tirsdag 30. oktober 2012

Den lærde quinde avanserer til undervisningsinspektør

God tirsdag!

I går skjedde det noe meget gledelig. Da man returnerte til pliktene i skoleverket efter flere ukers sykemelding ble man sporenstreks kalt inn til rektors kontor for en samtale. Der ble jeg informert om at skolens undervisningsinspektør - hun mistet jo sin sønn på sensommeren og har siden vært sykemeldt - har fått innvilget permisjon i 4 måneder, t.o.m. 28. februar 2013. Rektor sa at han hadde et gledelig tilbud til meg, som han anmodet meg på det sterkeste om å vurdere. Tilbudet gikk ut på at jeg skulle fritas for all undervisning de neste 4 månedene, mot at jeg gikk inn i et vikariat i stillingen som undervisningsinspektør i 60%. Hvis jeg takket ja skulle han sørge for at jeg fikk den lønnen jeg hadde krav på, som i praksis betydde en lønnsøkning på 11 kroner i timen. Jeg lovet å gi en tilbakemelding innen arbeidsdagens slutt.

Nu gikk det slag i slag, ærede lesere. Jeg konfererte med min skallede nabo og kollega på lærerværelset, både i går formiddag og efter at vi hadde inntatt nistepakkene våre i lunsjen. Han mente at det neppe kunne være særlig meget tvil rundt hvilket svar jeg burde gi rektor, men jeg ville tenke meg grundig om før jeg kunne komme med et binnende svar. Efter å ha talt med min skallede nabo og kollega den første gangen tok jeg så kontakt med quindemennesket som er tillitsvalgt ved skolen. Hun skaffet til veies en hel rekke med papirer, blant annet om AFP og lønn. Efter å ha lest igjennom en hel rekke med papirer, talt med naboen for annen gang og vekslet noen ord om saken med skolens rådgiver hadde jeg svaret mitt klart.

Klokken 13.00 gikk jeg inn til rektor og informerte han ydmykt om at jeg takket ja til å gå inn i det 4 måneder lange vikariatet som undervisningsinspektør, men sa samtidig at jeg skulle bruke resten av arbeidsdagen til å fylle ut søknadsskjema for AFP (avtalefestet pensjon) på internett og at jeg så for meg at jeg blir AFP-pensjonist f.o.m. 1. mars 2013. Rektor lovet å gjøre sin del av godkjennelsen av min AFP-søknad neste formiddag. Antageligvis er han glad til at elevene nu slipper å ha en såpass ustabil lærer å forholde seg til. Det har sikkert ikke vært greit med en lærer som har vært så meget sykemeldt, til og fra, dessuten tror jeg det kan komme til å bli deilig å avslutte en lang karriere i skoleverket med 4 måneders kontorjobb. Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at rektor ønsker meg vekk fra klasserommet, såpass vett og forstand har man dog. Dessuten er jeg helt enig med han. En quinde i min alder og med min varierende helse har intet og atter intet i et klasserom å gjøre. Således tror jeg dette er en vinn-vinn-løsning for alle tre parter, både for skolen og undertegnede, men kanskje spesielt for elevene.

Noen ord fra lørdagens drikkegilde må man også få med. Som nevnt i forrige innlegg inviterte jeg den faste gjengen til kalas her i villaen på lørdag. Alle de tre quindene kom, det samme gjorde naboen og naboens kamerat Frits. Naboen og spesielt Frits oppdaterte oss lesbene på de siste hendelsene innenfor homo- og cruisingmiljøet i byen. Hildegunn sto for siste nytt på lesbefronten og det var nesten ikke ende på alt hun hadde å komme med. Mens naboen og Frits var mest opptatt av å informere om hvem som frekventerer Bjergstedparken og Orrestranden samt hvem som har vært i klinsj med Hugo i det siste, hadde Hildegunn mer saftige nyheter å by på. Blant annet kunne hun kunngjøre sin datters forlovelse med en eller annen ung herremann fra Jæderen og hun hadde en hel del med sladder fra både diverse nachspiel, fra Mami og HoT Open Mind og fra lesbemiljøet generelt. Hun hadde nytt om både Inger, Anki, Unni og de røffe lesbene fra Haugtussa, men p.g.a. sensitiviteten i en del av det hun delte med oss våger jeg ikke å spre det utover min ringe blogg. Ta heller kontakt på Facebook, kjære lesere.

Efter noen timers sladder, kortspill og inntak av diverse fluidum vandret vi nedover til byen ved midnatt, med mer eller mindre stø kurs for HoT Open Mind. Det hadde seg nemlig slik at selv om det var kaldt på lørdag var det stjerneklart og vindstille, nærmest perfekte værforhold. Derfor ville vi gå, i stedet for å ringe til de hersens taxi-folkene, som uansett aldri kan ta telefonen når man ønsker å nå de. En gang sto jeg 40 minutter i telefon-kø hos Rogalands Taxi, før jeg la på og forbannet hele taxinæringen. Utenfor den skeive nattklubben var det relativt dødt, dog var det heldigvis mer livat innendørs. Hugo satt ikke i døren i egen ringe person, denne gangen, dog ble han senere på aftenen observert bak baren av den skallede. Hans bedre halvdel, herren Tomas, syslet som vanlig som disc-jockey. Naboen har en teori om at Tomas er betydelig mer beskjedent anlagt enn Hugo og at han således trivest best i tussmørke der inne i disc-jockey-kroken sin.

Innen klokken hadde passert 01.00 var det godt over 100 sjeler i lokalet, blant annet Heidi, Alexandra, Judith, Else, Michelle, Elisabeth, Elin, Nina, Hege, Eirik, Jørgen, Bjørnar, Steffen, Kristian, Tommy, Hansemann, Bjørn, Knut, Ivar Andre, Thomas, Arne Morten og Tore. Jeg våger å påstå at det var flest ungdommer og unge voksne i lokalet, denne gangen, selv om det også var en del eldre man kastet blikket innom. Det er slettes ikke likt klientell fra gang til gang. Enkelte ganger råder ungdommen - la oss si at alle under 30 er ungdommer - mens andre ganger nærmest yrer det av virile 40- og 50-åringer rundt baren og på dansegulvet.

Man hygget seg stort på byen, denne gangen, både utenfor under de 3-4 "lufteturene" og da man satt i ro ved bordet mens man myste utover folkelivet eller talte med Turid og naboen. Man fikk sågar ett vått kyss på kinnet av innehaveren personlig, omtrent samtidig med at frk. Hildegunn ga meg ett ikke fullt så vått kyss på det andre kinnet. For en stakket stund følte jeg meg nesten som dronningen i lokalet! En toskete mann i 30-års alderen knuste et fullt ølglass rett foran bordet vårt på et eller annet stadium av natten - og stakkars ryddegutt Tom (fra Thailand) måtte ordne opp i elendigheten. Herren selv lot til å late som ingenting, men jeg pekte han ut for ryddegutten, uten at jeg tror det ble tatt affære. Enkelte ganger kastes folk ut efter å ha sølt i lokalet, mens andre ganger blir man ikke forvist om man så blotter tissefanten foran forskremte lesber. Akk, likhet for loven gjelder visstnok ikke der i gården. (Hvor er Øystein når man trenger en sindig ansatt til å holde styr på drukkenskapen?)

Hildegunn og Jarlfrid dro på nachspiel i Øvre Holmegate hos et eller annet quindemenneske ved 02.30-tiden. Vi andre, d.v.s. Turid, naboen og undertegnede dro hjem til villaen omtrent på samme tid. Frits ble med hjem til Hansemann på nachspiel og hva resten av de feststemte gjestene valgte å foreta seg utover mot morgenkvisten forblir en hemmelighet for undertegnede. I villaen ble det, som seg hør og bør, servert nattmat; h-melk, brødskiver, stekt egg og stekte karbonader med noget sprøløk og grov sennep til. Naboen og Turid ble sittende i nærmere en time før vi avsluttet en meget vellykket aften og natt, omkring ved 03.45-tiden. Jeg fikk hjelp av Turid til å rydde av stuebordet før hun satte seg på mopeden, faktisk var hun såpass ivrig at jeg måtte sette ned foten, ellers hadde hun tatt fatt på oppvasken også.

I dag har man både undervist noget og ledet seksjonsmøte, men nu er det slutt. Fra og med i morgen den dag skal man virke som undervisningsinspektør og timene i klassene mine skal dekkes inn av en vikar. Efter dagens lærergjerning var jeg innom det nye kjøpesenteret på Tasta, som er større enn både Kilden og Arkaden, men ikke fullt like stort som Kvadrat. Jeg må si jeg ble mektig imponert over hvor mange butikker man har klart å stappe inn i det nye kjøpesenteret. For eder uinnvidde så fikk Tasta bydel i Stavanger (nord) sitt første kjøpesenter sist uke. Tasta er kanskje den bydelen som vokser mest for tiden. Det bygges både rekkehus-prosjekter og lavblokker i fleng der ute på Ytre Tasta, så kundegrunnlaget er trolig til stede for et kjøpesenter i bydelen. Det er til og med et par butikker som har flyttet fra Stavanger sentrum og bort til Tasta kjøpesenter. Det må sies å være dristig.

Nu skal man sette over potetkjelen. På menyen i dag står stekte leverkaker med kokte poteter og ertestuing til.

Toril

lørdag 27. oktober 2012

Kalas i aften!

God lørdag!

I aften har man invitert til kalas her i villaen. På gjestelisten står min skallede nabo, frk. Turid fra Sandnes, frk. Jarlfrid fra Storhaug og frk. Hildegunn fra Saxemarken. Det er også en viss mulighet for at naboens kamerat, herren Frits, dukker opp. Jeg bestemte meg for å samle gjengen i går, selv om jeg har undervisning igjen på mandag, dog taler det til vår fordel at klokken skal stilles en time tilbake i natt, noe som gir meg en ekstra time til å gjenvinne helsen i morgen. Skål for det!

Naboen var på visitt i går aften og da talte han blant annet om snøværet i går, som førte til meget glatte veier. Naboen hadde time hos legen i går eftermiddag og gikk således tidligere fra jobben og havnet da midt oppi sludd, hagl, kuling og glatte veier. Det var riktig ille i går, ærede lesere, selv om det ikke kom store mengder med nedbør, dog var det bare 0,5 grader på eftermiddagen og det ble meget glatt. Da jeg tittet på gradestokken ved 23.15-tiden i går aften, i det naboen gikk hjem, viste den faktisk en minusgrad. Naboen kommenterte også dagboken til herren der nede i Thailand og humret godt da han refererte fra herrens siste skriverier. Naboen mener å vite at herren der nede i Thailand tar feil av årstallene når han skryter av å ha hatt en noget yngre og viril herremann ved navn Stefan på middag i 1999; nevnte Stefan flyttet jo ikke til Stavanger før i 2001. Naboen gjestet et utagerende nachspiel i Tanke Svilandsgate omkring det herrens år 2002 da denne Stefan-karakteren delte leilighet der sammen med Tommy og en eller annen tredjemann. Således mener han å vite at 1999 må ha vært for tidlig. Han hadde forøvrig en del grove detaljer å komme med fra det nachspielet, den gangen, men jeg er alt for dannet til å referere fra det her og nu.

Man hygget seg stort foran fjernsynsapparetet sammen med den skallede i går aften. Kerry Kennedy (53) fra den berømte Kennedy-klanen gjestet programmet til Fredrik Skavlan, blant annet sammen med Wenche Myhre, som forøvrig fyller 66 i vinter. (Skål for det!) Når såpass prominente gjester beærer programmet til Skavlan med sitt nærvær er det verdt å se på, synes jeg. Vanligvis er jeg ingen fast seer der i gården, men jeg prøver å se på programmet de få gangene det dukker opp gjester av rang og betydning. Forøvrig hygget naboen seg med noget konjakk i går aften, men jeg satt og nippet til eggelikør, innimellom tobakkstyggingen.

Jeg leser fremdeles i romanen "Orkideens hemmelighet", dog parallelt med at jeg holder på å lese ut det nyeste bindet i konge-serien til herr Tor Bomann-Larsen. Torsdag og fredag løste jeg også ett kryssord hver dag og nu da jeg er hjemmeværende får jeg også god tid til å lese Stavanger-avisene grundig. Det blåser full storm innad i Stavanger Ap for tiden, dog er det gammelt nytt. Cecilie Bjelland har skaffet seg mange fiender gjennom sin egoistiske lederstil, der andre meninger skal høres, men ikke vektlegges. Et eller annet quindemenneske har dannet sin egen lille klan i Stavanger Ap nu og klanen har neppe mer enn ett mål: Å knuse fru Bjelland - og det til gagns. Det er festlig å følge kranglingen fra sidelinjen, dog er det visstnok temmelig uhyggelig stemning under partimøtene. Ryktene går nu om at Ap kommer til å sende inn en eller flere representanter fra hovedstaden for å komme uenighetene til bunns. Slik jeg ser det er det to ting det strides om:
1) Bybane eller ikke og
2) Personlige konflikter, uten direkte politiske begrunnelser.

I går bakte jeg en meget vellykket ostekake, som mor, naboen og jeg tok hvert vårt stykke av til aftenskaffen i går. Jeg har tenkt å by på ostekake til gjestene i aften også, selv om det neppe blir like meget inntak av kake, som av sterkere saker. Hildegunn har allerede meldt ankomsten til en kasse med pils, men har lovet at den tomme kassen skal hentes allerede i morgen. Jeg hadde reperatør på besøk i går, som ordnet med viften over komfyren. Den sluttet å virke på onsdag, sånn helt plutselig, dog fikk jeg raskt tak i noen som kunne ordne med problemet. Det som hadde skjedd var visst at det var en eller annen reim inni den gamle viften som hadde blitt ødelagt, rett og slett av tidens tann og morkenhet. Jeg ble overrasket over at hele affæren bare kostet 360 kroner. Jeg sto klar med et 1000-lapp i hånden da herren skulle informere om kostnadene, men den kunne jeg gjemme igjen. Hurra! Forøvrig var det en flott ungdom, neppe mer enn 25 år gammel, som reparerte viften. Synd at naboen ikke fikk bivånet den unge herren.

Jeg vil også benytte dagens blogginnlegg til å gratulere enkefru Emma Otis med vel overstått 111-års dag. Emma bor på et gamlehjem i staten Washington i USA og nyter relativt god helse, sin høye alder til tross. Hun og ektemannen, som døde på 1960-tallet, fikk tre barn. Datteren Doris er i dag 88 år gammel. De siste 5 årene har vært harde for Emma, som på disse årene har opplevd å miste sin sønn, svigerdatteren og begge svigersønnene. Svigersønnene var rikignok 87 og 86 år gamle og døde begge av alderdomssvakhet, men sønnen og svigerdatteren vandret begge før fylte 80 år. Den eldste datteren døde allerede på 1970-tallet. Bilde fra 110-års dagen i fjor kan finnes ved å søke på Emma Otis her i min ringe blogg.

I dag var man på Helgøs matsenter sammen med naboen og handlet inn til helgen. Planen er å servere stek med godt tilbehør i morgen eftermiddag. Jeg kjøpte også inn noget brus samt tobakk til i aften og det som ellers bør være i et kjøleskap av mat og drikke. Været er strålende i skrivende stund, selv om det er kaldt, så nu skal jeg rett og slett ut for å få i meg frisk luft.

Toril

onsdag 24. oktober 2012

Rose Kennedy, AFP?, nytt fra lærerværelset, tur til Sokndal, lesing o.s.v.

Godtfolk!

Rose Kennedy, moren til USAs 35. president (John F. Kennedy, som ble skutt og drept i 1963), ble i 1984 rammet av hjerneslag og havnet i rullestol. Hun skulle leve i ytterligere 11 år og bli innpå 105 år gammel. I løpet av denne tiden sørget datteren Eunice (gift med Sargent Shriver) for at moren fikk regelmessige turer ut i frisk luft.

På bildet er de to fotografert sammen med en av quindene som hjalp familien med å pleie den aldrende Kennedy-matriarken på 80- og 90-tallet. Euncie (som forøvrig var svigermoren til Arnold Schwarzenegger) var selv 73 år gammel og ennu noget stram (dog meget rynkete) da moren omsider vandret hen, men da hun var 84 år gammel ble hun rammet av både hjerneslag og hoftebrudd på kort tid og havnet (som moren) i rullestol. Eunice utviklet også av Addison sykdom og led meget. Selv om hun (i motsetning til moren) klarte å reise seg fra rullestolen igjen tilstøtte stadig nye helseproblemer (bl.a. flere slag, åreforkalking, lungebetennelse og stadige Addison kriser) og i august 2009 sovnet hun stille inn, 88 år gammel. Til dags dato har ingen av hennes 8 søsken blitt eldre (og kun Jean Kennedy Smith, 84, lever igjen.)

Livet i villaen går sakte, men sikkert fremover. Det er noget kjedsommelig å være 65 år gammel og sykemeldt, men hva som er verst - å være 65 år gammel eller sykemeldt - kan diskuteres. Herren der nede i Thailand muntret meg dog noget opp i går aften. Man utvekslet noen ord med han over Facebook og han kunne berette at tiden aldri faller han lang der nede, selv om han jo er pensjonist på heltid nu. Kanskje er det jeg som ikke gjør nok ut av tilværelsen som hjemmeværende i villaen. Jeg diskuterte forøvrig med naboen på mandag om dette med avtalefestet pensjon (AFP). Han er 67 år gammel og går av for aldersgrensen når inneværende skoleår er en saga blott. Jeg vurderer for tiden seriøst om jeg skal søke om AFP jo før jo heller. Jeg ser for meg tre senarioer:
1) Jeg holder ut til jeg har passert 67 år.
2) Jeg går av med AFP samtidig med naboen.
3) Jeg søker om AFP så fort som mulig og går av i løpet av vinteren.

Jeg aner virkelig ikke hvor lenge jeg må vente på å få innvilget AFP fra den dagen jeg leverer en evt. søknad, men om jeg hadde levert søknaden den dag i dag hadde det nok tatt noen måneder, vil jeg tro. Jeg kommer til å tenke grundig over saken før jeg tar en bestemmelse innen få dager. Mest trolig må jeg vel arbeide ut skoleåret, uansett hva, dog kan det jo hende at jeg kan slippe unna med å arbeide f.eks. til vinterferien eller der omkring, hvis jeg søker snarest. Mor og naboen må tas med når en såpass viktig bestemmelse skal tas, så i morgen eller fredag vil jeg innkalle begge to til råd ved kjøkkenbordet - over en kopp svart kaffe.

Naboen refererte fra siste nytt fra lærerværelset i går. En av våre kolleger, Lill, har tatt permisjon ut året, p.g.a. sin uregjerlige tenårsingssønn, som visstnok volder henne meget bekymring for tiden. Jeg visste at han har vist taskenspiller-takter før, det har hun selv innrømmet, men at det står så ille til at hun ikke engang kan skjøtte sine plikter i skoleverket, det er nytt for meg. Jeg har selv vikariert for henne en gang, fordi hun måtte inn til samtale med sønnens klassestyrer, og jeg visste at hun titt og ofte er i dialog med skolen, men nu har visst sønnen rømt hjemmefra to ganger på en og samme uke og vår kollega mener at hun ikke klarer å følge han opp på en god nok måte hvis hun selv står i fullt arbeid. I.o.m. at hun er gift med en oljemann, som tjener 900.000 kroner i året, valgte hun - klokelig nok - å søke om permisjon uten lønn og dermed kan rektor leie inn vikar, uten å bekymre seg for røde tall i budsjettet sitt. Det skal ikke være lett her i verden.

I dag var naboen og jeg på kjøretur nedover i fylket vårt. Målet for kjøreturen var Jøssingfjord i Sokndal kommune og mer konkret ville vi bivåne de to små husene som ligger under berget innerst i fjorden der. Den gamle husmannsplassen ble fraflyttet på 1920-tallet, men ennu står to skrale hus igjen på husmannsplassen og de husene ligger bokstavelig talt under bergefjellet, i ly for regn og sikkert også delvis i ly for vind. Veien ned til Jøssingfjord minner litt om Trollstigen og er alt annet enn trivelig å kjøre. At det i det hele tatt har bosatt seg mennesker i dette karrige området er for meg komplett uforståelig. I det hele tatt synes jeg det er noget underlig at folk gidder å bo i Sokndal, men enhver er jo engang sin egen herre, så vel bekommen. Vi kjørte innom Egersund på veien tilbake og kjøpte oss hvert vårt horn med ost og skinke inne på en hyggelig kafé. Egersund er en ganske koselig by, i alle fall noget mer intim og geografisk samarbeidsvillig enn f.eks. Hauge i Dalane (Sokndal), som heller ikke var så meget å skrive hjem om.

Da vi kom så langt som til Ålgård på returen sto trafikken bom stille, dette visstnok grunnet en trafikkulykke med dødelig utgang. Heldigvis visste ikke vi det da vi omsider fikk lov til å kjøre forbi bilvrakene ved 14.30-tiden, men da vi var vel hjemme hørte vi om elendigheten på radioen. Nede i Stavanger sentrum hadde det også vært en dødsulykke i eftermiddag. En buss kjørte på en 88-årig quinde og den ulykksalige vandret hen på sykehuset en times tid senere. Akk, slik en elendighet. Det har i grunn og bunn skjedd meget trist de senere dagene. Journalist Marit Anderssen ble funnet død i en privat hage her forleden dag, bare 59 år gammel, og i går (tirsdag) kom budskapet om at en homofil herremann ved navn Helge hadde vandret hen, omkring de 60 år. Jaja, for oss andre går livet videre...

I aften begynte jeg så vidt å lese i en ny roman, som jeg kjøpte inn så sent som denne uken. Den heter Orkideens hemmelighet og er skrevet av en quinde ved navn Lucinda Riley. Boken handler visstnok om en gammel kjærlighetshistorie og befinner seg i sjangeren "slektsdrama". "Kit Crawford er arving til godset og er i gang med å pusse opp eiendommen. Funnet av en gammel dagbok blir nøkkelen til en kjærlighetshistorie som i sin tid nesten ødela Wharton Park." Hvem får ikke lyst til å ta fatt på en bok som beskrives på denne måten? Jeg har også løst kryssord i dag, intet mindre enn to stykker. Mor driver også med den slags; lesing og kryssordløsing, dog holder hun seg nu til dags for det meste til dagens aviser, når det kommer til lesing.

Nu skal jeg ta meg en rød mikstur, dagens fjerde sigarett. Det blir noget tobakk når man går hjemme. Jeg har også tygget to klyser med tobakk i dag, men alkohol har jeg holdt meg unna.

Toril



lørdag 20. oktober 2012

Storslått kongebryllup(!), x-kjæreste flyttet ut, sykemeldt, huslige sysler, Karin Stoltenberg(✝) , rolig lørdagsaften.

Kjære lesere!

I anledning dagens kongelige bryllup i Luxembourg har jeg æren av å publisere et bildet av det lykkelige paret med forfedre, tatt tidligere i år. Brudens mor, til høyre på bildet, døde brått i august, 70 år gammel, og fikk ikke oppleve dagens storslåtte seremoni.

NRK1 sendte direkte fra bryllupet mellom prins Guillaume av Luxembourg (30) og hans utkårede, belgiskfødte grevinne Stephanie de Lannoy (28) nu i dag. Direktesendingen begynte klokken 10.00 og varte helt til det lykkelige paret hadde gitt hverandre opptil flere kyss på den kongelige ballkongen, omkring klokken 13.35.

Størstedelen av Europas kongelige personligheter deltok i dagens bryllupsfeiring, blant annet vårt eget kongepar, kronprinsparet og prinsesse Märtha-Louise. Seremonien foregikk i den fantastisk flotte Notre Dame-katedralen, midt i Luxembourg by i Luxembourg. Meget få europeiske byer kan skryte av å ha en katedral på dette nivået. Flere av de mest fremtredende gjestene i bryllupet er ved såpass redusert helsetilstand at de ikke klarte å reise seg opp under de delene av seremonien hvor resten av bryllupsgjestene reiste seg. Brudens far sitter i rullestol og lot til å lide meget under seremonien. På brudgommens side av kirken satt det intet mindre enn tre aldrende kongelige personligheter - i tre stoler ved siden av hverandre, plassert et stykke unna resten av gjestene - og ingen av nevnte tre personer orket å reise seg for å vise respekt for tradisjonene. X-storhertug Jean (91) bivånet bryllupet nærmest halvsovende fra sin stol. Ved siden av han satt en sterkt svekket dronning Fabiola av Belgia (84), som lider meget av giktbruddenhet for tiden og som i siste sekund bestemte seg for å delta i bryllupet. Ved siden av henne igjen satt en av X-storhertugens søstre, men hvorvidt det var tale om Marie-Gabriele (87) eller Alix (83), vites ei.

Av andre fremtredende gjester bør nevnes; dronning Beatrix av Nederland (74) med eldstesønn og svigerdatter, kronprinsparet av Spania, kong Albert II (78) og dronning Paola av Belgia (75), kronprinsparet av Belgia, dronning Silvia av Sverige (68), kronprinsesse Victoria av Sverige (35) med ektemann, greveparet av Wessex (Edward og Sophie, yngste sønn og svigerdatter av dronning Elizabeth II), dronning Margrethe II (72) og prins Henrik av Danmark (78) og kronprinsparet av Spania. X-kongelige fra Bulgaria, Jugoslavia, Romania og Hellas deltok også.

I anledning denne store dagen hentet jeg hjem min gamle mor ved 09.00-tiden i dag, for godt, dvs. i alle fall for denne gang. Egentlig skulle hun komme hjem først på mandag, men jeg vet at hun er meget interessert i kongelige begivenheter av denne dimensjonen, således avtalte vi i går eftermiddag at hun burde pakke sakene sine og gjøre seg klar til i dag. Jeg serverte kaker og kaffe, påsmurte rundstykker og konfekt til kongebryllupet og herren Kjell Arne Totland kommenterte ivrig kjoler og hvem er hvem sammen med et eller annet quindemenneske på fjernsynet. Jeg er ennu i ekstase over å ha fått bivåne det lykkelige paret, omgitt av Europas kongelige familier.

Steffens x-kjæreste flyttet heldigvis ut allerede i går formiddag, efter å ha funnet seg en ganske så trivelig leilighet på Storhaug, til mellom 6000 og 7000 kroner i månedlig leie. Akk, det er dyrt å bo i Stavanger, men jeg er i alle fall glad for at jeg kunne gi han husly i tre netter og det satte han pris på han med. Han ville gi meg 300 kroner i "husleie", men da ble jeg morsk og minnet han på at han nok kom til å trenge de 300 kronene selv. Min skallede nabo var innom en snartur torsdag aften, i håp om å få et glimt av denne flotte ungdommen, men han ble snytt for både et glimt og evt. alt annet hva han hadde planlagt i hodet sitt. Unggutten, viss navn jeg av diskresjonshensyn skal la forbli hemmelig, i alle fall inntil videre, arbeidet nemlig sent på Dolly Dimples, både onsdag aften og torsdag aften, så jeg ble ikke direkte plaget av at han var for meget til stede i villaen. Heldigvis. Jeg sa til den skallede her forleden at jeg er glad jeg er forbi ungdommens trivielle problemer og ustabile forhold, selv om også jeg har hatt mine stormer, dog var det rundt hippietiden.

I går var jeg hos legen og ble sykemeldt i ytterligere en uke, men planen er at dette skal være den siste uken jeg går hjemme og driver dank, før skoleverket atter skal vies tid. Dog er det nettopp viktig at man ikke kommer tilbake for tidlig, for da kan man fort falle tilbake til helseproblemer og virkelig lang sykemelding. Det gagner ingen.

Man har brukt en del tid på huslige sysler de siste to-tre dagene, blant annet impregnerte jeg to av naboens jakker i vaskemaskinen med et spesielt middel på torsdag, og samme dag la jeg naboens frakk samt en vinterjakke i insektmiddel. (Han plages av møll i klesskapene på soverommet sitt.) Torsdag eftermiddag - omkring klokken 15.00 - var jeg med naboen til byen, hvor han fikk tatt mål av seg til en ny dressjakke hos sin faste skredder. Han liker å ha med seg en klok quinde når den slags gjøremål skal finne sted. Jeg hjelper gjerne til når den tidvis "hjelpeløse" ungkaren av en nabo jeg nu engang har trenger hjelp til det ene eller det andre. Jeg får låne bilen hans når det måtte være, så jeg har ingenting å klage på. I går hjalp jeg naboen med å smøre inn hans skallede isse med belgisk hårpomade, som skal ha en todelt effekt; det lille håret naboen har igjen skal bli noget mer robust av pomaden, dessuten blir issen blankere og nesten fin å se til. Naboen har brukt slik hårpomade så lenge jeg kan huske og han smører seg inn omkring et par ganger i måneden, oftest med hjelp fra meg. Ellers har jeg vasket og støvsugd hele huset denne uken, d.v.s. gulvene, altså. Julevasken får komme i november/tidlig desember. I går skuret jeg også komfyren innvendig, og det er noe av det verste jeg vet om. Samme hvor hardt og lenge man skurer så blir det aldri helt rent og ennu verre er arbeidsstillingen når man holder på. Uten unntak blir jeg vond i ryggen efter en omgang inni den hersens komfyrer.

På onsdag døde fru Karin Stoltenberg, nær 81 år gammel. Hun var mor til statsminister Jens Stoltenberg (52) og gift med tidligere utenriksminister, herr Thorvald Stoltenberg (81). Foruten å være mor og hustru var hun også en dyktig byråkrat, som sto i arbeid like inn på 1990-tallet. Blant annet hadde hun en sentral rolle i å utforme familiepolitikken slik vi kjenner den i dag, et arbeid hun med iver tok fatt på omkring 1973 og arbeidet med helt til omkring 1980. Kjente quindesaksquinder à la Helga Hernes (74) og Toril Skard (75) har denne uken talt varmt om fru Stoltenberg og hennes innsats for kvinners rettigheter, gjennom det arbeidet hun gjorde innad i barne- og familiedepartementet, f.eks. hva angikk bygging av barnehager, tilrettelegging for mammapermisjoner o.l. Senere var hun også ekspedisjonssjef og statssekretær.

I motsetning til sin ektemann (som alltid har hatt en meget robust helse) og svigerfaren (som døde i 1998, 98 år gammel) led Karin av varierende helse efter fylte 75 år, og på sensommeren i år ble hun alvorlig syk av en sykdom, som dessverre skulle bli hennes bane. Hennes egen far ble 73 år gammel, moren ble 67 år og den yngre søsteren (Marianne Heiberg) døde brått av hjerteinfakt, da hun var bare 59 år gammel. Dog har den lærde quinde undersøkt ennu lenger bak i slektstreet til avdøde fru Karin og har funnet ut at mormoren, Brynhild Marie Petersen (født Havig i Namsos), ble hele 97 år gammel og døde så sent som i 1977. Hun ligger begravet ved Nidarosdomen, sammen med ektemannen Theodor, som døde 25 år før henne. Man kondolerer familien og har forståelse for at statsministeren ligger lavt denne uken.

I aften disket jeg opp med tomatsuppe og rundstykker med godt pålegg til mor og naboen. Det var omkring klokken 18.30. Da maten var vel inntatt og oppvasken var unnagjort serverte jeg nykokt kaffe med kaker til. Det har ikke vært det helt det store å se på fjernsynet nu i aften, men dagens kongelige begivenhet er fremdeles friskt i minne og den slags lever en ekte royalist lenge på. Mor trakk seg tilbake til ensomheten og kryssordene på kammerset ved 20.45-tiden. Det var i grunnen helt greit for da fikk naboen anledning til å referere fra gårsdagens spasertur innom Bjergstedparken, som visstnok ikke var folketom senaftes. Naboen bivånet alt fra et heftig samleie under et tre til en eldre herremann som gikk rundt omkring i parken med tissefanten hengende slapt og synlig utenfor buksesmekken hans. Om det er flere som synes at det er udannet å oppføre seg på sådan vis i vår moderne tid så vit at den lærde quinde er enig - og det til fulle. Dog er det vel neppe lov å sette opp revesakser og selvavfyrende armbrøster i parken heller.

Humrende hilsen fra Toril Z.

tirsdag 16. oktober 2012

Dronningens kusiner skranter, Steffens x-kjæreste i hus, innom skolen, lesing o.s.v...

Godtfolk!

Først skal man til Storbritannia, hvor britenes høyt elskede dronning Elizabeth II på 86 år bekymrer seg meget for skrantende slektninger for tiden. Hennes ektemann på 91 år, prins Philip, er ikke i storform og har begynt å legge seg nedpå i utide, noget som volder dronningen en del besvær. Dronningens to kusiner, Lady Margaret Rhodes (87) og Lady Mary Clayton (94) lider også av skrantende helse. Førstnevnte, som i årevis var hoffdame hos sin moster (Dronningmoren, som døde for 10 år siden) hadde nylig et anfall av uviss karakter og dronningen skal være meget begymret for henne. Moren til Lady Margaret Rhodes døde av hjerteinfarkt da hun var 77 år gammel og hennes søster, (Lady Jean Wills) som var hoffdame hos dronningens søster, falt død om i 1999, 84 år gammel. Det var et temmelig stort sjokk for den da 99 år gamle Dronningmoren da hun bivånet niesen falle om denne høstdagen i 1999.

Lady Mary Clayton lider ikke av annet enn alderdomssvakhet, men det kan være ille nok når man straks skal fylle 95 år. Hun er kusine til både dronning Elizabeth II og Lady Margaret Rhodes. Hennes mor, Lady Rose Granville, var den av søstrene som sto Dronningmoren nærmest. Moren til Lady Margaret Rhodes var hele 17 år eldre enn Dronningmoren, derfor ble det et mer naturlig søskenforhold mellom Dronningmoren og Lady Rose. Begge Dronningmorens søstre og moren døde da de var mellom 75 og 77 år gamle, så Dronningmoren lignet ut av slekten med sine 101 år.

I dag tok jeg i hus x-kjæresten til unge herr Steffen, som en slags kriseløsning, fordi Steffen telefonerte i formiddag og informerte om at det var full krise der i heimen. De hadde visstnok hatt en krangel av de helt sjeldne i går aften - med tallerkener og vinglass som ble kastet veggimellom. Det skal bare dreie seg om et par netter på et av gjesteværelsene i annen etasje, inntil 19-åringen får tak i en egen leilighet. Jeg møtte han kjapt nu i eftermiddag. Da takket han for gjestfriheten, før han hastet videre til banken, hvor han visstnok skulle prøve seg på å ta opp et lån, sikkert med tanke på en snarlig anskaffelse av egen leilighet. Dog, inntil videre, altså, skal jeg være snill tante (eller bestemor, om eder lesere mener det er en mer passende beskrivelse) og la ungdommen få tak over hodet her i min ringe villa. Steffen følger ivrig med i bloggingen min og var fullt oppdatert på at jeg har min mor på sykehjem for tiden og at jeg således neppe kunne komme opp med en god unnskyldning for å si nei. Det kunne aldri falt meg inn og sagt nei uansett, ikke så lenge jeg vet hvor ille boligkrisen er i byen nu om dagen.

Av diskresjonshensyn skal jeg la være å nevne navnet på den unge herren som nu skal få prøve seg som beboer på beste Eiganes, i alle fall inntil videre. Det lille jeg vet om han er at han er homofil og at han har sitt daglige virke på Dolly Dimples der nede i sentrum. Min skallede nabo kommer til å avlegge meg mistenkelig mange visitter denne uken, har jeg på følelsen, så derfor har jeg bestemt meg for å holde munn nu i dag, slik at ungdommen og jeg får fred i villaen nu i aften. Jeg har ikke talt med den skallede siden søndag, noe som passer meg bra akkurat nu. Jeg har vasket og ryddet på gjesteværelset i eftermiddag, kjøpt inn godt pålegg til kjøleskapet og skiftet på sengen. Alt er klart til han finner det for godt å vende tilbake hit i aften.

I går var jeg innom ungdomsskolen for å levere sykemelding til rektor samt for å oppdatere både han og mine kolleger på helsetilstanden. Jeg er ennu ikke sikker på om jeg er inne i min siste uke med sykemelding, dog er jeg i alle fall bare sykemeldt ut denne uken, inntil videre. Om uken og helgen farer vel med helsen min har jeg planer om å returnere til klasserommet på mandag. Det blir i alle fall alkoholfritt til helgen, slik må det være om jeg skal ha den minste sjanse til å gjenvinne helsen såpass at jeg klarer å møte elevene ansikt til ansikt. I går sendte jeg en e-post til naboen med gode råd og en del veiledning til de vikartimene han skal ta for meg denne uken. Han skal ta alle norsktimene mine denne uken, bortsett fra en. Det skyldes i hovedsak at jeg spesifikt ba han om å gjøre meg denne tjenesten, i stedet for at noen andre skulle gjøre noe bak min rygg. Så lenge han og jeg kan sysle med dette har jeg god kontroll på progresjonen i faget.

Livet som sykemeldt 65-åring er ellers temmelig rolig. Forutenom en handletur til Prix, en tur innom skolen og en snartur innom gravlunden har jeg ikke vært utenfor døren i går og i dag. Været var bra i går, men i dag kom det et nytt lavtrykk inn over Stavanger, så nu regner det igjen. Det er begredelig med slik vær hele veien. Aviser og bøker er gode ting å ha når man går hjemme og kjenner på gikten, dag efter dag. Jeg har lest meget i dag, nesten tre timer i strekk nu mot aftenen. Jeg har også løst kryssord, både det i dagens Stavanger Aftenblad og deler av kryssordet i det nyeste Se og Hør-bladet. Romanen jeg holder på med for tiden heter "Vinter over verden". Jeg leser også fremdeles i det nyeste binnet til Tor Bomann-Larsen, mannen som skriver historien om den norske kongefamilien - og det meget grundig. I dag bevilget jeg meg også et fotbad i grønnsåpe- og kamfervann - og det mens jeg knasket på et knekkebrød med makrell i tomat på.

Det får være nok for i dag.

Toril

mandag 15. oktober 2012

Rapport fra helgens 65-års feiring

God mandag!

Dagens bilde i min ringe blogg viser William og Nancy Ellen Fullingim fra Oklahoma, USA. Bildet er tatt en eller annen gang efter at de i 1947 omsider overlot ansvaret og driften av bruket de drev til sin da 67 år gamle sønn, Will (James William) Fullingim. William og Nancy Ellen var da 92 og 87 år gamle. På bildet er de nok ennu noen år eldre.

Sønnen Will var stadig forundret over foreldrenes sterke helse og gikk i årevis og bekymret seg for at de snart skulle falle fra. Dog skulle det vise seg at han selv skulle vandre først - i 1962, 82 år gammel. Da var foreldrene 107 og 101 år gamle. Nancy Ellen Fullingim vandret hen i 1964, 103 år gammel. William Fullingim døde i 1965, vel 110 år gammel. De hadde da vært gift i 84 år. Parets andre sønn, John Frank Fullingim, overlevde sine foreldre, men allerede i 1967 måtte han og hustruen flytte inn på gamlehjem, hvor han døde i 1971, 86 år gammel. Den eneste datteren i familien, dog, levde til 1989 og ble 97 år.

På lørdag feiret man at man skulle fylle 65 år den påfølgende dagen. Det var ikke tale om en storslått feiring med åpen villa, dog kom naboen og Turid på visitt for å nyte noget av det sterke sammen med undertegnede. Det var hyggelig med besøk av de to. Naboen hadde med seg en helflaske med eggelikør til meg, mens Turid hadde med seg en flott orkidé, som på et eller annet underlig vis hadde overlevd mopedturen fra Stavanger sentrum og opp hit. (Orkidé er forøvrig en plante i marihandfamilien.)

Jeg serverte påsmurte rundstykker med svart kaffe til samt en pose med Maarud potetskruer til mine to gjester. I anledning denne noget intime sammenkomsten hadde jeg gått til innkjøp av en helt ny cd, med musikk av Gloria Gaynor. Jeg har sansen for røffe quinder à la Tina Turner, Loletta Franklin, Elsie Bull, Cowboy-Laila o.l. Dog er det lenge siden sist jeg kjøpte meg en ny cd, så man kan vel si at det nu var på høy tid! Vi talte en hel del om forskjellige hendelser fra vårt skeive miljø mens vi helte nedpå henholdsvis kaffe/hjemmebrent, konjakk og boksøl. Eder lesere kan jo selv gjette på hvem som inntok hva. Turid mente blant annet å vite at Unni er fri og frank igjen, mens naboen la ut i det vide og det brede om sauna-planene han og Frits fremdeles driver og sysler med på fritiden. Jeg talte for det meste om helseproblemene mine, om oppholdet på nervesanatoriet, om det å fylle 65 år og om det elendige været som vederfares oss her på vestlandet for tiden.

Da klokken nærmet seg midnatt hadde hjemmebrenten ført til ønsket effekt og alt så meget lysere ut enn på aldri så lenge. Plutselig ble det til og med en god idé med en bytur! Slik kan det gå, ærede lesere, dog kan det skje verre ting enn at man tar seg drosje ned til sentrum en sen lørdag aften. Som seg hør og bør når en skallet homofil mann i livets høst og to lesbiske quinder, en i 40-års alderen og en i 60-års alderen, tar seg en bytur går naturligvis ferden til HoT Open Mind. Vi ankom lokalet ved 00.20-tiden og da var det allerede full rulle og bare opptatte sitteplasser i alle kriker og kroker. Det var veldig mange lesbiske quinder å se i lokalet, noe som var en hyggelig overraskelse for oss som trives i den slags selskap. Turid og jeg fant oss efterhvert et ledig bord, dit kom også den skallede til slutt, men han gikk rundt og talte med mer eller mindre virile herremenn en god stund først.

Hildegunn og Jarlfrid dukket opp ved 01-tiden og jeg fikk en røff klem av Hildegunn i anledning dagen og gjensynet. Dog hadde ikke hun tid til å tilbringe for meget tid med oss. Hun hadde nemlig gjort en avtale om å danse med en ungjente på dansegulvet og hastet derfor videre inn i det blinkende lyset i danserommet. Av andre lesbiske quinder man enten talte med eller i alle fall observerte kan nevnes Anki, Heidi, Sissel, Bente, Anne, Janne, Judith, Sandra, Cecilie, Nina og Elisabeth. Det var også en del kjente fjes å spore blant det homofile klientellet. Jeg nevner i fleng; Hans og Isagani (naturligvis meget staselig antrukket begge to, naboen utvekslet sågar noen ord med eldstemann), Hansemann, Frits, Odd, Bjørn, Knut, Øyvind, Eirik, Audun, Ivar Andre (meget bedugget, jmf. ryktene), Jørgen, Steffen (alene og på jakt!), Kristian, Bjarne, Roahr, Emil og Arne Morten, sistnevnte i kompaniskap med en viril thaigutt med sving på dansefoten. Generelt sett var det mange thaigutter i lokalet, sikkert nærmere 10 stykker. Dog ikke en eneste thaijente.

Jeg kjøpte meg to glass med vin før jeg takket for meg, ett av hver farge, men rødvinen smakte noget surt, denne gangen. Det er synd at man ikke kan holde seg til friske rødviner der i baren. Klokken var omkring 02.15 da Turid og jeg vandret hjemover igjen. Naboen skulle komme efter, men det skjedde aldri. (Han innrømmet i går at han ble "heftet" i Bjergstedparken.) Turid ble sittende i villaen en halvtimes tid for å innta nattmat sammen med meg, før hun tok mopeden fatt og fyllekjørte tilbake til Sandnes. Jeg stekte opp medisterkaker og egg, som vi nøt på hver vår brødskive med melk til. Det smakte fortreffelig og gjorde sikkert sitt til at fyllesyken ble mildere på søndag. Jeg gikk og la meg nøyaktig klokken 03.07. Bank i bordet!

I går, søndag, var den store dagen. Jeg fylte 65 år og kan nu offisielt kalle meg for en gammel grisepurke. Huff og atter huff, det er alt annet enn gøy å bli så gammel. Dagen startet for meg ved 10-tiden, med frokost ved kjøkkenbordet. Jeg bevilget meg et stort rundstykke, som jeg hadde på mengder med majones, meget kokt skinke og noen agurkbiter. Til frokosten drakk jeg h-melk. Neste post på menyen var et stort sjokoladekakestykke med svart kaffe til. Herlig! Min søster Bente telefonerte ved 11-tiden og ønsket meg alt vel på den store dagen. Jeg skal visstnok få gave av henne neste gang når hun kommer på besøk. Jeg ryddet og vasket litt der det trengtes, leste litt i lørdagens aviser, tittet litt på fjernsyn og så dro jeg for å hente mor ved 14.30-tiden. Jeg lånte bilen til naboen og da jeg ankom sykehjemmet satt hun faktisk og ventet på meg rett innenfor utgangsdøren.

Mor, naboen og jeg nøt brokkoli- og blomkålsuppe med raspet ost og stekte baconbiter til ved 16.00-tiden. Noget før klokken passerte 18.00 ankom min søster Anne-Grethe og temmelig nøyaktig på slaget 18.00 ankom Tove Johs-Castell, og det var i grunnen alle gjestene jeg hadde invitert på kaker og kaffe. Jeg serverte sjokoladekake, bløtkake, kringle og kaffe. Anne-Grethe hadde med seg en flott potteplante til meg. Av Tove Johs-Castell fikk jeg den nyeste Sigrid Undset-biografien og jeg takket så ydmykt. Det ble en flott stund med mor og gode venner i går aften, det må jeg virkelig si. Den gode samtalen gikk om løst og fast. Anne-Grethe oppdaterte oss på gårsdriften der nede på Jæderen og om det som skjer hos Syvenedagsadventistene for tiden. Tove talte blant annet om sitt nyeste lyrikk-prosjekt og slik gikk nu aftenen, og plutselig var klokken 21.00 og da måtte jeg anmode alle om å gå hjem, rett og slett fordi jeg skulle kjøre mor tilbake til sykehjemmet. Enden på visen ble at Anne-Grethe tok seg av den biten, mens jeg i stedet ryddet opp efter kalaset.

Jeg har som mål å prøve å skrive mer enn ett innlegg i uken fremover, men det kommer helt an på om helsen spiller på lag eller ei.

Toril

lørdag 13. oktober 2012

Død 111-åring, helsen er noget bedre, mor hjem på visitt, lykkeønskninger, 65-års dag, naboen underviser i norsk m.m...

Ærede lesere!

Til høyre sees enkefru Maria Richard fra Frankrike sammen med datteren Jacqueline på 81 og sønnen Maurice på 90 år. Maria, som var født i Belgia, døde stille og rolig på et sykehjem tidligere denne uken, nær 112 år gammel.

Her i villaen går det sakte, dog sikkert fremover med helsen. I går og i dag har man vært i såpass bra form at man har invitert naboen og Turid på en dram eller 5 i aften, i anledning at jeg blir 65 år i morgen. Min søster Sissel reiste hjem igjen i går formiddag og i går eftermiddag var jeg på besøk hos min 92 år gamle mor på Stokka sykehjem. Da jeg var der ble vi enige om at hun skal komme på visitt til villaen i morgen aften, klokken 18.00, i anledning min 65-års dag. Min søster fra Klepp, Anne-Grethe, er også ventet søndag aften, det samme er Tove Johs-Castell.

Min mor skal være på sykehjem hele neste uke, men skal efter planen komme hjem hit til villaen mandag om en drøy ukes tid. Mor er litt for sprek til at hun kan få fast plass på sykehjem ennu, dessuten har jeg heller ikke presset på for å få henne ut av villaen på permanent basis. Jeg synes det er hyggelig med selskap her i villaen og mor selv trives meget godt der inne på kammerset. Naboen og jeg har blitt enige om å legge prosjeket med ombygging og at han skal flytte inn her på vent til utover vinteren og våren. Det går simelthen ikke an å herje med både det ene og det andre når helsen skranter, så den saken er grei.

Jeg har fått mange lykkeønskninger per telefon og internett de siste to ukene. Det varmer naturligvis en giktbrudden quinde i livets høst at en blir verdsatt såpass. Hilsener har strømmet på fra Trøndelag i nord til Thailand i sør, så det er tydelig at man har satt spor efter seg! Unge herr Steffen informerte meg på onsdag om at han nu har flyttet ut fra leiligheten sin og efterlatt sin x-utkårede alene i leiligheten. Akk og ve, men denne gangen gjorde han i alle fall ingenting efter råd gikk av meg i fylla, så man er 100% uskyldig i ungdommens smerte og lidelser. Det hører vel med i den alderen - de unge herrene er 24 og 19 - at kjærligheten kommer og går med vindene. Jeg har lyst til å råde han til å la bruddet bli endelig, denne gangen, men jeg skal holde munnen lukket og la ungdommene ordne opp selv.

Min skallede nabo har vært et arbeidsjern av de sjeldne under mitt sykefravær, så langt. Han har dekket opp halvparten av timene mine og har gjort en innsats i norskfaget få andre realister hadde klart. Her om dagen fortalte han meg at han hadde undervist ungdommene om rettskriving i nynorsk! Dog har jeg bedt han om å la satningsanalysen ligge på vent til jeg gjenvinner helsen såpass at jeg kan ta meg av den selv. Setningsanalyse er ikke noe for hvermannsen og menigmann i gaten. Neste uke er jeg også sykemeldt og da skal naboen undervise elevene i massemedier, på mine vegne. Jeg skal sette opp et opplegg for han i løpet av helgen, slik at han kan klare brasene, selv om han vanligvis er lærer i realfag. Forøvrig skøyt han gullfuglen i Bjergstedparken tidligere denne uken - tror det var tirsdag aften - og påtraff en ung herremann i 20-års alderen, som visstnok var både "herlig" og "full av krutt", uten at jeg skal detaljere noget mer. Skål!

Jeg talte med Hildegunn på telefonen torsdag aften og fikk oppdatert meg på hva som har foregått under mitt fravær. Hun la ut om både lesbevorspiel, HoT Open Mind, sladder fra lesbemiljøet, nyheter om Jarlfrids syke sønn og hun fortalte at hun skal ut på byen i aften, sammen med blant andre Jarlfrid og Anki. Efter at både Hildegunn, Turid og naboen har lagt ut om hva de har syslet med de siste 10-15 dagene sitter jeg igjen med et inntrykk av at jeg ikke har gått glipp av det helt store. Det eneste som kunne vært noget spennende å bivåne var en slåsskamp utenfor HoT Open Mind med stor politiutrykning sist helg, men ellers har det visst gått sedvanlig for seg i vårt skeive miljø, tror jeg.

Nu skal jeg steke meg noen fiskepinner og koke meg en 3-4 mandelpoteter. Besøket mitt har meldt sin ankomst ved 19.30-tiden. En flott aften bedes!

Toril

onsdag 10. oktober 2012

Livet nærer sin ende, trolig!

God aften!

Vel er dagens overskrift noget dramatisk, men så er da også helsen meget dårlig for tiden. Lungebetennelsen er på retur, men både bronkitt (med stygg hosting), gikt, slapphet og tiltaksløshet herjer skrotten og preger tilværelsen. I aften er det spesielt ille. Min snille søster, Sissel, er hos meg for tiden og gir meg trygghet i hverdagen. I dag laget hun middag til meg og hun har vært på Stokka sykehjem og besøkt vår senile mor. Selv orker jeg nesten ingenting. Jeg har ikke engang orket å besøke mor på sykehjemmet, dog tok jeg i formiddag en kort telefon til henne for å informere om at jeg fremdeles hadde adresse Torfæusgate og ikke Eiganes gravlund (selv om gaten ligger temmelig nær gravlunden.)

P.g.a. at helsetilstanden er som den er orker jeg neppe å forfatte flere innlegg de nærmeste dagene. Dette beklager jeg på det sterkeste.

Toril

tirsdag 9. oktober 2012

Bulletin

Ærede lesere!

Ryktene om min nært forestående død er overdrevet! Riktignok har man vært såpass syk at naboen har måttet sende ut bulletiner på mine vegne, men nu er man dog ved såpass helse igjen at man atter har tatt over kontrollen over ens ringe blogg.

Mitt opphold ved Solli nervesanatorium i Bergen ble avbrutt av sykehusinnleggelse sist uke. Lungebetennelse og bronkitt sendte meg fra en rolig sanatorium-tilværelse og rett på Haukeland sykehus. Jeg var meget dårlig torsdag, fredag og lørdag, men utover søndagen kom en bedring, takket være effektiv behandling med antibiotika.

I dag, tirsdag, er jeg vel hjemme igjen i Stavanger. Jeg ble sendt tilbake til sanatoriet i går formiddag og bestemte meg da for å avbryte mitt opphold der og heller slappe av i villaen. Jeg følte at oppholdet uansett ble alt annet en avslappende, i.o.m. at det tilstøtte sykdom av fysisk art, som overkjørte nerveproblemene mine og som attpåtil gjorde at min søster Sissel ankom Bergen på lørdag, fordi den skallede hadde meldt meg nær døden. Akk, slik en elendighet.

Jeg er nu sykemeldt t.o.m. neste uke og min 92 år gamle mor oppholder seg på Stokka sykehjem, i alle fall inntil jeg gjenvinner noget av min gamle og gode helse.

Toril

fredag 5. oktober 2012

Bulletin

Jeg fikk klokken 07.10 i dag en telefon fra Bergen med beskjed om at Toril Zachariassen ble innlagt på Haukeland Universitetssykehus i går kveld med dobbeltsidig lungebetennelse. Vakthavende sykepleier fortalte meg at helsetilstanden er såpass alvorlig at jeg har blitt bedt om å ringe familien hennes. Jeg fikk til slutt tak i telefonnummeret til hennes søster, Sissel Haugen. Jeg kommer til å ta fly til Bergen lufthavn Flesland klokken 12.30.

Leif
Site Meter