tirsdag 31. januar 2012

Vilhelm Krag, ny læreplan, ref. fra helgen, naboen på byen, besøk m.m.

Godtfolk!

Nu har man gjennomført to arbeidsdager av nok en uke i skoleverkets tjeneste. I dag har man undervist om dikteren Vilhelm Krag, ofte kalt nyromantikkens grunnlegger i Norge; han var født i 1871 og døde i 1933. Hans store gjennombrudd kom med det erotiske diktet "Fandango" i det herrens år 1890. Det diktet samt dikterens liv og levnet, med særlig vekt på hans betydning for norsk datidslyrikk, ble gått grundig igjennom i dagens undervisning. Til i morgen skal elevene løse noen oppgaver knyttet til nevnte dikter og hans gjennombruddsdikt.

I forbindelse med at det skal lages en ny læreplan i norsk til neste år har man nu fått i oppdrag å gå igjennom dagens læreplan, komme med innspill til ny og i særdeleshet forslå hva som kan tas bort i forhold til dagens altfor omfattende pensum. Det var ikke seksjonsmøte nu i dag, ei heller allmøte (p.g.a. at rektor er på rektor-kurs i utlandet denne uken), således satte man seg ned med kollega Karin for å begynne på det meget omfattende arbeidet som nu ligger foran oss. Som leder for norskseksjonen her ved skolen har jeg fått i oppdrag å gå igjennom pensumet i norsk, men det er et alt for omfattende arbeid å gjøre alene, således har jeg fått med meg Karin, som også er en dyktig norsklærerinde. Det er flere skoler i Stavanger som skal gjøre det samme. Man kommer til å bruke neste ukes seksjonsmøte utelukkende på dette arbeidet - da med innspill fra resten av fagkollegene. Arbeidet må være gjort unna til mai. For å si det på en pen måte, man kommer til å si sin ærlige menig om nynorskens alt for store plass i dagens læreplan. En annen ting det er for meget om, mener nu engang jeg, er norrønt og vissvass om nymotens tull, som reklame, medier og skuespill i klassen. Man burde fokusere på riksmålets historie, bokmål, litteraturhistorie, grammatikk, diktning og annen litteratur. Lesing av romaner og dikt samt stilskriving er det man lærer best norsk av.

Nu noen ord om helgen, som ikke inneholdt de helt store hendelsene for mitt vedkommende. På fredag hadde man naboen på besøk. Jeg serverte påsmurte rundstykker, forøvrig hjemmelagede, med diverse godt pålegg på. Jeg kokte opp god kaffe på kaffekjelen til. Noget senere serverte jeg semulepudding med rød saus til. Min mor på 92 år (!) fikk hjelp av den skallede til å komme seg inn i godstolen i stuen, hvor vi også lot oss underholde av diverse fjernsynsprogrammer på NRK og Tv2. Det er rart hvorledes generasjonene nærmer seg hverandre med årene. Nu, da naboen og undertegnede begge er i midten av 60-års alderen, synes vi det er helt greit å sitte hjemme sammen med mor på en fredag aften. Hadde det vært for 30-40-50 år siden hadde man nok hatt helt andre planer enn å sitte hjemme med sin mor på en gjengs helgeaften. Det er kanskje ikke så store forskjeller på en giktbrudden quinde på 64 og en senil quinde på 92? Begge er for lengst for gamle til å være interessante for herremenn og begge vet at døden kan inntreffe i morgen den dag. Akk, årene går som dugg for solen...

Lørdag reiste mann til Kvadrat, med buss og helt alene. Det kan være hyggelig å ta seg en handletur med buss fra tid til annen også, man treffer i alle fall mange interessante personligheter i løpet av en slik busstur. På Kvadrat var jeg innom en 8-9 forskjellige butikker og gikk til innkjøp av både klær, noen småting på Clas Ohlson, en ny roman og noen ting til min mor. Jeg observerte opp til flere mer eller mindre bekjente på kjøpesenteret, blant annet Glen, unge Steffen, Heidi og søsteren samt en kollega fra skolen med ektefelle. Man talte dog bare med Heidi og søsteren, som var ute på jakt etter å kjøpe en ny hamster i bursdagsgave til søsterens sønn på omkring 10 år. Jeg satte meg ned og spise en deilig softis ved en sofis-kiosk før jeg gikk ut og ventet og ventet på bussen hjem. Da den omsider kom, 10 minutter efter skjema (og i trå med det man kan forvente av Kolumbus), var jeg mildt sagt forfrossen i skrotten. Det blåste nemlig svært så kaldt på lørdag. På veien hjem var jeg innom Prix og handlet inn matvarer, men jeg gjorde storhandel på Helgøs matsenter på torsdag, så jeg handlet bare for omkring 250 kroner.

Lørdag eftermiddag var min søster Anne-Grethe med ektemann innom villaen. Det er en sjeldenhet på nivå med måneformørkelse at han orker å være med Anne-Grethe hit, så det var en hyggelig overraskelse. Jeg serverte dem kaker og kaffe og Anne-Grethe talte noget privat med mor inne på kammerset. Ved 16.30-tiden, en drøy times tid efter visitten, serverte jeg mor og meg hjemmelaget brokkolisuppe med terning-bacon oppi. Det smakte fantastisk godt! Efter oppvasken trakk mor seg tilbake til kammerset for ro og hvile, mens jeg satte meg ned i stuen med en god bok. Jeg tror jeg ble sittende i nærmere to timer. Da telefonerte Hildegunn og ville ha meg med på kalas den aftenen, men jeg takket ydmykt nei. Jeg hadde bestemt meg i god tid før helgen at jeg ikke ville ha godt av alkohol og var derfor temmelig bastant da hun prøvde å overtale meg. Min skallede nabo var invitert til en kamerat av Frits denne aftenen.

Hva foretok man seg så lørdag aften? Jeg telefonerte min søster Bente, som først talte en halvtimes tid med meg, før hun hadde noen ord med mor ute på kammerset. (Mor har egen telefon, men vi har bare en linje.) Alt sto bra til med min 61 år gamle søster. Den andre delfinalen i forbindelse med Melodi Grand Prix gikk av stabelen på NRK1 og det har blitt tradisjon at man prøver å følge med på delfinalene, i likhet med selve finalen. Lørdagens sanger var det dog ikke meget godt å si om, i alle fall ikke de to som vant. Huff, for et elendig makkverk. Det er åpenbart at musikk-Norge er nede i en bølgedal for tiden. Selv om jeg skulle holde meg unna alkohol og tøys denne helgen unnet jeg meg dog to små glass med eggelikør sent på aftenen. Forøvrig tittet jeg videre på fjernsynet, løste kryssord, laget kveldsmat til mor og meg - stekte karbonader og stekte egg til brødskiver - og jeg var en tur oppe på det såkalte kontoret for å herje litt på internett. Dessverre hadde jeg skrivesperre, derfor ble det ikke blogginnlegg på lørdag, dog fikk jeg oppdatert meg på de siste hendelsene både blant de kongelige og hos super-hundreåringene. Moro er det også å se hva venner og fjernere bekjente foretar seg på Facebook. Mange forteller jo om de minste detaljer, selv hva de hadde på brødskivene sine nettopp.

Søndag formiddag var viet huslige sysler. Først var det frokost med mor, kun enkle brødskiver, knekkebrød, kaffe og den slags. Så var det vasking inne hos mor; gulv, seng, kommode, skap o.s.v. Til og med Jesus-bildet hennes på veggen fikk seg en støvtørk. Rydding på kontoret og på mitt eget soverom hadde heller ikke blitt gjort på aldri så lenge. Jeg vasket også gulvene der og tørket støv. Efterpå støvsugde jeg resten av annen etasje samt gangen ved inngangsdøren. Efter å ha banket teppe gikk jeg ut og lånte noget grus fra naboen, som jeg kastet på de mest isete områdene mellom trammen, vedskjulet og grinden mot gaten. Før jeg gikk inn igjen for å slappe av med en god bok spaserte jeg en tur bortom gravlunden for å se til familie-gravene.

Ved 16.30-tiden kom naboen fra sin ringe bolig og mor kom fra kammerset. Jeg hadde nemlig kunngjort at det ville bli medisterkaker, mandelpoteter, erter og hjemmelaget saus å få presis på det klokkeslettet. Mens vi nøt middagsmaten refererte naboen fra lørdagens festligheter hos en herremann ved navn Odd. Sistnevnte er en kamerat av naboens kamerat Frits og de hadde kost seg med konjakk og rom hos denne Odd sammen med to andre herremenn, blant annet hadde også Hansemann vært der. De hadde gått til Mami ved 23-tiden (byens skeive pub, drevet av de samme to herrer som også driver HoT Open Mind) for å se på ungdommen. Det er vel ikke å ta særlig hardt i å nevne at denne gjengen med mannfolk i livets høst blir meget virile i selskap med gutter fra ca 18 år og til ca 28-30 år. Således var det sikkert rene himmelen å sitte på Mami og myse på klientellet, vil jeg tro. De hadde gått på HoT Open Mind også, men det hadde ikke skjedd noe revolusjonerende der, så jeg lar det bli med dette. Forøvrig serverte jeg semulepudding og rød saus til dessert og kokte god kaffe ved siden av.

Naboen gikk hjem ved 19.30-tiden. Resten av søndagen var rolig. Jeg observerte at mor blant annet leste noen kapitler i bibelen sin og løste kryssord. Selv både leste jeg litt, løste kryssord og så på fjernsynet. Jeg viet også 20-25 minutter til mandagens norskundervisning, men ga opp fordi jeg var så lite motivert, og gjorde heller ferdig forberedelsene da jeg kom på jobb mandag morgen.

Til slutt kan nevnes at det er - 1,1 grad i dag og på torsdag er det meldt ennu kaldere vær. Det var alt i denne omgang.

Toril

onsdag 25. januar 2012

Delma Kollar (født 31/10-1897 - død 24/01-2012)

Godtfolk!

Verdens 4. eldste person, Delma Kollar fra Oregon, USA, døde stille og fredelig med sin datterdatter (til høyre på bildet) ved sin side i går. Hun ble 114 år gammel.

Delma (pikenavn: Lowman) Kollar ble født i Kansas av foreldre som begge passerte 90 år. Hun ble i 1923 gift med William (Earl) Hoggatt, som døde i 1966, 67 år gammel. Ekteskapet resulterte i to døtre (Jean, nå 87 år; til venstre på bildet, og Earlene, som døde i 1995, 67 år gammel) og sønnen Bill, som døde av hjerteinfarkt for 10-15 år siden. På sine gamle dager giftet hun seg for andre gang med en herremann ved navn Harry Kollar. Han døde i 1986.

Den lærde quinde kondolerer!

Toril

tirsdag 24. januar 2012

Rapport fra livet i villan m.m.

Kjære lesere!

Som man sikkert har skjønt har den lærde quinde dessverre ikke hatt tid til å forfatte daglige innlegg i bloggen den senere tid. Dette skyldes i hovedsak tre faktorer; høyt arbeidspress på skolen, sykdom og en krevende mor. Håper på forståelse for at man for tiden er i en situasjon der tiden og kreftene rett og slett ikke strekker til. Det er ingen dans på roser å være 64 år gammel, giktisk og bitter. Bare vent og se selv, når den tiden kommer.

I en av norskklassene driver man denne uken med lesetrening med hovedfokus på forskjellige lese-strategier. Elevene skal altså i løpet av denne uken lære seg forskjellige lese-strategier. Ved hjelp av pensumboken samt et eget hefte med tekster skal elevene lære seg hva skumlesing, punktlesing, nærlesing o.s.v. er, d.v.s. at elevene skal forstå hvorledes man bør lese gjennom stoff på best mulig måte ut i fra hvor viktig stoffet er og hvor meget eller lite tid man har til gode. Andre stikkord for undervisningen denne uken er; lesehastighet, leseforståelse og stikkordsnotering.

I den andre norskklassen er temaene denne uken grammatikk samt stilskriving. Forøvrig skal jeg i morgen dele ut stiloppgaver til samme klasse. Denne gangen får de tre opphaver å velge mellom:
- 1) Skriv et kåseri om å skrive skolestil.
- 2) Analyser novellen "Bestefar er en stokk" av Johan Borgen.
- 3) Skriv en biografi om en kjent 1900-talls forfatter. Husk å bruke egne ord!

Det er sykdom i kollegiet denne uken også, det til tross for at undertegnede har slitt og strevet både i går og i dag. Både skolens undervisningsinspektør samt sekretæren er fraværende grunnet sykdom. Dette gjør at det tidvis kan være vanskelig å få tak i administrasjonen, noe som også er kunngjort på skolens hjemmeside. Gårsdagens såkalte samtale med rektor, fastlegen og skolens HMS-ansvarlige gikk helt greit. Som forventet på forhånd kom det ikke særlig meget ut av "møtet". Rektor virket bekymret over at mitt fravær skulle gå utover undervisningen i klassene mine, men heldigvis har jeg en klok og snarrådig fastlege som (sammen med HMS-quinden) påpekte at situasjonen knyttet til vikarer, penger i budsjettet, "røde tall" o.s.v. ikke angår den syke. Det er opp til ledelsen ved skolen å organisere undervisningen når den faste læreren er syk. Jeg beroliget også rektor ved på en humoristisk måte å påpeke for han at jeg går i mitt 65. år og at han nok snart blir kvitt meg. Jeg har mine mistanker til at han håper på min snarlige avgang, men snarlig avgang blir det i alle fall ikke. Bank i bordet for det! Jeg har ikke økonomi til å gå av riktig ennu...

I eftermiddag ledet jeg seksjonsmøte ved norskseksjonen og tok opp følgende saker:
- Gjennomgang av resultatene fra nasjonale prøver.
- Oppgaver til tentamen i hovedmål og sidemål har kommet. Gjennomgang i plenum.
- I februar avholdes to relevante kurs for norsklærere. Tirsdag 14. feb. er det heldagskurs i lesekunnskap ved UIS. Onsdag 29. feb. avholdes det kurs i didaktikk for norsklærere i ungdomsskolen. Varer fra 11.00 til 15.00 og avholdes ved Folken. Vil prøve å melde på en eller to stykker på hvert av kursene.
- Trenger en person som kan være "leksehjelper" i norsk førstkommende mandag eftermiddag samt mandag 13. feb. (I stedet for Mette disse dagene.)
- Hjelpehefte for undervisning om Norrønt for 9. og 10. trinn er trykt opp og skal dekke det meste som kreves i fagplanen.
- Den store gule synonymordboken etterlyses. Noen som har sett den?
- Elever med spesielle behov. Hvem trenger ekstra hjelp? Kort drøfting.
- Evt.

I dag spiste mor og jeg fiskeboller med kokte poteter og hvit saus til middag. Jeg bruker alltid noget karri-krydder når jeg spiser fiskeboller, da smaker det rett og slett fortreffelig. I går laget jeg en stor bolle med semulepudding samt rød saus, som vi tok litt av til dessert efter middagen i dag - med hver vår kopp med svart kaffe til. Det er ingen som skal si at mor og jeg ikke vet å kose oss i vår tosomhet. Quindemennesket fra hjemmesykepleien, som var innom mor i formiddag, skled på det glatte føret i dag og falt stygt utenfor villaen, fortalte mor meg. At jeg har klart å holde meg på føttene på de mange isbelagte områdene i Stavanger denne uken, er intet mindre enn Jesu' vilje. Det kom en del snø mot slutten av forrige uke, som i helgen begynte å smelte. Sent søndag frøs det derimot på - midt i smeltingen - så nu ligger det livsfarlig is nesten overalt, bortsett fra på de mest trafikerte veiene. I skrivende stund er det 0,5 grader på gradestokken ute på altanen. Det er spådd noget nedbør i morgen og en varmegrad; det ligger med andre ord an til ennu mer glatte veier.

I går aften talte man lenge og vel med frøken Hildegunn. Man ga hverandre grundig referat fra helgens utskeielser. Jeg talte om den heller labre sammenkomsten hos Hansemann, viss eneste tanke later å dreie seg om unge thaigutter. Hildegunn refererte fra vorspiel hos Bente og ga detaljert informasjon om hvem som kysset hvem o.s.v. Hildegunn hadde forøvrig en del nytt sladder å by på. Det pågår visstnok et heftig trekant-drama mellom Anki, Lene og Kari for tiden - med Kari som midtpunkt for meget blod og tårer. Kari er flott, jada, men Anki burde trekke seg unna med verdighet, i stedet for å herje som en ungdom. Det er tross alt forskjell på en quinde i 20-års alderen og en quinde omkring de 40. Hildegunn fortalte også at broren til Nina ble funnet død på søndag. Han var visst ganske ung, men hadde levd et noget røft liv, dog er det sikkert ikke bare enkelt for Nina nu om dagen. Hildegunn lovet å hilse fra meg når hun skulle ringe henne for å kondolere i dag. Jeg fikk høre litt av hvert om hva Jarlfrid hadde foretatt seg på nashspiel i helgen også - og det var ikke rent så lite. Stikkord kan være strap-on, trekant og "fitteslikk"...

I aften gikk det en meget interessant debatt på NRK, hvor nynorskens plass i læreplanen for norsk var oppe til debatt. Det var mer enn bare en representant for målbevegelsen i studio, som heftig argumenterte for at nynorsk er så meget viktig for å forstå norsk språk og kultur o.s.v. Disse nynorskfantastene mener at nynorsken på død og liv må få en større plass i norskfagets pensum, enn hva planene er. Den lærde quinde vet, som også kunnskapsminister Kristin Halvorsen var inne på i debatten, at bare 6,7% av landets elever har nynorsk som hovedmål i den videregående skolen, mens 13% har nynorsk som hovedmål i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet har nu kommet med forslag om at nynorsk-karakteren bør forsvinne og at det heller blir en karakter i norsk skriftlig. Det synes jeg er et godt forslag. Man holder nu på med å lage en ny læreplan i norsk, rett og slett fordi dagens læreplan er for omfattende og kaotisk. Bank i bordet! Dette har jeg sagt i over 10 år, men det måtte altså til en SV-minister før det ble fart i sakene.

Nu skal man vaske gulvet og gjøre rent inne på badet og toalettet. Fra før av har jeg tatt ut søplen og støvsugd noget i dag. Man har også skiftet på sengen inne hos mor, men hårvask får hun heldigvis hjelp av fra hjemmesykepleien i morgen.

Toril

lørdag 21. januar 2012

Sykdom + Rapport fra kalas hos Hansemann samt påfølgende tur til HoT Open Mind

Kjære lesere!

Man har vært sykemeldt hele uken som har gått p.g.a. nervebesvær, hodepine og giktsmerter. Om elendigheten ble utløst av sist helgs inntak av hjemmebrent og annet alkoholholdig fluidum, skal forbli usagt. Siden Stavanger kommune er en såkalt IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) har undertegnede nu blitt innkalt til en samtale med rektor, hvor også fastlegen min og skolens HMS-ansvarlige skal møte. Slik en elendighet! Jeg vet at innkallelsen kommer fordi jeg har hatt temmelig mange sykedager, både i år og i de foregående år, så nu skal man vel komme til bunns i om det har med arbeidsplassen å gjøre eller ei. Jeg vet at fastlegen spiller på mitt lag; er man syk så er man syk, da blir man hjemme o.s.v. Rektor har sikkert ikke noe annet valg, hvis han skal følge IA-spillereglene, hvor kommunikasjon og samarbeid skal stå i høysetet ved sykdom og annen elendighet.

Personlig ser jeg ikke hva godt som kan komme ut av en slik samtale, som skal finne sted klokken 10.00 på mandag, midt i undervisningen. Jeg er ikke interessert, legen min blir tvangsinnkalt (selv om han har mange pasienter på vent) og likevel blir det altså satt opp et slikt tullete møte. Legen min vet at jeg sliter med giktbruddenhet, tidvis nervebesvær, at jeg sliter med en syk mor hjemme, at jeg nærer min pensjonisttilværelse o.s.v. At man da blir tvunget til å møte opp for å tale om elendigheten på en slik måte at man nærmest føler seg mistenkeliggjort, det er intet annet enn skammelig. En mannlig kollega av meg - dette var i 2010 - som slet med søvnproblemer og depresjon og var sykemeldt store deler av en termin, ble innkalt til et lignende møte og fikk da beskjed om at "det passer veldig dårlig at du er syk nå fordi det er vanskelig å skaffe vikar, lite penger i budsjettet og bla bla bla..." Tror virkelig skolens ledelse at en syk person blir friskere av å få høre at det passer dårlig at vedkommende er syk? Himmel og hav til dårlig persjonalpolitikk. Heldigvis slo legen i bordet den gangen og satte både rektor og undervisningsinspektør på plass. (Min kollega arbeider i dag 80% og er sjelden syk!)

Lørdag aften hadde man altså æren av å få lov til å innta leiligheten til naboens kamerat Hansemann, som er en viril herremann omkring de 50 år. Turid var også med. Leiligheten ligger på Kampen i Stavanger, mot Bjergsted-området. Følgende dukket opp i leiligheten, forutenom de allerede 4 overnevnte; naboens kamerat Einar, naboens kamerat Frits, to herremenn ved navn Knut og Malvind samt et homofilt kjærestepar eller samboerpar i midten eller slutten av 40-års alderen. Jeg husker ikke hva de to sistnevnte het, men jeg har et vagt minne om at en av de muligens het Gunnar. Skal sant sies så tok det aldri helt av hos Hansemann, selv om Turid og jeg gjorde vårt for å få stemningen til å nå takhøyde. Kjæresteparet (eller samboerparet, hva vet vel jeg?) lot dessverre til å være temmelig gørrkjedelige, mens Frits hadde mageproblemer og derfor inntok svært så beskjedne mengder med fluidum.

Hansemann la naturligvis ut i det vide og brede om ting han hadde opplevd da han var i Thailand i desember. Han viste sikkert frem over 50 bilder fra de forskjellige stedene han hadde oppholdt seg. Så vidt jeg fikk med meg hadde han for det meste vært i Bangkok-området, men jeg forsto det også dit hen at han hadde tatt seg en og annen tur ut på landsbygden. Han hadde funnet seg et slags horehus i utkanten av Bangkok, hvor det "arbeidet" meget unge gutter, både over og under 16 år, eftersom Hansemann sa. Han viste frem flere bilder av noen av guttene som hadde sitt daglige virke på det lugubere stedet, og de så ikke ut til å vær mer enn 16-17 år gamle, men verken Hansemann eller noen av de andre mannfolkene i leiligheten lot til å ha det minste problem med den slags. Heldigvis klarte jeg å lure meg ut på balkongen sammen med Turid i de tidenene han skrøt mest av sine erobringer, så jeg lar den slags ligge. Jeg spurte han om han hadde fått med seg noen av de større attraksjonene i landet, men det var visst beskjedent hva han hadde sett av ting og tang som ikke falt inn under kategoriene "horehus", "massasjeinstitutt" eller "nattklubb".

Det var vanskelig å få herrene i leiligheten i tale; som nevnt var det inngrodde paret verst, men Knut og Frits tok så absolutt heller ikke av. Således bestemte Turid, naboen og undertegnede at vi kunne vandre ned til byen for å beære HoT Open Mind med vårt nærvær, selv om klokken da ennu ikke hadde passert 23.30. Naboen ble med for å holde oss damene med følge, ellers hadde han sikkert blitt sittende igjen med de andre, som alle er mer eller mindre kamerater av han. Vi gikk såpass sakte nedover mot byen at klokken ble omkring 23.45 før vi ankom HoT Open Mind, og det er jo ikke så veldig tidlig. Det var en del folk i lokalet allerede, særlig quinder og menn over 35 år, men innen det hadde gått en times tid hadde også ungdommen ankommet lokalet. Blant annet kom det en hel gjeng med thai-ungdom av begge kjønn. Det må ha vært omkring klokken 00.45 - 01.00. Minst to av thaiguttene kom hånd i hånd med norske mannfolk, så det var nok mer eller mindre den samme gjengen som har holdt koken der siden i høst en eller annen gang.

Jeg kom efterhvert i tale med en flott quinde fra hovedstaden, som heter Anita. Hun er 40 år og journalist i en større avis der borte, uten at jeg husker hvilken. Det ble rent så hyggelig ved det lille bordet hvor Turid og jeg ble sittende med Anita, og efterhvert også Anki. (Naboen satt ved bordet ved siden av, hvor han hadde selskap av et par herremenn.) Jeg ønsket å spandere noget sterkt på Anita, men hun insisterte hardnakket på å betale for alt hva hun inntok selv. Dog klarte jeg å friste henne til å ta en slurk fra lommelerken min en gang da vi sto utenfor og nøt tobakk, og selv om hun hostet et par ganger sa hun at det smakte forfriskende. Anki prøvde å friste Anita til en dans der ute i danserommet, men i likhet med bloggens O' store forfatterinde danser hun sjelden og takket ydmykt nei. Således hadde man selskap av henne nesten hele natten, selv om flere av oss naturligvis brøt opp innimellom; for å gå på do, for å ta oss en sigarett, for å kjøpe drikkevarer eller bare for å ta en myserunde rundt i lokalet.

Man observerte følgende quinder i lokalet hele eller deler av natten; Heidi, Gunn, Elisabeth, Unni, Michelle, Vibeke, Sissel og Bente. Følgende herrer befant seg også i lokalet; Kjell Inge, Malvind, Hansemann, Frits, Einar, Odd, Ivar Andre, Stig, Thomas, Eirik, Arne Morten og unge herr Steffen. Som eder lesere sikkert forstår så utgjør nevnte navn bare noen få av de tilstedeværende; å kunne navnet på alle eller bare halvparten, om så er, er en umulig oppgave når du er i min alder. Til det er det alt for mange ungdommer, folk utenbys fra, heteroer o.s.v. Skål!

Ved 02.15-tiden, efter å ha konstatert at det neppe ble verken slåsskamp eller munnhuggeri blant gjestene denne natten, bestemte naboen, Turid og jeg oss for å vandre hjemover og heller fortsette festlighetene i villaen. På torget traff man en overstadig beruset Hildegunn, som hadde mistet Jarlfrid på Taket eller Cementen - de hadde visstnok vært innom begge stedene - og som nu var på vei til HoT Open Mind. Heldigvis klarte man å overbevise henne om at ingen dørvakt i verden ville slippe henne innenfor dørstokken i den tilstanden hun befant seg i der og da, således ble det til at hun heller ble med oss opp til Eiganes. Det ble full rulle med sterkere saker, musikk, sladder og meget moro like inn i den lyse morgen i villaen. Klokken hadde passert 05.15 da man omsider fikk overbevist Hildegunn om at nok var nok, dog var jeg selv skyldig i at jeg inntok flere dl. med hjemmebrent og appelsinjuice i dette festlige laget. At det går an å være så dum...

Jeg har sjelden vært så fyllesyk og i dårlig forfatning på en søndag som det jeg var sist helg. Turid og naboen hjalp meg til sengs da Hildegunn var vel i drosjen, før de takket for en hyggelig aften. Jeg sov til klokken var midt på dagen søndag før jeg i det hele tatt våknet for første gang. Hodepine og smerter mer eller mindre over hele skrotten tvang meg dog til å holde sengen også det meste av eftermiddagen. Jeg fikk i meg en paracet, et glass med vann og noen slurker fra en kartong med kulturmelk da jeg var oppe på do, men det gikk flere timer før jeg klarte å innta fast føde, bestående av et eple samt et knekkebrød med sild. Det var ved 17-tiden. Maken til elendighet skal man lete lenge efter og da mandagen kom var man fremdeles såpass redusert at man måtte egenmelde seg. Senere i uken ble det altså sykemelding ut av det hele, men jeg skal ikke utbasunere noe mer fra mitt lille private selvforskyldte helvete.

Det har blitt meget tid til lesing og kryssordløsing denne uken. Jeg har løst 5 små og tre store kryssord og har lest ut den spennende romanen, som man omtalte for ett eller to innlegg siden. På torsdag begynte jeg å lese i en ny roman, Krystall-slottet, som handler om en meget spesiell familie: "Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig?” spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag." (Som eder lesere sikkert kan ane er moren i romanen lettere sinnsforvirret.) I går, efter å ha lest over 50 sider i romanen, tok jeg frem selvbiografien til britiske prinsesse Marie-Louise - skrevet på 1950-tallet - så nu holder jeg på med to bøker om hverandre. Jeg trenger en viss dose med lesestoff fra biografi-sjangeren, selv om skjønnlitteratur så absolutt også er appelerende. Det er ikke uten grunn at jeg kan så meget om kongelige familier!

I eftermiddag har man sett på skihopp og all honnør til herr Anders Bardal, som tok bronse. Man stekte grønnsaker og ris til middag i dag og i aften har man invitert naboen og mor inn i stuen på rundstykker og kaffe, klokken 19.30. Det blir ikke alkohol å få i aften, ei heller blir det bytur. Hygge i heimen kan være koselig det også, dessuten tror jeg heller ikke mor orker en reprise av sist helgs urolige natt. Forøvrig kan nevnes at både Rimi-Hagen (55), som forøvrig er kreftsyk, og NRK-hallodame Ragnhild Sælthun Fjørtoft (62) er i sorg efter at førstnevntes far på 85 og sistnevntes mor på 89 nylig døde. Man kondolerer.

Toril

lørdag 14. januar 2012

Bakst i dag, kalas i aften!

God lørdag!

Til høyre sees skuespiller Lasse Kolstad, som døde stille og fredelig i dag tidlig, 4 dager efter sin 90-års dag. Til høyre på bildet sitter hans hustru Bab Christensen (født 1928), viss mor, Gerda Ring, ble 107 år gammel.

Lasse Kolstad var sønn av Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Lereim (1884-1966). Han vokste opp sammen med 6 søsken; Knut (1911-1991), Stener (1913-1983), Henki (1915-2008), forøvrig også en kjent skuespiller; Calle (1916-1997), Mette (1918-2007) og tvillingbroren Iver (1922-1985). Lasse debuterte ved Trøndelag teater allerede i 1943, siden sto han på de fleste av landets store scener og han dukket opp i filmer og på fjernsynet. De senere årene sviktet synet og de siste månedene led han meget av sykdom.

I villaen har man brukt to-tre timer på å bake brød, rundstykker og banankake nu i dag. Man sørget for å få handlet inn til helgen (på Prix-butikken på Kampen) efter gårsdagens lærergjerning, slik at man kunne vie tid til huslige sysler i dag, uten å måtte avbryte for å få i butikken. Skal jeg si det selv så ble baksten meget vellykket; det ble hele 23 rundstykker, to brød og en langpanne-banankake. Naturligvis har man brukt en del grovt mel i bakevarene. Til banankaken gikk det med 4 bananer. Bank i bordet!

På torsdag sto dødsannonsen til en tdl. kollega på 86 år i avisen. Jeg ble en smule overrasket over at hun nu er død, fordi hun sto i jobb på skolen til hun hadde passert 70 år (i 1996) og så meget yngre ut enn sine år på den tiden. Hennes far, som var rektor på en pensjonatskole, var 89 år da han døde mot slutten av 80-tallet. Jeg må innrømme at jeg hadde meget sansen for denne quindens disiplinære stil i klasserommet, som lignet meget på den jeg selv fører. Skal jeg være ærlig, kjære lesere, så var hun nok et av mine forbilder når det kommer til hvorledes man bør opptre i klasserommet. Hun var kjent for å kaste bråkete elever ut på gangen og sende sekken ut igjennom vinduet, og mer enn en gang låste hun døren til klasserommet, slik at elever som ikke holdt tiden mistet undervisningstimen. På mange måter var hun litt av en pionær rent fagtlig sett også. Hun underviste nemlig i naturfag og elsket kjemi, noe som er heller uvanlig blant quinder født på 1920-tallet. Jeg ser at hun skal gravlegges ved Tjensvoll kapell på tirsdag, dog har jeg ingen planer om å gå. Jeg har påtruffet henne bare en eneste gang siden 1996, sikkert fordi hun hatet å gå i butikker samt at hun var meget reiseglad. Hvil i fred.

I går aften vasket jeg klær, vasket gulv og støvsugde i alle rom. Da det var vel overstått laget jeg til et deilig fotbad av grønnsåpe- og kamfervann, hvor jeg lot føttene ligge oppi i en 10 minutters tid. Det gjorde godt for fotblemmene, dessuten ble jeg god og myk. Jeg så på litt av en James Bond-film, men gikk lei og gikk i stedet over til lesing og kryssord. Jeg driver for tiden med et stort kryssord som er fullt av vanskelig ord, men i løpet av uken har jeg kommer over halvveis, så nu er jeg riktig så opptimistisk angående vinnerpremien, som visstnok er en klokkeradio, vel og merke hvis man er så heldig at man blir trukket ut som vinneren, efter å ha sendt inn korrekt svar på kryssordet. Forøvrig gjenstår nu bare 30-40 sider av romanen "Tirsdagsdamene", men flere bøker ligger klare til å leses. Torsdag aften kom Tove Johs-Castell innom. Planen var å spasere ned mot Stokkavannet, men i.o.m. at det ble uvær - natt til fredag var det torden, hagl og liten storm - så ble det heller til at vi satte oss inn i stuen, hvor vi nøt kaker og kaffe mens vi talte om løst og fast.

I aften skal man til Hansemann omkring klokken 20.00, det sammen med den skallede og Turid. I følge naboen har så mange som 12 personer meldt sin ankomst, de fleste av dem er dog sikkert virile herremenn i livets høst som håper på en røff historie eller 5 fra Thailand, men det er nu engang lov å håpe at det også dukker opp et og annet seriøst menneske. Jeg regner med at Turid og jeg blir de eneste lesbene hos Hansemann, men på HoT Open Mind dukker det nok opp både 10 og 20 quinder, klare for dans og moro. Er man riktig så heldig så har Hugo og Tomas satt slåsskamp opp på underholdningsagendaen i natt også, men nu da herr Øystein er tilbake bak baren er det vel heller tvilsomt at noen tør prøve seg. Sistnevnte herre er kjent for sin sindighet når det røyner på i de mørkere, lesbiske kroker. Jeg har forøvrig tipset Hildegunn om hvor vi blir å finne efter midnatt, så får man se om hun dukker opp sammen med Jarlfrid eller om de har andre planer for natten.

I eftermiddag skulle mor og jeg se på skiflyvning på NRK2, men dårlig vær i Kuln gjør at både mor og Arne Scheie har blitt noget arge nu. Jeg tviler på at det blir noe av i dag; klokken er jo allerede omkring 16.00, man får heller krysse fingrene for at morgendagens hopprenn (også fra Kuln) får gå av stabelen, uten snøfokk. Også under flere av de 4 hopprennene under den tysk-østerriske hoppuken var det problemer med dårlig vær. Jeg tror sannelig jeg heller skal sette på opptaket av prins Bernhards begravelse og riktig nyte synet av stor-kongefamilien samlet.

Toril

onsdag 11. januar 2012

Død 108-åring, norskundervisning, ct-scanning, ut med julen, Hansemann inviterer m.m...

Godtfolk!

Til høyre sees den nederlandske skuespilleren Johannes Heesters i anledning sin 106-års dag i 2009. Tross sin meget høye alder beholdt den avholdte skuespilleren et meget ungdommelig ytre like til det siste. Døtrene (født 1931 og 1937) omkranser her sin far, mens hans unge hustru (født 1949) står bak. Dessverre døde Johannes på selveste julaften (2011), av slag, 108 år gammel. (Se fotnote.)

I dag har man undervist så godt man kan om språkstriden mellom herrene Welhaven og Wergeland. Man har også undervist om riksmål og landsmål og rakk så vidt å begynne å lære bort et og annet om en herre ved navn Ivar Aasen. I den andre norskklassen man har ansvaret for har man i dag undervist om de ulike hovedformene for substantivbøying i nynorsk (eller som det heter på nynorsk, dei ulike hovudformene for substantivbøying på nynorsk.) Mens jeg var fraværende i slutten av forrige uke mottok skolen resultatene fra de nasjonale prøvene fra høsten 2011, som viser en liten fremgang for vår skole. Som ansvarlig for undervisningen i norsk her ved skolen ble jeg glad over å kunne konstatere at elevene gjorde det over middels på leseprøvene. Bank i bordet for flott norskundervisning og gode kolleger!

Man hadde sin første arbeidsdag igjen, efter sykdom og elendighet, i går, altså på tirsdag. På mandag måtte jeg være til stede for min kjære mor, som overnattet på SUS fra søndag til mandag p.g.a. av mistanke om drypp, dog viste heldigvis ct-scanning av mors hode og nakke at hun ikke har hatt drypp, et resultat som styrkes av gode blodprøver. At mor har vært mer rørete enn vanlig den siste tiden kan skyldes at hun (som undertegende) har vært plaget av et stygt virus eller at hun rett og slett bare er gammel og utslitt. Legene har heller ikke funnet noen tegn på Alzheimers, men jeg fikk beskjed om at det bare er naturlig med noget senilitet efter fylte 90 år. Det rare er at under oppholdet på sykehuset så følte mor seg sprekere enn på aldri så lenge. Kanskje det er psykiske årsaker til at hun tidvis blir så rar? Selv ble jeg bedre i formen igjen på mandag, efter å ha hanglet med hodepine, giktsmerter og diverse andre plager omkring en ukes tid.

I dag kastet man juletreet ut i gaten og forhåpentligvis tar søppelkjørerene med seg treet når de kommer for å hente matavfallet denne uken. Hvis ikke kommer jeg ganske enkelt til å kaste det over gjerdet til gravlunden - der blir det i alle fall fjernet før eller siden. Dog mener jeg at det skal være så at juletrær blir tatt med når søppelbilen kommer. Jeg har ryddet bort alt som ryddes bort kunne av julepynt i løpet av i går aften og i aften. Det eneste som nu henger igjen er adventsstjernen i kjøkkenvinduet, som skal få lov til å henge i noen få dager til. Naboen hadde forresten et aldri så lite uhell da han kastet ut juletreet sitt i helgen; han klarte nemlig den bragden det er å knuse kuppelen på utendørslampen da han skulle ta sats for å kaste juletreet så langt unna trammen som mulig. At det går an, sier nu engang jeg, men det er slik det er med oss som er over 60 år; det er aldri annet enn elendighet. Dog er det heldigvis aldri så galt at det ikke er godt for noe. I morgen skal vi nemlig til Kvadrat for å handle - han for å se efter ny lampekuppel, jeg for å titte litt både her og der, tenkte jeg.

På lørdag er man invitert på kalas hos naboens kamerat Hansemann, som visstnok skal ha både et og annet å berette fra sitt 28 dager lange opphold i Thailand , dog ikke i Chiang Mai hvor Oldboy holder til, men visstnok i Bangkok-området et eller annet sted. Som quinde har jeg ikke hatt æren av å bli invitert til Hansemanns ringe leilighet før, men nu er både Turid og jeg invitert, visstnok fordi den skallede har lagt inn et godt ord for oss. (Hildegunn og Jarlfrid kom dog ikke igjennom nåløyet, i alle fall ikke denne gangen.) I følge naboen er det mange homofile herremenn som er ventet der for å høre nytt fra Thailand og for å innta sterkere saker; både Frits, Einar og Malvin skal visstnok ha tilsagt sitt nærvær, og sikkert også opp til flere herremenn man ikke kjenner til. Jeg gleder meg til å "ta det helt ut", som det heter, med vorspiel, meget av det sterke, gode venner og luftetur til Hot Open Mind.

Til slutt følger en oppdatert liste over verdens eldste nålevende personer:
1) Besse Cooper (født 26/08-1896), USA.
2) Dina Manfredini (født 04/04-1897), USA.
3) Jiroemon Mimura (født 19/04-1897), Japan.
4) Delma Kollar (født 31/10-1897), USA.

Norges eldste er fremdeles Kristi Øktedalen (109 1/2 år!) fra Nore og Uvdal kommune.

Hilsen Toril

Fotnote: Johannes Heesters var sønn av Jacobus Heesters (1865-1946) og Geertruida Jacoba van den Heuvel (1866-1951). Fra 1930 til hennes død var han gift med skuespillerinnen Louisa Ghijs (1902-1985). I 1992 giftet han seg med Simone Rethel (1949-). 

søndag 8. januar 2012

Anno 2012

Godt nytt år, ærede lesere!

Til høyre sees prins Philip (90), forøvrig fotografert sammen med sin svigermor, som i julen ble innlagt på sykehus efter et lettere hjerteanfall. Prinsen, som siden 1947 har vært gift med dronning Elizabeth II av Storbritannia (85), er nu på føttene igjen efter å ha gjennomgått en operasjon for tette blodårer. Sykehuset hvor han ble sengeliggende ligger i byen Huntingdon. Kongefamilien oppholdt seg, tradisjon tro, på Sandringham for å feire julen da sykdom inntraff.

Prinsen, som egentlig er greskfødt, kommer ikke fra en slekt hvor 90-åringer er vanlig kost. Faren, prins Andreas, var bare 62 år da han døde i 1944. Søsknene til faren ble heller ikke spesielt gamle; 54, 88, 21, 66, 64 og 51 år. Moren, prinsesse Alice, døde da hun var 84 og hennes foreldre ble 67 og 87. Av 4 søstre var det kun en som passerte 80; hun døde på et sykehjem i Tyskland i 2001, 87 år gammel.

Min gamle mor, som ble 92 år den 14. desember, har skrantet en del over romjulen og den første uken av det nye året. Hun begynte plutselig å bli noget rørete omkring halveis inn i romjulen, blant annet glemte hun at hun hadde hatt besøk av min søster Bente og da jeg informerte henne om at hun hadde fått legetime nu på tirsdag som var samt tidspunktet, så var det glemt innen 5 minutter hadde gått. Hun kunne heller ikke klare å finne pengeboken sin da hun skulle betale for noen blomster til en begravelse mot slutten av romjulen. Jeg er meget bekymret fordi dette har kommet så brått, dessuten klager hun over at hun er ør og har vondt i hodet. Legetimen på tirsdag ga ikke noe svar på hva som har tilstøtt, trolig ikke drypp, og blodprøvene var bra. Det jeg frykter er at hun kan ha fått demens, men nu skal hun til legen igjen på mandag, så da får man vente og se hva legen sier om saken.

Jeg er ikke frisk selv heller og har vært egenmeldt siden torsdag. Jeg har hatt mageproblemer og hodepine om hverandre og føler meg alt annet enn oppegående. Jeg tror selv det er virus, men det kan jo selvfølgelig også være helseproblemer av en mer alvorlig art, dog har jeg ikke vært hos legen ennu. Jeg får ta en vurdering av saken på mandag når jeg vet om jeg er bedre eller ei. Skoleåret begynte forøvrig på mandag for min del, mens elevene møtte på post på tirsdag. Det har vært en hard start på skoleåret, men det er sikkert bare jeg som føler det slik, i.o.m. at helsen ikke har vært på topp de siste dagene. Mors helsetilstand volder også bekymringer og tærer på min mentale helse.

Det har vært besøk av slekt i løpet av julehøytiden. Min søster Bente kom hit med nattoget natt til julaften og ble værende til 4. dag jul. Sissel og Kjell kom hit sent på eftermiddagen 2. dag jul og ble værende til midt på dagen 1. nyttårsdag. Den 27. desember var også Anne-Grethe her på kaffe og kaker, i anledning en forsinket feiring av mors 92-års dag. Det ble forøvrig inntatt ribbe og medisterkaker hele tre ganger i løpet av julen. Nyttårsaften hadde man kalkun med kokte poteter, salat, saus og rødvin. Vi spiste også fisk en dag og en annen dag (husker dog ei hvilken dag) nøt vi middag på et spisested ute på Kvadrat, men det var efter Bente hadde reist igjen.

Hvem fikk hva i julegave og av hvem?
- Undertegnede fikk følgende gaver: tyggetobakk (av den skallede), tyrkisk pepper (av Turid, Hildegunn og Jarlfrid), en bok (av Bente), en lysestake i tre og glass (av Sissel og Kjell) og et gavekort på Kvadrat på kroner 400 av min sønn i Tyskland.
- Min skallede nabo fikk følgende gaver: sjokoladetobakk (av undertegnede), et par våtter (av slektninger) samt to esker konfekt (husker ikke av hvem)
- Mine søstre fikk gavekort, bøker og pyntegjenstander for det meste, mens Kjell blant annet fikk en par med hjemmestrikkede sokker.
- Mor fikk blomster (av to av 4 døtre), et pyntelys (av Sissel), et maleri (fellesgave fra barnebarn), sjal, strømpebukse og sokker (av undertegnede) og en del godteri.

Til nyttårsaften kjøpte Kjell (som nok er som et barn til tider) inn fyrverkeri for over 500 kroner, som han fyrte av inne på gravlunden. Det smalt og lyste godt av kruttet han fyrte på, men om det var verdt så mange penger, kan vel diskuteres. Alt gikk av nærmest på en gang og det hele varte neppe mer enn et minutt. Denne aftenen ble forøvrig den eneste med alkohol på bordet i løpet av de siste to ukene. Både Sissel, Kjell, naboen og jeg inntok en viss mengde og oppnådde ønsket promille, men det ble ikke verken "hæla i taket" eller bytur. På HoT Open Mind var det visstnok drikkegilde den aftenen, men vi ønsket alle å være hjemme, selv om mor gikk og la seg efter rakett-opplegget. Jeg synes ikke det sømmer seg med byturer i julehøytiden, ei heller på nyttårsaften. Disse dagene er forbeholdt familien og slekten, så lærte mor oss alle sammen i hine hårde dager, og det sitter fremdels godt i meg at man skal være hjemmekjær disse dagene, men det har alltid vært mer eller mindre greit med noget av det sterke på bordet, tross denne Kristi høytid.

Man holder for tiden på med en god roman av Monika Peetz, som heter Tirsdagsdamene. Romanen handler om en gjeng med quinder som kommer på sporet av en meget spennende hemmelighet... Man har lest 50 sider i boken bare nu i dag. Forøvrig har man også lest "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen i helgen, det fordi boken skal være pensum i norskundervisningen i kommende uke, vel og merke hvis man kommer seg på jobb, men det er nu engang planen å bli frisk nok til det. Som eder lesere sikkert forstår har det gått meget i lesing denne helgen, men man har også tittet litt på sport og i eftermiddag så man på "Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken", som gikk på fjernsynet. Mor satt også i stuen og humret til filmens mange festlige scener. Akk, at Aud Schønemann ei lenger er blant oss er slikt et tap; det de færreste nok vet er at Auds svigermor levde helt til 1994 og ble 96 år gammel. Tidligere i uken fikk man med seg to hopprenn i forbindelse med den såkalte tysk-østerriske hoppuken.

Nu skal man steke fisk og koke poteter og klokken 17.00 er både naboen og mor ventet til bords. Amen.

Toril
Site Meter