var med i dag. Verken Nederland, Finland eller Danmark karet seg videre til lørdagens grande finale i Wien, dessverre. Trøsten får være at med såpass moderat til lavt nivå på årets deltagere øker sjansene for at Norge skal klare seg, men vi skal først til pers på torsdag. Jeg håper Tove har orden på fjernsynet sitt i hytten. Det glemte jeg sannelig å forhøre meg om. For en gangs skyld har flere av de forhåndskvalifiserte landene bidrag som er verdt å høre på. Også skal Australia være med i år med en ganske søt sang. Det blir festlig å se hvorledes det hele ender på lørdag.

Toril

mandag 18. mai 2015

Redusert helse, Sissel og Hildegunn, huskestue i gamle Siam, Øystein slarver på Facebook, Silviu, naboen på middag, Henrik VIII m.m...

Godtfolk!

Ennu kjennes lørdagens herjinger i skotten, knapt to dager efter. Det er nok en kjensgjerning at man er i ferd med å tre inn i de eldres og de helseløses rekker. Når man trenger mer enn to dager på å gjenvinne helsen efter et kalas med sterkere saker på bordet er det sannelig godt at det er sjeldnere og sjeldrene at den slags sprell finner sted. I går slet jeg med vond skrott, hodepine og uggen mage. I dag er det bare hodepine samt noget nervøsitet, men det er ille nok. Jeg hadde egentlig planer om å besøke mor på 95 år på Stokka sykehjem i dag, men det ble det i alle fall ikke noe av. Jeg telefonerte min søster Sissel og klaget min nød til henne. Der i gården er det i alle fall båd latter og sympati å hente. Hun er jo selv glad i brennevin og vet at den slags utskeielser har sin pris. Forøvrig er alt bra med Sissel og Kjell, selv om sistnevnte ikke har blitt så mye bedre i ryggen siden sist. Dog dør ingen av vond rygg alene.

Jeg telefonerte også Hildegunn i dag for å gi henne et referat fra helgens kalas og påfølgende bytur. Hun hadde fått nyss i at naboen skulle feires, men ante at han hadde anmodet om færrest mulig quinder og var innforstått med at hun ikke kom til å få en invitasjon. Dessuten har ikke naboen og Hildegunn bestandig vært perlevenner de siste månedene heller, uten at jeg orker å gå noe nærmere inn på det akkurat nå. Hildegunn holder fremdeles koken som ekstravakt på sykehjemmet, men arbeider sjelden mer enn tre vakter på en og samme uke. Nylig hadde hun 11 fridager i strekk, men jeg vet at hun arvet en del hundre tusen efter sine foreldre for få år siden, så hun klarer nok å betale regningene sine uansett. I mars tilbrakte forøvrig Hildegunn og Jarlfrid en hel uke i Syden! Ellers hintet Hildegunn frempå at det kunne vært hyggelig med et kalas igjen allerede førstkommende helg, men jeg kjenner på skrotten at det må bli uten min tilstedeværelse. Jeg orker rett og slett ikke dette heftige fest-jaget lenger.

Fra gamle Siam går det rykter om en huskestue av sjelden art. Hvis ryktene er sanne skal herren der nede i gamle Siam ha kastet ut samboeren efter meget møye og stort besvær rett før helgen, visstnok i forbindelse med en utagerende fyllekule som gikk over stokk og stein. Den lærde herren skal sågar ha måttet ty til en gardinstang for å holde kustus på yngstemann, som sikkert var både sanseløs full og lite tilsnakkende. Akk og ve, hvilken elendighet! Dette fortjener ikke herren der nede i gamle Siam, som er både snill og god mot alle og som har et hjerte av gull. Jeg må si jeg blir noget irritert på denne Ben-karakteren når han utviser slik grov uforstand under selvforskyldt rus. Det må da vel for svarte hannkatte gå an å oppføre seg i nærvær av en tidligere universitetslærer, som er snill og tar en i hus i et land hvor det stort sett bare er det senile kongeparet og deres nære slektninger som lever i sus og dus!

Man diskuterte saken med herr Øystein på Facebook i helgen og vi er begge skjønt enige i at det later til å gå over både stokk og stein der nede i gamle Siam for tiden. Øystein hadde sågar mottatt en tekstmelding fra den utagerende unge herren, dog hadde han ikke helt forstått meldingen med det samme, men i lys av huskestuen kunne endelig meldingen forstås. Det er generelt sett problematisk å få forhold med thaigutter til å bli fredelige og gode, tror jeg. Bare i Stavanger kunne jeg nevnt tre navn på norske menn som i skrivende stund har moderate eller store problemer i sine forhold med thaigutter. I Bergen gikk sågar en ung quinde fra Thailand til det skrittet å forgifte sin 61 år gamle ektemann til døde, dog får man da inderlig håpe at ingen skeive herrer havner i samme uføret. Mitt gode råd til alle herrer med norske røtter der nede i gamle Siam er som følger: Kom dere hjem til gamle Norge før det er for sent!

Det foregår en del rart i det skeive miljøet i Stavanger også. Naboen har i senere uker til stadighet kunnet informere meg om at visse personer som utad er i trygge og trauste forhold med intetanende og sikkert fornøyde partnere ofte frekventerer Bjergstedparken eller området rundt Ullandhaugtårnet. Det er helt utrolig dumt å utsette sin partner/samboer/kjæreste for smittefare på den måten, ja utroskap i seg selv er da vitterlig intet mindre enn djevelens verk selv! Jeg blander meg ikke borti hva andre personer driver på med direkte, men det er fristende å rette en strikt pekefinger mot disse spesifikt 3-4 herrene man har fått navnene på av naboen. Det kan jo hende at partnerene mistenker et og annet eller til og med ikke bryr seg, men hvis de blir regelrett bedratt er det alt annet enn hyggelig. Naboen observerte forresten at Silviu har profil på gaysir og at han søker sextreff, opplyste han meg om i dag. Stakkars Jan Anton, men det gikk jo et visst rykte om at de hadde åpent forhold da de satt i sofaen min på lørdag, så for all del...

Naboen var nemlig på middag hos meg i eftermiddag, omkring klokken 16.30. Jeg serverte kokte mandelpoteter med hjemmelagede medisterkaker i brun saus og hjemmelaget erterstuing til. Det smakte fortreffelig og naboen forskynte seg intet mindre enn tre ganger. Jeg hadde planer om at det skulle bli igjen rester til i morgen, men det ble det ikke. Alt gikk ned på høykant, inkludert 10 medisterkaker. Jeg tror sannelig min hatt at naboen glemmer å spise når han sitter alene i huset sitt. I likhet med meg hadde han holdt seg hjemme i går, så det var nok heller labert med feiring av 17. mai her i Torfæusgaten i går.

Personlig har jeg ingen sterke følelser for 17. mai lenger. Jeg blir verken ruset av pølser, is, vill flagging eller desperate quindemennesker som roper "Hipp Hipp Hurra!!!" i et slitende renn. Snarere tvert imot. Jeg blir sliten bare ved tanken på de enorme ansamlingene av mennesker på 17. mai. I Aftenbladet kunne man lese om at en god del bilister fikk parkeringsbøter fordi de parkerte ulovlig i går. Jeg har kommentert saken både på Facebook og på nettsidene til Aftenbladet fordi jeg observerte at svært mange mente det var feil å gi bøter på 17. mai. Selv mener jeg det er korrekt å gi bøter til toskete personer som feilparkerer, uansett dag og dato. Hvis man skulle gitt unntak for 17. mai-feirende taskenspillere i dress og med flagg så måtte man også gitt unntak for andre som av forskjellige årsaker ønsket gratis parkering en hvilken som helst annen søndag. Dog er det visst noen av de mest ihuga tilhengerene av 17. mai som mener at de som feirer seg selv til fulle denne dagen har viktigere ærend i byen enn alle andre. Jeg håper de må betale alle som en!

Nu skal jeg lese videre i romanen jeg har holdt på med en stund, Moby-Dick, som handler om en manns besettelse for å få tak i en bestemt hval på de syv hav. Forøvrig har jeg planer om å sette meg bedre inn i historien til Henrik VIII' mange hustruer i aften. Om jeg ikke husker feil så var de 6 i alt og flere måtte bøte med livet under heller tragiske omstendigheter. Jeg kjøpte meg en bok om disse quindemenneskene før jul, men har ennu ikke begynt på deres fascinerende historie, men i aften skal jeg sette igang, men først skal jeg komme meg igjennom en 30-40 sider av den andre boken.

Toril

søndag 17. mai 2015

Kalas i villaen, Silviu og Jan Anton, feststemte gjester, maxitaxi til HoT, Steffen, koselig på HoT, Hugo og søsteren, streng vakt, rødt kort i døren, rolig nachspiel, nattmat...

Herremenn og lærde quinder!

Til høyre sees Hot Open Mind slik vår skeive nattklubb ser ut rett før åpningstid!

"As the single gay and lesbian nightclub in Stavanger, HoT Open Mind is always a sure bet for those looking for a lively, entertaining venue that is guaranteed to be busy every day of the week. HoT Open Mind is known for its wonderfully friendly atmosphere, beginning with the owner himself who always goes out of his way to ensure newcomers receive a warm welcome. In addition, the guy even takes to the decks and plays DJ himself once or twice a week. The rest of the time, they use a variety of local DJs. HoT Open Mind has a cover charge on Fridays and Saturdays, but it’s cheaper than most other clubs in town, and the rest of the week its free entry to all. HoT Open Mind is a great place for member of the LGBT community, and a fun place to check out even if you’re not!"

Slik omtales Stavangers eneste skeive utested på et nettsted for uteplasser på internett og med disse ordene ønsker jeg trofaste og nye lesere velkommen til min ringe blogg!

Mange har sikkert allerede gjettet seg til at vi klarte å kare oss til byen i natt, til tross for vår "alderstegenhet" og diverse "humper i veien". De gamle er og blir eldst! Skål og bank i bordet for det! Jeg hopper frem til kalaset i går aften, for det er sikkert det alle ønsker å høre nyss fra uansett. (Ikke skjedde det noe på dagtid verdt å berette om uansett.) Følgende deltok i feiringen av min skallede nabos 70-års dag på efterskudd; Frits, Einar, Jan Anton, Silviu, Turid samt jubilanten og undertegnede. Morten hørte vi ikke noe fra, mens Odd visstnok hadde meldt avbud til naboen allerede for 2-3 dager siden, uten at jeg fikk beskjed. Han skulle i selskapeligheter hos andre.

De fleste gjestene var for gamle ringrever å regne, med unntak av Silviu, som verken naboen eller jeg hadde sett eller hørt om før. Han er fra Romania, er 25 år og påstås å være student i Stavanger. Men viktigst av alt, han er i et eller annet slags åpent forhold med Jan Anton, som er nesten 25 år eldre enn "studenten". Således var han med som følge med Jan Anton i går. Både Turid og jeg observerte humrende utover aftenen at opptil flere av de andre herrene også fattet interesse for Silviu. På et eller annet stadium av aftenen hadde Jan Anton den ene hånden sin på det ene kneet til Silviu, mens naboen forsikig strøk borti det andre kneet, men dette skjedde først efter at Jan Anton hadde inntatt hele rødvinsflasken sin!

Selv nøt jeg det sedvanlige; kaffe og hjemmebrent samt 4-5 glass med eggelikør ved siden av. Naboen og Frits inntok konjakk, Einar gjorde som Jan Anton og holdt seg til rødvin, mens Silviu drakk øl og vin om hverandre. Jeg spanderte også noget tyrkisk pepper-sprit på Einar og Turid, men Turid ville helst drikke pils i går, men hun holdt seg til max 6 bokser, tror jeg. De som ble mest fulle var Jan Anton og naboen, som begge lot til å drikke om kapp med Silviu, dog tror jeg Silviu var noget smartere enn de andre og tok mindre svelger. Jeg skal ikke lyve og si at jeg var edru i går aften, for jeg ble mer en bedugget jeg også, men i og med at jeg husker det meste fra kalaset og det meste fra byturen regner jeg med at jeg ikke var like ille som nevnte herrer.

Vi vekslet på mellom å høre på musikk fra en av NRKs radiokanaler og mine cd-er av Tammy Wynette og Tina Turner. Det viste seg at Silviu er fan av sterke musikk-quinder, akkurat som undertegnede, dog er det visst helst Celine Dion og Samantha Fox han foretrekker. Foruten musikk disket jeg også opp med bamsemums, seigmenn, saltstenger og potetskruer samt et par flasker med sitronbrus. Naboen fikk tilbud om han ønsket at jeg skulle servere gjestene gryterett - det spurte jeg om dagen før - men han ønsket det enkelt, med minst mulig mat og mest mulig drikkevarer. Turid og jeg var ute på altanen for å røyke minst 5-6 ganger i løpet av kalaset, men naboen fikk tillatelse til å smatte på pipen sin innendørs. Einar og Frits røyket også utendørs, selv om jeg egentlig hadde sagt at det var greit om de ville sitte i sofaen med sigarettene sine.

Det var meget hyggelig å kjenne feststemningen på skrotten igjen, efter all denne tid. Jeg har savnet å være vertinne for gode venner og jeg har savnet følelsen av å bli bedugget. Jeg tror alle gjestene koste seg stort, og naboen humret mer enn han åpnet munnen sin for å tale. Det tar jeg som et godt tegn. Jeg tror det var et sjakktrekk av Jan Anton å ta med seg denne kjekke, stramme og mørkhårede rumeneren til villaen. Det er noe eget med å ha ungdom til stede når det inntas sterkere saker. Ikke bare ser de sunne og friske ut, de kan også kunsten å gjøre avdankede herremenn sprelske og våryre! Naboens kamerat Einar hadde som vanlig meget sladder å by på, både om Tore, om Marvin, om Knut og om innehaveren i Skagen. Turid og jeg holdt oss litt for oss selv på den måten at vi talte om vårt, mens de andre sladret i vei om det som interesserer homofile herremenn fra siddisland. Jeg hørte også at de var innom Hansemann, som for tiden soner en dom, og at de omtalte visse andre homofile herremenn i mindre pene ordelag. Jeg kan forstå at man har et visst behov for å høre siste nytt, men jeg setter ikke pris på at man taler stygt om uskyldige ikke-tilstedeværende personer.

Ved 23.45-tiden telefonerte jeg efter en maxitaxi og da den ankom allerede efter en drøye 10 minutters tid ble jeg nesten paff. Jeg hadde påregnet både forsinkelser og to vanlige drosjer, men denne gangen fikk vi faktisk det vi bestilte - og til rett tid! Jeg måtte nesten jage gjestene opp av sofaen da jeg fikk øye på maxitaxien utenfor kjøkkenvinduet, men vi klarte å komme oss inn og på plass innen 5 minutter alle sammen. Vi gikk av ved torget og da vi ankom utenfor HoT Open Mind var nok ikke klokken mer enn 5 minutter over midnatt.

Efter å ha betalt inngangspenger til en flott og ung quinde rett innenfor døren spaserte vi ned trappet for å ta gode gamle HoT Open Mind nærmere i øyesyn. Fordelen med å ankomme ved midnatt er at da er det som regel ingen kø eller bare en liten kø. Det sto to feminine homser foran oss i køen da vi ankom og det gikk fort å få dyttet inn de. Jeg har aldri sett de før, det hadde ikke Turid heller. Jeg ble meget overrasket da jeg raskt fikk øye på unge og flotte Steffen i lokalet. Han satt ved et bord sammen med 3-4 jenter og en gutt, men kom sporenstreks bort til meg og ga meg en real klem da han fikk øye på meg. Nevnte unge herr Steffen har ved opptil flere anledninger gjestet nachspiel i regi av den undertegnede, men det var mest omkring år 2010 at man hadde disse ungguttene i hus. I senere tid har man jo ikke orket stort annet enn å ligge på sofaen. Steffen fortalte at alt er vel med han og at han for tiden kikker efter en ny kjæreste.

Gjengen vår fant to bord i "nyavdelingen" og der slo vi oss ned, skjønt den avdelingen har vel vært i full drift i to år nå. Dog. Jeg kjøpte meg efterhvert noget rødvin og ble sittende ganske lenge å tale med Turid og noen av de andre før jeg fikk med meg naboen ut for å nyte noget tobakk. Det var ganske rolig på HoT Open Mind den første timen, men fra omkring klokken 00.50 begynte gjestene å strømme inn i lokalet. Heidi ankom sammen med to andre quinder og det var hyggelig å se henne igjen. Man observerte også Elisabeth og Elin, Janne, Øyvind, Glen, Arne Morten, Eirik, Tommy, Bjørn, Jan og Sigbjørn. Det var mange ukjente folk for meg der, denne gangen, mange heterofile også, mente naboen. Og en del ukjente ungdommer av begge kjønn. Jeg observerte intet mindre enn 4 flotte lesbiske quinder omkring de 25-30 år!

Innehaveren hadde besøk av sin søster med flere i helgen og tok det med ro, for en gangs skyld, men både han og Tomas, som forsåvidt også er innehaver der i gården, var så absolutt til stede i lokalet. Det var hyggelige å se de begge nyte livet for en gangs skyld. Man antar at de hadde bemannet opp slik at det skulle gå an å få seg en pust i bakken i nærvær av slektningene. Apropos det med bemanningen på HoT Open Mind så må jeg få skryte av de mange flotte jentene som arbeidet der i helgen. Både ved inngansdøren, bak baren og ved den såkalte garderoben var det herlige og smilende jenter i full sving med å gjøre jobben sin. Man kunne blitt mo i knærne av mindre, men for all del, jeg har nok med giktbruddenheten min.

Jan Anton og Silviu klinte ganske meget der de satt og så forelsket ut. At Jan Anton hadde mer enn nok med å holde andre beilere unna den unge rumeneren var dog enkelt å se. Spesielt nærgående ble en viril herremann omkring de 50 ved navn Oddmund. Hadde ikke han ruslet mot dansegulvet akkurat da han gjorde det tror jeg fort det kunne blitt bråk. Naboen, Frits og Einar oppførte seg som dannelsen selv. Skål for det!

Da Turid og jeg hadde vært ute for å røyke for andre gang var jeg så uheldig å miste vinglasset mitt (som jeg hadde satt igjen på et bord rett innefor utgangsdøren) i det vi var på vei ned trappen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig gled glasset ut av hånden min og knuste med brask og bram mot trappetrinnene. Turid slo seg til kneet og gapskrattet en stakket stund av elendigheten, men skjønte fort alvoret i det en meget myndig vakt kom gående nedover trappen for å undersøke årsaken til rabalderet. Denne toskete mannen konkluderte alt for raskt med at vi var overstadig beruset. Jeg ble rett og slett paff da han spurte om jeg var for full til å være i lokalet. Efter å ha sagt nei og atter nei og i tillegg beklaget for sølet jeg hadde stelt i stand trodde jeg at jeg skulle få gå ned til de andre igjen, men den gang ei. "Jeg tror fruene skal bli med ut for å lufte seg litt", fikk vi høre. Milde himmel!

Turid ble også småirritert og prøvde å tale fornuft med den bitre herren, men dessverre var dette et eksemplar av den sorten som ikke er til å rikke. For å gjøre en lang historie kort endte det hele med en trist sorti for meg allerede klokken 01.15. Jeg fikk ikke engang informert den skallede om det inntrufne og Turid ble med meg ut i protest, selv om jeg tror hun hadde fått grønt lys om hun hadde spilt sine kort på riktig måte. Vi tok oss en sigarett hver utenfor og informerte andre gjester om at vi var meget lite fornøyde med vaktene i døren, hvorpå opptil flere andre kunne rapportere om at akkurat den konkrete vakten som anmodet meg om å forlate lokalet visstnok har rykte på seg for å være strengere enn nødvendig. Jeg synes det er dypt urettferdig å bli behandlet på denne måten og argumenterte på tåpelig vis med at jeg var adjunkt og at han gjorde dette bare fordi jeg er lesbisk. Efterhvert innså jeg at fornuften ikke ville seire og gikk hjemover sammen med Turid.

Vel hjemme i villaen fortsatte vi inntaket av det sterke og ved 03-tiden kom også naboen. Han hadde observert undertegnede på innsiden av kjøkkenvinduet i det han var på vei hjem fra byen, også han alene og oppgitt over både vaktene og enkelte av gjestene. Naboen hadde nemlig også fått rødt kort i døren efter røykepause, men han fikk i alle fall vært der så lenge at han ikke hadde hatt stort mer enn en halvtime igjen å gå på uansett. Naboen fortalte oss om en noget krakilsk herremann som hadde blitt tatt for å onanere ved pissuaret inne på herredoen. Vedkommende likte ikke at noen hadde klaget på han og laget en del kvalme før han til slutt hadde forlatt åstadet for toskeskapet. Naboen humret lenge og vel da jeg fortalte han om Turid og mitt eget møte med den samme vakten. Aldri før har vi klart å bli utvist fra en nattklubb alle sammen! Det er jo som regel Hildegunn som oppfører seg på sådan vis at det deles ut rødt kort - til jammer og meget aggresjon!

Jeg stekte opp noget nattmat - karbonader og egg - og serverte det på brødskiver med melk ved siden av ved 04-tiden. Jeg tenkte at det var fornuftig med noget mat før man avsluttet. Naboen fortalte meg at han hadde kastet opp inne på toalettet på HoT Open Mind kort tid før han gikk ut for siste gang, men ingen hadde sett det, mente han, og han trodde selv det kom av en rar shot med appelsinsmak han hadde kastet innpå ved baren kort tid i forveien. Selv tror jeg det er like trolig at det er alt det brune brennevinet han hadde inntatt i villaen som forklarer hvorfor det ble nødvendig med litt "tømming". Turid reiste hjem i drosje og naboen gikk hjem til seg selv omkring klokken 04.35-04.40 og dermed stupte også jeg til sengs!

I dag har jeg vært mer enn meget fyllesyk og har overhode ikke feiret nasjonaldagen vår. Dog har jeg hatt en hyggelig passiar på internett med herr Øystein (fra gamle Siam), som refererte et og annet fra aftenen før (natt til lørdag, altså) for da var nemlig han gjest på samme nattklubb. Det var visst relativt bra med folk der den aftenen/natten også, men han kunne gå god for at vaktholdet er alt for strengt for tiden, noe også Hugo tidvis irriterer seg over. Øystein sa at han savnet både Jan og Ivar André der, men jeg er temmelig sikker på at førstnevnte i alle fall viste seg der i går. De er jo stamkunder begge to, men Ivar André var kanskje hjemme for å gi kjæresten noget formassasje. Hvem vet... Thomas (Over There) var ikke å se verken fredag (sa Øystein) eller lørdag. Håper han har det bra!

Toril

lørdag 16. mai 2015

Skål!


Kalas i Torfæusgate fra kl. 19.45 i aften! Ankommer HoT Open Mind rundt midnatt.

Toril

fredag 15. mai 2015

Rolig rød dag, hjelper mitt barnebarn, om hva jeg har spist i dag, Madla Amfi, fest-stakk, Bjergstedparken m.m...

Godtfolk!

I går, på Kristi Himmelfartsdag, gjorde man lite og ingenting. Jeg tilbrakte hele dagen innendørs med bøkene og fjernsynet som selskap. Jeg har nå kommet til side 174 i Moby-Dick. Naboen var innom på en kopp kaffe sent på eftermiddagen, men det var også det hele. Han later forøvrig til å glede seg stort til morgendagens drikkegilde i villaen - til hans ære!

I dag har jeg skrevet ned noen ord om naturalismen og da spesielt knyttet opp mot Amalie Skram. Det har seg nemlig slik at mitt barnebarn i hovedstaden skriver særoppgave om dette temaet nu for tiden, og selv om jeg og min datter har minimalt med kontakt våget åpenbart barnebarnet mitt å gjøre et fremstøt om kontakt i sakens anledning. Jeg sender alltid penger til barnebarna mine, både til jul og når de har bursdag, men kontakten forøvrig er nærmest ikke-eksisterende. Jeg sendte avgårde det jeg hadde forfattet på e-post til henne, så får man håpe at det kommer godt med. Det hadde vært trivelig om jeg efterhvert kunne fått mer kontakt med barna til min datter. Datteren min er nok fremdeles sint på meg fordi jeg kom ut av skapet som lesbisk quinde for mange år siden. Dessuten har hun aldri hatt sansen for at jeg nyter hjemmebrent til kaffen, selv om jeg for det meste holder inntaket på et moderat til moderat + nivå. Hun om det.

I dag har jeg kost meg med smør og bringebær på grovbrød både til frokost og til lunsj og begge gangene med lettmelk og svart kaffe til. Da tiden var moden for å innta noget middagsmat ble det hjemmelagede fleskepannekaker med ennå mer lettmelk til! Det er fort gjort å røre sammen pannekakerøre. Stekingen av 8-10 pannekaker og noe bacon var også unnagjort på under en halvtime. Jeg kommer til å spiste resten av pannekakene til lunsj eller middag i morgen, for man kastet altså ikke innpå alle 8-10 pannekakene i dag.

Jeg var en tur på Madla Amfi og kikket etter noget nytt å ikle meg til i morgen i dag, men fant ingenting. Jeg fikk handlet med meg noget eggelikør samt noget tyrkisk pepper-sprit, men klesbutikkene hadde ikke inne klær for "modne" quinder. Det gjør ikke noe heller, forresten, for jeg har allerede sett meg ut en flott fest-stakk, en stilig bluse og sommersko til i morgen. Jeg har ganske mye klær liggende i villaen og burde slutte å kjøpe nye klær, med unntak av truser og sokker, som jo er forbruksvare til tusen. Jeg har neppe så mange år igjen at jeg kommer til å slite ut alle stakkene, blusene og festantrekkene mine uansett. Ikke det at jeg har titalls, men jeg har i alle fall 10 forskjellige stakker og en 10-12 bluser i skapene mine. Også har jeg bukser, gensere og festplagg så det holder i lange tider. I motsetning til enkelte av mine venninner, som foretrekker rutete skjorte og/eller skinnjakke, så foretrekker jeg å se ut som en quinde når jeg er på byen, men jeg dømmer ingen. Bank i bordet!

Da naboen var innom meg i går refererte han fra onsdagens spasertur i Bjergstedparken. Akk og ve, ærede lesere! Hva skal man gjøre med alle disse virile herrene som ikke klarer å holde seg unna parken? Tenk om vi lesbiske quindene hadde vært like virile og pågående som våre mannlige "kolleger"... Da tenker jeg det hadde blitt spetakkel! I følge naboen foregår det så mye rart i den parken at langt under halvparten egner seg på trykk her i bloggen. Stikkord kan være buskemann-onanering, røff fist, gammelgriseri, piasavakost og SOS. Jeg lar det bli med dette, men råder ingen til å spasere i området rundt eller i nevnte park efter mørkets frembrudd. Vik fra Bjergstedparken, venner og blogglesere!

Det slo meg i dag at NRK2 viser nesten bare dokumentarer fra 2. verdenskrig. Kan det være at 2-tallet står for 2. verdenskrig? Jeg bare lurer... De kunne heller vist frem en dokumentar om Dronningmoren, prins Bernhard, prinsesse Beatrix eller keiser Napoleon!

Skål og takk for oppmerksomheten!

Toril

torsdag 14. mai 2015

onsdag 13. mai 2015

89 år gammel dronning, hagearbeid, naboen, pomade, møll, Prix, x-rektor, dikt.

God onsdag!

Til høyre sees britenes dronning Elizabeth II, 89 år gammel. Bildet er fra tidligere denne måneden og som man ser er det lite som tyder på at helsen ikke er på topp!

Akkurat som sin mor (Dronning Elizabeth Dronningmoren, som døde 30. mars 2002, 101 1/2 år gammel) nyter den britiske dronningen godt av sin gode helse og arbeider mer enn noen annen 89-åring! I høst vil hun attpåtil tangere dronning Victorias rekord fra 1901. Da vil dronning Elizabeth II ha regjert lenger enn noen annen britisk monark.

Sprudlende vær har det ikke vært i dag heller, men faktisk ble det såpass greit at jeg satte igang med planting av busker og blomster. Jeg hadde kjøpt meg noen blomster av forskjellige sorter (nelliker, georginer, prestekrager) som skulle plantes i potter eller i et blomsterbed jeg har planer om å anlegge i vår. Jeg fikk også plantet en liten prydbuske inn mot gjerdet mot den skallede. Jeg må nok kjøpe meg flere blomster og busker snart, men dette får være bra nok før 17. mai. Jeg kommer ikke til å plante noe borte på kirkegården før 17. mai, selv om det egentlig seg hør og bør. I stedet skal jeg plante litt på gravene nærmere juni eller tidlig i juni. Min erfaring er at man som regel ender opp med å plante i to omganger hvis man på død og liv skal ha noe der før 17. mai. Da er det uansett dødt igjen til juli, enten av kuldesjokk eller regnskyll.

Det jeg fikk gjort i hagen i dag er jeg i alle fall fornøyd med. Det ble litt lite jord, selv om jeg hadde en halv pose igjen i vedskjulet fra i fjor i tillegg til den jordsekken jeg kjøpte på mandag. Mor var spesielt glad i geraniumer, hun, men jeg har relativt dårlige erfaringer med den slags blomster. De egner seg i alle fall best innendørs og ikke synes jeg de er så spesielt flotte heller. Jeg tror jeg skal legge en ny handletur innom Håland hagesenter over helgen. Jeg har ikke sett noen brunsnegler ennu, men de kommer nok, vær sikker på det! Til slutt samlet jeg kvist og raket sammen løv og annet rusk og rask, som jeg kastet oppi den brune matavfallsdunken. Jeg ser at det ennu gjenstår arbeid utendørs før man kan kalle det for en pen hage, men i min alder må man ta litt efter litt og håpe på at man ikke dør i løpet av natten, for så lenge det kommer en ny dag kan man fortsette efterhvert. Alt må ikke skje på en dag.

Jeg stekte meg sild og poteter til middag i dag. Derefter kastet jeg innpå en kopp oppspritet kaffe, før jeg gikk bort til naboen for å hjelpe han med utseendet. Naboen er temmelig forfengelig av seg og liker å ta seg pent ut når han skal på kalas. Jeg hjalp han med å smøre inn hans nærmest skallede isse med pomade, efter først å ha barbert vekk nakkehårene hans og stusset han litt her og der. Naboen trengte også assistanse i forhold til å få satt inn dressene og dressbuksene sine med insektsmiddel. Det gamle huset hans er plaget av møll og møll kan som kjent gjøre meget skade på klær inne i gamle klesskap. Naboen bruker opptil flere gamle og ganske kalde klesskap i annen etasje til å lagre dressene sine og der er det også møll. Heldigvis trives ikke møll og annet fandenskap i dresser som har vært sprayet inn med insektsmiddel. Før i tiden pleide vi å legge slike klær i badekaret, for så å fylle opp med vann og insektsmiddel, men nu til dags finnes den slags på sprayflasker. Jeg oppdaget at en av knappene hadde løsnet fra den ene dressjakken hans og var i ferd med å falle av, men den slags ordner jeg ganske raskt opp i.

Forøvrig har man vært innom Prix og handlet inn matvarer og tobakk for omkring en 400 kroner i eftermiddag. Mellom klokken 17.00 og 19.00 satt jeg i stuen og leste videre i Moby-Dick mens jeg koste meg med en deilig kopp eggelikør. Jeg nyter alkohol og tobakk fordi det roer mine ustabile nerver, men også fordi det er godt. Jeg røyker ikke like meget nu som før. I stedet tygger jeg noget Oliver Twist innimellom, men i løpet av en gjengs dag pleier jeg å røyke mellom 5 og 10 sigaretter. De få gangene jeg er i festlig lag kan det fort bli 20-25 sigaretter på få timer, men det som bare skjer en sjelden gang gjør neppe ubotelig skade på en allerede skranten skrott.

Forrige uke påtraff jeg Svanhild Johansen, som kunne fortelle meg at hun nu hadde takket av som rektor, efter over 40 år i Stavanger-skolene. Hun kunne også informere meg om at både Ellinor, Janna, Greta og Anne-Karin også har kastet inn årene. To av nevnte quinder arbeidet til de var 69 p.g.a. "rektorkrisen" som rammet Stavanger mellom 2011 og 2014; ja, jeg var jo selv undervisningsinspektør det siste året jeg var i arbeid, nettopp p.g.a. rekrutteringsproblemene på rektor-fronten. Nu skal visst rektor-skolen ha full "klasse" igjen, mente Svanhild å vite, og i skrivende stund er det visst bare en eneste ubesatt rektor-stilling i kommunen. Selv om det var spennende å være både adjunkt og undervisningsinspektør kjenner jeg at det er adskillig behageligere å være pensjonist. Jeg gikk jo først av med AFP, men ble hentet inn igjen for noen måneders ekstra arbeid, men nu er man i alle fall ekte pensjonist og er utenfor fare for godt.

Jeg vil avslutte dagens innlegg med et dikt, som ble skrevet av en gammel engelsk dame. Diktet ble funnet i nattbordsskuffen hennes på sykehjemmet efter at døden hadde vederfartes henne, 92 år gammel:

"Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og beværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Du snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, og har dårlig humør.
.
Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE – det er mer.
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle piken som ligger her.
.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem,
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!
.
Jeg er en ungmø på 16 med hjerte som banker,
av håp og drøm og romantiske tanker.
.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn,
mitt eget går jeg lykkelig inn.
.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser, med gråt og latter
Så blir de store og så er vi atter
to voksne alene som nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
.
Hva ser du søster? En tung og senil og trett gammel skrott?
-Nei, prøv en gang til” – Se bedre etter – se om du kan finne;
et barn, en brud, en mor – en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se – og finne!"

Ydmykt, Toril.

tirsdag 12. mai 2015

Ragnhild er 107 år, ikke hagevær, film, lesing, støvsuging, naboen, mor, Turid, Haugtussa m.m...

Ærede lesere, fra gamle Siam i sør til Nord-Norge i nord!

I dag er det enkefru Ragnhild Svenningsen (107) fra hovedstaden som får æren av å pryde mitt ydmyke blogginnlegg. Nevnte quinde er for tiden Norges 7. eldste person.

Svigerdatteren, Grethe Svenningsen (1936-2013), havnet i søkelyset i 2004 i forbindelse med at det gikk en dokumetar om hennes kamp mot Alzheimer sykdom på fjernsynet. Grethe var 68 år da hun sto frem sammen med sin da 70 år gamle ektemann (Svein, 81 år) og lot oss følge hennes liv fra hjemmeboende, skrantende quinde til ensom sykehjemspasient. På den tiden var Ragnhild fremdeles i full vigør, selv om hun var langt opp i 90-års alderen allerede da.

Heller ikke i dag har været vært på min side. Stadige regnbyger og en bitter og sur vind fra nord-vest har satt en foreløpig stopper for mine hage-planer. Som nevnt i går handlet jeg inn litt av hvert til hagen min hos Håland hagesenter på ukens første dag. Jeg hadde store planer for alt jeg skulle gjøre i hagen min i dag; raking, rydding av kvist og annet rusk og rask, planting og gjødsling samt spyling av altanen. I stedet for kroppslig arbeid ble det til at jeg satte på en dvd jeg gikk til innkjøp av for noen uker siden, den norske filmen "Som du ser meg" fra 2012, som handler om tre mer eller mindre triste skjebner, som alle må gjøre vanskelige valg. Jeg ble meget positivt overrasket over filmen, hvor blant annet Anne-Marit Jacobsen, Kari Onstad Winge og Henriette Stenstrup spiller. Også Ragnhild Hilt hadde en stor rolle i filmen, som den noget asosiale, dog meget beleste oversetteren Grethe Maigret. Dessverre døde Ragnhild Hilt i fjor, bare 68 år gammel. Det rare er at hun nærmest ser syk ut i filmen også!

Jeg har også lest en hel del i dag, både i Gotha-kalenderen og i min nyeste innkjøpte roman, Moby-Dick, som er en ekte klassiker av den gamle, gode sorten. Moby-Dick kom ut allerede i 1851 og er skrevet av Herman Melville. Det er bare et stort minus ved denne romanen og det er størrelsen. Ikke bare er den omfattende i antall sider, men den er også skrevet på til dels krevende engelsk. Ikke desto mindre bestemte jeg meg for å kjøpe den på sitt orginalsprog. Jeg tar den slags utfordringer på strak arm! Det er i grunnen rart at jeg aldri har havnet i en situasjon hvor jeg har kommet borti denne romanen før. Verken på gymnaset, på lærerskolen eller i mine mange år i skoleverket var boken pensum for meg selv eller mine elever. Ikke det at jeg underviste i engelsk hvert år, for det var jo norskfagets pensum samt heimkunnskap som var mine spesialfelt, men på 80-tallet underviste jeg i engelsk 4 eller 5 år, mener jeg å huske, men det er klart at en såpass omfattende roman som Moby-Dick ville vært for meget for de langt fleste ungdomsskoleelever.

Karl Ove Knausgård skriver om denne romanen: "(...) Moby-Dick er ingen perfekt roman, men den er den perfekte romanen. Neste gang diskusjonen om romanens framtid blusser opp, kommer jeg til å tenke at romanens framtid er dens fortid, at alt den trenger for å si noe om oss og alle omveltninger i vår tid, allerede finnes, og har gjort det helt siden Cervantes skrev Don Quijote på begynnelsen av 1500-tallet og Melville Moby-Dick på midten av 1800-tallet. (...)"

Jeg leste nesten 50 sider i romanen i dag, men jeg har også tatt meg tid til å støvsuge alle gulvflatene i hele villaen (med unntak av kjelleren) samt lage meg en god middag, bestående av kokte poteter og stekt snurring. Jeg har alltid hatt sansen for snurring, men generelt sett er jeg ingen stor fan av mat som kommer i hermetikk-form. Dog, ingen regel uten unntak, sies det. I min alder må man dessuten ha lov til å gjøre det enkelt, i alle fall av og til. Naboen er jo innom på middag i ny og ne, men jeg kommer ikke til å venne han til at middagen står klar på kjøkkenbordet mitt hver dag. Jeg har han på middag, sterkere saker og/eller kaffe og kake hver uke og det får holde lenge og lenger enn lenge. I dag har han forresten ikke vært i spesielt god form, heller. Han telefonerte meg ved 15-tiden for å klage noget over smerter i magen og i siden, men da gjorde jeg temmelig kort prosess og sa som sant er at han burde holdt seg unna Bjergstedparken i helgen! Jeg blir så forbannet på denne rekingen hans til og fra denne hersens parken! Måtte hele elendigheten brenne ned i sommer!

Sent i eftermiddag var jeg en tur innom mor, som er sengeliggende på Stokka sykehjem. Akk og ve, hvilken elendighet som vederfares henne! Hun ligger bare der, enten med øynene lukket eller med et forskremt og forvirret blikk. I følge hjelpepleieren som har hovedansvaret for henne der så veier hun nu bare 54 kilo. I dag ropte jeg inn i øret hennes at det var Toril, "datteren din!!!", som var på besøk, men hun svare meg ikke. Da jeg spurte hvorvidt det sto bra til med henne fikk jeg dog en slags respons. Da åpnet hun øynene sine skikkelig, kikket på meg og smilte og sa noe som godt kunne vært en slags bekreftelse på spørsmålet mitt. Mor var 82 da hun fikk sitt første slag og har i senere år hatt opptil flere nye slag og drypp. I tillegg har hun langt fremskreden vaskulær demens og hører dårlig. At hun i det hele tatt har levd så lenge som hun har skyldes gode gener, tror jeg. Min mormor ble nemlig innpå 102 år.

I aften telefonerte jeg Turid for å få bekreftelse på hennes deltagelse under villaens kalas førstkommende lørdag. Hun refererte fra elendigheten hun har vært med på i helgen, og stakkars quinde, altså, det sier jeg eder, lesere fra fjern og nær. Turid måtte nemlig være sin mors selskapsdame i Sveio i helgen - fredag til mandag - og enhver som kjenner til denne gudsforlatte plassen på sydspissen av Hordaland vet at det skjer lite og ingenting der. Onkelen til Turid, som eide et hus der oppe, døde for et par ukers tid siden og nu var Turid og moren der oppe for å rydde litt i huset samt for å gå igjennom gamle bilder og diverse papirer. Sveio er en av disse kystkommunene på vestlandet, hvor det er langt mer fjell og stein enn det er mennesker. I 1974 ble jeg tilbydd et halvårs vikariat ved Førde skole i Sveio, men den som takket for seg efter 4 uker var ingen andre enn undertegnede. Jeg mistrivdes særdeles meget, likte verken folket eller den kristne og konservative hybelvertinnen min og tanken på at det var lenger enn langt til nærmeste skikkelige by fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min i sene aftenstunder i kjellerhybelen. Verken før eller siden har jeg sagt opp en mandag og vært ute av skolebygget for godt innen fredag eftermiddag! Det er således ikke uten grunn at jeg har medfølelse for Turid.

Jeg fikk også høre at det har vært spetakkel på Haugtussa igjen, hvor to meget røffe lesbiske quinder har residert i lengre tid. Den røffeste og mest maskuline av de to skal ha banket opp kjæresten slik at vedkommende måtte innom legevakten. Turid mener å vite at begge har en fot borti marihuana- og LSD-miljøet rundt Ullandhaugtårnet. Det er sikkert derfor de har en lei tendens til å havne i håndgemeng med innehaveren av HoT Open Mind og stadig blir forvist, til stor underholdning for tilskuere ved inngangspartiet. Turid kjente mere til skinnjakke-lesben på Haugtussa før. Nu for tiden høres bare et og annet rykte, og som regel innebærer ryktene nytt om bråk, spetakkel og annen elendighet. Personlig mener jeg - og det lot jeg også Turid får vite - at mange røffe quinder som er i forhold ikke er takknemmelige nok over å ha funnet seg en livsledsager. Har man funnet seg den man ønsker å dele livet med bør man tone ned både inntaket av narkotika og kanskje roe ned noget deltakelsen i utelivets gleder. Hva er vitsen med å være i forhold hvis man skal herje som en desperat, ensom og forvirret sjel på evig søken efter seg selv?

Nu skal jeg smøre meg tre knekkebrød med sild og majones og kulturmelk til og nyte aftensmat foran fjernsynet.

Toril

mandag 11. mai 2015

Jeanne, Jeralean, Elisabeth og Jenny, man blogger, naboen 70 og syk, dog feststemt, kalas, Mami, drittvær...

Godtfolk!

Til høyre er Jeanne Calment fra Arles i Frankrike avbildet i anledning sin 117-års dag.

Jeanne var verken redd for en god sigarett eller noget godt og sterkt i glasset. Sigaretten og alkoholen var hennes følgesvenn livet igjennom, men hun satt naturlig nok ikke i sofaen og inntok 35 sigaretter daglig. Nyter man det livet har å by på med forstand og et visst måtehold tar ingen sin død av det!

Jeanne var 122 år gammel da hun døde stille og fredelig 4. august 1997. Ingen person - verken før eller siden - har levd like lenge som henne. Mange har hevdet å være både 130 og 140 år gamle, men når røverhistoriene verken styrkes av fødselsattester, treff i folketellingene eller beviselig gamle barn eller andre slektninger blir slike påstander for ren humbug å regne. Jeanne mistet sin eneste datter i 1934 og sitt eneste barnebarn i 1963 og hadde således ingen gjenlevende slektninger de siste 34 årene av sitt liv. De døde begge da de var 36 år. Det fantes andre gamle slektninger i Calment-slekten, men ingen av de passerte 100 år. Faren ble 93, moren ble 86 og en bror skal ha blitt 97 år.

Verdens nålevende eldste person er Jeralean Talley fra Michigan, USA. Hun nærmer seg 116 år. Norges eldste person er 110 år gamle Elisabet Julie Ekenæs fra Oslo, tett fulgt av 110 år gamle Jenny Lindefjell fra Kvinesdal i Vest Agder. Jenny har allerede rukket å begrave de 3 eldste barna sine!

For å lese mer om 110-års dagen til Jenny i april kan man følge denne linken:
http://www.lister24.no/nyheter/Jenny-110-er-Norges-nest-eldste-296866.html

Nu er det lenger enn lenge siden man satte seg ned for å blogge! Tiden siden sist har ikke fart vel med undertegende. Helsebesvær blir en stadig større del av tilværelsen, men man er i ferd med å finne trøst i alderdommen og de plagene som følger med. Røykhoste, giktsmerter og tidvis migrene later til å være en del av det å være 67 år og 7 måneder gammel. I mars hadde jeg også et lettere tilfelle av angina, mitt første anfall på nærmere 10 år.

Min skallede nabo fylte 70 år nylig, men feiret ikke i det hele tatt. Min akk så arme nabo ble operert for prostatakreft akkurat den uken han skulle hatt huset fullt av feststemte gjester. Jeg var dog innom sykehuset på bursdagen med rundstykker, kake og kaffe! Det tror jeg han satte pris på. Han humret i alle fall godt da jeg refererte fra de seneste ryktene fra byens skeive miljø, som jeg selv hadde fått servert på telefonen fra Hildegunn aftenen før. Det er viktig å poengtere at naboen later til å være på bedringens vei nu, så det er ingen grunn til å ta på vei. Prostatakreft eller andre problemer med prostataen er alt annet enn uvanlig for herrer omkring de 70 år. Dessuten føler jeg meg trygg på at han har mange gode år igjen. Hans far var i alle fall 84 år da han døde for drøye 10 år siden. Foreløpig skal naboen innta cellegift i moderate doser i form av tabletter, som skal inntas to ganger for dagen og forøvrig kan han gjøre hva han måtte ønske. Legene har naturligvis anmodet han om å kutte ned på pipetobakk og konjakk - noe han også har sagt seg villig til, for ikke å virke som "en vanskelig pasient" - men vi som kjenner han godt vet at han kommer til å dø med pipen for hånden og neppe mer enn 3-4 meter unna skapet med konjakkflaskene.

Førstkommende lørdag skal jeg forresten holde kalas i anledning nevnte 70-års dag, selv om det er noen uker siden selve datoen passerte. Det blir ikke full rulle med 10-15 homofile herrer, slik naboen hadde planlagt å feire seg selv før han ble syk, men jeg har invitert både Frits, Jan Anton, Einar, Odd og Morten. Hansemann sitter for tiden inne, p.g.a. en dom i forbindelse med besittelse av ulovlig pornografi. For mitt eget selskaps skyld har jeg også invitert Turid, men naboen har bedt svært så pent om at jeg holder quinde-andelen på et lavt og "levelig" nivå og det er det minste jeg kan gjøre når det er tale om hans store dag, så det blir nok bare Turid og meg samt nevnte herrer. Hvis været tillater det og alt klaffer er planen at alle som en skal beære HoT Open Mind med vårt nærvær!

Naboen er forresten invitert på drikkegilde helgen derefter også, i forbindelse med at det er Eurovision/Grand Prix og kalas hos kameraten Einar! Dog vil han se an formen før han evt. takker ja, men jeg har latt meg informere om at blant annet Arne Morten, Tore, Petter og Harald, Morten og Martin samt Eirik er på gjestelisten. Selv har jeg også planer om å invitere til kalas den helgen, men neppe flere enn Turid, Hildegunn og Jarlfrid, skjønt kanskje Nina blir telefonert med informasjon om klokkeslett. Jeg orker ikke lenger å ha 15-20 ville quinder i hus på en og samme tid. Til det er helsen rett og slett for ustabil, men nu som mor i lengre tid har bodd på sykehjem har jeg i alle fall ikke hatt henne å ta hensyn til. Det ironiske er dog at da mor havnet på sykehjem og tiden var moden for fullt hus hver helg, så skrantet helsen. Min helse, altså. Jeg har knapt nok arrangert et enste drikkegilde i hele vinter, med ett eller to hedelige unntak. Heldigvis later det til å gå noget bedre nu når solen er i ferd med å vende tilbake. Jeg har i alle fall bestemt meg for å leve livet så lenge helsen holder. Det blir neppe mange anledninger til fest og moro i graven...

Nettopp nu i dag kom det meg for øret at herr Øystein, som vanligvis holder til der nede i gamle Siam, i skrivende stund befinner seg på Storhaug her i Stavanger. Herren pleide å arbeide på Mami, den skeive baren som lå i Bakkegaten, men efter at han takket av og emigrerte begynte det å gå dårlig for baren. I januar i år var det kroken på døren for godt! Hvorvidt de ansatte (inkludert den alltid like blide herren ved navn Jan) har fått seg nye jobber eller har måttet ta hatten i hånden og gå innenfor dørstokken hos NAV vites ei. At det skulle gå nedenom og hjem for den trivelige baren var i alle fall alt annet enn hyggelig. Heldigvis later det til at Hugo og Tomas klarer å holde HoT Open Mind over vannet, i alle fall så vidt. En viss annen herre der nede i gamle Siam later til å leve livet til fulle og har det bedre enn de fleste 70-åringer! Daglig massasje, fast følge med en flott ung mann, stabil inntekt, flott leilighet og god helse er bare noen av stikkordene man kan nevne. Min skallede nabo pleier å si at: "Herren i Thailand må ha skutt gullfuglen eller så er han bare smartere til å ordne seg enn oss andre."

Jeg var forresten på Håland hagesenter på Stokka i dag og handlet inn blomster og planter samt en pose blomsterjord for over 400 kroner til sammen. Dog er det ikke vær til å gjøre noe med det riktig ennu. Det har øst og pøst i hele dag!

Takk for oppmerksomheten!

Toril
Site Meter