onsdag 27. april 2011

Noen ord midt i uken

Godtfolk!

Til høyre sees prinsesse Teresa av Orléans-Braganza, som i en alder av 91 takket for laget i begynnelsen av påskehøytiden. Mer om dødsfallet lenger ned.

Årets påskeferie ligger herved bak oss, men efter en langhelg i prinsesse Irenes villa i Nederland, besøk av min søster Bente, tur til Mami sammen med naboen og flott vær hele påsken skal man nu engang ikke klage. Faktisk ble årets påskehøytid en av de mest vellykkede og hyggelige dette tiåret - og det sier rent meget. At min mor fremdeles er med oss, 10 år efter slagtilfellet, er også en velsignelse på alle måter. Været er fremdeles flott og i morgen er det spådd lettskyet, pent vær og 14 grader i skyggen. Hvis det blir like flott i helgen blir det grilling ute på altanen. Siden været er så flott tok jeg med meg en liten støyt i lommelerken i dag og tok meg en real slurk da naboen og jeg var ute for å kose oss med en sigarett efter vi hadde inntatt lunsjen i dag. Man må unne seg litt godt nu da alle rundt en er mer eller mindre våryre.

I går hadde man planleggingsdag på skolen, men i dag var det tilbake til vanlig undervisning igjen. I den ene norskklassen skal man denne og neste uke arbeide med følgende tre emner:
- Høytlesning fra en novellesamling av norske forfattere. Man skal øve seg på å bli en bedre leser!
- Arbeide med nynorske ord og utvide sitt vokabular.
- Arbeide med med oppgaver i forbindelse med stemmebruk og nynorsk. (Oppgavene 1-5 side 55 og 56 samt oppgavene 2-8 side 88 og 89.)

I min andre norskklasse skal man arbeide med film denne uken samt den første norsktimen neste uke. Man skal se filmen "Veiviseren" og arbeide med oppgaver relatert til den. I min tredje norskklasse, hvor jeg for tiden vikarierer, skal man fordype seg i 1800-talls litteraturhistorie og man skal begynne med tidlig nasjonalromantikk. Her blir det noget tavleundervisning, dessuten skal elevene jobbe med oppgaver i timene, både alene og i små grupper. I tillegg skal man i løpet av uken dele ut igjen både norskstiler og norskprøver. Forhåpentligvis blir det ikke balluba ut av det.

Prinsesse Teresa Maria Theodora av Orléans-Braganza gikk bort den 19. april, godt og vel 91 år gammel. Hun var datter av prins Pedro av Orléans-Braganza (1875-1940) og grevinne Elisabeth Dobržensky de Dobrženicz av Bøhmen (1875-1951). Hennes meget myndige farmor, prinsesse Isabel av Brasil (1846-1921), som hadde tittelen "Princess Imperial" og så på seg selv som overhode for det brasilianske kongehuset, mente at sønnen hadde giftet seg under sin stand p.g.a. at Elisabeth bare var en simpel adelsdame og krevde at han frasa seg rettighetene til den brasilianske tronen. Avdødes farmor var nemlig datter av keiser Pedro II av Brasil (1825-1891) og hans hustru Theresa Christina, født prinsesse av De To Sicilier (1822-1889), som ble kastet ut av Brasil da landet ble republikk i 1889.

Prinsesse Teresa - hun brukte til vanlig kun dette navnet - forble sin mors selskapsdame så lenge moren levde; og at en av døtrene i en søskenflokk innehadde denne "jobben" var slettes ikke uvanlig i kongelige kretser. (Dronning Mauds søster, prinsesse Victoria, var sin mors selskapsdame i 57 år!) I 1957, 6 år efter morens død, ble dog Teresa omsider gift og den lykkelig utvalgte var den portugisiske handelsmannen Ernesto Martorell y Calderó (1921-1985). De bosatte seg i Portugal og fikk to døtre. Prinsessen døde i Estoril i Portugal. Blant hennes søsken, som alle ble meget gamle, kan nevnes grevinnen av Paris, som døde i 2003, også hun i en alder av nærmere 92.

Det er hektiske tider for britenes 85 år gamle dronning. Den 21. april feiret hun sin fødselsdag og om to dager skal hennes barnebarn gifte seg i Westminister Abbey, men den som trodde at den aldrende dronningen brukte dagene i mellom til å puste ut, tar feil. I helgen ble nemlig dronningens første oldebarn, Savannah Philips, døpt i Gloucestershire og dronningen var på plass i kirken sammen med prins Philip (89). Savannah er det første barnebarnet til prinsesse Anne (60). Barnefaren er Peter Philips (33).

For mer kongenytt kan denne bloggen anbefales: http://erhj.blogspot.com/

På lørdag har man bestemt seg for å holde åpen villa fra klokken 19.30 og frem mot midnatt. I aften skal man telefonere Hildegunn (som også informerer Jarlfrid og andre venninner), Turid og Nina med bud om en festens aften! Jeg kommer til å servere enkel fingermat, men drikkevarene må medbringes. Hjemmebrent kan det naturligvis bli en mulighet til å få smake på, kaffe også, men andre drikkevarer har man ei stående. Naboen er en selvskreven gjest. Ta kontakt om det skulle friste å beære villaen med deres nærvær!

Toril

mandag 25. april 2011

Rapport den 1. påskedag

God 1. påskedag, godtfolk!

Til høyre sees gravsteinen til Rasmus og Lise Stauri, som var besteforeldrene til komponist, journalist og skuespiller Eyvind Solås, som døde av sykdom fredag, knapt 74 år gammel. Budskapet nådde villaen kort tid før man gitt ut på livet fredag aften.

Avdødes mormor, fru Lise Stauri, var Norges første folkehøgskolestyrer av quindekjønn. Hun var født i Stavanger i 1882, som datter av skolestyrer Rasmus Høie (1833-1909) og hans hustru Lise, født Tjøstheim (1846-1891). Hun var gift med folkehøgskolestyrer Rasmus Stauri fra Stryn og da han døde i 1932 overtok hun styringen av Hundorp folkehøgskole i Gudbrandsdalen. Hun overlot roret til sin eneste sønn, Are (som døde brått av hjertesvikt i 1972, 60 år gammel), i 1948 og døde det påfølgende året, 67 år gammel.

Forutenom sønnen Are hadde Rasmus og Lise Stauri følgende 4 barn; Sigrid Skaare (1908-1992), Liv Solås (1909-1981), som altså var mor til avdøde Eyvind Solås, Eli Almehagen (1911-1998) og Synnøve Hernæs (1918-). Man kondolerer.

Min skallede nabo, som forøvrig ble født fredsvåren 1945, og undertegnede beæret Mami bar i Bakkegaten med vårt nærvær mellom klokken 23.20 og 00.15 fredag aften. Først varmet vi opp med sterkere saker i her i villaen, dog under høyst dannede former - faktisk delvis i selskap med min søster og mor. Jeg inntok tre eller 4 glass med eggelikør samt en kopp med oppspritet kaffe, mens naboen inntok noen glass med brunt brennevin. Vi gikk både til og fra byen og det var over 10 grader utendørs, selv ved midnatt. På Mami var det en hel del mennesker av begge kjønn, dog var det ikke stappfullt fredagen, selv om HoT Open Mind dessverre hadde stengte dører. Den unge herren i baren var visstnok fra Island, kunne naboen informere meg om, innehaveren så man også bak baren, men som vanlig var han mest opptatt av å ønske folk velkommen ved inngangsdøren. Skål for det!

Turid dukket uventet opp sammen med to venninner ved navn Vivi og Bente. Det var en hyggelig overraskelse og vi ble sittende å tale ved samme bord. Bente har jeg observert ved et par anledninger tidligere, men Vivi tror jeg ikke at jeg har påtruffet før. Turid fortalte at Hildegunn og Jarlfrid har tatt seg en tur til hovedstaden i helgen, begge i håp om å finne seg noen ungjenter å leke litt med. Det blir spennende å få avlevert rapport fra fra den kanten senere. Heidi kom også innom Mami en tur, hun hadde med seg sin heterofile kusin fra Telemark og de hastet efterhvert videre til et annet utested. Jeg kjøpte meg et eneste glass med rødvin mens vi satt på Mami. Jeg hadde bestemt meg for at jeg kun skulle bli der en times tid og at jeg ikke skulle innta meget, grunnet at jeg ikke hadde ønsker om å sove bort lørdagen. Naboen og jeg koste oss, men da jeg ønsket å vandre hjemover ville han bli med, selv om vi kun var et kvarters tid over midnatt.

Turid ble med oss utenfor og der tok vi oss en blås sammen før naboen og jeg vandret mot torget, hvor vi på veien var innom en kiosk og kjøpte oss hver vår ispinne. Akk, det var altså så herlig å vandre hjemover i mildværet og p.g.a. påskehøytiden var det mindre folk i byen enn det pleier å være og lite bråk å se til. Vi spaserte over torget, så opp igjennom rådhus-området, krysset Løkkeveien og havnet til slutt på Eiganes gravlund, som fungerte som en slags snarvei bort til villaen. Vi ble stående utenfor villaen å tale noen minutter før vi gikk hver til vårt.

Lørdag formiddag var naboen, Bente og jeg på Madla Amfi, hvor jeg handlet inn matvarer for nesten 550 kroner. Man var også innom Byggmix og kjøpte en ny netting til soveromsvinduet, i håp om å stoppe alle fluer og vepser som prøver å komme seg inn utover forsommeren. Vi var også innom en og annen klesbutikk på kjøpesenteret samt en skobutikk. Man observerte ikke "Over there" på jobb i dag heller, men herren arbeider kanskje bare 45%-stilling? Utpå eftermiddagen ble det meget kaffekos på altanen i det flotte vårværet. Klokken 16.30 viste gradestokken 16 varmerader i skyggen og i solen var det ennu varmere. Vi spiste også middagen utpå altanen ved 18-tiden, bortsett fra mor, som ville innta middagen ved kjøkkenbordet fordi hun mente det var kald trekk utendørs. På menyen sto stekt laks med poteter, saus og grønnsaker. Min søster og jeg ordnet også litt i hagen efter middagen, blant annet luken hun ugress der jeg skal plante to rosebusker og jeg raket løv.

Lørdag aften ble tilbrakt inne i villaen med kaffe på bordet og fjernsynsapparetet på. Naboen holdt seg for seg selv denne aftenen, som var Bentes siste aften hos oss i denne omgang. Bente vil nemlig reise hjem i dag, i stedet for i morgen, slik at hun kan slappe av og ordne litt i leiligheten på Ellingsrudåsen før hun må tilbake på jobb ved skolen på tirsdag. Vår søster Anne-Grethe kom innom på en kopp kaffe ved 1930-tiden, men som vanlig hadde hun ikke anledning til å sitte stort lenger enn en times tid. Denne gangen måtte hun hjem fordi de ventet på et lass med murstein som skulle ankomme fra Sverige, selv om det var midt i påsken. Jeg hadde bakt en bløtkake med bringebærkrem inni på fredag, som jeg serverte til kaffen i går. Vi koste oss stort på alle måter og mor satt oppe til klokken var 23.00!

Det var dagens innlegg!

(Ps: P.g.a. tekniske problemer ble ikke dette innlegget publisert i går, som planlagt, men nu klokken 13.40, 2. påskedag, kommer det endelig ut til folket.)

Toril

fredag 22. april 2011

Verdens eldste mann er død og dronning Elizabeth II 85 år m.m.

Godtfolk!

I går feiret hennes majestet dronning Elizabeth II av Storbritannia sine 85 år med brask og bram. Feiringen falt på skjærtorsdag og ble blant annet feiret med en seremoni i Westminister Abbey, hvor dronningen delte ut mynter til 85 utvalgte menigmenn (og quinder) fra gaten. Prinsen av Wales og hans utkårede, 63-årige Camilla, glimret med sitt fravær og det går rykter om helseproblemer.

Prinsen av Wales, som er 62 år gammel, har nu satt en heller trist rekord. Han er nu den britiske tronarvingen som har ventet lengst på å bli konge. Hans forgjenger var kong Edward VII, som ventet i 59 år på å bestige tronen. Nu har også Charles ventet i 59 år. Hans mor kom nemlig på tronen allerede i februar 1952, da hennes far sovnet stille, men uventet inn på Sandringham. Hvis dronningen lever i 10 år til vil Charles være 72 og Camilla nesten 74, i så fall får vi en noget snodig situasjon hvor tronarvingen og hans hustru fort kan bli rammet av helseproblemer før de rekker å bli kronet. Moren til Camilla var 72 år da hun gikk bort, mens mormoren ble 86; begge leg meget av osteoporose de senere årene.

Dronning Elizabeth II' mormor, grevinne Cecilia av Strathmore og Kinghorne, var 75 år da hun døde av hjerteinfarkt sommeren 1938. Morfaren, som het Claude, levde til 1944 og ble innpå 90 år gammel. Han skal visstnok ha dødd som følge av en kombinasjon av bronkitt, senilitet og høy alder. Dronningens farfar, kong George V, som satt på tronen fra 1910 til 1936, døde av lungebetennelse og hjerteproblematikk i en alder av 70. Farmoren, dronning Mary, døde av kreft i 1953, 85 år gammel. Det var litt historikk om majestetens aner og eder triste avskjed her på jorden.

Ved en anledning ganske nylig slo x-kong Konstantin av Hellas i bordet så kaffekoppen gikk i gulvet. Foranledningen var det evinnelige tjaset og maset fra sladderpressen om at prinsen av Wales neppe blir konge og at man burde hoppe over en generasjon. Konstantin utbrøt så: "It works from father to son or mother to son and that's how it goes. They have to wait their turn ... That's how it should be because we are not politicians. We don't strive for that chair. The chair is there if it's needed". Kloke og myndige ord fra x-kongen der altså. Den greske x-kongefamilien står forøvrig den britiske kongefamilien meget nær og x-kongen er prins Williams fadder.

X-kongen er forøvrig ikke den eneste som har uttalt seg til pressen i forkant av dronningens 85-års dag. På spørsmål om hvorvidt lady Margaret Rhodes (85), dronningens kusine, kunne komme med flere detaljer omkring Dronningmorens bortgang, svarte hun dette: “It was deliciously quiet and peaceful, the whole thing. She never left Royal Lodge for the final month of her life and I used to go in every day and have lunch with her on a card table. It was a very gradual drift away. I’ve said in the book exactly what happened. She truly had the death she deserved. All of us would think it best if the Bon Dieu decided to take us when we were asleep in our beds.” Margaret Rhodes, som var sin mosters hoffdame, ga denne måneden ut sin selvbiografi og lover at den inneholder det som er verdt å vite fra de kongelige rekkene. Dronningen har tidligere gitt alle ordre om at detajlene omkring morens bortgang ikke skal offentliggjøres, men hun skal ha gitt kusinen tillatelse til å utbrodere detaljene noget i overnevnte bok.

Verdens eldste mann, Walter Breuning fra Montana, USA, døde på et sykehus den 14. april, 114 år gammel. Det var herr Oldboy der nede i Thailand som opplyste meg om dette, kort tid før avreisen til Nederland. Walter mistet sin hustru allerede i 1957 og hadde ingen barn. Hans farfar og farmor ble henholdsvis 94 og 91 år gamle, et bevis på at gener har mer å si enn livsstil. (Walter var nemlig glad i sigarer!). Han bodde på sykehjem i utrolige 30 år og opplevde to generasjoner med medpasienter som kom og gikk. Tittelen "verdens eldste mann" har nu gått til en japansk herremann med en uskrivbart navn. Ok, la meg nu forsøke - Jiroemon Kimura - sånn, da var det gjort. Europas eldste mann er 110 år gamle Jan Goossenaerts fra Belgia, viss hustru døde i 1997, 88 år gammel, efter 67 års ekteskap. Ingen mann har noen sinne klart å leve lenger enn 115 år.

I går aften var naboen på besøk hos oss og selv om Bente og mor også satt ved stuebordet klarte han ikke å holde seg for god til å referere fra sist helgs festligheter på Hot Open Mind. Det hadde visst foregått mer enn meget i lokalet og en ung herremann ved navn Thomas hadde blitt hentet av onkel politi efter å ha kommet i håndgemeng med en eller flere vakter ved inngangspartiet. Opp til flere quinder samt naboens kamerat Einar ble nektet inngang i døren, p.g.a. at vaktene later til å ha mistet både vett og forstand og mener man skal være klin edru for å få audiens i lokalet. Kjære Dem, Hugo, hvis det stemmer det naboen og andre sier om at vaktene ved inngangsdøren er meget strengere enn de behøver å være for å holde ro i lokalet, da er det kanskje på tide å få inn noen nye vakter? Hva med å ansette to røffe skinnjakke-lesber med nm-tittel i håndbak i døren? Røffe quinder har ingen problemer med å kaste ut virile herremenn i 50-års alderen, når de tafser for meget på ungdommen. Skål!

Bente lo godt over våre "store" bekymringer og hintet nok til at vi begge hisset oss opp over disse tåpelige vaktene. Undertegnede har selv opplevd at venninner har måttet stå utenfor, selv om de kun var noget i godt humør. Jeg prøvde å forklare for Bente og mor hvorledes dette utelivet fungerer i Skagen, men jeg vet ikke om det sank inn. Man møtes for å drikke seg bedugget, tale med gode venner og venninner, kanskje ta seg en svingom, få med seg siste nytt på sladderfronten og noen (særlig det annet kjønn) går ut for å få selskap i dobbeltsengen. Sånn er det med den saken, sa jeg, og ingen av dem ba om flere detaljer. Naboen og jeg fant i går forøvrig ut at vi skal ta oss en tur ut i aften. Jeg kommer ikke til å holde kalas i villaen, det sømmer seg ikke når min søster Bente er på påskeferie her, dog kommer nok den skallede og undertegnede til å ta seg en støyt eller 5 før man begever seg nedover mot sentrum ved 23-tiden. I dag er det bare Mami som har åpent, j.m.f. de opplysninger man har funnet frem på Facebook.

Både i går og i dag har man hatt stek på menyen. På onsdag var det pannekaker og tomatsuppe man kastet innpå. Planen er å finne på noe ekstra godt til middag i morgen, lørdag, fordi Bente reiser tilbake til hovedstaden igjen på søndag. Det blir nok en tur innom Helgøs matsenter utpå dagen i morgen, kanskje sammen med både naboen, mor og Bente? Minner om at vinmonopolet ikke åpner før tirsdag, derimot er det ølsalg på lørdag. Den som har en halvfull dunk med hjemmebrent i kjelleren har dog ei den slags bekymringer. Jeg brenner og drikker, brenner og drikker og det har holdt godt i 63 år nu, så det kan ikke være så farlig som enkelte vil ha det til, tror jeg. Forøvrig har vi vært flittige ute i hagen i finværet nu i dag, så nu begynner hagen å komme på stell igjen efter en røff vinter. I skrivende stund er det 13,5 varmegrader i skyggen og meget godt i solen.

Ydmykt, Toril
Dronning Elizabeth II har et sterkt forbilde i sin egen mor,
Dronningmoren, som her er fotografert da hun var 100 år
og 9 måneder gammel. Dronningmoren utførte offisielle
funksjoner like inntil 3-4 måneder før sin død.

torsdag 21. april 2011

Fyldig rapport fra langhelgen i Nederland

Ærede lesere, godtfolk, Deres Majesteter!

Da vi ankom prinsessens villa syklet hun nettopp inn porten, efter en handletur i byens handlegater.

Fredag reiste man altså ned til Nederland sammen med kollega Ingeborg for å tilbringe en langhelg sammen med prinsesse Irene i hennes villa i Wijk bij Duurstede. Man ankom Wijk bij Duurstede - via Schipol flyplass i Amsterdam - omkring klokken 16.00 fredag eftermiddag. Vi ble hentet på flyplassen av Friis Stenenbaum, en nær venn av prinsessen, som tidvis henter og bringer prinsessen og gode venner hit og dit. Da vi ankom eiendommen syklet akkurat prinsessen inn porten, efter en handletur i byens handlegater. Vi ble stående å tale ute i hagen en god stund før vi gikk inn, blant annet fikk vi se på et flott tulipanbed prinsessen fikk anlagt nu i april.

Fredagsaftenen var viet fullt og helt til god mat, god drikke og den dannede samtale innenfor villaens 4 vegger. Prinsessen hadde jaget ut av huset alle de gode hjelperene, som vanligvis er med og gir henne en hånd med de huslige syslene; både hoffdame Griet Leclerc Wijnemaalen og hennes gode venninne og kjøkkenhjelper, Anna Jacoba, hadde blitt anmodet om å ta påskeferie. Kun en eneste vakt, betalt av dronning Beatrix personlig, oppholdt seg i et lite hus på eiendommen. Hans jobb er visstnok å åpne og lukke porten når gjester ankommer, telefonere prinsessen når det er folk utenfor porten og han skal ha overoppsyn med utendørsarealet og passe på at ingen uvedkommende kommer seg inn på plenen.

Prinsesse Irene tilberedet personlig middagen, som vi nøt klokken 19.00 fredag aften. Ingeborg og jeg hjalp naturligvis til på kjøkkenet. På menyen sto spinatstuing, stekt makrell, nyplukkede salatblader og smørstekt mais. Det smakte meget godt og var enkelt å tilberede. Til dessert fikk vi servert sjokoladekake med kaffe til. Senere utpå aftenen åpnet hun barskapet og ba oss kaste innpå hva vi måtte ønske fra hyllene. Jeg forsynte meg med en kopp med peppermyntelikør, mens prinsessen og Ingeborg nøt hvert sitt glass med hvitvin. (Før jeg la meg kastet jeg også innpå en skvett med genever, for søvnens skyld.) Det var stas å oppholde seg i den flotte salongstuen i villaen. På veggen, ved siden av en bokhylle med mange flotte gamle bøker, hang det et ekte Rembrandt-maleri. Av bøkene i bokhyllen kan nevnes en bok om norske kunstmalere, faktisk(!). Hun hadde mange bøker om kunst, historie og miljø. (Miljøsaken engasjerer henne meget og hun har de senere årene kjempet både for regnskogen og mot oljeselskaper.) Dog hadde hun ingen kongebiografier i hyllene sine. Det var jo dumt...

Prinsessen fortalte oss at en god venninne av henne døde uventet av hjerteinfarkt natt til torsdag, noe som hun mente nok la en viss demper på stemningen i villaen, dog merket ikke jeg noe til at det var dempet stemning. Hun falt om i sitt eget hjem og ble kjørt til sykehuset, men døde ved ankomsten, 72 år gammel. Det var hennes søster som fant henne på gulvet. Prinsessen fortalte at avdødes mor døde nesten like dramatisk i 1990, 79 år gammel. Moren falt nemlig sammen inne i en klesbutikk og sovnet stille inn på et sykehus få dager senere. Vi talte i grunnen meget om sykdom og elendighet fredagsaftenen. Jeg var nysgjerrig på flere detaljer omkring hennes mors sykdom og fikk vite meget. Moren (som var dronning fra 1948 til 1980) fikk diagnosen Alzheimers i 1998, men hadde trolig utviklet sykdommen allerede i 1996 eller 1997. I alle fall, fortalte prinsessen, begynte familien å merke en foranding i personligheten i 1997. En gang sent på året i 1997 ble hun så frustrert og sint, uten en klar grunn, at prins Bernhard telefonerte sin datter og var høyst fortvilet over situasjonen. Kort tid før 90-års dagen falt hun i tillegg ut av sengen og ble ytterligere redusert. Da hun døde våren 2004, 94 år gammel, hadde hun vært dement og ute av stand til å ta vare på seg selv i flere år. Hun kjente ikke engang igjen sin egen familie efter 92-års dagen. Faren var derimot usedvanlig sprek like inntil få uker før han døde. Jeg kunne skrevet så meget mer, men strengt talt bør man vel ikke referere for meget fra kongelige samtaler...

Vi ble gjort oppmerksomme på denne festlige parodien av de britiske kongelige av prinsessen og personlig ble jeg mektig imponert over hvorledes de ligner på de rette personene, særlig prins Harry og fru Camilla. Klikk på linken for å se videoen: http://www.youtube.com/watch?v=Kav0FEhtLug

Lørdagen var på en måte todelt. Første halvdel av dagen brukte vi delvis i hagen og på verandaen, hvor vi nøt god servering og delvis på handletur i Wijk bij Duurstede. Aftenen var viet en storslagen konsert i regi av Dana Winner i en by som heter Weert. Byen ligger i en annen provins enn Wijk bij Duurstede (som ligger i Utrecht), men fordelen med små land er at man ikke trenger å bruke flere dager på å reise fra ende til ende og turen var gjort unna på bare et par timers tid. Konsertopplevelsen var fantastisk og uten sidestykke for en tarvelig lærerinde fra småbyen Stavanger. Jeg tror aldri jeg har opplevd en konsert av slikt et kaliber; både melodiene og artisten sto til terningkast 6. Jeg håper virkelig hun bestemmer seg for å holde en konsert i Norge en gang; i såfall kommer den lærde quinde til å melde sin ankomst.

Jeg fant en smakebit fra Dana Winner på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=89lPwbHtGNs&feature=related

Efter konserten var vi ute og spiste på en flott restaurant i byen. Efter kjøreturen hjem tok vi oss en real dram i hovedstuen og plutselig fant vi på at vi skulle ta oss en kveldstur og nyte den flotte vårnatten. Byen er vakker både om natten og om dagen. Mens vi spaserte spurte jeg om påskefeiringen i Nederland er lik den vi har i Norge, men det er en vesentlig forskjell, eftersom jeg forsto. I Nederland er nemlig skjærtorsdag en helt vanlig dag, derimot er langfredag helligdag også der nede. Vi påtraff et følge på flere ungdommer under spaserturen, men selv om de sikkert ikke forsto at det var et royalt selskap de påtraff oppførte de seg meget dannet, til tross for at de åpenbart ikke var på vannvognen. Skål for det!

Søndagen ble viet et besøk på et lokalt kunstmuseum, sightseeing i byen samt besøk på kafé og klokken 19.00 nøt vi middag i villaen, som vi selv tilberedte. Middagen besto av stekte potetbåter med saus på, stekt strimlet indrefilet, salat fra nærområdet, paprika i skiver og sukkererter. Prinsessen er glad i grønnsaker. Til dessert ble det servert nederlandsk eplekake med krem til, efter gammel nederlandsk oppskrift. Til drikke denne aftenen ble det servert både vann, vann med kullsyre i, svart kaffe, god vin og barskapet ble åpnet for "fri bar" omkring klokken 21.00. Vi spilte kort søndagsaftenen og det var utrolig hyggelig. Et av prinsessens barn var innom en tur utpå aftenen, men forsvant visst igjen efter ikke så alt for lenge. Jeg hadde på meg nye klær hver dag mens jeg var der nede. Søndagen gikk jeg i en mørk stakk med mørke strømpebukser til og mørk bluse med naturmotiver på samt en grå og brun kåpe.

I løpet av helgen undret jeg på om prinsessen hadde tenkt seg til Storbritannia i forbindelse med prins William og frøken Kate Middletons bryllup om to helger, men da slo hun bare i bordet og humret godt mens hun sa hvor glad hun var for at den tiden er forbi da man måtte delta på alt som skjedde rundt omkring i de kongelige familiene. P.g.a. av hennes kontroversielle ektemann, som hun giftet seg med på 1960-tallet, mistet hun en del kongelige rettigheter og har siden sjelden blitt invitert i kongelige sammenkomster i utlandet, så sant hun ikke har vært nær venninne av vedkommende kongelige personer. Så vidt hun hadde forstått det har turtelduene bare invitert regjerende monarker med ektefeller samt kronprinser og kronprinsesser til bryllupet. Fra Nederland er det hennes nevø (kronprinsen) med hustru som skal representere nasjonen. Dronning Beatrix har ikke mulighet p.g.a. at hun den påfølgende dagen skal være hovedpersonen i forbindelse med feiringen av Dronningens Dag, altså den 30. april. Tilfeldigvis skal den dagen feires nettopp i Weert og da skal også prinsesse Irene være med. Planen er også at kronprinsparet skal rekke hjem til denne feiringen, som er den største årlige kongelige feiringen i Nederland.

Mandagen skjedde det ikke så meget å berette om, men man nøt en god frokost før man reiste til flyplassen, hvor det ble en del venting før flyet kom og hentet oss, men man kom seg da til slutt tilbake til Stavanger sent utpå eftermiddagen. Jeg hadde med meg hjem både klær og suvenirer fra turen, faktisk hadde jeg kjøpt med meg hjem ting for over 2000 kroner, blant annet god pipetobakk til naboen og to klesplagg til mor. Det fineste jeg hadde med meg er en katt i glass, som jeg kjøpte for rundt 300 kroner i Wijk bij Duurstede. En annen ting jeg kjøpte med meg var et par med tresko, som har slikt et flott vindmølle-motiv på seg at jeg skal la de stå til pynt i stuen.

Mor og Bente møtte meg ute på trammen da jeg kom hjem, noe jeg ble meget glad for. Mor så ut til å være ved meget god helse og Bente fortalte at dagen før hadde de faktisk vært borte på gravlunden sammen. Bente laget en god middag til oss en stund efter hjemkomsten og under middagen måtte jeg avgi full rapport fra langhelgen i Nederland. Akk, dog går nu engang tiden alt for fort når man kun har en langhelg til rådighet...

Toril

fredag 15. april 2011

Man er nu på påskeferie

Frem t.o.m. mandag kommer man ikke til å komme med nye innlegg. Årsaken er at man nu oppholder seg i Nederland.

Toril

onsdag 13. april 2011

Kort innlegg om super-hundreåringer og hodepine

Godtfolk!

Til høyre sees Elsie Thompson fra Clearwater i Florida, USA, under feiringen av sin 112-års dag den 5. april. Elsie ble gift for hele 90 år siden og har vært enke de siste 25. Her er et klipp fra festlighetene:
http://www.tampabay.com/news/aging/clearwater-woman-celebrates-112th-birthday/1161895

Verdens 6. eldste person, Dina Manfredini fra Iowa, USA, feiret den 4. april sin 114-års dag sammen med sine aldrende efterkommere. Også fra denne feiringen finnes det videoklipp: http://www.whotv.com/videobeta/d436f96a-6b86-4f98-885c-f5c6b88e9309/News/OLDEST-WOMAN-Meet-the-oldest-woman-in-Iowa

Pr. 11. april 2011 ser listen over verdens 5 eldste personer slik ut:
1) Besse Cooper (114) fra Georgia, USA.
2) Walter Breuning (114) fra Montana, USA.
3) Chiyono Hasegawa (114) fra Japan.
4) Venere Pizzinato (114) fra Italia.
5) Shige Hirooka (114) fra Japan.
(I tillegg til disse 5 er det kun Dina Manfredini som er over 114 år pr. nu.)

Søndag skjedde det fint lite å skrive om. Mor var en tur i kirken sammen med en god venninne, som er så elskverdig at hun henter og bringer mor, men denne søndagen var det bare så vidt mor kom seg inn i kirken og da hun kom tilbake erklærte hun at nu får det være slutt med kirkegangen i dette livet. Søndagsmiddag sammen med naboen ble det tradisjon tro også, forøvrig viet man dagen til kjedsommelige plikter, både forberedelser til lærergjerningen og huslige sysler. Nu begynner endelig ting å komme på stell igjen, i alle fall fikk jeg gjort unna så meget søndag og mandag at jeg har kunnet slappe av med god litteratur og dagens aviser efter lærergjerningen i dag.

Man nøt fiskeboller med poteter og hvit saus til middag i dag. Jeg bruker alltid karri til fiskeboller og da smaker det kjempegodt. For anledningen hadde man kjøpt inn mandelpoteter. I går, tirsdag, ble jeg i dårlig form utover dagen og ved 13-tiden var hodepinen så plagsom at jeg måtte gå hjem og legge meg nedpå. Det samme gjentok seg i eftermiddag, men da holdt jeg ut til klokken var nesten 14.00. Dog ble man ganske raskt bedre efter å ha inntatt to dispril i villaen, så i dag trengte jeg ikke å legge meg nedpå. Jeg vet ikke hva som feiler meg for tiden, men allergisesongen har satt i gang for full musikk her i Stavanger denne uken, grunnet godvær, dessuten har jeg muligens inntatt for lite vann de siste dagene. Pollen har gikk meg hodepine og vonde øyner før, så det er nok i alle fall delvis allergi som har gitt meg hodepine, tror jeg. I morgen skal jeg telefonere legen efter øyedråper.

Jeg har dessverre ikke verken tid eller energi til å skrive mer i dag, men hvis hodet skjerper seg og alt går vel for seg i morgen kommer det kanskje et innlegg. Fredag reiser man til Nederland.

Toril

lørdag 9. april 2011

Kortfattet rapport fra HoT Open Mind samt noen ord fra min rolige lørdag

God aften!

Det blir ikke lange innlegget i aften, men efter telefonsamtalen med Turid nu i aften simphelten må jeg skrive noen ord om årets heftigste lesbe-slåsskamp (så langt) her i byen. Frøken Turid var en av 8 quinder som deltok på kalas hos to røffe skinnjakke-quinder på Haugtussa i går aften - blant annet var også Hildegunn og Jarlfrid der - og det ble inntatt usunne mengder med diverse brennevin og øl, kunne Turid referere. Den eldste av de to vertinnene kastet i løpet av kalaset innpå en hel halvflaske med vodka helt alene og Hildegunn og Jarlfrid drakk opp en hel kasse med pils. Turid selv drakk ikke mer enn at hun kunne observere og more seg over galskapen som foregikk utover aftenen.

Da gjengen ankom utenfor HoT Open Mind skulle det ved skjebnens ironi inntreffe samtidig med at Hildegunns fiende nummer en ankom sammen med to yngre venninner. Detaljene som ledet opp til sammenstøtet kjenner jeg ikke til, men i følge Turid endte opptrinnet med at den eldste og mest påseilede av vertinnene fra kalaset fikk slått ut en tann av en av de i følget til Hildegunns fiende nummer en. Jeg skulle ønske at jeg var der selv, slik at jeg hadde fått med meg alt som foregikk, men den gang ei; dog hadde også Hildegunn en finger (eller kanskje en hel neve) med i spillet, men dessverre vites ei akkurat hva som foregikk. Turid tror hun som fikk slått ut en tann (og fikk oppsprukket leppe) skulle ta Hildegunn i forsvar i forbindelse med munnhuggeri, men det er noget vagt hvorledes det hadde seg at Hildegunn (som ellers ordner opp selv og mere til) måtte sende noen i ilden for seg, men det var vel temmelig frivillig innblanding, tenker jeg.

P.g.a. opptrinnet endte to av Turids venninner altså på legevakten, den ene som anstand, og en tredje quinde ble nektet inngang fordi vakten i døren mente at hun også hadde vært med i kampens hete. Som vanlig gikk Hildegunns fiende rett inn sammen med sine venninner. Turid, Hildegunn og Jarlfrid samt resten i følget fikk også komme innenfor efterhvert. I følge Turid var det ganske mange mennesker i lokalet, men ikke så mange som sist vi var der sammen. P.g.a. at hun hadde mer en nok med å se efter Hildegunn og sørge for at hun holdt seg unna bråk mens de var der - en jobb Jarlfrid ikke kunne betros - bet hun seg ikke merke i om det var så mange kjentfolk der, men hun husket at hun observerte Heidi på et eller annet stadium av natten.

Det har vært meget roligere i villaen i dag. Naboen og jeg var på Madla Amfi og handlet i formiddag, blant annet var vi innom Mega, postkontoret, kiosken og Clas Ohlson. Da vi kom hjem nøt vi kaffe og rundstykker på kjøkkenet sammen med mor. Eftermiddagen brukte jeg til å gjøre unna en del huslige sysler (j.m.f. listen fra gårsdagens innlegg) og klokken 17.30 spiste mor og jeg middag, bestående av elgkarbonader, hjemmelaget saus, hjemmelaget ertestuing og kokte folva-poteter. Efter en knapp times tid med forberedelser til neste ukes undervisning gikk jeg meg en aftenstur i det nydelige været man har vært så heldig å nyte godt av i Stavanger i dag. Temperaturer på 9 grader, lite skyer og nesten ingenting vind har vært sjelden kost her i vår.

I aften var naboen på visitt. Vi har ikke gjort noe spennende. Vi har sett på fjernsynet og talt om løst og fast mens han har nippet til konjakk og jeg har drukket kaffe. Jeg minnet han på at for meget konjakk kan utløse podagra-smerter igjen, men da tok han siste skvetten som var igjen i glasset på styrten, så jeg skal visst ikke komme her og kommer her... Mor la seg før klokken passerte 22.00 i aften, mens naboen og jeg ble sittende oppe til klokken var omkring 23.30. Det siste vi gjorde før vi sa god natt var å leke oss med noen korttriks fra hine hårde dager. Vi har jo også talt en del om de mange hissige quindene i vårt skeive miljø, som vi begge er skjønt enige om at tyr alt for lett til voldsomheter. Akk, slik en elendighet. Hva med å løse uenighetene over et kalas? Det kan ofte fungere!

God natt!

Toril

fredag 8. april 2011

Så har man tatt helg!

God aften, skolerte og uskolerte!

Da har man endelig fått helg og det kjennes fantastisk, selv om man verken skal feste eller herje på annen måte de neste kommende to dagene. Lærergjerningen gikk vel for seg i dag, t.o.m. de tre timene med heimkunnskap, som avslutter hver uke for undertegnede. Før lunsj hadde man to undervisningstimer i norsk samt en fritime, hvor man blant annet fikk tid til en sigarett sammen med den skallede inne på lageret i kjelleren. Mens man satt og nøt tre knekkebrød med sild og majones i lunsjen så man på reprisen av dagens "God morgen Norge" på Tv2 og gledet seg stort over at temaet var dannelse. Blant annet var forfatterinnen Frid Ingulstad (75) gjest i studio og talte varm om dagens ungdom, som hun mener er bedre enn sitt rykte. En annen gjest påpekte at de mest udannede og uhøffelige menneskene i Norge faktisk er 40-50 år gamle herremenn. Av de temaer man kom inn på i samtalen i studio var blant annet etikette og vanlig folkeskikk, og naturligvis viktigheten av å eie noget dannelse i sin fremtoning.

Mine tre venninner - frøkenene Hildegunn, Jarlfrid og Turid - er i aften invitert på drikkegilde hos de to røffe lesbene på Haugtussa ved Ullandhaug. Det er med en ambivalent følelse bloggens o' store forfatterinde mottok telefonsamtalen om invitasjonen fra Turid nu i eftermiddag. Det er godt å vite at gjengen har et sted å innta drikkevarene sine, dog skulle man jo gjerne vært med selv, dog jeg vet at jeg har best av å holde meg edru hele helgen. Uansett, fest og moro blir det ikke på meg denne helgen, såpass standhaftig skal man nu engang være at man ikke sprekker bare fordi skinnjakke-quindene åpner rekkehusleiligheten sin på Haugtussa. De to har forøvrig en såpass grovstiret humor at det ikke sømmer seg helt for en quinde i min alder. De er visstnok i 40-års alderen et eller annet sted, trolig i midten eller i slutten. Håper gjengen havner på HoT i natt slik at man kan få rapport fra hendelsene i morgen en gang.

Man var sprek som sjeldent før i dag og gikk hjem fra Tasta, en spasertur som tok omkring en drøy halvtimes tid. Min giktbrudne skrott hadde nok godt av å bevege på seg igjen; man er nemlig ikke flink nok til å trimme i det daglige. En sjelden spasertur i nabolaget her oppe på Eiganes er som regel den eneste "trimmen" man får. Så sprek at man orker å gå helt til Madla (som ville tatt en times tid i min tilstand) er man dog ei. Således skal man få med seg naboen og Saaben i morgen når man skal til "Amfiet" for å gjøre storhandel på Mega. Naboen skal også innom "Clas Ohlson" for å kjøpe seg ledninger, så vær på vakt, "Over there", og hold øynene åpne og speid efter en 65 år gammel lektor i fysikk, muligens akompagnert av en eldre quinde i stakk.

På sengekanten satte jeg i går aften opp en liste over de gjøremål som må/bør gjøres innen søndagen er omme. P.g.a. høyt arbeidspress til uken samt avreise til Nederland fredag orker jeg neppe å gjøre så meget i villaen når jeg kommer hjem efter undervisning og møter. Dog har man jo helgen til den slags. Her er listen jeg skrev:
* Vaske gulvet på kjøkkenet og på kammerset
* Skifte på sengen til mor
* Vaske håret til mor
* Gjøre klar kaminen i stuen for sommeren
* Handle på Madla Amfi
* Bake brød og minst et kakeslag
* Få naboen til å titte på panelovnen i gangen
* Gjøre klart gjesterom i annen etasje

Avslutter dagens innlegg med et egenskrevet dikt.

Vid påske tar flyet av
- til tulipanenes verden man nesen vender
- dit treskoen går i vindmøllenes trapper
- gjennom små kanaler i royalt selskap

Dit quinden farer
- det folksomt er i vinden
- med Ingeborg og Irene i høytid
- og Dana skal oss hylle med sang

Ydmykt, Toril

(Ps: Man skal nyte konsert med Dana Winner i Nederland og kanskje synger hun denne sangen?: http://www.youtube.com/watch?v=Xzgau-2CyLg)

torsdag 7. april 2011

Om lærergjerningen, huslige sysler, kongelige og ferietur til Nederland

God torsdag!

Til høyre sees prinsesse Antoinette av Monaco, den nuværende fyrstens faster, i forbindelse med sin 90-års dag i desember. Hun gikk bort den 18. mars og ble stedt til hvile i Chapel of Peace i Monaco, 24. mars. (Som man ser hadde prinsessen fremdeles en god tann igjen!)

Prinsesse Antoinette, som ved sin død efterlot seg en rekke efterkommere, var søster av fyrst Rainier (død 2005, 81 år gammel) og datter av prinsesse Charlotte av Monaco (1898-1977), som var uektefødt datter av fyrst Louis II av Monaco (1870-1949). Avdødes far (som døde av kreft i 1964, 69 år gammel) var en franskfødt adelsmann ved navn Pierre de Polignac. Dog en ruvende skikkelse i sin tid, i senere år led Antoinette av skrantende helse og levde temmelig tilbaketrukket i mange år. Hun var innlagt ved "The Princess Grace Hospital Centre"  i Monaco da hjertet sluttet å slå.

Det har igjen vært en hektisk uke med en del vikatimer i tillegg til mine egne undervisningstimer.I tillegg ledet jeg tirsdag seksjonsmøte ved norskseksjonen, som varte i halvannen time. Der ble det tatt opp en hel del viktige saker, blant annet i forbindelse med vårens eksamener. I den ene norskklassen arbeider vi denne og neste uke med sterke verb og pronomen. I tillegg skal elevene lære seg å bruke ordboken for det den er verdt. Mange ordbøker er vanskelige å finne frem i, dessuten er de fulle av forkortelser og tegn, som elevene må sette seg inn i. I tillegg skal elevene i siste norsktimen før påske levere inn norskstil og de kan velge mellom følgende tre oppgaver:
* Les en bok efter eget ønske og lever bokmelding
* Skriv et kåseri om et dagsaktuelt tema
* Analyser et valgfritt dikt fra realismen eller naturalismen

I min andre norskklasse har man denne uken arbeidet med dialekter og elevene har fått høre eksempler på forskjellige typer dialekter og typiske kjennetegn ved dialektene. Til uken skal man i denne klassen komme inn på temaet sosiolekter samt språklige påvirkninger og man skal avslutte temaet om dialekter. Dessuten skal elevene i siste norsktimen før påske få en hyggelig skriftlig/muntlig prøve, som en slags god påske-hilsen fra den lærde quinde. Jeg er også hjelpelærer i en tredje norskklasse to timer i uken, hvor jeg bruker tiden på å hjelpe en elev med lærevansker, dog følger jeg der opplegget til klassens norsklærer og kan møte nærmest uforberedt til timene. Jeg har jo, inntil videre, også vikartimer i norsk, blant annet hadde jeg to slike i dag og da arbeidet vi med 1800-talls litteratur, et tema en del av elevene fant kjedsommelig, dessverre.

Det skal også avholdes foreldresamtaler til uken og selv om dette kun gjelder klassestyrere (kontaktlærere) må vi faglærerene komme med innspill og kommentarer i forkant av samtalene, slik at klassestyrerene skal kunne sitte med det hele og fulle bildet når de taler med foreldrene. Jeg skal bruke aftenen på å skrive noen ord om hver enkelt elev i den aktuelle klassen og levere de rotete notatene til fru klassestyrer Henriette i morgen den dag.

Selv om det blir helg i morgen har man ennu ingen spesielle planer for helgen, i alle fall ikke av det festlige slaget. Det er nok av huslige sysler som bør gjøres, naturligvis, det er det jo alltid. Blant annet må man vaske over gulvet og få ut søpla i morgen eller lørdag og man må bake brød i helgen. Det skulle også vært noen kyndige her som kunne sett på panelovnen i gangen, som plutselig sluttet å virke forleden dag. Det har ikke vært så viktig å få noen til å se på den saken ennu - det har jo vært varmt denne uken - dog ble det plutselig iskald vind i dag og straks kom saken høyere opp på listen over hva som bør prioriteres snart. Faktisk var det bare 4 grader i dag og det er ikke særlig meget å skryte av når det i tillegg blåser stritt. Det har også regnet noget denne uken, men i dag har det bare vært overskyet.

Hildegunn og Jarlfrid er klare for full rulle i helgen. Selv er jeg noget mer betenkt da jeg har hatt lite søvn og lange dager i lærergjerningen både denne og forrige uke. Jeg har ikke orket å gjøre så meget i villaen om aftenene denne uken fordi jeg har vært temmelig utslitt da jeg har kommet hjem mellom klokken 14.45 og 16.00. Man har jo også mor som krever sitt av stell og pleie. Således burde jeg heller bruke helgen til å bake brød og kaker, hjelpe mor samt til å få huset på stell. Det må settes på en maskin med klesvask fra kammerset denne helgen også. Mor har nemlig sølt på seg og skiftet hele to ganger denne uken. Kanskje tror hun at jeg har for lite å henge fingrene i fra før av? Jeg får ta stilling til helgen i morgen.

Det nærmer seg også påske og tur til Nederland. Jeg gleder meg stort til å reise nedover igjen. Som sagt kommer min søster Bente til å holde mor med selskap i påsken, således kan jeg slappe av helt og fullt der nede. Man reiser ned fredagen før palmesøndagen og returnerer den påfølgende mandagen, så man er jo strengt talt ikke borte i selve påsken. Man skrev følgende om invitasjonen til langhelg i royale kretser i bloggen den 6. februar:

"I formiddag, rett efter frokosten var inntatt, telefonerte min kollega Ingeborg, som er en nær venninne av prinsesse Irene, og hun hadde gledelige nyheter å by på. Hun hadde nemlig mottatt en telefon fra Wijk bij Duurstede i går med invitasjon til langhelg hos prinsessen fra fredag 15. april til mandag 18. april. Prinsessen hadde personlig nevnt at hennes gode venninne, altså undertegnede, også er hjertelig velkommen, om situasjonen i villaen tillater det. Jeg sa ja på stående fot, så får man heller gripe fatt i problemene med lærergjerningen, mor o.s.v. efterhvert. Det er tross alt ikke hver dag man får en kongelig invitasjon over telefonen. I følge min gode kollega har man ordnet med billetter til en konsert i regi av Dana Winner lørdagen den helgen. Da man informerte mor om invitasjonen svarte hun som følger: "Ja, Toril, du har jo adelig blod i årene, du." (Min tippoldemor på morsiden kom nemlig fra en tysk adelsslekt.)"

Ydmykt Toril
Fyrst Rainier III innsettes som overhode i Monaco. Fra venstre:
Prinsesse Antoinette (søster), prinsesse Charlotte (1898-1977, mor),
fyrst Rainier III, prins Pierre (far) og prinsesse Ghislaine.
Sistnevnte, som levde helt til 1991, var stemor til fyrst Rainiers mor.
Prinsesse Antoinette (1920-2011), fyrst Rainier (1923-2005)
og fyrstinne Grace av Monaco (1929-1982), anno 1980.

Fra "The Independent", 2. april 2011:

Princess Antoinette: Member of Monaco's royal family decried for her attempt to meddle with the succession

The Mediterranean principality of Monaco owes much of its international profile to the Grand Prix, first held there in 1929, and its subsequent Formula One incarnation, and to Prince Rainier III's fairytale marriage to the Grace Kelly in 1956. Described as "The Wedding of the Century", the event enshrined Monaco's standing as the playground of the rich, while the private lives of the couple's three children, Albert II, the current ruler and Sovereign Prince of Monaco, Caroline, Princess of Hanover, and Princess Stéphanie of Monaco became staples of gossip and celebrity magazines throughout Europe.

Rainier's older sister, Princess Antoinette of Monaco, was a devoted aunt to Albert, Caroline and Stéphanie, but before they came along she had been a meddlesome presence in the Palace, while her private life also set tongues wagging. In 1943, after the Nazis replaced Mussolini's fascists as the occupying force, she took up with a German officer and intended marrying him until her grandfather Louis II intervened and decreed "this young girl will not marry anyone as long as the war continues."

After the war she began a relationship with Alexandre-Athenase Noghès, the Monégasque tennis champion whose father Anthony had been the founder of the Automobile Club de Monaco and the Grand Prix. She bore him three children out of wedlock, Elisabeth-Anne in 1947, Christian in 1949 and Christine in 1951, the year they eventually married, though they divorced in 1954.

Before Rainier met Kelly at the Cannes Film Festival in 1955 he had had a well-documented 10-year liaison with the French actress Giselle Pascal. The couple shared a villa in Saint-Jean-Cap-Ferrat, and considered marriage but, when Rainier ascended to the throne in 1949 on the death of Louis II, Antoinette began plotting a possible alternative to the succession.

Hoping to change the constitution that installed the eldest male heir as head of state, and become Princess Regent and have Christian replace or succeed her then childless brother, she began spreading rumours that Pascal was infertile. A doctor was said to have examined her and confirmed this, though she went on to marry the actor Raymond Pellegrin and bear him a daughter. But the whispers contributed to the end of Rainier's relationship with Pascal, and, for a while, made Antoinette persona non grata in the principality. She moved to neighbouring Èze, where she lived the rest of her life in a villa overlooking the Mediterranean called Le Bout Du Monde, surrounded by cats and dogs.

She was born in Paris in 1920, the daughter of Prince Pierre of Monaco (formerly Comte de Polignac) and Princess Charlotte, Hereditary Prin-cess of Monaco through Prince Louis II, who belatedly adopted Charlotte, the 20-year-old daughter he fathered with the cabaret singer Juliette Louvet in French Algeria, thus reinforcing the family's claim to the Monaco throne. Antoinette's parents divorced in 1933 and she and her brother spent most of their time with their grandfather in Monaco and Paris.

She was encouraged to interfere in the succession by Jean-Charles Rey, a lawyer and the then president of the Conseil National, who became her lover in the early 1950s and was her husband from 1961-74. Even if she still occasionally rowed with Rainier after his wedding to Kelly, he seemed to have forgiven her scheming. She got on well with Kelly and grew closer to her brother after his wife's death in a car crash in 1982. The following year, her third marriage, to the British ballet dancer John Gilpin, whom she had first met in Monte Carlo in the 1940s, also ended tragically when he died of a heart attack in London six weeks after the wedding.

Antoinette shared her brother's love of animals and established a sanctuary in Èze. She was president of Monaco's Society for the Protection of Animals. The rules of the succession were amended in 2002, three years before Rainier's death, and effectively sidelined Antoinette and her family's claim to the throne. Prince Albert is due to marry the former South African swimmer Charlene Wittstock in July. The current second in line is Caroline, Princess of Hanover.

mandag 4. april 2011

Bare et kort innlegg i dag

Kjære lesere!

I eftermiddag ble skuespillerinnen Wenche Foss (eg. Eva Wenche Steenfeldt Stang, født Steenfeldt-Foss) stedt til hvile i hovedstaden. Seremonien foregikk i Oslo domkirke med hele teater-Norge til stede. Familien Stang ble også beæret med kongeparet og prinsesse Astrids tilstedeværelse, en ære få forunt. Den lærde quinde fikk dessverre kun sett glimtvis på seremonien, p.g.a. at det var full rulle på skolen i dag. Det man så lot dog til å være divaen verdig og vel så det. Hvil nu i fred.

To av mine kolleger var i dag fraværende av helsemessige årsaker, skjønt den ene var hjemme med sykt barn, men det er jo også en helsemessig årsak, selv om det vederfares barnet. Begge antydet muligheten for at de kunne være tilbake på post allerede i morgen. La oss inderlig håpe det, for i dag har det vært en forferdelig hard dag for de fleste av oss. Fra før av har undertegnede og to kolleger fått ansvaret for å dele en lærerstilling midlertidig (se fredagens innlegg) og når det i tillegg blir 9 timer ekstra uten lærer, som deles ut til allerede overarbeidede lærere, da går det ut over helsen og det meste av det planlagte arbeidet. Jeg fikk kun en fritime i dag, den skallede ingen. I aften må jeg således vie noget tid til morgendagens undervisning, dessuten må jeg lede seksjonsmøte i morgen eftermiddag, noe som krever en del forberedelser. Aldri fred å få.

Heldigvis fikk jeg min søster til å følge mor til legen i dag og alt skal ha gått vel for seg. Klokken 17.40 ble jeg hentet av Tove Johs-Castell i dag fordi vi skulle på kunstutstilling på Ganddal klokken 18.00. Utstillingen var laget av to quindelige kunstnere, som har spesialisert seg på akvarellmaling. Tove gikk i klassen til moren til den ene av kunstnerene og visste således om denne utstillingen god tid i forveien. Jeg har stor sans for å beære kunstutstillinger og lignende arrangementer med mitt nærvær. Hvis noen vet om et kunst- eller litteraturarrangement i Stavanger-distriktet som bør besøkes av en lærd quinde, så si fra!

Til slutt ønsket min skallede (og i dag meget virile) nabo at jeg skulle annonsere hans tilstedeværelse i Bjergstedparken omkring klokken 22.00 i aften. Til de av dere som undrer så er han for lengst kurert for gonoréen han led av tidligere og kan således nytes trygt og til fulle.

Amen. Toril.

søndag 3. april 2011

Man skriver søndag 3. april.

Godtfolk!

Til høyre sees herr Øystein, en av de faste bartenderene ved HoT Open Mind. Det ryktes at innehaverene er meget fornøyde med den jobben han gjør i de sene nattestimer. Forutenom overnevnte nattklubb driver også innehaverene den skeive baren Mami.

I går, lørdag, foregikk det ikke det helt store her i villaen. Mor, naboen og undertegnede koste seg for det meste foran fjernsynsapparetet i stuen med kaffe og enkel servering. Vi så blant annet på et minneprogram om Wenche Foss samt en episode med noget krim. Mor talte også om sin mormor (som døde i 1955) og om hvorledes hun var som bestemor. Ikke visste jeg at hun holdt på å ta fyr på begynnelsen av 50-tallet p.g.a. uforsiktighet i forbindelse med røyking av pipe, men det tok visst fyr i kjolen hennes en gang, men det hele gikk bra og hun ble ikke skadet av hendelsen, dog måtte kjolen kastes i søpla. Under krigen delte hun ut mat til fattige og hun skal ha vært en ruvende skikkelse i sin tid.

Tidlig i eftermiddag telefonerte Turid med en kortfattet rapport fra gårsdagens festligheter. Ikke visste jeg at hun var klar for fest og moro igjen allerede i går - hun var jo med på kalaset hos Anki med påfølgende bytur natt til lørdag - men det hadde jo foregått meget og mer enn meget i natt, jo. Turid m.fl. hadde vært på vorspiel hos en eller annen quinde i Hillevåg, viss navn jeg ikke husker. Dog var det på HoT Open Mind det hadde foregått for det meste. Hildegunn hadde blitt kastet ut av lokalet fordi vaktene mente hun var for full, men man kaster ikke simphelten ut Hildegunn. Hun snek seg inn igjen og ble kastet ut for annen gang! All honnør for din standhaftighet, virile quinde! Vaktene var dog unormalt strenge i natt, fortalte Turid, en trend jeg syns å se da jeg var innom den snarturen natt til lørdag jeg også. To andre quinder (Hege og Laila), en yngre gutt samt en herremann ved navn Bjørn ble også vist mot utgangsdøren. Kanskje mener vaktene at man ikke skal drikke på en nattklubb?

Turid fortalte også om Heidi og en ungjente hun fant seg i lokalet og om hvorledes de to ble svært så intime på dansegulvet. Plutselig var de dog som sunket i jorden, det tyder vel på at sengevalsen ble satt på ganske tidlig, vil jeg tro. Det trodde også Turid kunne være forklaringen. Turid ble værende en del med Jarlfrid og Anki mens de var på HoT Open Mind, men gikk hjem før klokken 02, visstnok fordi det ikke var like festlig der uten Hildegunn og undertegnede. Jeg forsøkte forøvrig å telefonere Hildegunn i eftermiddag i håp om å få høre hva hun gjorde efter at hun ikke fikk komme inn igjen, men hun tok ikke telefonen.

I går, men mest i dag, har man lest i en bok av Majken van Bruggen, som heter Julie og Leon. Boken handler om den rastløse og noget virile Julie, som reiser fra Norge til diverse steder i Europa, men det er i Amsterdam hun møter Leon, som hun ikke kan få ut av sitt sinn. Julia og Leon er en roman om møter mellom mennesker, og om hvordan enkeltemøter kan gi livet en ny retning og kanskje forandre det helt. I løpet av dagen i dag har man også lest i en biografi om Wenche Foss, skrevet av Mona Levin (71), viss egen mor nu er 96 år gammel. (Mona Levins morfar, Medel Bernstein, ble 97 år gammel!) Biografien ble skrevet en eller annen gang på 1990-tallet og er således ikke 100% oppdatert, men den er godt skrevet.

Hva angår Wenche Foss' anetavle var hun altså datter av Christian August Steenfeldt-Foss (1878-1958) og Alfhild Røren (1885-1961). Alfhilds far het Ole eller Ola Røren, mormorens navn har jeg ikke foran meg, men hun døde i alle fall i 1914, 64 år gammel. Christian August, som var ingeniør, var sønn av Olaf Henrik Foss (født 1848 - død ca 1900) og Jenny Margrethe Steenfeldt (1850-1937). Foreldrene til Jenny Margrethe, som begge døde på 1870-tallet, het Ludvig Theodor og Anna Steenfeldt. Thomas Stang (1897-1982), Wenches ektemann fra 1953, var sønn av Ole Andreas Stang (1872-1955) og Emma Heiberg (1874-1927). Emma var datter av Axel Heiberg (1848-1932) og Ragnhild Meyer (1849-1937); sistnevntes far (som var hele 90 år ved sin død i 1909) var rittmester og grosserer Thorvald Meyer.

Man har også brukt noget tid på huslige sysler i helgen, blant annet impregnerte jeg tre jakker i vaskemaskinen i dag, og jeg la tidligere i dag naboens frakk i insektmiddel. (Han plages av møll i klesskapene på soverommet sitt.) Man har også støvsugd og tørket noget støv samt betalt en regning på nettbanken. Nu skal man begynne å forberede søndagsmiddagen, som skal serveres klokken 17.00. I dag er det hjemmelaget lapskaus på menyen.

Toril

lørdag 2. april 2011

Travelt på jobb, rolig feiring av helgen.

Godtfolk!

På tirsdag nærmest beordret rektor at undertegnede og to andre kolleger måtte påta seg undervisningstimene til vår kollega, som sykemeldte seg og sa opp forleden. Vi har henholdsvis 75% (undertegnede), 90% og 60% stilling fast, men nu skal vi inntil videre gå i full stilling alle tre. I tillegg ble min kollega i heimkunnskap sykemeldt ut uken f.o.m. onsdag, på grunn av et vondt kne. Hun er 61 år gammel og har siden slutten av 1990-tallet delt på heimkunnskapstimene ved skolen sammen med meg. Således måtte jeg både onsdag og torsdag stå henholdsvis tre og to timer ekstra i kokkesalen; bare to på torsdag fordi jeg hadde en egen time som kom i veien den eftermiddagen.

P.g.a. det ekstra arbeidspresset viet jeg både tirsdagsaftenen og torsdagsaftenen til å sette opp et undervisningsopplegg for de nye norsktimene man har blitt pålagt å ha inntil videre. Rektor skal prøve å lyse ut stillingen neste uke, men det kan fort ta flere uker før et nytt menneske er på plass, og vikarer skal vi jo helst ikke benytte oss av nu i disse nedgangstidene. Det er ikke lenger siden enn i begynnelsen av uken man kunne lese om i avisen at det igjen skal innføres vikarstopp og ansettelsesstopp ved Stavanger-skolene, grunnet dårlig økonomi. Enkelte skoler må til å med kutte en eller to eksisterende stillinger f.o.m. august og slå sammen klasser slik at elevtallet kommer opp i 32-33. Det er jo på grensen til det det som er tilregnelig. Skolesjefen har ikke tenkt å gripe inn og sier bare at hun registrerer at skolene velger å kutte på forskjellige måter og at det er opp til hver enkelt skole å få budsjettet i havn. Akk, slik en elendighet.

Det er på grunn av lange dager og lite energi om aftenene at man ikke har orket å forfatte noen dagboksinnlegg siden det om Wenche Foss' bortgang, mandag. Nu har man også fått ordnet opp i problemene med manglende mellomrom mellom avsnittene, som kom at av blogspot har begynt med et nytt redigeringsprogram for innleggene, noe som naturligvis hadde gått den (ikke alltid) lærde quinde hus forbi, men nu er det altså orden på sysakene igjen. Wenche Foss skal forøvrig stedes til hvile på mandag, uvanlig nok siden begravelser vanligvis ikke skjer på mandager, som er prestenes faste fridag. Unntak gjøres dog alltid for storfolk. Teater-divaens dødsårsak var forøvrig benmargssvikt/leukemi. Kreftsykdom lå visst til slekten på morsiden, j.m.f. kilder som kjenner til familien. Moren var 75 da hun døde av en eller annen form for kreft, mens mormoren (fru Røren) døde av brystkreft i 1914, 64 år gammel. Den sterke helsen, tross alt, arvet Wenche fra sin sprelske farmor, Jenny Steenfeldt Foss, som var 87 da hun døde i 1937.

I går aften skulle man egentlig ha vært på kalas hos Anki i Kvernevik, men i stedet ble naboen og jeg enige om at vi heller kunne ta en rolig aften med et moderat inntak av sterkere saker her i villaen, og så ble det. Min gamle mor var med oss i stuen frem til klokken var et eller annet sted mellom 21.30 og 22.00. Vi startet aftenen med å nyte nystekte vafler med syltetøy på og sterk kaffe til. Noget senere begynte naboen å nippe til konjakk, mens undertegende i løpet av aftenen inntok to kopper med oppspritet kaffe samt et lite glass med eggelikør. Det var det hele og man ble ikke full, men kanskje en aldri så liten smule påvirket. Ved midnatt fant vi på at vi skulle vandre ned til sentrum i finværet (+8 grader og lettskyet) og titte innom HoT Open Mind. Der var det som vanlig full rulle og vi bestemte oss for å bestille oss hver vår kopp med kaffe slik at vi kunne myse litt på folkelivet i edru tilstand. Det er jo da man får med seg det meste.

Underholdningen lot ikke vente på seg. Først ble en unggutt omkring de 20 år myndig ført mot utgangen av en toskete vakt, som nok trodde han var nattens helt, så ankom Hildegunn, Anki, Jarlfrid og co. og da ble det mildt sagt heftig i lokalet. De fleste i gjengen var over middels bedugget og lot resten av klientellet vite at de var ankommet ved å opptre noget utagerende og høylytt. Et bursdagsfølge, hvorav naboen identifisere Oldboys kamerat Iver André med thai-kjærest, en viss Arne Morten, en viss Inge eller Yngve samt en viss Eirik, ankom omkring 00.30. Før vi rakk å forlate galskapen ved 01-tiden ankom nok et følge, denne gangen deler av et quinde-vorspiel, ledet an av Hildegunns fiende nummer en og hennes harem. Av andre kjente fjes man observerte virrende målløst rundt i lokalet var naboens bekjentskaper Glen, Hansemann og Bjarne samt følgende quinder (hvorav man naturligvis vekslet noen ord med enkelte); Heidi, Elisabeth, Gunn Aina, Unni, Nina, Kristine og Monica. Det var hyggelig å sitte i lokalet selv om man var edru, for en gangs skyld, men vi gikk nok i grevens tid. Det er vel utover natten de verste personene begynner å lage kvalme.

Naboen og jeg gikk rett hjem, via torget, rådhuset og gravlunden, efter vår lille og spontane spasertur til byen. Vel hjemme stekte jeg egg og kjøttkaker, som vi nøt på brødskive med melk ved siden av. Vi satt og småpratet til klokken var ganske så nøyaktig 02.20 før naboen brøt opp og gikk hjem til seg selv. Da jeg våknet uthvilt og ved god helse klokken 09 i morges angret jeg ikke på at jeg trakk meg fra Ankis kalas i går aften. Mor og jeg nøt en sjelden god lørdagsfrokost allerede før klokken var 09.30. For tiden er mor ganske oppegående og det har ikke vært behov for tilsyn på dagtid mens jeg har vært på jobb, noe jeg fryktet kunne bli situasjonen da hun var så redusert for et par ukers tid siden. På mandag skal mor til legen for å ta blodprøve og ellers sjekke tilstanden på skrotten. Selv skal jeg på kunstutstilling sammen med Tove Johs-Castell mandag aften.

Tidligere i dag var jeg på Prix og handlet inn diverse man manglet i kjøleskapet, blant annet melk og brød samt noget pålegg. Jeg har plutselig fått dilla på tubeost med pepperonismak, så det kjøpte jeg to tuber av. Det er sikkert ikke sunt, men for mitt vedkommende har toget uansett forlengst gått, så jeg vil heller leve godt enn å tenke på helsen rundt klokken. Kjøpte meg også to marsipanpåskeegg til blodpris, men det er så godt til kaffekoppen at det er verdt det. I aften har man ingen spesielle planer, annet enn å se på NRKs timeslange minneprogram om Wenche Foss samt å hvile skrotten. Jeg har ikke invitert naboen, men det kan jo hende han ringer på døren likevel. Den som lever får se...

Avslutter dagens blogginnlegg med et avsnitt fra dagens innlegg i Oldboys ringe dagbok, som jeg fikk tilsendt sammen med alle siste ukes dagboksinnlegg i dag: "Litt før halv elleve gikk jeg ned på hospitalet og tok blodprøver, man skulle sjekke nyrefunksjonen med tanke på eventuelle bivirkninger av Cordarone (som jeg tar mot atrieflimmeret) og sjekke virkningen av Marevan, at blodet ikke blir for tykt. Deretter var det bare å vente på resultatene før jeg kunne komme inn til den kvinnelige legen. Det skulle egentlig bare ta en time, men så kom de og sa at nyrefunksjonsprøvene var forsinket, så jeg måtte vente nesten en time til. Heldigvis hadde jeg med meg Nesser-boka, så jeg ble nesten ferdig med den mens jeg satt og ventet."

Vennlig hilsen Toril
Site Meter