onsdag 29. august 2012

Seksjonsmøte, undervisning, "Stavanger på skeivå", planer om kalas, 68-års jubilant m.m.

Godtfolk!

En sløvere gjeng med norsklærere enn den til høyre på bildet finner man neppe på den nordlige halvkule. Anledningen for bildet er at den lærde quinde orienterte sine undersåtter, i anledning årets første møte ved norskseksjonen på ungdomsskolen, tirsdag fra klokken 14.45 til 15.30.

Skolens rådgiver moret seg kraftig over dette scoopet, som han mener har en stor sjanse til å vinne månedens fotokonkurranse, som vi kollegene arrangerer på moro den siste fredagen hver måned. Når man ikke engang gidder å ta av seg jakken og ta frem notatblokken når den lærde deler sin visdom, da er det åpenbart at man må ta en strengere tone ved neste møte. Kanskje er det en og annen som kommer til å skamme seg når bildet (forhåpentligvis) havner på veggen på lærerværelset på fredag.

Det man talte om under gårsdagens seksjonsmøte var noget generelt om hva som er formålet med disse møtene og hva som forventes at skal komme ut av de. En times møte annenhver uke er dog ikke meget, men det gjør i alle fall at alle vi fagkollegene i norsk får møtt hverandre minst to ganger i måneden. Jeg gikk også igjennom en del punkter, som jeg vil at mine kolleger skal komme med innspill på til neste møte. Om to uker begynner de ordinære seksjonsmøtene og da blir det full rulle med planlegging av tentamener og eksamener, vurderinger av elevenes skrive- og leseferdigheter, påmeldinger til kurs og ikke minst vil man ta opp problemer og utfordringer man evt. støter på i undervisningen, både relatert til pensum og på det mer didaktiske plan.

Undervisningen har forøvrig forløpt som seg hør og bør, så langt denne uken. Jeg har hatt tre vikartimer denne uken, men det er ikke mer enn man bør forvente nu i startfasen. Rektor mener situasjonen vil lette noget når man kommer seg ut i september. Min x-kollega Ingeborg - det er hun som er tatt inn i varmen av den nederlandske kongefamilien - har takket nei til å steppe inn som vikar på skolen nu i denne krevende tiden, og jeg forstår henne meget godt. Når man er ferdig i skoleverket efter et langt liv der, da er man ferdig, rett og slett. Tove Johs-Castell beskrev det ved en anledning meget treffende og sa: "Når man har valget mellom lyrikken og krittet, da er valget enkelt, spesielt når det også er en tavle inne i bildet."

Man har mottat informasjon om "Stavanger på skeivå" anno 2012 nu i dag og har i samråd med den skallede bestemt seg for å delta på to av postene på programmet, nemlig torsdagens quiz og lørdagens ville drikkegilde på De røde sjøhus, der nede vei kaien. I vår alder kan man ikke holde tritt med alt som skal skje disse dagene. Naboen er forøvrig sykemeldt ut uken, f.o.m. i dag, grunnet en lei bronkitt-hoste. Dog var han såpass ved helse at han klarte å gi sitt samtykke til torsdagen og lørdagen neste uke. Man har store planer om å holde kalas her i villaen i forkant av drikkegildet til LLH på De røde sjøhus, lørdag neste uke, men endelig bestemmelse skal tas i samråd med venninnene mine mot helgen.

Herren der nede i Thailand, Ivar eller Oldboy, fyller i dag utrolige 68 år! Det er en sjeldenhet i seg selv at en homofil herremann med lang fartstid i byens skeive utelive klarer å oppnå slik en alder, men herren topper det hele med å være i strålende form, attpåtil. Når man observerer han i aktivitet, enten det er på dansegulvet på HoT Open Mind eller i bakgården med en piasavakost for hånden (midt i forberedelsene til kalas) så vil nok de færreste gjette på at nevnte herre er over 60 år. Forutenom å være et kjent fjes i byens skeive miljø har Ivar en meget lang fartstid bak seg som en av de ledende kreftene ved UIS. Frem til han passerte de 62 år var han en av de nærmeste medarbeiderene til strategi- og kommunikasjonsdirektøren ved UIS, fru Anne Selnes, som forøvrig er gift med x-ordfører Leif Johan Sevland. Man gratulerer så ydmykt her fra beste Eiganes. (PS: Naboen hilser også!)

I går laget jeg sø til mor og meg; suppe kokt på ferskt kjøtt, med blant annet gulrøtter, poteter og gryn oppi. Jeg laget en full gryte, nok til både i går og i dag. Naboen var også invitert på middag i går og hugg innpå som det reneste trollet fra Asbjørnsen og Moe, tross at han allerede da hadde begynt å hoste en hel del. Man har gjort unna en del huslige sysler også, denne uken, blant annet har man vasket kjøkkenbenken, badet og man har støvsugd hele første etasje. I går var jeg på nettbanken og ordnet med finansene, både mine egne og mors. Jeg har også tatt noen telefoner hit og dit for å forhøre meg om priser på vedovner. Den gamle jøtulen på kjøkkenet er moden for å bli skiftet ut. Det er både naboen og jeg enige i, dog mener mor at 20 års fartstid er lite til en ovn å være. (Min mormor bruke samme ovn i nesten 50 år, noe mor aldri kommer til å glemme.) Nu da naboen muligens skal bli en av villaens beboere er det både rett og rimelig at han har et ord med i laget. På mandag ble jeg forøvrig ferdig med et stort kryssord, som jeg sendte inn til ukebladet i håp om gevinst. Nu i aften har jeg planer om å ta med meg pensumbøkene på sengen for å forberede meg til morgendagens undervisning.

Takk for oppmerksomheten.

Toril

Gift i 70 år!

Donna M. Brown (86) og ektemannen Darrell Brown (90) fra Tekonsha i Michigan, USA, fotografert til høyre sammen med sine 3 barn, feiret sist uke 70-års bryllupsdag, såkalt jernbryllyp.

Å oppleve å være gift i 70 år er en ytterst sjeldenhet i seg selv og skjer nesten aldri. Dog er ikke dette første gangen Donna opplever at slekten hennes bryter både tid og rom. Donna var nemlig 75 år gammel(!) da hun begravet sin egen bestemor, i mars 2002. Bestemoren hadde da feiret sin 115-års dag og opplevde nesten barnebarnets 60-års bryllupsdag. Maken til gode gener skal man nok lete lenge efter,men så ser da også Donna ut som en stram 86-åring!

Fotnote:
Donna M. Brown' slektstre:
Besteforeldre: Jason Farris (1878-1951) og Maud Davis (1887-2002; ble 115!)
Foreldre: Charley Farris (1905-1987) og Rosa Richardson (1908-1979)
Søsken: Charlotte M. Lyon (1928-2009) og Max Farris (1932-1976)

Toril Z.

mandag 27. august 2012

Dikt om mandagen

Blåmandag
 
Minnet om champagnebrusen
- og rusen -
lever friskt i minnet,
kjennes på sinnet.
 
Få spor står igjen nu;
fra nattens herjinger,
fra fest og moro;
kun et ensomt knust glass og
eimen av pipetobakk.
 
Klokken ringer; nei sier jeg!
Rektor kaller troppene inn:
Det er mandag, frøkener i alle fag!
 
Jeg vil meget heller leve til minnet,
- om festlig lag
- om champagnebrusen
- og rusen -
og drømme meg hen til neste gang.
 
Toril

søndag 26. august 2012

Besse Cooper 116 år!

God søndag!
 
Verdens eldste nålevende person, Besse Cooper fra Monroe i Georgia, USA, fyller i dag utrolige 116 år.
 
Besse, som ble født i Tennessee, er et eksempel på at det går an å bli meget gammel, selv om ens foreldre og søsken ikke ble det; moren ble 60 år, faren ble 70, mens den av søsknene som levde lengst, en søster, døde i 1991, 86 år gammel. Dog skal det med rette sies at en av hennes oldemødre passerte 95 år! Det var morens farmor.
 
I 1924 ble hun gift med herr Luther Cooper, som vandret hen i 1963, 68 år gammel. De fikk 4 barn og alle lever: Angeline (83), Luther jr. (80), Sidney (76) og Nancy (68). Sistnevnte ble født da Besse var hele 48 år gammel, men skulle likevel oppleve å bli pensjonist i morens levetid.
 
I dag er helsen så som så og Besse trivest best i sengen, men hvem kan bebreide henne for det? På sykehjemmet, hvor hun har bodd i over 10 år, er det sengeliggende mange folk som er både 30 og 40 år yngre enn henne... Frem til hun var 105 år bodde hun hjemme og stelte seg selv. I dag er det kalas på sykehjemmet og den lærde quinde stiller seg i rekken av ydmyke gratulanter!
 
Det har vært en røff start på skoleåret her hjemme i Stavanger. Problemer med å få dekket opp alle undervisningstimene, grunnet to sykemeldinger samt en forglemmelse som gjorde at en 10. klasse sto uten undervisning i religion, har ført til at det har blitt en del vikartimer på enkelte av oss. Således har jeg vikariert i både norsk og religion i uken som har gått, og jeg har sagt til mine kolleger at det jeg kan om religion og kristendommen er godt nok til at jeg kan undervise elevene til fulle. I grunnen hadde det ikke vært meg i mot å undervise i religion, men det faller seg sikkert slik at det blir noen andre som får den jobben permanent, vil jeg tro. Selv har jeg bare 10 undervisningstimer i uken på fast basis, men det er nettopp de av oss som ikke underviser 100% som får flest vikartimer når det røyner på. Det er forsåvidt både rett og rimelig, det, men man må passe seg for å drive rovdrift på giktbrudne quinder.
 
På torsdag hadde jeg den første skikkelige norskundervisningen denne terminen. Da hadde jeg en dobbelttime med klasse 10C, og selv om jeg også hadde denne klassen på tirsdag, var det altså først på torsdag at man kunne sette i gang for fullt. Det første temaet i norskfagets pensum er muntlig fremføring. Jeg begynte temaet med å undervise elevene i debatteknikk, retorikk, kommunikasjon og hvorledes man best bør ordlegge seg. Jeg viste også frem noen gamle videoopptak fra 60- og 70-talls debatter fra Stortinget, for å vise elevene hvorledes den muntlige fremføringsformen har forandret seg og blitt noget mindre stiv og offisiell på 40 år. Jeg prøvde å forklare elevene at det å være nervøs i en situasjon hvor man står foran en forsamling for å tale er helt normalt. Jeg eksemplifiserte med en historie om meg selv, fra 1971, da jeg ble så nervøs under praksisperioden min på lærerskolen at jeg måtte forlate klasserommet for å unngå at jeg besvimte. Jeg var nok heller ikke helt stø rent faglig sett, den gangen, men det skal jeg la ligge. Til mandagens undervisningstime ga jeg elevene følgende oppgaver:
1) Forklar ordene kommunikasjon, artikulasjon, mimikk og monoton
2) Forklar ordene debatt og negative og positive ladete ord..
 
Jeg telefonerte min søster Bente i går og det går visst bare bra der borte i hovedstaden. Bente bor i en flott blokkleilighet i Ellingsrudåsen ved Karihaugen i Oslo, ikke så alt for langt unna kommunegrensen mot Lørenskog. Jeg har selv besøkt henne der borte ved flere anledninger og hun bor i gangavstand fra et stort kjøpesenter, som heter Metrosenteret i Lørenskog. Der har man lagt igjen flere tusen kroner gjennom årene, det skal med rette sies. Ellingsrudåsen er ikke akkurat hovedstadens beste strøk, men det er flott å gå tur i marken langs Ellingsrudelven, dessuten går t-banen nesten til dørstokken til Bente. Ellingsrudåsen er linjens endestasjon. Bente fortalte meg at hun hadde vært på bokmesse på fredag, og det tolker jeg som et tegn på at hun er ganske så frisk og rask igjen.
 
Hildegunn telefonerte ved 15-tiden i dag for å avlegge rapport fra nattens herjinger på HoT Open Mind. For første gang siden hun havnet i onkel politis søkelys våget hun seg på kalas hos Anki sammen med Jarlfrid i går aften. Kalaset var meget vellykket, det samme var byturen. Det var full rulle på HoT Open Mind og stemingen var god. Riktignok måtte hun irettesette et quindetroll ved navn Hege, som ravet rundt i lokalet, full og ubehagelig, men efter å ha tipset en vakt om henne ble visst nevnte quinde forvist fra stedet, sammen med en herremann ved navn Thomas. Akk, den helgen ingen må forlate lokalene til HoT Open Mind mot sin egen vilje, har nok ennu ikke funnet sted, kjære lesere. Det er alt for mange som inntar mer av det sterke enn de kan takle og det blir det alltid spetakkel ut av. Jeg undret på om Hildegunn kunne referere noget fra hvem hun observerte i lokalet i natt, til glede for de av oss som ikke var ute selv, og de navnene jeg fikk ut av henne var følgende navn: Anki, Josefine, Elin, Michelle, Sissel, Karin, Unni, Hege, Nina, Glen, Torgeir, John, Odd, Hansemann, Knut, Thomas, Arne Morten, Einar og innehaverene. Dessuten mente hun å ha observert Øystein, men hun var ikke helt sikker. Bank i bordet for godt avlagt rapport!
 
For undertegnede har det vært lite festing, denne uken. Riktignok tok naboen og jeg oss en dram eller to fredagsaftenen, men det er også det hele. Torsdagsaftenen vasket og ryddet jeg en del i villaen. Fredag, efter undervisningen, møtte jeg Tove Johs-Castell for kaffe og kaker på Straensenteret, og utpå aftenen hadde jeg besøk av naboen. Jeg disket opp med sen middag på fredag, løvstek og slottspoteter med bernaisesaus til. Vi spiste klokken 19.30 og hadde en meget trivelig aften sammen, naboen, mor og jeg. I går, lørdag, var jeg på Kvadrat for å handle, helt alene. Der kjøpte jeg meg, blant annet, et flott skopar, som jeg skal innvie under Stavanger på skeivå om en knappe to ukers tid. Jeg kjøpte meg litt forskjellig av klær og sånn ellers samt en flaske med rødvin på vinmonopolet, som jeg har smakt litt på nu i dag. I går serverte jeg hjemmelaget lapskaus til middag og lørdagsaftenen forløp stille og rolig. Naboen var hjemme hos seg selv, mens mor og jeg satt med kryssord, ukeblader og ellers nøt kaffe og kaker mens vi tittet på fjernsynet.
 
Forøvrig kom det meg for øret nu i dag at tidligere NRK-hallodame, Kirsten Schøyen (66), er i dyp sorg efter å ha mistet både sin far på 95 år og sin mor på 89 år den senere tiden. Akk, slik en elendighet. Da hun pensjonerte seg i 2010 var skrantende foreldre ett av argumentene for at hun skulle slutte, men nu er det altså over for hennes kjære foreldre. Man kondolerer.
 
Toril

Besse Brown Cooper, 116 år!!!

Tre av barna; Angeline (83), Nancy (68) samt Sidney (76),
var til stede under åpningen av en ny bro i Georgia, USA,
som ble dedisert til verdens eldste person,
Besse Cooper (116).

torsdag 23. august 2012

Skrantende prins, "blogg-panikk", syk søster, dødsfall, kaotisk skolestart, naboen bygger om, blotting m.m.

Godtfolk!

Storbritannias prins Philip (91), på bildet til høyre, er igjen innlagt på sykehus. Dette er den tredje sykehusinnleggelsen på et drøyt halvår og Storbritannia holder pusten. Prinsen, som er gift med dronning Elizabeth II (86), ble sist uke innlagt på sykehuset "Aberdeen Royal Infirmary" i Skottland. Han har i lengere tid oppholdt seg på slottet Balmoral i Skottland. Ved juletider i fjor gjennomgikk han en hjerteoperasjon og tidligere i sommer led han av en blæreinfeksjon. Denne gangen feiler det prinsen både det ene og det andre, men i følge Buckingham Palace skal det ikke stå om livet.

Meget og mer enn meget har skjedd siden sist man skrev et skikkelig innlegg i bloggen. P.g.a. av alt som har skjedd den senere tid har man rett og slett verken hatt tid eller energi til å ta vare på bloggen. På søndag sendte man ut en bulletin om at det ikke kom til å bli flere innlegg i bloggen denne måneden, men det førte til slikt et spetakkel fra mine trofaste lesere, at det rett og slett er like greit å skrive videre, tross alt. Telefonen har ikke stått, man har blitt overøst med meldinger på Facebook, enkelte tror man er dødssyk og herren der nede i Thailand har omtalt den midlertidige blogg-stansen på følgende måte:

"Det er så vidt jeg gidder skrive dagbok i dag, og jeg har stor forståelse for Den lærde quinde Toril, som har tatt pause i bloggskrivingen sin. Dog sier hin at det skyldes sykdom og elendighet i familien, og noe sånt kan ikke jeg skylde på, så derfor setter jeg mig og nedskriver nogle ord likevel." (Fra herrens ringe dagbok, 20. august i det herrens år 2012.)

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, kjære trofaste lesere, men jeg skal gjøre mitt beste å prøve og få med de viktigste hendelsene fra de siste to ukene. Elendigheten begynte for nærmere to uker siden. Min søster Bente, som er 62 år gammel, var på besøk hos en venninne på Kvitsøy da hun plutselig fikk et illebefinnende og besvimte. Venninnen og naboer gjorde sitt beste i å prøve å få henne ned til kaien, slik at hun kunne hentes med båt og kjøres til sykehuet, men hun klarte dessverre ikke å sette føtter under seg selv (hun besvimte flere ganger) og dermed ble det til at hun måtte hentes med luftambulanse der på Kvitsøy. Man fryktet en stund at det kunne være tale om hjerteinfarkt eller slagtilfelle, men på sykehuset kunne man ikke finne tegn på noen av delene. Jeg ble telefonert omkring en halvtimes tid efter hennes illebefinnende og fikk sporenstreks naboen til å kjøre meg til sykehuset ved Våland.

Dette skjedde to dager før hun efter planen skulle ta toget tilbake til hovedstaden, men både togturen og planer om rask hjemreise måtte legges på vent. På sykehuset ble det relativt raskt konstatert at hun led av blodmangel og blodoverføring ble satt i gang innen det hadde gått halvannen time efter innleggelsen. I følge legen som hadde ansvaret for behandlingen hadde hun ca 40% mindre blod i skrotten enn hva som er normalt, dessuten hadde hun ustabilt blodtrykk som følge av dette. I løpet av natten tilstøtte blodpropp i den ene lungen til min kjære søster og undertegnede måtte nok en gang haste ned til sykehuset for å våke ved sykesengen. Hvorvidt blodproppen kom av en reaksjon på blodoverføringen eller hadde andre årsaker, vites ikke sikkert, men i alle fall ble hun satt på sterke blodfortynnende medisiner og ble meget dårlig. I løpet av helgen, dog, altså helgen for omkring en halvannen uke siden, kom hun seg såpass at hun klarte å sitte oppe ved siden av sykesengen på sykehuset og på tirsdag ble hun utskrevet og kunne komme tilbake til villaen. Det har vært noen hektiske dager for undertegnede. Datteren til Bente kom til Stavanger for å besøke sin mor på fredag for halvannen uke siden, men måtte reise tilbake til østlandet på mandag, fordi hun har fått en viktig stilling ved Universitetet i Oslo. (Hun er utnevnt til førsteamanuensis og hadde semesterstart denne uken!)

Min søster Sissel mistet sin svigermor natt til mandag i forrige uke. Hun hadde akkurat fylt 85 år, men hadde vært meget syk i hele sommer, spesielt hadde hun blitt redusert efter tapet av en datter tidligere i sommer. Min søster Sissel mente svigermoren ble så knust av datterens dødsfall - se innlegg fra 3. juli - at hun ikke lenger ville leve. Svigerinnen til Sissel falt død om i slutten av juni, 60 år gammel. P.g.a. av vår søster Bentes sykdom kunne verken hun eller jeg reise den lange veien til Oppland for å delta i begravelsen, som fant sted sist fredag, klokken 13.00. Vår søster på Klepp, Anne-Grethe, deltar aldri i begravelser hos personer som ikke er i nær slekt eller er medlemmer av Syvenedags Adventistsamfunnet, således ble det heller dårlig oppmøte fra Sissels familie i den begravelsen. Dog vet jeg at Sissel forstår så alt for godt at man har hatt nok å stri med i villaen disse dagene, så hun hadde nok heller blitt sint om vi insisterte på å komme på toget, i vår tilstand. Jeg har talt med Sissel på telefonen tre ganger efter det inntrufne og har fått vite at Kjell, min svoger, har lagt seg til på sofaen igjen nu, visstnok i sorg over morens bortgang. Akk og ve, slik en elendighet.

Naboens kamerat Einar har også hatt sitt og stri med de siste dagene. Broren hans falt plutselig om i helgen, og også han måtte hentes med legehelikopter og ligger nu til behandling ved sykehuset her i byen. I følge naboen skal det dreie seg om alvorlig sykdom, men det er alt jeg vet om den saken.

På skolen er det også meget kaotisk nu for tiden. Skolestart var mandag, denne uken, men to av mine kolleger har meldt frafall p.g.a. dødsfall i nær familie. Skolens undervisningsinspektør mistet sønnen sin i selvmord for 2-3 uker siden og er som en følge av dette sykemeldt på ubestemt tid. Jeg fikk først greie på det inntrufne da jeg møtte kollegene mine for første gang i anledning den første av tre planleggingsdager på onsdag sist uke. Jeg ble rent arg over at ingen hadde nevnt noe da jeg var innom og hentet en kopi av timeplanen min fredagen uken før, men jeg får la det ligge. På mandag fikk vi en, om mulig, ennu tristere beskjed. Min kollega Ellen, som er 41 eller 42 år gammel, mistet sin mor i en bilulykke i helgen. Rektor fikk visstnok tekstmelding fra henne på søndag om at hun måtte haste nedover til Bosnia-Hercegovina fordi foreldrene hennes var kritisk skadde i en bilulykke der nede, og mandag morgen telefonerte hennes ektemann rektor med bud om at moren dessverre ikke hadde klart seg. Det er heller ikke sikkert at faren står over, men man har ennu ikke hørt flere detaljer fra hendelsene der nede i utlandet.

Jeg holdt på å ta til tårene da vi ble informert om denne ulykken. Ellen er et fantastisk flott menneske og har alltid vært en god kollega for meg de 3-4 årene vi har arbeidet sammen. Således synes jeg veldig synd på henne nu. Ikke vet jeg hva jeg skal si når jeg ser henne igjen heller, men hun kommer neppe tilbake på ganske mange dager, vil jeg tro. Når det gjelder skolens undervisningsinspektør så har jeg aldri kommet overens med henne og føler således ingen sorg, dog forstår jeg naturligvis at det er tragisk for henne og for familien hennes. I.o.m. at hun har hatt ferie i sommer og nu har vært sykemeldt i 2-3 uker så har rektor vært mer eller mindre alene om å gjøre ferdig timeplanen og andre praktiske gjøremål i forkant av skolestart. Det var mildt sagt kaotisk og meget å henge fingrene i da vi møttes på onsdag. Verken rom-planene, timeplanene eller friminutt-vaktene var i orden. Nytt system for registrering og rapportering av fravær samt nye retningslinjer for karaktersetting har også kommet bardust på oss alle.

En hel pall med pensumbøker fra et trykkeri i Nederland skal ha forsvunnet eller står på ukjent adresse et eller annet sted i Nederland eller i Sør-Norge. Maken til tullball skal man lete lenge efter! At pallen ikke har ankommet Stavanger skyldes at skolen bestilte bøkene via et billig fraktselskap, som har for vane å sende leveranser sammen med andre ting som skal til samme by, av økonomiske årsaker, men det er ikke alltid det lønner seg å gjøre det på den billigste måten. Kvalitet koster faktisk. Hele onsdagen gikk med til å arbeide med timeplanen, arbeidsplaner og til å lage ukeplaner for de første par ukene av terminen. På torsdag hjalp jeg og noen av mine kolleger rektor med å få på plass en hel del ting, som vanligvis er undervisningsinspektørens ansvar. Sykemeldinger, permisjoner og diverse andre ting som har kommet brått på gjør at det mangler en del lærertimer nu i august. Vi brukte hele torsdagen og deler av fredagen på å legge denne temmelig kaotiske kabalen. Vikarer er det nesten umulig å få tak i såpass midt oppi skolestart, så inntil videre deler en del av oss kollegene på disse vikartimene, noe som dog ikke er ideelt.

Undertegnedes timeplan for skoleåret 2012/2013 blir mest trolig som følger:
Mandag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 10C
3. time:
4. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8B
5. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8B
6. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8B

Tirsdag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 10C
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:
(7. time: Felles lærermøte/Seksjonsmøte)

Onsdag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8A
5. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8A
6. time: Heimkunnskap (Mat og helse) med klasse 8A

Torsdag:
1. time: Norsk med klasse 10C
2. time: Norsk med klasse 10C
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:

Fredag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:

Som eder lesere kan se har jeg fri hver fredag og det er generelt sett ikke et alt for stor arbeidspress som venter den lærde quinde denne vinteren. Dog - alltid finnes et dog - inntil videre har jeg også undervisning på fredager fordi jeg skal undervise en klasse til i norsk, inntil hun som mistet sin mor kommer tilbake for fullt. I morgen må jeg også steppe inn ekstra i en engelsktime. For den undervisningen jeg påtar meg ekstra nu i august og muligens også litt ut i september skriver jeg timer og får ekstra betalt. Jeg er også i år leder for norskseksjonen og har en fast stillingsprosent på 60%, mot 66% forrige skoleår. Inntil videre, altså, arbeider jeg omkring 75%, men det kommer ikke på tale å gjøre det permanent. Det er meget som taler for at dette blir mitt siste skoleår; gikbruddenhet, en stadig mer krevende mor og det faktum at jeg snart passerer 65 år er alle gode grunner som taler for å gi seg. Dog, jeg venter med å avgjøre det hele sikkert til i vinter. Det har vært meget styr denne uken også, selv om man gjorde sitt beste for å få planlagt det meste sist uke. Jeg kunne sagt temmelig meget mer enn hva som er skrevet, men jeg skal la det ligge nu.

Min skallede nabo, som er 67 år gammel og 100% sikkert er inne i sitt siste år som lektor, arbeider bare 70% i år, men mottar 90% av full lønn. Det er takket være en gunstig senior-avtale med Stavanger kommune. En annen viktig grunn til at det har vært lite tid til å blogge den senere tiden skyldes at han og jeg har et meget omfattende prosjekt på gang, skjønt det ennu er i planleggingsfasen. Naboen har nemlig tenkt å pusse opp villaen sin samt å bygge den om innvendig, slik at det kan bli 4 flotte hybler der borte. Det er jo bare tull å skulle sitte på en nedslitt villa i hans alder. Videre har vi planer om å gjøre om to av villaens tre gjesteværelser til et stort sove- og computerrom, slik at den skallede kan flytte inn hit og dermed tjene store penger på utleie av egen villa. Det er hele 5 rom i annen etasje her; tre gjesterom, mitt eget soverom samt et kontor, hvor undertegnede har sin computer stående. Det holder lenge med ett gjesteværelse her i villaen, dessuten har vi avtalt at om dette går i orden så skal den skallede betale 3000 kroner måneden i leie til undertegnede, mot at han nærmest blir en likeverdig beboer i villaen. Å få 3000 kroner ekstra inn på kontoen hver måned kommer til å komme godt med når man forhåpentligvis blir pensjonist neste år, dessuten er det jo hyggelig med selskap i villaen. Min gamle mor kommer neppe til å leve særlig meget lenger, så da så...

Naboen selv har tenkt å leie ut villaen sin for 14.000 kroner i måneden, delt på 4 leietakere, så efter å ha betalt leie til undertegnede kommer han til å sitte igjen med et pent overskudd, selv om det riktig nok kommer en del utgifter de første månedene, i forbindelse med oppussingen og det som ellers må gjøres, men i det lange løp er dette helt klart en vinn-vinn situasjon for både den skallede og for undertegnede. Da vi la slagplanen for dette sist uke humret han godt da han "på spøk" foreslo å gjøre om villaen sin til et rent homo-kollektiv, dog håper jeg da inderlig at han ikke har slike snuskete planer for prosjektet. Bank i bordet for likeverdig behandling av kjønn, sexuell legning og for dannelse!

Min søster Bente reiste forøvrig tilbake til hovedstaden på søndag. Datteren og datterens flotte kjæreste (en herremann på 32 som nylig ble ferdig utdannet tannlege nede i Tyskland) kom til Stavanger i herrens bil på lørdag. Jeg disket opp med meget godt lørdag aften og søndag morgen, før de reiste. Datteren ville ikke at moren skulle reise med tog, i.o.m. at hun har vært meget syk, derfor slappet hun av hos mor og meg helt frem til sist helg og nøt god forpleining. Onsdag, torsdag og fredag, da jeg begynte å arbeide igjen, hadde mor også selskap hjemme, så det var godt for alle parter, tror jeg, at Bente ikke stresset med å komme tilbake til Ellingsrudåsen. Hun skulle egentlig ha begynt igjen på torsdag, sist uke, men er sykemeldt t.o.m. fredag denne uken. Jeg antar at hun blir helt eller delvis sykemeldt en stund til, hvis hun da ikke selv insisterer på å arbeide for fullt. Det får tiden vise.

Det har vært lite tid og ork til festing i det siste, men det tror jeg både Hildegunn (som jo var innom kasjotten forleden, efter en fuktig natt) og Jarlfrid (som mistet sin nevø tidligere i sommer) har tatt med stor ro. Så vidt meg bekjent har ingen av de vært ute de siste to helgene heller, men min skallede nabo var en tur ute sist fredag, efter først å ha vært på kalas hos kameraten Einar, blant annet sammen med Frits, Hansemann og Lars Jonny. Han kunne rapportere om nesten fulle lokaler på HoT Open Mind og runking inne på herretoalettet (dog nevnte han ingen navn...)

Her forleden dag kom man over den reneste blotter-manualen i Stavanger Aftenblad. Alt skjedde visstnok i løpet av samme døgn. Jeg gjengir herved galskapen til glede for eder lesere:

"Klokken 16.30 ble en 67 år gammel mann anmeldt etter melding om blotting overfor mindre barn på badeplassen Gådå i Egersund.

Drøyt 40 minutter senere ble en 57 år gammel mann kjørt til arresten i Stavanger for identifikasjonssjekk. Han ble der anmeldt for blotting overfor mindreårige jenter på Gamlingen.

Klokken 17.23 kom nok en melding om blotting. Denne gangen var en eldre mann blitt observert mens han blottet seg på stranden. (red. anm: Orrestranden, visstnok) En politipatrulje foretok søk etter mannen, men uten resultat.

Klokken 17.32 ble en naken mann observert i en bil mens han onanerte. Mannen kontaktet en jente for å spørre etter veien. Han kjørt etter kort tid fra stedet. Verken mann eller bil er foreløpig funnet, melder poltiet klokken 21.06."

(Kjære herremenn i livets høst: Det går an å holde tissefanten i trusen, selv om viagraen har slått til for full musikk! Det er faktisk ikke spesielt bra for eldre menn at enkelte gir standen et slikt dårlig rykte. I det skeive miljøet er det en kjent sak at det er de eldre menn som er mest pågående, potensproblemene sine til tross, men det får da vitterlig være grenser!)

Med disse ord avsluttes herved dagens innlegg.

Toril Z.

Sandnesgauk med 3 tippoldeforeldre i full vigør!

Godtfolk!

Lille Mathias fra Sandnes er så heldig at han har en hel skokk med forfedre fremdeles i live! På bildet er han fotografert i mor Tines (17) armer med noen av dem; fra venstre: morfar Rolf Landa (43), tippoldemor Maija Bølviken (72), far Jan Helge Gyland (19), oldemor Kristin Haaland (53), tippoldemor Dagny Riska (78), mormor Sissel Kathrine Landa (37), tippoldefar Svein Riska (80) og oldefar Steinar Riska (53).

Tippoldefaren på 80 husket at det ikke var spesielt stas da sønnen (den nå 53 årige oldefaren) skulle bli far i en alder av 16 år, men det gikk da vel det også...

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Mathias-har-tre-lys-levende-tippoldeforeldre-3017516.html

Toril

mandag 20. august 2012

Norges eldste person (1904-2012)

Til minne om enkefru Irmelin Slotfeldt-Ellingsen, som døde stille og fredelig i hovedstaden, 16. august, vel 108 år gammel.

Avdøde var datter av Oskar og Inga Johansen, som ble henholdvis 79 og 93 år gamle.

Dødsfallet gjør at en ny quinde nu kan smykke seg med å være landets eldste person, og det er Elisabeth Julie Ekenæs, også hun fra hovedstadsområdet. Nevnte quinde er 107 år gammel.

Toril

søndag 19. august 2012

Viktig melding!

Man har i samråd med den skallede, viss gode råd teller meget, bestemt å ta en pause fra blogg-skrivingen nu i august. Dette skyldes flere ting, blant annet skolestart, den senere tids elendighet i villaen, som har krevd meget av en allerede giktbrudden quinde, og store omveltninger i livet til både den skallede og undertegnede. Det er meget som foregår for tiden; prosjektene står nærmest i kø, således må bloggingen inntil videre bortprioriteres.

Man beklager på det sterkeste.

Ydmykt, Toril

mandag 13. august 2012

P.g.a. sykdom og meget elendighet i villaen kommer det ikke innlegg de nærmeste par dagene, muligens kan det trekke ytterligere ut.

Toril

søndag 5. august 2012

Regnvær, Bente er på besøk, vasking, Kvadrat-tur, Ullandhaug, rolige aftener, Hildegunn på glattcellen m.m...

God søndag!

Det regnet en god del på søndag som var, noe som la kjepper i hjulene for den planlagte grill-seanse ute på altanen. Dog, det ble i stedet stek med kokte mandelpoteter og annet godt tilbehør til inne i stuen, klokken 16.00. Til dessert serverte man nybakt sjokoladekake. (Ja, nu har man nok kaker og andre søtsaker i hus!) Vår søster Anne-Grethe kom på middag sammen med sønnen sin, så det ble 5 stykker rundt bordet her, til en forandring. Det var hyggelig!

Vi nøt en god frokost ved 09.30-tiden, mandag. Bente refererte fra helgens besøk hos sin venninne på Randaberg - jeg talte også om helgen; om at jeg hadde besøk av naboen og om at jeg og Hildegunn spaserte oss en tur i Bjergstedparken, men jeg sa naturligvis ikke noe mer om den saken. Tror ikke Bente hadde forstått dette med cruising og anti-cruising uansett. Bente og jeg spaserte oss en tur ned til sentrum for å handle mat på mandag. Det var få spor igjen efter Gladmat 2012, som sluttet i helgen, heldigvis får man vel si, for maken til styr og stress som følger med denne matfestivalen, altså. Da vi gikk hjem igjen spaserte vi gjennom Murgaten, hvor man observerte at herren i nummer 16. hadde to åpne vinduer ut mot gaten, ett i hver etasje, dog mente han selv at han ikke hadde hatt oppe mer enn ett vindu når man senere konfronterte han på Facebook, men det er vel alderen som gjør at man glemmer litt i ny og ne. Jeg sliter med det samme. Sist uke glemte jeg igjen lommeboken min på Prix-butikken en dag, noe jeg i efterkant ble meget flau over.

Tidenes regnvær satte inn ved 14.45-tiden på mandag. I løpet av mine 64 år har jeg bare opplevd maken en eneste gang før og det var en eller annen gang mellom 1985 og 1995, dog husker jeg ikke eksakt årstallet, bare at det ble riktig ille den gangen. I løpet av en times tid kom det 34 millimeter med nedbør over Eiganes og omegn. Store deler av Stavanger fikk like meget eller nesten like meget nedbør, dog var det lokale variasjoner. I Kvernevik, hvor Anki bor, kom det "bare" 14 millimeter på mandag. Det ble meget raskt ville tilstander utendørs. I gaten utenfor villaen dannet det seg en liten elv i løpet av en halvtimes tid og nedover mot sentrum rant det strie bekker i de fleste gatene. Takrennene til min ringe villa klarte ikke å ta unna for alt regnværet, i tillegg rant det inn vann både fra naboen og fra gaten, så det dannet seg en diger dam foran kjellerdøren, med det resultat at det seig vann inn gjennom alle sprekkene rundt døren og i løpet av minutter var det flere liter med vann i kjelleren. Man ble dog obs på dette og fikk temmelig raskt på seg støvlene og ut bar det med en bøtte for å øse vekk vann fra foran kjellerdøren.

Maken til elendighet. Jeg måtte gå 16-17 runder med nesten fulle bøtter med vann, før vannet var såpass lavt utenfor døren at det ikke rant inn i kjelleren. Det var ikke så enkelt å vite hvor man skulle gjøre av vannet heller. Hadde man kastet det ut på gaten eller på egen eiendom kunne det fort kommet tilbake. Løsningen ble å tømme bøttene ned i toalettet inne, i håp om at kloakken fungerte som den skulle, noe den heldigvis gjorde. Mor og Bente fulgte ivrig med fra vinduet i stuen, mor var sågar redd for at det var Åsgårdsreia som meldte sin ankomst og at siste time var kommet. Nu i efterkant har jeg lest at det kom 10-11 millimeter nedbør på målestasjonen på Våland på bare 10 minutter og at den målestasjonen registrerte 32 millimeter mandag eftermiddag. Regnværet gikk over i vanlig intens nedbør ved 16-tiden og ved 16.30-tiden roet det hele seg mer eller mindre. Naboen talte med kameraten Einar i går og han husket også at det var riktig ille en eller annen gang for omkring en 20 år siden. Den gangen fikk nevnte herremann kjelleren full med vann i sin daværende villa på Madla.

P.g.a. av regnskyllet på mandag ble aftenens planlagte gjestebud i villaen avlyst. Egentlig skulle man hatt Anne-Grethe og en kusine av oss fra Jæren på besøk, men da det ble vann og atter vann overalt følte jeg ikke for å ha gjester i hus og telefonefonerte i stedet med bud om at de heller kunne komme på tirsdag, noe som var i orden for begge to. Det skjedde ikke stort på dagtid, denne dagen, tror jeg. Det er i alle fall glemt. Da tirsdagsaftenen omsider kom og Anne-Grethe og vår kusine fikk lov til å komme ble det en riktig så hyggelig stund. Jeg serverte kaffe og kaker samt kroneis og samtalen gikk lett om løst og fast. Vår kusine er, i likhet med Anne-Grethe, noget interessert i det kristne livet, men ikke verre enn at hun tillater seg å besøke et ukristent hjem, som jo villaen er. Bank i bordet for det!

På onsdag og delvis også på torsdag hjalp Bente meg med å vaske og rydde i villaen. Vi tok for oss alle soverommene samt kontoret mitt oppe i annen etasje. Det så dessverre temmelig ille ut på et par av gjesteværelsene, men slik blir det når man har så meget ansvar og såpass meget å henge fingrene i at man må nedprioritere støvtørking og husvask. Vi støvsugde, tørket støv, vasket gulv og vinduer. Bente vasket også kjellertrappen og hun skuret trammen ut mot gaten. Vi oppdaget også et vepsebol inni et kott på et av gjesteværelsene. Huff og huff. Da måtte naboen tilkalles. Han er ikke redd for veps og hjalp oss med å spraye store mengder giftspray inn i kottet. Det ble i alle fall dødt der inne da han var ferdig, så han kunne ta tak i og kaste vepsebolet ut av vinduet der oppe. På torsdag kom det frisør til villaen, på bestilling fra Bente, som mente at mor burde få ordnet med håret sitt. Jeg gikk en tur bortom Prix mens frisørdamen var her og fikk nok store øyne da jeg kom tilbake. Mor og frisørdamen hadde funnet på å gi mor et lilla skjær i håret. Himmel og hav, slik til galskep! Quindemennesket er da vitterlig 92 år og da kan man med god samvittighet være grå i håret. Det mener nu engang jeg, men de om det.

Både onsdag og torsdag sto det hjemmelaget lapskaus på menyen. Den kunne enkelt varmes opp igjen på torsdag, noe som var lurt, i.o.m. at vi fikk uventet besøk av min kollega Ingeborg rett før det skulle være middagstid. Hun takket forøvrig ja til å bli med oss å spise. Ingeborg avga full rapport fra hennes siste telefonsamtale med prinsesse Irene, som for tiden ferierer nede i Afrika, i alle fall har hun nylig vært der. Det er dessverre ingen gode nyheter angående hennes nevø, men det er heller ingen nye dårlige nyheter, så da så. Jeg disket opp med kaffe og kaker en times tid efter at middagen var inntatt. Mens vi satt og hygget oss inne i stuen og klaget over det begredelige sommeværet, ringte det på døren. Da jeg åpnet sto det en hersens rumener på trammen, som viste frem en lapp om at han var døvstum og at han solgte hjemmelagede tepper, men jeg ristet bare på hodet og pekte ut mot gaten, et hint han forsto og ganske straks fortsatte han å traske bortover gaten. Det er alt for mange tiggere, tyver og taskenspillere fra Romania her til lands for tiden. La det være sagt. Bente kunne fortelle oss om lignende forhold i hovedstaden, noe man også har sett på Dagsrevyen, men i Oslo holder de seg mer på et og samme sted, tror jeg, i motsetning til her i Stavanger hvor de stjeler både i øst og i vest, innimellom den "lovlige" tiggingen sin på gatenivå.

På fredag reiste Bente og jeg for å avlegge en snarvisitt hos Anne-Grethe på Klepp. Da vi hadde vært der en halvannen times tid reiste vi til Kvadrat for å kose oss i de mange butikkene der. Bente handlet seg både ny jakke og nye sko, men jeg var mer beskjeden og nøyde meg med en ny bok, to truser og kaffe og softis. Ja, også kjøpte vi en ny morgenkåpe til mor, i.o.m. at hun har begynt med å gå så meget i det for tiden. Jeg påtraff faktisk Turid på Kvadrat og fikk slått av en lang prat med henne mens min søster prøvde sko inne på et av kjøpesenterets mange skobutikker. Jeg fortalte Turid at jeg ikke ville feste i helgen, men heller vente til neste helg, for da har Bente reist tilbake til hovedstaden igjen. Turid fortalte meg at hun og moren skulle til Heng på lørdag, så hun hadde i så fall vært nødt til å feste på fredag, men hun var likeglad hun med, fikk jeg inntrykk av.

Fredag spiste vi sen middag i villaen, først klokken 19.00, og på menyen sto indrefilet med kokte poteter, hjemmelaget saus og gode grønnsaker. Man hadde naboen på middag den aftenen og mor følte seg såpass i slaget at hun ikke gikk og la seg igjen da vi hadde spist, som hun tidvis gjør. Hun ble sittende oppe med oss andre til klokken var nesten 21.30, som må sies å være bra til henne å være. Man tittet litt på OL denne aftenen, drakk kaffe og koste seg med kaker og nystekte vafler, som jeg serverte med rørte jordbær til. Bente skrøt meget av vaflene mine! Hun holder seg forøvrig meget godt, sine 62 år til tross, i alle fall utvendig. Hun har slitt med helsen fra tid til annen, men har beholdt sitt ungdommelige ytre, i motsetning til undertegnede, som sliter med hengejur, falmende hår, rynkete og dvask hud og en fyldig skrott. På toppen av det hele kommer giktbruddenhet og tidvise fotblemmer, som for øvrig er relativt beskjedne i skrivende stund. Bank i bordet for det. Bente og mor satte seg også ned med noget brodering fredagsaftenen. Bente satt og broderte nesten til sengetid, mens jeg heller løste kryssord og så på fjernsynet. Naboen gikk gjem ved 20.30-tiden, under påskudd av å ville se på OL, men det var nok fordi han hadde en avtale med internett, tenker jeg.

I går, lørdag, var min søster på besøk hos venner over i Strand kommune, således var mor og jeg alene store deler av dagen. Været var dårlig også i går, dog skal det sies at vi hadde solskinn på fredag, men ett døgn var åpenbart det vi fortjente. Naboen og jeg var en tur på Helgøs matsenter eller Helgø Meny, som det nu skal hete, og handlet inn diverse til til helgen og en ny uke. Da maten var vel i kjøleskapet tok naboen og jeg med oss mor på en liten kjøretur, for å gi henne en liten opplevelse samt forandring i rutinene hennes. Vi kjørte rundt Hafrsfjorden, via flyplassen, Tananger og Kvernevik. Ved Jåsund, mot Hafrsfjord-bruen på Sola-siden, bygges det meget for tiden. Naboen svingte innom området slik at mor og jeg skulle få se på de store forandringene i området. Jeg har aldri vært spesielt kjent der ute, men mor hadde en venninne fra lærer-dagene, som bodde der ute i hine hårde dager. Det er bra at det bygges og bygges. Bolignøden er stor her i byen. Naboen kjenner til at en av hans homofile kamerater har kjøpt seg leilighet i Jåsund, men den er ennu ikke bygget ferdig. Vi kjørte hjemover via Madlakrossen, men svingte opp til Madlamark, i stedet for å kjøre Madlaveien hjem. Vi kjørte forbi både høyblokkene på Ullandhaug og oppom Ullandhaugtårnet. Mor har fremdeles en venninne i 80-års alderen, som bor i en av høyblokkene, men hun går nesten ikke ut av blokken lenger, grunnet dårlig helse. For noen år siden kjente mor flere i de blokkene, men de er nu beboere enten på et eller annet gamlehjem eller på en eller annen kirkegård.

Når det gjelder det flotte turområdet rundt Ullandhaugtårnet så har det dessverre blitt delvis ødelagt i senere år, p.g.a. dette cruising-fenomenet som enkelte homofile og bifile herremenn driver så meget med for tiden. Den som mente at mer åpenhet i samfunnet ville fjerne behovet for slik udannethet, tok grundig feil. I følge den skallede er det nu mer slikt ved Ullandhaugtårnet og i Bjergstedparken enn på årevis. I hine hårde dager - frem til 1800-tallet - skrev man Udlandshaug, rett og slett fordi den uskolerte menigmann på den tiden trodde navnet på Stavangers høyeste punkt kom av at når man sto der oppe så kunne man beskue helt til "udlandet". Man var ikke særlig flink til å gå i historien før i tiden. Hadde man vært like lærd på den tiden, som undertegnede er i dag, ville man trolig ikke unngått å kommer over informasjon om at man dyrket den gamle guden Ull oppe på denne haugen i før-kristen tid. Derav navnet Ullandhaug. I løpet av de siste 250 årene har man skrevet navnet på mangt et vis; Ullenhaug, Ullenhoug, Ullenshaug, Ullernhaug, Ullandshaug og altså Udlandshaug. Skål!

Efter å ha inntatt middagsmaten - pølser og potetmos - satte jeg meg ned for å lese i den nye romanen min - den som jeg kjøpte på Kvadrat. Jeg ble også meget ivrig på et kryssord i går eftermiddag, som jeg fant på internett og fikk skrevet ut på den gamle skriveren min. Noget senere gikk jeg på internett for å sjekke Facebook samt for å undersøke siste nytt fra de royale hold. Med unntak av dødsfallet til en ukjent prins fra Sachsen, som var i 80-års alderen, var det intet nytt fra de Europeiske kongehus. Hvor lenge enkelte oldinger blant de kongelige har igjen, vites ikke, men både prins Philip av Storbritannia og x-storhertug Jean av Luxembourg er 91 år og lider av varierende helse. Sistnevnte slekter nok på sin farmor, som ble 96 år gammel. Facebook-skriverier bekrefter at herren fra Murgaten nu er vel hjemme i Thailand og herefter vil han nok bli omtalt som herren der nede i Thailand igjen. Han rapporterer om 15 grader høyere temperaturer der nede enn her hjemme, men trøsten får være at en såpass voldom varmebølge her til lands hadde tatt knekken på lærde quinder i livets høst, så vel som pest og kolera.

Min søster kom hjem ved 19.30-tiden og da ble det kaffeslabberas til den store gullmedalje. Bente refererte fra besøket i Strand, nærmere bestemt på Jørpeland, og jeg fikk vite meget om hennes venners gjøren og laten, selv om jeg ikke kjenner disse menneskene. Mor undret på om disse menneskene, som skriver seg for Helgeland, kunne være i slekt med en viss Oddvar Helgeland, som kun kjente for 100 år siden eller der omkrig, men det forble visst et mysterium, dog vet jeg at Helgeland er et meget vanlig efternavn, både i Stavanger og i Strand, så vel som i store deler av Rogaland ellers. Norges sprint-håp i går tabbet seg ut og ble slått ut av konkurransen, til manges store sorg. Personlig er jeg bare sånn passelig engasjert over OL i år og har kun sett på kanskje 5 timer OL til sammen. Aftenen forløp ellers temmelig dannet. Man unnet seg en og annen sigarett under parasollen ute på altenen samt en kopp med oppspritet salviete, men det var også utskeielsene i sin helhet.

Klokken 07.55 i dag tidlig ble man vekket av at telefonen ringte. I andre enden av tråden befant en temmelig redusert og stresset Hildegunn seg. Hun hadde havnet i uføret i natt og hadde nettopp våknet opp på en glattcelle nede på politistasjonen. Jeg trodde først at dette var en tørr spøk fra hennes side, klekket ut under et eller annet nachspiel på morgenkvisten i dag. Dog forsto jeg ganske straks at Hildegunn for en gangs skyld var temmelig fortvilet over situasjonen hun hadde havnet oppi og hun håpet at jeg kunne ta Saaben til naboen for å hente henne. Jeg reagerte sporenstreks og telefonerte naboen for å gi en kortfattet verson av elendighetene og da sa han naturligvis at jeg bare måtte komme bortom for å hente bilnøklene. Innen en halvtime hadde gått sto jeg utenfor politstasjonen og efter få minutter kom min gode venninne ut, dog uten verken jakke eller veske. Huff og huff. I bilen fortalte hun meg at hun hadde mistet vesken sin i løpet av nattens herjinger og der hadde hun både husnøkler, kort, pengebok, en strap-on og en ølflaske. Slik en elendighet!

Jeg insisterte på at ferden skulle gå til villaen, hvor hun kunne dusje samt få servert en real frokost med vørterøl, kulturmelk og paracet til, som hjelper godt på redusert form efter fyll og fanteri. Hildegunn ville ikke vise seg for datteren i den tilstanden hun fremdeles var i, noe jeg godt kan forstå, så vi ble enige om at hun skulle lyve å si at hun hadde blitt frastjålet vesken sin på byen også skulle det ties om resten. Ved 10.30-tiden var formen såpass oppadstigende at hun mannet seg opp og tok en telefon til sin datter, som heldigvis har egen nøkkel til leiligheten på Saxemarken. Datteren skulle komme for å avlevere nøkkelen utenfor blokken om få strakser, så da kjørte jeg henne hjem. I bilen til byen innrømmet Hildegunn at hun led av fullstendig hukommelsestap fra nattens hendelser og at hun ikke har den ringeste anelse om hva som har foregått. Hun hadde forsåvidt hintet om dette i villaen også, men nu åpnet hun seg helt. Det siste hun husker er at hun ble nektet inngang utenfor HoT Open Mind og da var hun i følge med Jarlfrid. Før det inntok hun uante mengder med pils og tequila hos vår venninne Heidi. Hun har dog vage minner om at hun var innom Hansenhjørnet, dog er dette noget uvisst. Hva i all verden som har skjedd utover natten vil kanskje tiden vise, hvem vet.

Vitner til Hildegunns utagerende festing i natt bes ta kontakt med undertegnede for oppklaring av mysteriet. Akk og ve, slik et oppstyr. Man skal så fort man er ferdig med å blogge i dag ta en telefon ned til henne for å si noen trøstens ord i anledning dagen derpå. Man har selv opplevde å våkne opp igjen i en grøft på Tasta efter en fuktig natt, men det er mange år siden. Det koster å være deltager i byens røffe uteliv... Bank i bordet!

Takk for oppmerksomheten.

Toril
Site Meter