onsdag 27. mars 2013

Sykdom

Ærede lesere!

Da har man vært hos legen og har fått påvist bronkitt og begynnende lungebetennelse. Nu skal man gå på medisiner og legen råder sengeleie og ytterst hvile.

Toril

fredag 22. mars 2013

Åpen villa nu i aften!

God fredag, skolerte og uskolerte fra fjern og nær!

I anledning at bloggen nu er oppegående igjen har man i samråd med den skallede bestemt at det vil bli kalas i villaen nu i aften, fra klokken 19.30 og frem mot midnatt. Kall det gjerne blogg-kalas... Man har også planer om å ta den omtalte utvidelsen på HoT Open Mind ved nærmere øyesyn, således er planen å forlate villaen i dannet tid for å fortsette herjingene nede i sentrum. Man er meget spent på forandringene på HoT Open Mind, som for eder uinnvidde altså er Stavangers skeive nattklubb.

Så langt har følgende meldt sin ankomst i aften; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, naboen og Frits. I anledning såkalt "åpen villa" er alle som ønsker det hjertelig velkommen innom her i Torfæusgaten i aften, dog må egne drikkevarer medbringes. Man serverer kaffe og hjemmebrent samt noget chips. Skål!

Min mor, Elida, havnet på Stokka sykehjem nu i dag. Ikke fordi noget dramatisk har inntruffet, men fordi hun har stått på venteliste til avlastningsplass en del uker, og i går fikk vi beskjed om at hun har fått innvilget to ukers opphold. Mor har meget lite sansen for disse "feriene" på sykehjemmet, så vi ble enige om at hun skal få komme hjem igjen om en ukes tid, men det er bedre med en ukes fri fra stell og mas enn ingenting overhode. Det er meget mulig at mor har det best her i villaen, men for en 65-åring er det nok best med fri fra en krevende mor enn å skulle ha ansvaret hver dag året igjennom. At jeg kan holde åpen villa i aften skyldes blant annet at mor ikke kommer til å være her, så det er mange gode grunner til å ha gamle folk på avlastning innimellom, kjære lesere.

Da naboen kom hjem fra skolen i dag - han er som kjent ennu ikke pensjonist, men blir det i juni - dro vi direkte til Helgøs matsenter for å gjøre storhandel til helgen. Jeg endte opp med å bruke opp nesten 700 kroner på mat og tobakk, mens naboen handlet for drøye 250 kroner. Vi observerte både skuespiller Gretelill Tangen og UIS-rektor Marit Boyesen på matbutikken, så vi følte at vi var i storfint selskap da vi plukket varer der inne. Når man først er inne på folk man observerte så kan også nevnes at vi observerte intet mindre enn to homofile unggutter der inne, hvorav den ene arbeider der. Begge to har man sett i full sving på HoT Open Mind, men man har til gode å tale med de unge herrene.

Naboen og jeg spise middag sammen i dag, spaghetti med kjøttdeig og spaghettisaus. Det smakte fortreffelig! Vi talte om aftenen og om forventningene til åpen villa mens vi nøt maten. Før naboen gikk hjem igjen tok vi oss hver vår dram inne i stuen. Nu skal jeg legge meg nedpå en times tid, før jeg må forberede et og annet til aftenen.

Velkommen skal dere være!

Toril

torsdag 21. mars 2013

Ut med SV, NRK, super-hundreåringer, nytt om HoT, huslige sysler, lesing og uhell på kammerset.

Kjære lesere!

Til høyre sees (fra venstre) prinsessene Margaretha (78), Birgitta (76) og Desiree (74), Tord Magnuson (71), prinsesse Christina (69), prins Carl Philip (33), prinsesse Astrid (81) og prinsesse Madeleine (30). Bildet ble tatt i forbindelse med prinsesse Lilian' begravelse.

Som enkelte av eder lesere allerede vet (via min Facebook-profil) så har man blitt uvenner med SV, efter å ha gitt de sin stemme i nærmere 30 år. Det er tale om flere saker hvor man ikke lenger er på bølgelengde med det engang så moderne og "kule" partiet, men dråpen som fikk begeret til å renne over kom nu i helgen: SV bestemte seg for å kjempe for skjenkestopp klokken 02.00. Fra før av er KrF og Sp på den samme linjen, mens de resterende partiene, klokelig nok, mener at det er galskap å skulle blande seg borti hvor lenge en brun pub eller en skeiv nattklubb skal få skjenke øl og vin. Jeg er ikke bare oppgitt, men direkte skuffet over at et parti for unge velgere legger seg på en slik gammeldags linje. Selv har jeg få gleder igjen nu i livets høst, men en av de få er da vitterlig å kunne nyte sterkere saker i festlig lag ute blant folk mellom klokken 02.00 og 03.00. Den gleden skal ikke SV få ta fra meg. Det hele er skammelig!

Hvem som nu kommer til å få min stemme ved høstens stortingsvalg er uvisst. Ap er jo det partiet som ligger nærmest SV, dog er det ingen selvfølgelighet i at det blir Ap som får æren av å "vinne" min stemme. Både Venstre og FrP har enkelte aspekter ved sin politikk som fenger, men FrP er noget drøye når det kommer til kristenkonservatisme og utlending-skepsis. Venstre oppfatter jeg som noget vinglete; engang liker de Høyre, en annen gang forbanner de både bananer og pannekaker og sverger ved humanismen på at de aldri skal samarbeide med Høyre-siden, så der i gården kan meget skje. Sp er mest opptatt av sau og ulv, så det de driver med er uinteressant for en lærd quinde. Nye partier, à la Piratpartiet og Verdipolitisk parti, kan også være festlig å lese et og annet om, men å stemme på den komplette galskap er jo like dumt som å stemme blankt, så da kan man i så fall like gjerne sitte på klosettet på valgdagen. Man må vie en del tid fremover på å finne ut nok til at man blir enig med seg selv om hvilket parti man skal forholde seg til herefter. Tiden vil vise hvor man ender opp.

For 2-3 uker siden sendte man en e-post til NRK med forespørsel om hvorvidt man har planer om å dekke dronning Beatrix' abdikasjon den 30. april. I slutten av forrige uke fikk man endelig svar på e-posten, hvor det sto at NRK skal dekke begivenheten, men at det ennu ikke er bestemt eksakt hvor meget sending det vil bli fra Nederland. Honnør til NRK for at man har skjønt hvor viktig en slik hendelse er! Det er jo ikke bare tale om at en dronning skal gå av for aldersgrensen. Like meget, om ikke mer(!), er det tale om at Europa får en ny konge. Hans majestet kong Willem-Alexander, hvis han da ikke velger seg bare ett av navnene. Sannelig min hatt er man glad for at man nu er pensjonist, slik at man kan nyte denne festdagen i fred og ro her i villaen. Synd at det ennu er ganske mange uker frem i tid, dog, den som venter på noget godt, venter jo ei forgjeves...

Under den perioden hvor man har latt bloggen ligge i dvale - spesielt efter at man gikk av med AFP og rett før man ble syk av mage-virus - har man viet den påkrevde tid til studiet av super-hundreåringer, som sømmer seg hvis man skal kunne skryte av å besitte kunnskap på emnet. Blant annet har man lest en hel meget om enkefru Augusta Bunge Pagel fra Wisconsin, USA, som nærmet seg 110 år gammel da hun døde utpå forsommeren i 1989. Augusta opplevde i løpet av sin tid på denne jorden det som skulle være umulig, nemlig å se sitt eget tipptipptippoldebarn (født i januar 1989.) I anledning denne sensasjonen klarte familien å samle sammen alle generasjonene, slik at man fikk tatt et bilde av begivenheten. Bilde havnet efterhvert både i "Life Magazin" og i "Guiness Book of World Records". Datteren til Augusta, enkefru Ella Sabin, var 89 år gammel da denne begivenheten fant sted og måtte hentes på et aldershjem for å kjøres til morens aldershjem et annet sted i Wisconsin for å få samlet alle de 7 generasjonene. Tippoldemor Anna Wendlandt var 70 år gammel i januar 1989; hun levde til 2003.

Verdens 5 nulevende eldste personer er som følger:
1) Jiroemon Kimura (herremann fra Japan, født 19. april 1897)
2) Misao Okawa (quinde fra Japan, født 5. mars 1898)
3) Maria Redaelli (quinde fra Italia, født 3. april 1899)
4) Elsie Thompson (quinde fra USA, født 5. april 1899)
5) Jeralean Talley (quinde fra USA, født 23. mai 1899)

Førstnevne, som nærmer seg 116 år, holder hus med svigerdatteren på 83 og svigerdatterens svigerdatter på 59, som begge er enker. Enkefru Misao, som også er 115 år, har en sønn på 90 år. Han sier at han er glad for at han har arvet noe av morens gener, men han tviler på at han har mange gode år igjen.

Min skallede nabo var innom på kaffe i eftermiddag. Vi ble sittende å tale om løst og fast ved kjøkkenbordet i nærmere to timer, lenge nok til at jeg måtte by han på en dram før han gikk hjem. Naboen fortalte meg at han var innom Mami i går aften, hvor han blant annet påtraff kameraten Frits. Herren Jan i baren informerte naboen og Frits om at innehaverene av Mami og HoT Open Mind, herrene Hugo og Tomas, har utvidet lokalene på HoT Open Mind, med tanke på at dette kan ha positiv effekt når det kommer til å dra ungdommen til utestedet. I hvilken etasje og i hvilken retning utvidelsen skal ha blitt gjort er dog noget diffust. Personlig ser jeg ikke helt hvor man kan ha funnet en plass til en utvidelse der nede i kjelleren i alle fall, med mindre man har slått ut veggen i en eller annen retning, hvor man har trodd at det var intet og atter intet, for så å finne et nytt rom? Kanskje har man bygget om kjøkkenet (bakrommet ved baren) til et nytt festlokale? Naboen mener vi bør stikke innom der i helgen, rett og slett for å ta utvidelsen i nærmere øyesyn. Jeg holder det ikke for umulig at man kan ta seg en liten tur.

Naboen ville også at jeg skulle hjelpe han med hårpomaden mens han var her. Både det og mange andre gjøremål ble gjort unna i dag. Det har i grunnen vært en del plikter å sysle med både i går og i dag. I går vasket jeg gulvene i hele huset, noe som tok tre timer, inkludert annen etasje. I min alder går gulvask i det tempoet giktsmertene tillater, så da så. Jeg vasket også sengeklærne og håndkledet til mor i går. I formiddag bakte jeg grovbrød og wienerbrød. Jeg har ellers ryddet en hel del oppe i annen etasje, med tanke på den kommende ombyggingen der oppe, og jeg har tømt trykktanken i kjelleren for vann. Trykktanken til vannpumpen må tømmes et par ganger i året, p.g.a. at trykket kommer i ulage hvis man ikke gjør det. Det som hadde skjedd nu, og som forsåvidt alltid skjer til slutt, er at vannpumpen må gå alt for ofte hvis man ikke tømmer tanken for vann og luft i ny og ne. Det er jo for galt at pumpen må starte bare man tapper ned i klosettet.

Da jeg lå syk og led meget av magevirus begynte jeg på en roman av Margaret Dontineau, kalt "Sommerfuglens siste reise", som handler om en gammel dame som reiser tilbake til et sted som betydde meget for henne i ungdommen. Veldig spennende bok! Jeg holder også på med "Vi skal arve vinden", en kriminalroman av Gunnar Staalesen. Man kan trygt si at dette er to vidt forskjellige romaner. At jeg i tillegg har liggende Gotha-kalenderen på nattbordet mitt gjør lesestoffet mitt temmelig variabelt. Jeg tviler på at det er mange av bloggens lesere som leser så vidt som undertegnede, dog er ikke det viktigste hva man leser, men at man leser. Om sexnovellene i Cupido er det eneste man gidder å lese, så er det bedre det enn at man aldri leser.

Min 93 år gamle mor hadde et uhell på kammerset i natt. Jeg våknet av et dunk ved 04-tiden og var på vei ned trappen da mor trykket på ringeknappen på veggen sin for å vekke meg. Det viste seg at hun hadde veltet innedoen sin (av plast) så det rant både vann og det som verre er utover gulvet der nede. Til alt hell klarte hun så vidt å holde seg på føttene, men jeg fikk litt av en ekkel drittjobb å ta fatt på, før jeg kunne legge meg igjen. Jeg ble temmelig irritert på det senile quindemennesket, fordi jeg har sagt fra til henne før at hun bør vekke meg de gangene hun må på do i løpet av natten, men så steller hun altså heller til en brudulje av slik en karakter, i stedet for å ringe på meg. Akk...

Ydmykt, Toril.

tirsdag 19. mars 2013

Ny pave, senile paver, AFP, bananlikør i anl. min siste dag, død prinsesse, diverse sladder m.m...

Godtfolk!

Da har konklaven talt. Den nye paven heter Frans (se fotnote) og er 76 år gammel. I de kardinale kretser anses en 76-åring for å være den reneste ungfolen med flere gode år igjen på denne jord. Mange av de nuværende kardinalene er i 80- og 90-års alderen og de skrøpeligste lider enten av brokk og forkrøplende revmatisme eller er så senile at de har glemt ut sine kardinale plikter og har måttet reise "til fjellene" for å vie resten av sine liv til "bønn og meditasjon", som naturligvis er et skalkeskjul for sengeleie og meget elendighet.

Pave Frans heter egentlig Jorge Mario Bergoglio og var inntil utnevnelsen sist uke erkebiskop av Buenos Aires. Få hadde tippet at han ville overta som ny pave, men i sin tid som erkebiskop har han rukket meget - inkludert å tale mot homofili samt å verne om den tidligere argentinske militærjuntaen - egenskaper som hans kolleger i konklave-forsamlingen åpenbart fant tungtveiende. Det var nok ingen som hadde trodd at det ville komme en liberal pave ut på ballkongen onsdag aften, til det er kardinalene for konservative alle mann, dog var det nok en og annen som øynet et visst håp om en mer handlekraftig mann bak roret. Som erkebiskop ble han oppfattet som temmelig tafatt da militærjuntaen herjet som verst. Han mener også at quindens plass er bak kjøkkenbenken.

Helsetilstanden til pave Frans later til å være god - han gikk sågar ut på ballkongen uten å måtte leie en av sine undersåtter - dog vites det at skrotten kan gå fra å være i god stand til å bli meget ugrei på kort tid i den alderen. Efter at pave Paul VI sovnet inn den 6. august i det herrens år 1978 ble en 65-åring fra Italia valgt til hans efterføler av kardinal-kollegene den 27. august. Dog, efter bare 33 dager som overhode for verdens katolikker ble den nye paven, Johannes Paul I, funnet død i sengen sin av en nonne en tidlig morgenkvist. Efter denne elendigheten valgte den neste konklaven en robust 58-åring fra Polen (pave Johannes Paul II) til å lede dem, i håp om at en såpass sprek geistlig (blant annet kjent for sine lange fotturer i naturen) ville kunne forbli robust i en årrekke fremover. De fleste av oss husker vel neppe denne paven som oppegående heller, i alle fall ikke i fysisk forstand. Allerede på 80-tallet ble han krokrygget og giktbrudden og på begynnelsen av 90-tallet fikk han diagnosen Parkinson. Da han omsider vandret heden, 84 år gammel, hadde han vært helseløs i nærmere 10 år. Det er ikke uten grunn at enkelte onde tunger hevder at den generelle helsetilstanden på innbyggerene i Vatikanet er på nivå med beboerene på et gjennomsnittelig norsk eldresenter.

Tiden har gått siden mitt forrige innlegg her i min ringe blogg. Dog må jeg ærlig si at det har vært godt med en pause fra de nærmest daglige pliktene som blogg-forfatterinde. Det krever sin giktbrudne quinde å skulle holde eder lesere med nytt lesestoff opptil flere ganger i uken. I perioder har jeg rett og slett følt presset for å skrive såpass sterkt at både skrivesperre, nervøse rykninger og forbitrelse har oppstått. Stadige forespørsler angående min ringe blogg har kommet fra både skeive og mindre skeive tilhengere; mest efterlysninger, men også ros og godord i fleng. Akk, at en tarvelig blogg skulle føre til så meget oppmerksomhet hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å skrive om mitt liv og levnet for 10 år siden. Riktignok startet man med dagbok på gaysiren, dog fant man efterhvert ut at det beste ville være å ta skriveriene til en blogg i stedet, rett og slett for å unngå for meget sensur og innblanding fra de mislykkede herrene i redaksjonen der i hovedstaden. Ingen sensurerer en lærd quinde!

Fra og med 1. mars har man hatt æren av å være med i en meget priviligert forsamling av voksne herrer og quinder, kalt AFP. Man forlot en skole med visse utfordringer foran seg, dog kan jeg ikke si at jeg bryr meg så alt for meget om hva de har å streve med der borte på Tasta for tiden. Det var meningen at man skulle være med rektor å intervjue kandidater til undervisningsinspektør-stillingen på mandag sist uke, men p.g.a. skrantende helse måtte man melde avbud. Sist uke og helgen før led man nemlig mer enn meget av et temmelig aggressivt mage-virus, som til tider nesten lot til å skulle ta knekken på en stakkars skrott. Verst var det mellom fredag og mandag, men jeg er ennu ikke 100% frisk igjen, selv om jeg er meget bedre. Jeg har vært redd for at mor skulle bli smittet av elendigheten og forsøkte å få henne til å takke ja til kriseplass på Stokka sykehjem, men da ble hun så arg at hun slo knyttneven med gifteringen vendt ned i metallstangen på sengen så det sang i veggene på kammerset. Jeg ga opp og gikk opp igjen og la meg.

På min siste arbeidsdag, torsdag 28. februar, spanderte jeg sjokoladekake, marsipankake, brus og bananlikør på mine kolleger på lærerværelset. I anledning dagen og som en siste hilsen til elevene fikk alle fri efter klokken 13.30, slik at vi i kollegiet skulle kunne kose oss i fred og ro på lærerværelset. Jeg fikk mangt et godord servert midt i fleisen av mer enn en kollega, og rektor talte i hele 10 minutter om vårt virke sammen, selv om jeg på forhånd hadde gitt han munnkurv. Min skallede nabo reiste seg også opp og humret godt mens han forsiktig hintet frempå at den ekstra fritiden som nu ville komme meg til gode, neppe ville komme nattesøvnen til våre naboer oppe på beste Eiganes til gode. Da lo man godt rundt langbordet, ærede lesere. Jeg tror nok ryktene om mine aktiviteter på fritiden har kommet de fleste av mine x-kolleger for øret, selv om få har kommenter særlig meget. Det ble også sunget et par sanger rundt langbordet, selv om jeg personlig hater allsang like meget som messer.

Selv deklamerte jeg følgende egenskrevne dikt til forsamlingen:

"Tiden er moden nu, gode kolleger,
for at forlate den grå hverdagen.

Hva annet forventer jeg nu av fremtiden
enn fest og sene aftener?

Her kan nevnes en stadig mer vissen farve på håret,
ei heller skal glemmes å nevne at gåstol og stokk
må bestilles til neste periode med hålke.

Jeg sier til eder nu i dag, kolleger:
- Storm ikke ut i jubel i det jeg kjører fra parkeringsplassen.
- Ta ikke på festhatten.
- Min efterfølger har ennu ikke meldt seg;
av eder kan hvem som helst havne i den sorte gryten.
Pass bare opp, kolleger!

Jeg takker av nu i dag og hver en dag fra nu av
kommer man til å savne det som var,
spesielt de mange gode kollegene rundt seg.

Takk og takk!"

I går var jeg innom skolen for å rydde opp efter meg. Rektor kunne da informere meg om at han har besluttet hvem som skal overta stillingen min, men at vedkommende dessverre ikke kan tiltre før i juni. Det skal visst være tale om et quindemenneske, mer vet jeg ikke. At hun ikke kan begynne på dagen kommer vel av at hun har sitt virke et annet sted nu og at hun må arbeide ut oppsigelsestiden sin. Stavanger kommune har de senere årene hatt en ambulerende rektor som har kunnet gå inn i vakante rektor- og undervisningsinspektør-stillinger på kort varsel, men hun gikk visst av for aldersgrensen før jul, fortalte rektor meg, så der var det heller ikke lenger hjelp å få, dog mener han at han skal kunne klare å dra lasset alene, i alle fall inntil videre. Jeg har i alle fall sagt meg uvillig til å bidra noget mer. 40 år i skoleverket holder lenge nok. Bank i bordet!

Fra Sverige kom sørgebudskapet om prinsesse Lillian' bortgang søndag den 10. mars. Nyheten sjokkerte neppe særlig mange. Den 97 år gamle prinsessen hadde vært sengeliggende i månedsvis og har siden 2009 lidt av Alzheimer. I fjor kunne prinsesse Birgitta (76), svenskekongens søster, fortelle at hun hadde vært innom den senile quinden, men at hun ikke kjente igjen sin niese. Dog kan jo også det skyldes at Birgitta har blitt meget gammel av utseende den senere tiden, men det vil hun naturligvis ikke innrømme. Prinsesse Lillian påtraff prins Bertil allerede under krigen, men hans strikte farfar nektet sin sønnesønn å gifte seg med en quinde av det britiske folk. Da faren (kong Gustav VI Adolf) tiltrådte i 1950 valgte også han å nekte sin sønn å få gifte seg med quinden han elsket, således ble prinsesse Lillian gående i kulissene som en slags selskapsdame for prinsen helt til 4 år efter at den gamle kongen la i hop i 1973. I det herrens år 1977, dog, hadde paret blitt 65 og 62 år gamle og Lillian la ikke skjul på den bitterheten hun følte over at hun aldri hadde fått barn. Man kondolerer kongefamilien. Prinsessen skal ha blitt bisatt i helgen som var.

Til slutt vil jeg ta med noget sladder fra øst og vest. Hildegunn har i to uker nu hatt en heftig affære gående med en 26 år gammel lesbisk quinde fra Bryne-kanten. Affæren skal for det meste kretse rundt dobbeltsengen og rundt pilskassen, men det er i alle fall ingenting som tyder på at noen av partene synes det er en nedtur. Fra Thailand ryktes det fra anonyme kilder at herren med villa i Murgaten skal ha kastet ut følgesvennen gjennom de senere uker, efter å ha avslørt vedkommende som en taskenspiller av ypperste klasse. Her kjenner man til enkelte detaljer, men de forbeholdes de få utvalgte gjester som får æren av å beære min neste sammenkomst med sitt nærvær. Naboens kamerat Frits fikk 2.500 kroner i fartsbod for 2-3 uker siden, efter å ha gasset på vel hardt i Løkkeveien. Man skulle tro at herren hadde lært - hans mor ble sågar påkjørt og drept i Løkkeveien på 1990-tallet - dog er det enkelte som har vanskeligere for å lære en lekse enn andre. Herrene Hansemann, Arne Morten, Marvin og Klaus, alle mer eller mindre bekjente av min skallede nabo, er for tiden på ferie i Thailand. Kun de to sistnevnte reiser sammen, de to andre reiser henholdvis alene og sammen med sin utkårede. Dog er det ikke bare de homofile herrer opp i årene som reiser for tiden. Bente ferierer visstnok i skrivende stund i Hellas, mens Anki kom tilbake fra Island-tur i helgen som var.

Takk for oppmerksomheten.

Toril


Fotnote: Paven valgte seg pavenavnet "Frans I", dog ble dette senere omgjort til bare "Frans", efter en hissig debatt mellom lærde katolikker i Vatikanet. Detaljene forøvrig er man anmodet om å holde skjult for menigmann i gaten.


mandag 18. mars 2013

Bloggen gjenoppstår!

Godtfolk!

Efter meget møye, noget besvær og utallige henvendelser fra kjente og ukjente har man besluttet at bloggen skal få fortsette sitt ville liv på nettet. Man har blitt anmodet om at man ikke bør bli for sart i kantene, så godtfolk vil åpenbart fremdeles ha en røff blogg.

Hva kan man så forvente seg fremover her i denne ringe blogg?
- Kjente og ukjente vil komme til å få sine pass påskrevet, nu som før.
- Stavangers skeive uteliv skal gås efter i sømmene.
- Livet i villaen (inkl. mors gjøren og laten på kammerset) vil bli behørig omtalt.
- Min skallede nabos og mine freidige venninners eskapader skal ikke forbigås i stillhet.
- Kongestoff, nytt om superhundreåringer og politikk samt skeivt sladder skal i stort monn presses inn i blogginnlegene.
- Rapporter fra heftige kalas, nachspiel o.l. vil komme.
- Røffe detaljer fra lesbiske herjinger, fra Bjergstedparken eller direkte fyllerøre kan forventes å forekomme.
- Man vil fremme riksmålets sak her i bloggen.

Man regner med å ha første skikkelige blogginnlegg på trykk i morgen den dag!

Toril

Ps: Trofaste lesere som ønsker å bli venn med meg på Facebook kan søke meg opp under navnet Toril Amalie Zachariassen Klemetsen.

Site Meter