onsdag 30. november 2011

Eiganesveien 30 solgt for utrolige 19,5 millioner kroner!

God onsdag!

Til høyre: Eiganesveien 30, som nu får nye eiere. De åpenbart velstående nye eierene av denne prangende villaen (nær villaen til fru Kari Mills) må punge ut med 19,5 millioner kroner! Villaen er lokalisert på Eiganes, 5 minutters gange fra villaen til den lærde quinde. Prislappen er ny rekord, selv her i vår ville by, hvor prisene har vært sinnsvake i mer enn 5 år nu.

Selv tjener jeg drøye 300.000 kroner i året i min 75% lærerstilling i grunnskolen. I tillegg får jeg utbetalt mellom 50.000 og 60.000 kroner i året for stell av min senile mor, men jeg kunne aldri i videste verden hatt råd til å flytte inn i en villa til en prislapp av slik en syk karakter. At det finner personer med økonomi til å kunne betale 2,5 millioner over takst for en villa som trenger mer enn bare noget renovering, er for meg komplett uforståelig. Det er vel trolig snakk om oljefolk eller noen med et firma som går så det suser. Det er i alle fall like sikkert som at det blåser kuling her oppe på Eiganes i dag at det ikke kan være tale om et ektepar med plikter i skoleverket. Akk, at det skal være slik urettferdighet her i denne verden...

Apropos kuling... Det er meldt liten til full storm i Stavanger i natt, så nu er det altså full rulle igjen. Lavtrykkene står i kø og bare venter på klarsignal fra forrige storm på å komme farende inn over landet vårt - og det med brask og bram! I dag har regn- og haglbygene kommet og gått, kun avløst av stiv kuling - også kalt giktvind - og et og annet sjeldent glimt av blå himmel. Det er virkelig uhyggelig å bevege på seg utendørs for tiden, knapt nok mulig, dog skal man vel ikke klage den som har en skallet nabo med Saab man kan kjøre sammen med til og fra jobb.

I dag har man undervist i meget rart på skolen, blant annet i denotativ og konnotativ beskrivelse av bilder og ord, slogans, image, propaganda og målgrupper. Dette er, efter mitt skjønn, strengt talt på sidelinjen av hva man burde konsentrert seg om i norskundervisningen, men den nyeste fagplanen er så moderne og vill at den favner meget rart. I en annen klasse har man undervist i nyfeminismen, altså i litteratur, og i fritimene mine i dag forberedet jeg meg på å undervise om riksmål på fredag, og da skal her tales varmt om riksmål, ja! Det er ingen møter på skolen denne uken, men i morgen er det juleball og jeg skal hjelpe til med å stelle i stand til fest i morgen eftermiddag. Heldigvis har jeg ingen plikter under selve festlighetene i morgen aften. To kolleger er fraværende på skolen for tiden, som tidligere nevnt, så på grunn av det måtte jeg ta på meg en vikartime i dag. Jeg kikket på "vikarplanen" på oppslagstavlen før jeg gikk hjem i dag og så at jeg er satt opp på en vikartime i morgen også, så da blir de 4 timer i klasserommet og juleballsforberedelser i morgen, altså en temmelig hard dag. Bank i bordet for at helsen holder!

Sent i eftermiddag telefonerte jeg frøken Hildegunn for å høre om Jarlfrid hadde kommet seg til hektene igjen efter helgens knall og fall i steintrappene ved rådhuset. Hildegunn la ut om elendigheten og fortalte at Jarlfrid faktisk hadde følt seg såpass dårlig utpå morgenkvisten søndag at de hadde tatt en tur nummer to til legevakten, men nu skal hun dog være på bedringens vei. Riktignok har hun fått noen stygge blåmerker og et skrubbsår i hodet og ansiktet, men hodet verker i alle fall ikke lenger, dog var diagnosen mild hjernerystelse, noe man ikke skal spøke med, uansett alder. Datteren til Jarlfrid nektet å komme hjem da Hildegunn ringte for å fortelle om elendigheten, visstnok fordi hun mener moren drikker for meget for tiden og at hun således kan for det hun får til av ulykker selv. Datteren bor dog ikke hjemme lenger, mens sønnen (som er på det nærmeste hjernedød) holder til på en institusjon i byen. Hildegunn er i alle fall en god venninne, som ikke vek fra Jarlfrids side før utpå eftermiddagen søndag.

Faktisk er vi alle 4 invitert i kalas nu førstkommende lørdag, men Hildegunn har satt seg opp på en ekstravakt på sykehjemmet den aftenen og Jarlfrid er sykemeldt fra kantinejobben resten av uken, så det blir nok bare Turid og meg som kommer til å takke ja. Kalaset er hos Elisabeth på Storhaug i anledning at hun har flyttet inn i en ny leilighet, visstnok i nærheten av Storhaug skole. Det blir hyggelig. Det blir riktignok to helger med fyll og fanteri på rad, men ved å vise en smule dannelse samt å ikle seg stakk burde det gå vel for seg. Jeg hørte at Unni og Anki også er invitert og at det visstnok skal komme en flott quinde fra hovedstaden, så dette lover godt.

I aften har man vært huslig og støvsugd både her og der. Man har har også tatt frem juledukene, ristet gulvteppet i gangen og hengt opp adventstjernen i kjøkkenvinduet. Jeg har også vasket vinduskarmene, slik at de skal være klare til jeg setter julepynt og legger bomull der til uken. Jeg har også hjulpet mor til slik at hun fikk tatt et fotbad, noe jeg egentlig kunne bedt hjemmesykepleien om å gjøre, men vil man ha noe gjort skikkelig så gjør man det selv. Når jeg er ferdig med å forfatte dagens innlegg i bloggen skal jeg opp i annen etasje og finne frem eskene med julesaker og sette dem inn i et varmere rom. De står nu inne i et kaldt kott i tilknytning til et gjesterom, trolig gjemt bak andre saker og ting, så det kan være greit å begynne å finne frem ting til det skal pyntes. Mor og jeg gikk igjennom listen over aktuelle kakeslag som kan bakes nu i aften og ble skjønt enige om de 7 slag; smultringer, pepperkaker, sirupkake, sirupsnipper, serinakaker, sandkaker og hvetekake. Det blir travelt med julebakst og andre juleforberedelser fremover, kjære lesere, og i morgen er det sannelig min hatt den 1. desember 2011.

Toril

tirsdag 29. november 2011

Relativt kortfattet rapport fra helgen m.m.

God aften!

Til høyre sees enkefru Lera Williams fra Campbellsville i Kentucky, USA. Man mottok sent i går aften en e-post fra USA som informerte om at Lera døde fredag, vel 111 år gammel. I bloggens omtale fra hennes 111-års i februar dag skrev man blant annet som følger:

"Foreldrene var Alexander A. Morrison (død 1944, 86 år gammel) og Cynthia Sophia Hicks (død 1942, 83 år gammel). Den sterke helsen har hun trolig mest fra sin mors side av familien da hennes foreldre ble 94 og 91 år gamle. Broren Thomas ble 96 år gammel. I 1918 ble hun gift med Clarence M. Williams, som gikk bort i 1961, 64 år gammel. Den eldste datteren er i dag 91, mens den yngste nærmer seg stygt de 70. Til tross for at alle de 5 døtrene nu er i livets bitre høst bor de på omgang hos moren og steller for henne, slik at hun skal slippe å flytte på sykehjem, hvor den sikre død venter. Denne ordningen har fungert helt siden 1997."

Siden man skrev disse ordene for 9 måneder siden har den eldste datteren, Eloise Elmore, passert de 92 år, mens den yngste datteren, Betty Pyles, har gått bort, 69 år gammel. Super-hundreåringen måtte til slutt kapitulere og fikk plass på et sykehjem i september. Dette på grunn av skrantende helse, både hos henne selv, men også hos døtrene, samt det faktum altså at en av døtrene gikk bort. Lera ble stedt til hvile ved Brookside Cemetery tidligere i dag og hviler nu ut sammen med ektemannen og tre barn.

Lørdagens drikkegilde i villaen gikk vel for seg, men den planlagte herjingen på Tou Scene ble (for villaens kalas-deltagere) avlyst p.g.a. at Jarlfrid falt stygt og slo på seg hjernerystelse i trappene ved rådhuset. Man kan trygt si at stemningen var god - åpenbart alt for god - i det man bevandret seg nedover mot sentrum, men hva annet kan man vente seg efter å ha inntatt en halv kasse pils, 4 paracet og en valium? Altså, Jarlfrid delte en øl-kasse med frøken Hildegunn, i tillegg inntok hun en valium samt overnevnte hodepinetabletter rett før hun dro hjemmefra, fordi kroppen var i ulage. Hun fortalte også det at middagen hadde bestått av en slurk med hostesaft og en tallerken med kulturmelk, og det blir man naturligvis ikke mett eller klar til en røff aften av. Maken til elendighet som igjen og igjen skal legge mørke dempere på festlighetene man gjør sitt beste til og få til!

Det ble noget til oppstuss og tilstander i trappene ved rådhuset, det er i alle fall sikkert, men jeg skal la detaljene ligge, i respekt for den skadelidende. Hildegunn og Turid ble med henne til legevakten - de hastet av gårde i en drosje som Hildegunn hadde stoppet ved å gå ut i veien og vifte med hendene som om dommedag var nær - mens den skallede og bloggens O' store forfatterine valgte å søke ly inne på Burgerking, hvor vi kjøpte oss hver vår burger mens vi vurderte hva neste trekk burde være. Efter noget om og men fikk vi tak i en ungdom omkring de 18-19 som lånte oss mobiltelefonen sin. En rask samtale med Hildegunn ga oss grønt lys for å fortsette på det planlagte løp - hun ville selv komme efter om en stund - dog ble vi enige om at det var uforsvarlig å vandre helt til Tou Scene i det ville uværet med regn og vind, så vi gikk heller til HoT Open Mind. (Klokken var dessuten allerede omkring 00.20; Tou Scene skulle stenge 02.00.)

På HoT Open Mind var det like fullt som om det ikke hadde vært et konkurrerende arrangement. (Forstå det den som kan.) Lokalet vrimlet over av virile quinder og festglade mannfolk, dog var det nok en del heterofile gjester der inne også. Enkelte mer eller mindre fast besøkende homofile herremenn hadde med seg både 4 og 5 temmelig vågale og frodige quinder, og de var nok mer eller mindre heterofile alle som en. Ikke forstår jeg hva homofile herremenn i 20- og 30-års alderen vil med disse quindemenneskene, men jeg skal la det ligge. Blant de man talte med i lokalet var Frits, Geir, Anki og Elisabeth. Turid dukket opp ved 01.15-tiden og fortalte at Hildegunn kom til å holde Jarlfrid med selskap på legevakten, dog regnet hun med at de snart skulle hjem til Jarlfrid. Vi ble enige om å komme oss hjemover til villaen igjen og heller hygge oss på Eiganes i det dårlige været. Så ille var været at det var nærmest umulig å få fyr på både sigaretter og naboens pipe utenfor HoT Open Mind.

Jeg tror Turid, naboen og undertegnede ble sittende oppe og tale om aftenens hendelser til klokken var nærmere 03.00, men da ble været såpass dårlig at Turid valgte å ta mopeden for å komme seg hjem mens det ennå var farbart efter sideveiene. Naboen gikk vel hjem han med. Utover morgenkvisten blåste det opp fra kuling til full storm og midt på dagen søndag var det tidvis sterk storm i kastene her i byen. Det er lenge siden det har blåst så hardt her oppe på Eiganes i alle fall. Så vill var vinden at jeg var mer bekymret for nabolagets ve og vel enn for den evt. fyllesyken som jeg ventet skulle sette inn når som helst. Heldigvis uteble den verste fyllesyken, denne gangen, men uværet vedvarte hele søndagen med full storm og kraftige regnbyger. Heldigvis omkom ingen av vinden her i byen, selv om en quinde fikk et tre over seg på Madla og havnet på sykehuset. All honnør til herrene som sørget for at juletreet på domkirkeplassen ikke veltet, men kunne tennes til ordene fra ordfører Sagen Helgø ved 17-tiden, søndag.

En kort rapport fra Thailand kan man også ta med, slik herren der nede selv oppsummerer siste døgns hendelser: "Urolig søvn, tidlig oppe, lang dag, kvikt på Immigration Office, Airport Plaza, Starbucks, svinekotelett, bringebærkrem, kjøtt i vrangen, atrieflimmer, fottur til gay massasje med Pao, trapper."

Det var alt man hadde tid til i denne omgang. Toril

søndag 27. november 2011

Full storm i Stavanger (kort rapport)

God aften!

På grunn av full storm med sterk storm i kastene er det meget elendighet i Stavanger og omegn nu i dag (jmf. bildet til høyre, tatt på Eiganes gravlund nu i eftermiddag!).
- Stavanger sentrum er stengt av p.g.a. at flere høyhus (SAS-hotellet inkludert) er i ferd med å miste både takplater, antenner og store skilt.
- Julegrantenningen i Stavanger ble en dempet affære.
- På Madla fikk en uheldig quinde et tre over seg i eftermiddag og er nu innlagt ved SUS.
- Tou-ferjen har kollidert ved Stavanger kai og ligger nu og venter på bedre vær ved Steinsøy (Hundvåg).
- Søppeldunken til den skallede blåste ut i gaten og tømte seg for søppel ved 14.45-tiden.
- En trampoline skal ha blitt tatt av vinden og har blåst ut i en gate et eller annet sted i Stavanger.
- Store deler av Stavanger er uten strøm, blant annet Hinna og Grannes.
- Et vindu skal ha blitt knust av vinden på UIS.

Akk, slik en elendighet, akk og ve...

Toril

lørdag 26. november 2011

Llh-kalas på Tou Scene nu i aften. Ta på stakken og kom, quinder!

God lørdag!

Dessverre må man begynne dagens innlegg i bloggen med å informere om to kongelige dødsfall som nylig har inntruffet. Fra Luxembourg har det kommet budskap om at prinsesse Elisabeth, hertuginne av Hohenberg, er død i en alder av 88 år. Døden inntraff 22. november. Grunnet skrantende helse bodde hun den siste tiden hos sin bror, x-storhertug Jean av Luxembourg (90). Hun var datter av storhertuginne Charlotte av Luxembourg (1896-1985) og prins Felix av Bourbon-Parma (1893-1970). Hun var gift med prins Franz Ferdinand av Hohenberg (viss farfars mord i 1914 startet den første verdenskrigen!), som døde i 1977, knapt 50 år gammel. De fikk to døtre sammen. (Avdødes svigermor levde helt til 1993!) Hertuginne Elisabeth bodde deler av sitt liv i Østerrike, men hadde sine yngre år i Luxenbourg, og det var også hit hun returnerte som enke.

Prins André av Bourbon-Parma døde i slutten av oktober, 83 år gammel. Han var sønn av prins René av Bourbon-Parma (1894-1962) og prinsesse Margrethe av Danmark (1895-1992). Avdøde var fetter av overnevte avdøde prinsesse Elisabeth, hertuginne av Hohenberg. Således er nu slekten Bourbon-Parma på kort tid rammet av en dobbelt tragedie. Hans bestefar var danske prins Valdemar (1858-1939). Den lærde quinde kondolerer.

Man har nu lagt bak seg nok en arbeidsuke i skoleverkets tjeneste. Man kan konstatere at man ikke avgikk ved døden bak kateteret denne gangen heller, og er man riktig så heldig så kan alle sammen snart få feire jul igjen. Skål! I skrivende stund står det en kopp med eggelikør ved siden av computeren, men det fortjener jeg virkelig nu på en lørdag eftermiddag. Det synes jeg nu virkelig, altså. Torsdag aften arbeidet jeg en del med saker som var relatert til mitt embete som seksjonsleder. Jeg forberedet også fredagens norskundervisning, i alle fall overfladisk. Min søster Sissel telefonerte også torsdag aften og vi talte sammen i nesten en hel klokketime. Sissel vil svært gjerne komme på besøk i løpet av julehøytiden, men detaljene rundt når og hvor lenge hun evt. kan bli er ennu ikke fastlagt. Sissel humret godt da jeg fortalte henne at jeg hadde skrevet en røff blogg-analyse over NRK3-programmet "Trekant", som det gikk en ny episode av dagen før, men vi er begge enige om at det er festlig med sånne programmer på statskanalen. Ja til flere programmer av den røffe sorten!

Da jeg ankom skolen sammen med den skallede i går morges - trøtt, giktbrudden og noget forfrossen - viste det seg at det pågikk en juleball-orientering på lærerværelset. Den orienteringen var visstnok varslet, men jeg hadde ikke fått det med meg og den skallede hadde glemt det, i alle fall påsto han det. Det bitre quindemennesket som innehar stillingen som undervisningsinspektør ved skolen kastet et meget surt blikk på oss i det vi stilte oss opp inntil en vegg - fremdeles med klærne på. Dog er nu engang hun sur og humørsyk det meste av skoleåret, så akkurat det tok jeg ikke tungt. Vaktlistene for skoleballet er nu klare; disse ble delt ut, i tillegg ble vi informert om at hver elev skal betale kroner 120 til sine respektive kontaktlærere innen førstkommende mandag er over. Det gledelige er at jeg slipper å være vakt på den "store" dagen (1. desember), dog må jeg være med å pynte til kalaset den eftermiddagen, men det får nu så være. Vi fikk også høre at juletreet, som vaktmesteren hadde hentet til skolen fra langt ute på Jæren, har blitt utsatt for vandalisme og ikke kan brukes. Nytt tre er nok på plass i løpet av helgen, vil jeg tro, i alle fall innen juleballet. Et juleball uten juletre er jo den reneste mini-skandalen.

Da arbeidsdagen var over kjørte vi til Helgøs matsenter, hvor jeg handlet for omkring 500 kroner. Det var meget kald vind og en og annen regnbyge i går, så jeg satte stor pris på å kunne kjøre sammen med naboen til og fra lærergjerningen. Selv om gradestokken viste 6-7 grader i går, var det ulevelige forhold ute når vindkastene herjet som verst. Vi som sliter med giktproblematikk merker dessverre kulde og dårlig vær ekstra godt. Til middag ble det hjemmelaget fiskesuppe i går og den var det biter av både torsk og laks oppi, fritt efter en oppskrift fra en god kollega av meg. Jeg tok meg sammen og vasket vegger og kjøkkenbenk på kjøkkenet i går, men ga meg da det ble aften. Jeg tar julevasken litt efter litt og selv om jeg ikke orker f. eks. å holde på en hel helg eller en uke i strekk, som enkelte, så skal jeg nok komme i havn i god tid før julehøytiden setter inn for fullt. I går aften slappet man av med dram, fjernsyn og en god bok. Man tok seg også tid til å lese siste nytt om våre eldste og nyheter fra Gotha-kalenderen på internett.

I dag striregner det og det har det gjort siden jeg tittet ut for første gang ved 09-tiden. Det blåser også temmelig hardt, sikkert opp i stiv kuling i kastene. Jeg la meg omkring 23.30 i går aften og var god og uthvilt da jeg sto opp rett før 09.00 i morges. Efter et fotbad, hårvask og en kjapp runde med vaskekluten på badet var det klart for frokost ved 09.30-tiden. Mor og jeg spiste grove rundstykker med forskjellig pålegg på og drakk melk til, vi hadde også svart kaffe til maten. Hjemmesykepleien er ikke på visitt i helgene, vanligvis, men i dag skjedde det tydeligvis en glipp for det låste seg inn et quindemenneske her mens jeg sto på badet og vedkommende trodde at mor trengte tilsyn. Akk ja, heller en gang for meget enn det motsatte. Jeg forklarte at jeg klarer å styre showet selv i helgene. Mor har forresten bedt på seg besøk i eftermiddag, av en gammel venninne på 86 år, som kommer i følge med datteren på 65. I og med at datteren også er med, pga. av at 86-åringen har blitt dårlig til bens, så blir også jeg tvunget til å være sosial ved 15-tiden, men det får så stå over seg. Datteren er ganske hyggelig av seg, dog går hun alltid i pensko med høye hæler, uansett om det er uvær, ørk eller helg.

I aften holder Llh drikkegilde, som jeg liker å kalle disse sammenkomstene, på Tou Scene. Dit skal også undertegnede, men først blir det kalas i villaen fra klokken 19.30 av... Både Hildegunn, Jarlfrid, naboen og Turid har meldt sin ankomst. Det virker litt som om Llh og HoT Open Mind kjemper med nebb og klør om de skeives gunst for tiden. I alle fall er det tilfeldigvis 20-års aldersgrense på HoT Open Mind akkurat nu i aften, selv om det vanligvis er 21-års grense på nattklubben, og i aften kan jo ungdommen herje på Tou Scene, så det hadde jo vært mer matnyttig med senket aldersgrense en gang det ikke var annet tilbud til 20-åringene, men men. I anledning aftenen har jeg fått naboen til å brenne en cd med diverse fest-musikk, med sanger av blant annet Etta James, Gloria Gaynor og Tina Turner! Men han har også brent med et par moderne sanger, som for tiden herjer på VG-lista Topp 20. Skål!

Kjære med-quinder: Ta på stakken og møt opp på Tou Scene i aften klokken 23.30! Det er i alle fall da villaens røffe quinder skal ankomme sammen med den skallede. Sees man?

Toril

torsdag 24. november 2011

Om "Trekant" og kristne taskenspillere

Godtfolk!

Til høyre sees den 82 år gamle(!) orgasme-eksperten Betty Dodson og programleder i "Trekant", frøken Johanna Zamble, i det de tar klitorisen til sexolog Carlin Ross nærmere i øyesyn. Det er ikke hver dag man påtreffer en 82-årig quinde med interesse for quindens åpne hull, verken på fjernsynet eller i det virkelige liv, eller hva?

NRK3-programmet "Trekant" med tre unge og utforskende programledere (hvorav en skeiv) går for tiden sin seiersgang på fjernsynet. Programmet er et underholdende sexualopplysningsprogram myntet på nysgjerrige og yre ungdommer, men også andre med interesse for sexologi. Så langt har programmet blant annet tatt opp temaer som orgasme-stimulering, sexnovelle-skriving, fetisjisme og penis-utseende. Dette er spennende temaer for ungdommer, som er i den fasen i livet hvor alt som har med sex og virilitet å gjøre er nytt. Programmet kan også supplere med sexualopplysning der hvor mor og far og skoleverket svikter. Alle som har tråkket rundt i korridorene på en ungdomsskole i årevis, slik som bloggens O' store forfatterinde har gjort, vet at det skorter på sexualundervisning i skoleverket. Og hvilken mor eller far føler seg vel komfortabel med en røff samtale om blomster og bier med sitt avkom?

Fra kristent hold, dog, og fra en og annen bitter quinde og herremann i livets høst har det kommet temmelig mange negative reaksjoner på programmet. Leserinnlegg i aviser, radio- og fjernsynsintervjuer og ikke minst diverse debattforaer på internett myldrer over av krasse kommentarer fra overnevnte grupper. Kritikken går som regel på at "Trekant" viser pornografi i beste sendetid og at programmet er med på å skape et sexpress blant dagens ungdommer. Det er også de som mener at programmet vil føre til meget fordervelse på jord. En quinde ved navn Kristin A. Sandberg - hun kaller seg forfatterinne - kaller "Trekant" for "Pinlig, sykt pinlig". Nevnte quinde skriver blant annet: "Ingen kan kritisere hypen, hverken av Knausgård eller Trekant, for da er de sure, 40 år, eller kristne. Hvem står igjen da? Å ja. Målgruppen. Men den er jo i mindretall. Pinlig. Sykt pinlig."

Kjære "Trekant-kritikere": ja, dere er kanskje sure, 40 år og/eller kristne. Det er i alle fall et faktum at om de som enten er sure, 40+ og/eller kristne holder sin munn lukket og samtidig rammes av skrivesperre, om dog kun for en stakket stund, så vil det ikke være mange kritiske røster igjen. Enkelte har visst store problemer med å forstå at det er lov å slå av fjernsynsapparetet eller skifte kanal når det dukker opp et program som ikke passer for akkurat deg. Glem heller ikke hvem programmet er myntet på. Det er ikke den gjengse 50-årige tenåringsmoren, ei heller den 40 år gamle sauebonden fra Sogn og Fjordane eller KrF-representanten med ungdomsårene under hippietiden, som er målgruppen. Hvorfor folk som på død og liv mener at tenåringer skal vite minst mulig om sex og samliv gidder å kaste bort tid på å se på et syndens program, er for meg komplett uforståelig. Eller kanskje ikke programmet byr på slik synd og skam som man later til å ville gi inntrykk av? Er programmet så fascinerende bra at man må se det, men trenger et "alibi", nemlig i kraft av å være selvutnevnt program-kritiker?

En del (men ikke alle) kristne og enkelte andre med gammeldagse holdninger har åpenbart store problemer med å innse at NRK (i likhet med resten av verden) har beveget seg videre fra 1960-tallet og inn i år 2011. Det er nok vanskelig å forandre på fordomsfulle mennesker, men "Trekant" er i alle fall kommet for å bli, i alle fall vil lignende programmer garantert dukke opp igjen og igjen. Hvorfor blir det alltid slik debatt-glede i enkelte kretser hver eneste gang temaet er sex? Er man kanskje noget sexfiksert? Det er mangt annet som kunne vært tatt opp - jeg kan nevne fattigdom, miljøsaken, EU og vold på fjernsynet - dog er det nok mer spennende å rope ulv om uskyldige programmer à la "Trekant".

Jeg er selv 64 år gammel og snart pensjonist, efter årevis i skoleverkets tjeneste, men jeg har nå overlevd tre episoder av dette programmet og det med helsen i behold. I tillegg har det vært lærerikt og morsomt. Jeg kan ikke annet enn å heve kaffekoppen til en skål!

Toril

onsdag 23. november 2011

Huslige sysler i aften

God aften!

Det blir et relativt kort innlegg nu i dag, men jeg tenkte at det var på sin plass med noen få ord, siden jeg ikke skrev noe i går. I går skjedde det lite å berette fra. Man holdt seksjonsmøte, hadde timer i klasserommet og i går aften var jeg så trøtt og sliten at jeg la meg allerede klokken 21.30. I skrivende stund viser gradestokken 6,5 grader og det har så vidt begynt å regne, efter å ha vært klarvær i flere dager. I helgen er det meldt meget regn og tidvis storm. Lærergjerningen gikk vel for seg i dag. Jeg hadde en vikartime i dag også - det har jo vært og er fremdeles meget sykdom i kollegiet - forøvrig fikk jeg også tid til å arbeide med rapporter og forberede undervisningen på arbeidsrommet et par timers tid nu i dag.

En av mine kolleger, som for tiden er fraværende, har magebesvær og har hatt det i nærmere to uker nu. Hun er bekymret for at det kan være tale om kreft, da både faren (som ble 63) og en søster av faren døde av magekreft. Hun var innom skolen i går og talte om elendigheten, blant annet refererte hun fra alle prøvene legen hennes hadde tatt og hun la ut om farens siste dager o.s.v. Akk, slik en elendighet. Hun er 47 år gammel, men ser noget eldre ut, trolig p.g.a. all røykingen og et meget høyt inntak av kaffe, men det ser visst ikke ut som hun har tenkt å forandre på akkurat det, tross magebesværlighetene. Hennes mor, som er et eller annet sted i begynnelsen eller midten av 70-års alderen, har også helseproblemer.

Efter endt arbeidsdag var jeg innom Prix-butikken på Kampen og handlet matvarer for omkring 300 kroner i eftermiddag. Vel hjemme laget jeg middag til min snart 92 år gamle mor og meg selv. På menyen sto fiskepinner, kokte mandelpoteter og spinat. Kanskje ikke en middag verdig en forhenværende lærerinde i heimkunnskap - man underviser ikke i det faget dette skoleåret - dog er det ingenting i veien med en slik middag, verken smaksmessig eller næringsmessig. Fiskepinnene vi spiste inneholder meget lite mettet fett og spinat er jo som helsekost å regne. Jeg skal innrømme at jeg tok meg en aldri så liten slurk fra lommelerken efter lunsjen på skolen i dag, men med det ene unntaket har jeg både spist og drukket sunt i dag. Ei heller har jeg hygget meg med sigaretter i dag, men det kan hende det blir en eller to når jeg leser på sengen før jeg sovner...

I aften viet jeg en time og tre kvarter til støvtørking og vasking av vegger i stuen. Jeg fikk gjort såpass meget at jeg nu regner julevasken i stuen for vel overstått. Stuen og kjøkkenet er de to verste rommene å vaske, samtidig som det er de viktigste rommene å få i orden til jul, det mener nu i alle fall jeg. Stuen må være feiende flott til jul; nyvasket og pyntet med julepynt av alle slag, mens kjøkkenet bør se rent og pent ut og dufte julekaker, julesylte og andre godsaker, og i vinduet ved kjøkkenbordet skal det henge en adventsstjerne i år som alltid. Tenk, det er allerede første søndag i advent til helgen!

På lørdag er det forøvrig LLH-kalas, på Tou Scene denne gangen, og mer eller mindre i Morten Vestviks regi. I den anledning skal jeg i morgen den dag telefonere Hildegunn og Turid med bud om at det blir kalas i villaen i forkant av festlighetene bak sentrum. Jeg føler meg nemlig temmelig klar for å innta hjemmebrent og kaffe i godt selskap denne helgen. Amen for det!

Toril

mandag 21. november 2011

Mer om cruising/virile herremenn og meget sykdom i kollegiet

God mandag, godtfolk!

Cruising i Bjergstedparken er fremside-sak og viet en dobbeltside i i Rogalands Avis også i dag. Akk, nu kan det ikke være lett å være buskemann her i vår ringe by... I dag har man klart å spore opp en noget dvask, 32 år gammel bussjåfør, som forteller at hans favoritt-cruisingplass er nettopp Bjergstedparken, men også Ullandhaugtårnet, Orrestranden og Solastranden nevnes som steder, hvor virile herremenn hygger seg i sene aftenstimer.

Fra Rogalands Avis: "Jeg har hatt ubeskyttet sex, ja, men det er sjelden jeg gjør det. Jeg tenkte vel litt før jeg gjorde det, men disse personene har jeg utvekslet bilder med og snakket med på forhånd, sier bussjåføren, som kjenner til utbrudd av smitte i cruisingmiljøet. Ja, det har forekommet spredning av HIV-smitte. Jeg ble litt skremt, men egentlig ikke så engstelig. Det er vanligere med mindre alvorlige kjønnssykdommer. Heldigvis har jeg ikke blitt smittet. (...) Bussjåføren sier cruisingtreffene samler gamle og unge, gifte og single, fattige og rike. (...) Hvis det hadde vært en sauna, som i Oslo, hadde det vært mye greiere. Det kunne ha kostet en liten slump med penger. Da hadde folk ikke vært i parkene lenger, sier han."

I følge anonyme kilder i livets bitre høst skal det ha forgått cruising i Stavanger helt tilbake til 1960-tallet, muligens ennu lenger tilbake. Dog var det visstnok først på 1980-tallet at det ble full rulle i Bjergstedparken, jmf. en kilde i det lugubere miljøet. Høyre-politiker og advokat, herr Odd Jo Forsell, er en ihuga motstander av denne høyst udannede oppførselen i nevnte park. Allerede i 2005 stilte nevnte herre kommunen spørsmål om hvilke tiltak man aktet å gjøre for å få slutt på cruisingen i parken. Siden den gang har man satt opp noget mer belysning i parken og i 2009 ble en god del vegetasjon fjernet av parkseksjonen. "Jeg mener rådmannen bør sørge for at nødvendige tiltak blir gjort. Bjergsted, som snart får nytt konserthus er indrefileten i Stavanger og noe vi vil være stolte av. Da kan vi ikke ha det slik at folk må trå på brukte kondomer", sier Forsell. Parksjef i Stavanger kommune, herr Torgeir Esig Sørensen, vil dog ikke innføre noen "sexgrep" før en politisk sak foreligger.

Vokt eder, virile herremenn, enten dere er homofile, bifile eller bedrar deres uskyldige hustruer. Siddisene maner herved til kamp for dannet oppførsel i byens flotte park!

I dag var det ekstremt meget sykefravær på ungdomsskolen, hvor man altså har sitt daglige virke. Hele tre quinder, inkludert undervisningsinspekøren, og en herremann var fraværende i dag. Det er typisk at det blir meget sykdom og elendighet før jul, det slår aldri feil. Bank i bordet! Herren som ikke møtte på post i dag er forøvrig min skallede nabo. Hvorvidt det er podagraen, skriveriene om Bjergstedparken eller en annen lidelse som holdt han hjemme i dag, vites ei. Jeg så skyggen av han innenfor rullegardinen på kjøkkenet hans nu i aften, således vet jeg i alle fall at han ikke ligger død i gangen, og det er jo det viktigste. P.g.a. sykefraværet måtte jeg påta meg to vikartimer i formiddag, som forsåvidt er en ærlig og grei sak, i.o.m. at jeg selv kun har undervisning i fjerde time på mandager. Forøvrig viet jeg en halvannen times tid av arbeidsdagen til å forberede morgendagens seksjonsmøte og morgendagens undervisning.

Jeg hadde også en samtale med en elev i eftermiddag. Jeg kalte han inn for en diskret prat på grunnlag av hans relativt gode karakterer i skriftlig norsk og hans meget beskjedne og innadvendte væremåte i klasserommet. Han rekker aldri opp hånden og kvier seg åpenlyst for å svare på direkte spørsmål i klasserommet. På grunn av nettopp det har jeg nærmest sluttet med å spørre han om noen ting, dog følte jeg det var på sin plass med en aldri så liten samtale nu i dag. Han har 5 i bokmål og en meget sterk 4-er i nynorsk; på den forrige skriftlig/muntlige-prøven fikk han 5-, men dessverre skal også muntlig aktivitet telle med i den muntlige karakteren, dog er jo ikke jeg så all verdens nøye på akkurat det, men det må jo telle litt. Jeg rådet han til å gi blanke faen i hva andre måtte mene og hoste frem i løpet av en time i mitt ringe selskap, og heller bare rekke opp hånden i ny og ne. Jeg informerte han også om at jeg synes han skriver meget godt, at jeg har sansen for hans blide åsyn, men at jeg håper han tør åpne seg noget mer. Jeg beroliget han også med at han ligger an til karakteren 4 muntlig, slik situasjonen er akkurat nu.

Efter lærergjerningen laget jeg hjemmelaget potetstappe til mor og meg, som jeg serverte med kjøttpølser og spinat til. Det smakte fortreffelig. Man nøt noget senere svart kaffe med hjemmelaget semulepudding til, som jeg forøvrig laget i går, men glemte å nevnte i gårsdagens blogginnlegg. Fra klokken 17.30 og til omkring 19.00 spaserte man en tur til Stokkavannet og tilbake sammen med enkefru Tove Johs-Castell. Det er virkelig flott vær i aften med stjerneklar himmel, 7 varmegrader og nesten vindstille. Dog er det visstnok annet vær i vente. Det gjorde godt for min noget stive skrott å få beveget såpass skikkelig på seg, for en gangs skyld. Det skal dog sies at Tove er meget sprekere enn undertegnede, selv om hun er noget eldre. Tove ble med inn på kaffe og sladder ved kjøkkenbordet da vi hadde spasert ferdig. Da kom også mor inn fra kammerset, selv om hun knapt nok orket å stå opp av sengen ved middagstider. Akk, gamle og senile quinder er seg selv like.

Nu skal jeg slappe av og hygge meg videre med den nyeste Anne B. Ragde-romanen mens jeg ser på Tv2-nyhetene om litt og inntar aftensmat med svart kaffe til. Ingen husvask i aften, nei, men det får heller bli gjort noe mer huslig utover i uken. Jeg har tross alt vært i varierende form i helgen, så det er viktig å slappe av og vie tid til seg selv og helsen.

Toril

søndag 20. november 2011

Man er i ferd med å legge bak seg en stille og fredelig helg...

Kjære lesere!

I dag har jeg arbeidet en del med temaene som skal tas opp i norskundervisningen kommende uke. Jeg har arbeidet ved kjøkkenbordet, lest og notert, talt med mor om pensum og drukket svart kaffe. Mor har sittet med kryssordene sine, som hun langt på vei er ferdige med nu. Nye må kjøpes inn til uken! Temaet for norskundervisningen i den ene av mine to klasser den kommende uken er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, med vekt på deres gjøren og laten. De to herrer, inspirert av brødrene Grimm i Tyskland og av nasjonalismen her til lands, vandret land og strand rundt og samlet sammen gamle folkeeventyr, som de så skrev ned og ga ut i bokform. Særlig aktive var de i dalstrøkene innenfor, f.eks. i Valdres og i Gudbrandsdalen. (Asbjørnsen var også av Gudbrandsdal-slekt!) Mitt mål for denne klassen er at elevene i løpet av uken som kommer skal lære seg mest mulig om folkeeventur-sjangeren, d.v.s. at de skal kunne forklare hva et folkeeventyr er, kunne redgjøre for typiske trekk ved sjangeren, vite hvorledes folkediktningen oppsto, kjenne til hva fabel, folkevise og sagn er samt at de skal lese og skrive om et norsk folkeeventyr. Jeg har også planer om å vise et folkeeventyr for klassen, i Ivo Caprino-utgave, muligens Revenken eller Syvende far i huset.

I den andre norskklassen min skal man arbeide med syntaks og morfologi i uken som kommer. Dessuten skal jeg i løpet av uken høre alle elevene i høytlesning i 5 minutter - en og en og uten andre i klasserommet - dette for å forsikre meg om at alle behersker lesekunsten, for det haster med lesehjelp om noen fremdeles sliter med ordblindhet eller andre vanskeligheter i norskfaget. Jeg vil ikke ha på meg at jeg ikke oppdaget det og det problemet hos den og den eleven, så det så. I morgen må jeg også forberede tirsdagens seksjonsmøte i norskseksjonen. Det krever meget av sin quinde å være lærerinde på ungdomstrinnet.

På fredag var tre av mine kolleger i begravelsen til en gammel kollega av oss (pensjonist siden 2003), som kastet inn håndkleet den 10. november, 73 år gammel. I oktober fikk vi høre at han hadde blitt rammet av en aggressiv type kreft og at han ikke kom til å leve til jul, men at han skulle stryke med bare 2-3 uker efter at vi fikk høre om hans sykdom, kom overraskende på oss alle. Han arbeidet ved skolen i 22 år og underviste blant annet i norsk og historie, vi var således fagkolleger, men aldri nære venner. På 1990-tallet talte han meget om den spreke moren på over 90 år som fremdeles bodde hjemme alene og stelte seg selv, noe han var meget kry over, men så arvet han altså ikke hennes sterke helse selv. (Moren døde i 2000, 92 år gammel, mens faren var 75 da han døde i 1981.) Hans hustru arbeidet i en årrekke ved diverse barneskoler her i byen, de siste årene ved Buøy skole, men hun har også vært pensjonist de siste årene. Hvil i fred, Ivar.

Jeg har hatt tidvis sterke giktsmerter og noget hodepine de siste dagene, skjønt i dag er helsen god og alt er vel igjen, men fredag og lørdag led jeg mer enn jeg hadde fortjent. Heldigvis hadde jeg undervisningsfri fredag eftermiddag, jeg hadde uansett ikke klart å stå løpet ut den dagen, p.g.a. ille giktsmerter og "tungt hode". Som eder lesere sikkert skjønner måtte man ta det rolig fredag aften og hele lørdagen, rett og slett for helsens skyld. Fredag aften orket jeg ikke engang å ha besøk av naboen og jeg gikk og la meg ved 21.30-tiden. Heldigvis var jeg såpass bra at jeg klarte å handle inn til helgen sent på eftermiddagen. Mor og jeg spiste tomatsuppe til middag, men ellers var det dårlig med servering denne aftenen.

Lørdag våknet jeg med hodepine og giktsmerter, som forverret seg betydelig mot midt på dagen, således måtte jeg rett og slett kapitulere og tilbrakte mellom to og tre timer i dobbeltsengen lørdag eftermiddag. Til slutt slapp heldigvis elendigheten taket og det ble en rent så hyggelig avslutning på eftermiddagen og en riktig så flott aften. Jeg stekte indrefilet til mor og meg, som jeg serverte med kokte poteter og bernaisesaus til ved 18-tiden. Ved 19.15-tiden kom naboen på visitt og da disket jeg opp med kaffe og tre slag med kaker, konfekt og hjemmebrent. Både naboen, mor og undertegnede har fått sansen for QuizDan på NRK1, et spørreprogram ledet av Dan Børge Akerø. I går aften så vi både på Dagsrevyen, så QuizDan og til slutt en dokumentar om den kjente journalisten og forfatteren Martha Gellhorn, som døde i 1998, innpå 90 år gammel. Vi hadde noen meget hyggelige timer sammen i går aften, stort sett kun avbrutt av en telefon fra en meget beruset Hildegunn ved 21.30-tiden, som ville vite om vi skulle herje sammen på HoT Open Mind i natt. Jeg takket ydmykt nei, ei heller har jeg hørt noe mer fra henne, men hun fant seg sikkert en eller annen å leke med...

Efter mors ydmyke tilbaketrekning til kammerset noget efter klokken 22.00 benyttet jeg anledningen til å diskutere cruising i Bjergstedparken med den skallede. Han, som meg, hadde naturligvis lest om saken i Rogalands Avis i går, ja det var faktisk hovedsaken på avisens fremside og artikkelen var betydelig større og bedre enn den som ble lagt ut i nettutgaven av Rogalands Avis. Naboen humret godt over det han mente må være agurktid, i.o.m. at cruising i Bjergstedparken når opp til å bli en hovedsak i avisen, dog sukket han samtidig stilltiende over de mange håpløse mannfolkene som roter rundt og forsøpler i parken. Naboen talte engang med en herremann i slutten av 40-års alderen i Bjergstedparken som oppriktig innrømmet at han vel vitende kaster fra seg mye og mangt i parken når han er ferdig med akten. Han hadde visst sagt noe sånn som at man ikke kan komme hjem til hustruen med brukte kondomer og tomme flasker med glidemiddel i lommene. Maken til udannet og kvalmende holdning, både til naturens ve og vel og til den uskyldige og intetanende hustuen, skal man lete lenge efter. Jeg lar det ligge med dette. (Se fotnote!)

Det har forøvrig ikke skjedd så meget spennende i livet til den lærde quinde denne uken. Lærergjerningen og omsorgen for mor krever sitt av en quinde på 64 år. Dog har jeg så smått begynt med juleforberedelsene. Onsdag aften og torsdag aften vasket jeg to vegger i stuen, så da gjenstår det bare to vegger til samt noget støvtørking, så er stuen klar til å pyntes til jul. Jeg har store planer om å vaske ferdig stuen samt vaske ned kjøkkenet i uken som kommer. Efterhvert må man også begynne med julebaksten. Naboen vurderer å leie inn utenlandske vaskekjerringer i år fordi han har hørt at de vasker svart for en slikk og ingenting, noe som passer ypperlig for en gjerrig ungkar med vaskeskrekk og podagra. En kamerat av naboen betalte bare 1000 kroner for å ha to vaskekjerringer fra Ukraina til å vaske ned det meste av huset. De vasket visstnok i 7-8 timer. Det må sies å være billig arbeidskraft. Torsdag aften var forøvrig min søster Anne-Grethe innom på kaffe. Hun kunne fortalle at hun ikke har tid til å begynne med julevasken ennu, både fordi hun nu gjør deler av ektemannens arbeid på gården - han hadde jo hjerteinfarkt i høst - samt fordi hennes interesse i Syvendedags Adventistsamfunnet krever meget tid. Akk ja, folk lager seg problemer...

En god aften bedes!

Ydmykt, Toril.

Fotnote:
Følgende festlige kommentarer har kommet undertegnede til hende på Facebook, jmf. debatten om Bjergstedparken:
- Man går utifra at den Lærde nu har gitt den Skallede en saftig skjennepreken?? (Thomas/Over there)
- Kanskje den Lærde burde ta med sin mor og sitte vakt? (Thomas/Over there)
- Kanskje LLH kan banka på døra til alle menn som er gift med kvinner, og gi dem en skjennepreken? (Michelle)
Dronning Elizabeth II sammen med sin kusine,
lady Margaret Rhodes. Bildet er tatt ved Balmoral,
trolig for 10-15 år siden.
Dronningmoren sammen med sin niese,
lady Margaret Rhodes. Bildet er tatt ved Birkhall
i Skottland en eller annen gang på 80-tallet.

lørdag 19. november 2011

Cruisingen i Bjergstedparken under lupen

God lørdag!

Nu har Rogalands Avis fått tips om usømmelig oppførsel i Bjergstedparken og har laget sak om det, både i papirutgaven og i nettutgaven: http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5813942.ece

At avdankede herremenn 40+ og ++ er så grisete og udannede at de kaster fra seg brukte kondomer i en park, hvor det ferdes turgåere og barn, er intet mindre enn skammelig! Jeg blir rett og slett flau på oss skeives vegne når jeg leser om slik elendighet. Det er bare to dager siden jeg selv tok for meg cruising og kjønnssykdommer i et blogginnlegg, og nu kommer det altså en tirade om dette høyst lugubere fenomenet også i byens hovedavis. Det er så sin sak at skjulte menn (med intetanende og uskyldige hustruer hjemme, som er ille nok i seg selv) onanerer seg selv og andre menn efter mørkets frembrudd, dog er det en ganske annen sak å kaste rundt seg med brukte kondomer i en offentlig park.

At den gjengse 20-årige homofile gutten opptrår mer dannet og miljøvennlig enn den gjengse 50-årige homofile og bifile herremannen, skremmer meg noget. Man burde kunne forvente at gamle griser rydder opp efter seg. Og ja, såpass kjenner man til dette med cruising, efter i en årrekke å ha vært god venninne med en nu 66-årig herremann som selv bedriver med den slags, at man vet at det ikke er ungdommen som vanker i parken. Uansett om man er 18 eller 60 så rydder man opp efter seg når man først har bedrevet med sexuelle aktiviteter i en offentlig park.

Mitt råd til kommunen er som følger: 1) Belys hele parken og 2) Sørg for at natteravner eller onkel politi patruljerer innom i nu og ne, efter mørkets frembrudd.

God natt, kjære venner!

Ps: Et innlegg fra livet i villaen kommer i morgen.

Toril

torsdag 17. november 2011

Kjønnssykdommer setter virile quinder og avdankede herremenn ut av spill

Godtfolk!

Advarsel: Dagens innlegg handler om kjønnssykdommer, sex og annen djevelskap, som ikke egner seg for sarte lesere!

Som overskriften antyder må man i dag vie noget tid til det triste faktum at kjønnssykdommer er og blir et problem i vårt skeive miljø. At det også rammer heterofile, vites, men det er dessverre flere skeive som får en eller annen kjønnssykdom enn den gjengse menigmann i gaten ellers. Hvorvidt dette skyldes at homofile (og dels lesbiske) har mer sex enn heterofile eller om de skeive bare gir blanke i å bruke beskyttelse, skal jeg ikke ta stilling til. Dog er det et faktum - ærede uforsiktige lesere - at det florerer med pest og kolera i det skeive miljøet, i alle fall i form av kjønnssykdommer.

Naboens kamerat Frits går for tiden på antibiotika for å få bukt med en gonoré-infeksjon, som hans fastlege påviste at han hadde da han var på legevisitt sist uke. I følge naboen har Frits klådd seg i skrittet i ukesvis, men ille ble det først for en knappe to ukers tid siden. Frits beskrev elendigheten som "å tisse nåler med mothake". Min meget frivole og virile venninne, Hildegunn, har også havnet i uføret og har fått klamydia. Hun fikk telefon fra legen i dag om at hun hadde avlagt positiv urinprøve da hun var innom og urinerte på mandag. Selv mener hun at hun sikkert har blitt smittet da hun under en gruppesex-session i september delte både dildo, fittepumpe og strap-on med tre andre virile quinder, inkludert en røff fistekvinne fra Sauda-traktene. Akk, slik en elendighet de skal oppleve de som har et aktivt sexliv.

Frits mener han har fått elendigheten under et av sine mange besøk i Bjergstedparken, hvor han visstnok både herjer med yngre selv og lar ungdommen penetrere han - uten kondom. Forutenom et klamydia-tilfelle i 1994 påstår Frits han har vært smittefri i alle år, til tross for at han av prinsipp ikke benytter seg av kondom. Både Frits og min skallede nabo er faste "gjester" i denne hersens parken i sene aftenstimer. Efter mørkets frembrudd vanker både gifte menn, skjulte unggutter og andre spenningssøkende i denne parken, på jakt efter spenning i form av runking, oralsex, analsex eller rett og slett for å bivåne andre som herjer som ville dyr. Jeg har alltid rådet mine homofile bekjentskaper til å unngå å få utløp for sine drifter på slike lugubere steder, men akk, som så ofte når man taler om edruskap innen sex så taler man for døve ører når tilhørerene er avdankede menn. Naboen har også pådratt seg elendighet av anonyme herremenn i denne parken, blant annet fikk han flatlus i 2010.

Hiv er naturligvis den skumleste kjønnssykdommen man kan pådra seg. Blir ikke hiv behandlet vil den over tid utvikle seg til aids, som er en nærmest dødelig tilstand. Hiv i seg selv er dog temmelig ufarlig så lenge man får medisiner og behandling for virusinfeksjonen av skolerte på området. Hiv er rett og slett et virus, som forsøker å ødelegge kroppens forsvarsmekanismer. Hiv smitter ikke lett, men har man ubeskyttet analsex med en som har viruset eller inntar litervis med sædveske fra en som er smittet, vil det alltid være en viss mulighet for smitte. Hiv smitter også via blod, så man bør ikke leke vampyr med en som er smittet. Det som er med gonoré og klamydia er at man ikke dør av den slags, men man kan bli steril og man kan få meget ubehageligheter over tid. Ved unormal kløe nedentil og utflod bør nok lege telefoneres. Syfilis er en annen kjønnssykdom som er noget mer overrepresentert blant homofile enn hos heterofile. Går man årevis uten å få behandling mot syfilis kan man bli sinnsyk. Har jeg klart å skremme dere til fornuft, nu?

I.o.m. at to av mine bekjentskaper har havnet i uføret nærmest samtidig (dog uavhengig av hverandre) passet det seg med et moralistisk og informerende innlegg i dag, synes jeg. Jeg har absolutt respekt for folk som velger å delta på gangbang-sammenkomster eller som tar seg en tur til Ullandhaugtårnet for å jakte, selv om de lar kondomene ligge igjen hjemme, men skal man imponere meg til det ytterste (gjennom dannelse og intelligens) opptrår man sådan at man unngår medisinering fra legehold.

Følgende steder benyttes til cruising/tilfeldig sex i Stavanger og omegn:
- Bjergstedparken
- Ulsnesskogen
- Ullandhaugtårnet
- Orrestranden
- Jernbanetoalettene
- Kinotoalettene
- Strandkaien
- Mami
- HoT Open Mind

Bruk fornuften, godtfolk, og lykke til i jakten!

Toril

tirsdag 15. november 2011

Nattefrost

God aften!

I aften har det faktisk frosset på her i Stavanger, trolig for første gang i høst. Jeg har i alle fall ikke merket at det har vært glatt før jeg tok aftenens spasertur til Kampen og Vestre Platå. Gradestokken viser 0,2 grader i skrivende stund, men det er tydeligvis under 0 her og der. Jeg har ikke tenkt å skrive noe spesielt fra dagen i dag, men et aldri så lite egenskrevet dikt vil jeg gjerne dele med eder, i anledning høstens første kuldegrader.

"Det er vakkert, stjerneklart vakkert,
men pass på for isen;
Det er frost i bakken,
det kan tære på nakken.

Månen er nesten oransje,
stjernene lyser opp bakkene røde.
Haren har lagt seg for natten.
Kun piggsvinet våger seg ut for å jakte.

Det er høst i landet,
vinteren kommer om ikke så lenge.
Sommeren er borte nu,
det er atter frost i bakken."

Toril

mandag 14. november 2011

Mas og tjas fra rektor og inspektør samt sladder fra vårt skeive miljø

God aften, godtfolk!

I dag var det ikke fred å få på skolen, selv om jeg egentlig bare hadde en times norskundervisning å ta meg av. At jeg også måtte vikariere i en norsktime for en langtidssykemeldt kollega, viss nerver er så som så for tiden, visste jeg om fra sist uke - to timer i klasserommet er heller ikke meget bryderi - men at det i tillegg skulle være så meget tjas og mas fra de styrende ved skolen, ødela en del for mitt planlagte løp for dagen. Jeg hadde planer om å sitte i ro med noen skjemaer og rapporter, som jeg som seksjonsleder måtte gå igjennom. Jeg hadde ellers planer om å forberede morgendagens norskundervisning; ja, til og med onsdagens undervisningstimer, om jeg rakk over det. Allerede på formiddagen, da jeg satt og talte om løst og fast sammen med gode kolleger på arbeidsrommet, kom rektor innom tre ganger for å tjase om tull og vås. Blant annet for å dele ut noen skriv fra eksamenssekretariatet og for å spørre om juleballet. Han skulle også absolutt vite både et og annet om de nye lønnsslippene, som vi nu har begynt å få på e-post, i stedet for i papirformat.

I lunsjen kom undervisningsinpektør for å referere fra torsdagens møte i driftstyret. Det gikk for det meste i relativt uinteressante økonomiske anliggender (budsjett-mas, tjasing om røde tall, vikarstopp o.l.), men hun var også inne på trivialiteter som manglende utelys, at en printer som står i et rom vi sjelder bruker, fusker, og at det ikke er økonomi til å kjøpe inn nytt innebandy-utstyr. Det var flere av oss som irriterte oss over at hun absolutt skulle forstyrre oss med uviktigheter midt i lunsjen. De som måtte ha interesse av hva det hersens driftstyret ved skolen bestemmer og ikke kan da vel lese referatene selv. Efter å ha hørt på quindemennesket mens jeg inntok tre knekkebrød med smør, nøkkelost og agurk samt to kopper svart kaffe, fikk jeg med meg naboen en tur ned på lageret, hvor vi begge tok oss en blås ved et åpent kjellervindu. Jeg tok meg også en real slurk fra lommelerken, rett og slett for helsens skyld. Da jeg og min kollega Ingeborg satt og arbeidet inne på arbeidsommet ved 13.30-tiden kom rektor inn for å informere om at vi snarest burde ta kontakt med de nærliggende butikkene samt Shell-stasjonen med tanke på uro og nasking, som har vært et problem i det siste. Han satte seg også ned og delte sine bekymringer angående de mange syklene som har blitt stjålet fra uteområdet på skolen i det siste. Kort sagt, jeg fikk ikke gjort alt hva jeg hadde planlagt i dag, men det får nu engang gå som det vil...

Jeg var innom Prix på Kampen på veien hjem og handlet for 245 kroner. Til middag laget jeg tomatsuppe med makaroni og smurte på rundstykker med brunost og nøkkelost. Mor fortalte at hjemmesykepleieren som hadde sett innom henne i dag var en negergutt på bare 19 år. Jeg humret godt over at det fremdeles finnes noen som tør bruke neger-ordet om mørkhudede. Hun hadde ikke noget å utsette på den unge herren, men mente at han måtte være for ung til å inneha nøkkelansvar for så mange hjelpeløse, gamle folk. (Mor låser selv opp døren, men hjemmesykepleien har nøkkelen til villaen - og sikkert til mang en annen villa og simpelt hus - i tilfelle det skulle være nødvendig å låse seg inn.) Mor og jeg talte om våre respektive dager mens vi nøt middagen og tittet ut gjennom kjøkkenvinduet for å bivåne en stor kranbil, som drev på med et eller annet i gaten utenfor her. Mor fortalte at hun hadde hatt visitt av en gammel venninne i 80-års alderen midt på dagen i dag og at denne venninnen kunne fortelle at en annen felles venninne av de to hadde havnet på Mosheim sykehjem på fredag, efter at sønnen hennes hadde blitt innlagt på nervesanatorium. Hun er visstnok for skrøpelig til å bo hjemme alene, men frisk nok til å bo hjemme sammen med et nervevrak og en sullik av en sønn. Man skal høre meget før havet sluker en...

I dag fikk jeg melding på Facebook med mer informasjon om elendigheten hos de to lesbiske quindene på Haugtussa. I følge meldingen er det ikke slutt mellom de to, men den ene skal ha vært utro med en britisk quinde under en eller annen heisatur til hovedstaden i begynnelsen av den måneden vi nu er inne i. I så fall skjønner jeg godt at det ble huskestue, men ryktene om brudd er altså ikke sanne. Den siste tiden har jeg generelt sett fått høre meget sladder fra vårt skeive miljø. Jeg tar meg herved friheten til å publisere et og annet fra rykteflommen her:
* Unni har fått seg en lederstilling ved oljeselskapet Gaz De France på Forus og slutter ved UIS. Man gratulerer!
* Naboens kamerat Hansemann reiser ned til Thailand denne uken. Målet for reisen er visstnok et fremtidig ekteskap med en flott thai-gutt. Man ønsker lykke til!
* Naboen oppholdt seg i Bjergstedparken fra klokken 20.00 og en stund fremover i går aften og har planer om å gjøre det samme i aften, fra klokken 21.00. Man ønsker herren god fiskelykke!
* Elisabeth har flyttet inn i en ny leilighet på Storhaug, visstnok i nærheten av Midjord.
* Bitten har begynt på prosessen fra mann til quinde; det efter å ha gått rundt i dameklær med hårete legger i en årrekke.
* Tore G. og Kari M. trives ved sine nye jobber ved UIS.
* Knut og Magne havnet i håndgemeng med hverandre under et nashspiel natt til lørdag. Den umodne oppførselen foregikk i en eller annen sentrumsnær leilighet. En viss Lars Jonny eller Lars Jacob skal også ha forlatt "åstedet" med et blåmerke.
* Elin er atter singel igjen, efter en tids forhold med en quinde, viss navn jeg ikke husker.
* Knut-Olav og Bjørn har blitt foreldre. Man gratulerer!
* Kine har blitt frastjålet et større pengebeløp efter at en eller flere uskolerte taskenspillere fikk tak i både kort og kode. Man har kondolert i anledning tyveriet.
* Eirik O. er vel hjemme igjen efter å ha tilbrakt en viss tid nede hos Oldboy i Thailand.
* Michelle og Anne Louise oppholder seg for tiden begge utenlands, grunnet kunststudier.
* Bjoar har mistet deler av synet, trolig grunnet sykdom.
* Randi og Bente skal ha sovet i samme seng efter et noget heftig nashspiel i helgen.
* Arne Morten skal feire julehøytiden i Thailand.
* Bente har funnet tonen med en ungjente ved navn Martine.
* Sissel og Elisabeth skal ha vært observert på Kondomeriet nylig, hvor de visstnok gikk til innkjøp av strap-on og glidemiddel.
* Steffen holder kalas sammen med sin utkårede førstkommende lørdag. Åpent hus, jmf. ryktene.
* Det foregikk en heftig gruppesex-session på SAS Atlantic i går aften. 7 stykker i 20- og 30-års alderen deltok og den lærde quinde har, takket være naboen, fått navnene på alle 7. (Navnene kan utleveres til gode venner...) Skål!

Ydmykt Toril

søndag 13. november 2011

Brudulje på HoT Open Mind i natt

God søndag!

Jeg hadde egentlig tenkt å vente med neste innlegg i bloggen til i morgen, men efter en meget interessant og spennende telefonsamtale med frøken Hildegunn nu i eftermiddag simpelthen kan jeg ikke vente helt til i morgen med å informere eder lesere om nattens hendelser på byens skeive nattklubb. Hurra for folk som lager underholdning på byen!

Undertegnede slappet av hjemme i villaen sammen med den skallede i går aften, men Hildegunn og Jarlfrid var på sammenkomst hos Unni, og så på HoT Open Mind, via en snartur innom Mami. Jeg setter forøvrig meget pris på å få avlevert rapport, skriftlig eller muntlig, fra byens herjinger de gangene jeg selv har vært frahindret fra å delta, enten det er frivillig eller p.g.a. helseproblemer. I følge Hildegunn var det mange fulle folk på HoT Open Mind i natt, særlig var lokalet rikt på quinder i 30- og 40-års alderen, naturligvis til glede for eldre lesbiske quinder, selv om frøkenen fra Saxemarken riktignok foretrekker de mellom 18 og 26 år.

Blant de tilstedeværende (fritt efter Hildegunns hukommelse) bør følgende quinder nevnes; Bente, Heidi, Anki, Jarlfrid, Nina, Hildegunns fiende nummer en, Elisabeth, Elin, Margaret, Kari, Oddny, Unni, Janne og Sissel. De herrer Hildegunn vet navnet på, som hun observerte i lokalet og som bør nevnes er; naboens kamerater Hansemann, Frits og Einar, Thomas, Kristian, Steffen, Glen, Bjørn, Malvind, Arne Morten, Tommy, Anders og Anders, Alexander, Anfinn og Atle.

Et quindemenneske omkring de 30 år kastet opp inne på dametoalettet og laget et svare styr der inne, fortalte Hildegunn, men den hendelsen hadde lite eller ingenting overhodet med den påfølgende bruduljen å gjøre. Det som skjedde var at en homofil herremann i 40-års alderen og en lesbisk quinde og hennes venninne, begge rundt 30-35, havnet i håndgemeng med hverandre. Bråket startet i trappen og fortsatte innover gulvet i området rundt baren. Den homofile herremannen mente å ha blitt dyttet av den meget berusede lesbiske quinden, men det var nok et uhell, dog ville han hevne seg med et dytt tilbake og dermed kom venninnen den berusede quinden til unnsetning og skjelte og smelte som besatt mens hun delte ut både et og to slag. Akk, både herren og venninnen til den berusede ville slåss med hverandre, men Hildegunn og andre tilstedeværende gikk imellom og fikk skilt kamphanen og den røffe quinden. En quinde fra bak baren og en vakt kom snart til og det roet seg vel av seg selv, mente Hildegunn.

Hildegunn, som vanligvis kan snakke for seg - og vel så det, vet ikke hva noen av de tre involverte heter, men mener bestemt at herren tilhører kretsen rundt det såkalte sm-miljøet, hvis dette da fremdeles eksisterer, også tror hun at en eller begge quindene kommer fra Haugesund. Hvis noen skulle besitte informasjon om hvem de involverte er, så nøl ikke med å sende en hilsen på Facebook eller å skrive en diskret kommentar under dagboksinnlegget.

Her i villaen gikk det rolig for seg i går aften - med QuizDan og diverse andre familievennlige programmer på fjernsynet. Mor og naboen holdt meg med selskap i stuen og på bordet sto det en kanne med svart kaffe og et fat med tre forskjellige kakeslag. Naboen og jeg tok oss også en skvett av det sterke, men det ble bare to små glass med konjakk for mitt vedkommende. Vi kastet inn håndkleet ganske tidlig; mor ved 22.30-tiden, naboen og jeg en knapp times tid derefter. Dog sovnet jeg ikke før ved 01.00-tiden fordi jeg ble liggende å lese i en bok på sengekanten. "Jeg skal gjøre deg så levende" er Anne B. Ragdes nyeste roman, utgitt i høst, og handlingen er lagt til Trondheim på 1960-tallet. Jeg har forelsket meg i Anne og hennes mange festlige karakterer gjennom mang en roman. Jeg leste mellom 40 og 50 sider på sengen i går og har lest ytterligere 16 sider nu i eftermiddag. Vi møter flere spennende familier i romanen. Les den!

I dag har man slappet av og hygget seg innendørs med diverse sysler. Blant annet har jeg vært noget i telefonen og naboen har vært her på søndagsmiddag, bestående av medisterkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget brun saus og surkål til. Tid til forberedelser i forkant av kommende skoleuke har det også blitt og man har mistet en boks med over 100 tegnestifter på gulvet, som måtte plukkes opp igjen. Jeg har vært en tur ute på altanen mot aftenen og sopt vekk alt løvet som lå der. Jeg kastet det i matavfallsdunken. Det er noget vemodig å tenke på at det kanskje er så meget som 5-6 måneder før man atter kan nyte solen og varmen ute på altanen - med hjemmebrent og kaffe i koppen.

I aften skal man sitte i stuen og hygge seg foran fjernsynsapparetet. Man har ennu ikke undersøkt om det er noe særlig å se på, men det skulle i alle fall gå en reprise på en dokumentar om en eller annen kinesisk førstedame på en av NRK-kanalene, mener jeg å huske. Naboen skal til Bjergstedparken ved 20-tiden - han ba meg nevne det - og forøvrig bedes eder en god aften!

Toril

Marie-Louise Meilleur (1880-1998)

Her sees Marie-Louise Meilleur sammen med slektninger, slik ståa var på begynnelsen eller midten av 1960-tallet, den gangen hun fremdeles var en "ungdom" i begynnelsen eller midten av 80-års alderen. Madam Meilleur, som hun ble kalt, sees i midten fremst på bildet. Quinden til venstre var gift med en bror av Marie-Louise' ektemann, mens de tre andre quindene alle er søstre av Marie-Louise' ektemann, og de ble henholdsvis 96, 97 og 99 år gamle (mens Hector Meilleur selv ble 92.)

Marie-Louise bodde på et gudsforlatt og øde sted i Canada, som heter Rapides-des-Joachims. Stedet har under 200 innbyggere, men det må ha vært sunne boforhold i området i.o.m. at folk som bodde der passerte både 90 og 100 år rett som det var. I tillegg til overnevnte svigerinner hadde Marie-Louise to svogere (brødre av ektemannen) som ble henholdsvis 92 og 100 år, en svigerinne som ble 102 (gift med broren Napoleon Chassé) og en søster (Albertine) som var over 90 år da hun døde på 1970-tallet.

Hun var egentlig født i Kamouraska, Quebec, 29. august 1880, men efter at ektemannen og begge foreldrene døde i 1911 og 1912, fikk hun nok av elendigheten og tok med seg 2 av de 4 gjenlevende barna (opprinnelig 6 barn) og flyttet til Rapides-des-Joachims, hvor søsteren Albertine hadde åpnet et såkalt stoppested for reisende. Der møtte hun Hector Meilleur, en enkemann med 4 mindreårige barn, og de to giftet seg i det herrens år 1915. Den vordende super-hundreåringen kom meget dårlig ut av det med sine stebarn, jmf. enkelte efterkommere den lærde quinde har hatt kontakt med. Virginia og Vean var meget frekke i kjeften og gjorde livet surt for Marie-Louise, som på sin side hadde mindre til overs for de "det frekke avkommet fra min ektemanns første ekteskap". Særlig ille var forholdet mellom henne og Bill, den yngste stesønnen, som rømte hjemmefra opp til flere ganger. Han kom tilbake - og det med en kalkun - en gang på 1930-tallet, men da ble Marie-Louise så sint at hun kastet kalkunen ut i snøen, visstnok fordi hun hadde mistanke om at den kunne være forgiftet (lite trolig, dog). Bill Meilleur stakk så vestover i Canada og lot aldri høre fra seg igjen. Verken efterkommere av Marie-Louise' barn fra første ekteskap, efterkommere av hennes barn fra ekteskapet med Hector eller efterkommere av barna fra Hectors første ekteskap aner hva som skjedde med han eller når han døde. Familien har bedt undertegnede undersøke saken, men hittil har man desserre ikke funnet et eneste spor efter denne Bill.

De to barna fra ekteskap nummer en, som ble med Marie-Louise da hun flyttet til Rapides-des-Joachims, var Gerard og Gabrielle. De ble begge godt gift og fikk henholdsvis 5 og to barn hver, som i dag alle er i alderen 64 til 79 år. Gerard, som hadde blitt enkemann i 1983, ble syk og sovnet stille inn på et sykehus i Deep River i 1986, 80 år gammel. Gabrielle var mer seiglivet, en arv fra moren, og var fremdeles ved god helse da hun var i 80-års alderen, men i det hun begynte å nærme seg de 90 år begynte helsen så smått å skrante. Hun hadde passert 90 år måneden før da moren døde i april 1998 og følte seg nu gammel og mett av dage. Da hun var 92 tok yngstedatteren henne i hus, men som 94-åring måtte hun få plass på et sykehjem i Deep River, hvor hun døde i 2004, 96 år gammel.

De to barna som ble igjen i Kamouraska var Marie-Louise og Maurice. Datteren ble gift med Leon Bosse i 1923, en sterkhelset mann som nærmet seg 96 år da han døde i 1996. De fikk mange barn sammen - eldstedatteren er i dag 86 - og kun en sønn har gått bort (i 2007, 76 år gammel). Marie-Louise døde i 1940, bare 39 år gammel. Maurice led av multippel sklerose og var i årevis avhengig av krykker for å komme seg trygt rundt. Han bodde sammen med et quindemenneske ved navn Evelyn Campbell, men de fikk ikke barn sammen. Han nærmet seg 63 da han døde i 1973.

Ekteskapet med Hector Meilleur ga Marie-Louise ytterligere 6 barn, alle født mellom 1916 og 1925. Selv om Hector ble 92 og Marie-Louise ble 117 døde de fleste av disse barna av kreft lenge før de nærmet seg foreldrenes høye alder. Pauline Carey, Christie og Alfred Meilleur døde alle tre av kreft på 1980-tallet, mens de fremdeles var i 60-års alderen. Ernest Meilleur led også av skrantende helse og bodde på det samme gamlehjemmet som moren gjorde i omkring 20 år. Olive Therrien og Rita Coote døde også av kreft, i 2010 og 2011, henholdvis 90 og 86 år gamle.

Da Marie-Louise ble enke for første gang var hun 31 år gammel. Da hun ble enke for andre gang var hun 91 år og det eldste oldebarnet gikk gravid; i mellom der lå et helt liv, fylt av glede og tragedie. Hun flyttet fra Rapides-des-Joachims til datteren Rita i Deep River i 1972 og bodde der helt frem til hun i 1988, nesten 108 år gammel, flyttet på gamlehjem i Corbeil. Døden inntraff 16. april 1998 da en blodpropp fra foten slo seg vrang i lungene på den 117 år og 230 dager gamle quinden. Den sterke helsen kan, trolig, tilskrives en arv fra morfaren, Joseph Levesque, som var 96 år da han døde i 1923.

Tidligere denne uken leverte jeg et bidrag til herr Robert Young, USA, som er professor og forsker meget på super-hundreåringer. Jeg er medlem i en yahoo-gruppe på internett - kun for et fåtall utvalgte lærde - hvor professoren styrer med jernhånd. Det eneste temaet som diskuteres der er nettopp super-hundreåringer. Jeg følte at det var på sin plass med et innlegg der denne uken, i.o.m. at det var lenge siden sist jeg hadde bidratt med informasjon. Legg merke til min meget gode engelsk, en arv fra min tid som enkelsklærerinde:

"Hello!

On October 10, 2011, Rita Coote died of cancer in a hospital in Deep River,
Canada, at age 86. She was the last child born to Marie-Louise Meilleur
(formerly Leclerc, nee Chassé), who died in Canada on April 16, 1998, at age 117
years and 230 days. Since Olive Therrien died of cancer on December 16, 2010,
Rita had been the only sibling still alive.

Sadly, this means that there will be no new mother-daughter combined age record
or mother-daughter supercentenarian pair involving Marie-Louise Meilleur and a
child of hers.

Marie-Louise Chassé (August 29, 1880 - April 16, 1998)

Children by marriage to Etienne Leclerc (1872-1911):
1) Marie-Louise Bosse (1901-1940); age 39
2) Julienne Marie Leclerc (1902-1903); age 6 Months
3) Alberine Marie Leclerc (1904-1904); age 5 Months
4) Gerard Leclerc (1906-1986); age 80
5) Gabrielle Vaughan (1908-2004); age 96
6) Maurice Leclerc (1910-1973); age 62

Children by marriage to Hector Meilleur (1879-1972):
7) Ernest Meilleur (1916-2005); age 88
8) Pauline Carey (1918-1980); age 62
9) Olive Therrien (1920-2010); age 90
10) Christie Meilleur (1922-1987); age 64
11) Alfred Meilleur (1924-1986); age 62
12) Rita Coote (1925-2011); age 86

All the best!"

Ydmykt Toril

lørdag 12. november 2011

God lørdag, godtfolk!

Til høyre sees Marie-Louise Meilleur fra Canada på sin 117-års dag, 29. august 1997. Quinden til høyre er hennes datter, Rita Gutzman Coote, som sovnet stille inn 10. oktober, 86 år gammel. Med hennes død lever nu ingen igjen av de opprinnelig 12 barna, som Marie-Louise Meilleur satte til verden mellom 1901 og 1925. To av de 12 barna døde som spebarn; en datter døde da hun var 39 år. Ytterligere 5 barn døde i Marie-Louise Meilleurs egen levetid; blant annet en sønn som ble 80 år.

Denne uken har man blant annet undervist i grammatikk på ungdomsskolen. Korrekt tegnsetting er blant temaene man har undervist i. Det er viktig å vite når man skal sette komma, når man skal bruke punktum o.s.v. Reglene for bruk av utropstegn og spørsmålstegn har også blitt gjennomgått. Det å kunne vite forskjellen på og og å er en annen ting man har jobbet noget med denne uken. Reglene for da og når samt noget generelt om morfologi har også blitt tatt opp på tavlen. Elevene har arbeidet en del med oppgaver denne uke, både hjemme og i klasserommet. Neste uke skal denne klassen ha muntlig/skriftlig prøve, hvor det vil komme spørsmål både fra litteratur og grammatikk.

I min andre norskklasse hadde man denne uken tentamen. I tillegg har man gått igjennom filmens historie i Norge - fra stumfilm til digitalfilm. Den lærde quinde er ingen ekspert på filmens historie, men i.o.m. at Pål Bang-Hansen har forlatt oss, måtte man bare gjøre sitt beste. Blant temaene man har vært inne på er hva som kjennetegner film-sjangeren, kunnskap om hvem som gjør hva på et filmsett samt noget lærdom om veien fra en filmidé til ferdig manuskrip. Den lærde quinde viste blant annet frem et bilde av stumfilm-skuespillerinnen Gerda Ring fra 1913 samt et bilde av samme quinde fra 1991, da hun var 100 år gammel. (Hun ble til slutt 107 år gammel og hennes svigersønn er Lasse Kolstad, som nu er 89 år.)

Torsdag eftermiddag kalte rektor inn til informasjonsmøte på kort varsel, men det var bare for å gi en relativt kort oppdatering på planene for årets juleball, som skal finne sted på aftenen, torsdag 1. desember. Møtet varte bare omkring 20 minutter. Han mener vi må klare å få fatt på minimum 8 personer fra hver klasse, som kan være vakter, men jeg klarte ikke helt å få med meg om han da regner med oss lærerene, eller bare de foresatte. En ting er i alle fall sikkert og det er at dette er noe jeg helst vil slippe unna, men man får se hvorledes det går. Jeg synes 8-10 vakter fra hver klasse høres usedvanlig mange ut, 8 fra hvert trinn hadde holdt lenge og vel, mener nu engang jeg. Det trengst visst folk både som utevakter, innevakter, brusselgere og garderobevakter. Naboen mente å ha hørt at planen er å kjøre to vakter denne aftenen, d.v.s. at man ikke trenger å være der mer enn halvparten av tiden, om man blir tvunget til å stille. Vi over 60 år har en ekstra ferieuke, så jeg synes at den skallede og jeg skal få slippe unna dette, altså. Vi har ikke lenger helse til å herje på ball sammen med ungdommer.

Onsdag aften hadde Tove Johs-Castell en hyggelig spasertur i Sørmarken, som er et friluftsområde i Stavanger på grensen mot Sola kommune; mellom Hinna, Åsen, Sola og Ullandhaug. Dessverre har jeg ikke vært like flink til å går tur resten av uken, med unntak av sent i går eftermiddag. Da gikk jeg til og fra Helgøs matsenter - og det med to poser fulle av matvarer. I går aften slappet jeg av sammen med mor. Vi satt for det meste med kryssord foran oss mens vi tittet litt på fjernsynet innimellom. Jeg holder for tiden på med et meget komplisert kryssord, som har over 200 ord/setninger som skal synonymiseres. Du må rett og slett være norsklærerinde for å klare det, intet mindre. Skål!

I dag var jeg på Madla Amfi i over to timer. Jeg kjøpte meg både klær selv og gikk til innkjøp av julegaver, dessuten var jeg på Mega og handlet noen småting. Dette var mellom klokken 10.00 og 12.30 i dag. Eftermiddagen var viet huslige sysler. Jeg har gjort rent så meget i dag, inkludert raking av løv, vask av gulv, teppebanking, vask av do, vask og speil på badet samt vask av mors hår. Jeg har også tatt meg tid til et deilig fotbad i kamfer- og grønnsåpevann, noe som gjorde godt for både giktsmertene og fotblemmene mine. Det er godt å få gjort unna en del huslige sysler før en tar helg og slapper av. Ikke det at jeg skal hylle helgen så hardt i aften, men naboen kommer da i alle fall innom på rundstykker og en dram eller tre. Vi har store planer om å se på QuizDan med Dan Børge Akerø på NRK1 og ellers nyte lørdagsaftenen som seg hør og bør når det ikke er full rulle.

I går aften telefonerte Turid med sladder fra lesbemiljøet (og for å fortelle at moren har fått lungebetennelse, slik at Turid må holde seg ved huset i helgen.) Lillian fra Egerstund-traktene og Berit har kunngjort via Facebook at de nu er et par, men det mest spennende Turid hadde å komme med var at det nu er brudd igjen for de to røffe lesbene i Haugtussa. Akk, slik en elendighet. De to quindene - begge i 40-års alderen - oppfører seg som de reneste tenåringene med sine stadige brudd og like hyppige gjenforeninger. Begge to er mildt sagt mindre pene og like røffe som to okser, så jeg tviler på at de kan finne seg noe bedre, dog er det vel krangling om "utroskap", taskenspilleri og fyll som ligger bak, vil jeg tro. De er kjent for å innta mer brennevin på en helg enn det jeg gjør på to måneder... Turid vet også, til opplysning, at følgende holder sammenkomster i aften; Elisabeth, Bitten og Unni. I tillegg nevnte naboen at hans kamerat Einar holder fylleslag i aften.

Nu blir det QuizDan sammen med naboen og mor.

Toril

onsdag 9. november 2011

Rapport fra et tåkelagt Stavanger

God onsdag!

Enkefru Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal kommune i Buskerud (født 29/06-1902) er nu Norges eldste person, efter at 110 år gamle Helene Andrea Nilsen fra Drammen gikk bort 31. oktober. Kristi er avbildet med tippoldebarn på bildet til høyre.

Hennes mor, Kari B. Hjalland, var selv 100 år da hun døde i 1980, - og mormoren ble 95 - så Kristi har sterke gener å ligne på. Den eldste sønnen er 87 år gammel, den nesteldste sønnen er død, mens tre døtre (bl. a. Ingeborg Traaen på 80) fremdeles lever. Kristi er fremdeles klar i toppen og elsker å spille kort med besøkende. Hun bodde hjemme til hun var 104 år gammel.

Kristi er en sjeldenhet. Det lever nemlig ingen andre 109-åringer, ei heller 108-åringer i Norge pr. november 2011; den neste på listen er 107 år gamle Ragndid Irmelin Slotfeldt-Ellingsen, mens de to eldste herrene er 105 år gamle. Man gratulerer med tittelen og håper helsen holder til 110-års dagen neste juni!

Vil også benytte anledningen til å gratulere Jan Goossenaerts fra Belgia med vel overstått 111-års dag, 30. oktober. Han ble enkemann i 1997 da hans 87-årige hustru gjennom 67 års ekteskap, gikk bort. Da han var 109 år gammel mistet han først datteren Irma (78), så sønnen Marcel (74); i løpet av bare 6 uker. Tre barn lever dog fremdeles; Maria (81), Frans (73) og Jozef (66).

Les mer og se bilder og video fra 111-års feiringen: http://www.demorgen.be/dm/nl/989/Binnenland/article/detail/1341400/2011/10/30/Jan-Goossenaerts-111-uit-Essen-oudste-man-van-Europa.dhtml#

I hele går og i hele dag har det ligget tett tåke over Stavanger og omegn. Værkartet på NRK har spådd sol både i går og i dag (og forsåvidt for de kommende to dager), dog har det vært lite å se av solen. Riktignok våknet NRK i går aften og skrev på værkartet med liten skrift "Fare for lokal tåke", men de kunne heller varslet "Tett tåke m. trafikale utfordringer." I går var det nemlig store vanskeligheter for legehelikopteret da den eksplosjonen skjedde på Klepp, som gjorde at tre pasienter måtte til Haukeland. I morges skjedde det også en trafikkulykke på Kampen, trolig som en følge av den tette tåken. Gradestokken viser i skrivende stund 6 grader, men det føles kaldere.

Det har vært meget å gjøre på skolen torsdag, fredag, i går og i dag. Årsaken til det skyldes i hovedsak at en av mine kolleger ble sykemeldt på torsdag, og selv om han sendte sms mandag morgen og antydet at han kom til å dukke opp på skolen, ble det dog utvidet sykemelding efter et besøk hos legen samme formiddag. Jeg har fått ansvaret for hans norsktimer på 10. trinn denne uken, det samme hadde jeg torsdag og fredag. I går var det også seksjonsmøte og mandag fra 18.00 til 20.00 var det foreldremøte, hvor man måtte møte opp. Når det er slike harde og lange arbeidsdager er det ikke alltid jeg får tid til å skrive i min ringe blogg.

I helgen var jeg noget uggen i skrotten og ikke helt i form. Naboen og jeg tok oss en dram eller 5 fredag aften, det gjorde at det meste av lørdagen ble ødelagt p.g.a. hodepine, noe som er litt rart i.o.m. at jeg sikkert bare inntok 1/3 av det jeg ellers ville gjort om det var kalas med gjengen. At jeg var i dårlig form i helgen kan også komme av at jeg var sliten efter arbeidsuken samt at jeg muligens hadde sneven av et eller annet virus. På søndag kjente jeg nemlig et og annet i halsen, men i løpet av dagen jeg inntok 4 spiseskjeer med tran, en globoid, et glass med nycovann, 8-9 tabletter med c-vitamin samt en del frukt. Dessuten sørget jeg for å få omkring 10 timers søvn mellom søndag og mandag - og det hjalp! Mandag morgen våknet jeg nemlig opp frisk og opplagt.

Som eder lesere sikkert for lengst har skjønt ble det altså en rolig helg for mitt vedkommende. Jeg leste ut en hel roman av Verna McNeil i løpet av helgen, dessuten telefonerte jeg alle mine søstre for å slå av en prat. En del fjernsynstitting ble det også, lørdag var jeg på Prix og handlet og søndag var naboen innom på middag (forøvrig laks med tilbehør), men ellers skjedde det pent lite å skrive om. Naboen var en tur hos Hansemann og drakk sammen med nevnte herre og Frits lørdag aften, de var så en tur på Mami for å ta ungdommen nærmere i øyesyn, men så vidt jeg kunne skjønne skjedde det ikke meget å referere om fra byturen ellers.

I dag var jeg en tur i sentrum for å handle litt, efter at lærergjerningen var vel over. Allerede nu begynner det å bli julestemning i sentrum. Julegavene har kommet i butikkene, medisterkakene har kommet i ferskvaredisken, julegodteri er på plass og enkelte har allerede pyntet butikkene sine med julenisser; dog tre uker før tiden, efter min smak. Det positive må jo være medister-varene, som Idsøe-butikken ikke klarte å skaffe til veies selv om det er kjøtt-butikk, men nu har altså både Mega og Rimi fått godsakene på plass. Jeg kjøpte meg flere ting i sentrum i dag, blant annet nye truser, pussemiddel og tørkeklut til briller, hårspray, dispril, kaffe på tilbud, en sil og to strømpebukser i burgunder-farge. Jeg så en syklist som lignet meget på ektemannen til Oldboys kamerat Ivar Andre i det jeg passerte domkirkeplassen på hjemveien, men mest trolig var det vel en annen asiatisk ungdom. De er jo så mange her i byen for tiden. Det jeg er mer sikker på er at jeg så unge herr Steffen ved Arneageren, men jeg lot være å trenge meg på.

I aften har Tove Johs-Castell og jeg avtale om at hun skal komme hit kl. 18.30, så skal vi kjøre opp til Ullandhaug og spasere kveldstur i Sørmarken. Jeg har vært så lite i bevegelse den siste tiden at det skal gjøre godt for en gammel skrott med litt trim. Først skal jeg dog hjelpe mor med å lete efter en heklenål hun har mistet.

Toril
Jan Goossenaerts, 111, fra Belgia sammen med
datteren Maria Gossenaerts, 81.
(Bildet ble tatt ved månedsskiftet okt./nov.)
Emma Otis (født 22/10-1901) bor i staten Washington, USA;
her avbildet på 110-års dagen sammen med datteren,
Doris Davies (87). Hennes foreldre emigrerte til USA fra
Sverige og pikenavnet var Erikson.
Ektemannen døde i 1961, 64 år gammel.
Emma hadde, forutenom Doris, en datter til og en sønn;
Shirley (1922-1977), gift med Fred Alfred Clark (1922-2009) og
Robin Otis (1927-2003), gift med Marguerite Braaten (1928-2007).
(Moren var 88 da hun døde i 1964.)

tirsdag 1. november 2011

Super-hundreåring på 114 år(!), halloween, seksjonsmøte, Clinton-dødsfall m.m.

Kjære lesere!

Til høyre sees enkefru Delma Kollar fra Eugen i Oregon, USA, som ble født i Kansas den 31. oktober 1897. I går, på selveste halloween, feiret hun sin 114-års dag med meget besøk på sykehjemmet, hvor hun har vært sengeliggende de siste par årene. 

Delma kommer fra en sterk og særdeles seiglivet slekt. To av hennes tanter passerte 100 år; faren ble 93 og moren døde den måneden hun fylte 90 år. Farmoren, Sarah Catherine Lowman, var 95 år gammel da hun gikk hen i evigheten i 1934. I 1923 ble hun gift med William Earl Hoggatt, som døde i 1966, 67 år gammel. Sammen fikk de tre barn; hvorav Jean Cooper (87), som er avbildet sammen med moren på bildet over (forøvrig også sammen med barnebarn av jubilanten), er den eneste gjenlevende. En annen datter, Delma Earlene Duncan, døde av kreft i 1995, 67 år gammel, mens sønnen Bill Hoggatt døde av hjerteinfarkt, også han da han var i 60-års alderen.

I sin ungdom var Delma lærerinde og visste å holde kustus på elevene i klasserommet, humrer datteren. Delma har opplevd meget vondt i sitt liv (tapet av to ektemenn, to barn o.s.v.) og på 70-tallet hadde hun et lettere hjerteinfarkt, så Jean mener gode gener må være den eneste grunnen til at moren fremdeles henger med, så vidt. I disse dager er dog helsen noget dårlig, men så lenge det er liv er det håp.

I går aften sørget mor og jeg for at alle husets gardiner var trukket for samt for at utlampen var slukket. For å være på den sikre siden hadde jeg også dempet belysning i stuen, slik at evt. halloween-unger skulle holde seg unna eiendommen. Jeg har så absolutt ikke sans for dette halloween-tullet, som ikke er en norsk tradisjon i det hele tatt; kun en materealistisk gimmik fra handelsstandens side, som inntil for 10-15 år siden var helt og fullt fraværende her til lands. Allehelgensaften, som i år faller på lørdag 5. november, er derimot en mer norsk skikk, i alle fall med tradisjoner tilbake til før reformasjonen. Allehelgensaften er den norske (og europeiske) versjonen av halloween, d.v.s. dette med utkledning og lignende taskenspilleri har så absolutt ikke noget med denne dagen å gjøre, derimot er dagen ment å være til minne om de som har forlatt oss og det sies at de døde besøker oss denne natten, så pass opp...

Efter at dagens undervisning var ferdig måtte vi møte på allmøte på lærerværelset i eftermiddag. Følgende saker ble tatt opp av rektor:
- For høyt sykefravær blant de ansatte på skolen. Tiltak vil bli iverksatt.
- FAU-lederen er satt i fengsel. Ny leder vil bli valgt på november-møtet. Hvor meget bør sies til elevene?
- Skjemaet "Utviklingssamtale" sendes nå ut og må leveres inn til rektor innen 11. november.
- Den 7. november blir det joggedag med diverse opplegg for hele skolen. Fordeling av arbeidsoppgaver. Liste over hvem som har ansvaret for hva vil bli hengt opp snarest!
- Anders er sykemeldt i to uker. Vikar vil ikke bli innleid eksternt.
- Leksehjelp-opplegget fungerer dårlig. Hovedproblemene ser ut til å være at enkelte lærere til stadighet ikke stiller opp, at en del elever klager over "feil" hjelp og at det tidvis blir for meget bråk.
- Det foregår en del røyking og snusing på skolen, noe som efterhvert har blitt et problem. Dette må det tas tak i. Retningslinjer skal utarbeides snarest og disse må følges av alle. Særlig ryktes det at enkelte går ned på toalettet i kjelleren for å tenne på sigarettene. Det skal slås hardt ned på bruk av tobakk!

I norskundervisningen denne uken tar jeg for meg Alexander Kielland - og det i begge mine klasser samtidig! Ved å undervise parallelt sparer jeg tid på forberedelsene til undervisningen. Jeg underviser om hans liv og levnet, om hvor han står plassert i litteraturhistorien og, ikke minst, skal elevene lese en novelle av nevnte forfatter; "Karen" fra 1882. Novellen skal gjennomgås i plenum i siste norsktime denne uken, og da skal man blant annet peke på typiske trekk ved novellen, som kan hinte om hvilken litterær periode den tilhører. Dessuten skal man sørge for å ta for seg språklige virkemidler og sørge for at alle får med seg hva den handler om. Alexander Kielland er Stavangers mest kjente forfatter gjennom tidene, derfor er det viktig å informere elevene om hvem han var og om hva han skrev om.

I dag laget jeg hjemmelaget lapskaus til mor og meg, blant annet med kjøttkakebiter og pølsebiter oppi. Jeg laget så meget at vi skal spise av det i morgen også. Både i går aften og i aften har jeg tørket støv og ryddet litt her og der i villaen. Jeg har også vasket klosetten, tatt ut søpla og gjort notater til morgendagens undervisning. Jeg skulle også ha vært en tur på loftet for å gjemme noen gamle klesfiller, men dessverre har jeg nu blitt såpass giktbrudden at jeg ikke lenger tør bruke stigen. Akk, det er ikke en dans på roser å bli 64 år, nei. På vei hjem fra lærergjerningen var jeg innom Prix og handlet inn en del matvarer. Jeg ordnet meg også en lottokupong til kroner 40, så på lørdag blir man millionær og kan flytte inn i en villa i Wijk bij Duurstede i Nederland, helst i prinsesse Irenes nabolag. Skål!

Kl. 19.00 i aften skal man delta på en forelsning om norske nåtidsforfattere ved UIS sammen med blant andre Tove Johs-Castell og min kollega Ingeborg. Tove henter og bringer, og takk for det. (Det er regnvær og vind i dag.) Forelesningen er ved Elisabeth Hamler.

Kort tid før dette innlegget skulle publiseres fikk man melding om et dødsbudskap, som nu må vies et avsnitt. Enkefru Dorothy H. Rodham (92), mor til USAs utenriksminister Hillary Clinton (64), døde brått i Washington i dag. Som en direkte følge av hennes plutselige sykdom tidligere i dag måtte Bill Clinton (65) avlyse sitt lenge planlagte Norgesbesøk i dag, mens Hillary har avlyst to planlagte besøk henholdsvis i Storbritannia og Tyrkia. Det har ennu ikke blitt offentliggjort i norske medier at "sykdom i familien", som er begrunnelsen for at x-presidenten måtte avlyse sitt besøk tidligere i dag, faktisk nu har endt i den dypeste tragedie for Clinton-familien, dog har amerikanske nettaviser så smått begynt å forkynne sørgebudskapet. Den lærde quinde kondolerer.

Toril
Dorothy Howell Rodham
(født 04/06-1919 -
død 01/11-2011)
sammen med datter og
datterdatter, 91 år gammel.
Site Meter