søndag 31. juli 2011

Dronning Elizabeth II (85) og prinsesse Anne (60) ankommer
Zara Philips bryllup i Canongate Kirk i Edinburgh.
(Takk til naboen for hjelp med bildet)

lørdag 30. juli 2011

Rolig fredagsaften i villaen

Godtfolk!

I går var det indrefilet med mandelpoteter, god saus, soppstuing og salet på menyen her i villaen. Naboen var også med oss og spiste. Til dessert serverte jeg semulepudding med rød saus, som jeg laget og satte til avkjøling før jeg begynte med middagen. Mens vi satt og nøt maten kom det en hersens selger på døren vår og ville prakke på oss en støvsuger, som visstnok hadde en sugekraft av en annen verden. Jeg blir alltid noget brysk når uvedkommende forstyrrer midt i middagen, således fortalte jeg han kort og kontant hvorledes ståa var; at vi satt og spiste, at min søster var på besøk, at mor er senil og blir dårlig av forstyrrelser og så videre, før jeg smalt igjen døren så veggen ristet. Det er temmelig frekt å reke rundt på dørene til folk som de reneste taterene, særlig i en by, hvor det er nok av støvsuger-utsalg. En nabo tre hus lenger ned i gaten her har hengt et "Vokt Dem for hunden"-skilt på døren sin, selv om han verken har hund eller vett i skolten. Samme nabo skjøt etter kråker med hagle for noen år siden (i 1998 eller 1999), men den som da fikk en klekkelig bot og fikk seg beslaglagt haglen var nettopp han. Jeg tror ikke et sånt latterlig skilt er veien å gå. Hvis noen en eller annen gang skulle våge å trenge seg inn i villaen kommer vedkommende til å få et møte med paraplyen min han sent kommer til å glemme, så det så.

I går aften hygget man seg i rolige former i villaen. Bente var på besøk hos en venninne på Rennesøy, mor og jeg satt ved kjøkkenbordet og løste kryssord og leste i hver vår bok. Mor leste i en roman av Alexander Kielland, mens jeg leste i en biografi om Haakon Lie, som jeg kjøpte i vår en gang. Ap-veteranen Lie hadde garantert sørget for å komme seg på fjernsynet i anledning terroraksjonen i Oslo denne uken, hvis han hadde levd. Selv etter at han hadde passert 103 år ytret han seg om både det ene og det andre på fjernsynet, 40 år efter at han gikk ut av politikken. Syvende far i huset voktet en del over "ungdommen" i partiet og selv Gro Harlem Brundtland følte seg ung da Lie irrettesatte. En bra biografi!

Min skallede nabo tok det også rolig. Han tilbrakte deler av aftenen i Bjergstedparken, i håp om å få napp, men den gang ei. Selv mener han det er vanskeligere å finne seg en anonym lekekamerat i parken om sommeren fordi mange heller reiser ut til Orrestranden og lar buksen falle der i stedet for. Det er visst delvis nudiststrand der ute på Jæren og mange virile herremenn i livets bitre høst bruker stranden og området rundt for lyssky aktiviteter. Selv mener naboen det sømmer seg mindre å drive med den slags der, rett og slett fordi det er en strand som brukes av både familier og turister. Naboens kamerat Frits fortalte om en episode fra Orrestranden i fjor sommer hvor en mann i 50-års alderen sto og blottet seg ved toalettene i tilknytning til Friluftshuset på området. At det går an å være så åndsvak når man er i den alderen, kan man lure på... Behersk eder og tøyl lystene, herremenn!

Det er virkelig trivelig å ha besøk av min søster Bente. Som meg selv er også hun lærerinde ved en grunnskole, men hun arbeider ved en barneskole, i motsetning til undertegnede, som er norsk- og heimkunnskapslærerinde ved en ungdomsskole. Skolen hun underviser ved heter Ellingsrudåsen skole og ligger helt øst i Oslo kommune, ikke meget langt unna grensen til Lørenskog. Bente har mang en gang referert fra sitt virke som oppdrager og læremester ved skolen. P.g.a. høy andel innvandring og dvaske taskenspillere samt meget blokkbebyggelse i området er det en del uoppdragne elever ved skolen, som mer eller mindre sliter ut Bente og kollegene. Hun har fortalt meg om flere episoder de senere årene som ikke hører hjemme på en skole, blant annet var det noen elever som tømte kjøleskapet for melkekartonger en gang, for så å kaste de utover skoleplassen og på intetanende forbipasserende fra den høyeste etasjen. En annen gang ble en kollega av min søster rispet av kniv av en elev. Det siste som skjedde fant sted rett før skoleferien nu i juni. Da ble garn for hundrevis av kroner tatt med fra håndarbeidsrommet og satt fyr på ute på skoleplassen.

Bente underviser både i norsk og engelsk, men p.g.a. av sin høye alder (61 år) og diverse helseproblemer vurderer hun å ta ved AFP efter neste skoleår. Bente har hatt både blodpropp og benbrudd de senere årene, dessuten ser hun ikke lenger like godt som før, noe som tidvis gir henne hodepine. I motsetning til min søster Sissel og bloggens O' store forfatterinde nyter aldri Bente sterkere saker. I stedet vier hun sin fritid helt og fullt til rolige aktiviterer à la lesing, brodering, reising, kaféturer og tegning. (Hun tegner særlig motiver med hus, trær, blomster o.s.v.) Hun er en racer til å pløye gjennom engelsk litteratur og har lest absolutt alt av William Shakespeare. Bente har forøvrig en datter, men ennu ingen barnebarn. Hennes ektemann døde brått da han var 55 år gammel. Jeg tror på mange måter Bente er den av oss som har arvet mest av personligheten til vår mor. Hun var også lærerinde i hine hårde dager og en meget nøktern og streng person. Bente er kanskje ikke akkurat streng, men hun kan være både myndig og noget småkjedelig innimellom, dog vi kan ikke alle være like.

Da man talte med naboen under dagens handletur - Bente ble hjemme med mor - fortalte han også at Frits hadde vært på HoT Open Mind i går aften og at han hadde scoret full pott med en flott 40-åring. Jeg spurte også efter Oldboy, hvorvidt han var observert i lokalet, men det hadde ikke Frits sagt noe om. Mest trolig satt også nevnte herremann hjemme hos seg selv i går aften - med en god bok i fanget, brennende stearinlys i bakgrunnen og stivpyntet grandiosa på bordet. I følge Facebook ankom herren "gamlelandet" sent torsdag, således var det neppe full rulle allerede i går aften, dog skal jeg lytte ekstra godt i retning Vestre Platå i aften for å høre om det spilles musikk og tales høylytt fra bakgården. Tilbake til Frits igjen. Ut i fra beskrivelsene Frits hadde gitt naboen av nattens fiskelykke har jeg begynt å lure på om det kan være tale om herr "Over there", men det er naturligvis skummelt å komme med slike antagelser, men naboen mener å ha hørt at han tidvis foretrekker modent selskap og Frits er vel strengt talt overmoden, så frukten må plukkes før den faller ned på bakken. Skål!

Hildegunn telefonerte rett før jeg satte meg ned for å forfatte dagens innlegg i min ringe blogg og ville vite om det ble kalas i aften. Det kan godt henne det blir kalas i aften, men det skjer ikke under mitt tak, ei heller har jeg tenkt å finne på noe som innbefatter alkohol i aften. Det sømmer seg ikke med festing når ens avholdne søster er på besøk fra østlandet, dessuten er det en glimrende anledning og en god grunn til å holde seg unna galeien at man har selskap fra før av. Jeg tror Hildegunn synes jeg har blitt noget kjedelig den senere tiden p.g.a. at jeg oftere enn før takker nei til å herje med gjengen. Det er nok ikke alle som forstår det ansvaret og arbeidet som følger av å ha en hjemmeboende og senil mor i hus. Selv har hun mistet begge sine foreldre de senere årene - man deltok i begge begravelsene og skrev om det i bloggen - og har nu kun seg selv å tenke på. (Avkommet er forlengst myndige.) Den virile og frivole venninnen min med leilighet i Saxemarken har forøvrig jurmassasje og egen og andres vaginaer som sine hobbyer, og ryktene om hennes utagerende livsstil går t.o.m. i enkelte lesbiske kretser på østlandet og i Bergen. Jeg så forøvrig på Facebook at Heidi skulle ha en sammenkomst i aften, så da kan jo Hildegunn ta med seg Jarlfrid og en kasse pils og slå seg sammen med disse quindene.

Fra Østerrike kom det denne uken nok et sørgebudskap fra kongelig hold. Erkehertuginne Maria-Valeri (98) døde stille og fredelig i Zalsburg og efterlater et folk i dyp sorg. Faren var grev Georg Julius Kaspar Konrad av Waldburg-Zeil-Hohenems (1878-1955), mens moren (som var barnebarn av keiser Franz Joseph) var erkehertuginne Elizabeth Franziska Marie Karoline Ignatia av Østerrike-Toscana (1892-1930). Avdøde efterlater seg en rekke efterkommere. Kan også nevnes at hennes mormor (keiserdatteren) døde av lymfekreft i 1924, bare 56 år gammel. Storbritannia har heller ikke vært forskånet fra kongelige dødsfall denne måneden. Den 11. juli døde dronningens fetter, den 7. greven av Harewood, i en alder av 88 år. Han var sønn av Mary, Princess Royal (dronningens faster, som døde brått av hjerteinfarkt våren 1965, 67 år gammel.) George Lascelles, som var hans egentlige navn, døde i sitt hjem i Harewood House. Dødsårsaken ble ikke gjort kjent. Hans bror gikk bort i 1998, 73 år gammel.

Enkefru Alta Nelson fra California, USA, har siden sist kunnet feire sin 110-års dag. Man gratulerer! Det samme har Francisco Fernandez av Spania kunnet gjort. Man gratulerer igjen! Verdens eldste nulevende person er fremdeles Besse Cooper fra Georgia, USA, som i skrivende stund er 114 år og 338 dager gammel. Sølvplassen er det Chiyono Hasegawa fra Japan som holder med sine 114 år og 252 dager. En barnløs quinde fra Italia er å finne på tredjeplass. Norges eldste person er Helene Andrea Nilsen, født 7. april 1901. Hun bor i Drammen.

Herved avsluttes dagens blogginnlegg!

Toril

Dikt av den lærde quinde

Potteplanten henger på veggen,
den skuler mistenktsomt på sin eier.
- Hva nu, skal man tørste i hjel?
Herren nyter konjakk.

- Gi meg vått og tørt!
Herren holder en meget kravstor potteplante.
- Jeg skal da vitterlig drukne deg godt!
Herren gir den kravstore et glass brunt.

Det blev så rent for meget for
potteplanten,
som straks døde hen.
Nu kan herren nyte sin konjakk i fred.
Greven av Harewood,
her tydelig preget av sin alder,
døde 11. juli.
Dronning Elizabeth II
hadde ikke anl. til å
delta i bisettelsen.

fredag 29. juli 2011

112-åring, Utøya, bilturer til Klepp og Lutsivannet, båtfestival, handletur, Oldboy m.m.

Lesere!

Til høyre sees Hattie Lafayette fra Michigan, USA, som døde i 2009, 112 år gammel. Hattie (også tidligere omtalt her i min ringe blogg) bodde hos datterdatteren Gloria Francis (født 1936) de siste 10-12 årene av sitt liv. Datteren, Rogean Clark, døde av Alzheimers i 2000, 82 år gammel, mens en annen datterdatter, Deloris Williames, døde i 2002, 67 år gammel. Deloris stelte sin skrantende mor på 1990-tallet, men overlevde altså ikke sin egen bestemor.

I går kom det meg for øret, via min søster Bente, at datterdatteren til en av våre tremenninger er blant de omkomne på Utøya, så da er også Zachariassen-slekten rammet av de tragiske hendelsene for en uke siden. Av oss 4 søstrene er Bente den eneste som har påtruffet vedkommende tremenning de siste 25-30 årene; så sent som for omkring 4-5 år siden møttes de på et kurs for lærere i hovedstaden. Hver dag denne uken, klokken 18.00, har det blitt offentliggjort navn på omkomne og i går var det ikke rent få navn som ble opplest på Dagsrevyen. Akk, slik en sorgens helg og uke det nu har vært...

På onsdag var Bente og jeg på besøk hos vår søster Anne-Grethe på Klepp og vi var meget heldige med været. Riktignok var det en del skyer på himmelen, men vi kunne sitte på verandaen på gården i to timer uten å få en eneste regndråpe på oss. Bente synes det er så fantastisk flott på Jæren, særlig i Klepp kommune og særlig ut mot havgapet. Hun vurderer for tiden om hun skal kjøpe seg en liten hytte et eller annet sted i Klepp kommune. Anne-Grethe har en svoger som arbeider i Klepp kommune, som Bente nu skal ta kontakt med i den forbindelse. Personlig synes jeg ikke Jæren er så spesielt flott, jeg, men det er nu engang hver sin smak. Det blåser alt for meget ute på det flate Jæren, efter min smak. En giktisk quinde bør ikke sitte ute i vind, om hun vet sitt eget beste, så enkelt er det med den saken. Ei heller har jeg dette ekstreme behove for å se ut mot havet, for å kose meg. Jeg trives faktisk bedre i ly av en skog, med sopp og bær i nærheten.

I går var det noget mer ustabilt vær med en og annen liten regnbyge, men for det meste var det oppholdvær og temperaturen har ligget på omkring en 18-20 grader det meste av uken. Jeg spurte naboen om vi kunne låne bilen hans for å ta med oss mor ut på en kjøretur, og det var ikke nei i hans munn. Vi tok med oss kaffe, kaker og lomper med brunost og kjørte ut til Lutsivannet i Sandnes kommune (øst for sentrum, i retning Hommersåk), hvor vi visste at Bentes barndomsvenninne, enkefru Else Marie Haaland (61), for tiden ferierer. Vi hadde flaks og påtraff henne ute i hagen og hun ble meget glad over å få slikt overraskende besøk. Else Marie er oppvokst i Brønngaten på Eiganes, men giftet seg med Thor Haaland fra Lura i Sandnes og bosette seg der i 1970. Han døde i 2005. Hennes mor, Ingrid Rettedal (1916-1993), var datter av Ole Johan Anda (1891-1975), som i årevis drev kolonialbutikk på Vestre Platå. (Butikken ble nedlagt på 1950-tallet.) Mormoren het Svanhild Bryne som pike og kom fra en gård på Tjensvoll. Else Maries far var lastebileier Oddmund Rettedal (1917-1997). Til vanlig arbeider Svanhild i 50% stilling som formingslærerinne ved Hommersåk barneskole. Selv om vi hadde med oss nok av godsaker selv, stekte hun vafler til oss og satte frem både sukker, rømme og rørte jordbær. Da hun også begyne å tale om grilling, måtte man dog sette foten ned. Man krever dog ikke stort selv om man stikker innom på en visitt.

Mor nøt virkelig den friske luften ute på terrassen og hadde garantert godt av å komme seg utenfor villaens 4 vegger. Else Marie ser dessuten meget opp til mor og har den dypeste respekt for henne. Mor er den eneste gjenlevende av "de gamle" som Else Marie kjenner til, efter at hennes lengstlevende moster døde i 2010. At det var tungt å få med mor opp den korte, dog meget bratte bakken fra bilen og til hytten, får så være. Bente og jeg tok henne mellom oss i hver vår arm, mens Else Marie gikk foran og anbefalte den beste ruten å gå. Det er virkelig koselig akkurat der den hytten ligger.

Til middag i går aften, klokken 16.30, serverte man rømmegrøt i villaen, efter ønske fra Bente. (Det var da også hun som sto for tilberedelsen.) Aftenen forløp ellers rolig. Jeg fikk til og med tid til å lese videre i romanen jeg har holdt på med en god stund og Bente satte seg ned med et broderi hun har tenkt å forære mor før hun reiser igjen. Hun må brodere litt hver dag hvis skal hun rekke det, for hun planlegger å bli bare til mandag. Bente hjalp meg også med å vaske og tørke støv på alle gjesterommene i går aften. Det gikk på under en time. Vi la oss ganske tidlig, i alle fall er 22.50 tidlig til meg å være midt på sommeren. Da hadde de to andre allerede vært i sengen en knapp halvtimes tid.

I dag har man vært i sentrum sammen med Bente og handlet litt. Vi bivånet også de flotte seilskutene som later til å ha lagt til kais i anledning "Tall Ships Race", som er en slags båtfestival. Vi brukte ikke alt for lang tid ved kaien, siden ingen av oss er forelsket i båter, dog var det en sann glede å bivåne folkelivet i byen. Hvor skal cruiseskipene oppholde seg nu som kaien er full av andre båter, mon tro? Vi så i alle fall ingen cruiseskip i dag. Ved domkirken ligger det fremdeles et helt lite blomsterhav, i anledning tragedien på Utøya. Det er flott å se slikt engasjement blant landets innbyggere. Dog er det synd at det må en tragedie til før folk blir venner og vel forlikte. Selv partilederene er skjønt enige om at alle partiene er gull verdt nu i disse tider...

Bente og jeg var innom både Arkaden og Straensenteren. Hva vi handlet lar jeg forbli en hemmelighet, denne gangen. (Kan nevne at jeg faktisk ikke var innom vinmonopolet!) På veien oppover mot Eiganes igjen gikk vi innom kommunelokalet, hvor den lærde quinde avga sine stemmer til SV. Det er flott at man har begynt med såkalt tidligstemming fra 1. juli av. Personlig synes jeg i alle fall det er greit å bli ferdig med borgerplikten jo før jo heller. Forresten oppfordrer jeg alle bloggens lesere til å stemme ved årets kommune- og fylkestingsvalg og alle helst håper jeg naturligvis at man stemmer på SV (evt. Ap eller Sp), men å vise engasjement er uansett bedre enn å drive rundt som en toskete dåre. (Ja, man er lærerinde!) På menyen i dag står intet mindre enn indrefilet med mandelpoteter, god saus, soppstuing og salet. Vi skal spise klokken 16.00.

Ønsker eder alle en flott helg og håper en eller flere tar seg en drink for meg også, da man har planer om en rolig helg sammen med mor og Bente!

Ps: Velkommen hjem, Oldboy!

Toril

søndag 24. juli 2011

En dag til eftertanke

Ærede lesere!

Det har vært en tung helg for folk flest efter at omfanget av fredagens tragedie i hovedstaden og på Utøya i Hole kommune har begynt å synke inn over folk flest. Min søster Bente, som ankom Stavanger i går, foreslo at vi burde delta i forbønnsgudstjenesten i Stavanger domkirke i dag klokken 11.00, og slik ble det. Mor, som helt frem til i vår, pleide å gå i kirken annenhver søndag, bestemte seg for at dette skulle hun klare. Det inntrufne har godt hardt inn på vår gamle mor, som selv vokste opp med en far som var aktiv politiker i Venstre og som satt både som ordfører i Skien og var vararepresentant på Stortinget. Mor ville ikle seg sin flotteste kåpe i anledning forbønnsgudstjenesten i dag. Selv tok jeg på meg en lett sommerjakke og gikk forøvrig i svart stakk, tynn strømpebukse og svarte sko. Bente var også staselig antrukket til anledningen.

Biskop Erling Pettersen, som avbrøt sommerferien sin i går, holdt selv denne meget spesielle gudstjenesten og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld ble med mor og Bente inn i kirken. (Mang en gang opp igjennom årene har jeg kjørt mor til og fra kirken, men jeg har sjelden blitt med inn selv.) Det ble en verdig høytidsstund i domkirken i dag og det deltok flere høytstående folk fra byen, blant annet Odd Kristian Reme fra Arbeiderpartiet, Bjørg Tysdal Moe fra KrF og rektor Ingelin Andersson. Det var vondt å se unge mennesker fra AUF i kirken, og det ble meg fortalt at noen av de mest gråtkvalte ungdommene faktisk var på Utøya under skytingen for to dager siden. En del kom visstnok hjem i løpet av i går aften. En jente på 16 år fra Hundvåg har trolig omkommet i tragedien, mens ytterligere to unge personer fra vårt fylke skal være savnet og antatt omkommet. Slik en ulykke!

Efter gudstjenesten gikk vi i meget rolig tempo (p.g.a. mors dårlige føtter) og kjøpte oss lunsj på kinarestauranten ved kulturhuset. Hva den heter, husker jeg aldri, men det er den som ligger på høyre siden av bygget når man kommer fra domkirkeplassen. Det er første gang mor spiser ute på to eller tre år, tror jeg, og jeg kan selv heller ikke skryte av å være en erfaren restaurant-gjest. Forøvrig var det Bente sitt forslag at vi kunne finne oss et sted for å tale om alle de sterke følelsene vi bivånet i kirken, mens det var jeg som foreslo kinamat. Jeg bestilte pepperbiff med ris til alle tre og maten smakte godt, til tross for at denne typen spisested regnes for å være bare midt på treet. Vi satt ikke særlig lenge efter at maten var inntatt fordi mor ble sliten, så kaffekosen tok vi hjemme i villaen.

Mor har lest noen bibelvers ved kjøkkenbordet for Bente og meg i dag. Hun mente nok vi kunne trenge litt bibelsk støtte nu i denne vanskelige tiden. Mine tanker i dag går til de av dere som har mistet noen kjære; familiemedlemmer, venner, bekjente... Vit at den lærde quinde sender varme tanker til dere.

Toril

Video fra hovedstaden, før og rett efter det smalt

Video fra bombeeksplosjonen i Oslo:

http://www.youtube.com/watch?v=WYg_VGZCMh0

Toril Z.

lørdag 23. juli 2011

En tragedie har rammet Norge

Kjære lesere!

I likhet med de fleste av eder lesere ble man sjokkert i går aften da nyhetene om bombeeksplosjonen i hovedsstaden og skytingen på Utøya begynte å synke inn. Det skal være tre personer fra Rogaland AUF det ennu ikke er gjort rede for på Utøya, noe som kan tyde på at tragedien også har rammet vårt fylke. I skrivende stund er det bekreftet 84 døde på Utøya, mens det skal være 7 døde i hovedstaden. Man krysser fingrene for at ingen man kjenner har mistet noen nære i tragedien.

I.o.m. at det ikke sømmer seg med fest og moro så nært opptil en slik hendelse som den i går, bestemte man i samråd med resten av gjengen at gårsdagens kalas i villaen skulle avsluttes ved midnatt, uten påfølgende bytur. Bare Hildegunn og Jarlfrid valgte å reise ned til sentrum, mens Turid, naboen og undertegnede avsluttet sammenkomsten med svart kaffe og kake noget over midnatt.

Man anmoder HoT Open Mind om å tenne et lys i lokalet i aften til minne om de mange som måtte bøte med livet på østlandet i går og i natt. Forøvrig anmoder man godtfolk om å holde seg hjemme og følge med på nyhetssendingene utover dagen og aftenen i dag, i stedet for å herje som tullinger på et eller annet utested. Det finnes da vitterlig noget som kalles respekt for de døde og pårørende.

Amen!

Toril

fredag 22. juli 2011

Snartur på Gladmatfestivalen m.m.

Godtfolk!

Til tross for at jeg ikke og atter ikke skulle beære Gladmatfestivalen med mitt nærvær ble det dog til at naboen og undertegnede tok seg en aldri så liten spasertur ned for å titte på folkelivet midt på dagen i går. Selveste Ingrid Espelid Hovig (87) fra det nu nedlagte NRK-programmet Fjernsynskjøkkenet deltok på festivalen i går og ble selvsagt det naturlige midtpunktet i det som skjedde, til tross for at Jørn Hoel visstnok også befant seg et eller annet sted på festivalområdet. (Han så vi dog ikke!) Vi satte oss ned ved standen til Gaffel og Karaffel, men kjøpte også mat på en stand som solgte grillspyd. På Gaffel og Karaffel kjøpte vi oss "billigretten" til kroner 30; kjøttboller med saus og potetsalat. Været var det jeg vil kalle lettskyet og perioder med sol, så vi koste oss den drøye timen vi var på Gladmatfestivalen. Dog ble det fort ganske fullt og trangt ved kaien, så vi gjentar nok ikke fornøyelsen i år. Vi påtraff ingen kjentfolk, men på avstand så jeg en lesbisk quinde jeg vet jeg har sett på sjøhusene for 2-3 år siden.

Vi var også innom Straensenteret i går. Der handlet vi på Meny og vi var innom Vinmonopolet, hvor naboen kjøpte seg en flaske med konjakk, mens jeg kjøpte meg en halvflaske med eggelikør. Ved 15-tiden grillet vi pølser og enkel kjøttmat ute på altanen her, men p.g.a. en noget kald vind valgte vi å spise maten i stuen. Mor kom borti dørstokken på vei inn i stuen og falt overende, men jeg tror hun kom fra hendelsen med bare et blåmerke på høyre arm. Jeg prøvde å ta i mot henne, men med min giktbrudne skrott er dessverre ikke reaksjonstiden hva den engang var. At hun ikke brakk et eller annet må ha vært Guds nåde, tror jeg. Jeg leste nylig i et eller annet ukeblad at Jern-Erna rundet de 50 år tidligere i år og at hun ikke vier meget tid på å tenke på at hun nu er midt i livet. Hennes bestemor ble, i følge sitatet i ukebladet, nemlig hele 103 år gammel. (Hun gikk bort for 7 år siden.) Således mener Erna at hun ikke er midt i livet før hun er 51 1/2 år gammel. Den lærde quinde vet dog at hennes mor på 85 nylig ble rammet av hjerneslag og det mens hun var i vannet og badet sammen med Høyre-lederen. I følge mine kilder skal det ha vært Erna som reddet moren fra å drukne og moren skal nu være på bedringens vei. Det er ingen som vet hvor lenge man skal få være her på denne jord, ei heller hvorledes en skal vandre hen. Det er jo noe av spenningen ved livet, det.

Det skjedde lite å skrive om i går aften, men jeg kan jo kort nevne at jeg leste videre i romanen jeg holder på med for tiden samt at jeg vasket to maskiner med klær, blant annet en maskin med kun hvite klær. (Man er jo meget glad i hvite bluser.) Forøvrig så man på fjernsynet en del, spaserte en tur rundt gravlunden, satt litt med mor ved kjøkkenbordet og slappet av med kaffe og banankake. En helt grei aften.

I dag har man vært på handletur på Kvadrat på formiddagen og der var man blant annet innom to skobutikker, Hennes og Mauritz, Cubus og en jernvarebutikk. Det ble ikke den helt store handelen, men jeg kom da i alle fall hjem med en nytt par med sko til mor, noe hun satte meget pris på. Jeg kjøpte også nytt hårnett og solbriller til mor. Det kom en meget heftig regnbyge akkurat da jeg var på vei til Kvadrat på motorveien. Den var såpass ille at jeg nesten kjørte av veien fordi det brått ble meget dårlig sikt. Slikt er skummelt, kjære lesere. Værgudene er ikke bare snille med oss for tiden, dessuten er det utsendt flomvarsel for sør-og østlandet i aften og i morgen. Elendigheten tar visst ingen ende i år...

I.o.m. at min søster Bente kommer på toget i morgen eftermiddag må det festes i aften - og det til gagns. I går aften telefonerte jeg frøken Hildegunn med det glade budskap og ba samtidig om at hun informerer Jarlfrid. Hildegunn ble meget glad over invitasjonen. Turid fikk også en hyggelig telefon fra undertegnede, men det var moren som svarte p.g.a. at Turid akkurat da lå i badekaret. Jeg regner med at beskjeden ble overbrakt da hun hadde tørket av seg badevannet. Man har også invitert Bitten og Anki, men begge ga sånn passe svar, Anki var usikker fordi hun egentlig hadde Gladmat-planer, mens Bitten sa rett ut at han vil finne seg et vorspiel der noen kan knulle han. Det blir neppe hos meg... Det skal bli festlig med en sammenkomst igjen, i alle fall. Skål for det!

Nu skal man rydde og ordne litt i huset og efterhvert blir det forberedelse av middagsmaten. God aften og god helg til alle som en!

Toril

onsdag 20. juli 2011

Midtveis i sommerferien

Godtfolk!

Til høyre har jeg i dag valgt å vise eder et bilde av president John F. Kennedy, riktignok mens han ennu var for ung til å inneha embetet, sammen med sine besteforeldre, John Francis og Mary Josehephine (Hannon) Fitzgerald. Bestefaren hadde i sine glansdager vært borgermester i Boston og det var gjennom han den vordende presidenten fikk sin interesse for politikk.

I går publiserte jeg et dikt her i bloggen til ære for Oldboy og hans ringe villa her i Stavanger. En og annen kommentar har kommet meg i hende i løpet av dagen, blant annet fra herren selv, og det later til at publiseringen av diktet var en suksess. Det er flott at ens skriverier kan bringe latter og glede for andre enn en selv, men jeg skal innrømme såpass at jeg humret godt da jeg skrev det og det moret meg stort da jeg så for meg hvorledes de mange feststemte herrer i villaen desperat drar for gardinene i det Hildegunn og undertegnede står utenfor og plystrer på kalaset. Skål!

I går hadde mor time hos fastlegen sin og en slik affære tar som regel halve dagen når en er såpass skrøpelig som mor nu har blitt. Timen var til klokken 12.30, men allerede klokken 11.30 ville mor kles og skoene skulle tas på slik at hun var klar til drosjen skulle komme å hente oss klokken 12.10. Mor måtte vente i 10-15 minutter på overtid før hun fikk komme inn til legen og selv om jeg ventet utenfor, talte jeg så vidt med legen efter visitten for å få med meg et referat av det han og mor hadde talt om. Legen mener visstnok at mor lider av anemi og fra før av går hun på blodfortynnende medisiner og hjertemedisiner p.g.a. at hun har hatt både slag og drypp. Nu skal hun altså begynne på ennu flere medisiner. Mor har også en vond skulder, som hun har slitt meget med siden omkring 2006, men legen mener det er slitasjegikt og da er det ikke stort å gjøre. Legen talte også om andre plager mor sliter med, men dette er tross alt ikke en pasientjournal, så da lar jeg det bli med dette.

Jeg bakte rundstykker og banankake i kortpanne i går eftermiddag. Jeg er ikke akkurat tom for kaker fra før av heller, men det er jo alltid greit med fryseren full av kaker. Heldigvis er både naboen, mor og undertegnede glad i kaker, så det blir spist litt hver eneste dag, også selv om det er lite besøk her. Rundstykker er godt til avveksling fra brød, fra tid til annen. Til middag i går laget jeg kreolsk fiskesuppe, efter en spennende oppskrift som jeg fikk fra min fagkollega i heimkunnskap i vår en gang. Naturligvis spiste mor og jeg hvert vårt rundstykke til fiskesuppen og middagsmaten smakte fortreffelig. (For oppskriften, sjekk fotnote nederst i innlegget.)

I går aften viet jeg det meste av tiden til å lese ut boken om europeiske kongelige. Jeg tok også fatt på en spennende roman av forfatteren Arne Svingen, en roman som heter "King Size", viss handling foregår i den kalde krigens tid. Tid til å se på både Dagsrevyen og TV2-nyhetene klokken 21.00 ble det også. Og min søster Bente telefonerte fra hovedstaden en eller annen gang utpå aftenen for å høre om hvorledes ståa var og for å fortelle siste nytt fra hennes kant. Bente kom hjem fra en ukes opphold i det sørlige Finland for et par dagers tid siden. Der har hun vært på oppdagelsesreise sammen med en venninne fra hovedstaden. Det ble bestemt at Bente skal komme på visitt hit til helgen og at hun skal komme på toget, enten fredag eller lørdag. Jeg skal få nærmere beskjed om eksakt ankomsttid. Det blir hyggelig med besøk.

I dag har det skjedd rent så meget her i villaen. Først kom naboen innom på kaffe i formiddag og for å hjelpe meg med å flytte frem kjøleskapet og fryseren slik at jeg skulle få støvsuge og vaske gulvet der. Mens jeg drev på med det ringte det på døren og der sto min søster Anne-Grethe, og hun hadde med seg både salat og jordbær fra Jæren. Anne-Grethe var bare innom en knapp times tid og mest fordi hun var på vei tilbake fra et ærend i Randaberg og uansett skulle kjøre fordi. Mens vi satt ved kjøkkenbordet og talte om løst og fast sammen med mor ringte det på døren igjen og denne gangen var det en hersens selger som var ute med en koffert full av diverse kniver, som han mente enhver husholdning ikke kunne være foruten. Efter å ha takket nei til hans (i følge han selv) generøse tilbud satte jeg meg ned igjen og fortalte om selgeren og knivene hans. Før Anne-Grethe reiste hjalp hun meg med å dytte på plass igjen kjøleskapet og fryseren. I det jeg tok av røret for å telefonere naboen for å si at han ikke trengte å komme tilbake for å hjelpe meg med fryseren og kjøleskapet, ringte det på døren ennu en gang, og der sto naboen. Himmel og hav, slik en ringing på den dørklokken.

Da mor og jeg satt ved middagsbordet og nøt havregrøt sent i eftermiddag ringte det på døren for siste gang (så langt) i dag og denne gangen var det en særdeles hyggelig overraskelse som sto på trammen, nemlig min gode venninne Tove Johs-Castell. Hun fortalte oss at hun plutselig fikk for seg at en impulsiv spasertur til Eiganes ville være en bra måte å riste av seg middagen på. I motsetning til min søster har Tove sjelden hastverk og hun ble sittende i nærmere tre timer før hun gikk hjemover igjen i aften. Efter å ha inntatt havregrøten og ryddet av bordet disket jeg opp med svart kaffe, banankake, sirupkake og rundstykker med smør og ost på inne i stuen. Det ble en meget hyggelig stund ut av impulsbesøket. Det er synd at folk flest aldri går på besøk til hverandre i hverdagene lenger. Jeg husker at helt frem til 80-tallet var det da meget vanligere at slekt, venner og naboer dukket opp for å få seg en kopp kaffe og litt sladder, uansett om det var mandag eftermiddag eller torsdag formiddag. Dog er nu engang den tiden forbi. Nu kommer bare folk i helgene og selv da bare hvis man frister med gratis alkohol...

I dag begynte forøvrig Gladmatfestivalen her i byen, men med alle regnbygene som har kommet og gått i går og i dag er jeg glad til at jeg har holdt meg innendørs. I følge Rogalands Avis skal prisene være noe mer rimelige i år enn i de senere år, så kanskje jeg tar meg en tur nedover nærmere helgen, men bare hvis det blir godvær.

En god aften bedes eder!

Toril


Fotnote: Kreolsk fiskesuppe:
Ingredienser: En liter fiskekraft, 75-100 gram purre, 100 gram gulrøtter, en boks hakkede tomater, 1 ts salt og pepper, 100 gram brosme samt 100 gram laksefilet.
Fremgangsmåte:
- Vask/skrell grønnsakene og kutt i strimler.
- Fres purren i olje og tilsett fiskekraften og hakkede tomater. Ha i litt salt og pepper. (Evt. også basilikum eller annet krydder, om ønskelig)
- La det småkoke i ca. 30 minutter.
- Tilsett gulrøttene og la koke i ca. 20 minutter.
- Skjær fiskefiletene i terninger og tilsett de siste 10 minuttene.
- Smak til med mer salt og pepper om nødvendig.

tirsdag 19. juli 2011

Dikt til ære for en flott mann

Nu livner det snart til i bakgården,
hvor bare en og annen katt
har gjemt seg igjennom vinteren.
Snart skal bordet atter dekkes til gjestebud!

Det er herren selv som returnerer,
om dog kun for en stakket stund
så skal her bankes liv i bordplaten på ny
og de mange stoler skal settes frem.

Murgatens midtpunkt, sies det.
Hvem her har nu aldri satt sine bein der?
Kun den som selv er ren og uskyldig
kan tale mot villskapen i denne villa.

Våryrheten kjenner ei sin besøkelsestid,
kjenner ei når løvbladene begynner å falle.
Virilitet, spandabel glede og mang en før trist sjel
kommer til å gå smilende ned mot HoT.

Herrer som Ivar André, Øystein, Thomas og
Sveini vet å piske husets herre når det ydmykt
antydes at det burde soves.
Pisk, pisk og dra i øret!

Quinder er dog advart om at her låses
alle dører og ikke rent få gardiner trekkes for
hvis lyden av dirrende hengejur anes utenfor.
Ingen nåde vises, kjære medquinder!

Velkommen gutter og menn!

Toril


mandag 18. juli 2011

Regnvær i går og i dag, men mange dager med stålende vær!

God mandag!

Til høyre sees britiske dronning Elizabeth II (nu 85 år) sammen med sin mor og sin søster. Bilde av tre aldrende quinder ble tatt i det herrens år 2000. 

Prinsesse Margaret, droningens søster, ble rammet av hjerneslag i februar 1998 og led derefter meget. Hun kom seg aldri igjen efter dette tilbakeslaget og var mer eller mindre sengeliggende efter dette. I mars 2001 ble hun på nytt rammet av hjerneslag og havnet i rullestol. Hennes mor pleide å besøke den skrantende datteren i Kensington Palace og den 100 år gamle quinden (dronninggemalinne fra 1936 til 1952) fant som regel datteren liggende til sengs. Prinsessen gikk hen i evig hvile den 9. februar 2002.

Fra tirsdag til onsdag var undertegnede på besøk på hytten til min kollega Ingeborg i Hjelmeland kommune. (Nærmere Fister enn Hjelmeland sentrum.) Min søster Anne-Grethe sov over i villaen den natten slik at jeg skulle kunne få dette lille avbrekket fra en ellers røff hverdag med stell og pleie. Selv om familiehytten til min gode kollega er ganske liten, og med kun et eneste soverom, ligger den meget idyllisk til ved en skogkant med utsyn over fjorden. Hytten er også flott møblert med Krogenæs-møbler, produsert i Gudbrandsdalen. Den er også pyntet med mange gamle minner, blant annet henger hennes farmors gamle hjulvisp fra 1930-tallet på veggen i kjøkkenkroken, og i stuen står mormorens gamle rokk.

Ingeborg og jeg var på grilling i en nabohytte tirsdagsaftenen og fikk servert grillet ørret, grillet kjøtt av flere slag og meget godt tilbehør, inkludert bakte poteter. Josefine Andersen, som quinden i hytten het, fortalte meg at hennes pikenavn var Røstadstuen og at hennes far kom fra Biri i Oppland, mens moren var 50/50 Stavanger-jente og Sandnesgauk. Aftenen fikk et oppsving da man fikk servert hvitvin efter maten. Tidligere på dagen var vi på spasertur i en turløpe i nærområdet. Onsdag formiddag gikk vi også tur, men denne gangen gikk vi nedover til fjorden for å se på båtlivet. Lite visste vi da om de to båttragediene som rammet landet vårt denne uken, selv om begge ulykkene strengt talt allerede hadde funnet sted, men når man er på ferie hører man ikke på dagsnytt rundt klokken. Skål!

Torsdag var jeg i Stavanger sentrum og nøt det flotte sommerværet med handletur i byens gater. Når solen skinner frister handlegatene langt mer enn kjøpesenterene. To store cruiseskip lå til kais da jeg kom til byen og gikk over torget, blant annet Costa Pacifica, som jeg tror er italiensk. Det skipet lå langs "skyggesiden". Noget senere begynte det andre cruiseskipet å bevege på seg i retning de 7 hav igjen - og det tutet og laget meget raballder i det det sakte men sikkert forlot Vågen. Jeg kjøpte meg en softis, satte meg ned på en benk ved torget og skulet utover folkelivet. Således fikk jeg med meg avskjeden til cruiseskipet, som takket for besøket for denne gang. En eller to dager før dette hadde det visstnok vært innom hele 5 cruiseskip på en og samme dag, neppe alle 5 samtidig, dog. Det var virkelig flott å se på folkelivet denne dagen, ikke minst var det travelt ved de mange salgsbodene, både de på torget og de oppe på domkirkeplassen. Godtfolk slikket sol fra hver en benk og fra de fleste trappetrinnene mellom torget og domkirken. Akk, sommeren er altså så nydelig!

Jeg kjøpte meg en hel del under handleturen denne dagen, blant annet et par med sokker, solkrem, salviete, kamillete, paracet og ibux (på apoteket), en flott topp - perfekt til bruk i festlig lag - en parykk, et par med billig-solbriller, to truser, en dvd med krim av Agatha Christie og en cd med sanger av Tammy Wynette. Da jeg kom ut igjen fra en av butikkene i "skogaten" påtraff jeg Anki, som var ute på handletur sammen med sin kusine. Bare mintter senere så jeg Tomas fra HoT Open Mind haste gjennom Arneageren (i retning Mami?) og selv om jeg tviler på at han så meg tok jeg meg tid til å gi han et vink igjennom luften. Min kollega Sigrid Marie (som er omkring de 50-55 år) hadde med seg sin mor og de var på vei fra domkirkeplassen og bortover Kirkegaten da jeg traff dem. Vi ble stående og tale en stakket stund, i alle fall lenge nok til at jeg fikk med meg at moren skulle innom en eller annen optiker i byen for å få seg nye briller. På veien hjem var jeg innom Prix og handlet noen småting som manglet til middagsmaten. På menyen torsdag sto grønnsakssuppe med biter av medisterkake oppi.

Fredag fortsatte finværet - og det til fulle. Heldigvis var det spådd på forhånd, så jeg sørget for å stå opp før klokken var 08.00 slik at jeg fikk gjort unna en hel del med husarbeid før lunsj. I løpet av 2 1/2 time hadde jeg vasket badet, støvsugd hele første etasje, skiftet på sengen til mor og meg selv, vasket en maskin med klær og hengt tøyet opp til tørk i hagen, vasket over konfyren, benken og kjøkkenbordet og hjulpet mor med hårvask. Naboen og jeg bestemte oss for å gjøre oss ferdige med helgehandelen denne dagen og reiste en tur til Madla Amfi ved 11.30-tiden. Der handlet vi mer enn meget på Mega, faktisk måtte jeg betale nesten 600 kroner for matvarene jeg handlet. Før vi reiste hjem igjen ville naboen innom Clas Ohlson for å se efter en drill, mens undertegnede gikk til Byggmix for å kjøpe nye poser til støvsugeren. Nu var det visstnok en helt ny inndeling i merker og nummer på støvsugerposene, men den pakken jeg kjøpte viste seg heldigvis å passe til støvsugeren i villaen.

Som takk for skyssen og godt selskap ble naboen bedt på grilling på altanen noget senere utpå eftermiddagen. Selv om han kunne få burgere av meg ville han heller ta med seg en flintsteik fra fryseren. Naboen hjalp mor ut på altanen mens jeg var grillmesterinne. Jeg spiste to stekte burgere med burgerbrød, salat, sennep og sprøløk på, mens naboen spiste meget flintstek med salat og dressing til. Jeg vet ikke om det var heldig at han kastet flintsteiken oppå grillen før den var tint opp, men jeg tror den smakte ganske greit. Mor orket bare en burger med salat til, uten burgerbrødet, men det er jo viktig med kjøttmat for eldre folk, dessuten orker sjelden eldre folk like meget som "spreke" 60-åringer, så da så. Jeg veier for meget i forhold til høyden (160 cm) og har noget for høyt blodtrykk, men jeg sliter med å kutte ned på kjøttmat, alkohol og sigaretter, dog drakk jeg i alle fall vann til grillmaten denne dagen. Bank i bordet for det!

Både fredag aften og lørdag aften ble tilbrakt i rolige former, denne gangen. Lørdag eftermiddag var min søster Anne-Grethe på visitt og hun hadde med seg sin datter, som hadde lyst til å hilse på sin mormor for en sjelden gangs skyld. Naboen var i villaen både fredagsaftenen og lørdagsaftenen. Fredag nøt vi noget av det sterke til kaffen, men lørdag gjorde vi ikke det engang. Hildegunn moret oss godt ved å telefonere hele to ganger fredag aften; første gang ved 22-tiden, andre gang kort tid før midnatt og ved sistnevnte telefonsamtale var hun full som en lerke og jeg måtte presisere for henne flere ganger i samtalen at hun på ingen måte var autorisert til å dra med seg folk til villaen utpå natten. Det har alltid vært et lite mareritt at hun skulle finne på noe slikt en gang man har edru-helg, men det gikk heldigvis bra denne gangen også. Det har blitt meget fjernsyn og lesing denne helgen, men så lenge man har naboen på besøk trenger man ikke alltid ha full rulle.

I går ble det værskifte og det til gagns. Det har striregnet nærmest i hele går og i dag og da jeg var ute med søpla i går aften registrerte jeg at det nærmest rant en bekk gjennom gaten her. Tidligere i dag talte man med Turid, som ikke var ute med Hildegunn natt til lørdag, men som dog var på HoT Open Mind sammen med Bitten og Randi fra Sandnes. Hun observerte Hildegunn og Jarlfrid i lokalet, fortalte hun, men p.g.a. at Hildegunn hadde en meget utagerende oppførsel utover natten valgte hun å ta minst mulig kontakt. Herre min store Jeremias! Turid fortalte at det var ganske mange som kastet lange blikk mot dansegulvet da Hildegunn kastet blusen og danset med bare bh-en på overkroppen. (Hun beholdt klærne på underkroppen på, vel og merke.) Jeg hadde aldri våget å gjøre den slags med min kropp, og det skal sies at selv om Hildegunn veier 10 kilo mindre enn bloggens O' store forfatterinde besitter heller ikke hun en kropp som bør beskues på nært hold i Evas drakt. Jeg har alltid vært av den oppfatning at hengejur bør tildekkes, men hver sin lyst, sier nu engang jeg. At hun ikke ble kastet ut (som Turid fant noget underlig) skyldes sikkert at den skeive nattklubben omsider har fått tak i nye vakter med noget høyere toleranseevne.

I dag har man lest i en kongebok med tittelen "Europas kongelige familier", som er fra 1990-tallet. Det mest spennende med den boken er at den har et eget kapittel med informasjon om Europas tidligere kongehus, som f.eks. Romania, Montenegro og Italia. Overhodene for alle disse kongehusene (slik ståa var i 1993) er avbildet i boken, delvis med ektefeller. Jeg mener temaet kongelige burde vært et eget fag i den videregående skolen, i alle fall valgfag, f.eks. med tre timers undervisning hver uke. Temaer i faget kunne vært "Norske vikingkonger", "Regjerende kongehus i dag", "Europas kongehus sprekker, 1914-1918" o.s.v. Nu ja, nu er det tid for en sigarett under markisen ute på altanen. En god uke bedes eder!

Toril

søndag 17. juli 2011

Erkehertug Otto av Habsburg stedt til hvile

Til høyre sees bårene med avdøde erkehertug Otto av Østerrike-Ungarn, som døde 4. juli, 98 år gammel, og hans hustru Regina, som døde i februar i fjor.

Erkehertug Otto av Habsburg-Lothringen, den siste kronprinsen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn (se fotnote) ble stedt til hvile i en storslått seremoni i Wien den 16. juli. Store deler av Europas kongelige samt en rekke regjeringssjefer deltok i sørgehøytideligheten, som fant sted i Stefansdomen. Hans legeme ble så begravet i Kapusinerkirken, hvor den keiserlige familie, tradisjon tro, blir lagt i den keiserlige krypt. I forkant av selve begravelsen foregikk det en rekke messer i forskjellige Europeiske byer, hvor det også deltok mer eller mindre prominente gjester. En av disse fant sted i Pöcking i Tyskland, hvor erkehertugen og det meste av hans familie har residert i en årrekke. Begravelsesfølge i Wien skal i følge østerrisk fjernsyn ha vært det lengste i Østerrike noen sinne.

Dessverre deltok ikke en eneste sjel fra den norske kongefamilien i begravelsen, til tross for at undertegnede (i brevs form) anmodet Slottet og Skaugum på det sterkeste om at det sømmet seg å vise sin respekt ved å delta. Tidvis viser kongefamilien og den nærmeste kretsen av rådgivere slik ignoranse at det grenser til idioti, og fra tid til annen kan man lure på om de vet sitt eget beste.

En rekke prominente gjester og medlemmer av Europas kongelige slekter deltok i begravelsen i Wien. Her følger en ufullstendig liste med de viktigste navnene:
- Prins Michael av Kent med hustru (fetter av dronning Elizabeth II)
- Prins Carlos av Borbon-Parma, fra 2010 overhode for x-kongehuset og hertugdømmet Parma. (Hans mor er forøvrig prinsesse Irene av Nederland, en bekjent av undertegnede.)
- Fyrst Hans Adam II med hustru av Liechtenstein
- Storhertug Henri av Luxenbourg med hustru
- Kong Carl Gustav og dronning Silvia av Sverige
- Georg Friedrich, overhode for det Preussiske kongehuset
- X-kong Michael av Romania
- Prinsesse Astrid av Belgia, hertuginne av Østerrike-Este.
- Prinsesse Christina av Spania
- Kardinal Christoph Schönborn fra Vatikanet (på vegne av paven)
- President Heinz Fischer av Østerrike
- President Pál Schmitt av Ungarn
- President Mikheil Saakashvili av Georgia.


Fotnote: Otto av Habsburg-Lothringen (1912-2011) var sønn av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarns siste keiser, Karl (1887-1922) og hans hustru, italienskfødte Zita av Borbon-Parma (1892-1989). Faren overtok som konge og keiser ved sin grandonkel Franz Joseph' død i 1916. (Karls far var erkehertug Otto, som døde i 1906, viss bror var den berømte tronarvingen til den østerrisk-ungarske tronen, som ble skutt og drept i 1914 og viss død startet den første verdenskrigen.) 
Erkehertug Otto av Habsburg-Lothringen med hustruen
Regina (1925-2010) for noen år siden. Otto døde tidligere
denne måneden, vel 98 år gammel.
Keiserinne og dronning
Zita av Østerrike-Ungarn,
93 år gammel.
Den siste keiserinne og dronning av dobbeltmonarkiet
Østerrike-Ungarn, Zita av Habsburg, døde stille og fredelig
den 14. mars 1989, 96 år gammel.

lørdag 9. juli 2011

Prinsesse Margaret Rose av Storbritannia
(1930-2002), anno 1994.

torsdag 7. juli 2011

Flott tur til Jæren i dag

Kjære lesere!

Erkehertug Otto av det tidligere keiserdømmet Østerrike-Ungarn, som døde i mandag, skal stedes til hvile i Wien den 16. juli, opplyser kilder rundt Habsburg-famlien. X-kronprinsen av det tidligere keiserriket vil bli begravd i den keiserlige krypten i Wien, sier kardinal Christoph Schönborn til det katolske nyhetsbyrået Kathpress. Hjertet skal dog begraves i Ungarn.

Det er ventet at størsteparten av Europas kongehus vil være representert i begravelsen og den lærde quinde kommer i brevs form til å anmode vårt eget kongepar om å avbryte sommerferien på Mågerø for å vise en av Europas siste storheter den siste ære. Trolig sier det seg selv at de må delta, det skulle nu engang bare mangle. Hvorvidt avdødes fetter, 90 år gamle x-storhertug Jean av Luxembourg, vil orke å reise til Wien er dog noget uvisst. Begravelsen kommer til å blir storslått, dog neppe like storslått som den hans mor ble beæret med for 22 år siden. Amen.

I dag var naboen, Turid og undertegnede på sightseeing på Jæren, hvor turen blant annet gikk over Høg-Jæren og innom Hå gamle prestegård. Vi hadde med oss engangsgrill og koste oss med grillpølser og pølsebrød ved Friluftshuset på Orre, men p.g.a. kald vind (tross 21 grader i Stavanger, dog neppe mer enn 17 der ute) måtte vi efterhvert trekke innendørs, hvor det ble kjøp av hver vår kopp med svart kaffe samt en is hver. Det er hyggelig at de holder åpent hus der ved Orre, det er jo greit med tak over hodet når man hygger seg ute på det forblåste Jæren. Været har vært nydelig i dag, men det var merkbart der ute at havet alltid byr på et annet klima enn trygge Eiganes. Det var innom omkring en 10 andre gjester den drøye timen vi satt innendørs og koste oss. Vi kikket også på maleriene som henger på veggen innendørs på friluftshuset, og det var mange flotte malerier fra det jærske landskapet på veggene, dog var det tale om store pengesummer for e.v.t. å skulle bli den stolte eier av et eksemplar av kunsten. Et av bildene koster 60.000. Det grenser til vannvidd, efter mitt skjønn.

Vi kjørte også innom Håland i Hå kommune på veien, fordi Turid ville vise oss hvor oldeforeldrene hennes hadde gård. Hun husker så vidt begge to - de døde i 1978 og 1979 - de hadde både ku og sau og dyrket rosenkål bak fjøset, fortalte hun. Turids bestefar overtok ikke gården, men flyttet til Sandnes sammen med hustruen, hvor han døde i 1994. Turids farmor døde brått den 28. mai 1998, fortalte Turid. Hun falt død om mens hun var på handletur i Sandnes sentrum. En morsom detalj fra gården, som nu eies av Turids søskenbarn Fred Ivar, er at det var hele 4 plasser til å sitte på inne på utedoen og oldeforeldrene gikk ofte på do sammen. Rart. Vi dumpet av Turid i Sandnes før vi kjørte tilbake til villaen for å nyte hvert vårt kakestykke og mer kaffe. Middagsmat ble droppet i dag, men jeg varmet på et par fiskekaker til mor.

I morgen er man invitert ned til Hildegunn i anledning at hun har fått tre flasker vin i gave fra en kollega på sykehjemmet (se fotnote), og hun er jo ingen stor vin-drikker selv og trenger således bistand fra gode venninner. Naboen er invitert til kameraten Einar og vi regner med at vi påtreffes på HoT Open Mind. Det er ganske utrolig dumt at man alltid skal drikke og herje når helsen omsider er på plass igjen, men slik er nu engang livet. Man dras mot det ufornuftige...

Toril

Fotnote: Hildegunn tar ekstravakter ved et sykehjem i byen og er i tillegg tidvis personlig assistent for en hjelpeløs quinde, som bor i en leilighet i en av høyblokkene på Ullandhaug. En kollega av henne driver i disse tider og pakker ned saker og ting med tanke på å flytte tilbake til Bergen i august. I den anledning ville vedkommende kvitte seg med en del vinflasker, som vedkommende hadde fått fra et søskenbarn, viss daglige virke er ved Vinmonopolet. (Det er jo forståelig at man ikke vil drasse med seg unødvendig meget når man skal flytte.)

mandag 4. juli 2011

Dronning Sonja 74 år i dag!

Godtfolk!

På denne dag fyller dronning Sonja 74 år. Dog er jo det ingen alder i hennes slekt; moren ble nemlig 95, mens mormoren ble 90. Vi får nok oppleve dronningens 90-års dag i 2027, men hvorvidt hun da er dronning eller enkedronning, vil kun tiden alene vise. Gratulerer med dagen, kjære dronning! Feiringen foregikk på Mågerø på lørdag som var og der var både familie og venner til stede, med unntak av kronprinsparet, som var i bryllup i Monaco.

LLH-Rogaland opplever for tiden en krise innad, efter at lokallagsleder Arve Andersen brått trakk seg sist uke. Årsaken til at han ikke lenger ønsker å lede organisasjonens lokallag her i Rogaland skyldes en langvarig konflikt med ungdomsorganisasjonen Skeiv Ungdom og stridighetene skal skyldes uenigheter mellom nevnte herre og Oslo-avdelingen til Skeiv Ungdom. Eksakt hva som er stridens kjerne er noget diffust, men noget som kalles skeiv teori og som går ut på at ingen blir født som homofile og lesbiske, men at legning har meget med valg, miljø og påvirkning å gjøre, skal være en teori mange innad i LLH er skeptiske til om er den beste måten å tale de skeives sak på. Skeiv Ungdom sentralt har den senere tiden vært meget engasjerte i denne teorien, som enkelte visstnok mener er den eneste rette læren. Det sies også at Skeiv Ungdom i Rogaland har hatt diverse problemer den siste tiden, både med rekruttering til organisasjonen, med sitt opplysningsarbeid i ungdomsskolen og med å utføre sine plikter som takk for at de har fått disponere LLHs lokaler. Skeiv Ungdom sentralt skal visstnok også ha vært sterkt kritiske til at LLH-Rogaland har ønsket å bidra for unge skeive, da dette er noe de mener de har enerett på. Den lærde quinde har hørt flere rykter, som kan tyde på at både nuværende og tidligere sentrale medlemmer av ungdomsorgasnisasjonen neppe er helt tørre bak ørene ennå. Skal man kjempe for homofiles rettigheter og få til et tilbud for ungdommen så kan man ikke bedrive tiden med baksnakking, tulleteorier, motarbeiding av dyktige LLH-folk og annet taskenspill. Jeg lar det bli med dette, i alle fall i denne omgang.

I dag lånte jeg bilen til naboen og tok meg en kjøretur opp til Ullandhaugtårnet, hvor jeg bare så vidt fikk meg en parkeringsplass mellom en hel rekke av andre biler. Jeg gikk meg en god runde i Sørmarka på omkring 45 minutter, blant annet en snartur oppom tårnet. Jeg følte meg rent så sprek efter å ha trimmet blant alle turgåerene og joggerene og fant ut at jeg kunne ta meg en liten tur innom Madla Amfi før middagstid. Der ble jeg gående bak en unggutt med Clas Ohlson-klær på seg da jeg kom inn - formodentlig en kollega av vår alles kjære "Over there", Thomas. Ungdommen skulle sikkert avløse Thomas eller en av herrens mange kolleger. Jeg var innom og tittet på klær i tre forskjellige butikker, men det var bare på Mega (eller Madla handelslag) at det ble handel. Der handlet jeg diverse matvarer for omkring 400 kroner, blant annet koteletter og poteter, i tilfelle det blir grillvær nærmere helgen. Jeg påtraff en kollega fra skoleverket inne på Mega, som jeg ble stående å tale en hel del med, før jeg omsider kom meg hjemover igjen.

Vel hjemme igjen ble det kokte poteter med laks og grønnsaker til middag, og jeg sørget for at mor fikk i seg både en potet og to små stykker med laks. Selv spise jeg to poteter og tre stykker med laks. Efter oppvasken ble det kaffe og sirupkake. Jeg har vasket en del klær i dag og i hagen har jeg luket ugress rundt blomstene jeg har sådd. Forøvrig har det vært en rolig dag, uten stress og mas. Jeg burde sikkert gjort mer i huset, men jeg følte rett og slett for å ta litt fri i dag. I aften har jeg lest i romanen jeg holder på med og har ellers sett litt på fjernsynet. Efter en hel dag uten triste beskjeder fikk jeg telefon fra en kollega i aften om et trist dødsfall blant Europas kongelige, dette skjedde samtidig med at jeg så på nyhetene om en tragisk helikopter-ulykke her til lands nu i aften. På et øyeblikk ble det altså meget å følge med på...

Det var alt for i dag.

Toril

Europas kongelige familier i sorg

Følgende bulletin ble sendt ut fra kongehuset Habsburg-Lothringen nu i dag: Erkehertug Otto, den siste kronprinsen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn (avbildet til høyre da han var 91 år gammel), sovnet stille og fredelig inn i sitt hjem i Pöcking (Bayern) i Tyskland, i dag tidlig. Han ble 98 år gammel.

Erkehertugen, som mistet sin hustru gjennom 59 år i februar i fjor (se innlegg fra 22. februar 2010), var sønn av Østerrike-Ungarns siste keiser og konge, Karl I (1887-1922), og hans italienskfødte hustru, keiserinne og dronning Zita (1892-1989). Faren døde av lungebetennelse da Otto var bare 9 år gammel, men til gjengjeld fikk han ha sin mor til han selv var 76 år gammel. (Hun ble, som sin mor, 96 år.)

Frem til det herrens år 1961 var Otto tronpretendent i Østerrike, men frasa seg det året tronen, mot at han skulle få innreiserett i landet. Han fortsatte imidlertid som tronpretendent i Ungarn og Böhmen helt frem til sønnen overtok i 2007. På den tiden hadde årene begynt å sette sine spor i den da 94 år gamle skrotten. Otto var i mange år politisk engasjert og satt blant annet i det europeiske parlamentet fra 1979 til 1999. Han var en ihuga motstander av både kommunisme så vel som også nazisme. Dessverre fikk han aldri sett seg selv innsatt som konge av Ungarn.

Han efterlater seg 7 barn (hvorav to sønner; den eldste, Karl, er nu overhode for huset Habsburg-Lothringen) 7 svigerbarn, 23 barnebarn, to oldebarn samt broren Felix (95). Man kondolerer.

Begravelsen vil naturligvis bli dekket her i denne ringe blogg.

Ydmykt, Toril

søndag 3. juli 2011

Full rulle på HoT Open Mind - og i villaen!

Godtfolk!

I går ble det drikkegilde her i villaen, og det ganske så på sparket. Naboen og Turid var invitert over på grilling ute på altanen kl. 16.30. Planen var at vi skulle bivåne fyrstebryllupet på fjernsyn der ute. Naboen hadde sågar ordnet med skjøteledning og alt var klappet og klart, men så kom regnet... Således ble det grilling under parasollen samtidig med at man gikk frem og tilbake mellom altanen og stuen for å få med seg glimt fra årets hendelse i Monaco. Omkring klokken 17.15 var maten ferdig og man kunne nyte koteletter, fleskepølser, salatblader med oppskjært agurk, potetsalat og hver vår bakte potet mens man koste seg med kongelig bryllup på fjernsynet. Min gamle mor orket så vidt å komme ut i stuen for å spise middag, men orket ikke å skifte fra morgenkåpen hun gikk rundt i, men pytt sann... Ei heller ble hun sittende til bryllupet var over, men til gjengjeld ble vi andre sittende i timesvis utover aftenen.

Fyrstebryllupet i Monaco var det første store bryllupet i staten siden daværende fyrst Rainier fikk sin Grace Kelly i 1956. (For de uskolerte kan nevnes at fyrstinne Grace døde uventet av et hjerneslag, som førte til at bilen hun kjørte havnet utenfor en skrent i 1982. Hun ble bare 52 år.) (Se fotnote nederst for mer informasjon om foreldrene og søsknene til fyrstinne Grace.) Fyrst Albert er forøvrig også det første regjerende overhodet for et monarki som gifter seg siden 1976. Jeg unnet meg to glass med rødvin til maten; såpass må man diske opp med når det er fyrstebryllup! Den norske kongefamilien var representert ved vårt kronprinspar. Av andre kongelige gjester man observerte var hele den svenske kongefamilien, det danske kronprinsparet, det nederlandske kronprinsparet, kong Albert og dronning Paola av Belgia med sønn og svigerdatter, greven og grevinnen av Wessex (sønn og svigerdatter av dronning Elizabeth II) samt prins og prinsesse Michael av Kent. Det skal også ha vært en rekke såkalte kjendiser til stede og den siste av gjestene som ankom kirkebryllupet var den franske presidenten. Skål!

Da begivenheten var vel overstått på fjernsynet (og festen sikkert nådde nye høyder der nede i Monaco) telefonerte frk. Hildegunn og lurte på om hun kunne komme innom, siden Jarlfrid er i syden på ferie og tiden var lang. Da hun ankom på trammen en drøy halvtimes tid senere var det med 6 pilsflasker og to bokser sommerøl under armen. Det ga meg et hint om at det nok kunne bli festlig utover aftenen. Naboen ruslet hjemover efter en flaske med konjakk og mens han gjorde det satte jeg over kaffekjelen, var en tur nede i kjelleren og fylte på en skvett med hjemmebrent på lommelerken fra dunken og fant frem en pose med sjokoladechips. Turid hadde bare tatt med seg tre bokser med øl, men jeg fant en åpnet flaske med gin inne i kjøleskapet, som jeg forærte min gode venninne - og således var aftenen reddet for oss alle 4. Været ble også bedre utover aftenen med oppholdsvær og gløtt av sol. Dog var det en kald vind i luften, som hindret oss i å kunne nyte den friske luften på altanen.

Efter flere timers hygge og x antall grovere vitser samt en oppdatering på siste nytt innen det lesbiske miljøet, i regi av Hildegunn, ble det bestilt drosje til villaen omkring midnatt. Da vi ankom sentrum slo det meg plutselig at det var sandvollyball på gang, noe som hadde gått meg hus forbi, men slik kan det gå når man er for meget innendørs med en skrantende mor som eneste selskap. P.g.a. arrangementet og at det nu er sommerferie var det ekstra mange folk i byen, også på HoT Open Mind var det usedvanlig mange ukjente fjes. Det var særlig ungdommen som herjet i lokalet, denne gangen, selv om man også observerte herrer som Glen, Bjarne og Hansemann. Naboens kamerat Einar var (i følge naboen) på ferie i helgen, det samme gjaldt visst for kameraten Frits, som var i Newcastle. Ei heller observerte man Over there, Bitten, Kjell Inge, Arne Morten, Odd, Bjørn, Knut, Nina, Heidi eller Hildegunns fiende nummer en, så det var åpenbart ungdommens aften og natt. (Mon tro om det var et konkurerende eldretreff for spesielt inviterte?) Det beste ved klientellet var alle de flotte ungjentene, som spradet frem og tilbake med hevet hode og mer eller mindre langt blondt hår.

Turid og jeg hadde æren av å ha to av dem ved bordet vårt - frøkenene Lizzie og Birgitte, om jeg husker korrekt - om dog bare for en stakket stund. Vi talte i alle fall en hel del med de to og jeg mente å oppfatte at bare den ene av de to var interessert i det samme kjønn. Turid og jeg er alt for dannet til å innynde oss hos ungjenter; den jobben er det Hildegunn som står for, men hun var for det meste opptatt på dansegulvet og ved baren. Jeg fikk greie på at skjønnhetene bodde henholdvis på Stokka og Storhaug. Naboen satt også ved siden av oss en hel del, men gikk også bort til kjentfolk innimellom. Hildegunn falt for en skjønnhet i 20-årene ved navn Michelle, denne gangen, men akk, den gang ei. Hun var nemlig opptatt og sto på sitt. Jeg tror hun måtte gå hjem med uforettet sak i natt, men det skal sies at Turid, naboen og jeg gikk først, så man skal aldri si aldri. Jeg kjøpte meg to glass med hvitvin samt en kopp med svart kaffe under oppholdet på nattklubben. Turid klarte seg med bare et eneste glass med øl.

Naboen påpekte også at den thai-trenden som preger deler av det skeive miljøet for tiden (ved at mange får seg kjærester fra Thailand; særlig menn ved livets middagshøyde) også lot til å sette sitt preg på HoT Open Mind. Han talte 10 thaier i lokalet, riktignok inkludert venninnene til noen av thaiguttene, ei heller er det sikkert at alle var homofile, men naboen mente i alle fall å vite at to av dem er i forhold med norske menn. Forøvrig vil jeg anslå at det var 60% gutter/menn og 40% jenter/quinder i lokalet, og hvis man anslår at det var 120 personer i lokalet (som sikkert er å underdrive) så betyr det 48 med henge- eller sprettjur, altså godt utvalg av lesber og bi-jenter. Hurra for det! Måtte trenden holde seg også til høsten, så blir det kanskje håp for noen og enhver av oss.

Vaktene later til å ha blitt en aldri så liten smule mildere i sin omgang med beduggede nattklubb-gjester, i alle fall var det opp til flere synlig berusede gutter (og særlig en quinde, som jeg tror heter Anna), som vinglet frem og tilbake og gikk inn og ut, uten å bli nektet inngang igjen. Tommy og Kristian, som ved et par anledninger har vært innom villaen, klinte så det sto efter ved dansegulvet og det til heftig begeistring fra blant annet Steffen og Marius. Jeg inviterte likeså godt alle 4 med venner, Turid, Hildegunn, naboen, Hansemann, en herremann ved navn Lars Johnny, samt to quinder ved navn Rebeccca og Mona til nashspiel i villaen. Jeg trakk så tilbake invitasjonen til herren med dobbeltnavn, efter å ha konferert med naboen, som visste et og annet om herren, da trakk også Hansemann seg, som åpenbart var mer eller mindre i følge med herren. Hildegunn dukket aldri opp i villaen, mens Steffen og Marius kom og beklaget seg i det vi var på vei ut og sa at de måtte hjem. De som til slutt endte opp i villaen sammen med undertegnede, sikkert delvis p.g.a. mine lovnader om fri flyt av hjemmebrent og kaffe, var; Turid, naboen, Rebacca, Mona, Kristian, Tommy samt sistnevntes kamerater Thomas og Geir.

Det ble full rulle fra klokken var omkring 03.00 og i minst 2-3 timer fremover. Jeg glemte nesten ut at mor også bor i villaen, men husket nok på det innimellom. Jeg husker i alle fall at jeg på et eller annet stadium av natten innførte musikk-forbud. Hvor meget som ble inntatt av det sterke utover mot morgenkvisten, kan sikkert diskuteres, men i alle fall ble det konsumert mindre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Jeg hentet nemlig to halvannenlitersflasker med hjemmebrent fra dunken og satte frem og da jeg fant igjen flaskene neste dag var det sikkert bare tatt 4-5 dl fra begge to til sammen. Selv tok jeg meg noen reale slurker av det sterke, det må man skal man holde ut på et nashspiel med langt yngre deltagere. Uten Hildegunn ble det ikke galskap til tusen, denne gangen, men naboen, Thomas og Kristian sørget for at det ble full rulle inne på badet, i alle fall, uten at jeg skal detaljere villskapen. Jeg tror Thomas kom ene og alene for å ordne seg med noget kos, men han om det. Det er bra for den skallede at det skjer noe på den fronten, i alle fall. Heller inne på badet her enn i Bjergstedparken, mener nu engang jeg. I villaen er det i alle fall varmt og tørt og liten fare for at noen pådrar seg urinveisinfeksjon. Skål for det!

Mona var meget festlig av natur og lo ganske meget hos meg, men akk slik til strev hun hadde med å holde Rebecca våken... Da den gode samtalen og "piffen" generelt sett begynte å dabbe av døde ting efterhvert hen av seg selv. Naboen smilte lurt da jeg spurte han om jeg skal invitere ungdommene tilbake ved en senere anledning. Han hjalp meg med rydding av det verste før han gikk vel hjem til seg selv. Jeg husker ikke når jeg la meg i natt, men jeg sto i alle fall opp igjen ved 11-tiden og da fikk jeg beskjed av mor om at hun hadde hørt at det var gjester her i natt, men vi lot det ligge der. Forøvrig avlyste jeg dagens planlagte søndagsmiddag, rett og slett forid jeg ikke orket å styre med en stor middag i dag. I stedet ble det potetstappe og stekt fleskepølse på mor og meg i eftermiddag.

Og med disse ord bedes eder en god natt og en god ny uke f.o.m. i morgen!

Toril

Fotnote: Fyrst Alberts mor, fyrstinne Grace, var en kjent Hollywood-skuespillerinne før hun ble gift inn i fyrstefamilien i Monaco. Hennes far, John Brendan (Jack) Kelly, som døde i 1960, 71 år gammel, var i sin tid en kjent roer med deltagelse i flere OL, hvor han tok flere gullmedaljer. Moren, født frk. Margaret Katherine Majer, var gymnastikklærerinde i yngre år. Hun endte sine dager på et sykehjem i New Jersey i januar 1990 og ble 91 år gammel. Dit kom hun allerede i 1982, samme år som datteren døde, efter et slagtilfelle. Hun fikk senere flere drypp og slag og ble på slutten av sitt liv dement. Grace hadde en bror, John B. Kelly, som også ble en kjent roer. Han falt død om under en joggetur i 1985, 57 år gammel. Familien besto også av to søstre; Margaret (gift Conlan), som døde i 1991, 66 år gammel, og Lizanne (gift Le Vine), som døde i en trygdebolig i Pennsylvania i 2009, 76 år gammel. Lizanne' eneste datter, Grace Le Vine, døde i 1999, 43 år gammel.

lørdag 2. juli 2011

Meget tid viet studiet av super-hundreåringer

Ærede lesere!

Til høyre sees Wanda Allen (89) sammen med sin mor, Elana Slough (113), slik de så ut i september 2002. I oktober det påfølgende året gikk de begge bort, med bare 4 dagers mellomrom; datteren først, efterfulgt av super-hundreåringen. Bildet er tatt på New Jersey-sykehjemmet, hvor de begge holdt hus. (Også Elanas mor ble meget gammel, innpå 98 år.)

Den lærde quinde har nu offisielt overtatt ansvaret for å holde kontrollen med norske super-hundreåringer, efter i årevis å ha bidratt med mer enn meget informasjon om disse oldingene, som det i hele den vestlige verden føres en meget streng kontroll med. Det er både av medisinske/forskningsmessige årsaker og av kuriositetsårsaker at det er viktig å holde tritt med verdens eldste personer. Når en påstand kommer på bordet om at det skal finnes en super-hundreåring (eller en som i alle fall er 105 år eller mer) er det opp til oss lærde på temaet å validere, e.v.t. falsifisere påstanden. Da må man både tale med oldingen selv, e.v.t. med nære slektninger, saumfare folketellinger og kirkebøker og studere fødsels- og vielsesattester. Man leser titt og ofte om quinder og menn fra diverse u-land som er godt over 120 år gamle, men disse histoiene er i 99,9% av tilfellene bare oppspinn fra uskolerte taskenspillere. Når man verken kan by på fødselsattest eller andre dokumenter som kan bevise påstanden og attpåtil ikke kan grave frem senile barn, som slike oldinger jo burde ha, da er det åpenbart bare vås fra den ene ende og til den ganske annen.

Mange super-hundreåringer opplever at de overlever sine egne barn. Maud Farris-Luse fra Coldwater i Michigan, USA, var hele 115 år gammel da hun omsider fikk innpass hos Herren i 2002. Da hadde hun begravet 6 av sine 7 barn og et utall barnebarn. Den eneste gjenlevende datteren var selv 73 år og mer eller mindre sengeliggende. (Hun døde 75 år gammel.) Det eldste barnebarnet, Donna Brown, var 75 år gammel og den lærde quinde telefonerte så sent som i dag nevnte quinde for å få mer informasjon om bestemoren. Donna er i dag 84 år gammel og kunne fortelle meg at hennes søster døde for et par års tid siden, 81 år gammel. Deres far, altså den eldste sønnen til Maud Farris-Luse, nærmet seg 83 år da han døde. Donna forklarte at bestemoren stilte seg meget uforstående til at det ene efter det andre barnet sovnet inn, mens hun selv fortsatte og fortsatte med sitt liv... Da også barnebarna begynte å vandre hen på 1990-tallet hadde bestemoren omsider fått plass ved et sykehjem, hvor hun hadde god helse til hun var omkring de 110 år.

Donna forklarte at det er særlig en side av familien som ikke later til å ha arvet de gode genene; familien til Mauds sønn Dale. Denne sønnen var 73 år gammel da han døde i 1986, to år efter at han hadde mistet hustruen Nellie, som ble 69. I 1993 døde deres eldste datter, bare 58 år gammel, mens en sønn gikk bort i 1997, 55 år gammel. I 2001, da Maud var 114, døde nok en av Dales sønner, 62 år gammel, mens en annen datter døde i 2002, 57 år gammel. Donna mener bestemoren må ha lidt meget av å se på at så mange barnebarn gikk bort. Donnas egen mor døde omkring 20 år før sin svigermor. Hvor Mauds sterke helse kom fra, er det ingen som vet. Faren ble bare 62 år gammel og hans foreldre igjen var begge vel forvart under torven før de passerte 40 år. Moren ble 87, mens morfaren ble 85.

Toril

Sprek super-hundreåring

Enkefru Lydia Newton (23/03-1893 - 30/10-2005) er et eksempel på en super-hundreåring som hadde god helse like til siste slutt. På bildet til høyre feirer hun 110-års dag i Arizona, blant annet sammen med datteren Marguerite (t.v. på bildet), som tok moren i hus allerede i 1950, da moren ble enkefru.

Lydia, som var født inn i Scheppler-familien i Illinois, hadde flere søsken som ble meget gamle. Broren Edward ble 102, mens en annen bror var 98 ved sin død. En søster skal ha blitt 93 år, men foreldrene døde heller tidlig. Faren ble stanget i hjel av en illsint okse da Lydia var 6 år gammel; moren døde av influensa som 76-åring. Lydia giftet seg i 1912, men fikk hele 55 år som enke. Tre barn satte hun til verden; Marguerite (1914-), Myron Lloyd (1917-2009) og Robert (død 1997). Marguerite lever fremdeles, 96 år gammel.

Den dagen Marguerite fant sin mor død ble hun så forfjamset at hun telefonerte politiet og meldte fra om at hun hadde funnet sin mor død, hvorpå politiet først trodde det var noe kriminelt på tale, men da betjenter ankom huset viste det seg at det var langt mindre dramatisk.

Toril
Site Meter