søndag 23. desember 2012

Full stans i bloggingen


P.g.a. tekniske problemer lar deg seg dessverre ikke gjennomføre å publisere nye innlegg for tiden. Dette til tross for at ett innlegg, ment publisert sist onsdag, for lengst er skrevet ferdig. Man beklager på det sterkeste og ønsker samtidig alle en gledelig jul.

Toril

onsdag 19. desember 2012

Dina Manfredini (115) er død

Quinden som ble verdens eldste person ved
Besse Coopers død den 4. desember, enkefru
Dina Manfredini fra Johnston i Iowa, USA,
døde plutselig og uten forutgående varsel mandag
17. desember, 115 år gammel.
På bildet er hun 106 år gammel.

mandag 17. desember 2012

Dikt om juleforberedelser

Snart jul
 
Før bjellene ringer
skal kosten bli brukt.
Teppene skal henge,
veggene skal skinne og
 julesylten må legges i press.
 
Snart ding dong!
 
Julekort skrives,
ungekor høres,
vask og vask,
kakebakst!
 
Ding dong!
 
 
(Toril)

søndag 16. desember 2012

Snøen smelter, hopprenn, rolig lørdagsaften, bråk på HoT, mor 93 år, Sissel kommer...

Godtfolk!

Nu er det 4 varmegrader her oppe på beste Eiganes så nu renner snøen vekk. I skrivende stund er det meget glatt, så den som absolutt må ta seg til høymesse nu i dag har ingen andre enn seg selv å takke, om lårhalsen går. Selv vegvesenet har jo anmodet godtfolk om å holde seg innenfor husets 4 vegger, denne uken, så da følger man de gode råd fra den kanten. Min gamle mor har fått sin dose med kristendom gjennom radioen i dag, så hun er strålende fornøyd. Min oldemor, Clothilde, fikk forresten en radio av Radiogavefondet i 1943 eller 1944 - og det til tross for at hun var tyskfødt - således kan man vel si at radioen har en sterk tradisjon hos quindene i min slekt!

I går eftermiddag så jeg på hopprenn fra Sveits på NRK1 samtidig med at jeg bakte en sirupkake. Jeg følte egentlig at jeg ikke hadde tid til å se på dette hopprennet, men så lenge som jeg kunne bake litt mens jeg heiet på hoppguttene (Anders Bardal, Anders Jacobsen, Anders Fannemel, Rune Velta og alltid like blide Tom Hilde) så følte jeg dog at jeg ikke kastet bort eftermiddagen helt. Av de 5 nevnte unge herrer var det kun førstnevnte som kom blant de 10 beste, men allerede nu i eftermiddag er det ny sjanse til revansj.

Før naboen ringte på døren og mor kom inn fra kammerset i morgenkåpen sin ved 19-tiden rakk jeg også å sette frem resten av julepynten samt å tørke noget støv i noen hyller som jeg hadde "hoppet over" da jeg vasket i stuen sist uke. Nu er det bare juletreet og juletrepynten som gjenstår. Alt annet av julepynt står nu og gleder mor og meg frem mot julehøytiden. Akk, kjære lesere, nu er snart julehøytiden over oss alle. Jeg minner i all ydmykhet om at man må huske å gå til innkjøp av julenek til fuglene før julen ringes inn klokken 17.00 den 24. desember. Skål for det!

Jeg serverte rundstykker med godt pålegg på (nøkkelost, brunost, kokt skinke, smør...) og svart kaffe til naboen og mor i går aften. Jeg synes det er meget trivelig å invitere til en liten sammenkomst når det er helg, også selv om det ikke skal være full rulle med flatfyll og påfølgende elendighet. Naboen fortalte at han hadde mottatt en invitasjon fra sin søster i Kristiansand om å feire jul der nede i år, men han har allerede takket nei. Det har efterhvert blitt tradisjon at den skallede feirer sammen med mor og meg, noe han også ønsker å gjøre i år. I.o.m. at mine egne barn glimrer med sitt fravær er det ekstra hyggelig med ett ekstra menneske i hus når ribben og medisterkakene settes på spisebordet julaften klokken 18.00.

I går fikk jeg melding av en ung og meget hyggelig herremann på Facebook med siste nytt fra sirkus HoT Open Mind, hvor bråk og spetakkel går hånd i hånd med innehaveren og enkelte av de tilstedeværende gjestene. Jeg skal ikke gå i detaljer, i alle fall ikke ennu, men sent fredag aften eller natt til lørdag skal det ha foregått regelrett blind vold i lokalet. Er det ikke det ene, så er det det andre. Slåsskamper, munnhuggeri, håndgemeng, ubehagelige episoder med en krakilsk innehaver, ødelagt utdrikningslag, blotting og elendighet av alle tenkelige slag later til å prege de mange festlige lag der i lokalet for tiden. Om det ikke snart blir en bedring kommer trolig mer enn en person til å havne i kasjotten. Bank i bordet!

Min gamle mor, enkefru Elida Johannessen (født Zachariassen), fylte 93 år i går! Selve feiringen vil finne sted i aften. Da er to av mine søstre ventet; Anne-Grethe fra Klepp og Sissel fra østlandet. Sissel lander med fly på Sola flyplass en eller annen gang sent i eftermiddag og er ventet til villaen omkring klokken 18.00. Planer er at hun skal bli her til onsdag. Jeg har sagt til Anne-Grethe at hun kan komme på kaffe og kaker klokken 19.30. Jeg skal da servere både julekaker og bløtkake med kaffe til. Naboen er også invitert, men han sa at han trolig ikke kan komme, visstnok fordi han har en viktig avtale med en eller annen.

Før det blir aften, dog, er det meget som skal skje. For det første må jeg gjøre klart gjesteværelset til Sissel, for det andre må jeg bake bløtkake, for det tredje skal jeg steke flesk og koke poteter til middagsmat og i tillegg er det hopprenn igjen på NRK1 klokken 14.00. Jeg venter også telefon fra min søster Bente. Hun telefonerte ikke mor i går for å gratulere henne med dagen, men det vet jeg er fordi Bente har vært i Sverige, denne helgen, men hun skulle visst bare være der til i eftermiddag. Jeg må også på nettbanken for å ordne med noen regninger samt for å sjekke at lønnen kom inn på kontoen den 12. desember, slik den skal, men det kan jeg gjøre så fort jeg er ferdig med dagens blogginnlegg om få strakser.

God søndag, alle som en!

Toril

lørdag 15. desember 2012

Snøkaos og atter snøkaos!

Godtfolk!

Avbildet til høyre er enkefru Adele Dunlap fra New Jersey, USA, med sønn og svigerdatter, i anledning at hun fylte 110 år denne uken.

Den elendigheten som vederfares Stavanger og Jæren for tiden overgår manns- og quindes minne! Maken til snø, vind og annen elendighet finnes det ikke maken til her på disse breddegrader. Når skolene må stenge, da er det meget ille! Dog, man får ta det hele kronologisk korrekt.

På tirsdag bakte man lefse og lompe her i villaen sammen med x-kollega Karen, som nu er 73 år gammel. Karen lærte i sin tid lefsebaking av sin mor, som døde da hun var 87 år gammel. Når man skal bake lefse og lompe så starter man med å koke opp de mengdene med poteter som man trenger, i vårt tilfelle kokte vi opp 14 kilo med poteter, som vi skrellet på forhånd. Det sier seg selv at det tar på en giktbrudden 65-åring å skrelle 14 kilo med poteter, men avtalen vi gjorde på forhånd var at Karen skulle skrelle halvparten og ta med hit, så det hjelp på, det. Efter at potetene var kokt ferdig - man sto forøvrig opp klokken 07.15 for å få en tidlig start på skrellingen og kokingen - moste vi potetene grundig. Vi hadde oppi 8 spiseskjeer med salt oppi potetblandingen og satte den til kjøling ute på altanen mens vi tok oss en velfortjent frokost med kaffe og kringle til.

Da vi fortsatte knadde vi hvetemel og rugmel inn i den poste potetblandingen og satte igang med å kjevle utover deigen og steke den på takken. Betingelser for å få god potetlefse: 1) Seig potetmasse. Potetene må males varme, med salt. 2) Kald masse til utbaking. 3) Minst mulig mel, både i deigen og til utbaking. 4) Rask utkjevling. 5) Passe og jevn tykkelse. 6) Rask steking. 7) Riktig avkjøling. I alle år har jeg brukt en oppskrift fra en halvmorken kokebok fra Statens Lærerskole i Husstell, anno 1961. Det var den man brukte rundt 1970, den gangen man selv gikk på lærerskolen og ble lærd quinde. Akk, det var stas å studere til norsk- og heimkunnskapslærerinde den gangen, altså. Efterhvert som lefsene ble stekt ferdig, i omganger, brettet vi de sammen i 4, og la de inn i et klede. Dampen slår nemlig inn i lefsa da og hjelper til å gjøre den myk.

Vi ble ferdige med baksten efter drøye 6 timers hardt arbeid. At det krever meget å bake lefser og lomper bør ingen betvile. Jeg er i alle fall glad for at vi gjorde det - og at vi gjorde det slik til gagns. Nu har man lefser og lomper for resten av vinteren og man har nok til å gi bort litt til gode venner.

Det råder det reneste snøkaoset her i Stavanger efter at det kom omkring en 40-45 cm med snø på onsdag og torsdag. Elendigheten satte inn for full rulle ved 05-tiden onsdag og innen morgenrushet var et faktum en tre timers tid senere rådet det reneste marerittet på motorveien og mange andre større veier i diskriktet. Den skallede og undertegnede ble 16-17 minutter forsinket til skolen, denne dagen, noe som ikke betydde særlig meget for undertegnede, som uansett skulle sitte på et kontor hele dagen, men den skallede ble 5-10 minutter forsinket til undervisningen i realfag, som han skulle ha i en eller annen klasse. Den slags nyter sikkert elevene der og da, men all tapt undervisning er en stor tragedie, sett gjennom øynene på en lektor.

Midt på dagen roet det seg ned igjen, men i god tid før eftermiddagsrushet skulle sette inn - omkring klokken 14.15 - begynte det å lave ned igjen og ved 15.30-tiden, da undertegnede og naboen skulle kjøre hjem, gikk trafikken så tett mellom Tasta og Eiganes at man brukte hele 20-25 på den korte strekningen. Som vanlig sto bussene hulter til bulter i rundkjøringer og i selv de minste bakkene på Tasta. Maken til elendighet! Giktbruddenhet til tross, onsdag aften var jeg ute og måket snø til den store gullmedalje, dog til liten nytte. Da man gikk til sengs snødde det fremdeles.

Jeg hadde heldigvis fri på torsdag og kunne starte dagen med å pleie fotblemmene mine i en bøtte med varmt grønnsåpe- og kamfervann. Da lyset efterhvert kom frem ble også snøkaoset stadig mer synlig utover torsdagsmorgenen. Sannelig min hatt hadde det ikke lavet ned hele natten til torsdag og nu var det rett og slett umulig å komme seg frem i gatene her oppe på Eiganes. At man prioriterer å brøyte hovedveiene, det kan forstås, men når man ikke brøyter gater og stikkveier blir det uansett kaos. Efter å ha pleiet fotblemmene mine og inntatt en lett frokost ved kjøkkenbordet sammen med mor gikk jeg ut for å måke snø av trammen og frem til porten ut mot gaten. Klokken passerte 10.30 før det ikke snødde lenger, men da var skaden allerede skjedd, ærede lesere. Hos min søster Anne-Grethe på Klepp kom det ennu mer snø enn her i Stavanger også, innpå 65 cm i løpet av halvannet døgn, lot hun meg vite da hun telefonerte utpå dagen for å avgi snø-rapport. Min skallede nabo hadde startet å gå til skolen ved 07.15-tiden, rett og slett fordi han regnet med at bilen ikke ville komme trygt frem uansett.

Torsdagen ble i sin helhet viet snøkaoset. Var man ikke ute og måket snø, strødde på grus eller hjalp naboer med å dytte biler som sto fast - man hjalp til med å få løs både en Renault og en Fiat -, så satt man i telefonen for å dele elendigheten med søstre på østlandet samt gode venner. På fredag hadde det roet seg såpass at man kunne kjøre til skolen sammen med naboen, faktisk uten problemer! Det var fremdeles meget snø på parkeringsplassen ved skolen, dog gikk det greit å finne en parkeringsplass. Utover fredagen kom det stadige rapporter til oss i ledelsen om skoler i Sandnes og Time kommuner som hadde stengt dørene, p.g.a. snø og vind, men her i Stavanger holdt alle skoler åpne både torsdag og fredag, så vidt meg bekjent. Også Gjesdal kommune måtte stenge en skole, rett og slett fordi verken undervisningsinspektøren eller en del lærere og elever kom seg frem til skolen. For mitt vedkommende gikk arbeidsdagen vel for seg. Jeg deltok i budsjettmøte sammen med rektor og en herremann fra skolekontoret i kommunen og satt ellers og finpusset på timeplanene for vårens termin.

Jeg laget fleskepannekaker til mor og meg på fredag. Efter middagen reiste jeg til Madla Amfi for å se efter julegaver samt for å titte på livet i butikkene. Selv om jeg først ankom klokken 17.45 var det meget kaotisk ved kjøpesenteret og man endte opp med å kjøre rundt i nærmere et kvarter inne i parkeringshuset før man til slutt fant seg en plass. Jeg ble stående en stund å bivåne to senile quinder som prøvde å parkere bilen sin i nærheten av naboens Saab. Den ene quinden, som kanskje var omkring en 70-75 år, sto utenfor og prøvde å dirigere den ennu eldre og neppe helt kjøredyktige oldemoren som på ingen vis klarte å lukeparkere. Sjåføren ropte flere ganger ut til sin venninne at hun ikke skjønte hvorledes hun skulle klare å parkere. Til slutt ga jeg opp å få med meg sluttresultatet og gikk inn i kjøpesenteret, hvor det var fullt av folk i alle korridorer og i de fleste butikkene. Jeg var innom 4-5 klesbutikker før jeg til slutt gikk innom en bokhandel, som var siste stopp før storhandelen på Mega. Bank i bordet, dog, jeg fikk tak i en julegave, til min søster Bente, så turen var ikke bortkastet. Jeg fikk også handlet inn matvarer for mer enn 700 kroner samt gavepapir til julegavene. Man gjorde ikke stort resten av aftenen.

I dag har man vært en tur nede i sentrum, også det for å se efter julegaver. Det blåser ille i dag, men det er nok verre der ute på Jæderen. Jeg fikk tak i en julegave i dag også samt et og annet til meg selv. Jeg bevilget meg også en varm pølse i brød i.o.m. at jeg var småsulten akkurat da jeg observerte en som solgte den slags. Dog satte jeg foten ned da både rumenske tiggere og opptil flere organisasjoner ville tigge til seg penger av meg. Et sted går da vitterlig grensen for sløseri! Jeg talte noget med Heidi i sentrum; hun var også på handletur alene og hun fortalte meg at hun skal ut på livet i aften. Jeg repliserte sporenstraks at jeg skal vie helgen til juleforberedelser ene og alene. Det var faktisk en hvit løgn, for naboen og mor er begge informert om at det vil bli servert påsmurte rundstykker med godt pålegg samt kaffe med påfølgende jule-rødvin fra klokken 19.00 og utover. Således blir det ikke gjort noget i aften ei heller blir det gjort stort mellom klokken 13.45 og 17.00, p.g.a. hopprenn på NRK1. I morgen, dog, skal man både ta frem julesaker og bake kaker.

Toril

onsdag 12. desember 2012

Ikke blogginnlegg i dag

P.g.a. kraftig snøfall, som har holdt meg beskjeftiget med snømåking et par timers tid nu i aften, blir det ikke tid til å forfatte et innlegg i min ringe blogg nu i dag. Referatet fra gårsdagens lefsebaking m.m. må la vente på seg til nærmere helgen.

Toril

mandag 10. desember 2012

Dina (115), virus på computeren, rolig helg, Kvadrat, juleforberedelser, perverse menn?

God mandag!

Til høyre sees Dina Manfredini fra Iowa, USA, slik hun så ut i 2010, da hun var 113 år gammel. De 4 andre på bildet er (fra venstre) Mary Russo (datter, født 1921), Bernice Manfredini (svigerdatter, gift med Dante), Dante Manfredini (sønn, født 1922) og Enes Logli (datter, født 1928).

Dina Manfredini er nå verdens eldste person med sine 115 år og 8 måneder. Hun mistet sin mann i 1965 - han ble 79 år - og en sønn i 1997 - denne sønnen het Rudy Manfredini og ble 72 år gammel. Sin høye alder til tross, med unntak av at hun sitter i rullestol har Dina få plager og hun overrasker stadig døtrene på 91 og 84 år med vittige kommentarer, tidvis også på italiensk. (Nevnte quinde ble født i Italia i 1897!)

Den lærde quinde viet store deler av lørdag eftermiddag til å bekjempe en meget røff virusinfeksjon, som hadde bitt seg fast i computeren min. Sammen med den skallede satt man og arbeidet med problemet i nærmere tre timer i går, men ved 16.30-tiden kunne man konkludere med at man hadde vunnet over elendigheten! Man måtte installere et nytt virusprogram, slette det gamle - ut med Norton, inn med Avast! - installere to anti-spyware/malware-programmer, slette alt av midlertidige internettfiler og annet gammelt rusk og rask og til slutt måtte man koble computeren opp mot et antivirusprogram som lå eksternt på nettet og når alt kom til alt forsvant plagene som har hindret undertegnede fra å blogge på normalt vis i uken som har gått. Hurra og skål!

Lørdag aften aften slappet man av i villaen sammen med naboen og mor. Jeg serverte kaffe med kaker og sjokolade, mens naboen bød oss på konjakk - og både mor og jeg tok ett glass hver, for en gangs skyld. Mor fikk telefon fra sin 82 år gamle søster ved 19.30-tiden, noget som er uvanlig, for hun pleier aldri å ringe mor om aftenen, men det var visst ikke noget spesielt som sto på. Mens mor var i telefonen, som hun tok inne på kammerset, og forsåvidt også noget senere, efter at mor hadde trukket seg tilbake for natten, refererte naboen fra homomiljøet. Han vet det meste om hva som rører seg i homomiljøet, mens frk. Hildegunn har kontroll på lesbemiljøet. Hvorledes det har seg at de får med seg så meget har jeg for lengst gitt opp å finne ut av, jeg nyter heller å motta siste nytt med stor glede. Herren der nede i Thailand er visst ikke lenger i forhold med den thaigutten som var svært så populær for bare et par ukers tid siden, samtidig dog holder visst Hansemann på å bli sammen med en ung og meget flott thaigutt som bor her i byen. Det har seg slik at det til stadighet oppholder seg opptil flere thaigutter i 20-års alderen her i Stavanger, uten at noen vet helt hva de sysler med her eller om de bor her fast. Kanskje de er i landet for å besøke kamerater som har giftet seg med norske herremenn? Ikke vet jeg.

På torsdag var min søster Anne-Grethe her og hjalp meg med å vaske taket på kjøkkenet og taket i stuen. Jeg vasket ellers ned resten av stuen og det meste av kjøkkenet i løpet av torsdagen og fredagen. I går vasket jeg også over gulvet i hele første etasje. Man har også laget pepperkaker og sirupsnipper, denne uken, og man har gått til innkjøp av nye lys til juletreet. Når man holder villa krever det meget av en enslig quinde å skulle forberede til julehøytiden!

På søndag reiste jeg til Kvadrat, i håp om at det kanskje var litt roligere der ute, i.o.m. at søndager vanligvis er en dag hvor man holder stengt og at dette var dagen derpå lørdagshandelen, dog kunne jeg ikke tatt mer feil. Jeg ankom ved 15-tiden, en times tid efter åpning, og jeg brukte 10 minutter bare på å finne meg en parkeringsplass. Da man omsider kom seg innenfor dørene observerte man det reneste galehuset, med ville quindemennesker, utslitte herremenn og ungdommer i tusentall - alle på desperat jakt efter julegaver. Man skulle nesten trodd at de hadde fått for seg at det var siste helgen før jul alle som en. Hadde det ikke vært for at jeg hadde gjort avtale med Turid om å treffe henne på Kvadrat så hadde jeg nok snudd og dratt tilbake en annen dag. Jeg møtte Turid utenfor Vinmonopolet og sammen la vi ut på en times lang ferd gjennom butikker og korridorer - en ferd med livet som innsats.

Ved 16.10-tiden satte vi oss ned på et hyggelig spisested for å innta kaffe og rundstykker samt for å puste ut. Jeg hadde lykken med meg og fikk tak i to julegaver i løpet av den timen vi gikk i butikker. Mens vi nøt maten og inntok kaffekoppene tittet vi på det vi hadde gått til innkjøp av. Forutenom det jeg hadde kjøpt i julegaver (forøvrig til naboen og mor) fant jeg både nye sko, en ny stakk og nye truser til meg selv. Dessuten kjøpte jeg meg 10 flotte julekort, som jeg har planer om å sende ut til gode venner fra fjern og nær. Turid kjøpte seg ikke så meget, hovedgrunnen til det var at hun og moren var i Strømstad fra torsdag til fredag og gjorde julehandelen der. Moren kjøpte intet mindre enn 4 skinkesteker i Strømstad, men de kjøpte også julegaver. Før vi takket hverandre for selskapet tok vi oss en liten ekstrarunde innom en og annen butikk, blant annet innom Carlings og Cubus, som vi ikke hadde vært innom før matbiten.

Søndag aften slappet mor og jeg av og avsluttet helgen med tomatsuppe og varme rundstykker med smør og hvitost på. Efter maten koste jeg meg med en god roman mens føttene lå oppå en skammel og fjernsynet surret i bakgrunnen.

I dag har jeg, som vanlig på mandager, arbeidet fra klokken 07.30 og til 15.30. I.o.m. at jeg nu nærmest er for min egen sjef å regne snek jeg meg dog hjem ved 15.20-tiden, rett og slett fordi jeg var sliten og lei dagens arbeid. Efter å ha handlet matvarer på Prix for nærmere 700 kroner ankom jeg villaen, hvor jeg laget middag til mor og meg. På menyen sto det kokte poteter, hjemmelaget fiskegrateng (som var laget ved en tidligere anledning) og raspede gulrøtter. Mor fortalte meg at hun hadde hatt besøk på døren av det hun mente var en rumensk tigger, men samtidig med at han sto på trammen og viste frem en lapp med skrift på som mor ikke forsto hadde visst også hjemmesykepleien ankommet og da stakk nevnte herremann av fortere enn svint. Jeg liker dårlig at uskolerte taskenspillere lusker rundt i gatene her på dagtid. De er sikkert ute efter å stjele kontanter fra eldre, senile quinder eller det som verre er - kanskje de er perverse menn på jakt efter eldre quinders undertøy, noe som i så tilfelle ville vært skandaløst - intet mindre.

I aften har jeg forberedet morgendagens lefse- og lompebaking her i villaen. Min gode venninne Karen, som er tidligere heimkunnskapskollega fra skoleverket, kommer hit for å hjelpe til med baksten. Jeg må stå tidlig opp og sette poteter på koking allerede ved 08-tiden... Karen og jeg skal dele 50/50 på lefsene og lompene og planen er at vi skal få laget nok til både oss selv og enkelte gode venner.

Toril

søndag 9. desember 2012

Mediemogul (81) i sorg

Rupert Murdoch fotografert med sin mor, anno 2005.
Elizabeth Murdoch døde i Australia, 5. desember,
103 år gammel. Sønnen skal være knust efter tapet av
moren, som han sto meget nær.
81-åringen mistet sin far i 1952, sin første hustru
i 2000 og den eldste søsteren i 2004.

fredag 7. desember 2012

Problemer med å få skrevet og postet innlegg!

På grunn av at computeren for tiden er delvis lammet av et eller flere lumske virus blir det kun et redusert og meget forsinket innlegg, denne gangen. Jeg har ikke fått korrekturlest blogginnlegget, det kan derfor hende seg at det dukker opp flere skrivefeil enn det som er sedvanlig. På grunn av problemer med spyware, virus som "legger seg inn i teksten" undervegs og reklame midt i teksten orket jeg ikke å fullføre innlegget til sin slutt, men helgens referat er i alle fall tatt med. Jeg har helt siden onsdag forsøkt å få et innlegg opp og stå, men dette har vist seg vanskelig.

Jeg beklager på det sterkeste disse problemene.

Ydmykt, Toril.

Et noget redusert blogginnlegg

Godtfolk!

Denne uken kom et meget trist sørgebudskap meg for øret. Besse Cooper fra Monroe i Georgia, USA, døde relativt uventet på onsdag, vel 116 år gammel. Besse Cooper, fotografert til høyre sammen med svigerdøtrene anno 1990-tallet, var verdens eldste person.

I følge familien, som selv offentliggjorde dødsbudskapet, hadde Besse (i likhet med en del andre beboere ved sykehjemmet) vært redusert av influensa-lignende symptomer i forrige uke, men hadde langt på vei gjenvunnet sin sedvanlige helsetilstand. Onsdag var alt ved sin normale rutine ved lunsjtider, men tidlig på eftermiddagen fikk Besse problemer med lungene og familien ble telefonert. Omkring klokken 14.00 amerikansk tid sovnet 116-åringen stille inn.

Verdens eldste nulevende person heter f.o.m. Besse' bortgang Dina Manfredini. Hun bor i Iowa, USA, har tre barn på henholdvis 91, 90 og 84 år og er selv 115 år og 8 måneder gammel.

Et annet sørgebudskap har også kommet den lærde quinde for øret denne uken. Herr Arne-Carsten Carlsen (90), sønn av skuespillerinnen Lalla Carlsen, døde for få dager siden. Avdødes dødsannonse sto på trykk i onsdagens aviser. Avdøde var onkel til Vibeke Sæther (69), kjent fra barne-tv. Lalla Carlsen, som døde i 1967, 77 år gammel, hadde bare to barn; avdøde Arne-Carsten samt en datter (også hun død), som ble mor til Vibeke Sæther. Herr Arne-Carsten Carlsen bar farens navn - faren het Carsten Carlsen og døde i 1961, 69 år gammel - men den av slektningene som gav han sterk helse var nok farmoren. Hun levde helt til 1957 og ble 90 år gammel.

Nu over til helgens herjinger.

I skrivende stund sitter naboen og jeg og taler om helgens bravader. Akk og ve, at man aldri skal ta lærdom av forrige fyllekule med påfølgende endeløs fyllesyke... Slik en elendighet, ærede lesere. Jeg hadde slik en hodepine på søndag at verken paracet eller ibux klarte å gjøre ende på lidelsene. Naboen, derimot, var ved den beste helse, bare noget vond i foten, men det var p.g.a. podagra, ikke fyll og fanteri. Skjønt, brunt brennevin sies å være en delårsak til urinsyregikt, men det er kunnskap naboen ikke godkjenner, sånn uten videre. Selv inntok jeg både hjemmebrent og kaffe, rødvin og gin med tilbehør lørdag aften og natten til søndag, en kombinasjon som førte meg ut i ulykken, hva angikk helsetilstanden de påfølgende to dagene.

Naboen fikk en lang melding på Facebook på søndag (muligens sendt natt til søndag, for alt hva jeg vet), hvor herren Hansemann refererte fyldig fra nattens besøk på Hercules sauna i hovedstaden. I følge nevnte herremann skal han ha skutt gullfuglen opptil flere ganger i de mange mørke krokene på dette lugubre stedet, men enden på visen ble at han ble forvist ut på gaten av en myndig vaktmann, efter å ha prøvd å blande seg borti to tenåringer, som visstnok var i full sving et eller annet sted på saunaen. Naboen humret lenge og vel da han bedrev høytlesning fra Facebook og jeg noterte ivrig ned de viktigste stikkordene, med tanke på å offentliggjøre galskapen her i min ringe blogg. Min skallede nabo har også vært ens ærend i hovedstaden ved en og annen anledning, utelukkende for å beære Hercules sauna med sitt nærvær. Akk, for et tullete opplegg. At det er lovlig å holde dørene oppe på slike steder, synes jeg er noget forunderlig, men hva vet vel en lesbisk quinde om den slags?

Her i villaen ble det full rulle lørdag aften. Hildegunn hadde allerede stigende promille ved ankomst omkring klokken 20.30. Da var naboen allerede på plass i sofaen, mens Turid ankom humpende på mopeden sin en knapp halvtimes tid senere. Inntaket av drikkevarer var noget i overkant av hva som anbefales, dog blir det jo fort slik når gode venner samles for fest og moro. Naboen hadde med seg en ny flaske med konjakk da han kom - Ancestrale - som visstnok skal være et meget eksklusivt merke. Han ville ikke kommentere hvor meget han hadde betalt for flasken, men hans stilltiendhet røpet at han neppe hadde holdt seg under 1000-lappen. Hildegunn hadde med seg 6 bokser med øl samt en rusbrus, og Turid drakk gin, som også undertegnede fikk nyte godt av.

Den villeste drinken jeg blandet meg i helgen besto av appelsinjuice, gin og hjemmebrent med isbiter oppi. Bank i bordet for det!

Vi baktaler alltid homser og lesber når vi samles i villaen, men først sørger jeg naturligvis for at døren inn til stuen er godt lukket, slik at mor ikke får med seg alt det rare som kommer frem i samtalene våre. Helgen var intet unntak. Naboen talte blant annet om kameraten Einar, som han påtraff i Bjergstedparken forleden aften, om Hansemanns sauna-helg, om giftemålene til Arne Morten og Kim, som begge ble smidd i hymens lenker sist helg og denne helgen - begge forøvrig med thailandske gutter. Einar hadde visstnok også kalas i helgen, mente naboen, selv om han ikke var invitert, men det var derimot Hansemann, som altså måtte takke nei, p.g.a. planer på Hercules sauna. Naboen hadde klart å finne ut at Arne Morten og hans utkårede har lagt bryllupsreisen til hovedstaden, mens Kim og hans utkårede har lagt sin bryllupsreisen til Wien.

Hildegunn og Turid hadde også en del sladder å berette om, dessuten hadde naboen også mer å by på, så jeg tror jeg skal referere fra alt i stikkordsform:
- Bente og Tone har begge flyttet, henholdvis fra Sandnes til Stavanger og motsatt. Tone og hennes utkårede skal ha gått til innkjøp av en flott leilighet på Trones i Sandnes.
- Elisabeth er innlagt på sykehuset med en noget diffus lungesykdom. Hun skal ha kollapset på post sist onsdag.
- Under et besøk hos tannlegen sin sist uke havnet Unni midt oppi et drama av de sjeldnere. I det tannlegen undersøkte en halvråtten tann i munnen hennes hørtes et hyl fra gangen og ved nærmere undersøkelser viste det seg at tannlegeassistenten eller kontordamen, hva enn hun nu tituleres, hadde blitt rammet av et mystisk anfall og lå på gulvet. Efter meget møye og stort besvær ankom sykebil og behandlingen av den halvråtne tannen måtte utsettes, rett og slett fordi tannlegen måtte bli med undersåtten sin i sykebilen.
- De røffe lesbene på Haugtussa er i full krangel med Hugo og Tomas på HoT, efter at de visstnok ble hivd på dør helgen for drøyt halvannen uke siden. Det skal ikke ha vært grunnlag for å gå til slike drastiske skritt, mener de to lesbene, som skal ha sendt innehaverene krasse tekstmeldinger, både søndag og utover i forrige uke. Det er Turid som kjenner til nevnte quinder.
- Naboens kamerat Einar boikotter visstnok fremdeles HoT Open Mind, efter sommerens konfrontasjon med en av innehaverene i et visst utdrikningslag.
- Herren Eirik fra Storhaug har meldt flytting til Frankrike, mener naboen å vite. Også han er i følge med en yngre herremann fra Thailand.
- Sofie og Kristine, som i en årrekke har vært kjærester, skal visstnok ha gjort det slutt i oktober eller nobember, men dette er det kun et fåtall som har fått med seg.
- Hildegunns fiende nummer en skal ha fått sitt pass påskrevet av sin homofile sønn her forleden helg, fordi han mente hun burde holde seg unna HoT Open Mind når han er til stede der. Det skal ha vært vitner til opptrinnet.
- Glen skal ha fått seg en kjæreste fra Romania, en flott unggutt. Man gratulerer!
- Naboens kamerater Frits, Einar og Odd var alle på Mami søndag aften, for å bivåne Jan Runes nyeste show. I følge ryktene sto underholdningen til terningkast 4.

Et kvarters tid inn i søndagen kom det drosje og kjørte oss nedover til sentrum. Da vi ankom HoT Open Mind, forøvrig samtidig med unge herr Steffen og hans flotte følge, kunne vi raskt konstatere at det var Hugo selv som sto i døren og krevde kroner 100 av hver enkel sjel. Innehaverene må jo ha den reneste gullgruven i HoT Open Mind. Jeg vil anslå at det var 100 gjester i lokalet natt til søndag, minimum, så da tjente man jo 10.000 kroner eller mer bare på inngangspengene. I tillegg kjøpte jo folk flest både 4 og 5 drinker i baren. Man talte noget med unge herr Steffen ved baren, blant annet lurte jeg på hvorledes det sto til med hans kjære x, men det visste han visst pent lite om. Kontakten er vel brutt, så enkelt er det nok med den saken. I det vi sto og talte sammen ankom den meget utagerende Hege bar-området. Jeg sa som sant var til Steffen at det quindemennesket der lager alltid spetakkel, så jeg takket for praten og dro med meg Turid og naboen inn i VIP-loungen, som for en gangs skyld var åpen. Der fant vi oss et hyggelig bord, hvor vi ble sittende mer eller mindre de neste to timene. Hildegunn kom også innom et par ganger, men hun var naturligvis for det meste på ungjente-jakt ved dansegulvet, en sport som krever sin quinde.

Som alltid var det mange kjente fjes å observere i lokalet, men det var også noen som glimret med sitt fravær. Herrer à la Thomas (Over there), Glen, Morten, Frits, Hansemann, Marvin, Knut, Petter og Harald holdt seg alle fornemt tilbake i natten, det samme gjorde enkelte lesbiske quinder, som ellers er temmelig regelmessig tilstede i lokalet, blant annet Sissel, Michelle, Nina, Bente og Jarlfrid. Dog observerte man både Bjørn, Odd, Hans og hans flotte unge ektemann fra Asien, Marius, Lars, Eirik, Yngvar, Jonas, Tore, Kristian og Tommy m.fl. Av quinder som beæret nattklubben med sitt nærvær kan nevnes Janne, Ann-Helen, Anki, Elin, Randi og Anna.

Da Mami hadde stengt ankom også Jan - bartender på Mami - HoT Open Mind og han ble sittende i nærheten av bordet hvor undertegnede nøt drikkevarer og den gode samtalen sammen med gjengen, dog satt han vendt mot baren, ikke mot bordet vårt. Jan så noget sliten ut, stakkar, nesten som om han var klar for å kaste inn årene, men slik går det jo når enkelte kolleger forlater skuten og bosetter seg i Thailand! Man vekslet noen ord med herren, som kunne fortelle at Tom også nu har takket av, så Hugo mister stadig gode undersåtter. Den syngende bartenderen, lesbiske Ingrid, var dog på plass i baren - og det i fullt monn. Hun er en meget festlig quinde, det skal vitterlig sies. Det jeg fikk greie på denne natten, som jeg ikke visste fra før av, var at Hildegunn og Ingrid utvekslet intimitet for få år siden. Slik kan det gå.

Jeg hadde det meget hyggelig på byen denne helgen. Dog ble jeg alt for full og talte nok meget tull med folk som kom og gikk forbi bordet vårt. En quinde ved navn Viviann satte seg ned ved oss på et eller annet stadium av natten. Hun var på besøk fra Moss, lot hun oss få vite, og jeg fikk sansen for henne ganske raskt. Hun var ikke spesielt pen å se til, men hun strålte varme og omsorg og hadde en lun humor som jeg kunne identifisere meg med. Et godt eksempel var da Turid dro en vits av det grovere slaget. Viviann repliserte sporenstreks en røff vits av omtrent samme kalliber og vi lo alle godt. Naboen vandret noget frem og tilbake - det gjør han alltid - men han hygget seg for det meste ved bordet vårt. Naboen er slik at han alltid må reise på seg for å gå bort å hilse på når han ser gamle homofile bekjentskaper i lokalet. Vi quindene gjør det på en ganske annen måte. Vi slår enten knyttneven i bordet eller roper ut i lokalet når det kommer noen forbi som vi ønsker å tale med. Slik sett risikerer vi ikke at noen stjeler sitteplassene våre, selv om vi ønsker å tale med noen.

Ved 02.30-tiden praiet vi en drosje i Skagen og satte kursen hjemover mot Eiganes. Der holdt naboen, Turid og jeg vårt eget lille private nachspiel, hvor det ble servert både nattmat, god musikk og drikkevarer. Jeg akter ikke å skrive mer nachspielet, da det ikke skjedde noget der av historisk verdi. Dog kan jeg kort si at vi hygget oss meget og holdt det gående til innpå 05.00. (Hildegunn havnet på et annet og mer livat nachspiel, ved Bjergsted, men alt jeg vet derfra er at Anki var der og at det ble danset både ved siden av og oppå bordet.)

Til slutt noen ord fra livet efter helgens festligheter.

I Storbritannia er man i baby-rus efter at prins Williams utkårede, Kate, ble innlagt på hospital med ekstrem morgenkvalme tidligere i uken. Nyheten om at prinsessen er med barn kom brått på alle. Selv dronningen var ikke informert om dette før på mandag, men hun ble naturligvis informert før tarveligheten på gaten, om dog bare timer i forveien. I går klarte en australsk radiostasjon det kunststykke å telefonere Kong Edward VII-sykehuset i London, hvor et quindemenneske utga seg for å være dronning Elizabeth II i egen ringe person. I andre enden kunne man ane en viss forfjamselse, dog utleverte sykesøsteren i andre enden meget konfidensiell informasjon om prinsesse Kate. Blant annet fikk man vite at pasienten hadde vært temmelig dehydrert da hun ankom samt at hun har hatt en rolig natt. Sykesøsteren kunne også opplyse om at prins William hadde forlatt sykehuset ved 21-tiden aftenen i forkant. At det går an!

Det har vært en uke med usedvanlig høyt sykefravær på skolen. På det meste har det vært borte tre lærere på en og samme dag og på de to "beste" dagene hadde man et frafall på to lærere. På grunn av dette måtte jeg komme på skolen for å arbeide ekstra i formiddag, mens jeg på tirsdag og i går hadde to vikartimer hver dag. Vi har klart å få tak i en ringevikar nu - hun er både dyktig og flott å se til - men ett hode klarer dog ikke å dekke opp for tre syke lærere, men både rektor og jeg samt våre undersåtter har hjulpet til med å dra lasset, denne uken, så det har gått sånn tåelig greit, tross alt. I går ble det så forferdelig glatt på skolens uteområdet at jeg tok saken i egne hender og kastet utover sand og grus ved alle trapper, i bratte bakker og ellers der jeg så at isen lå på lur som en lumsk fare. Jeg er ikke spesielt bekymret for ungdommen, som både danser og hopper rundt på isen, men vi over 50 som arbeider ved skolen kan fort ta vår død av et stygt fall på isen.

Forberedelsene til jul er i gang for fullt her i villaen. På mandag bakte jeg sandkaker og vasket alle vinduskarmene i villaen. På tirsdag, da jeg hadde fri, tørket jeg støv og vasket gulvet inne i stuen, dessuten hang jeg opp adventstjernen i kjøkkenvinduet, tok frem juleduker og pyntet med litt julepynt ellers. Inne hos mor hang jeg opp julebildet av Jomfru Maria med Jesu-barnet i armene. Akk, mor er så glad i det bildet at hun rent fikk tårer i øynene av å se på det.

P.g.a. at computeren har blitt delvis lammet av virus denne uken avslutter jeg herved dette blogginnlegget, selv om jeg egentlig skulle skrevet 2-3 flere avsnitt. Dog satser man på å få computeren ut av elendigheten igjen en eller annen dag i nær fremtid.

Toril

onsdag 5. desember 2012

Computeren er rammet av virus!



Bloggen er ute av drift, inntil videre.

Toril

lørdag 1. desember 2012

Om Thailand, flott juleblogg, snøvær, Madla Amfi, skihopp, litteraturaften, kalas i aften...

God lørdag, lesere!

Først må jeg få beklage at jeg i mitt foregående innlegg kom i skade for å komme med en og annen usannhet i forhold til herren der nede i Thailand. Jeg lar han sette skapet på plass med egne ord, slik han velfortjent irettesatte undertegnede nu i dag:

"Det er hyggelig å bli omtalt i humoristiske vendinger, men jeg må be den skallede om å være mer etterreettelig i sine referater. For det første legger jeg IKKE vinglass i fryseren, men derimot drammeglass til Jägermeisteren. En meget utbredt praksis.
For det andre er legen forlengst fylt 25 og det er langt fra at han bor her. Ikke tror jeg det varer heller, så "fast" kan man ikke si det er.
For øvrig har han rett i at det festes både tidt og ofte, og det skåler vi for!"

(Man lover forøvrig å tale med den skallede om han lettfattelige omgang med sannheten og skal herefter være mer kritisk når han brukes som kilde/referent.)

En annen ting jeg vil dele med eder lesere er en fantastisk bilde-blogg (fra Stavanger) om jul, julepynt og dekorering. Den unge herren bak bloggen er skeiv, dog meget dannet og høyst oppegående. Her er bloggen: http://bragesverden.wordpress.com/tag/jul/

I skrivende stund laver snøen ned over Stavanger, ærede lesere. Dette ble observert her i Torfæusgaten allerede ved 08.15-tiden, derfor sørget jeg for å telefonere min skallede nabo så fort som bare det, slik at vi fikk avtalt en handletur bort til Madla Amfi før elendigheten rakk å bli komplett. Jeg hadde ærend inn på Byggmix der borte på Madla Amfi, dessuten har det vært et par bra tilbud på Mega-varer, denne uken. Vi kjørte avgårde allerede før klokken hadde passert 09.00. Det snødde temmelig bra bortover Madlaveien, dog var det ennu fremkommelig, men at det kan bli riktig ille mot aftenen, hvis det fortsetter, det tviler jeg ikke på. Jeg handlet matvarer for over 500 kroner på Mega, mens jeg brukte opp et sted mellom 200 og 300 inne på Byggmix, hvor jeg kjøpte meg lyspærer, støvsugerposer og en spesiell type vaskeklut, som de selger der.

Jeg kjøpte med meg hjem ferske bakevarer fra bakeriavdelingen på Madla Amfi og serverte mor, naboen og meg selv kombinert frokost og kaffeservering med skolebrød og marsipankakestykker ved 10.30-tiden. Det smakte fortreffelig med frokost og kaker nu i dag og vi koste oss meget alle tre. Mor har blitt noget bedre igjen og sitter i skrivende stund oppe ved kjøkkenbordet og blar i Stavanger Aftenblad. Det er jeg glad for. Mens han var her oppdaterte naboen meg på det som hittil har blitt gjort der borte i huset hans. Selv har jeg ennu ikke vært innom og kikket, dog gjenstår fremdeles mesteparten av arbeidet.

I eftermiddag satt mor og jeg og bivånet skihopp på fjernsynet (førsteomgangen ble sendt på NRK2, mens finalen gikk på NRK1) mens snøen lavet ned ute. Jeg tok med meg litt sysaker inn i stuen mens hopprennet pågikk og sydde på igjen en knapp på den ene blusen min. Da jeg var ferdig kom jeg på at mor også hadde en morgenkåpe hun trengte å få stelt på, så jeg ba henne finne den frem. Den var slitt i sømene og måtte sys litt både her og der, men det sto over seg å få det gjort. Til slutt sydde jeg igjen en sokk, som er nesten ny, men som trolig var litt skadet da jeg kjøpte den. Den hadde et lite hull, som fort kunne blitt stort om jeg ikke ordnet med det. Verken Anders Jacobsen, Anders Fannemel eller Thomas Morgenstern - som alle vanligvis er i toppen - karret seg til finaleomgangen i hopprennet. Dog, Norge fikk 4 nordmenn på topp 20-listen. Det fortjener en skål!

Jeg kan også skrive kort noen ord fra torsdagen og gårsdagen. På torsdag arbeidet jeg bare to timer og benyttet blant annet dagen til å ta meg en handletur nede i sentrum på dagtid. Jeg handlet ikke stort, dog kom jeg hjem med en ny bukse til meg selv og en vinterlue, også til meg selv. Torsdag aften var jeg med kollega Ingeborg på litteraturaften på Kulturhuset i sentrum, hvor blant annet Tove Johs-Castell, Inger Grieg og Jan Erik Vold leste dikt til et interessert publikum. Jan Erik Vold leste både egenskrevet lyrikk og dikt skrevet av den han setter aller høyest i norsk lyrikk, nemlig avdøde Gunvor Hofmo, som forøvrig var lesbisk. Undertegnede er også meget begeistret for lyrikken efter Gunvor Hofmo, men størst var det naturligvis å høre de nyeste diktene til min gode venninne, Tove. I går arbeidet jeg full dag på skolen. Til middag sto julepølse med hjemmelaget potetstappe og hjemmelaget brun saus på menyen. I går aften slappet mor og jeg av, uten verken besøk eller telefoner fra noen, dog var det ganske deilig, det og.

I aften kommer naboen, Turid og Hildegunn på besøk, men ikke før klokken 20.30. Planen er å gå en tur ut, men blir snøværet for ille, blir det nok ikke til at vi våger oss ut. Først, dog, skal jeg rydde oppe på det ene gjesteværelset. Det er greit å få gjort unna litt av det som må gjøres før man skal begyne å bygge om der oppe, selv om det først skjer efter jul.

Toril

onsdag 28. november 2012

Mor har drypp, huslige sysler, skolen, besøk av Tove Johs-Castell, naboen slarver...

Godfolk!

I går hadde jeg fri og godt var det, for min gamle mor fikk et drypp på formiddagen og vi hadde både hjemmesykepleien og mors fastlege på hjemmebesøk. To hjemmesykepleiere - den ene var sikkert lærling eller student - var innom ved 09-tiden, men måtte komme tilbake ved 11-tiden, fordi jeg ville ha hjelp til å finne ut om mor hadde hatt et drypp en eller annen gang mellom klokken 10.00 og omkring klokken 10.40. Mor ble noget ør mens hun satt oppe i stolen sin på kammerset og klagde over at hun bare så skygger gjennom øynene sine, dog fikk hun delvis tilbake synet igjen innen lege ankom klokken 12.25. Både hjemmesykepleierene og legen mente at mor hadde hatt et aldri så lite drypp og det ble bestemt at man skulle se an situasjonen utover mot aftenen, før en evt. sykehusinnleggelse. Heldigvis ble det ikke nødvendig med innleggelse, men legen ga mor en ekstra dose med blodfortynnende medisin, i tillegg til det faste hun går på.

Når man er 92 år gammel - nesten 93 år faktisk - og har hatt såpass mange drypp og slagtilfeller som det mor har hatt så er det ganske liten vits i å legge vedkommende inn på sykehuset "bare" p.g.a. et lite drypp. Mor hadde et lite drypp da hun var 78 år gammel og fikk slag da hun var 82 år; siden har hun hatt en hel rekke med mindre slag eller drypp, men ingen har vært så harde som det hun hadde da hun var 82 år. Denne slag-sykdommen er garantert en arv hun har fått efter sin far. Min morfar døde av slag da han var 72 år gammel, mens min mormor ble innpå 102 år gammel. Mormor led av Alzheimers fra hun var omkring den alderen mor er i nu, men hun klarte å gå med stokk til hun hadde passert 99 år!

I.o.m. at mor skrantet i går avlyste jeg det planlagte besøket hos Tove Johs-Castell. I stedet syslet jeg med diverse mer eller mindre selvpålagte arbeidsoppgaver i villaen, blant annet vask av badet, støvsuging av hele første etasje, vask av restavfallsdunken ute samt noget klesvask. Til middag serverte jeg mor og meg selv tomatsuppe fra Toro, dog med ekstra makaroni oppi. Aftenen forløp stille og rolig med fjernsynstitting, kryssordløsing samt lesing av aviser og i en roman. Til aftensmat bevilget jeg meg selv to knekkebrød med sild og meget majones på samt en halv plate med kokesjokolade, som ble i det meste laget. (Man fikk tendenser til magebesvær ved sengetid.) Man inntok ellers en kopp melk samt en kopp svart kaffe til aftensmaten.

Fra vinduet mitt på kjøkkenet observerte jeg at naboen drev og tittet under panseret på bilen sin sent i går aften. Hvorledes det hadde seg at han mente det sømmet seg å drive og rote under panseret ved 22-tiden, da det var bekmørkt ute, vites ei, dog gikk jeg ut på trammen for å høre hva som sto på. Han uffet seg stort fordi han hadde sølt noget olje ned i motoren, men det forgikk visst ikke annet en peiling av olje samt påfylling av olje og spylevæske. Jeg er glad han ser efter Saaben sin. Det kommer jo også meg til nytte at den går som den skal, så det så.

I dag arbeidet jeg fra klokken 07.30 og til klokken var 14.00. Jeg ville tidligere hjem p.g.a. mor og sa at jeg heller kommer og arbeider et par timer ekstra i morgen, som egentlig er en fridag. Herren på 31 år, som ringte inn syk på mandag, er sykemeldt ut uken, akkuret som jeg ante. Heldigvis er rektor på plass resten av uken og kan vikariere i en og annen av timene hans, det samme kan sikkert jeg gjøre på fredag, men timene i dag hadde allerede blitt delt ut i går, så jeg fikk hele dagen på kontoret mitt i dag. Jeg benyttet en del av arbeidsdagen til å rydde ut av den ene skuffen på skrivepulten min, slik at jeg kunne få plass til personlige eiendeler der nede. Nu ligger det både lommelerke, en pose kaffe, en pose med selviete, et forstørrelsesglass, et par lommetørkler, nyeste Se og Hør og en pakke med dispril i skuffen, for å nevne det viktigste. Jeg har også tatt meg tid til Facebook i dag, men for all del; 80% av arbeidsdagen har man brukt til de ting som seg hør og bør når man er nestkommanderende ved en skole.

Jeg ble noget arg i dag fordi skolens sekretær fremdeles ikke har fått skrevet ferdig referatene fra de siste seksjonsmøtene, selv om de fant sted på tirsdag i forrige uke. Jeg slo neven min ned i bordet hennes i dag og sa at jeg umulig kan få gjort jobben min skikkelig hvis ikke hun gjør sin. Dessverre blir jeg tidvis noget arg og det kommer ofte brått på, dog kjenner jo folk til meg og vet at jeg innerst inne er god som kråkesølv. Skolens sekretær er forøvrig av thailandsk opprinnelse, men jeg har aldri våget å spørre om hun er adoptert eller om hun kom hit som ungdom. Hun taler i alle fall godt norsk og holder visstnok villa på Trones i Sandnes, selv om hun bare er 29 år gammel. Dog er hun gift med en oljemann og da kan man naturligvis holde både en og to villaer, om så er. Hun heter i alle fall Kim Le, som kan tyde på at hun ikke er adoptert, men på den andre siden taler hun jo i bunn og grunn perfekt Sandnes-dialakt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om nevnte quindes opphav...

I dag kom Tove Johs-Castell på middag i villaen. Egentlig skulle jo jeg spise hos henne i går, men nu da mor er syk igjen føler jeg meg tryggere når jeg er mest mulig tilstede i villaen. Middagen ble servert klokken 16.30 og på menyen sto medisterkaker i hjemmelaget brun saus med kokte poteter, erter og surkål til. Det var en relativt enkel middag å lage, dessuten er det jo meget godt med medisterkaker. Tove synes medisterkaker minner henne meget om barndommens jul. På 1950-tallet serverte nemlig hennes bestemor medisterkaker på julaften til ungene og andre som ikke ville spise av lutefisken, men ribbe har hun dog ikke et forhold til. Bestemoren laget visst medisterkakene selv, men det gjør jo også jeg. Det var min mormor som lærte opp meg. Jeg tror jeg lærte meg kunsten allerede i 1963 eller 1964. Jeg serverte oss kaker og kaffe efter middagen og Tove tok seg god tid i aften. Hun ble sittende til klokken nærmet seg 20.30. Mor fikk servert middagen på kammerset i dag, men satt i stolen sin da hun inntok maten.

Jeg inviterte naboen over på aftensmat ved 21.30-tiden i aften, rett og slett fordi vi ikke har fått snakket skikkelig sammen denne uken. Vi spiste brødskiver med diverse pålegg på og drakk hver vår kopp med kaffe mens vi talte om både det ene og det andre. Naboen refererte naturligvis fra siste nytt i byens homofile rekker, blant annet hadde han vært innom dagboken til herren der nede i Thailand, denne uken. Som vanlig humret han godt da han refererte fra galskapen og jeg kunne ikke annet enn å humre med, jeg heller. Det skjer vitterlig meget i livet til den pensjonerte universitetsmannen der nede i Thailand, hvor han nyter sitt otium - og det til fulle. Her forleden hadde han visst lagt vinglassene sine i fryseren, efter råd fra x-Mami-bartender Øystein. Hvorvidt rådet var gitt i bedugget tilstand eller ei, visste naboen lite om, men i alle fall hadde herren selv glemt ut at vinglassene lå til kjøling og forbannet vaskekonen sin, som han mente måtte ha stukket av med glassene for å selge dem på gaten i Chiang Mai. Akk, slik et opplegg! For tiden nyter han fast forhold med en eller annen lege eller legestudent i 20-års alderen og vedkommende skal så godt som ha flyttet inn i herrens ringe leilighet. I følge naboen festes det visstnok flere ganger i uken der nede hos herrene Oldboy og Øystein, i alle fall gir dagboken et sådan inntrykk.

Naboens kamerat Hansemann møtte ikke opp for å snekre i dag, p.g.a. at han har blitt så forkjølet, men Jan Anton møtte opp med en polakk omkring de 30 år, så noe ble vel gjort. Jeg synes dog herrene har vel korte dager. De pleier å avslutte ved 13.00-tiden, i alle fall aldri efter 13.30, selv om de ikke begynner før ved 07.30-tiden. Naboen og jeg talte en del om dette prosjektet vårt i dag; mest om de rent praktiske tingene relatert til vegger, tak, romstørrelse og den slags, men jeg spurte også naboen om hva han betaler herrene i lønn. Hansemann og Jan Anton får 140 kroner i timen, svart, mens polakken får 110 kroner i timen, svart. Når den tiden kommer at huset hans er ferdig ombygget er tiden moden for å gjøre et og annet i villaens annen etasje, men den tid, den sorg...

Toril

mandag 26. november 2012

Rolig fredag med gode venner, ennu roligere lørdag, rare fetisjer, søndagsgjester, mor skranter, plikter og arbeid...

Godtfolk!

Fredag aften slappet man av sammen med Turid og naboen her i villaen. Vi tittet på "gullrekka" på NRK, nøt kaker og kaffe, smakte på passelige mengder med alkoholholdig fluidum og riktig hygget oss. Naboen fikk besøk av en ung viril herremann ved 22.20-tiden og måtte forlate oss, men Turid satt til klokken passerte 23.00... Min gamle mor var i dårlig form på fredag; hun klaget både over kvalme og svimmelhet og holdt seg således på kammerset, hvor jeg var innom med servering opptil flere ganger utover aftenen. Thorvald Stoltenberg, som fremdeles er litt av en spreking, sine 81 år til tross, gjestet "Skavlan" på NRK1. Han talte om tapet av hustruen Karin, om det første møtet, om gjerningen som politiker og om de saker han brenner for. Naturligvis nevnte han også sin far, som han påstår var født i 1899 og ble 99 år, men han var født i 1900 og ble 98 år. (Skam Dem, Stoltenberg! Man bør vite når ens egen var var født.)

I anledning at mor fyller 93 år om en tre ukers tid har min søster Sissel meldt sin ankomst i de tidene, trolig sammen med ektemannen Kjell, om ryggen hans holder. Sissel og jeg talte på telefonen om dette med at mor er såpass gammel og skrøpelig her forleden dag, og fredag aften - mens jeg hadde gjester - ringte telefonen igjen og det var Sissel, som ville informere meg om at hun akter å være i villaen når mor fyller 93 år. Både Sissel og jeg regner med at dette blir den siste burdsdagen til mor. De siste ukene har mor blitt stadig mer rørete i hodet og både giktbruddenhet, åreforkalking og svimmelhet sliter på skrotten. Sissel mistet sin svigermor i sommer - hun ble 85 - så Sissel har allerede opplevd sorgen på nært hold i år. Jeg tror ikke mor vandrer før julehøytiden er over, men jeg tviler på at hun overlever vinteren.

Før jeg forlater fredagen helt må jeg skrive litt om dette med seksuelle fetisjer, som er en merkelig greie. Turid, naboen og jeg talte en del om fenomenet da vi var samlet, dog humret vi mer enn vi talte om faktaene, tror jeg trygt man kan si. Fetisjer later til å opptrå hyppigere i skeive miljøer enn ellers. Et godt eksempel er klientellet på HoT Open Mind. Man kan knapt nok oppleve å sette foten innenfor dørstokken der en eneste gang uten at det dukker opp en eller annen mer eller mindre røff sm-herremann i skinnklær. For de uinnvidde har sm med vold, dominans og underkastelse å gjøre og er så absolutt ikke noe for en lærd quinde, dog er det altså en del som sysler med dette i byens homofile miljø. Hildegunns utagerende jurmassering er på mange måter også en fetisj, i alle fall finnes det da mange som går livet igjennom uten verken å få hengejurene sine massert eller å gjøre det på andre. Fot-fetisjisme, pisseleker og seksuell tenning på buskevekster er også noget som den skallede og undertegnede sliter med å forstå tenningen med, dog er det vel engang opp til den enkelte sjel å hygge seg med sine interesser. Den mest vanlige tenningen i byens skeive miljø er i alle fall ungdommen! Både ungdommer selv og avdankede menn elsker unge gutter. Skål for det!

Det har regnet i et slitende renn den siste uken og det har ført til nedbørsrekord og flom! Man må tilbake til 1981 for å finne en våtere novembermåned - og det sier ikke lite. Heldigvis var det dog oppholdsvær da naboen og jeg var på storhandel på Helgøs matsenter ved 13-tiden på lørdag. Jeg handlet inn matvarer for 645 kroner på Helgø Meny, som det visstnok heter der borte nu for tiden. Gjett nu hvem man observerte inne i butikken, ærede lesere! Ingen ringere enn Toppen Bech beæret matbutikken med sitt nærvær, og selv om man sikkert kunne talt lenge og vel med nevnte quinde lot man som ingenting og ruslet sakte forbi henne med handlevognen. Toppen Bech var selve frokost-tv-dronningen på 80-tallet. I senere år har hun syslet mest med skikk og bruk, både på fjernsynet og i bøker.

Man gjorde ikke mer enn høyst nødvendig i villaen på lørdag. Litt matlaging sto på agendaen. Man satte også på en vaskemaskin med truser. Forøvrig, dog, gikk det mest i sport på fjernsynet. Man så blant annet skihopp og langrenn og man satte på et gammel opptak fra Dronningmorens begravelse, anno april 2002. Det ble også noget tid kryssordløsing og saumfaring av avisene. Klokken 19.00 kom naboen på besøk for å bivåne Sandnes Ulf mot Ullensaker-Kisa i min ringe stue. Den kampen vant Sandnes Ulf og dermed blir gaukene værende i eliteserien også neste år. Naboen hastet dog videre efter kampen. Han skulle nemlig på kalas hos Hansemann, sammen med flere kamerater av skeiv legning.

For mitt vedkommende ble det en stille og fredelig lørdagsaften. Mor var både ør og i dårlig forfatning ellers utover aftenen. På et stadium av aftenen holdt vi på å gå i gulvet begge to. Det hadde seg nemlig slik at jeg skulle støtte mor inn på toalettet, slik at hun slapp å gjøre fra seg oppi dostolen inne på kammerset - den hater jeg nemlig å tømme efter bruk - men i det vi beveget oss over dørstokken fra kjøkkenet og inn i gangen mistet mor balansen og gikk nesten overende, men i stedet for å ende opp på gulvet grep hun tak i stakken min og rev den delvis av rumpen min. Akk, slik en oppstandelse. Hun kom seg dog vel frem og tilbake til toalettet, til slutt, og uten at stakken min ble ødelagt. Senere på aftenen - i det jeg satt og nøt en kopp med hjemmebrent og kaffe mens jeg løste kryssord - klarte jeg selv å ødelegge en høyreist lysestake som sto på bordet. På et eller annet vis klarte jeg å rive den overende med kryssord-bladet mitt og da den traff bordet knakk det sannelig min hatt av et stort glasskår av den. Jeg ble så forbannet at jeg gikk ut på trammen og kastet hele lysestaken over på gravlunden, hvor den sikkert ligger fremdeles.

Efter frokost på søndag hørte mor på gudstjeneste på radioen mens jeg stelte i villaen. Til klokken var 14.30 hadde jeg invitert til søndagsmiddag i villaen. Både naboen, min søster Anne-Grethe med datter, x-kollega Ingeborg og mor sto på gjestelisten og det var ikke kost for hvermannsen som ble servert. Jeg gjorde meg skikkelig flid, denne gangen, og forberedet meg grundig på kjøkkenet før gjestene ankom og satte seg til bords.

Følgende ble servert til gjestene:
- smørstekte poteter med urter
- lammestek med hjemmelaget brun saus
- smørstekte kantareller
- krydret selleri- og kålrotstappe
- lettstekt asparges

Efter middagen serverte jeg karamellpudding med vaniljesaus og svart kaffe til dessert, dog skal jeg ikke skryte på meg å ha laget puddingen selv. Den ble kjøpt på Helgø Meny, det samme ble sausen. En kokk av klasse hadde sikkert trukket meg en hel karakter p.g.a. kjøp-desserten, men det bryr jeg meg lite om. Gjestene ble fornøyde og det ble jeg også. Forøvrig gikk samtalen om løst og fast. Ingeborg oppdaterte oss på siste nytt fra de kongelige nede i Nederland, min søster talte om gårdsdriften, om en nabo av henne som nylig døde og om det som skjer rundt Syvenedagsadventistene for tiden (hvor hun jo selv er medlem), min niese ble spurt ut om studiene sine og svarte tappert og min skallede nabo lyttet til oss andre. Ingeborg fortalte også at hun hadde påtruffet Gretelill Tangen på et galleri i Sandnes den foregående eftermiddagen, hvorpå naboen raskt repliserte at han har hatt æren av å feste sammen med nevnte quinde. (Se fotnote)

Gjestene ble sittende i nærmere tre timer før de takket for seg, en efter en. Ikke før hadde gjestene gått så telefonerte min søster Bente og vi talte lenge og vel om så mangt. Oppvasken og ryddingen av spisebordet måtte jeg stå for alene. Den tiden da mor kunne hjelpe til er nu forbi. Det er bittert å tenke på at alle har sin ende, men det er lite å gjøre med det. Naboen tilbyr seg sjelden å hjelpe til med oppvasken. Det vet jeg er fordi han hater alt som har med vasking å gjøre, som ungkarer flest sikkert. Dessuten hadde han igjen planer om å treffe noen fra internett, så jeg lot han bare gå. Resten av søndagen forløp stille for seg, så jeg tror ikke det er noen vits i å skrive mer fra gårsdagen.

I dag var det nok å henge fingrene i på ungdomsskolen. Det første som møtte meg da jeg ankom kontoret i morges var en telefon fra en 31 år gammel lærer, som telefonerte for å informere om at han ikke kunne møte på post. Grunnen til det kom seg av at han på et eller annet vis hadde skadet seg i foten da han var i Røldal i helgen, men hvorvidt han hadde stått på ski klarte jeg ikke helt å få med meg. Han skulle til legen i dag, sa han. Jeg stresset meget med å få ordnet lærere til de 4 timene han skulle hatt i dag, men til slutt hadde jeg klart å få tak i folk til alle unntat en. Den siste timen tok jeg selv på meg å stille opp i. Ved 13.30-tiden i dag telefonerte han nok en gang, nu for å fortelle at han ikke hadde klart å få tak i legetime i dag og at han således også kommer til å måtte holde seg hjemme i morgen. At legestanden ikke kan ta i mot en lærer når det haster er intet mindre enn en skam, dog burde heller ikke en voksen mann herje i Røldal i helgene, mener nu engang jeg. Det forundrer meg ikke om han blir sykemeldt både en og to uker. Rektor ankom først i 10.00-tiden i dag, dog hadde han sagt fra om det på fredag. Jeg informerte han om tingenes tilstand da han kom og sa til han at han bare kunne slappe av, i.o.m. at jeg hadde "ordnet opp". Bank i bordet!

Arbeidsdagen gikk ellers vel for seg. Naboen arbeidet også full dag i dag, så jeg satt på med han hjemover. Vi kjørte oss en ekstra runde rundt på Eiganes før vi dro hjem for å titte litt siden vi først satt i bilen. Det bygges nemlig både her og der rundt den gamle stadion og det er litt spennende å se på alle de nye bygningene som reiser seg. Jeg tør sette penger på at det bygges mer i Stavanger nu for tiden enn i noen annen norsk by.

Det får klare seg for denne gang.

Toril

Fotnote: Den skallede hadde æren av å innta sterkere saker i nærvær av skuespillerinnen hos kameraten Einar en eller annen gang vinteren/våren 2012.

fredag 23. november 2012

Endelig ny rapport fra Eiganes!

God fredag!

Endelig er tiden kommet, kjære lesere fra nær og fjern! Et nytt innlegg i min ringe blogg er skrevet ferdig og kan deles med mer eller mindre faste blogg-lesere. Grunnen til at man ikke har publisert nye innlegg den senere tiden skyldes 4 ting:
- Irritasjon over kritikken som kom mot direkterapporteringen fra HoT Open Mind
- Høyt arbeidspress i mitt nye embete som undervisningsinspektør
- Meget å henge fingrene i på hjemmebane (Les mer nedover i innlegget!)
- Delvis skrivesperre (noe som tidvis rammer forfattere og lærde quinder)

I helgen som var bisto man den skallede med skifting av bildekk, over til vinterdekk. Man har ennu ikke opplevd større mengder med snø og is ennu, men det er ytterst sjelden at man går igjennom en hel vinter uten at det oppstår trafikalt kaos her i oljehovedstaden, så nu er vinterdekkene satt på og snøen kan bare komme, i alle fall for vår del. Bank i bordet!

Prosjektet med å bygge om naboens enebolig til 4 hybler med stor stue har nu begynt. Naboens kamerat, herren Hansemann, og dennes fetter, Jan Anton, begynte å herje inne hos naboen nu på mandag og selv om bare Jan Anton er skikkelig snekker så mener naboen at prosjektet er i trygge hender. Naturligvis skal alt arbeidet gjøres svart og Hansemann skal få tak i en polakk, som skal komme og hjelpe til enten fra og med neste uke eller uken derefter. Inntil videre vil naboen komme til å holde til hos seg selv, men på lengre sikt er planen å gjøre om to av villaens gjesteværelser til hans private gemakker her i undertegnedes ringe villa. Mor blir 93 år om en tre ukers tid og kommer neppe til å leve særlig meget lenger, således vil det være godt med selskap i villaen, spesielt eftersom vi begge skal bli pensjonister i 2013. Selv avslutter jeg en lang karriere i skoleverket den siste dagen av februar, mens naboen blir ferdig - for godt - i midten av juni.

Jeg føler at jeg behersker pliktene som undervisningsinspektør ganske godt, om jeg så ydmykt kan få si såpass. Onsdagen og torsdagen for to uker siden var jeg med rektor på skoleleder-seminar på Stord. Jeg hadde ikke regnet med at skolen ville bruke penger på å kurse en giktbrudden quinde som er inne i sine siste måneder med jobbing, men for rektor var det en selvfølge at jeg skulle få lov til å være med. "Dette er et skreddersydd opplegg for alle som jobber i skoleleder-stillinger, og du er undervisningsinspektør og da skal du også bli med, om du vil", sa rektor da vi talte om det noen dager i forveien. Oppe på Stord lærte vi om kunsten å være en god sjef, vi gjennomgikk HMS-regler, ble forelest i leder-etikk, vi fikk "kompetanseløft" og besto begge trinn en av den såkalte rektorskolen. Rektor deltok også på et tre timer langt kurs om budsjettering, men den tiden benytter jeg til å titte i butikker i Stord sentrum. Gøy var det spesielt å møte kolleger fra andre skoler på vestlandet.

For tiden går meget av arbeidsdagen ut på å legge vikar-kabalen ved skolen vår, i.o.m. at vi har en lærer ved skolen ute i 100% sykemelding for tiden, i tillegg til at det også til stadighet er både en og to egenmeldinger på en og samme dag. På torsdag og fredag i sist uke måtte vi krype til korset og brukte 1.600 kroner på innleie av en vikar fra Pedagogisk VikarSentral her i Stavanger. Dog prøver vi for det meste å benytte en ringevikar vi har tilgang på samt dekke opp internt. Jeg påtok meg selv en dobbelttime i norsk i en 10. klasse nu på mandag og selv om jeg ikke hadde forberedet meg kjente jeg noget til pensumet. Temaet var 1800-talls nasjonalromantikken i norsk litteratur og det har man jo vært borti en god del ganger, om man kan si det så ydmykt. Kanskje var jeg til og med dyktigere enn den sedvanlige læreren i den klassen er, men det kan jeg vel neppe si høyt?

Sist lørdag var man på kalas hos Turid i Sandnes, som hadde huset for seg selv, i.o.m. at moren oppholdt seg på Heng. Både Hildegunn, Jarlfrid og Heidi var med og vi endte som seg hør og bør opp på HoT Open Mind, efter en snarvisitt på Mami, hvor Jan sto i baren. Diverse folk, som var innom Mami, kunne bekrefte at Øystein nu har sluttet for godt ved Mami og at han har flyttet ned til Oldboy i Thailand. Man hilste kort på Glen på Hot Open Mind og informerte herren om at det sannelig var på tide med en bytur igjen. Nevnte herremann har ikke vært observert på byen på ukesvis og ryktene om hans død har svirret i det skeive miljøet... Ellers var jo de faste lesbene og de virile homofile herrene på plass; Anki, Unni, Anna, Michelle, Elin, Tore, Frits, naboen, Knut og Eirik, for å nevnte noen. Forøvrig skal jeg ikke skrive særlig meget mer fra byturen, annet enn at vi hygget oss meget og mer enn meget og at vi avsluttet i villaen ved 04.30-tiden. (Ingen jurmassasje eller stripping av annet slag, denne gangen!)

Mang en gang har man fått forespørsel om hva man nyter til middag i villaen, sikkert p.g.a. min fortid som heimkunnskapslærerinde. I dagens blogginnlegg har jeg æren av å publisere siste dagers middagsmeny her i den ringe villa, til glede og inspirasjon:
- Søndag: Gåsestek med det kosteligste tilbehør
- Mandag: Hjemmelaget fiskegrateng med kokte mandelpoteter til
- Tirsdag: Pizza grandiosa
- Onsdag: Stekt sild og stekte fiskekaker med kokte beatepoteter og smeltet smør til
- Torsdag: Stekte medisterkaker samt stekt egg på lefse
- Fredag: Hjemmelaget brokkoli- og blomkålsuppe med stekte baconbiter oppi

Fiskegratengen ble laget sist uke. Da brukte jeg torsdagen, som er en av ukens to faste fridager, til å lage 10-12 porsjoner med hjemmelaget fiskegrateng av torsk og laks, med ca 35-40% fisk i. Jeg satte også sats på torsdag, slik at det skal bli hjemmebrent å få til jul. Jeg tror det ble omkring en 15-16 liter med sats, så nu er det bare å vente på at godsakene blir ferdiggjæret, noe som tar omkring en tre ukers tid, alt i alt. Sist uke vasket jeg også ned kammerset og deler av stuen, så julevasken er godt i gang nu, godtfolk!

Min skallede nabo kom inn til meg på kontoret i dag og vi ble sittende å slarve i nærmere 20 minutter, over en god kopp med svart kaffe. Jeg tok meg til og med friheten til å sprite opp koppen min med en liten skvett fra lommelerken. Naboen kunne informere meg om meget og mangt. Blant annet skal visstnok to homofile par smis i hymens lenker de neste ukene. Først ut er visstnok en herremann ved navn Arne Morten, viss fortid som LLH-medarbeider kan gjøre at enkelte aner hvem han er. Han skal (naturligvis!) smis med en thaigutt, i likhet med homser flest fra Stavanger for tiden. Så, den første helgen av desember, skal en viss Kim gifte seg med en asiat (trolig også thaigutt), som bare har vært her til lands siden i høst. Akk, dette hastverket bestandig. Herren skal nok få oppleve at det går troll i ord med ordtaket "Hastverk er lastverk"! Naboen mener også å vite at Hugo er sengeliggende med en virusinfeksjon og at det er Tomas som har hovedansvaret for nattklubbens ve og vel denne uken. En unggutt, som naboen leker seg med fra tid til annen, - han heter visstnok Ole Martin - har meldt sin ankomst til naboen i aften, så naboen har avlyst sin tilstedeværelse på et vorspiel sammen med kameratgjengen, til fordel for hygge på soverommet. Hurra for det!

Onsdag aften var min søster Anne-Grethe på besøk sammen med datteren sin, som for tiden er hjemme på ferie i anledning at hun leser til eksamen. Ellers har det vært lite besøk den serere tiden, men i aften er naboen og Turid ventet på besøk ved 20.00-tiden. Det blir ikke bytur, kun hygge i villaen med kaffe, kaker, sterkere saker og god musikk i bakgrunnen. Før den tid skal mor og jeg slappe av med kryssord og kaffe ved kjøkkenbordet.

Til slutt vil man gratulere herren der nede i Thailand med kjæreste! Hurra! Nevnte herremann skal ha skaffet seg et trygt og godt forhold med en flott thaigutt.

Toril

torsdag 22. november 2012

Fra Oldboys ringe dagbok!

Godtfolk!

Inntil videre kan eder hygge eder med det siste innlegget fra Oldboys ringe dagbok (se fotnote) - direkte fra Thailand:

"Det er lett å gå i surr i navnene her. I går kveld chattet jeg lenge med en hyggelig fyr fra Lampang som heter Pom. Dessverre trodde han visst at jeg var femti år, ut fra sånn som jeg så ut i webcam (meget smigrende), og da han hørte jeg var 68 fikk han visst litt kalde føtter.
Poam uttales som kjent også Pom, men det er jo lett å skjønne forskjellen når man ser det skrevet. Poam chattet jeg også med i går kveld, da på Line. Skjønner ikke hvordan han henger sammen når han jobber så mye, men sånn var kanskje jeg også da jeg var ung. Jeg husker i hvert fall at jeg tok mange ekstravakter da jeg var sykepleierstudent – eller -elev het det visst på den tiden.

Jeg sovnet før halv ett og så sov jeg, med bare to oppvåkninger, til halv tolv. Var ganske tummelumsk da jeg sto opp, men jeg hadde jo mye søvn å ta igjen, så det var vel ikke så rart at jeg sov så lenge. Nå var jeg i hvert fall utsovet og fit for fight igjen.

Hyggelig å gå på vekta i dag, jeg hadde mistet 800 g siden i går morges og veier nå 70,6 kg. Har veldig lyst til å komme ned i 68, men får se hva jeg gidder. 68 er jo normalvekt når man er bare 170 cm høy, og livet er mye lettere når vekta er lav. Det er både sikkert og visst. Mye lettere å gå, blir ikke hoven i beina og i det hele tatt. Det kom vel på igjen litt i kveld siden jeg spiste og drakk så mye, men bare det går rette veien over tid så er det greit for meg.

Øystein har ringt flere ganger og fortalt om sine bravader. Blant annet hadde han holdt på å pusse vinduer til langt på natt natten til i dag! Herlighet, at han orker. Han har også vært på Immigration Office for å hente noen papirer, på Airport Plaza og kjøpt kakestykker, og skal visst også ha fatt i en skru-tvinge, av alle ting. Han vesner nå med så mye. Thanatip skulle visst komme tilbake fra Fang i kveld.

I ettermiddag har jeg sittet og lyttet til diverse romantisk musikk på YouTube, og har bestemt meg for at i min begravelse skal man spille «Gabriellas Sång» og «Kärlekens Tid», begge med Helen Sjöholm. Til orientering ligger begge på YouTube. Begge sangene er vakre og meningsfulle, i hvert fall for meg. Synd jeg ikke får høre det! Men det blir i så fall en stemningsfull begravelse. De brukes mye i Sverige i begravelser, har jeg forstått. Kanskje i Norge også for hva jeg vet.

Stakkars Poam skulle slutte på jobb klokka fire, og klokka seks var han fortsatt ikke kommet fra. Men så avtalte vi å gå ut og spise på Piccola Roma Restaurant, den potensielt eksklusive borte på hjørnet her. Vi skulle møtes klokka sju, for han skulle få noen til å kjøre seg direkte dit. Og, tenk, han var der fem minutter før og måtte ringe til meg for jeg var ikke kommet dit ennå. Jeg fikk suss og klem midt på fortauet, og der er jo sjelden kost her i landet.

Vi bad innehaveren, en skikkelig chef som er medlem i chef-lauget i Italia, om å få vite hva han anbefalte for aftenen, og vi fikk kjørt inn et stort trillebord med diverse ingredienser, hvorav han anbefalte hjemmelaget fersk pasta med assortert sopp. Vi bestilte bruchetta av mørkt brød med hakket tomat og basilikum på toppen. Hadde anbefalingen hans til hovedrett og tiramisu (selvsagt) til dessert. Og så hadde vi en god italiensk rødvin til forrett og hovedrett, samt latte og decaf til desserten. Positivt med varm melk til å ha i kaffen min.

Bruchettaen var meget god og i rikelige mengder, så Poam fikk halvparten av min porsjon. Pastaen med sopp smakte særdeles godt, med masse nykvernet pepper og rikelig parmesan drysset over. Vi klarte ikke spise alt og tok resten med oss hjem. Jeg klarte selvsagt ikke holde meg og spiste resten utpå natten da Poam var gått hjem. Tiramisuen var god, men jeg har faktisk smakt den bedre og jeg kan lage den like god sjøl. Den var imidlertid så svær at vi hadde rikelig av en på deling.

Alt i alt var det en hyggelig middag med god mat, dog synes jeg det kostet mer enn det smakte, selv om det etter norsk målestokk var et rimelig måltid, totalt kr 430 kroner med vin og alt. Men vi spiser like godt for langt mindre enn halve prisen på f.eks The River Market, og de har god service der også.

Poam har litt fornemme følelser og klagde over at glassene ikke var reine, noe de egentlig var men det var krystallet som var misfarget i oppvaskmaskinen, forklarte de. Og så fant han en død mygg på brikken under tallerkenen, men jeg fikk ham fra å klage på det, for det kan skje i de beste familier at det faller en død mygg ned et tilfeldig sted. Dog kunne de godt ha gått over bordene og ristet brikkene før gjestene begynte å ankomme. Skal det være eksklusivt så skal det være det. Men pytt pytt, sier nu jeg. Men leger er kanskje sånn... hehe.

Etterpå gikk vi opp til meg og ble han ble sittende helt til kvart over tolv, selv om han hadde vært på jobb til seks og hadde bare sovet tre timer i natt og et par timer i ettermiddag. Vi delte en flaske chilensk Cabernet Sauvignon, som smakte godt på tross av at den bare kostet 60 kroner. Vin koster ellers nesten det samme her som i Norge på grunn av at de har disse høye tollsatsene på importerte varer. Jeg overrakte ham en Dior Homme eau de toilette, for jeg visste at han likte den og jeg hadde en jeg hadde kjøpt på Kastrup, og han ble skikkelig glad for han hadde brukt den tidligere men var tom for sorten nå.

Stakkars Poam var helt gåen i beina etter å ha stått og gått det meste av dagen og jeg tilbød ham litt oljemassasje på legger og lår, noe han satte stor pris på og holdt på å sovne her han lå. Han er litt reservert og sjenert av seg siden han ikke kjenner meg godt, men tødde opp etter hvert. Men vi sitter jo fortsatt her som to gamle kyske jomfruer, og jeg presser ham ikke til noe han ikke vil. Alt kommer når det skal og jeg liker ham jo så godt at jeg kan gjerne vente. Det er en tid for alt, som Predikeren sier i den gamle bokji.

Det viser seg at vi liker mye av den samme musikken og i kveld spilte vi Mozart på YouTube. Han spiller jo fiolin og har spilt gitar i gamle dager, så da er det ikke så rart at han liker de gamle mestere. Dog er det meget beskjedent hvor mye han kan om samme mestere, så 0lboy holder kurs for ham. Jeg spilte også «begravelsesmusikken» min for ham, og skal gjenta avspillingen til han også liker dem!

Jeg fikk ellers vite at familien bor i en landsby omtrent 50 km fra Nan by, at faren er statstjenestemann og moren har dårlig helse, at han er enebarn og har en tante som er ladyboy og har gjennomgått det meste av diverse inngrep. Det er det jeg sier at sånt ligger til slekten og er arvelig. Og så er jeg invitert til å bli med ham hjem (selvsagt) og det kan jo godt hende at vi leier en bil og drar dit et par dager, for han har tidligere hatt en Honda Accord som han måtte selge, men han kan i hvert fall kjøre bil.

De som har fulgt med i dagboken en tid, vet at jeg har vært på jakt etter et charity-prosjekt som jeg kan støtte, der jeg vet at mitt lille bidrag kan gjøre en liten forskjell, og Poam har jobbet i et par slike prosjekter, så vi kan dra og se på vaksinasjonsprosjekt for småbarn og noen andre steder som han har vært innom og kjenner godt til. Det er jo mye ugjort i så måte, også her i byen. Mer enn jeg trodde! Han hadde masse bilder fra disse prosjektene og andre aktiviteter på facebookprofilen sin, men den oppdaterer han ikke lenger, sier han. Kollegaen som kjørte ham hit kom og hentet ham kvart over tolv, og så spiste jeg og her er dagboken fiks ferdig. Ha en strålende aften, for det har jeg hatt!"

Fotnote: Oldboy er kallenavnet til herren Ivar fra Stavanger, som holder luksusleilighet der nede i Thailand og som daglig publiserer innlegg i dagboken sin, med innsikt i hans gjøren og laten.

Toril

torsdag 15. november 2012

På grunn av høyt arbeidspress, skrivesperre og en viss irritasjon over tidligere kritikk av blogg-innlegg kommer jeg ikke til å skrive noget denne uken.

Toril

fredag 9. november 2012

Besøk av min søster

Godtfolk!

På grunn av at min søster Bente har meldt sin ankomst nu i aften - hun blir til søndag - så kommer jeg ikke til å bruke tid på bloggen nu denne helgen her.

Toril

tirsdag 6. november 2012

Få innlegg denne uken

I morgen og torsdag er undertegnede og rektor på Stord i anledning et seminar om skoleledelse. Således kommer det ingen innlegg her i min ringe blogg før tidligst torsdag aften, men neppe før fredag.

Toril,
undervisningsinspektør.

mandag 5. november 2012

Skandaløs kritikk av blogg!

Lesere!

Nu er man temmelig irritert her! Natt til søndag gjorde man sitt ytterste for å komme med direkterapporter fra byens skeive uteliv, men efter den meget strabasiøse natten med intet mindre enn (minst!) en hel klokketime til sammen med naboens iPhone har man stort sett bare fått negative tilbakemeldinger fra mer eller mindre toskete folk. En lesbisk quinde fra byen, som selv ikke deltar i festlivet, kritiserte blogginnleggene for å være for røffe og sexfikserte. En annen quinde, fra LLH, kom også med en sur kommentar på det hun mente var "overdrevet fremstilt". Herren der nede i Thailand mente direkterapportene var en smule bleke og tamme.

Vit det, lesere fra fjern og nær, at det krever sin quinde å skulle holde tritt med ungdommen på et utested midt på natten, samtidig som man skal sitte med en iPhone i den ene hånden og et glass med rødvin i den andre. Det minste man kunne forventet fra ens faste lesere var takk for at man gjorde et forsøk på å rapportere fra det ville utelivet her i byen.

Herren der nede i Thailand har sågar ymtet frempå til gode venner at direkterapportene bar preg av å være skrevet ferdig på forhånd, for så å bli publisert mens man satt og humret til Turids grove vitser på HoT Open Mind. Til det er det bare en ting å si: Oppspinn fra ende til annen! Hvis innleggene hadde vært skrevet på forhånd ville man jo ikke ha visst at herrer som Hans, Reidar, Eirik, Øyvind og Marvin ville være i lokalet, like lite som man kunne visst at Hildegunns fiende nummer en skulle dukke opp.

Legg spesielt merke til følgende avsnitt fra direkterapportene:
"Herrer som Thomas (Over there), Glen og Øystein samt trofaste ungdommer à la Geir, Kristian, Steffen og Tommy glimrer med sitt fravær. Det samme gjør enkelte quinder, som vanligvis er temmelig trofaste mot nattklubben, f.eks. Unni, Inger, Nina og Michelle."

(Ingen av overnevnte personer var i lokalet, noe andre gjester sikkert kan bekrefte. Hvorledes kunne man gjettet riktig på alt dette, kjære blogg-kritikere?)

Skjerpings!

Toril,
sint quinde.

søndag 4. november 2012

Jurmassasje, viril nabo + hjemmebrent = nachspiel

Nu går det virkelig unna her i en eller annen av Dalgatene på Storhaug. Frk. Hildegunn sitter splitter naken i en sofa, dog i et tilstøtende rom (ja, det ble for støtende for oss andre!). De som har våget seg til å titte inn der rapporterer om både jurmassasje, lek med dildo og det som ennu villere er. Hun har selskap av en like naken quinde ved navn Sølvi, visstnok fra Sola. Akk og ve, slik en villskap!

Min skallede nabo ble også med hit, men dro ganske snart videre med herren i 30-års alderen. Før de gikk humret naboen godt da han fortalte at de hadde planer om å ha oralsex på Hetland kirkegård her oppe på Storhaug. Det meste skjer når vi opp i årene samles i festlig lag, det kan trygt med rette sies.

Vi som sitter mer eller mindre dannet her inne i hovedstuen er Turid, Heidi, Anki, to herremenn, en quinde ved navn Kirsty, Kirsten eller noe sånn samt bloggens O' store forfatterinde! I skrivende stund er klokken snart 05.00 og Turid og jeg skal snart bestille oss drosje hjem. Vi har hygget oss stort her en god stund nu og hjemmebrenten flyter fritt, dog kommer det en dag i morgen.

Heldigvis har jeg fått så meget kaffe her på nachspielet, som ønskelig. Og jeg inntok en pinex ved 04.30-tiden, som føre var.

Toril

Direkterapport fra HoT Open Mind (3)

Nu er man full, lesere fra fjern og nær!

Halleluja og bank i sofaarmlenet! Man mistet nettopp et halvt glass med øl ned i toalettet og da innså man - med rette? - at det kanskje var for det beste om man satte seg ned i sofaen her på HoT Open Mind. Uhellet skjedde da man skulle sette fra seg ølglasset på toalettringen, slik at man kunne innta en munnfull fra lommelerken, men akk...det gikk som det gikk. Heldigvis var det inger vitner til det som skjedde, så jeg lot bare vannet ta med seg både øl og knust glass nedover i kloakken. Skål!

Min skallede nabo sitter i skrivende stund og konverserer med en flott mann i 30-års alderen. Han håper naturligvis på selskap i sengen nu i natt og for alt jeg vet så kan det jo godt hende at han lykkes med nettopp det! Turid måtte gå hjem ved 02.30-tiden, rett og slett fordi hun og moren skal på hytten på Heng i morgen. Min virile og frivole venninne, frk. Hildegunn, har nylig ordnet med nachspiel til henne selv, Jarlfrid og undertegende. Det skal foregå et eller annet sted på Storhaug, men det er alt jeg vet på nuværende stadium av natten.

Intet mindre enn 4 herrer står nu og myser utover lokalet, her oppe på det lille platået; både Hans, Hansemann, Odd og Eirik håper nok på tegn fra godtfolk på "gulvet" om at fiskelykken kan være oppnåelig. Det kryr også av asiatiske unggutter rundt oss nu, minst 5 i tallet, samt to asiatiske jenter i 20-års alderen. En av jentene er muligens en hin, dog er det vanskelig å fastslå det, uten selv å ha undersøkt "varene" på en skikkelig måte. Og den slags gjør ikke en undervisningsinspektør. Det kunne ført til en skandale, lignende den man havnet oppi i 1996. (Ja, episoden med grøften.) Naboens kamerat Einar har også ankommet lokalet; Tore, Jarle og Reidar likeså. Hvilken herre som er mest viril blir neppe en enkel sak å avgjøre, så det lar jeg andre bedømme. Vi quindene oppfører oss dog heller ikke like dannet nu, som for to timer siden... Hildegunn danset temmelig heftig med en ungjente nylig; man kunne formelig se at hengejurene ristet opp og ned, men så har hun da heller ikke på seg bh i dag, bare en t-skjorte og en bluse.

Selv har jeg på meg stakk, bluse, strømpebukse og flotte sko. Jeg har også pudret ansiktet og tatt på et diskré lag med leppestift. Naboen går i dongeribukse og rutete skjorte, omtrent som Kim Friele ville gjort, men hun befinner seg visstnok på østlandet, hos sin syke 86-årige hustru.

Det kom til oppstyr utenfor inngangen her for en stund siden, men dessverre fikk jeg ikke med meg detaljene, i.o.m. at det skjedde omtrent på den tiden da jeg hadde mitt lille uhell inne på toalettet. Det skal være tale om en bråkmaker som laget kvalme, men hvorvidt han kom fra HoT Open Mind eller bare gikk forbi, vites ei.

To yngre lesber klinte til i sofaen, rett ved siden av oss, akkurat nu! Man bliver dog viril av mindre... Å bivåne to forelskede jenter i 20-års alderen er det største som kan vederfares en giktbrudden lesbe i livets høst.

Skål!

Toril

Direkterapport fra HoT Open Mind (2)

Skål!

Nu er man dog noget bedugget og det krever virkelig sin quinde å skulle skrive noenlunde uten større grammatiske feil. Man sitter i skrivende stund og nyter sitt andre rødvinsglass, efter å ha inntatt en kopp med kaffe efter glass nummer en, naturligvis spritet opp på diskré vis med en skvett hjemmebrent fra lommelerken. Skål!

(Måtte Hugo være for opptatt av ungguttene til å observere lommelerken, som sikkert kommer opp av vesken flere ganger...)

Hildegunn har nu inntatt sofakroken, rett ved dansegulvet, hvor hun nu lar alle de quinder som måtte føle for det få lov til å kjenne på hvor myke hengejurene hennes er. Akk og ve, slik en galskap. Den quinden kan faktisk få orgasme av jurmassasje ene og alene, et kunststykke i seg selv. Jarlfrid og Anki sitter også i sofakroken samt 3-4 yngre lesber og en noget tafatt herremann omkring de 50, som ingen av oss har sett før.

Turid og jeg var nettopp ute fordi jeg trengte en dose med rød mikstur. Jeg talte 7 andre sjeler der ute, i tillegg til en noget myndig vaktmann omkring de 30-35 år. Jeg bød herren på tobakk, men han takket nei. To herrer ved navn Eirik og Marvin sto utenfor da vi sto der, Heidi likeså, mens resten var ukjente.

I skrivende stund er det temmelig fullt inne på dansegulvet. Man var nettopp bortom og tittet inn, slik at man skulle ha et og annet å rapportere om her bloggen. Man observerte tre unge homofile herrer ved navn Øyvind, Eirik (en annen Eirik en herren utenfor inngangen) og Jonas på dansegulvet og med ung menes omkring 22 til 30 år. Line, Elisabeth og Isabell, alle flotte lesber omkring de 25-30 år, var også til stede på danseglvet blant sikkert 20-25 andre.

I lokalet observeres også 4-5 thaigutter, noen i følge med norske herrer, dog er nok en og annen av de uten følge. I alle fall satt nettopp en av de på fanget til en ung herre ved navn Bjørnar.

Skål!

Toril,
undervisningsinspektør og festløve.

Direkterapport fra HoT Open Mind! (1)

Godtfolk!

Nu sitter man på HoT Open Mind og her er det full rulle!!!

Det er strevsomt og noget komplisert å skrive på en iPhone, så jeg orker nok ikke skrive like meget som jeg hadde planlagt, dog skal jeg ta med det viktigste. (Naboen hjelper til med tastingen...)

Vi ankom utestedet omkring klokken 00.20, og i dag, som sist, var det lite liv utenfor inngangen da vi ankom, dog desto mer livat i lokalet. (Tror folk først går ut for å røyke efter å ha vært innendørs en stund...) Herrene Hugo og Tomas er i full sving i lokalet, frk. Ingrid likeså. Herrer som Thomas (Over there), Glen og Øystein samt trofaste ungdommer à la Geir, Kristian, Steffen og Tommy glimrer med sitt fravær. Det samme gjør enkelte quinder, som vanligvis er temmelig trofaste mot nattklubben, f.eks. Unni, Inger, Nina og Michelle.

Dog har man allerede observert både Hansemann, Frits, Anki og Heidi samt en ungjente ved navn Lillian, som Hildegunn kjente til navnet på. (Hun går meget utfordrende kledd!) Hildegunn og Jarlfrid er i skrivende stund i full sving ute på dansegulvet sammen med omkring 10-12 andre danseløver, for det meste folk i 20-årene, av begge kjønn og sikkert av alle tenkelige legninger. Ved mitt bord sitter naboen, Frits og Turid. Frits sier at en felles kamerat av naboen og han selv, en herre ved navn Odd, skal være på vei. Turid og jeg har prøvd å vinke bort til oss Anki og Heidi et par ganger nu, men hver gang blir de "huket tak i" av andre quinder. Akkurat nu står faktisk Hildegunns fiende nummer en og en lesbe til fra hennes harem og taler med Anki og Heidi.

To bord bortenfor oss sitter tre meget flotte lesbiske ungjenter, neppe mer enn 20-25 år gamle. Turid kjenner til navnet på en av de - hun har en røff hårfrisyre, nærmest hanekam-stil - og hun heter Maria. I motsetning til enkelte herrer er dog både Turid og jeg dannet nok til å observerte og nyte synet av noe flott på avstand, uten å tafse på godsakene. Jeg sitter forøvrig og hygger meg med ett rødvinsglass, mens Turid og de andre nyter øl.

Skål!

Toril.

lørdag 3. november 2012

Direkterapport fra HoT Open Mind i natt!

Kjære lesere!

I aften skal man på kalas hos Hildegunn, den virile lebiske quinden med tilholdssted i en blokkleilighet i Saxemarken. I anledning at naboen i dag gikk til innkjøp av en såkalt iPhone kan man i natt love direkterapport fra HoT Open Mind - og det mens herjingene pågår! Naboens iPhone kan nemlig brukes til internett, så vel som til telefonering og som kamera.

Planen er å forlate kalaset hos Hildegunn rundt omkring midnatt, for så å ankomme HoT Open Mind før klokken 00.30. En eller annen gang mellom klokken 01.00 og 03.00 lover man å publisere en rapport fra hendelsene på byens skeive nattklubb - og det mens det pågår. Skål!

Hilsen Toril,
til stede der det skjer og når det skjer.

torsdag 1. november 2012

Meget å gjøre på skolen, rektor informerer, tur til sentrum, semulepudding, huslige sysler...

Ærede lesere!

I går hadde jeg min første arbeidsdag som undervisningsinspektør ved ungdomsskolen. Jeg skal arbeide 60% i den stillingen, efter planen frem til og med 28. februar 2013. Fra og med 1. mars 2013 satser man på å kunne nyte livet som avtalefestet pensjonist, akkurat som herren der nede i Thailand nu har gjort i 6 år. Arbeidstiden blir fra klokken 07.30 og til klokken 15.30 og man skal ha fri hver tirsdag og torsdag, dog må det påregnes enkelte aftener med møte- eller annen skolerelatert virksomhet og den tiden kan man ta ut i avspassering. D.v.s. at jeg av og til kan begynne noget senere eller gå hjem noget tidligere enn det som skal være hovedregelen. Jeg regner med at det kan komme godt med å kunne komme en time senere de mandagene man har vært ute på byen helgen før, og en og annen fredag kan det sikkert være godt å gå hjem klokken 15.00 eller kanskje t.o.m. 14.30.

Frem til klokken 09.00 i går gjorde jeg meg kjent med min nye kontorstol og jeg smakte på et par kopper kaffe, traktet i kaffetrakteren som står tilgjengelig for oss 4 i administrasjonen, d.v.s. skolens sekretær, skolens rådgiver, rektor og altså undertegnede. Det skal bli godt å slippe å dele kaffetrakter med nærmere 30 kolleger, dog ble jeg ikke spesielt imponert over kaffetrakteren jeg herefter skal benytte. Jeg måtte vaske den grundig, både innvendig og utvendig, før jeg godkjente den til bruk. At ingen har tatt affære og vasket den før, vitner om at enkelte drikker kaffen sin, uansett hvor surt den måtte smake. Selv må jeg ha god kaffe, i alle fall om jeg ikke skal sprite den opp før inntak.

Fra klokken var omkring 09.00 og frem til lunsjpausen satt jeg i møte med rektor. Han informerte meg om hva han forventer at jeg skal kunne ta meg av i løpet av disse 4 månedene, oppdaterte meg på computeren (diverse program og sider jeg kommer til å benytte meg av i mitt nye embete) og han satte meg inn i arkiv-systemet og hvor de forskjellige permene til ditt og datt er å finne. Jeg fikk et A4-ark av han med 6 punkter, som herefter skal være mitt ansvarsområdet her på skolen. Følgende 6 punkter var ført opp på listen:
- 1) Påse at undervisningstilbudet ved skolen er tilfredsstillende.
- 2) Være nærmeste overordnede til seksjonslederene.
- 3) Ha hovedansvaret for klasse- og gruppeinndelingene ved skolen.
- 4) Ha hovedoppsynet (herunder korrigeringsansvar) med timeplanene for både lærere og elever.
- 5) Tilrettelegge for pedagogisk utvikling og bruk av pedagogiske hjelpemidler for lærerne.
- 6) Sørge for at tentamener og eksamener blir arrangert efter gjeldende lover og regler.

Alt som har med økonomisk styring, personalsaker og kontakt med kommunens skolesjef er rektors bord, heldigvis. Dog kan det hende at jeg vil måtte være med om man skal intervjue godtfolk til stillinger ved skolen, f.eks. Min skallede nabo gratulerte meg i full ydmykhet da det tirsdag ble offisielt at jeg herved er skolens konstituerte nestleder. Skål for det!

Da jeg kom hjem i går laget jeg semulepudding og rød saus, som jeg satte ut på altanen til kjøling. Til middagsmat laget jeg hjemmelaget potetstappe og hjemmelaget brun saus, som mor og jeg spiste medisterkaker til. Medisterkakene laget jeg fra farse innkjøpt hos Idsøe, tidligere i høst. Tror det var i september at jeg laget akkurat disse medisterkakene. Jeg pleier å lage mellom 20 og 30 medisterkaker når jeg først lager. Forutenom deilig semulepudding med rød saus samt kaffe til ved 19.00-tiden var aftenen stort sett preget av huslige sysler. Jeg vasket gulvet på kjøkkenet, i gangen og inne på kammerset. Sengetøyet ble skiftet og vasket, både mors og mitt eget, dessuten ryddet jeg inn stoler og bord fra altanen og satte de ned i kjelleren. Sommersesongen er herved offisielt over her oppe på Eiganes. Jeg var også på nettbanken og betalte en regning samt kontrollerte at alt var som seg hør og bør på kontoene mine. Ved 21.00-tiden var jeg innom naboen for å låne han vaskemiddel og skurefille. Det hadde han nemlig klaget over at han ikke hadde og at han således ikke kunne vaske inne hos deg, men slike tåpelige unnskyldninger er det bare innbarkede ungkarer som kan klare å komme opp med. Han satt naturligvis ved computeren sin og chattet med ungdommer, som han kaller det, blant annet så jeg at han hadde oppe nakenprat, gaysiren og eros. Sannelig min hatt har jeg en viril kar av en nabo, men jeg satte vaskemidlene oppå kjøkkenbordet hans, så nu har han å henge i mot helgen.

Jeg avsluttet gårsdagen med å lese på sengen fra klokken var omkring 22.30 og en drøy times tid. Jeg leste ut "Orkideens hemmelighet". Jeg ble meget fengslet av denne boken og skal prøve å spore opp flere romaner av forfatterinnen, Lucinda Riley, som visstnok skal være irsk. Nevnte quinde er ukjent for meg fra før av.

I dag har jeg arbeidet i 8,5 timer på skolen. Jeg skal vanligvis ha fri på torsdager, men nu i starten må jeg vise at jeg kan gjøre en innsats. Det er meget å sette seg inn i, men jeg tror jeg skal klare oppgaven, dog trenger jeg nok noen dager på å komme inn i de viktigste arbeidsoppgavene mine. Da jeg var ferdig for dagen var jeg en tur i sentrum. Jeg satt på med rektor, faktisk, og gikk av ved posthuset. Jeg var innom apoteket for å kjøpe medisiner til mor samt kamferdråper til fotbadene mine. Etterpå var jeg innom diverse butikker, både på Arkaden, i Søregaten og på Straensenteret. På sistnevnte kjøpesenter kjøpte jeg meg noget av det sterke på vinmonopolet samt noget mat inne på Meny. Jeg observerte to meget bedårende ungjenter - lesbiske begge to - inne på Lindex. Jeg har observert begge to på HoT Open Mind og hilste ydmykt på de da vi passerte hverandre i nærheten av utgangen. Akk, den som hadde vært så heldig å ha draget på ungdommen. Sukk...

På middagsmenyen i dag sto risengrynsgrøt og i aften skal jeg servere tomatsuppe med brødskiver til, som kveldsmat til mor og meg selv. Før den tid, dog, skal jeg titte i dagens aviser og jeg skal lese igjennom noen papirer fra skolen, slik at jeg kan møte forberedt på et møte i morgen formiddag.

Toril
Site Meter