onsdag 30. april 2014

Prinsesse Armgard, herlig søndag, besøk av naboen, (gammel)griseri, vedarbeid, hine hårde dage, Tove Johs-Castell, lesing av utkast, Kvadrat, Hildeginn refererer, varmen borte m.m.

Ærede lesere!

Til høyre har jeg lagt ved et bilde fra begravelsen efter prinsesse Armgard av Lippe-Biesterfeld i den nederlanske byen Goor, anno 30. april 1971.

Dronning Juliana hadde opprinnelig lagt planer for feiringen av sin 62-års dag, denne dagen, men de planene ble kansellert da svigermoren døde av lungekreft i Diepenheim tirsdag den 27. april. Også hennes sønn, prins Bernhard, døde av lungekreft og førte Nederland ut i en bunnløs landesorg, dog skjedde det først 33 år senere, 1. desember 2004, og da var han 93 år gammel.

Søndag eftermiddag laget jeg fiskeboller med poteter og hvit saus til, noe mor satte meget pris på. Det er lenge siden jeg har sett henne innta så meget middagsmat! Min skallede nabo var ikke invitert på mat, dog inviterte han seg selv på aftenskaffe ved 19.00-tiden og fikk da også servert nylaget semulepudding med rød saus til. Puddingen hadde ikke rukket å bli skikkelig kald en gang, dog var sausen iskald, for den hadde jeg ikke laget selv, denne gangen. Vi så på Dagsrevyen og slutten av fotballkampen Start - Viking, som forøvrig endte med seier til Viking. Min gamle mor var også innom stuen for å smake på semulepuddingen, men det ble en del søl av å ha henne sittende der. Først sølte hun kaffe på bordet, riktignok ikke meget - rett skal være rett - men da puddingskålen havnet på gulvet ble det mer å tørke opp. Naboen og jeg bivånet også en spennende dokumentar om David Suchet og hans skuespillerprestasjoner som mesterdetektiven Hercule Poirot.

Ved 22.30-tiden humret naboen lenge og vel, før han omsider tok pipen ut av munnen og ba om unnskyldning for at han nu måtte svikte meg til fordel for en spasertur ned til Bjergstedparken. Min skallede nabo later visst ikke til å bekymre seg nevneverdig over at avisene stadig skriver om usømmelighetene i parken. Så sent som i forrige uke sto en illsint quinde frem i avisen og fordømte handlingene som foregår i buskene i parken i ly av skumringen og nattemørket, og uken før der igjen observerte man intet mindre enn to leserinnlegg om problemene rundt dette med forsøpling og åpenlys onanering i det som engang var byens mest velstelte park. Det er en kjent sak i vårt skeive miljø at det foregår meget usømmelig og udannet oppførsel i nevnte park, både i form av onanering og blotting, men også i form av forsøpling, horeri, gammelgriseri, taskenspilleri og sodomi. Vennligst beherk eder, skeive herremenn fra Stavanger by!

Det gode været fortsatte utover mandagen også, selv om temperaturen nok sank med en grad eller to i forhold til den fantastiske søndagen vi hadde. Jeg viet nesten hele formiddagen og deler av eftermiddagen til å få i hus resten av vedlasset, som ble tilkjørt her fra Revheim sist uke. Min skallede nabo var også med meg en halvtimes tid, men måtte gi opp tidlig p.g.a. podagra-smerter. I en alder av 69 år har naboen for lengst innsett at glansdagene ligger bak han, men med tanke på at faren ble 84 år så tror jeg nok at jeg kommer til å ha gleden av hans naboskap gjennom både fyll og edruelighet i mange år ennu. Efter meget møye og noget besvær kunne jeg til slutt konstatere at all veden nu var vel inne i vedskjulet. Flere ganger under arbeidet med å kaste inn veden hadde jeg observert at mor tittet ut på meg gjennom vinduet på kjøkkenet, dog er det slutt på den tiden da hun kunne ta i et tak ved behov.

Mandag og tirsdag sto det hjemmelaget blomkålsuppe på middagsmenyen. Jeg laget en full kjele av to blomkålhoder på mandag, nettopp med tanke på at det skulle holde til to dager. Jeg stekte opp litt småflesk til og serverte det med rundstykker. Både mor og jeg liker godt blomkålsuppe, kanskje fordi vi pleide å dyrke blomkål i hagen da jeg var ung. Generelt sett var mor og far flinke til å dyrke grønnsaker i hine hårde dage, til tross for at far var privatpraktiserende lege og tjente relativt godt. Rike var vi dog aldri og far var ganske sparsommelig anlagt av natur, men sett i forhold til mange andre siddiser på 1950- og 1960-tallet - og særlig nu i retrospektiv - så var vi nok relativt sett noget holdne. Ved sammenligning med skipsreder Larsen med hustru og advokat Anda-Søyland og hans mor, som henholdvis bodde to og tre hus bortenfor oss den gangen man var ung, så var nok fars inntekt sett på som heller moderat. I en gate noget nærmere Løkkeveien, dog fremdeles på beste Eiganes, bodde fars gode kamerat Lars Stangeland, og i samme gate (dog husker jeg ikke navnet på gaten) bodde lege Reidar Bøe, også en kamerat av far. Jeg husker at begge disse herrene hadde såkalte fine fruer, som ikke ville menge seg med menigmann i gaten. Både familien Stangeland og familien Bøe hadde quinder som var innom for å stelle i huset, slik at fruene ikke ble møkkete under neglene. Det var tiden sin, det!

Tove Johs-Castell kom på uventet visitt mandag aften. Jeg hjalp akkurat mor med å gjøre sitt fornødende på innedoen hennes på kammerset da det ringte på døren, men heldigvis forsto Tove hva som foregikk og gikk rett inn i stuen, hvor straks efter jeg også gikk. Tove fortalte meg at hun tilbrakte nesten hele påsken på Lista, hvor hun har hytte og hvor også jeg har vært med på hyttetur før. Hun hadde med seg en hel haug med utkast til forskjellige dikt og kortprosa-skriverier, som hun ønsket at jeg skulle lese igjennom. Jeg hadde ikke sjanse til å komme gjennom alt i løpet av de to og en halv timene hun var her, men leste og kommenterte noen av diktene samt en kort novelle. Jeg kom både med grammatiske og spesifikke syntaktiske innspill, men det Tove var mest interessert i å høre min mening om var selve innholdet (tematikken) samt hvorledes jeg følte at rim og rytme fungerte i diktene. Novellen handler om en mann som er uheldig og faller ned i en kum midt i Stavanger sentrum og om forviklingene som oppstår i det nysgjerrige tilskuere flokker seg rundt kummen. Jeg humret lenge og vel av de fantastiske skildringene av all toskenskapen som kom frem i lyset når nysgjerrigheten tok overhånd. I stedet for å hjelpe den stakkars mannen står både menigmann i gaten, medlemmer av borgerskapet og et medlem av geistligheten og titter forskrekket ned i kummen aldri så lenge... Jeg håper virkelig denne novellen kommer ut ved neste korsvei!

Tirsdag var jeg på Kvadrat, hvor jeg hadde en avtale om å møte en x-kollega fra skoleverket over en kopp kaffe med et og annet søtt til. Magnhild er 61 år og ble uføretrygdet da hun var i midten av 50-års alderen, grunnet vond rygg, vonde skuldre og tidvis isjias. Jeg husker at jeg likte dårlig da hun takket for seg i skoleverket, den gangen i 2007 eller 2008, rett og slett fordi vi hadde en meget god tone. Dog hadde hun vært helt og delvis sykemeldt i lang tid før hun endelig slapp unna elevene og alt det andre herket med skoleverket. Moren hennes døde visstnok da hun var 88 år og faren var i 70-års alderen da han gikk bort, så det er neppe noe livstruende som vederfares henne, bare smertefulle lidelser. Vi gikk hver til vårt efter en times tid, men jeg benyttet anledningen til å handle med meg hjem både klær og sko, i.o.m. at jeg først var på et kjøpesenter. Jeg bevilget meg selv et meget flott sommerskopar til 440 kroner, slike som man kan bruke sokker i, uten å se ut som en gammel grandtante. Jeg kjøpte meg også tre bluser, en bukse, sokker, undertøy samt et nytt skaut. Alt i alt handlet jeg vel for nærmere 1.900 kroner, men det skal også sies at jeg bruker lite penger på sko og klær, generelt sett. Jeg har vel en 4-5 stakker, som jeg bruker opp igjen og opp igjen.

På hjemveien havnet jeg i en saktegående kø på E39, som viste seg å komme av en bilulykke ved Auglendstunnelen. Det var visst tale om en personbil som hadde havnet i grøften, rett før tunellen. Jeg tenkte mitt, der jeg satt. Hvis vedkommende hadde kjørt ut av veien bare noen sekunder senere kunne det endt med fronten inn i tunellen og pluselig død. Det så i alle fall ut som om det hadde gått bra med både sjåføren og evt. andre involverte. Jeg observerte i alle fall verken likbil eller blodflekker, dog så jeg en politibil og en redningsbil ved stedet. Jeg låner alltid naboens Saab når jeg er ute på slike kjøreturer og ennu har jeg ikke havnet i uføret når jeg er ute og kjører. Bank i bordet for det!

Hildegunn telefonerte meg på et eller annet stadium av tirsdagsaftenen. Hun ga meg referat fra festlighetene og eventyret hun og Jarlfrid hadde havnet oppi i helgen. De drakk først i leiligheten til Hildegunn i Saxemarken, forøvrig i samme blokk-område som både Tore, Bjarne og Elisabeth bor, før de gikk på Mami i Bakkegaten for å hilse på diverse lesbiske quinder og ungjenter. Videre gikk ferden til HoT Open Mind, men det var visst ikke så lenge de var der p.g.a. at Hildegunn ble beskyldt for å være overstadig beruset av en vakt og dermed forlot de lokalet, begge to. Skikkelig moro ble det visstnok ikke før de fant seg et nachspiel på Våland, hvor det på et eller annet tidspunkt var nærmere 20 stykker innom. Foranledningen var at Hildegunn og Jarlfrid påtraff Heidi og opptil flere andre ved torget og de inviterte med seg de frivole og virile quindene til Våland, hvor det ble temmelig heftig utover natten, skal man tro Hildegunn. For å gjøre et langt referat kort så ble det både bading i en badestamp i hagen, jurmassasje, servering av ekte champagne og festforbud i regi av onkel politi, men da var visst klokken nærmere 05.00 på morgenkvisten. Jeg elsker når Hildegunn refererer fra galskapen hun og Jarlfrid havner oppi! Hun klarer å fortelle ting på en slik livaktig og festlig måte at jeg kan bare drømme om å gjengi det like godt her i min ringe blogg. Amen.

Tirsdagen gikk ellers med til å lese litt i en roman jeg holder på med for tiden, løse kryssord, stelle litt for mor, vaske og legge på plass nyinnkjøpte klær samt betale et par regninger på nettbanken, for å nevne noe. Jeg bevilget meg også et par-tre timer foran fjernsynsapparatet. Urolighetene i Ukraina preger fortsatt nyhetsbildet og det blir neppe ro der før noen setter Putin på plass en gang for alle. Forøvrig kan jeg nevne at kulden nu har gjeninntatt Stavanger og det til gagns!

I dag skal jeg følge mor til fastlegen og det kommer til å kreve sin quinde!

Toril

tirsdag 29. april 2014

Prinsesse Juliana Louise Emma Marie Wilhelmina av Oranien-Nassau (1909-2004)

Nederlands tidligere dronning, prinsesse Juliana,
slik hun så ut på slutten av 1990-tallet.
Juliana var dronning av Nederland fra 1948 og
frem til hun valgte å abdisere av hensyn til
helbredet i 1980.
Hadde hun levd i dag ville hun fylt 105 år
i morgen, den 30. april 2014.
Prinsesse Juliana døde av Alzheimers
sykdom den 20. mars 2004, i sitt 95. år.

mandag 28. april 2014

Prinsesse Beatrix Wilhelmina Armgard av Nederland (1938-)

Prinsesse Beatrix er i dag 76 år gammel,
men holder seg skammelig godt. Hun
regjerte som dronning av Nederland fra
1980 og frem til 2013, da hun valgte å
abdisere til ære for den tradisjonen
hennes bestemor innstiftet i 1948 og som
hennes mor efterfulgte i 1980. Vel så
meget ville hun trekke seg unna for
å la Willem Alexander og Maxima
få slippe til i rampelyset.

søndag 27. april 2014

Dronning Camilla?, Elizabeth II 88 år, Mega, gravlunden, rot i Torfæusgaten, Turid rapporterer, rolig helg, strålende vårvær m.m...

God søndag!

Hertuginne Camilla av Cornwall er for tiden i dyp sorg efter at hennes 62 år gamle bror falt død om i New York denne uken. Det har ennu ikke blitt bekjentgjort når eller hvor begravelsen vil finne sted. Dødsfallet tilstøtte samme uke som dronning Elizabeth II feiret sin 88-års dag, jmf. bilde i forrige blogginnlegg. Hertuginne Camilla, som er gift med prins Charles (65), fyller 67 år i sommer og kunne under normale omstendigheter dermed gått av for aldersgrensen. Ingenting er dog normalt hva angår den britiske kongefamilien.

Sin høye alder til tross, dronning Elizabeth II har overhode ingen helsebesværligheter og later til å være like sprek som det hennes mor var da hun begynte å lakke mot de 90 år. Dronningmoren har bare vært død i 12 år og nærmet seg de 102 da hun omsider måtte gi tapt for en langvarig virusinfeksjon. Camilla, dog, har ikke like gode gener å skryte av og hun skal ha innrømmet for gode venninner at hun frykter for at hun vil dø før sin svigermor. Moren til Camilla, Rosalind Shand, var bare 72 år gammel da hun døde i 1994; mens mormoren ble 86. Begge led meget av benskjørhet før de omsider fikk vandre heden. Skulle dronningen bli like gammel som sin mor vil Camilla være 80 år før hun omsider får oppleve at ektemannen bestiger tronen. Det vil i så fall være en dypt nedbrutt quinde i livets siste fase som blir dronning, om det skulle gå ytterligere 13-14 år før det skjer et skifte.

Jeg antar at den britiske stat vil anse det som mer hensiktsmessig å gi Charles og Camilla avskjed i nåde med full pensjon og apanasje hvis det skulle vise seg at det går 10 år eller mer før et tronskifte. Det er lite som tyder på at William og hans Kate ikke vil være voksne nok til å klare brasene innen den tid. Å krone to giktherjede og senile mennesker vil uansett bare bli en parodi av klasse, så min personlige mening er at den eneste muligheten Charles og Camilla har til å få kronene på sine respektive hoder er hvis dronning Elizabeth II dør innen få år. Personlig håper jeg dronningen lever lenge nok til å få oppleve sin 100-års dag!

Fredag var jeg på Mega på Madla Amfi og gjorde storhandel for nærmere 800 kroner. Jeg lånte naboens Saab og kjørte avgårde i finværet. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke til å slå på kjøleanlegget i bilen, så man kan trygt si at det ble litt av et drivhus inne i bilen til slutt. Jeg handlet inn en del grønnsaker og noget kjøttmat på Mega, med tanke på å lage gode og sunne middager i uken som kommer. Forøvrig handlet jeg det jeg følte behov for å handle, litt av det og litt av noe annet. Blant annet kjøpte jeg 4 pakker med leverpostei fra Finsbråten, for jeg synes leverposteien de lager er den klart beste på markedet. Jeg husker ikke hvor lenge de har laget den, men det må i alle fall være over 30 år siden den kom i salg. Jeg kjøpte meg en pakke med Oliver Twist-tyggetobakk samt en pakke med rød mikstur, som jeg hentet i automaten ved kiosken.

På hjemveien kjørte jeg innom Håland hagesenter igjen og kjøpte noen blomster til å ha på gravene til far, mormor og morfar på Eiganes gravlund. (Gravlunden er for øvrig 104 år gammel!) Efter å ha ryddet på plass varene gikk jeg bort på gravlunden og fikk satt i jorden noen stemorsblomster og noen nelliker. Jeg er alltid påpasselig med at gravene skal se velstelte ut og pleier hvert år å plante i to omganger der borte. Jeg kommer sikkert til å plante flere og dyrere blomster der i mai eller juni, men inntil videre får det jeg har gjort i denne omgang være bra nok. Jeg brukte godt med jord da jeg plantet, men det hadde jeg liggende i vedskjulet fra i fjor. Jorden på gravlunden er kjent for å være i relativt dårlig stand. Hadde det ikke vært for alle gravsteinene som står i veien og kan bli møkkete så kunne man jo bestilt en traktor med møkktank fra Jæderen for gjødsling av hele gravlunden...

Jeg er ganske irritert på en nabo i gaten her for tiden. Han driver med renovering av villaen sin og det ser regelrett ut som en skraphaug i gaten her. Det er en skam at det skal være så rotete her oppe på beste Eiganes. Min skallede nabo bare rister på hodet av elendigheten og da jeg i går i fullt alvor foreslo å ringe på døren der borte for å gi villaeieren en røff korreks bare humret naboen. Det er noget irriterende at han alltid skal humre når det er alvor på ferde og gatens renommé står på spill. For noen år siden hadde vi lignende tilstander her i gaten. Den gangen var det en leieboer i en villa som nektet å rydde opp efter seg i forbindelse med utflytting. Han hadde bodd i første etasje i villaen og hadde bestilt seg container og det ene med det andre. Dog stakk han fra både containeren og dertilhørende rot, noe som førte til at selskapet bak containeren kom og hentet containeren, men ikke før de hadde tømt det som lå oppi utover gaten og eiendomen til villaen først. Det var visstnok svar på at det ikke var betalt for henting av containeren. Jeg husker spetakkelet den gangen og lover at det blir bråk også denne gangen, hvis villaeieren ikke rydder opp før sommeren setter inn.

Fredag aften hadde jeg besøk av Turid, som satt her fra omkring klokken 19.30 og til nærmere midnatt. Vi talte om løst og fast, blant annet om byturen sist helg, som vi begge anså for å være av det vellykkede slaget. Turid kunne informere meg om at det utspjåkede quindemennesket, som inviterte med seg Hildegunn og Jarlfrid m.fl. hjem på nachspiel da vi var ute sist helg, var alt annet enn mentalt stabil. Da de ankom en luguber leilighet rett ved Løkkeveien satt mannen hennes halvnaken og ventet på følget, og det visstnok med utstyret utenfor shortsen. Efter noget frem og tilbake hadde visst de lesbiske quindene forlatt åstedet. Herren hadde nok sendt madamen ut for å hente med seg quinder hjem til gruppe-hygge og mente vel at HoT Open Mind var stedet å finne noen frivillige... Foruten nevnte to quinder var visst også et tredje quindemennesket med til det som de trodde skulle bli et hyggelig nachspiel med nok pils til alle. Den herren som tror han får audiens hos hengejurene til Hildegunn er intet mer enn en dåre! Hvorvidt det faktisk ble nachspiel på gjengen et annet sted utpå natten visste ikke Turid verken fra eller til om.

Turid var riktig i storslag da hun visiterte bloggens O' store forfatterinde på fredag. Jeg ble oppdatert på meget og mangt som rører seg i byens lesbemiljø for tiden. Bente og Unni havnet i tottene på hverandre inne på den skeive puben Mami i Bakkegaten nu på torsdag. I følge vitner, som Turid mener er til å stole på, måtte stakkars Jan forsøke å mekle mellom de hissige quindene. Frøken Anki hadde med seg ut en flott jente i 20-års alderen og Bente mente at Unni ikke hadde noe med å blande seg inn i samtalen Bente hadde med nevnte flotte jente. Turid kjenner fra før av til at det skal særdeles lite til før det blir aggresjon når det er nye jenter i miljøet. Enkelte quinder er visstnok som gribber og kaster seg over de nyankomne med all sin brask og bram. Hvis noen skulle følt seg tråkket på i lokalene denne aftenen skulle jo det ha vært Anki, som tross alt hadde avtalt på internett å møte denne jenten på Mami. Himmel og hav, sier nu engang jeg! At det skal være så vanskelig å leve i fred og fordragelighet...

Turid gikk hjem ved 23-tiden og jeg var i seng en drøy times tid derefter. I går serverte jeg mor frokost på sengen, bestående av en brødskive med smør og kokt egg, noget sjokoladekjeks, et glass melk samt en kopp svart kaffe. Selv spiste jeg tre knekkebrød med sild og egg samt majones ved kjøkkenbordet og slurpet i meg både melk, eplejuice og svart kaffe til. Forøvrig skjedde det ikke stort i går formiddag, forsåvidt heller ikke i løpet av eftermiddagen. Jeg avslo intet mindre enn to tilbud med invitasjoner til vorspiel. Det ene kom fra Hildegunn selv og hun var allerede brisen da telefonen ringte ved 16.00-tiden. Hun lo godt i andre enden av telefonen og fortalte at hun allerede hadde konsumert flere bokser med øl samt at Jarlfrid visstnok skulle være på vei. Jeg takket så ydmykt for invitasjonen og lovet å stille opp ved neste anledning. Noget senere fikk jeg telefon fra naboen, som informerte om at jeg var ønsket på vorspiel hos naboens kamerat Einar, dog kjenner jeg såpass til den gjengen der og alt våset de lirer ut av seg i løpet av en aften, at jeg takket nei og atter nei.

Det skulle vise seg at også naboen valgte å holde seg edru, for hvem andre enn han var det som sto på trammen og ringte på ved 20-tiden... Han ble sittende i sofaen i 2-3 timer, selv om det var lite og ingenting av interesse på fjernsynet. Dog disket jeg opp med både likør, hvitvin, kaffe, kaker, sjokolade og Oliver Twist. Vi hygget oss faktisk meget i går aften, selv om vi bare hadde den gode samtalen som tidsfordriv. Fjernsynet sto riktignok på, dog var det, som nevnt, lite av interesse der. Naboen fortalte meg at han hadde hørt rykter om at det skulle være festligheter i de fleste kretsene av byens skeive miljø i går, så vi var sikkert traurige og avlegs vi som ble sittende hjemme i villaen hele aftenen, dog får det nu være måte på med kalas og den slags i min alder. Naboen går jo også i sitt 70. år, så han burde i alle fall ta en pust i bakken i ny og ne. Alle festlighetene i går og i natt har sikkert sammenheng med det varme og flotte været vi har hatt her de seneste 4-5 dagene. I går aften var det fremdeles 15 grader klokken 21.30!

Naboen forsvant efterhvert i retning Bjergstedparken og jeg tok med meg Gotha-kalenderen samt noget tyggetobakk på sengen og hygget meg stort, helt frem til jeg sovnet en eller annen gang mellom 01.00 og 02.00. I dag har jeg hjulpet mor med hårvask og både mor og jeg har fått våre velfortjente fotbad i grønnsåpe- og kamfervann. Dagen har ellers forløpt ganske stille og rolig for seg. Naboen og jeg kjørte opp til Ullandhaugtårnet ved 13.30-tiden for å kjøpe oss en skvett med kaffe i den lille kafeen de driver i tårnet og som bare er åpen på søndager. Det var mange folk ute i solen og lokalene var såpass fulle at vi valgte å innta både kaffen og vaflene utenfor tårnet. Senere spaserte vi en runde i området, men voktet oss for ikke å havne inne i løvskogen, hvor det for tiden er meget flått.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

lørdag 26. april 2014

Hun har regjert Storbritannia i 62 år...

Dronning Elizabeth II fylte 88 år den 21. april.
Dette bildet ble tatt i mars, i anledning den
forestående bursdagen.

I likhet med sin mor (som døde 30. mars 2002,
101 år gammel) holder dronningen seg
meget godt for alderen!

fredag 25. april 2014

Gamle Siam, Sissel og mor, middagsgjester, kalas, HoT Open Mind, fyllesyke, irriterende kirkeklokker, Ingeborg, mor syk, vedlass m.m...

Godtfolk!

Torsdag eftermiddag i forrige uke hadde man en hyggelig passiar med herren der nede i Thailand, som kunne oppdatere en giktbrudden skrott fra Eiganes om hva som rører seg i Chiang Mai-området for tiden. Han kunne opplyse om at to korpulente og livsglade herrer fra byens skeive miljø har ankommet gamle Siam for å feste med innfødte og nordmenn i eksil samt for å avlegge opptil flere besøk hos en eller annen tannlege der nede, grunnet tannproblematikk av ukjent karakter. Herrene har visstnok også medbrakt en røff quinde fra byens lesbemiljø, formodentlig for å vise frem det yrende "go go bar"-livet der nede samt for å stille noget mer mannsterke opp på diverse vorspiel. Herrene har tatt med seg meget mat fra gamlelandet, så pinnekjøtt-aften har visst også vært på tapetet, ble jeg opplyst om. Fra før av befinner også herrene Ivar André og Tom seg der nede, så meget tyder på at herren der nede i Thailand har nok av besøk for tiden.

Sissel, mor og jeg spiste fleskepannekaker til middag og hygget oss stort utover eftermiddagen og aftenen. Selv om mor er ved skrøpelig helse og nesten ikke lenger klarer å gå har hun en vilje av stål og klarte ved hjelp av støtte fra Sissel å kare seg inn til stuen for kaffe og kaker ved 18.45-tiden. At det går an å bli så gammel og skrøpelig før man vandrer hen er et mysterium for meg, men nu tar vi en dag om gangen og det som skjer i morgen får bare bli som det vil. Vi har nu hjemmesykepleiere som er innom hver formiddag og de har også ansvaret for å gi mor de medisinene hun skal ha. Man taler her om både 4 og 5 forskjellige slag, men så lenge de ordner opp kan jeg konsentrere meg om å gi mor mat samt hjelpe henne på den mobile innedoen hun har stående inne på kammerset. Vi så på "Emil i Lønneberget" på TV2 og slappet av til den gode samtale.

Hildegunn ankom ved 20.30-tiden for å være med på planleggingen av festlighetene den påfølgende aftenen og fikk smake både rullekake og kringle med kaffe til. Hun hadde med seg en flaske pils, som hun dro opp av lommen fra jakken og fortalte ivrig at hun hadde resten av kassen stående i gangen i leiligheten på Saxemarken, klar til kalas. Sissel og Hildegunn er gode makkere når de treffes i forbindelse med drikkegilder her i villaen. Vi ble enige om å invitere naboen, Turid, Jarlfrid, Anki og Heidi samt anmode naboen om å ta meg seg en eller to kamerater, efter eget ønske. Så fort Hildegunn hadde forlatt villaen kastet jeg meg på telefonen og informerte Turid og naboen om planene. Hildegunn påtok seg ansvaret for å gi lyd til de andre. Turid befant seg fremdeles på Heng, en øy tilhørende Strand kommune, men lovet å ta båten over i anledning denne festens aften.

Fredag for en uke siden hadde man altså et tett program. Dagen startert med frokost, efterfulgt av spasertur tur/retur sentrum sammen med Sissel. Ikke før hadde man ankommet villaen igjen før man fikk telefon fra Göttingen i Tyskland. Min sønn på 44 år bor der nede sammen med sin utkårede og mitt barnebarn. Han ringte for å høre hvorledes det sto til med mor og meg samt for å ønske god påske. Han vurderer å ta seg en tur til Stavanger på forsommeren, men ingenting er fastlagt riktig ennu. Sissel og jeg brukte en del tid på å forberede stuen i forkant av middagen, som skulle finne sted utpå eftermiddagen, og når det var gjort var det selve middagen som skulle gjøres klar. På menyen sto gåsestek med det kosteligste tilbehør til, inkludert hjemmelaget brun saus med noget sjy fra steken i seg. I tillegg til poteter og friske grønnsaker hadde man også rødkål til steken. Mor skulle også ikles noe annet enn morgenkåpe, hvis ikke hadde jeg gitt henne "husarrest" inne på kammerset. At sikringen gikk fordi vi overbelastet kursen til komfyren forsinket prosessen en smule, dog ikke nevneverdig.

Klokken 15.15 ankom min søster Anne-Grethe fra Klepp sammen med datteren sin og innen klokken var 16.00 satt vi til bords alle 5. Anne-Grethe er med sine 58 år den yngste av oss 4 søstrene. Som tidligere nevnt befinner fjerdemann (Bente) seg i Israel, denne påsken. Middagen ble en suksess. Maten smakte godt, samtalen gikk vel for seg og mor hadde et hyggelig siste måltid. Neida, forhåpentligvis følger mange flere måltider for oss alle! Min niese oppholder seg vanligvis i hovedstaden, hvor hun har fast følge med en stram, ung herremann, men er hjemme på Klepp både titt og ofte. Jeg har ennu ikke hatt æren av å påtreffe følgesvennen hennes, men stoler på min søster når hun beskriver han som en staut kar. Jeg serverte sjokoladepudding med vaniljesaus og krem til dessert. Derefter ble det kaffe og kaker i sofakroken. På kakefatet lå det kringle, rullekake, sjokoladekjeks og banankeke.

Ved 19-tiden takket Anne-Grethe og datteren for serveringen og reiste hjemover igjen. Ikke før hadde vi fått ryddet vekk efter gjestene og skiftet inn i festantrekk så begynte gjestene til mitt ringe vorspiel å dukke opp; Hildegunn, Turid, Jarlfrid, naboen samt Frits. De andre som var bedt hadde dessverre ikke anledning, grunnet diverse påskeplaner. (Heidi var i Sirdalen, faktisk, snømangelen der oppe til tross) Vi ble i alle fall 7 stykker samlet til kalas eller vorspiel, som man skal kalle slike sammenkomster nu til dags.

Når vi samles er det en god gjeng med meget historie og fortid sammen, som samles. Vi har kjent hverandre i årevis, riktignok ikke helt tilbake til ungdommens glansdager, dog har vi vel mer eller mindre møttes over sterkere saker siden en eller annen gang på 1990-tallet. Jeg setter alltid på gode, gamle slagere for å piffe opp stemningen når jeg har kalas. Slagere av røffe quinder à la Tammy Wynette, Loletta Franklin og Tina Turner er fast innslag når Hildegunn, Turid og Jarlfrid er på besøk. Av og til setter jeg også på en kassett med country-sanger av vår egen Cowboy-Laila (enkefru Laila Nygjerdet fra Løten), som blant annet har turnert sammen med Sven O. Høiby og Sputnik. Cowboy-Laila var fast innslag på 1990-tallet, den gangen undertegnede reiste rundt på countryfestivaler rundt omkring i det ganske land.

Turid hadde ikke medbrakt vitseboken med grove vitser, denne gangen, men Hildegunn sørget for å servere oss flere saftige histrier fra virkeligheten, d.v.s. fra lesbe-virkeligheten her i byen. Akk og ve, så meget elendighet hun hadde å berette. Sagaen om de røffe quindene på Haugtussa (ved Ullandhaug) fortsetter og det er ikke måte på hvor meget elendighet som vederfares skinnjakke-lesbene der i gården. Et vedvarende trekantdrama later til å være hovedkjernen i elendigheten, men sykehusinnleggelse, husbråk med onkel politi på døren samt utkastelse og fra HoT Open Mind og Mami (visstnok på en og samme aften) er også hendelser fra de aller siste ukene. Jeg forstår ikke hvorledes det er mulig å rote seg så inn i så mange problemer når utgangspunktet er to lesber som er i et eller annet slags forhold, noe som i seg selv burde være en positiv affære. Dog tror jeg det inntas for meget alkohol der i gården, som i mang en krets av vårt skeive miljø.

Jeg nøt, som sedvanlig er, kaffe og hjemmebrent under sammenkomsten sist uke. Dog spedde jeg på med noget eggelikør innimellom, for magens skyld. Hildegunn og Jarlfrid drakk pils, Turid drakk litt forskjellig, mens herrene inntok brunt brennevin samt noget øl. Min søster Sissel var også med oss og hygget seg stort, dog ville hun bli igjen i villaen for å se efter mor. Et kvarters tid over midnatt fikk vi en maxitaxi, som bestilt, og ferden kunne gå mot Skagen og HoT Open Mind. Da vi omsider kom oss innenfor var det rikelig med ledige bord og sitteplasser å oppdrive, dog er det nu engang som regel slik når man er ute i god tid. Dog multipliserte antallet gjester seg både to og tre ganger før festlighetene var over og døren stengte klokken 03.30.

Denne gangen fant vi oss et bord med plass til hele gjengen, og for en stakket stund ble vi sittende og hygge oss alle 6, dog forsvant efterhvert Hildegunn og Jarlfrid i retning dansegulvet og resten av natten så vi bare sporadisk noe til nevnte quinder. At Hildegunn og Jarlfrid er glade i å danse og herje med ungjentene på dansegulvet har jeg ingenting imot, dog sømmer det seg nok ikke for en pensjonert lærerinde på 66 år å vifte med stakken mens lyset blinker i alle regnbuens farger og bassen smeller i veggene. Jeg setter meget mer pris på den gode samtalen, gjerne ved et bord som er såpass langt unna dansegulvet at det faktisk er mulig å høre hva folk sier. Dessuten setter jeg pris på å myse på folk som kommer og går i lokalet...

Turid og jeg talte meget med Laila, Vivi, Annelinn og Elisabeth utover natten. Alle 4 er lesbiske quinder i 30-års alderen, og selv om de er tidvis noget utagerende vil jeg ikke definere noen av de 4 som typiske traktorlesber. Hildegunns fiende nummer en befant seg også i lokalet, det samme gjorde Anki, Elin og Janne. Man observerte også en og annen ringrev, inkludert naboens kamerat Einar, Reidar, Jan Erik, Marvin, Bjørn, Gunnar, Glen og Konrad. Laila fortalte meg at hun pleide å feste sammen med Konrad for en 10 års tid siden og hun bekreftet at han ofte havner i håndgemeng når det inntas for meget av det sterke, dog har jo undertegnede sett en slik episode med egne øyne en gang. Jeg mener det var Anders han prøvde å banke opp den gangen for 5-10 år siden og åstedet var De røde sjøhus. Skål for galskapen!

Natten forløp ellers som seg hør og bør. Undertegnede gikk i skytteltrafikk mellom baren, bordet og røykeplassen utenfor inngangsdøren. De ville og virile quindene kom bortom bordet for å invitere oss med på nachspiel ved 02.15-tiden, dog takket både Turid og jeg høffelig nei, før Hildegunn og Jarlfrid forsvant sammen med en temmelig utspjåket og noget herjet quinde omkring de 45 år, som åpenbart hadde bleket håret sitt og som visstnok hadde en veranda med tak over og pils i mengder... Akk, de om det... Turid og jeg valgte heller å rusle hjemover en halvtimes tid senere, dog uten naboen, som ble med Frits hjem til Einar. Da vi kom hjem til Torfæusgaten laget jeg nattmat til begge to; stekte medisterkaker og egg, som jeg serverte med brødskiver og melk til. Det smakte fortreffelig. Jeg inviterte Turid til å overnatte på et av gjesteværelsene, men hun valgte å fyllekjøre hjem til Sandnes på mopeden.

Søndagen var preget av redusert helsetilstand, naturligvis på grunn av inntaket av hjemmebrent og kaffe i villaen med påfølgende vin og øl på byen. Jeg var oppe og spiste frokost sammen med Sissel og mor, dog måtte jeg gå å legge meg igjen midt på dagen p.g.a. hodepine og giktsmerter. Utpå eftermiddagen fikk jeg også nervebesvær og sto ikke opp igjen før mot aftenen. Slik en elendighet! Min stakkars søster ble sittende med mor hele dagen lang, dog klarte vi å avverge at vår søster fra Klepp kom på besøk utpå eftermiddagen. Hun hadde antydet et lite besøk den eftermiddagen, men Sissel fikk ringt og avlyst. Til aftensmat disket Sissel opp med makrell, laks, eggerøre, rundstykker, meierismør, kaffe, melk og herlige kakestykker. Til tross for en heftig fyllekule ble det i alle fall en flott og hyggelig avslutning på søndagen.

Mandag, som var 2. påskedag, reiste Sissel ganske tidlig avgårde mot østlandet igjen. Selv viet jeg dagen til huslige sysler. Helligdag eller ikke, når man holder villa på beste Eiganes er det bare å bite tennene sammen og sette igang med vasking, banking av støvete gulvtepper, støvsuging og stell av mor inne på kammerset. Jeg synes hjemmesykepleierene, som daglig er innom, gjør for lite inne på kammerset. De er her for å stelle for mor og burde således også vaske over kommoden og gulvet der inne i ny og ne, mener nu engang jeg. Kirkeklokkene har irritert meg i påsken. De har ringt hver eneste røde dag og mer enn en gang daglig. Da jeg lå fyllesyk på søndag ringte det to ganger og nesten en halvtime hver gang. På mandag ringte det da og. Med tanke på at under 10% av byens befolkning er kirkegjengere burde kirkeklokkene ringe både kortere og sjeldnere. Det kommer ikke flere folk i kirken på messe selv om det ringes aldri så meget. Hvis geistligheten og byens klokkere tror det er ved kirkeklokkeklang man skal fylle opp igjen de tomme kirkebenkene, er man ute på villspor. Jeg talte med min venninne og tidligere kollega Ingeborg forleden dag og hun fortalte meg at hun fulgte en gammel faster til messe i Hundvåg kirke på formiddagen Langfredag, og det var neppe mer enn 25-30 sjeler i kirkerommet, mente hun.

Ved nærmere eftertanke var det på mandag jeg talte med min x-kollega. Hun telefonerte og inviterte seg selv på kaffe og kaker sent på eftermiddagen og ble sittende i nærmere tre timer. Vi talte, som nevnt, om dette med kirkeklokker og messer, men også om ugudelighet, islam og hvorledes det må ha vært i riktig hine hårde dage, før kristendommen kom til Norge. Den gangen feiret man jo heller ikke jul, selv om man hadde visse hedenske tradisjoner om vinteren, som forsåvidt kunne minne litt om jul. Ingeborg informerte meg også om siste nytt fra de kongelige kretsene i Nederland. Hun talte med prinsesse Irene på telefonen den 15. april og fikk fyldig referat fra prinsessens besøk i Afrika nu på senvinteren. Prinsessen er visstnok meget engasjert i enkelte prosjekter der nede, i forbindelse med natur og miljø-saken. Prinsessen kunne også berolige oss her i Norge med at helsen er på topp, noe som også gjelder hennes tre søstre, dog så vi jo med egne øyne at prinsesse Beatrix var i storslag under Holmenkollrennet i mars, sine 76 år til tross. Da gjestet hun, som tidligere nevnt, de kongelige gemakkene her til lands.

På tirsdag og onsdag var jeg meget opptatt med baking og hagearbeid, og på toppen av det hele ble min mor syk og kastet opp, både tirsdag aften og onsdag eftermiddag. Dette stakk kjepper i hjulene for min planlagte blogging en av disse dagene, noe eder faste blogglesere sikkert er temmelig irritert over. Man beklager i ydmykhetens navn! Jeg måtte vie meget tid til å stelle mor, spesielt natt til onsdag, noe som gjorde at jeg fikk lite søvn selv og ble både ør og trøtt de påfølgende par dagene. Heldigvis ble mor bedre igjen, til slutt, men i skrivende stund er hun ennu noget ekstra redusert p.g.a. at hun mistet såpass meget væske og næring. Mor må ha sterkt hjerte, som overlever alle disse tørnene med sykdom av forskjellig slag. Er det ikke det ene, så er det dog det andre. Hun er aldri helt frisk.

Torsdag fikk jeg et lass med ved levert på gårdsplassen her. Jeg bestilte meg ved for et par uker siden, men ble ikke informert om at det ville bli levert allerede denne uken. Da jeg telefonerte for å bestille anslo herren i andre enden at jeg ville få vedlasset i løpet av mai måned. Forøvrig kan jeg nevne at veden kommer fra en gårdbruker på Revheim. Min skallede nabo hjalp meg med å få inn i vedskjulet nesten halvparten av veden i løpet av torsdagen. Resten får ligge til over helgen. Jeg kjenner på skrotten at jeg trenger helgen til å slappe av og hvile meg til nye krefter. Man skal heller ikke se bort i fra at det blir en støyt av det sterke i helgen.

Country-stjernen Dolly Parton ble intervjuet på fjernsynet i løpet av påskehøytiden. Jeg mener det var TV2 som sendte intervjuet med den spreke 68-åringen. Youtube har et festlig innslag med den da 42-årige Dolly Parton anno 1988 der hun synger på fjernsynet sammen med sin da 88 år gamle bestefar, Jake Owens. Også moren til Dolly var en habil sangerinde før hun falt fra i 2003, 80 år gammel. Bestefaren forgudet sitt berømte barnebarn og mange mener det var fordi han ville følge karrieren hennes at han holdt seg i live såpass lenge. Han døde en eller annen gang i løpet av første halvdel av 1990-tallet, visstnok godt opp i 90-års alderen.
Link til innslaget: https://www.youtube.com/watch?v=1CY-Sy9fZ5o

Takk for oppmerksomheten for denne gang!

Toril.


tirsdag 22. april 2014

Ingen innlegg med en gang...

Det blir ingen innlegg de nærmeste par dagene, men fortvil ikke. Bloggen er tilbake for å bli!

Toril

lørdag 19. april 2014

Lesere!

Får dessverre ikke tid til å skrive et lengre blogginnlegg i dag p.g.a. at jeg har besøk samt at det står meget på agendaen.

Toril

Jenny Lindefjell feiret sin 109-års dag på Utsikten hotell i Kvinesdal!

Martine (79), Jenny (109), Arthur (78) og Agnes (82); en
mor med 3 av sine 4 gjenlevende barn. Maria orket ikke å være
til stede. Det var i alt 7 barn i barneflokken til Jenny. De som
er døde er: Otto (1924-1997), Oskar (1928-2001) og
Konstanse (1931-2008).
Helge Otto (59) og Tone (61) hyllet bestemoren i anledning
109-års dagen, 17. april. De har forlengst gravlagt sine foreldre,
men bestemoren later til å skulle overleve både seg selv
og sin tid.
Fra 107-års dagen i 2012. Da Jenny feiret dagen sin for to år
siden var også datteren Maria (født 1940) med.

torsdag 17. april 2014

99-åring ved Mosvannet, Ingeborg, huslige sysler, riksmål, Sissel ankommer, naboen refererer, det planlegges middag og drikkegilde, Putin m.m...

Rapport på Skjærtorsdag!

På tirsdag gikk min x-kollega Ingeborg og jeg en tur rundt Mosvannet her i Stavanger. Det er ganske langt å gå rundt hele vannet, men det gikk fint. Vi møttes nede ved Madlaveien, efter å ha gjort en avtale over telefonen tidligere på formiddagen. Onkelen til Ingeborg, Martin på 99 år, bor i et hvitt hus rett ved Mosvannet (se bilde over til høyre!) og han drev på ute ved klessnoren sin da vi kom gående. Således fikk jeg æren av å håndhilse på en 99-åring, en ære få forunt. Ingeborg ble stående å tale med onkelen i noen få minutter, før vi spaserte videre. Jeg sa som sant var at den mannen kunne gått for å være 75 år gammel, noe Ingeborg var helt enig i. Jeg har sjelden sett en så sprek mann på over 90 år! Det skulle ikke forundre meg om han fyller 105 år før kistelokket lukkes.

Vi vurderte en stakket stund hvorvidt vi skulle ta oss en kaffe ved Stavanger kunstmuseum, men bestemte oss for å gå videre. Jeg er en sjelden gjest i det kunstmuseet, dessverre. Det er i grunnen en skam, med tanke på at jeg ellers er interessert i både kunst og kultur! Vi talte om så mangt der vi gikk og spaserte, blant annet kom vi inn på all denne byggeaktiviteten som foregår i byen for tiden, rett og slett fordi vi observerte meget aktivitet på nordsiden av Madlaveien, nord/vest for Tjensvollkrysset, dog uten at noen av oss visste hva som er under oppføring akkurat der. I skrivende stund er to store hoteller under oppføring, ett på Tjensvoll (vest for DNB Arena, som jo er den nye hallen Oilers bruker) og et annet nedenfor Pedersgaten, ned mot kaien og Verven-området. Det bygges også nye rekkehus og blokker på minst 5 forskjellige steder, om vi talte rett. Det er nok få som tror på en nedgang i arbeidsmarkedet med det første, dog vet vi som er opp i årene så meget godt at efter oppgang kommer nedgang. Jeg inviterte til tomatsuppe med påsmurte rundstykker til da vi kom til villaen. Vi talte lenge og vel før jeg ble alene igjen, og avtalte at vi skal treffes igjen om ikke så lenge.

Jeg vasket og støvsugde alle gulvene i villaen utpå eftermiddagen, dessuten ryddet jeg ennu mer ute i hagen. Mot aftenen var jeg innom sykehjemmet for å forberede mor på at jeg kom til å hente henne hjem neste dag. Jeg var ikke hos henne stort mer enn en halvtimes tid, muligens nærmere tre kvarter. Man ringte også til Turid for å høre hvorledes det sto til, men fikk ikke talt så lenge, fordi hun er på Heng sammen med sin mor noen dager. Forøvrig forløp aftenen stille og fredelig for seg, uten krumspring av noe slag. Jeg leste en del om riksmålets historie utover aftenen, forøvrig spennende lesning for den som er interessert i det norske språket.

Jeg er en innbitt riksmålsquinde og har vært medlem av Riksmålsforbundet i en årrekke allerede. Dette har nok "gamle" blogglesere for lengst fått med seg, dog kan det neppe sies for mange ganger. Riksmål er en meget viktig del av livet mitt, rett og slett. Innenfor Riksmålsforbundet finnes det forskjellige "skoler". Enkelte ivrer efter et riksmål som bare skiller seg fra bokmålet ved at det ikke tillater typiske nynorsk-ord. (Radikalt bokmål tillater f. eks. ord som "vatn", "fram", "botn" o.s.v.) Selv støtter jeg den delen av Riksmålsforbundet som fronter konservativt riksmål, eksemplifisert ved ord som "nu", "sprog", "videnskap" og "De". Jeg mener vårt sprog blir mer fargerikt hvis man tar vare på den danske arven i det. Nynorsk i skoleverket var jeg aldri en tilhenger av, selv om jeg måtte undervise i det når det sto i mønsterplanen eller i læreplanene, som det senere het. Jeg brukte alltid et par timer av skoleåret til å tale varmt om riksmålet, selv om det ikke var pensum i norskfaget. Mer enn en gang fikk jeg påpakning fra forskjellige skoleledere da ryktene nådde frem om at jeg hadde undervist litt i riksmål igjen. Som pensjonist står jeg nu helt fritt til å fronte riksmålets sak - og det kommer jeg også til å gjøre!

Her forleden dag så jeg på et gammelt opptak fra et intervju med Anne-Cath Vestly anno 1990-tallet, der hun blant annet langer ut mot samnorsk-prosjektet, som gikk ut på at man ønsket å smelte sammen nynorsk og bokmål. Jeg husker selv alt styret rundt dette med samnorsk fra tiden jeg selv var elev og senere student på 1950- og 1960-tallet. Enkelte av datidens lærde mente altså at svaret på alle språkuenighetene lå i å smelte sammen nynorsk og bokmål til en ny skriftnorm. Selv har jeg alltid ment at det er kun en ting som er mer galskap enn å tvinge nynorsk ned over hodene på elever, og det er samnorsk-tanken. Det er toskenskap å skulle tvinge elever til å lære både bokmål og nynorsk mot sin vilje, men samnorsk-idiotien går til og med dette prosjektet en god gang. Jeg har ikke noe i mot nynorsk som sådan, men jeg mener at det burde være frivillig. Takk og amen.

I går ankom min søster Sissel villaen fra østlandet. Denne gangen, som sist gang, kom hun uten ektemannen Kjell, som sliter med vond rygg og har valgt å tilbringe påskehøytiden på sofaen hjemme, sikkert med hjemmebrent og andre godsaker i arms lengde unna sofaen. I likhet med bloggens O' store forfatterinde er verken Sissel eller Kjell redd for en støyt fra dunken, spesielt når det er høytider på gang. Det er synd at Kjell har blitt såpass redusert med årene. Jeg har vel neppe omtalt han her i min ringe blogg i andre situasjoner enn når elendigheten har stått i høysetet, bortsett fra i setninger hvor også brennevin har vært nevnt. Dog var han litt av en rabagast i sin hårde ungdom, det skal vitterlig sies! På 70-tallet var han en ekte hippieungdom med bart og langt hår. På 80-tallet herjet han villmann hver gang han og Sissel hadde sommersamlinger i hagen sin, og da var det alltid åpent hus med illegal bar og det hele. De sammenkomstene var nesten like festlige som de jeg selv fikk sving på efter at jeg passerte 50. På 90-tallet var han og Sissel ofte i Syden og hygget seg og i alle år frem til for få år siden var han aktivt med og inntok det sterke i villaen når han var med Sissel hit, ofte til mors irritasjon.

En gang omkring 1990/1991 drakk Kjell seg sanseløs full i forbindelse med at det var sommer og sol og servering av meget og mangt ute på altanen her. Som vanlig på den tiden var de to på halvannen ukes sommerferie i villaen (sammen med ungene) og når været tillot det ble det alltid grillet ute på altanen. Den gangen hadde Kjell kjøpt inn en hel kasse med pils tidligere på dagen og hadde nok begynt med drikkingen allerede midt på dagen. Tidlig på aftenen satt vi alle og hygget oss med god mat og drikke. På dette stadiet av drikkingen var Kjell så full at han nærmest bare snøvlet når han talte. Mor anmodet Sissel om å roe ned ektemannen opptil flere ganger, men det var lettere sagt enn gjort. Mor mente at naboene våre kunne få med seg "opptrinnet" og tale om det i lang tid derefter. Plutselig reiste mor seg opp og kalte svigersønnen for en "stygg og brautende mann med liten respekt for at det var unger til stede". Hun mente at han burde ta seg sammen og det ene med det andre. Som svar på tiltalen kastet Kjell en betydelig skvett med pils på kjolen til mor, med det som resultat at mor gikk inn og opp i annen etasje (hvor hun på den tiden hadde soverommet sitt), og der oppholdt hun seg resten av aftenen. Akk, det var mange festlige episoder da man var yngre...

Naboen telefonerte meg i går aften for å referere fra de kretsene hvor han vanker. Jeg fikk høre at han klarte å havne i munnhuggeri i Bjergstedparken temmelig sent tirsdag aften, visstnok i forbindelse med at en pågående herremann ville blande seg inn i naboens "forretninger" med en ung mann bak en eller annen busk. Akk, slik en elendighet, sier nu engang jeg! Jeg fikk også høre om planene hans for i aften. Han skal treffe kameraten Frits og muligens også kameraten Einar på Mami over et glass eller 5 med øl. Selv blir Sissel og jeg hjemme i aften, men det kan godt hende vi tar oss en støyt av det sterke, vi også. Naboen har også hørt rykter om at det skal være et stort kalas på Storhaug på fredag, hos herren Oddgeir med venner. Naboen mener å vite at både Hansemann, Jan Anton og Tore skal dit. Forøvrig opplyste frøken Ingrid fra HoT Open Mind meg om at det er vanlige åpningstider på de skeive uteplassene, denne påsken.

Sissel og jeg har gått tur her oppe på Eiganes både i går aften og i formiddag, efter frokosten. Kan nevne at Sissel og jeg stelte til stekte egg med rundstykker og annet godt tilbehør til frokost ved 09.30-tiden i dag og at vi klarte å hjelpe mor til bords også, men hun ville ikke skifte ut av morgenkåpen. Jeg kokte kaffe på kaffekjelen, slik man alltid gjorde før. Den ble i det sterkeste laget, men da kokte jeg opp noget vann og blandet den ut litt. Jeg disket også opp med kjeks og kaker samt frisk ananasjuice til rundstykkene. I går aften spaserte vi mot Håland hagesenter og tilbake. I formiddag ville Sissel ta det nye konserthuset nærmere i øyesyn. Det er ikke langt å gå dit her fra Eiganes. Det nye konserthuset i byen, som vel ble ferdig for et par års tid siden, ligger mellom sentrum og Bjergsted. Jeg har vært der inne en gang før, men Sissel har ikke hatt anledning til å være med på konsert der ennu. Vi gikk innom Shell-stasjonen i Løkkeveien på hjemveien og kjøpte oss hver vår kroneis.

Det var spådd sol i dag, men i skrivende stund er det grått og trist ute. På morgenkvisten kom det også en regnbyge. Den herjet akkurat i det jeg skulle ut efter avisen, men så var det uansett ingen avis i dag p.g.a. at det er helligdag, noe jeg bare glemte ut i farten. Jeg så at det står en russebil parkert på parkeringsplassen rett borti gaten her. Hvorvidt det er et varsel om festligheter i nabolaget mot aftenen og natten får tiden vise. Sissel har lovet meg å hjelpe meg med å stelle i huset i eftermiddag. Det er litt rotete i annen etasje, det samme gjelder forsåvidt i kjelleren. Jeg kommer også til å tømme trykktanken på vannpumpen i dag. Det bør gjøres fra tid til annen. Sissel mener også at hun bør vaske håret på mor og generelt sett gjøre mor litt mer fin til Langfredag i morgen. Vår søster fra Klepp, enkefru Anne-Grethe Lode, er invitert på middag her klokken 16.00 i morgen og har meldt sin ankomst sammen med datteren.

I aften har vi invitert Hildegunn på kaffe, kaker og dram. Vi må også tale om morgendagens festligheter. Sissel er meget ivrig på at vi skal få til et kalas efter at middagsseremonien med påfølgende dessert og kaffe er over, sånn rundt klokken 19.30. Jeg er ikke mindre ivrig og har sågar planer om bytur, men alt avhenger av at mor kan være hjemme alene noen timer.

Både Sissel og jeg har fulgt ivrig med i konflikten mellom Ukraina og Russland, som Russland ene og alene står bak. President Putin drømmer om en ny storunion efter oppskrift av den gamle Sovjetunionen, og oppfører seg regelrett som en taskenspiller i disse tider. Han sender inn styrker både på Krim og til de østligste delene av Ukraina, men påstår at disse soldatene er pro-russiske soldater fra Ukraina. Mannen er med andre ord ikke kapabel til å være ærlig om sine hensikter i regionen og minner stadig mer om Hitler, slik han drev spill for galleriet på 1930-tallet. Mon tro om ikke Putin er barnebarn av både Stalin og Hitler. Han har påfallende mange likhetstrekk med begge herremenn. I dag gikk heldigvis USAs president, Barack Obama, ut i et intervju og minnet om at styrkene til USA og EU er totalt overlegne de som Putin kan slå i bordet med, så han mener det er lite som tyder på at Putin tør prøve seg mot vesten, og vesten støtter Ukraina.

Toril

mandag 14. april 2014

Jenny snart 109 år, super-hundreåringer, herren der nede i Thailand, naboen, rolig helg, påskepynt, bakst, Sissel og mor...

God påske, godtfolk!

Til høyre har man i dag valgt å publisere et bilde av enkefru Jenny Lindefjell fra Kvinesdal, slik hun så ut i desember 2013. Anledningen er at Jenny vil kunne få oppleve sin 109-års dag på Skjærtorsdag. Quinden til høyre på bildet er hennes 79 år gamle datter, enkefru Martine Tjomsland.

Jenny ble enke allerede i 1969, da hun fremdeles var en stram 64-åring med helsen til en ungjente. Til tross for at hun går i sitt 80. år er Martine av de yngre i søskenflokken. Jennys eldste sønn falt fra allerede i 1997, 73 år gammel. Siden den gang har ytterligere en sønn og en datter forlatt Jenny, dog godt opp i årene begge to. Jenny er i dag Norges nest eldste person, bak 109 år gamle Elisabeth Julie Ekenæs fra Oslo. Verdens eldste nålevende person er 116 år gamle Misao Okawa fra Japan.

Man har lest meget om super-hundreåringer i vinter og føler seg nu like skolert på emnet som de såkalte professorene innenfor dette med geriatri, genetikk, genealogi og gerontologi, hvorav undertegnede er spesielt interessert i sistnevnte fagfelt. Man ble noget paff for en to ukers tid siden da man - via en kontaktperson i USA - ble informert om at Donna May Brown hadde vandret hen i Michigan, 87 år gammel. Man hadde nemlig store forhåpninger om at nevnte quinde skulle bli særdeles gammel, kanskje godt over 100 år. Grunnen til disse naive forhåpningene ligger i det faktum at hennes bestemor døde så sent som i 2002, altså for bare 12 år siden, og hun var da hele 115 år gammel. Donna var altså 75 år da hun mistet sin egen bestemor! (Se fotnote!)

Jeg har i dette blogginnlegget gleden av å kunngjøre at herren der nede i Thailand (Ivar) har informert undertegnede om at han akter å ankomme gamlelandet og Murgaten i løpet av juli måned, efter et to år langt fravær. For eder uinnvidde så kan man opplyse om at herren dere nede i Thailand i sin tid arrangerte de heftigste og mest utagerende drikkegildene byens skeive miljø noen sinne har opplevd. I over 10 år var sammenkomstene i Murgaten en nærmest ukentlig affære og efterhvert gikk ryktene om det som foregikk i villaen og i bakgården langt utenfor Stavangers kommunegrense. Disse drikkegildene er sagnomsuste den dag i dag og tales ofte om når byens skeive befolkning møtes for å innta det sterke i Skagen, i Bakkegaten eller på andre adresser. De senere årene er det sommersamlingene i bakgården som er mest kjent. Hvorvidt herren kommer til å invitere til sommersamling i år også, gjenstår å se, dog blir det neppe innført alkoholforbud i den gaten så lenge jeg lever, i alle fall...

Min skallede nabo var innom villaen i går aften for å avlegge rapport fra besøket i hovedstaden. Jeg fikk vite både et og annet fra det han og Frits har bedrevet på London Pub og Hercules sauna i helgen, men lite av det han liret ut av seg egner seg på trykk her i min ringe blogg. Dog ble jeg noget sjokkert da jeg fikk vite at han har svidd av nærmere 2000 kroner der borte, og da regner jeg verken med flybillettene eller prisen for å bo på hotellet. Han er nok en spandabel herremann, godhjertet og tidvis dumsnill, dog understreket han i alle fall at 350 av kronene gikk med til innkjøp av en ny pipe.

Selv har jeg lagt bak med en stille og rolig helg. Jeg tror Hildegunn og Jarlfrid var ute på byen i helgen, men jeg har ikke talt med de og kan således ikke informere om hva de evt. har opplevd eller bivånet. Lørdag aften tilbrakte jeg foran fjernsynet, delvis med bøker og diverse kryssord i fanget. Jeg nøt både to og tre sjokoladekakestykker før det ble sengetid og fikk litt uggen mage utpå natten, men jeg sovnet til slutt. I går besøkte jeg min gamle og senile mor, som for tiden er til avlastning på Stokka sykehjem. Planen er at jeg skal hente henne hjem på onsdag. På onsdag får jeg også besøk av min søster Sissel fra østlandet. Hun skal være her til søndag og vi har store planer om å hygge oss med noget sterkt i koppen, kanskje både torsdag og fredag. Mor er nu såpass skrøpelig at jeg muligens kunne fått fast plass til henne på et eller annet sykehjem i byen, dog liker jeg selskapet hun byr på. Det er ikke særlig moro å skulle gå her alene, dag efter dag, nu da jeg er pensjonist og ikke lenger får lov til å undervise. Det irriterer meg litt at naboen ikke vil flytte inn hit ennu, dog ønsker han muligens å vente til mor har forlatt oss, slik at han ikke skal tråkke henne på tærne.

Selv om jeg har levd et latmannsliv deler av helgen har jeg også ryddet, vasket og støvsugd. I går fant jeg dessuten frem en del gammel påskepynt. Jeg orker ikke lenger å pynte like meget, som før, dog synes jeg det er på sin plass med litt gul pynt i stuen samt en påskeduk på kjøkkenbordet. Dessuten er mor opptatt av tradisjoner, så jeg har allerede pyntet til påske inne på kammerset. Jeg har lagt på en gul påskeduk på kommoden hennes, satt frem tre påskekyllinger og to påskeegg på kommoden og det lille runde hjørnebordet, og jeg har pyntet med 4 gule stearinlys der inne. Jeg har forresten også satt frem litt gule stearinlys i stuen. Noen vil kanskje si at jeg burde gjort mer ut av at påsken er over oss, men det kommer jeg sikkert til å gjøre også. Jeg har planer om å handle inn meget god mat til de røde dagene setter inn samt meget godteri, sterkere saker og tobakk. Jeg har litt lyst til å invitere Hildegunn, Jarlfrid, Turid og naboen på kalas Langfredag, men jeg får nok telefonere min søster først. Turid har allerede spurt om hvorvidt jeg kommer til å ringe inn til påskekalas.

I dag har jeg bakt grovbrød, kringle og rullekake med bringebærsyltetøy inni. Jeg synes det er greit å ha litt hjemmebakst når det er påske. Spesielt siden mor og Sissel også blir her. Min andre søster på østlandet har valgt å feire påskehøytiden i Israel i år. Hun har visst begynt å engasjere seg i Palestina-saken og liker å oppleve nye kulturer. I aften skal jeg på kaffebesøk hos min tidligere kollega, Tove Johs-Castell.

Toril

(Fotnote: Donna May Brown var født 5. august 1926 i Branch County, Michigan, og døde 26. mars 2014 i Calhoun County, Michigan. Hennes bestemor (farmor) var ingen ringere enn Maud Farris-Luse, som var verdens eldste person og hele 115 år gammel da hun døde 18. mars 2002. I det herrens år 2000, da Maud var 113 år gammel, flyttet søsteren til Donna inn på det samme rommet på gamlehjemmet hvor også bestemoren bodde. Charlotte Lyon var da 72 år gammel og led av Alzheimers sykdom. Hvorvidt Charlotte og Maud husket at de var bestemor og barnebarn av hverandre de to årene de delte rom, vites ikke. I følge et barnebarn husket Charlotte knapt nok sitt eget navn på den tiden. Jeg kan forøvrig meget og mer enn meget om denne slekten og kan utgi ytterligere informasjon på direkte oppfordring.)

lørdag 12. april 2014

Bloggen gjenoppstår, til eders glede!

Ærede lesere!

Efter meget frem og tilbake har man kommet frem til at man skal ta opp igjen skrivepennen! Det er flere gode grunner til å fortsette der man slapp.

For det første er det skammelig få andre som tør referere fra hendelsene i byens skeive miljø, sikkert i frykt for represalier fra de røffere delene av lesbemiljøet, dog får det nu engang være måte på til tafatthet fra voksne folk! At enkelte - alt for mange, efter mitt skjønn - ikke behersker skrivekunsten, får nu så være. Det er lov å skrive små epistler på Facebook også, om man føler at en blogg blir å ta seg vann over hodet. Selv på direkte spørsmål er det få som har meget å berette fra det skeive utelivet, for å ta det som et eksempel. Andre igjen drikker seg bestandig sanseløse og opplever hukommelsestap gang efter gang, og da sier det seg jo selv at det blir meget gjetting, hvis man skulle forsøke å referere fra galskapen. I slike tilfeller er det vel like greit at man holder munn.

Mange spør meg titt og ofte om hvorledes det går i villaen, om det fremdeles står ved liv og ikke minst om hvorvidt det er håp om at min ringe blogg skal gjenoppstå. Jeg har svart relativt unnvikende på sistnevnte spørsmål i lang tid, rett og slett fordi jeg ikke har visst sikkert verken fra eller til. Helsebesvær og en skrantende mor har i kombinasjon med skrivesperre gjort at jeg har vært mer eller mindre i en slags komatilstand siden lenge før jul, i alle fall når det kommer til internett-aktiviteter, i beste fall har man befunnet seg i en zombie-tilstand. Maken til elendighet skal man lete lenge efter!

Nu er helsen bedre! Skrivesperren har også forsvunnet, parallelt med at våren har tvunget vinteren til å gi slipp på sitt bitre og kolde grep om byen. Man savner også å skrive om Europas kongelige familier, om stadig nye (og gamle) super-hundreåringer, om virile og frivole venninners stadige eskapader og, ikke minst(!), er det både herrer og quinder fra fjern og nær som "krever" rapporter fra villaens drikkegilder og fra den skeive utelivsbransjen i byen. Jeg har lesere fra mang en avkrok av verden, inkl. Trøndelagsdistriktet, hovedstaden og Thailand. Flertallet av mine lesere er dog mer eller mindre skeive personer fra oljehovedstaden, som sikkert leser i håp om å høre sladder om kjentfolk. Bank i bordet!

Meget og mer enn meget har skjedd siden forrige skikkelige innlegg i bloggen, og det vil være en umulig oppgave for en giktbrudden og skrøpelig quinde i min alder å skulle referere fra alt og all galskapen enkelte har foretatt seg siden sist. (De uforstandige har ennu ikke oppnådd forstand og dannelse!) Man har riktignok tidvis informert om et og annet på Facebook, men neppe mer enn toppen av isfjellet. Min ringe blogg når dessuten en langt større leserskare enn hva mine små skriverier på Facebook gjør.

Min gamle mor lever ennu, til tross for rykter om det motsatte! Hun fylte 94 år i desember og har hatt en røff vinter med stadig nye helsebesværligheter. Hun hadde et nytt lite slagtilfelle i januar og samme måned fikk hun offisielt diagnosen demens. Hvorvidt hun lider av slag-demens eller Alzheimers sykdom er dog noget uvisst, men det blir uansett flisespikkeri. Det finnes ingen gode medisiner for pasienter med demens, uansett. Det forskes stadig på dette, men lite revolusjonerende kommer ut blant pasientene i alle fall. Mor overlevde også en runde med lungebetennelse i slutten av februar. Undertegnede har også vært meget syk i vinter, med både migrene, giktsmerter, bronkitt og forkjølelser på tapetet, for å nevne noe. Dog skal jeg ikke dvele for meget ved elendigheten. Livet går nu engang videre, så lenge man ikke er død.

Naboens O' store hybel-prosjekt ble ferdigstilt i desember, dog ble ikke ting helt som planlagt. Planen var at naboen skulle flytte inn i annen etasje her i villaen (hvor det også har blitt ombygd i høst/vinter, nettopp med tanke på å skulle huse han.) Foreløpig, dog, bor han fremdeles i sitt eget hus, hvor han holder et diskré, dog skarpt øye med ungguttene han leier ut til. Han har siden slutten av januar leid ut tre hybler i huset sitt til tre gutter i alderen 20 til 23 år. Planen var at han skulle leie ut 4 hybler, mens han selv skulle flytte inn hos meg. Dog ble fristelsene for store når alt kom til alt og han har inntil videre valgt å bli boende hos seg selv. Han har installert seg med en kokeplate inne på soverommet sitt og har et kombiskap stående i entreen. Han sørget også for å ta med en liten del av stuen til det rommet han selv nu disponerer, slik at rommet hans er på omkring 18-19 kvadratmeter. Han har visst også inngått en slags avtale om at han kan disponere stuen hvis han skal ha kamerater på besøk, men slik jeg har forstått det er det i hovedsak leietakerene som disponerer både kjøkkenet og stuen i første etasje. Han fikk laget et lite klosett i annen etasje i forbindelse med ombyggingen i fjor sommer- og høst, men selve badet ligger fremdeles i første etasje og det bruker både han og ungguttene.

Da han skulle fylle opp de tre hyblene i januar søkte han efter begge kjønn, men sørget for å luke ut jentene allerede ved første visningsrunde, og innen uken var omme hadde han fått tak i en homofil og to heterofile unggutter, som var desperate nok til å ville bo med han. Ikke det at han utnytter noen av leietakerene sine, for all del ikke. Han tar bare 4000 kroner i måneden og det inkluderer både strøm og internett samt fri disposisjon av kjøkken og stue, dog lukter det en anelse ugler i mosen av hele opplegget, mener nu engang jeg, men han om det. Hildegunn spurte han rett ut her forleden helg om han hadde begynt innen hallik-bransjen og undret høylytt på om han hadde rekvirert leietakerene i Bjergstedparken. Som vanlig bare humret naboen til Hildegunns kommentarer, den gamle ringreven.

Siden man nevner Bjergstedparken kan jeg informere eder lesere om at naboen og Frits befinner seg i hovedstaden denne helgen. Som vanlig er formålet med reisen å visitere Hercules sauna og London Pub; begge høyst lugubre steder, hvor en dannet quinde aldri i verden ville finne på sette sine bein.

Selv har jeg ingen store planer, denne helgen. Jeg driver for tiden og leser i to bøker, en biografi og en skjønnlitterær bok. Biografien jeg er opptatt med for tiden er det nyeste bindet av Tor Bomann-Larsen om kongeslekten vår. Så leser jeg også "De usynlige" av Roy Jacobsen, en helt ny og fantastisk spennende bok. Den mannen kan virkelig kunsten å skildre dagliglivets røffe tak og naturens mangfold og krefter. Som tidligere norsklærerinde blir jeg nesten bitter over at denne boken ikke lå tilgjengelig for lesing da jeg selv hadde elever. Handligen foregår på en tarvelig øy ute i havgapet på Helgelandskysten, og boken kan vel best karakteriseres som en slektsroman eller en skildringsroman. Handlingen foregår på begynnelsen av 1900-tallet. Så langt har jeg lest 111 sider ut i boken og kunne sagt et og annet om handlingen, dog ønsker jeg ikke å ødelegge for de av dere som kunne tenke dere å lese den selv. Min oppfordring efter selv å ha lest 40% av boken er: Les den!

Som en følge av helseproblemene, både mine egne og mors skrantende tilstand, har man ikke fått herjet like meget i vinter, som seg hør og bør. Kreftene har rett og slett ikke strukket til. Sist helg, dog, var man en tur på HoT Open Mind sammen med Turid, naboen og naboens kamerat Frits. Det var opprinnelig bare Turid og jeg som skulle sitte i villaen og innta det sterke, dog dukket efterhvert også naboen og Frits opp, grunnet en misforståelse som gjorde at de kom til stengt dør der de trodde det skulle være vorspiel. Efter en akkurat passe lang aftenstund i villaen - hvor Turid serverte grove vitser og naboen og Frits oppdaterte oss quindene på siste nytt fra byens homomiljø - vandret vi fra Eiganes til Skagen i finværet. Det koster 100 kroner å komme seg inn på HoT Open Mind for tiden, men pytt sann. Man lever neppe opp igjen...

Det var meget hyggelig i lokalet til herrene Hugo og Tomas. Førstnevnte sto i baren, mens sistnevnte opererte som disc-jockey i rommet ved siden av. Mange kjente fjes dukket opp utover natten, inkl. Glen, Tore, Hansemann, Odd, Bjørn, Knut, Anki, Grethe, Elisabeth, Bitten, Hilde, Hildegunn og Jarlfrid. Det var spesielt stas å se igjen de to sistnevnte og man ble enige om å holde kalas i villaen ved påsketider. Verken Bjarne, Einar U., Odd, Eirik, Reidar, naboens kamerat Einar, Over There (Thomas) eller Jan dukket opp i lokalene, men det er jo alltid slik at enkelte velger å ta seg en hvilehelg mellom slagene. Jeg velger å la det bli med dette fra natten i Skagen, men vil skryte av at jeg var fornuftig til tusen og gikk hjem allerede ved 02-tiden, dog inntok jeg både rødvin og øl først.

Det har ikke skjedd de helt store kongelige hendelsene i vinter, men prinsesse Beatrix av Nederland (76) avla et høyst privat besøk hos kongeparet i begynnelsen av mars, i forbindelse med Holmenkoll-rennet. Den abdiserte dronningen står kong Harald og dronning Sonja nærmere enn hun står de fleste andre regjerende monarkene i Europa. I bisettelsen til x-dronningens sønn i fjor var kong Harald den eneste regjerende monarken til stede, med unntak av kong Willem-Alexander. Tradisjonelt sett har prinsesse Beatrix stått de regjerende monarkene i Luxembourg og Belgia meget nær - man har ikke kalt de tre landene for Benelux-landene for ingenting - men efter at det siden 1993 har vært både abdikasjoner og dødsfall i nevnte land er ikke kontakten like nær med den yngre generasjonen.

Belgias kongepar heter nu, siden i fjor sommer, kong Philippe og dronning Mathilde og kanskje klinger ikke det like godt i ørene på den 76 år gamle x-monarken av Nederland? Kong Albert II valgte å abdisere i juli i fjor, grunnet et hanglende hjerte, og hele affæren gikk hastig for seg. Hun som var dronninggemalinne før kong Albert II uventet ble konge i 1993, dronning Fabiola, lever ennu, men går i sitt 86. år og er både senil og avhengig av rullestol for å komme seg rundt. Det var hun og hennes mann, kong Baudouin (eller kong Boudewijn, som man kalte han på nederlandsk og flamsk) som regjerte da Beatrix selv fikk makten i 1980, og hun vil aldri bli like nær den yngre generasjonen, som det hun var med Fabiola og Baudouin i hine hårde dage. Eftersom utskiftingene har funnet sted i Europas kongehus gjennom 1990- og 2000-tallet har forholdet mellom prinsesse Beatrix og kongeparet her til lands blitt stadig sterkere.

Dronning Elizabeth II av Storbritannia lever naturligvis ennu og er like sprek nu som alltid. At hun nærmer seg 88-års dagen later ikke til å få henne på abdikasjonstanker. At prins Charles og hans Camilla er henholdvis 65 og 66 år gamle er visst heller ikke grunn god nok for at hun vil pensjonere seg. Kontakten mellom dronning Elizabeth II og de resterende monarkene i Europa har dog aldri vært spesielt nær, selv om kong Olav V og den britiske Dronningmoren riktignok var nære venner. Den britiske dronningen har alltid sett på seg selv som større enn alle andre monarker og har aldri villet senke seg ned på nivået til kongene og dronningene i landene som hun og hennes sønn har referert til som "sykkelmonarkiene". At den britiske dronningen sjelden reiser til andre land gjør også sitt til at hun aldri har fått et nært forhold til andre monarker.

Denne uken har man hatt en del regnbyger og noget vind, efter nærmere to uker med høytrykk før det. Det ble aldri skikkelig varmt de dagene vi hadde sol. Det blåste en del og om nettene var det sjelden mer enn 0 grader. Faktisk har det vært varmere denne uken, enn hva tilfellet var under finværet ukenene før. Mandag aften var det hele 11 grader da jeg skulle legge meg og på tirsdag var det såpass grei temperatur (og oppholdsvær deler av dagen) at jeg lånte naboens Saab og var på Håland hagesenter på Stokka, hvor jeg kjøpte inn diverse blomster og planter for godt over 400 kroner. Jeg tilbrakte nok halvannen time i hagen på tirsdag; både plantet litt, ryddet, rakte og tok frem to roser fra kjelleren. Sol, sol, kom til meg og min hage, nu!

Denne uken har man vært rent så flink til å kokke middager på kjøkkenet. Slik har middagsmenyen i villaen sett ut de foregående 5 hverdagene:
- Mandag: Hjemmelaget gryterett
- Tirsdag: Hjemmelaget gryterett (rester med ekstra ris til)
- Onsdag: Stekt laks (i marinade) med kokte poteter og salat til
- Torsdag: Hjemmelaget potetmos med hjemmelagede medisterkaker og hjemmelaget ertestuing
- Fredag: Stekt sild med poteter, smeltet smør og spinat til (naboen var med til bords)

Nu skal jeg på Prix for å handle inn litt godteri og tobakk til aftenkosen. Med disse ordene ønsker jeg alle en festens aften! (Ikke) drikk med måte!

Toril

torsdag 10. april 2014

Den ringe blogg er i ferd med å komme tilbake!

Ærede lesere, venner og bekjente, fiender, taskenspillere, siddiser, nysgjerrige og andre!

Jeg har herved den store gleden av å kunngjøre at min ringe blogg kommer til å gjenoppstå fra en lang vinterdvale en av de aller nærmeste dagene.

Quinden på bildet er Belgias dronninggemalinne fra 1960 til 1993, selveste Fabiola, som i sitt 86. år dessverre har blitt en skygge av seg selv.

Takk for oppmerksomheten!

Toril.
Site Meter