torsdag 19. desember 2013

Ingen flere blogginnlegg i år 2013!

Kjære lesere!

P.g.a. skrivesperre og skrantende helse vil det ikke komme til å bli publisert flere innlegg her i min ringe blogg i det herrens år 2013. Så lenge hodet ikke vil, så er det heller ikke det helt store poenget i å skulle tvinge fram et og annet redusert og uferdig blogginnlegg. Når fremskredende alder gjør at man ikke lenger klarer å skrive gode innlegg, da er kanskje tiden moden for å ta bloggen pent av dage? Bloggens evt. fremtid vil bli videre vurdert på nyåret.

En gledelig jul bedes alle!

Toril

søndag 8. desember 2013

Ingen blogginnlegg i dag!

P.g.a. forskjellige ting blir det ikke tid til nye blogginnlegg de nærmeste 2-4 dagene.

Toril.

onsdag 4. desember 2013

Rapport fra livet i villaen m.m.

Skolerte og uskolerte!

Til høyre sees artisten Nancy Sinatra sammen med sin mor.

Nancy er datter av legendariske Frank Sinatra. I dag er hun 73 år gammel, men efter 4 timer med oppstramming, bleking og kjemming, sminking, noget yoga og en god dose botox følte hun seg nylig presentabel nok til å kunne være sin 95 år gamle mors selskapsdame ute på byen.

Nancy nekter å innse at efterkommerene allerede har satt henne opp på venteliste for en seniorleilighet i Bel Air, Los Angeles, og fornekter hardnakket at hun feiret 70 år med brask og bram for tre år siden. Moren kan lite annet gjøre enn å riste på hodet over sin uregjerlige datter, som nekter å bli voksen. Moren har ved flere anledninger anmodet datteren om å ikle seg side stakker og diskré bluser, men gang efter gang tropper hun opp på trammen for å ta med seg moren ut, ikledd skinnjakker, tettsittende dongeribukser og nybleket hår. Alt hva en gammel krok må gjennomgå av sin pensjonerte datter...

Mandag aften bivånet Bente og jeg en dokumentar om eldrebølgen, som er i ferd med å feie inn over det ganske land. Dokumentaren er en serie på flere episoder og handlet denne gangen om det å få dø hjemme når livet nærer sin ende. Vi fikk møte opptil flere herrer i livets bitre høst, inludert en kreftsyk 84-åring, viss eneste ønske i livet var å få vandre stille hen i egen villa. Det fikk han lov til, men det er slettes ikke alle som får det ønske oppfylt. I Norge er det bare omkring en 15% av de som dør, som befinner seg i eget hjem når livets reise ender. Til sammenligning er tallet på de som sovner stille inn i eget hjem over 40% i Nederland. Bente og jeg var skjønt enige om at mor skal få lov til å komme tilbake til kammerset når hun blir utskrevet fra sykehuset. Det blir sikkert ikke hyggelig å finne henne død i sengen en tilfeldig morgen, men å sende henne permanent til et sykehjem i byen er langt under hennes verdighet.

Aftenen forløp ellers fredelig for seg. Bente og jeg talte en hel del om ting som har skjedd i livene våre siden sist vi var under samme tak. Jeg satt med kryssordene mine for hånden, mens Bente broderte og hygget seg med en kopp salviete. Bente mener Kjell, han som er gift med vår søster Sissel, burde vært innlagt på en eller annen rehabiliteringsinstitusjon i.o.m. at han er liggende på sofaen med vond rygg dag efter dag. Sissel har innrømmet på telefonen at han nekter å gå til kiropraktor fordi han mener kiropraktikk er humbug, på nivå med kvakksalveri à la akupunktur og naprapati. Visstnok har han vært hos fysioretapeut en og annen gang, så vel som hos fastlegen, men når situasjonen begynner å bli plagsom for vår kjære søster så burde han ta seg selv i nakken og være fornuftig nok til å prøve en eller annen form for behandling. Den kuren han selv har trodd meget på - sofaleie med sjakk og sport på fjernsynet samt dram i glasset - later i alle fall til å være uten virkning. Akk og ve, slik en elendighet som vederfares vår kjære søster.

Tirsdag formiddag var Bente og jeg hos mor på hospitalet. Mens vi satt der ankom også vår søster Anne-Grethe fra Klepp, andpusten og stresset som vanlig. Hun berettet for oss om planene for dagen. Syvenedagsadventistene på Jæren skulle ha bibelstudier med salviete og rundstykker til på gården hos Anne-Grethe samme aften, så hun hadde mer enn meget å forberede før klokken 18.00. En sykevisitt hos sin gamle mor tok hun seg dog tid til, men efter ganske nøyaktig en halvtime måtte hun haste videre. Bente og jeg tok oss bedre tid og ble værende i godt og vel halvannen time. Mor er noget bedre nu, men en ting er sikkert og det er at glansdagene ligger bak henne. Vi var innom kantinen og kjøpte med oss et rundtstykke med egg og laks, som vi tok opp til henne før vi takket for oss. Jeg disponerer bilen til naboen nu da min søster er her. Naboen har sjelden ærender med bilen uansett, annet enn en og annen tur innom matvarebutikken eller vinmonopolet. Riktignok brukte han bilen mandag aften for å hjelpe Frits med å hente en gammel kommode nevnte herremann hadde kjøpt billig på internett, men det er heller sjelden han er ute å kjører.

Bente hjalp meg med å rydde vekk noget kvist og annet rusk og rask i hagen utpå eftermiddagen. Det har blåst kraftig i flere dager nu og da faller det til bakken meget fra trærne. Jeg rakte og ryddet tidligere i høst, men det skulle man ikke trodd når man gikk ut i hagen i går. Bente, som selv bor i blokkleilighet, synes det er en hyggelig avveksling å få være med på litt hagearbeid en sjelden gang. Vi holdt ikke ut veldig lenge i den sure vinden, men jeg tror vi hadde vært ute en knapp time før vi kapitulerte og gikk inn for å lage middag. Bente hadde ønske om fiskesuppe og da ble det fiskesuppe i går. Mens hun tilberedet suppen - jeg hjalp også til litt - laget jeg semulepudding og rød saus, som jeg satte ned i kjelleren for avkjøling til aftenskos. Vi spiste klokken 15.30.

Da oppvasken var unnagjort foreslo Bente at vi skulle ta oss en tur ned til sentrum. Hvorfor ikke, tenke jeg. I sentrum hadde man allerede ringt julen inn - det skjedde sikkert på søndag - med juletrær, julelys og julepynt i øst og vest. Stavanger er kjent for å pynte byen til randen når adventstiden er et faktum. Herren Tomas fra HoT Open Mind hastet forbi oss i det vi gikk inn på Arkaden. Nevnte herremann er nok en aktiv kar som ofte haster hit og dit. Jeg har observert han i sentrum ved flere anledninger tidligere, men han er alltid så fokusert på målet sitt at han aldri oppnår øyekontakt med undertegende, som han mest trolig hadde kjent igjen og hilst på om han ble oppmerksom på det. Undertegnede må sies å være en god kunde på byens skeive etablissement. Jeg overdriver neppe om jeg anslår at jeg har lagt igjen mellom 5000 og 10.000 kroner der siden starten i Kirkegaten for drøye 4 år siden.

Bente og jeg ruslet rundt i forskjellige butikker på Arkaden og i gatene i sentrum. Bente fant seg både klær og julegaver, men jeg kjøpte meg verken stort eller smått. Jeg var med som selskapsdame, rett og slett. Vi kjøpte oss kaffe og noget søtt på et konditori i en av gatene i nærheten av Kulturhuset.

Min tidligere kollega og gode venninne, Ingeborg, telefonerte for å slå av en prat i går aften. Jeg fortalte henne om situasjonen i villaen - med mors innleggelse, besøk av min søster o.s.v. - og Ingeborg repliserte med å referere fra elendigheten i det nederlandske kongehuset. Prinsesse Irene tilbrakte nylig to døgn på et hospital i Utrecht p.g.a. et infisert sår på den ene foten, som ikke ville gro. Prinsessen pådrog seg et lite sår under hagearbeid tidligere i høst og til slutt gikk det infeksjon i det med påfølgende elendighet. Prinsessen skal ha fortalt at hun er noget bekymret for sin eldste søster, som har gått fullstendig i hi efter sønnens bortgang i august. Prinsesse Margriet måtte insistere meget sterkt for å få henne med på besøk til prinsesse Irene da sistnevnte holdt middag i midten av november og hun skal vise enkelte tegn på depresjon. Det er kanskje ikke unaturlig at en quinde på 75 år, som både har blitt pensjonist og har mistet sin sønn på under ett år, blir noget tilbaketrukken - prinsesse Wilhelmina gikk også i hi efter sin abdikasjon i 1948 - dog er det viktig at man ikke setter seg ned i gyngestolen for så å bli sittende. Da blir man ikke gammel, dessuten har prinsesse Beatrix seiglivede foreldre å strebe efter. Man må ikke glemme at både prins Bernhard og prinsesse Juliana fremdeles levde for 10 år siden!

I dag har Bente og jeg var hos mor igjen og vi har vært på Kvadrat. Om ikke det var nok så har vi også vært innom Helgø Meny på Eiganes vest, som Helgøs matsenter nu skal hete. (Jeg kommer sikkert til å kalle det Helgøs matsenter mang en gang ennu...) Det skjer meget når Bente er på besøk i villaen.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

mandag 2. desember 2013

Mor lever ennu, Bente ankommer, naboen refererer fra Haugesund, sladder og atter sladder, Ethel Kennedy, Herbjørg Wassmo, det danske kongehuset, Patrioten bistro m.m...

God mandag!

Først en oppdatering på mors helsetilstand. Legene ved hospitalet her i byen oppdagen omsider at mor lider av en form for anemi og at det kan forklare de senere ukers skrantenhet, i alle fall delvis. Mor har vært usedvanlig slapp og ør siden oktober og har ikke orket særlig meget mer enn å gå til og fra toalettet i villaen. Legene mener hun lider av en form for anemi hvor tarmen ikke klarer å ta opp ønskelig mengde med jern. Behandlingen er enkel, hvis jeg har forstått det korrekt, og går ut på at mor må ta en sprøyte med et eller annet diffust innhold hver 3. eller 4. uke. I tillegg fikk hun i går tilført 3,5 dl. med blod og skal allerede føle seg noget bedre. I løpet av helgen har hun også fått tilført noget væske intravenøst, noe som også kan ha bidratt til at hun ikke lenger føler seg så kvalm og slapp i skrotten.

Anne-Grethe og jeg var begge på besøk hos henne i går eftermiddag og da spiste hun også et lett måltid, bestående av en halv potet med to fiskeboller og noget hvit saus til. Hvor lenge hun får være på hospitalet og hvorvidt hun vil mellomlande på et av byens sykehjem før hun sendes tilbake til kammerset henger ennu i luften. Min søster Bente ankom med morgentoget fra hovedstaden i går eftermiddag, men hun har først i dag vært på visitt hos mor. Jeg serverte forøvrig Bente hjemmelaget potetmos med hjemmelaget brun saus, hjemmelagede medisterkaker og erter i går eftermiddag. Det tenkte jeg fikk være kost bra nok. Aftenen tilbrakte vi ved å spasere en tur i gatene her oppe på Eiganes og ellers var vi i ro i villaen. Det blåste ganske heftig i går, men det regnet i alle fall ikke, noe det har gjort det meste av uken ellers.

Jeg gikk innom naboen en snartur i går aften, under påskudd av å skulle hente noget der, så Bente ikke skulle lure på hvorfor jeg forsvant. Naboen ga meg en røff oppdatering fra Haugesund - han kom tilbake sent søndag eftermiddag - både om hvem som var der oppe og litt om hva som foregikk i de mange krikene og krokene. Av de undertegende kjenner til, og som var der oppe, kan nevnes; Einar og Einar, Hansemann, Odd, Frits, Knut, Bente og Elisabeth. Min skallede nabo kunne rapportere om en skuffende aften for de fleste av herrene, som alle reise opp i håp om å få en unggutt på fanget, men som skuffende måtte innse nederlaget da klokken passerte 02.00. Naboen, dog, mener det uansett var verdt å ta turen oppover fordi han hygget seg stort med en god gjeng herrer i 40- og 50-års alderen. En av herrene, en viss Peder fra nordfylket, spanderte sågar sprudlevann på alle som satt rundt bordet. Naboen svingte seg litt rundt noen yngre gutter på dansegulvet, men det ble ikke så vilt og utagerende som han hadde håpet på.

Naboen, Einar og Frits talte visstnok meget om forskjellige små og store hendelser fra byens skeive miljø, lot jeg meg fortelle. Einar sladret meget om Hugo, Jan, Ingrid og om enkelte godt voksne stamgjester på HoT Open Mind og Mami. Jeg tror sannelig min hatt at både Einar og Frits tidvis glemmer at de selv er for godt voksne stamgjester på nevnte etablissementer å regne, dog bryr de seg vel mindre om den slags trivialiteter når sladderen går for full gass. Herrer à la Dag, Helge, Bjarne, Sveinung, Jan Anton og Glen fikk også sine pass påskrevet. Jeg synes generelt sett det spres for meget ondsinnet sladder når enkelte herrer i vårt skeive miljø setter sine hoder sammen for å innta det sterke, men på den annen side har kanskje enkelte lite annet å leve for enn ryktespredning om ikke-tilstedeværende homofile herremenn og en og annen lesbisk quinde? Min skallede nabo er skjønt enig i at man bør holde seg for god til å humre bak ryggen på mer eller mindre tragiske karakterer fra byens skeive miljø, men han poengterer at han selv kun taler om det som sømmer seg innenfor rimelighetens grenser.

Lesbiske quinder er forøvrig ikke særlig meget mer dannet når det ringes inn til kalas en sen fredag aften, dog, der herrer sprer mer eller mindre usanne hiv-rykter, som vanligvis oppstår når en eller annen vil hevne seg på noen, eller de spekulerer i hvem som vanker i Bjergstedparken eller hvem som sikler efter ungdommen, så er røffe skinnjakke-lesber mer rett på sak. Jeg har selv overhørt mang en ivrig diskusjon mellom virile og utagerende lesber, som baksnakker den og den fordi noen har gått til sengs med x-kjæresten til venninnen eller har klint med bestevenninnen til x-kjæresten o.s.v. Byens lesbiske miljø har dessverre helt siden 1990-tallet vært preget av at alt for mange har rotet med eller ligget med de samme quindene. Slik blir det spetakkel ut av. Er det noen som er kjent for å bruke nevene når det skal bestemmes hvem som skal vinne en diskusjon, så er det røffe lesbiske quinder. Herrene i miljøet er mer raffinerte og foretrekker å "avsløre hemmeligheter" som relativt ofte ikke har røtter i sannheten. Spesielt foregår det meget av den slags når herrer som Frits, Einar, Frode, Hansemann, Reidar og kretsen rundt disse samles.

Jeg vasket gulvet før Bente ankom i går, likevel spurte hun meg om jeg hadde kontroll på julevasken, som om det ikke var bra nok slik det er her nu. Jeg lot være å svare. I går aften hygget vi oss i sofaen med kaffe og enkle kaker til. Bente hadde med seg et par broderier fra østlandet på toget, som hun tok frem og syslet med i går aften. Vi bivånet en spennende dokumentar om Ethel Kennedy (85), enken efter Robert Kennedy, som ble skutt og drept i 1968. Dokumentaren er laget av hennes yngste datter og viste mange gamle og aldri tidligere viste klipp av moren og andre Kennedy-slektninger. Pikenavnet til Ethel var Skakel og faren gjorde gode penger på gruvedrift, dog omkom både han og moren til Ethel i en flyulykke og sorgen var stor. Med tanke på elendigheten i Skakel-familien - en bror falt også fra tidlig, som 46-åring, - passet Ethel glimrende inn i Kennedy-klanen, hvor de falt fra som fluer i tiår efter tiår. Sissel telefonerte også i går aften og ble lettet da jeg sa at mor viste ørsmå tegn til forbedringer. Svogeren min, Kjell, er krank i ryggen for tiden og ligger mer på sofaen og titter på sport enn han sitter på normal måte. Sissel fortalte at hun hadde kjørt datteren til fjells, slik at hun fikk stått slalom for første gang denne sesongen på lørdag.

Bente hadde også med seg en roman i bagasjen. Hun er minst like belest som bloggens O' store forfatterinde og holder for tiden med på romanen "Hundre år" av Herbjørg Wassmo, som langt på vei er historien om forfatterindens egen mor, mormor og oldemor. I følge Bente så handler romanen om det som er typisk for slike historiske slektsromaner skrevet av quinder; om tapt kjærlighet, hardt arbeid, noget elendighet og barnefødsler. Jeg kommer sikkert til å lese den selv med tid og stunder, men først må jeg i alle fall bli ferdig med den romanen jeg selv er langt på vei i. Det er trivelig at Bente har ankommet nu. Hun har tatt permisjon for å være her noen dager.

Da jeg skulle legge meg i går, omkring 23.15, tok jeg med meg noget lektyre på sengen. Jeg holder nemlig på med en biografi om det danske kongehuset for tiden og i går leste jeg om 70-tallet. Dronning Margrethe og prins Henrik hadde noen vanskelige år på begynnelsen av tiåret. Elendigheten startet allerede i januar 1972 da Margrethe mistet sin far, kong Frederik IX. Kongen ble 72 år gammel og hadde blitt syk av lungebetennelse ved juletider. Senere samme år døde prinsesse Sibylla av Sverige, bare 64 år gammel. Den avdøde kongen og den nu avdøde prinsessen var begge gift med barn av kong Gustav VI Adolf av Sverige, som tok det svært hardt at svigerbarna lot til å falle fra som fluer. Året efter, i 1973, la kongen seg til sengs og sovnet stille inn, kort tid før han ville fylt 91 år. Det var dog ikke bare dronning Margrethe som mistet besteforeldre i 1973. Prins Henrik mistet sin 93 år gamle farmor det samme året, og som om det ikke skulle være nok, så valgte også hans mormor å forlate denne verden, i 1974, 91 år gammel. I løpet av to år mistet altså det danske regentparet en far og tre besteforeldre. Maken til elendighet skal man lete lenge efter.

Dagen i dag har naturligvis vært viet besøk hos mor på sykehuset, som nevnt tidligere i blogginnlegget, men Bente og jeg har også vært ute og spist middag. Vi kjørte til Patrioten bistro i Hillevåg og inntok hver vår porsjon med kjøttkaker og poteter med tilbehør ved 16.30-tiden. Ingen ringere enn selveste Sally Nilsson satt ved et bord og inntok en porsjon med middagsmat i lokalet. Quinden, som delte bord med henne, var ikke Gretelill Tangen. Kanskje det kunne være en annen kollega fra teateret? Min søster anmodet meg om ikke å stirre for meget på fru Sally og venninnen, så jeg ga opp å finne ut hvem bordvenninnen var. Til dessert nøt vi hvert vårt kakestykke med noget is til.

I.o.m. at man har besøk får man avslutte nu og heller skrive videre senere i uken.

Toril

lørdag 30. november 2013

Tove Johs-Castell, mor på hospitalet, min søster har meldt sin ankomst, naboen i Haugesund, Turid rapporterer, relativt rolig helg m.m...

Godtfolk!

Torsdag var jeg i et hyggelig lag hos min venninne, Tove Johs-Castell. Vi var 5 stykker rundt bordet og fikk servert gåsestek med det kosteligste tilbehør. Tove inviterte oss for å ha noen til å lese gjennom de nyeste ferdigskrevne diktene sine, men naturligvis var vi der vel så meget for det sosiale samt for å spise og drikke godt. Av de 4 kjente jeg 3 fra før av, og Tove ble meget overrasket da jeg kunngjorde min nylige pensjonisttilværelse, midt under inntaket av et stort kjøttstykke fra gåsesteken. Jeg har sikkert nevnt det mer enn en gang før, men Tove og jeg var fagkolleger i norsk på 1990-tallet, inntil hun trakk seg mer og mer tilbake fra skoleverkets kjas og mas og stadig viet mer av tiden til egenskrevet lyrikk. De 3 andre rundt middagsbordet var min navnefrende, Toril Maldal, samt lærerinde Edith Andersen og pensjonert lektor Else Kari Fridland, sistnevnte forøvrig fra Bore på Klepp.

Tove er en lyriker av klasse og burde efter mitt skjønn vært tildelt "Statens kunstnerstipent" for sine mange praktverk. Som hovedoppgave i 1969 skrev hun en avhandling om deler av forfatterskapet til Torborg Nedreaas, men fra 1980-tallet og utover ble hun stadig mer interessert i lyrikk og mindre interessert i noveller og kortprosa. Fru Nedreaas var ingen stor lyriker, mener Tove, og det mener hun med rette. Jeg er selv meget stø når det kommer til norskfagets pensum og kan på stående fot svare på de aller fleste spørsmål om norske forfattere og lyrikere, i alle fall de som var aktive fra 1850-tallet og utover i nyere tid. Jeg har i grunnen savnet norskundervisningen i sommer og i høst. Jobben som undervisningsinspektør gjorde at jeg ble distansert fra det jeg virkelig brenner for; lyrikken, litteraturhistorien, setningsanalysen og riksmålets kamp for å overleve. Jeg er nok mest en fagperson og først i andre rekke en lederskikkelse og organisator. Akk, nu er man uansett pensjonist og skal aldri mer få oppleve å arbeide for livets opphold.

Fredag formiddag ble min gamle mor på snart 94 år innlagt på hospitalet (SUS) her i Stavanger. Hun har skrantet i lang tid og på fredag var hun ekstra slapp og dårlig. Hun kastet opp mer enn en gang og klaget over smerter i alle ledd. Det verste var dog at hun følte seg så slapp at hun ikke klarte å reise seg opp i sengen. Det var dråpen som fikk meg til å rekvirere en ambulanse hit til Torfæusgaten, og i skrivende stund er hun fremdeles innlagt. Hvorvidt hun lider av en konkret sykdom eller bare nærmer seg livets ende som et naturlig resultat av at genblandingen hennes er programert til 93-94 år, vites ikke. Min søster Anne-Grethe satt hos henne hele natt til i dag; selv var jeg hos henne et par timer i går og mellom kl. 12.15 og 13.35 i dag. Min eldste yngre søster, Bente fra Ellingsrudåsen i hovedstaden, har meldt sin ankomst med morgentoget i morgen og fjerdemann i søskenflokken (Sissel) får daglige oppdateringer på telefonen. Problemet til Sissel er at ektemannen er invalid av ryggproblemer for tiden, så det er ingen enkel sak å skulle forlate han sånn på sparket.

Mors far ble 72 år gammel og døde av hjerneslag. Moren til mor ble innpå 102 og dennes mor og mormor ble henhodsvis 83 og 89 år. Det ville vært tidenes ironi om mor skulle falle fra akkurat nu da jeg har blitt pensjonist og har all verdens tid til å stelle henne på kammerset, men det er nok akkurat det som kommer til å skje, har jeg på følelsen. Akk, slik en elendighet.

Jeg prøvde som best jeg kunne å gjøre de vanlige tingene mine i går, men det er jo alltid slik at man har en ekstra uro i skrotten når man vet at ens mor er på sykehuset og kanskje ligger på det siste. Til tross for det laget jeg middag til naboen og meg i går, bestående av fleskepannekaker med blomkålsuppe ved siden av. Jeg oppdaterte naboen om mors skrantende helse og han oppdaterte meg på gammelt nytt fra byens skeive miljø. Han talte meget, kanskje vel meget, om forhåpningene til Haugesund-turen i dag. Som tidligere nevnt avtalte en gjeng eldre herrer på 5-10 stk. fra byens skeive miljø å pakke skreppene sine for å beære helgens LLH-kalas i Haugesund med sitt nærvær. Enkelte, som Einar og Reidar, valgte å reise i går, mens naboen, Frits og Odd m.fl. ville vente til i dag. Via Facebook har jeg registrert at også Einar U. og kameraten Eirik har reist oppover til sildebyen, denne helgen. Nevnte herrer skal visstnok til Thailand igjen for å feire julehøytiden hos herren i Chiang Mai, men først, altså; Haugesund.

Jeg talte med Turid her forleden aften - onsdag eller torsdag - og hun avga rapport fra sist helgs utskeielser, dog uten de helt revolusjonerende hendelsene på tapetet. I stedet krydret hun telefonsamtalen med et og annet sladder fra andre quinder man kjenner til. Hilde og Anita, som begge vanker på HoT Open Mind, men som sjelden krysser mine veier, skal ha blitt sammen i løpet av den siste måneden. I alle fall skal det stå et og annet på Facebook-statusen til Anita, som ikke kan tolkes på andre måter. De røffe quindene på Haugtussa har også havnet i uføret igjen. En av de to skal ha hatt en affære med en lesbisk quinde fra Bryne-traktene, men det er alltid noen som sladrer... En lesbe fra Bryne observerte de to i het omfavnelse inne på kjøpesenteret M44 på Bryne og rapporterte naturligvis sporenstreks til venninnegjengen, som efterhvert hadde sladret til såpass mange andre at ryktene nådde det andre quindemennesket på Haugtussa. Statusen per i dag er at den ene av de to holder hus hos sin uføretrygdede mor i Saxemarken, tilfeldigvis i samme blokk som herren Tore holder til. Jeg fikk også en oppdatering om Ingrid fra HoT Open Mind og Mami, som nu har begravet sin kjæreste bror, til bunnløs sorg. Jeg synes virkelig synd på henne og tenker mer på det enn mange tror. Flottere quinde finnes ikke her i miljøet!

Naboen gikk hjem til seg selv efter middagen i går, men kom innom igjen for å nyte noget konjakk ved 20.30-tiden. Jeg tok meg også en dram, men bare en eneste kopp med eggelikør. Jeg vil heller vente til neste helg med å oppnå moderat eller over moderat promille i blodet. Det sømmer seg ikke å være brisen når ens mor er på hospitalet. Naboen gikk hjem efter nyhetene på NRK ved 23.20-tiden og resten av aftenen tilbrakte jeg med en god roman for hånden, "Doktor Faustus" av Thomas Mann.

Jeg var privatsjåfør for naboen og Frits i dag, mot at jeg skulle få disponere bilen resten av helgen. Naboen og jeg hentet Frits i formiddag og jeg kjørte de to ned til sentrum, hvor de skulle ta buss oppover til Haugesund. Efter å ha kjørt de parkerte jeg på Jorenholmen og var innom et par butikker, før ferden bar til mor på hospitalet. I eftermiddag kjørte jeg til Madla Amfi og handlet matvarer og litt julegaver. Jeg bevilget meg også en ny bluse inne på Cubus samt en lottokupong, som kanskje blir min enveisbillett til Wijk bij Duurstede? Hvem vet.

Resten av dagen har jeg tilbrakt i villaen, delvis på telefonen med mine søstre på østlandet, men mest foran fjernsynet eller ved kjøkkenbordet med romanen for hånden og svart kaffe og kaker på bordet. Jeg har begynt på kryssordet i Stavanger Aftenblad, men har ikke fullført det riktig ennu. Det er opptil flere ord jeg sitter fast på ennu og jeg jukser bare som en siste utvei. Jeg vil ta fatt på kryssordet igjen til morgenkaffen i morgen. En god natts søvn hjelper ofte på de små grå i hjernen.

Toril

onsdag 27. november 2013

Pensjonisttilværelse, rolig helg, innom skolen, naboen på sauna og LLH-fest, Dallas november 1963, uro i Thailand, 112-års dag, huslige sysler m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees Jackie Kennedy Onassis, slik hun så ut da hun var 57 år gammel. Det var på den tiden 23 år siden ektemannens attentat i Dallas, men i skrivende stund er det hele 50 år siden den dramatiske dagen som skulle forandre verdenshistorien.

Da har man lagt bak seg en rolig helg som pensjonist. I en alder av 66 år er det nu ugjenkallelig slutt på livet som arbeidstaker. Man hadde sin første jobb i et gartneri som 17-åring forsommeren 1965 og avsluttet karrieren som arbeidende quinde som konstituert undervisningsinspektør ved en ungdomsskole. Det skal med rette sies at jeg gikk opptil flere runder med meg selv angående hvorvidt jeg skulle slutte av sakte eller brått - man kunne jo f.eks. undervist på deltid ut terminen - dog skjedde det brått, men ikke brutalt. Rektor var meget forståelsesfull for at helseproblemene hadde forverret seg, dessuten har jeg stått på i ukesvis nu i høst. Yngre krefter får slippe til. Det finnes jo en hel rekke med bitre quinder i skoleverket mellom 45 og 55 år. La nu engang en av disse få slippe til. Skål!

Jeg var forøvrig innom skolen på mandag for å rydde opp efter meg på kontoret. En lærerinde på 52 år kom akkurat da innom med sykemelding - og oppsigelse! Det viste seg at det har vært en lengre konflikt mellom henne og rektor og mandag morgen toppet det hele seg. Hun ringe inn og informerte om at hun led av migrene og at hun således ikke kom til å møte opp på post denne dagen. Det var ikke rektor som tok imot den telefonen, men da han kort tid derefter ble informert av lærerinden som hadde tatt imot beskjeden ble han arg og slo i bordet, før han visstnok smalt igjen døren til sine indre gemakker. Han hisset seg opp og sa at han aktet å ta en telefon til nevnte quinde så fort som overhode mulig, noe han også åpenbart hadde gjort, for da jeg talte med quindemennesket ved 14-tiden, altså i det hun kom for å levere papirene, fortalte hun at han hadde vært høyst utidig og usakelig på telefonen den morgenkvisten. Ikke er han en god leder heller, mente hun å vite, dog vet jeg at det har ulmet mellom de to i ukesvis. Det startet allerede i september da hun ikke fikk permisjon for å arbeide full tid som speiderleder i noen måneder. Akk, sannelig er man glad til for at man ikke har noe med noe å gjøre lenger. Bank i bordet!

Min skallede nabo tilbrakte store deler av helgen i hovedstaden - for det meste på Hercules sauna, hvor udannelsen og det lugubre ikke kjenner sin besøkelsestid. Mine mer eller mindre virile og frivole venninner tilbrakte i alle fall lørdagsaftenen på kalas - hos Anki i Kvernevik, i anledning at hennes venninne Magny fylte 40 år - hva de gjorde resten av helgen vites ei. Man kjenner heller ikke til særlig mange detaljer fra herjingene, da verken Hildegunn eller Turid tok telefonen søndag aften.

Undertegnede var på Kvadrat et par timers tid på lørdag, forøvrig skjedde det slettes ingenting hele helgen. Mor har vært litt opp og ned i formen den senere tid, det samme kan vel i bunn og grunn sies om meg selv, så det var nok til det beste for oss begge at førjulsfreden senket seg ned over Torfæusgaten, denne helgen. Riktignok bakte jeg sirupsnipper på søndag. Samme dag hadde vi også besøk av min søster Anne-Grethe fra Klepp, men det har vært en usedvanlig stille og rolig helg. Både fredag aften og lørdag aften satt jeg timesvis i stuen og glante på fjernsynet, tidvis sammen med mor, som hadde med seg et broderi med julemotiv bort til sofaen. Det gikk en helg mengde med dokumentarer om John F. Kennedy på fredag, lørdag og søndag, i anledning 50-års dagen for attentatet i Dallas den 22. november 1963. Det var særlig to av dokumentarene som var interessante; en om Kennedy-efterkommerene og en om selve attentat-dagen, hendelsene time for time og efterhvert minutt for minutt.

At Rose Kennedy ikke tok sin død av all elendigheten der i gården er intet mindre enn et mirakel av de ytterst skjeldne. Elendigheten satte i gang allerede i 1923 da hennes yngste søster døde, bare 23 år gammel. Så, i 1935 og 1936, døde først den yngste broren, efterfulgt av søsteren Mary Agnes Gargan. Rose mistet sin eldste sønn, Joseph Kennedy jr. i krigshandlingene i 1944. I 1948 døde datteren Kathleen i en tragisk flyulykke og resten av historien er vel mer eller mindre kjent for selv de mindre beleste blant min leserskare. Sin siste begravelse opplevde Rose Kennedy da hun var 103 år gammel. Da var hun dog så senil og skrøpelig at hun observerte heller Jackies begravelse på fjersynet mens hun holdt sengen og slurpet i seg suppe gjennom et sugerør. Når man lever 11 år efter et alvorlig slagtilfelle (påsken 1984) utviser man viljestyrke og kroppskontroll verdig all verdens sportsutdøvere til sammen.

Her i gamlelandet er man noget bekymret over at urolighetene i Bangkok kan komme til å bli ugunstig for herren der nede i Thailand. Man er rett og slett bekymret for den gode mannens ve og vel og anmoder på det sterkeste herren om å søke tilflukt oppe i fjellene nord for Chiang Mai. Det skal finnes mange trygge huler og små hytter i skogen nord for Chiang Mai. Skulle det bli kaotisk og mangel på fast føde lover undertegnede (med økonomisk hjelp fra den skallede) å sende nedover en pappeske med julekaker, gaudost, knekkebrød, flatbrød, meierismør, geitost, bacon og joikakaker. Skål igjen!

Enkefru Emma Otis fra Poulsbo i staten Washington, USA, passerte nylig nok en milepel. 112-års dagen ble feiret med et utall efterkommere til stede på sykehjemmet, hvor hun har residert siden hun var 106. Undertegnede har gransket mange bilder fra begivenheten og kan konstatere at hun ser like vel ut nu som ved 111-års dagen. Det hele er rent merkelig, noe også datteren Doris Davis på 89 år mener. Doris, som ble enke i februar 2011 da hennes 86-årige ektemann falt fra, fortalte pressen at begge de to andre barna til Emma har vandret heden for lengst. Sønnen ble 75 år, mens den andre datteren falt fra allerede på 70-tallet, som 55-åring.

Video fra begivenheten (inkludert noen ord fra datteren) finnes her:
http://www.king5.com/news/local/A-big-112th-birthday-party-for-Washingtons-oldest-resident-228863701.html

Mandag gikk det slag i slag med plikter og huslige sysler. Jeg tok meg et realt fotbad fra morgenen av, efterfulgt av skuring og vasking av badet og klosettet. Neste post på programmet var baking av rundstykker samt noget stell av mor på kammerset (blant annet hårvask og neglefiling, som hjemmesykepleien aldri gjør skikkelig!). På hjemveien fra skolen var jeg innom Prix og handlet. Foruten vanlige matvarer kjøpte jeg med meg både sukker og gjær. Samme aften satte jeg i gang med å sette sats i potetkjelleren, en prosess som efterhvert krever sin giktbrudne quinde. Jeg blandet oppi både salvie, brennesle og umalte pepperkorn, for smakens skyld. Det blir altså hjemmebrent til jul i år også! Både søndag og mandag sto det spaghetti og snurring på middagsmenyen.

I går vasket jeg litt her og der i stuen. Hovedhusvasken ble tatt av to afrikanske quinder for en slikk og ingenting fredag for nærmere tre uker siden, men en lærd quinde blir nu engang aldri fornøyd. Det irriterte meg at de ikke vasket skikkelig i hjørnene på vinduskarmene, ei heller gjorde de seg flid med å dra frem fars gamle reol i stuen. Det måtte jeg gjøre i går, men jeg skulle nok ikke gjort det. Jeg fikk meget vondt i ryggen efter å ha dratt den ut på gulvet og dyttet den inn igjen, dog var det temmelig møkkete under der og det burde ha blitt gjort av disse quindemenneskene. En tredje ting de hadde forsømt var å vaske parafinkaminen i stuen, men de hadde vasket under den. Kattevask, kalles vel en slik vask, men man kan kanskje ikke annet forvente?

Naboen har også fått sitt, denne uken. Jeg var innom han i går og hjalp han med å barbere vekk nakkehårene samt inspisere de nye hyblene han har fått satt i stand nu i høst. Det mangler fremdeles et og annet, så det blir neppe tale om å leie ut på denne siden av nyttårsaften. Dog lukter det friskt av tre på de nyrenoverte soverommene, det skal med rette sies. Jeg hjalp han også med å stusse øyebrynene "som voksen vilt", som han liker å kalle det, en arv han har efter sin far. Jeg møtte hans far ved en rekke anledninger før han falt fra for omkring en 10 års tid siden. Naboen fortalte meg at han har avtalt med kameratene Einar og Frits at de skal reise til Haugesund i helgen, i anledning LLH-Rogalands fest der oppe i sildebyen. Einar m.fl. skal visst reise oppover allerede på fredag, mens naboen og Frits tar bussen lørdag eftermiddag.

Toril

fredag 22. november 2013

Avskjed i nåde som undervisningsinspektør

Kjære lesere!

Fra og med i dag er man ikke lenger konstituert undervisningsinspektør. Selv om jeg er sykemeldt hele denne uken - med en hel rekke av helsebesværligheter - telefonerte jeg rektor sent i går eftermiddag for å informere han om at jeg kom til å dukke opp for å tale alvor med han i dag. Vi møttes på kontoret hans omkring klokken 10.00 og da var jeg ikke sen med å informere han om at jeg dessverre så meg nødt til å søke om avskjed i nåde, på grunnlag av min høye alder og dårlig helse. Jeg skrev relativt nylig under på ny kontrakt, men anmodet dog på det sterkeste rektor om å se bort i fra den avtalen. Når livets høst setter inn for full musikk da er det ikke annet å gjøre enn å lystre skrotten og kaste inn årene.

Naturligvis sa jeg intet og atter intet om verken hjemmebrent, HoT Open Mind eller dårlige nerver, i stedet serverte jeg ydmykt en noget hvit løgn om giktbruddenhet (forøvrig delvis sant), nakkeproblematikk og annen kroppslig elendighet. I løpet av mitt vikariat som undervisningsinspektør har jeg dessverre ikke lykkes i å finne min arvtager, dog liker jeg å tro at jeg har gjort en god jobb i å avlaste rektor i hans daglige styring av skolen. Jeg har sikkert tatt 100 telefoner siden jeg ble ansatt i september, jeg har deltatt på møter, jeg har tatt en og annen vikartime og jeg har formant ungdommen om dannelse og dydighet, for å nevne noe. Når skrotten nu ikke orker mer er det ikke bare fordi jeg nyter for meget av det sterke, vel så meget kan jeg nok skylde på at jeg har blitt for gammel for skoleverket og dets høye arbeidstempo. Jeg hadde håpet å stå ut terminen, men slik ble det nu engang altså ikke.

Hva rektor kommer til å gjøre i ukene som kommer får bli opp til han, men jeg benyttet i dag anledningen til å anmode han om å konstituere Anne-Mette inntil videre. Nevnte quinde arbeider i 100% stilling; hun er leder i norskseksjonen og hun underviser i norsk og engelsk. Jeg vet at hun er drivende dyktig og hvorfor ikke rekruttere internt når det uansett er så få forstandige søkere eksternt? Jeg håper han følger mitt kloke råd. Alle som mottar råd fra en lærd quinde bør ta rådet til efterfølgelse! Hvorledes de tre andre quindene, på 64 (Ella), 67 (Tordis) og 68 (Ellinor), som ble huket inn igjen til skoleverket i Stavanger i høst, har helse til å holde koken i full stilling, er for meg komplett uforståelig. Jeg trodde jeg skulle være like god og klare det samme, men så gikk jeg først. Akk og atter akk. Forøvrig godtok rektor min søknad om avskjed.

Hvis helsen hadde vært på topp ville det blitt arrangert et gedigent drikkegilde i villaen nu i helgen, men som eder lesere har fått med så er helsen alt annet enn på topp. I stedet for en sammenkomst for å feire at jeg har blitt pensjonist for annen gang kommer mor og jeg til å holde oss innendørs hele helgen. Jeg ber om forståelse for at to skrantende quinder trenger fred og ro nu i disse sykdomstidene. Turid og naboen er informert om at man ikke ønsker folk på trammen i helgen og førstnevnte har lovet å telefonere Hildegunn med budskapet, for å unngå forespørsler om kalas og den slags i aften eller i morgen eftermiddag.

Min skallede nabo reiser forøvrig til hovedstaden med fly i morgen eftermiddag for å ta seg en helaften- og natt på Hercules sauna. Han skal sove hos en kamerat på Teisen, men kjenner jeg min skallede nabo rett så blir det neppe så alt for mange timene med soving. Begrunnelsen for å kaste bort nærmere 3000 kroner på fly frem og tilbake på en og samme helg er at det kalde været for tiden, som gjør det meget utrivelig "å lufte vettet" i Bjergstedparken. Naboen prøvde å få med Frits, men han er invitert på kalas til Einar i helgen, så de må jo ha blitt venner igjen nu. Frits mente at han heller kunne bli med neste gang.

Turid kunne oppdatere meg på elendigheten i vårt skeive miljø da jeg ringte henne for "å avlyse helgen" i dag. Det skal visstnok gå bra med Ingrid, men hun har opplyst om at broren tidligst kommer til å bli gravlagt om et par ukers tid. Turid, som kjenner Ingrid bedre enn meg, har vært meget bekymret for Ingrids ve og vel efter at brorens bortgang ble kjent. Broren omkom visstnok i en brann. Både Nina og Morten er hjemme igjen fra sine respektive hospital-opphold over helgen, men det er lite positivt å spore i forbindelse med at fetteren til Heidi døde i en ulykke i nordfylket tidligere i uken. Tanten til Heidi skal ha blitt innlagt med hjerteflimmer på onsdag, trolig fordi hun er i sjokk og sorg over det inntrufne. Hva angår Stian, som var nær ved å miste livet i en brann på Sola på onsdag, så er det meget elendighet man kan tale om der i gården, men av hensyn til privatlivets fred får den slags informasjon gå via diskré Facebook-meldinger. Ta kontakt!

At Bjarne, Sissel og Helge har opplevd blind vold den senere tid er en kjent sak i byens skeive miljø. Dog var det nytt for meg at en ny episode fant sted nu i helgen. I følge naboen skal Hansemann ha blitt slått ned eller slått til - her er opplysningene noget diffuse - i en eller annen gate i nærheten av Mami. Det skal visstnok ikke være tale om Bakkegaten, men en av de tilstøtende eller kryssende gatene. Naboen har fått opplysningene fra Odd, tror jeg han sa, som igjen hadde hørt det av en som jobber på Mami. Hvorvidt det er flere enn Jan og Hugo som har sitt virke på Mami for tiden, vites ei, men naboen mener det oppholder seg en tredjemann bak baren fra tid til annen samt at Ingrid synger der i helgene. Hansemann, i likhet med visse andre, kan tidvis utvise en irriterende/provoserende holdning når han nyter alkohol i skeivt lag. Dog er det ingen grunn for å slå! Denne gangen, som i de andre sakene, er gjerningsmannen ukjent.

Naboen har fått snusen i at det også sist helg foregikk noget gruppesex. Han har åpenbart gode kilder, som får med seg alt dette. Denne gangen skal følgende personer ha deltatt i gildet: Sveinung, Kjell Magnar, Stein, Odd, Mads samt en thaigutt i 20-års alderen. At man har begynt å samles innendørs skyldes kanskje at undertegnede fremdeles kjemper mot utukten i Bjergstedparken. Så sent som sist uke hadde man nemlig en kort artikkel på trykk i Rogalands Avis, hvor man krevde at onkel politi begynner å patruljere Bjergstedparken i sene aftenstimer. I artikkelen, som jeg mener å huske at sto på trykk på onsdag, la jeg ut om forsøplingen av parken og ulovligheten ved blotting, og i utgaven dagen derpå fikk jeg sågar støtte fra en Ottar-representant i et innlegg i samme avis. Vanligvis har jeg ikke så rent meget pent å si om Ottar-quindene, men hvis de velger å gå inn med fyll styrke i Bjergstedparken så har de min hele og fulle støtte!

Tirsdag aften hadde man store planer om å beære de nye LLH-lokalene med sitt nærvær i forbindelse med idémyldring til neste års store begivenhet, dog valgte jeg å holde meg hjemme eftersom jeg visste at Morten hadde blitt innlagt på hospitalet over helgen. Det er Morten som kan dette med "Stavanger på skeivå" og det hadde vært hyggelig å komme med innspill til neste års program, dog er det ingen som kan gjøre noe med sykdom. Ei heller kunne Turid bli med, grunnet at moren trengte hjelp til å stenge av hytten for vinteren.

Onsdag aften bivånet man en interessant dokumentar om Jens Stoltenberg, samtidig med at man løste kryssordet i Stavanger Aftenblad. Tidligere på aftenen serverte jeg mor tomatsuppe med loff til. Jeg lå nedpå en del den eftermiddagen, således ble det ikke middag før klokken 19.30. Verken onsdag eller tidligere i uken for så vidt orket jeg å gjøre husarbeid. Når man er syk og svak da er man også dårlig bak! (Jada, det rimet.) Torsdag var jeg på Prix og handlet. Senere støvsugde jeg litt, men det var også det hele. Formen har vært elendig hele uken, men det har gått litt opp og ned. Jeg har lest litt skjønnlitteratur, men ikke så meget som jeg kunne ha gjort. Jeg har vært sliten i hodet og da er det vanskelig å konsentrere seg om lesing, i stedet blir det mer internett og fjernsyn.

Her avslutter jeg, for denne gang.

Toril

onsdag 20. november 2013

Superhundreåringer, kalas, HoT, elendighet i miljøet, fyllesyke og sykemelding.

Godtfolk!

Til høyre sees Salustiano Sanchez-Blazquez, som inntil sin død sent i høst var verdens eldste mann. Han ble 112 år gammel og bodde i New York, USA, men kom opprinnelig fra Spania.

Han etterlot seg en sønn på 76 og en datter på 69. Han var enkemann i 25 år.

Den herren i verden som per november 2013 er eldst er fra Italia og heter Arturo Licata. Han ble enkemann som 78-åring og har et utall efterkommere, dog er han i disse tider 100% sengeliggende.

Meget elendighet later til å vederfares byens skeive befolkning i disse tider. Den fantastiske syngedamen fra Mami, lesbiske Ingrid, som også virker bak baren på HoT Open Mind, annonserte brorens bortgang på Facebook på mandag. Broren vandret hen under ett opphold i Asia og man kjenner til detaljene omkring dødsfallet, men velger å ikke skrive mer om saken her. Ingrid nyter stor respekt hos undertegnede!

Både Morten og Nina ble innlagt på hospitalet over helgen; førstnevnte med blindtarmbetennelse; sistnevnte med en allergisk reaksjon på en medisin mot Bekhterevs sykdom. En annen venninne av undertgnede, frøken Heidi, opplevde å miste sin fetter i en tragisk bilulykke ved Ølen i går. Og sent som i dag ble en ung herremann fra byens skeive miljø husløs efter at campinghytten hans brant ned. Som eder lesere forstår så har den ene dramatiske beskjeden efter den andre tikken inn via Facebook og gode venner, denne uken. Man er glad til at man kan sitte trygt og godt innenfor villaens 4 vegger, langt unna de mange farene denne verden byr på.

Selv ble jeg sykemeldt på mandag, t.o.m. i dag, men meget tyder på at jeg vil bli sykemeldt ut uken efter morgendagens nye legevisitt. Det er meget som feiler meg, men jeg har nok mest skylden selv. Helgens utagerende drikkegilde med påfølgende like utagerende bytur førte til nervebesvær, giktsmerter og hodepine av en annen verden på søndag og mandag. I skrivende stund, hele 4 dager efter inntaket av hjemmebrent, lider skrotten fremdeles av ørhet, smerter og tidvis nervebesvær. Jeg synes synd på meg selv og det med rette! Har jeg kanskje ikke slitt og strevd gjennom et langt liv, og hva er nu takken? Bare elendighet så langt øyet kan se...

Lørdag aften innok man hjemmebrent og kaffe sammen med den skallede her i villaen. Det ble så rent for meget av det sterke at man nærmest sjanglet mer enn man gikk nedover mot sentrum ved midnatt. Naboen, klokelig nok, bare nippet til konjakk og var meget mer oppegående enn bloggens O' store forfatterinde. Hadde man hatt forstand nok til å stoppe inntaket av det sterke i det man ankom HoT Open Mind ville nok meget vært gjort, men i stedet for å droppe all bestilling av alkohol så ble det motsatte tilfelle. I løpet av de to-tre timene frem til man forlot etablissementet ved 02.45-tiden hadde man inntatt to glass med pils, ett glass med rødvin og en brennevinsdrink med diffust navn. I tillegg klarte jeg å smugle med meg inn en lommelerke med hjemmebrent, som jeg spritet opp en kaffekopp jeg kjøpte meg med.

Innehaveren glimret med sitt fravær i natten og p.g.a. hukommelsestap vites ei hvorvidt den andre innehaveren var på sin post. Det som dog vites er at man talte noget med naboens kamerater Frits og Reidar, som begge refererte meget fra Murgaten, hvor et utall skeive herremenn opp i årene hadde herjet og inntatt store mengder med alkohol samme aften. Opptil flere av herrene fra nevnte sammenkomst "glemte tiden" og ble værende i Murgaten til det var for sent å gå ned til HoT Open Mind. En gjeng med lesbiske quinder ankom også, inkl. Anki, Tone og Unni, som hadde deltatt i en lesbisk sammenkomst på Storhaug.

Hadde jeg ikke blitt så sanseløs bedugget så hadde jeg garantert hatt et og annet å skrive om fra natten, men når man ikke husker verken opp eller ned så blir det ikke så greit. Naboen har tettet et og annet hull, dog tilbrakte han meget med tid inne på herretoalettet, hvor det var "show" ved pissuaret, uten at jeg ønsker å detaljere fra taskenspilleriet. Dog husker jeg at flotte Ingrid sto i baren og at den minst like fantastiske søsteren til den ene av innehaverene sto i døren og innkasserte 100 kroner per hode. Der ender også sagaen fra helgens HoT-opplevelser.

Søndagen og mandagen var preget av helsebesvær og ekte "fyllenerver". Mor og jeg havnet i munnhuggeri i forbindelse med at jeg holdt så meget sengen på søndag, men jeg gikk og la meg igjen. Det gikk med en del ibux, paracet, valium og globoid i helgen, for å si det pent, og da man ankom legen på mandag fikk man sykemeldingen i fanget nærmest uten å si et eneste ord. Jeg må ha sett temmelig syk ut, men jeg innrømmet naturligvis intet og atter intet fra alkoholinntaket i helgen. Sa bare at giktsmertene og nervebesværlighetene var sterkt i veien for pliktene i skoleverket og dermed slapp man unna.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

mandag 18. november 2013

Sykemeldt!

I.o.m. at man ble sykemeldt til og med onsdag i dag føler man seg også fritatt fra blogg-pliktene. Man lider av giktsmerter, hodepine og løpske nerver.

Toril

mandag 11. november 2013

Ny uke, plikter på skolen, middag, kaffe på kammerset, lesing, kryssord, dobbeltvinduer og kulde.

Godtfolk!

Da har man lagt bak seg den første arbeidsdagen av en ny uke som undervisningsinspektør. Man startet dagen med å avholde et såkalt ledermøte inne hos rektor, hvor også skolens sekretær samt skolens rådgiver deltok. En elev i 10. klasse har havnet i uføret efter å ha gjort gravid en jente på 16-17 år, som visstnok skal være elev ved Godalen videregående skole. Om jeg har forstått omstendighetene korrekt så har forsåvidt ikke denne hendelsen en direkte sammenheng med skolen vår, dog går nu engang denne tåpelige gutten her hos oss og trenger således støtte i tiden som kommer. Heldigvis later det til å bli slik at det er rektor, skolens rådgiver samt klasseforstanderen til nevnte elev som skal ta seg av denne saken her.

Efter ledermøtet tok jeg meg en velfortjent kaffekopp inne på lærerværelset, hvor jeg slo av en lang og god prat med et par kolleger. De som tror at vi talte om faglige ting bør nok tenke en gang til. Det gikk for det meste om festligheter, statsbudsjettet som ble lagt frem på fredag og feriedrømmer. Dog skjerpet jeg meg ved 10-tiden og gikk inn på kontoret mitt for å arbeide. "Kvalitets- og utviklingsmeldingen for Stavangerskolen 2013" lå på pulten min da jeg kom inn og den slags krever meget oppmerksomhet. Byens skolesjef har beordret at nevnte melding skal legges frem for alle lærerene ved byens skoler og rektor har gitt meg i oppgave å ta meg av dette ved skolen vår. Det står meget skryt om satsningsområder og kvalitet i skolen i denne meldingen, dog mindre om de faktiske utfordringene ved stadig økende papirarbeid, uinteresserte og utagerende elever og matematikk-problematikken. Resultatene for en leseprøve på nasjonalt plan, som ble avholdt i september, har også tikket inn og man kopierte opp og fordelte kompendier så det holdt til lærerene i dag.

Man skal avholde tentamener i mange fag i begynnelsen av desember. Rektor og jeg har fordelt fagene mellom oss og har ansvaret for at de er faglig oppdaterte og relevante i henhold til målene i læreplanen. I morgen skal jeg ha et møte med seksjonslederene, for å gå igjennom alle forslagene til tentamener. Disse er utarbeidet av et eksternt byrå, men det betyr ikke at de er 100% i orden av den grunn. I fjor var det meget tullball med tentamenene i naturfag og matematikk. Hele 4 elever har forøvrig klaget på prøvekarakterene sine i norsk i en og samme klasse nu. Jeg tittet på prøvene til alle 4 i dag og er meget usikker på hvorvidt jeg skal gi dem medhold eller ei. Jeg syntes å ane en streng bedømming, men tør ikke konkludere før en tredjeperson har vært med og tittet på de. Jeg tror jeg tar med meg kollega Tormod og gjennomgår prøvene på nytt torsdag eftermiddag. Det er ubehagelig å dolke en kollega i ryggen, men hvis han som har rettet disse prøvene har satt for dårlig karakter i forhold til fasiten så kommer jeg til å bli meget morsk.

I morgen skal man være med rektor på kurs hele dagen. Kurset er i regi av Stavanger kommune og omhandler ledelse, økonomistyring og IKT. Kurset skal avholdes på Universitetet i Stavanger. På onsdag avspasserer jeg fra klokken 11.00 fordi jeg skal være med mor til fastlegen klokken 12.30.

Da jeg kom hjem i dag laget jeg middagsmat til mor og meg, bestående av hjemmelaget potetmos med hjemmelagede medisterkaker, hjemmelaget ertestuing og hjemmelaget brun saus til. Potetmosen og medisterkakene var laget ferdig på forhånd, men ertestuingen og sausen laget jeg fra bunnen. Mor klarte så vidt å kare seg frem til kjøkkenbordet på egenhånd, men vagget tilbake til kammerset så fort middagen og saftglasset var inntatt. Noget senere serverte jeg henne svart kaffe, sjokoladekjeks og kringle på kammerset, men jeg ville ikke la henne innta det i sengen og satte det derfor på bordet ved kommoden, slik at hun ble oppfordret til å stå opp for å hygge seg med godsakene. Jeg mener bestemt spising i sengen må være den aller siste utveien. En 93-åring som evt. legger seg til i sengen og krever servering vil ikke bare få et smule-problem ganske fort; musklene i føttene og i ryggen vil også visne hen og føre til permanent invaliditet. Til og med mormor, som led av Alzheimers i 8-9 år, klarte å gå til hun var 99 år gammel. (Hun ble innpå 102.)

Jeg leste videre i romanen om den virile ungjenten og den minst like virile maleren mot aftenen i dag. Man har også saumfart Stavanger-avisene, skjønt snart blir jo Rogalands Avis så godt som en saga blott. Man har bestemt at avisen ikke lenger skal komme ut daglig, men at man skal forsøke å gi ut tre utgaver i uken. Det er økonomiske problemer og nedbemanning som er årsaken til de dramatiske forandringene, men jeg tror også dette kommer til å bli avisens død. Kun en dåre av en redaktør finner på et slik stunt i avisjournalistikkens navn! Man har ellers løst deler av kryssordet i Stavanger Aftenblad, men sitter fast på enkelte oppgaver ennu. Det lille kryssordet i Rogalands Avis gikk det raskt å løse.

Naboen hjalp meg med å få satt inn dobbeltvinduene i kjelleren nu i aften. Jeg kjenner på gikten at vinteren kommer til å bli hard og kald, så det er viktig å få sikret at mesteparten av kulden holder seg ute. Jeg fjernet også siste sommerminne fra soveromsvinduet mitt, nemlig nettingen som holder ute insekter. Jeg vil bli meget overrasket om det surrer inn en flue eller en veps nu i denne kulden. I natt var det visstnok 0 grader i Stavanger, så det blir nok snart isglatte veier med påfølgende elendighet.

Toril

lørdag 9. november 2013

Ingen kalas, rolig fredag, naboen hos Frits og på Mami, Helgøs matsenter, kokking, lesing, Wenche Myhre m.m...

God lørdag, skolerte og uskolerte!

Man har lagt bak seg en stille og fredelig fredag aften, uten besøk av frivole, virile og røffe quinder. Som nevnt i gårsdagens blogginnlegg valgte jeg å kansellere det planlagte kalaset, fordi min gamle mor lider av urinveisinfeksjon og er temmelig skral. Hun krever meget av sin datter i pleie og stell for tiden, så kansellering var det eneste rette å gjøre. Hildegunn påtok seg ansvaret med å innlosjere Turid og Jarlfrid i leiligheten sin på Saxemarken i stedet, så at det ble inntatt alkohol der i gården i går er det neppe tvil omkring.

Anne-Grethe var innom mor og meg ved 17-tiden og ble sittende en halvannen times tid. Jeg hadde ellers en fredag aften uten de helt store sprellene. Mor klaget en del over at hun hadde vondt og at hun følte at hun ikke fikk urinert, men det ble noget bedre efter at hjemmesykepleien var innom og fikk tømt urinblæren hennes. Jeg regner med at penicillinen kurerer elendigheten på sikt, men mor er noget mer negativ og har gjort det klart at hun ikke har lenge igjen. Akk og ve, slik en elendighet. Jeg prøvde som best jeg kunne å beholde humøret oppe, tross negativiteten på kammerset. Jeg bladde i Gotha-kalenderen, løste gårsdagens kryssord i Stavanger Aftenblad og fikk med meg både Tv2-nyhetene klokken 21.00, Skavland klokken 21.25 og en dokumentar om Auschwitz sent på aftenen. Jeg koste meg stort med sjokoladekjeks og svart kaffe samt 4-5 røde miksturer. Naturligvis var jeg også innom Facebook, dog uten å observere særlig meget interessant nytt.

Min skallede nabo var på vorspiel hos Frits i går. Der var også Hansemann og Knut. Jeg fikk fullt referat av den skallede da jeg telefonerte han for å høre om jeg kunne låne bilen hans ved 11-tiden i formiddag. Hansemann hadde lagt ut i det vide og brede om sitt seneste besøk i Thailand; om at han hadde bodd på samme hotell som herrene Marvin, Lars Jonny og Bitten den siste uken, om alle ungguttene han hadde hygget seg sammen med og om at han nesten hadde forlovet seg med en ung massør på 19 år fra Pattaya. Himmel og hav, slik en galskap, sier nu engang jeg. Bank i bordet!

Både Frits og Knut lot til å være 100% oppdaterte på hvor det var kalas i går aften og informerte den skallede om at det sikkert ble mange skeive på HoT Open Mind. Herren Arne Morten holdt sammenkomst i rekkehuset sitt på Åsen. Den alltid like hyggelige og blide Steffen holdt gravøl i leiligheten sin ved Badadammen, i forbindelse med at det nu er slutt for godt med 19-åringen, som i sin tid overnattet et par netter i villaen i forbindelse med en tidligere "krise" i forholdet. Man har ennu ikke talt med Steffen om det inntrufne, men har store planer om å høre hvorledes det står til. Herren Carsten, som leier villaen til herren der nede i Thailand, avholdt også kalas i går. Det samme gjorde også Anders og Anders m.fl. ved Gausel og Tommy med kamerater på Storhaug. Av en eller annen årsak kjente også Knut til at Hildegunns fiende nummer en kom til å ankomme HoT Open Mind med lesbevenninnene sine, dog var det uvisst hvor det vorspielet foregikk.

Naboen observerte ikke Hildegunn, Jarlfrid og Turid, men så innrømmet han da også at han for det meste oppholdt seg på Mami sammen med herrene fra vorspielet. Frits prøvde seg på en ung, flott gutt fra østlandet - trolig mest som en spøk - men burde nok holdt seg for god til det. Før han visste ordet av det ble han slått i skulderen av kjæresten til østlendingen, som visstnok skal være en herremann omkring de 30 år fra Sandnes. Efter slaget fulgte noget rabalder, refererte naboen om, blant annet ble han som slo tatt med ut på gaten av vakten i døren, men fikk lov å komme inn igjen. Frits ble sint og forlot Mami til fordel for HoT Open Mind, men naboen og Hansemann m.fl. ble værende til det stengte.

Grunnen til at jeg ville låne naboens Saab i dag er fordi jeg ville til Helgøs matsenter for å gjøre storhandel. Været er meget elendig. De siste to-tre døgene har det regnet, haglet, tordnet og blåst nærmest i et slitende renn. I går aften haglet det så meget at jeg var sikker på det ville ha blitt snø til i dag, men den gang ei. Dog er det bare tre varmegrader nu og det er ikke særlig meget å skryte av. På nettsidene til yr står det at det er 5 varmegrader i Stavanger nu, men det må være i kjelleren hos naboen, i så fall. På Helgøs matsenter handlet jeg inn for hele 600 kroner i dag, dog inkludert noget tobakk. Jeg påtraff og talte noget med min kollega Svanhild der borte. Hun underviser i 60% stilling, for det meste i norsk og engelsk, og driver for tiden med noget efterutdanning eller selvrealisering, som hun liker å kalle det. Hun tar studiepoeng i ernæring og fysiologi eller et eller annet i den duren der.

Vel hjemme igjen laget jeg middagsmat for både i dag og i morgen, nemlig hjemmelaget gryterett med ris, grønnsaker (løk, gulrot, bønner samt tomater) og kjøttdeig. Jeg laget en full gryte, med tanke på at naboen også kan få spise her i aften. I aften og i morgen er det nu bare til å varme opp det man vil ha til de som skal spise og vips er middagen servert på en, to, tre... Da middagen var satt til kjøling tok jeg fatt på huslige sysler. Først støvsugde jeg hele etasjen, så kostet jeg trammen og til slutt vasket jeg toalettet og badet. Jeg har også skiftet på sengen inne på kammerset i eftermiddag. Mor er ikke verre enn i går, snarere tvert om, dog er ikke helsen som den engang var, det er sikkert og visst. Søsteren til mor, som bor i hovedstaden og er 83 år, er heller ikke i god form. Jeg tror man kan fastslå at genereasjonen før meg straks er en saga blott og at den nu har utspilt sin rolle her i samfunnet. De få som lever igjen av foreldregenerasjonen min er enten sengeliggende eller demente.

Det følger vel med det å bli 66 år at ens foreldre og den generasjonen ellers så og si har forlatt denne verden. Den folkekjære artisten Wenche Myhre fylte, som undertegnede, også 66 år i år, men der i gården har foreldrene vært borte i en årrekke allerede. Kjell Myhre var bare 43 år gammel da han gikk bort efter et hjerteinfarkt i 1970, mens moren til Wenche sovnet stille, men uventet inn bare 64 år gammel, efter å ha lagt seg nedpå sofaen for å ta seg en eftermiddagshvil. Wenche var 43 år gammel da hun mistet sin mor og har således levd uten sine foreldre i 23 år allerede. Bestemødrene til Wenche, Olga Gangestad og Inga Myhre, falt begge fra i 1978, henholdvis 83 og 78 år gamle. De var, som aldrende quinder flest, enker efter herremenn som ikke klarte å holde tritt med sine hustruer. Farfaren ble 69; morfaren ble 61 og begge led av dårlig hjerte.

Jeg begynte på en flott roman tidligere i uken, som heter "En sang fra fortiden". I dag har jeg kommet til side 98 i romanen, som handler om noget som hendte for over 60 år siden. En gallerieier blir nysgjerrig på noen gamle malerier og får lyst til å utforske historien til modellene på maleriene. Dette tar han til byen Dorset og 60 år gamle, virile hemmeligheter kommer for en dag. En maler ved navn Charles, en viril ungjente og varme sommerdager er oppskriften på vill og hemningsløs sex anno 1937. Det gallerieieren kommer over er temmelig ville hemmeligheter fra hine hårde dager. Den som ikke blir viril efter å ha lest denne boken må være i koma eller død. Maken til skriverier om hemningsløst begjær finnes kun i sexnovellene som jeg skrev i hine hårde dager. Det er sjelden jeg kommer over bøker som beskriver virile ungjenter, men de få gangene jeg gjør det kjøper jeg boken sporenstreks. Vi i livets høst, som ikke lenger deltar i sengehygge, fortjener litt mykporno i bokform.

Jeg har også lest i biografien om Ingrid Espelid Hovig, denne uken. Begge disse bøkene kjøpte jeg da jeg var i sentrum, denne uken. I boken beskrives det hvorledes moren ble syk og døde i 1959, hvorledes søsteren ble syk og måtte amputere foten sin, hvorledes en annen søster fikk kreft og døde, at broren døde under krigen og hvorledes Ingrid ble enke, under en uke efter bryllupet i 1977. Dog er ikke boken en elendighetsbeskrivelse fra ende til annen, men det er jo elendigheten som er fascinerende ved menneskeheten. Uten dødsfall, sykdom og annen elendighet ville det vært kjedelig å lese om andre mennesker. Morfaren til Ingrid ble forøvrig hele 88 år gammel!

Nu skal jeg bevilge meg en kopp med eggelikør. Skål!

Toril

fredag 8. november 2013

Bloggen ute i hardt vær, mor skranter, ingen kalas, blind vold...

Godtfolk!

Som så mange andre kjente skribenter har også jeg blitt forsøkt utsatt for press fra enkelte hold i senere tid, med det for øyet å hindre det frie ord i å nå frem til allmuen. Som tidligere nevnt er det tale om enkelte onde krefter i byens skeive miljø som ønsker å få stanset bloggen til den lærde quinde fordi det fryktes hvilke hemmeligheter som kan komme til å bli offentliggjort. Verken herremenn rundt livets middagshøyde eller forskremte og bitre quinder med lang fartstid i miljøet vil komme til å nå frem med sin lobbyvirksomhet. Tro meg, ærede lesere, denne bloggen er kommet for å bli og man har som mål å overleve alle andre skribenter, både i år og i innhold!

Kritikken av både LLH og vaktholdet på HoT Open Mind samt den åpenhjertige harseleringen med tåpelige karakterer i vårt skeive miljø har vakt harme. Jeg kan ikke annet enn å humre så hengejurene og sideflesket disser av den nuværende "panikktilstanden" i enkelte kretser av byens skeive miljø. Hvis enkelte frykter at jeg skal navngi de med fullt for- og efternavn og med dertilhørende informasjon om hvem de har vært utro med eller hvem de har lugget og klasket til i viltert sinne under siste bytur, så kan jeg berolige eder med at den slags farer jeg ei med. Jeg simpelthen hinter noget om de mange toskete hendelsene som til stadighet finner sted, noe enhver dåre må godta. Den som er med på leken, men dog ikke tåler steken, bør holde seg hjemme og dra ned persiennene!

Det er atter elendighet å spore når det kommer til helsetilstanden til den gamle skrotten på kammerset. Jeg priser meg lykkelig over at vi for årevis siden fikk montert en ringeknapp ved sengen hennes, slik at det ringer oppe hos meg i annen etasje når det oppstår kriser nedenunder. I natt var det slik et spetakkel at jeg til slutt måtte telefonere hjemmesykepleiens nattpatrulje, som så tok med seg mor ned til legevakten på sykehuset. Jeg fulgte efter i naboens saab, efter å ha vekket han opp ved 04-tiden på morgenkvisten. Det viste seg at mor lider av urinveisinfeksjon og vel hjemme i villaen igjen måtte hjemmesykepleieren kateterisere den stakkars gamle skrotten, som om elendigheten ikke var komplett nok fra før av. Hjemmesykepleiere skal nu kateterisere mor to ganger daglig til og med søndag, i tillegg har hun fått penicillin mot infeksjonen.

P.g.a. mors sykdom har jeg valgt å avlyse aftenens planlagte kalas i villaen, selv om det hadde gjort en gammel giktbrudden skrott meget godt å innta noget hjemmebrent. Dog, mors helse må gå foran fest og moro. Jeg har allerede telefonert Turid med bud om avlysningen og hun har tatt på seg ansvaret med å informere de to andre røffe quindene som sto på gjestelisten. Forøvrig er det såpass begredelig vær i dag at det sikkert bare er en god ting at vi alle holder oss innendørs i våre respektive hjem. For eder lesere som ikke har opphold i Stavanger i skrivende stund kan jeg opplyse om at det har haglet, lynet og tordnet opptil flere omganger i natt og i dag. Gradestokken viser bare tre varmegrader og mer uvær er meldt. Det er rett og slett senhøst-vær over siddis-land!

I går aften telefonerte min skallede nabo og fortalte at Bjarne skal ha blitt slått ned på vei hjem fra byen sist helg. Fra før av har både Sissel og Helge opplevd lignende elendighet de siste ukene, så nu kan man vitterlig begynne å spørre seg hvor onkel politi oppholder seg i helgene og hvorvidt det har blitt påbegynt en vandetta mot byens skeive befolkning. Felles for alle tre overfallene skal være at ofrene husker lite av gjerningsmennene. Man oppfordrer herved både homofile, bifile, lesbiske og transepersoner om å gå til og fra byen i flokk og følge!

Nu må man arbeide videre - ja, man er på skolen!

Toril.

torsdag 7. november 2013

Målfrid G. Flekkøy (†) og 102-åring (†), røffe blogginnlegg skaper frykt, gruppesex, Bjergstedparken, røff arbeidsmengde, illegal husvask, huslige plikter, kalas i morgen m.m...

Kjære lesere!

Til høyre er fru Målfrid Grude Flekkøy avbildet. Nevnte quinde sovnet stille inn av senilitet i helgen, nær 77 år gammel. Dødsfallet fant sted i Bærum.

Hun gjorde karriere som psykolog og barneombud, for de av dere som ikke kjenner til henne.

Hennes far, professor Sigmund Skard, var 91 år gammel da han døde i 1995, men fru Flekkøy arvet dessverre ikke farens sterke helse. Også en av bestefedrene, utenriksminister Halvdan Koht, ble meget gammel. Han var 92 år gammel da han døde i 1965, men hvor sterke de enn er herrene i denne slekten, så holder ikke quindene tritt. Halvdans datter, altså moren til avdøde fru Flekkøy, døde da hun var 79 år gammel. Da hadde hun allerede vært utslitt i en årrekke og så meget eldre ut enn sine år.

De senere dagene har både Tore, Bente og Ingrid anmodet undertegnede om å vise noget moderasjon i blogginnleggene man poster for allmennheten. Det skal visst være så at enkelte skeive av begge kjønn skjelver noget i skinnbuksene sine av de stadig mer åpne og avslørende innleggene her i min ringe blogg. Det er en kjent sak at mine blogginnlegg er ærlige og rett på sak, i motsetning til de mange usannheter som ellers spres veggimellom i vårt skeive miljø. Det jeg skriver har alltid rot i virkeligheten, så sant ikke annet presiseres. Hvis man er dum nok til å dra ned buksen sin foran ungguttene på HoT Open Mind eller rote seg borti håndgemeng på samme sted så har man selv lagt listen for hva som vil bli sagt og skrevet...

Dannelse tror jeg kan være et stikkord til dere som er redd for å bli utlevert her i min ringe blogg. Hvis man går ut på Mami, De røde sjøhus eller HoT Open Mind og utviser dannelse eller i det minste alminnelig folkeskikk så har man heller ikke noget å frykte. Utagerende quindemennesker, desperate menn i livets høst og andre som "mister hodet" i takt med at alkoholen konsumeres bør takke seg selv, og ikke meg, hvis elendigheten kommer på trykk. Når det er sagt så prøver jeg så langt det lar seg gjøre å ikke utlevere tåpelighetene og taskenspilleriet som utvises fra de som ikke har forstand nok til å ta vare på seg selv. At det dog vil komme et og annet på trykk i ny og ne er neppe å unngå hvis man til stadighet oppfører seg på en slik måte at flesteparten av byens skeive befolkning får med seg hvem, hva, hvor og når o.s.v. De færreste av byens mange hundre lesber og homser har faktisk blitt omtalt i min ringe blogg i løpet av de årene bloggen har eksistert, men enkelte er nu engang mer synlige i miljøet enn andre.

Apropos det å skrive om sladder fra det skeive miljøet... Min skallede nabo kunne tirsdag rapportere mer enn meget fra en heftig gruppesex-samling som skal ha funnet sted på en adresse i Stavanger en eller annen gang i løpet av søndagen. Hele 6 virile herrer skal ha deltatt i leken, som fant sted hos en av de 6, og grunnen til at den skallede kjenner til disse intime detaljene skyldes at han har kontakter direkte inn i kretsen. Følgende virile herrer deltok i den hemningsløse herjingen i dobbeltsengen sist søndag; Kim, Emil, Kai Ove, Steffen, Inge samt verten for det hele, en herremann i midten av 40-års alderen. Man velger å anonymisere herren som disponerte leiligheten der herjingene foregikk, rett og slett fordi vedkommende er en bekjent av den skallede og det er sikkert en og annen som ønsker at slike sammenkomster skal forbli innenfor husets 4 vegger, men den gang ei. De øvrige 5 skal alle være mellom 25 og 35 år, mener den skallede å vite. Flere detaljer røper jeg ikke her i bloggen.

Naboen har heller ikke lagt bak seg en helg uten sprell! Han fikk nemlig napp i Bjergstedparken sent søndag aften, trolig fremdeles viril efter å ha hørt om gruppesex-samlingen tidligere på dagen. Han har gitt meg tillatelse til å skrive at han koste seg med en gift 33-åring fra Tasta, visstnok en som er mer eller mindre regelmessig innom parken i ly av mørket. Hvorledes disse uvitende konene til slike notorisk utro herrer aldri skjønner lunten er for meg komplett umulig å forstå. Jeg hadde avslørt det temmelig raskt og gitt en evt. ektemann en smak av kjevlet han neppe hadde kommet seg av igjen den første uken i alle fall. At naboen ikke vet bedre er dog en ganske annen sak. Han kan jo ikke vite hvem som skjuler seg i mørket, hvem som har tatt av seg gifteringen o.s.v...

Denne uken, som forrige, har arbeidsmengden på skolen vært enorm. Det ligger i skrivende stund en 30 cm høy bunke med papirer på pulten min, til tross for at jeg har arbeidet som gal hele uken. Vi fikk plutselig midler til å dele opp enkelte klasser i matematikk og norsk, denne uken, så man har arbeidet med å få inn lærekrefter og få ting til å gå opp. I tillegg skal skolen være med på et leseprosjekt de neste kommende to ukene, men den slags prosjekter kommer ikke uten meget papirarbeid. Undertegnede og rektor har også fått ordre om å innføre en times studetid for alle trinnene per dag med virkning snarest. Dette er utfordrende å få på plass i.o.m. at det skal klaffe for alle klassene, så vi vurderer å dele opp dagen i to med en times studietid midt på dagen, dog er dette ennu ikke ferdig utredet. Skolen skal også innføre gratis frokost fra og med januar av og man skal avholde kurs for foreldre og lærere i både rus og psykososiale utfordringer før julehøytiden setter inn. Daglige utfordringer ved egenmeldinger, sykemeldinger, uro blant elever og den slags krever også oppmerksomhet.

Juleballet i desember samt to kommende to møtene i FAU og driftsstyret har også vært på tapetet denne uken. Enkelte aspekter tar rektor seg av, men meget faller også på meg nu fordi rektor for tiden er meget opptatt med økonomi og personalsaker. Skolen skal også feire sine 50 år før jul og den slags krever planlegging! Forøvrig har man skrevet ny kontrakt ut året, men om noen skulle melde seg til å overta efter jul så kan jeg gjerne ansette over Facebook. Man kjenner til flere skeive med bakgrunn fra skoleverket, som garantert kunne vært en god styrmann ved siden av skolens rektor. Herrer à la Arve, Tore og Oldboy samt quinder à la Turid, Janne, Jorid og Elisabeth har alle erfaring innen skoleverket og oppfordres herved til å søke! Hvis ingen skolerte snart melder seg blir jeg tvunget til å ansette en eller annen uskolert taskenspiller, enten vedkommende rekrutteres i Bjergstedparken av naboen eller ved baren på Mami mens Jan skjenker vedkommende øl. I nøden spiser fanden fluer, men ennu er det knappe to måneder igjen av mitt virke, så det kan jo være at noen kvalifiserte velger å søke innen den tid.

Jeg har bestilt husvask fra et noget lugubert firma her i Stavanger som vasker illegalt, d.v.s. svart. Det skal ankomme to afrikanske quinder her i morgen og naboen skal ha overoppsyn med det hele. Quindene skal få 1.500 kroner hver for å vaske ned stuen og kjøkkenet, mot at de minimun holder på i tre timer hver. Jeg fikk de anbefalt av Jarlfrid under en heftig sammenkomst i villaen for noen helger siden. Quindene, som ikke er horer(!), har vasket ned både leiligheten til Jarlfrid og en hybel som kusinen til Jarlfrid leier ut. Begge gangene lot de være å naske med seg ting fra plassene de vasket, så jeg tar sjansen. Dog hadde jeg ikke latt de holde på alene, men så lenge naboen skal observere så går det nok bra.

Selv om jeg slipper unna husvasken i år er det dog meget å gjøre i villaen. I går hjalp jeg naboen med å ta pomade på hans skallede isse. Jeg har også innsatt dressene hans med antimøllmiddel og jeg har hjulpet han med å rake løv i hagen hans. Hos meg selv har jeg laget middag og bakt kaker, vasket klær og vasket ned kammerset hos mor. Ikke alt på en og samme dag, naturligvis, men man har syslet med et og annet hver dag. Min egen hage er også klar for vinteren nu, efter at jeg raket og ryddet der både på lørdag og igjen noget på tirsdag. I går laget jeg middag for tre dager i strekk, såkalt skipperpai med meget grønnsaker i, så da trenger jeg ikke kokke før til helgen igjen. Jeg har også sørget for å få vasket og sydd julegardinene til stuen, denne uken. Jeg kjørte de i vaskemaskinen på kortvask, derefter lot jeg de tørke på et tørkestativ før jeg så reparerte og sydde noget i kantene på gardinene, der det var behov.

Jeg leste i avisen i dag at en av Stavangers eldste er død, 102 år gammel. Den stakkars quinden overlevde to av sine tre sønner, men alle de tre svigerdøtrene lever ennu, jmf. dødsannonsen. Jeg leste at avdøde skal stedes til hvile på Eiganes gravlund og jeg tror jeg har klart å spore opp gravsteinene til hennes mann og begge sønnene nu i dag. Ektemannen døde i 1980, 72 år gammel. En av sønnene døde i 2010, 78 år gammel, mens den andre visstnok gikk bort i 1996, 61 år gammel. De ligger begravet bare 10-20 meter unna min egen far.

Til slutt kan jeg informere om at jeg venter storfint besøk av Hildegunn, Jarlfrid og Turid i morgen aften. Det er lenge siden alle tre var her, så det kan fort ende opp med at vi blir både beduggede og tøffe i kjeften utover aftenen. Hildegunn mener nu det er trygt å innta pils igjen, siden det er mer enn 10 dager siden hun led av nyrestein. Naboen skal til Frits for å drikke konjakk.

Toril

tirsdag 5. november 2013

66 år, mor skranter, Hildegunn innlagt og utskrevet, Sissel, fra skoleverkets plikter, uvennskap i det skeive miljøet, rolig helg, Kennedy-søster, skuespillerinne skranter hen m.m...

Godtfolk!

Enkefru Constance Harvey fra Swansea i Wales feiret sin 107-års dag den 9. oktober, jmf. bildet til høyre.

Constance var datter av superhundreåringen Anna Eliza Williams, som var verdens eldste person da hun døde den 27. desember 1987, 114 år gammel. Bestemoren til Constance ble også gammel; 98 eller 94 år, avhengig av hvilke kilder man stoler på.

Man gratulerer med vel overstått feiring!

Det er nu evigheter siden man sist hadde tid til å forfatte et skikkelig innlegg her i bloggen. Om jeg ikke husker feil så nærmer det seg vel en måned. Det har rett og slett vært for hektisk til at man har kunnet prioritere blogging. Besøk fra østlandet, stell av mor og lange arbeidsdager som undervisningsinspektør har satt en effektiv stopper for all blogging i flere uke. Meget har skjedd siden sist, men intet av revolusjonerende karakter. Å skulle begynne og gå tilbake til begynnelsen/midten av oktober for å nøste opp i hendelsene dag for dag ser jeg på som såpass vanskelig at jeg velger å droppe det. I min fremskredne alder - hele 66 år nu - blir det stadig vanskeligere å huske ting som har vært. Man får heller takke Herren og tilfeldighetene for at man fikk oppleve nok en bursdag.

Forøvrig gikk feiringen den 14. oktober fredelig for seg og ingen sparket i taket. Man feiret med kringle, sjokoladekake, eggelikør, svart kaffe og godt selskap! Bare naboen, Turid,  Tove Johs-Castell og min søster Anne-Grethe var innom villaen, men det var i grunnen mange nok og jeg ble akkurat passe feiret. Min stadig skrøpeligere mor på nærmere 94 år hadde en dårlig periode akkurat omkring de tidene, så det hadde på ingen måte sømmet seg med hjemmebrent på bordet og full rulle i villaen. Anne-Grethe og mor hadde gått sammen om å kjøpe en nydelig blomst til meg, som attpå til sto oppi en virkelig flott potte. Tove forærte meg sin nyeste diktsamling, som ennu ikke har kommet i handelen - dog skal den visst bli å finne i god tid før jul - den heter forøvrig "Stavanger i blest og blomst". Naboen var ikke like oppfinnsom, men jeg takket ydmykt for en pakke med rød mikstur samt en Oliver Twist-skråtobakk.

Onsdagen for to uker siden ble meget begivenhetsrik. Først ankom min søster Sissel fra østlandet utpå eftermiddagen, som avtalt en ukes tid i forveien. Så fikk jeg telefon fra Turid med bud om at Hildegunn hadde blitt innlagt på sykehuset i hurten og sturten med akutte og store magesmerter tidligere på dagen. Hun ble kjørt av en nabo, efter at hun nærmest hadde falt om i trappeoppgangen i blokken der hun bor i Saxemarken. Efter meget møye og stort besvær - både datteren og Jarlfrid ilte til sykehuset - viste det seg at det kun var tale om et smertefullt, dog relativt ufarlig tilfelle av nyrestein. Til tross for dramatikken ble hun utskrevet fra sykehuset allerede få timer efter innleggelsen, dog med 10 dagers alkoholforbud. Datteren og Jarlfrid pleiet henne gjennom de første "kritiske" dagene uten pils og sørget for at hun inntok de tilrådde mengdene med vann, slik legen og sykepleieren på sykehuset hadde anmodet om. Så vidt meg bekjent skal hun nu være fullt oppegående igjen, dog har man ennu ikke talt med henne efter denne dramatiske dagen, annet enn en gang på telefonen.

Rektor ved ungdomsskolen var sykemeldt f.o.m. mandag sist uke og resten av uken, selv om han riktignok var innom en 4-5 timers tid på fredag for å bistå undertegnede. Således ble det ekstra lange dager på undertegende i uken som gikk og den planlagte bloggingen gikk i vasken nok en uke. På onsdag satt jeg på skolen og arbeidet fra 07.45 til 16.30, som er meget lenge i min alder. Jeg satt en del med computeren og fylte ut diverse skjemaer, blant annet fikk jeg fylt ut tentamensskjemaene og kursdagene for resten av terminen. Jeg var også i telefonen og fikk bestilt en vikar til mandag og tirsdag denne uken. PVS tar betalt i dyre dommer for å leie ut vikarer til skoleverket, men uten hjelp denne uken hadde det blitt en liten krise. Jeg har gjennom årene gjentatte ganger foreslått at kommunen selv burde organisert en slags vikarpool, slik at rektorer, undervisningsinspektører og avdelingsledere kunne ringe dit for å få tak i en vikar, men kommunen viser aldri initiativ for å få på plass et slik opplegg. Man vil visst heller betale full lønn pluss 70% ekstra per time for å leie inn fra private, selv om dette er idioti sett fra et økonomisk ståsted. At kommunen er Høyre-styrt kan jo spille en relativt stor rolle i at man lar de private få pengene.

Torsdag aften og fredag aften sist uke ble i sin helhet viet huslige sysler (kakebakst, husvask, teppebanking, rydding, soting av ovn m.m.) samt handling. Jeg ønsket å gjøre unna det meste før helgen, slik at jeg kunne nyte livet i helgen, i stedet for å stresse rundt med diverse gjøremål. Dessuten fulgte jeg mor til legen fredag formiddag. Jeg hastet hjem fra skolen for å få være den støttende og hjelpsomme datteren jeg alltid er. Den som hadde sett drosjesjåføren og undertegnede i sving med å dytte mor inn i drosjen hadde nok humret godt. Det var sikkert et festlig syn. Naboen var i Kristiansand for å besøke sin søster fra torsdag til fredag og hadde med seg bilen. Derfor ble det drosje, men han som kjørte oss var heldigvis en norsk herremann i 50-års alderen; en god gammeldags drosjesjåfør med sigarettånde og lokalkunnskap om enhver gate på Eiganes. Våre nye landsmenn har en lei tendens til å ane lite om hvor de forskjellige gatene ligger. Hvorvidt det skyldes at de stoler blindt på gps-utstyret sitt eller at de er uforstandige skal forbli usagt. Da mor var vel hjemme igjen dro jeg tilbake til Tasta for å arbeide til klokken var 15.15.

Naboens kamerater Einar og Frits har blitt uvenner, mener naboen å vite. Han har i løpet av de siste par ukene talt med begge herrer og fått meget varierende versjoner av det som skal være årsaken til uoverensstemmelsene. Frits er irritert på at Einar og Odd og forsåvidt også Hansemann og Knut later til å være mer interessert i å menge seg med bermen enn å være ekte og solide kamerater og delta i sammenkomstene til Frits. Han mener også at Einar og Odd slenger for meget med leppene. I følge Frits skal sågar Einar ha "røpet" på et vorspiel nylig at min skallede nabo vanker i Bjergstedparken, noe han mener er skammelig, intet mindre. Naboen er forsåvidt tidvis og relativt åpen om at han er viril og tar ikke meget på vei av den slags rykter. Einar mener at Frits er bitter og misunnelig på at det var han og ikke Frits som ble tatt inn i varmen av kretsen rundt Jan Rune, Toni, Morten og co. Akk og ve, disse homsene, disse homsene...

Det er uroligheter blant lesbene også. Anki og Nina har kuttet all kontakt med gjengen rundt Bente, Unni og Merethe, efter en temmelig røff krangel omkring sengehygge, kjærlighet som døde o.s.v. Man kan vel kalle det et trekantdrama fra virkeligheten, hvor venninner på hver sin kant støtter opp og blander seg inn mer enn hva som strengt talt er nødvendig. Jeg skal ikke detaljere særlig meget fra spetakkelet, men meget hadde gått mer vel for seg om ikke alle hoppet til sengs med første og beste quinde til enhver tid. Herr Hugo har sin del av skylden. Det var han som skjenket opptil flere av de involverte quindene denne helgen for mellom to og tre uker siden, og når man blir bedugget så blir det som kjent ofte bråk ut av det, i alle fall når det er lesber involvert. Så langt har ingen svingt knyttneven, men mange stygge ord og karakteristikker har haglet i begge retninger. Akk, man føler seg tidvis som den eneste dannede quinden igjen her i byens skeive miljø. Riktignok er Turid et hederlig unntak. Hun oppfører seg aldri som en taskenspiller.

Så sent som lørdag aften ble jeg oppdatert på telefonen av Turid, som kunne fortelle at Bente og Unni sørget for at Anki og Nina ikke ble invitert til et lesbevorspiel i regi av Malin, Kine og Daria fredag aften, altså nu den 1. november. I stedet måtte Anki og Nina ta "vorspielet" på Mami, før de marsjerte ned til HoT Open Mind for å møte lesbemiljøets mange quinder med meningers mot og røffe knyttnever. Min skallede nabo kunne faktisk gå god for at nevnte quinder var innom Mami fredag aften. Han var der sammen med Frits for å beskue ungdommen og nyte øl, men gikk hjem da de stengte, i stedet for å gå videre ned til Skagen. Jeg tipper at siste ord ikke er sagt mellom de steile frontene i lesbemiljøet og lover å holde eder lesere oppdatert eftersom nye episoder innrapporteres til undertegende.

Mor og jeg hadde en rolig fredag aften. Jeg serverte henne sågar rundstykker på sengen. Selv tittet jeg på fjernsynet og satt litt på internett. Lørdag var jeg på Madla Amfi for å handle. I og med at det ble strålende vær (noe det ikke var på fredag og ei heller ble på søndag, da det blåste opp til stiv kuling og striregnet) spaserte jeg hele veien til Madla, men ble tatt på sengen av de kaotiske forholdene ved Siddishallen, hvor det hadde samlet seg hundervis av tullete folk i forbindelse med et eller annet løp, som jeg ikke hadde hørt et eneste ord om. Folkemengden var så stor at jeg måtte gå i sikksakk for i det hele tatt å komme fra det med livet i behold. Ennu verre var det at enkelte deltagere fra løpet kom løpende som villmenn, som om de hadde en løve i hælene. Jeg hadde uansett planlagt å ta drosje tilbake fra handleturen og priset meg lykkelig over at jeg slapp unna disse tullete menneskene på tilbaketuren med helsen intakt.

Lørdag aften nøt naboen og jeg en skvett av det sterke. Han inntok konjakk, mens jeg hygget meg med eggelikør. Jeg var også innom Facebook for å vise den skallede noen bilder herren der nede i Thailand hadde lagt ut fra et eller annet halloween-kalas i Chiang Mai. Det er noget underlig at et land bygget omkring buddhismen feirer en kristen merkedag som halloween, men det er vel for å få seg en dram eller 5, vil jeg anta. Thaiene er jo kjent for å smake på brennevinen så det holder. Selv ble jeg rett og slett forbannet på alle ungene som herjet i nabolaget her torsdag aften. Efter at det hadde ringt på døren 4 ganger gikk jeg ut og bant fast et tau mellom gelenderene på trammen, omkring en 60 cm fra ytterdøren, og dermed ble det slutt på det hersens rennet på trammen. Jeg slo også av utlampen og trakk igjen gardinene på det vinduet som vender ut mot gaten. Mange synes sikkert at man ikke bør oppføre seg som en bitter gammel heks på halloween, men jeg er såpass belest og lærd at jeg vet nok om halloween til å vite at dette er noe handelsstanden har kokt sammen her til lands. Derimot feiret jeg allehelgensaften i helgen, dog på dannet vis.

Enkefru Jean Kennedy Smith, den eneste gjenlevende av søsknene til president John F. Kennedy, er 85 år gammel, men ser ut som en stram 70-åring! Hun ble nylig intervjuet og talte da blant annet om sin mor (Rose Kennedy, som ble 104 år gammel) og om sin irskættede bakgrunn. Jean, som ble enke i 1990, under en måned efter den fantastiske 100-års feiringen til moren i Hyannisport, var i årene 1993 til 1998 ambassadør i Irland og utførte i de årene en meget grundig jobb. Årevis tidligere hadde hun vært en av de viktigste støttespillerene i brorens presidentkampanje. Jean hadde 4 søstre, hvorav den ene omkom i en flyulykke som 28-åring, mens de tre andre døde da de var henholdsvis 86, 88 og 82 år gamle. Mange spår nu at Jean kommer til å leve lenger enn alle sine 8 søsken og at hun er den eneste som har arvet den sterke helsen som preget både hennes mor og mormor. Få kjenner til det, men da de fatale skuddene falt i Dallas i november 1963 levde fremdeles bestemor Mary Josephine Fitzgerald, 98 år gammel, og gjennom hele USAs historie har det aldri før - eller senere - skjedd at en avdød president har efterlatt seg en bestemor eller bestefar.

Klikk på linken for å se intervjuet med Jean Kennedy Smith:
http://vimeo.com/70872796

Skuespillerinne Bab Christensen (85) hviler ut på et sykehjem i hovedstaden efter å ha opplevd meget helsebesvær i senere måneder. Den engang så stramme skuespillerinnen, viss egen mor (Gerda Ring) ble 107 år, lider av mangt og meget. Hun er avhengig av rullestol for å komme seg rundt og holder tidvis sengen. Får få år siden så undertegnede på det som temmelig sikkert at nevnte quinde ville komme seg langt opp i 90-års alderen før hun kastet inn årene, men det er ikke alltid slik at en datter følger sin mor i helse og levealder. Broren til Bab, som het Pelle, fulgte heller ikke i morens fotspor og falt fra allerede som 72-åring; det skjedde attpåtil mens moren fremdeles var i live, 104 år gammel.

Lasse Kolstad, som var gift med Bab Christensen, var 90 år gammel da han døde i fjor vinter. Selv om foreldrene til Lasse døde da de var henholdsvis 76 og 81 karet både han og broren Henki Kolstad seg til høye aldre. Henki ble 93. De 5 mindre kjente søsknene til skuespiller-brødrene døde alle før fylte 90 år: Knut (1911-1991; 80 år), Stener (1913-1983; 70 år), Carl (1916-1997; 80 år), Mette (1918-2007; 88 år) og Iver (1922-1985; 63 år). Farfaren til Lasse og Henki ble 84 år, mens hans far igjen (som levde til 1908) ble hele 91 år.

Takk for oppmerksomheten!

Toril

mandag 4. november 2013

Man er også på Facebook!

Trofaste lesere og fans bedes legge meg til som venninne på Facebook. Man heter der Toril Amalie Zachariassen Klemetsen.

Takk for oppmerksomheten!

søndag 3. november 2013

Nytt innlegg innen få dager!

Godtfolk!

Innen onsdag vil et nytt innlegg være publisert.

Toril

onsdag 23. oktober 2013

Ingen innlegg denne uken!

I og med at man er opptatt med full jobb i skoleverket, en syk mor og besøk fra østlandet blir det ingen tid igjen til å forfatte verken det ene eller det andre i bloggen denne uken. Beklager på det sterkeste, det.

Toril

tirsdag 15. oktober 2013

Hektisk hverdag!

P.g.a. hektiske tider blir det ingen nye blogginnlegg de nærmeste par dagene.

Toril

tirsdag 8. oktober 2013

Øystein informerer, Murgaten og Thailand, lesbe slått ned, man arbeider i høstferien, snurring, regjeringserklæring, mor skranter, naboen viril.

Godtfolk!

Søndag hadde man en lang og hyggelig samtale med herr Øystein der nede i Thailand. Jeg gravde og spurte han ut om slekters gang - for det meste om hans slekt - og han svarte ivrig i vei, snakkesalig og hyggelig som den mannen alltid er. Herren kunne fortelle meg at hans oldemor på morsiden faktisk var en av de berømte Flatholmsjentene. (Se fotnote!) Videre lot jeg meg begeistre over at hans farmor ble hele 97 år gammel, noe jeg fikk bekreftet med egne øyne da jeg noget senere på dagen spaserte innom gravlunden for å ta gravsteinen hennes nærmere i øyesyn. Dessverre ble ikke foreldrene til Øystein like gamle - 62 og 74 - men når man har en farmor som ble 97 år på farsiden og en Flatholmsjente blant anene på morsiden så er nok grunnlaget lagt for et langt og godt liv! Herren hadde meget informasjon i hodet om side forfedre- og mødre.

Han talte også noget om herren fra Murgaten, som også holder til der nede i Thailand. For tiden omgås de ikke like meget som før, dog skyldes det at sistnevnte lider av (urinsyre?)giktsmerter og ellers en vond og utslitt skrott. Dessuten har Øystein et meget tett fest-program for tiden med nærmest daglige besøk på Chiang Mai' mange barer og restauranter. De begge herrer er også opptatte med flotte gutter på hver sin kant. Hvorvidt de noen gang kommer til å flytte tilbake til gamlelandet, nu da de begge har fått smaken på det søte liv i Thailand, er noget usikkert. Nu mangler det bare at tredjemann - herren Ivar André - også flytter ned til Thailand, så er den harde kjernen fra Murgaten atter samlet. At herr Ivar holder hus i Chiang Mai passer leieboer Carsten meget vel. I følge den skallede leier han villaen i Murgaten for en slikk og ingenting, mot at han holder villaen musfri og ellers i standsmessig orden.

Man registrerte ellers at det nok en gang har vært spetakkel og elendighet rundt de skeive festlighetene i helgen. Flotte Sissel skal ha blitt slått ned og herren som gjorde ugjerningen kom seg unna. To uavhengige Facebook-venner av undertegnede bekreftet elendigheten sent søndag. Man har også hørt rykter om at Hildegunns fiende nummer en skal ha vært i kast med svigersønnen sin igjen. At det quindemennesket ikke blir jult opp en gang for alle er for meg komplett uforståelig. I 15 år har hun fått lage kvalme i miljøet og fremdeles holder hun koken. Maken til frekkhet! Neste gang jeg påtreffer henne skal jeg spytte henne midt i ansiktet, og jeg lover å holde ord, ærede lesere.

Søndagen forløp ellers rolig og dannet for seg. Man leste en del, men fikk også tid til en spasertur (ikke bare innom gravlunden). Dessuten syslet jeg litt med forskjellig forefallende i villaen og jeg tilbrakte godt og vel 2 timer ved computeren.

Mandag var det nok en arbeidsdag med plikter i skoleverkets tjeneste. Det kom meg for øret at en lærerinde ved skolen tok en yngre mannlig lærer i skole om hvorledes man skal gjøre ting ved skolen. Jeg kalte henne så inn på teppet og informerte henne om at folk gjør ting på sin egen måte og at det finnes mer enn en måte å gjøre en god jobb på. Jeg minnet henne ydmykt på at hun heller kunne feie foran egen dør, i stedet for å oppføre seg som en bitter quinde. Nevnte quinde er for øvrig 49 år og poserer halvnaken på sin egen Facebook-profil, så om noen burde skamme seg så er det henne og ikke flotte Marius på 29 år, som både underviser godt og som attpå til er med på notene når jeg humrer og forteller fra helgens festligheter med naboen og andre. Onsdag til fredag har alle lærerene høstferie, mens elevene ved skolen har fri hele uken. Jeg planlegger å arbeide i morgen, men neppe mer, denne uken.

Jeg sluttet av klokken 14.15 og spaserte hele veien hjem til villaen, hvor jeg så hjalp mor med å vaske og stelle håret, før jeg laget middagsmat. Det sto spagetti med snurring på menyen i går. For de uinvidde kan jeg informere om at snurring kommer på hermetikkbokser og er en blanding av blant annet kjøtt, erter og flesk, som er grovmalt og krydret slik at det smaker meget godt. Snurring egner seg som middag og på brødskiven. På 1980- og 90-tallet lærte jeg bort kunsten å lage hjemmelaget Elvira-snurring, som jeg kalte det, til flere skoleklasser i heimkunnskapsundervisningen på ungdomsskolen. I den snurringen ble det også malt opp noget bønner samt stekt flesk. Nu da man er så opptatt med plikter på skolen og en gammel mor på kammerset blir det dessverre ikke tid til å lage verken snurring eller særlig meget annet fra bunnen av.

FrP og Høyre la frem regjeringserklæringen sin i går aften, omtrent samtidig med at mor knuste kaffekoppen sin på kammerset, men det får nu så være. Høyere minstefradrag, bortfall av formueskatten, opprettelse av et eget selskap til bygging av veier, liberalisering av arbeidsmiljøloven, røffere behandling av kriminelle asylsøkere og forsåvidt også ikke-kriminelle asylsøkere samt avbyråkratisering av gamle Norge var blant sakene en stolt frk. Siv Jensen (44) og en stolt og myndig Erna Solberg (52) kunngjorde til menigmann i går aften. Regjeringen Stoltenberg skal abdisere efter fremleggelsen av statsbudsjettet mot slutten av neste uke, noe som sikkert kommer til å gjøre godt for enkelte utslitte skrotter. Den lærde quinde er gammel sosialist, men også åpen for nye tanker og ideer, så man forventer ingen kollaps av samfunnsstrukturene, selv om det nu blir en quinde i stakk og en quinde i skjørt som skal styre. Lykke til!

I dag har jeg holdt meg hjemme, rett og slett fordi mor har vært dårlig. Hun har kastet opp to ganger og elendigheten ble komplett da hun også begynte å klage over at hun var svimmel og følte at hjertet sluttet å slå. I skrivende stund er hun noget bedre, trolig fordi jeg fikk i henne et glass saft samt noget havresuppe med salt, sukker og kanel ved 13.30-tiden. Naboen har også vært innom, mest for å se til elendigheten, men også for å skryte av en unggutt på 24 år som var innom han i natt, så sent som ved 02.00-tiden. De gamle er eldst, ærede lesere. Skål for det!

Toril

Fotnote: http://www.kystkultursamlingen.no/media/27820/1994.01.27%20-%20solabladet%20-%20h%C3%B8ytidsstund%20i%20vestlandsk%20vinterv%C3%A6r%20-%20markering%20av%20flatholm-minnet.pdf

søndag 6. oktober 2013

Bente og Anne-Grethe, kirkegården, kollisjon, handletur, rydding, rolig lørdagsaften, om HoT og Mami.

God søndag!

Nu er mor og jeg alene i villaen igjen, efter at min søster Bente reiste tilbake til hovedstaden på fredag. Det har som alltid vært meget hyggelig med besøk av Bente, som er den mest skolerte og beleste av mine tre søstre. I likhet med undertegnede har Bente meget sansen for god litteratur, men hun har overhode ingen interesse for super-hundreåringer og kongelige, så der er vi forskjellige. Dog er hun interessert i kunst, noe forsåvidt jeg også er, men jeg er mer bedagelig interessert, mens hun til stadighet beærer kunstutstillinger, atelierer og forelesningslokaler med sitt nærvær for å få med seg mest mulig fra den kunstneriske verdenen. Bente omgås forøvrig opptil flere kvinnelige kunstnere i hovedstaden og en av hennes naboer (i samme oppgang!) er førsteamanuensis i kunsthistorie og underviser ved universitetet i hovedstaden.

Onsdag aften kom Anne-Grethe fra Klepp på besøk og i anledning at mor og tre døtre var samlet under samme tak serverte jeg nystekte vafler, kokt kaffe, salviete (til Anne-Grethe) og kringle. Bente kom tilbake fra Haugesund utpå eftermiddagen, onsdag, efter å ha besøkt en venninne der oppe fra dagen før. Bente har vært flink til å se efter mor mens jeg har vært på ungdomsskolen, denne uken, i alle fall tre av dagene. Hun utsatte sågar returen til hovedstaden på fredag, slik at mor skulle slippe å være hjemme alene den dagen. I stedet for å ta et tidligere tog ordnet hun det slik at hun tok nattoget til hovedstaden fredag aften. Torsdag eftermiddag, nærmest rett fra lærergjerningen, dro Bente og jeg for å se på kunsten til en venninne av Bente i Sandvigå ved Bjergsted. Der har 4 flotte quinder sine atelierer og bedriver kunstmaling, kunst på trykk og tegning. Jeg ble høyst imponert av alle de flotte bildene.

Fredag sluttet jeg 13.30 og kom hjem til flott fiskemiddag à la Bente. Hun serverte oss ørret, poteter, grønnsaker og god saus - og det på egen regning! Jeg ble høyst imponert da mor fortalte meg at Bente og mor hadde gått tur bort til gravlunden den dagen. Det er neppe mer enn 150 meter fra trammen til fars gravstein, men å gå 150 meter og tilbake igjen i mors tilstand er intet mindre enn fantastisk! Mor hadde visstnok brukt stokk og hadde et godt tak i Bente med den andre armen. At det sto dårlig til der borte overrasket meg ikke. Nu er det oktober og da er det meste av blomster og planter dødt der borte og slik kan det i grunnen bare være. Det er umulig å holde det fint der igjennom vinteren uansett, med tanke på all den nedbøren og alle stormkastene som er på vei fra vest de neste månedene. At stemorene overlevde helt til midten av september i år er uansett bedre enn forventet. Man kan evt. kjøpe noget granbar eller pynt å legge bort på gravene en dag. For evt. nye lesere kan jeg nevne at både min far og mors foreldre ligger gravlagt på nevnte gravlund, altså Eiganes gravlund i Stavanger.

Fredag aften skjedde det lite. Bente pakket ned tingene sine og derefter satt hun inne hos mor på kammerset i nærmere to timer, sikkert for å tale noget fortrolig med henne. Jeg tror Bente er redd for at hun kan ha sett mor for siste gang, men jeg tror at mor lever til jul og da har Bente lovet å komme tilbake. Mor har vært dødsdømt helt siden slagtilfellet i 2001, men lever ennu, 12 år senere. Efter å ha kjørt Bente ned til jernbanestasjonen i naboens Saab inviterte jeg naboen over på en dram samt noget nattmat. Jeg varmet opp diverse rester, både fisk og kjøtt, og skar opp noen brødskiver til oss. Det er hyggelig å treffes for en prat i en sen aftenstund. Naboen mener jeg burde kjøpe meg en bil, i stedet for å være avhengig av å låne hans eller ta disse tarvelige bybussene hver gang jeg skal lengre av gårde enn mine giktbrudne føtter kan klare. Mellom nattmat og noget dram ble vi enige om at han skal hjelpe meg å se efter en bil i løpet av uken som kommer, men jeg har satt som krav at bilen ikke kan koste en formue. Så får tiden vise om det blir med tanken eller ei.

Lørdag startet med full oppstandelse her i Torfæusgaten. I krysset hvor gaten passerer Steingaten kolliderte en quinde i 80-års alderen i en 90-talls ford fiesta med en hissig mannlig syklist omkring de 50 år. Dette skjedde ved 08.40-tiden og jeg ble oppmerksom på det inntrufne rimelig raskt, fordi jeg tilfeldigvis gikk ut for å hente inn Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis ved 08.45-tiden. Det var åpenbart at ulykken nylig hadde skjedd for sykebilen kom kjørende omtrent i det jeg sto ved grinden for å åpne postkassen. Jeg lusket bort for å bivåne hendelsen og fikk raskt konstatert at syklisten var mer oppfarende enn skadet, selv om han blødde noget fra både et kne og fra et området rett ved det ene øret. Pensjonisten virket ikke dement eller usikker på omstendighetene, som jo tidvis skjer når gamle mennesker bedriver galmannskjøring, snarere tvert imot. Jeg hørte henne si til en tilfeldig forbipasserende at syklisten bare hadde kommet syklende forbi muren og ut i krysset i en voldsom fart. Jeg så av sykkelshortsen og det "kvasiproffe" sykkelutstyret hans at dette nok dreide seg om en desperat mann omkring lives middagshøyde som sykler for livet, i stedet for å utvise normal folkeskikk i trafikken. Forhåpentligvis mistet ikke den gamle quinden førerkortet sitt, men jeg følte at jeg måtte trekke meg inn igjen da onkel politi dukket opp, så jeg fikk ikke med meg enden på visen, dessverre.

Efter å ha gjort unna pliktene på morgenkvisten, som denne morgen innebar å få mat i mor og meg selv, fyre opp i kaminen samt å sette på noget klesvask, gikk jeg ned til sentrum for å handle litt klær og bøker. Jeg var innom bokhandelen på Arkaden og kjøpte meg to romaner; "Hånden" av Henning Mankell og "Inferno" av Dan Brown. Ungjenten bak disken strålte av yrhet og hadde et blendende smil. Sjelden har jeg sett et vakrere hår på slik en herlig ungjente, men akk... Man er så for gammel for den slags følelser, så det så. Jeg var innom Lindex, HM og Cubus og kjøpte meg klær. Da jeg var ferdig med handlingen hadde jeg plutselig både nye truser, nye sokker, en ny bukse, en ny stakk, to nye bh-er og en ny bluse. Jeg kjøpte meg også pudder og hårspray, slik at jeg kan pynte meg og bli flott til neste besøk på HoT Open Mind. På veien hjem gikk jeg innom Prix på Kampen og handlet med meg de viktigste matvarene hjem.

Ellers brukte jeg lørdagen frem til aftenen til å rydde og få orden her i villaen. Man forsømmer et og annet når man er så meget borte som jeg har vært de siste ukene, men man har bare kontrakt frem til den 25. denne måneden, så det kan hende man blir pensjonist igjen til da. Verken rektor eller jeg har ennu klart å få på plass min efterfølger, men man arbeider med saken. Inntil videre er jeg altså med og styrer skuten. Jeg kastet en del skrot i går, blant annet ubrukelige klær og diverse rusk og rask som av en eller annen grunn har blitt liggende i diverse skap. Jeg fant igjen både gamle og stygge lysestaker, ødelagte vaser og en kakeboks med hull i, for å nevne noe av skrotet jeg kastet i søppeldunken. Jeg ryddet også en del i potetkjelleren. Jeg gjorde også klar en liter med hjemmebrent fra dunken i kjelleren, som en kamerat av naboen har bestilt av meg. Han skal få den for 200 kroner, som er godt under halv pris i forhold til brennevin fra Vinmonopolet.

Klokken 18.30 hadde jeg invitert naboen og mor til servering i stuen. Jeg disket opp med tacokjøtt, grønnsaker, saus og lefser. Til drikke hadde jeg kjøpt inn en halvannenliters flaske med solo. Mor var bare i stuen for å spise, men naboen og jeg ble sittende i flere timer og hadde det svært så trivelig sammen. Vi tittet på "Skal vi danse" på TV2 fra 19.30 av og kunne atter en gang konstatere at Eli og Carl I. Hagen overlevde en utstemming. Det er intet mindre enn fantastisk at de gamle menneskene nu har danket ut både Linda Johansen (fra pornobransjen), Isabella Martinsen (værdame) og nu i går altså også Jarl Goli. Honnør til quinder og herremenn i livets høst som tør vise seg frem! Senere tittet vi på humorgutten Eirik Solbakken og hans festlige kollega Hasse Hope, som harselerer med forbipasserende på Karl Johans gate i programmet sitt.

Naboen oppdaterte meg på siste nytt fra kretsen rundt han. Hansemann har reist ned til Thailand igjen og skal være der nede i to uker. Det er en kjent sak hva han sysler med der nede, men få (om noen) later til å bry seg med at han tukler med 14-15 år gamle gutter når han er der nede. Maken til homsemiljø! Naboens kamerat Einar er for tiden i skyene, efter at han har havnet i søkelyset i forbindelse med hans opptreden i musikkvideoen til J. R. Harlekin, eller Jan Rune Holdhus, som jo er det rette navnet. Naboen er noget irritert over at kretsen rundt denne J. R. Harlekin-karakteren plutselig føler seg som kjendiser og ikke lenger vil menge seg med Kreti og Pleti. Både Einar, Tore og Odd har meldt avbud til den lenge planlagte festen hos naboens kamerat Frits førstkommende fredag, fordi de heller vil herje med J. R. Harlekin på en eller annen fest i forbindelse med denne hersens musikkvideoen. Maken til dårlige venner! Både naboen og Frits er irriterte på at man glemmer ut gode, gamle venner til fordel for det søte kjendislivet i de kretser hvor også Toni Gundersen vanker. Akk og ve, slike problemer folk steller til!

Naboen har også hørt rykter om at HoT Open Mind ikke er så bra besøkt for tiden, som trenden ellers har vært. Selv mener jeg det kan komme av at man ikke kjører en ren lesbe- og homostil. Når man lar østeuropeere, asiatere og den slags få fritt leide i lokalet så sier det seg selv at de fleste, med unntak av de røffeste lesbene, blir skremt fra stedet. Det er da vitterlig lov å bruke hodet! Naboen mener det får være en trøst at Mami går rundt økonomisk, men det kreves vel heller ikke så mange gjester der, i.o.m. at Jan er alene i baren store deler av uken, med unntak av de travleste timene når Hugo eller Ingrid bretter opp ermene og drar i ølkranen. Jeg inntok beskjedne to kopper med eggelikør i går aften og holdt meg til tyggetobakk, for helsens skyld. Naboen gikk hjem ved midnatt og innen halvtimen var gått lå jeg i sengen med en god bok.

I dag var jeg oppe klokken 08.45, temmelig nøyaktig. Dog har det ikke skjedd noe ennu i dag å skrive om, så det var det hele. Takk for oppmerksomheten!

Toril
Site Meter