tirsdag 27. mars 2012

God tirsdag!

Skål!

Det blir bare et lite innlegg nu i dag. Man sitter i skrivende stund og nyter en kopp med oppspritet salviete og arbeider med skolerelaterte saker, skjønt akkurat nu tar jeg meg en velfortjent pause for å få skrevet noen linjer her inne. Jeg hadde nettopp min søster Sissel på telefonen, som kunne berette om 12 varmegrader i skyggen - og det i dalstrøkene innenfor i mars måned! Her er det 8 grader, som heller ikke er ille, dog er det meldt noget kaldere og fare for regn fra i morgen av. Mor og jeg har nettopp inntatt pannekaker og stekt flesk, som smakte like fortreffelig i dag som i går. Jeg kjenner på skrotten at jeg nok hadde i meg en pannekake for meget. Jeg er så mett at jeg ikke engang har orket å innta kaffe ennu.

Arbeidsdagen i dag gikk vel for seg. Jeg hadde to undervisningstimer i dag samt et møte på omkring en 20-25 minutter med en klassestyrer, angående en elev som jeg mener kan trenge noget ekstra hjelp. Dessuten var det personalmøte i eftermiddag fra 15.00 til 16.30, hvor også byens skolesjef deltok. Møtet handlet for det meste om fremtidens grunnskole og vi fikk en viss innføring i visjonene om hvorledes skolen bør og skal bli i fremtiden. Med fremtiden menes visstnok at det allerede fra høsten av skal begynne å komme små endringer, som gradvis med årene skal gjøre skolen mer som en arbeidsplass for elevene. Færre lekser hjemme og mer skole på skolen, later til å være en stor del av planen for hvorledes grunnskolen i Norge skal bli. Det som ble sagt om at lærerlønningene skal økes med 15% de neste 5 årene høres dog mer ut som ønsketenkning, efter min erfaring, dog bryr jeg meg bare sånn passe om akkurat den slags. Jeg går i mitt 65. år og kommer snart under torven uansett, i alle fall står jeg ikke i jobb om 5 år, det er like sikkert som at Mulla Krekar skal i fengsel.

På fredag skal hele skolen på skitur i Hunnedalen, som er et stygt dalføre i kommunene Gjesdal og Sirdal. Undertegnede skal ikke være med, men man skal på skolen for å jobbe litt. Efter flere dager med knallvær er det meldt heller labert vær torsdag og fredag, men det er jo typisk at man skal ut på ski når været er som på sitt verste. Jeg er glad for at jeg slipper å være med. Jeg har verken ski eller lyst til å se snø, dessuten kan jeg ikke gå på ski p.g.a. av gikten. (Det har jeg faktisk legeerklæring på, tro det eller ei!) De som har greie på det sier at det fremdeles skal være skiføre der oppe, selv om det har vært temmelig varmt her i flere dager nu. Kollega Sverre Olav var på skitur der i helgen og skrøt meget av snøen som var der da vi spiste lunsj i dag. Han og hustruen hadde til og med kokt med seg kakao og dette var en opplevelse han sjelden hadde vært borti før, mente han. Naturen, snøen, våren, fuglesangen, folkene... Akk ja, den herren har åpenbart ikke oppdaget festelivets gleder ennu, sine 59 år til tross. Skål!

Min frivole venninne, frøken Hildegunn fra Saxemarken, telefonerte i eftermiddag og talte lenge og vel om helgen som var, pliktene på sykehjemmet hvor hun tar ekstravakter, og om helgen som kommer. Hun vil svært gjerne at jeg ringer inn til kalas på lørdag og skal jeg være helt ærlig så er det absolutt en mulighet for at jeg gjør nettopp det. Selv om jeg tok meg en real slurk fra lommelerken i dag kjenner jeg behovet for et noget røffere inntak av sterke saker nu. Dessuten er det snart på tide igjen å samle gjengen til kalas. Hvem vet, kanskje det blir åpen villa? Hildegunn refererte også fra elendigheten rundt Jarlfrid, som både har en syk tante og en syk sønn. Sistnevnte er psykisk utviklingshemmet og lider mer enn meget. I tillegg til at han er stokk dum lider han både av kraftig sukkersyke (diabetes type 1), epilepsi og brokk. Sønnen bor på en institisjon et eller annet sted i byen, så hun slipper den daglige pleien av han, dog er det sikkert vondt å være henne når han er på sitt sykeste. Tanten tror jeg har kreft.

Nu skal jeg gjøre ferdig skolearbeidet her før jeg tar fatt på noen huslige sysler, blant annet må jeg ta oppvasken og få ut søplen. Når det er gjort skal jeg slappe av med romanen jeg holder på med, som heter "I et speil, i en gåte" og bare nyte tilværelsen.

Toril

mandag 26. mars 2012

Ny uke, nytt innlegg...

God mandag!

I dag har man begynt på et nytt tema i en av mine norskklasser, nemlig tematikk i litteraturen. Blant annet har jeg i dag undervist i hvorledes forskjellige temaer i sentrale samtidstekster kan gjenfinnes i klassiske norske verk, f.eks. i romanene til Sigrid Undset. Eleneve må lese en del stoff om litteratur for å bli kjent med dette pensumet, dessuten har jeg laget en plan over en god del arbeidsoppgaver som må løses til temaet. Viktig blir det å prøve å gjenkjenne temaer som kjærlighet, helt og antihelt, løgn og sannhet, kjønnsroller, oppbrudd o.s.v. Dette høres kanskje noget søkt og diffust ut, men jeg har tenkt å forklare elevene godt hva jeg mener med å finne disse sentrale temaene i litteraturen. Jeg kommer til å eksemplifisere på tavlen, dele ut tilleggsstoff om temaet og sørge for at elevene gjør en viss innsats også i hjemmet. I min andre norskklasse skal vi denne uken delvis arbeide med diktanalyse (som sist uke) og delvis med særoppgaven i norsk.

På mandager når alt går efter boken, som i dag, har jeg en eneste undervisningstime i norsk og det er det hele. Således fikk jeg god tid til å arbeide med undervisningen som jeg skal ha senere i uken nu i dag. Blant gjøremålene mine har vært å grave frem noen brukbare eksempler på særoppgaver, slik at elevene vet hva det går ut på rent praktisk. Nesten hvert eneste år siden 1988 har jeg kopiert og tatt vare på den beste eller de to beste særoppgavene av året, med unntak av de 5-6 årene siden 1988 hvor jeg ikke har hatt undervisning i de klassene som har hatt særoppgaver på planen. Særoppgaven er alltid pensum det siste året på ungdomsskolen. Av andre ting som jeg har sittet med i dag, rent konkret (for de som evt. måtte ha interesse av å vite litt om en lærerindes jobb utenom klasserommet), kan nevnes:
* Gjennomgang av karakterer
* Gjennomlesing av pensum til i morgen og onsdag samt notatskriving
* Stikkordsnotering på transparenter til bruk på overhead på onsdag
* Påmelding av kolleger til kurs for norskseksjonen
* Lesing om den industrielle revolusjonen i Storbritannia (Skal vikariere i en historietime på torsdag!)

Jeg var innom Prix og handlet inn diverse matvarer for drøyt 360 kroner efter lærergjerningen i dag. Været er fremdeles godt. Det er i skrivende stund mellom 7 og 8 varmegrader og tørrvær, selv om det riktignok kun har vært periodevis sol i dag. Til middag laget jeg pannekaker og stekte flesk. Jeg sørget for å lage så meget at det bare blir nødvendig med steking av litt mer flesk samt en rask oppvarming av pannekaker, og vips så har man middag også i morgen. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på til senere i uken, men kanskje fisk og grønnsaker en dag. Mor fortalte meg at hun hadde fått en telefon fra en herremann, som ville lokke henne til å abonnere på en eller annen avis i dag, men dessverre klarer hun ikke å huske hvilken avis det var tale om. En av mine kolleger ble oppringt av Rogalands Avis sist uke - det husker jeg at han nevnte i forbifarten en dag - men her i villaen har vi begge de to Stavanger-avisene, så jeg antar at det må dreie seg om en av riksavisene. Det skulle ikke forundre meg om det var en eller annen som ville prøve å lokke mor til å takke ja til Klassekampen eller Nationen. Det er i alle fall temmelig lite aktuelt. Her i huset bruker vi nok penger på Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis og Se og hør.

Naboen humret godt da vi tok oss en velfortjent blås på lageret i kjelleren på skolen efter lunsjen i dag. Vi går ofte ned dit, låser døren bak oss og åpner et kjellervindu for å ta oss noen velfortjente trekk; han fra pipen og jeg tenner som regel en rød mikstur. Det hender også at jeg tar meg en real slurk med hjemmebrent fra lommelerken når vi er der nede sammen, men i dag hadde jeg glemt å legge den ned i vesken. Jeg vet at naboen ikke er den som sladrer på slike småting, men tilbake til poenget. Grunnen til at naboen hadde det så festlig med seg selv var at han refererte fra Bjergstedparken, hvor han gikk nedom sent lørdag aften. Dere som tror at jeg nu skal komme med en meget heftig sex-historie, tar feil, dog var det spesielt nok det som skjedde. Han fortalte at han hadde gått litt frem og tilbake en 10-minutters tid og at han akkurat hadde fått øye på en person i retning en eller annen steintrapp, men da hadde det plutselig blitt slått på et meget sterkt lys fra et hus rett ved parken. Naboen mente det måtte være tale om flomlys eller muligens en 1000-watts lampe. Den som sporenstreks snudde og gikk hjem efter at det ble alt annet enn mørkt i parken, var min skallede nabo. Han tror det er alle skriveriene angående parken og det som skjer der, som har fått enkelte naboer til å lyse mot parken fra tid til annen. Jaja, synd for de 0,05% menn i Stavanger som bruker parken til den slags, men sikkert bare bra for resten av byens befolkning.

Nu skal jeg hjelpe mor med brillene hennes. Ved et uhell satte hun seg på de en eller annen gang i dag, visstnok fordi hun ble forfjamset efter telefonen hun fikk fra den ukjente herremannen, så nu vil hun ha hjelp til å rette litt på stengene på brillene. Det er ikke første gang at hun setter seg på brillene sine. Jeg skulle heller ønske at hun gjorde som Anne-Cath Vestly, som "glemte" brillene på hodet sitt da hun leste bøker i barne-tv på 80-tallet. I morgen kommer kommunens skolesjef for å delta på personalmøte klokken 15.00. Det blir spennende å høre hva hun og rektor har tenkt å formidle oss denne gangen, men jeg forventer ikke at det blir veldig relevant, men den som lever får se...

Takk for i dag.

Toril

søndag 25. mars 2012

Om Kennedy-klanen, rolig helg, huslige sysler, Esso-tur med naboen, rapport fra kalas...

Ærede lesere!

I fjor høst ble Kennedy-klanen nok en gang rammet av en stor tragedie da Kara Kennedy (til venstre på bildet) falt død om av hjerteinfarkt, 51 år gammel. På bildet, som ble tatt få måneder før hennes død, er hun sammen med sin mor, 75 år gamle Joan Kennedy.

Moren uttalte nylig følgende om datterens død: "She had the most joyful good health this past summer," Kennedy, 75, says about her daughter, 51. "That's why this is such a shock."

Kara Kennedy var datter av senator Edward Kennedy, som døde av hjernesvulst i august 2009, 77 år gammel, kort tid efter at hans søster (Eunice Kennedy Shriver) hadde gått bort, 88 år gammel. Bestemor Rose Kennedy var 104 år gammel ved sin død i 1995, men det ser nu ut til at ingen av de 9 barna og de utall barnebarna har arvet et fnugg av hennes gode gener.

Mange mener det hersker en forbannelse over Kennedy-familien. Alle kjenner til at president John F. Kennedy ble skutt og drept i 1963, mange kjenner også til at hans bror (senator Robert Kennedy) led samme skjebne 5 år senere, men færre vet at også to andre i søskenflokken døde i tragedier. Eldstebror Joseph omkom under den 2. verdenskrigen, mens søsteren Kathleen (som hadde blitt enke få måneder efter sitt egen bryllup) døde i en flyulykke i 1948. De gjenværende i søskenflokken har alle gått bort av skrantende helse de senere årene, med unntak av Jean Kennedy Smith, som fremdeles lever i en alder av 84. Av barnebarnsgenerasjonen (Kara Kennedy inkludert) har allerede 6 gått bort. Jackie Kennedys død av kreft, bare 64 år gammel, var også en dyp tragedie. Stephen Smith og Peter Lawford, begge svigersønner av Rose Kennedy, døde også av sykdom før fylte 63 år.

I går aften nøt man en stille og fredelig lørdag her i villaen. Min mor syslet med håndarbeid og kryssord på kammerset og ved kjøkkenbordet, mens jeg for det meste satt foran fjernsynsapparetet i stuen hvor jeg byttet på å lese og å titte bort på fjernsynet. Jeg koste meg også med kaffe, et kakestykke og noget kjeks, dessuten nøt jeg et mektig måltid til kvelds, bestående av to rundstykker med roastbiff og majones samt to glass melk. Boken jeg holder på med er meget spennende, i.o.m. at det var relativt lite spennende å se på i går aften ble det meget lesing. Jeg tok meg også en dram samt noget tyggetobakk - for helsens skyld. Jeg la meg ved 00.30-tiden.

I formiddag vasket jeg over gulvene og spiste en god frokost med kaffe sammen med mor. Jeg spiste to knekkebrød, henholdsvis med egg og majones og sild og majones. Til kaffekoppen unnet jeg meg en sjokoladekjeks. Ved 13.45-tiden telefonerte Turid for å avlegge muntlig rapport fra kalaset hos Anki og byturen som fulgte. Denne gangen var det meget interessant å få høre om hva som hadde skjedd, det var nemlig meget som skjedde av intrigemakeri og kyssing på kalaset i Kvernevik. Anki hadde klart å samle hele 10 lesber og det er jo den reneste oppskriften på spetakkel. Jeg bør vel spare enkelte detaljer, dog kan jeg nevne at Heidi fant tonen med Birgitte og Sissel og Bente skal ha hygget seg temmelig heftig. At Hildegunn også lot blusen falle er jo gammelt nytt... På HoT Open Mind var det folksomt, ble jeg fortalt, blant annet var Frits og Einar der, det samme var Bitten, Janne, Randi, Elisabeth og Elin. Turid fortalte at vår alles kjære Hildegunn hadde oppført seg temmelig utagerende i lokalet, men av en eller annen merkelig grunn fikk hun lov å være der. Det var i grunnen det hele fra Turid.

Min mor har fått med seg andakten på radioen i dag. Naboen og jeg kjørte oss en tur til Esso i Tjensvollkrysset for å kjøpe oss hver vår is i de tidene mor hørte på radioen. Naboen trengte også olje til gressklipperen sin. Han har drevet med finpuss på den i går og i dag, slik at den skal bli klar til bruk til i mai. Da vi kom hjem igjen benyttet jeg anledningen til å stelle litt med hagen min. Jeg ryddet bort litt kvist, sopte altanen og stelte litt med blomstene som har kommet frem. Det nærmer seg snart tiden for å kjøpe seg noe på gartneriet nu. Dog er det ennu i tidligste laget, men om en 3-4 ukers tid tror jeg at jeg skal ta meg en tur for å kjøpe noget og annet. Jeg har også lyst til å så litt blomster i vår og det kan jeg jo gjøre når som helst. I morgen den dag skal jeg ta meg en tur i butikken for å kjøpe meg diverse blomsterfrø. Værmeldingen lover godt vær i morgen og tirsdag, men så er det over for denne gang.

Efter middagsmaten ved 16.30-tiden fortsatte jeg med husarbeid av diverse slag. Blant annet vasket jeg kaminteppet for hånd og hengte det opp på klessnoren ute i hagen, jeg stelte med plantene i stuen, satte ut på altanen to roser fra kjelleren (som har ligget i dvale i vinter) og jeg støvsugde annen etasje. Jeg har også hengt inn en ny kamferpose i et skap på det ene gjesteværelset i annen etasje, til bruk for å unngå at det blir for meget fukt på bunaden til mor og et par jakker jeg har hengende inni der. Det var forresten ganske meget støv og en del døde insekter inni akkurat det skapet, så jeg måtte bruke støvsugeren der også. I annen etasje har jeg doble vinduer på gjesteværelsene vinterstid, de tok jeg også ned i dag og bar de egenhendig ned i kjelleren. I mangel på en ekte mann (naboen kan ikke ta i harde fysiske tak p.g.a. podagra og smerter i nakken) blir det opp til meg å gjøre selv de tyngste arbeidsoppgavene i villaen.

I skrivende stund er klokken snart 20.00, så nu tror jeg sannelig min hatt at jeg skal slappe av med kryssord, sjokolade og NRK resten av aftenen. I morgen er det undervisning igjen, men trøsten får være at det er bare en uke igjen til påskeferie.

Toril

lørdag 24. mars 2012

Kort om dagen i dag

God aften!

I går aften telefonerte en kollega til meg og ville ha et godt råd om hvorledes han bør ta tak i en konflikt han har gående med en mannlig kollega av seg. Jeg har heller ikke sansen for kollegaen vår, men det er meget vanskelig å gi gode råd i slike saker. Han var åpenbart noget bedugget på telefonen - han hadde neppe telefonert ellers - men det han talte om var alvorlig nok. Han vurderer å møte opp på rektors kontor mandag formiddag med et ultimatum om at han må få slippe å arbeide i samme klasse som nevnte herremann, hvis ikke blir han sykemeldt på dagen. Det er en smule usikkert hvorledes rektor vil reagere på et slikt ultimatum, men jeg har lovet å støtte min kollegas versjon. Han som min kollega ikke kan fordra er meget frekk av natur og kommer alltid med stygge kommentarer, i tillegg er han rett og slett lat. Han gidder ikke engang å sette kaffekoppene sine inn i vaskemaskinen, noe jeg har bedt han om å skjerpe seg med gang efter gang. Jaja, jeg ba min kollega bruke helgen til å tenke på saken.

I dag (som i går) er det strålende sol og 10 varmegrader i Stavanger, så nu har virkelig vinteren sagt farvel og takk for denne gang. Jeg har vært usedvanlig aktiv utendørs i dag. I formiddag hadde jeg med meg mor bort til familiegravene på Eiganes gravlund. Jeg stelte litt med gravene før vi spaserte oss en liten tur bort til gamle stadion og tilbake. Jeg tror mor hadde godt av en tur ut, for den friske vårluften kan kurere mer enn bare gruff, tror jeg. Det er meget helse i det å få seg en trimtur, det gjelder uansett alder. I eftermiddag kjørte den skallede og undertegnede til Ullandhaugtårnet og parkerte der. Vi gikk oss en real tur i Sørmarka og observerte blant annet grilling og mye folk i Stavanger botaniske hage. Lenger inn i Sørmarka møtte vi både gamle og unge, hunder og hester, så dagen i dag var nok den første store utfluktsdagen i år. Denne spaserturen gjorte godt for min giktbrudne skrott.

Jeg har også viet noget tid til å stelle i hagen i dag - for det meste raking av kvist og løv - og klokken 18.00 hadde jeg mor og naboen på hjemmelaget pizza med solo til. På pizzaen hadde jeg posefyll, ost, paprika, sopp og noget purreløk. Det smakte fortreffelig på alle måter! Mor satte fast gebisset sitt i et pizzastykke, men forøvrig foregikk måltidet efter alle kunstens regler. Naboen ba meg innstendig om å informere bloggens mannlige lesere om at han blir å finne i Bjergstedparken i aften mellom klokken 23 og midnatt. Så var det sagt. Man har ellers ingen store planer for aftenen. Man har så langt sett på Dagsrevyen samt et program om Frank Sinatra. I skrivende stund har naboen gått hjem igjen, kanskje for å forberede seg til aftenens spasertur. Mor sitter ved kjøkkenbordet og hekler på en liten duk. Det er alt annet en fest og full rulle her, som eder lesere forstår.

I gårsdagens innlegg kom jeg i skade for å skrive at Jan Goossenaerts (død 111 år gammel) kom fra Nederland, men han kom naturligvis fra Belgia, noe jeg oppdaget da jeg leste en artikkel om hans død nu i eftermiddag. Man beklager så ydmykt. Kan ellers nevne at det er kalas hos Anki i Kvernevik i aften, blant annet er mine venninner Turid og Hildegunn der, mens Jarlfrid dessverre er hos sin sønn, som er meget syk. (At han er syk er gammelt nytt, men av og til er han sykere enn ellers.) Naboens kamerat Einar har også folk nu i aften, men det er visstnok kun for spesielt inviterte. Naboen er invitert, altså, men i likhet med meg orker heller ikke han å herje så hardt i helgen. En herremann som har holdt seg meget så fornemt tilbake fra diverse fest-arenaer i vinter er "Over there", men det fikk jeg nylig en forklaring på. Herren har nemlig utviklet alvorlig allergi mot støv og kan således ikke frekventere støvete steder som f.eks. Mami.

Da var det å fortsette fjernsyns-aftenen og inntaket av kaffe og søtt til kaffekoppen. Håper alle får en flott helg!

Toril

fredag 23. mars 2012

Voldelig på skolen, undervisning, rolig helg, SV, J. Goossenaerts (1900-2012) og middag...

Godtfolk!

I går ble det virkelig full rulle eller ville vesten, om man vil. En kollega av meg og jeg havnet midt oppi en situasjon med en elev som utagerte utenom det sedvanlige. Han tildelte slag og spark til en medelev, visstnok efter en krangel om et eller annet innen ballspill, da vi som hadde vakt i friminuttet kom til hadde han åpenbart også spart igjen både slag og spark til oss. Maken har jeg ikke opplevd på flere år. At denne eleven har sine vansker, på det læremessige planet så vel som på det sosiale planet (skillsmisse-ungdom, mulige overgrep o.s.v.), det er allmenn kjent på skolen, at han har havnet i slåsskamp og gjort annet fanteskap før, er også en kjent sak. Denne gangen, dog, kastet han både steiner og alt annet hva han kom over, han sparket og slo og skrek som en villmann fra steinalderen. Akk, slik et oppstyr. Han rev nesten av meg jakken og slo min kollega fordi han mente at vi ikke støttet han med det samme vi ankom stedet for opptøyene, men det var jo helt feil. At vi måtte gripe inn sier seg selv, men det forsto nok ikke han. Nevnte elev ble til slutt tatt med inn i en gang, rett og slett med makt og det roet seg efterhvert, men da hadde han allerede knust et vindu, slått tre personer og skremt vettet av minst et dusin tilskuere. Huff! Det er lenge mellom hver gang jeg får meg en støkk når jeg er på jobb, men det var noen sekunder i går hvor jeg rett og slett ble redd. Akk og ve, slik en elendighet. Jeg lar det ligge her.

I mine to norskklasser har det denne uken blitt undervist i henholdsvis sang- og diktanalyse i den ene klassen og stilskriving samt grammatikk i den andre. I den klassen hvor jeg kun hjelper til har man syslet med verbtider og diverse annen grammatikk. På grunn av alt oppstyret i går ble vi som havnet oppi situasjonen og klasseforstanderen kalt inn til møte hos rektor mellom klokken 15.00 og 15.45 i går. Vi måtte avgi rapport fra hendelsene, skrive skademelding og rett og slett være med på og si vår mening om hva slags efterspill denne hendelsen bør få. Det er sannelig ikke lett å vite hvorledes man skal oppføre seg i en truende situasjon, ei heller er det lett for rektor å vite hvorledes han skal gripe an situasjonen. En elev med problemer har fremdeles rett på utdanning, men som jeg sa rett ut i dag er det kanskje på sin plass å gi han et tilbud et annet sted. Når utagering går utover uskyldige medelever samt oss med giktiske skrotter, da er nok begeret fullt. På tirsdag var det også møtevirksomhet. Da ledet jeg nemlig seksjonsmøte efter at undervisningen var over. På onsdag satt jeg med forberedelser til dagens undervisning til klokken hadde passert 15.30, så man kan trygt si at jeg har gjort mitt denne uken. Det var med meget god samvittighet at jeg gikk hjem tidlig på eftermiddagen i dag!

I helgen som var tok man det med ro. Referatet fra siste innlegg omhandler helgen før der igjen, men av diverse årsaker (tekniske, så vel som menneskelige) kom det seg ikke ut på internett før godt på overtid. Både fredagsaftenen og lørdagsaftenen ble tilbrakt i villaen sammen med naboen og mor. På dagtid på lørdag var man i Stavanger sentrum og handlet litt her og der. På søndag lånte jeg naboens bil og tok med meg mor på en biltur utover Jæren. Vi var innom både Sandnes, Sola, Klepp og Hå kommuner. Vi besøkte min søster Anne-Grethe, men hadde ikke informert om at vi var på vei, så hun ble meget overrasket da vi kom ut av bilen på gårdstunet. Hun satte sporenstreks i gang med å lage vaffelrøre da vi kom inn, så vi fikk real traktering. Hennes mann var også med oss ved kaffebordet og mor følte seg ganske pigg denne dagen. Det ble naturligvis også en del tid til lesing. Romanen jeg holder på med nu heter "I et speil, i en gåte" og den har et temmelig dystert tema, nemlig døden, dog er det en spennende og interessant bok, skrevet av Jostein Gaarder. Parallelt med denne boken leser jeg også en del i Gotha-kalenderen (Almanach de Gotha), men jeg bruker også internett en del for å finne "Gotha-informasjon".

I dag ble SVs Erik Solheim og kollega Tora Aasland kastet ut av varmen i regjeringskvartalet. Det stuntet er for meg komplett uforståelig. Jeg kan gå med på at Tora må ut slik at begge nestlederene får innpass - hun er dessuten 69 år gammel - men at Erik Solheim skal måtte tvinges til å gå av, er og blir rart. Han har gjort en meget god jobb i alle de årene han har tjent SV og er temmelig sikkert bedre skikket til å styre enn sine yngre kolleger, dessuten har han gjort meget for miljø og bistand siden 2005. Den nye lederen mener åpenbart at det skal gå SVs vei med ungdommen ved roret på alle hold, men der tror jeg han tar feil. (Jeg håper jeg tar feil, men hvis det ikke blir slutt på diverse tull fra SV innen rimelig tid, kommer nok undertegnede til å bli Ap-velger.)

Fra Nederland kom det i eftermiddag melding om at landets og Europas eldste mann, 111 år gamle Jan Goossenaerts, døde for et par dager siden. Jan var verdens tredje eldste mann og var gift med sin hustru i hele 67 år. Hans eldste datter skal være 82 år gammel. I 2010 mistet han to barn; en sønn på 74 og en datter på 78. Det er nu en spansk herremann på 110 år som er Europas eldste mann.

Man har planer om å nyte en rolig helg igjen og startet med å ha naboen og Turid på en hyggelig middag i aften klokken 19.00. Mor var naturligvis med på bordsetningen og jeg hadde stekt ørret, kokte poteter, herlig saus og friske grønnsaker på menyen. Til dessert serverte jeg semulepudding med rød saus. For Turids vedkommende var middagen nærmest vorspiel før hun måtte haste videre til et kalas på Ullandhaug ved 22-tiden, men naboen, mor og jeg slappet av i stuen med kaker og kaffe utover aftenen. Vi så på NRK, litt på Tv2 også, men mest på nyheter og den slags. Vi talte også om prins Charles og hustruens besøk i Norge denne uken, som nu er over. Dessuten fortalte naboen at Hansemann han gått til innkjøp av en motorsykkel til 100.000... For en toskete mann! Naboen humret godt da han sa at han trodde det bare var desperate heteromannfolk i den alderen som kjøpte seg slikt, men det gjelder visst også enkelte virile herremenn med sansen for gutter. Jaja, det får nu engang være som det være vil.

En god aften bedes!

Toril

tirsdag 20. mars 2012

Erna 97 år, "Åpen post", bilder fra 90-tallet, kalas og bytur...

(På grunn av tekniske problemer og andre forskinkelser skulle dette innlegget ha vært publisert før helgen. Det omtalte kalaset foregikk således ikke denne helgen, men sist helg.)

Godtfolk!

Først vil jeg gratulere enkefru Erna fra hovedstaden med vel overstått 97-års dag sist uke. Nevnte quinde er mor til en av de få herrer jeg virkelig satte pris på tilbake til min tid på gaysiren, nemlig Ketil, som visstnok for tiden opererer under nicket Quetil, i følge min skallede nabo. Herren har allerede publisert bilder av sin flotte mor på Facebook, tatt på bursdagen hennes. I følge herren ble bestefaren hans innpå 98 år, så det er åpenbart at gener har meget å si for lengden på det livet man nu engang lever. Min egen mor er 92 år, så om 30 år fra nu av er det temmelig sannsynlig at den lærde quinde kan nyte eggelikør sammen med Quetil på en eller annen omsorgsbolig i varmere strøk. Skål!

Når man først er inne på gaysiren, man var temmelig aktiv på "Åpen post" den gangen man herjet som verst på dette skeive nettstedet (mellom 2003 og 2007). Quetil var en av de man satte meget pris på å akkedere med på "Åpen post" den gangen. Det var flere som temmelig regelmessig konverserte dannet eller udannet på denne kanalen. Blant annet husker man godt en viril slave-mann av det frodige slaget og en hissigpropp som kalte seg for "Sykkelbudet". Førstnevnte var ihuga kommunist med interesse for røff sm, mens sistnevnte rett og slett var en taskenspiller. En ungdom fra Bergen, en herremann omkring de 50 fra hovedstadsområdet og en som kalte seg "Nettel" har også alle satt seg på netthinnen til den lærde quinde. I tillegg husker man vagt 2-3 andre som brukte denne slarve-kanalen temmelig ofte, men tiden har gjort at man ikke lenger husker hvem disse var. Akk, det var (og er?) meget rart på gaysiren.

Vil også benytte anledningen til å gratulere enkefru Mamie Wilson fra New Jersey, USA, med vel overstått 109-års dag den 18. mars. Enke ble hun allerede i 1925, men den største sorgen i hennes lange liv inntraff dog sist sommer da datteren Ethel (87) døde. Man gratulerer! Her hjemme fyller Norges eldste mann 106 år den 27. mars. For 18 år siden mistet han både sønn, svigerdatter og to barnebarn i en høyst tragisk bilulykke. Hvis alt går vel kommer det nok en kortfattet rapport fra feiringen.

Årsaken til at man ikke har publisert nye innlegg den siste uken skyldes at man har hatt meget å henge fingrene i denne uken. (Og i helgen var man opptatt med fyll og fyllesyke.) Gjorde dog et forsøk i går, men da fikk jeg bare opp feilmeldinger i et slitende renn... Hun som underviser i heimkunnskap falt syk denne uken, således måtte man steppe inn og ta tre vikartimer for henne på mandag og tre timer på onsdag. På tirsdag var det full rulle med møtevirksomhet, kurs og undervisning til klokken passerte 16.30. Man har dessuten begynt med temaet "dialekter", denne uken. Jeg har brukt meget tid på å lage arbeidsoppgaver til temaet fordi jeg ikke er fornøyd med opplegget pensumboken legger opp til. Jeg akter å undervise såpass grundig i temaet at elevene blir godt rustet til å gjennomføre en dialekt-prøve neste uke. I den andre norskklassen min vier man tiden til grammatikk og lesing av noveller denne uken. To timer hver uke er jeg dessuten "spesiallærer" i norsk, hvor jeg stepper inn i klassen til en kollega for å ta meg av to elever med lærevansker. Jeg pleier som regel å undervise disse to (eller tidvis bare en av de) på et eget grupperom, men det hender også at vi oppholder oss sammen med de andre i klassen.

På lørdag hadde man åpen villa med følgende gjesteliste; den skallede, Hildegunn, Turid, Jarlfrid, Elisabeth og Bente. De to sistnevnte hørte faktisk om åpen villa via Facebook! Det hjelper tydeligvis å annonsere slike opplegg der. Jeg serverte påsmurte rundtstykker, noget sjokolade og kaffe til gjestene, som ellers medbrakte henholdsvis pils, rom og konjakk. Selv nøt jeg hjemmebrent og svart kaffe. Jeg brant hjemmebrent sist uke og har nu litervis med godsaker på lur. Denne gangen har jeg til og med solgt en skvett. En kollega av naboen og undertegnede kjøpte en knapp liter for 150 kroner på tirsdag. Tilbake til lørdagen. Det var en trivelig sammenkomst i villaen. Elisabeth og Bente er sjelden innom her, selv og de dog begge to har vært her før. Jeg vet ikke om jeg har sagt det før eller ei, men uansett, Elisabeth er en penslig og noget forsiktig lesbe, mens Bente er røff og tøff. Begge to er meget hyggelige når man bare kommer innpå dem.

Hildegunn og Jarlfrid må vel sies å være de to som ble mest beruset under sammenkomsten. Akk, Hildegunn ville sågar spille klespoker med en kortstokk, men heldigvis var det såpass tidlig på aftenen at det ikke var stemning for forslaget, dog fikk hun vist frem sitt nyeste innkjøp, en vagina-dildo for lesber, av alle ting. Ved siden av god musikk gikk den gode samtalen om løst og fast. Jeg viste frem gamle bilder fra diverse sammenkomster anno 1990-tallet, blant annet et bilde fra et drikkegilde i 1996 hvor min daværende venninne Ruthborg (død 2002) - hvil i fred - hadde klistret på seg falsk bart for å prøve å legge an på homofile herremenn på byen, naturligvis bare for moro skyld. Det var mange morsomme fester i det tiåret. Vi moret oss også grundig over noen bilder, som jeg tok på hotel Alstor i 1999. På de bildene observerte vi både Nina, Gunda, Bjørn Roar, Finn, Anne Louise, Lill, Tone og Sølve, som alle for lengst enten har gått bort eller har gått under jorden.

Det å se på alle bildene fra dette tiåret fikk oss virkelig til å innse at det er en totalt ny generasjon med homofile og lesbiske som hersker i miljøet nu i dag, selv om en og annen fra 90-tallet fremdeles henger igjen. Det er rart at såpass mange forsvinner og såpass mange kommer til på bare en periode på kanskje 15-16 år, dog er det kanskje et tegn på at vårt skeive miljø krever sine offer. At mange har gått bort før sin tid tyder både på psykiske problemer og en røff livsstil med meget alkohol, tobakk og det som verre er, som dessverre har preget vårt miljø i alle år. Mange har jo også trukket seg bort eller flyttet ut av byen. (Oldboy bor jo i Thailand, Nina og Anne-Louise bor i Sverige.) Min skallede nabo poengterte dog at han godt husket en vill herremann ved navn Jan Erik fra 80-tallets skeive miljø, som allerede hadde "forsvunnet" da man skrev slutten av 90-tallet. Poenget hans var at folk kommer og folk går, det er livets gang. (Nevnte herre døde forøvrig av kreft i Spania i 2006.)

Ved midnatt bar ferden ned til sentrum - til fots, attpåtil. Klokken var allerede 00.20 da vi kom til sentrum, således gikk vi rett til HoT Open Mind, i stedet for å kaste bort inngangspenger på De røde sjøhus, hvor det uansett ville stenge mellom 01.30 og 02.00. Ved inngangen til nattklubben påtraff vi Anki, som kom sammen med et quindemennesket jeg ikke kjenner til, og de kom rett fra LLH-festen og kunne rapporere om halvtomme lokaler. Akk, det er synd at folk ikke benyttet seg av tilbudet, men i.o.m. at jeg ikke kom meg dit selv heller bør jeg vel egentlig holde munn. På HoT Open Mind, derimot, var det allerede temmelig fullt da vi ankom, selv om vi ankom relativt tidlig. (Alt før 01.00 regnes visstnok som relativt tidlig der i gården.) Vi var jo forsåvidt en god gjeng selv, vi, men påtraff også mange kjente i lokalet, inkludert Bitten, Sissel, Heidi og Michelle.

Naboen, Turid og jeg fant oss et bord inntil veggen på den lille høyden. På den høyden satt det også en gjeng med thaigutter. Resten av gjengen, med unntak av Bente, kom også bortom bordet efterhvert, men gikk først en myserunde i lokalet samt innom baren. Det er en del nye folk som arbeider i lokalet for tiden, men Tomas styrer fremdeles med musikken på dansegulvet. Naboen slo av en hyggelig prat med han, så jeg, og da jeg senere ville vite hva de to hadde talt om ble jeg informert om at naboen hadde spurt om detaljer vedrørende dette med nye eiere o.l. Det er visst slik at Hugo og Tomas fremdeles er eiere, men at de har ansatt en daglig leder til å gjøre drittarbeidet, så enkelt var det visstnok med den saken. Naboen humret godt da han refererte fra noget Tomas hadde fortalt om at en eldre herremann hadde vært innom tidligere på aftenen og spurt efter mørkerommet, og med det hadde han trodd at det skulle finnes et eget rom uten lys hvor man fritt frem kunne ha sex og herje som på saunaer. Himmel og hav til toskenskap!

Man kjøpte seg to glass med rødvin samt en kaffekopp på HoT Open Mind. Jeg tror naboen nøyde seg med et ølglass og hva de andre fra kalaset i villaen hadde i seg, mistet jeg ganske fort kontrollen på. Både Hildegunn, Jarlfrid og Elisabeth - kanskje også Bente, men hun holdt seg mest med andre quinder - var utpå dansegulvet opp til flere ganger, men vi andre holdt betryggende avstand til den høye musikken og de dansende festløvende, dog tror jeg vi hadde det minst like trivelig vi, som de som på død og liv skulle inn i danselokalet. Naboens kamerat Frits kom bort til bordet vårt på et eller annet stadium av aftenen, det samme gjorde en viss herremann omkring de 40 ved navn Morten. Som alltid hadde jeg det som kjekkest da jeg var utendørs for å kose meg med rød mikstur sammen med Turid eller naboen. Det er alltid mange andre utendørs samtidig og som regel er både kjente og ukjente snakkesalige over en blås. Jeg talte både med flotte ungjenter og herremenn i livets høst; jeg gjør aldri forskjell på ung og gammel. Man var også innom den mindre, mer private baren i løpet av natten. Der kan man sitte og nyte stillheten, om man vil. Innenfor der er det et rom med sofaer og de var meget gode å sitte i.

Ved 02.20-tiden vandret man hjemover til villaen igjen, i selskap med Turid og den skallede. Jeg serverte nattmat til oss da vi kom frem, bestående av stekte egg på brødskiver med solo til. Vi inntok også noget av det sterke, men avsluttet i dannet tid, ved 03.30-tiden. Turid kjørte da hjemover på mopeden sin, mens jeg så naboen vel hjem fra trammen. Akkurat i det vi sto utenfor og sa farvel til hverandre gikk det forbi tre meget høylytte ungdommer, som åpenbart også hadde vært i sentrum på festligheter. Akk, det er kjekt med liv i gaten om nettene i helgene, men ellers i uken kan det godt være ro og fred. Efter en god natts søvn ble det frokost ved 10.30-tiden søndag. Maten ble inntatt i stuen for mitt vedkommende p.g.a. sesongens siste skiflyvningsrenn. (Anders Bardal vant verdenscupen!) Noget senere utpå dagen var Anne-Grethe innom på visitt, men jeg var temmelig redusert fra natten, så dagen forløp ellers rolig og stille for seg, for det meste med en roman i fanget eller liggende på sofaen i stuen.

Toril

mandag 19. mars 2012

tirsdag 13. mars 2012

P.g.a. hektiske tilstander kommer det ikke innlegg før tidligst torsdag.

Toril

onsdag 7. mars 2012

En liten hyllest til SV

Kjære lesere!

Det stormer rundt SV i disse dager. Unge herr Audun Lysbakken gikk av som statsråd på mandag, efter å ha innsett at de tabbene han og hans departement har gjort i forbindelse med enkelte pengeutdelinger, laget så meget rabalder i mediebildet at det ville være nærmest umulig å fortsette. I mange andre land ville slike småsaker blitt sett gjennom fingrene med, men i Norge hauser alltid sladdermediene - ledet an av VG, TV2 og Dagbladet - opp saker hvor kjente politikere tråkker noget feil. At Lysbakkens departement trolig har hatt en noget lettvint praksis når det kommer til å dele ut penger til diverse organisasjoner også i flere år før Lysbakken overtok roret i 2009, later ikke til å engasjere mediene. Kanskje fordi politikerene som styret den gangen nu ikke lenger har et kjent fjes som selger aviser?

Den lærde quinde har registrert, både på mandag, i går og i dag, at enkelte politiske kommentatorer, Frp-politikere og Høyre-politikere mener Lysbakkens avgang er den siste spikeren i kisten for det rød-grønne samarbeidet. Hvorledes disse taskenspillerene kommer frem til den konklusjonen, vites ikke, men det er jo en kjent sak at det kan kortslutte i øverste etasje hos noen og enhver på høyre-siden, fra tid til annen. Kommende helg blir Lysbakken valg som ny SV-leder, efter Kristin Halvorsens 15 år ved roret. Det er ingen grunn til at hans avgang som statsråd skulle spille inn på helgens leder-valg i partiet. Flertallet i SV har i lang tid ment at Lysbakken er den foretrukne kandidaten til å efterfølge fru Halvorsen som SV-leder. Riktignok finnes det enkelte kretser som fremdeles mener at enten Heikki Holmås eller Bård Vegard Solhjell er den beste kandidaten, men begge disse har nu trukket sine kandidatur, dog hadde de heller aldri en reel sjanse p.g.a. Lysbakkens enorme popularitet. At Lysbakken gikk på en smell denne uken bør ikke overskygge hans enorme politiske evner. Når historien skal skrives kommer uansett fasiten til å vise at det var mange personer som sammen sørget for det uføret som oppsto.

I dagens samfunn har SV mistet noe av fotfestet i folket. Dette fordi menigmann i gaten tar dagens samfunn for gitt. Mange har glemt at SV står på i miljøsaker, kjemper for rettferdighet og ønsker seg et sosialistisk samfunn der ingen skal være nødt til å bo på gaten mens andre lever sine liv i flotte villaer med egne basseng. SV har alltid kjempet de svakes sak. Da ingen andre kjempet for de homofiles rettigheter (på 70- og 80-tallet) sørget SV for å tale disses sak, og det i en tid da Høyre-folk skviset ut de få homofile og lesbiske i partiet som våget å stå frem. (Se bare på Wenche Lowzow!) SV mener at et relativt høyt skattetrykk er noe alle med full jobb og god inntekt kan tåle, så lenge det kommer samfunnet til gode i form av gratis skole og gratis helsevesen til alle, for å nevne noe. At fattige, arbeidsuføre og eldre får utbetalt nok av staten til å kunne leve et anstendig liv er også noe SV har kjempet for i årevis. Dette har aldri vært fanesaker på Høyre-siden, hvor skattelette og privatisering er det eneste det tales om.

Jeg er glad over å være SV-velger. Hvorfor? Jeg nevner noen eksempler:
- For gratis skolevesen og helsestell
- For et relativt høyt skattenivå og mot privatisering
- Fokus på miljøvern og natur
- Fokus på skolepolitikk (kjemper for en mer praktisk ungdomsskole - ikke alle er like flinke i teori)
- Vil satse sterkt på kollektiv-tilbudet
- Kjemper for fred og ønsker ikke væpnet innblanding i all verdens konflikter
- Kjemper for et mangfoldig samfunn
- Kjemper for rettighetene til svake grupper i samfunnet

Det er bare en ting å si: Stå på og skål for fortsatt rød-grønt styre!

Toril

SV-bråk, allmøte, møkkavær, hodepine, Tomas har bursdag m.m.

God onsdag!

Mandag gikk SV-statsråd Audun Lysbakken av. Den lærde quinde mener det var klokt av herren å trekke seg nu, i lys av de tabbene han og hans departement har gjort i forbindelse med opp til flere pengeutdelinger. Akk, det kan ikke være lett å være statsråd i et land som Norge, hvor sladdermediene har så meget makt. De feilene som Lysbakken har begått er ikke av all verdens betydning, men her i Norge elsker jo TV2, VG og lignende medier og hause opp saker hvor kjente politikere tråkker en smule feil. Det går sport i å avsløre nye "skandaler", særlig er overnevnte medier ledende når det gjelder å hetse enkeltmennesker innen politikken her til lands. Hadde man prøvd seg på dette taskenspilleriet i enkelte andre land, som f.eks. Russland, så tror jeg nok at både en og 5 journalister hadde forsvunnet på mystisk vis. Det er klart at det blir feil å ønske seg slike tilstander, men den gylne middelvei hadde vært å foretrekke. Det blir rett og slett for dumt at statsråd efter statsråd må gå av fordi tabloide medier krever det. Frp mener sågar at SVs tid i regjering nu er omme. Vit følgende, forbaskede Frp-tullebukker, at SVs tid i regjering ikke er over selv om en statsråd går av. Frp kommer forøvrig aldri til å sitte i regjering, i alle fall ikke i min levetid.

I dag registrerer man at en og annen SV-mann kritiserer det kommende valget av Audun som ny leder av partiet. Det blir latterlig å gjøre det når man allerede har pekt på nevnte herre som den beste kandidaten. I tillegg har jo alle de andre kandidatene trukket seg en efter en og i går aften (på NRK) gjorde Kristin Halvorsen det klinkende klart at 15 år er nok, så hun kommer ikke til å utvide sin tid som leder. Grasroten burde heller støtte opp om partiet og ledervalget. Det blir jo bare mer rot og usikkerhet for velgerene om partiet fremstår som om det ikke har kontroll på interne saker av dette kaliberet. Det er rett og slett skammelig av SV-folk og ytre sine meninger ovenfor sladdermediene, i stedet for å ta en saklig diskusjon innad i partiet, i tråd med retningslinjene. Skjerpings! SV er Norges beste parti og skal videreføre sin deltagelse i en rød-grønn regjering i 2013. Da må troppene samle seg!

Efter endt undervisning var det i går personalmøte eller allmøte, som jeg liker å kalle det. Møtet varte fra 15.00 til 17.30. Det var undervisningsinspektør som ledet møtet. På tapetet sto blant annet følgende saker:
- P.g.a. den økonomiske situasjonen så vil sosiallærerstillingen f.o.m. 01/05-2012 skjæres ned (fra 80%) til 50%. Dette er naturligvis ugunstig for alle lærerene, som nå vil få mer å gjøre. Det vil bli jobbet en del med å bevistgjøre lærerene om dette. Rektor har bedt om flere midler.
- Elisabeth begynner i ny jobb den 14/05. Stillingen ble utlyst i forrige uke.
- Foreldreundersøkelsen for 8. trinn har kommet inn. Gjennomgang av de viktigste innspillene i plenum. Gro orienterer.
- Det vil bli avholdt kurs om digital mobbing i starten av april. Flest mulig anmodes om å melde seg på. (Se oppslag på lærerværelset!)
- Tastahallen er stengt i uke 14 og 15. Viktig at alle som bruker hallen får med seg dette.
- Talentiaden vil bli arrangert i begynnelsen av mai. Kom med innspill!
- Gjennomgang av regler for sykefravær og permisjon.
- Diverse

Både på mandag og i går sto det kokte poteter og stekt fisk på menyen. I dag laget jeg tomatsuppe og kokte makaroni til. Jeg gjorde det enkelt, med posevarianten fra Toro. Helsen er ikke helt på topp i dag, men det går tåelig greit. Jeg har hatt en del vondt i hodet både i går eftermiddag og i dag, uten at jeg helt forstår hvorfor. Jeg la meg ved 21-tiden i går og våknet frisk og opplagt i morges, men så kom altså dog hodepinen sigende fra midt på dagen av. I skrivende stund sitter jeg og lytter til en cd av Dana Winner mens jeg nyter en kopp med kamillete. Det er den reneste meditasjonen å lytte til den flotte musikken til nevnte flamske artist. I motsetning til mang en annen artist har hun ikke bare en eller to gode sanger, men mange. Den sangen jeg hører på akkurat nu heter "Duizend mooie dromen".

Undervisningen har forløpt vel, så langt denne uken. Som nevnt sist uke driver man med henholdsvis lyrikk og avis-journalistikk denne uken. I løpet av uken må man avslutte de temaene slik at man kan ta fatt på nye mål i læreplanen neste uke. Ellers kan berettes at det blåser full storm i Stavanger i dag, dessuten har det kommet en god del med nedbør i dag og gradestokken viser bare 4 grader. Det er ikke akkurat ønskelig vær, men den som bor i Rogaland må ta det som kommer av vind og annen elendighet. Sånn er det med den saken. På lørdag er det både LLH-fest og opplegg på HoT Open Mind, således ligger det an til kalas i villaen, hvis hodet blir bedre.

Vil til slutt gratulere herr Tomas fra HoT Open Mind med bursdagen i dag. Det vites ikke hvor gammel herren blir, men man gjetter på 51 år. Skål!

Toril

søndag 4. mars 2012

Kort søndagsrapport!

Kjære venner og evt. fiender!

I går aften nøt man en stille lørdagsaften i selskap med mor på 92 år og naboen på 66 år. Jeg serverte nøttekake samt påsmurte rundstykker med godt pålegg og kaffe. Nøttekake er en formkake med opphakkede nøtter på toppen, den er delt i to (som bløtkaker) med meget vaniljekrem i midten og den er brun på farge. Smaker forøvrig aldeles fortreffelig! Den skallede refererte et og annet fra homo-fronten, men for det meste gikk det i prat om dagligdagse ting; som været, våren, hagearbeid som må gjøres, hus og hjem ellers, lærergjerningen, slekt og venner og sykdomsplager. Mor satt for de meste og broderte, mens naboen og jeg så på en episode med "Hercule Poirot" i David Suchets skikkelse. Vi så også litt på hva NRK hadde å by på og naboen og jeg samarbeidet om å løse et relativt lite kryssord.

Ved 22.45-tiden telefonerte Hildegunn, som var ute hos Anki i Kvernevik. Hun var saftig påseilet, for å si det pent, således orket jeg ikke tale med henne og sa bare at vi kunne tales nærmere angående neste helg et stykke ut i uken. En knapp times tid senere ringte telefonen igjen og da hadde Hildegunn allerede glemt at hun hadde telefonert, og maste om at vi måtte komme oss til byen fordi det var en meget flott ungjente i Ankis selskap og henne måtte vi hilse på. Jeg ga telefonen til den skallede, som humret godt da han forsto at Hildegunn trodde hun fremdeles hadde den lærde quinde i den andre enden. Akk, slik et styr det blir med lesbiske quinder rundt livets middagshøyde når fluidumet flyter fritt. Jeg ønsket henne hell og lykke for natten og lovet henne kalas om en ukes tid, så la jeg på. Ikke lenge efter gikk naboen hjem og jeg ryddet av bordet og satte ting inn i oppvaskmaskinen før jeg tok med meg en god bok på sengekanten og leste meg i søvn omkring klokken 01.00.

I dag sto jeg opp slik at vi rakk frokost ved 09.15-tiden. Jeg spiste bare to knekkebrød med henholdvis sild og majones og brunost og drakk et glass med lettmelk. Mor ville ha havregrøt og det fikk hun. Til dagens hopprenn fra Finland klokken 11.00 disket jeg opp med nøttekake og kaffe nok en gang, men nu er det ikke meget igjen av kaken, altså. Både mor og jeg har sansen for hoppsporten, skjønt mor klarer ikke lenger å følge med på hva de heter de som hopper for Norge. Det gikk i alle fall godt og Anders Bardal hoppet seg til sølvmedalje. Hurra, hurra, hurra! Neste helg er det skihopping fra Trondheim, hvis jeg forsto rett.

Efter en kjapp vask av badet - jeg klarte det på 10 minutter(!) - telefonerte jeg naboen og lurte på om han ville være med en tur ut i frisk luft. Efter noget frem og tilbake ble vi enige om å spasere oss en tur i Sørmarka. Vi parkerte på parkeringsplassen nedenfor Ullandhaugtårnet og spaserte inn i skogen, men i stedet for å gå mot selve Sørmarka fant vi ut at vi kunne ta en avstikker til Stavanger botaniske hage og der var det folk i full sving med å pynte opp til våren kommer for fullt. Vi spaserte så i retning universitetet og ble begge meget overrasket over å se flere nye blokker rett ved siden av den botaniske hagen. Ut i fra skiltingen i området skjønte vi at det må være Studentsamskipnaden i Stavanger som har fått oppført disse blokkene, garantert til glede for byens mange studenter. Vi spaserte så litt rundt omkring på Campus, som universitetsområdet nu så fint skal kalles (for å forvirre oss opp i årene), og til slutt endte vi opp nedenfor Oljedirektoratet. Derifra gikk vi inn i skogen igjen og påtraff en tursti som førte oss oppover i retning Ullandhaugtårnet igjen. Før vi satte oss inn i bilen spaserte vi en snartur oppom selve tårnet for å nyte utsikten til vår flotte by. Det sies at man kan se 8 forskjellige kommuner fra Ullandhaugtårnet og jeg gjetter da på følgende kommuner; Stavanger, Sandnes, Sola, Strand, Randaberg, Rennesøy, Klepp og kanskje Hå? Ikke vet jeg.

Klokken 16.30 er naboen og mor informert om at det blir stek med kokte mandelpoteter og grønnsaker å få i villaen. Det er fremdeles knappe to timer til den tid, men jeg tenkte å lese litt om de kongelige på internett først, så jeg avslutter herved dagens kortfattede rapport med ønsker om en flott uke f.o.m. i morgen!

Toril

lørdag 3. mars 2012

110-åring, prins Johan Friso, nye sko, rolig helg, antikkmesse m.m...

God lørdag, godtfolk!

Til høyre sees en avisartikkel fra Minnesota, anno 1953, som omtaler dødsfallet til 110 år gamle Valgjer Svien; født i Norge - død i Minnesota. Ikke bare var hun Minnesotas eldste innbygger og en av USAs aller eldste, hun var også den første norskfødte personen som kunne dokumentere å passere 110 år.

I følge artikkelen bodde hun alene til hun var nærmere 100 år gammel. Da flyttet datteren Carrie inn for å se efter moren, men hun overlevde dessverre ikke moren. Barnebarnet William Lockren, som selv var 66 år gammel ved bestemorens død, og hans hustru tok seg av Valgjer de siste årene. William ble selv 87 år gammel. Valgjer var bare 6 år gammel da moren døde, men faren ble innpå 93 år gammel. Super-hundreåringen, viss ektemann ble 89 år gammel, overlevde alle sine 4 barn.

Det nederlandske hoffet kunngjorde i går at prins Johan Friso (43) nu har blitt fløyet til en privatklinikk i London, hvor han skal få den beste behandlingen som tenkes kan. Dermed kunne omsider kongefamilien reise hjem fra sin utvidede vinterferie i Østerriske Lech. Prinsen har de siste årene bodd og arbeidet i London, så det er grunn til å tro at sykehuset ble valgt slik at hustruen og de to døtrene så smått kan begynne med sine normale liv igjen, skjønt det vil jo aldri kunne bli som det var med prinsen liggende i koma, dog må tross alt døtrene vende tilbake til skole og barnehage. Klinikken skal også være meget dyktig med tanke på behandling av komapasienter. Dronning Beatrix befinner seg i skrivende stund også i London. Hun er ventet å bli værende i London de nærmeste dagene for å støtte sin svigerdatter og sine barnebarn samt for å være nær sin sønn.

Kronprins Willem-Alexander og kronprinsesse Maxima skal f.o.m. den 6. mars så smått begynne å utføre sine offisielle plikter igjen, mens dronningen efterhvert kommer til å reise mellom London og Nederland, slik at hun kan få utført de viktigste offisielle oppgavene som er pålagt henne i hennes embete som landets monark. Prins Constantijn og prinsesse Laurentien vender tilbake til sine plikter med jobb og barn over helgen. De bor i Nederland. I følge min gode kollega, som talte med prinsesse Irene på telefonen onsdag aften, var hennes og dronningens søster, prinsesse Margriet (69), på sykebesøk i Innspruck tidligere denne uken. Hele det nederlandske folket er i dyp sorg over hendelsene, som fant sted for drøye to uker siden. Ikke siden prins Bernhard døde den 1. desember 2004 har landet opplevd maken til blomsterhav utenfor de forskjellige kongelige residensene.

Ukens undervisningstimer har forløpt som seg hør og bør. Det har vært en del å ta fatt i, rent forberedelsesmessig, men så lenge man ikke har full stilling går det som regel greit. Jeg har også hatt et og annet å ta fatt på av administrativt arbeid i forbindelse med mitt embete som seksjonsleder i norsk. Både tirsdag og onsdag passerte klokken 15.30 før jeg forlot lokalene til skolen, til tross for at jeg var på post før klokken var 08.00 begge dagene. Det høres kanskje ikke så meget ut, men husk i såfall på at vi lærere også må sitte med skolearbeid på kveldstid. Vi er ikke nødvendigvis ferdige for dagen når vi går hjem, slik som menigmann i gaten. Ofte står retting av prøver og stiler eller forberedelser til neste dags undervisning på agendaen når middagsmaten er vel inntatt. Heldigvis fikk jeg en roligere torsdag. Efter lærergjerningen tok jeg bussrute to ned til sentrum, hvor jeg kjøpte meg to nye bøker, nye sko og en halvflaske med vodka. Jeg er meget stolt av de nye skoene mine, som forøvrig er avbildet her i min ringe blogg!

Hildegunn telefonerte i går aften og refererte fra både det ene og det andre. Visstnok hadde Ellen, Sissel, Nina, Elisabeth og Anki havnet i samme dobbeltseng under et meget heftig nashspiel for omkring en uke siden. Hildegunn påsto at hun bivånet det hele, dog har jeg vanskeligheter med å se for meg at hun klarte å holde seg utenfor dobbeltsengen, hvis denne galskapen faktisk fant sted, dog, det vites at lignende hendelser har skjedd på fuktige lesbe-nashspiel før... Faktisk har jeg opplevd alt fra jurmassasje til heftige runder med strap-on på de villeste nashspielene jeg har deltatt på, dog har jeg naturligvis kun bivånet galskapen, ikke deltatt selv. Hildegunn ville svært gjerne at jeg skulle kalle inn til drikkegilde i aften, men jeg måtte nok skuffe både henne og evt. andre som måtte ha lyst på kalas i villaen med at det ikke blir den slags opplegg her, ikke denne helgen. Neste helg er det både LLH-fest og opplegg på HoT Open Mind i forbindelse med den såkalte årsmarkeringen, så man skal slettes ikke se bort i fra at jeg kommer til å ringe inn til kalas den helgen.

Jeg orker rett og slett ikke å drikke meg til dårlig helse i aften. Faktisk ble jeg invitert på en skeiv sammenkomst i går aften, hos Steffen, som fristet med at det skulle komme både to og tre lesbiske venninner. Jeg vet at Morten, Kristian og Marius skulle dit; unge herrer som jeg kjenner til alle mann, men jeg takket ydmykt nei, tross lesbe-fristelsene. Faktisk hadde mor og jeg en fantastisk flott aften sammen i går. Jeg bakte nøttekake med vaniljekrem inni ved 18-tiden. En par timers tid senere nøt vi kakestykker og svart kaffe mens vi så på det ene gode fjernsynsprogrammet efter det andre. Først så vi på Dagsrevyen, så kom det en dokumentar om Agatha Christie, efterfulgt av Nytt på nytt og til slutt tittet vi på en spennende episode med krim. Samtidig med at vi fulgte med på fjernsynet drev vi og syslet med kryssordløsing og mor gikk og hentet et broderi hun holder på med inn i stuen. Det var rett og slett herlig å kunne kose seg i ro og mak sammen med mor i går. Ikke engang naboen var innom. Jeg fant også frem nål og tråd og reparerte på sømmen på en stakk jeg har. Sist jeg gikk med den stakken bet jeg meg merke i at den hadde begynt å gå opp i sømmen, så det var godt at jeg kom på det i går aften.

Midt på dagen i dag var min skallede nabo og jeg på antikkmesse i Randaberg sentrum. En kollega av oss med adresse Randaberg tipset oss tidlig i uken om at dette var noe vi ikke burde gå glipp av. Naboens alltid like trofaste Saab førte oss trygt frem og tilbake til Randaberg i det flotte vårværet. (Nydelig være både i går og i dag!) På antikkmessen var det fullt av gamle, flotte gjenstander; sikkert en del ting fra gamle ærværdige villaer. Jeg observerte naturligvis også en del skrot, men slik er det jo alltid på slike messer, så vel som på tarvelige loppemarkeder. Jeg hadde meget sansen for en gedigen lysekrone - alt for stor for villaen, naturligvis - den skal ha tilhørt Kielland-familien, ble det opplyst. Naboen gikk til innkjøp av flere småting, blant annet en gammel lampe fra 1950-tallet. En annen ting han kjøpte var en gammel lærebok i fysikk, fra 1934. Det eneste jeg kjøpte meg var et flott, lite maleri med gammelt fantasi-motiv (engler, barn, regnbue o.l.) med en liten ramme rundt. Det kostet bare 160 kroner, men ser ganske fint ut. Jeg liker godt bilder med gamle motiver på.

Nu må man ta fatt på middagsforberedelsene, slik at man bli ferdig til skihoppingen begynner ved 17-tiden. I aften kommer naboen på kaffe, forøvrig har man ikke lagt noen spesielle planer for aftenen. På middagsmenyen står hjemmelaget potetstappe med ertestuing og karbonader til. Kanskje jeg rører sammen litt hjemmelaget brun saus til middagen.

En god aften ønskes!

Toril
Slik ser skoparet ut, som jeg gikk til innkjøp
av på torsdag. Skoene kommer til å gå
meget godt til flere av stakkene
jeg har hengende inne i skapet mitt.
Det er sjelden jeg kommer over så flotte sko!

fredag 2. mars 2012

Dronning Beatrix av Nederland (73) og svigerdatteren
prinsesse Mabel (43) fotografert utenfor sykehuset
i Innsbruck, hvor prins Johan Friso (43)
kjemper for sitt liv.
Triste scener fra Innspruck:
Prins Constantijn og prinsesse Laurentien
støtter prinsesse Mabel (i midten) i det
de ankommer sykehuset for å besøke
nederlandske prins Johan Friso.
Nytt innlegg vil bli publisert i min ringe blogg i morgen eftermiddag.

Ydmykt, Toril.
Site Meter