torsdag 31. desember 2015

Full storm, man leser, Anne-Cath Vestly, samnorsk-idiotien, stille og rolig onsdag innendørs, kalkun-middag med gjester i aften, fyrverkeri, sladder m.m... .. .

Ærede lesere!

I går blåste det opp til full storm her oppe på beste Eiganes! Hele Stavanger-området og forsåvidt hele den vestlandske kyststripen samt diverse fjellområder var preget av full storm med sterk storm i de verste kastene. I Godalen blåste flere garasjer langt av gårde og laget kaos i gatebildet. På Midjord blåste en halvferdig veranda ned fra et rekkehus, mens man opplevde at flere presenninger og sekker med isolasjon blåste på fjorden ved Siriskjær, der hvor man visstnok driver og bygger nye blokker for tiden. Min avdøde mor hadde altså rett! Hun talte alltid negativt om Østre bydel i Stavanger og satte aldri sine bein der "blant den simple arbeiderklassen og sjømennene med sin drukkenskap". Her oppe på beste Eiganes har både villaer med dertilhørende altaner og hager taklet vinden vel!

Det er fint å kunne være inne med god litteratur på fanget og varme i ovnen når det er uvær og blåst utendørs. I går gikk jeg i gang med Linn Ullmanns nyeste roman og efter nesten 70 siders lesning må jeg si meg svært så fornøyd med det hun har skrevet, så langt. Jeg har lest en roman fra hennes hånd en gang før også og selv om jeg i skrivende stund ikke klarer å erindre hva den het husker jeg at jeg likte skrivestilen hennes svært så godt.

Jeg var også meget på internett i går. Jeg tror jeg ble sittende til sammen i 3-4 timer, i alle fall hvis man tar hele dagen under ett. Jeg bivånet blant annet et intervju med Anne-Cath Vestly (fra 1997) fra start til slutt på youtube. Det intervjuet var spesielt interessant fordi det aldri har vært sendt på fjernsynet. Anne-Cath taler her om sitt liv som forfatterinde og barnetime-oppleserinde i NRK. Vi får høre om hennes vennskap med Prøysen og Egner, men hun nevner også andre mindre kjente personer, som Else Wildhagen og Åsa Gruda Skard, som begge var noget involvert i barnetimen på 1950-tallet. Sistnevnte var visstnok leid inn som såkalt "fagpsykolog" og hun skal ved minst en anledning ha irettesatt Anne-Cath Vestly fordi hun mente at hun "ikke burde blande drøm og virkelighet" i bøkene sine. Hun mente tydeligvis at man kunne skrive barnebøker og drive med opplesing for barn uten å tillate seg noget bruk av fantasi. For en uforstandig og toskete quinde! Anne-Cath taler også om språkstriden som herjet blant annet på 1950-tallet, hvor hun selv tok et klart standpunkt mot samnorsken som hun mente var en lapskausrøre av de ytterst sjelde. Den lærde quinde kunne ikke vært mer enig!

Selv har jeg aldri hatt sansen for dette samnorsk-prosjektet som, tro det eller ei, enkelte krefter fremdeles forsøker å tale varmt om. Samnorsk-tanken gikk ut på at man skulle smelte sammen nynorsk og bokmål til "ett språk på norsk folkemåls grunn". Heldigvis protesterte riksmåls- og bokmålsfolket meget og mer en meget og en eller annen gang i min ungdom gikk man bort fra hele tanken, dog med unntak av enkelte fremdeles desperat kjempende fjols. Selv er jeg forresten ihuga riksmålsquinde og mener at vi burde likestille konservativt riksmål på linje med bokmål og nynorsk. Selv skriver jeg riksmål og det er nettopp derfor så mange finner mine skriverier lette å lese.

Jeg hadde ikke besøk i går, verken av naboen eller av min sønn! Jeg avbestilte jo besøket min sønn hadde avtalt med meg, men jeg tror jeg gjorde en fornuftig vurdering der og da, selv om formen i går var såpass bra at jeg nok hadde klart å holde meg oppe. Min datter i hovedstaden har vel allerede gjettet seg til at jeg lå syk p.g.a. "alkohol-overdose", antar jeg, og kjenner jeg den trollquinden rett så taler hun ikke om stort annet til min sønn nu. Hun har det med å skulle informere alle nære og fjerne slektninger om hvor ille jeg er som mor og menneske. Hun har til og med anmodet meg om å legge meg inn til avrusning ved opptil flere anledninger. Slik tull! Jeg drikker jo bare for hygge! Forøvrig spiste jeg bare stekt sild med poteter til som middagsmat i går. Efter all kjøttmaten og alkoholen i julen kjente jeg at det gjorde godt for skrott og sinn med noget fisk og lett middagsmat i går. Dessuten inntok jeg bare vann til!

I dag har jeg bedt på meg naboen og Turid på kalkun-middag med deilig tilbehør til klokken 18.00. Kalkunen ble satt inn i ovnen til steking klokken 14.30, men jeg tror den trenger såpass lang tid i.o.m. at den er litt av en sværing. Jeg skal snart hakke opp salat (kinakål, paprika, tomater, nøtter, agurk og isbergsalat) og gjøre klart noget saus. Hjemmelaget potetsalat med rikelig innhold av majones og poteter skal også serveres til kalkunen. Jeg har kjøpt inn solo og julebrus og tenkte at vi kan drikke det til maten. Riskrem orket jeg ikke å lage en gang til nu i julen så det blir "bare" kaffe og kaker til dessert, men vi har også tenkt å smake noget på det sterke utover aftenen, så jeg tror nok at vi skal bli både mette og vel forlikte utover aftenen og natten. Heldigvis har Turid og jeg blitt skjønt enige om at vi ikke skal blande oss borti planene til Hildegunn og Jarlfrid i natt. I stedet skal vi holde oss inne i villaen. Nu da HoT Open Mind er ute av drift p.g.a. meget klabb og babb har vi heller ikke den fristelsen å kjempe tappert mot, så sjansen for at vi går utenfor porten i aften er ikke spesielt store, med unntak av ved midnatt og da kun p.g.a. fyrverkeri.

Jeg må forresten nevne at min skallede nabo og undertegnede var innom Europris nu i dag, hvor vi gikk til innkjøp av en pakke med fyrverkeri til omkring 600 kroner. Det er naturligvis bortkastede penger, dog lever man bare en gang og kanskje har man ikke lenge igjen heller. Det er forbudt å tenne på fyrverkeri i Torfæusgaten fordi vi ligger innenfor forbudsringen, men det har vi ikke tenk å bry oss om. Vi skal ikke tenne på verken villa eller gravlund og kan skryte på oss 40-50-års erfaring med fyrverkeri - og det uten en eneste skade! Jeg foreslo at vi burde gjemme oss litt bort inne på gravlunden, for der er vi et stykke unna trevillaene, dessuten pleier ikke de som bor under torven å klage på bråk og lystglimt i luften heller.

Da jeg talte med Turid i går aften - for å enes om dagen i dag o.s.v. - kom det meg for øret at de røffe skinnjakke-lesbene på Haugtussa nok en gang er et par, selv om den røffeste av de to erklærte meget bastant at nu var det over og ut, og det kan neppe være mer enn 6 uker siden. Min gode venn, unge herr Simon, informerte meg forresten på Facebook en gang at han kjente seg svært så godt igjen i mine beskrivelser av Haugtussas røffeste par. Som barn og tenåring skal han ved flere anledninger ha påtruffet begge to under noen av sine mange besøk hos bestemoren på Haugtussa. Turids unge venninne Cecilie fra Sandnes har også skutt gullfuglen i julemåneden. Jeg har forresten observert det på Facebook selv også, men hadde glemt det ut igjen frem til Turid brakte det på banen på telefonen i går. Hun er visst sammen med en mørkhåret, sort-bekledd og likblek goth- eller emo-ungjente. Det er utrolig mange ungjenter som finner kjærligheten nu for tiden. For bare 15 år siden var det meget vanskeligere dette med kjærester og evig lykke for unge lesbiske jenter, og for 50 år siden så var alle i skjul, med unntak av fru Friele-Lowsow.

Naboens kamerat Einar feirer nyttårsaften i sydligere strøk sammen med sin unge og pene samboer. Naboens kamerat Frits skal efter sigende delta på en sammenkomst hos gloryhull-herren i Gamle Stavanger, og der skal også Hansemann og Jan Anton holde til i aften og natt. Naboen kunne invitert seg selv med dit, har han sagt, men foretrekker en roligere aften nu i dag.

Et godt nyttår bedes!

Toril

tirsdag 29. desember 2015

HoT, julaften feires, fyll og atter fyll, Hildegunn kommer, fyllesyke og meget elendighet, avlyser besøk, handletur 4. juledag, naboen kolliderer, gamle Siam...

Godtfolk!

Følgende korte og konsise bulletin (se bilde til høyre) ble sendt ut fra innehaverene av HoT Open Mind nu på søndag: "Sorry we are closed From 20.12 Till 17.01" Det er altså offisielt at HoT Open Mind tar seg en velfortjent pause fra utelivsarenaen i Stavanger. Honnør til både Hugo og Tomas for den hittil 6 1/2 år lange innsatsen de har lagt ned i byens skeive uteliv!

Julaften startet godt for min skallede nabo og meg med god mat, deilig dessert, kaffe og kaker. Vi mesket oss med ribbe, medisterkaker, mandelpoteter, hjemmelaget brun saus, surkål og erter. Medisterkakene hadde jeg selv laget, som nevnt i et tidligere innlegg. Middagen ble servert allerede omkring klokken 17.15, som har vært tradisjon her i villaen helt siden jeg "fikk makten" for omkring en 15 års tid siden. Den gangen mor bestemte var det ikke middag før klokken 18.30, altså efter kirkegangen mellom 17 og 18. Mor pleide jo alltid å være med i kirken da man ringte inn julen før i tiden, noget jeg aldri har brydd meg om.

Til dessert serverte jeg hjemmelaget riskem med rød saus til. Derefter satte jeg frem kaffe og 3-4 kakeslag, før naboen og jeg utvekslet gaver. Naboen fikk gavekort på Vinmonopolet av meg (se tidligere innlegg!), mens jeg fikk både bukett med roser og en pakke rød mikstur med papir til av han. Min skallede nabo er en raus og snill mann. Riktignok er han viril som få og tenker alt for meget på unggutter efter min smak, men når han først er her som venn og nabo så er han til gjengjeld helt og fullt tilstede! Jeg åpnet flere gaver også, blant annet fra mine søstre og fra x-kollega Ingeborg og fikk meget fint.

Dessverre klarte vi å ødelegge julefeiringen med hjemmebrent og konjakk, så ærlig må jeg nu engang få lov til å være. Det falt seg bare slik. Vi begynte i det små efter kaffekosen og innen klokken var 23.00 hadde jeg inntatt to kopper med 60/40 kaffe/hjemmebrent samt 4-5 små glass med eggelikør. Naboen helte nedpå brunt brennevin til den store gullmedalje og da Hildegunn telefonerte noget senere var ingen av oss vonde å be. Før vi rakk å få sukk for oss sto Hildegunn på trammen med 6 ølbokser, en flaske eggelikør (til meg, antagelig) og godt humør. Julegjestene hennes (barna, altså) hadde reist ut på en eller annen fest og Hildegunn ville ikke være dårligere enn de. Jeg tror aldri jeg har inntatt så meget sterkere saker på en julaften før, men en gang må være den første for alt.

Vi ble sittende å hygge oss svært så meget til langt på natt. Dessverre huskes bare bruddstykker fra nattens herjinger i villaen - man lider av uttalt hukommelsestap - dog har både naboen og Hildegunn skrytt svært så voldsomt av mine vertinne-egenskaper i efterkant av denne ville julenatten. Akk og ve, slik en dårskap! Hildegunn har det jo med å skryte mer av en vertinne som faller i søvn på sofaen p.g.a. utagerende fyll enn en vertinne som sitter dannet i sofaen og underholder sine gjester i tråd med Toppen Bechs anbefalinger. På et eller annet stadium av natten, trolig mellom 04.00 og 05.30, sovnet jeg i alle fall på sofaen og våknet ikke opp igjen før ved 09.00-tiden 1. juledag. Tenk det, ærede lesere! Tre foreldede, forfallene og mer eller mindre tragiske menneskeskjebner klarer altså å ødelegge Jesu' fødelsesdag med hjemmebrent, konjakk og pils! Slik en skam!

På grunn av det usunne inntaket av sterkere fluidum ble jeg mer eller mindre sengeliggende hele 1. juledag. Det eneste jeg klarte å få i meg av fast føde var 3 knekkebrød med sild og majones samt 2 paracet. Forøvrig inntok jeg noget kaffe og vann, men helbredelsesprosessen tok svært så lang tid, denne gangen. Jeg klaget min nød på telefonen til Hildegunn sent utpå eftermiddagen og hun mente at jeg burde innta noget mer alkohol for å "bøte på" skadene fra foregående natts drikkegilde. Ikke vet jeg hva som skjedde men før man fikk sukk for seg sto Hildegunn på trammen og ringte på døren. Gjett om jeg ble overrasket. Jeg låste henne inn og gikk inn på badet for å kattevaske meg noget. Jeg lot vaskekluten gå noen runder under armene mine og noget frem og tilbake nedentil, tok på deodorant og en dæsj med parfyme. Jeg fikk på ny truse, rene sokker, bluse og stakk. Håret tullet jeg inn i et skaut, rett og slett for å skjule hvor rotete og bustete hårmanken var efter timesvis på sofa og i seng.

Hildegunn viste svært så meget til omtanke for meg. Hun kokte et egg til meg, som hun ba meg salte og pepre før jeg svelget det ned uten noe til. Hun "tvang" meg også til å drikke en kopp med oppspritet appelsinjuice og det gikk faktisk bare en halvtimes tid før jeg følte meg noget bedre. Selv hadde hun med seg 6 flasker med juleøl samt en halv flaske med galliano-sprit. Hildegunn har troen på at alkohol er den beste medisinen mot fyllesyke og jeg gikk rett i fella. I løpet av aftenen inntok jeg både hjemmebrent og kaffe, galliano og kaffe og eggelikør, og det er klart at slik sterk kost kurerer både gruff og det som verre er. Hildegunn forlot meg ved halv ett tiden på natten fordi hun skulle på byen for å møte Jarlfrid m.fl. Da var jeg full igjen! Slik en elendighet!

2. juledag sto jeg opp ved 12-tiden og følte meg temmelig uggen og redusert, for å si det mildt. Da min søster Sissel telefonerte berettet jeg om elendigheten og selv hun, som nyter alkohol selv, rådet meg til å ta en pause. Efter å ha talt med Sissel og spist en brødskive med stekt egg og noget julesylte til kastet jeg innpå 2 paracet, 1 ibux og en valium, som jeg svelget ned med en kopp eggelikør. Siden har jeg ikke smakt en dråpe alkohol og i dag skriver man 5. dag jul! Stolt bank i bordet!

Dessverre har jeg vært meget ustabil i nervene efter all alkoholen og har således tatt livet med ro nu i romjulen. Min skallede nabo kom på middag sent på eftermiddagen 2. juledag og fikk servert kokt torsk på lefse med salt og pepper til, slik vi hadde avtalt på forhånd. Da hadde vi noen hyggelige timer sammen. Senere på aftenen kikket vi på fjernsynet og hygget oss med kaker og kaffe mens vi mimret litt fra hine hårde dager og talte litt om ting som rører seg nu om dagen.

3. juledag led jeg meget av diverse helsebesvær. I flere timer hadde jeg såpass ille hodepine at jeg måtte gå til sengs igjen og da det var vel over ble jeg så dårlig i nervene at jeg ringte til min sønn i Tyskland og forklarte han at jeg dessverre ikke kan motta besøk av han og familien i julen p.g.a. influensa. Det er jo ergerlig at jeg ikke har helse til å ta imot besøk, men samtidig vet jeg at verken de eller jeg får det noe hyggelig hvis jeg blir liggende på sofaen og de blir sittende og kjede seg. Dessuten er jeg redd for hva han kunne finne på å si hvis han skjønte at influensaen egentlig er noget annet. Jeg tror det er til alles beste at han reiser direkte til Oslo og sin søster i stedet for å bivåne elendigheten her i villaen først. Her er alt så miserabelt og patetisk for tiden at det beste nok ville vært om jeg fikk drukne i min egen eggelikør...

Dessverre er det ikke stort mer å si om de tre første juledagene, men i går følte jeg meg heldigvis såpass i form igjen at jeg tilbrakte nesten to timer i sentrum, hvor jeg blant annet var innom butikker i Arkaden, i Søregaten og i Kirkegaten. Salget hadde ennu ikke startet, men jeg fant meg en fin overtrekksbukse i en butikk som bare kostet 599 og den kjøpte jeg. Jeg hadde tenkt på å kjøpe meg overtrekksbukse i lengre tid fordi den jeg har er så elendig og tynnslitt efter 15-20 års bruk. Det er godt å ha en slik bukse liggende til de få gangene man skal spasere ute i kulden vinterstid. Da er det for lite å bare ha på seg truse, strømpebukse og stakk. Jeg har opplevd å bli veldig kald enkelte ganger jeg har gått turer nu i høst og den gamle overtrekksbuksen min oppleves som møllspist, rett og slett, selv om den neppe er det, da jeg har vært flink til å legge klær fra kottet i insektsvann sånn hvert 5. år.

Jeg var innom mange butikker i går, sikkert 8-9 stykker, men det eneste jeg kjøpte annet en det jeg allerede har nevnt var en bok, "De urolige" av Linn Ullmann. Jeg har hørt at Linn skal skrive om farens dødsleie, om savnet etter moren, om sin sterke farmor o.s.v. i den boken; ingredienser jeg kan like! Kanskje jeg også får vite hvor gammel farmoren ble? Man har jo, tross alt, sære interesser her i gården.

I går inntraff en alvorlig episode som involverte min skallede nabo. Jeg var i sentrum akkurat da ting foregikk, så jeg ante lite og ingenting om de pågående begivenhetene, og takk for det. Hvis jeg hadde stått i kjøkkenvinduet og bivånet det hele kunne jeg risikert at jeg fikk slik et sjokk at hjertet stoppet - for godt. Jeg skal ikke holde eder ærede lesere på pinebenken lenger. Naboen var på vei til butikken for å kjøpe inn et og annet og hadde nettopp kjørt ut fra porten og var på vei bortover gaten da han frontkolliderte med en søppelbil som var på vei opp gaten akkurat der gaten heller noget nedover fra retning villaen. Det er ikke så enkelt å se hvorvidt det er biler på vei opp akkurat der, i alle fall ikke før man er ganske nærme. Dessverre var det nullføre og svært glatt og naboen hadde ingen muligheter til å få stoppet bilen på den glatte veien. I efterkant refererte han at han neppe holdt mer enn 15-20 kilometer i timen da han traff søppelbilen og han mente at søppelbilen hadde klart å stoppe nesten helt opp. Dog ble bilen såpass ødelagt at den måtte hentes av en redningsbil, men det som verre er må sies å være det faktum at naboen har fått nakkesmerter efter sammenstøtet. Han nekter å oppsøke legen fordi han mener at sammenstøtet ikke kvalifiserer til legevisitt, dessuten har han vært sysselsatt med å tale med forsikringsselskapet og diverse andre på telefonen både i går og i dag. Det er visst noget uklart hvem som har skylden, men det var naboen som var mest over på feil kjørebane, dog var det nødvendig p.g.a. parkerte biler på den siden han kjørte. Hvor dette ender vites ennu ikke, men jeg priser Herren for at man ikke er midt i planleggingen av begravelse nu. Amen!

Jeg hadde naboen på aftensmat i villaen i går og disket opp med eggerøre, kalde ribberester, lefse, spekemat og flatbrød. Jeg ønsket å gjøre noe hyggelig for han siden han hadde hatt en ubehagelig dag, dessuten hadde jeg normal matlyst igjen jeg også i går. Sønnen min telefonerte midt under etegildet for å høre om jeg var bedre, men jeg kunne ikke annet gjøre enn å hoste og harke som best jeg kunne. Det er synd at jeg ikke orker besøk, men orker man ikke, så orker man ikke og dermed basta! Naboen og jeg satt og koste oss med maten i halvannentime før jeg ryddet og satte frem twist, kaker og kaffe. Jeg tror vi ble sittende til nærmere 23.00 før jeg ble alene og da tok jeg frem Gotha-kalenderen for å hygge meg frem mot sengetid.

I dag har vært den store telefon-dagen. Både Bente, Sissel og Turid har vært på tråden. Sissel pleier Kjell for tiden og de skal visst få besøk av Bente i morgen, men hun blir bare til neste dag. Ellers ingen store nyheter fra den kanten. Turid ville vite om vi skal innta sterkere saker nyttårsaften og kunne ellers berette at vi evt. kan være med Hildegunn og Jarlfrid hos en av deres venninner. Jeg informerte Turid om den forfyllede julen jeg har hatt og ba om betenkningstid. Det er sikkert lurt å ikke drikke mer i 2015!

Da jeg talte med den skallede i eftermiddag fikk jeg høre at han hadde hørt fra kameraten Frits at julefeiringen hos herrene i gamle Siam hadde blitt ødelagt av dødsfall på selveste julaften. En god kamerat av Ben (fast følgesvenn til herren der nede i gamle Siam) kjørte seg glugg i hjel seg på moped eller motorsykkel og ringte således julen inn med smell, dunk og skrik samt meget møye og stort besvær. Hvilken elendighet! Naboen mener å vite at antallet moped- og motorsykkeldrepte i gamle Siam årlig utgjør innbyggertallet i flere norske kommuner. Man har sikkert en annen kjørekultur der nede. Man kjører i blinde til det smeller og håper man overlever. Man har ennu ikke hørt fra herren selv og venter ennu på detaljer fra elendigheten. Man antar at hele julefeiringen ble ødelagt, men pinnekjøttet ble sikkert inntatt med sorte sørgeklær på og påfølgende utskeielser ble antagelig flyttet til herr Øystein, som nylig skiftet over fra sorte til vanlige klær selv, efter at også han hadde sørget i lengre tid.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

mandag 28. desember 2015

Ingen innlegg inntil videre, grunnet utagerende fyll og påfølgende helseløshet!

Håper å gjenvinne helsen såpass at nytt innlegg kan postes innen et par døgns tid.

Beklager så meget,
Toril

torsdag 24. desember 2015

Julefreden er i ferd med å senge seg over Torfæusgaten!

Gledelig jul, kjære alle sammen!

I anledning at det nu er julaften har jeg valgt å vise frem en av USAs aller største sønner gjennom tidene på bildet til høyre, nemlig sangeren Bing Crosby, som for mange nulevende opp i årene kanskje er mest kjent for å ha sunget flere av de mest kjente engelsktalende julesangene gjennom historien. Spesielt kjent ble hans versjon av "White Christmas", som ble skrevet av Irving Berlin.

Bing Crosby var født i byen Tacoma i staten Washington i USA våren 1903 og falt død om av hjerteinfarkt under en ferietur til Madrid høsten 1977, 74 år gammel. Hans far var 79 år da han døde i 1950, mens moren (som ble 90!) levde til 1964. De fleste av Bings mange sønner var helseløse drukkenbolter og falt fra da de var i 50- og 60-års alderen. Hvil i fred!

Nu har man gjort ferdig det mest som må være i orden før julen ringes inn klokken 17.00. Ribben er nylig satt inn i ovnen og på forhånd har den blitt korrekt beskjært, saltet og pepret. Ribben ble forøvrig gjort klar i går eftermiddag, det samme ble hjemmelaget riskrem og hjemmelaget rød saus. Jeg har satt opp fuglenek på altanen og jeg har bært inn ved til jøtulovnen.

I går var jeg på Prix for å handle inn det siste jeg trenger til julehøytiden. Etterpå gikk jeg ned og handlet noget eggelikør og vodka på Vinmonopolet. Det er greit å ha litt sterkere saker i hus i tilfelle det blir drukkenskap i julen. Jeg brukte ellers gårsdagen til den siste finpussen i stuen og på kjøkkenet. Jeg gjorde også rent og skiftet på oppe på det ene gjesteværelset, med tanke på at min sønn kommer en tur senere i julen. Jeg burde gjort meget mer av forberedelser til jul enn hva tilfellet er. Herren der nede i gamle Siam har laget sin egen eggelikør, han har også laget sin egen sursild på glass og han har bakt minst dobbelt så mange kakeslag som jeg har hatt ork til. Dog får jeg nu engang være glad til at jeg i det hele tatt lever, i en alder av 68. Jeg leser stadig dødsannonser tilhørende herremenn og quinder i 40-års alderen og det er ikke spesielt hyggelig.

I går aften var naboen og jeg samlet her i villaen for å nyte julesylte på lefse med grov sennep, salt og pepper på. Det er en tradisjon vi har hatt i villaen helt siden mor og far ennu var i vigør, jeg antar tilbake til 1960-tallet i alle fall. Jeg har alltid likt den tradisjonen og har de seneste årene også latt naboen få ta del i etegildet.

I dag har man forsøkt å unngå stress, kjas og mas. Man har heller tatt ting med ro, samtidig som enkelte ting må bli gjort for at det skal bli god mat o.s.v. nu i eftermiddag. Naboen og jeg skal spise omkring 17.00-17.30. Man tok seg tid til å bivåne "Tre nøtter til Askepott" i dag, den tsjekkiske filmen fra 70-tallet som aldri later til å gå av moten, dog satt man ikke pal fordi det var litt å gjøre på kjøkkenet. Det blir dessverre bare et kort innlegg i dag. Det er så meget interessant å hygge seg til på fjernsynet, dessuten skal jeg en tur bort på gravlunden ganske snart. Jeg pleier å tenne lys på gravene til far og besteforeldrene mine. I år blir det jo ekstra spesielt siden mor også har "flyttet" fra Stokka sykehjem og bort på Eiganes gravlund, som forøvrig ligger rett over veien fra villaen. Jeg skal ikle meg fest-stakk og andre fine klær før middagen, men jeg tenkte at det kunne være greit å gjøre unna en del matlaging samt gravlunds-tur først.

Her forleden dag kom jeg over en festlig artikkel på NRKs hjemmeside om virile herrer som "helt uforskyldt" havner i ulykken. Les og humre like meget som undertegnede:
http://www.nrk.no/norge/dette-dytter-menn-opp-i-rumpa-1.8058240

Man ønsker trofaste og spontane lesere en gledelig jul og alt godt for det nye året! Forhåpentligvis kommer det et eller flere innlegg i løpet av romjulen, men når vites ei.

Toril

tirsdag 22. desember 2015

Sirikit av gamle Siam, man lager medisterkaker og baker litt, gavekort, min sønn kommer en tur, juletre i hus, man stresser ikke...

Gledelig jul, ærede lesere!

På bildet til høyre sees dronning Sirikit av gamle Siam (Thailand) som i en alder av 83 har trukket seg helt og fullt tilbake p.g.a. sterkt svekket helsetilstand. Bildet ble tatt tidligere i år i det dronningen forlot hospitalet for ørtende gang.

Det er nu 3 1/2 år siden dronningen ble rammet av slag. Kongen har vært svekket ennu lenger og det er ingen som vet sikkert hvem som egentlig trekker i trådene i gamle Siam for tiden. Det skal i alle fall være opptil flere leger og sykepleiere som steller for de helseløse kongelige der nede i gamle Siam og de arbeider rundt klokken, 365 dager i året, i håp om at ingen skal dø, for hva som skjer når kongen vandrer hen vet ingen.

I går laget jeg 22 hjemmelagede medisterkaker, basert på farse innkjøpt hos Idsøe nede i sentrum. Jeg var der en tur i går for å kjøpe inn de siste kjøttvarene til julehøytiden, altså blant annet farse, men også noget pølse og litt andre kjøttvarer. Nu går det virkelig fort til jul! Det er nesten ikke til å tro at vi skriver 22. desember i dag. Jeg bakte litt i går også; krumkaker og havremakroner. Efter at jeg var ferdig på kjøkkenet gikk jeg ned i sentrum ennå en gang, da for å handle de siste julegavene. Jeg var temmelig effektiv og fikk tak i noget til både naboen, Turid og Hildegunn. Alle mine tre søstre har allerede fått tilsendt gavekort i posten med streng ordre på telefonen om å ikke åpne konvoluttene med mitt navn på baksiden før den 24. desember! Alle får gavekort pålydende kroner 400 til bruk på hvilket som helst Amfi-kjøpesenter i Norge. Amfi er jo en landsdekkende kjøpesenter-kjede, så jeg regner med at både Oppland, Oslo og i alle fall Jæren har slike kjøpesenter.

At det gikk såpass radig å ordne med gaver til naboen og mine to venninner skyldes at jeg rett og rett har kjøpt gavekort på Vinmonopolet til alle tre. Naboen får et gavekort pålydende kroner 350, mens de to andre får gavekort pålydende 250 kroner hver. Da kan de kjøpe seg henholdvis konjakk, vin eller rusbrus og sterkøl til neste kalas og jeg antar at mine kjære lesere kan gjette seg til hvem som kommer til å bruke gavekortet sitt på hva. Skål!

I går formiddag sørget jeg for å putte to 500-lapper i hver sin konvolutt med dertilhørende koselige kort til og puttet konvoluttene i den røde postkassen ved Prix på Kampen. I og med at jeg var ute i god tid før tømming av postkassene i går håper jeg de rekker frem til mine barnebarn i hovedstaden til julaften. Hvis det ikke skjer blir det i alle fall hyggelig julepost å få fra fra bestemor i Stavanger når romjulen kommer. Min sønn, som bor i Tyskland sammen med hustruen Kaisa og mitt barnebarn, Elida Marie Klemetsen, telefonerte meg søndag aften og fortalte at han hadde bestilt flybiletter til gamle Norge med ankomst til villaen 27. desember. De ønsker å overnatte i to netter, for så å reise videre til min datter i hovedstaden den 29. desember, hvor de skal feire nyttår. Det var en gledelig nyhet! Min sønn har det med å ankomme på kortest mulig varsel og aldri blir han spesielt lenger heller, travel som han er, men jeg er bare glad til at de ikke blir i dagesvis. Han fortalte meg også at Kaisa er gravid igjen og at mitt barnebarn nummer 4 kan ventes i mai eller juni! Kan tro jeg gleder meg til å treffe lille Elida igjen!

I natt var naboen og jeg på tokt til Ullandhaugskogen, hvor vi begge fikk oss tak i juletrær, uten alt for meget om og men! Naboen hadde vært oppom i løpet av gårsdagen for å se seg ut hvor det var fine trær og relativt greit å ta seg frem for to alderstegne mennesker, så i natt visst vi akkurat hvor vi skulle begynne vår jakt. Vi kjørte opp til selve Ullandhaugtårnet og parkerte der ved 00.30-tiden. Derfra gikk vi et stykke inn i skogen på det som vel blir østsiden av tårnet, hvor vi raskt fant det første fine treet. Vi måtte lete en stund før vi fant et til, men siden naboen ikke er så nøye på hvorledes hans tre skal se ut ble han fornøyd med et furutre, men jeg ville ha gran og tok det første fine treet vi fant. Vi la trærne oppi tilhengeren til naboen og kjørte forsiktig hjemover, via Tjensvollkrysset og Øvre Stokkavei. Det gikk helt fint, slik det gjør hver jul. Vi tok oss en real og velfortjent dram i natt og feiret at juletreene var i hus. Klokken var omkring 02.25 da jeg omsider kunne legge hodet på puten.

I dag har naboen og jeg hjulpet hverandre med å få juletrærne på fot samt å sette på lysene. Selve pyntingen vil jeg vente med til i morgen, men naboen ville få det gjort i dag, forsto jeg. Det har ellers ikke skjedd stort å skrive om. Man stuller og steller til jul, men ingenting haster og jeg stresser ikke. Jeg spiste erter, kjøtt og flesk (fra boks) til middag i dag og senere i eftermiddag er planen at min søster Anne-Grethe skal komme på visitt. Jeg regner med at hun har med seg en eller annen form for julegave til meg samt en formaning om at jeg ikke må innta for meget av det sterke under julehøytiden. Selv er hun, som tidligere nevnt, Syvenedagsadventist og holder seg til salviete og andre sarte drikke.

Toril

søndag 20. desember 2015

Rolig hjemmejul med naboen som eneste sikre gjest, kalas?, vi skal sage oss juletre, Kvadrat, i teateret, konsert med Kringkastingsorkesteret, fylle-telefonering, sladder om nye par og brudd, bakst og "julestress", naboen tilbake m.m...

Lesere fra fjern og nær!

Nu nærmer det seg stygt jul og da blir det ekstra travelt for en bloggforfatterinde, som i tillegg til alle juleforberedelsene også må vie en 5-10 timer hver eneste uke til sitt publikum! Heldigvis har jeg lagt listen lavt i år og akter ikke å heise flagget til topps fra ende til annen, slik som enkelte tidligere år. Jeg har takket svært så ydmykt nei til en invitasjon fra min søster Bente i hovedstaden. Hun mente at det ville gjøre meg godt å komme til henne i julen i år, men jeg kjenner på min giktbrudne skrott og mine ustabile nerver at det nok vil bli for meget kjas og mas for meg, selv om hun bare skal ha besøk av noen ytterst få andre julegjester. Jeg håper hun forstår hvorledes jeg føler det. Jeg er mer enn takknemmelig for at hun inviterer, samtidig håper jeg hun forstår hvorledes det er å være gammel og mett av dage, slik jeg er. Da orker man minst mulig bjelleklang ved juletider, og drømmer om stillhet og julefred mer enn noget annet. Skal sant sies så har jeg allerede lagt planer for julen, i alle fall for julaften og de røde dagene. De skal tilbringes her i villaen i selskap med min skallede nabo.

Jeg har nemlig lovet å by naboen på middag alle disse tre dagene. Hvis helsen holder har jeg også tenkt å holde et aldri så lite drikkegilde en eller annen gang i løpet av de røde dagene eller senere i romjulen, men det er for tidlig å sette en dato for det ennu. Det som dog er bestemt er middagsmenyen for julaften samt 1. og 2. dag jul. Julaften vil det bli servert ribbe og hjemmelagede medisterkaker med mandelpoteter, hjemmelaget brun saus, erter og surkål. 1. juledag vil det bli servert rester efter julaftenmiddagen, altså stort sett det samme. 2. juledag blir det kokt torsk med salt og pepper på hjemmelaget lefse. Jeg har vel ikke berettet om det ennu, men i november stekte jeg betydelige mengder med potetlefse på takken nede i kjelleren og resultatet ble temmelig bra, om jeg så ydmykt kan få si det slik. Jeg holdt på helt alene og ble sengeliggende hele dagen derpå, men det var verdt det. Den som har bakt og stekt lefser selv vet at det ikke er det samme som å røre sammen pannekakerøre. Bank i bordet! Det blir sikkert godt med fiskemiddag efter to dagers ribbe-inntak. Måtte helsen stå både naboen og undertegnede bi!

Fredag aften satte jeg frem resten av julepynten, med unntak av det som skal henges på treet. Jeg fikk hengt opp adventstjernen i vinduet på kjøkkenet og har lagt på juleduker på alle tre bordene samt på kjøkkenbenken. Jeg hentet frem noget julepynt i anledning første søndag i advent i det november var på hell, men det er først nu at alt er på stell. Planen er ellers at naboen og jeg skal opp til Ullandhaug natt til tirsdag for å få oss tak i juletrær. Det er tradisjon at vi stjeler oss juletrær fra Ullandhaugskogen eller Sørmarken. Dette har vi gjort helt siden en eller annen gang på 1990-tallet og aldri har noen klart å ta oss i akten. Vi har blitt ganske drevne i dette, om jeg tør skryte såpass. Naboen er jo en slu ringrev av de ytterst sjeldne og jeg er lærd som få, dessuten er det nesten aldri en eneste sjel ute i skogen ved Ullandhaug tidlig på natten. Det eneste vi har med oss, foruten gode sko og klær, er en skarp sag, tilhenger og tau. Naboen pleier å ta seg en tur opp dit mens det ennu er lys dagen i forveien eller tidligere samme dag for å rekognisere området, og da ser han seg som regel ut hvor vi i ro og mak kan bedrive med taskenspill efter mørkets frembrudd.

I går var jeg på Kvadrat og handlet litt klær og forskjellig annet småtteri til meg selv. Jeg lånte naboens bil. Han har jo vært i hovedstaden, denne helgen, og som kjent danser musene på bordet når katten er borte. Så da tok jeg bilen hans til Sandnes-siden av Forus. Jeg kjøpte meg nytt skjerf, nye sko (til bruk for første gang på julaften, er planen), nye truser, nye sokker, en ny bluse samt en ny tannkost. Jeg var så uheldig at jeg mistet tannkosten ned i klosettskålen da jeg skulle pusse tennene mine fredag aften, og selv om man kan få ren igjen en tannkost på tross av at den har vært der jeg gjør fra meg er det dog heslig å tenke på hvor den har vært, så da ble det ny i alle fall. De sto og delte ut pepperkarer i gangen. Jeg forsynte meg med 4 pepperkaker. Etterpå kjøpte jeg meg en kaffekopp. Man har jo utvidet kjøpesenteret betraktelig siden sist jeg var der. Jeg observerte noget byggeaktivitet der da jeg var der i oktober og nu er man visst snart ferdig. Det blir flott og stort!

Så var det altså teater-tur sammen med Ingeborg i går aften. Vi møttes i villaen ved 17-tiden og gikk ned til teateret. Det tar bare 20 minutter å spasere herfra og ned til Rogaland teater, som for øvrig ble oppført på 1880-tallet, dog meget modernisert og utvidet siden den gang. Jeg observerte flere kjente Stavanger-skikkelser blant publikum i det vi gikk inn i teatersalen, blant annet Greta Bryne, Leif Johan Sevland og Magnhild Meltveit Kleppa. Jeg tror også pensjonert overlege i psykiatri Marit Løvås var å se samt muligens naboens kamerat Einar. Selve teaterstykket var en kjekk opplevelse, dog noget pompøst og moderne i sin stil. Det bygget åpenbart på den gamle britiske historien fra "A Christmas Carol" og var spekket med mer eller mindre god humor. Rogaland teater har det med å skulle gjøre nymotens og tidvis absurde versjoner av gamle stykker. "A Christmas for Carol", som stykke heter, handler om en gnien mann som ikke vil bruke penger i julen. Stykket er ellers spekket med dans og sang og tant og fjas. Terningkast 3. Eller kanskje 4. Der omkring.

Etterpå prøvde jeg å få med meg Ingeborg tilbake til villaen for noget hygge med servering av kaffe og bakst, men dessverre måtte hun hjem fordi hun skulle utover til Jæren i formiddag for å være med på et eller annet arrangement ved Hå gamle prestegård. Men hun ble med opp til villaen, hvor hun hadde parkert, og vi ble stående å konversere en god halvtime før vi takket hverandre for selskapet. Jeg ble sittende alene i villaen og nippe til eggelikør foran fjernsynsapparatet resten av aftenen og gikk til sengs en halvtimes tid før midnatt. Før jeg la meg tittet jeg blant annet på en julekonsert med Kringkastingsorkesteret. Det var en fin konsert. "Tore på sporet" var godt i gang da jeg kom hjem, så jeg valgte heller å utsette den opplevelsen til en senere anledning. Det er jo så dumt å se bare halve episoden!

Midt på natten - sånn omtrent ved 01.30-tiden - ble jeg vekket av at Hildegunn fylleringte fra en eller annen sammenkomst et eller annet sted i byen. (Jeg husker ikke hvor hun sa hun var.) Hun og "gjengen", som hun uttalte det, satt og ventet på en drosje som aldri kom og så ville hun at jeg skulle komme å kjøre de ned til sentrum. Jeg skulle få 200 kroner for "oppdraget". Irriterende quindemenneske! Jeg blir alltid sur og noget irritert av å bli vekket opp midt på natten av quindemennesker på fylla, selv om de er aldri så gode venninner. Det er så alt for uforstandig å telefonere sovende quinder i 60-års aldren midt på natten rett før jul! Jeg mener også at jeg hørte stemmen til Jarlfrid i bakgrunnen, så de var sikkert gode i gassen og vel så det begge to. De kunne heller ringt til Hugo og bedt han om å hente de til seg...

Søndag formiddag talte jeg med Turid på telefonen. Jeg humret godt da jeg refererte fra nattens korte og konsise samtale med frøken Hildegunn. Det var derfor jeg telefonerte, for å berette om nattens ugler. Dog endte vi opp med å tale vel så meget om lesbiske og homofile kjæreste-forhold her i byen. Det har nemlig kommet Turid for øret at opptil flere nye par har funnet hverandre nu de seneste ukene. Blant annet gjelder dette Heidi, som skal ha blitt sammen med en ungjente fra Hinna-området ved navn Ingrid. En viril drikkegutt ved navn Stian, som man husker fra HoT Open Mind, skal ha blitt sammen med en noget eldre og "sliten" kar fra Haugesund-kanten ved navn Tommy. For 4-5 år siden var undertegnede med på å støtte han ut fra gamle HoT Open Mind, en gang han hadde fått rødt kort av innehaveren p.g.a. full og bråk. Unge herr Steffen, som man har hatt æren av å ha som kalas-gjest i villaen ved flere anledninger, har også blitt sammen med en gutt, visstnok en fra Stavanger-området, dog husker ingen av oss navnet på han, men Turid påstår at vi skal ha en viss kjennskap til nevnte unge herremann. Elisabeth fra Storhaug har også blitt sammen med et quindemenneske siden sist man omtalte henne. Hun heter Kari og skal være fra Ullandhaug-området, mener Turid å vite.

Noen har også gått fra hverandre siden sist. Jan Anton, som i lengre tid har rotet mer eller mindre fast med en ung student fra Romania, er nok en gang alene igjen og må ty til Bjergstedparken, slik han (i følge naboen) gjorde før han ble kjent med unggutten. Arne Morten fra LLH skal også være singel igjen, det er det naboen som mener å vite og jeg nevnte det til Turid, som ikke kunne verken bekrefte eller avkrefte ryktene. Naboen har de seneste ukene observert at thaigutten, som har vært i forhold med LLH-herren i opptil flere år, har blitt stadig mer aktiv og jaktende på gaysiren den seneste tiden. Har legger ut både nakenbilder av seg og søker efter "snille menn". Akk og ve, slik en elendighet! Det skal også være slutt mellom de røffe lesbene på Haugtussa, skjønt det har skjedd før, dog uten at det ble et endelig brudd, den gangen. Silje og Anne Mona er også en saga blott, i alle fall har Nina påstått det når Turid har snakket med henne i høst. Både Oddbjørn og Anders skal også ha fått seg kjæreste i høst, men begge to har rotet det til for seg og er nok en gang enslige. Det skulle være det meste, inntil videre.

I dag har jeg virkelig stått på til den store gullmedalje for å bli ferdig til jul. Jeg har bakt både sandkaker og sirupsnipper og jeg har vasket og ryddet store deler av huset, i alle fall gulvene, benker, bord og inne på badet. I tillegg har jeg skrevet og lagt i rød postkasse 11 julekort. (Noen av de var skrevet ferdige tidligere i uken.) Om de rekker frem til jul får vise seg. Jeg hadde tenkt å få de av gårde i går, men glemte det helt ut. Jeg er glad og takknemmelig for at jeg har blitt tilgodesett med slik energi og slagkraft i dag, ellers hadde jeg ikke klart alle postene på dagens program. Det er bare en halvannen times tid siden jeg kom hjem efter å ha hentet min skallede nabo og Frits på Sola flyplass og før det gikk det i et slitende renn her.

Naboen berettet forøvrig at han og Frits har kost seg svært så meget i hovedstaden. De var ute på livet på nattklubben London pub både fredag aften og lørdag aften, sistnevnte natt like til stengetid, humret naboen. (Til tross for navnet så er, som nevnt, London pub en nattklubb. Undertegnede har selv vært der for noen år siden.) Det hadde blitt en tur på Hercules sauna også og der hadde visst Frits låst seg inne på et privat rom med en yngre herremann fra Latin Amerika, noe naboen humret godt over da han fortalte det. Frits valgte å ikke kommentere verken det ene eller andre, men smilte lurt bak barten da naboen mer enn velvillig refererte fra meget og mangt. Han ville ikke gå i detaljer om sine egne bedrifter på saunen, men skrøt av at han hadde vært og tatt bilder av slottet og Stortinget lørdag eftermiddag, selv om han var fyllesyk og redusert efter nattens fyll og fanteri. Jeg spurte om han så noen av de nye statsrådene ved Stortinget, men det hadde han altså ikke gjort.

En ting som er noget ergerlig er at jeg knuste en av de fineste juletrekulene i dag. Jeg hentet frem pappesken med juletrekulene i dag og det var i den forbindelse at en av kulene trillet ned på gulvet og knuste. Det var rett og slett for fullt oppi esken. Jeg har også testet om juletrelysene virker og det gjør de. Hurra! Forøvrig har man inntatt alt for meget semulepudding med rød saus i dag. Det ble middagen i dag!

I all hast fra Toril.

fredag 18. desember 2015

Rolig torsdag, rydding i kott, hersens kvitteringer, naboen på "guttetur" til hovedstaden, man leser...

Godtfolk!

I går skjedde det meget lite i villaen. Eftermiddagen og aftenen forløp uten de helt store hendelsene. Jeg talte med min søster Sissel, som kunne informere om at ektemannen Kjell skal komme hjem fra sykehuset i dag. Kjell har i lengre tid vært helseløs med dårlig rygg og brokk-problematikk. Dog er heldigvis Sissel sprek og ved god helse. Hun er den sprekeste av oss, selv om hun har rukket å bli 62 år. Anne-Grethe der nede på Klepp er også sprek, men hun er jo ennu ikke 60, dessuten er hun noget kjedeligere enn Sissel, som er både sprelsk og tidvis drikkfeldig. Sissel er rett og slett en gladjente! Sissel fortalte at Bente overraskende hadde besøkt Kjell på sykehuset i forbindelse med at hun var på Lillehammer i et annet ærend. Bente deltok som frivillig hjelper i anledning en boksignering der oppe, hvis jeg har fått en korrekt forståelse av realitetene, og da stakk hun like så greit innom Kjell med det samme.

Jeg ryddet litt i kottene i annen etasje i går aften, men ikke store greiene, altså. Jeg rotet vel like meget som jeg ryddet unna. Jeg fikk i alle fall fylt opp en pappeske med ting som jeg bestemte at jeg vil kaste, blant annet litt gamle klær efter mor, en stygg og litt skadet symaskin fra 80-tallet samt gamle kvitteringer og annet rusk og rask. Det er utrolig hvor raskt ting hoper seg opp. Jeg har ikke vært flink til å kaste ting de siste årene. Og mor samlet opp all verdens skrot. Hun nektet å kaste kvitteringer, fordi hun ville ha bevis for det hun hadde betalt for. Hun mente det kunne oppstå vanskeligheter hvis hun ikke kunne bevise at hun hadde betalt ditt og datt, men de eneste vanskelighetene er jo her og nu! All denne kvitteringsdritten som jeg må kaste ut! Jeg finner stadig nye permer, hyller eller boller med gamle kvitteringer. Slik en elendighet!

I dag kjørte jeg naboen ut til flyplassen. På veien plukket vi også opp Frits. De to ringrevene skal tilbringe helgen på London pub og Hercules sauna i hovedstaden, slik de gjør i ny og ne. Naboen pleier å ta seg en slik tur en gang eller to i året og da gjerne sammen med kameraten Frits, dog har han også reist frem og tilbake alene. Jeg tror at han tar det som en slags ferie. Innerst inne drømmer han nok om å leve det gode liv i gamle Siam, slik opptil flere andre homofile herrer fra Stavanger har funnet det for godt å gjøre, dog mangler naboen motet til å ta det siste store steget. Så vidt meg bekjent har han ennu til gode å visitere gamle Siam, men inntil videre får han det sikkert ganske så hyggelig i hovedstaden også. De har visst funnet seg et fint hotell ganske så midt i byen, visstnok i gangavstand fra både saunaen og puben. De har bestilt meg til henting søndag eftermiddag. Måtte det gå dem begge vel!

Selv har jeg planlagt en rolig aften i dag, men jeg gleder meg stort til å gå i teateret sammen med min gode venninne Ingeborg i morgen aften. Nu skal jeg lese litt i en ny roman jeg bestilte på internett sist uke og som kom i posten nu i dag. Den heter "Bror din på prærien" og er skrevet på nynorsk av Edvard Hoem. Boka handler om en ung mann som utvandrer fra Norge til USA for over 100 år siden. Jeg gleder meg!

En god aften og helg bedes!

Toril

torsdag 17. desember 2015

Ingeborg på visitt, snart teater, semulepudding, Kjell skranter, viril nabo, Hildegunn, Rocke-Lill, julelunsj, rydding utendørs m.m...

God aften, nye og gamle lesere!

Bloggen går videre...dog skjer det ikke spesielt meget spennende i livet mitt for tiden, så den som er ute efter meget tant og fjas, røffe fortellinger og rapport fra spennende og innholdsrike dager kan først som sist slutte å lese. Mitt 68-årige liv er så uendelig tomt og kjedelig og min helse er akk så svekket nu mot før. Jeg savner travle dager i klasserommet og sene netter i festlig lag på Handelens Hus og De Røde Sjøhus. Jeg har for lengst innsett at mine glansdager er passe.

Mandag aften hadde jeg dog et lite besøk av min x-kollega og gode venninne, Ingeborg, som forøvrig og nevnt mang en gang før, er venninne med prinsesse Irene av Nederland. Jeg burde kanskje holdt munn, men noe av det første jeg refererte til henne var rotte-historien fra dagen før. Jeg fortalte om hele elendigheten fra den ene ende og til den ganske annen. Hun skrøt svært av min skallede nabo, som hun oppfattet hadde ryddet opp og reddet dagen, noe hun naturligvis har helt rett i. Min skallede nabo er og blir den beste nabo en enslig og tidvis hjelpeløs quinde kan tenke seg. Ingeborg talte om løst og fast - nevnte prinsessen i Nederland også, men det var kanskje jeg som spurte nytt efter henne - om helsen sin, juleforberedelser, datteren som skal ankomme til jul med begge sine barn o.s.v. Jeg disket opp med kaffe og nystekte vafler til min gjest, men hun tok bare en omgang med vafler med jordbærsyltetøy på, dannet og forsiktig som hun er. Selv forsynte jeg meg hele tre ganger og ble så stappmett at jeg bare orket et eneste knekkebrød med sild og majones til aftensmat den dagen.

Ingeborg lurte på om jeg kunne tenke meg å være med henne i teateret førstkommende lørdag for å se stykket "A Christmas for Carol" klokken 18.00 og det takket jeg ja til. Jeg aner fremdeles ikke hva slags teaterstykke det er, bortsett fra at jeg antar det må ha en viss tilknytning til julen på en eller annen måte; dog sa Ingeborg at en venninne av henne hadde vært og sett stykket i helgen som var og hun skrøt visstnok meget og mer enn meget av stykket og anbefalte på det sterkeste Ingeborg å gå. Fordelen med å ha venninner som Ingeborg er at man kommer seg ut og får oppleve noget kulturelt i ny og ne. Mine lesbiske venninner er jo bare interessert i pils og tull, og det kan bli både monotont og helseskadelig i det lange løp. Med Ingeborg, og forsåvidt også Tove Johs-Castell, får jeg oppleve både teaterforestillinger, kunstutstillinger og dannet konversasjon på kafeer! Alt med måte, altså, og for all del. Jeg liker begge deler, både kulturelle innslag og utagerende fyll, men eftersom årene går kjenner jeg at det blir mer og mer flott med noget mer kultur og noget mindre desperat drikking.

Jeg fortsatte med broderiene mine da jeg ble alene og ble sittende til nærmere midnatt med håndarbeidet mens jeg slappet av til god musikk av Cowboy-Laila og Jenny Jensen med flere. Ikke all norsk musikk er dårlig, selv om kanskje ikke Sputnik alltid får det til. Til slutt holdt jeg på å sovne i sofaen, men bråvåknet da jeg kom på at jeg hadde glemt å lage semulepudding. Da ble jeg rett og slett noget forbannet på meg selv, men fant ut at det var for sent å begynne med det klokken 23.45. I stedet tok jeg med meg biografien til Ingrid Espelid Hovig og gikk til sengs - via en kort tannpuss - hvor jeg leste en halvtimes tid eller kanskje litt lenger, før jeg sovnet.

Tirsdag sto jeg opp ganske så nøyaktig klokken 09.20, efter å ha blitt vekket av min søster Sissel, som kunne fortelle at Kjell hadde blitt kjørt til sykehuset, men at alt sto bra til, efter forholdene. Hun ville bare at jeg skulle høre det fra henne, og ikke via en av mine andre søstre. Jeg inntok en frokost bestående av 2 knekkebrød med sild og majones samt en tynn skive med smør og salami. Til maten drakk jeg svart kaffe og halvannet glass med kulturmelk. Det er jo en del fett i kulturmelk, men det gjør godt for magen og helsen min generelt. Det merker jeg. Jeg dusjer ikke hver dag, men gjorde det denne morgenen, før jeg så kokte semulepudding og rød saus, som jeg satte til avkjøling på kjøkkenbenken. Etterpå bakte jeg to grovbrød samt 12 grove rundstykker. Alt dette var ferdig stekt og kjøkkenet var ryddet rent og pent før klokken slo 12.00. Slettes ikke verst, om jeg så ydmykt kan få lov til å si det.

Jeg inviterte naboen på lunsj ved 13.15-tiden og disket opp med både ferske rundstykker og det kosteligste pålegg. Jeg serverte oss også kruttsterk kaffe og appelsinjuice. Naboen repliserte med å referere fra et aldri så lite besøk han hadde hatt av en unggutt aftenen før. Skjønt, unggutt er vel kanskje å dra det noget langt når man taler om en herremann på 23 år, men det blir jo så altfor ungt i forhold til en på 70, i alle fall. Dog skal jeg innrømme at jeg humret godt da han refererte fra all heteropornografien han måtte snurre på computeren sin for å få 23-åringen viril nok til å gjennomføre hva det nu en gang var som skulle gjennomføres. Joda, jeg fikk da vite litt, men jeg synes ikke slik prat egner seg i en blogg av mitt kaliber. Dessuten har jeg svært lite til overs for poppers og det bruker den skallede hver gang han hygger seg i ungt selskap. Jeg tror naboen synes det er for kaldt i Bjergstedparken nu for tiden. Det går i alle fall lenger og lenger mellom hver gang han nevner stedet.

Tirsdag fikk jeg også endelig Hildegunn i tale, som fortalte at hun hadde vært hos legen og fått ytterligere to ukers sykemelding samme dag, men dette skulle visst også være den siste perioden med 100% sykemelding, hadde legen sagt. Han mener hun må prøve seg med gradert sykemelding snart. Stakkars Hildegunn, kanskje hun må begynne å arbeide 50% av sin 29% stilling om to uker? Det kan jo bli så rent for meget! Forøvrig kunne Hildegunn informere meg om at hun hadde vært innom både Garmann og HoT Open Mind natt til lørdag, men uten at det hadde skjedd noget nevneverdig. Hun hadde vært hjemme igjen ved 03.30-tiden, mente hun, og det regnes for tidlig i Hildegunn-målestokk. Det hadde vært mest herremenn og utlendinger hos Hugo og Tomas, sa hun, men hun kunne i alle fall bekrefte det gamle Siam-farer Einar allerede har bekreftet, nemlig at nattklubben ikke har stengt riktig ennu. I følge loven må inndragningen av skjenkebevillingen skje innen 4 uker efter vedtak, altså innen 10. januar. Den eneste felles kjente hun hadde talt med var for øvrig Anki, som attpåtil gikk veldig tidlig hjem.

Jeg kokte meg bare havregrøt til middag og det sier vel det meste om resten av dagen. Jeg leste litt utover eftermiddagen og aftenen, løste kryssord, talte med min søster Sissel på telefonen igjen (og forøvrig fremdeles alt noenlunde vel med Kjell) også så jeg lørdagens episode av "Tore på sporet", som jeg glemte så rent ut da den gikk på lørdag fordi jeg da satt oppslukt i slektsgranskning og super-hundreåringer. Det er sannelig godt at man har en velfungerende computer og honnør til NRK for at de legger ut sendingene sine på internett i efterkant. Denne gangen handlet "Tore på sporet" om Rocke-Lill fra Stavanger og hvem husker vel ikke den vill-quinden fra slutten av 50-tallet, men akk slik en sørgelig ende hun fikk på sitt liv... Jeg ante ingenting om hvorledes det hadde gått med henne. Hun forsvant jo nærmest sporløst på begynnelsen av 1960-tallet! Da jeg først satt der med computeren kikket jeg også på en dokumentar om Judy Garland på internett og jeg konverserte med mer eller mindre dannede herremenn på Facebook. Det er visst mange som synes det er stas at jeg blogger igjen, både herrer og quinder, men påfallende nok er det helst herrene som er i ekstase.

I går var jeg invitert til ungdomsskolen, hvor jeg arbeidet de siste årene av min karriere i skoleverket. Det er tradisjon der i gården at pensjonerte lærere og lærerinder inviteres på julelunsj sammen med nuværende ansatte ved skolen. Dette er en tradisjon som går like tilbake til 1990-tallet og muligens ennu lenger. Man var invitert til klokken 11.15 og ble servert både rundstykker, smørbrød, kaker og kaffe samt noget saft. Jeg ble overrasket over at det hadde blitt ny undervisningsinspektør siden jeg sluttet. Jeg trodde faktisk at jeg fremdeles hadde relativt god oversikt over hvem som leder hvilke skoler her i byen, men det er åpenbart at jeg er i ferd med å falle av lasset. Den unge herren på bare 31 år ble visstnok ansatt f.o.m. 1. august. Jeg registrerer at dagens skoleledere blir stadig yngre og jeg velger å stille meg skeptisk til denne trenden. Jeg tror det er feil av de som har ansvaret for å ansette rektorer, undervisningsinspektører og mellomledere ellers at man går for de yngste og mest uerfarne kandidatene. Det er uklokt å fase ut modne og kloke lærere og lærerinder i 40- og 50-års alderen på denne måten. Skal det plutselig være slik nu at de som er over en viss alder, selv om de er godt under 55, skal anses for å være for gamle til å lede? Det sier seg selv at en "ungdom" på 31 mangler en del erfaring i forhold til f.eks. en lærd quinde på 50. I min tid ansatte vi ingen under 40 i skoleleder-stillinger!

Jeg visste at Ingeborg ikke kom til å være til stede, for hun har aldri sett seg tilbake efter at hun oppnådde pensjonsalderen, men både Tove Johs-Castell, Vibeke, Gunn, Greta og Halldis var til stede. Alle disse sluttet før meg og er, med unntak av Vibeke, eldre enn meg. Jeg ble sittende i halvannen time og hadde en meget hyggelig stund med mine gamle kolleger. Jeg talte også med noen nye fjes, men jeg har ikke så meget til felles med unge folk jeg ikke kjenner fra før av. Da jeg fikk høre at de ikke lenger opererer med seksjonsledere ved skolen ble jeg noget paff, men nu da jeg er ute av dansen får de holde på akkurat som de finner det fort godt for mitt vedkommende. Gunn inviterte meg forøvrig opp til hytten i Sør-Trøndelag til sommeren og det var jo hyggelig av henne. Min skallede nabo var ikke med, men så tilhører da heller ikke han de mest sosiale av oss. Før vi gikk hjem avtalte Tove Johs-Castell og jeg å ringes en dag med det første, med det for øyet å avtale et besøk hit eller dit.

På veien hjem var jeg innom gravlunden og kunne blant annet konstatere at rotten var borte. Da jeg kom hjem tok jeg på meg arbeidshansker og ryddet og rakte litt rundt villaen. Jeg kastet flere store kvister i matavfallsdunken eller over til gravlunden, men jeg så verken rotter eller mus i hagen. Naboen kom også ut en tur, sikkert fordi han så at jeg var i full sving. Det var bra at han kom for jeg trengte hjelp til å bære et skap ned i kjelleren. Det hadde bare stått ute, efter at Bente og jeg fikk det ut av kammerset. Jeg vet ikke om jeg skal kaste eller beholde det, men tror nok det blir kastet med tid og stunder. Efter en 45-50 minutters tid gikk jeg inn for å hvile noget, før jeg så ordnet meg fleskepannekaker til middag. Så sovnet jeg på sofaen og våknet ikke før det hadde gått nesten to timer.

Aftenen bød ellers ikke på noget spesielt. Jeg leste litt i dagens aviser, løste kryssord, drakk kaffe, kikket på fjernsynet og forøvrig syslet jeg med de ting man typisk gjør en onsdag aften. Jeg satte på en maskin med klær og endelig var lukten av død og fordervet rotte en saga blott! Dog lukter det ikke akkurat blomster av eddik heller, men det er nu likevel langt bedre enn alternativet. Jeg spiste 4 knekkebrød til aftensmat; to med sild og majones og to med jalapeno-ost, som er smøreost på tube fra Kavli. Det smake i grunn og bunn meget godt og ble inntatt sammen med kulturmelk, litt vann samt en kopp kaffe. Jeg la meg rundt 23.15 og sovnet kanskje en halvtimes tid senere.

I dag har jeg støvsugd og vasket gulvet. Det gjorde jeg med en eneste gang jeg sto opp og i bare nattkjolen. Ved 10-tiden inntok jeg to skiver med kokt skinke og smør samt to glass lettmelk og et halvt glass med kulturmelk. Etterpå ble det svart kaffe mens jeg leste dagens Stavanger Aftenblad ved kjøkkenbordet. Jeg må innrømme at jeg har gjort ganske lite etterpå. Nu har det jo blitt et stykke utpå eftermiddagen, men jeg har for det meste kastet bort tiden på Facebook, youtube og på diverse nettaviser. Det er ikke særlig klok bruk av fritiden og den har jeg meget av nu som jeg har rukket å bli 68 år.

Toril

tirsdag 15. desember 2015

mandag 14. desember 2015

Rotte-elendighet, mer rotte-elendighet, avslapping til gamle Stavanger-slagere, Ikea, nye lamper, middag...

Ærede lesere!

At det er for mange elendige rotter i Stavanger by kan bloggens O' store forfatterinde herved skrive under på. I går formiddag ble jeg oppmerksom på en meget uggen og ekkel luft inne på vaskerommet i villaen. Det luktet nærmest råttent, dog uten at jeg helt klarte å sette fingeren på om det dreide seg om lukten av mugg, surt vann eller det som verre er. Jeg lette overalt, rensket vaskemaskinen, hentet frem klorin og vann og skrubbet både vegger og gulv, støvsugde her og der. Samme hvor meget energi jeg la ned i arbeidet med å få bort lukten forble det like ille. Efter en stund åpnet jeg opp både en luke i vaskemaskinen og en luke i tørketrommelen for å se om det sto råttent vann et sted, men nei.

Så, ærende lesere, til slutt klarte jeg å lokalisere lukten til en ventil høyt oppe på veggen. Det skal jo vanligvis komme frisk luft inn gjennom en slik ventil, men ventilen min bød bare på lukten av død og fordervelse. Jeg hentet naboen. Skallet og garvet som han er gikk han raskt i gang med å skru den gamle metall-ventilen fra veggen mens han sto på en krakk. Jeg forsøkte samtidig å lyse mot ventilen med en gammel lommelykt og efter meget møye og stort besvær fikk han løsnet ventilen og da fikk vi øye på en gedigen død rotte som lå inne i luftekanalen. Svarte hannkatte og milde Moses! En død rotte i villaen! Det kan jeg ikke huske at har skjedd før. Rotten må ha ligget død i noen uker for lukten var virkelig ille. Jeg er glad naboen tok på seg jobben med å bære ut rotten, hvorpå han kastet den over gjerdet til gravlunden. Der blir den sikkert spist opp av en katt!

Nærmere undersøkelser, både ute og inne, viste at rotten høyst trolig har kommet seg inn gjennom et hull rett ved siden av ventilen, på et sted hvor grunnmuren har begynt å smuldre noget. Naboen observerte også at det gikk hull videre inn i muren til høyre for ventilen, dessuten fant han ytterligere et hull et sted på samme veggen i overgangen mellom husmuren og panelet. Han mener således det er svært sannsynlig at det er flere rotter og kanskje mus inne i muren på villaen eller muligens også inne i selve treveggen. Han tror rotten har dødd efter å ha fått i seg rottegift, for det har naboen lagt ut inne i vedskjulet sitt, bare en 8-10 meter unna ventilen min. Han hjalp meg med å få lagt ut noget rottegift rett ved siden av ventilen. Selv satte jeg ut en skvett med eddikvann i kjelleren for å ta bort noget av den stinkende lukten i rommet, som for øvrig hadde spredd seg til flere rom i kjelleren. Det er utrolig at en eneste død rotte kan forpeste en hel villa på beste Eiganes!

Jeg ble regelrett utslått av rotte-elendigheten i går, som vedvarte i tre timer. Selv om min skallede nabo hjalp meg måtte jeg legge med nedpå en times tid efter strabasene. Jeg ble rett og slett utslått, både fysisk og psykisk. Tanken på at veggene i villaen kan være fulle av rotter får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. I morgen den dag skal jeg gå til anskaffelse av musfeller, i håp om at både rotter og mus blir tatt. Ulempen med den rottegiften naboen bruker - og nu også har lagt ut her - er jo nettopp det at rottene kan finne på å legge seg ned for å dø hvor som helst, og da fortrinnsvis på steder hvor huset forpestes. Jammen krever det sin quinde å holde orden i en stor villa. Er det ikke det ene som er galt fatt, så er det noget annet!

Sånn, da skriver jeg ikke mer om rotter og huslig elendighet i dag. Basta!

Efter å ha kommet til hektene igjen satte jeg på en gammel cd, innkjøpt av mor mot slutten av 1990-tallet, med gamle Stavanger-slagere. På den cd-en synger Gretelill Tangen, faren Tor Inge Kristiansen, Aslaug Tønnesen og flere til gode og gamle Stavanger-sanger, blant annet "Komla med dått i", Sjynt å kjøra buss" og "Yvra Blåsenborg". Avdøde Aslaug Tønnesen var i sin tid en ruvende sangerinde og teaterskuespillerinde ved vårt kjære Rogaland teater. Jeg mener denne cd-den ble spilt inn i plateform en eller annen gang på 1970-tallet. I alle fall har både Aslaug og Tor Inge ligget under torven i over 20 år nu, så at det er årevis siden musikken ble sunget inn "kan ingen komme fra", som det heter i en Prøysen-vise. Jeg tok frem et broderi jeg holder på meg og fant skikkelig søndagsroen i sofakroken i villaen mens jeg tittet på NRKs sedvanlige søndagsunderholdning. Mer orker jeg ikke å berette fra gårsdagen.

I dag har naboen og jeg vært på Ikea, blant annet fordi jeg trengte både ny lampe til stuen og ny aviskorg. Ny lampe fikk jeg tak i, sågar intet mindre enn tre stykker, men aviskorg hadde de faktisk ikke. Jeg synes det er rart at store Ikea ikke skal ha en eneste aviskorg, men de om det. Jeg kjøpte meg to stålamper, en til stuen og en til kammerset, samt en ny taklampe til stuen. Den gamle taklampen var fra begynnelsen eller midten av 1990-tallet og begynte å bli både morken og mindre pen. Jeg kjøpte meg forresten et nytt gulvteppe også og kastet ut det gamle gulvteppet i gangen så fort jeg kom hjem, og fikk erstattet det med et nytt flott teppe til rett over 400 kroner. Vi var innom kafeen på Ikea og tok oss hver vår kopp med kaffe før vi reiste hjem. Naboen kjøpte seg ingenting til kaffekoppen, men jeg kjøpte meg et herlig stykke brownie.

Da vi kom hjem tok naboen seg av nesten alt arbeidet med å få ned den gamle lampen og opp den nye. Jeg må si som sant er at han er en sprek og nevenyttig 70-åring. Han klivde opp og ned fra stolen i stuen uten problemer og fikk ordnet med det elektriske og alt styret med ledningene o.s.v. I løpet av 40-50 minutter hadde han ordnet opp i hele sulamitten. Intet mindre enn fantastisk! Som takk for godt utført arbeid bød jeg han på en bedre middag klokken 16.00, bestående av stekt biff med mandelpoteter, rosenkål og hjemmelaget brun saus. Det smakte fortreffelig, om jeg så ydmykt kan få lov til å skryte litt.

I aften har jeg planer om å lage semulepudding og rød saus til i morgen. Også får jeg besøk av min tidligere kollega Ingeborg om en time eller to.

Toril

søndag 13. desember 2015

Drikkegilde i villaen, Jarlfrid uteblir p.g.a. brann, HoT, LLH, Einar, det slarves, god gang, Facebook, ikke bytyr, Madla Amfi, skihopping, super-hundreåringer og en elendig rotte...

Godtfolk!

Fredag aften holdt man altså drikkegilde i villaen med følgende tilstedeværende: Hildegunn, Turid samt min skallede nabo. Det var også meningen at Jarlfrid skulle komme - hun hadde sågar takket ja og gått til innkjøp av 6 bokser øl - men så skar det seg på verst tenkelige vis. Leiligheten til hennes søster i Bekkefaret tok fyr en eller annen gang på torsdag og fikk store skader. På grunn av dette måtte Jarlfrid ta både søsteren og søsterens helseløse kjæreste i hus og valgte da å melde avbud. Jeg visste ingenting om dette før Hildegunn ankom ene og alene bærende på 12 flasker med juleøl, men da brast nyheten. Det var sikkert stygt gjort av oss, men både Hildegunn og jeg humret godt da Hildegunn refererte fra nok en ulykke i livet til Jarlfrids uheldige søster, som allerede har rukket å kollidere 3 ganger på under 5 år, og i fjor glemte hun å skru av vannkranen over badekaret, med det resultat at det ble vannskader på badet og deler av kjøkkenet. Fra før av bringer kjæresten hennes, en trygdesnylter fra Lund kommune, lite annet enn elendighet inn i tilværelsen henne. Huff!

Klokken var ca 19.20 da Hildegunn ankom, mens naboen ringte på omkring en halvtimes tid senere. Turid kom på moped omkring klokken 20.30 og kunne berette om en trafikkulykke på Lura med en del kø og politibil til stede, men det kom aldri noe om det på nettsidene til Aftenbladet eller Rogalands Avis, så antageligvis hadde det gått greit med de involverte parter. Ved nærmere eftertanke var for øvrig brann-hendelsen i Bekkefaret nevnt. Naboen bedbrakte en allerede åpnet flaske konjakk og intet annet. Turid hadde bare med seg en flaske med rødvin. Selv disket jeg på forhånd opp med både bamsemums, twist fra Freia og saltstenger samt naturligvis en kanne kaffe.

Det store samtaleemnet i villaen ble raskt HoT Open Mind og ikke minst innehaverene, og da spesielt den av innehaverene som mer eller mindre står bak elendigheten som nu vederfares nattklubben. Naboen humret godt da vi talte om inndragningen av skjenkebevillingen og Hildegunn mente å vite at det konsumeres en hel del sterke medisiner på bakrommet mens intetanende gjester fester og danser i lokalene ellers. I følge naboen har man i lengre tid ventet på noe slik. Kretsen rundt naboen, bestående av blant annet Einar, Frits, Hansemann og Reidar, har talt om nattklubben og all uroen der ved nærmest ethvert vorspiel de seneste par årene, berettet naboen. Spesielt har naboens kamerat Einar ventet på dommedag, men også naboen selv har spådd at det måtte ende galt til slutt. Det har jo knapt nok gått en eneste måned uten at man har hørt rykter fra stedet om slåssing, krakilsk innehaver, blotting, gratis drikkevarer til ungdommer, inntak av poppers i lokalene, skjenking efter lovlig skjenketid o.s.v. Listen over ting som ikke bør finne sted på en respektabel nattklubb skal være lang som et vondt år dere nede i Skagen.

To av karakterene som er hyppige gjester hos herren der nede i gamle Siam, de noget korpulente herrene Einar og Eirik, uttrykte også forventninger om en snarlig stenging av HoT Open Mind da naboen og flere til talte med de to under en LLH-tilstelning tidligere i høst. Antageligvis er det på grunn av visse ustabile forhold der nede i Skagen at LLH-Rogaland nu så smått har satt i gang igjen med prøve-kalaser i kjelleren på Sting. Det skal visst også være sterke krefter innad i LLH-Rogaland som misliker HoT Open Mind, uvisst av hvilken grunn, ei heller skal innehaverene være spesielt begeistret for LLH-Rogaland. Det skal visst ikke være lett her i verden! Naboen hadde i det store og hele bare godord å komme med om de korpulente herrene, som han finner både joviale og festlige. Spesielt skal herr Einar ha en god og lun humor som naboen humrer godt av. I motsetning til naboens kamerat Einar - ja, det er minst to fremtredende homser ved det navnet - og kretsen rundt han (inkludert Tore, Reidar, Frode og Marvin), som er kjent for å baksnakke folk til den store gullmedalje, er gamle Siam-farerene mer usnobbete og rause når de taler om godt og vondt. Naboen skal ha svært så sansen for Einar og mener han bærer preg av å ha frekventert herr Oldboys villa. De fleste som var inn og ut av Murgaten på den tiden universitetsherren rådet grunnen der er folk man ønsker å ha i sin bekjentskapskrets; godtfolk, rett og slett.

Hildegunn hadde med seg invitasjoner til dildoparty neste helg og anmodet på det sterkeste Turid og meg om å bli med. Jeg sa verken ja eller nei, til tross for at hjemmebrenten utgjorde 1/4 av innholdet i kaffekoppen min, men tenker vel strengt talt at dette er et arrangement for de som er under 60 år. Hun hadde med seg et par smakebiter til oss, heldigvis bare i bildeformat, og selv om jeg finner både dildoer og strap-on-leketøy festlig er det ikke noe jeg selv har bruk for. Dessuten har jeg heller ikke sansen for disse vill-quindene Hildegunn treffer på slike type arrangementer. Det holder lenge og vel med Hildegunn, for min del.

Praten gikk livlig og vel for seg i villaen på fredag, det skal vitterlig sies. Det er flere måneder siden jeg har kost meg like stort. Naboen burde hatt diplom for at han orker å sitte her sammen med oss lesbiske quindene, gang efter gang. Både Turid og Hildegunn oppnådde akkurat passe promille, nok til at praten gikk i taket, men uten at det ble dansing på bordet eller knusing av dyrt inventar. Naboen skravlet og humret i vei, refererte fra de seneste eskapadene i den hersen Bjergstedparken og besvarte ivrig spørsmål fra oss om hvorledes det var å snike seg rundt i busker og kratt tilbake på 80-tallet. Hildegunn slarvet i vei om kjente og ukjente lesbiske quinder; om Anki og Elisabeth, om Nina, om Bente, om Sissel og til slutt fikk vi et langt foredrag om de røffe fistequindene fra Sauda, som utrolig nok fremdeles holder koken der i øde Sauda. Hvis jeg bodde i Sauda ville jeg kommet meg rimelig raskt vekk derfra. Hva har vel Sauda å by på av uteliv og kulturliv for to lesbiske quinder? Milde himmel! Skal sant sies så er de stygge som trollkjerringer begge to, både Tordis og Ulla Karen, dessuten er de så udannede og lite sosialt intelligente at de skulle hatt juling! Når du sitter og fiser i sofaen når du er på besøk hos en dannet lærerinde og ler så det freser spytt i alle retninger som takk for fisen, da er det noe alvorlig galt i øverste etasje. Det er flere år siden jeg innførte forbud mot å ta de med seg hit noe mer, et forbud som heldigvis har blitt respektert.

Turid hadde med seg en nyinnkjøpt cd-plate med musikk av Elvis Presley hit og det utgjorde en hyggelig forandring fra de røffe quindene man ellers setter på når det inntas sterkere saker her. Dog ble det også tid til noen sanger av Tina Turner og Lynn Anderson. Jeg ønsket å hylle Lynn Anderson på fredag fordi hun hadde så mange flotte sanger (blant annet "Rose Garden") og fordi hun døde så alt for tidlig nu i sommer, bare 67 år gammel. Naboen kunngjorde at hans nye favoritt innen musikk herefter skal være artisten Kygo fra Bergen, og kjenner jeg den gamle ringreven rett så er det vel så meget p.g.a. Kygos ungdommelige skjønnhet, som for musikken. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men han er nok neppe mer enn 20-25 år og det er jo midt i blinken for naboen. Det lille jeg selv har hørt fra Kygo minner meg om røff techno og dance, sånn musikk som typisk kunne blitt og sikkert blir spilt på dansegulvet på HoT Open Mind. Skål!

Sent på eftermiddagen hadde man kommunisert med gamle Siam-farer Einar på Facebook, som antydet at han trolig ville på HoT Open Mind mot natten. Jeg nevnte dette for naboen og quindene i sofaen og da kom vi til å bli noget usikre på hvorvidt det ville være åpent eller ei på HoT Open Mind i helgen. Med gjestene som ivrige tilskuere logget jeg meg på Facebook og sendte meldinger til både nevnte Einar, innehaver Tomas og "barsjef" ved HoT Open Mind, frøken Ingrid. I tillegg sendte man ut en generell forespørsel på Facebook som kunne leses av alle mine venner, men tiden gikk og ingen bekreftelse kom fra noen angående HoT Open Mind. Da klokken passerte midnatt, godt over en time efter at man hadde sendt alle disse meldingene, var det fremdeles intet svar å få fra noen kanter. Naboen ble da noget skeptisk og antydet at det trolig ville være stengt der. Hvorfor skulle det ellers vise seg å være så vanskelig å få en bekreftelse på at det ikke var stengt?

I og med at det var så vanskelig å få en bekreftelse på hvorvidt det var stengte dører der nede i Skagen bestemte vi oss for å holde oss hjemme. Hildegunn var også med på den "avtalen", men klokken 01.15 eller der omkring ombestemte hun seg og forsvant ut døren, sikkert i håp om å finne seg en ungjente et eller annet sted på byen. Vi tre andre ble sittende igjen og innta sterkere saker, dog i moderate mengder, og mellom klokken 02.30 og 03.00 en gang disket jeg opp med nattmat som en fin avslutning på en super aften med gode venner. Jeg serverte stekte medisterkaker, stekte egg, godt brød samt melk og appelsinjuice. Både naboen og Turid inntok et realt måltid før vi alle gikk hver til sitt. Turid reiste hjem omkring klokken 03.15 og naboen gikk hjemover efter å ha blitt sittende igjen en 10-15 minutters tid for å være med meg på Facebook, hvor vi kunne konstatere at gamle Siam-farer Einar hadde besvart min forespørsel klokken 01.17 og da sto han (i følge eget sigende) i røykehjørnet utenfor HoT Open Mind og speidet efter undertegnede. Akk og ve!

Lørdag formiddag var jeg såpass i form at jeg kunne stå opp allerede ved 10-tiden og det er sjeldent, efter å ha inntatt såpass med fluidum aftenen og natten før, dog tror jeg nok at jeg var ganske moderat i mine inntak, denne gangen, skal sant sies. Jeg opplevde verken hukommelsestap eller migrene dagen derpå og det er jo et godt tegn, men naturligvis følte jeg med tidvis noget uggen, dog ikke verre enn at jeg kunne låne naboens bil for å kjøre bort til Madla Amfi ved 11.30-tiden. Der handlet jeg inn matvarer på Coop Mega til omkring 450 kroner, før jeg så gikk bort til bokhandelen. Der kjøpte jeg meg en kokebok samt et nytt geni-spill med spennende spørrekort. To gaver fra meg selv til meg selv og alle hjerter gleder seg! Jeg tror jeg skal invitere både lærde og mindre lærde på spillekveld i julen eller kanskje vi kan leke oss litt når det er kalas her neste gang? Jeg var også innom et par klesbutikker, men siden det var lørdag og rett før jul så kan man trygt si at kaoset rådet grunnen på kjøpesenteret. Jeg valgte å kjøre hjem efter bare en times tid under taket.

Lørdag eftermiddag ble for det meste tilbrakt i sofaen foran fjernsynet. Jeg stekte meg noget laks med grønnsaker samt to mandelpoteter til. Senere nøt jeg svart kaffe med mokkabønner til og alt ble inntatt foran fjernsynsapparatet. Spesielt hyggelig var det å se på skihopping, som jo er min favoritt-vintersport! Jeg forsøkte å slå på tråden til Hildegunn et stykke utpå eftermiddagen, men uten å få svar, så da vet man ennu ikke om det ble god gang på byen for henne. Dog fikk jeg svar hos Turid, som kunne berette at hun var hos sin mor i Sandnes og der skulle hun være hele aftenen og trolig overnatte til søndag. Snille Turid, som tar seg av sin mor.

Lørdag aften bedrev jeg noget slektsgrankning. Jeg driver for tiden og prøver å finne ut av døtrene til canadiske Carrie Pattison, quinden som var 111 år da hun vandret hen i 2011. Det hadde seg nemlig slik at denne super-hundreåringen overlevde alle sine 4 døtre; Edith, Eileen, Irene og Violet. Og jeg har naturligvis vært interessert i å finne ut hvor gamle de ble samt hvor gamle foreldrene til Carrie ble. Flere rapporter fra 110- og 111-års dagene omtaler at foreldrene ble "96 og 94" og "96 og 97", men det mediene rapporterer skal man jo aldri ta for god fisk! Grundig efterforskning fra min sin side har nu avdekket at foreldrene til Carrie (født Gordon i 1900 og senere gift først Wilson og så Pattison) ble henholdsvis 83 og 90 år gamle. Faren døde i 1956, mens moren levde til 1964. Dessuten har man funnet ut at farfaren var 89 år da han døde på 1930-tallet, som jo var en meget høy alder på den tiden. Dessuten(!), man har nu klart å finne ut at en av døtrene til Carrie het Eileen Anderson og døde i 1996, 75 år gammel. Men hva skjedde med de tre andre? Arbeidet fortsetter!

Fra Florida, USA, har det kommet bud om at Dell M. Travick er død, 108 år gammel. Dell mistet sin ektemann allerede i 1943, men led ikke meget under de 72 årene enkestanden varte. Dog var det tungt å miste den eneste datteren i 2012, selv om hun nærmet seg de 80 år og var mett av livet. Mor til Dell, som i likhet med datteren og dattedatteren også het Dell, var 90 år da hun døde i 1973. Det har også kommet et trist dødsbudskap fra Illinois, USA. Enkefru Lelia Donelson er død, også hun 108 år gammel. Lelia kom fra en seiglivet familie; faren ble 98, mens moren ble 92. Ektemannen døde i 1989, 88 år gammel, mens datteren (Lee Ann James) gikk bort i 2009, 81 år gammel. Akk og ve, så trist det må være for disse oldingene å begrave sine barn!

I dag har man hatt et svare strev med en rotte her i villaen, som har sysselsatt både naboen og undertegende i flere timer. Det er nu engang ikke måte på til ulykker og elendighet som skal vederfares en gikthelseløs quinde i livets bitre høst! Jeg får skrive om rotten i neste innlegg. Det har tatt slik på i dag at nu må jeg rett og slett legge med nedpå.

Toril

fredag 11. desember 2015

Bloggen går, selvmedisinering med dram, rydding på kammers og vask av villa, Tove Sandemo †, Hildegunn, kalas i villaen...

Lesere fra fjern og nær!

Det er nok fremdeles mange som ikke er informert om at min ringe blogg atter er oppegående, dog er det nu engang slik at man aldri kan vite hvor lenge det går i min alder. Slik sett er det sikkert greit at man ikke kunngjør for Gud og hvermann at man har tatt opp igjen "skrivepennen". Jeg har slitt en del med helsen i senere tid og det er aldri godt å vite hvilken dag man faller død om i trappen på vei ned for å sette over morgenkaffen. Det er svært så diffust å sette ord på helseplagene. Noget er fysisk, som tidvise fotblemmer, noget røykhoste og hodepine, men nu for tiden er det vel så meget nervebesvær som stikker kjepper i hjulene for meg. Nervøse rykninger, moderat angst og asosialitet har i lengre tid vært en del av hverdagen her i Torfæusgaten. Dessuten har jeg opplevd lettere angina-smerter opptil flere ganger, men legene mener ikke at det kommer til å ta livet av meg med det aller første. Akk og ve, hvilken elendighet!

På grunn av alle helseplagene blir det en del selvmedisinering i form av dram, gjerne kaffe og hjemmebrent eller eggelikør. Jeg har også prøvd å kombinere valium med sterkere saker eller globoid og valium uten sterkere saker. Dessverre selger man ikke lenger globoid og undertegnede er nu på den nest siste pakken, innkjøpt på apoteket i 2011. Jeg forstår ikke hvorledes det kan ha seg at globoid er en saga blott. Jeg har selv hatt stor helsemessig gevinst ved inntak av globoid, helt tilbake til 1960-tallet. På apoteket sies det nu at man kan kjøpe paracet i stedet, men jeg føler at paracet har mildere effekt på både nervebesvær, hodepine og giktbruddenhet. Efter to globoid og en skvett med hjemmebrent kunne jeg slukne på sofaen i opptil 6 timer, en effekt ikke engang 4 paracet har på meg.

Efter at min gamle mor omsider vandret hen i sommer, 95 år gammel, har jeg latt kammerset stå mer eller mindre urørt. Dog ble det en forandring på det i slutten av november da min søster Bente kom på besøk fra hovedstaden. Hun ba meg ta meg sammen og i samarbeid fikk vi ryddet ut og ordnet opp en hel del der inne. Sanitetsforeningen har fått tilbake spesialsengen som vi fikk låne i en årrekke; i stedet har vi nu fått satt inn en vanlig seng der. Bente og jeg kastet også en hel del av mors klær. Jeg bar rett og slett hele sulamitten bort til containeren på gravlunden og kastet klærne oppi der. Jeg tror Herren tilgir meg, hvis det nu skulle vise seg at vi møtte på hverandre på den andre siden en gang i fremtiden. Bente skrukket noget på nesen da det gikk opp for henne at jeg utnyttet gravlunden til den slags, men hun om det. Vi bar også et skatoll ned i kjelleren og kastet ut noget skrot fra skatollet, kommoden og hyllene der inne. Nye gardiner fikk vi også på plass. De kjøpte vi nede i sentrum tidligere samme dagen. Det ser ganske pent og ryddig ut der inne nu, men samtidig ganske tomt og vemodig.

Bente hjalp meg også med husvask da hun var her, den såkalte julenedvasken, rett og slett, dog tok jeg den ikke så alvorlig i år som enkelte tidligere år. Både Bente og jeg er noget helseløse for tiden - Bente arbeider ikke lenger som lærerinde efter hjerteproblemene i vår - således må vi ta det med ro når vi vasker og stuller på. At hun var her og hjalp meg betydde dog veldig mye. Uten hjelp hadde jeg ikke kommet i havn nu i år. Potetlefser og potetlomper klarte vi også å få til mens hun var her!

Fra Skillinge i Sverige kom det dødsbudskap for en tid tilbake. Datteren til Margit Sandemo (91), Tove Sandemo, gikk bort efter meget sykdom, 66 år gammel. Hun ble slagrammet i fjor og kom aldri helt til hektene igjen efter det. Moren har fortalt at datterens hovedbeskjeftigelse gjennom 50 år var sigarettrøyking og den slags fører, som kjent, til meget elendighet og tidlig død. Mor og datter bodde sammen i et flott hus der i Skillinge, hvor først Margit flyttet som enke rundt årtusenskiftet, for så å få følge av datteren et par års tid derefter. Før Skillinge-perioden bodde Margit og ektemannen Asbjørn i Valdres, men som ung pike bodde Margit delvis i Sverige, hvor moren kom fra. Moren var sågar av adelsslekt, men var temmelig helseløs og ble ikke mer enn 75 år gammel. Den sterke helsen har Margit fra sin far, som ble 93, og fra hans mor igjen, som ble innpå 88. Snåsamannen har spådd at Margit skal bli hele 102 år gammel, så fremdeles kan det altså komme flere nye bøker fra quinden bak blant annet "Sagaen om Isfolket". (Dog har han spådd sin egen alder til 107, men allerede nu - 89 år gammel - ligger han til sengs på et sykehjem, så det spørst om han ikke har fortalt den godtroende og overtroiske Margit en skrøne eller 5.)

Min gode venninne Hildegunn er for tiden sykemeldt p.g.a. "utslitt rygg" og "revmatiske smerter", som det står i papirene hennes. Jeg mener hun er inne i sin 4. uke som sykemeldt nu. Hildegunn har 29% stilling ved Haugåstunet sykehjem og har i tillegg arbeidet enkelte ekstravakter i ny og ne, men nu går hun altså hjemme på fulltid og nyter det gode liv med pils og såpeserier på fjernsynet. Det er typisk for folk innen helse- og omsorgssektoren å få diverse plager med rygg, nakke, hofter o.l. når man kommer opp i 50-års alderen. Den O' så virile og frivole Hildegunn nærmer seg jo slutten av 50-års alderen nu og da er det neppe overraskende at det begynner så smått å skorte på god helse. Hildegunn var lenge usedvanlig sprek og sprelsk, det skal hun ha, men nu later det altså til at alderen også er i ferd med å innhente henne. Hva angår Jarlfrid står hun fortsatt i 80% arbeid på samme kantine som i "alle år", visstnok et sted på Forus. Dog er hun bare en ungdom rett over 50, så det skulle da bare mangle!

For å muntre opp Hildegunn har jeg invitert både henne, Jarlfrid, Turid og naboen på dram og hygge i villaen i aften fra klokken 19.30. Det gleder jeg meg stort til. Vi samles ikke lenger så ofte nu for tiden, i alle fall ikke hvis man sammenligner med glansdagene mellom årene 2000 og 2010, men fremdeles forsøker jeg å invitere en gang eller to i løpet av et kvartal, noen ganger ennu hyppigere. Hvis vi blir riktig så gode i gassen kan det jo hende at vi inviterer oss selv til leieboerens julegilde i Murgaten når det nærmer seg midnatt. Det skulle vært morsomt og tatt gjestene nærmere i øyesyn, selv om naboen og jeg forsvåvidt begynner å få en viss kontroll på gjestelisten nu. Da jeg talte med Hildegunn i går for å invitere henne m.m. nevnte jeg at vi kanskje burde gå på HoT Open Mind ved midnatt, men nu er det sannelig min hatt ikke godt å si hvorledes det går med nattklubben i Skagen... Jeg antar at det ikke er tale om øyeblikkelig stenging, men uansett hvorledes det blir så kommer det vel gradvis noget mer informasjon med tid og stunder...

Skål!

Toril

torsdag 10. desember 2015

Stavangers skeive miljø i sjokk og sorg!

Kjære alle sammen!

Sent i eftermiddag ble det kunngjort av formannskapet i Stavanger at nattklubben HoT Open Mind mister skjenkebevillingen i hele 4 uker p.g.a. innehaverens basketak med to skjenkekontrollører i sommer. Det er ennu uvisst når disse 4 ukene vil tre i kraft, hvorvidt det er med øyeblikkelig virkning eller efter nærmere avtale. Man har forsøkt å få en eller begge av innehaverene til å komme med en eksklusiv kommentar til min ringe blogg, dog uten hell. Trolig er det ennu for tidlig til offentlig kommentering fra eier-siden.

Byens skeive miljø har allerede firet regnbueflagget på halv stang og er generelt sett i sjokk og dyp sorg over at det svært så populære og eneste skeive utestedet i byen blir straffet på det mest brutale vis. Det er riktig at innehaveren kan fare opp når det butter i mot, men det er også riktig at nevnte skjenkekontrollører oppførte seg som de reneste fjols! Enkelte skjenkekontrollører synes å være svært så stolte over sine deltidsembeter og flagger sin tittel på full stang i håp om å få skryt og ros for slik en "viktig" jobb. Hva som egentlig skjedde den natten i sommer vet dog ingen andre enn de involverte selv og de har vidt forskjellige versjoner av sannheten og slik er det med den saken.

Man håper at HoT Open Mind overlever 4 ukers skjenkestopp og ikke minst håper man at innehaverene ser seg tjent med å fortsette driften også efter at disse 4 ukene er omme. Det ville vært trist om byen skulle bli helt uten et sted hvor skeive kan treffes. LLH-Rogaland har jo dessverre vist seg å være svært så tafatte de seneste 5-6 årene.

Toril

tirsdag 8. desember 2015

Øystein hjem til Norge, men i dyp sorg, om virile herren i gamle Siam, "Over There" tier, lettkledd leieboer, nye landsmenn og julefeiring, super-hundreåringer...

Ærede lesere! Godtfolk!

Den britiske Dronningmoren ble født 4. august i det herrens år 1900 og til høyre er hun avbildet i anledning sin 100-års dag. Fremdeles lever det igjen en person her i verden som ble født på samme dato, samme år. Det er ganske utrolig å tenke på!

For få dager siden ble jeg informert av min skallede nabo om at herr Øystein der nede i gamle Siam skulle ha fått datterens dødsbudskap på telefon fra gamle Norge dagen før. Noget senere, dog samme dag, kunne en annen herre der nede i gamle Siam (Oldboy) bekrefte elendigheten. Herren skal, efter sigende, ha kaster kakedeigen han holdt på med ut vinduet for å vie all sin tid resten av dagen til å trøste kameraten Øystein. Hvilken elendighet! Så vidt meg bekjent skal Øystein ha ankommet gamlelandet i går for å delta i planleggingen av begravelsen, som trolig vil finne sted mot slutten av denne uken eller i begynnelsen av neste uke.

Også herr Glen skal ha ankommet gamlelandet i går og i likhet med Øystein er han fremdeles i sjokk over vær- og temperaturforskjellen fra gamle Siam og til iskalde Norge. Her er det jo rett og slett sterk kuling med regn- og haglbyger av en annen verden! Der herrene kom fra er det sikkert 30 varmegrader, men det er neppe varmt nok, skal man tro ryktene de selv setter ut disse utlendige herrer. Man er visst ikke fornøyd før gradestokken viser 35-40 og kjøleviftene går for full musikk i stue og på soverom. Denne Glen-karakteren er visstnok en viril kamerat av herrene der nede i gamle Siam og i likehet med resten av "kollegiet" foretrekker han ungdommens selskap fremfor det av de alderstegne. Verken Øystein eller Glen kommer til å bli værende i gamlelandet spesielt lenge nu da smaken på "det søte liv" har fått tak. Merk mine ord. Bank i bordet!

Herren der nede i gamle Siam har nok en gang tatt kjæresten/x-kjæresten/kameraten/sexvennen/følgesvennen Ben i hus, på tross av sterke advarsler fra undertegende lærde quinde. Hvem har vel ikke glemt gardinstang-episoden fra i vår, hvor Ben drakk seg sanseløs og herren i huset måtte beskytte seg mot krakilsk oppførsel med en gardinstang? Akk og ve, hvilken elendighet! Det er nu engang slik at herrer i en viss alder aldri lærer når det kommer til ungdommens ustabile oppførsel. Man bør ikke gjentatte ganger tilgi uskolerte taskenspillere som oppfører seg både fjollete og direkte uforsvarlig. Det er nu engang min mening, dog er det dessverre ofte slik at uforstanden råder grunnen. Ikke er de kjent for å spytte i glasset der nede i gamle Siam heller, verken herrene i utlendighet eller de innfødte ungdommene som later til å frekventere kretsen til nevnte herrer. Jeg tror roten til meget elendighet er å finne i alkoholen disse ungdommene inntar til alle døgnets tider. Efter å ha talt både lenge og vel med opptil flere fastboende og tilreisende herrer der nede i gamle Siam må jeg konkludere med at de færreste skeive unge thaigutter gidder å finne seg et skikkelig arbeid. Enten driver de dank, helt og fullt, eller så sysselsetter de mer eller mindre seg selv med fluidum og horeri.

For øvrig kan nevnes at herr "Over There" for tiden er arg på undertegnede og nekter enhver form for kommunikasjon. Alt skyldes at jeg "kom i skade for" å irettesette leieboeren i Murgaten da jeg konverserte med nevnte herremann for et par ukers tid siden. Jeg fant det på sin plass å kritisere leieboerens manglende evne til dannet oppførsel, spesielt med tanke på at han sjelden eller aldri later til å ikle seg noget som helst før han lar sine fotografier bli tatt og lagt ut på internettet. Dessuten inntas for meget alkohol og tobakk i huset - ja, her tenker jeg naturligvis på villaens rette eier, som sikkert skal vende tilbake til Murgaten en eller annen gang og da bør det kunne bebos - og de utagerende drikkegildene med kjente og ukjente rekende inn og ut av adressen er nærmest ukentlige. Jeg påpekte noget bryskt at en herremann i leieboerens alder bør lære å beholde klærne på og legge nudismen på hyllen, men dette likte ikke "Over There" å høre, han som på sin side hadde bare godord å si om herren, før han så ble taus... Og ennu er han taus, efter en to ukers tid, selv om jeg også har moderert meg noget. Maken til taskenspill!

Det skal visstnok holdes julegilde i Murgaten nu førstkommende helg og da skal det diskes opp med både dram og juleribbe, jamfør ryktene. Fullstendig gjesteliste har det dessverre ikke lykkes å fremskaffe, men både naboens kamerat Einar med samboer samt Tore skal være blant de inviterte. I samråd med den skallede antar man også at Reidar og Frits i skrivende stund kan være i lykkerus over invitasjon i posten. Man får la spekulasjonene bli med dette.

I dag leste jeg en artikkel på internett om at juletradisjoner i norsk skolevesen er på vikende front på grunn av våre nye landsmenn, som for all del må spares fra slike forferdelige ting som juletre, julesanger og julemesse:
http://www.aftenbladet.no/familieogoppvekst/Skole-ber-foreldre-om-tillatelse-til-a-ga-rundt-juletreet-651989_1.snd

Jeg blir så forbannet hver gang jeg leser om at vi nordmenn må tilpasse oss våre nye landsmenn at jeg slår i bordet så hengejurene disser og blodårene i min giktherjede hånd nesten sprekker! Det må da vel vitterlig være omvendt, at de som kommer hit må ta våre skikker og vårt språk og tilpasse seg vår kultur! Jeg har ingenting i mot at vi skal hjelpe hverandre når nøden er stor her på denne jord, men det er noe med hvilke forventninger man skal ha i begge retninger. Vi har ingen mulighet til å hjelpe alle i nød, rett og slett fordi vi er et av verdens minste land, og det er et faktum. Og de som kommer hit må kunne innrette seg etter det samfunnet vi har her til lands, så enkelt er det med den saken. Bank i bordet og amen!

Siden det er lenge siden sist det kom noen ord fra meg her i min ringe blogg er det på høy tid med en real oppdatering om våre eldste, super-hundreåringene! Meget har skjedd på den fronten siden sist, blant annet har Emma Otis (114) fra Washington avgått ved døden og det bare 4 dager efter at hun fylte år. Datteren Doris Davies ble morløs i en alder av 91! Det er vel både trist og ironisk på en og samme tid, vil jeg påstå.

Her følger en liste over de 4 eldste nålevende norske personer:
1) Elisabeth Julie Ekenæs fra Oslo (110 år, 11 måneder og 12 dager)
2) Ragnhild Valborg Hanssen fra Moss (109 år, 4 måneder og 6 dager)
3) Astrid Gunhild Solberg fra Re (108 år, 9 måneder og 23 dager)
4) Carl Wilhelm Falck fra Oslo (108 år, 6 måneder og 11 dager)

Her følger en liste over de 4 nålevende eldste personer i verden:
1) Susannah Mushatt Jones fra New York, USA (116 år, 5 måneder og 2 dager)
2) Emma Morano-Martinuzzi fra Italia (116 år og 9 dager)
3) Violet Brown fra Jamaica (115 år, 8 måneder og 28 dager)
4) Nabi Tajima fra Japan (115 år, 4 måneder og 2 dager)

(Det er interessant for oss royalister og monarkister å merke seg at også Dronningmoren ville vært 115 år, 4 måneder og 2 dager gammel i.o.m. at nevnte Nabi Tajima deler fødselsdato- og år med denne storslåtte quinden, som selv ble innpå 102 år gammel.)

Takk for oppmerksomheten!

Toril Z.

torsdag 25. juni 2015

En dalende dag, en stakket stund,
har legemets liv vi til gave.
Og slektene skifter som løv i lund,
i jordens frodige have.
Så synker vi stilt,
så har vi vårt sted;
blant tusende glemte grave.

onsdag 24. juni 2015

torsdag 11. juni 2015

Bunnløs sorg i Stavanger p.g.a. avlyst bakgårdsgilde!

Ærede lesere!

Man har i dag mottatt nyheten om at herren der nede i gamle Siam, herr Oldboy, har meldt avbud til årets sommerferie i Stavanger. Vi er flere som er i sjokk og bunnløs sorg efter at nyheten ble kjent. Man fikk allerede på tirsdag nyss om (fra Øystein) at dette kunne komme til å bli avgjørelsen, men nu da det er endelig avgjort og kunngjort offentlig er det ingen gledens dag. Selv sitter jeg i skrivende stund i sorte klær og ser bare elendigheten foran meg. Skrivelysten ble brått borte. Takk og amen.

Toril

(Protestliste mot avgjørelsen:
Underskrifter:
Toril Z., Leif H., Turid N., Tore G., Alfred S., Hildegunn M., Simon N., Steffen J., Einar B., Thomas P., Ivar André og Eirik V.)

tirsdag 9. juni 2015

Dødsfall i byens skeive miljø, naboen refererer, R.I.P., man mimrer om hine hårde dager; om godt og vondt, Oldboy og Øystein, LLH, m.m...

Lesere!
 
Min skallede nabo telefonerte meg i formiddag med bud om at vårt transseksuelle bekjentskap Bitten fra Sandnes, som i en årrekke har frekventert byens skeive miljø, i går eftermiddag ble funnet død i sin kommunale leilighet i Trones bydel i Sandes. Verken naboen eller undertegnede er sikre på hvor gammel Bitten ble, men vi er skjønt enige om at hin må ha vært et sted mellom 41 og 48 år.

Selv påtraff jeg Bitten for første gang da jeg beæret et vorspiel hos Turid i Sandnes med mitt nærvær i 1998 eller 1999. Den gangen omtalte man dessverre vedkommende noget snodige person som en mann i dameklær. Jeg husker fremdeles at jeg fant det noget spesielt at en mann ankom et lesbisk vorspiel i damekjole og med leppestift og parykk på hodet. Senere, efterhvert som årene gikk, ble man naturlig nok noget mer kjent med denne festlige karakteren, som hadde en svakhet for dominerende menn over 50 år.

Hin hadde et ærlig sinn og var snill som et lam når man bare våget å innlede en samtale med hin, dog manglet dessverre evnen til å ta vare på egen helse. I tillegg til å røyke som et damplokomotiv ble det også eksperimentert med narkotika og efterhvert ballet det på seg med fysisk og særlig psykisk helsebesvær. På et eller annet drikkegilde for omkring en 8-10 år siden observerte jeg hin personlig innta opptil flere valiumtabletter, for så å skylle det hele ned med brennevin. Den slags kunne ikke ende godt, og i senere tid har det gått rykter om stadige innleggelser ved psykiatrisk avdeling. 
 
Naboen fikk dødsbudskapet på telefon av kameraten Frits sent i går aften. Han hadde det visst direkte fra Kjartan, en homofil herremann omkring de 40, som var en nær venn med avdøde. Hvil i fred, kjære Bitten.

Min skallede nabo og jeg talte lenge og vel på telefonen i formiddag, minst en hel time, sikkert nærmere halvannen. Vi har begge frekventert byens skeive miljø i omkring 20 år og begge har vi opplevd mangt et tragisk dødsfall innad i miljøet i løpet av disse årene. Foruten Bitten kan jeg nevne to andre transseksuelle som har avgått ved døden lenge før tiden, nemlig Eric Jåsund (†2006) og "Tullemor" Karlsen (†2000). Man kjenner også til minst to lesbiske quinder som fremdeles burde vært med oss, Anna (†2003) og Randi (†2009). Naboen og jeg kunne også remse opp 6 homofile som har dødd for egen hånd eller på annet tragisk vis; Sølve († ca 2011), Kjetil († ca 2010), Mads († ca 2008), Jan Erik († ca 2002) samt Per Øyvind († 2007) og Roald († 2010), som naboen kjente personlig og temmelig godt. Roald var bare i 30-års alderen da han plutselig stupte død om av et illebefinnende, mens Per Øyvind fikk komplikasjoner i forbindelse med HIV-diagnose. Sølve og Mads forlot denne verden for egen hånd, mens Kjetil døde av overdose. Jan Erik drakk seg til døde, mener jeg å huske. 

Det har vært meget elendighet i det homofile- og lesbiske miljøet her i byen, det er sikkert og visst. Mang en skeiv og fortvilet sjel har kastet seg utfor bybruen efter at den sto ferdig omkring årsskiftet 1977/1978. Det er ganske utrolig at noen skal se så svart på sin egen legning og livssituasjon at de velger det iskalde vannet i fjorden foran fest og moro i LLHs regi. Dog, naboen påpekte også klokelig at eksemplene på spreke herrer og forsåvidt også quinder (selv om lesber dessverre blir noget skrale efter 60 og stort sett går under jorden, enten i overført betydning eller det som verre er) i livets høst er å finne i vårt skeive miljø og det i rikt nok monn. Hvem har ikke sett Glen, Einar, Frits, min skallede nabo Leif, Oldboy (Ivar) eller Reidar svinge seg til danserytmene? De er alle i aldersgruppen 60-70 og sprelske som de færreste få. Quinder à la Nina, Inger Hilde, Margot og Arvida er heller ikke kjent for sin skrantende helse og spytting i glasset. Dog er de ennu ikke 60 år, men det er like før! Selv ses jeg nok antagelig på som en noe drikkfeldig, gammeldags og kassert quinde utenfra. Mine mange drømmer om et ettermæle som lærd og behersket quinde vil neppe gå i oppfyllelse.
 
Min skallede nabo fortalte meg at herren der nede i gamle Siam ofte er tema når han treffer kameratene sine i festlig lag i helgene. Det er nok mange homofile og bifile som savner de høyst utagerende drikkegildene i herrens regi, og adressen Murgaten 16 er vel kjent for de fleste? Naboen kan ikke huske at herren der nede i gamle Siam har bodd på andre adresser i Stavanger, men nu for tiden holder han seg riktig nok svært så fornemt tilbake dere ned i Chiang Mai. Naboen har tidfestet sin første observasjon av Oldboy til 1997 og mener at det må ha vært på Sting, selv om det også kan ha vært på Hotel Alstor på Tjensvoll, hvor LLH holdt sine mange drikkegilder før de flyttet til Handelens hus. Herr Øystein, en viril og noe mer drikkfeldig kamerat av Oldboy, har også bosatt seg der nede i gamle Siam, men han var nettopp på besøk i Stavanger og delte i den anledning noget sladder med undertegende. Blant annet lot han meg fortelle at han ikke vet hvorvidt herren der nede i gamle Siam skal til Murgaten i sommer eller ei, men han kunne rapportere om meget hurlumhei fra leiligheten han deler med en gutt i 20-års alderen. Hvis det blir kalas i villaen i Murgaten i sommer ankommer både naboen og jeg - og denne gangen venter vi ikke på en invitasjon!

Naboen har klisterhjerne av dimensjoner. Han vet akkurat på hvilken dato i år 2000 han påtraff kameraten Einar for første gang og han vet akkurat når og hvor han først talte med Frits. Det skjedde på Sting i 1998. Meg traff han for første gang på Hotel Alstor og det var trolig høsten 1997. Jeg var antagelig der sammen med Turid, selv om jeg ikke husker like godt som den skallede. Dessuten var jeg som regel sørpe full når jeg var ute blant folk i festlig lag på den tiden. Den gangen behersket jeg ikke begrensningens kunst, en kunst jeg fremdeles kan glemme ut, men som jeg har blitt bedre på i senere år, tross alt! Det jeg husker er at jeg hadde mitt første møte med byens skeive miljø i 1996 og det skjedde i Jelsagaten på Storhaug, hvor LLH-Rogaland på den tiden holdt til. Det var synd at man ikke fikk lov til å fortsette der oppe, for det har ikke vist seg lett å finne nye og stabile lokaler! Når jeg først er inne på LLH-Rogaland må jeg benytte anledningen til å rette en skarp pekefinger mot dagens styre, som dessverre ikke later til å evne det enkle kunststykket det bør være å arrangere LLH-fester fra tid til annen. Hva er det egentlig det inkompetente styret sysler med for tiden? Hele styret burde skamme seg!
 
Takk for oppmerksomheten!
 
Toril
Site Meter