lørdag 30. november 2013

Tove Johs-Castell, mor på hospitalet, min søster har meldt sin ankomst, naboen i Haugesund, Turid rapporterer, relativt rolig helg m.m...

Godtfolk!

Torsdag var jeg i et hyggelig lag hos min venninne, Tove Johs-Castell. Vi var 5 stykker rundt bordet og fikk servert gåsestek med det kosteligste tilbehør. Tove inviterte oss for å ha noen til å lese gjennom de nyeste ferdigskrevne diktene sine, men naturligvis var vi der vel så meget for det sosiale samt for å spise og drikke godt. Av de 4 kjente jeg 3 fra før av, og Tove ble meget overrasket da jeg kunngjorde min nylige pensjonisttilværelse, midt under inntaket av et stort kjøttstykke fra gåsesteken. Jeg har sikkert nevnt det mer enn en gang før, men Tove og jeg var fagkolleger i norsk på 1990-tallet, inntil hun trakk seg mer og mer tilbake fra skoleverkets kjas og mas og stadig viet mer av tiden til egenskrevet lyrikk. De 3 andre rundt middagsbordet var min navnefrende, Toril Maldal, samt lærerinde Edith Andersen og pensjonert lektor Else Kari Fridland, sistnevnte forøvrig fra Bore på Klepp.

Tove er en lyriker av klasse og burde efter mitt skjønn vært tildelt "Statens kunstnerstipent" for sine mange praktverk. Som hovedoppgave i 1969 skrev hun en avhandling om deler av forfatterskapet til Torborg Nedreaas, men fra 1980-tallet og utover ble hun stadig mer interessert i lyrikk og mindre interessert i noveller og kortprosa. Fru Nedreaas var ingen stor lyriker, mener Tove, og det mener hun med rette. Jeg er selv meget stø når det kommer til norskfagets pensum og kan på stående fot svare på de aller fleste spørsmål om norske forfattere og lyrikere, i alle fall de som var aktive fra 1850-tallet og utover i nyere tid. Jeg har i grunnen savnet norskundervisningen i sommer og i høst. Jobben som undervisningsinspektør gjorde at jeg ble distansert fra det jeg virkelig brenner for; lyrikken, litteraturhistorien, setningsanalysen og riksmålets kamp for å overleve. Jeg er nok mest en fagperson og først i andre rekke en lederskikkelse og organisator. Akk, nu er man uansett pensjonist og skal aldri mer få oppleve å arbeide for livets opphold.

Fredag formiddag ble min gamle mor på snart 94 år innlagt på hospitalet (SUS) her i Stavanger. Hun har skrantet i lang tid og på fredag var hun ekstra slapp og dårlig. Hun kastet opp mer enn en gang og klaget over smerter i alle ledd. Det verste var dog at hun følte seg så slapp at hun ikke klarte å reise seg opp i sengen. Det var dråpen som fikk meg til å rekvirere en ambulanse hit til Torfæusgaten, og i skrivende stund er hun fremdeles innlagt. Hvorvidt hun lider av en konkret sykdom eller bare nærmer seg livets ende som et naturlig resultat av at genblandingen hennes er programert til 93-94 år, vites ikke. Min søster Anne-Grethe satt hos henne hele natt til i dag; selv var jeg hos henne et par timer i går og mellom kl. 12.15 og 13.35 i dag. Min eldste yngre søster, Bente fra Ellingsrudåsen i hovedstaden, har meldt sin ankomst med morgentoget i morgen og fjerdemann i søskenflokken (Sissel) får daglige oppdateringer på telefonen. Problemet til Sissel er at ektemannen er invalid av ryggproblemer for tiden, så det er ingen enkel sak å skulle forlate han sånn på sparket.

Mors far ble 72 år gammel og døde av hjerneslag. Moren til mor ble innpå 102 og dennes mor og mormor ble henhodsvis 83 og 89 år. Det ville vært tidenes ironi om mor skulle falle fra akkurat nu da jeg har blitt pensjonist og har all verdens tid til å stelle henne på kammerset, men det er nok akkurat det som kommer til å skje, har jeg på følelsen. Akk, slik en elendighet.

Jeg prøvde som best jeg kunne å gjøre de vanlige tingene mine i går, men det er jo alltid slik at man har en ekstra uro i skrotten når man vet at ens mor er på sykehuset og kanskje ligger på det siste. Til tross for det laget jeg middag til naboen og meg i går, bestående av fleskepannekaker med blomkålsuppe ved siden av. Jeg oppdaterte naboen om mors skrantende helse og han oppdaterte meg på gammelt nytt fra byens skeive miljø. Han talte meget, kanskje vel meget, om forhåpningene til Haugesund-turen i dag. Som tidligere nevnt avtalte en gjeng eldre herrer på 5-10 stk. fra byens skeive miljø å pakke skreppene sine for å beære helgens LLH-kalas i Haugesund med sitt nærvær. Enkelte, som Einar og Reidar, valgte å reise i går, mens naboen, Frits og Odd m.fl. ville vente til i dag. Via Facebook har jeg registrert at også Einar U. og kameraten Eirik har reist oppover til sildebyen, denne helgen. Nevnte herrer skal visstnok til Thailand igjen for å feire julehøytiden hos herren i Chiang Mai, men først, altså; Haugesund.

Jeg talte med Turid her forleden aften - onsdag eller torsdag - og hun avga rapport fra sist helgs utskeielser, dog uten de helt revolusjonerende hendelsene på tapetet. I stedet krydret hun telefonsamtalen med et og annet sladder fra andre quinder man kjenner til. Hilde og Anita, som begge vanker på HoT Open Mind, men som sjelden krysser mine veier, skal ha blitt sammen i løpet av den siste måneden. I alle fall skal det stå et og annet på Facebook-statusen til Anita, som ikke kan tolkes på andre måter. De røffe quindene på Haugtussa har også havnet i uføret igjen. En av de to skal ha hatt en affære med en lesbisk quinde fra Bryne-traktene, men det er alltid noen som sladrer... En lesbe fra Bryne observerte de to i het omfavnelse inne på kjøpesenteret M44 på Bryne og rapporterte naturligvis sporenstreks til venninnegjengen, som efterhvert hadde sladret til såpass mange andre at ryktene nådde det andre quindemennesket på Haugtussa. Statusen per i dag er at den ene av de to holder hus hos sin uføretrygdede mor i Saxemarken, tilfeldigvis i samme blokk som herren Tore holder til. Jeg fikk også en oppdatering om Ingrid fra HoT Open Mind og Mami, som nu har begravet sin kjæreste bror, til bunnløs sorg. Jeg synes virkelig synd på henne og tenker mer på det enn mange tror. Flottere quinde finnes ikke her i miljøet!

Naboen gikk hjem til seg selv efter middagen i går, men kom innom igjen for å nyte noget konjakk ved 20.30-tiden. Jeg tok meg også en dram, men bare en eneste kopp med eggelikør. Jeg vil heller vente til neste helg med å oppnå moderat eller over moderat promille i blodet. Det sømmer seg ikke å være brisen når ens mor er på hospitalet. Naboen gikk hjem efter nyhetene på NRK ved 23.20-tiden og resten av aftenen tilbrakte jeg med en god roman for hånden, "Doktor Faustus" av Thomas Mann.

Jeg var privatsjåfør for naboen og Frits i dag, mot at jeg skulle få disponere bilen resten av helgen. Naboen og jeg hentet Frits i formiddag og jeg kjørte de to ned til sentrum, hvor de skulle ta buss oppover til Haugesund. Efter å ha kjørt de parkerte jeg på Jorenholmen og var innom et par butikker, før ferden bar til mor på hospitalet. I eftermiddag kjørte jeg til Madla Amfi og handlet matvarer og litt julegaver. Jeg bevilget meg også en ny bluse inne på Cubus samt en lottokupong, som kanskje blir min enveisbillett til Wijk bij Duurstede? Hvem vet.

Resten av dagen har jeg tilbrakt i villaen, delvis på telefonen med mine søstre på østlandet, men mest foran fjernsynet eller ved kjøkkenbordet med romanen for hånden og svart kaffe og kaker på bordet. Jeg har begynt på kryssordet i Stavanger Aftenblad, men har ikke fullført det riktig ennu. Det er opptil flere ord jeg sitter fast på ennu og jeg jukser bare som en siste utvei. Jeg vil ta fatt på kryssordet igjen til morgenkaffen i morgen. En god natts søvn hjelper ofte på de små grå i hjernen.

Toril

onsdag 27. november 2013

Pensjonisttilværelse, rolig helg, innom skolen, naboen på sauna og LLH-fest, Dallas november 1963, uro i Thailand, 112-års dag, huslige sysler m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees Jackie Kennedy Onassis, slik hun så ut da hun var 57 år gammel. Det var på den tiden 23 år siden ektemannens attentat i Dallas, men i skrivende stund er det hele 50 år siden den dramatiske dagen som skulle forandre verdenshistorien.

Da har man lagt bak seg en rolig helg som pensjonist. I en alder av 66 år er det nu ugjenkallelig slutt på livet som arbeidstaker. Man hadde sin første jobb i et gartneri som 17-åring forsommeren 1965 og avsluttet karrieren som arbeidende quinde som konstituert undervisningsinspektør ved en ungdomsskole. Det skal med rette sies at jeg gikk opptil flere runder med meg selv angående hvorvidt jeg skulle slutte av sakte eller brått - man kunne jo f.eks. undervist på deltid ut terminen - dog skjedde det brått, men ikke brutalt. Rektor var meget forståelsesfull for at helseproblemene hadde forverret seg, dessuten har jeg stått på i ukesvis nu i høst. Yngre krefter får slippe til. Det finnes jo en hel rekke med bitre quinder i skoleverket mellom 45 og 55 år. La nu engang en av disse få slippe til. Skål!

Jeg var forøvrig innom skolen på mandag for å rydde opp efter meg på kontoret. En lærerinde på 52 år kom akkurat da innom med sykemelding - og oppsigelse! Det viste seg at det har vært en lengre konflikt mellom henne og rektor og mandag morgen toppet det hele seg. Hun ringe inn og informerte om at hun led av migrene og at hun således ikke kom til å møte opp på post denne dagen. Det var ikke rektor som tok imot den telefonen, men da han kort tid derefter ble informert av lærerinden som hadde tatt imot beskjeden ble han arg og slo i bordet, før han visstnok smalt igjen døren til sine indre gemakker. Han hisset seg opp og sa at han aktet å ta en telefon til nevnte quinde så fort som overhode mulig, noe han også åpenbart hadde gjort, for da jeg talte med quindemennesket ved 14-tiden, altså i det hun kom for å levere papirene, fortalte hun at han hadde vært høyst utidig og usakelig på telefonen den morgenkvisten. Ikke er han en god leder heller, mente hun å vite, dog vet jeg at det har ulmet mellom de to i ukesvis. Det startet allerede i september da hun ikke fikk permisjon for å arbeide full tid som speiderleder i noen måneder. Akk, sannelig er man glad til for at man ikke har noe med noe å gjøre lenger. Bank i bordet!

Min skallede nabo tilbrakte store deler av helgen i hovedstaden - for det meste på Hercules sauna, hvor udannelsen og det lugubre ikke kjenner sin besøkelsestid. Mine mer eller mindre virile og frivole venninner tilbrakte i alle fall lørdagsaftenen på kalas - hos Anki i Kvernevik, i anledning at hennes venninne Magny fylte 40 år - hva de gjorde resten av helgen vites ei. Man kjenner heller ikke til særlig mange detaljer fra herjingene, da verken Hildegunn eller Turid tok telefonen søndag aften.

Undertegnede var på Kvadrat et par timers tid på lørdag, forøvrig skjedde det slettes ingenting hele helgen. Mor har vært litt opp og ned i formen den senere tid, det samme kan vel i bunn og grunn sies om meg selv, så det var nok til det beste for oss begge at førjulsfreden senket seg ned over Torfæusgaten, denne helgen. Riktignok bakte jeg sirupsnipper på søndag. Samme dag hadde vi også besøk av min søster Anne-Grethe fra Klepp, men det har vært en usedvanlig stille og rolig helg. Både fredag aften og lørdag aften satt jeg timesvis i stuen og glante på fjernsynet, tidvis sammen med mor, som hadde med seg et broderi med julemotiv bort til sofaen. Det gikk en helg mengde med dokumentarer om John F. Kennedy på fredag, lørdag og søndag, i anledning 50-års dagen for attentatet i Dallas den 22. november 1963. Det var særlig to av dokumentarene som var interessante; en om Kennedy-efterkommerene og en om selve attentat-dagen, hendelsene time for time og efterhvert minutt for minutt.

At Rose Kennedy ikke tok sin død av all elendigheten der i gården er intet mindre enn et mirakel av de ytterst skjeldne. Elendigheten satte i gang allerede i 1923 da hennes yngste søster døde, bare 23 år gammel. Så, i 1935 og 1936, døde først den yngste broren, efterfulgt av søsteren Mary Agnes Gargan. Rose mistet sin eldste sønn, Joseph Kennedy jr. i krigshandlingene i 1944. I 1948 døde datteren Kathleen i en tragisk flyulykke og resten av historien er vel mer eller mindre kjent for selv de mindre beleste blant min leserskare. Sin siste begravelse opplevde Rose Kennedy da hun var 103 år gammel. Da var hun dog så senil og skrøpelig at hun observerte heller Jackies begravelse på fjersynet mens hun holdt sengen og slurpet i seg suppe gjennom et sugerør. Når man lever 11 år efter et alvorlig slagtilfelle (påsken 1984) utviser man viljestyrke og kroppskontroll verdig all verdens sportsutdøvere til sammen.

Her i gamlelandet er man noget bekymret over at urolighetene i Bangkok kan komme til å bli ugunstig for herren der nede i Thailand. Man er rett og slett bekymret for den gode mannens ve og vel og anmoder på det sterkeste herren om å søke tilflukt oppe i fjellene nord for Chiang Mai. Det skal finnes mange trygge huler og små hytter i skogen nord for Chiang Mai. Skulle det bli kaotisk og mangel på fast føde lover undertegnede (med økonomisk hjelp fra den skallede) å sende nedover en pappeske med julekaker, gaudost, knekkebrød, flatbrød, meierismør, geitost, bacon og joikakaker. Skål igjen!

Enkefru Emma Otis fra Poulsbo i staten Washington, USA, passerte nylig nok en milepel. 112-års dagen ble feiret med et utall efterkommere til stede på sykehjemmet, hvor hun har residert siden hun var 106. Undertegnede har gransket mange bilder fra begivenheten og kan konstatere at hun ser like vel ut nu som ved 111-års dagen. Det hele er rent merkelig, noe også datteren Doris Davis på 89 år mener. Doris, som ble enke i februar 2011 da hennes 86-årige ektemann falt fra, fortalte pressen at begge de to andre barna til Emma har vandret heden for lengst. Sønnen ble 75 år, mens den andre datteren falt fra allerede på 70-tallet, som 55-åring.

Video fra begivenheten (inkludert noen ord fra datteren) finnes her:
http://www.king5.com/news/local/A-big-112th-birthday-party-for-Washingtons-oldest-resident-228863701.html

Mandag gikk det slag i slag med plikter og huslige sysler. Jeg tok meg et realt fotbad fra morgenen av, efterfulgt av skuring og vasking av badet og klosettet. Neste post på programmet var baking av rundstykker samt noget stell av mor på kammerset (blant annet hårvask og neglefiling, som hjemmesykepleien aldri gjør skikkelig!). På hjemveien fra skolen var jeg innom Prix og handlet. Foruten vanlige matvarer kjøpte jeg med meg både sukker og gjær. Samme aften satte jeg i gang med å sette sats i potetkjelleren, en prosess som efterhvert krever sin giktbrudne quinde. Jeg blandet oppi både salvie, brennesle og umalte pepperkorn, for smakens skyld. Det blir altså hjemmebrent til jul i år også! Både søndag og mandag sto det spaghetti og snurring på middagsmenyen.

I går vasket jeg litt her og der i stuen. Hovedhusvasken ble tatt av to afrikanske quinder for en slikk og ingenting fredag for nærmere tre uker siden, men en lærd quinde blir nu engang aldri fornøyd. Det irriterte meg at de ikke vasket skikkelig i hjørnene på vinduskarmene, ei heller gjorde de seg flid med å dra frem fars gamle reol i stuen. Det måtte jeg gjøre i går, men jeg skulle nok ikke gjort det. Jeg fikk meget vondt i ryggen efter å ha dratt den ut på gulvet og dyttet den inn igjen, dog var det temmelig møkkete under der og det burde ha blitt gjort av disse quindemenneskene. En tredje ting de hadde forsømt var å vaske parafinkaminen i stuen, men de hadde vasket under den. Kattevask, kalles vel en slik vask, men man kan kanskje ikke annet forvente?

Naboen har også fått sitt, denne uken. Jeg var innom han i går og hjalp han med å barbere vekk nakkehårene samt inspisere de nye hyblene han har fått satt i stand nu i høst. Det mangler fremdeles et og annet, så det blir neppe tale om å leie ut på denne siden av nyttårsaften. Dog lukter det friskt av tre på de nyrenoverte soverommene, det skal med rette sies. Jeg hjalp han også med å stusse øyebrynene "som voksen vilt", som han liker å kalle det, en arv han har efter sin far. Jeg møtte hans far ved en rekke anledninger før han falt fra for omkring en 10 års tid siden. Naboen fortalte meg at han har avtalt med kameratene Einar og Frits at de skal reise til Haugesund i helgen, i anledning LLH-Rogalands fest der oppe i sildebyen. Einar m.fl. skal visst reise oppover allerede på fredag, mens naboen og Frits tar bussen lørdag eftermiddag.

Toril

fredag 22. november 2013

Avskjed i nåde som undervisningsinspektør

Kjære lesere!

Fra og med i dag er man ikke lenger konstituert undervisningsinspektør. Selv om jeg er sykemeldt hele denne uken - med en hel rekke av helsebesværligheter - telefonerte jeg rektor sent i går eftermiddag for å informere han om at jeg kom til å dukke opp for å tale alvor med han i dag. Vi møttes på kontoret hans omkring klokken 10.00 og da var jeg ikke sen med å informere han om at jeg dessverre så meg nødt til å søke om avskjed i nåde, på grunnlag av min høye alder og dårlig helse. Jeg skrev relativt nylig under på ny kontrakt, men anmodet dog på det sterkeste rektor om å se bort i fra den avtalen. Når livets høst setter inn for full musikk da er det ikke annet å gjøre enn å lystre skrotten og kaste inn årene.

Naturligvis sa jeg intet og atter intet om verken hjemmebrent, HoT Open Mind eller dårlige nerver, i stedet serverte jeg ydmykt en noget hvit løgn om giktbruddenhet (forøvrig delvis sant), nakkeproblematikk og annen kroppslig elendighet. I løpet av mitt vikariat som undervisningsinspektør har jeg dessverre ikke lykkes i å finne min arvtager, dog liker jeg å tro at jeg har gjort en god jobb i å avlaste rektor i hans daglige styring av skolen. Jeg har sikkert tatt 100 telefoner siden jeg ble ansatt i september, jeg har deltatt på møter, jeg har tatt en og annen vikartime og jeg har formant ungdommen om dannelse og dydighet, for å nevne noe. Når skrotten nu ikke orker mer er det ikke bare fordi jeg nyter for meget av det sterke, vel så meget kan jeg nok skylde på at jeg har blitt for gammel for skoleverket og dets høye arbeidstempo. Jeg hadde håpet å stå ut terminen, men slik ble det nu engang altså ikke.

Hva rektor kommer til å gjøre i ukene som kommer får bli opp til han, men jeg benyttet i dag anledningen til å anmode han om å konstituere Anne-Mette inntil videre. Nevnte quinde arbeider i 100% stilling; hun er leder i norskseksjonen og hun underviser i norsk og engelsk. Jeg vet at hun er drivende dyktig og hvorfor ikke rekruttere internt når det uansett er så få forstandige søkere eksternt? Jeg håper han følger mitt kloke råd. Alle som mottar råd fra en lærd quinde bør ta rådet til efterfølgelse! Hvorledes de tre andre quindene, på 64 (Ella), 67 (Tordis) og 68 (Ellinor), som ble huket inn igjen til skoleverket i Stavanger i høst, har helse til å holde koken i full stilling, er for meg komplett uforståelig. Jeg trodde jeg skulle være like god og klare det samme, men så gikk jeg først. Akk og atter akk. Forøvrig godtok rektor min søknad om avskjed.

Hvis helsen hadde vært på topp ville det blitt arrangert et gedigent drikkegilde i villaen nu i helgen, men som eder lesere har fått med så er helsen alt annet enn på topp. I stedet for en sammenkomst for å feire at jeg har blitt pensjonist for annen gang kommer mor og jeg til å holde oss innendørs hele helgen. Jeg ber om forståelse for at to skrantende quinder trenger fred og ro nu i disse sykdomstidene. Turid og naboen er informert om at man ikke ønsker folk på trammen i helgen og førstnevnte har lovet å telefonere Hildegunn med budskapet, for å unngå forespørsler om kalas og den slags i aften eller i morgen eftermiddag.

Min skallede nabo reiser forøvrig til hovedstaden med fly i morgen eftermiddag for å ta seg en helaften- og natt på Hercules sauna. Han skal sove hos en kamerat på Teisen, men kjenner jeg min skallede nabo rett så blir det neppe så alt for mange timene med soving. Begrunnelsen for å kaste bort nærmere 3000 kroner på fly frem og tilbake på en og samme helg er at det kalde været for tiden, som gjør det meget utrivelig "å lufte vettet" i Bjergstedparken. Naboen prøvde å få med Frits, men han er invitert på kalas til Einar i helgen, så de må jo ha blitt venner igjen nu. Frits mente at han heller kunne bli med neste gang.

Turid kunne oppdatere meg på elendigheten i vårt skeive miljø da jeg ringte henne for "å avlyse helgen" i dag. Det skal visstnok gå bra med Ingrid, men hun har opplyst om at broren tidligst kommer til å bli gravlagt om et par ukers tid. Turid, som kjenner Ingrid bedre enn meg, har vært meget bekymret for Ingrids ve og vel efter at brorens bortgang ble kjent. Broren omkom visstnok i en brann. Både Nina og Morten er hjemme igjen fra sine respektive hospital-opphold over helgen, men det er lite positivt å spore i forbindelse med at fetteren til Heidi døde i en ulykke i nordfylket tidligere i uken. Tanten til Heidi skal ha blitt innlagt med hjerteflimmer på onsdag, trolig fordi hun er i sjokk og sorg over det inntrufne. Hva angår Stian, som var nær ved å miste livet i en brann på Sola på onsdag, så er det meget elendighet man kan tale om der i gården, men av hensyn til privatlivets fred får den slags informasjon gå via diskré Facebook-meldinger. Ta kontakt!

At Bjarne, Sissel og Helge har opplevd blind vold den senere tid er en kjent sak i byens skeive miljø. Dog var det nytt for meg at en ny episode fant sted nu i helgen. I følge naboen skal Hansemann ha blitt slått ned eller slått til - her er opplysningene noget diffuse - i en eller annen gate i nærheten av Mami. Det skal visstnok ikke være tale om Bakkegaten, men en av de tilstøtende eller kryssende gatene. Naboen har fått opplysningene fra Odd, tror jeg han sa, som igjen hadde hørt det av en som jobber på Mami. Hvorvidt det er flere enn Jan og Hugo som har sitt virke på Mami for tiden, vites ei, men naboen mener det oppholder seg en tredjemann bak baren fra tid til annen samt at Ingrid synger der i helgene. Hansemann, i likhet med visse andre, kan tidvis utvise en irriterende/provoserende holdning når han nyter alkohol i skeivt lag. Dog er det ingen grunn for å slå! Denne gangen, som i de andre sakene, er gjerningsmannen ukjent.

Naboen har fått snusen i at det også sist helg foregikk noget gruppesex. Han har åpenbart gode kilder, som får med seg alt dette. Denne gangen skal følgende personer ha deltatt i gildet: Sveinung, Kjell Magnar, Stein, Odd, Mads samt en thaigutt i 20-års alderen. At man har begynt å samles innendørs skyldes kanskje at undertegnede fremdeles kjemper mot utukten i Bjergstedparken. Så sent som sist uke hadde man nemlig en kort artikkel på trykk i Rogalands Avis, hvor man krevde at onkel politi begynner å patruljere Bjergstedparken i sene aftenstimer. I artikkelen, som jeg mener å huske at sto på trykk på onsdag, la jeg ut om forsøplingen av parken og ulovligheten ved blotting, og i utgaven dagen derpå fikk jeg sågar støtte fra en Ottar-representant i et innlegg i samme avis. Vanligvis har jeg ikke så rent meget pent å si om Ottar-quindene, men hvis de velger å gå inn med fyll styrke i Bjergstedparken så har de min hele og fulle støtte!

Tirsdag aften hadde man store planer om å beære de nye LLH-lokalene med sitt nærvær i forbindelse med idémyldring til neste års store begivenhet, dog valgte jeg å holde meg hjemme eftersom jeg visste at Morten hadde blitt innlagt på hospitalet over helgen. Det er Morten som kan dette med "Stavanger på skeivå" og det hadde vært hyggelig å komme med innspill til neste års program, dog er det ingen som kan gjøre noe med sykdom. Ei heller kunne Turid bli med, grunnet at moren trengte hjelp til å stenge av hytten for vinteren.

Onsdag aften bivånet man en interessant dokumentar om Jens Stoltenberg, samtidig med at man løste kryssordet i Stavanger Aftenblad. Tidligere på aftenen serverte jeg mor tomatsuppe med loff til. Jeg lå nedpå en del den eftermiddagen, således ble det ikke middag før klokken 19.30. Verken onsdag eller tidligere i uken for så vidt orket jeg å gjøre husarbeid. Når man er syk og svak da er man også dårlig bak! (Jada, det rimet.) Torsdag var jeg på Prix og handlet. Senere støvsugde jeg litt, men det var også det hele. Formen har vært elendig hele uken, men det har gått litt opp og ned. Jeg har lest litt skjønnlitteratur, men ikke så meget som jeg kunne ha gjort. Jeg har vært sliten i hodet og da er det vanskelig å konsentrere seg om lesing, i stedet blir det mer internett og fjernsyn.

Her avslutter jeg, for denne gang.

Toril

onsdag 20. november 2013

Superhundreåringer, kalas, HoT, elendighet i miljøet, fyllesyke og sykemelding.

Godtfolk!

Til høyre sees Salustiano Sanchez-Blazquez, som inntil sin død sent i høst var verdens eldste mann. Han ble 112 år gammel og bodde i New York, USA, men kom opprinnelig fra Spania.

Han etterlot seg en sønn på 76 og en datter på 69. Han var enkemann i 25 år.

Den herren i verden som per november 2013 er eldst er fra Italia og heter Arturo Licata. Han ble enkemann som 78-åring og har et utall efterkommere, dog er han i disse tider 100% sengeliggende.

Meget elendighet later til å vederfares byens skeive befolkning i disse tider. Den fantastiske syngedamen fra Mami, lesbiske Ingrid, som også virker bak baren på HoT Open Mind, annonserte brorens bortgang på Facebook på mandag. Broren vandret hen under ett opphold i Asia og man kjenner til detaljene omkring dødsfallet, men velger å ikke skrive mer om saken her. Ingrid nyter stor respekt hos undertegnede!

Både Morten og Nina ble innlagt på hospitalet over helgen; førstnevnte med blindtarmbetennelse; sistnevnte med en allergisk reaksjon på en medisin mot Bekhterevs sykdom. En annen venninne av undertgnede, frøken Heidi, opplevde å miste sin fetter i en tragisk bilulykke ved Ølen i går. Og sent som i dag ble en ung herremann fra byens skeive miljø husløs efter at campinghytten hans brant ned. Som eder lesere forstår så har den ene dramatiske beskjeden efter den andre tikken inn via Facebook og gode venner, denne uken. Man er glad til at man kan sitte trygt og godt innenfor villaens 4 vegger, langt unna de mange farene denne verden byr på.

Selv ble jeg sykemeldt på mandag, t.o.m. i dag, men meget tyder på at jeg vil bli sykemeldt ut uken efter morgendagens nye legevisitt. Det er meget som feiler meg, men jeg har nok mest skylden selv. Helgens utagerende drikkegilde med påfølgende like utagerende bytur førte til nervebesvær, giktsmerter og hodepine av en annen verden på søndag og mandag. I skrivende stund, hele 4 dager efter inntaket av hjemmebrent, lider skrotten fremdeles av ørhet, smerter og tidvis nervebesvær. Jeg synes synd på meg selv og det med rette! Har jeg kanskje ikke slitt og strevd gjennom et langt liv, og hva er nu takken? Bare elendighet så langt øyet kan se...

Lørdag aften innok man hjemmebrent og kaffe sammen med den skallede her i villaen. Det ble så rent for meget av det sterke at man nærmest sjanglet mer enn man gikk nedover mot sentrum ved midnatt. Naboen, klokelig nok, bare nippet til konjakk og var meget mer oppegående enn bloggens O' store forfatterinde. Hadde man hatt forstand nok til å stoppe inntaket av det sterke i det man ankom HoT Open Mind ville nok meget vært gjort, men i stedet for å droppe all bestilling av alkohol så ble det motsatte tilfelle. I løpet av de to-tre timene frem til man forlot etablissementet ved 02.45-tiden hadde man inntatt to glass med pils, ett glass med rødvin og en brennevinsdrink med diffust navn. I tillegg klarte jeg å smugle med meg inn en lommelerke med hjemmebrent, som jeg spritet opp en kaffekopp jeg kjøpte meg med.

Innehaveren glimret med sitt fravær i natten og p.g.a. hukommelsestap vites ei hvorvidt den andre innehaveren var på sin post. Det som dog vites er at man talte noget med naboens kamerater Frits og Reidar, som begge refererte meget fra Murgaten, hvor et utall skeive herremenn opp i årene hadde herjet og inntatt store mengder med alkohol samme aften. Opptil flere av herrene fra nevnte sammenkomst "glemte tiden" og ble værende i Murgaten til det var for sent å gå ned til HoT Open Mind. En gjeng med lesbiske quinder ankom også, inkl. Anki, Tone og Unni, som hadde deltatt i en lesbisk sammenkomst på Storhaug.

Hadde jeg ikke blitt så sanseløs bedugget så hadde jeg garantert hatt et og annet å skrive om fra natten, men når man ikke husker verken opp eller ned så blir det ikke så greit. Naboen har tettet et og annet hull, dog tilbrakte han meget med tid inne på herretoalettet, hvor det var "show" ved pissuaret, uten at jeg ønsker å detaljere fra taskenspilleriet. Dog husker jeg at flotte Ingrid sto i baren og at den minst like fantastiske søsteren til den ene av innehaverene sto i døren og innkasserte 100 kroner per hode. Der ender også sagaen fra helgens HoT-opplevelser.

Søndagen og mandagen var preget av helsebesvær og ekte "fyllenerver". Mor og jeg havnet i munnhuggeri i forbindelse med at jeg holdt så meget sengen på søndag, men jeg gikk og la meg igjen. Det gikk med en del ibux, paracet, valium og globoid i helgen, for å si det pent, og da man ankom legen på mandag fikk man sykemeldingen i fanget nærmest uten å si et eneste ord. Jeg må ha sett temmelig syk ut, men jeg innrømmet naturligvis intet og atter intet fra alkoholinntaket i helgen. Sa bare at giktsmertene og nervebesværlighetene var sterkt i veien for pliktene i skoleverket og dermed slapp man unna.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

mandag 18. november 2013

Sykemeldt!

I.o.m. at man ble sykemeldt til og med onsdag i dag føler man seg også fritatt fra blogg-pliktene. Man lider av giktsmerter, hodepine og løpske nerver.

Toril

mandag 11. november 2013

Ny uke, plikter på skolen, middag, kaffe på kammerset, lesing, kryssord, dobbeltvinduer og kulde.

Godtfolk!

Da har man lagt bak seg den første arbeidsdagen av en ny uke som undervisningsinspektør. Man startet dagen med å avholde et såkalt ledermøte inne hos rektor, hvor også skolens sekretær samt skolens rådgiver deltok. En elev i 10. klasse har havnet i uføret efter å ha gjort gravid en jente på 16-17 år, som visstnok skal være elev ved Godalen videregående skole. Om jeg har forstått omstendighetene korrekt så har forsåvidt ikke denne hendelsen en direkte sammenheng med skolen vår, dog går nu engang denne tåpelige gutten her hos oss og trenger således støtte i tiden som kommer. Heldigvis later det til å bli slik at det er rektor, skolens rådgiver samt klasseforstanderen til nevnte elev som skal ta seg av denne saken her.

Efter ledermøtet tok jeg meg en velfortjent kaffekopp inne på lærerværelset, hvor jeg slo av en lang og god prat med et par kolleger. De som tror at vi talte om faglige ting bør nok tenke en gang til. Det gikk for det meste om festligheter, statsbudsjettet som ble lagt frem på fredag og feriedrømmer. Dog skjerpet jeg meg ved 10-tiden og gikk inn på kontoret mitt for å arbeide. "Kvalitets- og utviklingsmeldingen for Stavangerskolen 2013" lå på pulten min da jeg kom inn og den slags krever meget oppmerksomhet. Byens skolesjef har beordret at nevnte melding skal legges frem for alle lærerene ved byens skoler og rektor har gitt meg i oppgave å ta meg av dette ved skolen vår. Det står meget skryt om satsningsområder og kvalitet i skolen i denne meldingen, dog mindre om de faktiske utfordringene ved stadig økende papirarbeid, uinteresserte og utagerende elever og matematikk-problematikken. Resultatene for en leseprøve på nasjonalt plan, som ble avholdt i september, har også tikket inn og man kopierte opp og fordelte kompendier så det holdt til lærerene i dag.

Man skal avholde tentamener i mange fag i begynnelsen av desember. Rektor og jeg har fordelt fagene mellom oss og har ansvaret for at de er faglig oppdaterte og relevante i henhold til målene i læreplanen. I morgen skal jeg ha et møte med seksjonslederene, for å gå igjennom alle forslagene til tentamener. Disse er utarbeidet av et eksternt byrå, men det betyr ikke at de er 100% i orden av den grunn. I fjor var det meget tullball med tentamenene i naturfag og matematikk. Hele 4 elever har forøvrig klaget på prøvekarakterene sine i norsk i en og samme klasse nu. Jeg tittet på prøvene til alle 4 i dag og er meget usikker på hvorvidt jeg skal gi dem medhold eller ei. Jeg syntes å ane en streng bedømming, men tør ikke konkludere før en tredjeperson har vært med og tittet på de. Jeg tror jeg tar med meg kollega Tormod og gjennomgår prøvene på nytt torsdag eftermiddag. Det er ubehagelig å dolke en kollega i ryggen, men hvis han som har rettet disse prøvene har satt for dårlig karakter i forhold til fasiten så kommer jeg til å bli meget morsk.

I morgen skal man være med rektor på kurs hele dagen. Kurset er i regi av Stavanger kommune og omhandler ledelse, økonomistyring og IKT. Kurset skal avholdes på Universitetet i Stavanger. På onsdag avspasserer jeg fra klokken 11.00 fordi jeg skal være med mor til fastlegen klokken 12.30.

Da jeg kom hjem i dag laget jeg middagsmat til mor og meg, bestående av hjemmelaget potetmos med hjemmelagede medisterkaker, hjemmelaget ertestuing og hjemmelaget brun saus til. Potetmosen og medisterkakene var laget ferdig på forhånd, men ertestuingen og sausen laget jeg fra bunnen. Mor klarte så vidt å kare seg frem til kjøkkenbordet på egenhånd, men vagget tilbake til kammerset så fort middagen og saftglasset var inntatt. Noget senere serverte jeg henne svart kaffe, sjokoladekjeks og kringle på kammerset, men jeg ville ikke la henne innta det i sengen og satte det derfor på bordet ved kommoden, slik at hun ble oppfordret til å stå opp for å hygge seg med godsakene. Jeg mener bestemt spising i sengen må være den aller siste utveien. En 93-åring som evt. legger seg til i sengen og krever servering vil ikke bare få et smule-problem ganske fort; musklene i føttene og i ryggen vil også visne hen og føre til permanent invaliditet. Til og med mormor, som led av Alzheimers i 8-9 år, klarte å gå til hun var 99 år gammel. (Hun ble innpå 102.)

Jeg leste videre i romanen om den virile ungjenten og den minst like virile maleren mot aftenen i dag. Man har også saumfart Stavanger-avisene, skjønt snart blir jo Rogalands Avis så godt som en saga blott. Man har bestemt at avisen ikke lenger skal komme ut daglig, men at man skal forsøke å gi ut tre utgaver i uken. Det er økonomiske problemer og nedbemanning som er årsaken til de dramatiske forandringene, men jeg tror også dette kommer til å bli avisens død. Kun en dåre av en redaktør finner på et slik stunt i avisjournalistikkens navn! Man har ellers løst deler av kryssordet i Stavanger Aftenblad, men sitter fast på enkelte oppgaver ennu. Det lille kryssordet i Rogalands Avis gikk det raskt å løse.

Naboen hjalp meg med å få satt inn dobbeltvinduene i kjelleren nu i aften. Jeg kjenner på gikten at vinteren kommer til å bli hard og kald, så det er viktig å få sikret at mesteparten av kulden holder seg ute. Jeg fjernet også siste sommerminne fra soveromsvinduet mitt, nemlig nettingen som holder ute insekter. Jeg vil bli meget overrasket om det surrer inn en flue eller en veps nu i denne kulden. I natt var det visstnok 0 grader i Stavanger, så det blir nok snart isglatte veier med påfølgende elendighet.

Toril

lørdag 9. november 2013

Ingen kalas, rolig fredag, naboen hos Frits og på Mami, Helgøs matsenter, kokking, lesing, Wenche Myhre m.m...

God lørdag, skolerte og uskolerte!

Man har lagt bak seg en stille og fredelig fredag aften, uten besøk av frivole, virile og røffe quinder. Som nevnt i gårsdagens blogginnlegg valgte jeg å kansellere det planlagte kalaset, fordi min gamle mor lider av urinveisinfeksjon og er temmelig skral. Hun krever meget av sin datter i pleie og stell for tiden, så kansellering var det eneste rette å gjøre. Hildegunn påtok seg ansvaret med å innlosjere Turid og Jarlfrid i leiligheten sin på Saxemarken i stedet, så at det ble inntatt alkohol der i gården i går er det neppe tvil omkring.

Anne-Grethe var innom mor og meg ved 17-tiden og ble sittende en halvannen times tid. Jeg hadde ellers en fredag aften uten de helt store sprellene. Mor klaget en del over at hun hadde vondt og at hun følte at hun ikke fikk urinert, men det ble noget bedre efter at hjemmesykepleien var innom og fikk tømt urinblæren hennes. Jeg regner med at penicillinen kurerer elendigheten på sikt, men mor er noget mer negativ og har gjort det klart at hun ikke har lenge igjen. Akk og ve, slik en elendighet. Jeg prøvde som best jeg kunne å beholde humøret oppe, tross negativiteten på kammerset. Jeg bladde i Gotha-kalenderen, løste gårsdagens kryssord i Stavanger Aftenblad og fikk med meg både Tv2-nyhetene klokken 21.00, Skavland klokken 21.25 og en dokumentar om Auschwitz sent på aftenen. Jeg koste meg stort med sjokoladekjeks og svart kaffe samt 4-5 røde miksturer. Naturligvis var jeg også innom Facebook, dog uten å observere særlig meget interessant nytt.

Min skallede nabo var på vorspiel hos Frits i går. Der var også Hansemann og Knut. Jeg fikk fullt referat av den skallede da jeg telefonerte han for å høre om jeg kunne låne bilen hans ved 11-tiden i formiddag. Hansemann hadde lagt ut i det vide og brede om sitt seneste besøk i Thailand; om at han hadde bodd på samme hotell som herrene Marvin, Lars Jonny og Bitten den siste uken, om alle ungguttene han hadde hygget seg sammen med og om at han nesten hadde forlovet seg med en ung massør på 19 år fra Pattaya. Himmel og hav, slik en galskap, sier nu engang jeg. Bank i bordet!

Både Frits og Knut lot til å være 100% oppdaterte på hvor det var kalas i går aften og informerte den skallede om at det sikkert ble mange skeive på HoT Open Mind. Herren Arne Morten holdt sammenkomst i rekkehuset sitt på Åsen. Den alltid like hyggelige og blide Steffen holdt gravøl i leiligheten sin ved Badadammen, i forbindelse med at det nu er slutt for godt med 19-åringen, som i sin tid overnattet et par netter i villaen i forbindelse med en tidligere "krise" i forholdet. Man har ennu ikke talt med Steffen om det inntrufne, men har store planer om å høre hvorledes det står til. Herren Carsten, som leier villaen til herren der nede i Thailand, avholdt også kalas i går. Det samme gjorde også Anders og Anders m.fl. ved Gausel og Tommy med kamerater på Storhaug. Av en eller annen årsak kjente også Knut til at Hildegunns fiende nummer en kom til å ankomme HoT Open Mind med lesbevenninnene sine, dog var det uvisst hvor det vorspielet foregikk.

Naboen observerte ikke Hildegunn, Jarlfrid og Turid, men så innrømmet han da også at han for det meste oppholdt seg på Mami sammen med herrene fra vorspielet. Frits prøvde seg på en ung, flott gutt fra østlandet - trolig mest som en spøk - men burde nok holdt seg for god til det. Før han visste ordet av det ble han slått i skulderen av kjæresten til østlendingen, som visstnok skal være en herremann omkring de 30 år fra Sandnes. Efter slaget fulgte noget rabalder, refererte naboen om, blant annet ble han som slo tatt med ut på gaten av vakten i døren, men fikk lov å komme inn igjen. Frits ble sint og forlot Mami til fordel for HoT Open Mind, men naboen og Hansemann m.fl. ble værende til det stengte.

Grunnen til at jeg ville låne naboens Saab i dag er fordi jeg ville til Helgøs matsenter for å gjøre storhandel. Været er meget elendig. De siste to-tre døgene har det regnet, haglet, tordnet og blåst nærmest i et slitende renn. I går aften haglet det så meget at jeg var sikker på det ville ha blitt snø til i dag, men den gang ei. Dog er det bare tre varmegrader nu og det er ikke særlig meget å skryte av. På nettsidene til yr står det at det er 5 varmegrader i Stavanger nu, men det må være i kjelleren hos naboen, i så fall. På Helgøs matsenter handlet jeg inn for hele 600 kroner i dag, dog inkludert noget tobakk. Jeg påtraff og talte noget med min kollega Svanhild der borte. Hun underviser i 60% stilling, for det meste i norsk og engelsk, og driver for tiden med noget efterutdanning eller selvrealisering, som hun liker å kalle det. Hun tar studiepoeng i ernæring og fysiologi eller et eller annet i den duren der.

Vel hjemme igjen laget jeg middagsmat for både i dag og i morgen, nemlig hjemmelaget gryterett med ris, grønnsaker (løk, gulrot, bønner samt tomater) og kjøttdeig. Jeg laget en full gryte, med tanke på at naboen også kan få spise her i aften. I aften og i morgen er det nu bare til å varme opp det man vil ha til de som skal spise og vips er middagen servert på en, to, tre... Da middagen var satt til kjøling tok jeg fatt på huslige sysler. Først støvsugde jeg hele etasjen, så kostet jeg trammen og til slutt vasket jeg toalettet og badet. Jeg har også skiftet på sengen inne på kammerset i eftermiddag. Mor er ikke verre enn i går, snarere tvert om, dog er ikke helsen som den engang var, det er sikkert og visst. Søsteren til mor, som bor i hovedstaden og er 83 år, er heller ikke i god form. Jeg tror man kan fastslå at genereasjonen før meg straks er en saga blott og at den nu har utspilt sin rolle her i samfunnet. De få som lever igjen av foreldregenerasjonen min er enten sengeliggende eller demente.

Det følger vel med det å bli 66 år at ens foreldre og den generasjonen ellers så og si har forlatt denne verden. Den folkekjære artisten Wenche Myhre fylte, som undertegnede, også 66 år i år, men der i gården har foreldrene vært borte i en årrekke allerede. Kjell Myhre var bare 43 år gammel da han gikk bort efter et hjerteinfarkt i 1970, mens moren til Wenche sovnet stille, men uventet inn bare 64 år gammel, efter å ha lagt seg nedpå sofaen for å ta seg en eftermiddagshvil. Wenche var 43 år gammel da hun mistet sin mor og har således levd uten sine foreldre i 23 år allerede. Bestemødrene til Wenche, Olga Gangestad og Inga Myhre, falt begge fra i 1978, henholdvis 83 og 78 år gamle. De var, som aldrende quinder flest, enker efter herremenn som ikke klarte å holde tritt med sine hustruer. Farfaren ble 69; morfaren ble 61 og begge led av dårlig hjerte.

Jeg begynte på en flott roman tidligere i uken, som heter "En sang fra fortiden". I dag har jeg kommet til side 98 i romanen, som handler om noget som hendte for over 60 år siden. En gallerieier blir nysgjerrig på noen gamle malerier og får lyst til å utforske historien til modellene på maleriene. Dette tar han til byen Dorset og 60 år gamle, virile hemmeligheter kommer for en dag. En maler ved navn Charles, en viril ungjente og varme sommerdager er oppskriften på vill og hemningsløs sex anno 1937. Det gallerieieren kommer over er temmelig ville hemmeligheter fra hine hårde dager. Den som ikke blir viril efter å ha lest denne boken må være i koma eller død. Maken til skriverier om hemningsløst begjær finnes kun i sexnovellene som jeg skrev i hine hårde dager. Det er sjelden jeg kommer over bøker som beskriver virile ungjenter, men de få gangene jeg gjør det kjøper jeg boken sporenstreks. Vi i livets høst, som ikke lenger deltar i sengehygge, fortjener litt mykporno i bokform.

Jeg har også lest i biografien om Ingrid Espelid Hovig, denne uken. Begge disse bøkene kjøpte jeg da jeg var i sentrum, denne uken. I boken beskrives det hvorledes moren ble syk og døde i 1959, hvorledes søsteren ble syk og måtte amputere foten sin, hvorledes en annen søster fikk kreft og døde, at broren døde under krigen og hvorledes Ingrid ble enke, under en uke efter bryllupet i 1977. Dog er ikke boken en elendighetsbeskrivelse fra ende til annen, men det er jo elendigheten som er fascinerende ved menneskeheten. Uten dødsfall, sykdom og annen elendighet ville det vært kjedelig å lese om andre mennesker. Morfaren til Ingrid ble forøvrig hele 88 år gammel!

Nu skal jeg bevilge meg en kopp med eggelikør. Skål!

Toril

fredag 8. november 2013

Bloggen ute i hardt vær, mor skranter, ingen kalas, blind vold...

Godtfolk!

Som så mange andre kjente skribenter har også jeg blitt forsøkt utsatt for press fra enkelte hold i senere tid, med det for øyet å hindre det frie ord i å nå frem til allmuen. Som tidligere nevnt er det tale om enkelte onde krefter i byens skeive miljø som ønsker å få stanset bloggen til den lærde quinde fordi det fryktes hvilke hemmeligheter som kan komme til å bli offentliggjort. Verken herremenn rundt livets middagshøyde eller forskremte og bitre quinder med lang fartstid i miljøet vil komme til å nå frem med sin lobbyvirksomhet. Tro meg, ærede lesere, denne bloggen er kommet for å bli og man har som mål å overleve alle andre skribenter, både i år og i innhold!

Kritikken av både LLH og vaktholdet på HoT Open Mind samt den åpenhjertige harseleringen med tåpelige karakterer i vårt skeive miljø har vakt harme. Jeg kan ikke annet enn å humre så hengejurene og sideflesket disser av den nuværende "panikktilstanden" i enkelte kretser av byens skeive miljø. Hvis enkelte frykter at jeg skal navngi de med fullt for- og efternavn og med dertilhørende informasjon om hvem de har vært utro med eller hvem de har lugget og klasket til i viltert sinne under siste bytur, så kan jeg berolige eder med at den slags farer jeg ei med. Jeg simpelthen hinter noget om de mange toskete hendelsene som til stadighet finner sted, noe enhver dåre må godta. Den som er med på leken, men dog ikke tåler steken, bør holde seg hjemme og dra ned persiennene!

Det er atter elendighet å spore når det kommer til helsetilstanden til den gamle skrotten på kammerset. Jeg priser meg lykkelig over at vi for årevis siden fikk montert en ringeknapp ved sengen hennes, slik at det ringer oppe hos meg i annen etasje når det oppstår kriser nedenunder. I natt var det slik et spetakkel at jeg til slutt måtte telefonere hjemmesykepleiens nattpatrulje, som så tok med seg mor ned til legevakten på sykehuset. Jeg fulgte efter i naboens saab, efter å ha vekket han opp ved 04-tiden på morgenkvisten. Det viste seg at mor lider av urinveisinfeksjon og vel hjemme i villaen igjen måtte hjemmesykepleieren kateterisere den stakkars gamle skrotten, som om elendigheten ikke var komplett nok fra før av. Hjemmesykepleiere skal nu kateterisere mor to ganger daglig til og med søndag, i tillegg har hun fått penicillin mot infeksjonen.

P.g.a. mors sykdom har jeg valgt å avlyse aftenens planlagte kalas i villaen, selv om det hadde gjort en gammel giktbrudden skrott meget godt å innta noget hjemmebrent. Dog, mors helse må gå foran fest og moro. Jeg har allerede telefonert Turid med bud om avlysningen og hun har tatt på seg ansvaret med å informere de to andre røffe quindene som sto på gjestelisten. Forøvrig er det såpass begredelig vær i dag at det sikkert bare er en god ting at vi alle holder oss innendørs i våre respektive hjem. For eder lesere som ikke har opphold i Stavanger i skrivende stund kan jeg opplyse om at det har haglet, lynet og tordnet opptil flere omganger i natt og i dag. Gradestokken viser bare tre varmegrader og mer uvær er meldt. Det er rett og slett senhøst-vær over siddis-land!

I går aften telefonerte min skallede nabo og fortalte at Bjarne skal ha blitt slått ned på vei hjem fra byen sist helg. Fra før av har både Sissel og Helge opplevd lignende elendighet de siste ukene, så nu kan man vitterlig begynne å spørre seg hvor onkel politi oppholder seg i helgene og hvorvidt det har blitt påbegynt en vandetta mot byens skeive befolkning. Felles for alle tre overfallene skal være at ofrene husker lite av gjerningsmennene. Man oppfordrer herved både homofile, bifile, lesbiske og transepersoner om å gå til og fra byen i flokk og følge!

Nu må man arbeide videre - ja, man er på skolen!

Toril.

torsdag 7. november 2013

Målfrid G. Flekkøy (†) og 102-åring (†), røffe blogginnlegg skaper frykt, gruppesex, Bjergstedparken, røff arbeidsmengde, illegal husvask, huslige plikter, kalas i morgen m.m...

Kjære lesere!

Til høyre er fru Målfrid Grude Flekkøy avbildet. Nevnte quinde sovnet stille inn av senilitet i helgen, nær 77 år gammel. Dødsfallet fant sted i Bærum.

Hun gjorde karriere som psykolog og barneombud, for de av dere som ikke kjenner til henne.

Hennes far, professor Sigmund Skard, var 91 år gammel da han døde i 1995, men fru Flekkøy arvet dessverre ikke farens sterke helse. Også en av bestefedrene, utenriksminister Halvdan Koht, ble meget gammel. Han var 92 år gammel da han døde i 1965, men hvor sterke de enn er herrene i denne slekten, så holder ikke quindene tritt. Halvdans datter, altså moren til avdøde fru Flekkøy, døde da hun var 79 år gammel. Da hadde hun allerede vært utslitt i en årrekke og så meget eldre ut enn sine år.

De senere dagene har både Tore, Bente og Ingrid anmodet undertegnede om å vise noget moderasjon i blogginnleggene man poster for allmennheten. Det skal visst være så at enkelte skeive av begge kjønn skjelver noget i skinnbuksene sine av de stadig mer åpne og avslørende innleggene her i min ringe blogg. Det er en kjent sak at mine blogginnlegg er ærlige og rett på sak, i motsetning til de mange usannheter som ellers spres veggimellom i vårt skeive miljø. Det jeg skriver har alltid rot i virkeligheten, så sant ikke annet presiseres. Hvis man er dum nok til å dra ned buksen sin foran ungguttene på HoT Open Mind eller rote seg borti håndgemeng på samme sted så har man selv lagt listen for hva som vil bli sagt og skrevet...

Dannelse tror jeg kan være et stikkord til dere som er redd for å bli utlevert her i min ringe blogg. Hvis man går ut på Mami, De røde sjøhus eller HoT Open Mind og utviser dannelse eller i det minste alminnelig folkeskikk så har man heller ikke noget å frykte. Utagerende quindemennesker, desperate menn i livets høst og andre som "mister hodet" i takt med at alkoholen konsumeres bør takke seg selv, og ikke meg, hvis elendigheten kommer på trykk. Når det er sagt så prøver jeg så langt det lar seg gjøre å ikke utlevere tåpelighetene og taskenspilleriet som utvises fra de som ikke har forstand nok til å ta vare på seg selv. At det dog vil komme et og annet på trykk i ny og ne er neppe å unngå hvis man til stadighet oppfører seg på en slik måte at flesteparten av byens skeive befolkning får med seg hvem, hva, hvor og når o.s.v. De færreste av byens mange hundre lesber og homser har faktisk blitt omtalt i min ringe blogg i løpet av de årene bloggen har eksistert, men enkelte er nu engang mer synlige i miljøet enn andre.

Apropos det å skrive om sladder fra det skeive miljøet... Min skallede nabo kunne tirsdag rapportere mer enn meget fra en heftig gruppesex-samling som skal ha funnet sted på en adresse i Stavanger en eller annen gang i løpet av søndagen. Hele 6 virile herrer skal ha deltatt i leken, som fant sted hos en av de 6, og grunnen til at den skallede kjenner til disse intime detaljene skyldes at han har kontakter direkte inn i kretsen. Følgende virile herrer deltok i den hemningsløse herjingen i dobbeltsengen sist søndag; Kim, Emil, Kai Ove, Steffen, Inge samt verten for det hele, en herremann i midten av 40-års alderen. Man velger å anonymisere herren som disponerte leiligheten der herjingene foregikk, rett og slett fordi vedkommende er en bekjent av den skallede og det er sikkert en og annen som ønsker at slike sammenkomster skal forbli innenfor husets 4 vegger, men den gang ei. De øvrige 5 skal alle være mellom 25 og 35 år, mener den skallede å vite. Flere detaljer røper jeg ikke her i bloggen.

Naboen har heller ikke lagt bak seg en helg uten sprell! Han fikk nemlig napp i Bjergstedparken sent søndag aften, trolig fremdeles viril efter å ha hørt om gruppesex-samlingen tidligere på dagen. Han har gitt meg tillatelse til å skrive at han koste seg med en gift 33-åring fra Tasta, visstnok en som er mer eller mindre regelmessig innom parken i ly av mørket. Hvorledes disse uvitende konene til slike notorisk utro herrer aldri skjønner lunten er for meg komplett umulig å forstå. Jeg hadde avslørt det temmelig raskt og gitt en evt. ektemann en smak av kjevlet han neppe hadde kommet seg av igjen den første uken i alle fall. At naboen ikke vet bedre er dog en ganske annen sak. Han kan jo ikke vite hvem som skjuler seg i mørket, hvem som har tatt av seg gifteringen o.s.v...

Denne uken, som forrige, har arbeidsmengden på skolen vært enorm. Det ligger i skrivende stund en 30 cm høy bunke med papirer på pulten min, til tross for at jeg har arbeidet som gal hele uken. Vi fikk plutselig midler til å dele opp enkelte klasser i matematikk og norsk, denne uken, så man har arbeidet med å få inn lærekrefter og få ting til å gå opp. I tillegg skal skolen være med på et leseprosjekt de neste kommende to ukene, men den slags prosjekter kommer ikke uten meget papirarbeid. Undertegnede og rektor har også fått ordre om å innføre en times studetid for alle trinnene per dag med virkning snarest. Dette er utfordrende å få på plass i.o.m. at det skal klaffe for alle klassene, så vi vurderer å dele opp dagen i to med en times studietid midt på dagen, dog er dette ennu ikke ferdig utredet. Skolen skal også innføre gratis frokost fra og med januar av og man skal avholde kurs for foreldre og lærere i både rus og psykososiale utfordringer før julehøytiden setter inn. Daglige utfordringer ved egenmeldinger, sykemeldinger, uro blant elever og den slags krever også oppmerksomhet.

Juleballet i desember samt to kommende to møtene i FAU og driftsstyret har også vært på tapetet denne uken. Enkelte aspekter tar rektor seg av, men meget faller også på meg nu fordi rektor for tiden er meget opptatt med økonomi og personalsaker. Skolen skal også feire sine 50 år før jul og den slags krever planlegging! Forøvrig har man skrevet ny kontrakt ut året, men om noen skulle melde seg til å overta efter jul så kan jeg gjerne ansette over Facebook. Man kjenner til flere skeive med bakgrunn fra skoleverket, som garantert kunne vært en god styrmann ved siden av skolens rektor. Herrer à la Arve, Tore og Oldboy samt quinder à la Turid, Janne, Jorid og Elisabeth har alle erfaring innen skoleverket og oppfordres herved til å søke! Hvis ingen skolerte snart melder seg blir jeg tvunget til å ansette en eller annen uskolert taskenspiller, enten vedkommende rekrutteres i Bjergstedparken av naboen eller ved baren på Mami mens Jan skjenker vedkommende øl. I nøden spiser fanden fluer, men ennu er det knappe to måneder igjen av mitt virke, så det kan jo være at noen kvalifiserte velger å søke innen den tid.

Jeg har bestilt husvask fra et noget lugubert firma her i Stavanger som vasker illegalt, d.v.s. svart. Det skal ankomme to afrikanske quinder her i morgen og naboen skal ha overoppsyn med det hele. Quindene skal få 1.500 kroner hver for å vaske ned stuen og kjøkkenet, mot at de minimun holder på i tre timer hver. Jeg fikk de anbefalt av Jarlfrid under en heftig sammenkomst i villaen for noen helger siden. Quindene, som ikke er horer(!), har vasket ned både leiligheten til Jarlfrid og en hybel som kusinen til Jarlfrid leier ut. Begge gangene lot de være å naske med seg ting fra plassene de vasket, så jeg tar sjansen. Dog hadde jeg ikke latt de holde på alene, men så lenge naboen skal observere så går det nok bra.

Selv om jeg slipper unna husvasken i år er det dog meget å gjøre i villaen. I går hjalp jeg naboen med å ta pomade på hans skallede isse. Jeg har også innsatt dressene hans med antimøllmiddel og jeg har hjulpet han med å rake løv i hagen hans. Hos meg selv har jeg laget middag og bakt kaker, vasket klær og vasket ned kammerset hos mor. Ikke alt på en og samme dag, naturligvis, men man har syslet med et og annet hver dag. Min egen hage er også klar for vinteren nu, efter at jeg raket og ryddet der både på lørdag og igjen noget på tirsdag. I går laget jeg middag for tre dager i strekk, såkalt skipperpai med meget grønnsaker i, så da trenger jeg ikke kokke før til helgen igjen. Jeg har også sørget for å få vasket og sydd julegardinene til stuen, denne uken. Jeg kjørte de i vaskemaskinen på kortvask, derefter lot jeg de tørke på et tørkestativ før jeg så reparerte og sydde noget i kantene på gardinene, der det var behov.

Jeg leste i avisen i dag at en av Stavangers eldste er død, 102 år gammel. Den stakkars quinden overlevde to av sine tre sønner, men alle de tre svigerdøtrene lever ennu, jmf. dødsannonsen. Jeg leste at avdøde skal stedes til hvile på Eiganes gravlund og jeg tror jeg har klart å spore opp gravsteinene til hennes mann og begge sønnene nu i dag. Ektemannen døde i 1980, 72 år gammel. En av sønnene døde i 2010, 78 år gammel, mens den andre visstnok gikk bort i 1996, 61 år gammel. De ligger begravet bare 10-20 meter unna min egen far.

Til slutt kan jeg informere om at jeg venter storfint besøk av Hildegunn, Jarlfrid og Turid i morgen aften. Det er lenge siden alle tre var her, så det kan fort ende opp med at vi blir både beduggede og tøffe i kjeften utover aftenen. Hildegunn mener nu det er trygt å innta pils igjen, siden det er mer enn 10 dager siden hun led av nyrestein. Naboen skal til Frits for å drikke konjakk.

Toril

tirsdag 5. november 2013

66 år, mor skranter, Hildegunn innlagt og utskrevet, Sissel, fra skoleverkets plikter, uvennskap i det skeive miljøet, rolig helg, Kennedy-søster, skuespillerinne skranter hen m.m...

Godtfolk!

Enkefru Constance Harvey fra Swansea i Wales feiret sin 107-års dag den 9. oktober, jmf. bildet til høyre.

Constance var datter av superhundreåringen Anna Eliza Williams, som var verdens eldste person da hun døde den 27. desember 1987, 114 år gammel. Bestemoren til Constance ble også gammel; 98 eller 94 år, avhengig av hvilke kilder man stoler på.

Man gratulerer med vel overstått feiring!

Det er nu evigheter siden man sist hadde tid til å forfatte et skikkelig innlegg her i bloggen. Om jeg ikke husker feil så nærmer det seg vel en måned. Det har rett og slett vært for hektisk til at man har kunnet prioritere blogging. Besøk fra østlandet, stell av mor og lange arbeidsdager som undervisningsinspektør har satt en effektiv stopper for all blogging i flere uke. Meget har skjedd siden sist, men intet av revolusjonerende karakter. Å skulle begynne og gå tilbake til begynnelsen/midten av oktober for å nøste opp i hendelsene dag for dag ser jeg på som såpass vanskelig at jeg velger å droppe det. I min fremskredne alder - hele 66 år nu - blir det stadig vanskeligere å huske ting som har vært. Man får heller takke Herren og tilfeldighetene for at man fikk oppleve nok en bursdag.

Forøvrig gikk feiringen den 14. oktober fredelig for seg og ingen sparket i taket. Man feiret med kringle, sjokoladekake, eggelikør, svart kaffe og godt selskap! Bare naboen, Turid,  Tove Johs-Castell og min søster Anne-Grethe var innom villaen, men det var i grunnen mange nok og jeg ble akkurat passe feiret. Min stadig skrøpeligere mor på nærmere 94 år hadde en dårlig periode akkurat omkring de tidene, så det hadde på ingen måte sømmet seg med hjemmebrent på bordet og full rulle i villaen. Anne-Grethe og mor hadde gått sammen om å kjøpe en nydelig blomst til meg, som attpå til sto oppi en virkelig flott potte. Tove forærte meg sin nyeste diktsamling, som ennu ikke har kommet i handelen - dog skal den visst bli å finne i god tid før jul - den heter forøvrig "Stavanger i blest og blomst". Naboen var ikke like oppfinnsom, men jeg takket ydmykt for en pakke med rød mikstur samt en Oliver Twist-skråtobakk.

Onsdagen for to uker siden ble meget begivenhetsrik. Først ankom min søster Sissel fra østlandet utpå eftermiddagen, som avtalt en ukes tid i forveien. Så fikk jeg telefon fra Turid med bud om at Hildegunn hadde blitt innlagt på sykehuset i hurten og sturten med akutte og store magesmerter tidligere på dagen. Hun ble kjørt av en nabo, efter at hun nærmest hadde falt om i trappeoppgangen i blokken der hun bor i Saxemarken. Efter meget møye og stort besvær - både datteren og Jarlfrid ilte til sykehuset - viste det seg at det kun var tale om et smertefullt, dog relativt ufarlig tilfelle av nyrestein. Til tross for dramatikken ble hun utskrevet fra sykehuset allerede få timer efter innleggelsen, dog med 10 dagers alkoholforbud. Datteren og Jarlfrid pleiet henne gjennom de første "kritiske" dagene uten pils og sørget for at hun inntok de tilrådde mengdene med vann, slik legen og sykepleieren på sykehuset hadde anmodet om. Så vidt meg bekjent skal hun nu være fullt oppegående igjen, dog har man ennu ikke talt med henne efter denne dramatiske dagen, annet enn en gang på telefonen.

Rektor ved ungdomsskolen var sykemeldt f.o.m. mandag sist uke og resten av uken, selv om han riktignok var innom en 4-5 timers tid på fredag for å bistå undertegnede. Således ble det ekstra lange dager på undertegende i uken som gikk og den planlagte bloggingen gikk i vasken nok en uke. På onsdag satt jeg på skolen og arbeidet fra 07.45 til 16.30, som er meget lenge i min alder. Jeg satt en del med computeren og fylte ut diverse skjemaer, blant annet fikk jeg fylt ut tentamensskjemaene og kursdagene for resten av terminen. Jeg var også i telefonen og fikk bestilt en vikar til mandag og tirsdag denne uken. PVS tar betalt i dyre dommer for å leie ut vikarer til skoleverket, men uten hjelp denne uken hadde det blitt en liten krise. Jeg har gjennom årene gjentatte ganger foreslått at kommunen selv burde organisert en slags vikarpool, slik at rektorer, undervisningsinspektører og avdelingsledere kunne ringe dit for å få tak i en vikar, men kommunen viser aldri initiativ for å få på plass et slik opplegg. Man vil visst heller betale full lønn pluss 70% ekstra per time for å leie inn fra private, selv om dette er idioti sett fra et økonomisk ståsted. At kommunen er Høyre-styrt kan jo spille en relativt stor rolle i at man lar de private få pengene.

Torsdag aften og fredag aften sist uke ble i sin helhet viet huslige sysler (kakebakst, husvask, teppebanking, rydding, soting av ovn m.m.) samt handling. Jeg ønsket å gjøre unna det meste før helgen, slik at jeg kunne nyte livet i helgen, i stedet for å stresse rundt med diverse gjøremål. Dessuten fulgte jeg mor til legen fredag formiddag. Jeg hastet hjem fra skolen for å få være den støttende og hjelpsomme datteren jeg alltid er. Den som hadde sett drosjesjåføren og undertegnede i sving med å dytte mor inn i drosjen hadde nok humret godt. Det var sikkert et festlig syn. Naboen var i Kristiansand for å besøke sin søster fra torsdag til fredag og hadde med seg bilen. Derfor ble det drosje, men han som kjørte oss var heldigvis en norsk herremann i 50-års alderen; en god gammeldags drosjesjåfør med sigarettånde og lokalkunnskap om enhver gate på Eiganes. Våre nye landsmenn har en lei tendens til å ane lite om hvor de forskjellige gatene ligger. Hvorvidt det skyldes at de stoler blindt på gps-utstyret sitt eller at de er uforstandige skal forbli usagt. Da mor var vel hjemme igjen dro jeg tilbake til Tasta for å arbeide til klokken var 15.15.

Naboens kamerater Einar og Frits har blitt uvenner, mener naboen å vite. Han har i løpet av de siste par ukene talt med begge herrer og fått meget varierende versjoner av det som skal være årsaken til uoverensstemmelsene. Frits er irritert på at Einar og Odd og forsåvidt også Hansemann og Knut later til å være mer interessert i å menge seg med bermen enn å være ekte og solide kamerater og delta i sammenkomstene til Frits. Han mener også at Einar og Odd slenger for meget med leppene. I følge Frits skal sågar Einar ha "røpet" på et vorspiel nylig at min skallede nabo vanker i Bjergstedparken, noe han mener er skammelig, intet mindre. Naboen er forsåvidt tidvis og relativt åpen om at han er viril og tar ikke meget på vei av den slags rykter. Einar mener at Frits er bitter og misunnelig på at det var han og ikke Frits som ble tatt inn i varmen av kretsen rundt Jan Rune, Toni, Morten og co. Akk og ve, disse homsene, disse homsene...

Det er uroligheter blant lesbene også. Anki og Nina har kuttet all kontakt med gjengen rundt Bente, Unni og Merethe, efter en temmelig røff krangel omkring sengehygge, kjærlighet som døde o.s.v. Man kan vel kalle det et trekantdrama fra virkeligheten, hvor venninner på hver sin kant støtter opp og blander seg inn mer enn hva som strengt talt er nødvendig. Jeg skal ikke detaljere særlig meget fra spetakkelet, men meget hadde gått mer vel for seg om ikke alle hoppet til sengs med første og beste quinde til enhver tid. Herr Hugo har sin del av skylden. Det var han som skjenket opptil flere av de involverte quindene denne helgen for mellom to og tre uker siden, og når man blir bedugget så blir det som kjent ofte bråk ut av det, i alle fall når det er lesber involvert. Så langt har ingen svingt knyttneven, men mange stygge ord og karakteristikker har haglet i begge retninger. Akk, man føler seg tidvis som den eneste dannede quinden igjen her i byens skeive miljø. Riktignok er Turid et hederlig unntak. Hun oppfører seg aldri som en taskenspiller.

Så sent som lørdag aften ble jeg oppdatert på telefonen av Turid, som kunne fortelle at Bente og Unni sørget for at Anki og Nina ikke ble invitert til et lesbevorspiel i regi av Malin, Kine og Daria fredag aften, altså nu den 1. november. I stedet måtte Anki og Nina ta "vorspielet" på Mami, før de marsjerte ned til HoT Open Mind for å møte lesbemiljøets mange quinder med meningers mot og røffe knyttnever. Min skallede nabo kunne faktisk gå god for at nevnte quinder var innom Mami fredag aften. Han var der sammen med Frits for å beskue ungdommen og nyte øl, men gikk hjem da de stengte, i stedet for å gå videre ned til Skagen. Jeg tipper at siste ord ikke er sagt mellom de steile frontene i lesbemiljøet og lover å holde eder lesere oppdatert eftersom nye episoder innrapporteres til undertegende.

Mor og jeg hadde en rolig fredag aften. Jeg serverte henne sågar rundstykker på sengen. Selv tittet jeg på fjernsynet og satt litt på internett. Lørdag var jeg på Madla Amfi for å handle. I og med at det ble strålende vær (noe det ikke var på fredag og ei heller ble på søndag, da det blåste opp til stiv kuling og striregnet) spaserte jeg hele veien til Madla, men ble tatt på sengen av de kaotiske forholdene ved Siddishallen, hvor det hadde samlet seg hundervis av tullete folk i forbindelse med et eller annet løp, som jeg ikke hadde hørt et eneste ord om. Folkemengden var så stor at jeg måtte gå i sikksakk for i det hele tatt å komme fra det med livet i behold. Ennu verre var det at enkelte deltagere fra løpet kom løpende som villmenn, som om de hadde en løve i hælene. Jeg hadde uansett planlagt å ta drosje tilbake fra handleturen og priset meg lykkelig over at jeg slapp unna disse tullete menneskene på tilbaketuren med helsen intakt.

Lørdag aften nøt naboen og jeg en skvett av det sterke. Han inntok konjakk, mens jeg hygget meg med eggelikør. Jeg var også innom Facebook for å vise den skallede noen bilder herren der nede i Thailand hadde lagt ut fra et eller annet halloween-kalas i Chiang Mai. Det er noget underlig at et land bygget omkring buddhismen feirer en kristen merkedag som halloween, men det er vel for å få seg en dram eller 5, vil jeg anta. Thaiene er jo kjent for å smake på brennevinen så det holder. Selv ble jeg rett og slett forbannet på alle ungene som herjet i nabolaget her torsdag aften. Efter at det hadde ringt på døren 4 ganger gikk jeg ut og bant fast et tau mellom gelenderene på trammen, omkring en 60 cm fra ytterdøren, og dermed ble det slutt på det hersens rennet på trammen. Jeg slo også av utlampen og trakk igjen gardinene på det vinduet som vender ut mot gaten. Mange synes sikkert at man ikke bør oppføre seg som en bitter gammel heks på halloween, men jeg er såpass belest og lærd at jeg vet nok om halloween til å vite at dette er noe handelsstanden har kokt sammen her til lands. Derimot feiret jeg allehelgensaften i helgen, dog på dannet vis.

Enkefru Jean Kennedy Smith, den eneste gjenlevende av søsknene til president John F. Kennedy, er 85 år gammel, men ser ut som en stram 70-åring! Hun ble nylig intervjuet og talte da blant annet om sin mor (Rose Kennedy, som ble 104 år gammel) og om sin irskættede bakgrunn. Jean, som ble enke i 1990, under en måned efter den fantastiske 100-års feiringen til moren i Hyannisport, var i årene 1993 til 1998 ambassadør i Irland og utførte i de årene en meget grundig jobb. Årevis tidligere hadde hun vært en av de viktigste støttespillerene i brorens presidentkampanje. Jean hadde 4 søstre, hvorav den ene omkom i en flyulykke som 28-åring, mens de tre andre døde da de var henholdsvis 86, 88 og 82 år gamle. Mange spår nu at Jean kommer til å leve lenger enn alle sine 8 søsken og at hun er den eneste som har arvet den sterke helsen som preget både hennes mor og mormor. Få kjenner til det, men da de fatale skuddene falt i Dallas i november 1963 levde fremdeles bestemor Mary Josephine Fitzgerald, 98 år gammel, og gjennom hele USAs historie har det aldri før - eller senere - skjedd at en avdød president har efterlatt seg en bestemor eller bestefar.

Klikk på linken for å se intervjuet med Jean Kennedy Smith:
http://vimeo.com/70872796

Skuespillerinne Bab Christensen (85) hviler ut på et sykehjem i hovedstaden efter å ha opplevd meget helsebesvær i senere måneder. Den engang så stramme skuespillerinnen, viss egen mor (Gerda Ring) ble 107 år, lider av mangt og meget. Hun er avhengig av rullestol for å komme seg rundt og holder tidvis sengen. Får få år siden så undertegnede på det som temmelig sikkert at nevnte quinde ville komme seg langt opp i 90-års alderen før hun kastet inn årene, men det er ikke alltid slik at en datter følger sin mor i helse og levealder. Broren til Bab, som het Pelle, fulgte heller ikke i morens fotspor og falt fra allerede som 72-åring; det skjedde attpåtil mens moren fremdeles var i live, 104 år gammel.

Lasse Kolstad, som var gift med Bab Christensen, var 90 år gammel da han døde i fjor vinter. Selv om foreldrene til Lasse døde da de var henholdsvis 76 og 81 karet både han og broren Henki Kolstad seg til høye aldre. Henki ble 93. De 5 mindre kjente søsknene til skuespiller-brødrene døde alle før fylte 90 år: Knut (1911-1991; 80 år), Stener (1913-1983; 70 år), Carl (1916-1997; 80 år), Mette (1918-2007; 88 år) og Iver (1922-1985; 63 år). Farfaren til Lasse og Henki ble 84 år, mens hans far igjen (som levde til 1908) ble hele 91 år.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

mandag 4. november 2013

Man er også på Facebook!

Trofaste lesere og fans bedes legge meg til som venninne på Facebook. Man heter der Toril Amalie Zachariassen Klemetsen.

Takk for oppmerksomheten!

søndag 3. november 2013

Nytt innlegg innen få dager!

Godtfolk!

Innen onsdag vil et nytt innlegg være publisert.

Toril
Site Meter