onsdag 22. mai 2013

Flom på østlandet!

Lesere!

Man mottok klokken 11.24 i dag telefon fra Sissel, som kunne berette at det har regnet i timesvis i dalstrøkene innenfor. Fra før av går elvene flomstore efter helgens varme vær, som virkelig satte fart på snøsmeltingen. Nu stiger elvene og bekkene i området til min søster faretruende og hun frykter for sitt og ektemannens liv.

Akk og ve, slik en elendighet.

Toril

tirsdag 21. mai 2013

Mer hagearbeid, middag, Sondre Cato snekrer, Kjærstad-roman, bedagelig dag med handletur i sentrum, Derrick, Sandnes Ulf - Viking...

Godtfolk!

I går arbeidet man litt i hagen. Jeg rotet i jorden, sådde frø, plantet en buske som jeg ikke fikk plantet i helgen og raket litt løv og kvist. Jeg skuret også altangulvet grundig med grønnsåpevann. Det samme burde vært gjort med gelenderet på altanen og med plankene ellers, men jeg har rett og slett ikke helse til å arbeide så meget. Gikten plager meg relativt meget om dagen, verst i kaldt vær, men i går var det jo 14 grader, dog smertet det å vaske altangulvet. Det var dårlig vær på formiddagen, men senere på dagen tittet solen frem og det ble rent så flott.

Jeg brukte også tid på å lage middagsmat for to dager i går, såkalt søsuppe med ferskt kjøtt og grønnsaker. Det er utrolig tidsbesparende å lage middag for 2-3 dager når man først lager noe fra bunnen av. Jeg laget også semulepudding og hjemmelaget rød saus. Semulepudding er meget enkelt å lage. Man bruker bare 4 ingredienser; semulegryn, melk, sukker og mandeldråper. Noen bruker også ett egg, men det er bare tull. Rød saus er rett og slett utblandet saft med potetmeljevning og litt sukker. Både puddingen og sausen ble vellykket, men det er ikke alltid. Kjelen man kokte puddingen i ble god og svidd i bunnen, men det skjer hver bidige gang man koker den slags, så intet er nytt under solen på det området. Man lot kjelen stå i sterkt salovann en times tid før man skrubben den ren.

Fetteren til Hildegunn kom til villaen i går for å fortsette der Hansemann slapp. Han arbeidet i 6 timer i går, men i dag kunne han bare arbeide i 3 timer, fordi at han måtte i møte angående konkursen til firmaet han og broren drev frem til i desember. Han og broren hadde opptil flere norske og østeuropeiske folk i arbeid, men p.g.a. problemer med driften, uenighet om lønn og feil på et hus de satte opp i 2011 gikk hele sulamitten ad undas. Jeg bekymrer meg dog ikke for at Sondre Cato, som han heter, ikke er flink nok. Det var noen av de han hadde ansatt som gjorde en dårlig jobb med et hus i 2011, ikke Sondre Cato selv. I morgen er planen at han skal holde på i 8 timer, altså vanlig arbeidsdag.

I går aften leste jeg hele 55 sider i en roman av Jan Kjærstad, kalt "Jeg er brødrene Walker", som handler om en fantasifull og viril 15-åring på eventyr gjennom livet. Ikke bare leker han seg med en voksen nabokone. Han blir også kledd naken av 4 ville jenter. Boken har naturligvis en dypere mening enn det rent virile - man taler tross alt om herr Jan Kjærstad - dog er det festlig nok å lese om hvorledes den unge herren opplever følelsen av virilitet. Det skulle tatt seg ut om Kjærstad skrev en ren sex-roman. Skål!

I dag sto jeg opp noget sent, omkring klokken 09.30. Jeg nøt da en lang frokost, bestående av to skiver med grovbrød, meierismør og kokt skinke. Til slutt kastet jeg innpå et bløtkokt egg, skjønt jeg brukte naturligvis teskje, dannet som jeg er. Jeg drakk eplejuice og svart kaffe til maten. Parallelt satt jeg og leste gjennom Stavanger Aftenblad. Mor kom også inn og ville ha kaffe, selv om hun var oppe og snek i seg en skive med eplesyltetøy allerede ved 07-tiden. Jeg ga henne den ene delen av avisen, men beholdt lokaldelen selv. Jeg liker godt å løse kryssordet, som befinner seg i lokaldelen av Stavanger Aftenblad. I dag klarte jeg å løse hele kryssordet, dog slet jeg meget i går. Jeg fikk hjelp av mor til to av ordene. Hun er nemlig også en habil kryssord-løser!

Jeg har hatt en temmelig bedagelig dag i dag. Jeg bevilget meg en handletur i Stavanger sentrum midt på dagen i dag. Jeg gikk til og fra byen, tross en og annen liten regnbyge. Det lå et cruiseskip til kais i dag og byen yret av folk fra fjernere himmelstrøk. Jeg våger meg på å gjette på at cruiseskipet var enten gresk, italiensk eller spansk, ut fra hudfargen og hårfargen på de mange turistene å dømme. Jeg vedder på at det var over 500 turister i gatene i Stavanger i dag. Hvorvidt de kjøper seg mer enn en suvenir til 30 kroner hver er vel heller tvilsomt, med tanke på den økonomiske krisen der disse folkene kommer fra. Dog er det bra for en by med besøk av turister fra andre land.

I Øvre Holmegate var det meget politi og en hel del oppstyr, dog uten at jeg klarte å observere nøyaktig hva som foregikk. Senere leste jeg på internett at det hadde vært en brudulje mellom noen rumenere og ansatte på en eller annen butikk i gaten der. De stjeler som ravner, disse rumenske taskenspillerene. Send pakket hjem, sier nu engang jeg!

Jeg kjøpte meg noen flotte kaffekopper med noen fine asjetter til inne på en butikk i sentrum. På Polarn O. Pyret i Nygaten kjøpte jeg sokker og genser til mitt skjønne barnebarn i Tyskland. Jeg må ha med meg noe når jeg skal på besøk til Göttingen i slutten av juni. Jeg kjøpte også noe til min sønn og svigerdatter. Min sønn setter stor pris på sigarer fra England og skal få en pakke til hele 400 kroner av meg! Til min svigerdatter kjøpte jeg skjerf og en norsk bok om barnestell. Hun har å lære seg norsk. Basta! Inne på Cubus så jeg mye fint og dro en hel 1000-lapp ut av portemonéen min. Den gikk til å betale et blomstrete sommerskjørt, en pakke med tynne strømpebukser, en mørk bluse samt noget undertøy. Før jeg vandret oppover mot Eiganes igjen var jeg innom banken på torget for å kontrollere finansene mine samt for å ta ut 1.500 kroner til meg selv samt 2.000 kroner til min senile mor. Det er alltid så meget om og men med mor og disse pengene. Hun vil ha pengene sine i både 100-lapper, 200-lapper og 500-lapper og således må man ordne det inne i banken.

Mor og jeg spiste middag ved 15.30-tiden i dag. På menyen sto det samme som i går, efterfulgt av god dessert samt kaffe. Naboen stakk innom en snartur ved 17-tiden for å fortalle nytt fra ungdomsskolen samt for å titte på arbeidet til Hildegunns fetter. Jeg hadde akkurat satt meg ned for å se på Derrick da han kom, så jeg ba han titte opp i annen etasje på egenhånd, noe han også gjorde, før han så stakk hodet innom og ønsket meg en fortsatt god dag. Jeg observerte at han sto ved gravlunden og røyket pipe og talte med en nabo noget senere.

Nu i aften har jeg oppdatert meg på siste nytt fra de europeiske kongehus og jeg har sjekket ut om noen av verdens eldste mennesker har vandret hen den siste uken, men alt står visst bra til på begge hold. Jeg har også tittet litt til og fra på fotballkampen mellom Sandnes Ulf og Viking. På forhånd konfererte jeg med tarotkortene, som mente at det ville bli seier til Sandnes Ulf, men i skrivende stund står det 0-0 og annen omgang har vart i 8-10 minutter. Det spøker for at kortene har talt sant, denne gangen, men det kan også hende jeg har mistolket et eller annet.

Toril

mandag 20. mai 2013

Aldrende tronfølgere, kaldt og varmt, Mami, rapport fra uken, Grand Prix!

Kjære landsmenn samt nordmenn i utlendighet!

Til høyre sees dronning Elizabeth II (87), prins Philip (91), prins Charles (64) og hertuginne Camilla (65). Det har knapt nok skjedd før at et såpass aldrende kronprinspar fremdeles har sittet på vent, i håp om engang å arve tronen. At britenes dronning gjennom 61 år fremdeles er ved bedre helse enn de fleste på sin alder gir et mer og mer klart bilde av en fremtid hvor Charles neppe vil få mer enn 10-15 år på tronen, før både han og Camilla faller fra.

Den britiske Dronningmoren døde da barnebarnet Charles allerede var 53 år gammel, mens hans Camilla var 54. Dronning Elizabeth II fylte 76 bare noen uker efter morens død. I slike situasjoner kan det fort være slik at begge de to efterfølgende generasjonene er døde innen 30 år har passert.

Aldrende tronfølgere har fra tid til annen preget historiebøkene før også. Høsten 1949 fylte kronprins Gustav Adolf av Sverige 67 år og han ventet da fremdeles på at faren skulle ta sin siste telefonsamtale. Danske kronprins Frederik feiret sin 62-års dag i 1905, samme år som han opplevde at den nest eldste sønnen ble konge av Norge, men selv hadde han ennu en far på 87 år og ventet fremdeles på at turen skulle komme til seg. I Storbritannia nærmet prinsen av Wales seg de 60 år før dronning Victoria omsider vandret heden i 1901, og i.o.m. at kong Edward VII, som han het som konge, ikke levde spesielt sunt fikk han bare 9 år på tronen før han døde, 68 år gammel. Den danske kronprins Frederik kom også på tronen til slutt, i 1906, men i likhet med sin engelske svoger falt han fra som 68-åring, i 1912.

Fra Tyskland kom det nylig budskap om at fyrstinne Eva-Benita av Schaumburg-Lippe er død, 85 år gammel. Avdøde måtte ty til rullestol efter en ulykke i 2007 og led en hel del i senere år. Hun ble født i Mecklenburg og skal gravlegges i Bückeburg, Niedersachsen, den 25. mai. Man kondolerer.

Det er alt for lenge siden forrige innlegg, men jeg skal gjøre mitt beste med å rekonstruere uken som har gått og starter med forrige helg.

Søndag var det elendig vær med regn og atter regn. Jeg tror aldri jeg har opplevd en kaldere og surere vinter og vår i Stavanger efter hippietiden. Det har vært kaldt og surt mer eller mindre siden forrige høst og når det fremdeles holder seg under 10 grader til langt ut i mai er det ikke morsomt å være siddis. Jeg kan telle årets dager med temperaturer over 10 grader på en hånd, kjære lesere. Det sier meget om de elendige forholdene vi lider under for tiden. Heldigvis kom det en kort varmebølge fra fredag til søndag, men allerede nu (mandag 20. mai) er det kaldere igjen.

Naboen kom innom utpå eftermiddagen søndag for å berette at han rotet seg borti meget spetakkel og havnet i håndgemeng på Mami natt til søndag. Jeg ble rent irritert på han da jeg fikk greie på at han hadde gått ned til sentrum igjen, til tross for at han sa til meg da han var her på kaffe tidligere på aftenen at han enten skulle bli hjemme eller bare ta seg en luftetur innom Bjergstedparken. Foranledningen var at han og Hansemann sto og talte utenfor Mami, sikkert mens de tok seg noget tobakk og speidet efter unggutter. Hansemann var full som en lerke og hadde allerede fått beskjed om "å lufte vettet" av Jan i baren, forøvrig en anmodning han ikke hadde efterfulgt før vakten i døren hadde vinket han i retning utgangsdøren. Mens de sto i regnværet og harselerte og spøkte med forbipasserende ankom Konrad, en viril herremann fra sør i fylket, sammen med Axel og Bjørn. Naboen er usikker på hva som ble sagt, men plutselig gikk Konrad løs på Hansemann, som svarte med å svi sigaretten sin mot armen til førstnevnte. Hansemann er forresten en røff mann; snekker, noget robust av natur og x-sjømmann, så hvis det er noen som kan gi en bonde svar på tiltale så er det han.

Meget spetakkel fulgte. Naboen prøvde å skille kamphanene før alvorlige slag ble tildelt, men endte opp med sprukket leppe før Bjørn og vakten i døren klarte å roe ned Konrad. Hansemann bare humret av at Konrad prøvde å gi han juling; det er en kar som har vært ute i en storm før. En røff quinde, som satt ved et bord på utsiden, skjelte og smelte og trodde nok det skulle hjelpe på situasjonen, men det gikk som det pleier. Verken Konrad eller Hansemann fikk komme inn igjen og da gikk Hansemann og naboen heller ned til HoT Open Mind, hvor vaktene tydeligvis ikke var informert om opptrinnet i Bakkegaten, for der slapp begge inn. Senere dukket også de andre herrene opp, men det ble ikke flere konfrontasjoner. Hvis jeg kjenner Hansemann og Konrad rett så var det nok krangel eller erting om unggutter som førte til opptrinnet. Naboen kunne ellers informere om at han trodde han observerte herr Øystein på byen, han trodde også han observerte mine unge venner Steffen med kjæreste. Tenk det, der fikk eder lesere en kortfattet rapport fra bylivet, til tross for at jeg ikke har vært ute denne helgen. All honnør til naboen for at han er dyktig til å referere fra hendelser han deltar i eller observerer!

Søndagen forløp stille og fredelig for seg i villaen. Min gamle mor fikk hjemmebesøk av presten en 45 minutters tid, det er jo ikke hverdagskost. Vi har en flott prest her i sognet, som prøver å besøke gamle og syke mennesker som ønsker det en eller to ganger i året. Han fortalte at han har en teologistudent i praksis hos seg for tiden og at denne skulle lede messen sist søndag. Således kunne presten avlegge intet mindre enn 4 hjemmebesøk. Han kom til mor ved 11.30-tiden og hun var nummer to på listen. Han telefonerte oss og varslet om planene for et par ukers tid siden, så jeg hadde gjort klart både kaker og kaffe til han ringte på døren. Før han kom hadde jeg også stelt mor; vasket håret og ansiktet hennes, kledd på henne stakk og fin bluse samt nye strømper og sprayet bittelitt parfyme på henne. Jeg skal ikke referere for meget fra prestens besøk. Det de to talte om og leste fra bør forbli privat, men jeg observerte at han likte kringlestykket han fikk.

Som takk for referatet fikk naboen være med å spise middag, kokt torsk på lefse med salt og pepper på. Mor ble plutselig ør og måtte legge seg nedpå rett før middagen, men kom seg såpass at hun klarte å innta noget mat på kammerset efterhvert. Jeg tror besøket av presten var en såpass stor påkjenning at hun fikk en reaksjon på det, kanskje kombinert med for lite væske i kroppen. Mor sliter med å drikke nok vann, brus og melk, derimot er hun glad i kaffe. Kaffe er dog ikke det beste å innta når man er i livets høst, i alle fall ikke hvis man ikke er flink til å drikke andre ting ved siden av. Maten smakte i alle fall fortreffelig. Torsk på lefse er meget fin mat, julemat for noen, men i min slekt har det alltid vært ansett for å være lørdag- eller søndagskost. Jeg spiser det ikke bare i helger, men mor og far mente at torsk var fint nok til å være helgemat.

Man syslet ellers med lesing, kryssordløsing, fjernsynstitting, internett og den slags resten av søndagen. Min søster Sissel telefonerte ved 19-tiden og det var alt den aftenen.

Mandag var man på Madla Amfi og hygget seg i butikker og på kaféen ved Mega. Jeg gikk ned til Madlaveien og tok bussen til Madla helt alene, rett og slett for å komme meg ut en tur. Man kan ikke sitte i ro inne hele tiden, selv om man nærmer seg de 66 år. Hjemmesykepleien skulle komme for å dusje mor, så det var i grunnen greit ikke å være til stede. Jeg handlet ikke så alt for meget på Madla Amfi, kun en genser, en flaske med eggelikør på det nye vinmonopolet samt det jeg kjøpte meg på kaféen. Det var i grunnen hyggelig å sitte og nyte rundstykke og kaffe mens man observerte folk som kom og gikk i gangen forbi der jeg satt. Det var lite kjentfolk å se, men det tror jeg kan forklares ved at de fleste jeg omgås enten arbeider i skoleverket midt på dagen eller fremdeles sover ut efter helgens herjinger på byen. Jeg kjenner ganske få personer som har for vane å vandre frem og tilbake på et kjøpesenter midt på dagen. Jeg har i grunnen mest yngre venner og det tror jeg er med på å holde meg yngre til sinns, selv om det ikke har så meget betydning for giktbruddenheten. Bank i bordet!

Efter mandagens middagsmat, som besto av hjemmelaget blomkål- og aspargessuppe, tømte jeg det meste av hjemmebrenten som var igjen på dunken over på 4-5 små flasker. Det lille som ble igjen lot jeg renne ned i sluket i kjelleren, før jeg så vasket og skyllet dunken grundig og gjorde den klar til ny bruk. Jeg har planer om å sette ny sats i løpet av denne eller neste uke. Jeg ryddet en del i kjelleren på mandag og sjekket tilstandene på diverse musefeller, både i kjelleren og høyere opp i huset, men det virker som den ene døde husmusen under sengen min var et unntak. Heldigvis. Aftenen gikk ellers med til å titte på fjernsynet, lese litt og slappe av.

Tirsdag ble viet baking av lefser og lomper. Man kjøpte inn 12 kg. med poteter og ingredienser forøvrig og laget potetlefser- og lomper. Både min søster Bente, naboen og Tove Johs-Castell pleier å kjøpe av meg litt eller få litt når jeg baker mye lefser. Det er tidkrevende og tidvis tungt arbeid å bake lefser og lomper, men så smaker da også det ferdige resultatet meget bedre enn det tilsvarende man får kjøpt i dagligvarekjedene. Mange bruker ikke poteter i lefsene sine, men jeg mener nu engang at det ikke blir skikkelig lefse hvis man dropper poteter i oppskriften. Jeg hadde ikke planlagt å bake, men fikk ideen spontant efter at jeg hadde lagt meg mandag aften og bestemte meg i sengen. Jeg har en stor takke som jeg bruker når jeg steker og huset har en tendens til å bli temmelig røykfylt under seansen, så jeg måtte ha kjøkkenvinduet oppe, selv om været var kaldt og begredelig. Den første leiven ble mislykket og ble kastet over til gravlunden, hvor måkene kom og laget fest av den, men man må si seg temmelig fornøyd med resultatet ellers. Jeg tror jeg vil beholde 2/3 av baksten selv!

Onsdag gikk med til å vaske ned kjøkkenet efter bakingen dagen før, dessuten hadde jeg time hos gynekolog klokken 13.30. Fru Sissel Andersen fant heldigvis ingen tegn på at noe kunne være galt med meg, men det er greit å undersøke understellet fra tid til annen når man har nådd min alder. Jeg viste henne også en kul jeg har fått i armhulen, men hun kunne fastslå at det trolig bare er tale om en midlertidig talgansamling, som mest sannsynlig snart vil forsvinne av seg selv. Jeg tror hun har rett der, jeg har nemlig hatt små kuler av lignende art før, både her og der, og det har vist seg at de enten har sprukket til slutt eller bare har forsvunnet av seg selv. Gynekologen min arbeidet som vanlig lege i 9 år før hun spesialiserte seg, så jeg stoler på hennes dom. For å være på den sikre siden, dog, samt for å få en generell helsesjekk skal jeg til fastlegen min onsdag i neste uke.

Jeg laget hjemmelaget lapskaus på onsdag, nok til både onsdag og torsdag. Når jeg lager hjemmelaget mat prøver jeg å bruke mest mulig grønnsaker og ikke for meget poteter, så jeg anslår at bare 30-35% av innholdet i lapskausen var poteter. Jeg brukte ellers oppskjærte biter av medisterkaker, for kjøtt må man ha med. Forøvrig forløp både onsdagen og torsdagen uten de helt store hendelsene.

Fra fredag til søndag så var det, som nevnt kort tidligere, supert vær med temperatur rundt 20 grader i skyggen og ennu mer i solen. Jeg orket ikke å sitte inne for å blogge når sommervarmen endelig kom, skjønt det bare er halve sannheten. Jeg led også av latskap i helgen, rett og slett, men bedre sent enn aldri. Jeg var meget ute i helgen, spesielt på lørdag. På fredag var jeg og handlet blomster på Håland gartneri på Stokka og brukte 2-3 timer av lørdagen til å plante blomstene i hagen samt til å få litt kustus på hagen generelt sett. Mor og jeg nøt også kaffe ute på altanen i det fantastiske været. Synd at slik vær kun kommer på korte besøk. Jeg ga blanke i 17. mai-feiringen på fredag, med unntakt av jeg jeg tittet på folketoget fordi unge herr Simon skulle gå fremst i toget i år, dog gikk man hjem igjen da mesteparten av folketoget hadde passert. Jeg pyntet meg ikke for den korte seansen. Hvilken flott ungdom!

Lørdag aften bivånet man Eurovision Song Contest (Grand Prix) i villaen sammen med mor, naboen og Turid. Vi heiet på Norge og var alle vel fornøyde med plass nummer 4. At Danmark vant var høyst fortjent, selv om også Irland, Belgia, Sverige og Nederland gjorde en meget flott innsats. Man konsumerte en del alkohol under seansen, men det var bare naboen som gikk ut efter at finalen var over. Turid ble sittende til omkring klokken 02.00 og jeg avsluttet en flott aften med nattmat ute på altanen, bestående av stekt bacon og bønner.

I går, søndag, gikk man tur i Sørmarka, man laget søndagsmiddag (stek med kostelig tilbehør) til naboen og mor, så på reprisen av noe av Grand Prix, leste litt, nøt finværet i hagen og ellers skjedde det ikke så meget å skrive om.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

lørdag 11. mai 2013

Editha, Kristi himmelfartsdag, Anne-Grethe, ikke hagestell, ungdomsskolen, naboen på middag, kalas avlyst, lesing, prinsesse Irene m.m...

God lørdag!

Prinsesse Editha av Bayern (bilde til høyre) er død i Tyskland, 88 år gammel. Avdøde var datter av kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955), viss far var Bayerns siste regjerende konge. Hennes mor kom fra Luxembourg og var søster av storhertuginne Charlotte, noe som gjør avdøde til kusine av 92 år gamle x-storhertug Jean av Luxembourg. Editha, som var gift to ganger og efterlater seg et utall efterkommere, kom fra en sterk slekt; faren ble 86 år, bestemoren ble 81 og oldefaren (kong Luitpold av Bayern) ble 91. Hun tilbrakte den siste tiden på en klinikk i München. (Se fotnote!)

På Kristi himmelfartsdag gikk det rolig for seg i villaen. Min gamle mor, som er mer gudelig av seg enn undertegnede, hørte på messe i radion i anledning helligdagen og jeg serverte henne kaffe og kaker inne på kammerset under seansen. Jeg spiste forøvrig ikke frokost før ved 10.30-tiden. Det var rett og slett nydelig å ligge lenge. Jeg visste jo at det ikke skjer noe spesielt på en rød dag, så jeg satt oppe meget lenge natten før og så på en krimserie på NRK1. Natt til Kristi himmelfartsdag, forøvrig, oppførte russen seg meget udannet og kjørte forbi villaen med tut og kjør opptil flere ganger. Nu er det bare en knapp uke igjen med galskap og taskenspill fra de rød- og blåkledte, så jeg håper de gjør mest mulig ut av det. Det hadde vært festlig om de slo opp telt i Bjergstedparken eller møtte mannsterke opp på HoT Open Mind f.eks.

Min søster Anne-Grethe var innom en 45 minutters tid sent på eftermiddagen. Mor og jeg hadde spist kokte poteter, stekte koteletter med erter og brun saus til middag og oppvasken sto ennu på kjøkkenbenken da hun kom. Jeg serverte oss en skvett med kaffe samt banankake, men hun hadde det ganske travelt og hastet videre så fort hun hadde sett til mor og inntatt kaffen og kakestykket. Jeg liker ikke at hun er så stresset at hun ikke tar seg tid til å ta seg av sin mor. Jeg synes en quinde på snart 57 burde tenke mer på sin mor, men, dessverre, alt som står i hodet hennes er bondegården på Klepp og disse hersens Syvenedags Adventist-folkene. Både Anne-Grethe og Bente er enker, mens jeg er enslig, så kun Sissel har ennu en mann å kunne skryte av. Begge mine svogere døde av hjertesvikt, begge lenge før sin tid, men slik er det nu engang i denne verden. Noen dør tidlig, andre ikke. Forøvrig skjedde det ingenting verdt å nevne denne dagen.

I går regnet det til den store gullmedalje, så alle planer om å få hagen på stell ble utsatt. Man hadde i utgangspunktet planlagt å reise til et gartneri for å kjøpe inn både blomster, jord og planter. Hagen til villaen var i fordums tid en av de 10 flotteste hagene på Eiganes, men det var før undertegnede kom i eie av den. Dog prøver man så godt man kan å få hagen til å blomstre i mai hvert år. Hagen er ikke den største på Eiganes, dog stor nok til at det krever sin quinde å skulle holde den i ørene. I.o.m. det begredelige været valgte jeg heller å utsette hage-prosjektet, inntil videre. I stedet tok jeg meg en tur bort til Tasta for å hilse på mine x-kolleger og min tidligere sjef. Jeg kom akkurat den dagen den nye undervisningsinspektøren ved skolen hadde sin første arbeidsdag, faktisk, men det var helt tilfeldig. Jeg ante ikke noe om når nevnte quinde skulle sette i gang. Vi tre satte oss inn på lærerværelset og tok oss en kopp med svart kaffe. En og annen fra kollegiet ellers kom også bortom for å hilse på, men de fleste hadde jo undervisning og var opptatt på hver sine kanter. Min skallede nabo var opptatt med fysikk inne på naturfagrommet, fortalte rektor. Jeg visste egentlig det, fordi at jeg memoriserte jo timeplanen hans hvert år vi arbeidet sammen, men når tiden går glemmer man fort. Det var kjekt å se igjen skolen og kollegene, men gudene skal vite at jeg ikke savner pliktene det innebærer å være ansatt i skoleverket.

I går stekte jeg fleskepannekaker til mor. Jeg inviterte også naboen på middag, klokken 15.45, og fortalte han samtidig at jeg hadde vært på arbeidsplassen hans! Ryktene hadde visstnok allerede nådd han. Det at den lærde quinde ikke lenger er på skolen merkes godt. Det har naboen sagt før, det sa han i går og det sa rektor i går. Jeg var kjent for min gammeldagse stil og den strikte måten jeg holdt ro i klassen på. Ikke mange lærerinder tømte utover sekken til ulydige elever utover gulvet, for så å be vedkommende elev om å plukke opp sakene og forlate klasserommet. Ved å holde meg til den strikte 60-talls måten å undervise på oppnådde jeg bedre kustus i klasserommet enn de fleste av mine kolleger. Det gikk visst tidvis rykte om meg i hele Stavanger-skolen fordi jeg underviste efter pekestokk-prinsippet, selv efter de to store skolereformene på 90-tallet. Bank i bordet! Efter middagen laget jeg kaffe og serverte mor, naboen og meg selv kringle og banankake. Vi hadde det rent så trivelig og naboen ble værende i to og en halv time før han gikk hjem til seg selv.

Jeg leste ut "Fru Inés" av Amalie Skram i går og begynte på en ny roman. "Innlandshete" er en spenningsroman, skrevet av Kristine Storli Henningsen, og handler om et ektepar viss datter forsvinner under mystiske omstendigheter på en ferietur. Jeg har allerede kommet til side 31, så her går det unna! Jeg var også meget ivrig på kryssord i går og hadde hele tre prosjekter gående parallelt; kryssordene i Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad samt et større kryssord fra et kryssordblad jeg har kjøpt meg. Sistnevnte er jeg ennu ikke ferdig med, men de to andre er jo relativt små og sjelden for vanskelige for en quinde av min rang og med min utdannelse. Når jeg løser kryssord skjer som regel det ved kjøkkenbordet, av og til med selskap av mor ved bordet. Lesingen, derimot, skjer helst i godstolen i stuen eller på sengen i annen etasje, men i går leste jeg faktisk en del på kjøkkenet også. Jeg er en quinde som sjelden kjeder meg. Jeg trives godt i mitt eget selskap, spesielt til en god bok, et kryssord eller når jeg kan sitte på internett å kommunisere med bekjente fra fjern og nær. Jeg er heller ikke den som unngår fjersynet, spesielt er jeg glad i nyheter, dokumentarer og krim!

Hildegunn telefonerte i går aften for å fortelle at aftenens planlagte drikkegilde hos Jarlfrid er avlyst p.g.a. at den røffe fistekvinnen fra Sauda har fått magesjau og inntil videre har flyttet inn på badet i hjemmet sitt. Nevnte quinde skulle feire bursdagen sin i leiligheten til Jarlfrid på Storhaug, men nu er altså opplegget utsatt til neste helg. Jeg ser da for meg en kollisjon med Grand Prix-finalen fra Malmö, så det er ennu noget uvisst hvorvidt jeg kommer til å delta eller ei. Jeg er ingen personlig venninne av Hilma, derimot er jeg ihuga fan av alt som har med Grand Prix (Eurovision) å gjøre og pleier selv å holde kalas når musikkonkurransen herjer. Jeg spurte Hildegunn litt ut om dette quindemennesket fra Sauda og fikk greie på mer enn jeg ønsket å vite. En mer udannet og pervers quinde finnes neppe, så jeg forstår ikke helt hvorledes det har seg at Hildegunn og Jarlfrid synes hun er så gild. Er det kanskje slik det fungerer at jo mer toskete man er, jo mer populær blir man i lesbemiljøet? Hvorfor ikke helle prise dannelse, vennskap, trofasthet og respekt for godtfolk?

I dag har jeg vært på Prix og handlet. Det var ikke all verden hva vi trengte, så jeg handlet bare for 223 kroner. Jeg påtraff Helge Dahlmann i butikken. Han var mors fastlege før han gikk av for aldersgrensen for noen år siden og nu har han kjøpt seg en leilighet på Kampen. Personlig synes jeg ikke Kampen er det beste valget å kjøpe seg noe som helst på, i alle fall ikke når man har god økonomi (som en 72-årig tidligere fastlege sikkert har), dog får nu engang folk gjøre sine egne valg. Kampen består av gamle hus, blokker og Misjonshøgskolen, men mange av husene leies eller eies i dag av herremenn i utlendighet, altså nye landsmenn, som noen velger å kalle dem. De fleste som bor på Kampen stemmer KrF eller Ap (tør jeg påstå). Man skal ikke bevege meget langt på seg (til Eiganes eller Vestre Platå) før standaren øker både ett og to hakk.

Jeg hadde naboen på middag i dag også. Jeg sterke kylling og laget hjemmelagede slottspoteter, som jeg serverte med bernaisesaus til. Jeg krydret potetbitene med både det ene og det andre og må si meg svært så fornøyd med resultatet. Under middagen, som ble inntatt på kjøkkenet, fortalte mor at da hun voksne opp så hadde foreldrene hennes både høner og kyllinger gående rundt i hagen der de bodde. Det var ikke alle som hadde råd til egg på den tiden, så familien til mor var relativt priviligerte. Mor satte gebisset fast i kyllingen ved to anledninger i dag og måtte innta meget små biter for i det hele tatt å få i seg maten. Da gebisset løsnet fra munnen den første gangen humret den skallede lenge og vel, men han holdt opp da han ble oppmerksom på mors myndige blikk. Slik en elendighet!

Naboen gikk hjem igjen efter middagen, men jeg inviterte han til å komme tilbake ved 19-tiden. I mellomtiden telefonerte jeg blant annet min x-kollega Ingeborg, mitt reisefølge nedover til Nederland i sommer. Ingeborg talte med prinsesse Irene på telefonen senest på tirsdag og kunne fortelle at prinsessen ser frem til vårt avslappende besøk i sommer. Prinsessen har oppholdt seg hos sin søster i Amsterdam en del dager nu i forbindelse med abdikasjonen, men har nu returnert til Wijk bij Duurstede. Prinsesse Christina var ventet nu til helgen. Hun nyter å kunne besøke sin søster i den fredelige byen, som Wijk bij Duurstede jo er. Jeg falt selv pladask for denne vakre byen med de koselige handlegatene da jeg var der. Jeg forstår godt at prinsessen foretrekker å holde villa der, i stedet for i en av de hektiske storbyene i Nederland. Dog skal det - med rette - sies at hun også eier en leilighet i Ridderkerk og en villa i Sveits, så det er en holden dame man skal besøke. Skål for det!

Ved kaffehyggen i aften røpet min skallede nabo at han gikk ned i Bjergstedparken for å hygge seg ved 23-tiden i går aften, dog uten resultat. Han gikk så ned til byen og tok seg en dram på Mami, hvor han talte med Jan, Jan Anton og en lesbe ved navn Bjørg. Han satt bare en halvtimes tid, men sørget for å gå forbi Hot Open Mind på hjemveien og observerte da både Hugo og Tomas i døren, dog var de neppe på jobb i døren begge to, men det var i alle fall der de oppholdt seg i det naboen passerte. Jeg spurte naboen om han skulle ned for å titte på ungguttene i natt også, men han insisterte på at han bare skal innom Bjergstedparken sent i aften. Dit men ikke lenger, med andre ord. Dårlig vær stopper ikke virile herremenn fra å frekventere byens cruisingområder i ly av aftenmørket.

Nu skal jeg se om NRK eller TV2 har noget å by på i aften, hvis ikke kommer jeg til å se på en eller to episoder av konge-serien i 6 deler som jeg har anskaffet meg. Det er en dokumentar om Christian IX og hans efterkommere. Jeg har også planer om å tygge noget tobakk i aften og kanskje renske opp halsen med en skvett hjemmebrent.

Toril

Fotnote: Prinsesse Editha og ektemannen havnet i en bilulykke den 13. juli 1954, mens de var på vei til søsterens bryllup. Edith havnet på sykehuset, mens ektemannen havnet på kirkegården. Moren til Edith, 54 år gamle kronprinsesse Antonia, som allerede led av helseproblemer, fikk sjokk da nyheten om det inntrufne nådde henne og ble sengeliggende. Bryllupet måtte utsettes og den 54 år gamle prinsessen trakk sitt siste sukk bare to uker efter ulykken.)

fredag 10. mai 2013

På innsiden av blogg-skrivingen!

Slik ser det ut, ærede lesere, når undertegnede holder på med
dagens blogginnlegg, en prosess som krever sin quinde.
All denne nymotens datateknikken tar sin tid å lære når man
befinner seg i livets høst. Man benytter seg ofte av både ordbok,
kongelige kilder og "google" når man skal skrive et nytt
innlegg i den ringe bloggen.

Forøvrig kan nevnes at innlegget under bearbeidelse over er planlagt publisert i løpet av morgendagen.

Toril

onsdag 8. mai 2013

Midt i uken!

Lesere fra fjern og nær!

Til høyre sees Maud Farris-Luse fra Michigan, USA, sommeren 2001, da hun var 114 år gammel. Quinden i rullestol var Mauds eneste gjenlevende barn (av i alt 7), 72 år gamle Lucille Bull, som i likhet med alle sine søsken tidlig slet med helsen og falt fra flere tiår før hun oppnådde morens høye alder.

Lucille karet seg så vidt forbi sin 75-årsdag (som hun feiret i sengen!) før hun kastet inn årene bare noen dager derefter. En bror og en søster døde som barn, mens den eneste søsteren som nådde voksen alder døde av sykdom, kun 27 år gammel. De tre brødrene døde da de var henholdsvis 82, 77 og 73 år gamle (og det med kun to års mellomrom, 1986-1988.) Maud Farris-Luse døde 18 mars 2002, 115 år gammel.

På mandag sørget jeg for å gjøre unna såpass meget husarbeid at jeg skulle kunne slappe noget mer av i går og i dag. Jeg laget middag for tre dager (hjemmelaget lasagne i en stor ildfast form), bakte to nye brød (selv om man fremdeles har igjen nesten et helt brød fra sist uke), støvsugde, tok ut søppel, sopte altanen og trammen og jeg fikk omsider vasket vinduskarmene på kjøkkenet og soverommet mitt slik at jeg fikk limt på borrelåsen og klistret på nettingene. Jeg er nemlig lei av at det kommer veps og annet faenskap inn i villaen på sommerstid! Snekrene møtte ikke på post på mandag. Jeg ble så meget forbannet at jeg telefonerte denne Hansemann-karakteren personlig og informerte han om at verken han eller polakk-pakket hans trengte å vise seg i villaen mer. Min gode venninne Hildegunn har allerede vært i kontakt med fetteren sin, som allerede i går kom for å bivåne prosjektets gang. Han har lover å ferdigstille det taskenspillerene har påbegynt.

Jeg holdt meg ikke for god til å telefonere min skallede nabo heller, og i likhet med Hansemann konfirmerte jeg han så det holdt! Jeg vet at naboen på sett og vis er usyldig, dog var det han som gikk god for Hansemann som snekker og fagmann. Det har irritert meg i dagesvis at både han og de to unge polakkene han har i jobb har kommet og gått som de har villet, i stedet for å arbeide med annen etasje til det ble ferdig der oppe. Jeg vet fra før av at Hansemann har lite annet enn unggutter, thaier, HoT og pornografi i øverste etasje, men at han også opptrer som en uskolert taskenspiller når han er ute på snekker-oppdrag var ukjent for meg. Jeg trodde ikke at man kunne opptre toskete og dvaskt når man er snekker, men det er åpenbart snekkers marked i byen her nu.

Mandag aften slappet jeg av med god litteratur, kaffe, solo, noget sjokolade samt 6-7 røde mikstur-sigaretter. Jeg ringte også mine to søstre på østlandet for å høre siste nytt fra der de holder til. Kjell, mannen til min søster Sissel, falt stygt i kjellertrappen i helgen og nu er ryggen, om mulig, ennu verre enn før. Jeg antar at han snart kommer i mål og oppnår full trygd, som jo har vært hans mål de siste 3-4 årene. Skål for det!

Tirsdag ble det strålende sol og 14 varmegrader i skyggen, som er ny varmerekord for 2013. Tenk at det måtte bli 7. mai før gradestokken rundet 14 grader! Jeg benyttet anledningen til å stelle noget i hagen. Jeg raket løv, luket bort ugress og annet jeg ikke villa ha stående, saget ned et halvråttent epletre, riktignok et som ikke var fullvokst, og jeg sopte vekk spindelvev og støv fra vegger, kriker og kroker på huset. Jeg bestemte meg også for at jeg skal dra for å handle inn litt blomster og planter nu førstkommende fredag. Hagen til naboen ser ut som et takras. Han kom bortom meg en tur i går og da sa jeg som sant var at han kanskje burde få polakker til å stelle med hagen hans også, siden de allerede driver med snekring der. Mens vi sto og talte ble vi enige om å bli venner og vel forlikte igjen, til tross for denne Hansemann-karakteren og hodebryet han har påført meg i vår. Naboen er forøvrig fremdeles virksom som lektor på ungdomsskolen, dog er han for tiden 30% sykemeldt, grunnet podagra. Han kommer til å forbli sykemeldt frem til han går av for aldersgrensen i juni.

Jeg gikk meg en spasertur på 40-45 minutter i nærområdet sent på eftermiddagen, blant annet forbi villaen til fru Kari Mills (67). Man observerte mange av kattene hennes ute i bakgården. Det gikk et quindemennesket rundt i bakgården og klappet på kattene, men det lignet ikke til å være fruen i huset. Jeg husker ikke når ekteparet Mills kjøpte den gamle murvillaen på Eiganes, men antar det må ha vært en eller annen gang på 80-tallet. I alle fall kan jeg ikke huske at hun har bodd noen andre steder, dog har jeg lest at hun bodde på Våland i sin yndige ungdom. Kari måtte fjerne et bryst for noen måneder siden, grunnet kreftsykdom, men verre er det at også ektemannen har fått kreft. Selv har jeg aldri hatt kreft, til tross for at jeg både røyker, tygger skråtobakk og drikker hjemmebrent fra egen kjeller. Jeg har sikkert arvet min mormors sterke gener, mens Kari formodentlig har arvet anlegg for kreft fra noen av sine forfedre. Slik er naturen, ærede lesere, den gjør forskjell på folk.

Hildegunn telefonerte utpå aftenen for å tale om helgens festligheter. Nok en gang ligger det an til full rulle for undertegnede og kretsen rundt kommende helg. En venninne av Hildegunn og Jarlfrid, Hilma fra Sauda, skal feire sin 50-års dag med åpent hus hos Jarlfrid på Storhaug fra klokken 19.00 kommende lørdag. Det er tale om at det kan dukke opp så meget som 20 lesbiske quinder fra diverse steder i Rogaland, så dette er en sammenkomst jeg har lyst til å få med meg. Jeg vet at denne Hilma-quinden er noget udannet av natur, men jeg tror likevel det kan bli et festlig lag. I følge Hildegunn er både Turid og Anki invitert samt trolig opptil flere andre man kjenner til fra byens skeive miljø. At man ender opp på HoT Open Mind er ikke utenkelig. Så var det sagt. Aftenen ellers forløp uten dramatikk i går, til lesing av gårsdagens lokalaviser samt kryssordløsing. (Man klarte ikke å løse det lille kryssordet i gårsdagens Rogalands Avis, skammelig nok. Sjelden har et så lite kryssord vist seg såpass kinkig.)

Dagen i dag startet med strålende sol, dog begynte det å skye til midt på dagen. Ved 13-tiden kom den første regnbygen og mot aftenen ble det stadig mer regn. Slik et elendig vær! Jeg har brukt dagen til å kjøre mor til fastlegen hennes for en rutinesjekk, handle litt på Madla Amfi (mens mor satt igjen i bilen, efter eget ønske) og kjøre en tur slik at mor skulle få se seg litt om. Vi kjørte fra Madla Amfi mot flyplassen, så til Tananger, Kvernevik og tilbake til Eiganes, via Tasta-området. Efter middag og kaffe ved 15.30-tiden var jeg innom naboen for å slå av en prat om helgen. Jeg har ellers lest litt, både i dagens aviser og i romanen jeg holder på med, dessuten har jeg løst både kryssordet i Stavanger Aftenblad og kryssordet i Rogalands avis. Nu skal jeg sitte oppe å se på "Tause vitner" på NRK1, som ikke starter før efter midnatt, men som er en god krimserie.

I morgen er det Kristi himmelfartsdag, godtfolk!

Toril

mandag 6. mai 2013

Kongelige, Facebook, Tyskland og Nederland, Kvadrat, rolig helg, huslige sysler, varmere vær er meldt m.m...

Godtfolk!

Jeg kom over et meget flott bilde av den unge Dronningmoren her forleden dag, hvor hun sitter sammen med niesen, lady Mary Clayton. Bildet må være tatt på begynnelsen eller midten av 1930-tallet. Som kjent ble Dronningmoren innpå 102 år gammel, men hennes niese gjør det ikke stort verre. Hun er i dag 95 år gammel.

Herren der nede i Thailand feiret innsettelsen av kong Willem-Alexander på tirsdag med å innta matjesild og egg mens han bivånet begivenhetene på NRK nett-tv. Forøvrig antar man at godtfolk flest i Chiang Mai lot innsettelse være innsettelse og masserte slitne føtter og humpet rundt på sine respektive mopeder, som på en hvilken som helst annen dag. Man pleier ikke å bry seg så meget med det som skjer utenfor landets rike der nede i Thailand, jmf. det man har hørt fra ferierende i landet. Min søster Bente bivånet også abdikasjonen og innsettelsen på fjernsynet, dog satt hun neppe like klistret som sin royale søster i oljehovedstaden. Min søster Sissel måtte dessverre arbeide, denne dagen, mens min søster Anne-Grethe var opptatt med et eller annet i forbindelse med Syvenedags Adventistsamfunnet, hvor hun har vært ivrig med siden tidlig på 1990-tallet.

Forleden dag overleverte man en diskré liste på Facebook til herr Thomas (Over There) med navn på personer som man vet med rette bedriver cruising i Bjergstedparken og lignende steder. Herren ble sjokkert over enkelte av navnene nevnt på listen og nekter å tro at den skallede farer med sannhet. Det er naturligvis min virile nabo, som selv benytter slike lugubre steder, som har informert bloggens O' store forfatterinde om hvem, når, hva o.s.v. Herren der nede i Thailand har også blitt informert, dog ved en tidligere anledning, og han ble ikke sjokkert, i motsetning til sarte herr Thomas. Man kan ikke annet enn å humre over disse mer eller mindre tragiske herrene, som lusker rundt på slike steder i ly av mørket. Thomas mener det er feil å spre rykter, dog informerte jeg han myndig om at rykter er rykter, men at dette er faktiske forhold. Man kan ikke forventes å sitte på hemmeligheter i all evighet, dog håper man naturligvis at nevnte herrer holder munnen, i.o.m. at enkelte av disse omtalte nattmenneskene er svært så lyssky og neppe ønsker at alt hva de foretar seg skal se dagens lys. Forøvrig kan nevnes at både herren der nede i Thailand og nevnte Thomas er prektigheten selv. Skål for det!

Planene for årets sommerferie-utflukt er herved lagt. Man kan informere eder lesere om at man skal besøke både Göttingen i Tyskland og Wijk bij Duurstede i Nederland. Man reiser fra Stavanger for å besøke sønn, svigerdatter og barnebarn i Göttingen den 26. juni. Efter 4 dager, den 30. juni, går ferden videre til Wijk Bij Duurstede, via Amsterdam. Min gode venninne Ingeborg er invitert med følge som gjest hos prinsesse Irene i hennes flotte villa og har anmodet meg om å være hennes reisefølge. Man har hatt æren av å omgås prinsessen også ved tidligere anledninger og har åpenbart fått et noenlunde godt rykte på seg. Det er ikke for menigmann i gaten å få æren av å bli tatt inn i varmen hos et medlem av kongehuset i Nederland, men jeg er æren verdig. Skål!

Man er i ferd med å legge bak seg en rolig helg, uten verken fyll eller spetakkel. Min skallede nabo var hos Frits i går aften og var en tur innom Mami utpå natten, så man har fått noget rapportering fra bylivet, men ikke noe spennende å berette om, dessverre. Det eneste jeg kan nevne er at naboen endelig fikk tatt den nye og meget unge ryddegutten på Mami nærmere i øyesyn og han mener bestemt at dette er en det er verdt å legge an på ved en passende anledning. Dog kom det visst ikke til en såkalt passende anledning nu i natt.

Min generaltabbe sist onsdag, nemlig å glemme at det var 1. mai, fikk både naboen og mor til å humre godt da jeg delte fra elendigheten min med dem. Mor er senil, så hun er uten skyld, dog kan man jo begynne å lure på om visse andre (les: undertegnede) også har begynt å utvikle en alderdomspreget hjerne. Jeg gjorde et nytt forsøk på torsdag, da med mer hell. I.o.m. at været var noget begredelig på torsdag, som det meste av uken ellers, fikk jeg lånt bilen til naboen og kjørte like til Kvadrat på Forus. Der var det folksomt og det er jo litt rart at det alltid er så mange folk der, selv midt i uken, midt på dagen o.s.v. Er det virkelig så mange taskenspillere som lever på trygd og sosialpenger her i byen at de kan fylle Kvadrat hver eneste dag, uken igjennom? Jeg liker å handle i ro og mak, men jeg trosset dog folkemengden og var innom alle butikkene jeg følte for å titte innom.

Jeg tror jeg var innom mellom 10 og 15 butikker, men det var bare på HM, Albertsen sko, Kid interiør og Notabene at jeg la igjen penger. På HM gikk jeg til innkjøp av en meget flott nattkjole til meg selv. Jeg fant også en t-skjorte, tre par med sokker samt to truser, som jeg valgte å kjøpe. Til slutt invisterte jeg i en ny, lett sommerjakke, som bare kostet 350 kroner, til tross for at den ser meget pen ut. På Albertsen sko kjøpte jeg nye innesko til mor, sånne som har ekstra tykke og nærmest skli-sikre såler. Mor trenger noe på føttene som faktisk holder henne på føttene! På Kid interiør invisterte jeg i et nytt sengesett samt i en flott sofapute. På bokhandelen kjøpte jeg meg boken "En gatekatt ved navn Bob", som forteller en helt fantastisk historie om en rusmisbruker og en katt, som hjelper hverandre ut av fattigdom og annen elendighet. Boken forteller en sann historie. Jeg kjøpte meg også et nytt atlas på Notabene.

Noe av det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å kaste det gamle atlaset mitt (fra 70-tallet) i søppeldunken. Jeg har tenkt på det med atlas i lange tider, men hver gang jeg har vært på handleturer har det gått i glemmeboken. Det er greit nok at man kan finne kart og alt annet av hva man trenger på internett i disse dager, men en pensjonert lærerinde kan ikke beholde sitt gode navn og rykte om bokhyllen ikke inneholder atlas og leksika, som er noenlunde oppdatert. Både Ingeborg og Tove Johs-Castell er innom villaen fra tid til annen og de er begge pensjonerte lærerinder med argusøyne. Atlaset jeg kjøpte ser så fint ut at jeg kommer til å ha det stående fremme til ære og pynt de første ukene, men efterhvert må jeg nok finne en plass til det i en av bokhyllene mine. Forøvrig skjedde det vel ikke stort å berette fra på torsdag. Det gikk i det sedvanlige.

Fredagen ble viet baking av brød og rydding i bokhyllene mine. Enkelte av bokhyllene var temmelig støvete, men det fikk jeg ordnet opp i nu på fredag. Jeg har flyttet en del av hyllene inn på andre rom nu mens det foregår snekring i annen etasje, dog skal det sies at det ikke snekres hver eneste dag, bare når de finner det for godt å komme innom. Jeg er noget irritert på naboens kamerat og de polske vennene hans, rett og slett fordi de driver med flere prosjekter parallelt, i stedet for å gjøre seg ferdig med villaen så fort som de burde ha gjort. Jeg kommer til å stramme dem opp når de dukker opp på morgenkvisten i morgen. Jeg tror de kan ha godt av å få høre hvor skapet skal stå, om jeg så må gjøre det i nattkjolen. Bank i bordet!

Jeg stekte kjøttpølser, laget hjemmelaget potetmos med gressløk og dill oppi og varmet opp en boks med erter som middagsmat til mor og meg på fredag. Det smakte fortreffelig, selv om det var relativt enkel kost. Fredag aften var naboen innom. Jeg hentet mor inn i stuen og serverte oss kaffe med kringle og banankake til. Det var ikke det helt store å se på fjernsynet, dog gikk praten om løst og fast. Jeg hintet også frempå til naboen om hva jeg synes om de som snekrer i huset, men da penset han samtalen inn mot Bjergstedparken, HoT og det ene med det andre, så jeg forsto at dette ikke var et tema han ønsket å ta opp mens han nippet til konjakk og kaffe. Mor var også ganske snakkesalig. Hun observerte blant annet et stort tre inne på gravlunden som hun mente er "tømmerført", hun mente også det lukes og stelles for lite inne på gravlunden, før hun avsluttet med å komme med en ilsk tirade mot de stakkars herrene, som sikkert gjør sitt beste med å holde kustus på stellingen av gravlunden. Mor vil være med bort dit en dag med det første, sikkert for å ta gressklippingen, lukingen og ryddingen, eller mangel på sådan, nærmere i øyesyn. Det er greit det, men ikke før det elendige været tar seg en pause, har jeg bestemt.

I går var det, som nevnt, rolige forhold i villaen. På dagtid kan nevnes at jeg var på Prix og handlet matvarer. Prix er den nærmeste matbutikken her og ligger bare 5-6 minutters gange unna. Ellers gjorde jeg ikke så mye i går. Jeg leste en hel del, løste kryssord, nøt kaker og kaffe og jeg laget spaghetti med snurring til mor og meg, som vi spiste ved 16-tiden. Herren der nede i Thailand la ut et festlig bildet av seg selv i dameklær på Facebook i går, som naturligvis måtte kommenteres. Det å ikle seg stakk, parykk, kjole, sminke seg o.l er veldig festlig blant de skeive personlighetene av hannkjønn. Man husker selv hvorledes enkelte gjorde meget ut av seg på Hotell Alstor og Handelens hus, den gangen i hine hårde dager da LLH hadde festene sine der. Jeg bevilget meg et deilig fotbad med kamfer- og grønnsåpevann mens jeg tittet på Lørdagsrevyen. Senere telefonerte jeg til Turid for å slå av en prat om alt og ingenting. Turid var hjemme alene i Sandnes og nøt taco med godt tilbehør samtidig som hun så på en eller annen tv-serie.

I dag ble det såpass bra vær at man gikk en lang spasertur gjennom sentrum og helt bort til Godalen og tilbake igjen. Jeg brukte omkring 70 minutter på spaserturen. Det har vært 9-10 grader i dag, oppholdsvær og litt sol innimellom. Det har ikke regnet det spor i dag og i morgen og tirsdag skal det passere 13 varmegrader og solen skal skinne, jmf. aftenens værmelding på fjernsynet. Endelig kommer våren!

Takk for meg!

Toril

søndag 5. mai 2013

Neste innlegg kommer i morgen.

P.g.a. at jeg fikk besøk i aften ble det ikke tid til å forfatte innlegg i dag, men det kommer, ærede lesere, det kommer...

Toril Zachariassen

onsdag 1. mai 2013

Exit dronning Beatrix, Oranien-Nassau, rolig søndag, kongebøker, vasking og støvsuging, død husmus, visstnok 1 mai...

Kjære lesere!

På bildet til høyre sees det nye nederlandske regentparet, kong Willem-Alexander og hans dronning Maxima, og prinsesse Beatrix, som kort tid i forveien hadde skrevet under på abdikasjonspapirene og overført tronen til den yngre garden, slik hennes mor gjorde det på samme dato 33 år tidligere.

Man fulgte nøye med på gårsdagens høytideligheter i Amsterdam her i villaen. Til og med mor kom inn i stuen for å bivåne dronning Beatrix tre av som monark, efter nøyaktig 33 år på tronen. Innsettelsen av Willem-Alexander som ny konge gikk vel for seg. Med et pennestrøk sa dronning Beatrix fra seg tronen, slik hennes mor hadde gjort det på samme måte i 1980. Seremonien foregikk på slottet midt i Amsterdam og ble efterfulgt av en seremoni i den nærliggende nykirken (De Nieuwe Kerk), hvor kongelige fra hele verden deltok. Norge ble representert av kronprinsparet. (Se fotnote!)

Prinsesse Irene av Nederland, som undertegnede kjenner personlig, deltok også i begivenhetene sammen med sine to yngre søstre, Margriet og Christina. P.g.a. av ekteskapelige omstendigheter er det kun prinsesse Margriet som fremdeles har arverett til tronen. Hun fylte 70 år tidligere i år, men har ennu helsen på sin side. Prinsesse Beatrix, som hun nu heter, tok seg ekstra godt av svigerdatteren Mabel i går. Som kjent ligger prins Johan Friso i koma på et hospital i London og det er få som forventer at han skal våkne opp igjen, dog skal både Beatrix og Mabel ha gitt ordre om å holde han kunstig i live. Prins Constantijn og hans Laurentien holdt en noget lav profil i går, men var så absolutt til stede. Man observerte at prinsesse Beatrix humret godt i kirken mot slutten av seremonien da hun observerte at sønnedatteren (den nye kronprinsessen) gjespet stort og åpenbart var lei av det langdryge opplegget. De to satt ved siden av hverandre, som et slags symbol på hvor makten har ligget og hvor den efterhvert vil havne.

Huset Oranien-Nassau (Se fotnote 2!) står meget sterkt i Nederland, til tross for at landet ellers er meget mer liberalt enn flere europeiske republikker. Kong Vilhelm I kom til makten i et nytt og selvstendig Nederland i 1815 og det er hans kongsslekt som sitter på tronen i Nederland den dag i dag. Før han ble konge satt slekten som stattholdere i Nederland, så Oranien-Nassaus historie går meget langt tilbake i dette flotte landet. Juliana var 71 år da hun abdiserte, men levde til hun nærmet seg de 95 år, så man håper at prinsesse Beatrix, med sine 75 år, har mange gode år igjen som pensjonist. Maken til god AFP-avtale finnes i alle fall ikke. Man ønsker alt godt for fremtiden til det nederlandske kongehuset! Skål!

Efter å ha testet ut by- og festelivet i helgen - og det til fulle(!) - ble det en meget rolig søndag, for mitt vedkommende. Foruten å forfatte et innlegg til bloggen, slik at eder lesere fikk referat fra kalaset og byturen, gikk dagen med til å komme til hektene igjen. Man inntok betydelige mengder med vann, juice og svart kaffe i løpet av søndagen og sent på eftermiddagen var helsetilstanden atter tilfredsstillende. Man laget dog søndagsmiddag til mor og meg, såkalt skipperpai, bestående av grønnsaker, kjøttdeig, tomatpurè, potetmos og noget revet ost på toppen. Man laget så meget at man også kunne spise av det på mandag. Jeg har laget skipperpai før, men mor mente bestemt at dette var en rett hun aldri hadde smakt før, så det er åpenbart at seniliteten spiller henne et puss i by og ne. Søndag aften telefonerte man Sissel og fikk siste nytt fra østlandet, hvor våren (om mulig) er ennu kaldere enn her i Stavanger. Man telefonerte også Hildegunn, som skrøt meget fra det heftige nachspielet hun hadde vært på, dog skal jeg spare eder sarte lesere for innholdet i den samtalen.

Mandag leste jeg en hel del i diverse bøker som tar for seg den nederlandske kongefamilien. Blant annet leste jeg i selvbiografien til dronning Wilhelmina, i en bok som heter "Europas kongelige familier" og i en biografi som tar for seg livet til prins Bernhard, faren til prinsesse Beatrix, som døde 1. desember 2004. Denne prins Bernhard var litt av en karakter, som sikkert voldet hans kjære Juliana bry mer enn en gang. Han fikk to døtre utenfor ekteskapet, syslet med tvilsomme forretningsforbindelser og kapprøykte med sin mor, baronesse Armgard, som i sin tid var en myndig og betydelig karakter i kongefamilien. Armgard levde lenge nok til å se 3 av sine 4 barnebarn vel gift og ble stedt til hvile på dronning Julianas 62-års dag.

Mandag eftermiddag skiftet jeg på sengen min og vasket og støvsugde grundig alle kriker og kroker av rommet. Under sengen fant jeg en død husmus, som var ganske ekkelt. Jeg tror jeg må helt tilbake til 1990-tallet sist gang en død mus ble funnet i annen etasje her i villaen og det går generelt sett lenge mellom hver gang man observerer en mus, død eller levende. P.g.a. det inntrufne har jeg nu satt opp musefeller både på loftet, på kottet i annen etasje og i det ene klesskapet mitt. Maken til elendighet! Da jeg var ferdig med soverommet mitt gikk jeg ned for å skifte på sengen til mor og under dynen oppi der fant jeg både "Se og hør" fra mars og en halv gjendekjeks, så det er åpenbart at mor ikke tar renhold og rydding like høytidelig lenger. Jeg informerte henne om at gjendekjeks ikke skal inntas i sengen, men ved kjøkkenbordet. Jeg har sett at hun tidvis nyter kaffe oppi sengen, men så lenge det er jeg som må rydde opp i alt av elendighet inne på kammerset så vil jeg ha forbud mot kjeks og lignende i sengen. Hun er oppegående nok til å gå de 5 metrene fra sengen og til kjøkkenbordet, så da så. Spesielt viktig er det at det ikke ligger smuler her og der nu da man åpenbart har husmus på besøk. De spiser jo alt hva de kommer over.

I dag gikk jeg ned til Stavanger sentrum for å titte efter lesestoff og klær, for så å oppdage at alt var stengt fordi det er 1. mai i dag. Gjett om jeg ble flau, ærede lesere. Dog kjøpte jeg meg en god softis i beger med sjokoladestrø på, som jeg inntok innendørs mens jeg beskuet folkelivet utenfor. Da jeg kom til Eiganes igjen gikk jeg innom naboen for å se hvorledes det sto til. Han drev og smurte seg flatbrød med honning på inne på kjøkkenet og hadde satt over en skvett med kaffe. Det er meget rotete hos han for tiden, men det skyldes snekringen som foregår. Jeg inviterte han hit i aften, så får man se om han kommer eller ei. Nu skal her lages middag!

Toril

(Fotnote: Man ønsket ikke å ha kongeligheter til stede i kirken med høyere rang enn Willem-Alexander, således ble de fleste kongehusene representert ved sine respektive kronprinser og kronprinsesser med følge, dog med et og annet unntak.)

(Fotnote 2: Orange (Oranien, Oranje) er en by og tidligere fyrstedømme i Syd-Frankrike. Nassau er en by i Rheinland-Pfalz og et tidligere hertugdømme i dagens Hessen, Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz, alle tyske delstater.)

Prinsesse Irene stråler som en ungdom!

Prinsessene Christina (t.v.) og Irene, begge søstre av
tidligere dronning Beatrix, strålte stort under festlighetene
i forbindelse med søsterens abdikasjon og nevøens
innsettelse som konge av Nederland.

Tre nederlandske dronninger!

Tre nederlandske dronninger anno
slutten av 1920-tallet. Fra venstre;
dronning Emma (gift med kong
Vilhelm III, regent 1890-1898),
prinsesse Juliana (dronning
1948-1980) og dronning Wilhelmina
(dronning 1898-1948).

Site Meter