lørdag 29. september 2012

Bulletin

Den lærde quinde, frk. Toril Zachariassen, ble innlagt på Solli Nervesanatorium, 27/09-2012. Der skal hun hvile ut de kommende to ukene. Hennes mor oppholder seg i denne tid på en avlastningsplass på Stokka sykehjem.

Vennlig hilsen Leif, på vegne av Toril.

tirsdag 25. september 2012

Kort innlegg i dag, tirsdag...

Kjære lesere!

Det blir dessverre ikke daglige innlegg i bloggen nu om dagen. Det skyldes flere ting, men nu i helgen og i går har jeg vært temmelig redusert av ørhet, hodepine og diverse andre helseplager. Jeg måtte holde meg hjemme fra lærergjerningen i går, men i dag møtte jeg atter på post og fikk undervist den oppvoksende generasjonen i norskfagets pensum samt en god dose folkeskikk! Når helsen er så som så mister jeg langt på veg lysten og energien til å forfatte de daglige innleggene her i bloggen. Andre ganger kan det være at jeg har for meget på tapetet, som forklarer hvorfor det går flere dager uten skriverier.

Først noen ord fra helgen. Min skallede nabo var på HoT Open Mind lørdag aften og ga meg fyldig referat fra herjingene på telefonen sent søndag aften. Det skal ha vært meget fullt i lokalet; flest yngre folk, men også noen over 50 år. Hansemann havnet i håndgemeng med Hans - tror det eller ei - efter at førstnevnte prøvde seg på sistnevntes bedre halvdel. Himmel og hav til toskenskap! At Hansemann er svak for asiatiske gutter under 30 år, vites, men nu vet man også at herren er stokk dum. Det er alminnelig kutyme at man holder fingrene fra fatet når ektemannen til den man er viril på står rett ved siden av, dog stoppet ikke det Hansemann. Både naboen, Odd og Marvin observerte hendelsen, som riktignok ikke utartet seg til full slåsskamp, men det var tilløp til håndgemeng og noget munnhuggeri. Naboen talte i efterkant med Hugo, som jo kom til for å vise muskler, og de to ble skjønt enige om at Hansemann er en såpass god kunde i baren at han skulle få en ny sjanse, mot at han ikke antastet flere asiatiske unggutter den natten.

Naboen informerte den lærde quinde om at både Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Heidi, Nina, Bitten, Anne, Unni, Frida, Michelle og Elin var i lokalet, denne natten. Han berettet også om at herrer som Arne Morten, Johannes, Sigve, Morten, Jan Rune, Olav, Tomas, Thomas, Eirik O., Eirik V., Knut og Jone beæret nattens festligheter med sitt nærvær. Dog observerte han heller ikke denne natten Glen i lokalet, ei heller Øystein, Over There (Thomas) og Jan. Stort mer er det vel ikke å skrive om fra HoT Open Mind.

For mitt vedkommende ble det en stille og rolig helg. Jeg har, som nevnt, hatt noget varierende helse de siste dagene, således nøt jeg en fredfull lørdagsaften i villaen sammen med mor. Vi tittet på fjernsynet, nøt enkel servering, løste kryssord, leste litt og ellers gikk tiden med til den slags ting man finner på når man sitter i sofaen en lørdagsaften og slapper av.

Søndagen forløp også stille og rolig. Jeg var sengeliggende deler av dagen, grunnet hodepine og ørhet, men søndag aften var jeg for det meste oppegående og var til og med på Facebook for å titte på siste nytt. Søndag aften kunne jeg også konstatere at prinsessens båre hadde kommet til Norge og den ble møtt av blant andre Hans Majestet og prinsesse Astrid, fru Ferner. Middagsmaten denne dagen ble enkel, havregrøt med sukker og kanel på.

I går, mandag, var jeg temmelig dårlig først på dagen, og selv om jeg sto opp ved 06.45-tiden måtte jeg raskt innse at jeg ikke hadde den helsen man må ha for å kunne undervise bråkete elever. Således ringte jeg inn til skolen og sa at jeg led meget og måtte holde sengen. Min gamle mor har jo satt pris på at jeg har vært meget i villaen de siste 3-4 dagene, men i dag var det godt å komme seg i arbeid igjen. Dog skal det sies at jeg ennu ikke er helt god, så man får se hva uken bringer videre...

Toril

Til minne om prinsesse Ragnhild Alexandra, fru Lorentzen (1930-2012)

Avdøde prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen på norgesbesøk
i 1955 sammen med ektemann og barn.
Kong Haakon VII og kronprins Olav møtte frem
for å ønske prinsessen velkommen til Norge.

lørdag 22. september 2012

Så er det lørdag igjen, da...

Godtfolk!

Til høyre sees nylig avdøde prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, sammen med ektemannen i faren kong Olav V' begravelse, 30. januar 1991. Prinsessen var på det tidspunktet 60 år gammel og skulle altså leve til hun ble 82 år. Hvil i fred, prinsesse Ragnhild Alexandra.

Da var det endelig helg! Arbeidsuken har gått vel for seg, selv om det har vært nok å gjøre. Her i villaen har det også vært en del ting å henge fingrene i, f.eks. kan nevnes maling av kjøkkenstolene samt kjøkkenbordet, kosting av trammen, banking av gangteppet, støvsuging, vask, middagslaging og ellers det sedvanlige stell av mor, som er mer eller mindre sengeliggende på kammerset. Mor er ikke så aller verst i formen for tiden, men hver eneste dag når jeg kommer hjem fra lærergjerningen er jeg noget engestelig for at jeg kan finne henne liggende på gulvet. Det har skjedd før. Den slags tærer på en giktbrudden 64-åring. Det er alt annet enn sunt å bekymre seg for skrantende slektninger i tide og utide.

I går, efter lærergjerningen, var man på Kvadrat sammen med Tove Johs-Castell. Vi gikk først på OBS-kafeteriaen og nøt hver vår porsjon med kjøttkaker, poteter, ertestuing og saus. Efter middagen var man klare for å innta kjøpesenterets mange sko- og klesbutikker - og det til gagns! Jeg har ikke tall på hvor mange butikker vi beæret med vårt nærvær, men det var mange nok! Selv handlet jeg både på en bokhandel, på en skobutikk, på HM, på Vinmonopolet, på Dropsen og på Cubus. Alt i alt handlet jeg for drøyt 1.400 kroner. I dagens samfunn er ikke 1.400 kroner lenger hva det engang var, men for en lærerinne i deltidsstilling svir det godt nok på pengepungen. Tove kjøpte seg en fantastisk flott festkjole, som hun skal innvie i en 70-års dag neste helg. Hun handlet også en ny jakke - til utrolige 1.700 kroner. Inne på den butikken hadde de til og med en jakke til over 4000 kroner. Jeg ble rett og slett kvalm av den butikken og ventet på Tove ute i gangen mens hun handlet seg den jakken. Det får da være grenser til svindel og bedrag! Jeg vedder på at den jakken er utslitt innen tre år, og så lenge varer jo de fleste jakker, så det så.

Tove ble med innom villaen på kaffe og kaker da vi hadde gjort oss ferdige ute på Kvadrat. Hun ble sittende i nesten to timer og vi hadde det svært så hyggelig. Senere på aftenen var min skallede nabo innom. Han hadde med seg konjakkflasken, men det ble ikke drukket særlig meget. Jeg tror han tok seg ett eneste glass, mens jeg takket ydmykt nei. Naboen talte om siste dagers hendelser, blant annet en mislykket tur til Friluftshuset ved Orrestranden, hvor han hadde avtalt å møte en 24-åring, som dessverre ikke møtte opp. Sånn kan det gå. Jeg fikk også fyldig referat fra et og annet han har sett (og hørt!) i Bjergstedparken, denne uken, men slike detaljer skal jeg spare eder lesere for. Forøvrig kan nevnes at Bjergstedparkens allianse for tiden ligger i dvale, dog lover vi å komme sterkt tilbake.

I dag har jeg vært på Helgø Meny, tidl. Helgøs matsenter, og handlet matvarer for over 400 kroner. Ellers har jeg syslet litt i huset. Man har ingen planer for i aften, men festligheter det blir det ikke tale om. Basta! Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen har ennu ikke kommet vel i jorden, og da sømmer deg seg ikke med fest og moro. Jeg forventer ikke at godtfolk flest følger mitt dannede eksempel, til det finnes det for mange uskolerte taskenspillere her i vårt ganske land. I følge ryktene skal visstnok båren med prinsessen ankomme Norge en eller annen gang nu i eftermiddag eller i aften. Det blir sikkert fyldig dekning fra elendigheten i Lørdagsrevyen klokken 19.00.

Takk for meg, for denne gang.

Toril

tirsdag 18. september 2012

Dagens rapport fra villaen

Godtfolk!

Min gode venninne og x-kollega, Ingeborg, telefonerte meg sent i eftermiddag og kunne informere meg om at hun i går aften talte med prinsesse Irene av Nederland. Prinsessen lot min gode venninne og x-kollega vite at hun og dronningen mottok sørgebudskapet fra Brasil med stor sorg søndag aften. Prinsesse Irene var ingen nær venninne av prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, men har i løpet av sitt liv møtt avdøde ved flere anledninger. Prinsesse Irene fortalte også litt om det hun selv har på dagsordenen for tiden. Ingeborg refererte blant annet et og annet fra prinsessens nylige tur ned til Afrika, hvor prinsessen driver med frivillig arbeid innenfor miljø og fattigdomsarbeid. Prinsesse Irene skal også ha talt om sin nevø, prins Johan Friso, som fremdeles ligger i koma i London. Det er kutyme at man ikke refererer for meget fra private samtaler med de kongelige, dog er det nu engang ikke jeg som har talt med prinsessen personlig, så et og annet tar jeg dog sjansen på å bringe videre til eder ærede lesere. Prinsessen skal ha innrømmet for min gode venninne at hun er temmelig sikker på at prinsen kommer til å gå bort i løpet av vinteren, dog skal både dronningen og prinsesse Margriet være av den oppfatningen at så lenge han ligger der, så er også håpet der. Akk, slik en elendighet som skal vederfares de kongelige.

Min frivole venninne, frk. Hildegunn fra Saxemarken, telefonerte meg også nu før jeg satte meg ned for å skrive dagens innlegg i min ringe blogg. Hun tilbrakte helgen i Trondheim sammen med vår felles venninne, Jarlfrid, i forbindelse med den skeive festivalen "Trondheim pride", som i følge Hildegunn ble en stor suksess. I alle fall ble det suksess for henne selv. Hildegunn skrøt meget og mer enn meget av at hun fant seg en flott ungjente omkring de 25 år der oppe i Trondheim, som visstnok ble hennes faste følge helgen igjennom. De møttes på den skeive uteplassen Metro sent fredag aften og tilbrakte en heftig natt sammen på hotellrommet, som hun bodde på sammen med Jarlfrid. (Hvorvidt Jarlfrid også var til stede hele veien, vites ei.) Hildegunn skrøt av at natten bød på både jurmassasje og diverse hygge med et utvalg av Hildegunns sexleketøy, som hun visstnok hadde pakket med seg i kofferten. Den påfølgende aftenen var det stor fest i LLHs regi og da møtte hun ungjenten igjen, og både drakk og danset sammen med henne. Hvorledes hun tilbrakte natten kan jo eder lesere fantasere om selv. Skål for det!

Selv gleder jeg meg stort over at mine venninner har hatt en flott helg der oppe i barteland, i.o.m. at jeg selv hadde en heller traurig hjemmehelg her i villaen. Dagen i dag har vært temmelig hektisk. En av mine kollegaer ringte inn syk i morges og rektor påla meg å ta en undervisningstime for henne før lunsj, noe som gikk utover mine forberedelser til eftermiddagens seksjonsmøte. Jeg skulle også ha en samtale med en homofil gutt på skolen vår i dag, dessuten hadde jeg min egen undervisningstime å skjøtte. Jeg ble spurt på morgenkvisten av en kollega om jeg kunne hjelpe henne med å tale noget med en 15 år gammel gutt, som nylig har stått frem for klassen sin. Jeg påtok meg oppgaven, uten å nøle, og vi ble riktig så gode venner efter den omkring 20 minutter lange samtalen vår. Min kollega vet at jeg foretrekker sterke quinder, fremfor skallede menn, så hun ante nok at jeg hadde et og annet godt råd å komme med til ungdommen. Jeg talte om hvor bra det var av han å komme frem i lyset såpass tidlig og jeg lovet han personlig å ta meg av enhver elev som måtte komme med negative kommentarer eller trusler mot 15-åringen. Lærd som jeg er ga jeg han også en røff og lynkjapp innføring i homohistorien her i landet og jeg fant frem kontaktinformasjon for han til LLH og Skeiv Ungdom. I.o.m. at jeg ikke personlig kjenner noen i Skeiv Ungdom kunne jeg dessverre ikke hjelpe han med å ta kontakt med organisasjonen, men nu vet jeg at han kan både telefonere og bruke nettet til å søke opp de rette vedkommende, hvis han ønsker det.

Seksjonsmøtet i eftermiddag varte i hele halvannen time, rett og slett fordi jeg hadde en saksliste så lang som et vondt år. Vi gikk blant annet igjennom pensumbøkene for alle de tre trinnene og bestemte hvilke kapittel vi må kutte ut å undervise i, rett og slett fordi man ikke har tid til å komme igjennom hele pensumet. Det er ikke slik at jeg eller andre pålegger noen å hoppe over det og det kapittelet, men det er greit å gi råd til hverandre og tale om slike ting i plenum, spesielt viktig er det at alle klassene på hvert trinn gjør noenlunde det samme, med tanke på at både tentamener og eksamener er felles. F.eks. kan nevnes at det ikke kommer til å bli undervist i retorisk analyse og Dorothe Engelbretsdotter på trinn 9. i år. Man må et eller annet velge vekk, så enkel er den saken. Møtet ble hevet rett før klokken 16.15.

Efter middagsmaten var vel overstått i dag var jeg i telefonen med to av mine søstre; Anne-Grethe på Klepp og Bente i hovedstaden. Vi talte om løst og fast, om mor blant annet, om det begredelige været som vederfares oss i utide, om litteratur og gårdsbruk. Bente har gått til innkjøp av en del kiosklitteratur i høst, selv om hun tradisjonelt sett (i likhet med undertegnede) har vært noget skeptisk til den slags. Hun har kjøpt de første bøkene i en serie av Bente Pedersen, som visstnok heter "Raija" og som handler om Nordkalottens folk på 1700-tallet. Naturligvis er det meget død og elendighet i bøkene; den slags kjennetegner all kiosklitteratur, det og (ulykkelig) kjærlighet. Jeg er spent på hva hun synes om bøkene. Selv har jeg holdt lang avstand til den slags, med unntak av en og annen bok som jeg så vidt har vært borti. Den eneste serien jeg har lest litt av er "Sagaen om isfolket" av Margit Sandemo, dog kun i embets medfør. Kiosklitteratur, ærede lesere, er fremdeles ikke pensum i norskfaget, men det burde det kanskje bli snart? Man kan si meget om kiosklitteratur, men det er mange som leser den slags. Så det så.

Jeg har støvsugd nu i aften og ellers løst litt kryssord og ryddet litt her og der. Nu skal jeg arbeide litt med pensumet for resten av uken. I morgen kommer det neppe noe innlegg, p.g.a. møtevirksomhet og forberedelser.

Toril


mandag 17. september 2012

Landesorg, slåssing og spetakkel på skolen, middagsmat, Facebook og Steffen.

God mandag!

Til høyre sees prinsesse Ragnhild Alexandra, fru Lorentzen, som hennes hele og fulle navn var, sammen med faren kong Olav V, på slutten av 1980-tallet. Prinsessen døde, som kjent, i går eftermiddag.

Som en følge av gårsdagens triste bulletin fra Slottet er det nu erklært landesorg 10 dager til endes her i Torfæusgaten. Man anmoder på det sterkeste menigmann i gaten landet rundt om å overholde sørgepåbudet. I formiddag fikk man avsendt kondolansetelegram til slottet (se gårsdagens innlegg) og nu i aften skal man anmode innehaverene ved Mami og HoT Open Mind om å tenne lys i anledning prinsessens bortgang på fredag og lørdag. Man vil også råde herrene til å stenge en time tidligere en av dagene. Mine elever ble informert om det inntrufne på skolen i dag og utrolig nok var det opp til flere stykker som hadde fått med seg nyheten i går aften. Det varmer en giktbrudden monarkist at dagens ungdom får med seg de kongelige hendelsene som fra tid til annen inntreffer. Til i morgen skal elevene skrive en artikkel, enten om prinsessens dødsfall eller om hennes liv og levnet. Jeg synes det sømmer seg å vie noget tid i klasserommet til den tragedien som nu har rammet vår kjære kongefamilie.

Prinsesse Ragnhild Alexandra, fru Lorentzen, døde av kreft. Dette har man nu fra de sikreste av kilder. Hun skal ha fått diagnosen en eller annen gang i løpet av våren, visstnok i forbindelse med et lårhalsbrudd.

Det er dog ikke alle som har vett og forstand til å vise respekt i denne sorgens tid. Det ble den reneste huskestuen i en av skolens korridorer midt på dagen i dag. Min kollega Reidun og jeg var på vei til hvert vårt klasserom for å undervise i våre respektive fag da vi ble oppmerksomme på uroligheter i nærheten av trappene ned til kjelleretasjen. Da vi kom nærmere så vi at det var tale om to 14-åringer som var i basketak med hverandre, og den ene var såpass hissig av seg at han brukte en lang linjal som slagvåpen mot den andre ungdommen. Himmel og hav, sier nu engang jeg. Verken min myndige stemme eller Reiduns forsøk på å nå frem ved bruk av pedagogiske tilnærmingsmåter lot til å få roet gemyttene de første 20-30 sekundene vi så av opptrinnet. Flere andre elever kom til, men det var lite hjelp å få fra de. Reidun var åpenbart noget redd for den hissigste av de to bråkebøttene, så til slutt brettet jeg opp ermene og gikk inn i kampens hete med hevet hode, røffe lesbenever og trusler om nedsatt oppførselskarakter. Jeg fikk et vondt spark i min høyre legg før vi klarte å få roet ned situasjonen. Det sparket var nok myntet på motparten, men at jeg kunne få en smell eller to regnet jeg med da jeg gikk mellom de to, så den saken ødela ikke dagen min. Jeg har vært i krigen på skolen mang en gang før.

Dog er det ingen som sparker en giktbrudden 64-årig lærerinde og kommer vel i fra det. Den saken er sikker. Innen 5 minutter hadde gått var begge elevene inne hos rektor sammen med Reidun og meg, og vi informerte om det vi hadde sett av opptrinnet. Efterhvert gikk vi vel til hvert vårt klasserom, men før jeg gikk fra rektors kontor sa jeg at jeg forventet at dette ville få konsekvenser av betydelig karakter. Det sa jeg så begge elevene også fikk det med seg. Mot slutten av arbeidsdagen i dag kom rektor bort til meg og informerte meg om at den ene av de to elevene nu er utvist i en dag samt at oppførselskarakteren hans vil bli nedsatt. Dette bestemte han visstnok i samråd med nevnte elevs klasseforstander i eftermiddag. Den andre eleven fikk en advarsel, noe jeg er enig i, siden jeg vet fra før av at den andre gutten er en kranglefant av natur og at det sikkert var mest hans skyld. Hva som første til elendigheten vet jeg dog ei, men sikkert bare en bagatell.

Mens jeg kokte brokkoli- og blomkålsuppe til mor og meg i eftermiddag oppdaterte jeg mor om siste nytt fra krigssonen på Tasta. Hun humret godt da jeg viste frem blåmerket jeg fikk på leggen efter å ha blitt sparket. Vi spiste middag ved 15.30-tiden og jeg skar opp litt brødskiver til suppen. Mor fortalte at hun hadde fått en real vask av hjemmesykepleien nu i dag og at de også hadde tatt seg tid til å stelle med føttene hennes, noe mor satte såpass pris på at hun faktisk skrøt av hvor flinke de to quindene som hadde vært her var. Jeg er glad jeg får hjelp til å stelle min gamle mor. Uten noget bistand fra andre hadde jeg nok hatt bare to valg; enten å slutte med undervisningen eller å sende mor på gamlehjem.

Da jeg sjekket Facebook nu i eftermiddag hadde jeg fått en meget hyggelig melding fra unge herr Steffen, som kunne berette at helgen hadde gjort godt for forholdet til hans utkårede og at x-kjæresten nu har flyttet inn igjen til han der ute på Hundvåg. Så vidt jeg kunne forstå av meldingen er de nu sammen igjen, men han unnlot dog å gi meg en forklaring på hvorledes det har seg at denne snuoperasjonen plutselig kom i løpet av helgen. Jeg skrev tilbake at jeg ble svært så lykkelig over at han nok en gang har fulgt mitt råd (denne gangen gitt i edru tilstand og på telefonen). Jeg lovet også at jeg ikke skal gi flere råd i fremtiden. Herren der nede i Thailand hadde også et og annet på hjertet på Facebook. Størst var visst gleden over at et eller annet som kalles "Google map" har tatt bilder eller film fra hans barndoms dal - Jondal i Hardanger - og at han nu kan mimre om hine hårde dager til lyden av thaier og sydlige vinder. Skål!

Jeg har en del å forberede til i morgen, både til norskundervisningen og til seksjonsmøte klokken 14.45. Dessuten så venter jeg telefon fra min søster Sissel nu i aften og jeg har planer om å se på alt av nyheter i aften, i tilfelle det kommer mer nytt om det kongelige dødsfallet, således må jeg herved avslutte dagens innlegg.

Toril
Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, anno februar 2012,
81 år gammel. Bildet ble tatt i søsterens 80-års
kalas på slottet.

Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, slik hun så ut
da hun var 58 år gammel.

søndag 16. september 2012

Prinsesse Ragnhild (1930-2012), kondolansetelegram, rolig lørdagsaften, lufting av gamle foreldre, fredelig søndag...

God aften, på denne sorgens dag!

I eftermiddag kunngjorde hoffet at prinsesse Ragnhild Alexandra, fru Lorentzen, døde stille og fredelig i sitt hjem i Rio de Janeiro, Brasil, nu i dag. Bildet til høyre er det siste offisielle bildet som ble tatt av henne, i anledning søsterens 80-års dag i februar.

Prinsessen, som ble 82 år gammel, led av sykdom de siste månedene av sitt liv, men eksakt hvilken sykdom som ble prinsessens bane, har ennu ikke blitt kunngjort. Hun var eldste søster av kong Harald V (75), som er i bunnløs sorg nu i aften, jmf. de bulletiner som har blitt sendt ut fra kongelig hold. Prinsesse Astrid, fru Ferner (80), skal oppholde seg hos kongeparet nu i aften.

Følgende kondolansetelegram vil bli avsendt slottet i morgen formiddag:
"I anledning prinsesse Ragnhild Alexandra, fru Lorentzens bortgang, vil jeg herved benytte et telegram for å vise min medfølelse i denne sorgens stund. Vi her oppe på beste Eiganes og omegn i Stavanger uttrykker våre dypeste kondolanser ved Deres søsters bortgang. Nyheten nådde oss alle med bunnløs sorg sent i går eftermiddag og våre tanker er nu i Rio de Janeiro og hos Dem og familien i hovedstaden. Ydmyk hilsen fra Toril Zachariassen med venner."

I går aften nøt man en stille og rolig lørdagsaften her i villaen. Som nevnt i gårsdagens innlegg inviterte jeg min skallede nabo på servering klokken 19.00. Jeg disket opp med påsmurte rundstykker med omelett, brunost, syltetøy og salami på. Også serverte jeg nystekte vafler med jordbærsyltetøy på. Jeg satte også frem kringlestykker samt en skål med noget kokesjokolade oppi. Svart kaffe ble kokt opp og helt over i en kaffekanne, som jeg satte på stuebordet. Min gamle mor på 92 år kom inn fra kammerset for å spise, men gikk tilbake til kammerset for å høre på radioen og slappe av efter bare en times tid. Mor hadde på seg stakk, strømpebukse og genser i går. Innimellom kan hun få seg til å si en del snodig saker. I går sa hun til min skallede nabo at han har blitt så gammel å se til. Akk, hun har vel ikke sett seg selv i speilet de siste 10 årene, kanskje. Det er greit nok at naboen ser noget slitt ut, men det kan han ikke gjøre særlig meget med. Faren hans ble 84 år gammel, så han holder nok ut i noen år til, selv om han er skallet og har tunge poser under øynene.

Da jeg var i sentrum i går eftermiddag hilste jeg på naboens kamerat Einar, som hadde med seg sin 93 år gamle mor. De hadde vært innom faren på 95 år, som holder til på et eller annet sykehjem i byen, og var på veg til en restaurant for å nyte et bedre måltid. Jeg påtraff også Turid og moren, som var på vei til Turids moster på Storhaug. I tillegg observerte jeg herr Arne Morten fra LLH, omkranset av to giktbrudne mennesker, som jeg gjetter på var hans foreldre. Det var med andre ord den store luftedagen i går, hvor skeive personer hadde med seg sitt opphav ut på en siste reis eller noe sånt. Skål for det!

Vi som opplever å ha en eller begge foreldrene i live efter fylte 60 år er meget priviligerte. Dog tror jeg at alt for få setter pris på det å ha foreldrene sine i live lenge. Mange ser nok bare på pliktene og utfordringene som følger av å ha gamle slektninger og glemmer å nyte gode stunder sammen med de. Jeg kjenner til mange homofile og lesbiske som har eller har hatt slektninger som ble meget gamle. Herren der nede i Thailand opplevde at moren passerte 97 år før hun la i hop. Naboens kamerat, herren Einar, har som nevnt begge foreldrene i live, til tross for at han selv er 64 år og lider av enkelte helseplager. Jarlfrids bestefar ble 98 år gammel og hans dødsfall ble omtalt i bloggen her den gangen det tilstøtte. Hansemann har en mormor på 92 år, men hans egen mor døde i 2009, 68 år gammel, og faren er også død nu. Moren hans gikk bort av kreft, mener naboen. Heidi har en bestefar på 93 år, men i likhet med faren til naboens kamerat Einar lider han av Alzheimers. De som mener at vi skeive over 60 år er som døde å regne, kan komme til å måtte svelge sine ord når den tiden kommer at vi er 85 år og fremdeles herjer på HoT Open Mind, mens de har passert 45 og har blitt både satte og bitre. Skål!

Jeg fant et kort intervju med Edna Parker fra Shelbyville i Indiana på Youtube, som jeg vil legge en link til her i min ringe blogg. Da dette ble filmet var Edna 115 år gammel og hun hadde nylig begravet sin 90 år gamle svigerdatter. Herren på hennes venstre side er barnebarnet på 60 år. Den andre herren kjenner undertegnede ikke til:
http://www.youtube.com/watch?v=TLddtl2ivik

I dag har man viet noget tid til studier av Gotha-kalenderen, dog ante man ikke da at en prinsesse av Norge var rett ved å ånde ut, dog er Herrens veier uransakelige, det vites. Man har også vasket badet og toalettet i eftermiddag samt forberedet morgendagens undervisning. Mor lyttet til en gudstjeneste på radioen inne på kammerset mellom klokken 11.00 og 12.00. Mor og jeg spiste ellers kjøttboller og hjemmelaget potetstappe (laget av mandelpoteter) til middag i dag. Ved 19.00-tiden var naboen innom for å kondolere i anledning dødsfallet, som han hadde hørt om i 18.30-nyhetene på TV2. Han fortalte meg også at han hadde avlyst en planlagt aftenstur nedom Bjergstadparken, rett og slett fordi det elendige været ikke later til å gi seg. Forøvrig har det vært en rolig søndag i villaen, uten verken telefoner eller annet besøk enn fra nabohuset. Dog har man vært på Facebook og skrevet litt.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

lørdag 15. september 2012

Rolig helg, naboen på Mami, mer om ny dør, lærergjerningen, maleri-kjøp, Steffen m.m...

Godtfolk!

I går aften, fredag, slappet man av i villaen sammen med mor. Jeg satt for det meste med et kryssord i fanget mens jeg vekslet mellom å se på kryssordet og fjernsynsapparetet. Jeg serverte mor og meg nybakt kringle med svart kaffe til i går aften. Kringlen bakte jeg da man hadde vasket opp igjen efter inntaket av middagsmat ved 16.30-tiden. Vi spise forresten fleskepannekaker i går og tok siste rest som kveldsmat mens vi tittet på et opptak av prins Bernhards begravelse fra desember 2004. Mor satt en del med et broderi i stuen, som hun og Bente startet på i sommer. Hun var også i telefonen med både Sissel og Bente i går aften. Sissel fortalte visst mor at hun og Kjell skal på kalas i aften - og det skal inntas kaffedoktor i god gammeldags dalstrøkene innenfor-stil. Bank i bordet for det!

Min skallede nabo var ute sammen med Frits i går aften. Jeg visste om at han trolig skulle ut, således telefonerte jeg herren for en 3-4 timers tid siden og forlangte full rapport fra bylivet. Naboen kunne berette at de først satt i leiligheten hos Frits, hvor det sto brunt og blankt brennevin på menyen. Frits viste frem bilder fra en eller annen "homoby" i Spania, hvor han liker å feriere. Naboen og Frits har i lengre tid talt om å reise på ferie sammen nu, men kun om de finner en destinasjon med homoliv-garanti. Så vidt jeg forstår står valget nu mellom denne byen i Spania, Chiang Mai i Thailand og en eller annen gresk øy. Ved 22.30-tiden gikk herrene på Mami, byens skeive bar - lokalisert i Bakkegaten - og der var det ikke fullt hus, men god stemning, fortalte naboen. Herren Jan sto i baren og han kunne informere herrene om at Øystein hadde frihelg, grunnet at han har meget på tapetet for tiden i forbindelse med den kommende flyttingen ned til Oldboy i Thailand. I tillegg var også Hugo innom for å kontrollere at Jan ikke forskynte seg fra kassen, men den efterhvert så sagnomsuste syngedamen, frk. Ingrid, glimret ved sitt fravær.

Naboen og Frits talte med en herremann ved navn Eirik inne på Mami og de tre herrene er alle bekymret over at de ikke har observert Glen på byen de siste ukene. Min skallede nabo mener det må være et og annet galt fatt når en såpass regelmessig HoT- og Mami-gjenganger plutselig uteblir tre helger på rad. På Mami satt det visstnok en gjeng med quinder, som både talte og lo høylytt, til en viss irritasjon for naboen og Frits. Ved 00.30-tiden beveget herrene seg videre mot HoT Open Mind, men der var det slik til spetakkel ved inngangspartiet at de ikke våget å sette føttene innenfor dørstokken. Intet mindre enn tre myndige vakter var i klammeri med to eller tre ville herremenn med utenlandsk utseende. Hugo og Tomas kom begge til mens naboen og Frits observerte tullingene i full sving. I stedet for å vente på klar bane gikk de innom Garmann og kjøpte seg hver sin øl, før de gikk hver vel til sitt omkring klokken 02.30.

På onsdag hadde jeg besøk av Turid, som ville ta min nye ytterdør til nærmere øyesyn. Som eder lesere sikkert har fått med dere mistet undertegnede både nøkkel, portemoné samt vett og forstand ute på byen sist helg, i forbindelse med "Stavanger på skeivå". I fylla klekket man så ut den meget "geniale" planen om å bryte opp ytterdøren med et brekkjern, i stedet for å telefonere mor med ordre om å låse opp. Man forsøkte riktignok å ringe på ringeklokken, men mor åpnet ikke, sikkert fordi hun fryktet for hva som kunne reke gatelangs på nattestid. Akk og ve, slik en elendighet. Dog kom det i alle fall en flott, ny dør ut av elendigheten. Turid og jeg var skjønt enige her på onsdag om at villaen nu har gatens flotteste ytterdør, dog er det ellers meget som burde vært skiftet ut i denne gamle villaen. Min skallede nabo humret godt på lærerværelset på tirsdag da han fortalte en av våre kolleger fra elendigheten i Torfæusgaten. Olav, som han heter, er en av få kolleger med god humor så han lo godt av det vi andre heller har grått av. Jaja, sånn kan det gå. Olav mente det er bra at elevene ikke kjenner til alle detaljene fra sine læreres privatliv. Olav har selv opplevd et og annet, blant annet ble han tatt på fersken av sin egen kone mens han hadde en annen dame til sengs. Riktignok var dette på 1990-tallet og konen tilga han, men likevel, da.

Denne uken har man arbeidet med grammatikk og rettskriving i norskklassen min. Tegnsetting, morfologi og bruk av ordbok har også stått på tapetet og man skal fortsette med det samme temaet når ny uke starter. Det har for det meste gått i tavleundervisning, oppgaveløsing og utspørring av elevene. I heimkunnskapstimene mine - det gjelder begge klassene - har man hatt teori med bærekraftig utvikling, etisk handel, merking av matvarer og lokal matprodukson på agendaen, denne uken. Man må ta noen bolker met teori innimellom, selv om teorien kun utgjør 1/4 av undervisningstimene mine. De dagene elevene har vanlig undervisning i kokkesalen (med baking eller matlaging) har de i tillegg alltid en 5-10 sider med pensum til lesing og innimellom oppgaver å svare på, men dette gjøres som lekser for ikke å ta for meget tid fra matlagingen. Jeg sjekker ikke alltid at elevene har gjort oppgavene sine, men to ganger hvert semester må de levere inn skriftlige oppgaver, som den lærde quinde så kontrollerer. Elevene skal også ha en skriftlig prøve i løpet av terminen, som utgjør 1/3 av karakteren man til slutt skal sette. Det viktigste for å oppnå toppkarakter i timene mine er dog at man utviser dyktighet i kokkesalen. Hvis man ikke klarer å koke poteter og egg, som alltid er første post på programmet hver høst, da blir jeg ikke bare sint, men setter også ned karakteren et hakk. Tro det eller ei, ærede lesere, men det er mange 14-åringer som ikke forstår at et egg skal kokes i 5-10 minutter.

På torsdag var Tove Johs-Castell og jeg på besøk i atelieret til kunstmaleren Ingunn Fyllingen, som ligger i Sandvigå, rett nedenfor den sagnomsuste Bjergstedparken. Sammen med noen få andre kunstnere har Ingunn lokaler i et gammelt murhus, som sikkert har vært fabrikk en eller annen gang i tiden. Stavanger kommune har også lokaler i huset, det samme har kunstskolen. Tove ville at jeg skulle være med å bestemme hvilket bilde hun skulle kjøpe seg. Tove kjenner godt til Ingunn og hadde vært innom for å se på malerier noen dager tidligere, men klarte ikke å bestemme seg for hvilket av to bilder hun skulle gå til innkjøp av. Det ene kostet 2.500, mens det andre lå på 4.300. Jeg rådet henne til å kjøpe det billigste, som jeg personlig også likte best. Det var et abstrakt maleri med hav og strand-motiv, så vidt jeg kunne skjønne. Tove lyttet klokelig til mitt gode råd og kjøpte seg det billigste maleriet. Ingunn fortalte at hun skal ha utstilling på østlandet nu i høst og at hun nylig hadde utstilling i Amsterdam, så her har man altså med en riktig så dyktig kunstmalerinne å gjøre. Bank i bordet for det!

Naboen og jeg har talt en del om de rådene jeg ga til Steffen i helgen, som førte til at han kastet kjæresten ut på gaten. Jeg har hatt en del dårlig samvittighet for at jeg var så dum at jeg ga råd mens jeg var på hjemmebrentsfylla i villaen på lørdagsnatten. At jeg knapt nok husker hva jeg sa, får nu så være, for jeg vet jo nu at jeg ga dårlige råd som sikkert har ført til mer enn meget elendighet for begge to. Jeg telefonerte Steffen torsdag aften, rett og slett for å gi nye råd, men sa langt kom jeg ikke. Unge herr Steffen informerte meg om at x-kjæresten hans allerede hadde funnet seg en hybel på egenhånd (på Ullandhaug) og at det nu ikke lenger var en vei tilbake. Huff og atter huff. Jeg undret på om han var sikker på at toget var godt, og da sa han det at han rett og slett ikke lenger har følelser for unggutten, så da så. Steffen er 23 år og en av få unggutter som tidvis frekventerer villaen. X-kjæresten hans er visst ikke engang 20. Akk og ve. Som regel kommer Steffen på nachspiel til villaen fordi en eller begge kameratene hans (Tommy og Kristian) vil rote med den skallede, men Steffen er selv meget dannet og hadde neppe tatt i naboen med noe annet enn ildtang. Denne Fredrik-unggutten, som var i villaen i helgen sammen med Steffen og Tommy, var noget spesiell og han hadde jeg ikke sett før.

Hildegunn og Jarlfrid er i Trondheim denne helgen, i anledning "Trondheim Pride". De besøker lesbiske Ulla og nyter sikkert synet av flotte ungjenter nu i skrivende stund. Jeg tror det er i aften de skal herje som verst der oppe, men de reiste opp i går eftermiddag og rakk sikkert å kaste seg om halsen på en og annen ungjente i går aften også. Bank i bordet for det!

Selv har jeg invitert naboen på aftensmat klokken 19.00. Jeg skal diske opp med påsmurte rundstykker med omelett, brunost, syltetøy og salami på. Også skal jeg steke vafler, som jeg skal servere med jordbærsyltetøy på. Det smaker fortreffelig til svart kaffe. Jeg skal også sette frem noen kringlestykker, så både mor og naboen kan spise til de sprekker nu i aften. Nu aller først, dog, skal jeg spasere meg en tur ned til sentrum og tilbake igjen, rett og slett for helsens skyld. Det er greit vær akkurat nu, men i går regnet det temmelig voldsomt, så det er vel bare opphold en stund, kan jeg tenke meg.

En god aften bedes!

Toril

tirsdag 11. september 2012

Rapport fra helgens inntak av sterkere saker og påfølgende elendighet

Ærede lesere!

Efter dagens lærergjerning var man innom Madla Damefrisør og fikk ordnet seg på håret. Jeg unnskyldte meg på skolen og løy om at min gamle mor lider meget for tiden og at jeg derfor måtte tidlig hjem til henne og således ikke kunne delta på eftermiddagens allmøte på lærerværelset. I stedet for å skjøtte mine plikter, som mine kolleger måtte gjøre, dro jeg heller til min faste frisørdame på Madla og fikk klippet og pyntet på håret. Jeg hadde ordnet meg med time der klokken 14.30. At min mor er syk er bare oppspinn, men jeg brukte den samme unnskyldningen da jeg ringte inn syk i går. Man kan simphelten ikke si at man er fyllesyk og lider av nervebesvær efter inntak av hjemmebrent. Da er det bedre å skylde på en senil quinde, som uansett ikke kan forsvare seg. Bank i bordet!

I går måtte jeg være hjemme, ikke bare p.g.a. av ustabile nerver og giktsmerter; like meget fordi det skulle komme en snekker hit for å skifte ut villaens ytterdør. Grunnen til at den måtte skiftes ut er intet annet enn den reneste lidelseshistorien, men døren ble i alle fall skiftet ut, selv om ny dør kostet 5000 kroner. Det er dyrt med dører, men jeg lærte meg en lekse av elendigheten. Akk og ve, kjære lesere, slik en elendighet som skal vederfares en aldrende quinde...

For å starte med begynnelsen må man tilbake til lørdag aften, omkring klokken 19.30. Man hadde da invitert følgende gjester på kalas til villaen; den skallede, Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Heidi og Frits. Strengt talt var også Anki, Bitten og Nina invitert, men de hadde alle akseptable unnskyldninger for ikke å komme. Grunnen til at man hadde invitert til kalas var at det var "Stavanger på skeivå" i helgen og lørdag aften skulle det være drikkegilde i regi av LLH på De røde sjøhus, nede ved kaien. Det er alltid kjekt å kunne invitere til kalas i forkant av drikkegildene til LLH, så det hadde jeg også gjort denne gangen. De fleste gjestene ankom mellom klokken 19.30 og 20.00, men unntak av Heidi, som ikke kom før klokken nærmet seg 21.00.

Som vanlig ble det inntatt meget forskjellig på drikkefronten i villaen, blant annet rusbrus, øl og hjemmebrent og kaffe. Naboen drakk naturligvis brunt brennevin, som seg hør og bør, mens undertegnede holdt seg til kaffe og hjemmebrent, i alle fall for det meste. Forøvrig både røyket jeg (rød mikstur) og koste meg med tyggetobakk (Oliver Twist) lørdagsaftenen. Til sammen inntok jeg 4 eller 5 kopper med kaffe og hjemmebrent i villaen, den siste trolig en røff blanding omkring 50/50. Jeg kan si først som sist at det ble så rent for meget av det sterke på lørdag, både i villaen og nede i sentrum. Såpass ærlig bør man tørre å være. Hildegunn og Jarlfrid drakk også meget og mer enn meget, men holdt seg til en kasse pils på deling, noe som skrottene på de to quindne er godt vant med fra før av, så de beholdt for det meste stødigheten i behold, selv efter midnatt.

Turid underholdt oss med grove vitser frem mot midnatt, men vi hygget oss også med diverse drikkeleker med kortstokken, blant annet en drikkelek hvor man trekker ett kort også skal en annen av deltagerene gjette på hvilket kort man har trukket. Sitter man f.eks. med et 4-tall i hånden og vedkommende gjetter på 10, så må det inntas 6 slurker med alkohol (10-4). Sitter man med 9 og det gjettes på 7, så skal to munnfuller svelges. Hvis vedkommende gjetter riktig er det den som sitter med kortet som skal drikke o.s.v. Drikkelekene ble ganske så festlige efterhvert som klokken passerte 23.00 og folk ble stadig mer berusede. ABBA, Tammy Wynette, Tina Turner og Loletta Franklin var blant artistene som sørget for god musikk i bakgrunnen. Jeg har ikke et spesielt flott anlegg å spille musikk på, men det duger så vidt til den typen sammenkomster som holdes hos meg.

Ved midnatt tok vi drosjer ned til De røde sjøhus for å hygge oss sammen med andre skeive fra fylket og utenfor. Det kostet 100 kroner å komme inn eller 150 for ikke-medlemmer av LLH. Skal jeg være helt ærlig med eder lesere så må jeg vel si som sant er at jeg var såpass bedugget da vi ankom festlighetene at jeg ikke husker verken hvem som sto i døren eller hvor vi satte oss da vi hadde sluppet innenfor. Dog husker jeg glimtvis fra noget senere på natten. Da satt vi nemlig oppe i annen etasje i lokalet, i alle fall naboen, Turid, Frits og jeg. Turid tok et bilde av meg fra der oppe, som hun sendte til meg på e-post på søndag eller i går. På det bildet sitter jeg med rødvin i den ene hånden og viser stolt frem pakken med den røde miksturen i den andre. Med andre ord fortsatte jeg det ville inntaket av alkohol også på LLH-festen, noe som forklarer hvorledes det har jeg at jeg bare husker glimtvise episoder fra festlighetene. I bakgrunnen på bildet kan jeg skimte herr Arne Morten og en ung thaigutt samt en annen thaigutt, men det er også det hele.

Det lille jeg husker fra De røde sjøhus innebærer en tur innom dansegulvet, et par runder bortom baren, et par turer ut for å røyke samt at vi altså satt oppe i annen etasje, hvor vi hadde utsikt ned mot dansegulvet. Jeg skulle ønske at jeg husket mer, men det gjør jeg dessverre ikke, så denne gangen kan jeg ikke referere fra hvem som var til stede i lokalet og ikke. (Sikkert like greit, da enkelte ikke liker at det ryktes at de har vært i festlig lag.) Det Turid dog har fortalt meg på telefonen i efterkant er at både Nina, Anki, Bitten, Elin, Elisabeth, Anne, Judith, Michelle og Tone var til stede i lokalene og en hel mengde med andre quinder. Det skal også ha vært flere nye ungjenter i lokalet, d.v.s. jenter mellom 20 og 25 år, som også trolig var lesbiske. Sikkert spennende for de som var oppegående nok til å få med seg noe.

Det jeg dog husker er at Turid, naboen, Frits og jeg tok drosje tilbake til villaen for å fortsette inntaket av sterkere saker der. Klokken var da omkring 02.00 - 02.15. Det skjedde meget som er noget flaut å fortelle om på dette stadiumet av natten. Jeg sendte ut følgende melding på Facebook fra elendigheten på søndag:

"Akk og ve, slik en elendighet. Å nei, å nei... Man er så redusert i dag at man ikke orker å gå ned for å møte mor. Det var meget spetakkel nu i natt. Man måtte bryte opp døren til villaen for å komme inn, efter nattens herjinger på De røde sjuhus. Og nede i sentrum mistet man både portemonéen og nøkkelen til villaen. Dessuten havnet man i klemmeri med Hildegunns fiende nummer en og ble forvist fra lokalene ved 02-tiden - sammen med Hildegunn og Jarlfrid. Maken til elendighet finnes ei!"

Kamerat Ketil fra hovedstaden, viss mor er 97 år gammel, kommenterte som følger på galskapen: "Motta min dypfølte sympati. Selv rakk jeg siste fly til Østlandet før elendigheten kulminerte. Var en tur i Øvre Homsegate på fomiddagen og nøt en kopp kaffe og bivånet et yrendende, skeivt folkeliv."

Herren der nede i Thailand kvitterte som sådan: "Og så i Deres alder... LOL! God bedring bedes."

Selv om jeg selv husker bare bruddstykker fra herjingene der nede ved kaien har både Hildegunn og Turid supplert med informasjon om hendelsen, henholdvis som med-kranglefant og vitne. I korte trekk kan det sies at Hildegunn og til dels også Jarlfrid kom i munnhuggeri med Hildegunns fiende nummer en. Turid og jeg skal ha observert det hele på nært hold og hendelsen skal ha funnet sted mellom baren og garderoben, altså ikke så alt for langt unna utgangen, slik jeg mener å huske at lokalet så ut. Munnhuggeriet utartet seg til hångemeng og det var visst da et quindemenneske ved navn Hege gikk forbi sammen med kameraten Thomas og blandet seg inn. Jeg har verken sansen for Hildegunns fiende nummer en eller Hege, så jeg blandet meg inn i oppstyret for å hjelpe Hildegunn, selv om Turid prøvde å argumentere mot å blande seg inn. Om det var Hildegunn eller jeg som gjorde det, skal forbli usagt, men Hildegunns fiende nummer en endte opp på gulvet, trolig ikke fordi vi var så hardhendte med henne, men det var det vaktene trodde, og dette hersens Hege-quindemennesket påsto at jeg hadde truet med å jule opp dem begge to. Akk og ve, for et oppstyr.

Enden på visen ble at både Hildegunn, Jarlfrid og undertegnede ble forvist fra lokalet. Jeg husker faktisk vagt at Hildegunn skjelte og smelte fordi vi ble kastet ut. For å komme oss inn i villaen måtte vi bryte oss inn med brekkjern, men den historien er så full av elendighet at jeg rett og slett lar den ligge. Det neste jeg husker er at vi sitter i villaen og hygger oss... Snakk om å ha hukommelsestap! For eder ringe lesere høres det vel ut som den reneste røverhistorien, dette, men akk, den gang ei... Det er heller ikke første gangen man havner i uføret p.g.a. alkohol og tull på byen. I villaen ble det også full rulle, det skal med rette sies. I tillegg til Hildegunn, Jarlfrid, Turid og undertegnede ankom også naboen, Frits, Steffen, Tommy, Fredrik og Martha villaen for å herje til den lyse morgen. Hildegunn og jeg hadde sikkert invitert både kjente og ukjente, kjenner jeg meg selv rett, men pytt sann. Det ble i alle fall moro.

Min skallede nabo ble meget viril av at vi fikk selskap av de unge herrene Fredrik, Steffen og Tommy. Og Martha viste seg å være i villaen for å herje med frk. Hildegunn. Det burde jeg ant på forhånd, men jeg blir like overrasket hver gang den virile og frivole quinden kaster blusen og viser frem bh-en sin, som bare delvis skjuler hengejurene. Jeg besitter selv en frodig skrott og relativt fyldige hengejur, men frøkenen fra Saxemarken går meg dog en god gang! I senere år har jeg skjønt at en del ungjenter tenner meget på modne quinder med en frodig skrott og "godt utstyr", men hvorledes Hildegunn klarer å finne de - nærmest hver eneste gang hun er i godt humør ute på byen - det er for meg komplett uforståelig. Jeg må si hun er temmelig frekk og freidig av natur, denne Hildegunn-karakteren. Tror dere ikke, ærede lesere, at hun dro frem en dildo og la på stuebordet mitt på lørdagsnatten. Hun nærmest skamlo mens hun ristet den frem og tilbake for å vise Martha at den var myk og smidig eller hva i himmelens navn det var hun ville frem til. For et quindemenneske, sier bare jeg.

Naboen og Frits oppførte seg heller ikke spesielt dannet. Den skallede hygget seg med Fredrik inne på toalettet og Frits satt i sofaen og tafset på Tommy, som bare delvis viste interesse tilbake. Steffen, derimot, talte med Turid og den lærde quinde og la ut i det vide og det brede om problemene på kjærlighetsfronten. Jeg husker at han talte om at han og kjæresten delte leilighet på Hundvåg og at det visstnok hadde vært utroskap inne i bildet. Steffen innrømmet åpent og ærlig at han innimellom pleide å ta seg en luftetur til Ullandhaugtårnet for å treffe andre kåte unggutter, men at han gjorde det fordi han hadde sterke mistanker til at kjæresten hans var utro med en unggutt ved navn Marius. Jeg må åpenbart ha gitt både ett og to råd til Steffen under våre mer eller mindre intime samtaler, dog husker jeg bare sånn passe når det kommer til detaljer. I alle fall telefonerte han meg søndag aften for å fortelle meg at han hadde gjort det slutt med kjæresten sin og at han satte pris på de gode rådene han hadde fått av meg den foregående natten. Han takket også for kaffekoppen med hjemmebrent, som jeg visstnok hadde bydd han på. (Dette husker jeg heller ikke!) Jeg ble nesten flau da han telefonerte, rett og slett fordi jeg ikke husker hvilke råd jeg ga han, men så lenge han ble fornøyd så skal jeg også si meg fornøyd.

Min skallede nabo talte også om folk som i disse tider opplever større eller mindre knuter på tråden. Hans god kamerat, herren Einar, skal ha fått beskjed om av sin utkårede at han har å slutte med å vandre ned til Bjergstedparken, hvis ikke kommer det til å bli huskestue i heimen. Det har seg visst slik at enkelte tror det hjelper å bedrive utroskap i ly av mørket og helst ved tårn og i dype parker, men det finnes alltid en flue på veggen (eller i treet) som kan rapportere videre, så det ender som regel ikke så godt som herrene håper på. Naboen mener også å vite at det er temmelig kjølig mellom innehaverene på HoT Open Mind for tiden og at forholdet nu er et rent fornuftsekteskap. Han nevnte også at flere av nordmennene som har thaikjærester lever i mer eller mindre kjærlighetsdøde forhold for tiden og at det kan komme både ett og to brudd før julenissen kommer på besøk. Bank i bordet for det!

Nei, den har det best den som lever som enslig og som slipper unna alle problemene som følger ved det å ha en ved sin side. Jeg har nok problemer som følge av usunn fyll, om det ikke skulle komme kjærlighetsproblemer på toppen av det igjen. Det overrasker vel ingen når jeg nu forteller at jeg led meget både søndag og i går. Amen og takk for oppmerksomheten.

Toril

mandag 3. september 2012

Ikke spesielt meget å berette om

Godtfolk!

Da er man inne i den uken av året hvor "Stavanger på skeivå" arrangeres! Dette er en festival hvor røffe lesber har sitt årsmøte i de mørkere krokene på De røde sjøhus og hvor unge feminine homogutter tar på et ekstra lag med eyeliner og lipgloss før de svinger seg på dansegulvet, aften efter aften. Ironisk nok velger en del bimenn å holde en ekstra lav profil under disse årlige festivitasene, kanskje for å forsikre hustruene om at de har rent mel i posen og at de faktisk er på joggetur hver torsdag aften (og slettes ikke i Bjergstedparken, å neida!)

Festivalen smeller i gang på onsdag og i løpet av 5 dager skal det blant annet avholdes åpningsshow, quiz-aften, bokprat og quindeaften. For fullstendig program, oppsøk: http://www.skeiva.no/

Den lærde quinde har hatt en god arbeidsuke på skolen. Man har undervist elevene i pensum og man har kokket i kokkesalen. Efter endt undervisning på torsdag viet man noget tid til rydding oppe i annen etasje, med tanke på at naboen efterhvert skal flytte inn der oppe. Min gamle mor synes det er en merkelig idé at naboen på 67 år skal flytte inn her, men jeg har forklart henne de økonomiske fordelene ved vår geniale plan, noe som sikkert er med og hjelper på hennes mistanker. Jeg tror faktisk hun har fått for seg at det er et eller annet på gang mellom den skallede og undertegnede. Akk, gamle folk får så meget rart for seg. Hun skulle bare visst hva den skallede foretar seg på lugubre internett-sider og i Bjergstedparken. Det ene gjesteværelset har flere skap som er fulle med klær, så det er ikke gjort i en håndvending å få kustus på alt i skapene. Man ryddet ut en del av klærne på torsdag og delte de inn i tre hauger; en kastehaug, en haug som skal gis bort til Frelsesarmeen og en haug som ikke skal ut av villaen. Man kom et stykke på veg, men må fortsette videre denne uken. Dette burde forøvrig vært gjort for flere år siden, men nu har man i alle fall fått en god grunn til å rydde.

Fredag aften var naboen og bloggens O' store forfatterinde ute på byen. Først hygget vi oss i villaen, med henholdvis hjemmebrent og kaffe og konjakk, så vandret vi nedover til sentrum for å hygge oss litt sammen med andre mer eller mindre skeive personligheter. Vi ankom HoT Open Mind ved 23.45-tiden og konstaterte ganske raskt at det var relativt rolig i lokalet denne aftenen, selv om det riktignok tok seg noget opp mot 01-tiden. Innehaveren satt selv i døren og humret godt da naboen undret på om det var noe lammekjøtt å få i lokalet. Mange kjente fjes glimret ved sitt fravær denne natten, blant annet naboens kamerater Einar og Frits samt trofaste Glen. Quinder à la Hildegunn, Jarlfrid, Hildegunns fiende nummer en, Anki og Heidi hadde også bestemt seg for å holde betryggende avstand til nattklubben denne natten, men vi hadde det dog hyggelig.

De som dominerte lokalet, denne natten, var for det meste herremenn mellom 20 og 40 år. Hans og hans thailandske utkårede sto standhaftig og speidet ut i lokalet, det samme gjorde en herremann ved navn Jan, som visstnok var på jakt efter unggutter. En og annen flott ungjente gikk dog også forbi, men de stoppet naturligvis ikke opp for å hilse på en giktbrudden quinde i stakk. (Hvem kan vel klandre ungdommen for akkurat det...) Naboen talte med mangt et menneske, denne natten, men selv talte jeg ikke med så mange, dog nøt jeg mang en sigarett ved utgangsdøren, noe som var hyggelig nok. Vi gikk hjem ved 02-tiden. Det ble ikke nashspiel i villaen, derimot nøt man godt lesestoff samt noget nattmat på sengen før man sovnet en drøy times tid efter ankomst hjem.

På lørdag var man i sentrum og handlet; man var blant annet innom Arkaden. Forøvrig brukte man dagen til forskjellige huslige sysler i villaen. Blant annet hjalp jeg mor med hårvask og stell av neglene hennes og jeg skiftet på sengen til mor og min egen seng. Jeg var også nede i kjelleren og tømte trykktanken på vannpumpen, noe som bør gjøres et par ganger i året. Jeg har i flere dager registrert at pumpen startet unødvendig ofte, men nu er alt på stell igjen der nede i kjelleren. Lørdag aften, klokken 18.00, hadde jeg naboen og Turid på middag. På menyen sto hjemmelaget lasagne med frisk salat til. Mor spiste ved kjøkkenbordet, men vi andre nøt middag og solo inne i stuen. Senere på aftenen ble det kaffe og kaker på bordet samt en dram eller to. Dog forlot Turid oss ved 21.30-tiden for å møte noen venninner nede på Mami. Naboen og jeg var jo ute dagen før, så vi nøt en fredelig aften i villaen. Naboen ville til slutt på internett for å jakte på unggutter og gikk således hjem til seg selv til slutt. Da var klokken 22.10. Jeg ble sittende oppe ganske sent, med et kryssord i fanget og konfekt (kjøpt på Madla handelslag) på bordet.

I går (søndag) hadde jeg besøk av min søster Anne-Grethe fra Klepp. Hun annonserte ikke på forhånd at hun skulle komme, så jeg sto faktisk på badet og skrubbet føttene mine akkurat da hun steg inn døren ved 11-tiden på formiddagen. Jeg ba henne gå inn til mor, så lenge, også kom jeg efter da jeg var ferdig med å pleie fotblemmene, liktærne og skrubbe hælene mine. Anne-Grethe skrøt av at hun hadde vært oppe allerede ved 05.30-tiden for å melke kyrne, vaske i fjøset og vaske traktoren. Jaja, tenkte jeg, man har hver sin lyst. Anledningen for at hun hadde tid til å stikke innom villaen - opptatt som hun er med gårdsdrift og som Syvenedags Adventist-medlem - kom av at hun hadde vært en snartur i Randaberg for å få med seg noget medisin til en ku, visstnok fra en dyrlege der borte som er en gammel venn av henne og familien. Hun er fink til å stikke innom når hun først kjører forbi Stavanger, det skal hun ha. Jeg bød mor og Anne-Grethe på kaffe og kaker, men hun satt bare en drøy times tid, før hun måtte haste videre.

Klokken 16.00 spiste mor og jeg en enkel middag, bestående av fleskepannekaker med syltetøy til. Jeg laget nok til to dager, så i dag trenger jeg ikke lage middag. Det skjedde ellers ikke stort å berette i går. Det eneste jeg husker at jeg gjorde av fornuftige ting var å spasere meg en real tur bort til Stokkavannet og tilbake. Bank i bordet for det!

Det var dagens innlegg.

Toril
Site Meter