lørdag 31. august 2013

Ernestine og Susie Gibson, folk i harnisk over LLH-kritikk, Oldboy, borgerlig flertall?, jobbe eller ikke jobbe, livet i villaen...

Godtfolk!

Fra Alabama, USA, har det kommet sørgebudskap om at Ernestine McCullar Gibson er død, 91 år gammel. Ernestine var gift med James W. Gibson, som døde i 1987, 65 år gammel. Ernestine havnet i medienes søkelys da hennes svigermor, Susie Gibson, fylte 114 år i 2003. Egne helseproblemer til tross, Ernestine gjorde sitt beste for å gi mediene informasjon om svigermoren og tillot ved opptil flere anledninger at journalister og fotografer fikk lov å komme inn på sykehjemmet der super-hundreåringen hadde bodd siden 1994. Ved svigermorens 115-års dag i 2004 og ved 116-års dagen i 2005 tiltok interessen fra mediene eftersom Susie nærmet seg tittelen "verdens eldste person".

Den 16. februar 2006 fikk Ernestine, da 84 år gammel, telefon fra sykehjemmet om at svigermoren hadde lagt igjen øynene for siste gang. Først efter begravelsen til Susie Gibson - 51 år efter at hun selv hadde mistet sin 71-årige ektemann - fikk Ernestine omsider ro og fred fra pågående journalister. Forøvrig kan nevnes at svigermoren hadde arvet sin sterke helse fra sin egen mor, Mary Potts, som nærmet seg 103 år da hun døde i 1963.

Ernestine McCullar Gibson (1922-2013) sammen med
sin svigermor, Susie Potts Gibson (1889-2006) og
datteren Nancy Paetz, i anl. 115-års dagen.

Susie Gibson var et fantastisk quindemenneske. Hun satte seg ikke ned for å sture da hun i en alder av 65 ble enke, ei heller da hun mistet sin eneste sønn da hun var 96. Hver gang familien ymtet frempå at hun kanskje burde flytte på gamlehjem sporet hun galant samtalen inn på andre temaer. Dog, en dag i 1994 telefonerte hun plutselig svigerdatteren og sa at nu var tiden moden for å flytte. Hun informerte om at huset allerede var solgt og at hun hadde ordnet seg med et rom på et hyggelig sykehjem i nærheten, dog trengte hun noen til å kjøre seg dit. Akk, hvilken quinde, hvilken quinde!

Bloggens O' store forfatterinde gjorde seg selv til skyteskive denne uken da man tok til orde for å kritisere "Stavanger på skeivå" og de siste 5 LLH-styrene. Både Unni, den skallede, Thomas (Over there) og herren der nede i Thailand har i større eller mindre grad gitt råd om selvbeherskelse. Unni var sågar noget krass i tonen, dog har undertegnede ennu til gode å bli skjelven i stakken av at kortklipte skinnjakke-lesber bruser seg opp og truer med både det ene og det andre. Den slags skjer da vitterlig på månedlig basis i vårt skeive miljø og er således ikke noe å frykte. Tullete lesbiske quinder burde efter mitt skjønn gå under jorden eller flytte permanent til Sør-Jæren.

Det må være legitimt å kritisere LLH-Rogaland når styret selv ber om innspill fra medlemmer og andre. Hvis man kun ønsker seg ros, dog aldri ris og gode råd fra lærde quinder og andre med meningers mot i miljøet, da bør man vurdere sin sitteplass i styret, mener nu engang jeg. Jeg har funnet følgende på hjemmesiden til LLH-Rogaland:

"Tone Dalum fortsetter som leder i LLH.
Magnus Nordbø er ny nestleder.
Morten Vestvik fortsetter som økonomiansvarlig.
Styremedlemmer er Christina Storm og Werner Rasmussen.
Varamedlemmer til styret er Vidar Lund, Christiane E. Osestad-Schiz og Kim Stian Tjelta Ellingsen."

Jeg har hatt æren av å påtreffe både Morten Vestvik og Kim Stian Tjelta Ellingsen i festlig lag ute på byen. Hvem de andre er, dog, vites ei. Sitter man i LLH-styrene da har man også plikt til å menge seg i miljøet, slik at godtfolk vet hvem som sitter i styret. Hvis man helst unngår HoT Open Mind og De røde sjøhus så burde man nok også unngå LLH-styret. Jeg avslutter herved alle mine skriverier omkring LLH og den slags og håper på ro og fred i helgen.

Herren der nede i Thailand (med villa i Murgaten) kunngjorde denne uken at han er i fast følge med en flott gutt der nede i Chiang Mai. Torsdag kunne han også feire sin 69-års dag med sterk kaffe, gode kaker og et par drammer, sikkert sammen med den heldige utkårede og kanskje kameraten Øystein og dennes kjæreste? I alle fall har det vært meget å feire der nede, denne uken. Naboen og undertegnede feiret begivenhetene i Thailand med hver vår dram i går, forøvrig lot vi det være med en dram, denne gangen. Gratulerer igjen!

Registrerer forøvrig at nok et partibarometer viser stort flertall for de borgerlige partiene. At det skulle være slik uforstand ute blant folk overrasker meg noget. Det er da vitterlig den fornuftige økonomiske politikken til Ap med kompanjonger som har gjort at Norge har kommet seg såpass vel igjennom den økonomiske krisen de siste 5 årene, en krise som nærmest har ødelagt både Spania og Hellas, men som også har blitt meget mer merkbar i land som Tyskland og Frankrike enn her i Norge. At Jern-Erna som statsminister og Siv Jensen som finansminister kan gjøre en bedre jobb enn de sittende, tviler jeg sterkt på. Hvorledes de to partiene i det hele tatt skal bli enige - vel og merk hvis FrP skal holde de viktigste lovnadene til velgerene sine - er komplett umulig for meg å forstå. Jeg tviler i alle fall på at Venstre og KrF vil finne fornuft i å regjere sammen med FrP. Akk og ve, slik et sirkus dette kommer til å bli. Glem Hotel Cæsar og andre såpeserier. De kommende to ukene vil by på mer enn nok dramatikk i Dagsrevy-tid.

Erna Solberg har forøvrig sendt ut tiggerbrev til uskyldige borgere, selv om Høyre er imot tigging:
http://radikalportal.no/2013/08/28/brev-til-erna-solberg/

Torsdag eksploderte en eller annet transformator på Stokka og mørkla både Stokka, Eiganes, Vestre Platå og deler av Kampen og Byhaugen. Strømmen forsvant ved 11-tiden og var borte i nesten halvannen time. Det var ganske ergerlig at det skjedde akkurat da, for jeg drev akkurat og skulle røre sammen to grovbrød samt en banankake, men fordelen var i alle fall at da strømmen omsider fant det for godt å komme tilbake så kunne stekingen begynne umiddelbart. Jeg viet meget av torsdagen til huslige sysler. Badet ble vasket, det samme ble kjøkkenet og gulvene i alle rom i første etasje. Jeg var også innom gravlunden og stelte med gravene til far og morfar og mormor. Mot aftenen ble min gamle mor dårlig og kastet opp to ganger. Første gangen gikk det meste i sengen med dertilhørende ekstraarbeid og elendighet, men da runde to fulgte på hadde jeg gjort klart en bøtte ved siden av sengen hennes. I løpet av natten ringte mor på meg to ganger, henholdvis for å få hjelp til å komme seg på do og for å få noget solo i glasset sitt. Til neste morgen var hun heldigvis bedre.

I går formiddag telefonerte min gamle sjef for å be på sine knær om at min styrende hånd må returnere til ungdomsskolen. Maken til kjas og mas! Skolens undervisningsinspektør har falt syk og det ligger an til langvarig sykemelding der i gården. I følge rektor, som unnlot å gi meg innsyn i elendigheten - på tross av at han vet at jeg elsker sladder - er det nærmest umulig å få tak i gode folk som kan tre støttende til på såpass kort varsel. Stavanger-skolene opplever for tiden visstnok en skoleleder-krise få har sett maken til. Det er rett og slett mangel på rektorer, undervisningsinspektører og avdelingsledere. Jeg vet om hele 5(!) pensjonerte rektorer og undervisningsinspektører som har mottatt telefon de siste to ukene med forespørsel om å ta opp igjen sine pliker som skoleledere. To har takket ja og er allerede i sving. Vi tre andre er i tenkeboksen. Man må jo, tross alt, veie giktsmertene opp mot lønnen. Skål!

Gårsdagen gikk ellers for det meste med til en handletur i sentrum samt til lesing og avslapping med kryssord og gårsdagens aviser. Man lånte bilen til naboen i går, slik at man fikk kjøpt seg vannkoker samt mikrobølgeovn på Elkjøp i sentrum. Man tittet også på komfyrer, fordi den man har er både halvgammel og stygg. Nytt kjøleskap og ny fryser står også på ønskelisten, men akk så dyrt det er med hvitevarer. Jeg må nok konferere med min gamle mor før jeg kjøper den slags, i håp om at hun kan spytte i to eller tre tusen. Mor er sjelden vanskelig å be når det kommer til penger, sikkert fordi hun setter stor pris på å få holde sengen her i villaen, kontra å måtte ånde ut for siste gang på et sykehjem. I mai fikk jeg 400 kroner å handle blomster for til gravlunden, og ofte når det gjøres storhandel stikker hun en 500-lapp i hånden min før naboen og jeg reiser avgårde. Det er dårlig med parkering ved siden av Elkjøp, skjønt det problemet gjelder store deler av sentrum, men jeg fikk da tingene inn i bilen, takket være en hjelpsom og flott jente omkring de 20-25 år.

I dag har det ikke skjedd mer ennu enn at det har blitt servert frokost ved kjøkkenbordet. Mor kom seg bort til bordet ved egen hjelp, dog er det heller ikke langt fra kammerset til kjøkkenbordet. Selv inntok jeg to skiver, en med jordbærsyltetøy og en med litt smør samt hvitost og sylteagurk på. Man drakk kulturmelk og svart kaffe til, men nu er sannelig tiden moden for litt mer svart kaffe. Jeg har også lyst på en rød mikstur. Takk for oppmerksomheten!

Toril

torsdag 29. august 2013

Om "Stavanger på skeivå", LLH og engasjement, (mangel på sådan.)

God torsdag!

Gårsdagens tirade i min ringe blogg kan nu i efterpåklokskapen av dagen derpå sies å ha vært noget drøy. Det var på ingen som helst måte meningen å la ildsjelen(e) bak "Stavanger på skeivå" føle seg uthengt som taskenspillere eller udugelige. Unge herr Vestvik annonserte i går sågar at han vil komme til å søke avskjed i nåde fra sine verv i LLH. Han begrunner dette med at han nu er lei av all klagingen og sytingen fra byens skeive befolkning, tross sin mangeårige innsats for homosaken, og da spesielt som sjef for byens skeive festival gjennom år efter år.

Ja, jeg er en av de som har sytet og klaget, dog ikke på innsatsen til herren Vestvik. Er det noen som har lagt ned meget arbeid i homo-tilstelninger her i byen, så er det nettopp han. Helt siden slutten av 1990-tallet har denne ildsjelden vært aktiv i LLH-Rogaland. Det jeg mente å få frem i gårsdagens noget krasse blogginnlegg er at jeg savner enkelte poster på programmet samt at jeg synes det blir for meget fest, fjas og fjolleri. Det betyr naturligvis ikke at jeg skulle sett årets festival ugjort, tvert imot. En slik festival ser også jeg viktigheten av, tross at jeg er eldre enn de fleste homofile og lesbiske her i denne byen - nærmere 66 år og sikkert død før neste festival uansett - men jeg håper inderlig å få oppleve også høsten 2014.

Hvis det viser seg å være realitet i unge herr Vestviks ord om at han ikke lenger orker å tjene oss skeive her i denne byen, så takker jeg for 15 års god innsats! Mitt råd, dog, er å fortsette med LLH-arbeid, men samtidig prøve å finne flere ildsjeler og frivillige som også kan bidra med et og annet i forbindelse med neste års skeive festival. Man kan ikke forvente at en person ene og alene kan dekke både kunsten, litteraturen, de store homodebattene og opptil flere fester m.m. Jeg beklager så ydmykt at jeg ikke var noget mer moderat i gårsdagens innlegg. Både herren der nede i Thailand og min skallede nabo har påpekt at jeg med fordel nok kunne jenket meg en smule i forhold til hva som kom ut.

Selv har jeg ikke gjort den helt store innsatsen for byens årlige skeive festival. Dog tør jeg likevel spørre meg selv og alle eder lesere om hvor dagens skeive ungdommer har tatt veien? Har man det rett og slett for godt til at man gidder å engasjere seg i dag? Det er intet mindre enn en skam at det finnes så mange homofile og bifile her i byen i arbeids- og festfør alder som ikke bidrar det grann for å skape et godt skeivt miljø. Herrene Vestvik, Ferkingstad og Spinola har vel gjort mer for oss skeive her i byen enn de siste 5 LLH-styrene har klart til sammen.

Jeg husker tiden i Jelsagaten og på Hotel Alstor da samholdet og engasjementet virkelig blomstret her i byen. Dere som nylig har sluttet med bleie og smokk har vel verken hørt om overnevnte gate eller hotell, men det var altså i et hus i Jelsagaten at man møttes for å legge slagplaner for det skeive arbeidet (tilstelninger inkludert) på 1990-tallet, mens LLH-festene - nu nærmest en saga blott - for det meste foregikk på Hotel Alstor. Da årtusenskiftet kom fikk man omsider et festlokal i sentrum - Handelens hus ved domkirken - dog ble man samtidig kastet ut fra Jelsagaten. Ville fester i Murgaten, på Åsen, på Ullandhaug, i Verven, i Kvernevik og hos herren Vestvik med kompani på Storhaug foregikk parallelt med at LLH-engasjementet fremdeles var til stede hos mange skeive, både hos unge og hos de som husket hippietiden.

Nu er dessverre engasjementet borte hos mange, det samme er de ville festene på Åsen og Ullandhaug, i Kvernevik og på Storhaug. Festene i Murgaten og i Verven er heller ikke på høyde med hine hårde dager, da homoflagget ble heist på ukentlig basis både her og der. Skål!

Toril

onsdag 28. august 2013

"Stavanger på skeivå" en skam!

Nu er man dog noget arg, ærede lesere!

Man har nylig mottatt programmet for årets "Stavanger på skeivå" og er i harnisk efter å ha lest igjennom det såkalte "programmet". Jeg angrer bittert på at jeg sist uke gikk ut i mediene og minnet godtfolk om festivalen, som er ment å starte den 4. september. Festivalen er blottet for både kunstneriske innslag, litterære innspill og kulturelt mangfold. Dette kommer til å bli den reneste parodien på det fjolleriet man ser i hovedstaden under paraden, når taskenspillere og forskjellige fjols ikler seg lakk og lær, masker, parykker og tangatruser - for så å gå til gatene for å kreve respekt og forståelse.

Jeg skal være kort og konsis, ærede lesere! Festivalen mangler det meste, i alle fall hvis den er ment å være en festival for alle skeive, og ikke bare for de som liker alkohol og fjolleri. Jeg mener festivalen mangler følgende innslag på programmet:
- Skeiv litteratur og/eller skeive filmer. Man kunne sørget for å sette skeiv litteratur på dagsorden, kanskje t.o.m. invitere til litteraturaften med bokdiskusjoner, presantasjoner av nye og gamle skeive bøker og kanskje foredrag av en norsk forfatter, skeiv eller ei. Og hva med å ha en aften hvor man hadde fremvisning av en eller to skeive filmer, kanskje med servering til?
- Kunstneriske innslag à la kunstutstilling av og for skeive eller "kunstverksted" med maling, tegning og andre sosiale aktiviteter.
- Kulturelle innslag med f.eks. foredrag om homohisorien i regi av fru Turid Tafjord eller besøk og foredrag av kjente skeive fjes, f.eks. Kim Friele, Gerd Brantenberg, Anne Holt, Terje Strømdal, Kjersti Fjeldstad eller André Oktay Dahl.
- Å ta temperaturen på hva de forskjellige partiene mener om homofili og relaterte temaer hadde heller ikke skadet festivalen, nu midt i valgkampen anno 2013, tvert imot.
- En (mer eller mindre politisk) skeiv parade.

Årets festivalprogram er en skam og et svik mot oss homofile, bifile og lesbiske i Rogaland. En av postene på programmet er "FCKSHP": "Workshop for deg som er intressert i analsex eller er nysgjerrig på rumpas anatomi." Den slags sodomi og taskenspill hører hjemme på kammerset! Forøvrig handler resten av programmet stort sett om festing og drikking, kamuflert under forskjellige slags navn ("ungdomsfest", "Marit og Mahala show", "fredagsfest", "skeivå-vorspiel", "kvinnevorspiel", "skeivå nattå 2013", "skeivå relax" o.s.v.)

"Quizkveld" torsdag 5. september er det eneste hederlige alternativet på programmet, som hever terningkastet fra 1 til 2. Samme aften avholdes en debatt om idrett, sikkert interessant for de 5-10% av homofile og lesbiske som har tid til den slags aktiviteter innimellom jobbing, festing, sminking, shopping og fyllesyke, men det blir for dumt for det bredere publikum. Jeg er skuffet.

Årets "Stavanger på skeivå" er blottet for fornuft og de innspill og innslag en slik festival bør inneholde. Jeg håper virkelig festivalens arrangører kjenner sin besøkelsestid og lar nye krefter slippe til neste år. Det er åpenbart at de personer i LLH og i festivalkomiteen som nu har prøvd seg ikke evner å få på føttene en skikkelig skeiv festival, som kommer forbi festing og idrettsdebattering.

Jeg krever en skeiv revolusjon til neste år og bidrar gjerne selv, kjære kamerater!

Toril

søndag 25. august 2013

Wesenlund (†), politikk og ville debatter, NKP, kalas, sladder, HoT m.m...

Godtfolk!

I dag skrev jeg et varmt brev og sendte til enken efter Rolv Wesenlund, enkefru Ruth W. Wesenlund. I brevet hyllet jeg hennes innsats for ektemannens ve og vel de årene han skrantet. Quinden vek nemlig aldri fra hans side, tross senilitet og meget tullball i senere år. Jeg hyllet naturligvis også ektemannens innsats for skuespilleryrket, så vel som hennes egen innsats i skoleverket. Ruth mistet sin far før hun ble født, men hadde en god mor (Bergljot Hegseth Wærdahl) som levde til 1999 og ble nærmere 87 år gammel. Hvil i fred, Rolv Wesenlund.

I uken som har gått har den politiske debatten nådd stadig nye høyder. Høyresiden opplever nu for første gang siden sommerens meningsmålinger startet en viss tilbakegang, spesielt til glede for Ap og MDG, som later til å øke mest der de andre taper terreng. NRK og TV2 kjører på med daglige valgsendinger, til stor glede for oss med interesse for den slags. Torsdag aften var det folkemøte i Tromsø med mange fremtredende politikere på plass. Aftenen før hadde TV2 partilederdebatt. Det blir stadig mer klart at det ligger an til et skifte av styrende, men hvorvidt det blir blå-blått eller en regjering med 4 partier vil kun den som lever lenge nok få greie på.

FrP har gått stadig hardere ut den senere tiden og viser muskler ovenfor Høyre. På den annen side later både Venstre og KrF til å riste på hodet av all galskapen som kommer ut av munnen til frøken Siv Jensen. I en av debattene denne uken lovet Siv å tvinge Erna Solberg til å ta FrPs side i bompenge-saken, hvor Høyre ligger mer på linje med de rød-grønne, mens FrP vil fjerne all bompenge-betaling. Det skal bli festlig å se hvorvidt Siv Jensen, Per Sandberg og de andre vil kunne klare å tukte Jern-Erna og co. i evt. regjeringsforhandlinger. At Venstre og KrF vil komme til å sitte i en regjering med FrP er dog mer usannsylig enn det motsatte.

Norges Kommunistiske Parti (med 0,03% stemmer ved Stortingsvalget anno 2009) er i harnisk efter at partiet Rødt nylig erklærte at de representerer det eneste alternativet til venstre for SV. Allerede i 2007 da Rød valgallianse og Arbeidernes Kommunistiske Parti slo seg sammen og dannet Rødt påpekte NKP at dette nye partiet ikke har noe med kommunismen og ekstrem-sosialismen å gjøre, men at de befinner seg der SV gjorde før de kom inn i regjering i 2005. De mener forøvrig at SV bare er en venstresosialdemokratisk avart av Ap, mens de kritiserer AKP-folkene i Rødt for ikke å ha tatt skikkelig avstand til AKPs støtte til Pol Pot og flere andre fascistiske bevegelser i hine hårde dager. De mener også det er helt feil at Rødt ikke vil totalforby privat eiendomsrett og kritiserer partiet fordi de ikke bygger på Marx og Lenins teorier om klassekamp.

NKP har kommet med flere kritiske punkter til Rødt:

• Arbeiderklassen trenger ikke nye navn på gamle venstregrupperinger, men et kommunistisk parti, som bygger på et vitenskaplig marxistisk-leninistisk fundament
• Norges Kommunistiske Parti (NKP) er et revolusjonært parti, som kun har arbeiderklassens helhetsinteresser som mål. Partiet har en allmendemokratisk antimonopolistisk strategi for å innskrenke og frata finans- og storkapitalen makten, og vinne samfunnsmakten for folkeflertallet av arbeiderklassen og deres allierte.
• NKP arbeider for en revolu-sjonær politikk, og ser muligheten for å etablere en bred allianse i folket mot finansog storkapitalens menneskefiendtlige imperialistiske politikk, som skaper konflikter og permanent krigstrussel.
• RV/Rødt har både gjennom sin tidligere praksis og i sitt nye program vist, at de ikke har vært, og ei heller i framtida vil det bli, det klassekamppartiet arbeiderklassen i Norge trenger.
Arbeiderklassen trenger det kommunistiske partiet. Derfor fortsetter kommunistene i Norge arbeidet med å utvikle Norges Kommunistiske Parti (NKP) til den norske arbeiderklassens revolusjonære redskap på marxismen- leninismens vitenskaplige grunn.

Ærede lesere! Så lenge SV, Rødt og NKP ikke klarer å enes blir det neppe en revolusjon her til lands i vår levetid. Krangel om kommunistiske teori later til å være viktigere for NKP enn samarbeid mot et felles mål. Rødt på sin side mener de står vel så til venstre som NKP, men at NKP består av en gjeng med tullebukker. Ved forrige stortingsvalg oppnådde forøvrig Rødt 1,3% av stemmene og står altså betydelig sterkere enn NKP. Det partiet som stilte lister ved valget i 2009 og som fikk færrest stemmer var partiet Norsk Republikansk Allianse, som dro inn 54 stemmer. Partiet er mot kongedømme, skeptiske til innvandring og vil ha billigere mat og bensin. Samtidspartiet ("FrP for innvandrere") preges også av idioti og uforstand. De karet til seg 264 stemmer ved forrige stortingsvalg og blant kjernesakene er statsfinansiering av imamer og moskeer, billigere bensin og billigere biler, mindre skatt og enklere regler for familiegjenforening. Andre mål for partiet er å tillate bruk av hijab i politiet, å opprette muslimske skoler og sykehjem.

Det skjedde ikke stort å skrive om torsdag og fredag. Dagene forløp for det meste til mer eller mindre selvpålagte huslige plikter, men jeg har tatt meg tid til både lesing og kryssord samt et besøk hos min søster Anne-Grethe på klepp på fredag. Helsen har ikke vært helt på topp siden forrige innlegg her, men jeg lever da ennu og det er det slettes ikke alle andre som gjør. I min alder må man bare være realistisk nok til å innrømme at denne dag kan være den siste man får oppleve. Thorvald Stoltenberg (82) lot seg nylig intervjue av en eller annen avis og han har også kommet dit hen nu at han vet at den neste dag kan være enden for hans vedkommende. Med en far som ble innpå 99 år tipper jeg han har noen år igjen, men han skal ha ros for å ha selvinnsikt og realisme nok til å vite at døden banker på døren hver en dag - og en gang venter den ikke på invitasjon, men kommer inn likevel.

"Så kom da gribber!
Sus med ville skrik
igjennom regn og storm
og hakk meg opp, et lik,
og sleng meg så for orm
og la meg ligge der:
Ynkelig som ikke
er livet nær!"
(Gunvor Hofmo)

I går aften holdt jeg drikkegilde i villaen med Hildegunn og naboen som gjester. Hverken Turid eller Jarlfrid takket ja til invitasjonen, dog av forskjellige og absolutt forståelige årsaker, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det. Naboen hadde med seg en flaske med konjakk, som han hygget seg med sammen med noget pipetobakk. Hildegunn ankom med en pose med pilsflasker samt en gave til vertinnen - en pose med bamsemums samt en pose med saltstenger. Vi hadde det meget kjekt utover aftenen. Temperaturen var såpass herlig at vi satt ute på altanen den første timen de var her.

Hildegunn oppdaterte som vanlig naboen og undertegnede på det siste nye fra lesbemiljøet. Jeg humret så hengejurene ristet da hun la ut om de seneste eskapadene til Sissel og Bente, som begge har hatt gående affærer med ungjenter de siste helgene, dog uten langvarig hell. I løpet av uken som nu nærer sin ende fikk Sissel telefon fra moren til ungjenten, og skal ha fått sitt pass påskrevet og vel så det. Bente på sin side ble tvunget til å avslutte affæren med en annen ungjente fordi det kom frem at vedkommende ungjente hadde løyet på seg flere år enn de 19 årene hun egentlig besitter. Selv Bente synes åpenbart man skal være ferdig med både russetid og tenårene før det kan bli tale om noget av det seriøse slaget. Dette med å lyve på alderen sin, både oppover og nedover, er dessverre en uting ved det skeive miljøet. Avdankede menn og jursprengte lesbe-purker har prøvd seg på den slags triks når de har vært virile på ungdommen flere ganger før. Hildegunns fiende nummer en kan se yngre ut enn sine over 50 år, men hun har flere ganger løyet på alderen ovenfor unge og uskyldige lesber. Det mener nu engang jeg blir feil.

Naboen hadde også et og annet å referere fra byens homofile miljø. Kameraten Einar opplevde at moren passerte 94 år i begynnelsen av uken. Han telefonerte naboen samme aften og humret visstnok godt da han refererte fra besøket på sykehjemmet den dagen. Moren har fått for seg at hun må trimme hver dag og går lange turer med gåstol rundt sykehjemmet hver eneste dag. Hun går også stadig frem og tilbake i korridorene på sykehjemmet - alltid med gåstol og alltid haster hun forbi alt og alle, som om hun var tilbake i yngre år da pliktene ved gården krevde at hun måtte haste i vei for å rekke alt som skulle gjøres. All trimmingen, til tross, nylig glemte hun at ektemannen døde i januar og spurte efter han. Akk, slik en elendighet! Sist helg ødela også den meget yngre samboeren til Einar foten sin. Uhellet skjedde visstnok da de to var på besøk i Haugesund-traktene og samboeren trakket feil i en trapp og falt sidelengs nedover en skrent. Det hjelper altså ikke at man er 65 år og pensjonist. Når både senile mødre og langt yngre samboere krever stell og pleie, så må man trø til!

Einar nevnte også at herren Tore skal holde et gedigent 50-års kalas nede i Tyskland i høst og at store deler av byens skeive herremenn skal stå på gjestelisten. Naboen er ikke inne i varmen, men både Einar og samboeren, Bjørn, Hansemann, Karstein, Reidar, Jan Rune, Petter, Dag og Marvin skal stå på gjestelisten. Turid og Janne gjestet forøvrig nylig leiligheten til Einar. De skal begge ha møtt opp i rutete skjorter, noe som skal ha fått flere av kalasets gjester til å humre godt. Stilen til fru Kim Friele har altså blitt en nasjonal lesbe-trend! Homser gjør ofte meget flid med hår, klær og utseende ellers når det ringes inn til kalas, men mange lesber lar det være med å ikle seg rutete skjorte samt skinnjakke og slitt dongeri- eller kordbukse. Bank i bordet!

I følge Frits skal det ha foregått en temmelig vill sexorgie på Rica Forum Hotel i helgen som var, altså for omkring en drøy ukes tid siden. Hvorledes en halvgammel homofil herremann som selv ikke var til stede vet så meget om hvem, hva, hvor o.s.v. er en liten gåte for både naboen og meg, dog har han sikkert kjennskap til en eller flere av de lykkelige deltagerene. Naboen navnga de fleste av de involverte, men i dannelsens navn lar jeg være å navngi de virle herrer her inne. (Spør meg heller via Facebook!)

Ved midnatt spaserte vi ned til sentrum og betalte 300 kroner for å komme oss inn på HoT Open Mind. Både innehaveren og en annen herremann sto i døren og sørget for at betalingen gikk korrekt for seg. Vel nede i lokalet - klokken var da omkring 00.15 - ble vi noget skuffet over at det neppe var flere enn 15-20 stykker der nede, dog snudde heldigvis trenden da klokken nærmet seg 01.00. Da kom folk rekende nedover trappene i flokk og følge, gamle som unge, quinder og herremenn. Herren Glen kom bort til den skallede og ga han en varm og viril klem, det samme gjorde Frits noget senere. Det var ikke veldig mange kjente quinder i lokalet, denne natten, men Unni og Anki ankom i alle fall efterhvert. Dog var det mange kjente og kjære herremenn og skeive gutter i lokalet. Nevner i fleng; Bjarne, Odd, Jan, Eirik, Arne Morten, Johannes, Thomas, Knut, Steffen, Morten og André. Sistnevnte refererte et og annet fra x-LLH-leder Bjørn Roar' ringe hule, til stor glede for alle rundt bordet vårt.

Hildegunn satt usedvanlig lenge ved bordet hun også, men til slutt forsvant hun i retning dansegulvet og siden så vi henne bare et par ganger. Jeg tror det var 30-40% heterofilt klientell på HoT Open Mind, det var i alle fall påfallende mange mandige gutter og dannede jenter i rommene. Jeg ga meg til kjenne for innehaveren i baren og minnet han på min gode reklame for nattklubben og den kommende skeive festivalen i Rogalands Avis denne uken, og da forærte han meg en spontan klem og lot meg få velge meg et glass med drikke for husets regning. Jeg valgte meg et glass med rødvin. Skål for det! Jeg tror nok min innsats for nattklubben - både her i min ringe blogg og i byens aviser - er noget undervurdert. Dog, vi som arbeider i kulissene får aldri den honnør vi fortjener...

Natten bød ellers på det sedvanlige. Med unntak av de gangene det bryter ut slåsskamp mellom illsinte lesbiske quinder eller herremenn som vil ha de samme ungguttene, så er det ikke særlig meget forskjell fra natt til natt på HoT Open Mind. Beduggede folk reker frem og tilbake i lokalet og vrøvler, samtidig som de forsøker å unngå at vaktene luker de ut p.g.a. for meget av det sterke. Mange danser, men de fleste sitter rundt bordene mens de skuler bort på ungdommen. Naboen og jeg var utenfor ved et par anledninger for å nyte tobakk, men det var ikke mye som skjedde der, så vi holdt oss mest inne. Jeg ble fornøyd av laget ved 02.15-tiden og fikk med meg naboen hjemover igjen. Vi spaserte rolig i det nydelige været, kjøpte med oss hver vår pølse på hjemveien og riktig hygget oss i natten.

Jeg orket ikke å være mer sosial den natten, men slo av en prat ved porten før jeg gikk hjem for å sove ut rusen. Dagen derpå fikk jeg høre av Hildegunn fra et nachspiel på Storhaug, hvor det ble bifil hygge i en dobbeltseng hos to heterofile kamerater - med Hildegunn og to bifile quinder i sentrum. Dog, jeg sparer eder sarte lesere for detaljene og avslutter herved dette innlegget.

Toril

onsdag 21. august 2013

Naboen og Anne-Grethe, huslige sysler av forskjellig slag, Mega, valgkamp, rektor på tråden, ved, mors helse m.m...

Trofaste lesere!

Søndag aften hadde jeg besøk av min skallede nabo. Vi tittet på fotballkampen mellom Viking og Brann, som faktisk endte 3-2, til tross for at det underveis sto 0-2 og det meste så mørkt ut. Jeg er ingen ihuga fan av fotball selv, men det hender seg at jeg setter mellom 10 og 50 kroner på enkelte kamper i den såkalte langoddsen, og da blir det noget spennende å følge med. Denne gangen vant jeg 91 kroner på 10-eren jeg satset. Bank i bordet! Min søster, Anne-Grethe fra Klepp, kom også innom en knapp times tid mens fotballkampen sto på i stuen. Jeg serverte henne en kopp med salviete, men hun måtte snart haste videre igjen. Jeg forsto at hun var nysgjerrig på å se til mor på kammerset, og det er jo forståelig.

Mandagen ble i sin helhet viet til huslige sysler samt handling av matvarer på Mega på Madla Amfi. Naboen og jeg gjorde storhandel på formiddagen, i alle fall jeg. Naboen handler sjelden for mer enn 250 kroner når han er i butikken, men jeg svidde av over 800 kroner denne gangen. Riktignok inkluderte det en pakke med rød mikstur samt noget sigarettpapir, dog handlet jeg trillevognen helt full. Min mor ga meg en 500-lapp før jeg gikk, men jeg måtte spe på av mine egne penger også. Forhåpentligvis trenger man ikke å handle mer denne uken nu. Jeg kjøpte hele 7 liter med melk samt 2 liter appelsinjuice, for å nevne litt. Det er såkalt 10-kroners marked på Mega denne uken, men det sier seg selv at det fremdeles er meget som ikke koster 10 kroner. Både naboen og jeg observerte universitetsrektor Marit Boysesen i butikken, noe som slo meg som noget underlig klokken 11.00 på en mandag midt i semesteroppstarten, men det hadde vel sin naturlige årsak. Man talte også med vår x-kollega Judith, som sine 72 år til tross har funnet seg en yngre herremann nu i livets bitre høst. Ikke nok med det! Ektemannen til nevnte quinde lever ennu, men skal man si som sant er så har han vært innlagt på en sinnsanstalt for eldre et stykke unna Stavanger i minst 5 år, og den "yngre herremannen", altså kjæresten, er også snart 70, så jeg unner henne alt vel.

I løpet av eftermiddagen vasket jeg både kjøkkenet, kjøkkengulvet, ganggulvet, badet og trappen opp til annen etasje. Jeg støvsugde også de fleste gulvflater og flesteparten av villaens kriker og kroker. Innsiden av kjøkkenbenken fikk seg også en velfortjent vask. I sommer har jeg knapt nok observert en eneste bananflue på kjøkkenet, noe jeg selv vil ta en del av æren for. Jeg har holdt det både rent og pent på kjøkkenet i sommer, nettopp med tanke på å unngå den reneste invasjonen av disse hersens skapningene, som har skjedd enkelte andre somre. Jeg vet at bananfluer er spesielt glade i halvgamle alkoholrester og råtten frukt, så det har vel hjulpet på at jeg verken har holdt mange drikkegilder eller inntatt meget frukt i sommer. Jeg brukte symaskinen og stelte med en bukse tilhørende naboen samt en morgenkåpe tilhørende min mor. Det irriterte meg at jeg brukte nesten 10 minutter på å få tråden gjennom nålen i symaskinen, denne gangen, men det løsnet til sist og gikk vel for seg da man bare kom igang. Før jeg tok fri fra huslige sysler og den slags bar jeg ut en gammel kommode, del for del, og kastet den fra meg ved gjerdet. Jeg kostet også trammen og sprayet på maurkverk rundt blomsterbedene og steinhellene på eiendommen.

Det ble sen middag, først klokken 18.15 kunne mor og jeg innta hakket kjøtt (småkjøtt) på lefse med noget kokte mandelpoteter til. Dog serverte jeg stekte vafler med syltetøy på og kaffe til ved 13.30-tiden. Da var også naboen innom og tok seg en pust i bakken. Aftenen forløp ellers fredelig for seg. Man tittet på nyheter (for det meste om Wesenlund og Moland - måtte de begge hvile i fred nu - samt om valget) og løste kryssord. Senere så man på en av de mange valgsendingene som til stadighet surrer og går på fjernsynet for tiden. Denne gangen var temaene psykisk helse (med fru Solberg og herren Stoltenberg blant gjestene) samt elendigheten rundt SV, som for tiden sviktes av både by- og miljøvelgere. SV-leder Audun Lysbakken har nu utpekt MDG som sin hovedfiende nummer en og påpekte i et intervju at selv om MDG er grønne som få er de uenige med SV i mange andre viktige saker. MDG kan nemlig være noget konservative i enkelte spørsmål, slik som også Sp tidvis har hatt rykte på seg for å være. MDG er heller ikke bestandig enige med seg selv, f.eks. er de både for og imot eggdonasjon, avhengig av hvem som uttaler seg.

Venstre og KrF gikk også hardt ut på mandag. De har omsider skjønt at sjansen for en 4-parti-regjering på borgerlig side er mindre sannsynlig og da gjelder det å kare til seg sin del av kaken. Partienes ledere gikk langt i sin kritikk av FrP og advarer nu mot en regjering som blir altfor mørkeblå. Både Tine og Knut Arild er skjønt enige om at det beste alternativet for fedrelandet Norge er en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre, en såkalt blå-grønn regjering. KrF er for tiden mest opptatt av familiepolitikk og bistand, mens Venstre taler om skole og miljø. FrP er fremdeles mest opphengt i helsekøene og bompengestasjonene, som de lover at skal bli en saga blott hvis de får makt i en evt. ny regjering. Høyre på sin side prøver å fremstå som styringsdyktige, fornuftige og som et tydelig alternativ til de sittende styresmaktene, men for meget tullete kjas og mas om formueskatten de siste ukene har virket mot sin hensikt. To lærde quinder fra Stavanger har studert formueskattens innvirkning på bedriftenes evne til å holde hodet over vannet og har konkludert med at formueskatten er av mindre betydning for små og mellomstore bedrifter, tross Erna Solbergs stadige advarsler om at formueskatten må vekk, hvis norske bedrifter skal kunne være konkurransedyktige. Høyre-lederen ble både paff og svar skyldig da nevnte lærde quinder konfronterte henne med resultatet fra forskningen sin før helgen.

På tirsdag fikk jeg telefon fra Tastaveden skole med spørsmål om hvorvidt jeg kunne tenke meg å påta meg et midlertidig vikariat i ca 50% stilling. Jeg synes det er hyggelig å bli spurt, men jeg tror ikke det lar seg kombinere med vikariat og AFP. Hadde jeg hatt vanlig pensjon så kunne jeg muligens jobbet så og så meget, men jeg mener å ha lest at AFP ikke lar seg kombinere med undervisning eller annen jobbing. Dessuten er jeg utslitt og giktbrudden nettopp p.g.a. mange røffe tak i skoleverket gjennom mange år, så jeg takket pent nei, men benyttet samtidig anledningen til å tipse rektor om et par venninner av meg, som henholdvis er arbeidsledig/delvis trygdet og deltidsarbeidende. Førstnevnte er ingen ringere enn frk. Turid, som jeg vet er røff og tøff nok til å holde kustus på en skoleklasse, selv om hun ikke er utdannet lærerinde. Dog vet jeg ikke om hun tør takke ja hvis hun får en telefon, men jeg kan i alle fall gå god for henne. Når du klarer å skille Hildegunn og Hildegunns fiende nummer en fra hverandre, da har du bestått opptaksprøven for ansettelse i ungdomsskolen. Bank i bordet!

Eftermiddagen i går gikk ellers med til noget hagearbeid, lakkering av to soveromsgulv hos den skallede samt å følge mor til fastlegen, hvor hun gjennomgikk en helsesjekk og fikk et par nye resepter. Mor går på blodfortynnende tabletter samt tabletter mot revmatisme. Legen kunne ikke gjøre annet enn å konkludere med at mor lider av alderdomssvakhet, som ikke kom som noen bombe på verken pasienten eller undertegnede. Akk og ve, slik en elendighet som skal vederfares de som blir gamle og mer eller mindre mette av dage! Herren der nede i Thailand forteller at der nede er både kongen og dronningen satt ut av spill, grunnet høy alder og sykdom av forskjellig karakter. Her hjemme er heldigvis både kongen og dronningen ved robust helse, selv om de begge ble født i 1937.

En annen viktig ting jeg gjorde i går var å bestille meg ved til vinteren. Jeg bestilte fra en herremann i Klepp kommune, som min søster Anne-Grethe anbefalte for meg. Jeg undersøkte også tilstanden i parafintønnen, som står inntil vedskjulet, og konkluderte med at den er halvfull eller nesten halvfull, og da behøver jeg ikke å bestille mer parafin før evt. i løpet av vinteren. Jeg bruker bare parafinkaminen i stuen når det er på sitt aller kaldeste mellom november og april og ikke hver dag da heller. Primært varmes villaen opp med ved og strøm. I går stekte jeg laks og kokte poteter og brokkoli til middagsmat. Aftenen ble i sin helhet viet kryssord, en flott roman jeg holder på med for tiden samt nyheter og flere valgsendinger.

Romanen jeg har begynt å lese i nu heter "Blåveispiken" og er skrevet av et quindemenneske ved navn Lise Blomquist. Romanen kan kategoriseres som såkalt "skeiv" i den forstand at temaet homofili er relativt sentralt i boken. Dog er heller ikke pedofili fremmedord i denne boken, som er både humoristisk og full av spenning. Romanen er nok mest en bok for ungdommer, men jeg leser jo både røff og mindre røff litteratur, lærd og bevandret innen litteraturen som jeg er. Lise Blomquist er, sine 56 år til tross, tøffere en quinder flest. Hun har nemlig sort belte i taekwondo og er aldri redd for å gå i klinsj med taskenspillere av forskjellige slag. Jeg hadde æren av å ha henne som gjest i klasserommet i 1991 eller 1992.

I dag har jeg tatt livet med ro. Jeg var en snartur innom sentrum for å kjøpe medisiner til mor samt for å tale med banken min i formiddag. Jeg endte også opp en tur på Vinmonopolet på Straensenteret, men kjøpte meg bare en halvflaske med "Hot n'Sweet" til drøye 300 kroner og intet annet. Jeg har for det meste ellers slappet av med romanen min, kjørt en vaskemaskin med klær og kost meg med kringle og kaffe sammen med mor. Jeg har viet en del tid til internett i dag, men jeg har slettes ikke gjort det spor fornuftig der. Å lese nyheter er forsåvidt greit nok, men å lese om kongelige fra fjern og nær er vel neppe å regne for svært matnyttig. Været er forøvrig meget bedre nu, efter noen dager med groggy vær.

Toril

mandag 19. august 2013

Stortingsvalget anno 2013 - en politisk fasit-analyse!

Ærede lesere!

Jeg har blitt anmodet om å komme med gode råd til menigmann i gaten nu i forkant av stortingsvalget, som skal finne sted den 9. september. Det eneste som evt. kan utsette stortingsvalget er Hans Majestet Kongens bortgang, dog skal han være ved såpass robust helse, sine 76 år til tross, at lite tyder på en utsettelse av valgdagen. Minner dog om at det i september er ett år siden prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen døde i Brasil, så ingen kan spå hva som venter rundt neste sving.

Å spå hvem som kommer til å vinne høstens stortingsvalg er også synsing på nivå med lotteri, i alle fall for den gjengse mer eller mindre uskolerte velger. Den lærde quinde, derimot, besitter foruten å være lærd og kunnskapsrik som få, evnen til å tolke tarotkort. Jeg våger meg ut på følgende spådommer om valgresultatet, efter å ha konferert med både tartorkortene og ha analysert de politiske strømningene man oppfatter via aviser, fjernsynsdebatter, meningsmålinger og lignende:

Ap: 32%
Høyre: 28,1%
FrP: 14,9%
KrF: 5,2%
Sp: 5,9%
Venstre: 3,8%
SV: 4,2%
MDG: 2,8%
Rødt: 2,1%
Andre: 1%

Hvilken koalisjon som blir resultatet ut av overnevnte valgresultat tør jeg dog ikke konkludere om. At det trolig blir et regjeringsskifte, dog, er det vel få som er uenige i.

Miljøvelgerene i landet vårt må sies å være blant de mest uforstandige velgerene. Å forlate SV til fordel for Miljøpartiet De Grønne, fordi de er arge på SVs innsats for miljøet i regjeringen, er høyst uforstandig. Resultatet kan fort bli at det rød-grønne samarbeidet blir en saga blott og da er sjansene størst for at det blir en regjering med Høyre-FrP. Gagner det miljøet, i så fall? Ikke fra en miljøvelgers ståsted. Å tenke strategisk, ikke bare følelsesmessig, er åpenbart for meget å forvente fra vegetarianere, pro-palestinere og grønne ungdommer. Akk og ve, maken til idioti skal man lete lenge efter.

De politiske tendensene i skrivende stund går i favør av et blå-blått flertall, altså en regjering bestående av Høyre og FrP. En regjering hvor KrF og Venstre også blir med er heller ikke umulig, men det er en kjent sak at sentrale Venstre-folk ser med meget stor skepsis på mesteparten av FrPs politiske agenda. Regjeringstretthet er et kjent fenomen. Efter 8 år er folk lei av det samme og ønsker noe nytt. Det skjer med alle regjeringer, før eller siden. SV-velgere føler seg delvis sviktet i miljøsaker, nordmenns stadige rikdom frister folk til å stemme på de som lover skattelettelser (Høyre og FrP), dessuten er det mange dvaske sofavelgere, særlig blant de uskolerte massene, som neppe hadde stemt på Høyre uansett.

Rødt og MDG har fått økt oppslutning de seneste månedene, dessverre for oss som stemmer rød-grønt går det langt på vei på bekostning av SV og AP. Hvorvidt nevnte småpartier blir store nok til å få inn noen på Stortingen gjenstår dog å se. En ting er i alle fall sikkert. Folk flest vil ikke få det bedre på lang sikt ved at FrP får gjennom sine forslag om lavere skatter, fjering av bomstasjoner og privatisering av sykehus og sykehjem. Vanlige folk med vanlige jobber bør stemme på Venstre eller til venstre for Venstre. Den saken er grei.

Stemmer man Ap, SV, Sp, Venstre eller Rødt i september er man fortsatt velkommen på kalas til villaen. MDG, derimot, er ikke et bra parti. Riktignok kjemper de for miljøet, men de er uenige med SV i mange politiske saker og er temmelig konservative når man bare kommer under huden på de. En grønn utgave av KrF? En ulv i fåreklær! Taskenspill på høyeste nivå!

I en heller kaotisk politisk hverdag går det mot et skifte, men kjemp med nebb og klør for å bevare velferdsstaten, ærede lesere!

Toril

søndag 18. august 2013

Den O' lærde quindes blogg gjenoppstår!

Godtfolk!

Til høyre sees Ethel Lang fra Storbritannia i forbindelse med sin 113-års dag. Quindemennesket til høyre på bildet er hennes 89 år gamle datter, enkefru Margaret Bates. Lang-familien er preget av sterke folk; ektemannen til Ethel ble selv innpå 92 år; det samme ble moren til Ethel. En oldemor ble også 92.

Foruten en annen quinde, som også er 113 år, er Ethel i dag den eneste personen født i Storbritannia under dronning Victorias styre, som ennu lever. Ethel bodde alene til hun passerte 105 år. Man gratulerer!

I dag kom den triste, dog neppe overraskende nyheten om at den folkekjære skuespilleren Rolv Wesenlund har lagt inn årene. Den 76 år gamle skuespilleren ble født i Horten, som sønn av Helge Wesenlund (død 1976, 69 år gammel) og Mary Olausen (død 1969, 61 år gammel.) Faren emigrerte til Australia og så seg aldri tilbake. Verken faren eller moren opplevde sine 70-års dager, men 3 av 4 besteforeldre passerte 80 år; farfar Wesenlund ble sågar innpå 88 år.

Nederland opplever fremdeles landesorg efter at prins Friso (Johan Friso av Oranien-Nassau) døde stille og fredelig den 12. august, efter å ha ligget i koma siden februar 2012. Efter å ha ligget på et privathospital i London i godt over ett år bestemte tidligere dronning Beatrix i juli at tiden nu var moden for å hente hjem sønnen. Hun tok han i hus på slottet Huis ten Bosch i Haag og vek ikke fra hans side frem til han sovnet inn. Hans mor pleiet han daglig, med hjelp av sykepleiere og med tilsyn av hofflegen samt en spesialist fra hovedsykehuset i Haag. Hvorvidt man skrudde av respiratoren eller ei, skal forbli usagt, men hele den nederlandske kongefamilien var samlet i Haag da prins Friso forlot denne verden.

Den 16. august ble prinsen gravlagt i en høyst privat seremoni i en kirke i nærheten av slottet Drakensteyn i byen Lage Vuursche. Kong Harald V deltok i seremonien. Dronning Beatrix skal selv holde hus i Drakensteyn nu i sin enke- og x-dronningstand. Beatrix abdiserte som kjent som Nederlands dronning den 30. april i år, efter å ha regjert landet i 33 år. Hennes ektemann, prins Claus, døde i 2002, 76 år gammel, efter å ha skrantet over flere år. I 2004 døde også hennes gamle foreldre, henholdsvis av Alzheimer og kreft. Prinsesse Beatrix har opplevd noen tøffe år efter tusenårsskiftet. Under Dronningens dag i 2009 ble hun utsatt for et attentatforsøk, som krevde flere menneskeliv. Måtte de resterende årene bringe fred og ro i livet til prinsesse Beatrix Wilhelmina Armgard (75).

Nu, noen ord fra sommerens ferietur til Tyskland og Nederland:

Man ankom Göttingen 26. juni og gleden var stor over å få møte igjen min sønn og hans utkårede samt å få se mitt skjønne barnebarn. Min sønn holder leilighet i 3. etg. i en 80-talls blokk og svigerdatteren min gjør flid i å holde blomsterkassene på ballkongen i sin skjønneste orden. Jeg foræret henne en urne med eplerose i gave, som hun satte bort i det ene hjørnet på ballkongen.

Den første dagen i Göttingen var det spetakkel i nabolaget p.g.a. at en flokk med geithamser hadde gått til angrep på bikubene til en birøkter i nabolaget, noe som førte til at det krydde med illsinte geithamser og honningbier ved ballkongen. Undertegnede løp inn på badet for å unngå en konfrontasjon med de hissige insektene, mens min sønn fikk stengt døren. Senere fikk vi høre at flere personer hadde blitt stukket denne dagen. Jeg mener nu engang at det grenser til idioti å bedrive birøkting i en by, men det tyske folket er jo kjent for å være både eksentriske og gjerrige, så det er vel viktig med lett tilgang på det søte...

Min sønn og hans utkårede, frøken Kaisa, var meget flinke til å ta meg med ut for å vise meg Göttingen da jeg var der nede. Mitt lille barnebarn, Elida Marie Klemetsen, var med på flere av utfluktene. Jeg var spesielt interessert i å se det gamle universitetsbygget i byen samt å få tatt bilder av noen av de gamle kirkene i og rundt Göttingen. Hver eneste dag nøt vi mat ute, enten lunsj eller middag. Jeg mener nu engang at man lever kun en gang og således bør man unne seg god mat på steder som serverer den slags når man får lyst på det. Barnebarnet mitt holder seg ennu til mammas pupp, dog skal de ganske så snart begynne å friste henne med barnemat fra glass.

I fjor var Angela Merkel på ferie i byen sammen med sin senile mor, fortalte Kaisa meg. Göttingen ligger i Niedersachsen, men det er Hannover som er hovedstaden i delstaten. I likhet med forbundskansleren, da hun var i Göttingen, likte Kaisa å innta brunch da jeg var hos de, i stedet for vanlig frokost. I.o.m. at både min sønn og Kaisa hadde ferie ble det første måltidet om dagen brunch, som hun kalte det, servert omkring klokken 10.30 eller 11.00. Selv er jeg en frodig quinde og synes det blir for lenge å vente til langt utpå formiddagen før skrotten får mat, så jeg inntok som regel en pølse eller noget frukt ved 09.00-tiden. En typisk brunch à la Kaisa besto av tysk bondebrød og loff med omelett, diverse pølser, noget syltetøy, smør og "snurring", sistnevnte en slags hjemmeblandet kjøtt- og grønnsaksmiks. Til drikke var det både melk og saft og få samt svart kaffe.

Jeg talte meget varmt om Norge og Stavanger, både til min sønn og til Kaisa, dog tviler jeg på at jeg har klart å friste dem til å flytte nærmere meg. Sønnen min, som er 43, har funnet seg meget godt til rette der nede i Tyskland, efter 13 år. Kaisa er jo født der, selv om farmoren skal ha kommet fra Polen. Som tidligere nevnt lever ikke hennes mor lenger, så hun har sagt at hun setter stor pris på at jeg fremdeles er i full sving. Faren hennes, dog, er omkring 70 år og bor fremdeles for seg selv. Han fikk jeg ikke treffe fordi han bor i Oldenburg, et godt stykke unna Göttingen. Kaisa har også to søstre; Sandra, som er mentalt redusert og bor på en institusjon et eller annet sted i Tyskland, samt Kathinka, som arbeider som lærerinde i Northeim, en by nær Göttingen.

Den 30. juni tok jeg fly til Amsterdam og videre med tog til Wijk bij Duurstede i Nederland, hvor min gode venninne og x-kollega Ingeborg møtte meg på togstasjonen. Gjennom henne har jeg blitt kjent med prinsesse Irene, søsteren til tidligere dronning, nå prinsesse Beatrix. På aftenen den 30. juni var det storslått middag i villaen til prinsessen med mange viktige gjester. Følgende 7 deltok i middagen, foruten prinsessen selv, Ingeborg og undertegnede; hoffdamene Anna Jacoba og Griet Leclerc Wijnemaalen, baronesse Evelyn Drory van den Eynde, tidligere rektor ved kunstskolen i Wijk bij Duurstede, Annika Antwort, fru Marijke Kloos, frøken Janna Reedwijk samt prinsesse Christina, vertinnens yngste søster. På menyen sto kokt kjøtt, friske grønnsaker, poteter og saus med rødvin og vann til. Som dessert fikk vi servert kaffe med svisker, iskake og brownies til.

Jeg føler meg meget beæret som har blitt tatt inn i varmen i kretsen rundt prinsesse Irene. Min x-kollega Ingeborg ble kjent med prinsessen da de begge var unge studiner omkring det herrens år 1960. Siden har de beholdt kontakten og begge reiser og besøker hverandre fra tid til annen, avstanden til tross. Prinsessen har sågar satt sine føtter i villaen, dog bare så vidt.

Når man er i kongelig selskap får man også en god dose kongelig sladder, få forunt. Baronesse Evelyn Drory van den Eynde fortalte meg at hennes mormor var spanskfødt, fra Mora-slekten, hvor også dronning Fabiola av Belgia kommer fra. Mormoren vokste opp på et gods i nærheten av Mora-slottet og var en god venninne med dronning Fabiola' mor, Blanca de Mora y Aragón. I sin enkestand ble Blanca meget eksentrisk og brukte store deler av arven efter sin far på det dronning Fabiola mente var "tull og tøys". En eller annen gang på midten av 1960-tallet hadde Blanca gått til innkjøp av en eldgammel og nærmest ubrukelig lysekrone, som hun hadde kommet over på et bruktmarked i Madrid. Via sin søster fikk dronning Fabiola høre om galskapen og tok en meget krass telefon til Mora-slottet. Efter dette ble forholdet mellom mor og datter meget anstrengt.

På 1970-tallet begynte Blanca å ta inn løshunder og løskatter på Mora-slottet. Hun beordret tjenerstaben til å kjøpe inn dyrefor samt stelle med dyrene, men til slutt ble det så rent for meget at flere av undersåttene søkte avskjed i nåde eller førtidspensjonerte seg, rett og slett fordi det var katter og hunder i alle rom på slottet, noe som gjorde det meget ubehagelig å oppholde seg der. Det luktet også kattepiss i korridorene. Mormoren til baronesse Evelyn Drory van den Eynde døde på 1970-tallet, men rakk å referere meget fra galskapen på Mora-slottet til sitt barnebarn før hun sovnet inn. I flere år var kontakten mellom dronning Fabiola og moren temmelig beskjeden, men efter at Blanca ble skral de siste par årene av sitt liv bedret forholdet seg mellom de to. Blanca utåndet i 1981, 89 år gammel, og som et bevis på at hun hadde blitt venner igjen med datteren efterlot hun henne en leilighet i Paris, som hun i sin tid hadde gått til innkjøp av for å ha et sted å være når hun var på handletur til Paris.

I dag er dronning Fabiola selv skral. I følge prinsesse Irene, som så henne senest i sommer, er hun nu avhengig av rullestol for å komme seg rundt. Hun er fremdeles klar i toppen, men skrøpelig fysisk. Prinsesse Irene talte også om hvorledes hun mener Nederland går foran som et godt eksempel for sine naboland. Hun mener moren og mormorens abdikasjoner er årsaken til at man også har begynt å trekke seg tilbake i Luxembourg og Belgia. Jeg spurte også meget om sykdommen til prinsesse Irene' mor, som døde av Alzheimers. Jeg fikk greie på at prinsesse Juliana oppførte seg meget tullete en gang hun og prins Bernhard ble intervjuet av nederlandsk fjernsyn. Hun skjelte og smelte, mens prins Bernhard humret av galskapen. Efter dette fikk Juliana taleforbud av sine barn, i alle fall når det kom til mediene. Det man ikke visste da, men som kom frem noget senere, var jo at prinsessen led av Alzheimers, og personer med den lidelsen forandrer ofte personlighet, blir lett arge og forvirrede. Ofte oppstår den slags før selve glemsomheten inntrer. Akk, slik en elendighet.

I løpet av dagene i Nederland var jeg med på handleturer, restaurantbesøk, dagstur til Ridderkerk og hageselskap, for å nevne noe. Ingeborg er en meget god venninne og som reisefølge kunne man ikke fått med seg noen bedre. Jeg glemte helt ut min skrøpelige mor på Stokka sykehjem da jeg var på ferie. Jeg nøt hvert et sekund, både av Göttingen og Wijk bij Duurstede. Nederland er et flott land på alle måter! Jeg kunne rett og slett tenke meg å bosette meg der nede, dog blir det vel med tanken. Jeg har jo både naboen og mor å tenke på, så jeg må nok bli ved min lest. Jeg lar det bli med dette fra ferieturen til Tyskland og Nederland, i alle fall foreløpig.

Prosjektet med å bygge ferdig villaens annen etasje har krevd meget av en giktbrudden quinde nu i juli og august, men nu er man snart ferdig. I løpet av en uke eller to vil det være klappet og klart her oppe, slik at min skallede nabo kan flytte inn hos meg. Planen er at han skal leie ut sin egen villa til flotte unggutter (fortrinnsvis studenter), samtidig som han selv skal bo i villaens annen etasje. Min gamle mor på 93 år og 8 måneder lever ennu, men det er ingenting ved hennes helsetilstand som tyder på at hun vil bli særlig meget eldre. Når mor en eller annen gang i (den nære) fremtiden vandrer hen vil det komme til å bli ekstra trivelig å vite at man ikke er alene i villaen. Naboen ble pensjonist i juni, så nu er vi begge ferdige i skoleverket, efter alt for mange års slit, kav og mas. Jeg har ett godt råd til ungdommen: Ikke kast bort livet deres i skoleverkets tjeneste! Det fører bare til utakknemmelighet fra elever og overordnede, giktbrudden skrott og er en snarvei til livets bitre høst.

Min gamle mor kom hjem fra sykehjemmet i begynnelsen av august, efter å ha vært på "kriseplass" der noen uker. Det overrasker vel ingen å høre at helsen min har hatt sine opp- og nedturer nu i sommer - inkl. bronkitt og magebesvær - men de 2-3 siste ukene har helsen vært ganske god. Min skallede nabo har også vært hos legen mer enn en gang i sommer, først p.g.a. urinsyregikt og senest sist uke, grunnet et dypt kutt i hånden, som følge av et uhell i vedskjulet. Da det skjedde ble det hektisk aktivitet her oppe på Eiganes, ærede lesere, men heldigvis gikk alt bra til slutt.

I går aften hadde jeg besøk av både naboen og Turid. Efter å ha inntatt en passe mengde fluidum tok vi drosje nedover til sentrum, med kurs for HoT Open Mind. (Det striregnet, så drosje var i grunnen det eneste fornuftige i går.) Med unntak av en eneste gang i juli var nattens herjinger den eneste gangen man har vært i festlig lag ute på byen i sommer. Dog, ukers fravær til tross, lite var nytt på HoT Open Mind. Innehaverene var på plass, som seg hør og bør, det samme var frøken Ingrid i baren. Herremenn à la Glen, Einar, Frits, Tore, Hansemann, Hans, Odd, Bjørn og Arne Morten lusket frem og tilbake mellom baren og dansegulvet, åpenbart på jakt efter ungdommer eller kanskje ungdomskilden - hvem vet? Quindene var også på plass, f. eks. Hildegunn og Jarlfrid, Unni, Michelle, Karen, Sissel, Bente og Liv Randi.

Vi fant oss et bord i nærheten av baren. Således hadde vi mer eller mindre full oversikt over hvem som kom og ikke. Selv kjøpte jeg meg to glass med alkohol, henholdvis øl og Gin Bitter Lemon, sistnevnte en spennende drink, som ble meg anbefalt av naboens kamerat Frits. Det var et yrende liv i lokalet i natt, spesielt var det mange nye fjes i aldersgruppen 20-25 år, dog var nok ikke alle homofile og lesbiske. Frk. Hildegunn fant seg tidlig en ungjente og forsvant ut av lokalet før klokken hadde passert 01.30. Jarlfrid, dog, hadde mindre hell med seg og endte til slutt opp ved bordet til naboen, Turid og meg, som en mer eller mindre slagen quinde. Jeg beroliget henne med at ingen kan leve opp til Hildegunns utagerende livsstil, selv ikke en god nummer to. Bank i bordet for det!

En av de få gangene man var ute og nøt rød mikstur - sjeldnere enn vanlig i natt, p.g.a. et forferdelig regnvær med tidvis røffe vindkast - ble man stående å tale med en ung herremann ved navn Øyvind, som er frisør. Han var ute sammen med en hel gjeng, bestående av både homofile gutter, heterofile jenter og minst en heterofil gutt. Det var en festlig gjeng, skjønt hun som kalte seg Louise kunne med fordel inntatt noget mindre alkohol, vil jeg tro. Hun holdt seg i alle fall ikke på føttene, men fikk lov til å komme innenfor igjen, likevel. Kristian, Steffen og Tommy var også ute på livet, Steffen uten sin utkårede, som ikke kunne fordi han skulle arbeide. Kristian ble noget flau da jeg minnet han på episoden med han og naboen inne på villaens klosett, en hendelse som fant sted under et utagerende vorspiel i 2009 eller 2010. Jeg mener man skal stå inne for det man har gjort av fri vilje, selv om man angrer seg aldri så meget. Skål for det!

Ved 02.15-tiden, i alle fall før 02.30, gikk vi ut og ordnet oss en drosje hjemover i det ufyselige været. Turid fikk sove over i villaen, men reiste hjem på mopeden tidlig i morges, innimellom regnbygene. Vi hadde ikke noe nachspiel, heldigvis og klokelig nok, således var jeg klar for frokost sammen med mor allerede ved 09.30-tiden i formiddag. Selv inntok jeg en beskjeden frokost, bestående av to knekkebrød med meierismør og hvistost, noget juice samt en kopp svart kaffe. For første gang siden hun kom hjem fra Stokka sykehjem kom mor inn til kjøkkenbordet i morges og spiste der. Hun inntok en halv brødskive med eplesyltetøy samt en halv brødskive med meierismør og brunost. Jeg er glad hun har det godt, nu i livets siste fase. Til sammenligning er mor 15 år yngre enn Norges nulevende eldste person, men neppe ved bedre helse.

I aften har man invitert den skallede på kaffe og rundstykker samt fotballkamp på fjernsynet. Før det skal man rydde, ta oppvasken og lese litt i Gotha-kalenderen.

Toril
Site Meter