søndag 29. april 2012

April på hell...

God søndag!

Til høyre sees et bilde av grevinne Cecilia av Strathmore and Kinghorne, mormoren til dronning Elizabeth II. Bildet er tatt på 1930-tallet.

Grevinnen var kjent som en meget vennlig dame, en arv hennes datter (Dronningmoren) videreførte med glans. Hun behandlet sine tjenere ved slottet Glamis i Skottland på en god måte, til og med de gangene noen var uheldige og knuste verdifulle gjenstander under vasking og støvtørk. Cecilia opplevde å begrave 4 av sine barn i sin egen levetid, noe som tæret meget på nervene hennes. Hennes store stolthet i livet var naturligvis at yngstedatteren ble gift inn i kongefamilien i 1923.

Hennes majestet dronning Elizabeth II fylte forøvrig 86 år denne uken. Til tross for sin efterhvert så høye alder holder britenes monark seg meget godt. I år feirer hun 60 år på den britiske tronen og mangler nu bare knappe 4 år på å tangere rekorden til sin tippoldemor, dronning Victoria, som satt på tronen i nesten 64 år. Det er få som tviler på at hun klarer den bragden; som 86-åring har hun en robust helse og et meget tett arbeidsprogram. Det er mange langt yngre som hadde måttet kapitulere om de fikk hennes plikter i fanget. Hennes mor ble innpå 102 år gammel og det hadde vært gøy om dronning Elizabeth II også oppnådde en alder av over 100 år. Den som lever får se...

På torsdag fikk man en telefon fra selveste Se og hør-redaksjonen med spørsmål om jeg var interessert i å bli frilansjournalist med kongestoff som spesialfelt. Jeg ble mildt sagt tatt på sengen av dette høyst smigrende tilbudet, men med min giktbrudne skrott er det temmelig umulig å skulle kunne reise land og strand rundt for å dekke kongelige begivenheter, og jeg tviler på at de har interesse av en frilansjournalist som kun rapporterer om kongelige hendelser via villaen, uten selv å ha deltatt i det som har skjedd. At jeg behersker historien til Europas kongelige familer er det vel liten tvil om. Jeg er, i ydmyketens navn, lærd som få og følger med i alt som skjer innenfor de kongelige rekkene. Dog ser jeg det som umulig å kunne klare en slik jobb med min helse, med en syk mor på kammerset og med plikter i skoleverket. Det hadde naturligvis gått an å søke om avskjed i nåde fra mine plikter i skoleverket, men jeg tror nok jeg må ha så meget selvinnsikt at jeg ikke takker ja til en såpass krevende jobb.

Personlig mener jeg nu engang at Kjell Arne Totland gjør en utmerket jobb som hoffreporter i sladderbladet, noe jeg også sa til herren som telefonerte meg fra redaksjonen, men da repliserte han kjapt at nevnte herre har gått av for aldersgrensen, noe jeg ble ganske overrasket over å høre. Jeg, som lærd er, har altså klart å ikke få med meg at han har passert 67 år og at han har takket av efter 20 års tjeneste i Se og hør, men slik er det altså, så nu trenger de desperat en ny hoffreporter eller lærd quinde som kan fylle den avgåtte herrens utgåtte sko. Jeg humret godt da jeg talte med mor om dette noget spesielle jobbtilbudet, men det er åpenbart at mine bekjentskaper med prinsesse Irene og mine enorme kunnskaper om kongelige generelt, ikke har gått dem hus forbi. Mor mener forøvrig at jeg burde pensjonere meg nu, fra alt som har med jobb og gjøre. I hennes glansdager som lærerinne var det vanlig at man sluttet som lærerinde da man var mellom 62 og 64 år gammel. Akk, og jeg som blir 65 år i år!

Efter nok en visitt hos legen denne uken ble jeg ytterligere sykemeldt. Slik en elendighet. Nu er jeg sykemeldt t.o.m. onsdag, men da er også planen at jeg skal gå tilbake til mine plikter i skolen. Det jeg sliter med for tiden, rent helsemessig, er en vond og giktbrudden skrott samt tidvis hodepine og varierende kontroll på nervene. Jeg orker ikke utdype noe mer om dette nu. På tirsdag er det forresten 1. mai, så da hadde jeg uansett hatt fri, men jeg blir nok bare hjemme den dagen. Jeg orker i alle fall ikke å gå ned i sentrum for å se på at Ottar-quindemenneskene går i tog og roper hatske skjellsord mot byens mannlige befolkning.

Tirsdag og onsdag skjedde det fint lite å skrive om denne uken. Dagene gikk stort sett med til å lese bøker, se på fjernsyn, sysle med selvpålagte arbeidsoppgaver i villaen og leke seg på internett. På torsdag var jeg innom skolen og instruerte Wenche i hva hun skal undervise i - på mine vegne - inntil jeg er på plass igjen på torsdag. Når jeg først var innom ble det til at jeg tok meg en kopp kaffe og slo av en prat med kolleger som hadde fritime. Min skallede nabo var akkurat da opptatt med undervisning, men min kollega Ingeborg tok seg tid til å tale om løst og fast mens jeg drakk kaffe. Forøvrig har man hatt følgende middagsmeny denne uken: mandag: lapskaus, tirsdag: pølser og potetmos, onsdag: fleskepannekaker, torsdag: stekte kalvekaker med grønnsaker og fredag: poteter og fiskepinner.

Fredag var jeg i byen og handlet diverse klær, litt bøker, medisiner på apoteket og matvarer. Man har drevet med noe ombygging på Helgøs matsenter på Eiganes den senere tiden, så det har vært temmelig kaotiske forhold der inne, således har jeg holdt meg unna der en stund nu. Fredag handlet jeg i alle fall matvarene mine på Meny på Straensenteret. Jeg kjøpte meg ellers to bøker, nye sokker, en ny t-skjorte på HM, truser, ny bh og ellers diverse sommerklær. På apoteket kjøpte jeg medisiner både til mor og meg. Man har nu plutselig begynt med en ny ordning her i byen, som går ut på at man ikke lenger trenger å hente resepten rent fysisk. Man kan rett og slett bare gå til det apoteket man ønsker og da kan de få tilgang til resepten fra legen via dataanlegget sitt. Jeg så ingen kjente i byen på fredag, dog koste jeg meg stort i finværet. Det ble nemlig ganske fint vær på fredag og har holdt seg bra siden. I skrivende stund er det 10 grader i skyggen og sikkert meget behageligere i solen.

I går, lørdag, inviterte jeg den nærmeste gjengen til et aldri så lite drikkegilde, selv om jeg vet at jeg ikke har godt av den slags. Jarlfrid meldte frafall p.g.a. en kraftig forkjølelse, men naboen, Hildegunn og Turid møtte trofast opp. Jeg serverte diverse chips og sjokoladebiter samt kaffe. Vi hygget oss i villaen omkring en 3-4 timers tid og gikk så til fots ned til sentrum for å møte opp på HoT Open Mind, vår kjære skeive nattklubb. Dessverre kom vi 5 minutter efter midnatt og måtte betale innganspenger alle som en. Det var sure penger, men slik kan det gå når man er såpass opp i årene at man bruker 20 minutter på å gå fra Torfæusgaten og til Skagen. Akk, dårskapen lenge leve - og slik som vi stresset for å komme oss ut av villaen i tide... Jaja.

På HoT Open Mind var det temmelig folksomt allerede ved midnatt, sikkert delvis fordi det hadde vært bursdagskalas der tidligere på aftenen. (Daglig leder feiret sin bursdag med mange gjester.) Efterhvert som det ankom folk som hadde vært på De røde sjøshus fikk man rapporter om at det var heller dødt på kalaset i LLHs regi. Både Heidi og naboens kamerat Einar ristet på hodet når de ble spurt om nivået på festlighetene der borte. Jeg tror nok dessverre at disse LLH-festene synger på siste verset nu, med mindre Morten, Tone og resten av styret insisterer på at det skal kjøres fester på død og liv. Vi får vente og se hva som skjer.

Vi hygget oss i alle fall godt der vi valgte å være i går. Hildegunns fiende nummer en var på plass - og det med hele sitt harem. Anki, Gerd, Hege, Randi, Bitten og Elisabeth, for å nevne noen, var også på plass. Det var noget spetakkel mellom to mer eller mindre lesbiske quinder ved 01.30-tiden, men forøvrig forløp natten vel for seg. Jeg tror det var hele 4 vakter på plass i går, i alle fall var det til stadighet en eller to vakter som patruljerte igjennom lokalet, i tillegg til de som sto vakt ved døren. Innehaveren selv (Hugo) sto i baren, selv om han vanligvis holder seg til Mami nu for tiden. Med Hugo på HoT Open Mind og Øystein i Thailand kan man saktens undre seg på hvem som sto i baren på Mami, men det er nu engang ikke min sak. Ved 02.15-tiden bestemte vi oss for å gå hjem. Det var mitt forslag, fordi jeg tenkte på hvor galt det gikk sist gang jeg inntok for meget. Hildegunn fant seg en ungjente på 24 år og forsvant hjem til Saxemarken med fangsten, men vi andre gikk opp til Eiganes og slappet av i sofaen en halvannen times tid før vi takket hverandre for en flott aften og gikk hver til vårt.

Efter frokosten i dag ble jeg lettere irritert på mor. Hun skulle på død og liv telefonere sin søster for å gratulere henne med 82-års dagen, men gang efter gang slo hun feil nummer og havnet hist og pist. Jeg tyvlyttet nok til å høre at hun kom til feil personer. Hun unnskyldte seg to ganger, men den tredje gangen kastet hun bare på røret. At det går an. Jeg gikk inn på kammerset og ville slå nummeret for henne, men som takk for at jeg er hjelpsom av natur ble hun brysk og slo telefonrøret ned i metallstangen på sengen så jeg rent trodde hun skulle ødelegge telefonen. Jeg tok i alle fall hintet og lot henne fortsette på egenhånd og det gikk visst bra til slutt. Jeg hørte henne i alle fall tale om de ting hun pleier når hun har søsteren på telefonen. Opprinnelig var de 4 søsken, men broren døde i 1992 og den andre søsteren døde i 2009. Hun som fremdeles lever er temmelig oppegående ennu, men sliter som mor og meg med en vond skrott.

I aften har jeg planlagt en rolig stund foran fjernsynsapparatet. Det går en episode med Miss Marple på NRK efterhvert, ellers blir det vel både en og to nyhetssendinger og kanskje en skvett med eggelikør til. Naboen var forøvrig innom på kaffe tidligere i aften, men ville hjem for å sove. Han var visst dårlig efter i går, noe jeg faktisk ikke har vært i dag. Jeg var bare noget ør i morges, men i dag har jeg både spist og drukket godt samt inntatt 2 stk paracet, så nu er alt vel.

Toril
Tre generasjoner quinder fra den britiske kongefamilien,
anno 2012.

mandag 23. april 2012

Cher, trimtur rundt Mosvannet, lesing, horer herjer, mor noget dårlig, fjernsynstitting m.m.

Ærede lesere!

Til høyre sees artisten Cher (som fyller 66 år i mai) sammen med sin mor, Georgia Holt. Det er åpenbart at Cher har arvet gode gener fra sin spreke mor, som forøvrig fyller 85 år i sommer, selv om Cher riktignok også sørger for å kline på seg et meget tykt lag med sminke før hun møter offentligheten utenfor egen dørstokk. De som tror at dette bildet er gammelt, tar feil. Georgia Holt holder seg nemlig meget godt for alderen, såpass godt at datteren nok efterhvert skal slite hardt med å holde tritt med henne.

Gode gener ligger til slekten. Artistens bestemor, Inez Lynda Walker, levde helt til 2009 og deltok i feiringen både da Cher rundet 50 i 1996 og da hun ble 60 i 2006. I følge Cher møtte hun sin tippoldemor da hun var barn. Cher har selv to barn, hvorav datteren (født 1969) sto frem som lesbisk i voksen alder. I 2008 begynte datteren på forvandlingen til å bli mann og nu heter han Chaz Bono og har siden 2010 vært en heller fyldig herremann, som bruker en del av tiden sin på å kjempe for de skeives rettigheter.

I dag har det vært godt vær med et lett skydekke her i Stavanger. Jeg har fått med meg at det er spådd elendig vær nærmest resten av uken, således benyttet jeg anledningen til å gå meg en skikkelig lang tur i dag. Jeg gikk rundt Mosvannet, riktignok i et bedagelig tempo, men jeg gikk rundt hele vannet. Det jogget opp til flere skoleklasser rundt Mosvannet mens jeg gikk tur, og enkelte løp forbi meg hele 4 ganger. Det står det respekt av. Da jeg kom hjem hadde jeg vondt i hele skrotten, men det er noe med det å vite at smertene kommer av at man har trimmet, i motsetning til når man blir dårlig uten grunn. Jeg kjenner fremdeles godt i føttene og i ryggen at jeg gikk litt lenger enn jeg burde midt på dagen i dag, men nu kan jeg i alle fall med god samvittighet sitte inne når regnværet begynner i morgen.

Jeg har ellers lest en hel del i dag, mest i Tor Bomann-Larsens siste bind i verket om kongehuset vårt, som tar for seg årene 1929-1940. Aldri før har jeg lest et såpass grundig utført verk om kongelige, som det nevnte herre skriver. Han har rukket å skrive 5 bind allerede og bind 6 skal visstnok ta for seg årene 1940-1945. Det mest spennende for meg ved dette bindet er detaljene omkring dronning Mauds sykdom og relativt uventede død høsten 1938. Jeg skriver relativt, for selv om det norske folket ble tatt på sengen da nyheten om hennes død kom, visste både kong Haakon VII og den britiske kongefamilien at det sto dårlig til med dronningen. Så dårlig var hennes helsetilstand de siste dagene at det konstant satt en sykesøster ved sengekanten hennes på klinikken i London, hvor hun var innlagt. Dronningen hadde gjennomgått en kreftoperasjon noen dager tidligere, men den direkte dødsårsaken skal ha vært hjerteslag. Hun var nesten 69 år gammel da hun døde og ble således eldre enn sine søstre (som ble henholdsvis 63 og 67), men langt i fra så gammel som moren hadde vært. Dronning Alexandra manglet bare 10 dager på 81 år da hun døde 13 år før sin datter.

Jeg har også saumfart både Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad grundig i dag. Den store saken her i byen for tiden er visst hore-problematikken, som omsider har gått opp for de styrende her i byen. (Gratulerer med oppvåkningen, kjære lokalpolitikere!) Man hadde en rydde-aksjon i de "hore-områdene" som så mest ille ut sist uke, men nu har visst både horene og kundene funnet seg nye områder. Akk, slik en elendighet. De bitre og meget aggressive quindene i Ottar-organisasjonen er i harnisk og gir politiet skylden for at horkundene får gå fritt omkring her i vår ringe by. Personlig mener jeg horene selv skal ta 50% av ansvaret for at dette nu har eskalert og blitt et problem. Så sent som i helgen ble to horer av nigeriansk opprinnelse tatt med til kasjotten av onkel politi, efter å ha vært dumme nok til å gripe en sivil politimann i skrittet. De er ikke bare klare for en omgang i høyet rundt klokken, de er altså også stokk dumme. Når man tafser på både homofile herremenn og sivile politimenn, da har det gått såpass langt at man kanskje burde begynne å handle?

I tillegg til Ottar mener også SV (i alle fall lokalt, men sikkert også sentralt) at horeproblemet ene og alene skyldes virile herremenn med penger på innerlommen. Men kanskje er det nettopp på grunn av dette ensidige fokuset at problemet vedvarer? Kanskje burde man også riste litt i de dvaske horene og, ikke minst, burde man holdt et skarpere øye efter evt. bakmenn. Ryktene sier at en og annen hore opererer på egenhånd, men det er ikke saken for flertallet. Jeg har personlig observert at horene nu beveger seg helt inn i gaten der HoT Open Mind holder til (mens de før stort sett holdt seg på andre siden av kaien) og når man i tillegg vet at pågående rumenske roseselgere også herjer utenfor HoT Open Mind, da kan man begynne å lure på hvor denne galskapen skal ende. Takket være røffe lesbiske "voktere" med skinnjakker tror jeg ennu ingen av disse quindemenneskene faktisk har fått solgt noen roser til skeive gjester, men det burde vitterlig ikke være nødvendig med maskuline lesber i aksjon for å kunne nyte en rød mikstur i fred og ro. Jeg har personlig observert at både Anki, Bente og Sissel har jaget bort disse quindemenneskene fra røykeområdet utenfor HoT Open Mind. All honnør for den jobben! Jeg kan sikkert dra frem paraplyen og prøve å jage unna disse quindene selv også, om nødvendig, men det skulle nu engang ikke være nødvendig å bevepne seg med paraply for å få seg frisk luft og en pause fra dansemusikken. Bank i bordet!

I dag sto det hjemmelaget lapskaus på menyen her i villaen. Min mor har ikke vært helt i slaget i dag - hun har holdt sengen det meste av dagen - men hun kom til bords for å spise middag ved 16.30-tiden. Selv kjenner jeg endelig en viss bedring i heletilstanden, men jeg er fremdeles sykemeldt i to dager til, noe jeg vet at jeg trenger. Det er ikke gjort i en fei å riste av seg giktsmerter, dårlige nerver og andre eftereffekter fra en vellykket sammenkomst. Forøvrig har man slappet av i eftermiddag og i aften, man har kost seg med noget sjokolade og kaffe og man har tittet på fjernsynet. Jeg unngår alt fra rettsaken og ser i stedet på programmer med mindre elendighet på tapetet, som f.eks. et program om Eli Rygg, som gikk på TVNorge nu i aften. Jeg så også på et spennende historie-program om 1800-tallet på NRK2 i aften.

I morgen må jeg tidlig opp for å telefonere en kollega av meg. Hun skal vikariere for meg i norsktimene mine i morgen og onsdag, således trenger hun litt informasjon om hva jeg vil at hun skal undervise i. Hun har norsk i fagkretsen sin, så hun trenger ikke mer enn litt informasjon om hva jeg hadde tenkt å ta for meg, hvis jeg hadde hatt helsen.

Med disse ordene vil jeg ønske alle en flott uke!

Toril


søndag 22. april 2012

40-års markering i LLHs regi i går

God søndag!

Det skjedde fint lite både torsdag og fredag, med unntak av at jeg hadde besøk av min kollega Ingeborg torsdag aften. Hun ville se til meg og lot visstnok til å være noget bekymret for helsen min, men jeg tror hun dro et lettelsens sukk da hun så at jeg åpnet døren med klærne på og stående på egne ben. Gudene vet hva man har talt om bak min rygg på skolen, men Ingeborg trodde åpenbart at jeg hadde nervekollaps av verste sort. Fredag var man på Prix og handlet inn til helgen og til middag fredag eftermiddag stekte jeg kjøttkaker, som jeg serverte med potetmos til. Ikke særlig avansert, men det holdt i lange baner. Fredag aften satt naboen her og tittet på fjernsynet sammen med meg. På et eller annet stadium av aftenen telefonerte en meget bedugget Hildegunn og ville ha oss med til HoT Open Mind, men jeg fikk heldigvis avverget en lengere samtale. Jeg rakk å få med meg at det var kalas hos Nina, men det var også det hele. Jeg er fremdeles redusert efter sist helgs inntak av sterkere saker, faktisk, så det ville vært dødsdommen om jeg begynte å helle i meg hjemmebrent igjen allerede nu denne helgen. Naboen har også valgt seg en relativt fredelig helg.

På tross av helseproblemer valgte man å beære gårsdagens LLH-markering med sitt nærvær sammen med den skallede. For de uinnvidde så feirer man altså i år 40-års jubileum i anledning at loven som forbød homofili ble fjernet i det herrens år 1972. I går aften var det markering på Stills Scene i Stavanger sentrum, hvor blant andre lesbedronningen Kim Friele (76) deltok. Dessverre hadde ikke hennes utkårede, 85 år gamle Wenche Lowzow, helse til å delta. Den lesbiske forfatterinnen, Gerd Brantenberg (70), deltok også.

I.o.m. at jeg for tiden er sykemeldt og lider en god del så tok jeg ikke sjansen på å kjøpe meg noe sterkere enn svart kaffe på Stills Scene. Min skallede nabo og kollega kjøpte seg noget øl. Jeg hadde på meg en ny stakk, en fin hvit bluse, damestrømpe og mitt nyinnkjøpte skopar (forøvig avbildet ved et tidligere innlegg). Kim Friele er et kjent navn i skeive kretser, således var det ganske mange som hadde tatt turen for å høre henne tale i går aften. De hardeste drukkenboltene (à la Frits, Eirik, Glen, Sissel, Bente og Heidi) glimret med sitt fravær, men det skyldes sikkert at 19.30 var alt for tidlig for dem, med tanke på at de neppe avsluttet fredagens inntak av sterkere saket før den lyse lørdags morgen. Til gjengjeld dukket det opp enkelte som holder betryggede avstand til drikkegilder, men som blir rent så "oppgiret" når det er kampsaker på agendaen, f.eks. Jostein, Gunnar, Bernt, Turid, Elisabeth, Janne, Tone og Randi.

Fru Kim Friele talte (som forutsett) om egen innsats mot lovparagrafen, som omsider ble fjernet for 40 år siden, og hun hyllet sitt liv og levnet. Vi fikk også en kort innføring i historikken til LLH. Gerd Brantenberg talte også. Mer spennende enn å referere noe mer fra talene til disse quindemenneskene, viss betydning for norsk homosak neppe kan overdrives, er det å referere fra den private samtalen man hadde med Kim Friele på trappen utenfor lokalet. Jeg hadde nemlig æren av å tale noget med henne på trammen utenfor Stills Scene og spurte da efter hennes bedre halvdel, hvorpå Friele raskt repliserte at det dessverre står såpass dårlig til der i gården at hun faktisk hviler ut på et sykehjem for tiden. Jeg rullet meg en rød mikstur som jeg tok for å holde sigaretten hennes med selskap der ute på trammen. Naboen hadde med seg pipen, som han fyrte på. Jeg undret på hvor gamle Kim Frieles svigerforeldre ble - ja, man er alt for nysgjerrig - og spurte henne rett ut. Jeg fikk til svar at svigermoren var død lenge før Kim kom inn i bildet i Lowzow-familien, men at hun fikk møte svigerfaren, som var "en gammel mann på omkring 85 da han døde", mente hun. Jeg sørget også for å gi henne ros for at hun hadde byttet ut sin sedvanlige rutete skjorte med en meget flott dressjakke. Hun var virkelig stilig antrukket i går. Før hun gikk inn igjen sa hun til meg at hun ikke har gått med stakk siden 60-tallet.

I løpet av tiden jeg hadde helse til å rusle rundt i lokalet fikk jeg også vekslet noen ord med Gerd Brantenberg. Jeg talte ikke meget med henne, men sa som sant er at hun er en skribent av ypperste klasse og at jeg har lest flere av bøkene hennes. Jeg holdt meg for det meste med naboen og det var ikke akkurat for mange kjentfolk å se, men man hadde da heller ikke ventet å se verken Hildegunn eller Jarlfrid i lokalet. Ved 22-tiden lot det til å bli mer feststemt i lokalet, men naboen og jeg valgte da å takke for oss og heller fortsette aftenen i sofaen på Eiganes. Jeg fikk høre av Turid i dag at Kim og Gerd hadde svinget seg til dansemusikken utover aftenen - og det med glimrende danseferdigheter. Jeg gikk nok glipp av et festlig syn i.o.m. at jeg gikk hjem tidlig, men når helsen ikke er god da er det heller ikke godt å feste med mange mennesker rundt seg.

Vel hjemme på Eiganes - man spaserte både nedover og oppover - serverte jeg kaffe og kaker til naboen og meg. Mor kom inn på kjøkkenet i bare nattkjolen for å se hva som sto på og jeg fortalte henne at vi allerede var ferdige med det vi hadde av planer for dagen og at vi kom til å sitte inne i stuen en stund og slappe av. Jeg tror hun dro et lettelsens sukk da ja, i alle fall hørte man ikke mer fra kammerset den aftenen og natten. Naboen gikk hjemom en tur og kom tilbake med en spennende film, som handlet om den første verdenskrigen. Da vi hadde sett ferdig den gikk vi hver til vårt, men gjorde avtale om at vi kunne spise frokost sammen i formiddag kl. 10.00. Han holdt avtalen, dukket til og med opp 5 minutter før tiden, midt oppi borddekkingen. Jeg serverte oss rykende ferskt brød, kokt skinke, majones, kokte egg, brunost, hvitost, salami, juice, melk og altså svart kaffe. Jeg hadde til og med en agurk å by på, for en gangs skyld. Mor hadde kokt seg en kaffeskvett allerede ved 08-tiden, som hun inntok på kammerset med en tørr kjeks til, men var klar for mer kaffe til frokosten. Vi hygget oss en drøy time før vi sa oss ferdige med frokosten.

I eftermiddag har det vært ganske rolige forhold her. Telefonen har kimet et par ganger, men det har ikke vært besøk her. Jeg har stort sett sittet ved kjøkkenbordet eller inne i stuen og løst kryssord med radioen eller fjernsynet på. Jeg har også tenkt en del over at jeg ikke ble invitert på middagen til LLH Rogaland i går, klokken 18.00. Jo mer jeg har tenkt over saken, jo mer sint har jeg blitt. Det er altså så typisk at bermen bare inviterer seg selv når det kosteligste skal på bordet, mens vi på gulvet må vente til maten er tatt av bordene før dørene åpnes. Det var nemlig et hemmelig program for spesialinviterte gjester i regi av LLH i går aften før resten av oss fikk lov til å komme og dette har irritert meg en del. Jeg ringte til LLHs lokaler tidligere i aften, men det var naturligvis ingen som tok telefonen, så nu kan de vente seg et klagebrev i e-posts form. Det skulle da bare mangle. Min innsats som forkjemper for oss skeive har da virkelig ikke gått upåaktet hen, med unntak av hos dagens lokallagsledelse, men nu blir det spetakkel! Jeg har skrevet leserinnlegg så det holder, jeg har holdt åpen villa for skeive, invitert til drikkegilde på drikkegilde og i hine hårde dager støttet jeg LLH i en tid da nesten ingen visste hva dette dreiet seg om. I Stavanger verdsettes man altså ikke. Det er skammelig, intet mindre!

Til slutt vil jeg publisere et egenskrevet dikt i anledning 40-års jubileet som vi skeive kan feire nu i april i år:

Host ikke, quinde!
Du skal ikke skille deg ut.
På med kjolen, av med hatten
og kunsten å neie må læres.

Slik var det.

Nu kan jeg hoste så meget jeg vil.
Drammen kan tas blant godtfolk,
selv hånd i hånd med en quinde skjønn.
Det hele har blitt borgerlig nu.

Toril

onsdag 18. april 2012

Utvidet sykemelding

Ærede lesere!

Det er temmelig meget elendighet å spore i villaen for tiden. For det meste dreier det seg om helseproblemene mine, som efter en visitt hos fastlegen i dag, førte til at jeg ble sykemeldt t.o.m. onsdag i neste uke. Både på mandag og i går led jeg meget, både av giktsmerter, ørhet og nervebesvær. Jeg holdt meg således hjemme. I går var jeg dum nok til å innta to kopper 50/50 kaffe/hjemmebrent samt en valium, i et forsøk på å døyve de verste nervene, som har preget meg helt siden fyllesyken satte inn efter helgens utagerende festing, med bl. a. fyllekjøring til Sandnes og Randaberg. Efter en kortvarig bedring ble jeg sengeliggende med hodepine og måtte innta en paracet samt en ibux. Akk og ve.

Legen, som undersøkte meg i dag, påpekte at blodtrykke mitt ikke er ideelt, dessuten forklarte jeg han at jeg har slitt med dårlige nerver, ørhet og giktsmerter de siste dagene. "I Deres tilstand, frøken Zachariassen, skal De slippe å møte ungdommen med kjepp og ringeklokke", sa legen min mens han humret under barten sin. Dog fikk han fort en noget alvorligere mine da han sa følgende: "Men De må slutte med den drikkingen, vet De, ellers kan sykefraværet bli av det lengere slaget." Legen min kjenner meg heldigvis godt nok til å vite ganske meget om hvor skoen tråkker. Jeg sa rett ut at jeg tok meg en støyt for å døyve den verste smerten i går, men jeg er jo oppegående nok til å vite at det ikke er det klokeste man gjør. Dog blir det nu engang slik at man tyr til sterkere saker når det røyner på, det har jeg gjort i årevis, enten problemene har vært av det fysiske eller psykiske slaget. Det er meget vondt som skal vederfares en quinde i livets høst før døden inntreffer og smertene slipper taket for godt. Det er sikkert og visst.

Legen min er forøvrig 58 år gammel og taler beste (Oslo)vestkant-dialekt. Han har fortalt meg at han var ferdig utdannet lege i det herrens år 1980. Hans far hadde praksis i hovedstaden, men han er død nu. Han har vært fastlegen min i nærmere 20 år nu, men mor bruker en annen lege. Jeg tipper han er godt gift med et quindemenneske fra siddis-land, ellers hadde han neppe havnet her, hvor det regner 3 av 4 dager i året. Barten hans er ikke akkurat av det vakreste slaget, men det som teller for meg er at han er faglig trygg samt at han forstår min tidvis håpløse situasjon, hvor stell av mor, pliktene i skoleverket og festelivets plikter som kalas-vertinne gjør at hverdagen tidvis blir mer enn hektisk.

Jeg var innom skolen i dag og leverte sykemeldingen til rektor og lovet samtidig at jeg skal telefonere med instruksjoner om pensum til en evt. vikar i morgen formiddag. Jeg orket dog ikke å ta fatt på faglige ting akkurat nu i dag, noe han lot til å forstå. Jeg påtraff heldigvis min skallede nabo - innimellom to undervisningstimer - så jeg fikk gitt han fyldig referat fra elendigheten mens vi sto i kontor-korridoren. Han visste jo at jeg var syk, men eksakt hva jeg led av visste han jo ikke, selv om han hadde sine mistanker. Han vet godt at jeg kan bli syk av både det ene og det andre, hvis jeg har inntatt for meget av det sterke. Jeg vet ikke om det er helgens drikkegilde som er årsaken til mitt høye blodrykk, giktsmertene og nervebesværlighetene, men såpass reflektert tror jeg dog man skal være at det bare er å innse først som sist at livsstilen spiller i alle fall en viss rolle når det kommer til helseproblemene. Det som hadde gjort seg nu er et tre ukers opphold på nervesanatorium med full forpleining. Dessverre har jeg min 92 år gamle mor, som krever både stell og pleie, så jeg kan nok ikke bare tenke på meg selv.

Selv om jeg har nok med mor og meg selv nu i dag har det også tilstøtt problemer med varmtvannstanken. Det ene av de to varmeelementene i varmtvannstanken takket for seg en eller annen gang i går eller i natt, så nu blir ikke vannet skikkelig varmt når vi bruker en god del varmtvann. Jeg merket det i morges i forbindelse med at jeg dusjet, og naboen bekreftet elendigheten efter en kort undersøkelse sent i eftermiddag. Jeg må telefonere rørlegger det første jeg gjør når jeg kommer meg ut av dobbeltsengen i morgen formiddag. Tipper det blir dyrt, akkurat som legebesøkene og medisiner mot mine mange lidelser også svir hardt på pengepungen.

Mor og jeg hadde gryterett fra Toro til middag i dag. Jeg serverte rundstykker og vann til middagsmaten. Jeg orker ikke bruke unødig med energi på matlaging når helsen er som den er. Jeg har ellers prøvd å lese litt i dag, hvile på sofaen og jeg har talt med alle mine søstre. Nu i aften tittet mor og jeg på et meget interessant og lærerikt program om kongelige juveler. Blant annet fikk vi vite en del om hva som hendte med juvelene som tilhørte den russiskse tsarfamilien og deres slektninger. Dette var del to av en todelt dokumentar om kongelige juveler og smykker av alle slag. Jeg så også på den første episoden, som gikk sist uke.

Da naboen var innom sent i eftermiddag fortalte han meg at Frits og han har talt om at de vurderer å ta seg en tur til Thailand i sommer. Han mener at Hansemann har kommet med så mange gode sex-historier fra Thailand nu samt en hel rekke med tips til hvor det er billig å bo og hva som kan oppleves, at tiden nu er moden for å ta seg en velfortjent ferie der nede. Min gode venninne, Jarlfrid, skal faktisk ned til Thailand sammen med datteren sin og en niese nu til helgen. Så vidt jeg vet er hun den eneste lesbiske quinden jeg vet om som noen sinne har reist nedover dit, men det skal nu engang være sagt at hun ikke reiser ned dit av de samme grunnene som homofile herrer gjør. Naboen mener også bestemt å vite at Øystein har reist nedover for å besøke sin gode venn Oldboy der nu, noe som er meget mulig, jeg kan i alle fall ikke si sikkert at jeg så Øystein på jobb på Mami på lørdag som var. (Dog var jeg full som en lerke...) Hansemann, Arne Morten, Malvind, Bitten og Kjell Inge, som alle er mer eller mindre bekjente av den skallede, har alle vært i Thailand i løpet av de siste 2-3 månedene, så det er vel like før det blir opprettet en norsk selvstyre-koloni der nede, vil jeg tro. Med dragqueen som overhode.

To dødsfall har rammet siden sist. En ung, homofil herremann fra Sandnes ved navn Thomas, visstnok i 20-årene, døde rett før helgen. Dødsårsaken kjenner man ikke til. Til slutt vil jeg kort nevne at barnebarnet til Anne-Cath Vestly døde i helgen, bare 35 år gammel. Det er godt vår alles kjære "mormor" ikke lenger er i blant oss og slipper å oppleve slik en sorg. Man kondolerer.

Toril

mandag 16. april 2012

Rapport fra helgens ville drikkegilde

Godtfolk!

På lørdag var man invitert til en festens sammenkomst hos Heidi, klokken 19.30. Vi ble bare lesber der - den skallede var på sammenkomst hos Hansemann - og følgende møtte opp: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Elisabeth, Sissel, Wenche og Bente. Jeg hadde med meg en lommelerke med hjemmebrent, mens Heidi holdt kaffe. De andre drakk for det meste øl (både fra flasker og bokser) og rødvin. En flaske med brunt brennevin sto også på bordet. Jeg tror kanskje den tilhørte Wenche eller Bente. Som alltid når vi lesbene samles til festlig lag nådde stemningen takhøyde i god tid før midnatt. Diverse dansemusikk og god stemning, som en direkte følge av sterkere saker og det faktum at vi kommer godt overens, gjorde sitt til at det ble en festens aften.

Jeg skal innrømme at jeg tidvis var noget asosial. Det kom av at jeg kom over to meget spennende bøker i bokhyllen, som jeg ble sittende og bla i sammen med Turid. Den ene boken handlet om historien til Ullandhaug og Tjensvoll og var krydret med en hel mengde med gamle bilder. Blant annet fant jeg et barnomsbilde av naboens kamerat Einar i boken og efter å ha konferert med naboen i efterkant fikk jeg bekreftet at nevnte herre faktisk trådde sine barnesko på disse traktene. Den andre boken var en lignende bok om Vaulen, blant annet med detaljrikdom omkring den gamle storgården Hindal, som herren i Thailand så korrekt påpekte til meg ved en anledning, ligger i Vaulen. (Jeg kom ved en tidligere anledning i skade for å antyde at lokaliseringen av denne gården var i Hillevåg, hvorpå herren sporenstreks korrigerte lærerinden.)

Vi talte om så mangt i går aften, blant annet fikk naboens kamerater gjennomgå så det holdt. Mine lesbiske bekjentskaper holder som regel sine munner lukket med syv segl når naboen er med oss og drikker, men i går aften kunne man altså fritt utfolde seg i rike ordelag. Først talte man om Einar, som visstnok har vært i politiets søkelys ved mer enn en anledning. Jeg kunne ikke annet enn å humre over Jarlfrids karakteristikker av nevnte herremann, men av hensyn til allmenn dannelse og privatlivets fred, lar jeg det ligge. Denne Hansemann-karakteren, som hadde æren av å samle en gjeng hjemme hos seg lørdag aften, er visst en gammel gris av klasse, om man skal tro Jarlfrid og Bente. De visste både et og annet om herrens eskapader med alt for unge thai-gutter der nede i Thailand. På begynnelsen av 90-tallet fikk han en kraftig bot for å ha hatt barneporno-filmer gjemt i skapet sitt, men både Bente og Jarlfrid mener altså å ha fra sikre kilder at herren ikke har lært leksen sin. Naboen forteller aldri den slags om kameratene sine, sikkert fordi det eksisterer en slags fellesskapsfølelse blant disse herremennene. Jeg har aldri hatt sansen for denne Hansemann-karakteren, efter helgens baksnakking og sladder ble ikke akkurat inntrykket bedre.

Frits, naboens nærmeste kamerat, slapp heller ikke unna uten å få "prikker i førerkortet sitt". Han er fast gjest i Bjergstedparken, menes det å vites, han har visstnok også en sønn på over 40 år, som bor på gaten. De to har ikke snakket sammen på årevis og det er meget elendighet i situasjonen til sønnen. Moren til Frits døde da hun ble overkjørt av en bil i Løkkeveien på 1990-tallet og morfaren døde efter et fall i en brønn på 1960-tallet. Dette er jo den reneste romanen, ærede lesere, men det slutter ikke her. I følge naboen var faren til Frits en nederlandsk sjømann ved efternavn Van der Voort, men Frits bruker altså morens pikeavn. Det underlige ved både Einar, Hansemann og Frits - forsåvidt gjelder dette også den skallede - er at de på død og liv skal jakte på ungdommen, selv om det bare kan føre til blod og tårer. Den som tror at det er evig lykke i å fotfølge 35 år yngre gutter vil nok møte veggen til slutt.

Jeg får i grunnen litt dårlig samvittighet over at vi talte så meget stygt om naboens bekjentskaper, men at han kunne valgt seg bedre venner kan vel neppe bestrides. Jeg har mange ganger antydet at han kanskje heller burde begynne å vanke i kretsen rundt x-LLH-leder Arve eller f.eks. i kretsen rundt Thomas (Over there). Jeg har til og med foreslått at jeg kan hjelpe han inn i gjengen rundt Morten Vestvik og LLH-styret, men det er samme hva jeg sier og foreslår så er det ingen som er så gilde som Einar, Frits og Hansemann. Herrer som Odd, Knut, Johs og Malvind er også relativt inne i kretsen rundt Hansemann. Man ble ferdig med herremenn til slutt og da overtok Turid med grovvitsene sine. Akk, jeg ler bestandig så godt når Turid leser høyt fra en av sine mange vitsebøker. Det har blitt tradisjon at hun leser noen grove vitser når vi lesbene er samlet til kalas. Følgende vits må jo sies å være rå:

"Hvorfor er kvinner så dårlige til å lukeparkere? Fordi menn stadig vekk forteller dem at dette:
|<———————->|
er 20 cm"

Hildegunn ble meget beruset da klokken hadde passert 23.00. Jarlfrid måtte støtte henne da hun skulle låne toalettet og inne på toalettet rev hun overende Jarlfrid og laget meget styr. Både Heidi og undertegnede ble noget myndige da hun omsider kom inn i stuen igjen og fikk "tvunget" i henne et glass med vann. Det hjalp faktisk for da vi skulle ut i drosjen klarte hun å gå ved egen hjelp. Det er dog noget ironisk at jeg skulle være myndig og ansvarsfull for jeg ble temmelig full og god selv utover natten, men det er slik som hender. Hele gjengen havnet på Mami i Bakkegaten, med unntakt av Wenche som ville hjem til Hundvåg. Det gikk dog ikke all verdens tid før Hildegunn ville videre; Jarlfrid, Turid og jeg slo da følge med henne i retning HoT Open Mind. Dessverre var Hildegunn såpass beruset at vaktene i døren beordet henne til å gå av seg fyll, som han ene sa, og heller prøve lykken igjen om en halvtimes tid. Vi gikk så tilbake til Mami, men havnet til slutt på Irishman ved siden av Kulturhuset.

Irishman er, som navnet røper, en irsk-inspirert pub. De som går der er oftest den eldre garden, dog ikke de verste uskolerte fyllikene. De eldste og mest alkoholiserte her i byen holder seg helst til Viking pub og til Piren pub. På Irishman var det både norsk- og engelsktalende klientell, og selv om jeg ikke talt med så mange ukjente der tør jeg vedde stakken min på at det var en og annen ire til stede i lokalet. Det ble i alle fall talt britisk ved et par av bordene. En herremann ved navn Rudolf ble sittende ved bordet vårt og våste meget om sine glansdager som oljearbeider i Nordsjøen. Tipper herren var omkring en 65 år; han var i alle fall temmelig innrøkt og gørr kjedelig for oss som liker å tale om annet enn røverhistorier fra de syv hav. Ved 01.20-tiden forlot vi Irishman for å gjøre et nytt forsøk ved HoT Open Mind. Nu påtraff vi Bente, Bitten og Anki ved inngangen og slo av en prat med dem, men vakten i døren ville fremdeles ikke slippe inn den frivole Hildegunn, så da ga vi opp for denne gangen.

Av alle steder gikk vi og satte oss på Burgerking - Hildegunn, Turid og jeg - mens Jarlfrid lurte seg inn på HoT Open Mind og ga en lang blanke i oss andre. Jaja, jeg skjønner henne godt. Men jeg synes ikke det sømmer seg og forlate venninner i nød. Vi kjøpte oss litt og spise samt noget cola og hadde det rent så hyggelig inne på Burgerking. Jeg tror vi ble sittende der inne i nærmere en halvtime, men da Hildegunn så ville prøve seg på den skeive nattklubben igjen ga jeg opp og forlot de to ved torget og gikk hjem. Jeg hadde dog ikke vært hjemme i mer enn 20-25 minutter før det ringte på døren. Der sto Hildegunn, Jarlfrid, Turid og et quindemenneske ved navn Benedikte, som Hildegunn hadde lokket med seg med lovnader om hjemmebrent og sengehygge. Akk, det var bare flaks at jeg fremdeles var oppe. Jeg hadde nemlig stekt meg kjøttkaker samt egg, som jeg satt og nøt med kulturmelk til i det da ankom.

For å gjøre en lang historie kort, det ble nashspiel og det så det holdt. (Naboen kom også innom.) Jeg tror vi holdt på i mellom 2 og 3 timer før Hildegunn endelig fikk ordnet seg med en drosje til seg selv og nattens utkårede. Det quindemennesket hun hadde dratt med seg var et eller annet sted i 30-års alderen og jeg har aldri sett henne før. Jeg inntok betydelige mengder med hjemmebrent og kaffe mens vi herjet i villaen, dessverre, og det som var ennu verre er at jeg dessverre fikk for meg at jeg skulle kjøre hjem Turid - i fylla! Herre min store Jeremias og slik en skam. At verken naboen eller Turid stoppet meg fra å finne på noe så innmari dumt, vites ei. Jeg må ha sett temmelig edru ut, men hvis jeg bare så halvparten så edru ut som jeg innbilte meg at jeg var, så trodde de vel sikkert at jeg var kjørbar. Jeg var 100% sikker på at jeg kunne kjøre, men når man er beruset fungerer naturligvis ikke øverste etasje slik som seg hør og bør, men jeg kjørte i alle fall ikke av veien. Dog er jeg temmelig sikker på at jeg hadde fått bot eller hadde mistet førekortet om jeg hadde blitt stoppet. På hjemveien kjørte jeg så feil at jeg havnet innom grensen til Randaberg og måtte kjøre helt til Grødem, før jeg fikk snudd. Fremdeles aner jeg ikke hvorledes dette skjedde. Jeg lider rett og slett av hukommelsestap fra enkelte deler av denne natten.

Jeg ble meget fyllesyk og redusert i går, søndag, og i dag har jeg hatt fyllenerver og giktsmerter av en annen verden. Således måtte jeg telefonere skolen og informere om at jeg kom til å bli fraværende i dag. Akk, slik en elendighet. Jeg har tenkt og tenkt i dag og forstår fremdeles ikke hvorledes jeg kunne finne på å legge ut på kjøretur med naboens Saab i den tilstanden jeg befant meg i ved 05.30-tiden søndag morgen, ei heller forstår jeg hvorledes jeg rotet meg innom Grødem-området, men jeg har få forhåpninger om at jeg skal huske vitale detaljer fra denne natten, så det beste er vel rett og slett bare å glemme hele episoden. Jeg må ha kjørt greit nok ellers hadde ikke Turid villet sitte på, såpass antar jeg er fakta, men jeg pleier ikke å ha så dårlig dømmekraft selv at jeg finner på slike sprell. Jeg har i alle fall ikke vært i en psykisk tilstand hvor jeg kunne ha undervist i dag.

Jeg har brukt dagen i dag til å skamme meg, "gjemme meg" oppe på kontoret mitt, lese og løse kryssord. Dessuten telefonerte jeg min søster Sissel i dag for å tale om elendigheten. Det er godt at hun aldri dømmer meg; hun er selv glad i alkohol og er aldri moraliserende. Mor er sint på meg, det er nok derfor hun har oppholdt seg inne på kammerset i hele dag. Huff, jeg klarer visst å skape utrivelig stemning, bare fordi jeg vil feste og ha det gøy. Jaja. Bedre lykke neste gang og det skal bli lenge til neste gang.

Det var dagens rapport.

Toril




onsdag 11. april 2012

Sykemeldt

Godfolk!

I går var man hos legen og ble sykemeldt ut uken, grunnet en vond og giktbrudden skrott. Jeg har smerter i hele skrotten, denne uken, med symptomer som minner om en lett eller middels influensa. Riktignok har man verken tett nese eller hosting, men vondt nok i nakken, hodet og i føttene. Elendigheten begynte på mandag, kort tid efter at mine to søstre hadde forlatt villaen i retning østlandet. Jeg har gått og ventet på at det skal bryte ut i full influensa med sengeliggenhet og nær døden-opplevelser, men nu i aften er jeg faktisk allerede hakket bedre enn jeg var i går, så kanskje det går over igjen uten å ha nådd full blomst. Heldigvis er mor i form. I går, da jeg sov et par timer på eftermiddagen (grunnet smerter og trøtthet), laget hun tomatsuppe til oss. Hun kokte til og med makaroni ved siden av, riktignok kunne makaronien ha kokt et par minutter lenger, men pytt sann. Det nevnte jeg ikke noe om.

Jeg var på telefonen i morges og instruerte undervisningsinspektøren om hva en evt. vikar bør arbeide med i norsktimene mine denne uken. Hun lovet å steppe inn personlig i dag, men hadde ennu ikke oversikt over resten av uken. Jeg ble fortalt at en annen av mine kollegaer også er syk og dermed har de vanskeligheter med å dekke inn alle timene våre. Jeg forstår ikke at Stavanger-skolene ikke har et skikkelig internt "vikarbyrå" å benytte seg av, men som man reder ligger man. De sparer sikkert noen kroner på å la kaoset råde og Stavanger kommune tenker meget på sparing i disse olje-milliarder-tider. Forstå det den som kan. Selv på 50-tallet, da min gamle lærer Nyhus falt og brakk benet sitt, fikk vi vikar. Riktignok var det hans flotte datter i begynnelsen av 20-års alderen som steppet inn, men hun var mer enn flink nok til å ta seg av pensumet i 4. klasse. Bank i bordet for det!

På lørdag hygget vi 4 søstrene, mor og en niese av meg oss med en bedre middag bestående av elgkarbonader, mandelpoteter, hjemmelaget brun saus og diverse grønnsaker. Til dessert serverte jeg sjokoladekake og kaffe samt belgisk sjokoladekonfekt. Anne-Grethe later til å ta sin nye enkestand med verdighet og verken klager eller later til å se svart på fremtiden. Hennes to barn har lovet å hjelpe henne med jordene og fjøset utover våren, dessuten skal de prøve å få leid inn en sveiser på deltid, som kan hjelpe til med den daglige driften slik at min niese og nevø efterhvert kan fortsette med sine vanlige liv igjen. Min skallede nabo har en homofil kamerat i 50-års alderen som driver og lager gravsteiner. Det er visst han Anne-Grethe har gitt i oppdrag å lage stein til Bore kirkegård, efter at naboen lovet å undersøke for henne.

På søndag viet man tiden til å være sosial her i villaen sammen med familien. Det var bare Bente som var ute av huset ved en anledning, det for å besøke en venninne. Vi andre hygget oss foran fjernsynsapparatet, tittet på film, leste, løste kryssord, spiste god mat, nøt kaffe og kaker og generelt sett hygget oss med den gode samtalen. På middagsmenyen denne dagen sto spaghetti med snurring. På den måten kunne vi late som om vi var på en primitiv hytte langt oppe i huttiheita, i likhet med ganske mange siddiser i påsken. Været var sånn passelig i helgen; vekselvis noget vind med sol og regn- og haglbyger. Det beste turværet var det nok ikke, men det innrømmer neppe de som var dumme nok til å gjemme seg i Sirdalen og omkringliggende fjellområder. Skål!

Nu, noen ord om super-hundreåringer rundt omkring på kloden. Det har nu omsider blitt slått fast at Carrie White, som døde i Flordia, USA, i 1991, ikke var 116 år gammel, som tidligere opplyst i Guiness rekordbok og i de fleste andre kilder. Lenge trodde man at dette quindemennesket, som i årevis var pasient på en institusjon, var født i 1874. Nærmere undersøkelser, verifisert av blant annet den lærde quinde(!), viser nu at Carrie var født i 1888 av far født 1862 (og død 1935) og mor født 1868 (og død 1952). At man på 1980-tallet trodde hun var over 110 år gammel kan kanskje delvis forklares ved at alle som hadde kjent henne som ung for lengst var døde, at hun hadde bodd på en institusjon i flere tiår og at hun hadde liten eller ingen kontakt med sine gjenlevende slektninger. Man har nu, dog, funnet ut at hennes yngste søster døde i 1995, 92 år gammel; så hun hadde faktisk en nær slektning da hun døde i 1991. Uansett; 116 eller 102 år, gammel som alle hauger, det var hun...

Herr Shelby Harris fra Illinois, USA, feiret nylig sin 111-års dag. Nevnte herre var i deltidsjobb til han var 102 år gammel og har for lengst begravet sin datter. Hans yngste(!) barnebarn er 57 år gammel. Gratulerer også Violet Smith fra Michigan, USA, med vel overstått 110-års dag. Enkefru Edith Berry fra Illinois, USA, døde 27. mars, 108 år gammel. Man kondolerer de mange efterkommerene. Norges eldste quinde nærmer seg 110 år, mens Norges eldste mann er 105 år.

På lørdag er man invitert på lesbe-kalas hos Heidi. Hildegunn, Turid og Jarlfrid er også invitert. Hildegunn, som telefonerte og informerte om innbydelsen i går aften, refererte også løst og fast fra diverse hendelser i lesbemiljøet den senere tiden. Kristine har reist til Skottland for å treffe et quindemenneske, som hun har møtt på internett, og Marianne, som Hildegunn herjet med for en del år siden, har blitt singel igjen. Hun har jo vært sammen med en dannet dame fra hovedstaden en halvannen års tid. Hildegunn selv havnet visstnok i munnhuggeri med sin fiende nummer en på HoT Open Mind i helgen. Det var visst fullt av lesbiske quinder i alle aldre der i helgen - Hildegunn påstår sågar at jeg gikk glipp av noget - blant annet danset Hildegunn med Sissel, Bente, Elisabeth, Jarlfrid og Anki og hun skrøt på seg å ha gjort mer enn å bare danse med en ungjente omkring de 20-25 år. Det gjorde godt med en oppdatering fra lesbemiljøet og så langt helsen holder kommer jeg naturligvis til å bli med til Heidi på lørdag.

Nu som jeg har meget fritid, i.o.m. sykemeldingen og luksusen som følger med det å kunne slappe av i hjemmets lune rede, har jeg god tid til å løse kryssord og lese bøker. Jeg begynte på en ny roman i dag, som heter "Evig natt", og som er skrevet av Agatha Christie. Jeg leste ut "Etterkommeren" i går, som var en meget god roman. Jeg driver også med to forskjellige biografier for tiden, en kongelig biografi fra kong Haakons tid og en biografi om Maria Montessori, den store pedagogen fra Italia. Jeg elsker å lese bøker og jeg liker godt å løse kryssord eller svare på kunnskapsspørsmål fra aviser og blader. Selv om jeg er syk lar jeg ikke hjernen forfalle. Nu skal jeg rydde litt på kjøkkenet, ta ut søplen, støvsugde og tørke av kjøkkenbordet og kjøkkenbenken.

Toril


lørdag 7. april 2012

115-åring, mor i kirken, handling og påskekos...

Fortsatt god påske, ærede lesere!

Til høyre sees Dina Manfredini fra Iowa, USA. Den 4 april feiret hun sin 115-års dag med et kalas uten sidestykke på gamlehjemmet "Bishop Drumm Care Center" i Johnston, Iowa. 

Dina, som er verdens nest eldste nålevende person, - Besse Cooper, også USA, er 222 dager eldre - , ble født i Italia, men kom til USA sammen med sin ektemann allerede i desember 1920. Da var hun nygift. Ektemannen gikk bort i 1965, knapt 80 år gammel. På 1920-tallet fødte hun 4 barn; Mary, Rudolph, Dante og Enes. Mary er i dag 90 år gammel; Rudolph (kalt Rudy) døde da han var 73 år gammel. Sønnen Dante og datteren Enes er begge i 80-års alderen.

Helsemessig skal det stå usedvanlig bra til med 115-åringen. Riktignok skal hun ha begynt å tale italiensk igjen på sine gamle dager og heller lite engelsk, men gir du henne en hånd eller to stokker kan hun klare å gå selv. Datteren Mary (90), som selv lider av skrantende helse og er i ferd med å flytte inn på et gamlehjem, forteller at Dina så sent som på 1980 reiste til Italia for å besøke sine søstre sammen med to av sine barn. Flere av tippoldebarnene har nu passert 10 år! Man gratulerer med vel overstått og ønsker alt vel for nok et år! (Se fotnote!)

Torsdag aften hadde man naboen på middag, således kunne både han, Sissel, mor og undertegnede nyte stek med det kosteligste tilbehør og hjemmelaget semulepudding med rød saus til dessert. Vi hadde en hyggelig stund, dagen derpå begravelsen i Bore kirke. Senere på aftenen hygget vi oss med å spille spørrespill og stille spørsmålene som avisene alltid har ved siden av kryssordene i hver utgave. Det er imponerende å se hvorledes mor tidvis holder tritt med oss "ungdommene". Personlig er det spørsmål innen sport og underholdning (musikk, c-kjendiser, film o.l.) som volder meg de største problemene. Jeg kan både sitere Ibsen og koble all verdens land til rett hovedstad, for å nevne noget i all beskjedenhet.

På langfredag kom min søster Bente til villaen på formiddagen og tok med seg mor til kirken. Mens de var der og ba for sine synder spaserte Sissel og jeg en tur rundt i nærområdet. Vi gikk så langt som ned til Murgaten før vi snudde og gikk tilbake. På gravlunden spaserte vi litt rundt og tittet på gravsteiner tilhørende kjente og ukjente, og naturligvis stoppet vi opp ved gravsteinene til far, morfar og mormor. Det kom en real haglbyge akkurat da vi var på gravlunden, som tvang oss til å søke ly ved krematoriet, men heldigvis var den av det kortvarige slaget. Det var generelt sett et noget lumsk vær i går. Solen narret godtfolk ut, for så å forsvinne bak røffe sludd- og haglbyger. Gradestokken passerte ikke 5 grader i skyggen i går, men da solen var på sitt varmeste kunne man faktisk sitte i solveggen. Sissel og jeg tok oss hver vår sigarett og kaffeskvett ute på altanen under et av disse lysglimtene - og det var rett og slett nydelig.

Langfredag eftermiddag - omkring klokken 16.00 - kom Tove Johs-Castell på besøk til villaen. Noget senere på aftenen telefonerte min kollega Ingeborg for å ønske fortsatt god påske samt for å referere fra påskens telefonsamtale med prinsesse Irene av Nederland. (Intet nytt om prinsens tilstand. Dronningen har nu innsett hvor det bærer hen...) Til middag, klokken 19.00, serverte man kalkun med god saus, poteter og salat til. Forøvrig hadde man en hyggelig og familiær aften, selv om undertegnedes efterkommere dog glimret med sitt fravær. Anne-Grethe var også invitert sammen med sin sønn og datteren, men de skulle på et opplegg i regi av Syvenedagsadventistene, i alle fall Anne-Grethe selv.

I dag var Bente og jeg på Madla Amfi og gjorde storhandel på Mega og på Cubus. Sissel var igjen hos mor i villaen. Vi var også innom Clas Ohlson for å kjøpe noe som Bente ville ha med seg til hovedstaden. Jeg tittet efter herr Thomas, men også han glimret med sitt fravær. Kanskje har støvallergien tvungen han til å ta ut noen sykedager? Hvem vet. Benta påtraff en gammel skolevenninne på Mega. De hadde ikke sett hverandre siden 1980-tallet! På Mega handlet jeg for over 700 kroner, mens jeg brukte opp nesten 400 kroner på Cubus og i kiosken. (Jeg måtte kjøpe meg en lottokupong.)

I aften, klokken 18.30, skal alle vi 4 søstrene samt min niese, mor og naboen nyte en bedre middag her i villaen. Det blir ikke festligheter i helgen, rett og slett fordi villaen er full med søstre. Det er viktig å benytte anledningen til å hygge seg med Bente og Sissel nu når de først er her. Det kan bli lenge til neste gang. På menyen står elgkarbonader, mandelpoteter, grønnsaker og saus. Jeg har også mer enn nok av kaker og desserter, så det blir riktig så trivelig her i aften. Man har ennu ingen planer for morgendagen.

Toril

Fotnote:
Video fra 115-års dagen inkl. noen ord fra datteren Enes:
http://whotv.com/2012/04/04/oldest-iowan-birthday-wishes-for-115-year-old/

torsdag 5. april 2012

Så skriver man Skjærtorsdag

Godtfolk!

Verdens 4. eldste (USAs 3. eldste) person, 114 år gamle Leila Denmark fra Athens i Georgia, USA, døde 1. april. (Se bilde!) Nevnte quinde har ved flere anledninger vært omtalt her i min ringe blogg. Hun ble ferdig utdannet lege i 1928 og praktiserte til hun var godt over 100 år gammel. Blant hennes efterkommere er en datter på 81 år. For mer informasjon, se innlegg fra 2. februar i pr. 

I går deltok man i min svogers begravelse i Bore kirke på Klepp. Min søster Anne-Grethe ble brått enke den 1. april, da hennes 59 år gamle ektemann døde få timer efter innleggelse ved Stavanger Universitetssykehus. Han led av hjerteproblematikk og fikk trolig også blodpropp. Seremonien startet klokken 12.30 og varte i omkring 40 minutter. Selv om min søster er ihuga Syvenedagsadventist var ikke Trond Hartvig interessert i den slags, noe min søster respekterte i går ved å å gi han en ordinær begravelsesseremoni. Presten som forrettet var en venninne av familien, forsto jeg.

Efter at den kirkelige seremonien var over og avdøde var kommet vel i jorden fortsatte man med minnesamvær på Orre friluftshus, som ligger der Jæren møter havgapet. Kun de nærmeste var invitert med dit; oss tre søstrene, avdødes søster med datter, mor og 7-8 naboer og venner av Anne-Grethe, foruten om Anne-Grethe og barnene. Min gamle mor ønsket sterkt å vise sin respekt i går, således sørget Sissel og jeg for at hun kunne få være med til Klepp. Bente har vært hos Anne-Grethe helt siden hun kom til Rogaland på tirsdag og er ventet hit først i morgen. Vi fikk servert påsmurte brødskiver og rundstykker med diverse pålegg på Orre, kaffe og brus ble også satt frem. Anne-Grethe og datteren leste begge dikt og talte noget om avdøde, både i kirken og på Orre.

I går aften koste Sissel, mor og meg oss i villaen som best vi kunne. Været har vært fint hele uken, men det er kaldt på nattestid med temperaturer rundt 0, og neppe mer enn 4-5 grader på dagtid heller. I solen har det dog vært nydelig denne uken, i alle fall der vinden ikke har fått så godt tak. Det har ikke blåst hardt, men det skal nu engang heller ikke så meget til når temperaturen er såpass kjølig. Jeg serverte leverpaté, pastasalat og rundstykker til kveldskos i går aften. Sjokoladekake sørget jeg for å bake på mandag. Den tok jeg også frem til kaffen i går aften. Sissel og jeg tok oss også en real dram efter at mor hadde trukket seg tilbake til kammerset for å hvile ut efter en lang dag ved 21.15-tiden. Det var hyggelig å tale med Sissel igjen over noget strekt i koppen. Kjell ble igjen på østlandet, denne gangen, men skal visst være med sin søster på fjellet et par dagers tid, så ensom blir han ikke.

Jeg har kjøpt inn en hel del søtt til påskehøytiden, både belgisk konfekt, hvit sjokolade fra Sveits og norsk melkesjokolade. Kryssord har man også kjøpt inn samt en roman, som heter "Etterkommeren", forøvrig en bok jeg kan anbefale til eder alle, selv om jeg så langt kun har lest 45 sider. Jeg vet at også Bente kommer til å kaste seg over det når hun kommer, men Sissel er mer interessert i kiosk-litteratur, spesielt er hun glad i bøker av Bente Pedersen og Margit Sandemo.

Det får være nok for i dag.

Toril

tirsdag 3. april 2012

Kort rapport

Kjære lesere!

Søndag formiddag døde min svoger på Stavanger Universitetssykehus, knapt 60 år gammel. Han var gift med min yngste søster, nu enkefru Anne-Grethe Lode. Sammen fikk de to barn; Hartvig og Lise, som begge nu har ankommet Klepp fra sine respektive studiesteder. Min svoger døde av betennelse på hjertemuskelen i kombinasjon med hjerteinfarkt. Han har vært meget redusert helt siden han fikk hjerteinfarkt i fjor høst. Han kom seg aldri igjen.

Avdøde var sønn av Sigmund Hartvig Lode (1922-1997) og hustru Turid, født Helgeland (1928-2008). I 1986 overtok han farsgården i nærheten av Bore i Klepp kommune. Min søster giftet seg med avdøde i 1980. P.g.a. dødsfallet er nu begge mine søstre ventet å ankomme Stavanger i løpet av aftenen. De kommer med tog fra østlandet og sitter i skrivende stund allerede på toget. Bente kommer til å overnatte hos Anne-Grethe natt til i morgen, mens Sissel blir hos mor og meg. Min gamle mor har nu overlevet 3 av sine 4 svigersønner, hvis man inkluderer mine barns far, som jeg riktignok ikke hadde vært sammen med på årevis da han døde i 1994. Akk, at slik en elendighet skal vederfares oss nu midt i påskehøytiden er og blir uforståelig. Selv om man ikke hadde meget kontakt med herren er det alltid trist å vite at ens søster har mistet den som sto henne nærmest.

På lørdag var det kalas i villaen med påfølgende utflukt til sentrum, men p.g.a. at man nu ikke lenger gir 50% i rabatt i døren på HoT Open Mind for LLH-medlemmer valgte man å beære en annen nattklubb med sitt nærvær, nemlig Hexagon, som også ligger på høyre siden av kaien. Jeg skal ikke referere fra galskapen, denne gangen, i respekt for at det er begravelse i slekten i morgen. Dog kan jeg nevne at man hadde det fantastisk morsomt på Hexagon, ja, det var gøy å herje i villaen også - både før og efter Hexagon. Den skallede sto for underholdningen, i alle fall lo Hildegunn så hengejurene ristet da han falt på trammen i det vi var på vei ut av villaen. At han tidligere på aftenen hadde veltet en ølflaske tilhørende Jarlfrid (ja, hun er med igjen!) og laget meget søl gjorde underholdningen komplett!

Den lærde quinde har f.o.m. fredag eftermiddag hatt påskeferie fra lærergjerningen, så nu kan man nyte livet og slappe av. Det er så absolutt velfortjent, synes jeg, det er jo tross alt bare regjeringen som har et hardere arbeidspress enn oss med plikter i skoleverket. Siste arbeidsuken før ferie gikk bra, til og med vikartimen i historie på torsdag klarte man å dra i land på en noenlunde grei måte. Jeg underviste, i stedet for å bare dele ut oppgaver til elevene, slik det ofte blir gjort ved vikartimer. Fredag satt jeg og arbeidet fra omkring klokken 09.00 til klokken 12.30. Vi var bare tre lærere igjen på skolen, resten av skolen var nemlig på skitur i Hunnedalen. Jeg aner ikke hvorledes det gikk på turen, siden jeg gikk hjem før klokken var 14.00. Det var visst da man regnet med å være tilbake på Tasta, så slik er det med den saken.

I går aften så man på en fantastisk god dokumentar på NRK2 om Kennedy-klanen i USA, med vekt på hvorledes alle tragediene har virket inn på den 3. generasjonen Kennedyer, altså de som i dag er mer eller mindre i 50-årene. Det begynner allerede å tynnes ut i rekkene der i gården også, men det mest spennende med dokumentaren var at den tok opp meget av hva presidenten og hans bror hadde drevet med politisk. Det visste man ikke alt for meget om fra før. NRKs påskekrim startet også i går; ikke Poirot, denne gangen, men like meget spennende.

Man har naturligvis tatt frem påskepynt i år også. Både gule lys, påskehare, kyllinger, påskeduker, hjemmemalte egg og annen stas har fått plass i stuen og på kjøkkenet. På kammerset har kommoden til mor fått en flott påskeduk på seg - den samme som hvert år pryder hennes kommode. Jeg har planer om å steke kalkun når det nærmer seg helg, men eksakt dag får jeg avtale med mine søstre. I morgen skal jeg gjøre storinnkjøp på Helgøs matsenter og det var det for i dag.

Toril

mandag 2. april 2012

Dødsfall i familien legger mørke skygger over påskefeiringen

Vår alles kjære

Trond Hartvig Lode

(født 23. mai 1952)
døde hastig i fra oss i dag,
1. april, Klepp/SUS.

Anne-Grethe

Hartvig og Lise

Elida (svigermor)
Torbjørg (tante)

Øvrig familie

Begravelse ved Bore kirke,
onsdag 4. april klokken 12.30.
Etterpå er alle velkomne til
minnesamvær på Orre friluftshus.

Vennligst ingen kondolanser.
Site Meter