torsdag 19. desember 2013

Ingen flere blogginnlegg i år 2013!

Kjære lesere!

P.g.a. skrivesperre og skrantende helse vil det ikke komme til å bli publisert flere innlegg her i min ringe blogg i det herrens år 2013. Så lenge hodet ikke vil, så er det heller ikke det helt store poenget i å skulle tvinge fram et og annet redusert og uferdig blogginnlegg. Når fremskredende alder gjør at man ikke lenger klarer å skrive gode innlegg, da er kanskje tiden moden for å ta bloggen pent av dage? Bloggens evt. fremtid vil bli videre vurdert på nyåret.

En gledelig jul bedes alle!

Toril

søndag 8. desember 2013

Ingen blogginnlegg i dag!

P.g.a. forskjellige ting blir det ikke tid til nye blogginnlegg de nærmeste 2-4 dagene.

Toril.

onsdag 4. desember 2013

Rapport fra livet i villaen m.m.

Skolerte og uskolerte!

Til høyre sees artisten Nancy Sinatra sammen med sin mor.

Nancy er datter av legendariske Frank Sinatra. I dag er hun 73 år gammel, men efter 4 timer med oppstramming, bleking og kjemming, sminking, noget yoga og en god dose botox følte hun seg nylig presentabel nok til å kunne være sin 95 år gamle mors selskapsdame ute på byen.

Nancy nekter å innse at efterkommerene allerede har satt henne opp på venteliste for en seniorleilighet i Bel Air, Los Angeles, og fornekter hardnakket at hun feiret 70 år med brask og bram for tre år siden. Moren kan lite annet gjøre enn å riste på hodet over sin uregjerlige datter, som nekter å bli voksen. Moren har ved flere anledninger anmodet datteren om å ikle seg side stakker og diskré bluser, men gang efter gang tropper hun opp på trammen for å ta med seg moren ut, ikledd skinnjakker, tettsittende dongeribukser og nybleket hår. Alt hva en gammel krok må gjennomgå av sin pensjonerte datter...

Mandag aften bivånet Bente og jeg en dokumentar om eldrebølgen, som er i ferd med å feie inn over det ganske land. Dokumentaren er en serie på flere episoder og handlet denne gangen om det å få dø hjemme når livet nærer sin ende. Vi fikk møte opptil flere herrer i livets bitre høst, inludert en kreftsyk 84-åring, viss eneste ønske i livet var å få vandre stille hen i egen villa. Det fikk han lov til, men det er slettes ikke alle som får det ønske oppfylt. I Norge er det bare omkring en 15% av de som dør, som befinner seg i eget hjem når livets reise ender. Til sammenligning er tallet på de som sovner stille inn i eget hjem over 40% i Nederland. Bente og jeg var skjønt enige om at mor skal få lov til å komme tilbake til kammerset når hun blir utskrevet fra sykehuset. Det blir sikkert ikke hyggelig å finne henne død i sengen en tilfeldig morgen, men å sende henne permanent til et sykehjem i byen er langt under hennes verdighet.

Aftenen forløp ellers fredelig for seg. Bente og jeg talte en hel del om ting som har skjedd i livene våre siden sist vi var under samme tak. Jeg satt med kryssordene mine for hånden, mens Bente broderte og hygget seg med en kopp salviete. Bente mener Kjell, han som er gift med vår søster Sissel, burde vært innlagt på en eller annen rehabiliteringsinstitusjon i.o.m. at han er liggende på sofaen med vond rygg dag efter dag. Sissel har innrømmet på telefonen at han nekter å gå til kiropraktor fordi han mener kiropraktikk er humbug, på nivå med kvakksalveri à la akupunktur og naprapati. Visstnok har han vært hos fysioretapeut en og annen gang, så vel som hos fastlegen, men når situasjonen begynner å bli plagsom for vår kjære søster så burde han ta seg selv i nakken og være fornuftig nok til å prøve en eller annen form for behandling. Den kuren han selv har trodd meget på - sofaleie med sjakk og sport på fjernsynet samt dram i glasset - later i alle fall til å være uten virkning. Akk og ve, slik en elendighet som vederfares vår kjære søster.

Tirsdag formiddag var Bente og jeg hos mor på hospitalet. Mens vi satt der ankom også vår søster Anne-Grethe fra Klepp, andpusten og stresset som vanlig. Hun berettet for oss om planene for dagen. Syvenedagsadventistene på Jæren skulle ha bibelstudier med salviete og rundstykker til på gården hos Anne-Grethe samme aften, så hun hadde mer enn meget å forberede før klokken 18.00. En sykevisitt hos sin gamle mor tok hun seg dog tid til, men efter ganske nøyaktig en halvtime måtte hun haste videre. Bente og jeg tok oss bedre tid og ble værende i godt og vel halvannen time. Mor er noget bedre nu, men en ting er sikkert og det er at glansdagene ligger bak henne. Vi var innom kantinen og kjøpte med oss et rundtstykke med egg og laks, som vi tok opp til henne før vi takket for oss. Jeg disponerer bilen til naboen nu da min søster er her. Naboen har sjelden ærender med bilen uansett, annet enn en og annen tur innom matvarebutikken eller vinmonopolet. Riktignok brukte han bilen mandag aften for å hjelpe Frits med å hente en gammel kommode nevnte herremann hadde kjøpt billig på internett, men det er heller sjelden han er ute å kjører.

Bente hjalp meg med å rydde vekk noget kvist og annet rusk og rask i hagen utpå eftermiddagen. Det har blåst kraftig i flere dager nu og da faller det til bakken meget fra trærne. Jeg rakte og ryddet tidligere i høst, men det skulle man ikke trodd når man gikk ut i hagen i går. Bente, som selv bor i blokkleilighet, synes det er en hyggelig avveksling å få være med på litt hagearbeid en sjelden gang. Vi holdt ikke ut veldig lenge i den sure vinden, men jeg tror vi hadde vært ute en knapp time før vi kapitulerte og gikk inn for å lage middag. Bente hadde ønske om fiskesuppe og da ble det fiskesuppe i går. Mens hun tilberedet suppen - jeg hjalp også til litt - laget jeg semulepudding og rød saus, som jeg satte ned i kjelleren for avkjøling til aftenskos. Vi spiste klokken 15.30.

Da oppvasken var unnagjort foreslo Bente at vi skulle ta oss en tur ned til sentrum. Hvorfor ikke, tenke jeg. I sentrum hadde man allerede ringt julen inn - det skjedde sikkert på søndag - med juletrær, julelys og julepynt i øst og vest. Stavanger er kjent for å pynte byen til randen når adventstiden er et faktum. Herren Tomas fra HoT Open Mind hastet forbi oss i det vi gikk inn på Arkaden. Nevnte herremann er nok en aktiv kar som ofte haster hit og dit. Jeg har observert han i sentrum ved flere anledninger tidligere, men han er alltid så fokusert på målet sitt at han aldri oppnår øyekontakt med undertegende, som han mest trolig hadde kjent igjen og hilst på om han ble oppmerksom på det. Undertegnede må sies å være en god kunde på byens skeive etablissement. Jeg overdriver neppe om jeg anslår at jeg har lagt igjen mellom 5000 og 10.000 kroner der siden starten i Kirkegaten for drøye 4 år siden.

Bente og jeg ruslet rundt i forskjellige butikker på Arkaden og i gatene i sentrum. Bente fant seg både klær og julegaver, men jeg kjøpte meg verken stort eller smått. Jeg var med som selskapsdame, rett og slett. Vi kjøpte oss kaffe og noget søtt på et konditori i en av gatene i nærheten av Kulturhuset.

Min tidligere kollega og gode venninne, Ingeborg, telefonerte for å slå av en prat i går aften. Jeg fortalte henne om situasjonen i villaen - med mors innleggelse, besøk av min søster o.s.v. - og Ingeborg repliserte med å referere fra elendigheten i det nederlandske kongehuset. Prinsesse Irene tilbrakte nylig to døgn på et hospital i Utrecht p.g.a. et infisert sår på den ene foten, som ikke ville gro. Prinsessen pådrog seg et lite sår under hagearbeid tidligere i høst og til slutt gikk det infeksjon i det med påfølgende elendighet. Prinsessen skal ha fortalt at hun er noget bekymret for sin eldste søster, som har gått fullstendig i hi efter sønnens bortgang i august. Prinsesse Margriet måtte insistere meget sterkt for å få henne med på besøk til prinsesse Irene da sistnevnte holdt middag i midten av november og hun skal vise enkelte tegn på depresjon. Det er kanskje ikke unaturlig at en quinde på 75 år, som både har blitt pensjonist og har mistet sin sønn på under ett år, blir noget tilbaketrukken - prinsesse Wilhelmina gikk også i hi efter sin abdikasjon i 1948 - dog er det viktig at man ikke setter seg ned i gyngestolen for så å bli sittende. Da blir man ikke gammel, dessuten har prinsesse Beatrix seiglivede foreldre å strebe efter. Man må ikke glemme at både prins Bernhard og prinsesse Juliana fremdeles levde for 10 år siden!

I dag har Bente og jeg var hos mor igjen og vi har vært på Kvadrat. Om ikke det var nok så har vi også vært innom Helgø Meny på Eiganes vest, som Helgøs matsenter nu skal hete. (Jeg kommer sikkert til å kalle det Helgøs matsenter mang en gang ennu...) Det skjer meget når Bente er på besøk i villaen.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

mandag 2. desember 2013

Mor lever ennu, Bente ankommer, naboen refererer fra Haugesund, sladder og atter sladder, Ethel Kennedy, Herbjørg Wassmo, det danske kongehuset, Patrioten bistro m.m...

God mandag!

Først en oppdatering på mors helsetilstand. Legene ved hospitalet her i byen oppdagen omsider at mor lider av en form for anemi og at det kan forklare de senere ukers skrantenhet, i alle fall delvis. Mor har vært usedvanlig slapp og ør siden oktober og har ikke orket særlig meget mer enn å gå til og fra toalettet i villaen. Legene mener hun lider av en form for anemi hvor tarmen ikke klarer å ta opp ønskelig mengde med jern. Behandlingen er enkel, hvis jeg har forstått det korrekt, og går ut på at mor må ta en sprøyte med et eller annet diffust innhold hver 3. eller 4. uke. I tillegg fikk hun i går tilført 3,5 dl. med blod og skal allerede føle seg noget bedre. I løpet av helgen har hun også fått tilført noget væske intravenøst, noe som også kan ha bidratt til at hun ikke lenger føler seg så kvalm og slapp i skrotten.

Anne-Grethe og jeg var begge på besøk hos henne i går eftermiddag og da spiste hun også et lett måltid, bestående av en halv potet med to fiskeboller og noget hvit saus til. Hvor lenge hun får være på hospitalet og hvorvidt hun vil mellomlande på et av byens sykehjem før hun sendes tilbake til kammerset henger ennu i luften. Min søster Bente ankom med morgentoget fra hovedstaden i går eftermiddag, men hun har først i dag vært på visitt hos mor. Jeg serverte forøvrig Bente hjemmelaget potetmos med hjemmelaget brun saus, hjemmelagede medisterkaker og erter i går eftermiddag. Det tenkte jeg fikk være kost bra nok. Aftenen tilbrakte vi ved å spasere en tur i gatene her oppe på Eiganes og ellers var vi i ro i villaen. Det blåste ganske heftig i går, men det regnet i alle fall ikke, noe det har gjort det meste av uken ellers.

Jeg gikk innom naboen en snartur i går aften, under påskudd av å skulle hente noget der, så Bente ikke skulle lure på hvorfor jeg forsvant. Naboen ga meg en røff oppdatering fra Haugesund - han kom tilbake sent søndag eftermiddag - både om hvem som var der oppe og litt om hva som foregikk i de mange krikene og krokene. Av de undertegende kjenner til, og som var der oppe, kan nevnes; Einar og Einar, Hansemann, Odd, Frits, Knut, Bente og Elisabeth. Min skallede nabo kunne rapportere om en skuffende aften for de fleste av herrene, som alle reise opp i håp om å få en unggutt på fanget, men som skuffende måtte innse nederlaget da klokken passerte 02.00. Naboen, dog, mener det uansett var verdt å ta turen oppover fordi han hygget seg stort med en god gjeng herrer i 40- og 50-års alderen. En av herrene, en viss Peder fra nordfylket, spanderte sågar sprudlevann på alle som satt rundt bordet. Naboen svingte seg litt rundt noen yngre gutter på dansegulvet, men det ble ikke så vilt og utagerende som han hadde håpet på.

Naboen, Einar og Frits talte visstnok meget om forskjellige små og store hendelser fra byens skeive miljø, lot jeg meg fortelle. Einar sladret meget om Hugo, Jan, Ingrid og om enkelte godt voksne stamgjester på HoT Open Mind og Mami. Jeg tror sannelig min hatt at både Einar og Frits tidvis glemmer at de selv er for godt voksne stamgjester på nevnte etablissementer å regne, dog bryr de seg vel mindre om den slags trivialiteter når sladderen går for full gass. Herrer à la Dag, Helge, Bjarne, Sveinung, Jan Anton og Glen fikk også sine pass påskrevet. Jeg synes generelt sett det spres for meget ondsinnet sladder når enkelte herrer i vårt skeive miljø setter sine hoder sammen for å innta det sterke, men på den annen side har kanskje enkelte lite annet å leve for enn ryktespredning om ikke-tilstedeværende homofile herremenn og en og annen lesbisk quinde? Min skallede nabo er skjønt enig i at man bør holde seg for god til å humre bak ryggen på mer eller mindre tragiske karakterer fra byens skeive miljø, men han poengterer at han selv kun taler om det som sømmer seg innenfor rimelighetens grenser.

Lesbiske quinder er forøvrig ikke særlig meget mer dannet når det ringes inn til kalas en sen fredag aften, dog, der herrer sprer mer eller mindre usanne hiv-rykter, som vanligvis oppstår når en eller annen vil hevne seg på noen, eller de spekulerer i hvem som vanker i Bjergstedparken eller hvem som sikler efter ungdommen, så er røffe skinnjakke-lesber mer rett på sak. Jeg har selv overhørt mang en ivrig diskusjon mellom virile og utagerende lesber, som baksnakker den og den fordi noen har gått til sengs med x-kjæresten til venninnen eller har klint med bestevenninnen til x-kjæresten o.s.v. Byens lesbiske miljø har dessverre helt siden 1990-tallet vært preget av at alt for mange har rotet med eller ligget med de samme quindene. Slik blir det spetakkel ut av. Er det noen som er kjent for å bruke nevene når det skal bestemmes hvem som skal vinne en diskusjon, så er det røffe lesbiske quinder. Herrene i miljøet er mer raffinerte og foretrekker å "avsløre hemmeligheter" som relativt ofte ikke har røtter i sannheten. Spesielt foregår det meget av den slags når herrer som Frits, Einar, Frode, Hansemann, Reidar og kretsen rundt disse samles.

Jeg vasket gulvet før Bente ankom i går, likevel spurte hun meg om jeg hadde kontroll på julevasken, som om det ikke var bra nok slik det er her nu. Jeg lot være å svare. I går aften hygget vi oss i sofaen med kaffe og enkle kaker til. Bente hadde med seg et par broderier fra østlandet på toget, som hun tok frem og syslet med i går aften. Vi bivånet en spennende dokumentar om Ethel Kennedy (85), enken efter Robert Kennedy, som ble skutt og drept i 1968. Dokumentaren er laget av hennes yngste datter og viste mange gamle og aldri tidligere viste klipp av moren og andre Kennedy-slektninger. Pikenavnet til Ethel var Skakel og faren gjorde gode penger på gruvedrift, dog omkom både han og moren til Ethel i en flyulykke og sorgen var stor. Med tanke på elendigheten i Skakel-familien - en bror falt også fra tidlig, som 46-åring, - passet Ethel glimrende inn i Kennedy-klanen, hvor de falt fra som fluer i tiår efter tiår. Sissel telefonerte også i går aften og ble lettet da jeg sa at mor viste ørsmå tegn til forbedringer. Svogeren min, Kjell, er krank i ryggen for tiden og ligger mer på sofaen og titter på sport enn han sitter på normal måte. Sissel fortalte at hun hadde kjørt datteren til fjells, slik at hun fikk stått slalom for første gang denne sesongen på lørdag.

Bente hadde også med seg en roman i bagasjen. Hun er minst like belest som bloggens O' store forfatterinde og holder for tiden med på romanen "Hundre år" av Herbjørg Wassmo, som langt på vei er historien om forfatterindens egen mor, mormor og oldemor. I følge Bente så handler romanen om det som er typisk for slike historiske slektsromaner skrevet av quinder; om tapt kjærlighet, hardt arbeid, noget elendighet og barnefødsler. Jeg kommer sikkert til å lese den selv med tid og stunder, men først må jeg i alle fall bli ferdig med den romanen jeg selv er langt på vei i. Det er trivelig at Bente har ankommet nu. Hun har tatt permisjon for å være her noen dager.

Da jeg skulle legge meg i går, omkring 23.15, tok jeg med meg noget lektyre på sengen. Jeg holder nemlig på med en biografi om det danske kongehuset for tiden og i går leste jeg om 70-tallet. Dronning Margrethe og prins Henrik hadde noen vanskelige år på begynnelsen av tiåret. Elendigheten startet allerede i januar 1972 da Margrethe mistet sin far, kong Frederik IX. Kongen ble 72 år gammel og hadde blitt syk av lungebetennelse ved juletider. Senere samme år døde prinsesse Sibylla av Sverige, bare 64 år gammel. Den avdøde kongen og den nu avdøde prinsessen var begge gift med barn av kong Gustav VI Adolf av Sverige, som tok det svært hardt at svigerbarna lot til å falle fra som fluer. Året efter, i 1973, la kongen seg til sengs og sovnet stille inn, kort tid før han ville fylt 91 år. Det var dog ikke bare dronning Margrethe som mistet besteforeldre i 1973. Prins Henrik mistet sin 93 år gamle farmor det samme året, og som om det ikke skulle være nok, så valgte også hans mormor å forlate denne verden, i 1974, 91 år gammel. I løpet av to år mistet altså det danske regentparet en far og tre besteforeldre. Maken til elendighet skal man lete lenge efter.

Dagen i dag har naturligvis vært viet besøk hos mor på sykehuset, som nevnt tidligere i blogginnlegget, men Bente og jeg har også vært ute og spist middag. Vi kjørte til Patrioten bistro i Hillevåg og inntok hver vår porsjon med kjøttkaker og poteter med tilbehør ved 16.30-tiden. Ingen ringere enn selveste Sally Nilsson satt ved et bord og inntok en porsjon med middagsmat i lokalet. Quinden, som delte bord med henne, var ikke Gretelill Tangen. Kanskje det kunne være en annen kollega fra teateret? Min søster anmodet meg om ikke å stirre for meget på fru Sally og venninnen, så jeg ga opp å finne ut hvem bordvenninnen var. Til dessert nøt vi hvert vårt kakestykke med noget is til.

I.o.m. at man har besøk får man avslutte nu og heller skrive videre senere i uken.

Toril
Site Meter