torsdag 30. juni 2011

Kristi Øktedalen (1902-)

I går, 29. juni 2011, feiret Kristi Øktedalen sin 109-års dag.
I anledning dagen stakk flere familiemedlemmer innom
på visitt, blant annet datteren Ingeborg (79).

tirsdag 28. juni 2011

Kort innlegg nu i dag

Godtfolk!

Til høyre sees Irwin Philip Dahlheimer (1913-2011), viss mor var super-hundreåring Delvina Dahlheimer (1888-2002). Irwin oppnådde den respektable alder av 97 år før han takket for laget, men hadde likevel mange år igjen på å tangere morens rekordlange liv. Irwin var den fjerde i søskenflokken på 7 som avgikk ved døden. De gjenlevende søsknene er; Merlin John (96), Douglas (89) og Maurice (86), alle med efternavn Dahlheimer.

Delvina så to av sine barn vel under torven før hun selv slo følge i mars 2002, 113 år gammel; Leon (74) i 1993 og Verna (83, gift McNeil) i 1995. Eldstedatter Florence Johnson døde i 2003, 92 år gammel. Irwins faster var 114 år da hun døde i 2008, mens mormoren ble innpå 101. Jau, her tales om en meget seiglivet slekt, og den som får leve vil se at de gode genene kommer til å overleve langt inn i fremtiden...

I dag kom sjokknyheten om at fylkeshomosjef Arve Andersen trekker seg fra sitt verv med umiddelbar virkning, efter meget møye og stort besvær fra hovedstadshold. Stavanger besitter (forutenom undertegnede, som dessverre ikke kan stille p.g.a. helseproblemer) i dag ingen som kan fylle Arves sko 100%, men det vites at herr Oldboy kommer på sommerferie om en måneds tid og i samarbeid med sitt harem av festløver i Murgaten kan sikker han få skikk på lokallaget utpå sensommeren. Man hever sin kaffekopp med 50/50 kaffe/hjemmebrent til en skål for forslaget!

Man har i dag vært på handletur i sentrum og har kost seg meget i butikker av alle slag. Jeg fikk kjøpt meg et par med nye sko og en solhatt, til bruk i hagen når det blir varmere i været. Akkurat nu - i skrivende stund - er det regnvær og slik har det vært denne uken, men det var faktisk oppholdsvær da jeg var i byen i eftermiddag. Jeg var også innom et konditori og kjøpte med meg hjem to stk. marsipankake. Det har ellers blitt en del lesing i romanen, som jeg nevnte i forrige innlegg, og man har støvsugd hele første etasje i dag og ellers syslet med litt sying.

Toril

mandag 27. juni 2011

Gruslass til besvær

God mandag!

Fredag ble det lempet av et gruslass, som egentlig skulle ligge inne på naboens tomt, men p.g.a. en uskolert og inkompetent sjåfør bak rattet, havnet deler av lasset på tomten til villaen - og dermed erklærte undertegnede tredje verdenskrig! Garasjen min ligger slik til at man kan tro den tilhører naboen, men ved å bruke øynene og det som bør finnes oppi øverste etasje ser alle at husmummeret på garasjen i kombinasjon med gatenavnet - altså Torfæusgaten - samsvarer med villaens adresse. Denne hersens naboen mente han trengte grus for å få reparert og hevet veien foran huset sitt, men han var ikke til stede da gruslasset ble lempet av og selv var jeg midt oppi klesvasken på badet da lastebilen herjet utenfor her. Da jeg fikk registrert hva som hadde skjedd, var lastebilen allerede på vei bortover gaten igjen og forsvant før jeg fikk konfrontert sjåføren med det han hadde stelt i stand.

For å si det på en pen måte, det ble huskestue da naboen i 60-års alderen omsider dukket opp midt på dagen. (Gruslasset kom ved 09-tiden.) Jeg var meget krass i mine ordelag da jeg informerte han om at jeg verken hadde bestilt grus eller har en skrott som egner seg til å lempe grus.  Min skallede nabo kom også til og kunne ikke annet enn å riste på hodet da han så hva som lå ved garasjen min. P.g.a. at urinsyregikten var heller ille på fredag orket ikke naboen å hjelpe til med å fjerne gruslasset, men undertegnede måtte, tross giktsmerter og fotblemmer, hente frem spaden og hjelpe naboen med å få kastet deler av grusen over på hans tomt. Jeg var sint på han, men det var gikten som til slutt gjorde at jeg ikke orket mer. Naboen med gruslasset brukte lang tid på å spa grus, for lang tid for min tolmodighet, således telefonerte jeg til slutt min søster Anne-Grethe på Klepp og fortalte om elendigheten. Hun sendte sporenstreks sin mann med traktor hit og da han kom en times tid senere sto det over seg å få vekk grusen; jeg tror han brukte bare et kvarters tid på å få grusen på min tomt inn på rett tomt. Han støttet også meg og sa til naboen at det er tullete å ikke holde seg hjemme når man har bestilt grus i en bygate. Akk, slik en elendighet...

Det er fremdeles ganske meget stein og grus, som ligger igjen i gresset utenfor her, men jeg orker ikke å ta for meg det akkurat nu. Jeg har også fått hevnet meg på naboen, ved at jeg bulket inn postkassen hans med en stor stein, natt til søndag. På torsdag var jeg på skolen halvannen time og ryddet bort sakene mine fra skoleåret som har gått. Det var to andre kolleger som var der i samme ærend. Nu skal jeg ikke sette føttene mine innenfor dørstokken der borte før i august. Bank i bordet! Torsdag og fredag ryddet jeg ellers litt i hagen og kunne konstatere at ringblomstene jeg sådde for 2-3 uker siden nu har kommet opp av jorden, men det er nok fremdeles noen uker før de blomstrer. Jeg var også innom gravlunden på torsdag og stelte blomstene mor og jeg har plantet på familiegravene. Fredag var jeg også på Helgøs matsenter og gjorde storhandel til helgen.

Det har forøvrig vært en helg uten spetakkel. D.v.s. at man har kost seg i villaen i helgen sammen med mor, naboen og fjernsynsapparatet. Lørdagsaftenen var også Anne-Grethe innom en snartur, sikkert fordi hun ville ta det meget omtalte gruslasset i nærmere øyesyn, men også fordi hun generelt sett har blitt flinkere til å se innom sin mor den siste tiden. Jeg tror hun har innsett at mors lange liv neppe varer særlig meget lenger. Naboen hadde med seg tre napoleonskake-stykker da han kom lørdagsaftenen, som han hadde kjøpt på et konditori tidligere på dagen. Jeg ble nesten paff da han kom med kakestykkene; han er nemlig temmelig gjerrig av natur og byr sjelden på kaker og mat. Jeg hadde nok å servere fra før av, men tok ikke frem så meget som planlagt, siden napoleonskake er meget mettende. Matlagingen var enkel på lørdag; opptint og oppvarmet fiskesuppe fra fryseren. En dram ble det også utpå aftenen.

Søndag bydde jeg naboen og mor på lapskaus med loff til, omkring klokken 14.30. Jeg brukte halvannen time på forberedelsene, så det skal bli noe langt enklere neste søndag. Ved 21-tiden søndag aften telefonerte mors nesten 101 1/2 år gamle moster, Hilda. Mor hadde akkurat gått til ro for natten inne på kammerset, så jeg måtte uroe henne for å få henne til å løfte av røret inne hos seg selv. Det er intet mindre enn utrolig at en quinde født i januar (eller februar - jeg husker i alle fall at det er om vinteren hun fyller år) 1910 fremdeles telefonerer. Hun har bodd på sykehjem siden hun var 100 år gammel og bodde før det på trygdebolig med tilsyn omking en 4-5 års tid. Den gamle fortalte meg at hun alltid legger seg klokken 22.30 og at hun står opp klokken 07.45. Hilda har opplevd mange tap de senere årene; alle hennes søsken er nu borte - min mormor var den lengstlevende med sine 101 år - sønnen og svigerdatteren har også vandret de senere årene; svigerdatteren omkring det herrens år 2008.

For tiden holder jeg på med en meget spennende bok av en forfatter ved navn Håkan Nesser, som heter "De ensomme". Så langt, efter å ha lest omkring 90 sider, kan jeg konstatere at det er spenning på hver eneste side i boken. Jeg tipper boken faller under kategorien spenning eller krim, i alle fall har det foregått mystiske hendelser i boken, så langt. Jeg har ellers nettopp lest ut boken "Arsenikktårnet" av Anne B. Ragde. Nu skal jeg lese videre... Skål for det!

Toril

torsdag 23. juni 2011

Rapport fra helgen og uken sålangt

God torsdag!

Til høyre sees Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal i Buskerud i anledning sin 108-års dag i fjor. I slutten av denne måneden vil hun kunne feire sin 109-års dag. Bare en person er eldre i Norge, en 110 år gammel quinde fra Drammen. Kristis sønn er 86 år gammel og en datter er 80 år! Hvor gamle de to andre døtrene på bildet er, vites ei, men selv den yngste datteren har nu blitt oldemor. Kristis egen mor var 100 år da hun døde i 1980; mormoren ble 95.

Den lærde quinde fikk oppleve et kalas denne måneden også. Frk. Hildegunn (som har leilighet i Saxemarken) inviterte nemlig til drikkegilde klokken 19.30 lørdag som var, og det dukket opp 9 mer eller mindre maskuline quinder i leiligheten, vertinnen inkludert. Her nevnes som følger: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Nina, Anki, Elisabeth, Wenche, Bente og undertegnede. Man medbrakte en lommelerke med ca 2 dl hjemmebrent til kalaset og fikk (som på forhånd lovet) så meget kaffe som man kunne ønske, for å få ned godsakene. De andre drakk for det meste pils eller rødvin. Hildegunn serverte oss også sjokoladestenger samt chips med rømmedipp til. Vi fikk også hilse på datteren i 20-års alderen, som kom innom sammen med kjæresten for å hente noget på soverommet.

Jeg hadde det kjempebra hos Hildegunn, holdt meg dog for det meste til Turid og Anki, som jeg ble sittende ved siden av, men jeg kjente alle de andre som var der og talte litt med de fleste. Wenche kunne kunngjøre at hun hadde forlovet seg denne aftenen, hvorpå gratulasjonene naturligvis kom på løpende bånd. Ved midnatt gikk alle unntatt Wenche til HoT Open Mind og vaktene i døren slapp inn alle som en, det til tross for at vi var beduggede. (Mon tro om innehaveren har "strammet opp" vaktene noget...) Som vanlig ble det folksomt i lokalet eftersom klokken næret seg 01; flest ungdommer og menn i 50-års alderen. (Mulig det hadde vært eldretreff i byen.) Man påtraff blant annet naboens kamerat Einar, Bitten, Hansemann, Elin og Heidi. En quinde som minnet meget om en noget yngre utgave av Gro Harlem Brundtland gikk også rundt i lokalet og speidet hit og dit. Turid, Anki og jeg fant oss et bord ved veggen, på den høyden hvor man på en måte får baren på venstre side når man speider utover lokalet. Der satt vi godt og et par av de andre fra kalaset satte seg også ned ved oss på et eller annet stadium av natten.

Hildegunn fikk tidlig napp og forsvant fra lokalet før klokken var 01.30. Jarlfrid ble observert i het omfavnelse med et quindemenneske omkring de 40 da klokken nærmet seg 02, men noget senere kom hun bort til bordet vårt og sa at hun ville hjem fordi hun ikke var helt i form. Selv gikk Turid og jeg ut av døren for siste gang denne natten omkring klokken 02.30. Vi hadde vært ute og røket et par ganger tidligere, men tok oss en røk hver og en prat med noen av de andre utenfor før vi gikk mot torget. Jeg husker ikke hvem alle var, men to av de vi talte med utenfor før vi gikk var i alle fall Kristian og Steffen. Ved torget tok vi farvel med hverandre, fornuftige som vi var, og gikk hver til vårt. Vel hjemme i villaen ryddet jeg litt og inntok et knekkebrød med sild samt 1-2 glass med vann og gikk til sengs.

Søndag skjedde det ikke spesielt meget å skrive om. Man tilberedte søndagsmiddag og hadde Anne-Grethe og mor til bords, derefter ble det kaffekos og forøvrig var det en heller stille og fredelig dag. Fra mandag til tirsdag hadde undertegnede gleden av å overnatte i Tove Johs-Castells hytte på Lista på sørlandet. (Mor var under oppsyn fra hjemmesykepleiere.) Hovedgrunnen til at jeg ble med var at Toves grandniese, Ellinor Brandstad Christiansen m. venninner, åpnet kunstutstilling med hav- og kystmotiver i et lite galleri på Lista denne aftenen. Lyrikeren Anne Stine Nissen var leid inn for å lese noen av sine mange dikt fra oppveksten i Lyngdalsområdet og det var enkel servering. Det hele var meget hyggelig, også aftenen sammen med Tove, som ble viet grillmat, god drikke og den gode samtale.

Tirsdag eftermiddag var man på Helgøs matsenter sammen med den skallede og gjorde storhandel. Mer skjedde ikke denne dagen. Onsdag var det avslutning på skolen, hvor jeg valgte å møte opp, selv om jeg er sykemeldt. Det ble vemodig å ta farvel med kollegene denne gangen også, men ikke like meget hardt som det enkelte ganger har vært, sikkert fordi jeg har vært nesten like meget syk som på jobb den siste tiden. Alma (som fyller 67 i august) takket av efter 19 års tjeneste ved skolen og kan nu vie tiden helt og fullt til huset og hagen ved Rosenli og til hytten hun og ektemannen holder på et sted over fjorden, som heter Alsvik. Jeg ønsket henne lykke til med siste etappe av livet og minnet om at giktsmertene kan ventes ganske snart. Onsdag aften talte jeg med min sønn og med min søster Bente på telefonen. Jeg var også ute i hagen og ryddet litt her og der, skjønt det er fremdeles ikke tipp topp der.

I dag har jeg vasket gulvet i villaen, støvsugd og tørket støv her og der. Har også skiftet på sengen inne på kammerset og nu skal jeg snart begynne med middagen; pannekaker med stekt flesk til. Skål!

Toril

Landesorg i Brasil


Maria Gomes Valentim (09/07-1896 - 21/06-2011)
- Gift 1913 med João Valentim (død 1946)
- En sønn, født 1915 - død 1990
- 4 barnebarn, 7 oldebarn og 5 tippoldebarn

Besse Cooper fra Georgia, USA, er 114 år og 301 dager gammel!

Besse Cooper (født 26/08-1896) er nok en gang erklært
verdens eldste nålevende person. Her omkranset av
eldstedatteren på 82 og svigerdatteren på 72 år.

fredag 17. juni 2011

Intet spennende å berette

God aften!

Nu har man nettopp inntatt et stort stykke deilig sjokoladekake, hjemmelaget naturligvis, samt to kopper svart kaffe og et glass med eggelikør. I eftermiddag spiste mor og jeg leverkaker med kokte poteter og hjemmelaget ertestuing til. I tillegg til sjokoladekaken har man også bakt en rullekake i dag, men den halve fikk naboen, som takk for god hjelp med bæring av diverse skrot, som skulle ut av kjelleren og opp i en tilhenger. Man har prøvd å rydde noget i kjelleren nu i dag, særlig i rommet innenfor potetkjelleren, d.v.s. et mørkt rom uten verken lyspære i taket eller vinduer. Det rommet har i alle år blitt brukt som lagerrom til mer eller mindre ubrukelig skrap, men nu har man fått ut deler av skrotet og tilhengeren skal naboen og jeg kjøre til skraphaugen på Forus med i morgen. Noget gjenstår dog før man kan kjøre avgårde, blant annet skal man ned i kjelleren for å ta med noen småting til og man skal ta med en ødelagt trillebåre fra vedskjulet.

Naboen er ikke hjemmeværende for tiden, men sluttet klokken 13.30 i dag og kunne således bidra i eftermiddag. Selv skal jeg på skolen for å være med på avslutning av skoleåret på onsdag i neste uke, men forøvrig er jeg altså 100% sykemeldt. Det er helsen som skranter, trolig fordi man nærer seg 64 og det er nok ganske så for meget. Sissel og Kjell kom seg oppover til seg selv igjen på tirsdag og kunne konstatere at huset sto, til tross for flommen som herjet fylket deres, dog hadde de visstnok fått ødelagt en parasoll på verandaen (som de satte opp for å skåne noen utendørs potteplanter for regnskyll), men det var p.g.a. sterk vind. Her i Stavanger er det ustabilt vær for tiden, med sol og regn om hverandre. Det er spådd regn hele helgen, dessverre.

Natt til i dag skal en toskete mann ha kastet seg ut av en drosje i fart, for så å bli kjørt over av en annen drosje nede i sentrum her. Resultatet ble at herren sovnet inn på sykehuset samme natt. Hendelsen kan ha sammenheng med fyll, dog blir dette kun spekulasjoner. Netter til fredager er i alle fall netter hvor vanligvis hundrevis av mennesker raver rundt dørgende fulle nede i sentrum. Til tross for at det fra tid til annen inntreffer et og annet dødsfall her i byen, grunnet fyll og toskenskap, har man dog takket ja til å beære et kalas hos Hildegunn med sitt nærvær i morgen, lørdag. Sjansene er nok over 50% tilstede for at man havner på HoT Open Mind ved midnatt. Turid og Jarlfrid kommer i alle fall, trolig 2-3 andre også, men naboen blir hjemme. Det skal bli hyggelig med en skvett av det sterke i kaffekoppen igjen, og når man kan nyte hjemmebrent i godt lag er intet bedre.

Hva har man så ellers bedrevet med denne uken? I går var man på Kvadrat og da kjørte man bilen til den skallede. Det ble storhandel, hvor det ble innkjøpt både ny bukse, ny parykk, nytt skjerf, to nye t-skjorter, et nytt par med sko samt salviete og kamillete fra helsekostbutikken. Man var også innom OBS og handlet matvarer for omkring 350 kroner. Alt i alt brukte jeg over 1500 kroner på Kvadrat i går, til tross for at jeg burde spare penger, i stedet for å bruke. Dog lever man jo bare en gang, sies det. Og pengene kan ikke brukes i graven. Naboen fikk også 40 kroner som takk for lånet av bil. De skulle han bruke på lotto, sa han. På tirsdag var jeg hjemme hele dagen lang, mens jeg på onsdag var på spasertur ved Ullandhaugtårnet og på konditori sammen med Tove Johs-Castell. Skål for det!

Dette får holde for i dag.

Toril

mandag 13. juni 2011

Pinsehøytid

Ærede lesere!

Til høyre sees prins Philip av Storbritannia sammen med sin mor, anno 1960-tallet. Den 10. juni fylte dronning Elizabeths gemal 90 år og kan nyte godt av at helsen fremdeles er på topp.

Få husker han fra tiden før det nu snart 64 år lange ekteskapet med britenes monark, men prins Philip var egentlig greskfødt; sønn av prins Andreas av Hellas (1882-1944) og prinsesse Alice av Battenberg (1885-1969). Faren var sønn av kong Georg I av Hellas, som ble drept i et attentat i 1913. Denne igjen var sønn av Europas svigerfar, danske kong Christian IX, som døde i 1906, knapt 88 år gammel. Mormoren, som var gift med prins Louis av Battenberg (1st Marquess of Milford Haven), het prinsesse Victoria og var datterdatter av selveste dronning Victoria av Storbritannia (1819-1901). Denne mormoren ble en viktig figur i den unge prinsens oppdragelse, delvis fordi foreldrene ble skilt, men vel så meget fordi morens mentale helse skrantet på 1930-tallet. Prinsesse Victoria levde til 1950 og ble 87.

På sin 90-års dag kunngjorde prinsgemalen at han herefter akter å roe ned antallet offentlige oppdrag han tar på seg fordi, som han sa, "I have done my bit." Hans 4 søstre ble henholsvis 76, 63, 26 og 87 år gamle. Faren døde brått da han var 62, av hjerte og karsykdom. Moren, som ble hentet til Buckingham Palace på sine gamle dager, ble 84. Den lærde quinde gratulerer!

Det er sterkt beklagelig at det nu har gått halvannen uke og vel så det siden forrige innlegg. Den 3. juni, på morgenkvisten, var det et branntilløp i sikringsskapet her i villaen, som førte til at man var uten strøm de 4 påfølgende dagene. Matlaging og vannkoking foregikk hos den skallede, men det var naturligvis 4 vanskelige dager frem til man fikk nytt sikringsskap på plass igjen. Elektrikerene som tittet på skadene ga meg refs for at jeg ikke hadde oppgradert det elektriske anlegget i villaen, som visstnok ble innstalert i 1960. Selv bryr jeg meg mindre om refs fra uskolerte og priser meg heller lykkelig over at det ikke ble storbrann ved 7-tiden denne dagen. Akk, slikt et oppstyr.

Min søster Sissel og hennes ektemann, Kjell Haugen, ankom Stavanger tidlig lørdag morgen, efter at flomvann og rasfare gjorde det utrygt å oppholde seg i hjemmet i Oppland. De måtte kjøre en betydelig omvei for å komme seg forbi hovedstaden, men her i Stavanger har de nok hatt det godt og trygt i går og i dag, vil jeg tro. Det har vært meget regnvær og lite sol denne uken, men nu i helgen har det vært ganske bra. Det er hyggelig med besøk i pinsehøytiden, både for mor og meg, og nu da man igjen har fått strøm i alle stikkontakter har det blitt moderne tid igjen og alt går på skinner. Mor har vært både god og dårlig de siste 10 dagene, men mest i dårlig form. Nu er hun med Sissel og Kjell på en kjøretur mot Sola-strendene.

Selv er jeg sykemeldt ut skoleåret, efter at jeg fikk diagnosen overarbeidet av legen min på tirsdag. Det har gått slag i slag på skolen den siste tiden og med en syk mor sengeliggende på kammerset, kortslutning og branntilløp i sikringsskapet med påfølgende elendighet og atter elendighet, ble det rett og slett for meget for meg. Jeg var ikke på jobb på mandag heller, men nu kan jeg i alle fall nyte sommeren for det den er verdt. Jeg har rett og slett blitt for gammel for dette hektiske livet. Ingen 63-åring skulle være nødt til å arbeide både i villa og på skole for å få endene til og møtes, men nu når det kommer til å komme en regning på 12.000 kroner i postkassen, for nytt elektrisk anlegg, kan jeg ikke ta meg råd til å gå inn på AFP til høsten heller. Jeg må nok arbeide nok et skoleår før jeg kan vurdere AFP for alvor.

Min søster Bente på 61 år, som bor i en blokkleilighet på Ellingsrudåsen i hovedstaden, er også sykemeldt ut skoleåret, efter at hun ble innlagt på Lørenskog sykehus med blodpropp på den ene lungen den 4. juni. For henne var det nærmest livstruende en stakket stund - det står alltid om livet når blodet propper seg i store årer, i lungene og i hjernen - dog fikk hun heldigvis raskt hjelp fordi hun hadde besøk av sin datter den eftermiddagen hun ble dårlig. Da jeg telefonerte henne dagen efter sa jeg det som sant er at nu er vi for gamle både hun og jeg. Jeg er 100% sikker på at ingen av oss, og i alle fall ikke jeg, har den minste sjanse til å passere 90 år, selv om både mor og mormor greide det. Gener er en ting, men ingen quinde som er døden nær i 60-års alderen lever 25-30 år senere. Merk dere mine ord, ærede lesere, men jeg skal kjempe til siste slutt og trosse både røykoste, fotblemmer, gikt og dårlige nerver. Skål for det!

I aften skal Sissel og jeg ta oss en velfortjent skål - det mener hun jeg kan trenge nu - for helsens skyld. De siste to ukene har jeg bedt Turid informere resten av fest-folket om at jeg ikke har orket noget bråk i form av festligheter og andre sammenkomster, ei heller har jeg hørt et eneste rykte fra e.v.t. interessante hendelser på HoT eller i det lesbiske miljøet. Jeg har rett og slett koblet ut 100%! Når helsen skranter og det ikke går på skinner på hjemmefronten, bør man heller ikke drive ute på byen som en ungdom. Har forøvrig heller ikke hatt energi til å sosialisere meg så meget i det siste.

Fortsatt god pinse!

Toril

søndag 12. juni 2011

Prins Philip sammen med søsteren, prinsesse Sophie av Hannover, 1994.
Hun endte sitt liv på et sykehjem i München høsten 2001.
Site Meter