søndag 30. oktober 2011

Fiskegrateng, tur på dansegulvet, fyllesyk, Kari Mills, "Over there"...

God søndag aften!

Jeg starter med fredagen, da det skjedde fint lite verdt å skrive om tidligere i uken. Efter lærergjerningen laget jeg en god middag til mor og meg, bestående av hjemmelaget fiskegrateng (med betydelige mer fisk enn de sedvanlige ca 25%), kokte poteter og erter. Fiskegratenger man kjøper i butikkene kan også være gode om man vet hvilke man skal plukke ut, men de fleste inneholder dessverre alt for lite fisk. Om man ønsker seg en god fiskegrateng kan man enten lage den selv eller kjøpe såkalt "Fransk fiskegrateng", som Findus lager; den har i alle fall over 70% fisk i seg, i motsetning til de fleste andre typene. Jeg har kommet over et par typer i butikken med bare omkring 20% fisk, og da er det vitterlig ikke fiskegrateng lenger. Da kan man like gjerne kalle det for makaronigrateng med noget fisk attåt. Det er sjelden jeg orker å tilberede middag helt fra råvare-nivå av, men innimellom får jeg lyst på skikkelig mat - og da skjer det!

Tidligere i uken (ja, ok, så skjedde det en ting tidligere i uken verdt å nevne!) hadde jeg en heller røff meningsutveksling med en herremann inne på kjøttbutikken Idsøe, nede i sentrum. Jeg ville kjøpe meg medisterkaker evt. medisterfarse, men de hadde verken det førstnevnte eller det sistnevnte. I tillegg var herren bak disken noget brysk og lite kundevennlig. Han spurte til og med om jeg ikke heller ville kjøpe meg pølser (som de hadde mer enn nok av i disken), men det er ingen som vil ha pølser i stedet for medister-kjøttmat, det burde i alle fall en kjøtt-mann vite. Jeg ble så arg at jeg var nær ved å si at jeg ikke hadde smakt pølse siden 1968 og at det resulterte i tvillinger 9 mnd. senere, men jeg holdt min munn lukket. Det eneste de er gode på der i Verksgaten er pølser. En kjøttbutikk som ikke selger såpass vanlig kjøttmat burde virkelig vurdere om det er verdt å holde oppe dørene...

Fredag aften kom naboen på visitt og uten at det var planlagt i det hele tatt ble det til at man inntok den ene drammen efter den andre utover aftenen... Mor var sosial sammen med oss inne i stuen en god stund, men efter at vi satte på James Bond-filmen fra 1979 (som gikk på Tv Norge) omkring klokken 21.30 trakk hun seg ydmykt tilbake til kammerset. Jeg vet ikke hvorledes det hadde seg at hjemmebrenten smakte så fortreffelig denne aftenen, men jeg kastet innpå intet mindre enn 4 kopper med kaffe og noget hjemmebrent oppi (dog ikke 50/50-blanding). Naboen inntok 5-10 små glass med konjakk og med slike udannede mengder med sterkere saker begynner hjernen å tenke ut ufornuftige ideer. Før jeg visste ordet av det hadde vi bestilt drosje og var på vei ned til sentrum og HoT Open Mind. Himmel og hav, slik til galskap!

Klokken var mellom 23.45 og midnatt da vi ankom den skeive nattklubben og dermed slapp vi å betale inngangspenger, visstnok fordi de kun tar betalt efter midnatt. Det var virkelig det reneste eldretreffet i lokalet denne natten. Hansemann var der, det samme var naboens kamerater Einar og Frits, lige så Kjell Inge, Knut, Malvin, Arne Morten, Dag og Helge. Mer eller mindre virile quinder à la Nina, Heidi, Anki, Britt, Elisabeth, Bente, Sissel, Anna, Sigrid-Marie og, ikke minst(!), Hildegunn var der også. Sistnevnte påsto også at hun ikke hadde planlagt en festens aften, i alle fall kom hun uten sin faste følgesvenn, frk. Jarlfrid Kvam. Det var et eller annet urolig og merkelig fenomen over meg denne aftenen og natten, altså. Selv om jeg hadde fått nok allerede før jeg ankom HoT Open Mind skulle jeg absolutt kjøpe meg både øl, rødvin og et lite glass med noget sterkt og svart. Selv Hildegunn påpekte at jeg viste utagerende tendenser denne natten, men hun lå ikke akkurat på latsiden hun heller. P.g.a. økonomiske årsaker hadde Hildegunn bare 70 kroner å rutte med i lokalet, men jeg sørget i alle fall at hun fikk i seg et glass med øl - på min regning - og naboen ga henne restene av rødvinen sin, omkring halvparten av glasset.

På grunn av at jeg var såpass festelysten og utadvendt denne natten gjorde jeg et stunt som jeg sjelden eller aldri før har gjort, ved 01.30-tiden. Sammen med en høyrøstet Hildegunn inntok jeg dansegulvet med brask og bram og danset så stakken svaiet i vinden. Hildegunn kastet av seg blusen og danset så hengejurene nesten spratt ut av bh-en hennes, mens jeg prøvde å danse wienervals til pop-musikken. Akk, vi må ha vært et syn for guder! Vi fikk til og med selskap av en unggutt, forøvrig en danseløve av de ytterst sjelden, som i likhet med Hildegunn også hadde kastet av seg på overkroppen i øyeblikkets hete rus. Han danset meget pågående og nesten erotisk, selv om han var homofil og vi to lesber mot livets høst. Heidi blandet seg også inn i dansen, men som en ekte traktorlesbe beholdt hun skinnjakken på. (Man kaster ikke av seg skinnjakker, så det så!) Himmel og hav, det var virkelig moro på byen natt til lørdag, altså. Jeg var nok ikke på dansegulvet mer enn en 10 minutters tid, men det føltes meget lengre...

Efter dansing og inntak av forskjellig alkoholholdig fluidum ble jeg rent så utslått, ei heller likte jeg all den oppmerksomheten som kom meg til del i efterkant. Tomas, den ene halvdelen av innehaverene, lurte på om jeg ville arrangere quiz i lokalet en gang - det er mulig han mente at Mami var et egnet sted, men i alle fall - og Steffen og Alexander ville at jeg skulle komme å lese dikt på et vorspiel i Verven kommende helg. (En eller begge er visst fast leser av bloggen.) En eller annen (for meg) ukjent quinde fra LLH kom også bort og sa at det var meget hyggelig endelig å få påtreffe den sagnomsuste lærde quinde. Efter all trafikken bort til bordet vårt ba jeg naboen innstendig om at vi skulle gå utenfor for å trekke frisk luft, kjøle oss ned og for å ta oss en blås. Som sagt så gjort, men klokken var allerede omkring 02.00 og i.o.m. at man var meget bedugget ble det til at man ikke gikk inn igjen, men heller vandret ustødig oppover mot Eiganes. Et klokt valg, kjære lesere.

Jeg ble meget fyllesyk da vi ankom villaen og orket ikke engang at naboen skulle bli med innenfor dørstokken. Jeg husker at jeg kastet innpå et glass med kulturmelk, men så husker jeg ikke mer før jeg våknet opp ved 07.30-tiden lørdag. Jeg lå til omkring 10.00. Jeg må ha vært mer beruset enn jeg følte der og da, og utover dagen ble jeg betydeligere redusert, en lidelse som varte helt til tidlig lørdag aften. Jeg orket ikke engang å handle inn matvarer, slik planen var, dog er jeg aldri helt tom for mat i villaen, så det gikk greit. Det ble en meget rolig lørdag aften i villaen. Jeg beholdt masken og lot ikke mor få vite hvor redusert jeg egentlig følte meg, dessuten smørte jeg oss deilige rundtstykker ved 18-tiden, som vi nøt foran fjernsynet i stuen.

I dag, søndag, har man lest i en roman av Alexander Kielland, egentlig som en del av forberedelsene til ukens undervisning. Man har også forberedet undervisningen ellers, blant annet ved å gjøre visse notater fra læreboken og lærerveiledningen. En telefonsamtale med min søster Bente har jeg også tatt meg tid til i dag, dessuten telefonerte Turid fordi hun hadde hørt rykter om at jeg var på dansegulvet på fredag. Man har også gått en liten tur i nærområdet, men kun rundt gravlunden, og man har naturligvis laget middag, som i dag ble pannekaker og tomatsuppe. I aften har man blant annet sett på en dokumentar om Hedy Lamarr (1913-2000), som gikk på NRK2.

Jeg har også vært på nettbanken i dag, ikke for å betale regninger, men for å donere kroner 175 til Dyrebeskyttelsen i Stavanger. Fru Kari Mills (65) var i avisene denne uken og informerte om at hun nu lider av kreft og at fremtiden for både henne selv og for de 300 kattene hun har i sin varetekt, er uviss. Ektemannen er forøvrig dødssyk av kreft, så det er meget elendighet i villaen til Mills, som ligger på Eiganes, på grensen til Kannik. Hun appelerte til siddisene, både styrende og menigmann i gaten, om penger til å hjelpe de stakkars kattene. Mitt beskjedne bidrag redder nok ikke situasjonen, men som man sier, alle monner drar. Den lærde quinde ber innstendig alle som har en krone til overs om å donere noget til Dyrebeskyttelsen i Stavanger. De har egen hjemmeside med kontonummeret tilgjengelig. Fru Mills bruker 200.000 kroner i året bare på regninger til veterinærer! I tillegg kommer en formue i mat og kattesand.

Til slutt vil jeg benytte dagens innlegg til å gratulere herr "Over there" med vel oversått feiring av sin bursdag i går. Herren har gitt lyd fra seg i dag og overlevde således drikkegildet. Hurra, hurra, hurra!!!

Toril

Rapport fra 0ldboys ringe dagbok (fra gaysiren)

I dag har jeg æren av å publisere noen få avsnitt fra den meget velskrevne dagboken til herr 0ldboy, tdl. ansatt betydelig høyt opp i hierarkiet ved UIS, nu pensjonist med late dager der nede i Thailand. Herren, viss egentlige fornavn er Ivar, ble viden kjent i Stavangers skeive miljø omkring årtusenskiftet for sine røffe sammenkomster i sin ringe villa i Murgaten. Så sent som i sommer ble det arrangert drikkegilder i regi av nevnte herre i hans flotte villa på Vestre Platå. Her følger utdraget:

"I går antydet Jack at man kanskje kunne tenke seg å ha halloween-fest hos meg i år også, og jeg sa det var greit for meg dersom de ville komme. Vi kommer tilbake til saken, det er mulig at flere av dem må jobbe, så da blir det jo ikke noe av det. Vi får se, det blir i så fall til helgen.

Jeg spiste middagsrester fra i forgårs og de smakte faktisk enda bedre i dag. Ellers har jeg tygget litt diverse sorter nøtter og spist en ostebit med noen få druer til. Og så har jeg omtrent bare drukket vann. Jeg fikk med meg Dagsrevyen mens jeg spiste, og nå har de omsider plassert Anders Magnus i Bangkok, han sto der i gummistøvler og rapporterte. Deretter la jeg meg i badekaret og leste halvannen time. Ingenting spennende på Camfrog i dag. Det jeg har gjort mest av på internett i dag, er å oppdatere meg på situasjonen i Bangkok." (27. oktober.)

"I Bangkok venter man fortsatt på oversvømmelsene, det er bare noen få og små oråder langs elven som er oversvømt så langt. Jeg så et kart over hvor høyt vannet vil stå i diverse deler av byen i verste fall. Det var jo slettes ikke så ille, mesteparten av byen vil få maksimum 10-12 cm vann i gatene, og dermed skulle vi tro at det kanskje ikke blir noe som helst de fleste steder, siden dette var i verste fall. Men områdene i nærheten av elva, som deler av Silom og Sathorn, kan få mellom en og to meter." (28. oktober.)

"Som forventet fikk jeg ikke blund på øynene sist natt heller, jeg lå for det meste og leste i «Clarissa Oakes», og hver gang jeg prøvde å sove begynte beinplagene igjen. Jeg lå i senga til klokka seks, da sto jeg opp og la meg i badekaret og leste videre i nesten en time. Siden jeg hadde så god tid og det ikke er så varmt tidlig på morgenen, la jeg i vei til fots til hospitalet. Det er omtrent 4,5 km å gå, men det gikk helt fint i det nydelige været. Jeg brukte nesten en time og kom ti minutter for seint, men det er det ingen som bryr seg om her i landet. Tok et par pene blomsterbilder på veien." (29. oktober.)

"I kveld ringte Einar U fra Pattaya og hadde noen spørsmål om fly til Chiang Mai som jeg ikke kunne svare på, men de har i hvert fall planer om å komme til Chiang Mai for noen dager fra i morgen kveld.

Treningsguttene var for øvrig meget aktive på Camfrog i kveld. Vanligvis trener de bare og holder på å tulle litt med hverandre, men i kveld ble det full pakke, der to av dem etter hvert ble så kåte hadde sex for åpent kamera, mens treneren eller innehaveren, som jeg kaller ham, vimset rundt med kondomer og glid, samt stilte webkameraet inn i de mest gunstige posisjonene. OMG sier jeg bare." (30. oktober.)

Ydmykt, Toril.

tirsdag 25. oktober 2011

Rapport fra De Røde Sjøhus og HoT Open Mind

Ærede lesere!

Bedre sent enn aldri... Her kommer et fyldig referat fra helgens festligheter i villaen, via De Røde Sjøhus og til HoT Open Mind. Kall gjerne dagens innlegg fasiten på hva som skjedde og ikke under festlighetene. Skål!

Det hele braket løs i villaen omkring klokken 20.00. Da ankom i alle fall den skallede, kort tid derefter ankom også Turid (humpende på moped). Hildegunn og Jarlfrid kom kjørende i drosje omkring klokken 20.45. For å gjøre det litt hyggeligere for oss alle serverte jeg påsmurte rundstykker, først til mor, som satt ved kjøkkenbordet og brummet over musikken fra stuen, derefter til vorspiel-gjestene. Jeg laget noen med smør og hvitost og noen med roastbiff og majones. Kaffekannen sto også på bordet, og i.o.m. at jeg serverte det jeg gjorde ville både Turid og naboen ha noget kaffe til, men det meste av kaffen var det jeg dog som gjorde kål på, i røff 50/50 miks med hjemmebrent. Naboen nøt ellers sin sedvanlige konjakk, anslagsvis to dl, de to virile quindene hadde med seg en kasse pils og Turid drakk både litt øl og noget gin og solo.

Det kom til en heller uvanlig og ubehagelig episode ved 21.30-tiden. Som sagt ytret mor ønske om at musikken fra stuen ikke skulle være så høylytt at veggene til kammerset ristet. (Hun hører dårlig, men når det kommer til det hun ikke bør høre, så hører hun!) Derfor lukket jeg igjen døren mellom kjøkkenet og stuen. Det pleier jeg ikke å gjøre, selv om det har hendt en sjelden gang før også, da også p.g.a. at bråket fra stuen ikke skal plage mor for meget. Det har i alle år stått en nøkkel i døren, men jeg kan ikke huske sist man låste den døren, hvis det i det hele tatt har skjedd. Frøken Hildegunn fant på at hun skulle være morsom og låse igjen døren, men det hun da satte i gang var alt annet enn morsomt. Av en eller annen uforklarlig grunn skjedde det et eller annet merkelig inne i låsen, som gjorde at da man skulle låse opp igjen døren så gikk nøkkelen bare rundt og rundt, uten at døren låste seg opp igjen. Døren (og låsen) er sikkert 50 år gammel, så kanskje det var alderen som til slutt krevde sitt. Et svare spetakkel fulgte, blant annet prøvde den skallede å dirke opp døren i 5-10 minutter, men måtte til slutt gi opp. Jeg ropte på mor, som forgjeves prøvde å låse opp med en annen nøkkel fra kjøkken-siden, men det var samme hvor meget vi prøvde og herjet, så var døren låst. Enden på visen ble at naboen, tross sterke advarsler fra undertegnede, ville klatre ut gjennom stuevinduet for å hente seg et brekkjern i vedskjulet. Med tanke på at han brakk foten på sensommeren var jeg mildt sagt bekymret over at han meldte seg selv til tjeneste på denne måten, ja t.o.m. Turid tilbød seg å klatre ut, men dette var ikke noe for quindemennesker, mente naboen. Heldigvis gikk det bra og han kom seg velberget ut på plenen. Med brekkjern og rå makt fikk naboen til slutt brukket opp stuedøren - og det med mor som vitne til galskapen. Jeg har aldri opplevd maken. At det skulle bli så meget tull og ødeleggelse bare fordi man holdt kalas, det hadde jeg aldri drømt om. Brekkjernet ødela både listen ved døren og skadet døren og en planke i veggen (og det metall-festet), men det var altså det som skulle til for å komme seg ut av husarresten.

Akk, så meget elendighet som skal vederfares en giktbrudden fest-lesbe i livets høst. Man gjorde dog det beste ut av resten av aftenen og man fikk det faktisk ganske så hyggelig. Vi tok oss et realt slag med poker, hvor undertegnede tapte 15 kroner, et tap man kan leve med. Før vi reiste nedover til sentrum moret vi oss med diverse drikkeleker, som man må bruke kortstokken til. Ikke husker jeg hva de het, men den ene involverte i alle fall at man skulle banke i bordet når det og det kortet kom opp, eller noe sånn. Forøvrig var det Cowboy-Laila som fikk æren av å dominere på musikk-fronten, selv om vi også lot radioens NRK MP3 stå på mot slutten. Det kom to drosjer og hentet oss ved midnatt. Jeg kjørte sammen med den skallede, mens de tre quindene (som har dårligere råd enn oss oldingene) delte på den andre. Vi ankom De Røde Sjøhus omkring klokken 00.15 og kunne (for en gangs skyld) spasere rett inn, uten å betale inngangspenger. Herr Morten og en annen (viss navn jeg har glemt) sto myndige vakter ved døren og sjekket at alt gikk vel for seg.

Hva skal man så si om LLH-festen? Direkte overbefolket var det dog ikke i lokalet, men de som var der var hyggelige mennesker. Det mest sjokkerende var at røykeverandaen hadde blitt boltet igjen. Det var rett og slett verken vinduer eller dør ut dit lenger, så den som hadde gledet seg til å nyte sine sigaretter under tak atter igjen, ble skuffet. Jeg vet ikke hvorledes det har seg at de har valgt å stenge igjen verandaen; det var jo alltid så hyggelig stemning der ute. Jeg vet ikke om en eneste person som noen sinne falt over rekkverket og fikk innvilget sykehjemsplass for resten av livet. Jeg kjøpte meg to glass med vin i baren - begge samtidig - et av hver farge. Vi fant oss sitteplasser i nærheten av baren, d.v.s. Hildegunn og Jarlfrid var mest ved dansegulvet, men vi tre andre satt temmelig i ro. Der nøt vi den gode samtale, myste på folkelivet og talte med en og annen som svingte bortom for å hilse på oss.

Verken naboens kamerater Einar og Frits eller Over There, Øystein, Kjell Inge, Hansemann, Bitten, Nina og Anki var å se. Det er sjelden såpass mange fra den harde kjernen holder seg så fornemt tilbake når det er LLH-fest, dog, flere av nevnte personer er jo et stykke opp i alder, så kanskje helsen ikke lenger tillater at man går ut på livet ved enhver anledning. Heidi var i alle fall høyst til stede, hun svinget seg visstnok med Hildegunn også, kunne hun rapportere da hun kom bort til bordet vårt for å høre siste nytt. Elisabeth, Bente, Åsa, Janne, Hildegunns fiende nummer en og Unni var i alle fall til stede. Herrer som Eirik, Arne Morten, Johannes, Steffen, Marius, Nikolai, Ole-Jacob, Sveinung, Henning og Thomas gikk også rundt og virret frem og tilbake.

Jeg var inne i det store rommet for å titte på livet bare en gang. Da talte jeg noget med en fan, som antok at det var meg som sto der i stakk. Omkring klokken 01.30 - 01.40 valgte naboen, Turid og jeg å stikke bort på HoT Open Mind og der var det fakisk mer liv enn der vi kom i fra. Noget senere fulgte også Hildegunn og Jarlfrid efter. Problemet på den skeive nattklubben var at det var så innmari fullt at det var vanskelig med bordplass. Vi ble stående delvis ved baren, delvis ved dansegulvet og delvis gående omkring, blant annet var vi innom den nye avdelingen. På dansegulvet var det en unggutt som kledte av seg mer enn eldre herrer hadde godt av. Hva er poenget med å vise frem sin 50 kg lette skrott? Himmel og hav! Om eder ungdommene tror det er sunt å veie 50 kg, så tro om igjen. Da er det meget mer naturlig og ekte når Hildegunn står i bh-en og rister hengejurene og sideflesket på dansegulvet. (Hun gjorde ikke det denne gangen, altså.)

Jeg vil anta at det generelt sett var god stemning i lokalet, men det var nok 30 personer for mange efter min smak. Jeg liker å ha oversikt over hvem som er verdt å kaste blikket bort på og ikke. Det fikk jeg ikke i løpet av de 40-45 minuttene vi var innom der. Også blir det noget mas når man ikke finner seg et bord med nok sitteplasser til alle sammen. Utenfor var det riktig så hyggelig, med både gamle og yngre røykere. Naboen og jeg slo av prat med en 67-årig herremann, som sto og smattet på en pipe i røykekroken. Det var et eller annet kjent ved han, men verken den skallede eller jeg klarte å sette fingeren på det. Jeg talte også med en nydelig jente i 20-års alderen, som godt kunne ha vært modell. Man bliver dog viril av mindre...

Turid påtraff en bekjent fra Sandnes og tok drosje hjemover sammen med henne. Naboen og jeg tuslet hjemover kort tid derefter, via torget, hvor det var meget liv, men heldigvis lot det til å være god stemning. Været var ganske greit denne natten, selv om høsten nu har satt inn for fullt. Vel hjemme ble vi enige om å ta oss en støyt med sterkere saker i stuen før vi tok og la oss. Det angret jeg bittert på søndagen, for jeg ble meget redusert. Naboen og jeg talte om diverse skeive personligheter i vårt fargerike miljø og humret begge godt over både den ene og den andre. Jeg gikk og la med omkring klokken 04.00.

Turid kom forøvrig og hentet mopeden sin utpå aftenen, søndag. Da hadde jeg omsider kommet til hektene igjen og hun ble med på en meget sen middag, bestående av koteletter med poteter, saus og erter til. Forøvrig ble det en del lesing og avslapping på sofaen og ved kjøkkenbordet den dagen. Takk for oppmerksomheten.

Toril

torsdag 20. oktober 2011

Kort innlegg

God aften!

På lørdag avholdes det LLH-fest på De Røde Sjøhus for første gang på nærmere to år. Hvorledes det har seg at man nu har bestemt seg for å gå tilbake til den gamle festebulen ved kaien, hvor LLH hadde sine fester i omkring 5 år, vites ei, dog vites det at innehaverene bak HoT Open Mind er i harnisk over bestemmelsen. Den lærde quinde har fra sikre kilder at det nærmest er en isfront mellom deler av LLH-ledelsen for tiden (med Morten V. i spissen) og herrene Tomas og Hugo fra HoT Open Mind og Mami. Det er synd hvis det er personstridigheter som er årsaken til at De Røde Sjøhus nu plutselig er å foretrekke igjen, men for alt hva den lærde quinde vet kan det jo være gode grunner til at LLH vil holde drikkegilde der på lørdag. Hvorvidt dette er et unntak fra regelen eller om det røde bygget atter skal bli fast lokale for skeive fester, vil bare tiden vise. Dog sier jeg til eder i LLH-ledelsen at det neppe er til oss skeives fordel om HoT Open Mind skulle vise seg å forsvinne igjen. Personlig ser jeg ikke behovet for LLH-fester i gammeldags regi nu da man har disse flotte nye skeive utestedene for 18-åringer og oppover.

En ting som i alle fall er sikkert er at det blir sammenkomst i villaen fra klokken 20.30 av førstkommende lørdag. Dog har man kun invitert den faste gjengen, bestående av min skallede nabo, den frivole Hildegunn og hennes venninne Jarlfrid samt Turid med skinnjakken og grovvitsene. Jeg tror det holder med 5 beduggede personer, denne gangen, men jeg skal ikke være bastant på at ingen andre skal få lov til å komme. (Ta kontakt med Hildegunn om saken, hun som har fri denne uken.) Jeg antar at vi beveger oss mot De Røde Sjøhus ved midnatt, i.o.m. at det der fristes med gratis inngang. Dog burde man vel kanskje heller ha støttet den skeive nattklubben, men så var det dette med lærerlønninger og deltidsarbeid da... Man er ei en holden quinde.

Da jeg kom hjem fra dagens lærergjerning hadde mor et sørgebudskap å komme med. Mitt søskenbarn, Halvard Olsen, døde av hjertesvikt mens han satt i stolen sin i leiligheten sin i hovedstaden i formiddag. Han ble 64 år gammel og ble funnet død av sin hustru, Svanhild. Halvards mor var min fars søster. Det er en del hjerteproblematikk i den slekten, men det hjalp vel heller ikke at faren hans også kom fra en familie med dårlige gener. Han var bare 55 da han falt død om av hjerneblødning på 70-tallet.

Dette ble et kort innlegg, men det er alt jeg har tid til i aften.

Toril

onsdag 19. oktober 2011

Toppmøte i NRK: Nina Karin Monsen møtte Magnuss Lepore

Godtfolk!

Gårsdagens utgave av "Trygdekontoret" på NRK ble en begivenhetsrik opplevelse for den lærde quinde. Fru Nina Karin Monsen (68), en bitter og meget konservativ quinde med filosofisk utdannelse på universitetsnivå, var en av gjestene i studio. Nevnte quinde ser på seg selv som en moralens vokter og er en ihuga motstander av homofili, assistert befruktning og kjønnsnøytral ekteskapslov. I studio fikk hun møte sin rake motsetning, den meget feminine, utadvendte, festglade, virile og uskolerte Magnuss Lepore (23), viss liv dreier seg om å feste, innta sterkere saker, knulle og skrive blogg fra det ville skeive livet han lever i hovedstaden og der han ellers måtte farte rundt. Dette måtte det bli balluba ut av!

Det festligste innslaget i løpet av gårsdagens episode av "Trygdekontoret" var utvilsomt innslaget med den bosnisk-norske stuntreporteren Leo Ajkic, som stakk innom et eller annet utested i hovedstaden - man vet dog ei hvilket - for å finne ut hva den oversminkede og meget feminine Magnuss Lepore syslet med ute på byen. Intervjuet med den åpenbart beduggede unge herremannen avslørte for resten av verden at han ikke ligger med stygge gutter, men at han ellers knuller rundt, at han fester flere ganger hver uke, at han prioriterer sminke, trening og sigaretter og at han har en svakhet for velutstyrte østeuropeere. Den rappkjeftede Leo Ajkic, som vel og merke foretrekker afrikanske quiner med fyldige bakender - dette i følge han selv - var ikke sen om å påpeke at han er både østeuropeer og at utstyret så absolutt er i orden. Dog hadde ikke festløven en sjanse der i gården, nei...

Fru Nina Karin Monsen' råd til ungdommer som tror de kanskje kan være skeive var at de nok bør tenke seg om og reflektere over spørsmålet en gang til. Stikkordet, mente hun, er selvgranskning, og det i utstrakt grad. Akk, den sneversyntheten det quindemennesket presterer å komme med i utide grenser til det reneste vannvidd. Den gjengse muslimen i gaten blir jo liberal i forhold til hennes meninger, som man nok må tilbake til 1700-tallet for å finne vanlige her til lands. Friheten til å herje som taskenspillere på byen - helg efter helg efter helg... - mener fru Monsen er et fengsel, og at livsstilen til homofile som bytter sengepartnere oftere enn den lærde quinde vasker stakken, er meget upersonlig og usunn. Hun mener at det frie mennesket er seg selv, men at den gjengse homofile ikke er seg selv, derimot bare er en del av en "hipp" og kunstig levemåte, som attpå til er meget umoralsk. Forøvrig påpekte hun også at Magnuss neppe er seg selv i.o.m. at han ligner meget på en dame, sminket og fjong som han er.

Fru Monsen mottok i 2009 "Fritt Ord-prisen" for sine krasse uttalelser mot oss skeive. Måtte komiteen bli slukt av havet. Å hylle en konservativ quinde som benytter enhver anledning til å tale nedsettende om det homofile og lesbiske levesettet og som motarbeider enhver likestilling som blir foreslått oss, er intet mindre enn skammelig. Jeg lar dette bli siste ord om gårsdagens "Trygdekontoret". Måtte Herren forbarme seg over oss og Cowboy-Laila få tilbake futten!

Magnus Lepore holder egen femiblogg:
http://fagmag.blogg.no/

For å se gårsdagens homo-program, klikk på påfølgende link:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/795133/

Fra Thailand kom det mandag aften en forklaring på den såkalte "thai-aftenen" på HoT Open Mind sist lørdag, som frk. Hildegunn talte om på telefonen. Herr Oldboy forklarte på oppklarende vis om årsaken til de mange thaiene i lokalet. (Les dagbokskommentar i mandagens innlegg!)

Det har ellers vært en god uke så langt, bortsett fra det røffe været som vederfares Stavanger i disse dager. Regn- og haglbyger, vind og kulde er stikkord som beskriver været fra mandag og til i dag. I går hadde jeg langdag på skolen og var først hjemme klokken 16.30, dog var jeg hjemme omkring klokken 14.00 i dag, så man skal ikke klage for meget. Det ble fiskekaker med poteter, hvit saus og raspede gulrøtter til middag i dag og til aftens inntok jeg faktisk bare to knekkebrød med sild og majones. Jeg lar det bli med dette i dag.

Toril
To motpoler møttes til debatt og homofili-prat på NRK
i går aften: Fru Nina Karin Monsen (t.v.) og frøken
Magnuss Lepore (t.h.).

mandag 17. oktober 2011

Så skriver man mandag 17. oktober

God aften!

Lørdag aften forløp stille og fredelig, som antydet i lørdagens blogginnlegg. Naboen var på besøk og holdt mor og meg med selskap mens vi så på fjernsynet, nøt kaffe og kaker og inntok noget dram for helsens skyld. Hildegunn og Jarlfrid var ute på byen denne aftenen og jeg fikk full rapport fra deres gjøren og laten da Hildegunn ringte i går. Det er jo ikke så meget å skrive om egentlig, men noe skal man jo fylle bloggen med. De hadde vært innom Mami før de herjet noget på HoT Open Mind. Hildegunn var spent på om hun fikk lov til å komme inn eller om hun ble nektet inngang, jmf. sist helgs udannede oppførsel, men det var ingen som sa noe. (Åpenbart gjøres det forskjell på folk. Noen stenges ute efter udannet oppførsel, andre ikke.) Det var thailandsk aften på HoT Open Mind, mente hun; om hun talte om temafest eller bare observerte mange thaier (som jo har blitt det sedvanlige der inne), vites ei. Det hun viet mest tid på telefonen var en ungjente omkring de 20 som hun fikk tafse noget på, men det ble visst ikke noget nashspiel i dobbeltsengen.

Søndagen var en relativt stille og kjedsom dag i villaen. Jeg benyttet et par timer til å forberede dagens norskundervisning, ellers støvsugde jeg, tok ut søppelposene, vasket opp, laget middag, ryddet i fryseren og kastet gammel mat, leste i en roman jeg holder på med og så på fjernsynet. Sent på aftenen ble jeg opptatt med et noget vanskelig kryssord, som jeg sikkert må ta fatt på igjen i aften også. Mor benyttet dagen til å høre på andakt, løse kryssord, telefonere mine søstre på østlandet og ellers holdt hun seg for det meste ved kjøkkenbordet, hvor hun tittet gjennom vinduet, eller på kammerset. Jeg hadde ikke naboen på kylling-middag, denne gangen. Av og til er det godt å være alene ved kjøkkenbordet.

Jeg kan ikke annet enn å humre over all uroen innad i Stavanger Arbeiderparti for tiden. At det skal gå an å få til så meget balluba når man såkalt er enig om den samme politikken - for det er vel derfor man er med i samme parti? - det er for en lærd og dannet quinde i livets bitre høst, noget uforståelig. Jernquinden, Cecilie Bjelland, har visstnok fått rykte på seg for å styre partiet som om det var en bedrift - hun jobbet forøvrig ved oljeselskapet Gaz de France før hun brått ble politiker - og hun opptrår i følge ryktene som en eneveldig hersker, på høyde med Kleopatra. De mange eldre menn i partiet rynker naturlignok på nesen når dette quindemennesket plutselig feier inn over de støvlagte gulvene og rister de gamle partiprinsippene i grunnvollene. F. eks. har hun sørget for at partilederen i Stavanger nu ikke er den samme personen som den som er gruppeleder. Bjelland har inntatt det siste vervet og har tidvis nærmest stengt partilederen og hans klan ute fra bestemmelsene. I går var det visstnok nok et dramatisk møte i partiet, hvor Bjelland tapte i en sak hvor hun hadde tatt dissens. Akk, slik en oppstandelse. Måtte det være roligere forholde innad i Stavanger SV, men det tror jeg nok det er. SV-folk er habile og rolige mennesker av natur, selv om de godt kan krige mot urettferdighet, når det trengst.

Urolighetene innad i Stavanger Ap var naturlig nok også noe av det man talte om ved lunsjen på lærerværelset i dag, men mot slutten, da de fleste hadde begynt å reise på seg med tanke på neste undervisningstime, fortalte naboen diskré om en spasertur han hadde ned til Bjergstedparken sent i går aften, forøvrig den første siden han skadet foten. Selv om han holdt seg på god avstand til evt. aktiviteter i den populære cruising-parken så han to festlige episoder, som jeg simpelthen må dele med eder mer eller mindre trofaste lesere. På den ene siden av parken sto det en korpulent mann på knærne og gapte, samtidig som han onanerte seg selv. Naboen humret godt både når han fortalte om det og visstnok også da han så tullebukken i parken. På en benk satt det en yngre gutt og hygget seg med seg selv, men dannet som naboen er nøt han synet av "den lekre ungdommen" på diskré avstand. Dette får være dagens pirrende avsnitt, kjære mannlige lesere.

Dagens undervisningstimer gikk unna som bare det. Det hjalp veldig på formen at jeg var edruelig i helgen; jeg følte meg både opplagt for undervisning og klar til kamp mot taskenspillere i klasserommet. I dag var ingen av mine kolleger fraværende. Bank i bordet! Jeg viet også 2-3 klokketimer til forberedelser og diverse papirarbeid før jeg tok bussen mot Eiganes. Jeg serverte mor og meg leverkaker med kokte poteter og smør på lefse i dag. Det smakte fortreffelig. Ingen dessert i dag.

Til slutt vil jeg gratulere Anna Goorman-Dommerholt fra Nederland med sin 109-års dag. Det er bred omtale fra feiringen på nettet, men jeg fant en link til fjorårets 108-års dag som er ennå bedre fordi den linker til en side med både bilde og video av den vordende super-hundreåringen. Sønnen på 80 synger hurrasang for moren: http://www.destentor.nl/regio/lochem/7462729/Anna-GoormanDommerholt-viert-108ste-verjaardag-in-zorgcentrum-De-Borkel.ece

Toril

lørdag 15. oktober 2011

Rolig, men hyggelig 64-års feiring

Kjære lesere!

Det ble en rolig, men dog hyggelig feiring av 64-års dagen i går aften. Min søster Anne-Grethe var innom i bare 45 minutter, p.g.a. at hun ikke ville være i fra sin skrantende ektemann for lenge, men både naboen, Tove Johs-Castell og Turid satt fra klokken var 18.30 og til den hadde passert 22.00. Min gamle mor på 91 år var også med og spiste kaker og drakk kaffe i stuen, men hun trakk seg tilbake til kammerset kort tid før klokken passerte 21.00.

Det vanket litt gaver på meg også. Tove forærte meg en akvarell, som i sin tid ble malt som gave til Toves mor, men som nu altså skal få en plass et eller annet sted her i villaen. (Tove har alt for mange bilder og annen kunst, påsto hun...) Turid ga meg en halvflaske med gin, mens min søster ga meg en flott potteplante. Fra mine søstre på østlandet ankom det en konvolutt i posten i dag med et gavekort på Kvadrat for kroner 500, altså en dag forsinket, men i tide til å bli omtalt i dagens innlegg. Man takker og neier i ydmyketens navn. Det varmer en giktbrudden skrott å bli satt pris på av ens venner og slektninger. Min gamle mor skal betale den neste telefonregningen i villaen, efter eget ønske. Hun mente det måtte være en gave bra nok, og det er det. Alle hilsenene på Facebook varmer også, særlig de fra den gode gamle garden.

Følgende sendte hyggelige hilsener på Facebook og fortjener en kort omtale i dagens blogginnlegg, som takk: "Over there" - han heter egentlig Thomas - Oldboy, Marius, Anders, Kristian, Audhild, Lilleba, Brage, Erling, Eirik O., Øyvind, Sissel (også kjent som abbedøsen), Elisabeth, Liz, Kristoffer (fan fra østlandet), Inger Marie, Gunn Inger, Heidi, Morten, Toni Gundersen, Einar, Liv Randi, Arve (lektor), Jon, Ole-Jacob, Bjørn og Petter. Hjertelig takk for oppmerksomheten i denne omgangen.

Det var stas med kaffeslabberas i villaen i går aften. Jeg serverte gjestene nøttekake, bløtkake, sjokoladekjeks, kaffe og eggelikør. Tove deklamerte også to nylig egenskrevne dikt, blant annet et dikt skrevet i anledning gårsdagen. Tove er en lyriker av klasse, sikkert på høyde med de beste i vår tid. Hun har fått utgitt to diktsamlinger; en på 1990-tallet og en for få år siden. Selv mine relativt kvalitetssterke dikt blekner i forhold. Jeg hadde vært en tur på biblioteket og lånt "Syvende far i huset", som vi også så på mens vi moret oss over de mange morsomme kommentarene de gamle fedrene kommer med. Filmen varer bare i 12-13 minutter, men maken til tradisjonsmateriale finnes neppe på film! Vi talte godt og om mangt i løpet av slabberaset, blant annet kom vi inn på begrepet "Den amerikanske drømmen", et begrep som burde legges dødt en gang for alle. Det er jo faktisk slik nu, ærede lesere, at det er langt enklere å klatre oppover samfunnsstigen her i Skandinavia enn det er der borte i USA, hvor det store flertallet lider meget. Det har forandret seg meget siden nordmenn i fleng rømte fra landet vårt for 100 år siden, det er sikkert som at månen ikke er en gul ost.

I dag har jeg vært på Helgøs matsenter sammen med den skallede og handlet inn for over 500 kroner. Mens vi handlet avtalte vi at naboen skal komme over på en dram eller tre i aften, men vi skal så absolutt ikke ut på byen. Det er heller ingen vits i å telefonere mot midnatt med mas om at vi skal komme nedover til sentrum, for det skjer ikke uansett. Mor og jeg spiste kjøttkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget ertestuing og hjemmelaget brun saus til middag i dag. I aften skal jeg diske opp med ferske rundstykker og godt pålegg. Og naturligvis kaffe og dram.

Toril

fredag 14. oktober 2011

64 år i dag!

Det vil bli en rolig feiring av min 64-års dag i villaen i aften. Kun naboen, min søster Anne-Grethe, Turid og Tove Johs-Castell er ventet og det blir kake og kaffe på bordet.

Grunnen til at jeg ikke orker å holde drikkegilde i anledning dagen er at jeg tok den temmelig langt ut sist helg samt at jeg har ønske om å være 100% oppegående når skolen begynner igjen på mandag. I løpet av dagen har jeg fått hyggelige telefoner fra begge mine søstre på østlandet, telefon fra min sønn i Tyskland og hyggelige hilsener på Facebook. Naboen var innom med en pakke tidligere i dag og under papiret gjemte deg seg en pakke med rød mikstur og dertilhørende papir. Tusen takk!

Nu skal jeg bake nøttekake til i aften. Fra før av har jeg bakt bløtkake, dessuten har jeg både is og sjokoladekjeks på lur.

Toril

Rapport fra kalas samt Lista-tur

God fredag!

Jeg beklager på det sterkeste at eder trofaste lesere har måttet vente så lenge med å få avlagt rapport fra helgens festligheter. Det skyldes at jeg ble invitert med på Lista-tur sammen med Tove Johs-Castell fra mandag til onsdag. Og på søndag var man ikke i stand til å skrive i bloggen, grunnet alvorlig fyllesyke. I går, da jeg endelig skulle sette meg ned for å forfatte et innlegg i bloggen, fikk jeg bare feilmeldinger og ga opp. I dag ser det dog ut til at det skal kunne la seg gjennomføre å få skrevet et nytt innlegg.

Lørdag aften var det altså drikkegilde hos vår transexuelle venninne Bitten i Sandnes. Bitten er en festlig mann i dameklær, med lang fartstid på utesteder à la Sting, Toppen bar, De røde sjøhus og HoT Open Mind. Jeg hadde første gang æren av å påtreffe han gjennom min venninne Turid i det herrens år 2000. (I følge nevnte quinde startet han sin skeive karriere i hovedstaden på midten av 1990-tallet.) De tilstedeværende i Bittens nedslitte leilighet var: Bente, Aina, Elisabeth, den skallede, Frits, Kjartan, en asiatisk herremann i 30-års alderen (viss navn man har glemt), Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Bitten selv, naturligvis, og undertegnede. Det skulle bli 12 stykker, om jeg husker rett. Jeg inntok hjemmebrent og svart kaffe, men ikke overstadige mengder, forøvrig observerte jeg både pils (for det meste i boks-form), blankt brennevin av flere slag og rødvin på bordene.

Bitten er en festlig figur, som virkelig kan gi Turid god konkurranse i å få oss til å humre godt. Turid er jo kjent for sine grove vitser, som hun kan servere i dusinvis når hun oppnår ønsket promille. Bitten driver ikke med grovvits-deklamering, men er naturlig morsom mer eller mindre hele veien. Jeg må innrømme at jeg humret godt da han i plenum informerte oss om at han har hatt både klamydia, flatlus og gonoré gjennom årenes løp, men at han åpenbart har hatt god smak i mannfolk, i.o.m. at han har unngått de hiv-positive. I følge Turid hadde Bitten en periode fra ca 1995 til ca 2002 hvor han utelukkende hadde ubeskyttet sex med eldre menn, men i senere år skal han visstnok ha roet seg noget ned. Dog er det en kjent sak at han fremdeles foretrekker eldre menn 50+, noe jeg har inntrykk av at de færreste 40-åringer gjør. Vi talte faktisk noget om dette med eldre menn som kun vil ha gutter under 30 år, i løpet av drikkegildet hos Bitten. Vi kom også inn på Asia-trenden blant skeive menn og vi baktalte Hildegunns fiende nummer en.

Det var mye rar musikk i cd-spilleren hos Bitten. Denne Aina-damen (i 30-års alderen) hadde visst utpekt seg selv til den som skulle styre musikken, på godt og vondt. Akk ja, jeg blandet meg i alle fall ikke inn, i.o.m. at jeg ikke kjenner verken Aina eller Bitten kjempegodt. Hildegunn (i godt sekskap med Jarlfrid og delvis også Bitten) ble i alle fall meget bedugget mot midnatt, så da drosjene begyne å rulle inn på gårdsplassen ved 23.50-tiden var ikke det et sekund for tidlig. Jeg havnet i samme drosje som naboen, Turid og Frits og vi var de første som ankom Hot Open Mind, omkring klokken 00.05 - 00.10. De siste fra sammenkomsten ankom vel omkring klokken 00.30, tror jeg. Elisabeth observerte jeg ikke på nattklubben, så hun ble nok ikke med til Stavanger.

På HoT Open Mind var det full rulle og mange kjentfolk å se. Man observerte både Heidi, Nina, Unni, Dordi, Kjell Inge, Arne Morten, Glen, Eirik, Steffen, Einar, Thomas, Hugo og Hansemann. Det var også en del thai-gutter i lokalet - dette thai-fenomenet når visst nye høyder i vårt skeive miljø - og man tror de fleste av disse asiatiske ungguttene "tilhører" norske menn, selv om enkelte kanskje også bare er bekjente av disse. Naboen, Turid, Frits og undertegnede fant oss et hyggelig bord oppe på høyden til venstre for baren. Elisabeth, Aina og noen andre quinder ble sittende på bordet ved siden av oss, mens bordet på vår andre side av okkupert av 4-5 homofile herremenn i 20-års alderen. Jeg vet ikke hvor de andre fra kalaset slo seg ned, men jeg vet i alle fall at Hildegunn og Jarlfrid slo seg løs inne på dansegulvet utover natten - og det til de grader at en bluse-løs Hildegunn ble eskortert ut av en vakt ved 01.20-tiden. Slik toskenskap har jeg ingen medfølelse med. Det hører med når man beveger seg på offentlige steder - og blant folk - at man beholder blusen og klærne ellers på.

Frits og naboen tok seg noen runder i lokalet for å tale med forskjellige homofile herremenn, men Turid og jeg holdt oss i ro ved bordet under hele oppholdet, bortsett fra to spaserturer utenfor for å røyke samt to turer bort til baren for å kjøpe henholdsvis pils og en fantastisk god drink, viss navn jeg har glemt. Jeg vet ikke hva jeg bør skrive om fra byturen, i grunnen. Det skjedde jo ikke revolusjonerende saker hele tiden, men jeg så at det var god stemning i hver en krik og krok. Det er ikke alltid så lett å få kontakt med nye quinder og ungjenter når man er på HoT Open Mind, hvorvidt det skyldes at en del skyr stakk eller at det å være hoven og kjøre sitt egen løp er i vinden for tiden, vites ei. Naboen og kamerater av naboen som er opp til 20 år yngre enn han sier at det samme gjelder for de homofile. De flotte 30-åringene vil helst unngå å menge seg med de som ser vanlig ut og i alle fall skyr de unna de over 50. Har man derimot vaskebrett eller befinner seg i den rette alder (under 30?, under 25?) så er man visstnok populær. Jeg har i alle fall merket meg at det har vært noget vanskeligere å få quinder i tale i år enn det har pleid å være, men det gjelder ikke bare de stramme 20-åringene, men også enkelte sminkede 40-åringer. Akk ja, jeg er glad jeg i alle fall har mitt trofaste harem rundt meg.

Det ble et kort nashspiel ved 02.30-tiden, hos Jarlfrid på Storhaug, men det var ikke så alt for lenge man hadde vært der før Hildegunn og quindemennesket hun hadde fisket opp på HoT Open Mind - en viril fistekvinne fra Sauna - begynte å varme opp med jurmassasje og kosing i sofaen. Naboen, Frits og noen få andre hadde blitt med ut til Hansemann for å drikke videre, men Turid og jeg ga opp før timen hadde gått hos Jarlfrid og tok drosje til Eiganes i stedet for. Jarlfrid og Heidi satt fremdeles oppe da vi dro, men verken Turid eller jeg var i humør til å se hengejurene til vår frivole venninne, så da så. Jeg ordnet det slik at Turid fikk sove på et gjesteværelse til søndag morgen, slik at hun skulle slippe å betale meget for drosje hjem midt på natten. (Hun hadde ikke moped denne gangen, fordi vi hadde hatt kalas i Sandnes.) Hun dro hjem før jeg sto opp, altså før klokken 09.15, men hadde skrevet igjen en liten hilsen på en lapp. At det ikke ble nashspiel i villaen var i grunnen til det beste, jeg slapp i alle fall å bruke formiddagen til å rydde i stuen. Bank i bordet!

Utover eftermiddagen ble jeg mildt sagt redusert, men jeg skal la elendigheten ligge. Fra mandag eftermiddag til onsdag midt på dagen var jeg med Tove Johs-Castell til hytten hennes på Lista. Mor var hos Anne-Grethe og hennes nyopererte ektemann på Klepp fra mandag til onsdag. Dessverre var været varierende på sørlandet, men det er uansett alltid like hyggelig å være med Tove til hennes barndoms paradis, hvor freden alltid senker seg. Vi gikk tur i regnværet, vi tittet i flere av hennes familiealbum, hørte på radioen, spiste belgisk sjokolade og drakk svart kaffe, nøt god mat, ryddet på loftet og besøkte en nabohytte. Jeg er nok litt forelsket i Lista, men har dessverre ikke god nok økonomi til å bli den stolte eier av en hytte der nede selv, så jeg får nøye meg med å besøke hytten til Tove i ny og ne.

Vi kjørte innom Klepp for å plukke opp mor på hjemveien og da fikk vi relativt sjokkerende nyheter av Anne-Grethe. Den eldste nevøen til hennes ektemann, kun 40 år gammel, hadde uten forvarsel sovnet stille inn mens han satt i stolen sin og leste i en avis. Og dette skjedde bare en uke efter at min søsters ektemann selv hadde hjerteinfarkt. Avdøde hadde ikke hatt problemer med hjertet før og hans mor (Anne-Grethes svigerinne) er sikkert en av Jærens sprekeste 62-åringer (blant annet ivrig turgåer!). Dog gikk han på medisiner mot en eller annen revmatisk lidelse, så kanskje han fikk blodpropp p.g.a. medisinbruk? Rent genetisk finnes det jo hjerteproblematikk i slekten, åpenbart; faren døde av kreft som 58-åring, morfaren falt død om av hjerteinfarkt i midten av 70-års alderen, mormoren døde av hjertesvikt som 80-åring, o.s.v.

I går hadde mor besøk av en venninne midt på dagen. Jeg benyttet soldagen - ja, det skinner faktisk i dag også - til å rake løv og rydde i hagen. Altanen var full av rusk og rask. Starten på uken var preget av regn og vind, men så kom altså høstferie-været til slutt. Jeg holdt på ute i to timer i går. Naboens eiendom burde også vært ryddet, men jeg orker ikke ta på meg det i år. Snart er han krykkeløs igjen han med og kan ta seg av eget hus og egen hage selv. Jeg laget hjemmelaget kjøttsuppe med grønnsaker i går. Den ble meget vellykket, om jeg så får si, og man skal ha i seg resten av suppen til middag om få strakser.

Toril

torsdag 13. oktober 2011

lørdag 8. oktober 2011

Sammenkomst hos Bitten i Sandnes, så HoT Open Mind

Godtfolk!

Overskriften sier vel det meste? Naboen og jeg blir hentet av drosje omkring klokken 19.30. Sees i sentrum mellom midnatt og 02.30? Skål!

Toril

Ginger Rogers (1911-1995)

Fra feiringen av Ginger Rogers' 83-års dag, 16. juli i det herrens år 1994:
http://www.youtube.com/watch?v=Z1iZ6Q1k2K8&feature=related

Akk, i alders høst spares heller ikke filmstjerner for giktbruddenhet og vonde knær. Da hun var 60 år gammel dog, i 1971, var hun fremdeles som en ungdom på dansegulvet, som her "på besøk" hos Lucille Ball:
http://www.youtube.com/watch?v=5YMPNNWnU7g

fredag 7. oktober 2011

Helg!!!

Endelig helg, kjære lesere!

Uken har forløpt relativt greit, selv om jeg har hatt mer enn nok å stå i med rent undervisningsmessig. Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å fylle ut en rapport på tirsdag, rett efter at jeg hadde oppdaget at jeg hadde glemt å skrive en bestilling til rektor på noen lærer-bøker. Det ble således brått meget å henge fingrene i, fordi det også var seksjonsmøte og naturligvis vanlig undervisning denne dagen. Min søsters ektemann på Klepp hadde et hjerteinfarkt på onsdag og måtte hjerteopereres, men overlevde prosedyren og ventes hjem over helgen. Mor og jeg besøkte min søster i går og hun var ved godt mot, men hun finner sikkert også trøst i sin tro. Min søster er, som tidligere nevnt, adventist.

Det er iskald vind og røft bygevær i Stavanger i dag. I eftermiddag blåste det liten storm ut mot havet og i går kom en av de hardeste haglbygene jeg har opplevd de siste årene. Man kan trygt si at Norge er en motpol til syden i disse dager. (Tipper herren der nede i Thailand smiler bredt nu, ja.) I morgen er man invitert til Bitten i Sandnes. Man har planer om å ta drosje dit sammen med naboen. Kanskje også Hildegunn og Jarlfrid vil være med å spleise på skyssen. Jeg gleder meg til fest og moro, til alkohol og den gode samtale, men ikke minst skal det bli hyggelig å få litt luft under stakken igjen! Jeg regner med at Bitten planlegger å ha HoT Open Mind som endestasjon (eller i alle fall midtstasjon) for festlighetene. I skrivende stund sitter jeg faktisk og varmer opp til morgendagen med en kopp med tyrkisk pepper, såkalt "hotandsweet", og en sigarett.

P.g.a. den kalde vinden måtte jeg fyre opp i parafinkaminen i stuen ved 19-tiden. Forhåpentligvis begynner det å bli såpass varmt der inne nu at man kan ta med seg koppen med sterkere saker og sette seg inn der med en god bok. Det ble ikke et langt innlegg i dag, men det er langt nok.

Toril

Super-hundreåring delte rom med barnebarn i 70-års alderen på gamlehjem

Godtfolk!

Til høyre sees Charlotte Lyon fra Coldwater i Michigan, USA, slik hun så ut på 1980-tallet. Den lærde quinde hadde denne uken æren av å tale med hennes barnebarn, Valerie Lyon, en telefonsamtale som hadde det for øyet å gi undertegnede mer informasjon om livet til Maud Farris-Luse (1887-2002), som ved sin død var verdens eldste med sine 115 år. Valerie' bestemor, Charlotte, var nemlig barnebarn av Maud.

Dessverre visste Valerie særdeles lite om sin tippoldemor, noe som naturligvis var noget skuffende for en ihuga super-hundreåring-fantast. Valerie kunne fortelle at hennes far (som er født på midten/slutten av 1940-tallet) kun møtte sin oldemor to ganger, hvorav den første gangen var i det herrens år 1957. Det gikk hele 43 år - til det herrens år 2000 - før han møtte Maud igjen neste gang, noe som kanskje kan forklares med at han og familien bor i California, men det kan også hende at denne siden av slekten ikke brydde seg så meget om å se til gamle slektninger. Da hadde hun rukket å bli 113 år.

Valerie fortalte at faren, Gale, heller ikke den gangen i 2000 dro til Michigan for å besøke Maud, men for å se til sin skrantende mor, Charlotte Lyon, som hadde fått plass på gamlehjemmet i Coldwater, p.g.a. Alzheimers sykdom. Charlotte var da 72 år gammel og Valerie kunne fortelle meg at faren mildt sagt ble overrasket da han fant ut at moren delte rom på gamlehjemmet med sin egen bestemor, Maud Farris-Luse. At bestemorens bestemor fremdeles var i live var nyheter for California-siden av slekten. Dessverre var Charlotte såpass rørete i hodet av demens at hun titt og ofte glemte at rom-venninnen var i slekt med henne. Personalet på gamlehjemmet tenkte sikkert at bestemor og barnebarn ville nyte godt av hverandres selskap da helsen skrantet og sykehjem var eneste utvei, men Maud led også av hukommelsessvikt de siste 4-5 årene av sitt liv, så det kan sikkert diskuteres hvor meget innhold det ble i samtalene mellom de to.

Mellomleddet, altså sønnen til super-hundreåringen, som var far til den Alzheimer-syke, døde lenge før både moren og datteren ble såpass skrøpelige at de trengte pleie. Heldigvis, får man vel si, for det kunne neppe ha blitt særlig hyggelig med tre generasjoner med pleietrengede på en gang.

Her følger et kortfattet slektstre:

Jason Farris (1878-1951) - gift 1903 - Maud Davis (1887-2002)
Sønn: Charley Farris (1905-1987) - gift 1925 - Rosa Richardson (1907-1979)
Barnebarn: Donna Brown (1926-), Charlotte Lyon (1928-2009) og Max Farris (1932-1976)

Amen og skål!

mandag 3. oktober 2011

Skriftlig-muntlig prøve i norsk samt norskstil

Ærede lesere!

Denne uken skal begge mine norskklasser få testet sine kunnskaper innen norskfagets pensum. For å gi eder mer eller mindre skolerte lesere et innblikk i pensum akter jeg i dagens innlegg å publisere både den skriftlig-muntlige prøven man hadde i klasse 9C i dag og oppgavene til norskstil, som skal leveres ut til klasse 8B i morgen med innleveringsfrist nøyaktig en uke senere. Følgende 4 stiloppgaver, hvorav en skal velges, er gjort klare:
1) Analyser diktet "Fra en annen virkelighet" av Gunvor Hofmo (Se fotnote!)
2) Skriv et kåseri rundt et fritt valgt politisk relatert tema. NB: Husk på å få med typiske kåseri-trekk!
3) Skriv en novelle med utgangspunk i trekk fra barokken. Handlingen står fritt.
4) Skriv to mellomstore leksikaartikler om henholdsvis Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter. Husk å bruke egne ord og setninger.

Forøvrig skal denne klassen undervises i den litterære perioden kalt barokken, denne uken, og man skal ellers komme inn på drama-sjangeren samt salme-sjangeren og man skal prøve å få vist forskjeller mellom datidens og nåtidens skriverier. I den andre norskklassen, altså klasse 9C, avholdt man i dag såkalt skriftlig-muntlig prøve i norsk, til tross for at enkelte høyere opp i systemet har gitt føringer om at denne prøve-typen skal avskaffes. Som seksjonsleder har jeg gitt tillatelse til å benytte denne typen norskprøver for de som måtte ønske og benytte den. Jeg mener nemlig at det blir feil å avgi muntlig norskkarakter kun på grunnlag av aktivitet i timene, fremføringer o.l. da det vil favorisere utadvendte elever, mens stille og like oppegående elever da vil få dårligere karakterer. En skriftlig-muntlig prøve er rett og slett en skriftlig prøve på det muntlige pensumet man taler om i klassen (og kan lese seg til i pensumboken), viss karakter skal telle på den muntlige norskkarakteren. Jeg kommer til å avholde to slike i hver klasse i høst.

Følgende oppgaver ble gikk på dagens prøve:
1) Forklar forskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur
2) Hva er ironi og hva er sarkasme?
3) a) Hva er en novelle? b) Nevn typiske trekk som gjerne går igjen i en novelle.
4) Forklar hva sensur er og kom med minimum ett (gjerne flere) eksempel fra den norske litteraturhistorien der det ble brukt.
5) Hva menes med språklig variasjon, kort forklart?
6) Nevn kort hva et essay er.

Det ble tilløp til munnhuggeri på lærerværelset i formiddag i forbindelse med at det skal ankomme to lærerstudenter hit til uken. Den ene av de to har ingen kontaktlærer nu, da hun som egentlig skulle stå som kontaktlærer har sagt fra seg ansvaret fordi hun har blitt 50% sykemeldt med en eller annen noget diffus lidelse. Undervisningsinspektøren, en bitter quinde i 50-års alderen, prøvde å påtvinge både meg og en kollega dette ansvaret her i formiddag, men den gang ei. Ingen trollquinde skal få legge nok en bør på skuldrene til en allerede giktbrudden quinde med flere plikter enn hun allerede klarer å holde tritt med. Jeg blir rett og slett forbannet på måten hun går frem på. Jeg har sagt det mang en gang at hennes oppførsel kommer til å bli hennes tidlige død en eller annen gang, men det tar visst lenger tid enn man kunne ønskt. Min kollega, som ikke er fullt så røff og har betydelig spinklere never enn undertegnede, ble rent fra seg og noget stresset over opptrinnet. I efterkant talte vi sammen på lærerværelset, med naboen og min gode kollega Ingeborg som tilhørere, og jeg sa at jeg mener vi burde klage på trollquinden til byens skolesjef. Rektor later visst til å være blindet av papirmøllen inne på kontoret sitt, så der i gården er det ikke vits å fremme misnøyen i alle fall. Akk, det foregår bak kulissene, ærede lesere.

Heldigvis er det roligere forhold i villaen. Mor og jeg har nettopp spist en god middag (stekt torsk med lefse) og kost oss med napoleonskake og svart kaffe. Alt er vel med mor og jeg er ikke så aller verst selv heller, selv om jeg er født i 1947, som jo sikkert høres ut som år 0 for dagens ungdom. Turid telefonerte nettopp for å fortelle at vi er invitert til Bitten i Sandnes på lørdag. Hun fortalte også at Heidi og Bente var i tottene på hverandre utenfor Mami i helgen som var, dog fikk jeg ikke med meg hvilken dag det var tale om. Dørvakten hadde i alle fall gått i mellom for å roe gemyttene og det hele hadde et eller annet med en ungjente å gjøre, mente Turid. Akk, disse trekantdramaene i tide og utide. Da er det meget bedre å leve i sølibat.

En god aften bedes!

Toril

Fotnote:

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.


Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.


Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.


Gunvor Hofmo (1948)

søndag 2. oktober 2011

God søndag!

God helg, godtfolk!

Man beklager at det ikke har blitt skrevet i bloggen den siste tiden. Dette skyldes både at jeg har hatt meget å gjøre på skolen, med mor og i villaen ellers samt at jeg fant ut at en liten pause fra bloggingen kanskje kunne gjøre litt godt. Det er jo, tross alt, ikke bare bare å skulle forfatte et nytt innlegg hver eneste dag. Det krever sin quinde å skulle finne ord for alt hva dagen har bydd på, men jeg satser på å bli noget flinkere til å bruke bloggen igjen. Skål!

Siden sist jeg skrev har det ikke skjedd særlig meget, kanskje med unntak av at mor har kommet hjem fra sykehjemmet, til tross for at hun lider av varierende helse. Hun er bedre enn hun var på sitt sykeste, dog fremdeles hakket verre enn før lungebetennelsen. Hun ligger meget, men hun tar med seg kryssordene opp i sengen, så hun har i alle fall ikke gitt opp. Hun har jo også meget selskap i radioen, også klarer hun heldigvis å gå på to selv. Hver formiddag kommer hjemmesykepleien innom for å se til at hun ikke har falt og skadet seg samt for å bistå henne ved behov. På mandag hadde hun følt seg såpass ør at hun hadde ventet på hjemmesykepleieren før hun gikk på do, men har siden blitt bedre. Jeg er glad det finnes slike folk, uten den hjelpen måtte jeg sikkert ha sluttet på jobben.

Skoleuken har også forløpt som seg hør og bør, i alle fall for undertegnede. Mine kolleger i engelsk har forgjeves prøvd å få avholdt nasjonale prøver i engelsk, denne uken, dog uten særlig suksess. Det har visst dreid seg om datatekniske problemer og skal ha angått hele landet, hørte jeg rektor tale om for noen dager siden. Så vidt jeg har skjønt ble hele elendigheten avlyst, selv om jeg "mistet" en norsktime i forsøket. At det skal være så vanskelig å få til dette er for meg temmelig uforståelig. Man har vært med på å avholde nasjonale prøver i norsk hele tre ganger, uten verken datateknisk besvær eller taskenspilleri. Kanskje er man rett og slett mer lærd enn sine kolleger...

I dag startet mor og jeg dagen med en god frokost på kjøkkenet. Vi spiste grovbrød med leverpostei og agurk på, drakk melk og svart kaffe. Klokken 11.00 satte vi oss foran fjernsynet slik at mor skulle få se på gudstjenesten fra Nidarosdomen, som ble sendt direkte på NRK1 i forbindelse med at biskop Helga Haugland Byfuglien skulle settes inn som preses, altså overhode for den norske kirken. Det var Oslo-biskopen, den noget konservative Ole Christian Kvarme, som sto for innsettelsesseremonien, og man kan bare gjette at det tæret på hans gammeldagse holdninger å skulle utpeke en quinde som sin egen sjef. Akk, dette hadde ikke skjedd i Deres gode ungdom, herr Kvarme. La oss løfte kaffekoppen og sende den bitre herren varme tanker på denne spesielle dagen. Skål! (Se fotnote.)

Det har vært rolige forhold i villaen denne helgen. Sist helg var jeg på kalas hos Anki i Kvernevik, naturligvis med påfølgende bytur til HoT Open Mind, men selv om jeg begynte på referat fra drikkegildet, ble det altså aldri til at jeg kom så langt at jeg fikk publisert det for allmennheten. Kan dog kort nevne at det var full rulle både i Kvernevik og i sentrum. Vi var 9 stykker hos Anki; alle lesbiske quinder og ingen under 30 år! Det som var nytt på HoT Open Mind sist helg var at de hadde åpnet opp en ny og hittil (for meg) ukjent avdeling inne i lokalet. Den avdelingen hadde to rom; et rom med bar og noget sitteplasser og et mer intimt og koselig rom med sitteplasser, hvor det var lettere å finne roen og nyte den gode samtalen, langt unna musikk og støy. All honnør til innehaveren for at han har utvidet lokalet. Jeg lar disse ord være nok fra sist helg.

Denne helgen var naboen innom både fredagsaftenen og i går aften. Han begynte på jobb igjen sist mandag, selv om han egentlig var sykemeldt ut denne uken. Selv om han fremdeles må bruke en krykke når han går er foten nu meget bedre og gipsen kom av på torsdag. På fredag gjorde jeg ikke så meget ut av aftenen, men i går aften (klokken 19.30) serverte jeg hjemmelaget pizza og solo til naboen, mor og meg selv. Jeg hadde kjøttdeig, ost, paprika, tomatpuré, kantarell og noget purreløk på pizzaen, og vi spiste bare halvparten, således blir det pizza til middag sent i eftermiddag, så er i alle fall planen. Fredag aften var også min søster Anne-Grethe innom på kaffe en snartur. I går koste vi oss foran fjernsynsapparatet, særlig kjekt er quiz-programmet til Dan Børge Akerø, men vi så også på et par andre interessant programmer, dessuten var både naboen og mor i det snakkesalige hjørnet i går. Det var rett og slett meget trivelig hos oss i går.

Mor, 91 år til tross, er ikke så aller verst i formen for tiden. Helsetilstanden hennes varierer dog relativt mye fra uke til uke, noe som gjør at jeg tror psykiske besværligheter kan spille en viss rolle i sykdomsbildet hennes. Det er i alle fall påfallende at hun er syk og elendig på regntunge ukedager når jeg er på arbeid, samtidig som hun plutselig kan finne på å være rent så meget i slaget når det kommer besøk i villaen, j.m.f. min søster og naboens besøk denne helgen. Fra onsdag til og med lørdag hadde vi forøvrig strålende sommervær denne uken med temperaturer omkring 18-20 grader i skyggen, men i dag har det kommet på noen skyer igjen, dessverre. Det ser også ut til å kunne bli regnvær innen aftenen tar oss for fullt.

I aften må jeg vie noget tid til å forberede morgendagens norskundervisning. Jeg skal også lese videre i en roman jeg begynte med tidligere i uken. "Det som er mitt" er navnet på boken og det er bare den andre boken av Anne Holt jeg leser i hele min karriere som leser og norsklærerinde. Jeg kjøpte meg denne boken til halv pris på en bokhandel nede i sentrum torsdag eftermiddag, selv om jeg egentlig var i sentrum i et helt annet ærend. Lev vel!

Toril

Fotnote:
Per oktober 2011 har Norge 4 biskoper av quindekjønn:
- Solveig Fiske (58) er biskop i Hamer bispedømme.
- Laila Riksaasen Dahl (64) er biskop i Tunsberg bispedømme.
- Helga Haugland Byfuglien (61) er biskop i Borg bispedømme samt preses/overhode for biskopene.
- Ingeborg Midttømme (49) er biskop i Møre bispedømne.
De 11 biskopene som styrer den norske kirken.
Stavanger-biskop Erling Pettersen helt til venstre.
Site Meter