fredag 15. februar 2013

Bloggen legges død - inntil videre.

Ærede lesere!

Det har seg nu engang slik at tiden dessverre ikke strekker til nu om dagen. Jeg har blitt anmodet om å arbeide 100% frem til jeg går av med AFP den 28. februar og har takket ja til det. Dette er for å få hjulene til å gå rundt frem til ny undervisningsinspektør forhåpentligvis blir ansatt en eller annen gang i slutten av februar eller i mars samt for å avlaste arbeidsbyrden til skolens rektor, som er sykemeldt i 30% ut måneden. Man har fått utlyst stillingen denne uken.

Min gamle mor på 93 år krever også meget av meg, det samme gjør pliktene i villaen på Eiganes. Man er også glad i å nyte det glade festelivet sammen med gode venninner i helgene. I tillegg holder man på med et prosjekt sammen med naboen, hvor planen er å bygge om villaens andre etasje nu i vår. Man har ennu ikke begynt med selve ombyggingen i villaen, men planleggingen er i full gang og ombygging av naboens hus pågår i skrivende stund.

I senere tid har man følt ansvaret som forfatterinde av en velrenommert blogg som både tidkrevende og tidvis stressende, i den forstand at man har følt presset for å prøve og forfatte nye innlegg så ofte som mulig. Dessverre har man ikke hatt tid til å vie bloggen nok tid til at det har kommet nye innlegg jevnlig og da har dårlig samvittighet med påfølgende nervebesvær meldt seg. Dette er beklagelig.

Som en følge av overnevnte har man besluttet at det ikke vil komme flere innlegg denne måneden. I løpet av mars måned vil man ta videre stilling til bloggens fremtid.

Ydmykt, Toril Z.

fredag 8. februar 2013

Farmor, om fødsel i Tyskland, man feirer med hjemmebrent, Bjergstedparken, om pliktene på skolen, kalas i morgen m.m...

Kjære lesere!

Onsdag morgen, nøyaktig klokken 07.35, telefonerte min sønn fra Göttingen i Tyskland med et gledens budskap til sin kjære giktbrudne mor. I en alder av 43 år har han blitt far for første gang! Mitt nydelige lille barnebarn kom til verden ved 02-tiden natt til onsdag og ble født på Krankenhaus Neu-Mariahilf i Göttingen, som ligger i delstaten Niedersachsen. Jeg har allerede fått oversendt bilde på e-post av min nyankomne sønnedatter. Min sønn har bodd i Tyskland helt siden år 2000 og har de senere år vært i forhold med en flott jente ved navn Kaisa. Navnet på den lille er allerede bestemt. Hun skal hete Elida Marie, efter min sønns mormor og min svigerdatters mor. Svigermoren til min sønn døde efter sigende før han rakk å møte henne, så det er både rett og rimelig at hun hedres på denne måten, synes jeg.

For eder uinnvidde så kan jeg nevne kort at jeg er mor til tvillinger, født i det herrens år 1969. Min datter, dog, nekter å ha kontakt med meg fordi jeg er lesbisk og fordi jeg nyter det sterke efter eget forgodtbefinnende. Hun har oppført seg som en taskenspiller av verste klasse nu i godt over 10 år, kanskje i nærmere 15 år, og selv om hun nu er 43 år gammel later hun ennu ikke til å vise tegn på at hun snart er voksen nok i øverste etasje til å respektere mine valg. Heldigvis har min søster Bente i hovedstaden en viss kontakt med henne, så jeg får tidvis enkelte rapporteringer gjennom henne. Bente møter henne sågar på kafé fra tid til annen. Det som er det verste er at hun nekter meg å ha kontakt med mine to barnebarn i hovedstaden, som begge nu er i tenårene. Jeg gleder meg til de blir voksne nok til å ta egne valg, uavhengig av sin mors bitre fremtoning. Inntil det skjer, dog, kan jeg glede meg over at også min sønn har klart å formere seg.

I anledning den gledelige nyheten inntok jeg en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent onsdag formiddag samt et glass med eggelikør. Utover dagen ble også temmelig mange sigaretter konsumert. Man kan vel kalle det en slags feiring eller en enmannsfest. Min gamle mor ble informert på kammerset og valgte å holde en lav profil, men jeg observerte at hun inntok to kringlestykker til morgenkaffen, i stedet for ett, så hun feiret nok hun også, på sin nøkterne og dannede måte.

Tirsdag aften, omkring klokken 21.00, hadde min skallede nabo en såpass heftig opplevelse i Bjergsteparken at jeg simpelthen ikke kan la være å refere et og annet fra eskapadene. I følge han selv hadde han ikke gjort avtale på forhånd, verken med Kreti eller Pleti, dog påtraff han to flotte gutter i 20-års alderen, som var opptatt med sitt i en eller annen busk i parken. Skjønt, de var visst ikke mer opptatt enn at de gladelig ble med hjem til den skallede for en felles hyrdestund i sofaen hans. Naboen fikk sågar lov til å fotografere guttene i det de var i full sving med forlystelsene sine. Hvorvidt bildene er ment for privat bruk eller om han kommer til å dele ut kopier til de alltid like virile kameratene sine (f. eks. herrene Frits, Einar og Hansemann), vites ei. Man kjenner heller ikke til detaljene rundt hvor aktiv naboen var i det som foregikk, men han fikk i alle fall mer enn nok. Herrer i hans alder - naboen er født i 1945 - tåler bare en viss grad av opphisselse før hjertet slår seg vrangt.

Som nevnt i forrige innlegg har rektor og jeg hatt nok å henge fingrene i på skolen, denne uken. I.o.m. at rektor er sykemeldt i 50% og fordi han har mer enn nok å ta seg av fra før så har jeg sagt meg villig til å få på plass en stillingsannonse for ny undervisningsinspektør denne uken. Rektor ga meg en mal jeg kan følge når jeg skal forfatte stillingsannonsen, slik at jeg får med det viktigste, men det blir altså opp til meg å forfatte den. Det blir også min oppgave å få den publisert i avisene, på internett og på kommunens side for ledige stillinger. Mitt store mål denne uken er å få ferdig stillingsannonsen før mandag, slik at man kan offentliggjøre den på mandag eller tirsdag. Rektor må naturligvis godkjenne den først, men jeg har ikke tenkt å blande inn skolekontoret i kommunen, slik enkelte skoler gjør når de skal tilsette folk i ledende stillinger. Dette er rektor og undertegnede kompetente nok til å ordne opp i selv, mener nu engang jeg. Målet blir nu å få ansatt et menneske så fort som bare det.

Eder ærede lesere skulle bare visst hvor meget forskjellig som havner på mitt bord i løpet av en arbeidsdag. Himmel og hav! Halvparten jeg blir bedt om å ta meg av eller ha en mening om har jeg intet og atter intet med å gjøre. Jeg er stort sett en sindig quinde, men hvis folk rundt meg kjaser og maser for meget om tull, da slår jeg i bordet. Blant annet fikk jeg en telefon angående organiseringen av natteravn-ordningen i nærmiljøet nu på tirsdag. Jeg gir blanke faen i natteravnene! Samme dag fikk jeg intet mindre enn to telefoner fra foreldrenettverket ved skolen, angående ting jeg overhode ikke har greie på. Den kommende antimobbedagen, som rektor egentlig har ansvaret for å få opp og gå, har nu også plutselig blitt min oppgave å organisere. Skolens elevråd har besluttet å pusse opp et klasserom på egenhånd. Rektor sa ja til dette i desember, men hvem er det nu som må kjøpe inn maling og annet utstyr og være med å se an arbeidet til uken? Gjett tre ganger, ærede lesere! Jeg har også fått pålegg fra skolekontoret i kommunen om å dokumentere hva slags opplegg eller metodikk skolen benytter for å få ro i klassene. Jeg husker vagt et eller annet om et skriv fra i fjor en gang angående dette, men det er temmelig vagt i minnet. Det er også noe galt med oppvarmingen i deler av skolebygningen, noe som gjør at det er bare 17-18 grader i noen klasserom. På tirsdag prøvde jeg å få noen til å komme og ordne opp i dette, men det er visst ikke helt enkelt i.o.m. at det er noe kluss med en termostat i et eller annet panel i en eller annen vegg.

Tirsdag aften kjørte jeg naboens Saab en snartur innom Esso i Bekkefaret og spanderte på den en real bilvask. Jeg setter meget pris på at naboen lar meg låne bilen hans, så det skulle bare mange om jeg ikke gjorde såpass i ny og ne. Jeg fylte også på den bensin for 200 kroner, så nu har jeg atter god samvittighet. (Tanken var allerede 50-60% full, derfor 200 kroner.)

I villaen er det også meget som krever sin quinde. Onsdag eftermiddag og aften vasket jeg gulvet og satte på en maskin med håndklær og sengeklær. Før det skiftet jeg på sengen min og oppdaget til min forferdelse at det har gått hull på lakenet mitt. Jeg tror det lakenet var omkring en 5-6 år gammelt, så jeg kastet det i søppeldunken med god samvittighet, men nu må jeg altså gå til innkjøp av et nytt. De to jeg har igjen er både utvaskede og noget slitte, men de får duge inntil videre. Det jeg la på sengen min nu er blomstrete og ble innkjøpt på Kvadrat for en del år siden. Jeg må nok ta meg en handletur for å kjøpe nye laken samt kanskje også et nytt sengesett på lørdag. Det er nok av butikker rundt omkring i Stavanger-området som selger den slags. Jeg benyttet også fridagen min på onsdag til å ta meg et velfortjent fotbad i kamfer-og grønnsåpevann, med påfølgende enkel pedikyr i form av lett skraping under hælen på foten samt neglklipping. Av andre sysler man har bedrevet med denne uken kan nevnes at man har sydd igjen en søm som holdt på å revne på den ene jakken min, omplanting av to kaktuser, som vanligvis står i stuevinduet, samt baking av rundstykker og havremakroner. Man sitter sjelden og sturer her i Torfæusgaten, det er det lite tid til.

Torsdag aften leste jeg en hel del, både i kongelige biografier og i romanen jeg har holdt på med en stund. Jeg har også planer om å lese noget i aften samt bivåne QuizDan på NRK1 klokken 20.05. I aften skal et lag fra Stavanger konkurrere mot to lag fra henholdsvis Svalbard og Asker og Bærum. Jeg har stor tro på at vaskekonen fra Stavanger og de tre herrene hun har med seg på laget skal slå til å vinne kunnskapskonkurransen. Det er veldig festlig med spørre-programmer på fjernsynet, synes jeg. For å avgjøre hvem som fortjente å representere Stavanger på fjernsynet ble det visstnok avholdt quiz-aftener på Cardinal her i Stavanger før jul.

I morgen, lørdag, har jeg planer om å holde åpen villa for gode venninner og evt. andre som kunne tenke seg å drikke seg fra sans og samling, i anledning hendelsene i Tyskland. Hildegunn, Jarlfrid, Turid og naboen kommer trolig alle 4, men det hadde vært hyggelig om det også var andre som kunne tenke seg å beære villaen med sitt nærvær. Jeg byr på hjemmebrent og kaffe, annet fluidum må medbringes. Jeg har kunngjort at planen er å havne på HoT Open Mind efter midnatt, om helsen tilsier at det er forsvarlig. Skal man komme inn der må man naturligvis utvise en viss dannelse ved inngangsdøren, og klarer man ikke å finne frem inngangspengene selv eller på annen måte viser at man er overstadig beruset er faren stor for at vaktene kommer med pekefingeren og sveiver ned bommen. Skål!

God helg!

Toril

tirsdag 5. februar 2013

Rolig helg med skiflyvning, Nederland, Tove Johs-Castell, taskenspiller opererer på Mami og Hot Open Mind, oppsigelse m.m...

Kjære lesere!

Da har man lagt bak seg en stille og fredfull helg. Man har brukt det meste av helgen til å lese om den nederlandske kongefamilien. Man har lest selvbiografien til dronning Wilhelmina, tittet i Gotha-kalenderen, lest i boken "Europas kongelige familier" fra 1993 og man har lest en biografi om prins Bernhard, viss død i desember 2004 sjokkerte en hel verden. Begivenhetene i Nederland (dronningens 75-års dag 31. januar og innsettelsen av Willem-Alexander som monark ved morens abdikasjon den 30. april) vies meget tid her i villaen. Skål for det!

Den store sorgen i Nederland er at prins Claus ikke får være med på begivenhetene. Han vandret hen allerede i oktober 2002, 76 år gammel, efter årevis med lidelser. At hans mor (i likhet med svigermoren Juliana) ble 94 år var dessverre ikke nok til å veie opp for genene fra farssiden. Hans skjøpelige far døde allerede i 1953, bare 63 år gammel.

En kollega av meg, som ikke tar ting så høytidelig og som er glad i en fest i ny og ne - hun er singel, dog ikke lesbisk - bestilte en flaske med hjemmebrent av meg på torsdag. Jeg var nær ved å glemme det ut, så den som måtte stå med trakt og hjemmebrentsdunken i kjelleren før skolestart på fredag, det var ingen andre enn bloggens O' store forfatterinde. Jeg smilte godt av meg selv der jeg sto og holdt dunken klokken 07.30 på morgenkvisten. Jeg fylte en halvlitersflaske til randen og tok bare 100 kroner for innholdet. Det er meget billigere enn vodkaen man kjøper på polet.

Fredag aften hadde man æren av å ha Tove Johs-Castell på kaffe og kaker i villaen. Hun kom omkring klokken 19.00 og ble sittende i nærmere tre timer før hun reiste seg opp fra sofaen og takket for en hyggelig aften. Min senile mor var med inn i stuen den første timen og deltok ivrig i samtalen mens hun nøt sine to kopper med svart kaffe samt et kringlestykke og en sjokoladekjeks. Da vi ble alene talte Tove om Lista på sørlandet, hvor hun har hytte og nettopp har tilbrakt tre herlige dager i flott og kaldt vær. Lista ligger i Farsund kommune og undertegnede har vært på besøk på hytten til Tove ved flere anledninger. Tove har for tiden en kunstnervenninne boende på hytten, mens nevnte quinde maler landskapsmotiver fra Lista. De to hygget seg visst stort sammen da Tove var der nede, men nu er hun igjen der alene. Jeg har allerede blitt lovet at jeg kommer til å bli invitert dit nærmere sommeren, efter at jeg har gått av med AFP.

Lørdag inviterte jeg min skallede nabo på sen frokost, omkring klokken 10.30. Mens vi satt og nøt grovbrød med godt pålegg på og svart kaffe til sammen med mor fikk naboen telefon. Han gikk ut på trammen for å tale i mobiltelefonen, og da han kom inn igjen fortalte han meg at det var kameraten Frits som hadde ringt. Jeg undret på hva herren ville såpass tidlig på formiddagen og naboen fortalte at Frits ringte for å fortelle at en felles kamerat ved navn Einar skulle ha sammenkomst mot aftenen og at Frits hadde fått i oppgave å invitere med den skallede. Frits hadde visst også referert fra Mami, hvor han hadde vært innom en tur fredag aften sammen med en herremann ved navn Jan Anton. Frits hadde observert en ung afrikaner i lokalet som prøvde å lokke med seg eldre herrer med tykk lommebok. I følge min skallede nabo kjente Frits fra før av til at intet mindre enn to godt voksne herremenn fra vårt skeive miljø (ved navn Glen og Eirik) har invitert med seg hjem denne unge afrikaneren ved tidligere anledninger. Begge gangene hadde herrene våknet opp noget fortumlet neste dag, for så å finne ut at den unge herren hadde forduftet med verdisaker. Akk, for en lurendreier!

Da den unge afrikaneren nok en gang våget å vise seg i lokalet holdt visstnok Frits et våkent øye med hva han foretok seg og tipset så diskré en herremann i 50-års alderen noget efter midnatt, da denne satt ved et bord og holdt armen rundt taskenspilleren. Dessverre, dog, hadde nevnte herremann i 50-års alderen på seg både skyggelapper og doble ølbriller og det er nu engang slik at når ølet går inn, forsvinner både vett og forstand ut. I følge naboen ble enden på visen at det meget gode rådet fra Frits ikke ble tatt til efterfølgelse og den virile herren tok med seg tyven hjem. Det er mulig han trodde at Frits selv var på jakt efter unggutt av afrikansk opphav og at tipset således var ment som et triks for å få tak i han selv, men uansett... Man får håpe at han ikke stakk av med både gebiss og tupé i alle fall. Av diskresjonshensyn skal man ikke nevne navnet på herren, selv om man vet mer enn godt hvem det her er tale om.

Efter frokosten og noget stell av mor (blant annet kammet jeg håret hennes og vasket henne i ansiktet og under armene samt at jeg tok på henne rene klær) kjørte naboen og jeg til Helgøs matsenter og handlet inn til helgen. Selv handlet jeg for kroner 444,50. Naboen handlet for omkring en 200 kroner. Det er imponerende hvor lite penger han bruker på mat, men han spister da også lite annet enn sardiner, gaudaost og meierismør på brød og knekkebrød, så da så. Jeg kunne ikke annet enn å humre da jeg så at han kjøpte seg en pose med seigmenn. Da jeg spurte om han hadde planer om å servere dette til ungguttene som kommer og går hos han svarte han at han kjøpte posen med tanke på å ha med seg noget godt til Einar, i anledning aftenens kalas. Også seigmenn, da, himmel og hav!

Selv takket jeg ydmykt nei og atter nei da Hildegunn telefonerte ved 16-tiden for å prøve å friste meg til å bli med ut på byen. At jeg kunne få velge om vi skulle sitte hos Hildegunn eller hos Anki i Kvernevik smigret meg ikke det minste. Jeg hadde planlagt en rolig helg, denne gangen, og den planen hadde jeg ingen lyst til å fravike. I stedet for å herje med hjemmebrent i blodet laget jeg hjemmelaget lasagne til mor og meg, som jeg serverte med frisk salat til mellom klokken 18.30 og 19.00. Opprinnelig hadde jeg invitert x-kollega Ingeborg til villaen, men jeg visste at hun ikke kunne komme. Hun sa først ja (på onsdag, tror jeg det var), men fredag telefonerte hun for å melde avbud, rett og slett fordi hun hadde fått influensa. Mor og jeg inntok lasagnen mens vi tittet på Dagsrevyen. Senere på aftenen satt jeg alene i stuen, leste litt om kongelige, tittet på fjernsynet og kastet en og annen tanke ned til mine venninner i sentrum, som jeg antok i de tidene begynte å oppføre seg udannet.

Søndag viet jeg en halvannen times tid til å få gjort unna et og annet i forbindelse med mitt embete som undervisningsinspektør. Man skal efter planen gå av med AFP f.o.m. 1. mars, men det kaoset som råder på skolen nu tyder ikke akkurat på at det vil la seg gjøre. Quindemennesket, som jeg er stedfortreder for og som har permisjon t.o.m. 28. februar, dukket plutselig opp på skolen nu på fredag og kastet oppsigelsen på pulten min så jeg nesten ble rent arg av måten hun kom busende inn til meg på. Det er da vitterlig grenser for hvor skammelig man kan oppføre seg. Rektor var ikke tilstede på fredag - han er jo sykemeldt 50% - ei heller tror jeg han hadde noen mistanker om at en oppsigelse var i sikte, i alle fall hadde han ikke nevnt noe til meg om det. Jeg undret på hvorledes det nu har seg at hun vil slutte som undervisningsinspektør. Hun har arbeidet ved skolen i en årrekke, nesten like lenge som undertegnede, dog neppe mer enn 14-15 år. I følge henne selv har hun visstnok søkt på og fått stillingen som såkalt avdelingsleder ved St. Olav videregående skole. Jeg var sikker på at hun brukte permisjonen til å reise rundt eller hvile ut, men hun har altså hatt andre tanker i hodet, det hersens quindetrollet!

Heldigvis skulle både rektor og jeg arbeide full dag i går, mandag, så da fikk jeg god anledning til å oppdatere han på quindemenneskets korte og konsise, dog ubehagelige visitt på kontoret mitt før helgen. Akk, jeg håper sannelig min hatt at rektor ikke blir sykemeldt lenger enn han allerede er. Planen er at han skal til legen igjen nu på mandag, for da går sykemeldingen ut. Hva som skjer derefter vil bare fremtiden vise. Av en eller annen merkelig grunn oppdaget rektor og jeg at kontrakten til quindemennesket som nu har sagt opp sier at hun bare har to måneders oppsigelsestid, ikke tre, som er vanlig. Det er mulig at det var vanlig med to måneder på 1990-tallet, men det gjør i alle fall at man får kortere tid til å finne en efterfølger. Det gjør det ikke bedre at jeg har sterke mistanker om at hun ikke kommer tilbake i det hele tatt. Jeg tror hun har planer om å sykemelde seg når permisjonen går ut om få uker. Vi får i alle fall en hektisk uke, men førsteprioritet nu blir å få forfattet en stillingsannonse, forhåpentligvis allerede denne uken, som kan offentliggjøres til uken eller i alle fall snarest.

Tilbake til søndag. Da man var ferdig med papirarbeidet var det tid for å telefonere mine søstre på østlandet. Først talte jeg med Bente, så prøvde jeg å telefonere min søster Sissel, men hun tok ikke telefonen, så jeg gikk i stedet i gang med å vaske og rydde i villaen. Midt i vaskingen ringte telefonen og da var det Sissel som var i den andre enden. Hun hadde vært ute og spasert seg en tur sammen med Kjell, men observerte at jeg hadde lagt igjen et ubesvart anrop hos henne. Sissel kunne berette at Kjell for tiden er noget bedre i ryggen, men han er fremdeles sykemeldt 100% og det er lite som tyder på at han vil bli arbeidsfør igjen. Han ligger fremdeles på sofaen hver eneste dag, dog ikke like meget nu som før jul. Sissel mener behandlingen han får hos fysiorerapeut er gunstig for han, men selv liker ikke Kjell å bli klådd på av den 65 år gamle herren som innehar stillingen, så han vil bare gå til behandling en gang i måneden. Det skal ikke være lett her i verden. Hos Bente i hovedstaden sto alt vel til. Som vanlig har hun lagt bak seg en helg rik på kultur. (Hun var i operaen på lørdag og på anikkmesse på søndag.)

Mor og jeg nøt leverboller med ertestuing, mandelpoteter og hjemmelaget brun saus ved 16-tiden. Klokken 18.00 kom den skallede på kake og kaffe. Mor sølte varm kaffe i fanget og laget litt av en scene, mine lesere; akk og ve, men heldigvis var kaffen blandet med melk, ei heller var koppen full, så alt gikk bra til slutt. Naboen refererte fra sammenkomsten og byturen han hadde vært på dagen før, mens jeg talte om min rolige lørdag i villaen. Naboen hadde med seg en liten gave til meg faktisk. Kameraten Einar hadde liggende fremme en roman av Julia Walters på bordet og naboen kommenterte at hvis jeg hadde sittet der så hadde jeg sikkert tatt opp boken og forsvunnet inn i fantasiverdenen til frk. Walters. Einar mente at siden naboen har slik en leseglad venninne så kunne han bare ta med seg boken og forære den til meg. Kjære Einar; takk og takk! Forøvrig forløp søndagen stille og vel for seg. Man bivånet intet mindre enn to skiflyvningsrenn og da aftenen kom så man på "Tore på sporet".

Toril
Site Meter