mandag 28. mars 2011

Wenche Foss (1917-2011)

Godtfolk!

Ikke før er begravelsen til Elizabeth Taylor over så kommer beskjeden om at Norges største skuespillerinne og diva, Wenche Foss, er død. Film- og teaterlegenden døde stille og fredelig på Diakonhjemmet midt på dagen i dag, 93 år gammel.

Sammen med sin eldre søster, Uni, som selv ble 94 år gammel (j.m.f. innlegget 4. august 2008), vokste Wenche opp i hovedstaden som datter av ingeniør Christian August Steenfeldt-Foss (1878-1958) og Alfhild Røren (1886-1961). Hun var gift to ganger, men fikk kun barn i sitt andre ekteskap, hvorav den gjenlevende sønnen er Oslo-ordfører Fabian Stang (55).

Allerede som 17-åring debuterte Wenche Foss som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Hun var ansatt ved Carl Johan Teatret 1936–39. De neste ti årene markerte hun seg som en av Centralteatrets bærende krefter. Hennes evner som lystskuespiller markerte seg allerede i Bjørnstjerne Bjørnsons "Når den ny vin blomstrer" i 1939. Så fulgte suksesser som perler på en snor: Finn Bøs "Hele byen takker for sist" (1940), Marcel Achards "Livet er skjønt" (1942) og syngespillet "Kunsten å leve" av Karl Ludvig Bugge (1942), hvor hun var den eneste som fikk god kritikk, samt Elinor Borgs "Den gyldne kro" (1943). Hun fikk et avgjørende kunstnerisk gjennombrudd i dansken Carl Erik Soyas To tråder (1944) og viste en overlegen teknikk i Helge Krogs "På solsiden" (1947) og som Lysistrata av Aristofanes samme år.

I senere år spilte hun blant annet Mor Åse i Ibsens "Peer Gynt" på scenen, men hun var kanskje ennu mer kjent fra en rekke filmroller, blant annet fra filmene "Kranes konditori" (1951) og "Støv på hjernen" (1959). På 90-tallet hadde hun en bærende rolle i tv-serien "Vestavind" på NRK. Som privatperson var Wenche meget utadvendt og godt likt. Efter forestillinger sammen med kollega Aud Schønemann foretrakk Wenche alltid å ta seg en tur ut blant folk, mens Aud ville hjem til ektemannen og hjemmets trygghet. Likevel forble de to livslange venner. Wenche kjempet i alle år for de svakes rettigheter og talte særlig kreftsaken - hun overlevde selv kreft i 1971 - de homofiles og de utviklingshemmedes sak. Fra hun var i 60-års alderen forble hun Norges ubestridte diva nummer en. Regjeringen har bestemt at teaterlegenden skal begraves på statens regning.

Ps: Man beklager at blogspot ikke ønsker mellomrom mellom avsnittene i dag. Forstå det den som kan. Toril

lørdag 26. mars 2011

Rapport fra en sålangt rolig helg

God lørdag!

Til høyre sees 71 år gamle prinsesse Irene, viss villa i Wijk bij Duurstede skal besøkes av den lærde quinde i påskeferien. Prinsessen er søster av den nederlandske dronningen og er på sin fritid meget engasjert i miljøsaker, men påskehøytiden skal vies gode venninner, har hun lovet min kollega, som skal reise nedover sammen med meg.

Prinsesse Irene skal verken delta i tvilling-dåpen i Danmark den 14. april eller i prins Williams bryllup i England den 29. april, men begge begivenhetene skal visstnok være representert ved noen av hennes slektninger. I alle fall skal hennes søster til England og kronprinsparet skal til Danmark. Det er i år 7 år siden begge hennes foreldre gikk bort; prinsesse Juliana i en alder av 94 år, efter meget lidelse og flere år med Alzheimers; prins Bernhard efter en kamp mot lungekreften, 93 år gammel.

I går aften slappet man av i villaen sammen med mor på 91 år og en roman av Annie M.G. Schmidt, som heter "Kattepiken". Det er en bok som man kan anbefale på det sterkeste. Den nederlandske forfatterinnen valgte dog å ta selvmord dagen efter sin 84-års dag, men hennes triste avslutning på livet finner man ingen hint om i denne romanen, som handler om en katt som blir til et menneske. Les den! Forøvrig koste man seg også med kaffe og kaker samt noen biter med kokesjokolade i går aften, noe mor også prøvde seg på helt til gebisset løsnet i forsøket på å tygge kokesjokoladen. Akk, det var litt av et syn, kjære lesere. Hun ble forøvrig sint p.g.a. uhellet og kastet sjokoladeplaten bortover sofaen og der ble den liggende til jeg ble mer sjokolade-lysten senere på aftenen.

I dag var jeg på Helgøs matsenter sammen med den skallede og handlet inn matvarer for mellom 400 og 500 kroner, blant annet søndagsmiddag til i morgen. Klokken 16 serverte jeg middag til han, mor og meg, bestående av pannekaker med bacon på. Det smakte fortreffelig. I aften har jeg invitert han på påsmurte rundstykker. Jeg orker ikke å innta sterkere saker i aften, selv om Hildegunn telefonerte tidligere i dag og var både viril og klar for pils. Jeg har nok meget bedre av å slappe av foran fjernsynsapparatet, da har jo også mor selskap, som er bra for henne. Hun sitter for meget alene inne på kammerset om dagene. I går hadde visstnok min søster Anne-Grethe sett innom henne en snartur mens jeg utførte mine plikter i lærergjerningen. Det var hyggelig gjort av henne, men hun er alltid så snar når hun er innom, ofte har hun bare tid til å sitte en drøy halvtime, til eller fra et eller annet ærend.

Onsdagens triste beskjed om at filmdivaen Elizabeth Taylor hadde gått bort har ført til internasjonal homo-sorg, ryktes det. Homofile gutter har jo alltid (av uforklarlige grunner) hatt stor sansen for avdankede Hollywood-stjerner av det quindelige kjønn. (Kan det være de falske øyevippene man har sansen for?) Hver gang noen i den kategorien vandrer hen heises homoflagget på halv stang og man drikker champagne for å minnes livet som var. Elizabeth var bare barnet da hun begynte i filmindustrien og moren Sara (som ble innpå 100 år gammel) nøt godt av datterens gryende suksess. I senere år var det dog ikke bare filmene, men like meget de 7 ektemennene hun ble husket for. Som så mange andre i Hollywood klarte ikke Elizabeth å ta seg godt nok av egen helse og begynte å skrante tidlig i livet. Hun led av ryggproblemer, hadde kreft og hjerteproblematikk. Rullestolen var hennes trygghet de siste 6-7 årene. Elizabeth Taylor var regnet som den største av "de 4 store" sammen med Joan Collins, Shirley Maclaine og Debbie Reynolds. I 2001 spilte de alle 4 sammen i filmen "These old broads", som ble Elizabeths avskjedsfilm. Her er et klipp fra filmen:
http://www.youtube.com/watch?v=xwLYjkRGets&feature=related

Sissel telefonerte tidligere i dag og fortalte at Kjell er liggende på sofaen med store smerter i skrotten, grunnet urinsyregikt og nyrestein. Han var hos legen i går og fikk medisiner mot elendigheten, men lider fremdeles av verkende ledd og betennelse i et ledd på den ene armen. Sissel sa at han fikk noen tabletter av legen som kalles allopurinol, og det er den samme medisinen som min skallede nabo bruker mot podagraen han tidvis lider av. På torsdag ble det balluba på tannlegekontoren hvor hun jobber da en eldre quinde fikk symtomer på hjerteanfall mens hun lå i tannlegestolen. Man fikk tak i lege, som holder til i samme bygg, og ambulanse ble sporenstreks rekvirert. Og legen falt stygt i trappen da han løp opp til tannlegekontoret og slo hull på det ene kneet, som Sissel så måtte rense med pyrisept, og det samtidig med at legen hjalp den aldrende quinden. Jeg ser for meg huskestuen der oppe i dalstrøkene innenfor, men Sissel er slik av natur at hun aldri blir stresset samme hva som skjer rundt henne. Da hennes svigerfar falt død om på 90-tallet tok Sissel seg av både Kjell og svigermoren med den største ro, til tross for at huset var fullt av ambulansepersonell, naboer og fjernere slektninger. Vi er sterke quinder i min slekt!

To av mine naboer - den skallede er ikke en av partene - har for tiden gående en noget bitter nabofeide, fikk jeg greie på i dag. Da jeg var ute for å hente posten i dag kom jeg i snakk med den 66-årige naboen, som bor i huset bak villaen. Han fortalte meg at naboen hans hadde kommet på døren tidlig i morges og klaget over at søppeldunken hans alltid blir så fort full og at han således mente naboen drev og la sin søppel oppi hans dunk. Min nabo humret godt da han fortalte om dette, samtidig kunne jeg se at han var ganske så irritert og oppgitt over det dårlige naboskapet. Tidligere denne uken plantet naboen hans flere busker mot eiendommen hans, fordi han mente at naboen og andre drev og gikk på plenen hans nattestid og når de var borte. Buskene skulle altså fungere som en slags mur. Og i fjor, fortalte han, hadde han kommet på døren hans og ville at han skulle ringe på døren til min ringe villa og klage på at vi hadde kalas en lørdagsaften. For en toskete mann. Kommer han på trammen her blir det siste gang han gjør det, altså. Jeg er ikke redd for å bruke langkosten mot uønskede folk på døren. Kranglefantens hustru er forøvrig lærerinne ved Storhaug skole.

Nu skal man se på en dokumentar om prinsesse Juliana av Nederland. En god aften bedes!

Toril

torsdag 24. mars 2011

Til minne om Elizabeth Taylor (født 27. februar 1932 - død 23. mars 2011)










Far: Francis Lenn Taylor (1897-1968)
Mor: Sara Viola Warmbrodt (1895-1994)
Siste hvilested: Forest Lawn Memorial Park, Los Angeles, California.

Kollega sa opp - til meget møye og stor oppstandelse

Godtfolk!

Jean Kennedy Smith (bildet til høyre) har passert 83 år og er den eneste gjenlevende i søskenflokken til tidligere president John F. Kennedy, som ble skutt og drept i 1963. Hun har godt blod i årene; moren (Rose Kennedy, som døde i 1995) ble 104 år gammel, mens mormoren ble 98.

Jean mottok tidligere i år utmerkelsen "2010 Presidential Medal of Freedom" og ga i den forbindelsen et intervju: http://www.youtube.com/watch?v=Ugu12JPevQk

Som man kan lese av overskriften til dagens innlegg ble det full rulle på lærerværelset tirsdag. I lenge tid har det ulmet under overflaten i kollegiet og særlig ille har forholdet vært mellom to av mine kolleger, en lektor i 50-års alderen og en adjunkt omkring de 40. I går kom det til nok en konfrontasjon, denne gangen inne på lærerværelset mens undertegnede og en 22-årig lærerstudine også var til stede. Den 55-årige quinden mente at den yngre kollegaen, også hun quindemenneske, hadde gått ut over sine fullmakter ved å innkalle til samtale med moren til en elev, som de begge har i sine klasser. Lektoren er klassestyrer for klassen hvor vedkommende 15-åring er elev og mente seg forbigått fordi det burde være hun som tok den slags avgjørelser. "Nu skal det her bli hekkan", sa så 55-åringen, før hun forsvant ut av rommet, mens vi tre andre så undrende på hverandre. Slikt et sirkus...

"Hekkan" ble det også, for hun kom tilbake bare et par minutters tid senere og hadde da med seg skolens rektor, som med myndig blikk sa til den yngste av de to at det ikke var lov å innkalle til samtale med foresatte uten å gå igjennom klassestyrer, men det viste seg til slutt at den eldste av mine kolleger faktisk hadde blitt spurt om det var greit bare noen dager tidligere, og selv om hun først nektet for dette (til tross for at den yngste hardnakket påsto at det hele var klarert), begynte hun så smått om senn å innrømme at hun nok hadde blitt spurt og trolig hadde sagt at det var greit, selv om hun var noget usikker på dette og ikke helt kunne huske detaljene. Jeg så tydelig at rektor ble oppgitt over denne oppførselen, som tyder på et ille tilfelle av pre-menstrualitet; han spurte sågar om hun mente at det var på sin plass å klage på kolleger når grunnlaget var såpass tynt. Efter noget om og men og bortforklaringer kom tårene hos min 55-årige kollega, men da forlot lærerstudinen og undertegnede lokalet og gikk inn på arbeidsrommet ved siden av, hvor vi talte noget om galskapen i naborommet. Jeg måtte berolige ungdommen med at det vanligvis er svært så fredelig i kollegiet og jeg sa til henne at hun ikke måtte bli skremt fra å bli lærer bare fordi to stykker kranglet.

I eftermiddag begynte ryktene å svirre og ved 13.30-tiden fikk jeg høre at min kollega hadde blitt sykemeldt i går og at hun i formiddag hadde levert inn sin avskjedssøknad. Jeg ble rett og slett sjokkert over å høre det, jeg hadde ikke engang registrert at hun ikke hadde møtt på post i går og i dag, dog kan man jo heller ikke få med seg alt. Å si opp jobben når man har vært ved skolen siden 1995 må vel sies å være vel drastisk bare på grunnlag av en krangel, men hun føler sikkert at hun har mistet såpass ansikt at hun ikke lenger kan møte sine kolleger med hevet hode, eller noe i den duren. Det er også mulig at rektor ga henne en muntlig reprimande og noen velmenende ord om folkeskikk. Dessuten tror jeg hun har slitt psykisk i lengre tid, for allerede i høst merket jeg at hun kunne glefse til folk for den minste ting, selv om hun aldri sa noe til meg om noe, men så er da også jeg såpass gammel at få tør yppe til strid. Jeg tipper i alle fall sykemeldingen vedvarer ut oppsigelsestiden. Det ble noget oppstandelse i eftermiddag og hun som hadde kranglet så heftig med henne på tirsdag ba om å få slippe å ta siste undervisningstimen sin i dag, rett og slett fordi hun ble kvalm av det som hadde skjedd. Det ble forøvrig jeg som steppet inn, noe jeg ikke hadde det minste problem med å gjøre. Jeg liker nemlig godt begge mine kolleger og stiller naturligvis opp når det røyner på.

Det er sannelig godt det blir helg i morgen eftermiddag. Dog har man ennu ikke lagt slagplan for helgen. Noen som har noen ideer? Både i aften og i går aften har mor og jeg slappet av i stuen, uten å ha gjort særlig meget. Fjernsynsapparatet er vår venn i nøden, det er forsåvidt også kryssordene og Gotha-kalenderen. Man har også lest litt i en biografi om den spanske kongefamilien denne uken. Den ble skrevet i 1993, kort tid efter at kongens far hadde vandret hen. Det skjer sjelden særlig meget spennende i villaen midt i uken. Det går i matlaging, kaffedrikking, fjernsynstitting, lesing, litt huslige sysler (som vasking og rydding), telefonering og avslapping. Også jobber jeg naturligvis med forberedelser til morgendagens undervisning eller retter et og annet, men det er slettes ikke hver aften man orker å drive med den slags.

Nu er det tid for å vende nesen i retning soverommet. Først en kortfattet værrapport fra Stavanger: skyet, duskregn og 5 varmegrader. (Det var spådd sol i dag, men den kom ei.)

Toril

mandag 21. mars 2011

Rapport på en mandag

God aften!

I dagens blogginnlegg har jeg æren av å vise frem et heller sjeldent bilde av den svenske kongefamilien, d.v.s. deler av den, slik den så ut på begynnelsen av 70-tallet. Til høyre på bildet står søsteren til dagens konge, prinsesse Birgitta, som i januar feiret sin 74-års dag. Quinden i midten er hennes mor, prinsesse Sibylla, som døde av kreft den 28. november 1972. Ektemann og barn er også med på bildet.

Prinsesse Sibylla overlevde ikke sin svigerfar, kong Gustav VI Adolf, og fikk således ikke oppleve at sønnen ble konge, dog fikk hun gleden av mange barnebarn i sin tid. En annen av prinsesse Sibyllas døtre, prinsesse Christina (67), lider nu av brystkreft og har i mange måneder gått til behandling ved et sykehus i Stockholm, hvor man ved å benytte cellegift og stråling håper på at svenskekongens søster skal bli kurert.

Når man taler om kongelige... Det skjer meget på den kongelige fronten fremover. Fredag 15. april er det avreise til prinsesse Irene, hvor man skal være gjest til over helgen. Dagen før, altså den 14. april, er det kongelig tvilling-dåp i Danmark, men der skal ikke prinsessen delta. Den 29. april gifter prins William av Storbritannia og Kate Middelton seg med brask og bram i London. Man må heller ikke glemme at dronning Elizabeth runder 85 år den 21. april og oppnår dermed den samme alderen som hennes farmor, dronning Mary, hadde ved sin død våren 1953.

Ellers man lagt bak seg nok en helg, denne gangen en stille og fredelig en, hvor man har viet det meste av tiden til lærergjerningen; diverse forberedelser samt laging av stilloppgaver og prøveoppgaver. Man har også prøvd å hvile ut efter en hektisk uke samt å hjelpe mor med hårvask og dusjing. Lørdag aften var naboen på besøk og da koste vi oss foran fjernsynsapparetet med kaker og kaffe, mens naboen også nøt et glass med konjakk. Mor satt også oppe med oss og hun er noget bedre i formen nu enn hun var sist uke, men fremdeles er hun noget svak og måtte ha hjelp til å komme seg opp av sengen i går morges. Jeg tror ikke mor kommer til å overleve en vinter til...

Naboen har nu fortalt mer fra kalaset hos kameraten Einar og byturen fredag/natt til lørdag. De var en god gjeng på omkring 8-10 stykker hos Einar - blant annet var Frits der - og man fikk servert en hel mengde med alkohol, selv om man hadde med seg medbrakt fra før av. Blant annet fikk naboen et glass med baileys og han fikk tyrkisk pepper. Da de ankom HoT Open Mind efter midnatt var det ikke full rulle akkurat da, men allerede en times tid senere var det ganske mange folk der. Naboen fikk (som jeg skrev på lørdag) napp rett før stengetid, men det jeg glemte å skrive var at han hadde en lang samtale med Hildegunns fiende nummer en, som var meget kosligere uten Hildegunn i lokalet, i alle fall fikk han det inntrykket. Han så ingen av undertegnedes faste festevenner, så de var nok fremdeles i hi efter sist helgs åpningskalas. (Kanskje fester de bare når undertegnede fester?) Også talte han litt med lederen for Skeiv ungdom i Stavanger, visstnok en hyggelig ung gutt.

I går serverte jeg naboen og mor komler med stekt kjøtt og kålrabistappe til utpå eftermiddagen. Tidligere på dagen gikk jeg meg en liten tur ned til Løkkeveien og opp igjen. Været har vært flott hele helgen med tempereturer omkring 5 varmegrader i skyggen. Min søster Anne-Grethe var innom en tur ved 18.30-tiden og ble nesten sjokkert over å se hvor skranten mor var, selv om hun var litt bedre i går enn tidligere i uken. Hvis dette fortsetter er gamlehjemmet det eneste alternativet. Anne-Grethe skylder alltid på den bondeknølen av en mann hun har når hun forklarer at hun ikke kan ta mor i hus. Jeg har aldri bedt henne om å ta mor i hus, men hver gang mor er temaet så kommer hun med den samme leksen om hvorledes ektemannen ikke orker en gammel kjerring i huset, hvor meget de har å gjøre på gården o.s.v. At den eldste og mest giktbrudne datteren er den som har alt strevet med en gammel quinde er strengt talt ikke slik det burde være, men når plikten kaller da stiller jeg alltid opp. Det har jeg gjort i alle år.

Når jeg skal til Nederland i april kommer min søster Bente for å bo med mor noen dager. Jeg orket ikke engang å spørre Anne-Grethe om hun kunne ta henne i hus de dagene. Sissel skal være på hytten hun og Kjell har på fjellet i Oppland i påsken, men hun hadde sikkert kommet om det var krise, men krise blir det altså ikke. Sissel arbeider forøvrig som tannlegeassistent, men det har jeg sikkert nevnt før en eller annen gang. Bente har sitt virke ved Ellingsrudåsen barneskole, Oslo øst.

I dag var det møtevirksomhet ved skolen igjen. Alle disse hersens møtene ved skolene nu til dags ødelegger for meget planlegging og retting av stiler o.l. Da jeg begynte som lærerinne hadde vi møte kun en gang i måneden, mens nu kan det ofte være to møter på samme uke. Det som ble tatt opp på dagens møte, som varte fra klokken 14.45 til 16.15, var følgende:
- Ryddeaksjon i april. Vi sier JA til å være med og drøfter med Byfjord om grensene.
- Tastaplanen er ute til 2. gangs høring.
- Pengene som er satt av til opprustning av utearealet dekker ikke hele skolegården, men området utenfor inngang A samt området mellom fotballbanen og plenen. Mer penger kommer i 2012.
- Felles foreldremøte for alle trinn i løpet av april; rett etter påske? Forslag til foredragsholder: Kjell Henning Olsen. Kari sjekker når han kan.
- Lekseplanene må bli mer tydelige hva angår mål og hvorledes målene skal oppnås i den enkelte periode. Skriv opp målene, så hva det skal jobbes med i timene og til slutt leksene. Viktig!
- Opplegg siste dagen før påske. Forslag?
- Økonomi: Skolen har brukt ca 550.000 for meget på lønn og drift så langt dette skoleåret. Dette skyldes bruk av vikarbyrå, feil på timetall, overtidsbetaling, innkjøp av ny kopimaskin, skoleturer o.l. Skolen styrer selv sin økonomi og må snarest (og innen 1. mai) komme med en plan for hvorledes en skal komme i budsjettmessig ballanse.

Undervisningdelen av dagen gikk bra i dag. Elevene mine har nok fått respekt av at man underviser efter det såkalte pekestokk-prinsippet, som i praksis betyr at man bruker pekestokken relativt aktivt i undervisningen, i tillegg til at man verdsetter disiplin og gammeldags undervisning, riktignok hånd i hånd med dagens regler og nye hjelpemidler, men dog er stilen noget 80-talls. Den lærde quinde er ikke redd for å tømme sekken på gulvet for så å be vedkommende plukke opp innholdet og forlate klasserommet, dog skjer dette kun en sjelden gang og kun hvis vedkommende elev ikke lystrer efter to advarsler. Sist dette skjedde var i september eller oktober og da hadde eleven, som måtte plukke opp innholdet fra sekken sin tilbake i sekken og gå til rektor, oppført seg som en real rampunge fra dobbelttimens start - og dette var i andre økt. Et sted går grensen for hvor meget taskenspill og dvaskenskap en quinde i min alder kan finne seg i fra en elev. Jeg håper undervisningen glir like lett som i dag resten av uken.

Toril

lørdag 19. mars 2011

Hektisk uke - rolig helg

Godtfolk!

Til høyre sees Ragnhild Sælthun Fjørtoft (63) og Kirsten Schøyen (64), slik de så ut i august i fjor. Kirsten takket av som hallodame efter 45 år trofast tjeneste i NRK den 21. august, mens kollega Sælthun Fjørtoft (fra Lærdal) fremdeles har sitt virke i det lille grønne studioet på Marienlyst.

Kirsten, som i likhet med sin kollega, ser yngre ut enn sine år begrunnet avgangen i fjor med at hennes foreldre har begynt å skrante og at hun således må se mer efter dem i tiden som kommer. Hun er fra Larvik, men har bodd i Sandvika utenfor hovedstaden i en årrekke. Jobben som hallodame er meget mer krevende enn hva menigmann i gaten tror. Hele dagen i forveien vies til å sette seg inn i programmene man skal omtale dagen derpå og en stoppeklokke brukes alltid for å ta tiden på programomtalene. Alt skal klaffe på sekundet. Computeren er av ytterste viktighet for dagens hallodamer. Det er der sendingene styres fra og hallodamene har selv ansvaret for å klikke på rett program som skal omtales der og da, selv om riktignok sendeleder og tekniker sitter i hovedkontrollen og setter programmene på luften.

Den lærde quinde fikk omvisning på Marienlyst i det herrens år 1997 og ble nesten bitt av basillen under visitten, men følte lærergjerningen kalte. Under omvisningen den sommeren var man riktignok ikke innom det grønne hallodame-studioet, ei heller fikk man lov til å entre hovedkontrollen, som var låst, men man var innom både kostymelageret, dagsrevystudioet og et av de store studioene hvor man lager underholdningsprogrammer. En minneverdig omvisning.

Her taler Ragnhild om jobben som hallodame: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/92518/

Man har en rolig helg, for en gangs skyld, noe skrotten trenger nu efter en røff uke i lærergjerningen. To av mine kolleger har vært fraværende størsteparten av uken, grunnet helseproblemer, således har vi andre måttet steppe inn å påta oss vikartimer. Jeg måtte påta meg 5 vikartimer onsdag og torsdag, noe som gjorde at jeg måtte bruke aftenene til å forberede neste dags undervisning, siden såpass mange fritimer forsvant. En av mine kolleger lider visstnok meget av isijas for tiden, mens en annen har ligget med influensa fra tirsdagen av. Akk, slik en elendighet som skal vederfares oss i klasserommet. Lørdag eller ei, i dag har man faktisk brukt tid på å lage en skriftlig/muntlig prøve, som en av mine norskklasser skal få kose seg med til uken. Egentlig er det visstnok ikke lov å bruke slike prøver for å bestemme karakter i norsk muntlig lenger, men som seksjonsleder har jeg gitt dispensasjon til alle mine kolleger i norsk. Hvorledes skal man ellers kunne klare å sette en karakter i muntlig norsk? Bare på muntlige aktiviteter i timene? Tull!

Den andre norskklassen min skal lære om Snorre Sturlason og om bøying av verb kommende uke. Således har man også viet noget tid til å sette seg inn i dette herket i eftermiddag. Elevene skal kunne forklare hva begrepene saga og skald betyr og man håper at elevene får lest noget i tekstsamlingen den uken.

På tirsdag var jeg med på skoletur til Hålandsmarken i Sola kommune. Der hadde elevene aktivitetsdag med løsing av rebus, løping, grilling samt noget undervisning om natur og miljø. Jeg ble nærmest overrasket over hvor mange hus som har kommet opp i Hålandsmarken de siste årene. Det var jo titalls, om ikke hundretalls hus i området, dessuten var det satt opp en flott sykkelbane og det var der man grillet. Dog ble vi skuffet over at den oppskrytte utsikten (jmf. turboken vi hadde lest i på forhånd) glimret med sitt fravær. Det var jo skog overalt og alt annet enn utsikt til flyplassen og havet, som den forbaskede boken lovet. Kanskje vi gikk på feil sted, i alle fall nevnte en kollega en annen plass som også heter noe med Håland i nærheten, men pytt sann. Været var i alle fall greit denne dagen og ingen frøs i hjel.

Torsdag aften hadde man besøk av sin gode kollega, som man skal besøke prinsesse Irene sammen med i påsken. Vi laget en slagplan for oppholdet, ordnet oss med biletter og planla en del ting som må på plass før en slik tur. Jeg har planer om å ta med brunost og en utgave av Gotha-kalenderen som gave til prinsessen. Jeg serverte min kollega nybakte kaker og svart kaffe, men på grunn av magebesvær kunne hun bare ta en halv kopp, men tok i stedet et glass med vann. Mor var også med oss ved kjøkkenborden en stund, men hun har ikke vært helt i slaget denne uken og har tilbrakt en del tid i sengen, dessverre. Min kollega Ingeborg har planer om å gi prinsessen en flott vase i gave. Det kommer til å bli en fantastisk ferietur. Skål for det!

I går aften var naboen på kalas hos kameraten Einar. Senere havnet hele kalaset på HoT Open Mind og da naboen avla rapport fra festlighetene nu i eftermiddag kunne han fortelle at det var atskillig mindre folk der i natt enn det var sist helg. Dog hadde det vært en del folk der, blant annet hadde han talt med Tor Jonny, Bitten og Helge. Naboen fikk for en gangs skyld med seg noen hjem i natt også, om han da ikke løy om det, men det stemmer nok. En herremann i 40-års alderen fra Haugesund ble nok såpass desperat at naboen var det beste han kunne få, men en 65-åring med lang fartstid kan sikkert være ganske så heftig. I aften kommer naboen tilbake på kaffe omkring klokken 20.30. Det blir stas.

Toril

torsdag 17. mars 2011

På grunn av stor arbeidsmengde på skolen har man dessverre ikke tid til å forfatte et nytt innlegg til bloggen før tidligst lørdag. Beklager så meget.

Toril

søndag 13. mars 2011

Flott kalas og bytur til HoT Open Mind

Ærede lesere!

Til høyre er herr Tomas fra HoT Open Mind avbildet i anledning gårsdagens åpningskalas i nye lokaler i Skagen. Som man ser er herren for anledningen antrukken en rød jakke og en fargerik skjorte.

Den offisielle åpningen fant sted omkring klokken 20, visstnok med brask og bram og dertilhørende mannfolk i quindeklær. (Hva er vitsen, under nu engang jeg...). Hugo skal ha holdt en flott tale i anledning dagen, men den kan man ei gjengi her da man ikke var til stede. Den lærde quinde var nemlig opptatt med kalas i villaen ved 20-tiden, hvor følgende deltok: Heidi, Anki, Turid, Hildegunn, Jarlfrid og naboen.

Det ble nok en hyggelig aften i villaen i går. Turid leste fra boken med grove vitser, Hildegunn informerte oss om siste nytt innen det lesbiske miljøet og vi hadde god musikk i bakgrunnen og god drikke på bordet. Jeg hadde også satt frem epler samt saltstenger på bordet og bød på kaffe til den som villa ha det. Anki nøt bailys og tok således også noget kaffe i går aften - vanligvis er jeg den eneste som drikker kaffe - så det var hyggelig å se to kaffekopper på bordet. Man tente et telys og satte i en hylle, til minne om Britt Haaland (1950-2011). Man mimret også tilbake til tiden med Britt og man talte om andre som har forlatt denne verden de siste par årene og jammen meg er det ganske mange som har gått bort før tiden disse årene. Tre stykker under 30 og haugevis under 60 har Herren kalt til seg fra Nord-Jærens skeive miljø siden 2008. Slik en elendighet.

Da klokken var omkring 23.45 ankom to drosjer Torfæusgaten og tok oss ned til sentrum. Været var ganske fint i går aften, slik sett kunne vi sikkert ha gått, men det var behagelig med bilskyss, altså. Køen utenfor inngangsdøren var milevis lang, det var i alle fall den følelsen man fikk, og vi ble stående i 20 minutter før vi i det hele takk fikk dispensasjon til å komme innenfor dørstokken. Den røde løperen var også lagt ut, i retning kaien, mon tro om det hadde ankommet celebre gjester der tidligere på aftenen? Hugo og Morten gikk frem og tilbake, ut og inn, hilste på godtfolk og sjekket tilstanden. En streng vakt holdt et skarpt øye med køen, men likevel var det en og annen som klarte å snike seg inn i køen, blant annet en unggutt som påsto at hans mor hadde holdt av plass til han, og det kan jo ha vært mulig at det var hans mor; quinden var i alle fall omkring de 40 år. Hildegunn mente dog dette var upassende og ba unggutten om å stille seg opp bakerst. Det gjorde han ikke.

Vel innendørs kunne vi konstatere at det var alt for mange folk i lokalet. Jarlfrid løp rett til toalettet, mens vi andre banet oss vei gjennom folkemengden, til vi til slutt fant oss noen sitteplasser ikke så alt for langt unna baren. Da jeg skulle kjøpe meg et glass rødvin i baren prøvde jeg å oppnå kontakt med herr Øystein, men det ble til slutt en annen herremann som ordnet med drikkevarer til meg. Jeg så det var 3-4 personer bak baren, men likevel var det ganske lang kø ved og rundt baren, så det var åpenbart en natt hvor "alle" homofile og lesbiske var under samme tak. En viril quinde ved navn Gunn bød seg noget frem for meg da jeg var på vei tilbake til sitteplassen min med vinglasset, men jeg klarte å riste henne av meg. Hun har også plaget Turid ved et par anledninger tidligere. Naboen kjøpte seg en spenstig drink av et eller annet slag, men jeg har glemt hva den het. Det var riktig så trivelig i lokalet når man satt sammen, men ganske umulig å snakke sammen p.g.a. lydnivået. Forhåpentligvis blir det ikke like folksomt hver helg. Lokalet var forøvrig lyst og fint.

Man fikk talt med noen kjentfolk utover natten, blant annet Elisabeth, Bitten og naboens kamerat Frits. Man observerte også en del mer eller mindre kjente, blant annet Janne, Unni, Steffen, Kristian, Tommy, Hansemann og Nina. Muligens så man også herr Ivar Andre. Naboens kamerat Einar var ikke å se i lokalet, i alle fall prøvde naboen å observere han, dog forgjeves, ei heller klarte man å finne herr Over There (Thomas), men i et så stort lokale er det ikke lett å ha kontrollen på alt og alle. Hildegunn og Jarlfrid oppholdt seg mer og mer i rommet med dansegulv utover natten, Heidi gikk også flere runder for å myse på folkelivet, men vi andre satt relativt i ro og koste oss med drikkevarer og til den gode samtalen. Naboen gratulerte Hugo med vellykket åpning og fikk samtidig informasjon om hvor man kunne finne toalettene. Da jeg kom tilbake fra en tur inne på toalettet hadde en ungjente tatt stolen min, men det får nu så være, tenkte jeg, dessuten ble det ganske snart ledig en annen stol rett ved siden av. Hun sa forresten at hun het Kine. Efterhvert fant hun tonen med Anki...

Da vi takket av for aftenen - da var klokken ganske så nøyaktig 02.25 - sto det fremdeles en liten kø av nysgjerrige utenfor lokalet, men det kan ikke ha blitt lange oppholdet på de, vil jeg tro. Sammen med den skallede, Turid, Anki og Kine gikk man så til Eiganes for å fortsette festlighetene til den lyse morgen. Hildegunn og Jarlfrid, som man hadde mistet kontakten med på HoT Open Mind, telefonerte en drøy halvtime efter ankomst i villaen og annonserte at de var på vei oppover gatene med en god gjeng. Da de ankom viste det seg at de hadde med seg Bitten og en herremann han hadde funnet seg i lokalet (viss navn jeg ikke husker, ei heller var han noget å se til), to unggutter ved navn Jonas og Brutus samt en lesbisk jente et eller annet sted mellom 20 og 30. Hun het Frøya og var dagens fangst for Hildegunn.

Det ble satt frem noget hjemmebrent på bordet til gjestene, men klok av skade holdt jeg meg unna påfyll efter byturen og stekte heller opp egg og karbonader som nattmat til de som ville ha. Selv tok jeg en brødskive med egg og karbonade samt et glass melk. Hildegunn lurte på om hun kunne få ta med seg Frøya opp på et av gjesterommene for å demonstrere jurmassasje m.m. og det fikk hun naturligvis lov til; heller der oppe enn midt i sofaen. De to ungguttene ble vel sittende en times tid før de skulle gå hjem til han som het Jonas. Jeg tror nok naboen hadde satt pris på om de ble sittende lenger, men bedre med en liten visitt enn ingen visitt, mener nu engang jeg. Bitten og herremannen ble noget klåfingrete i sofaen efterhvert, men da klokken var omkring 04.15 ble Bitten så trøtt at den lærde quinde måtte bestille drosje til de to. Omtrent samtidig kom Hildegunn og Frøya ned igjen og ble med i den samme drosjen. Turid, naboen, Kine og Anki ble sittende en stund til, muligens til klokken var omkring 04.45, men da fant vi ut at det var best om vi alle gikk hver til vårt mens leken ennu var god.

Således endte en flott aften og natt. Man kommer tilbake med et nytt innlegg i bloggen i morgen.

Toril

torsdag 10. mars 2011

Akk, slik en elendighet; det snør...

God aften, lesere!

Som man kan se av dagens bilde i bloggen snør det mer enn meget i Stavanger-distriktet nu i eftermiddag/aften og mange biler - både små og store - har havnet i uføret. Det hadde kommet 3-4 cm med snø bare i natt, men i løpet av dagen vil jeg anslå at det kan ha kommet opp mot 15 cm. Hvorledes har det seg, Herre, at De staffer oss slik nu i mars?!! Og der nede i Thailand humrer man sikkert godt når man leser om elendigheten mens man sitter og svetter i 30 varmegrader...

Efter å ha konferert med frøken Turid og frøken Anki - begge blir gjester i villaen på lørdag - har man kommet frem til at man ønsker å tenne et sort lys til minne om Britt under lørdagens kalas i villaen. Dessuten vil man ikle seg sørgebånd eller lignende når man går ut på byen. I følge Anki skal Britt stedes til hvile på Soma kirkegård i morgen og hun skal delta sammen med blant annet Heidi. Selv kjente jeg ikke lenger avdøde og slipper således unna en tur til kirken. Hildegunn og Jarlfrid skal heller ikke gå, mens Turid, som selv bor i Sandnes, vurderer å gå. Naboen har også fått mer informasjon om dødsårsaken til Gjøran, men av hensyn til de pårørende utleveres denne informasjonen kun på direkte forespørsel via Facebook. Bloggens O' store forfatterinde heter Toril Amalie Zachariassen Klemetsen på Facebook.

I dag har man holdt seg innendørs p.g.a. av uværet og man har syslet med hyggelige innendørs sysler, som lesing, studier av Gotha-kalenderen, fjernsynstitting og kaffekos. Til middag hadde man grønnsakssuppe med makaroni oppi og brødskiver ved siden av. Det smakte godt. Dessuten ble det så kaldt i dag at man måtte skru opp parafinkaminen i stuen fra hakk en til hakk to. Jøtulovnen inne på kjøkkenet har også vært fyrt opp i dag. Mor veksler mellom å sitte ved kjøkkenbordet og sitte eller ligge inne på kammerset om dagene. Aftenen skal tilbringes i stuen med fjernsynsapparetet vekselvis stående på NRK og Tv2. Ingenting spesielt har skjedd i dag, men om to dager er det lørdag...

Toril

onsdag 9. mars 2011

Endelig tilbake på internett

God aften, trofaste fans!

De siste dagers fravær skyldes at kjøleviften til computeren tok kvelden og således måtte byttes ut. Dette tok noen dager å få til fordi butikken nettopp var utsolgt for den type vifte, men i dag var naboen og jeg innom butikken og fikk tak i ny. Den skallede sto ene og alene for monteringen av ny vifte inne i kabinettet nu i aften. Det var nære på at computeren skulle gå varm her sist uke, men undertegnede oppdaget at viften hadde stoppet og fikk slått av elendigheten før det ble for varmt. Trolig sparte det meg for en utgift på mellom 5000 og 9000 kroner. Jeg kunne skrevet noen få ord fra computerene på skolen, men det tar seg nu engang dårlig ut å sitte med blogging blant skolerte kolleger.

Vårt skeive miljø er rammet av to triste dødsfall de siste dagene. Fredag aften døde Britt på SUS, bare 60 år gammel, efter å ha kjempet mot brystkreft siden 2008, som efterhvert spredte seg til maven. Selv om hun ikke har vanket i miljøet så meget de siste 7-8 årene (efter kjæresten Wenches bortgang, som hun tok meget tungt) husker man henne som en livlig quinde fra 1990-tallet. Det var Britt som tok seg av Anki da hun sto frem i 1993 og ved to eller tre anledninger omkring årtusenskiftet var avdøde gjest under festligheter i villaen. Et fjernt bekjentskap av naboen, en herremann ved navn Gjøran, skal ha vandret hen søndag, også han av sykdom. Naboen fikk høre om dødsfallet gjennom Frits så sent som i dag. Avdøde skal, i følge naboen, ha vært observert på HoT Open Mind, men undertegnede kjente ikke personlig til vedkommende. Han skal ha vært omkring 40-45 år, mente naboen. Det er dessverre fremdeles alt for mange homofile og lesbiske som dør før tiden her i vår ringe by, selv om AIDS sjelden er dødsårsaken nu for tiden. Psykiske påkjenninger, en røff livsstil med meget alkohol og sigaretter samt mange og ustabile forhold kan kanskje delvis forklare hvorledes det har seg at det går så ille med noen av oss... Det hele er en trist affære.

Lørdag gjenåpner forøvrig HoT Open Mind og denne gangen skal det være 100% sikkert, påstås det. Undertegnede har planer om å holde kalas i villaen den aftenen fra klokken 20.30 og frem til omkring midnatt, for så å fortsette i HoT Open Minds nye lokalet et par timers tid. Lesbiske quinder og ungjenter i særdeleshet er hjertelig velkomne til å delta i kalaset i villaen. Bare ta kontakt!

Her i Stavanger er det vinterferie i grunnskolene denne uken, dog var jeg på skolen på mandag i 4 klokketimer for å komme à jour med pensum. Man har nemlig kommet noget ut i uføret efter alle sykedagene den senere tiden, men nu skal alt være på plass igjen. Jeg har forberedet meg relativt grundig til neste ukes norskundervisning i mine to norskklasser. I den ene klassen skal vi arbeide med reklame o.l. kommende uke. Elevene skal lære seg å kjenne igjen reklame, vite noget om virkemidler innenfor reklame, vite hva propaganda er samt lære seg å lage egen reklame. Ytringsfrihet og sensur vil også bli gjennomgått. I den andre norskklassen skal man arbeide med massemedier og følgende skal læres, j.m.f. fagplanen: Elevene skal:
- Kunne gjøre rede for hva en skriftlige tekst, en muntlig tekst og en sammensatt tekst er
- Kunne gjøre rede for hvordan vi kan kommunisere uten språk eller tekst
- Kunne tolke /lese bilder
- Kunne gjøre rede for kommunikasjonsmodellen
- Kjenne til en del sentrale ord og uttrykk i tilknytning til aviser
- Vite hvilke avissjangre som finnes
- Vite hva arbeidet til en journalist går ut på.
- Kunne skrive en nyhetsreportasje
- Kunne skrive et leserbrev

I går viet man noget tid til husarbeid og baking av brød. Man vasket gulvet i hele første etasje, banket teppet i gangen, skiftet lysrør på badet, kokte tørkeklutene og man vasket over sofaene i stuen. Grovbrødet man bakte av hvetemel, rugmel, byggmel, diverse frø, olje, vann og gjær ble meget vellykket. Dessverre har man for tiden bare en brødform, men man husker vel å kjøpe en eller to nye en vakker dag. Selv om jeg var på handel i dag glemte jeg nok en gang å kjøpe brødform til baking. Man var nemlig i Stavanger sentrum i formiddag og handlet inn strømpebukser til mor, ny stakk, bluse og parykk (til bruk under gjenåpningen av HoT Open Mind) til undertegnede og man var innom optiker for å ordne med den ene brillestangen til mor, som ble noget skeiv i går da mor la seg oppå brillene i sengen. På veien hjem var man innom Prix på Kampen og handlet inn matvarer for omkring 350 kroner. I dag var det kokte poteter, karbonader, hjemmelaget brun saus og hjemmelaget ertestuing på menyen i villaen.

For eder kongelig interesserte kan nevnes at 85 år gamle hertuginne Gertrud av Oldenburg er død. For mer informasjon, klikk her: http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/2011/02/duchess-gertrud-of-oldenburg.html

Kom nylig over denne skeive bloggen fra Rogaland: http://gussan.nu/ Den unge herren bak bloggen skriver ikke et ord om Europas kongelige familier, ei heller omtales røffe lesber eller pekestokk-prinsippet, dog kan bloggen være verdt et besøk i ny og ne.

Dette var alt for i aften.

Ydmykt, Toril.

torsdag 3. mars 2011

tirsdag 1. mars 2011

Morsom bytur fredag

Godtfolk!

Fra Kentucky, USA, har det kommet sørgebudskap om at Robert Thaxton er død, vel 95 år gammel. Robert var sønn av super-hundreåring Grace (Menges) Thaxton, som var 114 år gammel da hun døde sommeren 2005. Det skal ha vært en kombinasjon av Parkinson sykdom og lungebetennelse som ble hans bane. Bestemoren var 109 år gammel ved sin død i 1969. Avdødes hustru, Nancy, gikk bort for to år siden, 89 år gammel. Man kondolerer og registrerer at det har vært en røff måned for barn av super-hundråringer.

Lørdag sendte man en melding til herr Oldboy på Facebook og i dag tok jeg til å bli noget bekymret over hans manglende evne til å svare på meldingen. Herren har jo vært syk før og man frykter alltid for hans helse når svar uteblir, men nu i aften mottok jeg heldigvis mitt ukentlige referat fra hans ringe dagbok - via et hyggelig bekjentskap fra tiden på gaysir - og herren har visstnok skrevet et innlegg så sent som i dag, så da er vel det hele en forglemmelse og helsen er sikkert på topp. Her følger to av avsnittene fra herrens dagboksinnlegg i dag:

"Jeg er ikke spesielt begeistret for Nordtug, men synes det er bra at han klarer å være seg selv (dog ikke alltid så sympatisk det selvet), og i hvert fall gratulerer jeg med gårsdagens gull! Ja, selvsagt Bjørgen også, hører at hun har to til nå. Så får vi se om det blir noen fangst i dag.

Før jeg la meg ble jeg sittende og chatte med en ung kineser som heter Liu Xi, 21 år, fra Wuhan i Kina, som studerer ved et universitet i Bangkok. Han var utrolig hyggelig å chatte med, så jeg håper jeg treffer på ham igjen på Camfrog. Vi chattet i halvannen time, og det er sjelden jeg gidder chatte med noen så lenge."

Så får jeg fortsette med mitt eget innlegg her i min ringe blogg. Fredag var man, sammen med Hildegunn og Jarlfrid, gjest hos frøken Turid i Sandnes sentrum, hvor hun bor sammen med sin mor i 60-års alderen. (Moren var ikke hjemme denne aftenen.) Moren eier huset de to bor i og de disponerer annen etasje, loftet samt det meste av kjelleren. I første etasje bor et ektepar i 50-års alderen, som i følge Turid har leid leiligheten siden omkring 1995. At Turid inviterer til sammenkomst er av det sjeldne slaget, men akk så hyggelig det var hos henne. Hun serverte både potetskruer, saltstenger, saft og kaffe. Dessuten kunne vi gå inn i skapet på kjøkkenet og forsyne oss med alt hva vi ville. Hildegunn og Jarlfrid hadde med seg 12 ølflaske hver, mens jeg bare tok med lommelerken med noget hjemmebrent, som jeg posjonerte ut i 4-5 kopper kaffe utover aftenen. Turid nøt cider, rom og cola.

Efter x antall grove vitser fra Turid, et slag poker samt meget sladder om mange lesbiske quinder i Stavangers skeive miljø, ble det bestilt drosje. Dessverre tok det 15-20 minutter før den ankom og i det dårlige været som vederfartes regionen vår denne aftenen og natten ble klokken omkring 00.30 før vi ankom Mami, byens skeive bar, som inntil HoT Open Mind gjenåpner en eller annen gang i fremtiden, for tiden huser det meste av det som er skeivt her i byen. Underholdningen begynte umiddelbart efter ankomst og første nummer var at Hugo kastet en overstadig beruset herremann i 40-års alderen ut på gaten til jubel fra Hildegunn og Jarlfrid. Akk, sikkert en ulykke stor for herren selv, men det må da vitterlig være lov å nyte andres dumhet til fulle, når de selv kan for det?

Noget senere på aftenen falt vår felles venninne Heidi ved inngangsdøren, skjønt hun mente selv at hun hadde blitt dyttet av en herremann omkring de 45-50 og ville derfor ta igjen, men jeg så at dørvakten og Anki fikk roet henne noget ned, så det hele døde hen uten at det ble voldeligheter ut av hendelsen. Akt tre av nattens underholdning fant sted omkring klokken 01.30 og involverte to berusede herremenn i livets bitre høst, som lot til å kappes om å plage flest mulig unggutter i lokalet. Akk ja, det er til å bli flau av, men enkelte herjer på denne måten hver eneste gang de får i seg alkohol, og det er jo tidvis en smule festlig å se på, skal sant sies. Det er sjelden det er så underholdende på byen som det var denne natten. Skål for det!

Man observerte Elisabeth og Dagny i lokalet, men fikk bare talt med Heidi, Anki, Hege og Frida, sistnevnte særdeles viril av natur. Turid gratulerte Hege med den nyfødte, jeg lot være og myste heller utover folkelivet fra min trygge plass innerst i lokalet. I løpet av den drøye timen man oppholdt seg i lokalet nøyde man seg med kun et glass vin - bank i bordet for det! Av herremenn man observerte kan nevnes Øystein (god kamerat av Oldboy og i følge Hildegunn t.d.l. samboer med herren), Glen, Kjell Inge, Odd, Tore og Kristian. Beskjeden som man er når man vandrer blant herremenn, konvenserte man ei med de nevnte herrer. Det er lenge siden man har observert Over There, men det har vel sine lykkelige årsaker kanskje? Hvem vet...

Turid tok toget hjemover til Sandnes efter byturen, de to virile quindene fortsatte sin ferd i retning Checkpoint Charlie, mens undertegnede vandret hjem til beste Eiganes. Vel hjemme kokte jeg meg en kopp salviete, som jeg inntok sammen med et knekkebrød med sild samt en paracet, for å være føre var. Jeg tok meg også et glass med solo før jeg la meg med en god bok omkring klokken 02.30. Dagen derpå ble slettes ikke verst, denne gangen, man fikk til og med handlet inn matvarer på Prix utpå eftermiddagen. Klokken 18.00 serverte jeg mor og den skallede taco-middag og halvannen time senere disket jeg opp med kaffe og kaker. Snakk om god vertinne! Lørdagskvelden forløp ellers rolig til NRK og TV2.

Søndag var min søster Anne-Grethe innom på kaffe og fortalte blant annet at nabokonen på 82 år ble funnet død utenfor fjøset sitt dagen før. Mor skal i alle fall få slippe å falle død om utenfor et illeluktende kufjøs. Anne-Grethe, som blir 55 i år, viste meg et stygt sår hun har fått på den ene leggen. Jeg var meget streng med henne og hun lovet meg å ordne seg med legetime til i dag, noe jeg får sjekke at hun faktisk har gjort en eller annen dag denne uken. Naboen var også hos legen nylig og i dag kom dommen, og det var dessverre ikke særlig godt nytt. En blodprøve tatt sist tirsdag viser seg å ha påvist at den skallede har gonorè, så i dag måtte han innom legen for å hente seg resept og allerede i eftermiddag begynte han på antibiotika. Fra før av lider han av podagra og et vondt kne, så han vurderer om han skal sykemelde seg ut uken, men han var i alle fall på sin post i dag. Jeg skal ikke holde foredrag om kondombruk, Bjergstedparken og velbrukte menn for min kjære nabo, han er gammel nok til å styre sitt liv og velge sin livsstil selv.

Nu har jeg skrevet nok for i dag, godtfolk! Ha en god uke alle sammen!

Toril
Site Meter