onsdag 30. mai 2012

Mai er på hell...

Godtfolk!

I dag gikk jeg sporenstreks inn til rektor da jeg ankom skolen og leverte en muntlig klage på fru undervisningsinspektør, på grunnlag av hvorledes hun behandlet meg i går. Jeg, som er 64 år gammel, seksjonsleder og med 40 års erfaring fra klasserommet, fortjener å bli behandlet med respekt av mine overordnede, så vel som av mine likemenn og undersåtter. At dette hersens quindemenneske er aktiv i Metodistkirken og garantert mener mangt om meg og min måte å leve ut min fritid på, har intet og atter intet å gjøre med den jobben hun og jeg utfører på skolen. Jeg vet at hun finner det avskyelig at jeg inntar hjemmebrent i helgene og at jeg er lesbisk, dog er det temmelig lavmål å la dette påvirke hennes inntrykk av meg som lærd quinde. Jeg underviser godt, jeg samarbeider godt, men når det kommer til hennes væremåte og hennes måte å utføre sin jobb på, så har jeg meget jeg kan og bør sette fingeren på.

Jeg er ikke den eneste som har blitt tråkket på av henne i årenes løp. Helt siden hun begynte i stillingen i det herrens år 2001 har hun herjet som en trollquinde med oss undersåttene, dog er det bare en og annen hun oppfører seg slik ovenfor, meg inkludert. Den skallede synes hun heller ikke meget om, tydeligvis, det samme gjelder en yngre kollega av oss. Dog vites det fra sikre kilder at ryktene om hennes lederstil er viden kjent i Stavanger kommune. Det er nok derfor hun har blitt forbigått hele to ganger ved ansettelser av ny rektor ved skolen vår, siden hun selv startet. Jeg vet med sikkerhet at hun søkte på stillingen som rektor i 2003, men at byens skolesjef og avtroppende rektor ikke ønsket henne som rektor. I stedet ble det ansatt en helt ny person. Neste gang vi fikk ny rektor ble det heller ikke henne. Jeg er ikke 100% sikker på at hun søkte den andre gangen, men det gjorde hun sikkert. Hadde det vært en enkel sak å degradere henne hadde nok det blitt gjort, dog sitter man temmelig trygt og godt i mellomlederstillinger i kommune-Norge. Den dagen jeg går av for aldersgrensen eller p.g.a. helseproblemer lover jeg å gjengi hennes hele og fulle navn her i min ringe blogg.

Jeg vet ikke om det hjalp å tale om episoden, men det hjalp i alle fall på sinnet jeg har gått og båret på siden i går. Såpass hjalp det at dagens undervisning - om tegneserier av alle ting - gikk meget vel for seg. Jeg har ikke tenkt å dvele så meget ved tegneserier, så allerede på fredag har jeg tenkt å skifte tema - over til grammatikk. Det er viktig med 3-4 timer grammatikk før det blir sommerferie, synes jeg. Jeg hadde 4 undervisningstimer i dag. De to siste timene drev vi med gruppearbeid om norske forfattere i dag, noe man skal gjøre ferdig til uken. 22. juni er siste arbeidsdag før ferien, både for oss i kollegiet og for elevene. I morgen er det 31. mai, så nu er det ikke lenge igjen. At jeg skulle komme vel igjennom nok et år er intet mindre enn et under!

Det streikes over en lav sko her til lands nu. Ikke forstår jeg at det skulle være nødvendig med en streik nu, såpass godt som vi har det her til lands. Hvis noen skulle gått til protestaksjoner så burde det vært eldre og uføre; vi som arbeider tjener da til både smør på brødskiven og til å kunne holde festlige lag så det holder. Ungdomsskolen til undertegnede er ikke rammet av streik - ett menneske, kun, streiker hos oss - dog vites det at enkelte andre skoler i kommunen sliter med både avvikling av eksamener og tidvis vanlig undervisning, men heldigvis er det for det meste barneskolene og de videregående skolene som er tatt ut i kommunen vår. Skattekontoret streiker også, søppeltømming er det dårlig med om dagen og tannlegekontoret mitt er i streik, i alle fall sekretærene. Jeg telefonerte for å ordne meg med en time der i dag, men fikk beskjed om av tannlegen at hun dessverre ikke kunne ta i mot bestillingen fordi sekretærene ved kontoret er i streik. Akk og ve, sier nu jeg bare. Fra og med i aften gikk også værmeldingen i NRK ut, så nu kan sikkert Gislefoss ta seg tid til å besøke x-kollega Teisen på gamlehjemmet. Ikke vet jeg om han har fått plass ennu, men med tanke på hvor skallet hans isse var allerede for 30 år siden så er han vel tatt hånd om på en eller annen institusjon nu.

I dag stekte jeg fiskepudding og kokte poteter til middag. Jeg raspet også opp noget gulrøtter til oss, men valgte smeltet meierismør fremfor å lage hvit saus. Det smaker godt med smeltet meierismør på potetene, 2-3 spiseskjeer holder dog. Mor spiste godt. En times tid senere serverte jeg mor og meg selv fersk kringle, bakt på skolen (dog ikke av meg), og svart kaffe. Mor ville også ha en sukkerbit til kaffekoppen og fikk det. Jeg tok frem dagens lille kryssord fra Rogalands Avis mens vi satt ved kjøkkenbordet og løste omkring 3/4 av kryssordet, dog ble jeg sittende fast ved en og annen oppgave. Det hender at jeg setter meg ned foran computeren for å få hjelp fra internett når jeg ikke klarer å finne et ord, men innerst inne synes jeg det er juks og bedrag og prøver i det lengste å unngå det. Jeg ga opp de siste oppgavene i dag, men svaret kommer i morgen.

I aften har jeg vasket to maskiner med klær, støvsugd, tatt ut søpla (selv om det neppe blir tømt med det første), vært innom nettbanken, talt med kollega Ingeborg på telefonen, spist kveldsmat sammen med mor, sett litt på fjernsynet (blant annet siste del av en dokumentar om dronning Elizabeth II) og vasket håret mitt. Jeg brukte hårkur i aften, så nu ble håret mitt veldig mykt og godt. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hva som hadde skjedd ved Ullandhaug i går, men nu i aften har jeg hørt sirener i nærheten av villaen minst 3 ganger, så kanskje det er mer spetakkel på gang? Fremdeles intet nytt i nettutgavene til de to lokale avisene i byen her. Jeg trodde da vitterlig ikke at journalistene streiket...

Jeg takker herved for meg for i aften.

Toril

tirsdag 29. mai 2012

111-åring, Eurovision, Hansemann, rolig søndag, hyggelig mandag, undervisningsinspektør = trollquinde m.m...

God tirsdag, kjære blogg-lesere!

Til høyre sees 111 år gamle Anna Stoehr fra Minnesota, USA, sammen med sin 83 år gamle sønn, Harlan Stoehr. Anna og sønnen ser ikke på alderen som en hindring for å reparere vaskemaskinen på egenhånd, jmf. bildet.

Til tross for sin høye alder har Anna "bare" vært enkefrue i 14 år. Ektemannen ble nemlig også meget gammel; innpå 97 år. Dog, gode gener er ingen sikkerhet for et langt liv... I juni i fjor rammet ulykken Anna hele to ganger. Først døde yngstedatteren, Carolyn Jean, efter et smertefullt sykeleie, bare 68 år gammel. Så, mens han satt og spilte kort ved morens kjøkkenbord, falt sønnen Marvin på 77 plutselig om og døde av hjerteinfarkt. Et langt liv har lært Anna å ikke dvele ved livets motgang, som det blir meget av når man passerer 111 år. Til tross for at hun ble født i 1900 er helsen fremdeles god. Så sent som i vår klarte de gjenlevende barna å overtale sin mor til å motta hjemmehjelp: "A month ago, Stoehr's children persuaded her to accept help from Peggy Veith, a home aide who visits on Tuesday and Friday mornings -- "to clean the high places, the places I can't reach," Stoehr explained."

Mer om super-hundreåringen finnes her: http://www.startribune.com/lifestyle/153182755.html

Lørdagens finale i Eurovision (Grand Prix, som det het før) ble en skuffelse for Norge. Vi kom inn på sisteplass, dog skal det sies at ved å komme oss til finalen hadde vi jo allerede danket ut 16 land, så det kunne vært verre. Min skallede nabo og min gode venninne, frk. Turid fra Sandnes, var på besøk i villaen lørdag aften og nøt sterkere saker sammen med undertegnede. Vi så på overnevnte NRK-sendte program og talte ellers løst og fast om ting som foregår i vårt skeive miljø. Jeg serverte påsmurte rundstykker med meget godsaker på til oss og mor satt også i stuen de første 11 sangene... Dog, kammerset kalte ved 22-tiden. Skål!

Naboen kunne informere oss om at Hansemann er i dyp sorg for tiden, efter at hans 45 år gamle søster døde plutselig og uten forutgående varsel av hjerneblødning på onsdag. Det var Frits som informerte den skallede om det inntrufne, og i respekt for Hansemann avlyste visstnok Frits gårsdagens planlagte kalas, hvor både naboen, Hansemann, Einar og Bjørn var bedt. Jeg synes folk faller døde om som fluer for tiden. Ikke vet jeg hva det skyldes, men det er temmelig mange under 70 år som vandrer heden i Stavanger for tiden. Jeg forstår meg dog ikke på denne Hansemann-karakteren. Den ene gangen jeg var på kalas hos han satt han og skrøt av en eller annen Thailandstur han gjorde for 10 år siden, hvor han eglet seg innpå Tommy, Stefan, Øyvind og Kenneth; 4 unge uskyldige gutter på vift i samme land. Han taler også meget åpenhjertig om at han holder på med 13-14-åringer når han er der nede. Nu ja, siden det er sorg i heimen får jeg vel gi han noget sympati nu, ved å ikke herje mer med han i dag.

Mellom midnatt og omkring klokken 02.00 spilte vi poker og koste oss med drikkevarer og nattmat. Jeg stekte opp egg og medisterkaker, skar opp brød og satte frem h-melk. Jeg tror vi hadde godt av litt real kost attpå all alkoholen som ble konsumert under Eurovision. Turid telefonerte Hildegunn omkring klokken 00.30 og fikk en kortfattet stemningsrapport fra innganspartiet ved HoT Open Mind. Dog lot vi oss ikke friste til å reise ned til sentrum, denne gangen, men holdt oss i stedet klokelig i villaen. Det sparte vi sikkert flere hundrelapper på hver. Det er ikke så meget mer å skrive fra natten. Noget efter 02.00 takket vi hverandre for laget og gikk hver til vårt, men det var en hyggelig aften og natt. Jeg leste litt på sengen før jeg la meg til for å sove.

Søndagen forløp stille og rolig, uten verken besøk i villaen (med unntak av en snarvisitt fra naboen) eller telefoner. Mor og jeg spiste frokost mellom klokken 10.15 og 11.00. Da gikk mor for å høre på messe på radioen, mens jeg ryddet av bordet og satte meg ned med en god bok. Dagen gikk stort sett med til lesing, matlaging og avslapping. Vi hadde grillet kylling med kokte poteter og noget saus til middag ute på altanen og ellers serverte jeg oss kaker og kaffe et par ganger i løpet av dagen. Jeg var også ute på altanen for å nyte sommervarmen. Lite visste jeg om at det skulle bli den siste dagen med over 18 grader på gradestokken på en stund, men i går og i dag har det vært bare 14-15 grader igjen samt noget vind. Søndag aften så jeg blant annet på en dokumentar om prins Eddie, den eldste sønnen til kong Edward VII, som døde av lungebetennelse før han rakk å komme på tronen. En spennende dokumentar!

I går, altså 2. pinsedag, skjedde det en del mer i livet til den lærde quinde. På formiddagen talte man med sin søster Bente i hovedstaden og midt på dagen kom Anne-Grethe innom på visitt. Klokken 15.00 hadde man en avtale med Tove Johs-Castell om å spise middag på en flott restaurant nede i sentrum. Først var vi innom hennes søster fordi Tove hadde lovet å vanne plantene hennes mens søsteren er hos sin datter i Göteborg, og da fikk jeg sett litt av villastrøket på Tjensvoll også. Vi havnet på Toves favoritt-kinarestaurant ved siden av byens kulturhus. Hun spurte om jeg hadde noen spesielle ønsker for hvor jeg ønsket å nyte middag, men det hadde jeg ikke og da ble det kinamat, som er greit nok, det. Jeg bestilte meg pepperbiff med ris og grønnsaker, mens Tove bestilte seg kylling i en eller annen sursøt saus med ris og litt grønnsaker til. Personlig har jeg ikke helt sansen for disse sursøte sausene, men hun om det. Mens vi nøt maten talte vi om meget og mangt, blant annet var vi skjønt enige om at NB Sørensen må være den restauranten i byen med dyrest og dårligst mat. Selv har jeg kun vært der en eneste gang, i 2006, mens Tove var innom der i fjor.

Efter maten kjørte Tove meg hjem, men hun tok seg tid til å bli med innom på en kopp kaffe med iskake og sjokoladekjeks til før hun dro videre. Tove røpet at hun skal til Belgia i sommer, hvorpå jeg raskt repliserte at det slettes ikke er umulig at jeg skal til nabolandet Nederland, da i så fall til Wijk bij Duurstede. Dog, det kommer an på om det skjer noe dramatisk i helsetilstanden til dronningens sønn eller ei. Man driver ikke med slanking i villaen, som eder lesere sikkert for lengst har skjønt. Tove takket egentlig nei til godsaker til kaffen, men her i huset er det nærmest tvang å smake på det søte til det svarte. Noget senere, utpå aftenen, kom den skallede innom. Vi talte om løst og fast, blant annet kunne han informere meg om at han har bestemt seg for å takke ja til å delta i et homsebryllup i Spania nu i sommer. Jaja, sier nu engang jeg, bare han ikke kommer hjem med en brudgom han også, så...

I går aften måtte jeg bite i det sure eplet og ta frem norskbøkene; hvis jeg ikke hadde gjort det og stilt opp helt uforberedt til dagens undervisning, hadde nok norskundervisningen i dag gått til spille. Jeg leste og noterte stikkord på et ark, dessuten brukte jeg lærerveiledningen til å legge opp noe av undervisningen, dog er jeg ikke alltid enig i det som står der. Jeg underviser, tross alt, efter pekestokk-prinsippet. Dagens lærerveiledninger har en lei tendens til å være alt for milde og sosialist-pedagogiske i sin form. Tidvis er det dog bare strikt disiplin, pugging og dannelse som fører frem til lærdom i klasserommet. Bank i bordet for det!

I dag havnet jeg i en meget opphetet diskusjon med fru undervisningsinspektør ved skolen. Ikke før hadde jeg ankommet i morges, for å notere noen stikkord på en transparent i forkant av dobbelttimen min i norsk, før hun med en strikt og bitter stemme ropte ut mitt navn, og det så det rent svei inni ørene mine. Hun sa så ut i luften at hun hadde satt meg opp på to vikartimer i eftermiddag, hvorpå jeg rett og slett ble irritert og sa til henne at jeg hadde meget å planlegge, meget å lese og meget å undersøke i forkant av at jeg skulle lede terminens siste seksjonsmøte i norsk fra klokken 14.45 til 15.45 i eftermiddag. I stedet for å gå i dialog med meg, som et normalt menneske ville gjort, kom trollquinden i henne nok en gang frem, og hun hveste ut til meg som en arg katt at jeg hadde å gjøre som min overordnede beordret og ferdig med den saken. Hun var allerede på vei ut av arbeidsrommet da jeg reiste meg opp fra stolen min og sa til henne at hun nok måtte se seg om efter en annen vikar nu i dag. "Toril, dette kan du ikke si. Vet du ikke hvem som styrer her hos oss? Har du glemt hvor mange sjanser du har fått?"

At det går an å si så mye dumt. Himmel og hav! Jeg har ikke fått mange sjanser, rett og slett fordi jeg nærmest alltid har skjøttet mine plikter, dessuten kan jeg ikke både vikariere i klasserommet og forberede møte i norskseksjonen. Det går bare ikke. Efter meget munnhuggeri frem og tilbake brøt til slutt en fagkollega av meg inn og da forlot fru undervisningsinspektør rommet. Heldigvis for det. Jeg ble rent svett av all kjeftbruken. Jeg gikk så en runde blant mine kolleger og fant til slutt en som sa seg villig til i alle fall å ta en av de to vikartimene jeg hadde blitt pålagt, men likevel ble det meget hektisk for meg i dag, så i morgen den dag skal jeg rett inn til rektor for å levere en muntlig klage på dagens hendelse. Hadde rektor vært tilstede nu i dag, hadde jeg for lengst gjort det, men i dag var han borte i forbindelse med at han deltok på tma-kurs. I morgen, dog, skal jeg love både hekkan og huskestue så det holder. Jeg nekter å bli behandlet som en tarvelig førkje av en trollquinde i midten av 50-års alderen. Maken til oppførsel, ei heller er det første gang.

Resten av arbeidsdagen ble noget preget av at jeg var temmelig irritert inni meg, dog hjalp det å tale med naboen og kollega Ingeborg om min frustrasjon. Jeg vet at begge kommer til å støtte meg, hvis det skulle bli nødvendig. Både dobbelttimen i norsk, vikartimen og møtet gikk ganske vel for seg, heldigvis. Man er dog profesjonell, i alle fall noget. Jeg satt på med naboen hjem i dag, i.o.m. at han også deltok på et seksjonsmøte og ble sen. Vi handlet på Prix på Kampen på hjemveien og som takk for skyssen og alltid like godt naboskap inviterte jeg han på middag klokken 16.30, som i dag ble tomatsuppe med makaroni og rundtstykker til.

Ved 18-tiden ble jeg plukket opp av Tove Johs-Castell. Vi hadde gjort avtale om å spasere oss en tur i Sørmarka, men ved innkjøringen til Ullandhaugtårnet var det intet mindre enn to politibiler, minst en, muligens to herremenn på bakken med håndjern på og det sto 3-4 andre biler og en del folk rundt omkring, så vi måtte rett og slett snu. I stedet kjørte ved ned til Oljedirektoratet og gikk en runde derfra. Hva som kan ha foregått oppe på Ullandhaug har jeg ingen anelse om, men det kan jo ha vært råkjøring eller slåssing. Ikke vet jeg. På Tauferjen var det knivstikking i eftermiddag og det har vært flere mindre ulykker i byen i eftermiddag, dog kan jeg ikke helt skjønne at det er en sammenheng. Kanskje det kommer en notis i avisen i morgen, som kan kaste noget lys over det vi så.

Nu skal jeg lese litt i stuen og om en times tid blir det sengetid.

Toril

lørdag 26. mai 2012

Rapport fra sommerlige Stavanger

Lesere!

Til høyre sees dødsannonsen som ble publisert i anledning prins Carl Johans bortgang tidligere denne måneden. Prins Carl Johan, som ble 95 år gammel, døde av hjertesvikt, efter flere år med hjerteproblematikk. Han var onkel til kong Carl Gustav av Sverige (66); faren var kong Gustav VI Adolf, som selv nærmet seg 91 ved sin død i 1973. Man kondolerer.

En annen kongelige person, om dog fra en mindre fremtredende del av Europas kongefamilier, har også vandret hen i mai. Prinsesse Emanuela, enke efter prins Jaime av Spania (1908-1975), den spanske kongens onkel, døde i Roma den 3. mai, innpå 99 år gammel. Hun var datter av en fransk adelsmann ved navn Roger de Dampierre, som døde i 1975, og hans italienskfødte hustru Donna Vittoria Ruspoli, som døde i 1982, 90 år gammel. Avdøde hadde to barn med prins Jaime, to sønner som døde henholdvis når de var 52 og 62 år. (Begge har vært døde i en årrekke; den ene døde sågar med begge skiene på føttene, men avdøde har barnebarn og andre efterkommere.)

Det har vært en meget travel uke for undetregnede med meget på agendaen. Lærergjerningen har krevd sitt med allmøte efter endt undervisning på tirsdag, tre vikartimer i løpet av uken, utlevering av norskstil, skriftlig/muntlig prøve og retting av heldagsprøver i norsk m.m. Det er alltid hektisk å være adjunkt når terminen nærer sin ende mot sommeren, det er likt hvert eneste år. Rektor pisker sine undersåtter til jobben er gjort og vel så det. Tirsdag aften og torsdag aften bivånet man delfinalene av Eurovision (Grand Prix) sammen med den skallede og mor. Onsdag, fra 18.00 til omkring 20.30 var man først på en kunstutstilling sammen med enkefru Tove Johs-Castell, så gikk man til Sting for å nyte kake og kaffe. Det var en del kjentfolk på Sting, faktisk, både Terje Vallestad, Anki med venninner, ungguttene Steffen og Tommy og leder og nestleder for studentorganisasjonen i Stavanger (som forøvrig nærmest ukentlig dukker opp i avisene) var innom Sting for å nyte aftenssolen. Terje kom innom for å lesse av en god del varer, visstnok, mens de andre var i lokalet for å nyte livet. Jeg tror også jeg observerte en lesbisk quinde man har observert på HoT Open Mind, men hun gikk såpass hastig forbi bordet vårt at jeg ikke fikk sett henne skikkelig.

Fredag aften var mor og jeg på middag hos min søster Anne-Grethe på Klepp. Det var hyggelig. Vi fikk servert hjemmelaget kjøttpai med salat til. Anne-Grethe både hentet og kjørte oss hjem. Som eder lesere sikkert forstår har man også sittet en del under parasollen ute på altanen denne uken. Det har vært meget varmt hele uken, stort sett mellom 19 og 24 grader i skyggen, like inn i de sene aftenstimene. Sol har det vært hver eneste dag. Til og med de mulige eftermiddagsbygene, som har vært antydet at kunne komme, har uteblitt. Jeg har valgt å bortprioritere bloggingen denne uken, til fordel for å være sosial og å nyte sommervarmen. Min skallede nabo og jeg ble sittende ute på altanen og nyte sterkere saker til klokken nærmet seg midnatt fredag aften, noe som var meget hyggelig. Det er nesten for varmt der ute på eftermiddagen, men når solen begynner å senke seg ned bak husene i nabolaget her blir det straks mer levelig der ute. Mellom klokken 20.30 og 23.30 var det rett og slett perfekt temperatur i går. Skål for det!

I dag, lørdag, har jeg spasert meg en lang tur ned til sentum og tilbake igjen. Jeg var innom et sted og kjøpte meg en sofis ved Kirkegaten og nøt den mens jeg satt i torgtrappene og myste på folkelivet. Det har ikke gått en eneste dag denne uken uten besøk av store cruiseskip der nede i Vågen. Jeg har selv observert storfint besøk både fra Italia og fra England. En dag var det visstnok hele 3 cruiseskip på besøk på en og samme dag, men jeg tror ikke alle var der samtidig. Det er det vel neppe plass til, vil jeg tro. Jeg har også vært på Prix og handlet inn til langhelgen nu i dag, blant annet har jeg kjøpt meg tobakk og middagsmat til i morgen og mandag. Jeg var også innom Straensenteret, men det viste seg at vinmonopolet hadde stengte dører i dag, så da blir det eggelikør, hjemmebrent og kaffe nu i aften.

Jeg har invitert naboen og Turid på middag i aften, klokken 19.00. Da blir det grilling av koteletter, pølser og naboens flintstek ute på altanen. Mor skal også være med oss ut for å nyte den gode grillmaten i sommervarmen. Grillkull og en ny flaske med tennvæske skal naboen ha kjøpt inn, tror jeg. Hvis ikke så må man kjøpe seg dette på en bensinstasjon i aften, men jeg skal dobbeltsjekke med han når jeg er ferdig med dagens blogginnlegg. Tross varmen, jeg har også luket ugress fra blomsterbedene mine i dag, men efter bare 20 minutter måtte jeg innse at det viktigste var unnagjort og at resten får tas en gang det ikke er fullt så varmt. I skrivende stund viser gradestokken 21,5 grader i skyggen, og i solen er det naturligvis meget varmere.

Det er finale i Eurovision i aften og i den anledning er jeg invitert både til LLHs feiring av denne efterhvert så homofilerte hyllesten til Europeisk musikk og til frk. Nina, som skal ha det meste av gjengen på kalas i hagen til sin mor. Dog, jeg har bestemt meg for at Turid, naboen og meg heller ser på finalen her i min ringe stue. Hvorvidt vi gjør noe mer ut av aftenen - man tenker her på en evt. bytur - får man rett og slett se an efterhvert. Norge og Sverige kom seg i alle fall til finalene, og jeg synes begge disse sangene er gode nok til en plassering blant de 10 beste i aften, av 26 sanger.

Nu skal jeg ut på altanen med en kopp oppspritet iste og et kryssord. En flott aften og helg bedes eder alle!

Toril

tirsdag 22. mai 2012

P.g.a. et tett program denne uken samt 21 grader på altanen blir det neppe innlegg før fredag. Jeg orker ikke sitte inne i denne varmen.

Toril

søndag 20. mai 2012

Lesbedronninger, rolig helg, besøk, folk på byen, man leser o.s.v.

God søndag!

Bildet til høyre er en aldri så liten hyllest til 4 lesbedronninger, som alle har betydd meget for oss skeives ve og vel. Fra venstre sees Kim Friele, Inger Marie Torstrup, Gerd Brantenberg og Turid Tafjord. Bildet ble naturligvis tatt for få helger siden, da denne gjengen var samlet i Stavanger for å feire at det var 40 år siden homo-paragrafen ble opphevet.

Den lærde quinde nøt en rolig lørdag i villaen i går. Man var ikke engang i butikken, dog var man en tur innom gravlunden. Mens jeg var der, for å se til noen fløyelsblomster som jeg hadde plantet, kom det en meget røff regnbyge. Jeg overlevde, men ble dog noget arg. En av de ansatte ved gravlunden arbeidet med å grave en ny grav mens jeg var der, så jeg gikk bort til han for å tale om løst og fast, slik man gjør med den slags folk. Han sukket tungt og fortalte meg at han hadde fått i oppdrag i grave hele 3 graver de neste 2-3 dagene og at han sjelden før hadde opplevd at så mange hadde gått bort samtidig. En ting er i alle fall sikkert, man bør ikke dvele ved dødsfall om man arbeider i kirkens tjeneste. Det har neppe den mentale helsen godt av.

Jeg ryddet litt på loftet i går eftermiddag og kastet noen esker med gammelt papir og annet rusk og rask. Jeg skulle egentlig bare opp dit for å lete efter noen heklenåler til mor, men endte altså opp med den reneste vår-oppryddingen der oppe. Loftet i villaen har en stor svakhet, dog, og det er at store deler av det ikke har skikkelig gulv og således ikke kan gås på. Man kan lagre ting der, men man kan altså ikke gå på de tynne platene. At min far ikke sørget for å få ordnet opp i dette er for meg noget uforståelig, men det tok han jo 10 år før han fikk hyret inn en snekker til å lage kjelltrapp også, så han hadde nok ikke hastverk med ting som hadde med villaen å gjøre. Min far var forøvrig lege og en kløpper til å diagnostisere urinsyregikt og Addison sykdom. Bank i bordet.

Min gode venninne og kollega Ingeborg, som forøvrig er inne i sin siste termin ved ungdomsskolen, kom på besøk ved 17-tiden i går. Hun fortalte meg at hennes siste gjenlevende tante var død på Domkirkens sykehjem tidligere på dagen, 87 år gammel. Vi talte meget om slekters gang mens hun var her og hvor rart det blir når den eldre garden forlater oss en efter en. På torsdag hadde prinsesse Irene telefonert henne og det er dessverre ingen tegn til bedring i helsetilstanden til hennes nevø. Akk, slik en elendighet. Jeg husker som om det var i går da min farfar døde og det var på 50-tallet. Han døde mens han satt i godstolen sin, 72 år gammel, like uventet som da far slo følge med han 30 år senere. Det er en person jeg har tenkt meget på i det siste og det er min farmor, som jeg ikke rakk å møte. Hun var ennu ikke 50 år da tæring ble hennes bane i 1936. Jeg har noen bilder av henne og kan se at hun må ha vært en flott quinde.

I bunn og grunn gjorde jeg ingenting spennende i går. Jeg betalte en regning på nettbanken, tok ut matavfallet, som luktet uggent, vasket håret til mor og hadde på henne hårnetting, skiftet på sengen til mor og satte elendighten på kokvask, løste kryssord, laget mat, leste litt, så på fjernsyn og tittet på naboer gjennom vinduet. Mor og jeg hadde pommes frittes, løvstek og bernaisesaus til middag i går. Det smakte helt fortreffelig, rett og slett. Man så på Adresse Baku samt noget krim på fjernsynet i går. Lesbiske Linda Eide er en av de 6 selvutnevnte "dommerene" i Adresse Baku og hun er helt klart den festligste av dem alle. Hver sang som synges av en vakker quinde får sporenstreks ekstrapoeng av frk. Eide, som alltid har et lurt glimt i øyet når disse ekstrapoengene deles ut på mer eller mindre diskret vis. Det er også med en meget flott quinde i dommerkollegiet. Hun heter Marianne Jemtegård og er rett og slett et av de vakreste og mest sensuelle quindemennesker jeg har sett. Den som kaprer henne har virkelig skutt gullfuglen. Linda Eide hadde heller ikke møtt låst dør her i villaen, så var det sagt. Skål!

Min skallede nabo var på kalas sammen med Einar, Frits og Hansemann m.fl. i går aften. En kjent skuespillerinne gjestet også festlighetene. Ikke forstår jeg hva en skuespillerinne av ypperste klasse vil ha med avdankede homofile herremenn å gjøre, men det er nu engang ikke min sak, rett og slett. (Ok, jeg er litt misunnelig på at jeg satt hjemme med mor i går aften...) De gikk visst på HoT Open Mind, men i følge den skallede var det lite å rapportere derfra. Mine venninner Hildefunn og Jarlfrid var også ute på det skeive livet i går. De var først hos Bente, som hadde flere vindunker å by på, senere var de på Mami og HoT Open Mind. I motsetning til den skallede hadde Hildegunn et og annet å rapportere om. For det første hadde det visstnok vært mange flotte ungjenter i lokalet i går. For det andre var de meget villige til å danse med de frivole og virile quindene man kjenner. For det tredje fant Hildegunn seg en 29 år gammel nysgjerrig bijente, som takket ja til å bli med Hildegunn hjem ved 02.30-tiden. Hurra og skål for den som lykkes på dette kjøttmarkedet det skeive miljøet nu engang er.

Jeg leste en del i romanen jeg for tiden holder på med før jeg gikk og la meg i går aften. Som tidligere nevnt leser jeg for tiden "CeeCee Honeycutts reddende engler", men jeg driver også med to andre bøker parallelt, nemlig en lokalhistorisk bok fra Stavanger og det nyeste bindet av Tor Bomann-Larsens biografi om kongehusets historie. Det er en herremann som går grundig til verks når han skriver. Her utelates ingen detaljer, selv ikke prins Carls døvhet blir forbigått i stillhet... (Den setningen der var jo faktisk festlig!) Mor leser lite for tiden, men aviser og ukeblader er hun glad i. Selv besitter jeg en heller pen samling med bøker, men det er ikke alt jeg er like stolt over å ha stående i bokhyllene mine. Blant annet har jeg alle bøkene i serien "Sagaen om isfolket", skrevet av den nu 88-årige Margit Sandemo, som hevder å være barnebarn av selveste Bjørnstjerne Bjørnson. Slik begynner forøvrig den efterhvert så berømte sagaen:


"Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket. Tengel fikk løfte om jordisk vinning mot at minst én av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos Djevelen og utføre onde handlinger. Deres tegn skulle være de kattegule øynene, og de skulle besitte trolldomskrefter. Og en gang skulle det fødes en som eide større overnaturlig makt enn verden noen gang hadde sett. Forbannelsen skulle hvile over ætten inntil det stedet ble funnet, der Tengel den onde hadde gravd ned gryten han brukte da han kokte heksebrygget som manet fram mørkets fyrste. Så sier legenden. Om den er sann, vet ingen. Men en gang på 1500-tallet ble det født en rammet ætling av Isfolket. Han forsøkte å vende det onde til godt istedet, og ble derfor kalt Tengel den Gode. Det er om hans familie denne sagaen handler. Eller kanskje handler den mest av alt om kvinnene i hans slekt."

I dag ble jeg obs på at enkefru Audrey Meilleur (83), en av svigerdøtrene til Marie-Louise Meilleur (1880-1998, som ble 117 år gammel) er død. Marie-Louise Meilleur fødte 12 barn, men alle som en er døde nu, selv om det er bare 14 år siden hun døde. Kun en svigerdatter lever igjen av generasjonen rett bak Marie-Louise. Enkefruen der oppe i Canada er dog ikke den eneste som har forlatt oss. Min skallede nabo mistet sin svoger i natt. Han het Kåre og ble 70 år gammel, men han hadde lidt av kreft i årevis, så naboen mener dette var det beste utfallet. Naboens søster bor i Kristiansand, så nu ligger det an til en langtur ned dit for den skallede, men først må datoen for bisettelsen settes. Naboen og hans søster her et "profesjonelt" forhold, som han kaller det. De er ikke spesielt nære, men ei heller uvenner. Naboens far døde i 2004 eller 2005 og ble 84.

I dag har man talt meget på telefonen, både med Tove Johs-Castell, min sønn i Tyskland, min søster Bente i hovedstaden og Hildegunn. Min sønn er sammen med en flott jente i Göttingen. Jeg er meget stolt, men skulle ønske at de viet mer tid på dette giktbrudne trollet, men det er sikkert langt festligre i Göttingen enn i Stavanger. Min sønn fortalte meg at han lovet å tale min sak neste gang hans søster lot høre fra seg. Det takket jeg han for. Ved 14-tiden ringte det på døren her og det var representanter fra Jehovas vitner som beæret min tram med sitt nærvær. Innenfor dørstokken kom de i alle fall ikke, selv om de møtte mannsterke opp med hele to mann og en quinde. Dette hersens rennet på døren fra disse menneskene tar visst ingen ende. Min far pleide alltid å invitere dem inn i gangen på en konjakk, noe de naturligvis alltid takket nei til. Min far visste hvorledes han skulle ta dem, mens jeg ganske enkelt bretter opp ermene mine og skremmer dem på den måten, i alle fall nesten. Det er rart at de andre kirkesamfunnene ikke har funnet opp "hjemmebesøk" ennå...kan hende de andre har skjønt at slikt tull verver fint lite nye tilhengere.

I dag har jeg vært en del på internett, men jeg har også forberedet meg litt til undervisning i morgen og jeg har vært en tur nede i kjelleren for å kontrollere vannpumpen. Tidligere i dag var naboen innom for å referere fra HoT Open Mind, som nevnt ovenfor. Da fortalte han også at han skal ta seg en spasertur i Bjergstedparken for å se om det er noen ungdommer innom der i aften, ved 22-tiden. Naboen setter pris på at jeg skaper blest om parken her i min ringe blogg, nemlig. For tiden har naboen en del kontakt på internett med en 22-åring fra Dokka og han håper han skal klare å få lokket han til et helgebesøk i Stavanger. Jeg sliter med å forstå at det går an å være så viril i den alderen - naboen er 67 - men herremenn slutter visst aldri å være potente, så den saken er grei. Jeg merker meg jo hvorledes en del eldre herrer opptrår nærmest desperat når de er ute og lufter seg på HoT Open Mind. At ikke flere blir kastet ut enn hva som er tilfellet er nesten rart.

Man hadde forøvrig en hyggelig samtale med herren der nede i Thailand nu i dag. Han kunne fortelle at alt står vel til dere nede. Også har man lest litt mer om Kennedy-klanens siste dødsfall og det kan jo også dere gjøre: http://www.msnbc.msn.com/id/47489537/ns/us_news-life/?ocid=todmsnbc11

Ha en fin aften og en god ny uke.

Toril
Av en eller annen mystisk årsak dukket dette bilde opp i min e-mail nu i dag, sendt fra herren der nede i Thailand for flere uker siden, men først nu i dag dukket det opp. Tusen takk!

Portugals konge og kronprins ble drept like før britiske Edward VIIs død i 1908. Av de åtte statsoverhodene Haakon VII møtte i svigerfarens begravelse i London, ble én senere skutt, og fire abdiserte. Foran fra venstre Alfonso XIII av Spania, Georg V av England, Frederik III av Danmark. Bak fra venstre: Haakon VII, Ferdinand I av Bulgaria, Emanuel II av Portugal, Wilhelm II av Tyskland, Georg I av Grekenland, Albert I av Belgia.

fredag 18. mai 2012

Nok en Kennedy er død, Elizabeth II jubilerer, dronning Sofia protesterer, om lærergjerningen, rolig aften...

Godtfolk!

Til høyre er 84 år gamle Ethel Kennedy fra den berømte amerikanske Kennedy-klanen avbildet.

Den 16. mai ble Kennedy-familien nok en gang rammet av en tragedie da Ethel Kennedys 52 år gamle svigerdatter, Mary, ble funnet død. Hun hadde begått selvmord. Ethels liv har vært preget av tragedier helt siden hun som den unge frøken Skakel giftet seg inn i den politisk ambisiøse, irskættede Kennedy-familien i 1950. I 1955 omkom begge foreldrene i en tragisk flyulykke. I 1963 opplevde hun at ektemannens bror, president John F. Kennedy, ble skutt og drept i Dallas, og 5 år senere led hennes mann, senator Robert Kennedy, den samme skjebnen. I 1984 døde en av hennes sønner av en overdose, bare 28 år gammel; i 1997 omkom en annen sønn i en skiulykke. Så sent som i fjor døde hennes niese, Edward Kennedys datter Rory brått, bare 51 år gammel. Hun falt død om under en treningsøkt.

Sammen med ektemannens eneste gjenlevende søster, Jean Kennedy Smith (84), er Ethel den eneste gjenlevende av den andre generasjonen av Kennedy-klanen. Listen over unormale dødsfall er lang som et vondt år i den familien. John F. Kennedy jr. ble heller ingen gammel mann. Han var 38 år gammel da han omkom i en flyulykke sammen med sin hustru og svigerinne sommeren 1999, 5 år efter at moren, Jackie Kennedy, hadde gått bort av kreft, bare 64 år gammel. Den eldste i Kennedy-flokken, Joseph Kennedy jr. døde under en flytokt i 1944, mens søsteren Kathleen Kennedy døde i nok en flyulykke. Da skrev man 1948. Julaften 1984 døde Peter Lawford, 61 år gammel, og i 1990 døde Stephen Smith, 62 år gammel. De var begge svigersønner i familien, men i likhet med Jackie Kennedy - også inngift i familien - døde de lenge før sin tid.

84 år må sies å være en høy alder i en familie, som er særlig hardt rammet av tidlige dødsfall, enten det skyldes mord, selvmord, flyulykker, skiulykke, plutselig hjertestans, overdose eller hva nu engang det neste måtte bli. Ethels store forbilde skal ha vært hennes svigermor, Rose Kennedy, som var 104 år gammel da hun døde i 1995. I likhet med Ethel opplevde Rose å miste mange nære slektninger under tragiske omstendigheter. Da Rose ble stedt til hvile var Ethel blant de få utvalgte som talte i kirken.

Her taler Ethel, da 66 år gammel, i svigermorens begravelse: http://www.youtube.com/watch?v=bd0lw8Rw3Gg

Dronning Sofia av Spania (73) meldte i går avbud til dagens kongelige begivenhet på Windsor slott, i anledning dronning Elizabeth II' 60 år på tronen. Årsaken skal være at Spania nok en gang har havnet i krangel med Storbritannia om det oversjøiske området Gibraltar. "The Telegraph" skriver følgende om saken:

"Queen Sofia had earlier accepted the invite to Friday's celebration at Windsor Castle, but in a last minute snub by Spain's government she has been told not to attend because it would be "inappropriate in the current circumstances". The Spanish government expressed its "upset and concern" over the visit by the Queen's youngest son and his wife to the territory, a tiny peninsula sitting at Spain's southwestern corner over which it still claims sovereignty. At the time however, it seemed unlikely to take the matter further. In fact, when asked if Queen Sofia would still be attending the Windsor Castle event, Jose Garcia-Margallo, Spain's foreign minister confirmed she would be free to do so in a "private capacity". However, in a sudden U-turn and with less than 48 hours until the lunch, Spain's royal household disclosed that the government had ordered Queen Sofia to reject the invitation to Windsor Castle, where kings and queens from around the world will convene to celebrate the Queen's 60 years on the throne."

Vårt eget kongepar, kong Harald V (75) og dronning Sonja (74), deltok under dagens lunsj i Windsor slott, det samme gjorde blant annet dronning Beatrix av Nederland, som kombinerer feiringen av den britiske dronningen med en privat visitt på klinikken i London, hvor hennes sønn, prins Johan Friso (43), fremdeles ligger i koma. Blant gjestene var intet mindre enn 3 x-konger, i tillegg til mange regjerende monarker og en storhertug, for å nevne noen.

Undertegnede har ikke deltatt i kongelig lunsj i dag, men jeg spiste gode rundstykker til lunsj på skolen i dag. Min kollega i heimkunnskap hadde fått klassen sin til å bake rundstykker til oss på lærerværelset i dag og jeg må si det smakte fortreffelig med brunost på og svart kaffe til. Efter planen skulle jeg bare ha en undervisningstime i dag, i annen time, men jeg sa ja til en vikartime rett efter lunsj, så da ble det ikke like meget tid til å slarve som det jeg hadde tenkt. Sikkert like greit. Jeg fikk gjort unna det jeg hadde planlagt av forberedelser til neste uke, og det må jo sies å være det viktigste. Blant annet har jeg laget stiloppgaver, som jeg skal levere ut på mandag, og jeg har laget skriftlig/muntlig prøve i norsk, som den andre norskklassen min skal ha på tirsdag.

Min skallede nabo stoppet ved Prix på Kampen på hjemveien. Jeg handlet inn matvarer for omkring 350 kroner der og tippet lotto for 40 kroner. Vinner jeg meget, kommer jeg til å bli pensjonist fra i sommer av, men det skjer nok ikke. Naboen kjøpte seg beskjedne 1. liter h-melk, en pakke flatbrød, en pakke med blåmuggost og en pakke med pipetobakk. Jeg stekte karbonader og egg til mor og meg ved 15-tiden, som vi spiste med brødskiver til. Jeg synes karbonader og egg er noe av det beste som kan spises til lunsj eller middag, selv om det verken er sunn eller spesielt flott mat. Skulle man bare spist grønnsaker og drukket vann tror jeg neppe man hadde hatt energi til å nyte livet til fulle uansett, så jeg holder meg til vanlig kost, og unngår alt dette hysteriet som for tiden råder på matfronten. Skulle man hørt på de mange rådene som gis fra kostholdsfanatikere så kunne man verket inntatt kaffe, alkohol, flesk, poteter, ris, sjokolade, is, brød eller melk. Det sier seg selv at med et kosthold uten noe av dette så hadde det blitt temmelig kjedelig her i verden. Dessuten vet jeg at min mormor, som ble 101, spiste meget poteter og drakk meget kaffe, så det så.

Jeg har vært flink og vasket og skuret inne på badet i aften. Da jeg var ferdig sprayet jeg med maurkverk rundt alle listene på badet for å ta livet av de maur som evt. måtte forville seg inn hit. Det skjer dessverre fra tid til annen, noen ganger er det den reneste invasjonen inne på badet. Jeg støvsugde også i gangen og på kjøkkenet samt trappen opp til annen etasje, i stedet for å vaske, men først måtte jeg skifte pose på støvsugeren. Sist jeg skiftet var i august, så en slik pose holder temmelig lenge. Jeg pleier å støvsuge 2-3 ganger i måneden. Jeg pleier forøvrig å kjøpe støvsugerposene mine på Coop Byggmix på Madla Amfi. Dette var den siste posen jeg hadde igjen, så det blir nok snart en tur til Byggmix igjen. Jeg husker spesielt godt at hun som satt i kassen der sist jeg var der - i vinter, kjøpte dog ikke støvsugerposer da - rett og slett var helt nydelig. Jeg husker ikke hva ærend jeg hadde innom der i vinter, men ungjenten i kassen gjorde i alle fall inntrykk. Mon tro om hun setter pris på lærde quinder?

Jeg kikket på to programmer på fjernsynet i aften; Lindmo på NRK1 og det sangtalent-programmet på TV2, som jeg har en lei tendens til å glemme navnet på. Mor og jeg har ellers syslet litt med våre hobbyer; hun med brodering og kryssord og jeg med lesing og kryssord. Det er hyggelig å slappe av med slike sysler når det er vått og kaldt ute. Det har riktignok vært bedre vær i dag enn i går, men fint vær har det ikke vært. Jeg har også vært noget på internett og lest om kongelige og super-hundreåringer i aften samt sjekket Facebook-kontoen min. Jeg registrerer at unge herr Dilly Dally, hvem nu engang det er, mener jeg har fornærmet han eller noe i den duren, så nu får jeg vel skrive et svar til han på innlegget, som herr Ivar Andre startet. Jeg sitter i skrivede stund og nyter en rød mikstur, min tredje nu i aften.

Toril

Dronning Elizabeth II (86) inviterte Europas kongelige til kostelig lunsj i dag

Gruppebilde i anledning dagens lunsj. Dronning Elizabeth II
gjorde i dag ære på to tidligere x-konger, 90 år gamle
Michael av Romania og 74 år gamle Simeon av Bulgaria,
og lot disse sitte ved hennes to sider da gruppebildet
skulle tas i dag. Kong Harald V av Norge kan
sees bak dronningen.

Mange kongelige gjestet Windsor slott i dag

Dronning Beatrix av Nederland (74) hilser på vertinnen.
Kong Albert II (77) og dronning Paola (74) av Belgia
Hertuginne Catherine av Cambridge, gift med dronningens
barnebarn, hilser på x-kong Simeon av Bulgaria (74)
og hans hustru.

torsdag 17. mai 2012

Kort rapport på 17. mai

God 17. mai, lesere fra nær og fjern!

Her i villaen har man feiret dagen med god mat og eggelikør. Været er meget dårlig i dag med stiv kuling og regnvær, så de som har oppholdt seg nede i sentrum har nok blitt temmelig gjennomvåte. For all del, jeg vet jo at det finnes nok toskenskap til at det sikkert har vært folksomt der nede i sentrum, men det er i alle fall sikkert at vi har kost oss stort her i villaen.

Man startet dagen med en god frokost klokken 10.00, bestående av varme rundstykker med diverse godt pålegg på. Jeg satte frem både juice, lettmelk, kulturmelk og kaffe. Fra omkring klokken 10.45 satt mor og jeg i stuen og så på fra 17. mai-feiringen på NRK mens vi drakk mer kaffe og nøt kaker og diverse annet godt. Jeg tok meg også litt eggelikør utover dagen. Jeg leste også litt i romanen jeg holder på med for tiden og mor broderte. Jeg kan ikke si jeg ble spesielt imponert over NRKs dekning i år. Frk. Karen-Marie Ellefsen begynner å bli noget utrangert, dessuten burde hun uansett holdt seg i sporten, ei heller var det spesielt givende å se på regnvær fra forskjellige fylker og små tettsteder. Jeg gir da vel blanke i hvem som spiller tuba der oppe i Nordland, ei heller vil jeg vite hvilken skole som passerer slottet til enhvert tid. Når til og med mor på 92 år kjeder seg - hun som er tvers igjennom gørr kjedelig fra før av og attpåtil senil - da har NRK bommet. Rett og slett.

Klokken 16.00 serverte jeg naboen, mor og meg slottspoteter med løvstek, god saus og salat. Vi nøt maten i stuen mens vi så på en episode av Poirot, som gikk på NRK efter at sendingen fra 17. mai endelig var ferdig. Klokken 17.00 ble det mer kaffe med godsaker av mangt et slag til (kaker, kjeks, is, eggelikør, konjakk...). Da Poirot var ferdig så vi på tekst-tv at homo-ikonet og disco-dronningen Donna Summer hadde kastet inn håndkleet, i en alder av 63 år. Ikke forstår jeg hva som var så spesielt med henne; ikke hadde hun spesielt pro-homo-holdninger, ei heller kan musikken sies å ha vært på høyde med andre i hennes samtidig. Jeg hadde heller hørt på Gloria Gaynor eller June Carter. Jeg husker at musikken hennes ble spilt på diverse skeive fester på 1990-tallet, men nu er det lenge siden jeg har hørt en av låtene hennes.

Hva har man så ellers gjort i eftermiddag og i aften? Ikke stort. Naboen gikk hjem ved 19.30-tiden, trolig fordi han har et chatte-prosjekt på gang på internett for tiden. Jeg mistenker at han har en eller flere ungdommer på kroken på gaysiren eller et annet nettsted. Jaja, han om det. Jeg har lest litt, sett litt mer på fjernsynet, vasket opp, talt noget med mor, telefonert min søster Sissel og kikket ut på det dårlige været. Det er godt man har tak over hodet!

Toril

onsdag 16. mai 2012

Enkefru Øktedalen, lærergjerningen, hjemmesykepleien, naboen slarver om kamerater m.m.

Godtfolk!

Enkefru Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal døde stille og fredelig den 21. april, nær 110 år gammel. Hun var Norges eldste person og ble stedt til hvile den 27. april. Bildet til høyre er det siste som ble tatt av henne, sammen med ett oldebarn.

Den siste tiden led Kristi meget. Efter jul ble hun rammet av flere infeksjoner og natt til påskeaften falt hun meget stygt og ble efter dette sengeliggende. Så tilstøtte lungebetennelse. Dog, Kristi hadde i alle år før dette en meget robust helse og kom fra en seiglivet slekt. Hennes mor var selv 100 år da hun døde (da Kristi var 78 år gammel), mens mormoren ble 95. Ektemannen ble 86 år og Kristis eldste sønn er i dag 87 år, dog fremdeles ved god helse. Man kondolerer.

På den mer positive siden kan nevnes at enkefru Jenny Severine Lindefjeld fra Kvinesdal feiret sin 107-års dag med brask og bram på sykehjemmet i bygda nu i april. Alle de 4 gjenlevende "ungene" hadde helse til å komme seg til sykehjemmet i anledning morens store dag, men barneflokken besto opprinnelig av 7 stykker. To sønner har gått bort, begge i en alder av 73, et tredje barn har også takket for laget i senere år.

På mandag var det undervisning igjen, som seg hør og bør. Uansett hvor meget man fester og hvor lite man tenker på lærergjerningen i helgen, kommer alltid blåmandag, og da er det bare å bite tennene sammen og møte opp i klasserommet, i håp om at alt skal gå vel for seg. Før vi gikk hver til vårt klasserom orienterte undervisningsinspektør oss om at en av våre kvinnelige kollegaer mistet sin mor på søndag og således ikke var i stand til å komme på skolen. Moren var bare 59 år gammel, men falt død om helt plutselig midt på dagen søndag. Jeg antar at hun må ha fått hjerneblødning eller hjerteinfarkt, men det å skulle miste sin mor i en alder av bare 33 år er rett og slett forferdelig trist. Jeg har meget sansen for min gode kollega, som blant annet underviser en klasse i norsk, så da hun kom på tirsdag (en stakket stund) ga jeg henne en god og varm klem samt noen trøstende ord. Heldigvis gikk arbeidsdagen ellers godt, uten verken faglige eller sosiale utfordringer.

Jeg gikk litt tidligere fra skolen på mandag fordi jeg skulle tale med lederen for hjemmesykepleierene, som er innom mor. Det var ikke noe alvorlig som skulle tas opp, men jeg ønsket å vite litt om hva de gjør når de er innom mor om formiddagene (mens jeg er på skolen), dessuten informerte jeg litt om hva jeg mener de bør gjøre. Jeg sa også litt om hvorledes mor oppfører seg når hun er syk, slik at de skal kunne se kjennetegnene på "anfallene" hennes. Jeg mener det er viktig at de sørger for at hun ser ren og pen ut også, slik at jeg slipper å ta henne med inn i dusjen. I de siste ukene har de ikke dusjet henne, men det beror sikkert på en misforståelse, som jeg tror jeg fikk avklart på mandag. Jeg brukte i alle fall en myndig og irrettesettende tone da jeg talte med quindemennesket ved kjøkkenbordet her. Ved 16-tiden serverte jeg mor og meg selv asparges- og brokkolisuppe, som jeg hadde laget fra munnen av med gode råvarer. Mandag aften satt jeg meget med skolearbeid og forøvrig leste jeg videre i en roman jeg for tiden holder på med.

Tirsdag ble en hektisk dag for undertegnede. I tillegg til mine egne undervisningstimer og papirarbeid i forbindelse med mitt embete som leder for norskseksjonen ble jeg også pålagt å ta to undervisningstimer for min fraværende kollega. Heldigvis var det ikke møtevirksomhet denne dagen, men jeg måtte sitte til klokken var over 15.00 før jeg kunne anse meg selv for ferdig med forberedelsene til dagens undervisningstimer. Jeg begynte med undervisning om aviser i dag og måtte således sette meg skikkelig inn i det vi skulle arbeide med før jeg møtte opp i dag. Temaet er "Kunnskap om aviser - ulike typer, sjangere, innhold, Vær varsom-plakaten o.s.v." Jeg hadde også en samtale med rektor i går, hvor jeg informerte han om at jeg er ved god helse for tiden og at jeg regner med å stå løpet ut skoleåret. Jeg fant ut at en slik samtale kunne være på sin plass, både fordi jeg har vært inne til samtale med han før om helsen min, og at en oppfølgingssamtale den gangen ble nevnt, og fordi jeg ville informere han om at jeg er helt frisk igjen av det som plaget meg i april. Bank i bordet!

Mor og jeg spiste havregrøt til middag på tirsdag, men jeg serverte mor og naboen påsmurte rundstykker og kokte opp god svart kaffe ved 19.00-tiden, så alt i alt var det ikke den verste serveringen i går, tross alt. Naboen delt noget sladder med undertegnede fra det skeive miljøet mens han var her. Han fortalte om Hansemann, som sitter hjemme og venter på besøk fra Thailand for tiden, og om Arne Morten, som også sitter hjemme og venter på besøk fra Thailand. Han nevnte også at kameraten Einar visstnok skal inngå ekteskap med sin 30 år yngre kjæreste nu i sommer og at det ryktes at Tore skal være forlover. Akk, naboen selv har dessverre ikke råd til å delta i bryllupet, som skal finne sted i Spania. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at han har spesielt lyst til å reise ned til Spania. Jeg tipper Thailand frister mer... Hansemann vurderer om han skal kjøpe seg en hybelleilighet der nede i Thailand, som han og virile kamerater av han kan dele på når de er der nede på ferie.

Efter at naboen hadde takket for serveringen og jeg hadde ryddet av bordet og hjulpet mor med hårnettingen, satte jeg med ned for å ta fatt på en ny roman. "CeeCee Honeycutts reddende engler" er en fantastisk flott roman om vennskap, sterke quinder og om det å miste sin mor. En gammel grandtante med flere eksentriske venninner tar seg av CeeCee da hennes mor går bort under tragiske omstendigheter. CeeCee tas med til Georgia - ja, sørstaten(!) - og eventyret begynner. Jeg leste mer enn 50 sider bare i går og har lest ytterligere nu i aften. Så langt later dette til å være en meget spennende roman!

I dag var man i sentrum efter endt undervisning, men akk og ve slik et elendig vær. Det lover ikke god for morgendagen, ærede lesere, dog; når man har lyst på en handletur så trosser man vind og vær. Både Arkeden og Straensenteret fikk besøk av undertegnede og paraplyen i dag. Jeg kjøpte meg overnevnte roman samt en bok til, men jeg fant ikke noe jeg fikk lyst på av klær og sko, som jeg egentlig var på utkikk efter. Jeg var innom 5-6 forskjellige klesbutikker, men det er så innmari vanskelig å finne klær for godt voksne quinder nu til dags. Det er nesten bare ungdomsklær å spore i butikkene. En god stakk og flotte bluser er mangelvare nu til dags, det samme gjelder skikkelig gode skopar. På en butikk jeg var innom hadde de verken stakker, bluser eller skikkelig sokker. Jeg ble rent arg, konfronterte ungjenten bak disken og lurte på hvor jeg kunne finne klær til quinder over 25 år, men da ble hun rett og slett svar skyldig. Det er rett og slett en skam at 4 av 5 klesbutikker bare har ungdomsklær og diverse juggel. Har man ikke hørt om eldrebølgen? Eller vil man at vi over 50 skal gå med hengejurene udekket?

Jeg kunne i går lese i avisen at nok en gammel lærerinne har vandret heden. Oddborg Haugen, født Svalastog, ble innpå 81 år gammel. Jeg husker henne som en fargerik og noget utradisjonell lærerinne. Hun hadde klassen min i kokking og i forming og var den eneste lærerinnen jeg noen sinne hørte banne i klasserommet. (Husk at dette var på slutten av 50-tallet!) Min mor var kollega med henne i ett år (på Nylund skole) og kom ikke spesielt godt overens med henne, dog har jeg intet annet enn gode minner fra de tre årene jeg hadde noe med henne å gjøre. Jeg tror hun kom fra Telemark (eller muligens Oppland, i alle fall fra innlandet). I alle fall ble hun gift her i Stavanger, men unger fikk hun aldri, dog hadde hun en far som må ha vært en spennende personlighet. Jeg husker fremdeles den gangen hun fortalte historien om da faren hennes kjørte traktor helt til Stavanger for å besøke sin datter. Jeg har dessverre ikke klart å finne ut hva foreldrene hennes het til fornavn, ei heller når de levde. I dødsannonsen står det at man kan gi penger til Husfliden, om man ønsker det, så jeg får vel gi 100 eller 200 kroner, i.o.m. at hun var en festlig personlighet.

Jeg har en del huslige sysler å gjøre nu i aften, dessuten må jeg telefonere mine søstre og jeg har lyst til å lese videre i romanen min. Kan først kort nevne at mor og jeg spiste stekt torsk på lefse til middag i dag og at vi hadde bringebærgele med vaniljesaus til dessert.

Toril

søndag 13. mai 2012

Full rulle i natt!

God søndag!

Nu har jeg nettopp lest mitt eget innlegg - skrevet i en bedugget tilstand i går aften - og jeg må innrømme at jeg har skrevet en god del, som kanskje ikke burde vært skrevet. Dog, gjort er gjort. Jeg synes det ville vært feigt om jeg nu gikk tilbake og slettet de røffere delene av gårsdagens skriverier, så jeg lar det få stå. De som tror at det ikke skjedde mer i går aften og i natt, tar dog feil.

Vi kom oss omsider ut på byen i natt, men vi rakk ikke å ankomme HoT Open Mind før ved 00.30-tiden, rett og slett fordi Turid og jeg ble sittende så lenge her oppe i annen etasje at jeg ville drikke litt mer og hygge meg med resten av gjengen her i stuen en stund, før vi dro. Hildegunn og Jarlfrid klarte å fullføre aftenens prosjekt, nemlig å innta en hel kasse med pils. Den skallede drakk konjakk, Turid nøt øl (fra boks) samt litt eggelikør, mens jeg for det meste holdt meg til kaffe og hjemmebrent. Jeg spilte meget flott musikk mens vi satt her i går; kan nevne Loletta Franklin (55 år, countrysangerinne), Cowboy-Laila (også countrysangerinne, visstnok fra Løten i Hedmark), Tina Turner, Elsie Bull og Samantha Fox. Jeg kommer nærmest automatisk i feststemning når jeg hører røffe kvinner med gode sangstemmer som stemmer i med en eller flere tidløse slagere.

Da vi ankom HoT Open Mind (Stavangers eneste nattklubb for lesbiske og homofile) var det allerede full rulle og mange gjester i lokalet. Begge innehaverene (herrene Hugo og Tomas) var på plass i lokalet. Mens Tomas sørget for å holde musikken i gang på dansegulvet sto Hugo enten i baren eller gikk rundt og talte om løst og fast med feststemte gjester. Jeg synes 100 kroner i inngangspenger er i drøyeste laget, men jeg vet bedre enn å ta en diskusjon med vaktene om den saken. LLH-rabatt på kroner 50 var det vanlige, men efter at de ansatte en daglig leder ble det 100 kroner uansett. Det har man altså ikke gått tilbake på, selv om Hugo og Tomas nu selv har tatt tilbake styringen over nattklubben. Det første vi gjorde da vi hadde kommet oss ned i lokalet var å kjøpe oss drikkevarer i baren. Jeg kjøpte meg et glass med rødvin av en flott quinde bak baren, mens naboen ble ekspedert av innehaveren. Hildegunn og Jarlfrid ble stående å tale med noen yngre quinder, mens vi tre andre omsider klarte å finne oss et bord, som nesten var ledig. Det satt et menneske der fra før av, men han sa det var greit at vi slo oss ned.

Jeg observerte mange kjente fjes ute på byen i natt, blant annet Anki, Michelle, Sissel, Gro, Mette og Elin og herrer som Odd, Glen, Kristian, Tommy, Helge, Kjell Inge, Hans og Sivert. Akk, det er mange faste gjengangere på dette utestedet, men det er også mange ukjente fjes fra gang til gang. Hugo har sagt til min skallede nabo en gang at omkring 50% av stedets gjester ikke er skeive, faktisk, så det er med andre ord god blanding, om herren har rett. For mitt vedkommende ble det ene rødvinsglasset fort til tre glass med henholdsvis vin av begge farger samt øl. Turid og jeg satt stort sett ved bordet vårt og talte om det som falt seg naturlig. Naboen holdt oss en del med selskap, men han liker også å ta seg noen rundt i lokalet for å tale med diverse herremenn; sikkert mer eller mindre kamerater av han. Hildegunn og Jarlfrid er det alltid vanskelig å få til å sette seg ned. Det var ikke noe unntak i går. Jeg observerte at de var innom dansegulvet mer enn en gang. Turid og jeg var ute for å røyke et par ganger, en gang sammen med bl.a. Anki. Været var ikke det beste i natt, så det holdt med de to gangene. Jeg er sikker på at det blåste sterk kuling, i alle fall.

Det koster 72 kroner for rød- og hvitvin nu, opp 4 kroner fra i vinter. Denne endringen kom også parallelt med at det ble daglig leder der. Vi er mange som ikke helt forstår hvorfor det skulle være nødvendig med en daglig leder i.o.m. at det uansett bare varte i noen uker, men det har vel skjedd ting i kulissene som verken lærde quinder eller skallede naboer er informert om. Det viktigste er uansett ikke at man har økt prisen med 4 kroner. At Stavanger nu har et oppegående uteliv på den skeive fronten er stort. Ryktene om dette fantastiske utestedet går landet rundt, og det går knapt nok en eneste helg, uten at skeive østlendinger eller røffe quinder fra Bergen beærer utestedet med sitt nærvær. Dog synes jeg at LLH-Rogaland kunne sluttet med de dårlig besøkte festene sine og heller konsentrert seg om "Stavanger på skeivå", en og annen temafest (som den om knappe to uker, i forbindelse med Eurovision) og heller fått i gang den gode gamle "Søndagskafeen" igjen, som var oppegående og godt brukt under mang en LLH-leder. Jeg husker godt at jeg talte med mang en quinde under mine visitter på Søndagskafeen i årene 1998-2003. (Tror dette tilbudet forsvant en eller annen gang mellom 2003 og 2005.)

Hildegunn ordnet et fantastisk nashspiel til alle oss som hadde vært sammen i villaen tidligere på aftenen. Hun hadde talt med en homofil herremann omkring de 25-30 år og allerede ved 02-tiden var vi på veg til leiligheten hans i Blåsenborg. (Se fotnote!) Da vi hadde ankommet leiligheten og alle mer eller mindre hadde fått seg en plass å sitte, talte jeg 11 personer; Hans, Kenny, Magnus, Inge, Roy, Fredrik (verten!), Hildegunn, Jarlfrid, Turid, den skallede samt undertegnede. Det ble en god blanding av gammel og ung, viril og mindre viril. En god del senere - anslår at klokken da var 03.30 - ankom også to eldre herrer ved navn Knut og Arild, men de satt ikke mer enn kanskje 20-30 minutter. Det var litt trangt hos Fredrik, men der hvor det er hjerterom er det som kjent også husrom. Drikkevarer var det i alle fall nok av. Verten fortalte at han har en kamerat som smugler både vin og brennevin fra Sverige og tok frem både tørr hvitvin (fra dunk), genever og whisky til oss.

Stemningen var meget utagerende og vill på Blåsenborg. Min skallede nabo fikk sågar ordnet seg med noget kos inne på toalettet, godt hjulpet av en temmelig bedugget og viril unggutt i 20-års alderen. Hildegunn og Turid var mest opptatt med å fortelle røffe historier fra det lesbiske miljøet til lydhøre tilhørere, som fant det interessant å høre litt fra tidligere år. Noe sa meg at Hildegunn dro enkelte av historiene vel langt, i alle fall har aldri jeg hørt om en LLH-Rogaland-leder som har blitt politianmeldt grunnet usedelig oppførsel med en eller flere ungdommer, men hun om det. 6-7 av oss som var i leiligheten røyket - og alle gjorde det innendørs - så det ble temmelig røykfylt til slutt, men heller inne enn ute, mener nu engang jeg. Fredrik var en hyggelig vert, dog tror jeg muligens Hildegunn og Jarlfrid ble litt skuffet efterhvert som det gikk opp for dem at det ikke kom til å komme noen virile lesber til leiligheten. Det skal ikke være lett bestandig.

Da klokken var temmelig nøyaktig 04.10 bestemte naboen, Turid og jeg at nok fikk være nok. Jeg tenkte på helsen min, naboen hadde fått det han kom for å få og Turid var rett og slett trøtt. Vi takket for oss og forlot festlighetene til fots - i retning Eiganes. Vel fremme sto vi og talte i gaten en stund før Turid satte seg oppå mopeden og naboen ruslet til eget hus. Jeg sørget for å innta to glass med solo, en paracet og en kald karbonade før jeg gikk og la meg. Jeg sovnet ganske rakst og våknet ved 09.45-tiden neste morgen. Jeg sto opp og drakk et glass med kulturmelk, men gikk ganske raskt til sengs igjen med "tungt hode" og giktsmerter. Heldigvis var formen bedre da jeg sto opp igjen midt på dagen.

I dag har jeg slappet av i villaen, prøvd å gjenvinne helsen, laget middag til mor og meg (kjøttkake-middag) og kommunisert med herr Oldboy der nede i Thailand. Herren ble noget imponert over mitt lange blogginnlegg fra i går og da jeg kunne informere han om at jeg visste hvor gamle hans besteforeldre (på morsiden) var da de døde, ble han ytterligere imponert. Han kom også med tilleggsopplysninger til forskjellige ting i blogginnlegget mitt, blant annet kunne han avkrefte at han arbeidet på Toppen bar og han kunne bekrefte at herren bak prosjektet for lengst har avgått ved døden (og det under heller tragiske omstendigheter.) I aften har jeg sett på fjernsynet, prøvd å løse kryssord og jeg har lest en del i en roman av Herbjørg Wassmo, som efter sigende fremdeles sørger tungt over forfatterinne-kollega Anne-Karin Elstad, som døde av slag tidligere i år.

Amen. Toril

Fotnote:
Blåsenborg er et området i Stavanger, som regnes til Storhaug bydel, men som ligger så og si i sentrum. Området er noget tarvelig, med gamle og til dels skrale hus og med et relativt multikulturelt miljø. (I området finnes alt fra den røffe porno-butikken Love Shop via et utall take away-matbuler og til flere kirkebygg.) Området ble for det meste utbygd mellom 1820 og 1900 og kan deles inn i Øvre- og Nedre Blåsenborg, hvorav nashspielet foregikk i sistnevnte område.


lørdag 12. mai 2012

Full rulle i villaen - betroelser fra en bedugget quinde

Godtfolk!

Jeg pleier sjelden eller aldri å avgi en stemningsrapport fra festlighetene i villaen - mens de faktisk pågår - men i aften gjør jeg et unntak, til glede for eder lesere. Sarte lesere bør avslutte lesingen her.

Jeg sitter nu ved computeren i annen etasje - i selskap med Turid - mens resten av gjengen herjer som ville dyr i etasjen under. Hildegunn sitter i skrivende stund i bare bh-en på overkroppen, til glede for en meget beruset Jarlfrid, men sikkert også til glede for sitt utagerende "jeg". Min skallede nabo er også temmelig bedugget i aften, ene og alene grunnet sitt inntak av brunt brennevin (konjakk). Han pleier sjelden å opptre synlig påvirket av brennevin, men i aften har han åpenbart gjort et forsøk på å holde tritt med de ville og virile quindene, som gjester villaen.

Rett før jeg gikk opp hit refererte Hildegunn fra sitt siste eventyr, så da kan vel jeg også få lov til å referere det her. Via en eller annen røff internett-side kom hun i kontakt med en ungjenge på bare 19 år på mandag eller tirsdag, og efter bare et par dagers heftig skriving over internett møttes de i leiligheten hos Hildegunn torsdag aften. I følge Hildegunn fulgte så en real "ut av dæ sjæl-opplevelse" på høyde med en psykedelisk opplevelse av ypperste klasse. (Dette i følge henne selv, altså.) Hildegunn er temmelig sikker på at 19-åringen har lang fartstid innenfor "de voksnes verden", som hun kalte det. Hun var verken fremmed for strap-on, håndjern eller Hildegunns daske-utstyr, dessuten medbrakte hun egen klitoris-vibrator, til stor glede for min meget virile venninne. Det mest fantastiske med de to timene de herjet i dobbeltsengen var visstnok ungjentens evne til å utføre pirrende jurmassasje av Hildegunns fyldige hengejur. Akk, det går åpenbart godt for den som er pågående...

Sammen med Jarlfrid har Hildegunn planer om å gjøre ende på en hel kasse med pils nu i aften, og sist jeg bivånet kassen med øl var det bare 8 flasker igjen der, så det går nok vel med prosjektet til mine to gode venniner, vil jeg tro. Selv nyter jeg kaffe med hjemmebrent samt eggelikør ved siden av. Turid nyter også øl (fra boks) i aften. Nevnte quinde har også hatt høytlesing fra sin nyeste bok med grove vitser nu i aften - til glede og latter for alle oss andre. Det var faktisk som en direkte følge av latteren at Hildegunn ble så varm at hun måtte ta av seg blusen for en stund siden. Turid og jeg driver i skrivende stund og saumfarer diverse mer eller mindre skeive internett-sider, parallelt med at jeg skriver her i min ringe blogg. Blant annet har vi vært innom gaysiren (gjennom hennes nesten aldri brukte profil), Facebook, hjemmesiden til LLH-Rogaland og den alltid like festlige bloggen til dragdronningen Bøtta Pederersen, en noget korpulent herremann i dameklær som herjer der borte i hovedstadsområdet. Turid har hatt æren av å påtreffe herren i Stavanger under en eller annen LLH-fest for nærmere 10 år siden. Selv har jeg ikke hatt den æren, ennu...

Jeg må innrømme at jeg er noget bedugget her jeg sitter nu. Således skriver jeg helt sikkert mer enn hva eder lesere har godt av å lese her nu, men pytt sann. Den som faller død om av et røft blogginnlegg hadde ikke blitt 100 år gammel uansett. Turid og jeg talte nettopp om at det skal bli hyggelig å se Hugo bak baren på HoT Open Mind igjen nu i natt. Slik vi har forstått det har herren savnet HoT Open Mind såpass meget at han knapt nok har fått sovet skikkelig den senere tiden. Jeg har så absolutt tenkt å håndhilse på innehaveren når jeg påtreffer han i aften og ønske han velkommen tilbake som kongen av byens skeive uteliv. Det å sysle på en bar er nok ikke like spennende som å gå imellom to brautende lesber i slåsskamp på en skikkelig nattklubb. Kanskje er det derfor han bestemte seg for å ønske tdl. daglig leder Alexander lykke til og alt vel i ny jobb?

Det ryktes forøvrig at det kan bli problematisk å få kabalen til å gå opp på HoT Open Mind og Mami i tiden som kommer. En ansatt med temmelig mange egenmeldinger - her skal man ikke navngi noen, i diskresjonens navn - en herremann med konkrete flytteplaner til Thailand (Øystein) og det faktum at daglig leder fikk avskjed i nåde for relativt kort tid siden, fører til at det er mangel på kvalifisert personell bak barene på byens skeive uteplasser. Undertegnede kan dessverre ikke steppe inn, grunnet pliktene i skoleverket og stell av senil mor, naboen tør ikke å påta seg ekstravakter der, i frykt for at et anfall av podagra kan tilstøte plutselig og uten forutgående varsel, mens Hildegunn og Jarlfrid har uttalt (som sant er) at de kun har ønsker om å oppholde seg på utesteder som gjester, og da helst under påvirkning av alkohol. For tiden later det til å være 2-3 unggutter med thailandsk bakgrunn som arbeider noget på nevnte utesteder, visstnok som såkalte "ryddegutter". (De betros visst ikke å holde styr på kassebeholdningen, men gjør sikkert en god rydde-jobb.) Naboen påtraff tilfeldigvis innehaveren da han var innom sentrum for å gjøre unna et ærend en eller annen eftermiddag denne uken. Da talte de kort sammen, blant annet nevnte naboen at det fremdeles jobber for få thaigutter på herrens skeive uteplasser, i.o.m. at Øystein vil til Thailand i stedet for å være en av innehaverens undersåtter her i gamlelandet. Den skallede fortalte at innehaveren humret godt av den kommentaren. Naboen selv hadde i alle fall ikke levert inn klage om det kom både to og tre flere thaigutter bak barene på nevnte utesteder.

Naboen røpet forøvrig en hittil dypt bevart hemmelighet nu i aften. (Slik går det når man heller nedpå konjakk, som om det var saft. Da begynner skravlingen...) I konspirasjon med Frits og en tredje herremann, viss navn jeg ikke husker, driver den skallede for tiden og sonderer byens skeive terreng, med det for øyet å få på plass en ekte homosauna her i byen. I følge han mener mange av byens eldre homofile herremenn at det nu er på høy tid å få på plass et sted her i byen, hvor virile herremenn (og forhåpentligvis unggutter) kan få utfolde seg fritt i Adams drakt. Naboen har ved flere tidligere anledninger informert den lærde quinde om en tilsvarende eksisterende bule i hovedstaden. I aften har han nærmest holdt det reneste foredraget om homosaunaens historie i Norge. Han nevnte blant annet at Bergen visstnok har hatt et slikt sted, inntil onkel politi relativt nylig kom på lynvisitt og stengte dørene, efter mistanke om både kjøp og salg av diverse tjenester og uansvarlig spredning av kjønnssykdommer. Trondheim har visstnok også hatt et lignende tilbud, mens Oslo har hatt inntil 3 slike tilbud på en og samme tid.

Planene er langt i fra konkrete, men man har kommet såpass langt i sonderingen at naboen allerede har talt med en kamerat i kommunens administrasjon, som dessverre måtte informere han om at naboens villa ikke kan brukes til såkalt næringsvirksomhet, som en homosauna jo på en måte ville vært. Hvorvidt det hadde blitt en god ting eller en uting med en homosauna her på beste Eiganes - og det rett ved siden av gravlunden - kan sikkert diskuteres, men nu ble altså de planene lagt døde allerede før de kom på tegnebordet. Frits var visstnok og tittet på et lokale i Verksgaten sist uke - tdl. brukt til blant annet røffe sm-sammenkomster - men der var det visstnok råteskader og mugg-problematikk av en annen verden. Et eller flere rom i tilknytning til HoT Open Mind har også vært foreslått som mulig tilholdssted, men der er det visstnok ikke lenger nok ledige rom å ta av, dessuten er det sikkert ikke bare enkelt å skulle installere de fasiliteter som et sådan sted krever. Naboen mener forøvrig også at LLH-Rogaland kunne tatt i et tak på sauna-fronten, i stedet for å arrangere fester som folk uansett ikke går på, men akkurat der tror jeg nok han er på feil spor.

Dog, jeg må innrømme at jeg blir imponert over min skallede nabos pågangsmot. Det er nok ikke mange 67-åringer som hadde gått på et slik mulig prosjekt med like stor iver og intensitet, men når man lar seg styre av driftene så er det sikkert meget som kan oppnås. Bank i bordet for det! Naboen har ett godt poeng, synes jeg, og det er det faktum at Bjergstedparken tar temmelig stor skade av å bli brukt til cruising-plass. Kondomer, biter av plast, velbrukte underbukser og tomme eller halvtomme flasker med såkalt glidekrem ligger strødd overalt i parken. Dessuten herjer enkelte herremenn såpass hardt at både busker og kratt tar skade av det. Nevnte park er jo ment å være et rekreasjons- og turområde for folk med og uten hund (barn inkludert) og da burde man finne et annet sted til byens virile herremenn, synes naboen. Det er jo faktisk et visst poeng.

Turid og jeg har nu sittet her oppe og lekt oss på internett i drøye 45 minutter. Jeg hører at latteren runger i både vegger og gulv fra etasjen under, så jeg har mer enn bare en mistanke om at mor muligens er noget arg nu, men jeg må ærlig innrømme at jeg er såpass beruset akkurat nu at jeg egentlig gir blanke i hele det giktbrudne og senile quindemennesket på kammerset. Jeg har nesten ødelagt min egen helse på å stelle for min gamle mor, som nekter å flytte på sykehjem, således mener jeg at hun må tåle at jeg har ville quinder på kalas sånn omtrent en gang annenhver uke. Mor frykter muligens at hun kommer til å ende opp som en grønnsak, slik som mormor gjorde, hvis hun havner på sykehjem, men jeg vet nu engang ikke om tilværelsen på kammerset er så meget mer spennende. Det eneste hun gjør om dagene, forutenom å kreve konstant stell og forpleining av undertegnede, er å lese ukeblader, løse kryssord, lytte til andakten på radioen og grafse på gebisset sitt. Innimellom er fristelsen stor for å kaste det heselige gebisset hennes inn i kaminen. Såpass skal jeg innrømme, men jeg lar akkurat det ligge her.

Turid mener det kan ligge an til å bli brudulje på HoT Open Mind i natt. Det kan det godt hende hun har rett i. Før vi snek oss opp hit erklærte nemlig Hildegunn høylytt - og det mens hun slo neven ned i stuebordet - at hun ikke kommer til å vise nåde i natt, skulle hun være så uheldig at hun påtreffer sin fiende nummer en. Hildegunn har alltid vært fysisk, når det kommer til å "ordne opp" i problemer av diverse slag. Hun har mer enn en gang havnet i håndgemeng med sin fiende nummer en, dog har de alltid kommet fra det med helsen i behold, begge to. Problemet, dog, med Hildegunns fiende nummer en er at hun nærmest bestandig har med seg et helt harem av lesber, som stiller opp for henne når Hildegunn eller andre bretter opp ermene. Min noget utagernde venninne er dog ikke den eneste som har vist muskler med (eller rettere sagt mot) Hildegunns fiende nummer en. Både Sissel, Bente og Jarlfrid har også vært i fysisk duell med dette quindemennesket, så jeg mistenker at hun lager kvalme med vilje. At noen ønsker å være ubehagelig mot andre mennesker, er dog temmelig uforståelig for meg, men det ligger vel latent i enkelte menneskers natur at man skal være stygg i stedet for hyggelig. Ikke vet jeg.

Det er ikke lurt å slåss på HoT Open Mind i alle fall. Jeg kan nevne intet mindre enn 4 personer(!) som har fått karantene fra nattklubben efter å ha havnet i håndgemeng med andre gjester eller med vakthavende personell. Hvis du er dum nok til å lage spetakkel med (eller rundt) vaktene kan du like gjerne pakke kofferten med en eneste gang. Det er herrer (og en og annen sjelden quinde) som ikke viser nåde. Jeg har personlig observert to episoder ved inngangspartiet til HoT Open Mind, som endte med at myndige vakter la viltre og feststemte gjester ned til bakken. Begge gangene var de involverte partene herremenn og begge gangene ble onkel politi tilkalt og karantene (forbud mot å komme innenfor lokalets dørstokk i en viss periode) ilagt. En homofil herremann ved navn Thomas var uheldig nok å havne i et slikt uføre, det samme var en tullete sauebonde fra sørfylket en gang. Sistnevnte var attpåtil nærmere 50 år gammel og burde vite bedre enn å yppe mot vaktene. Dog var den gangen foranledningen at han hadde bråket med et kjærestepar ved navn Anders og Anders, som så sikkert hadde påkalt vaktenes oppmerksomhet, og der i gården skulle ingen vakter komme å blande seg inn. Akk, slik en toskenskap.

De to andre jeg vet om som har opplevd karantene ved Mami og Hot Open Mind er Hildegunn og en herremann i 40-års alderen ved navn Eirik. Hildegunn kastet litt for meget av klærne sine en gang og efterfulgte ikke vaktenes anmoding om å kle på seg igjen. Ei heller ønsket hun å bli eskortert ut av vaktene og dermed ballet det på seg. For å gjøre en lang historie kort måtte hun holde seg borte i en måned, men klarte dog å snike seg inn igjen efter tre uker. Da denne Eirik-karakteren ble bortvist med ordre om å holde betyggende avstand til byens skeive utesteder i overskuelig fremtid var visstnok idiotisk og tullete oppførsel inne på Mami årsaken, i følge min skallede nabo, som den gangen bivånet opptrinnet. Jeg er ikke mer dannet enn at jeg synes det er festlig når folk dummer seg ut og lager underholdning for oss andre, men det er naturligvis ikke like meget festlig når ens egne venninner er involvert, så jeg håper Hildegunn opptrer med vett og forstand i natt. Det er ikke bare den eller de som direkte lager kvalme, som nødvendigvis kommer under vaktenes luper. Vi som er uheldige nok til å omgås disse håpløse menneskene eller tilfeldigvis oppholder oss på feil sted til feil tid kan også risikere å bli feilaktig dratt inn i elendigheten. Det tenker de nok ikke alltid over før de bretter opp ermene sine.

En annen årsak til at enkelte blir bortvist fra utesteder skyldes rett og slett uanstendig oppførsel. Jeg har selv opplevd at folk har blitt kastet ut både fra Sting, Cafe del Mar og fra HoT Open Mind p.g.a. handlinger av sexuell karakter mens jeg har vært tilstede. Den villeste opplevelse fant sted på Cafe del Mar omkring det herrens år 2007, i det en godt voksen (homofil) herremann fikk selskap av mer enn en vakt inne på toalettet, efter å ha antastet minst en (sikkert flere) langt yngre gjest. Jeg sto utenfor og nøt min sedvanlige røde mikstur da herren ble kastet ut på gaten, men min skallede nabo sto i kø utenfor selve toalettet og kunne rapportere om meget detaljer, som jeg av hensyn til involverte parter ikke skal gjengi her. Episodene på HoT Open Mind begynner efterhvert å bli temmelig mange, om man tar med alt fra slåssing og uanstendig avkledning til toalett-episoder. HoT Open Mind sliter jo også med uskolerte taskenspillere fra Romania, som konstant henger utenfor inngangspartiet med disse hersens rosene sine. Også har man de utallige nigerianske horene, som enten ikke har skjønt hvilket klientell som henger på HoT Open Mind eller som er så desperate at de prøver å omvende virile herremenn. Akk og ve, det er meget som skjer.

I 1998 eller 1999, jeg husker ikke eksakt årstall, bivånet jeg en røff episode under en LLH-fest på hotell Alstor på Tjensvoll. Den slåsskampen endte faktisk med at det kom ambulanse til stedet, men på den tiden hadde man jo heller ikke skikkelige vakter som visste å gripe inn før det ble fullstendig sirkus ut av slike episoder. Turid og jeg er skjønt enige om at det er et fåtall personer som går igjen når det kommer til uroligheter i festlig lag. Jeg kan nevne navn som Anders, Konrad, Eirik, Hansemann, Hildegunn (akk, ja), Hege og Heidi. Jeg kunne nevnt flere. Jeg regner ikke med at noen synes det er spesielt hyggelig å bli nevnt med fornavn her i min ringe blogg når temaet er hva det er, men vil man unngå å bli hengt ut her så har man å holde seg på matten. Det er ikke verre enn som så. Skulle det bli så at det skjer noget å rapportere fra natten, hva angår uroligheter, så lover jeg å skrive grundig om det i morgen.

Turid og jeg har det rett og slett fantastisk hyggelig her for oss selv nu. Samtalen går om mer eller mindre fargerike personer fra vårt skeive miljø, og da mest om lesbiske quinder som vi begge kjenner til. Mens vi slarver, skriver jeg. De i stuen tror vel at vi har takket for oss her oppe eller at Turid omsider har kommet oppi stakken min, men den slags uanstendig oppførsel foregår så absolutt ikke! Turid fortalte nettopp om en festlig episode fra en fest hun gjestet for noen år siden. Hun mener det kan være omkring 8-10 år siden dette skjedde. Hun gjestet en lesbisk sammenkomst et eller annet sted ute på Jæren (muligens i Hå kommune) og midt i festlighetene kom bestemoren til den lesbiske quinden, som holdt festen, inn døren og ville være med og hygge seg. Bestemoren var den gangen omkring en 80 år, men både danset og drakk som få tør. Enden på visen ble at bestemoren ble med innover til Stavanger og til Toppen bar (over Korvetten) sammen med lesbegjengen på 6-7 personer. Turid husker ikke alle som deltok på den festen, men hun husker at Heidi, Tone og Britt var der i alle fall. Noen av de andre har nok flyttet til østlandet.

Apropos Toppen bar. De som ikke har inngående kjennskap til Stavangers skeive uteliv opp igjennom tidene kan herved opplyses om at det var en bar for homofile og lesbiske, som lå over utestedet Korvetten. Jeg mener å huske at barens historie var relativt kort, neppe mer enn ett år, men det var et godt forsøk på å få til et eget sted for byens skeive befolkning. Turid mener å vite at han som drev baren har avgått ved døden, men naboen mener muligens han fremdeles er i live, dog bare så vidt. Jeg husker at naboen en eller annen gang talte om denne baren og i den forbindelse nevnte han at herren som sto bak prosjektet slet meget med rusproblemer og at det til slutt gikk over styr, både for herren og baren. Den lærde quinde var kun innom nevnte bar en eneste gang. Jeg likte meg ikke der inne, husker jeg, og fikk en følelse av at jeg hadde kommet til Piren pub, og det var en følelse jeg ikke likte. Turid mener bestemt at Øystein og/eller Oldboy jobbet litt på Toppen bar, men hvorvidt dette medfører riktighet må bekreftes eller avkreftes av nevnte herrer selv, tror jeg. (Evt. kan det hende naboen kan kaste lys over saken, men han sitter nede og vi sitter her oppe, så det får bli senere.)

Jeg vet at jeg skriver meget og mer enn meget i kategorien "tull og tøys" nu, men det skyldes effekten hjemmebrenten har på meg. Det er sikkert ikke det minste interessant å lese om alt det våset jeg driver og lirer ut av meg nu, men når man får skrivekløe så er det bare å skrive, da. Dessuten synes Turid det er hyggelig å sitte ved siden av meg og ta munnfuller med øl mens vi taler om gode gamle dager, slik det var i det lesbiske miljøet i hine hårde dager. På den tiden (frem til omkring 2005) var det faktisk et lesbisk miljø, til forskjell fra i dag, hvor det er et skeivt miljø. Og med det mener jeg at mens lesbiske quindemennesker og homofile herremenn i dag hygger seg stort sammen på steder à la HoT Open Mind, var det før i tiden et langt større skille mellom det lesbiske miljøet og det homofile miljøet. Vi lesbene pleide stort sett å holde oss langt bak i lokalet, gjerne der det var minst lys, hvis vi da i det hele tatt tok steget utenfor husets 4 vegger. Jeg har alltid vært sosial av natur og glad i fest og moro og var således meget med på livlige tilstelninger også i yngre år, men for noen år siden var det langt færre lesbiske quinder som våget seg på LLH-fester og på Sting, som jo var datidens tilbud til oss. Turid forteller at hun utelukkende holdt seg til lesbiske hjemmefester frem til for ca 10 år siden og mange med henne. De homofile har vel alltid likt en god bytur? Ikke vet jeg.

Tidligere i aften postet jeg følgende innlegg i LLH-Rogaland-gruppen på Facebook:

"Jeg sitter i skrivende stund og mimrer over en skvett hjemmebrent fra lommelerken. Det slo meg plutselig hvor gøy og interessant det kunne vært om LLH en eller annen gang (kanskje under Stavanger på skeivå?) arrangerte en aften hvor en eller flere lærde (og tilårskomne?) talte om Stavangers skeive historie. Jeg vet ikke engang når man begynte med LLH-arbeid her i byen og hvor møttes man før Sting? Her er meget som kan fortelles, om noen sitter på historien. Jeg kaster ballen til LLH."

Både Turid og jeg ville hatt glede av å få noget mer kjennskap til hva som skjedde på den skeive fronten her i byen før 1990-tallet, hvor man oppholdt seg, hvem som ledet LLH til enhver tid o.s.v. Man kjenner til at en annen quinde ved navn Turid (Tafjord, lærd quinde) skal besitte en god del homohistorie, så kanskje hun griper denne anledningen og lager til en aften i lokalhomohistoriens tegn? Det er ganske underlig når man tenker på det, men verken naboen, Hildegunn, Frits, Jarlfrid eller undertegnede er trygge på den skeive historien her i byen, rett og slett fordi vi levde våre unge år som mer eller mindre heterofile mennesker, tross at vi nu er tilårskomne. Den eller de som evt. kan holde foredrag om dette temaet må nok således ha lengere fartstid i miljøet enn 15-20 år. Nevnte quinde ryktes å ha vært en aktiv del av diverse skeive begivenheter tilbake til 1980-tallet og muligens ennu lenger, så der har man sikkert stått i den skeive historien mens den ble skrevet. Håper virkelig noen i LLH tar mitt forslag seriøst, men jeg mistenker at de liker seg best når de kan arrangere drikkegilder der i gården. Tenk bare hvor lærerikt dette kunne vært for ungdommen!

Som gammel lærerinde med lang fartstid i Stavanger-skolene er det jo meget interessant med slikt et prosjekt. Dog skal jeg ærlig innrømme at min egen innsats innen LLH og homo-opplysning i skolen er heller laber, for å si det mildt. Jeg, som selv er lesbisk, burde naturligvis stått frem i klasserommet med min historie og med gode råd og vink. Problemet er bare at min historie er temmelig brokete og slettes ikke et eksempel til efterfølgelse. Når ens egen datter (på over 40 år!) ikke lenger vil tale med en, da er det heller ikke noe poeng å fortelle elevene om elendigheten. Min datter mener at jeg var en dårlig mor for henne (grunnet utagerende festing og det at jeg sto frem som lesbisk da hun var ung og sårbar). Hun mener også at min livsstil de seneste 15-20 årene har brakt skam over familien, men når til og med min konservative og senile mor har tilgitt mine eskapader, da burde jo også hun snart gjøre det, synes jeg. Det verste er at jeg ikke får ha kontakt med mine to barnebarn, som begge nu er i tenårene. Akk og ve, slik en elendighet man har klart å rote seg selv inn i.

Jeg skal ærlig innrømme at 1990-tallet var preget av utagerende livsførsel og skandaler på rekke og rad. Jeg har dog intet å skjule, så den saken er grei. I 1996 fikk jeg avskjed i nåde, som jeg liker å kalle det, fra mitt embete som lærerinde ved Byfjord barneskole, efter at jeg ble funnet sovende i en grøft ute på Tasta av noen skoleelever. Foranledningen var at jeg hadde deltatt på tidenes Jonsok-kalas hos gode venner, sammen med blant annet den skallede. Dette kalaset gikk over stokk og stein og det er jo en kjent sak at når man får i seg så alt for meget brennevin (og det dreide seg om både brunt og blankt, den gangen) da kan man risikere at man sovner, enten man er hjemme eller utendørs. Jeg var dog dum som ikke sørget for å komme meg innendørs før jeg kollapset; det var min store tabbe den gangen. Men tilfeldighetene, som gjorde at elever fra den skolen jeg arbeidet på, fant meg, de kan i alle fall ikke jeg ta på meg skylden for. Rektor ved skolen mente at dette var et såpass alvorlig overtramp at jeg vanskelig kunne fortsette, noe jeg var delvis enig i. Huff, jeg grøsser bare ved tanken på alt som skjedde dette året. Hvor meget tør jeg skrive? Kjør på, sier Turid.

Jeg drakk alkohol (for det meste hjemmebrent og likør) rundt klokken det meste av 1990-tallet. I 1995 (og så vidt i 1994) begynte jeg å vanke i byens skeive miljø, blant annet gikk jeg litt på Hotel Alstor og på Sting, men vel så meget likte jeg meg på såkalte hetero-utesteder. Akk, har man ikke festet, så har man ikke levd, mener nu engang jeg. Det skjedde meget i livet mitt på 1990-tallet. Dette med at jeg var lesbisk voldte meget problemer, men min hissige datter og det at min sønn var en del syk, var vel så vanskelig å takle. Også var det dette med drikkingen da. Da (som nå) hadde jeg med meg lommelerken på skolen, men i motsetning til den ene slurken jeg kanskje inntar efter lunsjen i dag, kunne jeg fort drikke opp hele flasken på den tiden. Jeg var temmelig håpløs, det skal med rette sies. Høsten 1996 tilbrakte jeg to måneder ved Solli nervesanatorium i Bergen og i løpet av vinteren - tror det var i januar - ble det nok en tur til Bergen for helsens skyld, den gangen ble jeg dog ikke like lenge. At jeg ikke hadde arbeid på denne tiden gjorde naturligvis alt så meget verre.

I 1997, efter meget møye og stort besvær, fikk jeg ordnet meg en ny jobb, ved Tastaveden skole. Efter dette har jeg skjerpet meg meget. Bank i bordet! Før Byfjord arbeidet jeg ved Ullandhaug ungdomsskole og ved Godeset barneskole, da den var helt ny i 1988. Det var fru Ellinor Bryne, som var rektor der borte på Godeset, og grunnen til at jeg søkte på stilling der var rett og slett at jeg var luta lei av bråkete ungdomsskoleelever ved Ullandhaug skole. Fru Bryne har jeg senere påtruffet igjen, gjennom hennes embete som ambulerende rektor her i kommunen. Den kjedeligste rektoren jeg noen sinne har vært borti var en herremann som het Thorbjørn Bjerke. Han gikk alltid rundt i grå frakk og han var meget gjerrig på kronene i budsjettet. Det var en kamp bare man trengte nye kritt til tavlen. Den mest ubehagelige rektoren jeg har vært borti var en quinde ved navn Kaisa Smith, som jeg ikke aner hvor holder til nu for tiden eller om hun i det hele tatt lever. Det var hun som sørget for at jeg fikk avskjed i nåde, den gangen det skjedde. Av andre rektorer og skoleledere jeg har vært borti kan nevnes Colin Pritchard-Davies, Ida Nordstrand, Inger Lie, Janne Stensland, Jan-Erik Taraldsen og Marianne Nordin.

Skal jeg være helt ærlig så må jeg nok innrømme at jeg selv også har søkt på diverse skoleleder-jobber opp igjennom tidene, spesielt de seneste 10 årene. Dog har jeg aldri blitt tilbudt en stilling øverst i skole-hierarkiet. I 2002, dog, var jeg faktisk inne til intervju i forbindelse med en undervisningsinspektør-stilling ved Gosen ungdomsskole, dog ble jeg ikke ansatt den gangen heller. Pytt sann, man tar ikke sin død av å ende en lang karriere i skoleverket som seksjonsleder heller. De utfordringene som ville møtt meg som rektor hadde nok ganske raskt ført meg til nervesanatoriet, uansett, så den saken er grei. Stavanger-rektorene står i disse tider overfor store utfordringer i forbindelse med den enorme veksten i folketallet her i byen. Ved et eller annet allmøte i vår ble vi informert om at det er en plan for ny skolestruktur ute på høring i disse tider. Stavangers befolkning øker med mellom 1 og 2% hvert år, noe som er temmelig meget. Dette har naturligvis også innvirkning på hvor store skolene må være, hvor nye skoler må bygges o.s.v. Nei, når jeg tenker meg om er ikke dette noe jeg har helse til å delta i.

Nu var nettopp Hildegunn på døren her og lurte på hvor i all verden vi hadde blitt av. Hun virket klar til å reise nedover til byen allerede, selv om klokken ennu ikke er 23.30. Jeg har sannelig skrevet meget om mangt nu i aften, trolig på bekostning av mine kjære gjester, men nu går Turid og jeg straks ned til de andre for å innta noget mer av det sterke, før vi drar ned til sentrum for å herje. Hvis fyllesyken ikke ødelegger meg totalt i morgen, så kommer det trolig et referat fra nattens herjinger i løpet av morgendagen. Skål!

Toril

torsdag 10. mai 2012

Hektisk hverdag, dog innlegg.

God torsdag!

Det blir ikke et langt innlegg i dag, men et lite et er bedre enn intet. Først vil jeg kort få referere hva herren der nede i Thailand har skrevet i sin ringe dagbok, om mitt blogginnlegg som tok for seg en presentasjon av mine bekjente:

"Ellers leste vi sammen Den lærde quindes nyeste blogginnlegg, der vedkommendes venner og bekjente er behørig omtalt, deriblant Oldboy og Øystein, samt Thomas og mange andre kjente. Man spekulerer fortsatt på hvem den personen som skriver bloggen kan være! Vi har og har hatt mange teorier om den saken opp gjennom årene, men har fortsatt ikke peiling. Det skulle ikke undre meg om det var flere personer, for en ting er sikkert, og det er at der er det ekspertise på diverse kongelige personasjer og arbeid i skoleverket, samt ikke minst hva som skjer på homse- og lesbefronten i Stavanger!"

At det fremdeles skal være slikt et mysterium hvem som skjuler seg bak den lærde quinde, er intet mindre enn uforståelig. Det er allmenn kjent i det lesbiske miljøet hvem jeg er, men det er klart at en gjengs herremann fra vårt skeive miljø (med unntak av de man tidvis omgås) ikke nødvendigvis har full kontroll på oss eldre lesbene. Jeg har selv sett mang en herremann i sving på HoT Open Mind og det eneste de glaner på later til å være ungguttene, selv om de fleste nok i det lange løp hadde hatt mer glede av et hyggelig vennskap med en lesbisk quinde, uansett alder. Herrer som den skallede, Arve, Einar og Hugo kan i alle fall gå god for den lærde quindes eksistens. I sommer lover man å ta seg en tur ut på byen en gang Oldboy med harem på forhånd har kunngjort sin tilstedeværelse. Skål!

Det har vært temmelig hektisk å være lærerinne i går og i dag. I går var det heldagsprøve i norsk, undervisning, og samtale med elev og foresatt efter endt undervisningsdag, mens det i dag har vært møte med skolesjefen fra kl. 15.00 til 16.30, hvor det ble informert en del om fremtiden til skolen vår og om økonomi, arbeidsmengde, sosialt arbeid i skolen o.l. Møtet var felles sammen med ansatte fra Tastarustå skole, noe som var meget hyggelig. Det arbeider nemlig en flott lesbisk quinde omkring de 40 år ved skolen. Jeg kjenner henne dessverre ikke personlig, men flottere antrukket lesbe finnes neppe her i byen. Jeg synes det er flott at det finnes skolerte, oppegående lesbiske quinder, som verken går med skinnjakke eller ullsokker. Dessverre fikk jeg ikke talt med henne denne gangen heller. (Hver gang jeg ser henne håper jeg på en passende anledning til å starte en dannet konversasjon med henne, men jeg blir alltid noget usikker rundt feiende flotte quinder.)

I går aften viet jeg det meste av tiden til å vaske hele tre maskiner med klær, lese litt i en konge-biografi, titte på fjernsynet, tale med mor samt tørke og brette klær. I aften har jeg heller ikke hvilt på mine laurbær, travelt opptatt som jeg er. P.g.a. av møtet på skolen ble det sen middag for mor og meg, men jeg laget likevel en skikkelig middag til oss, bestående av kokte poteter, fiskeboller og deilig hjemmelaget hvit saus. Det smakte fortreffelig med karri på og saft i glasset. Efter å ha inntatt middagsmaten og hvilt en halvtimes tid tok jeg oppvasken, før jeg satte meg ned for å forberede norskundervisningen i morgen. Da jeg følte at jeg hadde gjort nok til å kunne klare resten rett før undervisningen i morgen, satte jeg meg ved computeren for å svare på to e-poster, som begge var relativt viktige å få svart på. Den ene gjaldt en slekt-annonse jeg hadde i Norsk Ukeblad i april, som jeg nu hadde fått et svar på - dette har med slektsgransking å gjøre - mens den andre e-posten skulle til en UIS-student, som har hjemmeeksamen i norsk litteratur, og som via Anki hadde fått kontakt med meg for å få hjelp. Jeg brukte nesten 45 minutter på å skrive til denne studenten om parallellene og forskjellene mellom den norske naturalismen og den Europeiske varianten av den samme litterære retningen.

Naturalismen var på sett og vis egentlig en variant av realismen, men det er slettes ingen enighet innenfor litteratur-kollegiet om dette. Mange mener at naturalismen skiller seg såpass meget fra realismen at den må regnes som en egen litterær retning. Tidsmessig regner man i alle fall at naturalismen i Norge varte fra ca 1880 og til begynnelsen av 1890-tallet, så ikke lenger enn høyst nødvendig, altså. Arne Garborgs roman "Bondestudentar" (fra 1883) skildret hvordan fattigdom, sult og sykdom knekket mange av studentene fra landsbygden. I romanen "Hjå ho Mor" av samme forfatter (1890) er elendigheten, om mulig, ennu større. Forskjellen mellom realismen, som avløste nasjonalromantikken fra omkring 1870-1875, og naturalismen kan på mange måter sies å være graden av elendighet. Mens man i realismen finner mange romaner som tar for seg datidens problemer, som f.eks. kirkens maktmisbruk, kvinneundertrykkelse og fattigdom, finner man i naturalismen stort sett bare død og elendighet fra ende til annen. Realismen ville sette problemer under debatt, men med en viss fremtidsoptimisme; naturalismen hadde på en måte gitt opp og så svart på fremtiden, så vel som nåtiden.

Jeg talte med Turid på telefonen ved 20-tiden i aften og vi ble enige om å nyte sterkere saker på lørdag. Jeg tror jeg skal invitere Hildegunn og Jarlfrid også, men kommer ikke til å bestemme meg sikkert før i morgen. Dog skal jeg informere naboen i morgen. På Facebook ser jeg at det skal avholdes Eurovision-kalas i LLHs regi den lørdagen det er Eurovision Song Contest, men jeg tror heller jeg vil avholde min egen sammenkomst den helgen. Det er bare drøye to uker til den helgen, så da blir det vel edruelig her helgen midt i mellom, antar jeg. Nu må jeg avslutte dagens innlegg, ellers rekker jeg ikke å innta aftensmat før jeg skal finne ensomheten i dobbeltsengen.

Toril
Site Meter