mandag 29. april 2013

Dronning Beatrix abdiserer i morgen!

P.g.a. at hennes majestet dronning Beatrix abdiserer i morgen blir det ikke tid til å forfatte blogginnlegg i dag og i morgen. All tid vies hendelsene i Nederland. Forøvrig kan nevnes at NRK1 starter sine sendinger fra Nederland klokken 09.55 i morgen.

Toril

søndag 28. april 2013

Full rulle i villaen og på byen!

God søndag!

Det ble et meget vellykket kalas i villaen i går med hele 9 tilstedeværende, vertinnen inkludert. Følgende personer deltok, foruten vertinnen selv: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Nina, Bitten, min skallede nabo og hans kamerater Frits og Dag. Frits skulle egentlig i kalas hos naboens kamerat Einar, men ombestemte seg i siste brøkdel av siste sekund og dukket opp her i Torfæusgaten. Han hadde med seg kameraten Dag, som forsåvidt også er en kamerat av naboen, selv om han vanker mest i kretsen rundt Einar og Frits. Dag er i fast forhold, men kom uten sin bedre halvdel (som undertegnede aldri har møtt) fordi vedkommende visstnok skulle på et eller annet arrangement på Sting.

Jeg nøt kaffe med hjemmebrent samt eggelikør i går aften. I tillegg dristet jeg meg til å innta to små glass av naboens konjakk, selv om jeg generelt sett blir meget raskere fyllesyk av brunt brennevin enn av blankt. De andre quindene holdt seg for det meste til pils, bortsett fra Nina, som jeg også observerte innta noget rom, blandet med sitronbrus (tror jeg det var.) Frits hygget seg både med rødvin, brunt brennevin og øl fra bokser, mens naboen nøt sin sedvanlige dose med konjakk. Hva Dag mannet seg opp med utover aftenen husker jeg faktisk ikke, men det kan ha vært øl og eller vin. Er heller ikke sikker på hva Bitten hadde på flaskene sine. I bakgrunnen lot jeg røffe quinder à la Loletta Franklin, Elsie Bull, Tina Turner og Nancy Sinatra underholde oss, dog hørte vi også på årets norske bidrag til den internasjonale Grand Prix-finalen i Stockholm neste måned. Vi ble skjønt enige om å forbli uenige om hva vi mener om hennes sjanser i vårt kjære naboland.

Vi var heftige til å baktale ikke-tilstedeværende lesber og homser i natt, dog får man skylde på kong alkohol. Både Jan Anton, Marvin, Åsbjørn, Hansemann, Frode, Gunn-Aina og Unni fikk sine pass påskrevet, dog skal man være såpass dannet i sine referater at man ikke utleverer alt det gale som ble sagt til den sarte allmuen. Spesielt hadde Hildegunn og den skallede meget å berette om nevnte herrer og quinder. Jeg lo så hengejurene ristet da Hildegunn refererte fra frøken Gunn-Ainas siste eskapader innenfor det lesbiske miljøet her i byen. Jan Anton og Hansemann, derimot, overgår hverandre i sine desperate metoder de benytter i sin konstante jakt på ungdommen. Førstnevnte har sågar fått karantene fra gaysiren, rett og slett fordi han opererte med en profil der alderen var satt til 20 år, og han insisterte på å møtes på de mørkeste plassene - sikkert for ikke å bli avslørt som taskenspiller. Akk og ve, slik en galskap! Jeg skal innrømme at jeg er sterkt fristet til å referere så det holder fra det som kom frem under sladringen i går aften, men jeg skal prøve å holde meg.

Det er sjelden man finner en gjeng som passer så godt sammen og får til slik god stemning som tilfellet ble i går. Til og med alle herrene lot til å hygge seg stort. Det ble verken pokerspill eller annen kort-moro, men vi tok oss tid til en 30-40 minutter med spørsmål og svar. Undertegnede er nemlig den stolte eier av en stor quizbok og man delte inn i tre lag. Mitt lag, bestående av undertegende, naboen og Turid, vant naturligvis med god margin. Men er da ikke AFP-lærerinde for ingenting. Bank i bordet!

Jeg rullet meg 11-12 sigaretter i villaen; tok dog med meg pakken med rød mikstur ned til sentrum og fortsatte den usunne livsstilen der. Naboen hygget seg med pipen sin, mens Frits hadde med seg sigaretter. Dag røyket ikke, ei heller Bitten. Hildegunn og Jarlfrid røyker heller ikke, mens Turid kan ta seg en sjelden sigarett i ny og ne. Mor synes ikke særlig meget godt om at jeg lar gjestene mine røyke innendørs, men minner henne på at far alltid hadde med seg pipen sin der han oppholdt seg og da ender som regel diskusjonen. Jeg respekterer at enkelte kaster gjestene sine på dør når de skal ha seg tobakk, dog mener jeg at den slags oppførsel ikke er av det gode. Er man vert, ja da skal man også oppføre seg som en og la de som vil få røyke inne. Ingen faller døde om av at de sitter i samme rom som en røyker, selv ikke i dagens tobakk-hypokonder-samfunn, hvor enkelte til stadighet klager over dårlig helse p.g.a. at naboen i huset 20 meter unna, nyter tobakk. Slike folk er tragiske. Intet mindre!

Det var flott og rolig vær fredag og lørdag, dog hakket kjøligere lørdag enn dagen før. Man bestemte seg således for å vandre ned til sentrum, i stedet for å sitte i telefonkø og vente på en eller flere drosjer. Man vandret i vei sånn omkring et kvarters tid inn i det nye døgnet. Været var fantastisk; det var stjerneklart, vindstille og friskt. Min skallede nabo kunne ikke gå fort - han skadet jo foten sin på mandag og har siden lidt en hel del - således brukte vi 20 minutter ned til sentrum, mot normalt 10-15 minutter. Hildegunn og Jarlfrid hadde begge med seg niste-pils på veien, således måtte vi være temmelig observante på vår vei, slik at ikke onkel politi skulle komme over drikkingen til quindene. I det vi passerte trappene ved rådhuset begynte horene å komme til syne. Både Dag og naboen ble tilbydd hyggestund av diverse horer. I alt var det vel 4 eller 5 horer som ropte efter herrene i følget vårt. Den mest desperate av dem lusket rundt ved busskuret ved rundkjøringen til domkirkeplassen. Hun rev nærmest tak i jakken til Dag, men da kom Hildegunn til unnsetning og prøvde å kaste en pilsskvett på horen, samtidig som hun viste henne fingeren. Dog er det sannelig min hatt ikke lett å få pilsen til å skvette særlig langt via den trange flasketuten, dog var det kanskje like greit at det ikke ble mer spetakkel ut av spaserturen.

Vel fremme ved HoT Open Mind observerte vi at det var den O' store innehaveren personlig som sto i døren og tok imot penger fra godtfolk. Det sto forøvrig også en kvinnelig vakt i nærheten av innehaveren og hun kan det ikke sies annet en godord om. Flottere og strammere quinde skal man virkelig lete lenge efter. I tillegg kunne man spøke med henne og hun passet personlig på at ingen stjal rødvinsglasset mitt en av gangene man skulle ut for å nyte en rød mikstur. Vel ned trappen kunne man konstatere at det var full rulle i lokalet med mennesker rundt alle bord. Det satt en liten gjeng med thaigutter ved det bordet som befinner seg nærmest herretoalettet. Ved neste bord igjen satt det blant annet en blond og slank ungjente, som Hildegunn senere la sin elsk på. (Stakkars ungjente...) Efter noget møye fikk Turid, naboen, Frits, Dag og undertegende tak i et bord i det nye rommet.  

Man observerte mange kjente fjes, denne natten. Naturligvis talte man også med en og annen, dog orker ikke jeg å vandre rundt for å tale med alt og alle, slik enkelte gjør. Jeg sitter best ved et trygt bord hvor jeg kan observere galskapen i godt selskap. Av mer eller mindre lesbiske quinder man husker fra natten på HoT Open Mind kan nevnes; Anki, Grethe, Sissel, Bente, Veronica, Elin, Elisabeth, Michelle, Inger, Anne og Hildegunns fiende nummer en. Sistnevnte er ute på livet hver bidige fredag og lørdag, later det til, naturligvis til Hildegunns store irritasjon. Herrene lot heller ikke vente på seg. Jeg nevner i fleng; naboens kamerat Einar (uten følge?), Hansemann, Bjørn, Sigve, Bjarne, Einar U., Hans, Morten, Eirik, Kristian, Tommy, Harald, Tore og Reidar. Naboens kamerat Einar hadde vært på Sting for å høre på et eller annet show, fortalte han naboen og undertegnede, det var visst også der Bjørn og Kristian kom fra.

I baren sto flotte Ingrid og serverte øl, vin og drinker, som vanlig. Det vites at hun tidligere på aftenen sang for gjestene på Mami, men hun synger dessverre såpass tidlig på aftenen at undertegnede aldri rekker å komme seg ut før det hele er over. Trist! Det kom naboen og Frits for øret mens vi satt og hygget oss i det nye rommet at det har begynt en ny ryddegutt på Mami, som visstnok skal være både ung og svært så pen. Man måtte holde begge herrer strikt i ørene for å unngå at de raste av gårde til Bakkegaten for å ta unggutten nærmere til øyesyn. Forhåpentligvis blir han tatt godt vare på av Jan, som står mer eller mindre fast i baren der nu for tiden. Det gikk også et rykte i kretsen rundt naboen om at Øystein er på vei hjem til Norge fra Thailand. Hvorvidt han skal tilbake bak baren på Mami eller bare kommer på snarvisitt, vites ei. Det vil vel tiden vise.

Tomas sto som vanlig for musikken og den dertilhørende danserytmen inne på dansegulvet, dog holdt undertegnede god avstand til dansegulvet under hele oppholdet. De andre quindene fra kalaset hos meg, dog, var alle innom der på et eller flere stadium av natten. Hildegunn jaktet, som sagt, meget på en bestemt ungjente, men jeg observerte henne på dansegulvet innimellom slagene. Nina danset en hel del med Anki, dog var de flinke til å komme bortom bordet vårt for å tale og hygge seg innimellom all dansingen. Man var ute for å nyte rød mikstur 3-4 ganger. En av gangene observerte man herr Einar U. i røykekroken. Han lot til å være i ivrig passiar med en eller annen (for meg) ukjent herremann, så jeg lot være å bryte inn. Turid var forøvrig med meg ut og vi ble heller stående å tale noget med en herremann, som påsto at han var heterofil og at han hadde havnet i dette selskapet ved et hendelig uhell. Noget senere gikk han fremdeles og lusket inne i lokalet, så det kan ikke ha vært så ille, tross alt.

En gjeng med ungdommer av begge kjønn - jeg mener de fleste under 25 kan kalles ungdommer - laget liv og røre i lokalet. De danset inne i rommet vi satt i, smilte og lo, talte med alt og alle og da man gikk ut for å røyke den siste gangen påtraff man sannelig min hatt noen av de samme festløvene der også. Det viste seg at bare en av guttene i gjengen var skeiv, men at to av kameratene hans hadde tatt med seg kjærestene sine og var med han ut for å lage liv og røre. En av de kalte seg Kristoffer og påsto at han studerer ved UIS. Min skallede nabo ble meget viril da han sto i nærheten av han, åpenbart betatt av denne flotte gutten i begynnelsen av 20-års alderen. Senere hørte jeg naboen spørre ut herren Reidar, som jo har sitt virke ved UIS, dog uten resultat. Det hadde jo i såfall vært et lykketreff av de ytterst sjeldne om nevnte herremann kjente til akkurat denne studenten.

Da klokken var omkring 02.45 takket naboen, Turid og jeg innehaveren for en flott natt og gikk vel hjemover mot Eiganes. Det skal sies - med rette - at innehaveren opptrådte meget dannet natt til lørdag. Da vi ankom villaen stekte jeg karbonader og egg og serverte nattmat til alle tre, men vi avsluttet festlighetene i dannet tid og gikk hver til vårt før klokken passerte 04.00. Turid tok mopeden fatt mot Sandnes og naboen har jo såpass kort vei at han går på under ett minutt fra villaen og inn i egen entré.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

lørdag 27. april 2013

Åpen villa i aften!

Kjære lesere!

Man inviterer nok en gang til åpen villa i aften, fra omkring klokken 20.00!

Planen er å ende opp på HoT Open Mind ved midnatt.

Toril

torsdag 25. april 2013

Margaret Thatcher, Facebook, sladder, drittvær, Ingeborg, Madla Amfi, kalas på lørdag...

Godtfolk!

Til høyre sees et av de siste fotografiene av Margaret Thatcher, tatt i en park i London i fjor. Den da 86-årige skrantende tidligere statsministeren gikk tur sammen med sin "hoffdame", hushjelpen Kate, som så meget efter Margaret i senere år. En turgåer med hund dukket også opp i parken.

Helsen til Margaret Thatcher var så dårlig i senere år at hun ikke lenger orket å møte store forsamlinger. I 2011 kom ingen av barna hjem til jul, men et par dagers tid før julen satte inn nådde ryktene om at Margaret og Kate skulle tilbringe julen alene i Margarets store villa ørene til niesen, Jane Mayes. Hun inviterte sporenstreks både Margaret og hushjelpen hjem til seg og sin familie, hvor de kunne tilbringe julehøytiden sammen med slekten. Jane er datter av Margarets eneste søster, avdøde Muriel Cullen. I januar tok hun inn på en suite på hotell Ritz i London, efter en operasjon. Årsaken var at både hun, barna og hushjelpen mente trappene i villaen kunne bli for meget for henne. Det var på dette hotellet den tidligere statsministeren åndet ut efter et nytt slag. Hvil i fred.

Tirsdag aften leste jeg nesten 40 sider i romanen min, "Fru Inés" av Amalie Skram. Man begynte på den i sengen aftenen før, efter å ha lest ut "Bunnløst begjær". Forutenom herren der nede i Thailand kjenner jeg ingen andre skeive personer med tilsvarende leseglede, skjønt, i skrivende stund befinner visstnok nevnte herremann seg på ferie utenfor Chiang Mai og leser sikkert mindre enn vanligvis. Man var også innom Facebook og leste seg opp på visse personers gjøren og laten. Enkelte skriver det meste der om hva de har foretatt seg siden forrige besøk på klosettet. Det blir nesten for meget av det gode. Visse hemmeligheter bør man dog ha, mener nu engang jeg.

Her forleden dag hadde man forøvrig en lang samtale på Facebook med herr Thomas (Over there), som ikke bare er en meget oppegående herremann, men også besitter en særdeles lun og god humor. Nevnte herremann er meget festlig når han kommuniserer med undertegnede, dog kunne han (med fordel) kommet med noget mer heftig sladder enn hva som er tilfellet. Dog er han såpass dannet oppdratt at han velger å holde munn der undertegnede nok hadde slarvet som en ekte sladderkjerring. Heldigvis er herren der nede i Thailand noget mer snakkesalig, men man forteller sjelden videre det man får høre fra den kanten og er selv ivrig med å holde nevnte herremann oppdatert på hendelser fra vårt skeive miljø. Det skulle da vitterlig bare mangle om man ikke informerte en pensjonert universitetsmann i utlendighet om hendelser fra gamlelandet.

Apropos sladder... Min virile og frivole venninne fra Saxemarken telefonerte i går, og efter noget overtalelse ble vi skjønt enige om at det blir kalas i villaen førstkommende lørdag, fra klokken 20.00. Nu da jeg er pensjonist trenger jeg ikke lenger å bekymre meg for kolleger, elever, prøver som skulle vært rettet og lignende og da kan man jo like så greit innta det sterke i godt lag, så vel som å sitte hjemme alene i en halvmørk stue til lunken fra kaminen. Frøkenen kunne informere om at de ville og maskuline lesbene fra Haugtussa ble observert i heftig utfoldelse på Mami sist lørdag, noe herr Thomas lot være å informere om under sin rapportering fra nevnte aften. (Fy, fy!) Hildegunn har også hørt at Unni har gjort seg uvenner med størstedelen av det nuværende LLH-styret, visstnok over en krangel om innholdet av årets "Stavanger på skeivå". Enden på visen ble at hun trakk seg ut fra hele sulamitten. Var det noen som sa at lesbiske quinder ikke har temperament?

Naboen har også fått greie på både det ene og det andre, siden sist. Hansemann skal ha blitt frastjålet verdier for over 3000 kroner da han var i Thailand nylig. Det er Frits som har fått greie på dette og Frits sa at det skal ha vært en såkalt "callboy" som snappet til seg verdisakene og stakk av mens Hansemann sto i dusjen og vasket av seg synd og skam. At det går an å være så dum! Marvin, Klaus og Arne Morten - alle skeive herrer fra vårt fargerike miljø - som også har vært i Thailand den senere tiden skal ha kommet mer vel i fra sine respektive opphold. Naboens kamerat Einar skal ned til Spania i mai, sammen med sin unge og meget flotte ektemann. Frits skal også slå følge, så naboen mener at han vil bli noget ensom i mai, men undertegnede har lovet å invitere han på mer enn ett kalas den måneden. En eller annen gang i helgen (muligens søndag, dog er politiet noget usikre på tidspunket grunnet mangel på pålitelige vitner) kjørte en 30 år gammel herremann ut i Hillevågsvannet og druknet. Naboen har fått greie på at avdøde er nevø av en skeiv bekjentskap av naboen, en herremann i 50-års alderen ved navn Anders. Slik en ulykke!

I går skjedde det ikke stort å skrive om. Det har regnet og blåst frisk bris eller liten kuling det meste av uken, så hagestell og stell av gravene på gravlunden er satt på vent. Temperaturen har stort sett ligget mellom 6 og 9 grader, altså ikke særlig meget å skryte av. Det er lenge siden man har opplevd en såpass kald og sen vår her i Stavanger. Skulle nesten tro at man befant seg i Tromsø eller på Rørås. Sist uke, dog, så man årets første krokus, så det går sakte fremover, tross alt. På aftenen var man innom naboen, som lider temmelig meget p.g.a. hendelsen med foten, som fant sted på mandag. Han satt på gaysir, xtube og eros og hygget seg til bilder av unggutter, men tok seg tid til en prat.

Min x-kollega Ingeborg kom på uventet kaffebesøk tidlig på eftermiddagen. Det var da også dagens eneste positive hendelse. Det er sjelden jeg kjeder meg, men det var en periode i går hvor jeg rett og slett la meg på sofaen av ren kjedsomhet. Ingeborg fortalte meg forøvrig at hun talte med prinsesse Irene på telefonen for et par uker siden. Prinsessen går for tiden til behandling hos en fysioterapeut, grunnet vonde skuldre, men skal naturligvis delta i søsterens abdikasjon den 30. april. Hun skal også ha fortalt Ingeborg at søsteren ser frem til å bli fri fra den tunge børen hun har båret de seneste 33 årene. Hun vil svært gjerne tilbringe mer tid med sine barnebarn i årene som kommer, og både hun og Irene håper de går klar av Alzheimer-sykdommen, som til slutt ødela deres mor.

I dag har jeg bakt igjen. Denne gangen sto muffinser og banankake for tur. Begge disse kakeslagene er enkle å lage og det hele var over på en time og 20 minutter, rydding og steking inkludert. Mor og jeg koste oss stort da vi smakte på baksten. Jeg står nok høyt i kurs hos mor i dag. Tidligere i uken bakte jeg grovbrød, som mor har spist 2-3 skiver av hver dag siden, med meierismør og brunost på. Jeg var innom den skallede med 5 muffinser samt et stykke med banankake midt på dagen. Egentlig var det for å spørre om jeg kunne låne bilen hans, noe jeg alltid får lov til. Jeg vurderer innimellom hvorvidt jeg skal kjøpe meg bil igjen, men har ikke våget meg på en såpass stor utgiftspost riktig ennu. Jeg pleide å kjøre rundt i en Honda Civic 1981-modell, men den ble efterhvert så gammel og skrøpelig at jeg parkerte den for godt. I mange år har jeg sittet på med naboen til og fra skolen og hver gang jeg har trengt en bil til private ærender har jeg fått lov til å låne Saaben hans.

Jeg kjørte meg en tur til Madla Amfi i eftermiddag. Jeg hadde ingen spesiell grunn for å kjøre dit, bortsett fra å slå ihjel en time eller to, men jeg endte faktisk opp med å gjøre litt av et skup, for å bruke det uttrykket. Jeg fant en helt fantastisk flott festkjole som var satt ned med 50%, til 300 kroner. Jeg går sjelden i kjoler - er et stakk-menneske - men denne kjolen skal jeg ikle meg på lørdag for å imponere quindene på kalaset. Kanskje den drar quinder på byen også? Hvem vet. Ikke det at jeg er ute efter "å dra" quinder, men det skader aldri å pynte seg når man er i festlig lag. Jeg kjøpte meg også en truse, en topp samt noget sminke. På Mega handlet jeg matvarer for 379 kroner. Som mang en gang før påtraff jeg kjentfolk på kjøpesenteret. Først talte jeg med en drosjesjåfør som den skallede kjenner til - han har kjørt oss til sentrum fra Torfæusgaten mer enn en gang - og inne på Mega påtraff jeg Anki, en lesbisk quinde fra Kvernevik. Vi talte også, men ikke lenge. Hun hadde følge med en eldre dame, kanskje moren, så da passet det seg ikke med en lang samtale om kjente og kjære, dog nevnte jeg kort at hun er velkommen på lørdag.

Nu skal jeg steke laks og tilberede ferske grønnsaker og gode poteter. Man takker for nu.

Toril

tirsdag 23. april 2013

Naboen sykemeldt, mor tilbake, Bente, Sting, huslige sysler, Nederland m.m...

God tirsdag!

Min skallede nabo er sykemeldt resten av uken, efter at han i går var uheldig og skadet foten sin under renovering i annen etasje i huset hans. Skaden skjedde i det han skulle løsne en plate fra et skap inne på gjesteværelset i annen etasje. Da platen løsnet falt det ned en bjelke fra taket inne i skapet. Denne bjelken landet på foten til naboen, som måtte kjøres til legevakten p.g.a. at to av neglene på høyre fot knakk delvis av samt at han fikk meget vondt i foten. Det var jeg som kjørte han til legevakten og legen har nu foreskrevet komplett hvile for foten resten av uken. Akk og ve, slik en elendighet! Så sent som søndag aften var naboen i full vigør og gikk helt ned til Bjergstedparken, hvor han hygget seg stort med en viril herremann i 30-års alderen. Nu blir det verken undervisning, snekkerarbeid eller park-vandring på dagesvis.

Min gamle mor har gjeninntatt kammerset siden forrige innlegg. Hun ble tvangssendt hjem i formiddag, visstnok fordi hun er for sprek til å få fast plass. Det holder altså ikke å være 93 år, slagrammet, ør og giktbrudden, ærede lesere. Høyre-styrte Stavanger stiller strengere krav. Aller helst bør man vel være død eller nær døden skal man få plass ved et sykehjem her i byen. Nei, det blir ingen stemme til Høyre fra denne kanten i høst, det er vitterlig sikkert. Man fikk telefon fra sykehjemmet på mandag. Heldigvis har jeg for lengst både skiftet på sengen og vasket grundig der inne, så de ble ikke full krise av at man fikk beskjed om mors hjemkomst. Det er 29 år siden min far vandret heden i år, men mor lever ennu. Tenk det!

Søndag aften telefonerte min søster Bente for å skryte av en forfatter-tilstelning hun deltok i på lørdag. Det var nærmere to uker siden man talte med Bente forrige gang, så det var jammen på sin plass med en telefonsamtale. Datteren til Bente har vært hjemme hos sin mor hele denne uken, men reiste igjen tidligere på søndagen. Min søster kunne også rapportere om at hun talte med min bitre datter på tirsdag for en uke siden. De møttes over en kopp kaffe på et kjøpesenter i hovedstaden og alt skal stå vel til. Bente prøver alltid å mekle med datteren min, med tanke på å få henne på besøk til Stavanger, dog forgjeves.

I gårsdagens Stavanger Aftenblad kunne man lese at Terje Vallestads Sting har havnet i et økonomisk uføre, som innehaveren mener skyldes blant annet fjorårets dårlige sommer, som igjen førte til at få gjester ønsket å nyte mat utendørs. Avisen skriver bl. a. følgende om saken: "Kafé Sting i Stavanger har så langt i år fått inkassokrav og utleggsforretninger på over en halv million kroner." Sting har fått 20 betalingsanmerkninger mot seg bare i år og nu spøker det for fremtiden. Nu kan herren Vallestad angre bittert på at han nærmest kastet ut oss skeive i 2008 og gikk over fra et nattklubb-konsept med kafé på dagtid til å bli bare en tarvelig pub med kafé. Selv tar han ikke på seg noget ansvar, dog hvor lenge kan man egentlig skylde på fjorårets sommer? Det er da vitterlig en ny vår, nu! Om han skulle finne på å gjøre om igjen konseptet, i et desperat forsøk på å unngå konkurs, har han uansett tapt homsene og lesbene til en meget mer spenstig og grepa kar, nemlig innehaveren av HoT Open Mind. Hurra for Hugo og Tomas!

Man observerer forøvrig at Else Kolstad, enken efter Henki Kolstad (1915-2008), har rundet de 98 år. Det må være utrolig å bli så gammel samtidig som man fremdeles beholder helsen. De tre barna; Morten Kolstad (71), Vibeke Kolstad (67) og Anniken Lindaas Kolstad (62) informerer om at moren er ved like god helse som de er, og da må det jo stå rent så svært vel til, vil man tro.

I går ble det meste av dagen viet mer eller mindre selvpålagte huslige sysler. Dagen startet tidlig med dusjing og skrubbing av skrotten samt noget pleie av føttene. Efter en god frokost, bestående av et knekkebrød med sild og majones, en brødskive med jordbærsyltetøy, et glass melk samt noget kaffe satte man igang med baking av grovbrød samt kringle og wienerbrød. Seansen tok godt og vel to timer, men man kan si seg fornøyd med resultatet. Derefter dro jeg ned til sentrum for å kjøpe inn nettinger til kjøkkenvinduet og soveromsvinduet mitt. Jeg var også innom apoteket. Å få satt opp nettingen skulle dog vise seg å bli temmelig vanskelig, så jeg ga opp prosjektet og prøver igjen ved en senere anledning. Hovedproblemet tror jeg var at jeg ikke hadde vasket skikkelig rent rundt vinduet før jeg prøvde å klistre på listen til nettingen. Middagen besto av kjøttkaker, poteter, erter og hjemmelaget brun saus i går.

Efter en hvilepause da middagen var vel inntatt fortsatte jeg med å rydde og vaske i annen etasje. Jeg har også hatt noget problemer med maur i kjelleren den senere tiden, så jeg sprayet meget med maurkverk-spray i kjelleren i går. Man kunne sikkert brukt hjemmebrent fra dunken, men man er da ikke gjerrig, heller. At det er mer maur i kjelleren om våren enn om sommeren er for meg noget bekvendt, men det har vært slik før også. Jeg støvsugde også kjellertrappen samt området nedenfor trappen, de maurene man fikk tak i ble også sugd inn i støvsugeren, neppe noe de hadde forventet seg, men slik kan det gå; en siste reis inn i det storte hull. Man avsluttet gårsdagens gjøremål med rydding og vasking av kjøkkenet, efter bakingen tidligere på dagen. Resten av aftenen forløp forsåvidt stille og rolig for seg, med unntak av en telefon fra Hildegunn, som allerede har begynt å tenke på hva som skal skje i helgen.

Så er det endelig på plass, kjære lesere. Klokken 14.00 tirsdag 30. april vil NRK1 komme til å sende en to timer lang sending fra årets største begivenhet, dronning Beatrix' abdikasjon. Man gleder seg stort og anbefaler enhver til å følge med på fjernsynet denne dagen.

I dag har man vært i telefonen med avdelingslederen ved Bergåstjern sykehjem og nevnte quinde fikk høre det - og vel så det! Hun får evt. bringe frusterasjonen videre til de rette vedkommende. At mor helst vil være hjemme bør dog ikke overskygge det faktum at hun er pleietrengende, mener nu engang jeg. Man har også brukt dagen til å kikke på regnværet - gjennom vinduet, riktignok, tale med Sissel på telefonen, kikke litt på fjernsynet i eftermiddag (blant annet Derrick) og lese. Man bruker omkring en times tid på å saunfare de to Stavanger-avisene hver dag, noget lenger tid enn da man hadde plikter i skoleverket.

Nu skal jeg hente meg noget tyggetobakk og dorme i godstolen i stuen en times tid.

Toril

mandag 22. april 2013

Nytt innlegg publiseres i morgen!

Toril

søndag 21. april 2013

Helsen gjenvunnet, dronning fyller år, snekring, man leser, HoT Open Mind, mor m.m...


Godtfolk!

I dag feirer britenes monark gjennom 61 år, Elizabeth II, sin 87-års dag. Feiringen, som er av privat karakter, foregår på Windsor Castle, hvor hele familien er samlet. Den offisielle feiringen vil, tradisjon tro, finne sted i London i juni. På bildet, fra 1990-tallet, sitter hun sammen med sin mor.

Så sent som onsdag i denne uken deltok dronning Elizabeth og hennes 91 år gamle gemal i begravelsen efter tidligere statsminister Margaret Thatcher, som døde av hjerneslag den 8. april, efter årevis med svekket helse. Hun ble 87 år gammel. Foreldrene døde begge da de var i 70-års alderen; søsteren ble 82; ektemannen, Sir Denis Thatcher, ble 88; svigermoren (død 1985) ble 96.

Efter flere ukers helseproblemer (influensa, bronkitt, giktsmerter m.m.) er man endelig restituert, men det skulle til både sykehusopphold, 6 dagers hvile på Sanitetsforeningens hvilehjem samt ytterligere en ukes rekonvalesens i villaen, under oppsyn av min søster Sissel. Min senile mor har under hele denne elendigheten oppholdt seg ved Bergåstjern sykehjem på Åsen i Stavanger, hvor hun fikk innvilget opphold under mine lidelser. Fredag, dog, telefonerte sykehjemmet og truet med å sende hjem mor i løpet av uken, så jeg regner med at hun snart ligger inne på kammerset igjen, tross at jeg protesterte både myndig og med en røff tone på telefonen. Det er jo ikke bra at en skrantende pensjonist skal måtte ta vare på en usedvanlig urgammel og senil quinde.

Jeg orker ikke å skrive så meget fra sykdommen, rett og slett fordi jeg er lut lei av helseplager, sykehus, leger, medisiner, hosting og sengeleie. Dog kan jeg si - med rette - at jeg har lidt mer enn meget de senere ukene.

Man har begynt å snekre i annen etasje nu, skjønt selve snekringen holder jeg meg lenger enn langt unna. Min jobb er å organisere det hele, kommandere snekkerene slik at det blir som jeg vil samt å rydde litt her og der. Som eder lesere sikkert har fått med dere for lengst så er planen at min skallede nabo skal flytte inn i villaens annen etasje, mens hans eget hus skal gjøres om til utleiebolig. Arbeidet pågår for fullt også hos naboen, men meget gjenstår. Det er slitsomt å ha et såpass stort og omfattende prosjekt pågående i ens eget hjem, men tanken på det ferdige resultatet gjør det hele noget levelig.

Under sykdommen har man lest meget, både i biografier og i romaner. Nu har jeg snart lest ferdig "Bunnløst begjær" av Katherine Webb og da står "Fru Inés" av Amalie Skram for tur. Parallelt med skjønnliteraturen har man holdt på med både Gotha-kalenderen og bind 5 i Tor Bomann-Larsens praktverk om vårt kongehus. "Æresordet" tar for seg 30-tallet samt begynnelsen av krigen og beskriver blant annet i detaljrikdom hvorledes dronning Mauds sykeleie forløp høsten 1938. Den norske dronningen oppholdt seg, slik kutymen var, i England da hun ble dårlig i begynnelsen av november. Det startet med fordøyelsesbesvær, men da legene undersøkte henne fant de en mystisk kul i magen hennes. En operasjon viste at dronningen led av fremskredende magekreft og at det var lite håp om bedring. Britiske leger ga den snart 69-årige dronningen få måneder igjen å leve, men det er uvisst om hun selv ble informert om tingenes tilstand. Hennes plutselige død av hjertesvikt den 20. november sparte henne for uker eller måneder med lidelser, dog kom dødsfallet som et sjokk på både kongefamilien og menigmann i gaten.

På fredag hadde min skallede nabo og jeg en sjelden luftetur nede i sentrum. Vi startet med å innta sterkere saker i villaen ved 20.30-tiden og ved midnatt befant vi oss plutselig på HoT Open Mind. Sånn kan det gå, ærede lesere. I.o.m. at jeg ikke har hatt helsen med meg i senere tid var det ukesvis siden sist jeg kunne herje noget sammen med min skallede nabo. Således var det ekstra stas å få seg en tur innom byens skeive nattklubb igjen. Ryktene om at innehaveren har holdt seg svært så fornemt tilbake i senere tid velger man å så noget tvil om. Herren var i alle fall på plass da undertegnede var der - og det i fullt monn! Man tok også utvidelsen av lokalet nærmere til øyesyn og kan ikke annet si enn at man er strålende fornøyd. Skjønne og flotte Ingrid, kjent fra Mami som den O' store sangerinden, sto og strålte i baren og ga meg et godt smil da bestillingen av ett glass rødvin ble avlevert. Akk, tross at man befinner seg i livets bitre høst smelter man fremdeles over synet av vakre quinder.

Det var generelt sett mange flotte quinder og ungjenter i lokalet denne natten, skjønt man mistenker at en del av de ikke var lesbiske. Herrene, som frekventerte lokalet denne natten, dog, var verken spesielt flotte eller dannede. Man kunne skrevet meget her i denne ringe bloggen om både to og tre tidligere omtalte homofile herrer, som oppførte seg som de reneste uskolerte taskenspillerene denne natten. At en myndig quinde m.fl. satt og observerte galskapen lot ikke til å virke hemmende på oppførselen til visse herrer. Enkelte klarte ikke å holde seg på føttene, mens andre ga en lang blanke i sin intetanende samboer i hjemmet. Herren der nede i Thailand har fått fyldig referat fra eskapadene til nevnte herrer, dog velger man (denne gangen) å holde tilbake det man så, rett og slett for å gi visse personer en ny sjanse til å beherske seg. Man vet at leserkretsen til denne bloggen inkluderer deler av byens homofile miljø, således vil det man skriver bli spredd rundt til ganske mange. Neste gang, dog, blir det neppe sensur. Vokt eder, virile herremenn!

Naboen var med innom sykehjemmet og hilste på mor i dag. Vi var hos henne fra omkring 12.00 til omkring 13.20. Da vi kom holdt hun sengen, men i det hun ble oppmerksom på oss reiste hun seg opp og satte seg på sengekanten, ikledd morgenkåpe. Jeg hjalp henne med å få på et mer dannet antrekk slik at vi kunne ta oss en prat samt noget kaffe i dagligstuen. Det satt blant annet en 98 år gammel enke (!) i dagligstuen da vi satte oss inne der. Mor informerte oss om hvem hun var og at hun blant annet er mor til en datter på 77 og en sønn på 74. Ektemannen var visstnok stasjonsmester i sin tid. Det er åpenbart at hun og mor har talt bak ryggen på mange andre, og jeg har sikkert også fått mitt pass påskrevet, men nok om det. Man hadde med seg kringle fra villaen og fikk servert kaffe av en hyggelig sykepleier omkring de 40 år, som fortalte at hun kjente meg igjen fra ungdomsskolen, hvor hennes sønn gikk ut i fjor. Jeg tror ikke han var i min klasse. Mor spurte om jeg vet noe mer angående når og om hun skal hjem, men det kunne jeg dessverre ikke svare sikkert på, dog sa jeg at jeg tror hun skal hjem snart.

Efter sykehjemsbesøket laget jeg middag til naboen og meg, bestående av fiskepinner med poteter og grønnsaker til. Til dessert ble det suksesskake, kaffe og bjørnebær! Jeg hjalp naboen med bilvask og støvsuging av bilen hans i solen senere i eftermiddag, dessuten støvsugde jeg inne i villaen med. I aften har man - nok en gang i selskap av den skallede - kost seg med fotball på fjernsynet og godsaker på bordet; eggelikør, sjokoladebiter, kaffe o.l. Det så lenge ut til at Sandnes Ulf skulle dra i land 3 poeng, men rett før kampslutt skåret Hønefoss og da slo undertegnede neven så hardt i bordet at selv naboen skvatt til og måtte humre noget. I går gikk det dårlig for Viking, med tap, dog er det morsommere å heie på Sandnes Ulf, som klarte å rykke opp til øverste divisjon efter 2011-sesongen.

Naboen har planer om å lufte vettet i Bjergstedparken i aften, som han sa til meg før han gikk. Selv skal jeg bare slappe av, vekselsvis foran fjernsynet og computeren. Skål!

Toril
Site Meter