tirsdag 31. mai 2011

Jean (90), Sølvi Wang (1929-2011), lærergjerningen og Turid på telefonen

Trofaste fans og andre!

Til høyre er x-storhertug Jean av Luxembourg fotografert i januar, i anledning sin 90-års dag, her flankert av sin sønn, den regjerende storhertug Henri (født 1955) og sønnesønnen, arveprins Guillaume (født 1981).

Jean var storhertug (overhode) av Luxembourg fra 1964 (da hans mor abdiserte) og frem til han abdiserte i det herrens år 2000. Det er ikke uvanlig å oppnå en høy alder i Jeans slekt; mange av hans forfedre levde meget lenger enn gjennomsnittsalderen for sin tid. Hans mor gikk i sitt 90. år da hun døde av kreft og hans bestemødre (som var søstre; døtre av kong Miguel av Portugal) ble henholdsvis 96 og 81 år gamle. Hans faster, keiserinne og dronning Zita av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, ble nesten 97 år. To av hennes sønner lever i dag, henholdsvis 98 og 94 år gamle. Prins Felix av Luxembourg, født prins av Bourbon-Parma og far til Jean, var 76 år da han døde, to uker efter en prostataoperasjon.

Jean var gift med kong Harald V' kusine, prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia (se fotnote), som døde av lungekreft i 2005, 77 år gammel. Paret fikk 5 barn og i 2006 kom det første oldebarnet til verden, og det ble nærmest skandale da den nyheten ble kjent. Prins Louis, Jean barnebarn, var nemlig bare 19 år gammel og ikke gift med barnemoren da han ble far, dog ble de vel gift senere, som seg hør og bør efter press fra den eldre garden.

Så var de to første ordinære arbeidsdagene efter sykemeldingsperioden vel overstått. Selv om det er tirsdag i dag var det verken seksjonsmøte eller personalmøte, heldigvis. I den ene norskklassen har jeg avsluttet nynorskundervisningen for dette skoleåret, blant annet ved å fortsette med en gjennomgang av grammatikk, som min kollega startet på sist uke, og ved å gå igjennom en nynorsk tekst i plenum. I den andre norskklassen min skal vi denne uken arbeide med lyrikk, blant annet skal vi gå igjennom språklige virkemidler og en mal for hvorledes diktanalyse kan gjøres. Jeg begynte med denne malen i dag. Forøvrig settes det denne og neste uke karakterer i alle fag på alle trinn - avgangselevene skal få sine karakterer denne uken - så både denne og neste uke skal den lærde quinde delta i karaktermøter. Det merkes med andre ord allerede nu - på denne siste dag av mai 2011 - at skoleåret nærer sin ende. Efter neste uke vil det ikke være mer undervisning dette skoleåret, da siste uke blir mer en slags aktivitetsuke.

Man har nu fått bekreftelse på at herr Oldboy ankommer gamlelandet, som han kaller Norge, når juli er på hell. Hvorledes det har seg at han kommer såpass sent på sommeren - han pleier jo vanligvis å ankomme allerede i juni - vites ei, men i august blir det sikkert atter igjen kalas i Murgaten. Det skal bli spennende å høre om HoT Open Mind slipper gjennom hans strenge inspeksjon, men i.o.m. at han selv oppholder seg i utlandet for tiden betyr det nok mindre om den nye uteplassen faller i smak eller ei. Skål!

I går talte man med Turid på telefonen. Det var jeg som telefonerte min gode venninne fordi jeg ikke hadde talt med henne på ganske lenge. Hun hadde også vært ute på livet i helgen (Hot Open Mind, naturligvis), men det hun talte mest om var morens sykdom. Moren hennes, som nærmer seg 70 år, har vært hos legen to ganger den siste uken fordi hun har fått et stygt sår på leggen, som ikke vil gro. Mitt råd til Turid var at hun sporenstreks burde ta med seg moren til legevakten og kreve innleggelse. Selv om jeg ikke er medisinutdannet vet jeg såpass at når eldre personer får sår på leggene eller føttene, som ei vil gro, da kan det være dårlig blodsirkulasjon som ligger bak og den slags kan bli farlig, med tanke på blant annet koldbrann. Dessverre er det ikke alle leger som forstår faren ved lidelser hos eldre folk, til tross for at de burde kunne mest om dette av alle. Turid hadde forøvrig ikke fått med seg opptrinnet på HoT Open Mind i det hele tatt, noe som er en smule merkelig, men pytt sann. (Herren i Thailand kunne dog bekrefte deler av opptrinnet!)

Fra hovedstaden kom det i dag budskap om at skuespillerinnen og sangerinnen Sølvi Wang, viss storhetstid var på 60- og 70-tallet, døde 81 år gammel i morges. Hun var datter av jazzmusikeren Yngvar Wang (død 1960), som var meget kjent fra 30-tallet av, blant annet gjennom NRK radioen og gjennom sine mange år som musiker på hovedstadens nattklubber. Moren, Ragnhild Marie (født Gulbrandsen), var sangerinne. Hun døde julen 1991, 86 år gammel. Sølvi var en av medlemmene i den populære sang- og jøglergruppen "The Monn Keys". Hun var også teaterskuespillerinne og kjent gjennom flere filmer, blant "Operasjon Løvsprett" fra 1962 og "Norske byggeklosser" fra 1972. Hun efterlater seg ektemannen Egil Monn-Iversen, selv en kjent musiker, to barn og tre barnebarn. Hvil i fred.

I aften må man vie meget tid til å forberede undervisningen for resten av uken. Nu skal man lage middagsmat til mor og meg. Jeg tenkte at jeg skulle steke pannekaker, bacon og lage tomatsuppe i dag. I morgen blir det neppe tid til å forfatte et innlegg da det er opplegg på skolen i morgen aften og undervisning på dagtid.

Toril

Fotnote: Jean av Luxenbourg, ennu ikke storhertug, giftet seg i 1953 med prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia, datter av kong Leopold III (som i 1951 hadde abdisert til fordel for sin eldste sønn) og dronning Astrid, født prinsesse av Sverige, som hadde gått bort efter en bilulykke i Sveits i 1935. Dronning Astrid var søster av kronprinsesse Märtha av Norge, mor til kong Harald V. Kong Leopold døde av hjertesvikt under en hjerteoperasjon i 1983, 81 år gammel. Kong Boudouin I (Boudewijn I) av Belgia (som døde av hjertesvikt i 1993, 62 år gammel) og kong Albert II av Belgia (født 1934) var Josephine-Charlotte' brødre. Storhertuginnen var meget glad i sigaretter, en nytelse som ble hennes bane, efter halvannet år med lungekreft.

søndag 29. mai 2011

Fra kongelige, via HoT, til det rolige liv i villaen

God søndag!

Også i dagens blogginnlegg beæres eder med et sjeldent bildet av den britiske kongefamilien fra hine hårde dager. Bildet (anno 1920) viser enkedronning Alexandra av Storbritannia med alle sine tre døtre samt to barnebarn; fra venstre: prinsesse Maud av Fife (barnebarn), dronning Maud av Norge, enkedronning Alexandra, kronprins Olav av Norge (barnebarn), prinsesse Victoria av Storbritannia og Louise, Princess Royal.

Enkedronning Alexandra var på denne tiden 75 år gammel, men så like ung ut som sine døtre. Like inn i livets bitre høst var hun kjent for sin ungdommelige skjønnhet, takket være et tykt lag med sminke og gode gener - faren hadde gått bort så sent som i 1906, 87 år gammel. Den ærefulle tittelen "Princess Royal" tilhørte på denne tiden enkedronningens eldstedatter. Det er til enhver tid aldri mer enn en person som bærer denne tittelen i kongefamilien og som regel er det monarkens eldste datter. (Det er i dag prinsesse Anne som har denne tittelen.)

Prinsesse Louise (Princess Royal) led meget av skrantende helse de senere årene av sitt liv. Både i 1925 og i 1929 var hun døden nær av hjerteproblematikk. Den 4. januar 1931 døde hun av hjertesvikt, 63 år gammel. Prinsesse Victoria forble ugift livet igjennom og ble sin mors selskapsdame. Hun døde den 3. desember 1935, 67 år gammel, efter at hovedpulsåren sprakk dagen før. Prinsessen gjennomgikk behandling og fikk blodoverføring fra en quinde og en mann, som ble kjørt til prinsessens residens efter ordre fra prinsessens lege (se fotnote nederst), men livet sto ikke til å redde. Dronning Maud av Norge døde også i London. Det skjedde den 20. november 1938, bare 6 dager før hun ville fylt 69. Dødsårsaken var hjerteslag efter en kreftoperasjon. De tre søstrene døde altså alle relativt tidlig. Prinsesse Maud av Fife (Louises datter, som også er avbildet på bildet i dagens blogginnlegg) døde av akutt bronkitt i 1945, 52 år gammel. (Hun fikk i 1929 en sønn, som fremdeles lever.)

I går var det regnvær i byen, således var naboens Saab god å ha da vi handlet inn matvarer på Helgøs matsenter i går formiddag. Naboen kjøpte seg sågar en flintstek, men værmeldingen i forbindelse med gårsdagens Dagsrevy lovet ikke akkurat grillvær de neste tre dagene, men flintstek holder seg en stund. Den lærde quinde sitter i skrivende stund med kvitteringen fra handleturen, som sier følgende:
- tre appelsiner
- to liter lettmelk
- et stk. kneip
- en flaske zalo
- en yoghurt
- en stek
- en boks med erter
- en pk. surkål
- en flaske solo
- en pakke rød mikstur
- en pakke salami
- en pakke knekkebrød
- en pose med poteter
- en saltbøsse
- 4 wienerbrød samt
- en plate kokesjokolade

Til middag i går hadde mor og jeg stekt lungemos på lefse. Utpå aftenen kom naboen på visitt og da serverte jeg påsmurte rundstykker med smør og enten salami eller hvitost. Naboen spiste to stykker. Selv kastet jeg innpå tre, mens mor (som fikk serveringen inne på kammerset, grunnet skrantende helse) spiste ett. Naboen og jeg tok det rolig i går aften. Stort sett satt vi bare foran fjernsynsapparetet mens vi talte om løst og fast. Blant annet så vi på en dokumentar om Edith Piaf på NRK 2. Naboen la meget ut om homofile bekjentskaper à la Einar, Glen, Hansemann, Tore og Kjell I., som alle mister både vett og forstand hver eneste gang de setter sine føtter innenfor dørstokken på HoT, som jo er nærmest hver eneste helg. Jeg har selv sett de i sving der de tydelig påseilet raver rundt ved baren og dansegulvet og plager ungdommen. Quindene på HoT er ikke meget bedre, dog. Karakterer som Hildegunns fiende nummer en, Heidi, Bente, Hege, Randi og ikke minst mine egne venninner, Hildegunn og Jarlfrid - (Tilgi meg!) - er så røffe og utagerende i sin fremtoning at jeg virkelig blir overrasket når de lurer på hvorledes det har seg at de aldri får seg et stabilt forhold til et quindemenneske. Sannelig er vårt skeive miljø fullt av fargerike karakterer. Jeg har mindre til overs for det desperate "kjøttmarkedet" på HoT i helgene, dog er det visst slik homofile og lesbiske flest vil ha det. Merkelig. Et godt råd til enkelte dog: Behersk eder!

I formiddag gikk jeg en godt tur rundt omkring her opp på Eiganes - også innom Vestre Platå og Kannik - og på gravlunden konkluderte jeg med at det nu haster med å få kjøpt noen blomster og plante på gravene til far og morfar og mormor. Vi plantet noe i april og satte ned i jorden der, men de siste to ukers kulde og vind har herjet så stygt med det vi satte ned i jorden at det er helt ødelagt. Det har også blitt uryddig i hagen igjen efter at kvist, løv og annet rusk og rask har havnet utover plenen efter ukens kuling-visitt. Det er bare å ta på hanskene og komme seg ut for å få skikk på elendigheten. Det kan jeg gjøre når jeg har avsluttet dagens blogginnlegg. Jeg var en tur innom naboen da jeg kom tilbake fra spaserturen og da viste han meg badet og gangen, hvor det var fullt av sukkermaur. Han har vært plaget av det helt siden januar/februar, så det er åpenbart at det er liv og røre i insektsverdenen om vinteren også. Når han gir de en dose med maurkverk er det ro et par dagers tid, nærmere en hel uke om han er heldig, men så begynner de igjen. Jeg er glad villaen ikke herjes av maur eller andre insekter som lever i koloni.

Jeg var i grunnen innom for å invitere han på søndagsmiddag. Klokken 15.30 serverte jeg stek med kokte poteter, surkål og ertestuing til. Mor og naboen kastet innpå til den store gullmedalje! Jeg er nok en god kokke, om jeg så ydmykt får antyde det. Midt i maten ringte det på døren og på trammen sto min søster Anne-Grethe, men hun nektet blankt å bli med oss på etegildet, dog tok hun seg en kaffekopp med noget godt til sammen med oss andre, efter at søndagsmiddagen var vel inntatt. Jeg serverte også kroneis til Anne-Grethe og naboen, men mor og jeg nøyde oss med kaker til kaffen. Min søster fortalte at hennes mann måtte til legen på torsdag fordi han hadde fått verkefinger efter å ha satt en flis i fingeren flere dager tidligere. Er det ikke det ene så er det det andre. Der ute på Jæren diskuteres det for tiden om det er Hå eller Klepp som er den beste jordbrukskommunen å bygge og bo i. Jaja, hver sin lyst. Jeg ville ikke bodd verken her eller der, om jeg så fikk 500.000 for å flytte.

En stund efter at mor og jeg ble alene igjen telefonerte Hildegunn for å rapportere om vellykket fangst på HoT natt til i dag. Den utkårede var visstnok rett under 30 år, som Hildegunn setter som maksgrense for de hun skal humpe i høyet med. Denne gangen spurte jeg rett ut om hva de to hadde foretatt seg i Hildegunns dobbeltseng (noe jeg ellers aldri spør om) og fikk svar som fortjent. Et stikkord, ærede lesere, kan være toveis dildo, forøvrig skal jeg spare eder for de mest intime detaljene. Hildegunn berettet også om at det visstnok kom til håndgemeng mellom en viril quinde og innehaveren i lokalet i natt. Foranledningen skal ha vært en krangel om en veske, men detaljene får ligge urørt, da det er en del uklarheter omkring hva som faktisk skjedde. Ting har en tendens til å komme ut feil når alkoholen er inne i bildet, særlig når historien blir fortalt via, via o.s.v. Det hadde i alle fall vært full rulle i lokalet som vanlig, og man er visstnok savnet og det planlegges å sette opp en "eftersøkt-plaket" om man ikke snart dukker opp. Hyggelig!

En god aften og en god start på uken i morgen ønskes dere fra Eiganes!

Toril

Fotnote: Fra "The Sydney Morning Herald", 4. desember 1935:
"(...) The following bulletin was issued last night: Princess Victoria had an acute and severe haemmorage from the stomach yesterday evening. Transfusion of blood was performed, but it has been only of temporary benefit. The condition of her Royal Highness is critical. (...) Two volunteers, a man and a woman from a blood transfusion society, whos names are secret, according to custum, made a dramatic dash by car from London to Iver (Bucks), where Princess Victoria resided, in response to a doctors urgent telephone call. Within 90 minutes each had given more than a pint of blood. When the Princess appeared to rally two hours later, they were driven back to London. (...)"

fredag 27. mai 2011

Helsen er gjenvunnet!

God fredag, lesere!

Til høyre sees en sorgtung dronning Mary av Storbritannia i det hun forlater Sandringham kirke i forbindelse med en privat minnegudstjeneste den 26. november 1925. Hennes svigermor, enkedronning Alexandra, hadde avgått ved døden 6 dager tidligere mens hun oppholdt seg på Sandringham, kongefamiliens slott i Norfolk.

Dronning Mary, som gikk i sitt 59. år på denne tiden, hadde i 1925 vært dronninggemalinne ved sin manns side i 15 år og hadde drøye 10 år igjen før hun i januar 1936, som sin svigermor, gikk inn i en lang enkestand. Dronning Mary levde helt til 1953 og døde knappe to måneder før hun ville fylt 86. For de mindre beleste av bloggens mer eller mindre trofaste lesere kan nevnes at dronning Mary var bestemoren til Storbritannias i dag 85 år gamle dronning Elizabeth II, som neste år kan feire 60-års jubileum på tronen.

I dag, fredag, har den lærde quinde fri fra skoleverkets stressende hverdag. Til tross for 50% sykemelding har man vært på skolen hver dag denne uken, men i går hadde man bare to undervisningstimer, det samme på onsdag. En fagkollega vikarierer i norsktimen i dag og underviser i nynorsk grammatikk, mens min kollega i heimkunnskap jobber ekstra for å ta mine tre timer med heimkunnskap i dag. Helsetilstanden er nu meget bedre og  f.o.m. mandag regner man med å være tilbake på post i 75% stilling, men jeg har denne uken sagt fra meg vikartimene jeg egentlig skulle ha ut skoleåret for en sykemeldt kollega, rett og slett fordi helsen ikke tåler full stilling. Jeg vet at ledelsen sliter med å få dekket opp disse timene i norsk, men nu har jeg prøvd 100% stilling i 3-4 uker og det sa skrotten klart i fra om at ble for meget, så da så.

Forøvrig er det ingen av mine kolleger som bor sammen med en pleietrengende mor og således kan man heller ikke kreve det samme av meg som av de andre. Dessuten får jeg 2800 kroner i måneden i såkalte omsorgspenger, nettopp fordi jeg har mor hjemme, og da klarer jeg meg fint på 75% stilling. Når det er sagt skal det også sies at det til stadighet kommer regninger i posten og andre utgifter som må betales. Så sent som i dag måtte jeg gå til innkjøp av en ny matavfallsdunk til kroner 200 og hver måned overfører jeg kroner 500 til min sønn i Tyskland, som sliter økonomisk. Denne uken sendte jeg også avgårde kroner 350 i posten til et av mine to barnebarn i hovedstaden, i anledning bursdagen, og sist uke betalte man strømregningen på over 3000 kroner. Jeg svidde også av kroner 644 på diverse klær i dag.

Saken er den at man var i sentrum og handlet inn diverse i formiddag; blant annet to nye par med sokker, et sjal, en ny kortermet skjorte og en pakke med to strømpebukser. Også kjøpte mann et nytt skjerf til mor, slik at hun kan sitte sammen med oss ute på altanen i juni, uten å frykte lungebetennelse som følge av "utflukten". Man handlet også polvarer for mellom 250 og 300 kroner og på Prix-butikken på Kampen, som forøvrig også er Oldboys nærbutikk når han er på Norgesferie, handlet man matvarer for nøyaktig 236 kroner. (Man planlegger å handle mer på Helgøs matsenter i morgen.) Til middag serverte man i eftermiddag kl. 16.00 kokte poteter, hjemmelaget saus, hjemmelagede medisterkaker og hjemmelaget ertestuing. Middagsmaten smakte fortreffelig, men vi spiste også godt i går; da sto nemlig stekt laks med ris og grønnsaker på menyen. Da var også naboen med og spiste, men i dag spiste mor og jeg alene. Mor er nesten ved sin gamle form igjen nu, bortsett fra at hun ligger noget mer på dagtid enn hun pleide før hun ble syk i begynnelsen av måneden.

På onsdag var jeg flittig i villaen og fikk vasket over alle gulvene i første etasje samt at jeg støvsugde det som ble liggende igjen her og der. Jeg fikk også sotet ovnen på onsdag og håper det ikke blir behov for så meget mer fyring med ved nu før høsten kommer igjen, selv om det dog er noget kaldt i dag med bare 10 grader og regnbyger. Jeg får rett og slett bruke litt strøm og parafin resten av måneden og forsåvidt også utover i juni, hvis det blir en kald start på sommeren. Efter en varm april måned har det ikke vært like godt i mai. I går var det 15 varmegrader på det meste, men dagen før var det bare 11 grader og i helgen er det spådd regnbyger og sur vind. I aften skal jeg stort sett bare ta livet med ro med en god bok - kanskje skal jeg også se på et gammelt opptak av en dokumentar om Dronningmoren anno 2002 - dog må jeg i alle fall få gjort to fornuftige ting i aften; det ene er å ta et realt fotbad i grønnsåpe- og kamfervann, det andre er å støvsuge soverommet mitt og kontoret (datarommet) i annen etasje.

Min gode venninne Hildegunn telefonerte rett før jeg skulle forfatte dagens blogginnlegg og vi talte i nærmere 20 minutter, både om løst og fast, for å si det på den måten... Det gleder mitt aldrende lesbebestemor-hjerte at gjengen har savnet meg de siste to-tre ukene. Jeg har forresten glemt å fortelle at jeg fikk et "God bedring-kort" fra gjengen for halvannen uke siden, midt under den verste sykdommen. Hildegunn oppdaterte meg på siste nytt fra det lesbiske miljøet. Blant annet fikk jeg greie på at Anki og Heidi hadde 4-kant med to jenter i 20-års alderen sist helg, noe Hildegunn var temmelig misunnelig på, dog lot hun meg vite at hun har planer om å teste fiskelykken på HoT i morgennatt. Ikke bare det, hun skal også ordne seg en 4-kant, eller i alle all en trekant. Hun hadde også fått med seg at Elin og Hanne sto og klinte ute på dansegulvet, men om dette var sist helg på HoT eller helgen før der igjen, fikk jeg ikke helt tak i. I alle fall hadde det blitt et meget tårevått trekantdrama ut av det da Elisabeth fikk greie på hva som hadde foregikk. (Lesber er nemlig "flinke" til å informere hverandre om hvem som har gjort hva med hvem, og særlig om det kan bli bråk ut av det.) Fred, en kamerat av naboen, er sur på byråkratiet fordi hans utkårede 22 år gamle thaigutt fikk avslag på visumsøknaden sin denne uken. Det skal visst ikke være lett for 50-åringene... Og det var vel det hele.

Toril

mandag 23. mai 2011

Sykemeldt 50% t.o.m. fredag

God aften!

Som overskriften sier er man nu sykemeldt 50%, d.v.s. at man har begynt å arbeide igjen, men at man grunnet ørhet og hosting ikke skal arbeide for meget.

På lørdag brøt jeg legens strenge ordre om å holde meg innendørs og gikk en snartur til Mami sammen med den skallede fra omkring 23.30 til omkring 00.40. Vi sa ingenting til noen, således fikk vi nippe til de sterkere sakene i fred og ro i villaen. Jeg vet at Hildegunn og co. var ute på livet, men de dro nok rett til HoT efter herjingene på vorspielet hos frk. Anki i Kvernevik, således så vi ikke noe til dem. På Mami var det få over 30 år, denne gangen, og ganske mange flotte ungjenter å titte på. Min skallede nabo fant også noe brukpart å kaste blikket bort på. Vi kjøpte oss hvert vårt glass med rødvin og nøt dannet samtale med hverandre, tre turer ut for å røyke sigaretter ble det også og vi kom i snakk med et hyggelig kjærestepar fra byen, en herremann omkring de 30 og en noget yngre quinde. Begge var meget trivelige. Vi så ingen kjente der, med unntak av naboens bekjentskap Glen, som var innom for å varme opp til en lang natt på HoT.

Da vi kom hjem til villaen igjen serverte jeg den skallede og meg selv stekte egg og stekte fiskekaker, som vi spiste med brødskiver og melk til. Søndagen forløp uten de helt store hendelsene. Man viet noget tid til søndagsmiddagen, som var stekt laks med ris og grønnsaker til, og utpå aftenen var min søster Anne-Grethe innom på en kort visitt. Mor begynner å komme seg igjen efter dryppet og lungebetennelsen og klarte å sitte oppe ganske meget i helgen, men i aften var hun noget ør og trakk seg tilbake til kammerset allerede klokken 20.15.

Efter dagens undervisningstimer valgte jeg å delta på allmøte, som varte fra klokken 14.45 til 16.45, og heller avspassere "sykemeldingstimer" mot slutten av uken. På møtet ble følgende saker tatt opp:
- Vaktmesteren er for tiden sykemeldt. Ivar og Jeanette har tatt over de viktigste arbeidsoppgavene inntil videre.
- Toril og Elisabeth er begge delvis sykemeldt. P.g.a. stramt budsjett vil det ikke bli leid inn vikarer og vikarer vil således bli hentet internt i skolen. Rektor vil steppe inn på onsdag, men skal på konferanse torsdag og fredag.
- Strategisk plan for høstsemesteret har kommet i retur p.g.a. for få innspill. Rektor understreker viktigheten av at alle (lærere, foresatte, ledelsen og øvrige ansatte) kommer med innspill til mål/aktiviteter og det er viktig å huske på langsiktigheten i planen.
- Endringer i opplæringsloven vedrørende foreldresamarbeid og skriftlig vurdering. (Kap. 3 og 20 i forskriftene.)
- Leksehjelp-opplegget til vurdering. Diskusjon og innspill.
- Kort om den økonomiske situasjonen for høsten 2011.
- Nye e-mailer til alle lærere i Stavanger kommune. Trenger noen opplæring i bruken av det nye mail-systemet?
- Evt.

I tillegg til møtet og to undervisningstimer hadde jeg en lengre samtale med hun som skal ta unna noen av norsktimene mine denne uken. Jeg anmodet henne om å ta en nynorsk-bolk, siden hun uansett er mer dreven på det enn jeg, og det ble til at hun skal ta tre timer med nynorsk i en av mine norskklassen denne uken. Det letter meget på arbeidsmengden min å slippe unna den hersens nynorsken. Jeg bruker som regel 2/3 av tiden på å planlegge timene med nynorsk og bare 1/3 på faktisk undervisning. Min skallede nabo og kollega startet forøvrig uken med å knuse en blomstervase i dag. Den sto strategisk feilplassert på kjøkkenbenken på lærerværelset, så det var ikke bare hans feil, dessuten våknet vi alle opp med et brak av lyden, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Nu skal jeg legge meg. Jeg merker fremdeles godt at helsen ikke er helt på plass, men hvis det går over efter en tid, så skal jeg ikke klage. De som er kronisk syke med den ene eller den andre lidelsen, de synes jeg virkelig synd på. Amen og god natt.

Toril

torsdag 19. mai 2011

Besse Cooper (114) ikke lenger verdens eldste person

Godtfolk!

Til høyre sees Maria Gomes Valentim, født 9. juli 1896.

Maria, som er fra Brasil, ble denne uken godkjent av "Guiness World Records" som verdens eldste nålevende person, noe som degraderer Besse Cooper (114) fra USA til en andreplass. Hun har hele sitt liv bodd i byen Carangola og hennes far, Washington Gomes da Silva, skal ha vært innpå 100 år da han døde. Maria ble gift for utrolige 98 år siden og har i dag vært enke i 65 år. Hun har en sønn på over 90 år, men hans helse er ikke lenger hva den engang var.

I følge barnebarnet, Jane Ribeiro Moraes (63), har bestemoren blitt så gammel fordi hun hele sitt liv har tatt godt vare på seg selv, i stedet for støtt og stadig å stelle for andre. Dessuten har hun spist sunn mat. Jane har i dag ansvaret for å stelle for bestemoren, som er delvis sengeliggende, men ved godt mot. Den lærde quinde gratulerer så meget!

Norges eldste nålevende person er Helene Andrea Nilsen, som passerte sin 110-års dag den 7. april.

I dag har man hatt telefonkonferanse med en kollega på skolen, slik at vedkommende skal vite hva det skal undervises om i mitt fravær. Jeg er foreløpig sykemeldt ut uken, håper naturligvis på at jeg skal komme tilbake på jobb igjen på mandag, men det er avhengig av hvorledes helsen forløper igjennom helgen. Jeg er noget bedre i dag, men fremdeles har jeg en stygg hoste og lider av tidvis ørhet og generell slapphet. Dog klarte jeg å gå til og fra Prix i dag. Bank i bordet!

Min gamle mor kom hjem igjen i går, rett og slett fordi det ikke er kapasitet til å ha henne på sykehjem. Hun er på det nærmeste sengeliggende, men klarer å komme seg til og fra klosettet når hun får hjelp. F.o.m. i dag og inntil undertegnede er frisk igjen vil det komme hjemmesykepleier innom villaen formiddag og aften. Vedkommendes jobb blir da å stelle mor, hjelpe henne på klosettet, kle av henne om aftenen og ellers bistå den lærde quinde der det er nødvendig. Det er noe herk å bli gammel og ennu verre er det når man rammes av sykdom i livets bitre høst. Det tar så meget lengre tid å komme seg på føttene igjen når man er over 60 år gammel. Jeg har vært helt utslått denne uken og har sovet opp til 11 timer per døgn. Det verste er likevel at jeg har vært så meget ør at jeg nesten ikke har orket annet enn å sitte i ro med lidelsene mine. Heldigvis er den skallede innom hver eneste aften og det hjelper på for å få tiden til å gå.

I dag hadde mor og jeg fiskesuppe til middag. Det er den første middagen jeg har orket å lage denne uken. I går fikk vi heldigvis med oss middag fra sykehjemmet. (Naboen og jeg var innom der da mor skulle hjem, men hun ble kjørt hjem i sykebil.) Til frokost fikk jeg i meg en skive med bløtkokt egg, et glass med melk og to kopper svart kaffe. Det er alt jeg har fått i meg i dag, men i aften blir det vel noget brødmat, kake og kaffe, tenker jeg.

På lørdag er jeg invitert i drikkegilde hos en lesbisk quinde på Storhaug, men det er vel neppe mer enn 10% sjanse for at jeg blir oppegående nok til å kunne delta, tipper jeg.

Prinsesse Maria Elisabeth of Orléans-Braganza døde i Brasil den 13. mai, 96 år gammel. Hennes far var prins Franz av Bayern (død 1957, 81 år gammel.) Moren var prinsesse Isabella av Croÿ (død 1982, 92 år gammel.) Hun ble født i Bayern, hvor hennes farfar var konge frem til han måtte abdisere i 1918. Familien måtte rømme Tyskland da faren erklærte Hitler som fiende av kongefamilien. Hun ble gift med prins Pedro av Orléans-Braganza, overhode for det brasilianske kongehuset, i 1937. Han døde i 1981. Hennes store sorg i livet var at både hjemlandet Bayern (Tyskland) og landet hun giftet seg til, Brasil, har blitt solide republikker med årene. Eldstesønnen (født 1938) regnes i dag som overhode for kongehuset i Brasil. For mer om avdøde klikk på følgende link: http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/2011/05/princess-maria-of-orleans-braganca-1914.html

Ydmykt, Toril

tirsdag 17. mai 2011

Helseproblemer preger hverdagen

Godtfolk!

Det er med største ydmykhet overfor eder mer eller mindre faste lesere av denne ringe blogg jeg nu må beklage fraværet av innlegg de siste dagene. Det er atter helseproblemer som har skylden for at det blir blogget så alt for lite. Undertegnede ble innlagt på SUS med dobbeltsidig lungebetennelse søndag formiddag, efter at naboen hadde kjørt meg til legevakten. Jeg var ved dårlig forfatning hele lørdagen (og forsåvidt hele forrige uke) med migrene-lignende hodepine og hosting, men det toppet seg natt til søndag efter at man begynte å hoste opp både slim og blod, i tillegg til at man hadde vondt i brystet da man trakk pusten dypt inn. Klokken var omkring 08.00 søndag formiddag da naboen fikk meg ned til legevakten og efter en halvannen times venting og en tur innom legen ble det bestemt at innleggelse var det sikreste, både fordi jeg klaget over tungpusthet og fordi jeg hadde et lettere tilfelle av angina for omkring 6-7 år siden.

Jeg ble utskrevet igjen mandag formiddag, men skal gå på penicillinkur i 7 dager til, 9 dager i alt, medregnet søndag og i går. Blodprøver viste at jeg er kraftig angrepet av bakterier og at helsetilstanden generelt sett er betydelig nedsatt. Legen fant også lave verdier av røde blodlegemer, ca 15% lavere enn optimalen, så jeg har bestilt meg time hos fastlegen min om et par uker, hvor en grundigere sjekk og flere prøver skal tas. Dog, først og fremst gjelder det å få ristet av seg denne hersens lungebetennelsen, som er virkelig hard mot en allerede hardt prøvet skrott. De siste 10 årene har jeg vært plaget av både røykhoste, angina, fotblemmer, nerveproblemer og gikt, noe som tærer hardt på en 1947-modell quinde. Akk, slik en elendighet.

I dag er planen å besøke mor på sykehjemmet sammen med den skallede, i anledning at det er 17. mai. Jeg har ikke vært hos henne siden hun fikk såkalt akutt-plass der fredag eftermiddag, men da var jeg der i to timer å så til at hun fikk kommet seg vel til rette, tross mine egne smerter. I går eftermiddag lå jeg i sengen i tre timer og fikk sovet meget godt, i motsetning til de siste to nærmest søvnløse nettene. Akk og ve, hvorfor slik elendighet i livets bitre høst?

Hildegunn og Jarlfrid var på 16. mai-kalas hos Anki i går aften, men den slags er ikke for de syke og svake. Det var også flere sammenkomster i skeiv regi i går aften, blant annet hos Bitten i Sandnes (hvor Turid var) og hos de røffe quindene på Haugtussa. På lørdag var det også mange skeive sammenkomster i anledning den internasjonale Grand Prix-finalen, men siden verken Irland, Frankrike eller Sverige klarte å karre til seg en seier, så var det i grunnen like så greit at jeg var hjemme.

God 17. mai!

Toril

torsdag 12. mai 2011

Sykemeldt ut uken

Godtfolk!

Kun et kort innlegg nu i dag, da helsen tilsier at det er best å holde sengen. Man er sykemeldt ut uken, grunnet bronkitt. Så var det altså ikke bare allergi likevel. Sykemeldingen ble ordnet onsdag formiddag.

Min gamle mor, som har vært innlagt ved SUS siden lørdag, later til å være over den verste kneiken og klarer nu å sitte oppe i sengen. Lungebetennelsen er på retur og de andre helseplagene er ikke særlig mer plagsomme enn de har vært de senere årene. At mor fikk et drypp er jo intet nytt; det er sikkert det 6. eller 7. i rekken...

I og med at mor nu er på bedringens vei vil sykehuset ha henne utskrevet allerede i morgen, grunnet mangel på kapasitet. Det ser ut til at hun skal få plass ved Stokka sykehjem, i alle fall til over helgen. Det er i alle fall meget lite aktuelt å ta henne hjem i den tilstanden vi nu begge er i. Det har jeg gjort klinkende klart for avdelingens overlege på telefon nu i dag. Så får man se hva som skjer i morgen.

Toril

tirsdag 10. mai 2011

Akk og ve, slik en elendighet...

Ærede lesere!

Min gamle mor, Elida på 91 år, ble lørdag innlagt på SUS, efter å ha blitt rammet av et drypp. Nu har også lungebetennelse tilstøtt og situasjonen er alvorlig. Jeg besøkte henne senest i eftermiddag, men da ville hun bare sove. Avdelingens overlege, herr Hartmann, fortalte meg at mor begynte med penicillin i går aften og at det neste døgnet blir noget kritisk. I tillegg har mor fått medisiner for å løse opp blodpropper samt hjertemedisin. Man mistenker også at mor kan lide noget av anemi og benskjørhet. Man skal få svar angående evt. anemi i morgen formiddag og evt. behandling vil da igangsettes sporenstreks.

Mor skrantet både torsdag og fredag og p.g.a. det måtte man avlyse fredagens planlagte kalas i forbindelse med LLH-festen på HoT Open Mind. Jeg ville ha legebesøk fredag aften, men først lørdag midt på dagen var det mulighet til å få en lege hit. Han ville heldigvis legge mor inn på sykehuset allerede to timer senere. Jeg mistenkte selv drypp allerede fredag aften og ga da mor to tabletter med dispril (som virker blodfortynnende). Lørdag klokken 10.00 ga jeg henne en ny dispril.

Selv lider jeg også av helseproblemer. Særlig var jeg dårlig i går, med migrene og tett nese. Jeg har nok fått skikkelig pollenallergi og i dag holdt jeg meg hjemme fra lærergjerningen for å hvile skrotten samt for å se innom mor. Legen har ikke mulighet til å ta i mot meg før den 23. mai, grunnet stor pågang av pasienter, således måtte jeg gå ned til byen i går for å kjøpe meg en pakke med 7 allergitabletter, selv om de er meget dyre uten resept. Dog, må man, så må man. Det kan også hende jeg er noget uggen i halsen grunnet forkjølelse, men jeg tror det hovedsagelig er allergi som plager meg. Jeg blir bare dårlig av allergi de årene det er virkelig harde sesonger (som i 1997 og 2002), således er det åpenbart en meget røff mai måned når det kommer til gress- og trepollen i år. Det er sikkert fordi det nesten ikke har regnet i Stavanger de siste tre ukene. At det er så meget sol og lite nedbør over såpass mange dager er relativt sjeldent i Stavanger.

Toril

tirsdag 3. mai 2011

Så kom det da innlegg igjen

Godtfolk!

Enkefru Mary Hall døde i Oklahoma, USA, den 25. april, 109 år gammel. Hennes foreldre var Augustes Daugherty (1870-1941) og Lucy, født Brown (1880-1970). En søster på 94 år overlever henne, men både sønnen og datteren har for lengst kommet vel under torven. Sønnen, som var den lengstlevende av de to, ble 81. Ektemannen døde for 30 år siden. I England er 108 år gamle Elsie Grant død, mens Shelby Harris fra Illinois, USA, passerte sin 110-års dag nylig. Shelby har ingen barnebarn under 50 år og helsen skal være meget god! Les mer om oldingen her: http://qctimes.com/news/local/article_39f24afc-6a95-11e0-ad3f-001cc4c03286.html

Siden sist har altså Catherine Middleton (29) fått sin drømmeprins i Westminister Abbey. Dronning Elizabeth II (85) overvar vielsen i den storslåtte kirken sammen med flere hundre gjester. Det var på forhånd knyttet meget spenning til brudekjolen, men den lærde quinde var mer opptatt av å bivåne de mange celebre gjestene i bryllupet, som inkluderte vårt eget kongepar. Høytideligheten i kirken gikk vel for seg, det samme kan sies om det påfølgende kalaset fredag aften og langt inn i den lyse morgen dagen derpå. Dog spørst det om brudgommens farmor holdt ut like lenge som Dronningmoren pleide å gjøre ved festlige anledninger. Selv da hun var langt opp i 90-års alderen pleide Dronningmoren å være en av de siste som takket for laget. Skål!

Hva vites så om den fremtidige dronningens aner? Vell, hennes farfar, Peter Francis Middleton, som var pilotinstruktør, døde så sent som før jul i fjor, 90 år gammel. Hans hustru, født Valerie Glassborrow, gikk bort i 2006, 82 år gammel. Morfaren het Ronald John James Goldsmith og gikk bort i 2003, 72 år gammel. Catherines mormor, som var meget opptatt av å klatre oppover på den sosiale rangstigen, og som forsåvidt lyktes med det, - hennes far var kun en tarvelig gruvearbeider - het Dorothy Harrison som pike og døde i 2006, 71 år gammel. Prins Williams utkårede har med andre ord mistet alle sine 4 besteforeldre de senere årene. For mer om hennes aner ennu lenger bak kan man benytte denne linken: http://www.wargs.com/royal/kate.html

Da hennes farfar døde kom følgende korte dødsannonse ut til godtfolk:
"Peter Francis Middleton, grandfather of Prince William's fiancée, Kate Middleton, died 2 November, 2010, aged 90. He was husband of the Valerie (Glassborow), father of four, grandfather of five, aviator, transatlantic sailor and long-time resident of Vernham Dean. Will be greatly missed by his family and many friends."

Lørdag som var holdt jeg åpen villa og følgende beæret mitt kalas med sitt nærvær; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, den skallede og Frits. Dessverre var det ingen andre som hadde mulighet til å komme, blant annet måtte Nina melde avbud, grunnet migrene, og Bitten var i dyp kjærlighetssorg og levde hele forrige uke på en diett bestående hovedsakelig av valium. Akk, slik en elendighet denne kjærligheten bringer med seg. Det blir som regel mer sorg enn glede ut av kjærlighetsforhold, men som Laura Welman så klokt sa det: "Who could do without it?" De to virile og mest utagerende av mine gjester delte på en kasse pils. Naboen nøt konjakk, mens Turid holdt seg til pils og cider. Frits inntok både vodka, konjakk og rødvin, men tålte det godt. Selv inntok jeg røffe mengder med hjemmebrent og kaffe.

Jeg klarte å få med alle som en på en real omgang med poker utover aftenen. Så ivrige ble vi at vi nesten ikke hadde tid til å rive oss løs for å beære HoT Open Mind med vært nærvær, men vi rakk så vidt å ankomme nattklubben før klokken passerte 00.30. Før den tid hadde vi det knallkjekt i villaen, for å bruke et ungdommelig Stavanger-uttrykk for å beskrive aftenen; forutenom å spille poker baktalte vi en hel mengde personer i vårt skeive miljø og oppdaterte hverandre på siste nytt. For å si det sånn, Hildegunns fiende nummer en fikk virkelig sitt pass påskrevet, det samme fikk enkelte andre toskete personer. Vi hørte nesten bare på popmusikk anno omkring 1990 i villaen, rett og slett fordi jeg fant igjen noen gamle kasetter efter min sønn. Blant annet Mega Dance 1. Morsomt.

Vaktene i døren var en del hyggeligere og noget mer imøtekommede denne gangen. Kanskje ikke så rart, med tanke på at det var flere nye fjes blant dem. I lokalet var det mange kjente og kjære fjes, blant annet kan jeg nevne quinder som Janne, Elisabeth, Oddlaug, Anki, Elin og Bente, og herrer som Glen, Einar, Tore og Kjell Inge. Turid, naboen, Frits og jeg fant oss et hyggelig bord ikke så langt unna baren, som jo er greit med tanke på nærhet til drikkevarene. Hildegunn og Jarlfrid forsvant bort til noen de kjente til, som Turid og jeg ikke visste hvem var, og efterhvert observerte vi at de gikk i skytteltrafikk mellom dansegulvet, baren og utendørs. Jeg var selv utendørs bare en gang - da sammen med både Turid og den skallede - men til gjengjeld sto jeg da utendørs såpass lenge at jeg rakk å rulle og røyke opp to sigaretter med rød mikstur. Det er i grunnen litt spennende å stå litt utendørs også, det er jo slik til folkeliv i Skagen med opptil flere utesteder, bare de nærmeste 50 metrene. Denne gangen gikk alt vel for seg de 10-12 minuttene vi var ute.

Det er ikke så meget mer å berette fra natten på HoT Open Mind. Man talte med diverse kjente og en og annen ukjent, inntok et glass med rødvin samt et glass med hvitvin og hygget seg med naboen og Turid. Omkring klokken 02.00 - 02.15 gikk ferden opp til villaen igjen sammen med naboen og Turid. Der ble vi sittende oppe en time/halvannen før vi gikk hver til vårt. De andre hørte man (heldigvis, kanskje) ikke noe mer fra, så de fant seg vel et heftig nashspiel, vil jeg tro. Det er sjeldnere og sjeldnere jeg orker ville nashspiel nu for tiden, men det er vel kanskje bare naturlig, det, eftersom pensjonisttilværelsen så smått begynner å nærme seg...

Søndagen bød på en aldri så liten "hangover", søndagsmiddag, besøk av naboen, besøk av min søster Anne-Grethe og forøvrig koste mann seg ute på altanen. Det er virkelig nydelig vær i Stavanger for tiden, selv om det ble noget kjøligere i aften. I morgen er det dog spådd bedre vær igjen, det samme på torsdag, selv om statsmeteorologen slet meget med teknikken i Dagsrevyen i aften. Stakkars quinde... I går og i dag har man vært noget redusert, trolig grunnet pollenallergi. I går var situasjonen såpass ille at jeg måtte gå hjem efter halv dag, men i dag holdt jeg ut til dagen var over, men priste meg lykkelig over at jeg ikke måtte lede seksjonsmøte. (I stedet var det allmøte fra klokken 14.45 til 16.15.) Man var hos legen og fikk resept på øyedråper i går, som ser ut til å hjelpe mot den verste kløen. I tillegg inntok jeg en allergitablett i morges.

Herved avsluttes dette innlegg. Toril
Site Meter