fredag 29. juni 2012

Rapport fra en fredag i villaen

God fredag, kjære lesere!

Det er hyggelig å vite at man efterhvert har fått seg en real fanskare, som nærmest daglig (og i alle fall ukentlig!) titter innom min ringe blogg. Dette legger et visst press på meg hva angår antall innlegg jeg orker å skrive. Man føler jo at man bør skrive innlegg så ofte som mulig når man har lesere, dog er det ikke alltid man er ved helse til å skrive eller så har man rett og slett skrivesperre. Jeg har også slitt med tekniske problemer mer enn en gang, også har man disse drikkegildene, da... Det er sjelden jeg er i form til å forfatte et innlegg dagen efter en røff natt i alkoholens tegn. Nu som det er sommerferie, derimot, har man i alle fall tid til å skrive. Man håper eder lesere setter pris på ens innlegg.

I formiddag fikk jeg en hyggelig telefon fra Turid, som lurte på om jeg ville være med henne for å besøke hennes mor på Heng i morgen eftermiddag. Moren til Turid har hytte på Heng (som er en liten øy, tilhørende Strand kommune), som hun deler sammen med Turids moster og en bror av de to. Turid har lovet at det vil bli både grillmat og drikkevarer med alkohol å få, hvis jeg blir med. Naturligvis blir jeg med! Jeg svarte ja på strak arm, uten å tenke på verken mor eller villaen. Hadde jeg vunnet penger på gårsdagens EM-kamp - man tippet på uavgjort - så hadde det blitt åpen villa, men nu vant som kjent Italia i går og da får man ikke råd til å holde gjestebud, denne gangen. Således passer det jo perfekt at man nu har blitt bedt med på mat og drikke på annen manns regning - også attpåtil på en ferieøy, da! Virkelig hyggelig.

Som nevnt så man på fotballkamp i går aften. Naboen kom hit for å se den sammen med meg, i stedet for å se den i ensomhet borte hos seg selv. Det er nu engang så rotete inne hos han også, at det er sikkert bare sunt om han ikke oppholder seg der inne bestandig. At Italia skulle slå Tyskland i semifinalen var det ikke mange som hadde gjettet på. De fleste tippet Tyskland, mens naboen og jeg satte penger på uavgjort, men den 50-lappen jeg spyttet inn på tippingen kunne like gjerne vært brukt som tørkepapir inne på klosetten. Det er irriterende å tape penger på tipping av diverse slag. Jeg slo i bordet så kaffekoppene nærmest hoppet opp i luften i går aften da det ble klart at Tyskland ikke ville klare å ta igjen Italia. Jeg sa som sant var til den skallede at hans "hete tips" om uavgjort var like lite hett som hengejurene til frk. Hildegunn. Han ba ydmykt om unnskyldning og om litt var det hele glemt, og som plaster på såret spanderte han et glass med konjakk på meg.

I dag har jeg sydd og reparert en bluse og en stakk, som jeg ikke har kunnet bruke på flere måneder. Jeg hater å sy, rett og slett fordi jeg ikke er noe flink med verken nål og trå eller symaskin, men i dag tok jeg meg sammen og fikk ordnet med sømene på begge plaggene. Mor hadde også noe som hun ville at jeg skulle ordne på, men da hun skulle lete det frem var det som sunket i jorden, så da så. Den stakken jeg ordnet med er fra 1995. Årsaken til at jeg husker årstallet for når jeg kjøpte den er at jeg var innom en liten klesbutikk i en kommune som heter Ringebu den sommeren. Jeg var på besøk hos min søster Sissel den sommeren og vi kjørte innom denne plassen for å gå på toalettet, men så ble jeg fascinert over denne klesbutikken og gikk inn for å titte litt, og vips så var det gjort. Slik er det med oss quindemennesker. Vi kan ikke gå inn i en klesbutikk uten at vi går ut igjen med klær i hånden. Jeg har ikke en lignende historie om blusen, som sikkert ble kjøpt i Stavanger en eller annen gang de siste 10 årene. Kan dog fortelle at blusen er helt hvit og meget staselig. Det er slettes ikke umulig at jeg tar på meg nettopp denne blusen neste gang jeg skal ut på byen for å treffe lesbiske quinder og andre.

Naboen var innom på kaffe ved 13-tiden i dag. Han humret godt ved kjøkkenbordet og ristet på hodet. Jeg undret på hva som sto på, og da slo han hånden ut i luften og humret ennu mer. Akk, jeg ba han tale i klartekst, i stedet for å slå med hendene som en gammel gubbe. Det viste seg at han hadde vært innom Bjergstedparken sent i går aften og der hadde han sett meget og mer enn meget. Det hadde stått en eldre herremann på alle 4, oppå noe som lignet på en regnfrakk, mente naboen, og buksen var dratt ned sånn halveis. At det går an å være så dum! Hadde jeg sett noe slikt den aftenen jeg gikk vakt i parken sammen med frk. Hildegunn hadde han fått seg en omgang med piasavakosten min han neppe hadde glemt på denne siden av himmelporten. Det er da måte på til udannethet og luguber oppførsel! Det sto også en toskete mann og onananerte mer eller mindre i skjul i nærheten av flaggstangen i parken, sikkert i håp om at naboen skulle ta hintet og komme luskende i hans nærhet. Dog, naboen jakter utelukkende på gutter under 30 år når han er på spasertur i Bjergstedparken, således tror jeg han måtte gå hjem med uforløst sak i går. (Jeg spurte ikke.)

Vi quindene i byens skeive miljø har aldri vanket i verken mørke parker eller ved byens O' hellige Ullandhaugstårn. Riktignok har lesbemiljøet til tider hatt rykte på seg for å kline med alt og alle i festlig lag, og det er vel også langt mellom jomfruene blant oss, det bør nevnes. Dog er det noe ganske annet å dra frem tissefanten i byens parker og buskeområder så fort muligheten byr seg. Hva er det for noget tull? Jeg hører at man skylder på at det er synd på disse skjulte bi-herrene i livets høst, som har fyldig kone rundt livets middagshøyde hjemme, men som drømmer om unggutter i sitt fang. Javel, så da er det fritt frem med utroskap og blotting på offentlige steder? Det finnes faktisk også lesbiske quinder som lever i skapet. Det betyr ikke at disse oppsøker nærmeste busk eller park ved mørkets frembrudd for å la seg jur-massere av andre quinder. Det er faktisk noe som heter dannelse, og dere som ødelegger ryktene til Bjergstedparken, Ullandhaugskogen og Orrestranden med luguber oppførsel, burde rett og slett skamme dere.

Vit at undertegnede og flere andre røffe quinder i skrivende stund er i ferd med å utarbeide en patrulje-plan for Bjergstedparken. Vi er ingen undergruppe av Ottar, rett og slett kun en gruppe dannede lesber som har sett oss lei på at herremenn kaster fra seg kondomer, flasker og annet rusk og rask i byens flotte turområder, og ikke minst mener vi at våre barn, joggere og andre turgåere burde få slippe å se på at mer eller mindre skjulte grisebukker utviser toskenskap og antaser uskyldige mennesker der hvor folk ferdes. Kom dere inn på høyfjellet eller inn i en grotte hvor mennesker ikke har satt sine bein på 1500 år, men hold avstand til patruljerte områder fremover, hvis dere vil unngå klinsj med undertegnede

I 17-tiden tente naboen opp grillen på altanen her. Vi hadde nemlig avtalt å grille ute i aften. Flintstek og koteletter med tilbehør sto på menyen og i glassene var det rødvin og brus, hver for seg naturligvis. Det er ganske fantastisk å tenke på at vi nu har 6 ukers ferie igjen. Mor nøt også tilværelsen på altanen i går aften og likte godt maten. Det som er greit med parasoll og markise er at verken regn eller sol slipper gjennom og da kan det være det været det være vil. Vi slet litt med å få fyr på grillen fordi naboen ville prøve å tenne opp uten tennvæske - han mener nu engang at tennvæske setter smak på maten - faktisk tok det nesten en hel time fra han begynte å tenne på grillen før man kunne kaste på kjøttmaten. I stedet for tennvæske brukte han tennbriketter. Da maten omsider var klar kunne man i alle fall, til stor glede, konstatere at absolutt alt sammen smakte meget nydelig på alle måter, selv kotelettene, som hadde blitt kjøpt inn til halv pris. Jeg hadde kommet over sommerkoteletter til noget dårlig dato, men til gjengjeld var det halv pris på godsakene. Nakkekoteletter ville jeg i alle fall ikke ha for de er fulle av nakkevirvler og flesk, men mangler godt kjøtt.

Kafe, kaffe og sterkere saker har vi også kost oss med i aften, men nu vil jeg avslutte og heller ta meg en rød mikstur og noget mer likør. God helg!

Toril

torsdag 28. juni 2012

111-årig quinde, fint vær en stakket stund, hysterisk gressklipping, musikk ved Sting, Sissel, fotball...

Godtfolk!

Til høyre sees 86-årige Louise Minter og hennes mor, 109 år gamle Mollie Wood fra Charlottesville i Virginia, USA. Bildet ble tatt i 2010, så alderen på de to quindene er nu 88 og 111 år. Mollie har skrantet noget på de 2 årene og holder nu for det meste sengen. Hennes eldste barnebarn er 70 år gammel (!) og gjennom tippoldebarnet på 16 år ble hun nylig tipptippoldemor til en liten gutt. Skål for mange flere år på mor og datter!

I går og i dag har det vært tendenser til sommevær her i Stavanger med sol, noget skyer og 15-16 grader i skyggen. Den helt store sommervarmen har ennu ikke vist seg, men det har da i alle fall vært mulig å sitte noget ute på altanen, i alle fall når vinden har vært mild og skyene har holdt seg lenger inn i landet. Det skal visst bli regnbyger mot helgen igjen, så man må nyte livet mens man kan. I formiddag nøt mor og jeg jordbær med fløte på ute på altanen. Jordbærene skal visstnok være norske, j.m.f. lappen i butikken. Jeg kokte også opp noget kaffe, som jeg hadde på en termos og tok med ut på bordet der ute på altanen. Kaffekannen, som jeg vanligvis har brukt, holder på å bli ødelagt nu, så da får termosen duge, inntil videre. Hagen er også på stell, selv om det later til at en av fløyelsblomstene jeg kjøpte borte på Håland hagesenter i slutten av mai holder på å ta kvelden. Det ser ut som deler av stilken på blomsten rett og slett er knekt, men jeg vil se an hvorledes den oppfører seg de nærmeste par dagene. Om den fallerer ytterligere kommer jeg til å kaste den over i buskaset på gravlunden før helgen.

En av naboene her, naturligvis ikke den skallede, som jo sliter med den hersens urinsyregikten sin, har i hele dag drevet og klippet gress i hagen sin. Først drev han med en stor gressklipper, så med en noget mindre en og nu har han faktisk tatt frem ljåen, den forbaskede tullebukken. Enkelte av naboen her oppe på beste Eiganes har gressklipping på hjernen. Så fort gresset har vokst med 1,5 cm så skal det klippes og slås, rakes og ryddes. Akk, for et hysteri. Selv synes jeg det er et stort tull å bruke så meget tid på stell av egen hage. Når skal man få tid til å nyte hagens fred og ro hvis man skal vie all tid til hagestell? Nei, takke seg til en kopp med kaffe og hjemmebrent under parasollen, fremfor å luke og klippe rundt klokken. Min gamle mor har også øye for gress og blomsterbed som hun mener burde vært klippet eller luket, men hun har heldigvis sluttet å mase om det fra morgen til kveld, efter at jeg ba henne holde munn så det holdt en sommer for 3-4 år siden.

Gårsdagens intimkonsert utenfor Sting trakk mange skuelystne. Jeg tipper det sto nærmere 100 stykker og lyttet til herr Rotmo og frøken Heide-Steen. Tove og jeg kjøpte oss hvert vårt sjokoladekakestykke og 2 kopper hver med ekspresso på Sting. I tillegg til innehaveren observerte man også flere kjente thaigutter samt naboens kamerat Frits utenfor Valbergtårnet. Jeg tror det var en del turister som lurte på hva som foregikk også, i alle fall hørte jeg både tysk og muligens italiensk tale blant de skuelystne. Tove og jeg gikk både til og fra Eiganes i går, siden Tove heller ville stå trygt i gaten her, i stedet for å betale meget for å parkere i trafikkkaoset nede i sentrum. Da vi kom opp hit igjen foreslo jeg for Tove at vi kunne spasere ned til Gamle Stavanger for å myse på folkelivet. Vi gikk igjennom gravlunden på veien, Murgaten likeså, men man observerte ingen pensjonist i gaten. I Gamle Stavanger var det dog meget liv og titalls turister som beskuet de mange gamle husene. Kollega Ingeborg og søsteren Svanhild gikk også tur i Gamle Stavanger, så vi ble stående å tale ganske lenge sammen, før vi til slutt gikk hjem igjen og hver til vårt.

Man har kost seg hjemme i hele dag. Min søster Sissel fra dalstrøkene innenfor telefonert i eftermiddag og informerte om at hun har planer om å ankomme Stavanger den andre lørdagen i juli. Hun ba meg sågar sørge for å ha drikkevarene klare! Hun fortalte også at hun ved en ren tilfeldighet hadde gått på min datter i hovedstaden sist helg. Min søster var i hovedstaden for å handle klær sammen med venninnen Gunda og midt i Bogstadveien påtraff hun det quindemennesket, som undertegnede satte til verden i 1969 og som intet og atter intet vil ha med undertegende å gjøre. Akk, slik en langsint og bitter 42-åring. Jeg forventet å høre at Sissel hadde sagt et par alvorsord til min datter, men klok som hun er hadde hun talt dannet med henne og de var visstnok vel forlikte da de gikk hver sin vei. Riktignok lot min datter som hun ikke så sin moster med det samme, men Sissel lar seg ikke narre like lett. Jeg fikk høre at datteren min har fått sine første rynker rundt nesen, så da vet man det.

Man spiste hjemmelaget blomkålsuppe til middag i dag. Til dessert spiste vi opp resten av semulepuddingen og resten av den røde sausen. Mor og jeg spiste alene i dag, uten naboens tilstedeværelse.

I aften spilles en meget spennende fotballkamp, nemlig Tyskland - Italia. Den lærde quinde ga naboen en 50-lapp, som han kunne tippe for i dag, og vi ble enige om å sette 50-lappen min og 50 kroner fra han på at det blir uavgjort mellom de to lagene ved ordinær tid. Man venter i spenning. Hvis det blir gevinst så blir det åpen villa til helgen. Skål for det!

Toril

onsdag 27. juni 2012

Bakedag i villaen!

Kjære lesere!

Mandag var jeg en tur nede i sentrum og myste på folkelivet, men alt hva jeg påtraff var turister og atter turister. Jeg kjøpte meg 3 nye bøker på bokhandelen i Nygaten i Stavanger. Jeg skrev at jeg også skulle titte gjennom vinduet på Mami i Bakkegaten, for å se om Hugo eller Tomas var i sving der inne, men det var like dødt der som på Eiganes gravlund. Det er vel noe i at den som er helt i natten, sover bort dagene. Jeg mistenker at mange av de røffeste festeløvene, som helg efter helg herjer på Mami og HoT Open Mind, er mer eller mindre i dvale fra søndag til onsdag. For et liv, sier nu engang jeg. Litt av hvert er det beste.

Jeg fikk kommet meg på Prix utpå eftermiddagen og handlet inn både matvarer og en ny pakke med rød mikstur. Papir har jeg massevis av fra før av. Jeg "arvet" omkring en 150 pakker med sigarettpapir efter en kollega som sluttet å røyke rulletobakk i 2010, og det har jeg fremdeles flust igjen av. Vi spiste tomatsuppe med rundstykker til som middagsmat mandag. Forøvrig var ble det en rolig aften med lesing, kryssordløsing, fjernsynstitting og noget telefonering. Mor ble ferdig med et flott broderi rett før hun la seg på mandag. Klokken var vel omkring en 21.45 da hun plutselig kom inn i stuen, mens jeg satt og nøt et glass med eggelikør og en velfortjent sigarett, for å vise frem broderiet til meg. Hun vil at vi skal ramme det inn og henge det opp inne på kjøkkenet og det kan jeg godt hjelpe henne med å få ordnet. Bank i bordet for det!

I går tilbrakte jeg alt for meget tid på internettet, både på Facebook, på kongesider og på sider som omtaler super-hundåringer. Jeg lekte meg også på "www.rootsweb.com" og på andre sider relatert til slektsforskning. Det er gøy å drive på litt på internettet, men særlig matnyttig er det dog ikke. Man kaster stort sett bare bort tiden. Jeg fikk da i alle fall publisert et lite innlegg i min ringe blogg i går også, selv om jeg ga meg efter å ha røpet min høyst private oppskrift på banankake. Når det kommer til dette med sigarettrøyking og alkohol så må jeg ærlig innrømme at jeg var meget usunn i går. Jeg røyket hele 11 sigaretter og inntok 3-4 glass med eggelikør og en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent i går. Det er kanskje ikke meget å tale om når det er kalas, men på en vanlig ørk dag og med mor i nærheten blir det alt for tullete å holde på sånn i det lange løp. Muligens er det fordi tiden ble noget lang i går at jeg fant trøst i den slags kos. Ikke vet jeg, det jeg vet, dog, er at jeg var noget tung i hodet da jeg sto opp i morges.

Jeg lagde blomkål- og brokkolisuppe til mor, naboen og meg i går. Jeg tenkte at det kunne være hyggelig for naboen å få god middag med selskap til i går, noe han også satte pris på. Jeg stekte også baconterninger og tok fram rundstykker. Både naboen og mor inntok to porsjoner hver, så det må sies at måltidet var en vellykket affære. En times tid senere - efter oppvask, utveksling av sladder og noget avslapping ute på altenen - serverte jeg semulepuddig med rød saus og svart kaffe inne ved kjøkkenbordet. Naboen ble værende i nærmere 3 timer før han gikk hjem for å hvile ved 19-tiden. Mor trakk seg tilbake til kammerset for å ta seg en middagshvil hun med, så jeg ble sittende alene å se på Dagsrevyen i går, men hun dukket opp til værmeldingen skulle begynne, klokken 19.40. Hun, som undertegnede, er meget opptatt av hvorledes været blir i dagene som kommer. Det later dog til at den virkelige sommervarmen uteblir i juni. Det spørst om ikke heksene i Blokksberg har en finger med i spillet her...

Mellom klokken 21.30 og nærmere midnatt leste jeg 25-30 sider videre i romanen jeg holder på med for tiden. Jeg må få lov til å si noen ord om en av bøkene jeg kjøpte på bokhandelen, siden jeg allerede har skrevet litt om boken jeg holder på med. "Avdøde ønsket ikke blomster" er egentlig en gammel kriminalroman, skrevet av Gerd Nyquist en eller annen gang på 40- eller 50-tallet. Boken handler om en skipsreders død og om en lektors jakt på morderen. Les den! Gerd Nyquist blir av enkelte omtalt som Norges første krimdronning, men jeg, som lærd er, vet at hun også skrev meget som ikke hadde det minste med kriminallitteratur å gjøre. Hun skrev blant annet noen barne- og ungdomsbøker, og frem til for få år siden var nevnte quinde en del av norskfagets pensum, men i dag er hun ikke lenger like kjent som hun engang var. Gerd rakk å bli 71 år før hun døde senhøstes 1984, trolig som følge av sine sigarettvaner. Jeg vet - med rette - at hun ikke skydde verken god alkohol eller sterke sigaretter. Hun hadde forresten også en sønn som var kjent forfatter, men han falt død om for noen år siden og ble funnet av noen naboer utenfor huset sitt. Man skulle tro at det lå i kortene at også andre familiemedlemmer har avgått ved døden før de oppnådde en høy alder, i.o.m. at verken Gerd eller sønnen rakk å bestille seg trygdebolig, men den gang ei; Gerds svigerfar var faktisk 94 år da han døde på 70-tallet.

I dag har jeg hatt bakedag i villaen og bakt det har jeg gjort til den store gullmedalje! Skål for det! Jeg har bakt både banankake (i rund form), havremakroner og grovt brød. Jeg satte igang allerede ved 10-tiden, efter en god frokost bestående av to knekkebrød med majones og kokt skinke samt et glass med kulturmelk og en kopp med svart kaffe. Da jeg var ferdig med bakingen og oppvasken inviterte jeg naboen og mor til kaffe og nybakte kaker, midt på dagen i dag. Naboen klaget meget over podagraen sin i dag, men klarte likevel å innta to stk. havremakroner og et lite stykke banankake samt noget kaffe. Jeg har en mistanke om at han inntar meget konjakk på kveldstid nu for tiden og at han kanskje har drevet med det i lengre tid. Det er i alle fall sikkert at podagra ikke dukker opp uten grunn. Det er som med giktsmertene og nerveproblematikken her i gården; man kan skylde det meste av elendigheten på seg selv og dermed basta.

Jeg har også rukket og vært innom gravlunden en tur i dag. Og ikke nok med det. Jeg har skiftet sengetøy både hos meg selv og inne hos mor på kammerset og jeg har vasket gardinene på stuen og kjøkkenet. Gardinene henger i skrivende stund til tørking, så nu ser det ganske rart ut ved vinduene her. Det er nesten for lyst, faktisk. Klokken 16.00 er planen å servere mor og meg leverkaker med erter, spinat posjert i melk og krydder og mandelpoteter. Det kommer til å smake fortreffelig, tror jeg. Klokken 18.00 skal Tove Johs-Castell og jeg på konsert nede i sentrum. Jeg er ikke helt sikker på hvor konserten skal foregå, men det har nok min gode venn og x-kollega, enkefru Tove Johs-Castell full kontroll på. De som skal synge og spille heter Hans Rotmo og Signe Heide-Steen. Man gleder seg til en dose med kultur-dannelse.

Toril

tirsdag 26. juni 2012

Hvorledes bake en god banankake!

Ærede lesere!

Sist uke ble jeg på Facebook spurt av en hyggelig herremann om jeg ikke kunne publisere en eller to oppskrifter fra mitt ringe sortiment. For de av eder lesere som ikke har fått det med seg så har jeg altså undervist i kokking og kakebaking (heimkunnskap) i en årrekke, og selv om jeg ikke har hatt det faget i år sitter kunnskapen fremdeles langt inne i hjernebarken.

Når man skal lage en banankake så starter man med å lage eggedosis av 4 egg og 4 kopper med sukker. Man moser så oppi ca 5-6 bananer samt 1 eller 2 kopper med smeltet smør. (Selv bruker jeg margarin.) Videre har man så oppi 14-16 spiseskjeer med melk, 4 teskjeer med vaniljesukker, 4 teskjeer med bakepulver, 6 kopper hvetemel og 2 teskjeer med natron. Man kan bruke en sleiv eller en miksmaster når man rører sammen ingrediensene, men en miksmaster er kanskje det aller beste, nu i vår moderne tid.

Den ferdige røren helles så i en langpanne, helst en liten langpanne, men det kommer an på hvor høy du vil at kaken skal bli. Har man tenkt å bruke en vanlig langpanne bør man ha i en halv gang ekstra av alle ingrediensene for å få den rette høyden på kaken. Ved å ta oppi bare halvparten så meget som nevnt over kan også en rund form benyttes for steking. Steketiden kan variere noget, eftersom hvor meget røre det er og hvor varm ovnen er, men ca 45-50 minutter ved 170 grader.

De sier vel fra når kaken er ferdig og kaffen er kokt, herr Thomas, så tar man med seg den skallede og kommer på visitt. Snart kommer vel også herren der nede i Thailand til gamlelandet og da kan vel også han få bli med?

Toril

mandag 25. juni 2012

Celvin Ruisdael (1965-2012), greit vær, lunsj på altanen, EM, kryssord, Prix senere...

God mandag!

Først må jeg informere eder om at herr Celvin Ruisdael, 47, fra Stavanger er død, efter akutt sykdom. Nevnte herremann var slektsforsker av ypperste klasse og den fremste bidragsyteren fra Norge når det kom til å validere super-hundreåringer og andre over 107 år her til lands. Herr Robert Young fra USA, som leder arbeidet på verdensbasis med å holde tritt med verdens eldste personer samt å validere alderen deres, ble informert om det intrufne av den lærde quinde nu i går. Om dødsfallet betyr at undertegnede nu får hovedansvaret for Norge, når det gjelder å spore opp superhundreåringer og å finne ut om de faktisk er så gamle som det påstås, vites ennu ikke. I min alder bør man neppe ha ansvaret for en såpass viktig oppgave, men så vidt meg bekjent finnes det ingen andre som vier meget tid til dette her til lands. Herr Robert Young (ja, hans navn er noget ironisk når man vet hva han beskjeftiger seg med) skriver følgende korte og konsise minneord om vår avdøde fagkollega nu i eftermiddag:

"I have been sadly informed that former WOP moderator and GRG-Norway correspondent (se fotnote), Celvin Ruisdael, has passed away, aged 47 years. Celvin had worked on many Norwegian cases for the GRG over the years. His last case contribution was Cora Hansen (1899-2012) of USA/Canada.

While Celvin showed an independent streak, I appreciated the support he gave to "world's oldest person" articles on Wikipedia in 2007, in addition to the validation efforts for cases such as Julia Lyng (1878-1990). His passing is a reminder that we do not know how long we have on this Earth. We should not assume that the "oldest" persons will always die first, and we should appreciate
the time we have here on this Earth.

Sincerely
Robert Young
Group Owner
World's Oldest People"

I Sverige er forøvrig Sveriges eldste mann død, 108 år gammel. Interesserte kan lese mer her:
http://hallandsposten.se/folkfamilj/1.1666479-sveriges-aldste-man-har-avlidit

Det er i dag lettskyet pent vær og på altanen viser gradestokken 15 grader i skyggen. Man har store planer om å innta lunsjen ute på altanen sammen med noget svart kaffe nu klokken 13.00. Man sov ganske lenge i dag, sto faktisk ikke opp før klokken var nesten 10.00, således ble det sen frokost og da blir også resten av måltidene forskjøvet. Naboen er informert om at det kan dukke opp sjokoladekjeks og god kaffe ute på altanen snart, så da er det opp til podagra-smertene hans hvorvidt han orker å komme eller ei. Dog, frisk luft og godt selskap er intet å forakte, uansett helsetilstand, mener nu engang jeg. Min gamle mor vil nok ikke ut for å spise lunsj; hun sitter nødig utendørs før gradestokken passerer 18 grader...

I går aften så man på fotball-EM og fikk med seg at England tapte for de hersens italienerene, efter en meget intens straffesparkkonkurranse. Akk, efter å ha kommet seg vel igjennom både ordinær tid og ekstraomganger så ble det altså likevel tap for England, og de må pakke sine kofferter for å reise hjem til regnvær og tåke-sommer. Neppe det de hadde drømt om der borte i øysamfunnet. Jeg hadde regnet med å handle i Rotterdam nu i dag, det var nemlig dagens planlagte utflukt hvis vi hadde kommet oss til Nederland, men slik gikk det altså ikke. Min søster, Anne-Grethe, som bor på Klepp, skulle egentlig hatt ansvaret med å se efter mor mens jeg var borte, sammen med naboen og hjemmesykepleien, men at en stakkars giktbrudden lærerinde skal få seg et velfortjent avbrekk fra en sliten hverdag, det står åpenbart ikke skrevet i stein.

Mor og jeg satt med hvert vårt kryssord nu tidligere i dag og hvis noen hadde sett oss hadde de vel humret godt. Jeg satt nemlig med forstørrelsesglass, mens mor hadde på seg briller og morgenkåpe; to quinder i livets høst. Det eneste som manglet var vel gyngestolen. Jeg har ryddet ut av fryseren i dag og kastet både gammel fisk og 2 pakker med grønnsaksblandinger, som jeg ikke engang husker når ble åpnet. Jeg kastet også gamle isbiter og har nu laget nye. Senere i eftermiddag - sånn i 15-16-tiden - skal jeg bort på Prix for å handle inn matvarer og en pakke med rød mikstur. I går aften inntok jeg den siste røde miksturen som kunne skrapes sammen fra den gamle pakken, så jeg føler at det er noe viktig som mangler nu i dag. Jeg har heller ikke tyggetobakk i hus og naboens generøse tilbud om å få låne hans gamle pipe samt noget pipetobakk har jeg så langt ikke slått til på.

Hvis været blir fint efter lunsj kan det forresten hende at jeg går meg en liten tur ned til byen for å se innom bokhandlene i sentrum samt for å kikke gjennom vinduene i Bakkegaten for å se om Hugo har begynt med vaskingen og de andre forberedelsene til nok en skeiv uke med uteliv. Takk for i dag.

Toril

(Fotnote: GRG er en forkortelse for Gerontology Research Group, en gruppe med skolerte forskere og lekmenn som arbeider seriøst med verdens eldste personer, både ut i fra et forskningshold og det å spore de opp og få de validert.)

søndag 24. juni 2012

Ferieturen til Nederland er avlyst

Akk og ve, kjære lesere, slik en elendighet.

Prinsesse Irene telefonerte fredag morgen min gode kollega og venninne, Ingeborg, og fortalte at hun dessverre måtte kansellere vår lenge planlagte visitt til hennes ringe villa i Wijk bij Duurstede, Nederland, grunnet sykdom i familien. Hennes nevø, prins Johan Friso, ble torsdag eftermiddag diagnostisert med lungebetennelse og tilstanden var meget alvorlig fredag og lørdag. Det siste nu, j.m.f. min kollega, er at han har kommet over den verste kneiken og at medisinene later til å ha tatt knekken på elendigheten.

Heldigvis hadde både Ingeborg og jeg ordnet oss med reiseforsikring - egentlig skulle vi ha reist fra Sola i går - så vi slapp fra det uten økonomisk ruin. At jeg nu sitter hjemme i villaen i elendig vær, i stedet for å kunne nyte sol og varme der nede i Nederland, betyr i grunnen meget mindre enn all den elendigheten prinsesse Irene og hennes familie har gått igjennom nu i vår. Jeg har viet meget tid til å tenke på dronning Beatrix og prinsesse Irene de siste månedene. Prinsens sengeleie tærer meget på hele det nederlandske folket og et evt. dødsfall kommer til å sende sjokkbølger langt inn i Euro-sonen.

På fredag hadde man sin siste arbeidsdag før sommerferien. Dagen gikk med til å ta avskjed med elevene, rydde arbeidspulten og klasserom samt å ta avskjed med kollegene gjennom en ganske trivelig sammenkomst på lærerværelset, der både kaffe, kaker, rundstykker og poesi ble servert oss ansatte ved skolen. Kollega Ragna leste dikt, mens kollega Oddmund (som synger i kor!) ledet an allsangen. Jeg kommer ikke til å savne verken elevene eller mine kolleger i sommer, såpass ærlig vil jeg være, kjære lesere. Kall meg gjerne kald og kynisk, men jeg sier bare det de fleste nok føler. Månedsvis med undervisning tærer meget på oss som har passert livets middagshøyde.

Til middag spiste mor og jeg spaghetti med snurring, fredag eftermiddag. I.o.m. at det ble igjen en del kaker fra vår lille sammenkomst på lærerværelset fikk også mor smake på et kakestykke til kaffen efter middagen. Den skallede og jeg avtalte tidligere på dagen at vi skulle ta oss en tur på Mami for å kjøpe oss hvert vårt glass med alkohol, utpå aftenen. Vi var der fra omkring klokken 21.00 og til omkring klokken 21.50. Vi hadde ingen planer om å drikke oss sanseløse, ei heller hadde vi planer om å fortsette utover i natten på HoT Open Mind. Således ble det en rolig luftetur der i Bakkegaten, men en liten luftetur for å se på folkelivet er da vitterlig bedre enn ingenting overhodet. Vel hjemme i villaen nøt naboen kaffe og konjakk, mens undertegnede inntok 2 kopper med kaffe og hjemmebrent, dog var det bare beskjedne 10-15% med hjemmebrent oppi kaffekoppen, nærmest bare for en liten skvett å regne, så verken natten eller hodet ble ødelagt av aftenens beskjedne utskeielser. Bank i bordet for det!

I går, lørdag, var man nede i sentrum og handlet. Man hadde avtale om å møte Anne-Grethe, som kom til byen for å kjøpe seg nye gardiner samt for å kjøpe seg salviete på en helsekostbutikk her i sentrum. Vi tok oss tid til en aldri så liten kafé-tur da vi var ferdige med våre respektive ærender og etterpå kjørte hun meg hjem i skranglekassa si. (Min søster kjører en volvo stasjonsvogn fra siste halvdel av 80-tallet og skal sant sies så har den bilen sett sine beste dager nu.) Jeg laget hjemmelaget saus, varmet karbonader, kokte poteter og laget ertestuing til middagsmat i går. Forøvrig skjedde det ikke så mye å skrive om i går. Man var bare hjemme og slappet av i går aften, riktignok var naboen innom en 2-3 timers tid, men vi holdt oss unna både alkohol og poker, og bivånet i stedet en fotballkamp som gikk på en eller annen kanal, i forbindelse med at det er EM nu for tiden. Jeg serverte mor, naboen og meg selv påsmurte rundstykker og kokte kaffe til fotballkampen. Mor så på første omgang, før hun gikk tilbake til kammerset, og resultatet ble visst at Spania slo Frankrike med 2-0. Vi rakk også å se på 45 minutter av en jubileumskonsert i forbindelse med dronning Elizabeths jubileum i London, før kampen.

I dag har man viet en del tid til husarbeid, blant annet har man vasket gulv, ryddet på loftet, skiftet en sikring, vasket vaffeljernet og skuret badet. Man har ellers lest videre i den spennende boken man holder på med for tiden, som jeg sikkert allerede har skrevet om, men den heter altså "Farlig mønster" og befinner seg godt innenfor krimsjangeren. Nu skal man snart begynne på søndagsmiddagen og man skal lage semulepudding. I aften blir det sikkert kryssordløsing og EM-titting, hvis ikke noen overrasker med et besøk hit til villaen, men det tviler jeg på. Mor og jeg sitter som regel alene her, med unntak av når jeg lokker lesbene hit med lovnad om hjemmebrent og kalas. Sånn er livet, kjære lesere. Selv en lærd quinde med meget spennende å fortelle blir sittende alene. Slik er tiden vi lever i. Folk går nødig på besøk til andre enn sitt eget klosett.

Toril

torsdag 21. juni 2012

Rapport fra villaen, rett før sommeren tar til.

Lesere!

I senere tid har man hatt meget å stri med når det kommer til det rent tekniske her i min ringe blogg. Enten har ikke de ferdigskrevne blogginnleggene villet la seg publisere eller så har man opplevd at man ikke har kommet seg inn på den delen av blogg-innstillingene som har med innleggene å gjøre. I går fikk jeg en feilmelding jeg ikke har sett før, men i dag ser ting ut til å forløpe noget mer knirkefritt. I alle fall så langt.

Man er i skrivende stund rekonvalesent og lider meget. Ja, er det ikke det ene så er det det andre. Akk og ve! Denne gangen har man vært igjennom en smertefull behandling hos tannlegen, som forøvrig er en quinde fra Iran med en heller klønete teknikk. Min gamle tannlege er sykemeld, grunnet demens, og kommer neppe tilbake igjen. Jeg visste ikke at det hadde begynt en quinde på 29 år fra Iran på tannklinikken, ei heller hadde jeg drømt om at rotfylling, trekking av en tann og borring skulle bli slik en smertefull og langdryg affære. Hullet ble ordnet på mandag, resten skulle ordnes på i dag og det kostet meg nesten livet, kjære lesere. Det føltes i alle fall som om den uerfarne og noget klønete quinden fra Iran holdt på å ta livet av en giktbrudden quinde i livets høst i tannlegestolen. Ikke bare var det vondt, hun måtte også bistås av en tannlegeassistent samt av en kollega under akten, som krevde meget av undertegnede. Jeg måtte tilbringe 2 timer på sofaen i eftermiddag for å komme til hektene igjen efter besøket hos tannlegen.

Man har nu gjort seg ferdig med undervisningsåret 2011/2012, selv om man også skal møte på post noen timer i morgen. 10. trinn hadde sin siste dag i dag, mens resten av klassene skal ha halv dag i morgen, såkalt "kosedag" med utdeling av karakterbøker og inntak av brus og kaker. Vi i kollegiet skal hygge oss med påsmurte rundstykker, kaker og kaffe fra klokken 11.30 til 13.30 i morgen, før vi får ferie og kan løpe hver til vårt. Selv har jeg store planer om å holde drikkegilde i villaen neste uke, både fordi jeg nu tar sommerferie og fordi det skjedde lite og ingenting sist helg. Man skal prise sommeren, uansett vær.

Oppstyret på HoT Open Mind har nu blitt bekreftet av herren der nede i Thailand, som sikkert har konferert med sin gode kamerat Øystein, som jo har sitt virke på nevnte nattklubb samt på den skeive baren Mami. Jeg skal ikke detaljere mer, nok har sikkert blitt sagt og skrevet om den saken, dessuten kan jeg tenke meg at innehaveren har skammet seg nok som han har. Dog skal det sies at herren der nede i Thailand ikke er den eneste som er bekymret for HoT Open Minds fremtid. Man krysser fingrene for at det blir hyggelig å beære stedet lørdag neste uke. Skål!

Siden sist har min skallede nabo vært sykemeldt en ukes tid, grunnet urinsyregikt, men på mandag begynte han igjen og har nu gjennomført vårens siste arbeidsuke med glans. Min gode venninne, frk. Hildegunn fra Saxemarken, sliter også med helsen for tiden. Det er ikke tale om noget av det alvorlige slaget, men i helgen som var (mens hun danset på Mami!) brakk hun den ene tåen under et utagerende opptrinn, sikkert mens hun prøvde å imponere en eller flere ungjenter. Min mor på 92 1/2 år har vært i strålende form denne uken. I går var hun faktisk med undertegnede ute i hagen for å observere at man klippet hekken på korrekt måte. Jeg har gjort meget i hagen siden sist, så nu er alt på stell; alle blomstene som skulle plantes er plantet, kvister og annet rusk og rask er fjernet, gresset er klippet, man har vannet og altanen har fått på seg ny maling.

På tirsdag begynte jeg å lese i en ny bok, som heter "Farlig mønster", skrevet av Sally Goldenbaum. En gallerieier blir funnet død under mystiske omstendigheter og da testamentet til avdøde kommer frem i lyset følger flere hemmeligheter efter... Spennende bok. Jeg har nu kommet til side 61, hvor legen konstaterer at avdøde er full av gift. Tor Bomann-Larsens konge-bok har man også lest videre i, men den er såpass tykk (selv om det kun er tale om ett bind) at man fremdeles har over 50 sider igjen. Grunnen til at det går litt treigt med lesingen min er at jeg driver med flere bøker samtidig samt at jeg også er meget ihuga på kryssord for tiden. Dessuten har man jo andre ting å gjøre enn å lese også, som f.eks. å helle nedpå sterkere saker eller å se efter mor...

I aften fra klokken 18.00 til klokken 18.30 hjalp jeg mor til med radiobingoen. Har ellers vasket gulv og banket teppe i aften. Man har også rørt syltetøy av ferske jordbær, som ble innkjøpt på Meny Helgø i går. Klokken 20.45 har man store planer om å se på fotball-EM, noe man har gjort i flere dager nu. Det er synd at Norge er ute av dansen, men det er gøy å se på de andre likevel. Satser på å blogge en gang til før prinsesse Irene kaller.

Toril

søndag 17. juni 2012

Tekniske problemer gir forsinket blogginnlegg

(På grunn av tekniske problemer har jeg gjentatte ganger forsøkt å få publisert dette innlegget, som var ferdigskrevet for flere dager siden. Først nu later det til å være ute på internett...)

Kjære lesere!

Nu er man inne i den siste uken av skoleåret 2011/2012 med ordinær undervisning. Skjønt, klassene på 10. trinn er opptatt med å forberede seg til muntlig eksamen førstkommende fredag, men klassene på trinn 8 og trinn 9 har fremdeles klasseromsundervisning, i alle fall det meste av tiden. I en av norskklassene arbeider vi med tegneserier denne uken, d.v.s. at elevene i slutten av uken skal presentere sin egen tegneseriestripe. Tegneserier er gøy, det er også derfor jeg har spart igjen dette til denne siste uken. I min andre norskklasse har deler av elevmassen grammatikk-repetisjon (efter fritt valg), mens resten av klassen leser romaner, som de skal levere et kortfattet notat på, førstkommende mandag. Bank i bordet!

På mandag skal man ha karaktermøte for 8. trinn. Karaktemøte for 10. trinn, avgangsklassene altså, er satt til klokken 14.00, torsdag denne uken. Det skal sannelig min hatt bli godt å bli ferdig med møter, undervisning, papirarbeid og andre plikter, fredag 22. juni. Jeg begynner å bli skikkelig lei av bråkete elever, arbeidspress, idiotisk undervisningsinspektør, retting av stiler og alt annet av djevelskap, som følger med det å være lærerinde. Innimellom blir jeg ekstra lei av dette styret, så ærlig skal jeg være. Den siste uken har jeg ikke engang orket å skrive her i min ringe blogg, rett og slett fordi lærergjerningen har tatt alle kreftene mine. Forrige uke deltok jeg på 3 møter og jeg hadde 5 vikartimer, på toppen av alt det jeg har å gjøre fra før av. Akk og ve, nu holder det, rett og slett!

Fredag som var ringte jeg faktisk og sa at jeg var syk, selv om jeg bare var trøtt og sliten, men så frekk var jeg og det er jeg stolt over. Hvis man ikke tør stå for det man selv føler er det korrekte å gjøre, men i stedet bøyer seg i støvet for kommune, rektor, kolleger og andre, da har man ikke særlig meget ryggrad. I stedet for å undervise reiste jeg til Kvadrat og hygget meg i butikker og på et spisested i nærmere 3 timer. Det gjorde godt for min utslitte skrott, spesielt godt gjorde det å finne en flott sommerkjole, som jeg bare måtte gi 300 kroner for.

I helgen slappet jeg av og nøt en rolig og fredelig tilværelse. Jeg ga en lang blanke i at LLH holdt landsmøte i Stavanger med meget festivitas og møtevirksomhet, jeg ga blanke i at Tove Johs-Castell ville ha meg med på en kinofilm og jeg ga blanke i å delta på et skrivekurs i regi av Skrivekunstakademiet, som jeg egentlig hadde meldt meg på søndagen. Noen vil sikkert si at jeg må ha hatt en meget kjedelig og lite givende helg, men det var tvert imot, ærede lesere. Jeg hygget meg stort med skjønnlitteratur, fjernsyn, telefonsamtaler samt god mat og drikke i helgen. Jeg begynte på en spennende bok fredag aften - forøvrig snart utlest - som heter "Glass og aske", og som handler om to quinders liv og skjebne. Jeg tipper at jeg har lest 2/3 av boken i løpet av helgen, til tross for at jeg har løst hele 3 kryssord de siste 3-4 dagene. Skål for det!

Fredag aften var mor og jeg helt alene, det samme var vi på dagtid lørdag. Utpå aftenen, dog, kom naboen på visitt for å spise middag med mor og meg. Jeg serverte oss taco-kjøtt på lefse med saus og salat til, klokken 19.00. Det smakte meget fortreffelig. Dessverre måtte naboen haste videre ved 21-tiden for å delta på et eller annet vorspiel i forkant av aftenens drikkegilde på HoT Open Mind. Mor og jeg så på fjernsynet lørdag aften, i tillegg til at jeg leste en del. Søndag nøt mor og jeg en bedre middag sammen med naboen, ca ved 15-tiden. Resten av dagen støvsugde jeg hele villaen, og ellers leste jeg videre, løste kryssord, koste meg med kaffe og talte noget med mine søstre på østlandet på telefonen.

I følge min skallede nabo var det full rulle og direkte huskestue på HoT Open Mind utpå lørdagsnatten. Denne gangen var det også kjentfolk involvert i elendigheten. Blant annet var innehaveren personlig samt Tore og Hansemann ute i hardt vær. Hva som egentlig skjedde er det visst ingen som riktig vet, men slik er det jo som regel når kong alkohol flyter fritt. At innehaveren oppførte seg som apen Julius later det dog til å være en viss enighet om blant de vitnene man har hørt rykter gjennom, men hvorledes skåling og utagerende oppførsel utartet seg til å bli både munnhuggeri og håndgemeng, da det bare var godt voksne herremenn involvert, det er for meg komplett uforståelig. At en gjengs 50-årig herremann fra det skeive miljøet her i byen ikke nødvendigvis kunne latt seg avfotografere ved siden av dannelsen selv, Toppen Bech, det er neppe en hemmelighet. Dog burde det virkelig gå an å opptre såpass normalt at man ikke satter hele utestedet på hodet. Siste ord er neppe sagt i denne saken.

Hildegunn avla også rapport over helgen. Hun havnet lørdag på kalas hos Anki sammen med Heidi og May-Britt, en mindre pen quinde på 33 år fra østlandet. Sistnevnte var på besøk hos Heidi, men det var visst ikke helt vellykket. Sånn er det med internett-vennskap, kjære lesere: Stol ikke på quinder som skryter av hvor fyldige jura er eller hvor flinke de er til å utføre sine plikter i dobbeltsengen. Det er først når man påtreffes ansikt til ansikt at virkeligheten kommer for en dag. (Ja, man tabbet seg selv ut den ene gangen man gikk i fellen og møtte en slik quinde. Det må ha vært i 2001 eller 2002.) Efter mengder med pils og annet fluidum tok de 4 drosje til sentrum for å sjekke fiskelykken på HoT Open Mind.

I følge Hildegunn var det full rulle og stappfullt i lokalet lørdagsnatten. Nesten alle lesbene vi kjenner var til stede; Anki, Heidi, Nina, Michelle, Elin, Elisabeth, Unni, Janne, Bente, Sissel, Ingrid, Hege, Aud og Marit. Frivol som alltid lot Hildegunn blusen falle, om dog bare for en stakket stund. Inne på dametoalettet var hun også en av de 2-3 quindene som klådde noget på ungjentene som kom og gikk. Siden jeg ikke var til stede selv og ei heller har verdens beste hukommelse kan jeg dessverre ikke referere alt som Hildegunn fortalte på telefonen, men jeg husker i alle fall at Hildegunn og Jarlfrid fant seg en nashspiel en eller annen gang mellom 02.00 og 03.00. Det som så skjedde utover natten og mot morgenkvisten egner seg ikke så godt her i min ringe blogg. Vellykket ble det i alle fall, både for Hildegunn og Jarlfrid.

I går aften fikk mor og jeg uventet besøk av Ulla, som bor nede i gaten her. Som navnet antyder er hun av svensk opphav, men har siden omkring 1960 bodd her i Stavanger sammen med sin ektemann Olaf, som nu vel må være omkring 77 år. Ulla er 72 år og sees ikke så ofte, naboskapet til tross, men nu som hun er pensjonert fra sitt virke i barnevernet har hun sikkert mer tid til overs enn før. Det må være omkring en 3-4 år siden sist nevnte quinde var innom på kaffe her, men en sjelden gang utveksler vi dog noen ord ute på gaten når vi er utendørs samtidig. Jeg kokte sterk kaffe på komfyren og serverte sjokoladekjeks, kringle, banankake og eggelikør ved siden av. Ellers tittet vi litt på fjernsynet, talte om ditt og datt, bladde litt i et gammelt album - vi feiret nemlig St. Hans sammen i 1988 - og oppdaterte hverandre på nytt om slekt og venner. Ulla synes det er dypt tragisk at jeg ikke lenger har kontakt med min datter i hovedstaden, men som jeg sier er det hun og ikke jeg som er den vanskelige av oss. Det er nu engang bare så synd at jeg ikke får møte barnebarna mine der borte...

Min skallede nabo kom også innom og rakk og slå av en prat med nevnte quinde før hun vandret videre omkring klokken 21.30. Han hadde tatt med seg en flaske med konjakk, men jeg føler nesten at jeg kan banke i bordet nu, for jeg forskynte meg bare med ett eneste lite glass i løpet av de to timene han satt her i går aften. (Jeg tok riktignok et par glass med eggelikør tidligere på aftenen). Det var bra han kom, forresten, for mens vi satt i stuen ble det svart inne på kammerset og det viste seg å bli et svare strev å få skiftet sikringen, først fordi jeg ikke hadde igjen riktig amper på sikringene her. Da naboen fikk hentet en hos seg viste det seg at selve festet man skrur sikringen inn på hadde blitt skeivt slik at sikringen var nesten umulig å få skrudd inn. Vi holdt i alle fall på i 15 minutter med den forbaskede sikringen før det endelig ble lys igjen inne på kammerset. Sikringsboksen er forresten inne på kammerset den også, og er så gammel at det sikkert er på høy tid med en ny en, men det har man ikke råd til på en deltidsstilling i skoleverket. Så da så. Resten av aftenen forløp til fjernsynet som underholdning.

Efter å ha inntatt dagens middag, som besto av fiskegrateng med grønnsaker til samt to glass vann, gikk jeg i gang med nedvask av kammerset, hvor mor har sine gemakker. Planen var å vaske hele rommet, men jeg orket bare å vaske veggene, så får jeg ta gulvet, listene og taket senere i uken. Det var lite hjelp å få av mor i alle fall, der hun satt på kjøkkenet og løste kryssordet i den nyeste utgaven av "Seoghør". Skal si det tar på en giktbrudden skrott og ta for seg slike voldsomme vaskeprosjekter, altså. Jeg brukte klor og grønnsåpe i vannet og sto på en stol for å rekke opp til den øverste delen av veggene. Noen kost passer det seg ikke å bruke fordi veggen er så riflete at man ikke får godt nok tak med en simpel kost. Det som var tyngst å flytte på der inne var mors kommode, som jeg husker tilbake helt fra tidenes morgen. Et skap, som sto der inne, veide også nok, men det fikk jeg i alle fall dratt frem uten at mor tok i et tak, slik hun måtte med kommoden. Som takk for strevet sitter jeg nu her med en noget vond høyrearm.

Dette får være nok for i dag!

Toril

(Man beklager at dette innlegget ikke kom seg ut på internett slik planen var, men først nu i dag...)

fredag 15. juni 2012

onsdag 6. juni 2012

Ingen innlegg denne uken

P.g.a. et meget tettpakket program denne uken blir det ikke tid til å skrive blogginnlegg de nærmeste dagene. Dette beklages på det sterkeste, dog lover man å komme sterkt tilbake.

Toril

søndag 3. juni 2012

Ethel Lang fra Storbritannia fylte 112 år i slutten av mai.
Her er hun fotografert med sin 88-årige datter samt
et av barnebarna. Ethel danset til hun var 98 år gammel,
da brakk hun hoften og dagene som danseløve
ble nærmest som en saga blott å regne.

Lærergjerningen, Sting, Nederland, syngelesbe, rolig helg med poker, gode middager, LLH-fester m.m...

God søndag, kjære lesere!

Torsdag hadde jeg 3 timer med norskundervisning før lunsj. Jeg skal spare eder for detaljene fra klasserommet. Efter matfriminuttet, som elevene liker å kalle lunsjpausen vår, satte jeg meg ned for å rette prøvene i skriftlig-muntlig norsk som en av mine klasser hadde sist fredag. Jeg rakk å bli ferdig med omkring 2/3 av prøvene før min kollega Ingeborg kom for å hente meg. Vi hadde avtalt at vi skulle reise ned til sentrum for å finne oss en hyggelig kafé, hvor vi i ro og mak kunne nyte en kopp svart kaffe mens vi talte om sommerferien vår. Vi ruslet litt rundt i bygatene og tittet på folkelivet mens vi vurderte hvor vi skulle gå inn. Utenfor kulturhuset satt det tre quinder og streiket, blant annet med et stort skilt ved siden av seg, hvor det sto at biblioteket er stengt p.g.a. streik. Nede ved kaien lå det et gedigent cruiseskip, trolig var det fra Tyskland. Mon tro hva turistene synes om at et av verdens best betalte folk vil ha ennu mer i lommeboken sin for å arbeide. Hvis de synes det er på grensen til vanvidd så kan jeg ikke annet gjøre enn å si meg delvis enig i det.

Selv om vi egentlig lette efter en "ny" kafé fant vi ikke et egnet sted og havnet på gode gamle Sting igjen. Ikke det at Sting er et dårlig sted, men forandring fryder. Vi tittet innom Sjokoladepiken på veien, men der var det helt stappende fullt med turister og sjokolade-gale siddiser, så vi vandret mot Valbergtårnet og x-homo utestedet, som fremdeles beæres av over gjennomsnittelig mange skeive. Kollega Ingeborg fortalte at prinsesse Irene av Nederland ønsker oss begge to som gjester f.o.m lørdag 23. juni, t.o.m. tirsdag 26. juni. Selv har hun allerede ordnet seg med flybilletter og planen er visstnok at hun skal reise videre til sin kusine i Belgia for å være der en ukes tid ekstra. Jeg har meget lyst til å bli med til Wijk bij Duurstede, selv om det bare blir for 4 dager. Faktisk så passer det bedre jo kortere ferie jeg tar; man må jo ta hensyn til at ens mor på 92 år bor i villaen. Hun klarer seg ikke alene i ukesvis, for å si det på den måten. Jeg har lovet min gode kollega og venninne å gi beskjed innen i morgen. Først må jeg høre med min søster Anne-Grethe samt den skallede om de kan se innom mor mens jeg er borte. Det skal jeg undersøke senere i dag.

Efter en drøy time på Sting bestemte vi oss for å rusle litt sammen i butikker nede i sentrum. Vi startet med butikkene i Kirkegaten - riktignok ikke alle sammen, kun de med klær for de i vår alder - gikk så innom flere av skobutikkene i "skogaten", så gikk vi innom et par butikker i parallellgaten til sistnevnte gate, før vi til slutt ruslet litt rundt inne på Arkaden. Den gaten med de mange skobutikkene tror jeg heter Søregaten. Den andre gaten vi gikk i husker jeg ikke navnet på. Det er flere av byens gater jeg til stadighet glemmer ut eller blander med andre gater, samtidig husker man alltid hvor Øvre Holmegate ligger, det samme med Pedersgaten, Kongsgaten og Løkkeveien. Øvre Holmegate var forøvrig regnet for å være noget tarvelig i hine hårde dager, men efter at husene i gaten ble fargelagt i 2005 ble det plutselig hipt og populært å drive butikker, kafeer og annen virksomhet i denne gaten. Byens dyreste frisørsalong er lokalisert i denne gaten.

Jeg kjøpte meg noen sommerlige klær i sentrum; en lett bluse, en røff bh, en tynn bukse og billige sandaler fra HM. Jeg hadde tenkt på at jeg burde kjøpe meg sommersko eller sandaler til sommerferien, derfor må jeg si at det ble en vellykket handletur. Jeg ble kjørt hjem ved 16.00-tiden. Da jeg kom hjem gikk jeg straks i gang med å lage middag til mor og meg. På menyen sto fiskesuppe av torsk, laks og sopp. Det er dessverre litt for mange dager mellom hver gang jeg orker å lage skikkelig hjemmelaget middag, men torsdag laget jeg nok til to dager. Jeg var temmelig heldig også, til og med mor skrøt av den gode smaken på suppen og selv spiste jeg to tallerkener samt en brødskive med meierismør på. Vi drakk gul saft til middagsmaten. Mor hadde fått seg en god dusj av hjemmesykepleien på formiddagen, fortalte hun, men hun mente at quindemennesket som hadde dusjet henne var alt for hardhendt. Hun hadde sågar sagt at hun ville såpe inn seg selv, fordi hun fikk vondt når quindemennesket gjorde det for henne. Jeg blir alltid litt usikker på hva som egentlig har foregått når mor forteller om episoder med hjemmesykepleien, men hvis hun klager på dem en gang til så må jeg nok ta kontakt for en samtale.

På aftenen forberedet jeg fredagens norskundervisning og jeg rettet ferdig de skriftlig-muntlige prøvene. Det ble også tid til å lese litt i dagens aviser, som jeg ikke fikk tid til på skolen, samt til å slappe av foran fjernsynsapparetet. Det går for det meste i streik og Anders Bering Breivik, så det er temmelig trøstesløst å se på nyheter for tiden. Værmeldingen er også i streik, så nu kan alt skje på værfronten. Det har vært temmelig kaldt og noget vind, så langt denne uken, men heldigvis har det vært opphold og innimellom en del sol.

Fredag hadde jeg bare en time med undervisning og selv om jeg tibydde meg som vikar fordi en kollega er borte fra jobben denne uken, ble det ikke behov. Er det ikke rart? Når jeg sier at jeg kan vikariere så får jeg ikke timer, mens når jeg ikke har tid da må jeg vikariere. Dette vitner om dårlig styring eller kanskje "noen" synes det er festlig å herje med en lærd quinde? Efter undervisningstimen pakket jeg sammen for helgen og tok to busser bort til Helgøs matsenter, hvor jeg handlet inn til helgen, og det for over 500 kroner. Jeg handlet blant annet inn ingredienser til en god søndagsmiddag, men også tarveligere varer, som toalettpapir og en boks med sardiner. I.o.m. at posene ble temmelig tunge fikk jeg en av butikkens ansatte til å telefonere efter drosje til meg. Avstanden er ikke lang, men hendene og armene er giktbrudne og tåler dessverre ikke så meget som før, dessuten ble det bare 95 kroner for drosjeturen.

Middagen besto fredag av det samme som torsdag, altså hjemmelaget fiskesuppe; denne gangen, dog, var det bare å varme den opp igjen fra dagen før. Enkelt og greit! Efter at oppvasken var unnagjort satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å slappe av med en kopp svart kaffe, en kroneis og et kryssord. Mor satt ved andre siden av kjøkkenbordet og leste litt i dagens aviser. Jeg blir tidvis noget irritert på at hun ikke kler seg skikkelig før hun kommer til bords. Hun hadde bare på seg morgenkåpe fredag, som i og for seg er greit nok de dagene hun holder mer sengen enn hun er oppegående, men på fredag var hun oppe det meste av dagen og da mener jeg hun burde kle seg som normale folk. Jeg klarte forøvrig hele kryssordet i Rogalands Avis på fredag og det på under tre kvarter. Bank i bordet!

Fredag aften forløp stille og rolig, uten de helt store hendelsene. Min skallede nabo var innom en 2-3 timers tid, da spanderte han blant annet et par glass med konjakk på undertegnede. Han fortalte at han var invitert til Frits, men valgte i stedet å ta det rolig her oppe på beste Eiganes. Det må nevnes at det frister med en tur til Mami en helg med det første. En lesbisk quinde, visstnok med en flott sangstemme, synger og herjer der lørdagsaftener nu for tiden. Hun heter Ingrid og jeg har ved en eller to anledninger påtruffet henne på HoT Open Mind og så vidt hilst på henne i forbifarten, men jeg har altså ennu til gode å høre henne underholde på Mami. Naboen mener at det er Hugo som har ansatt henne for å live opp det ellers så traurige lokalet der i Bakkegaten. Jeg serverte naboen, mor og meg selv nystekte vafler og kaffe fredag aften og ellers tittet vi på fjernsynet og nøt en temmelig typisk fredagsaften.

Efter å ha inntatt en god frokost på lørdag - man spiste to knekkebrød, henholdsvis ett med sild og majones og ett med philadelphiaost med gressløk - spaserte man seg en tur bortom gravlunden. Der vannet man blomstene og luket noget ugress rett ved gravsteinene. På veien tilbake igjen ble jeg oppmerksom på at det lå en dametruse i gaten her, rett ved siden av gravlunden og bare 20-30 meter unna villaen. Mon tro hvem det er som har vandret rundt truseløs natt til lørdag...? Naboen vil i alle fall ikke vedkjenne seg dametrusen, ei heller de av ens venner man har konferert med på Facebook nu i efterkant. Jeg hang i alle fall trusen opp på grinden her, i tilfelle noen skulle komme for å lete efter den... Det må jo være lov å håpe på at det kommer en flott ungjente og ringer på døren her en vakker dag og takker for at jeg ikke kastet trusen hennes i søppeldunken. Akk, det er nu engang lov til å drømme...

I går eftermiddag telefonerte en meget oppskjørtet Hildegunn, som kunne fortelle at Jarlfrid nettopp hadde telefonert henne og avlyst kalaset hun hadde planlagt i leiligheten sin på Storhaug. Det var visst den åndsvake sønnen hennes som var dårlig igjen. Hildegunn hadde nettopp gått av vakt på sykehjemmet og gledet seg til kalas, men uten et sted å herje så det altså noget svart ut. Jeg hadde da allerede bestemt meg for å ta en rolig helg, noe jeg forøvrig også allerede hadde informert de ville quindene om, men nu tenkte nok Hildegunn at man dog skulle forsøke å overtale meg. Huff, jeg synes det er mindre hyggelig å avvise desperate quinder, men naboen og jeg hadde allerede avtalt å spille poker sammen med Turid i går aften. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å invitere Hildegunn; ikke er hun spesielt glad i poker, dessuten har hun en lei tendens til å få en ellers rolig aften til å gå helt av skaftene. Jeg rådet henne til å telefonere Nina, Anki, Heidi, Elisabeth og Bente. At alle de hadde planlagt en edruelig aften anså jeg for meget lite sannsynlig og der fikk jeg rett. Jeg telefonerte Hildegunn ved 19-tiden for å høre om hun hadde klart å spore opp en sammenkomst og hun hadde fått positivt svar hos Anki, som meget gjerne villa ha selskap. Det var da enda godt.

Mor og jeg spiste stekt kylling og ris i går eftermiddag, ved 17-tiden. Da naboen og Turid ankom omkring klokken 19.30 disket jeg opp med påsmurte rundtstykker, nystekte vafler igjen, kake og kaffe. Mor kom inn i stuen for å spise og drikke kaffe, men tilbrakte resten av aftenen inne på kammerset. Det ble en hyggelig halvannen time med poker, dog uten hor. Naboen stakk avgårde med pengene, men man tåler å tape 60 kroner, selv på en lærerlønning. Det er alltid hyggelig med besøk av naboen og Turid samtidig fordi vi kommer så godt overens og kan tale om alt mellom himmel og jord, uten at det blir kjedelig. Vi nøt noget av det sterke, i alle fall naboen og jeg, men ikke mer enn at vi holdt oss tålig edruelige. Som vanlig når vi sitter i villaen baksnakker vi de fleste personene i vårt skeive miljø, men det er sjelden vondt ment. Jeg nevnte for Turid at Hildegunn hadde telefonert og fortalt at Jarlfrids sønn var dårlig igjen. Turid kjenner visstnok bedre til forholdene rundt Jarlfrid. Det som er situasjonen er at hun har en tilbakestående sønn i 20-års alderen, uten verken vett eller forstand. Han bor på institusjon og de gangene han er døden nær skyldes det som regel den alvorlige sukkersyken han lider av. Ikke vet jeg om det var det som var årsaken igjen i går også, men når Jarlfrid snur ryggen til en kasse pils er det temmelig alvorlig, det er sikkert og visst.

Vi så en del på fjernsynet i går aften også. Verken Turid eller naboen ville gå igjen før en halvtimes tid efter midnatt, så det er tydelig at de nyter å sitte i sofaen min, selv om det ikke skjer så meget hele tiden. Blant annet så vi på en krim-episode og noget friidrett. Naboen hentet også en gammel videokasset med filmsnutter fra en LLH-fest anno 1999. Den festen foregikk på hotel Alstor og naboen mener det kan ha vært den siste festen der før man flyttet de skeive festene over i nye lokaler. Man var innom SAS Globetrotter på Lagårdsveien, husket naboen, men verken han eller vi to andre husker sikkert om festene flyttet til dette hotellet eller til Handelens hus efter hotel Alstor. Sikkert er det i alle fall at man hadde noen få fester på hotell SAS Globetrotter - tror det hotellet heter noe annet i dag - mot slutten av 1990-tallet, og at man holdt til på Handeles hus en 3-4 år før man så havnet på De røde sjøhus nede ved kaien. Efter at HoT Open Mind ble født i 2009 har LLH-festene blitt færre, noen har blitt avholdt i lokalene til HoT Open Mind, noen på De røde sjøhus, noen på Folken og noen på Stills Scene ved jernbanen. Akk, det er nesten ikke til å holde tritt med for en quinde i livets høst.

I dag sto man opp ved 09-tiden og hadde unnagjort både frokost, en liten oppvask og støvsuging innen klokken var 10.00. Det er i skrivende stund 13 grader, delvis skyet med litt sol, dog ikke regn. Jeg satte meg så ned og leste like ut den fantastiske romanen ved navn "CeeCee Honeycutts reddende engler", en bok jeg på det varmeste vil anbefale eder leseglade blant fanskaren min. Klokken 13.10 ringte det på døren her og det var mors faste prest, som kom innom for en samtale med henne. Dette er første gangen han kommer på husbesøk her, men husbesøk hos senile folk, som er ute av stand til selv å komme seg til kirken, utføres av en og annen prest her i byen, dog er det slettes ikke alle som tar seg tid til slikt. Mor har vært veldig opptatt av å få presten i hus, så at han tok seg tid til en halvtimes visitt nu i dag, rett efter messe, må sies å være intet mindre enn et offer. Han lover henne å komme tilbake i høst, da med vann og brød slik at mor kan få sin egen private nattverd her i villaen. Jeg er sikkert på at med en slik lovnad fra en geistlig kommer mor til å klamre seg fast ved livet, bare for å oppleve nok et besøk.

Klokken 15.30 i dag har jeg invitert min søster Anne-Grethe, naboen og mor på middag. Jeg skal servere hjortestek med det kosteligste tilbehør. Til dessert har jeg laget hjemmelaget fruktkompott, som jeg skal servere med vaniljesaus til. Skal jeg rekke å bli ferdig med borddekking, middag og påkledning av mor til gjestene ankommer så må jeg herved avslutte dagens innlegg med ønsker om en fortsatt god søndag og en fin ny uke!

Toril
Site Meter