tirsdag 20. september 2011

Meget å henge fingrene i på skolen

Godtfolk!

I går skjedde det nesten ingenting. Efter middagsmaten var inntatt slappet jeg av med en kopp svart kaffe og bladde igjennom dagens aviser, d.v.s. Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis. Jeg la meg så nedpå en times tid, før jeg så 10 minutter på TV-2-nyhetene, så lokalnytt fra NRK Rogaland og til slutt Dagsrevyen med nok en illevarslende værmelding, som spådde mer regn og vind. Jeg ryddet kjøkkenet, vasket og gjorde det klart inne på kammerset (med tanke på mors hjemkomst) og ellers viet jeg aftenen til skolearbeid, fjernsynstitting og inntak av kaffe og kokesjokolade.

I dag måtte jeg vikariere i en naturfagtime, som egentlig naboen skulle hatt, men som eder lesere sikkert har blitt kjent med til nu så er jo han sykemeldt fordi han brakk foten på trammen til villaen og senere pådro seg blodpropp i samme fot. I tillegg til mine egne undervisningstimer var det også både seksjonsmøte og planleggingsmøte i dag. På sistnevnte møte ble det planlagt aktivitetsdag i Sørmarka, kommende fredag. Fysisk fostring og læring er stikkord for dagen og det er trinn 8. som skal være med. Undertegnede tok på seg oppdraget med å lage en quiz for elevene sammen med kollega Britt. Andre oppdrag, som grillansvarlig, løpeansvarlig o.s.v. ble gitt til andre. At det blir regnvær når man har planlagt utedag er vel en selvfølge, vil jeg tro.

På seksjonsmøte ble følgende saker tatt opp:
- Ny kvalitetsplan for norskfaget har ankommet skolen. Gjennomgang i plenum. Tilbakemelding skal gis rektor innen førstkommende mandag. Toril skriver referat.
- Hvem har mulighet til å gi leksehjelp i norsk en time efter skoleslutt hver onsdag? Kan bytte på.
- FAU har kommet med "kommentar" på ordlistene vi bruker. Har allerede vært i kontakt med rektor ang. dette og det er ikke økonomi til innkjøp av nye.
- En student fra UIS ankommer oss i oktober og blir i to måneder. Tore blir veileder, men trenger en hjelpeveileder som kan ha ansvaret for vedkommende i norsktimene.
- Onsdag 6. oktober fra klokken 12.00 - 14.30 blir det "Litteratur-dag" ved skolen. Man har sammen med Kjersti klart å få til et bra opplegg for dagen med foredrag om skrivekunst av Elisabeth Hamler, og Tore Renberg kommer for å tale om sitt forfatterskap og om veien dit han er i dag. I tillegg blir det høytlesning av diverse litteratur i regi av nordisk-studenter fra UIS. Det er bare plass til 9. og 10. trinn i gymnastikksalen denne eftermiddagen, dessverre. Alle norsklærere med undervisningsfri oppfordres dog til å stikke innom.
- Liste over terminens kurs henger nå oppe på tavlen.
- Mandag fra 14.45 til ca 16.15 blir det oppfriskningskurs i nynorsk morfologi i regi av Finn Davidsen. Dette kurset er ikke obligatorisk, men helt sikkert nyttig.
- En elev på trinn 8. trenger ekstrahjelp i skriving og lesing, hører jeg? Informasjon.
- Diverse.

Jeg hadde en episode med en elev i dag, som jeg godt kunne vært foruten. Jeg tok han i å bruke mobiltelefonen sin mens jeg drev og skrev på tavlen om forskjeller mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Enkelte elever tror visst ikke jeg har et velutviklet side-syn, men det har jeg - og det til gagns. Årevis bak kateteret har gjort at jeg har måttet trene meg opp i å oppdage ugang og annet herk bak min rygg, en kunst jeg nu har behersket i mange år. Efter at jeg observerte han taste på mobilen sin nok en gang, tross en advarsel, oppsto det nærmest håndgemeng i det jeg prøvde å rive elendigheten ut av hendene hans. Resultatet ble at mobiltelefonen falt i gulvet og fikk en sprekk i glasset. Jeg ble mer enn noget arg av opptrinnet, men måtte dog forklare til rektor hva som hadde skjedd da timen var over. Heldigvis sa han at jeg gjorde det eneste rette og at det blir skolen, og ikke jeg, som evt. må betale erstatning, dog lovet han å tale med vedkommende elev og evt. foresatte, med det for øyet å få eleven til å ta på seg all skyld. Når det er forbud mot mobilbruk i klasserommet, da er det heller ikke lov å sende meldinger, så da så. Lømmelen kan takke seg selv.

Neste måned fyller jeg 64 år. Egentlig burde alle med virke i skoleverket tvangspensjoneres når de runder 60 år, med full pensjon. Eneste grunnen til at vi henger igjen i klasserommet, selv om all fornuft tilsier at vi burde ha trukket oss tilbake for lengst, er økonomien. Vi har ikke råd til å søke om avskjed i nåde, tross revmatisme, hukommelsestap, stadig større konflikter med dagens ungdom og hyppigere og hyppigere slag og spark mot nymotens maskinerier som computere, projektorer og kolosser som både scanner, kopierer, skriver ut, fakser o.s.v. Himmel og hav, vi trenger full pensjon nu!!!

I aften venter min skallede nabo besøk av en unggutt omkring de 19-20 år, som han har avtalt å treffe over internett. Jeg kan nesten ikke vente på morgendagen og rapport fra aftenens sengehygge. Naboen var meget stolt da han telefonerte meg tidligere i eftermiddag for å fortelle at han hadde fått melding på gaysir fra en kjekkas med sansen for avdankede mannfolk. Det blir jo en aldersforkjell på omkring 45 år, men jeg har lest om verre... Det er snodig at herremenn aldri mister lysten, mens vi quinder i livets høst ikke har den minste lyst på aktiviteter som innebærer den minste stimulans av vagina. Riktignok finnes det et og annet hederlig unntak blant oss quinder i livets høst også, men trenden er at homofile 60-åringer prøver å få fatt på en ungdom å leke med til alle døgnets tider, mens vi quindene heller vil konsentrere oss om dypere interesser, som f.eks. kongelige og super-hundreåringer eller kunst og litteratur.

Livet i villaen er alt for rolig uten mor her. Jeg lurer på hvorledes det kommer til å gå den gangen jeg blir alene. Jeg regner ikke med at mor skal være sengeliggende inne på kammerset i en alder av 104 år, såpass realistisk må man dog være. (Se fotnote.) For å få tiden til å gå har jeg i aften ryddet litt på loftet, jeg har vasket skapene på badet, tørket av lampen ute ved trammen og jeg har vært på internett, hvor jeg blant annet har betalt en regning - her i gården gjøres alt manuelt - og oppdatert meg på siste nytt angående våre eldste. Jeg boikotter fremdeles gaysir, i og med at man fikk slettet sin profil i 2007, dog er ikke det særlig store tapet, med unntak av at jeg går glipp av Oldboys faste skriverier. På Facebook holder jeg kontakten med de fleste som ikke bor i Stavanger, og de som bor her jeg ser jo på byen fra tid til annen. Jeg var også en snartur innom gravlunden i aften, dog kun for å konstatere at blomstene på gravene nu ser meget stygge ut. Det er ingen vits i å plante noe nytt nu når det bare er regn og vind, da blir blomstene ødelagt med en gang likevel. Jaja..

Man takker for oppmerksomheten for denne gang og ønsker alle en fortsatt flott uke.

Toril

Fotnote: Det finnes dog eksempler på quinder som, tross sykdom og høy alder, har levd en mannsalder lenger enn forventet. Kennedy-klanens matriark, Rose Kennedy, ble i 1978 - i en alder av 88 - såpass skrøpelig at familien sørget for å få ansatt en sykepleierske, som kunne se efter henne. På den tiden hadde det gått 15 år siden hennes sønn, John F. Kennedy, ble skutt og drept i Dallas i en alder av 46 år. Hans enke, forøvrig for lengst gift på ny og enke for annen gang, Jackie, gikk i sitt 50. år. I påsken 1984, da Rose var 93 år og 9 måneder gammel, ble hun rammet av et kraftig hjerneslag, som gjorde henne avhengig av rullestol for resten av livet. I flere måneder efter slagtilfellet var Rose sengeliggende og led av store talevansker, dog kom hun seg såpass igjen at hun kunne delta i familiesammenkomster, sittende i rullestol. Ingen kunne ha ant i 1960, der hun poserte på bilder sammen med sønn og svigerdatter, som da nettopp hadde blitt valgt til president og førstedame av USA, at hun skulle overleve dem begge. Den 19. mai 1994 - da var Rose 103 år og 10 måneder gammel - døde Jackie Kennedy Onassis av lymfekreft, knapt 65 år gammel. Rose var fremdeles det ubestridte familieoverhodet. Rose Kennedy døde av lungebetennelse i kombinasjon med høy alder, 22. januar 1995, 104 år gammel.

mandag 19. september 2011

Sløv lørdagsaften, noget mer innholdsrik søndag

God mandag!

Lørdag aften forløp stille og rolig, uten verken besøk eller telefoner. Jeg koste meg stort i mitt eget selskap. Jeg leste i en bok, tok meg god tid til å saumfare avisene, både de fra fredag og de fra lørdag, og jeg så på fjernsynet. Ved 22.30-tiden satte jeg på et opptak av en dokumentar om Dronningmoren, som gikk på fjernsynet for noen år siden. (Trolig ble den laget i anledning hennes død i 2002.) Jeg stappet i meg alt for meget søtt og godt denne aftenen, sikkert fordi jeg satt helt alene, og da er det jo meget selskap i det man kan stappe i trynet. Jeg spiste rundstykker med smøreost og syltetøy, jeg kastet innpå en hel plate med kokesjokolade, kakestykker og svart kaffe gikk også ned til den store gullmedalje. Akk, det er ikke rart at man er noget fyldig...

Midt på dagen søndag telefonerte Tove Johs-Castell og lurte på om jeg ville være med å spasere en tur i Sørmarka. Jeg takket ja på stående fot og ble hentet en drøy halvtimes tid senere. Vi parkerte ved siden av Oljedirektoratet og spaserte så inn i skogen i retning sør/øst. (Riktignok mistet man noget retningssansen midt inne i skogen, men pytt sann...) Det småregnet litt innimellom, men det gjorde ingen verdens ting. Ingen av oss hadde med regnjakke, men jeg var i alle fall såpass lur at jeg tok på meg et skaut, som kom godt med da regndråpene kom. Tove hadde tatt med en termos med kakao samt to kopper, noe hun ikke fortalte meg før hun plutselig dro de opp av vesken da vi satt og hvilte på en benk. Det var en hyggelig overraskelse. Vi satt på en benk på en høyde inne i skogen, som i følge Tove heter Hinnaberget. Jeg trodde kanskje vi hadde forvillet oss oppå Auglendshøyden, men det er jo ikke så lett å holde styr på hvor man er når alt man ser er granskog.

Efter en god samtale og en god kopp med kakao spaserte vi videre. Tove ville vise meg et hus som hennes avdøde onkel i sin tid satte opp, og det lå helt øverst på Mariero. Det var også der vi snudde, men vi gikk en annen vei tilbake igjennom skogen enn den vi kom. Tross det noget utrygge været var det mange sprekinger ute på tur i går, både joggere, hundeeiere, hesteeiere og familier. Jeg prøvde å nikke smilende til alle vi møtte, med unntak av ungjenten som red forbi på en hest. Jeg har nemlig alt annet enn sansen for hester. På en åpen plass midt inne i skogen satt det en gjeng og grillet pølser og levde det ville skogslivet, akk, det så virkelig hyggelig ut. At det neppe er lov å grille i en skog tror jeg de ga en lang blanke i. På en annen åpen plass lå det haugevis med oppstablet ved, sikkert ved for 25.000 kroner. Jeg tror sannelig min hatt jeg skal få med naboen dit når han kommer seg på føttene igjen. Det er vel neppe noen som merker om det forsvinner en favn eller to fra slikt et enormt lager, ei heller var det gjerdet inn på noen som helst måte...

Da vi kom bort til bilen igjen tittet jeg på klokken og kunne konstatere at vi hadde vært ute på tur i en time og 20 minutter. Det gjorde skikkelig godt for en giktbrudden skrott. Tove er jo sprek som en ungjente, men jeg holdt da tritt med henne jeg også. På hjemveien spurte jeg om jeg skulle lage middag til oss, men hun hadde allerede andre middagsplaner, således ble det til at jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet og spiste tomatsuppe og rundstykker til middag ved 15.30-tiden, helt alene. Efter middagen og oppvasken lånte jeg naboens Saab og kjørte meg en tur for å besøke mor på sykehjemmet. Mor satt oppe i fellesstuen og myste ut i rommet da jeg ankom. Da hun så meg slo hun knyttneven i bordet i ren begeistring, i alle fall ønsker jeg å tro det skyldtes begeistring. Jeg satte meg ned på en stol ved siden av sofaen og prøvde så godt det lar seg gjøre på slikt et sted å føre en normal samtale med henne. En hjelpepleier kom efterhvert bort med kaffe og noen tørre kakestykker.

Jeg fortalte mor at hun skal få lov til å komme hjem igjen på onsdag og da strålte hun opp som bare det. Det er sikkert og visst at folk visner hen på slike steder, altså. På en annen stol i rommet satt en hjelpeløs quinde og stirret med tomt blikk ut i rommet. En 90 år gammel herremann satt også i nærheten og i følge mor er han en av få det går an å tale med på denne avdelingen, men han lider av hjerteproblemer og astma. Mor fortalte meg at datteren hans på 66 år også bor på sykehjemmet midlertidig, p.g.a. av psykisk besvær. Jeg tror kanskje mor tror det er jeg som har bestemt at hun aller nådigst skal få lov til å komme hjem på onsdag, men det er nok dessverre sykehjemmets ledelse som har avgjort det. Mor er kun inne på avlastningsplass og er nu meget bedre enn hun var da hun havnet der, så enkelt er det med den saken. Jeg lar resten av besøket ligge.

Aftenen ble viet forberedelser til ukens norskundervisning, kun avbrutt av en skvett med kaffe og en telefon fra Hildegunn. Den alltid like frivole Hildegunn telefonerte utelukkende for å referere fra lørdagens begivenheter på byen; ikke Hot Open Mind, denne gangen, derimot puben Beverly. Hun og Jarlfrid hadde herjet som om de var nyskilte quinder på byen for første gang siden 1990, men det var to herremenn i 30-års alderen som ble kastet ut av lokalet, fortalte Hildegunn, mens de fikk bli der. Nashspiel i en nedslitt kjellerleilighet på Storhaug sammen med hasj-røykende quinder og menn i 30-års alderen og med noget sengehygge ble det visst også, dog uten at jeg skal detaljere noe mer fra telefonsamtalen. Jeg elsker alle mine venninner, men av og til kan enkelte finne på så mye rart...

I dag har jeg vært på jobb som vanlig på mandager og ellers en snartur innom Straensenteret på veien hjem, kun for å kjøpe to flasker med henholdsvis eggelikør og Tyrkisk pepper-sprit. Nu skal jeg straks spise middag, bestående av potetmos fra pose med medisterkaker og hjemmelaget brun saus til.

Toril

lørdag 17. september 2011

Kongelige dødsfall, rapport fra HoT Open Mind m.m.

Kjære lesere!

Til høyre sees erkehertug Felix av Habsburg (på sin 90-års dag), som døde i Mexico den 6. september, vel 95 år gammel. Med han er den siste gjenlevende fra barneflokken til Østerrike-Ungarns siste keiser og keiserinne, Carl og Zita, borte. I sommer døde hans bror, erkehertug Otto, 98 år gammel.

I motsetning til sin eldre bror sa Felix aldri fra seg sitt krav på tronen og ble av den grunn utestengt fra Østerrike på livstid. Kun en gang - ved morens begravelse i det herrens år 1989 - fikk han lov til å besøke fødelandet. Sammen med sin bror, Karl Ludwig - død 2007, 89 år gammel - prøvde Felix i 1998 å få tilbake familieeiendommer som ble tatt fra dem av Hitler, dog uten suksess. I løpet av sine mange år i eksil bodde avdøde både i Portugal, Belgia, USA og til sist altså, i Mexico. Hans hustru gjennom 45 år, født prinsesse Anna-Eugenie av Arenberg, gikk bort i 1997. Felix efterlater seg 6 barn og en rekke barnebarn og oldebarn. En sønn døde i 2008, 50 år gammel.

I Tyskland døde prins Rasso av Bayern stille og fredelig i byen Tutzing, 12. september. Han ble 85 år gammel. Prins Rasso var yngste sønn av prins Franz av Bayern (1875-1957) og prinsesse Isabella av Croÿ (1890-1982). Tidligere i år døde en søster, hele 96 år gammel. Avdødes bestefar var Bayerns siste konge. (Han døde i 1921.) Hvil i fred.

Man kom vel igjennom denne arbeidsuken også, til tross for grandmosters dødsfall, mors sykdom og naboens skrantende helse. Det har falt på meget ekstra belastninger på undertegnede den senere tiden, men man er vant med storm og har gått uken igjennom med hevet hode og rak rygg. Min søster Bente telefonerte omkring klokken 18.30 i går aften og refererte fra begravelsen ved Vestre gravlund i hovedstaden. Innpå 100 personer hadde møtt opp i kirken for å ta farvel med 101-åringen, inkludert prinsesse Ragnhilds gode venninne, Bitten Giæver-Krogh (80). Efter seremonien var slekt og nære venner invitert til kaffe og kaker på Kampen, hvor sønnedatteren Karin Olsen (45), eier en stor leilighet. Bente ble med, men trakk seg ydmykt tilbake igjen efter halvannen time, slik at efterkommerene skulle få tid til å sørge sammen, uten fjerne slektninger "i veien". Bente sørget for en flott krans fra henne, mor og meg. Torsdag aften besøkte jeg mor på sykehjemmet. Hun kunngjorde at hun var klar for å komme hjem igjen, men jeg sa til henne at hun i alle fall må være der til over helgen, så får vi se det an efterhvert.

Før Turid kom på besøk i går laget jeg middag, bestående av medisterkaker med poteter, hjemmelaget saus og hjemmelaget ertestuing. Det smakte fortreffelig. Jeg laget så meget at jeg har til senere i eftermiddag også. Jeg gjorde også unna en del huslige sysler. Blant annet skylte og brettet jeg melkekartonger og gikk ut i søplen med en god del papp, jeg tømte også matavfallet og restavfallet. Jeg støvsugde gang, bad, stue og kjøkken og jeg vasket ut av kjøleskapet, hvor en pose med bær hadde begynt å lekke saft. Det hadde lekket nedover to hyller og langs den ene veggen, så jeg måtte ta ut to hyller for å komme til overalt. Jeg betalte også en regning på nettbanken og kontrollerte at lønnen (12. september) hadde kommet inn på kontoen. Mine 18.441 kroner hadde heldigvis kommet inn som seg hør og bør. Før Turid kom satte jeg også frem chips og satte på kaffekjelen, dessuten så jeg innom den skallede, som ville sitte hjemme og slappe av.

Turid ankom omkring klokken 20.15 og vi fikk en hyggelig stund sammen. Jeg inntok to kopper med kaffe og hjemmebrent samt 3-4 glass med eggelikør. Turid nøt noen ølbokser samt noget gin rett fra flasken. Hun tok seg også en kopp svart kaffe ved siden av. Vi spiste også litt chips, men jeg tror ikke mer enn 1/3 av chipsposen forsvant i løpet av aftenen, så det gikk mest i alkohol. Det gjør det egentlig alltid på kalas. Spise kan man jo gjøre ellers i uken, men når man skal ut på livet da er det fluidum som gjelder, så det så. Vi spilte musikk, tittet på fjernsyn og talte ellers om løst og fast. Omkring klokken 23.30 vandret vi nedover mot sentrum i det flotte været. For en gangs skyld var det stjerneklart i går aften, sikkert for første gang denne måneden. (Det har regner hver dag denne uken, med unntak av i går.) Vi ankom HoT Open Mind omkring klokken 23.50, ikke det at jeg så på klokken da vi ankom, men jeg tipper vi bruker omkring 20 minutter på å vandre rolig nedover. Det sto en hyggelig vakt i døren og smilte oss velkommen da vi gikk inn i gangen. Hyggelig.

Det var relativt rolig da vi ankom lokalet, men da klokken begynte å nærme seg 01.00 begynte det å bli temmelig livat både ved baren og på dansegulvet. Turid og jeg ble sittende ved siden av en noget snodig herremann i slutten av 20-års alderen, som talte mer enn vi hadde godt av om Karsten Isachsen. At en såpass ung mann kan være så fascinert av en avdanket prest og forfatter som Karsten Isachsen, er for meg komplett uforståelig. Mannen er jo like livlig som en tørr kaktus. Riktignok kom det frem i løpet av samtalen at den unge herren er teologistudent, men det finnes da grenser for hvor meget kjedsommelighet og tørrprat om skallede teologer man trenger å ta med seg til en nattklubb. Heldigvis forsvant han da vi gikk ut for å ta oss en sigarett. Utenfor kom vi i snakk med et meget festligere menneske, nemlig en lesbe ved navn Unni. Og vi talte noget med Steffen og Marius, som var på veg inn for første gang den natten.

Det var ikke så mange kjentfolk å se i natt, som det pleier å være, men Bente og Anki dukket opp ved 01.15-tiden. Man så også naboens bekjentskaper Einar og Hansemann og ellers observerte man (for å nevne noen) Elisabeth, Michelle, Bjørn, Knut, Øyvind og naturligvis innehaveren. Turid og jeg talte med en og annen lesbisk quinde - blant annet Anki, naturligvis, - dog mest med mer eller mindre ukjente. Ingen av oss testet ut dansegulvet, men på et eller annet stadium av natten gikk vi bort til danselokalets inngangsparti og myste utover de dansende festløvene. Det var, ikke overraskende, for det meste ungdommer som svinget seg til rytmene. Natten bød ikke på verken slåsskamp eller balluba av annet kalliber, men det var likevel fornuften som gjorde at vi allerede klokken 02.20 gikk ut av lokalet for siste gang - med det mål for øyet å komme oss hjem.

Jeg sa til Turid at det sikkert var best å kaste inn håndkleet relativt raskt, dog bød jeg henne først på nattmat og en halvtimes avslapping ved kjøkkenbordet. Jeg serverte stekte medisterkaker, stekte egg og brødskiver. Vi drakk melk til, som jo er god medisin mot fyllesyke. Jeg kjøpte meg bare et glass med rødvin og et glass med hvitvin på byen, så jeg følte meg langt fra full i natt. Jeg er imponert over at Turid kommer seg vel hjem til Sandnes på mopeden gang efter gang, uten å bli stoppet av onkel politi for fyllekjøring. Kun en gang har hun hatt uhell under en slik tur, noe som er intet mindre enn imponerende. Alt i alt hadde jeg en flott aften og natt i går. Takk for godt selskap, kjære Turid.

I dag har jeg vært en tur på Prix og ellers har jeg gjort minst mulig. Jeg sov til klokken var omkring 10.15, spiste frokost og tittet i dagens aviser en halvtimes tid senere. Jeg tror jeg skal ta livet meget med ro resten av dagen også, så får jeg heller forberede undervisning og besøke mor i morgen. Det eneste jeg må i dag er og se innom naboen.

Fortsatt god helg!

Toril

fredag 16. september 2011

God helg!

Neste innlegg vil publiseres i løpet av lørdag eftermiddag.

Toril

torsdag 15. september 2011

Regnvær uten sidestykke denne uken

Lesere!

Det er et elendig vær som vederfares oss siddiser for tiden. Både i går og i dag har det regnet ustanselig og i skrivende stund er det bare stusselige 10 grader på gradestokken her. Akk, slik en elendighet. Det var ille nok i helgen, med regnbyger som kom og gikk, men det skulle altså bli verre. Mon tro om det snart snur. Det blåste også kuling på mandag, men i dag har vi vært velsignet med en simpel frisk bris.

Uværet til tross, den lærde quinde møtte tirsdag på post for å undervise den oppvoksende generasjonen i norsk. Man begynte denne uken med et nytt tema i en av klassene, nemlig sjangerlære. I løpet av denne og neste uke skal elevene få kjennskap til forskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur, de skal få kjennskap til novelle-sjangeren, kunne forklare ytringsfrihet og sensur med eksempler fra litteraturhistorien og lære noget om språklig variasjon. I min andre norskklasse er det norrønt, eddadikt, vikingtid og runealfabetet m.m. som blir hovedlinjene. Det krever en del forberedelse når man skal sette seg inn i detaljene rundt norrønt, men jeg var fornuftig nok til å sette meg ned med bøkene og notatblokken mandag aften, således har undervisningen gått greit denne uken. Forøvrig er jeg av den gamle skolen, som fremdeles bruker meget tavlen i undervisningen.

Jeg talte med min søster Bente i går aften og ba henne ordne med en krans fra mor og meg til begravelsen på fredag. (Se gårsdagens innlegg.) I og med at det er tale om en grandmoster og ikke en moster synes jeg ikke at jeg kan ta meg fri for å delta selv - det er da også meget langt til hovedstaden. Mor er i alle fall for skrøpelig til å kunne delta, men det tror jeg Hilda visste meget godt. Bente skal naturligvis delta i begravelsen, som finner sted i kapellet på Vestre gravlund. Avdødes sønn, som er 75, bor i Moss, men Bente har talt med han på telefonen tre ganger over helgen og er godt informert om når, hvor o.s.v. Sissel kommer ikke til å delta, da hun kjente avdøde ennu mindre enn meg. 101 år er en høy alder, neppe verdig undertegnede og sjansen for at noen av bloggens ærede lesere skal bli like gamle er vel ikke den største. Skjønt, man blir jo eldre og eldre...

Mandag aften holdt man valgvake i villaen til klokken passerte midnatt. For Stavanger sin del gikk Ap meget frem, men Høyre holder stand som største parti. SV gjorde et dårlig valg i Stavanger, så vel som i landet ellers, og mister en av sine 4 representanter i bystyret. Et av få lyspunkter i mandagens valg var at FrP mister to av sine 11 representanter her i byen, ei heller er det dumt at Ap får inn noen flere i bystyret. Kristin Halvorsen annonserte sin avgang til våren på direktesendt fjernsyn sent mandag aften, og det var tydelig at mange sentrale politikere ikke var informert på forhånd. Både Siv Jensen og Liv Signe Navarsete lot til å ha problemer med å holde parykken på plass da de fikk servert den lille bomben. Siv Jensen burde kanskje også vurdere sin stilling? Partiet mister representanter i alle de store byene og går meget tilbake på landsbasis. Dog er man jo ikke kjent for ydmykhet i det partiet, så hun holder vel stand til skuta har sunket.

Jeg telefonerte Turid tirsdag aften og talte et godt kvarter med henne. Hun fortalte meg at det har sluttet opp til flere stykker på HoT Open Mind, efter uoverenstemmelser av diffus art. Hun fortalte meg også at Nina holder på med et quindemenneske fra Trondheim for tiden og at hun faktisk er der oppe på besøk denne uken. Årsaken til at jeg telefonere var dog at jeg ville be henne hit fredag aften. Jeg vet ikke om jeg orker full rulle med hele gjengen - det får man se an om en dag eller to - dog skal jeg nu engang ha meget glede av Turids selskap. Hun ble lettere sjokkert da jeg fortalte om naboens blodpropp med påfølgende sykehusinnleggelse, så jeg er tydeligvis ikke flink nok til å slarve om det som skjer. Turid er sjelden på internett og følger således heller ikke min ringe blogg på en fast basis.

Avtroppende ordfører, Leif Johan Sevland, feiret tirsdag sin 50-års dag med brask og bram. Det var visstnok kollega Bjørg Tysdal Moe som arrangerte bursdagskalaset, og på et bilde fra en eller annen avis så herren ut til å kose seg stort der han holdt rundt sin noget eldre hustru, fru Anne Selnes. Sistnevnte har forøvrig sitt virke på universitetet på Ullandhaug, hvor det i går sprang løs en illsint okse, som ikke gjorde forskjell på uskolerte taskenspillere og dekaner. Jeg har ikke klart å finne en link til hendelsen, men i følge radioen var det meget dramatikk ved universitetet mens oksen løp rundt og skremte godtfolk. I følge radioen var oksen også utenfor NRK Rogalands lokaler, sikkert til glede for journalister og kameramenn på en ellers agurktid-dag.

Ha en flott dag videre,
hilsen Toril
Leif Johan Sevland rundet tirsdag livets middagshøyde.
Hustruen Anne (56) og varaordfører Bjørg (57)
titter på en av gavene som herren ble forært.

mandag 12. september 2011

Grandtante Hilda (13. januar 1910 - 11. september 2011)

Kjære lesere!

Mormors eneste gjenlevende søster, Hilda, døde stille og fredelig på Uranienborghjemmet i går morges, ca klokken 05.35. I følge min søster Bente, som holdt løpende kontakt med sønnen gjennom helgen, ble hun rammet av hjerneslag natt til lørdag. Fra før av var hun meget svekket av diverse sykdommer - hun har hatt både lungebetennelse og drypp i sommer - og hun har den siste måneden vært mer eller mindre helt sengeliggende.

Hilda var yngste datter av Golo Dohms (1866-1942) og Clothilde Cramm (1872-1955); begge fra Tyskland, men bosatt i Norge fra 1899 av. Hun hadde følgende søsken:
1) Armgard Grimm (født i Göttingen i Tyskland i 1893 - død i Göttingen i Tyskland i 1976, 83 år gammel)
2) Albert Dohms (født i Göttingen i Tyskland i 1896 - død i Oslo i 1958, 62 år gammel)
3) Sibylla Buhre (født i Göttingen i Tyskland i 1899 - død i Göttingen i Tyskland i 2002, 102 år gammel)
4) Alvhilde Zachariassen, min mormor, (født i Oslo 25. desember 1901 - død på Stokka sykehjem i Stavanger i september 2003, 101 år gammel)
5) Monika Andersen (født i Oslo i 1904 - død i Oslo i 1984, 79 år gammel)
6) Johan Dohms (født i Oslo i 1906 - død i Skien i 1986, 80 år gammel)
7) Anna Haugseth (født i Oslo i 1908 - død i Oslo i 2002, knapt 94 år gammel)

Golo Dohms var fra Göttingen i Tyskland, i delstaten Niedersachsen. Hans hustru, Clothilde Cramm, viss mor var adelig, kom fra en landsby i delstaten Bayern. Min oldefar Golo var, i følge min mormor, håndverker og snekret kommoder, skap og lignende. Han var visstnok en meget snill far, men hadde et noget røft utseende med skjegg og tidvis bustete hår. Han var politisk engasjert og satt i kommunestyret for Venstre i hovedstaden på 1920-tallet. Tipper han hadde sansen for sin svigersønn (min morfar), som ble en meget ihuga Venstremann i Skien. Jeg er usikker på hvorledes det har seg at familien havnet i Norge, men det skal jeg undersøke nærmere når jeg får tid.

Hilda ble i 1931 gift i Oslo, men ble enke allerede i 1964. Hun hadde tre barn; en sønn som døde i 2004, 72 år gammel, en sønn født 1936 og en datter født ca 1940. En svigerdatter døde ca 2008. I tillegg vet jeg at det er både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn i familien. Grandtante skal gravlegges fredag.

Min egen mor, som er 91, er fremdeles på sykehjem, noe hun kommer til å bli en stund til, fordi både hun og jeg er for reduserte til at hun kan bo hjemme akkurat nu. Den lærde quinde har nemlig hatt en stygg forkjølelse siden fredag og har ikke orket å gjøre stort. I dag var jeg hjemme fra lærergjerningen, men er noget bedre nu og har planer om å møte på post igjen i morgen. Min skallede nabo er rekonvalesent i nabohuset, men sykemeldt resten av måneden. Han kommer nok til å gå på jobb igjen før månedsskiftet, hvis han blir fort bedre, men han blir i alle fall hjemme ut denne uken. Det er viktig at han gir foten tid til å gro. Dessuten er ikke blodpropp noe man ikke skal ta på alvor.

Som eder lesere sikkert har skjønt har det vært en rolig helg her i villan. Lørdag besøkte jeg mor på sykehjemmet, tross forkjølelsen, og da satt hun oppe i en stol ved siden av sengen sin. Det synes jeg må tolkes som et godt tegn. I går så jeg på intet mindre enn tre dokumentarer om 11. september 2001 på tre forskjellige kanaler. At det har gått 10 år siden denne skjebnesvangre dagen er vanskelig å fatte. Jeg husker meget godt at jeg tittet innom VG på internett rett før jeg gikk hjem fra lærergjerningen den eftermiddagen og kunne lese at et fly hadde kollidert med World Trade Center i New-York. Dog må jeg ærlig innrømme at jeg ikke reagerte spesielt på den nyheten; ulykker skjer jo rett som det er. Da jeg kom hjem en 45 minutters tid senere - man var innom Prix på veien hjem - satt mor foran fjernsynsapparatet i stuen og ropte at jeg måtte komme å se på fjernsynet. Hun hadde hørt om elendigheten på radioen en halvtimes tid tidligere og ante at det kunne være ekstra nyhetssending fra hendelsene, noe det også allerede var. Det ene tårnet hadde nu allerede rast sammen og det var meget som skjedde på kort tid. Jeg mener å huske at jeg ble sittende oppe og se på nyhetssendinger fra USA i timesvis den aftenen, men jeg husker faktisk også at jeg tok meg tid til å lage middagsmat til mor og meg og jeg tror kanskje det var kjøttkaker, poteter og saus på menyen.

I aften blir det sikkert også meget fjernsynstitting, i og med at det er kommune- og fylkestingsvalg i dag. Jeg har for lengst gitt mine stemmer til SV, ikke fordi jeg er meget imponert over alt de har prestert i år, men alt i alt så er jeg på bølgelengde med SV både i spørsmål om homofili, skatt, privatisering og skole. At jeg ikke deler deres syn på innvanding og i alt de mener om miljø er ikke nok til at jeg vil søke om skilsmisse. Jeg er også glad i meget som kommer fra Ap og Sp, men en ting er i alle fall sikkert. Høyre, KrF og FrP er alt for glade i privatisering, kristendommen, skattelette og lignende, selv om jeg tidvis kan være enig i at en innstramming i innvandringspolitikken kunne være på sin plass, slik Frp og delvis Høyre også mener. En annen ting som er bra med SV er at de er veldig for å ta seg av de svake i samfunnet, noe det ikke ville blitt nok penger til å gjøre med de heftige skattelettene høyresiden taler for.

Lærergjerningen har gått sin vante gang i uken som har gått. Seksjonsmøte, foreldremøte, vikartimer o.l. har gjort sitt til at det har blitt noen lange dager, i tillegg har jeg hatt naboen og mor å se innom, noe som har gjort at jeg ikke har orket å bruke tid på internett den siste uken. Det tar jo fort en time eller to når man skal forfatte et innlegg i dagboken, og det er tid man ikke alltid har. Jeg skal prøve å bli flinkere til å forfatte innlegg igjen, men lover ikke at det skjer allerede denne uken. Nu er jeg redusert av forkjølelse, dessuten har jeg vært en del trøtt og sliten efter jobb i uken som har gått. Det jeg savner mest av alt er dog å treffe gjengen til kalas igjen. At det verken kunne bli noe denne eller sist helg, grunnet mors og egen sykdom, er dumt, men det er nu engang slik det er. Kanskje jeg orker besøk til helgen, hvem vet. Jeg synes i alle fall det er for sjelden å feste bare hver tredje eller hver fjerde helg, men så er da også jeg meget glad i hjemmebrent og noget liv rundt meg.

Toril

mandag 5. september 2011

Meget elendighet i uken som har gått

Kjære lesere!

Det har vært en røff uke for bloggens O' store forfatterinde. Min gamle mor har vært innlagt på sykehuset med lungebetennelse fra tirsdag til fredag og på onsdag ble naboen innlagt på sykehuset med blodpropp i foten. Han ble først utskrevet i dag og har nu fått sykemelding ut september. Trolig har bloproppen sammenheng med at han brakk foten for snart halvannen uke siden. Min gamle mor har fått midlertidig plass ved Bergåstjern sykehjem på Åsen i Stavanger, hvor jeg håper hun kan få bli værende en god stund fremover. Mor er nu meget bedre igjen, men ennu betydelig redusert av sykdommen og antibiotikaen hun fremdeles går på.

Jeg tok ut en sykedag på tirsdag p.g.a. mors sykdom, mens jeg både torsdag og fredag måtte ta på meg vikartimer p.g.a. naboen og en annen kollegas fravær. I og med dette og at jeg også selv har følt meg noget uggen i formen mot slutten av uken, måtte jeg fredag sende ut bud om at lørdagens planlagte festligheter i villaen i forbindelse med "Stavanger på skeivå" dessverre måtte avlyses. Heldigvis tok Hildegunn på seg ansvaret med å holde vorspiel for de 7 gjestene som hadde meldt sin ankomst hit. Det er meget beklagelig at man gikk glipp av årets store fest på De Røde Sjøhus, men når helsen skranter da er det lite annet å gjøre enn å sette skrotten først. Jeg håper jeg ikke gikk glipp av alt for meget, men mottar gjerne rapporter fra evt. hendelser.

Helgen ble for mitt vedkommende meget rolig. Omsorg for naboen og mor preget det meste av min tid. Fredag aften la jeg meg dessuten meget tidlig, klokken 21.15, rett og slett fordi jeg var helt utslitt efter arbeidsuken og all sykdommen rundt meg.

Ydmykt Toril
Site Meter