onsdag 23. februar 2011

Lite som skjer i villaen

God aften!

Bildet til høyre viser Astrid Lindgren sammen med de tre søsknene, omkring 1969.

Det skjer lite i villaen for tiden med to aldrende quinder som de eneste beboerene, med unntak av en og annen mus i kjelleren. (Man fikk en mus i musefellen i går. Hurra!) Det meste foregår ved kjøkkenbordet; der smører vi maten, der spiser vi, der sitter vi og leser og løser kryssord, det var også der man rørte sammen en bolledeig i eftermiddag, som man senere rullet ut på kjøkkenbenken. Man smakte på noen boller til kaffen ved 18-tiden og de smakte fortreffelig. Ellers har man lest i en biografi om Astrid Lindgren nu i dag og den quinden må da vitterlig være den mest spennende forfatterinden Sverige har fostret. Jeg husker godt hvor spennende det var å lese om Pippi Langstrømpe på 1950-tallet. Med en mor som var lærerinde i skoleverket var det klart det kom noget barnelitteratur på plass i bokhyllen hos oss, til glede for oss 4 ungene.

Astrid Lindgren hadde pikenavnet Ericsson og var en av 4 søsken. Broren Gunnar, som døde i 1974, 67 år gammel, var politiker, mens de to søstrene (Stina og Ingegerd) arbeidet henholdsvis som oversetter og journalist. Samuel August Ericsson (som døde i 1969, 94 år gammel) fant det noget snodig at alle tre døtrene fikk sitt virke innen det skrevne ord. Verken han heller hustruen Hanna (som døde i 1961, 82 år gammel) arbeidet med det skrevne ord. De var gårdbrukere. Astrid fikk sønnen Lasse (med en meget eldre og attpåtil gift herremann) i 1926 og datteren Karin (gift Nyman) med ektemannen Sture Lindgren i 1934. Astrid hadde en faster som var hele 105 år da hun døde i 1990. Yngstemann i søskenflokken, søsteren Ingegerd, skulle bli den første av søstrene som døde. Hun gikk bort høsten 1997, 81 år gammel, og dødsfallet la en mørk skygge over feiringen av Astrid Lindgrens 90-års dag noget senere den høsten. Astrid Lindgren døde 28. januar 2002, 94 år gammel. Ved juletider det året døde også Stina, 91 år gammel.

Hør Astrid Lindgren fortelle en historie fra hine hårde dage: http://www.youtube.com/watch?v=6uo_IkW16Tk

I morgen skal man atter tilbake på post og skal sant sies så lengter jeg ut i arbeidslivet igjen nu. Det er ikke sunt for den mentale helsen å gå hjemme for lenge, ei heller er det særlig bra å være for meget rundt mor, som klager alt for meget over de smertene Herren har pålagt henne. Jeg går nesten på veggen av alt gnålet om hvor hun har vondt og hvor ør hun er o.s.v. Jeg mener hun bør være takknemmelig over å være i live i en alder av 91, men hun som er midt oppe i situasjonen ser visst noget anderledes på saken. Jeg har sett litt på pensum til norsktimen i morgen og gjort noen notater, men noe voldsomt tempo i undervisningen blir det ikke i morgen. Helsen kommer først, tross alt.

Man er invitert på vorspiel til Turid i Sandnes på fredag, riktignok et rolig opplegg med bare oss 4 faste quindene, men jeg har takket ja fordi jeg har lyst til å koble av fra det kjedelige livet man har hatt de siste dagene. Dessuten er jeg nysgjerrig på hvorledes Turid og moren bor. Hvorvidt hun mener at vi skal innover til Stavanger for en bytur ved midnatt, vites ei, men det er vel det mest naturlige at man kommer seg til Stavanger igjen mens det fremdeles går busser. Drosje fra Sandnes blir for dyrt. Da Turid telefonerte med bud om fredagen tidligere i dag hadde hun også nyheter å berette. Hele tre par skal ha funnet sammen denne måneden; Else og Hege, Elisabeth og Elin samt Kine og Heidi. Man er i ekstase over slike lykkelige nyheter. Nu gjenstår snart bare at naboen og undertegnede smis i hymnens lenker. Skål!

Fra Canada har det kommet melding om at Olive Therrien er død, 90 år gammel. Med hennes død lever nu bare 85 år gamle Rita Gutzman igjen av den store barneflokken til super-hundreåringen Marie-Louise Meilleur, som med sine 117 år var verdens eldste person ved sin død i 1998. Olive tilhørte barneflokken Marie-Louise fikk med sin andre ektemann, Hector Meilleur, som døde i 1972, 92 år gammel. Marie-Louise Meilleur fikk i alt 12 barn, 6 med hver ektemann. I tillegg ble hun stemor til 4 barn, som ektemann nummer to hadde fra før. Av de 6 barna fra det første ekteskapet var det bare to som nådde en høy alder; Gerard (død 1986, 80 år gammel) og Gabrielle (død 2004, 96 år gammel). Tre av barna fra ekteskapet med Hector Meilleur døde også relativt tidlig (alle i 60-års alderen), som er noget uvanlig med såpass sterke gener på begge sider, men sykdom kan som kjent ramme alle. Går man en generasjon lenger bak kan man kanskje si at det var besteforeldrenes gener som kom igjen; begge foreldrene til Marie-Louise og Hectors far døde nemlig alle da de var rundt 60 år gamle. (Hectors mor døde i 1939, 93 år gammel.)

Det var dagens blogginnlegg. God bedring, godtfolk!

Toril

mandag 21. februar 2011

Helsen delvis gjenvunnet

God mandag!

Følgende melding tikket i dag inn på Facebook fra herr Tomas Spinola:

"Kjære HoT & MaMi venner

Det er med tungt hjerte vi igjen må utsette åpningen av HoT Open Mind.
Etter at vi måtte stenge dørene i Kirkegaten 40 har det vært en lang og tung vei så lang.

I første omgang har det vært mye og til tider fortvilende arbeid med å få i land skjenkebevilling i de nye lokalene. Når formannskapet endelig vedtok at vi skulle få dette var gleden stor, og vi var litt for tidlig ute med å sette en dato. Vi så veldig raskt at tiden ble knapp, og ny dato ble satt.

Så kom beskjeden om at overtakelse av de nye lokalene måtte utsettes med en uke da eier av bygget trengte lengre tid enn planlagt på å flytte/rydde ut av lokalene etter den driften som har vært der tidligere.

Vi er godt i gang med oppussing og innredning så det var en skikkelig nedtur når vi i dag mottok melding om nok en forsinkelse:( Vår leverandør av lyd og lys har varslet at en hovedleveranse fra USA har blitt forsinket, som gjør at installering ikke vil være klart til den planlagte åpningen.

Vi håper at ting nå skal gå vår vei, og at vi kan åpne dørene 12. mars.
En ting er uansett sikkert – HoT skal åpne, og da slår vi på stortrommen på skikkelig HoT vis:)
Mer info vil komme på Facebook og www.hotstavanger.no

Hold ut folkens - snart smeller det!!

Med vennlig hilsen
Hugo & Tomas

PS: MaMi Open Mind holder åpent tirsdag til søndag hver uke - full rulle!!"

Man skal ikke dvele ved overnevnte melding; utsettelser fra den kanten har jo blitt dagligdags kost. Amen for det!

Den lærde quinde var hjemme fra lærergjerningen t.o.m. onsdag i forrige uke, altså i tre dager. På grunn av noget nervebesvær samt giktsmerter var det med nød og neppe man klarte de pålagte pliktene torsdag og fredag, men det gikk så vidt. I dag har man vært en tur hos legen og fått sykemelding t.o.m. onsdag, rett og slett fordi han mente min giktbrudne skrott trengte noen dagers hvile. Forøvrig gjennomgikk man en relativt grundig helsesjekk, blant annet fikk man konstatert noget forhøyet blodtrykk og man fikk renset en vond fotblemme. Detaljene forøvrig skal man spare eder sarte lesere for. Efter turen hos legen måtte man en tur innom apoteket i sentrum for å hente ut noget valium. Slik går nu engang dagene...

Naturlig nok holdt man god avstand til både virile lesber og hjemmebrent i helgen, klok av skade efter sist helgs ville herjinger. Min skallede nabo var på besøk lørdagsaftenen og vi koste oss stort med påsmurte rundtstykker, kaker, kaffe og solo. Min gamle mor satt også oppe med oss i stuen en god stund, som seg hør og bør. Naboen fortalte at kameraten Einar nok en gang skulle holde kalas i leiligheten den lørdagen og det ryktes nu i miljøet at han har tatt over "Oldboys" rolle som vorspiel-arrangør. De som beærer hans ringe stue er for det meste 40-åringer, men visstnok også en og annen under de 25... Frits liker visst ikke at Einar har de beste kalasene, så også han har holdt sammenkomster hyppigere nu i vinter enn noen gang før. Naboen bryr seg lite om dette selvpålagte "presset" om å samle flest mulig rundt bordet og nyter heller å bli invitert hit og dit, dog ender han i 4 av 5 tilfeller opp i villaen, men en sjelden gang er han hos Einar eller Frits...

I den uken som nu har passert har man hatt alt for god tid til å gjøre avslappende aktiviteter, som lesing og fjernsynstitting. Man har lest to romaner i løpet av uken og helgen; "Villskudd" av Gudmund Vindland og "Det hendte ingenting" av Ebba Haslund. Begge disse romanene er av god kvalitet, skjønt Haslund nok skrev best, og begge bøkene handler om homofili på en eller annen måte. Ebba Haslund var på mange måter et forbilde for oss studinene omkring 1970, både fordi hun hadde studert selv (som jo var uvanlig for quinder før hippietiden), fordi hun var kvinnesaksquinde og fordi hun turte å skrive om brennhete temaer, som homofili og atomvåpen. Ebba (viss var døde i 1974, 90 år gammel) døde i 2009, 91 år gammel.

Efter legetimen i dag fikk man gjort unna en del huslige sysler, som har hopet seg opp de siste dagene. Det første jeg gjorde var å betale to regninger, blant annet telefonregningen. Så satte jeg over en brøddeig og mens den sto og godgjorde seg vasket jeg over kjøkkengulvet samt gulvet på kammerset. Mens brødet sto til steking laget jeg sirupskakedeig, som jeg kastet inni ovnen så fort brødet var stekt ferdig. Den skulle stå en times tid inni ovnen, akkurat passe lenge til at jeg fikk støvsugd de rommene jeg ikke orket å vaske. Middagsmat fikk jeg også laget i dag og på menyen sto kokte poteter med joikakaker og surkål. Det smakte fortreffelig. Nu i aften skal jeg bare slappe av foran fjernsynet og nyte kaffe med kaker til. Det er viktig å ta livet noget med ro når man er sykemeldt, slik at man gjenvinner helsen helt og fullt, men jeg er meget bedre enn jeg var sist mandag.

Toril

mandag 14. februar 2011

Sykedag i villaen nu i dag

Blåmandag...

Til høyre sees et bilde (fra 2009) av Lera Williams fra Kentucky sammen med tre av de 6 gjenlevende barna. Sist uke feiret hun sin 111-års dag sammen med sine mange efterkommere. Helsen er fremdeles like god som hos en gjengs 85-åring.

Foreldrene var Alexander A. Morrison (død 1944, 86 år gammel) og Cynthia Sophia Hicks (død 1942, 83 år gammel). Den sterke helsen har hun trolig mest fra sin mors side av familien da hennes foreldre ble 94 og 91 år gamle. Broren Thomas ble 96 år gammel.

I 1918 ble hun gift med Clarence M. Williams, som gikk bort i 1961, 64 år gammel. Den eldste datteren er i dag 91, mens den yngste nærmer seg stygt de 70. Til tross for at alle de 5 døtrene nu er i livets bitre høst bor de på omgang hos moren og steller for henne, slik at hun skal slippe å flytte på sykehjem, hvor den sikre død venter. Denne ordningen har fungert helt siden 1997. For mer om dette fantastiske quindemennesket, klikk her:
http://www.cknj.com/content/lera-williams-111-2011

Så, kjære lesere, nu må man få skrive litt om de lidelsene som vederfares en bitter quinde. I natt sov jeg meget dårlig, bare stykkevis og delt, og i hele går led man av hodepine, giktsmerter og dårlige nerver. I dag er man noget bedre, men fremdeles sitter giktsmertene og nervene i skrotten. Av medisiner har man i dag inntatt en dispril, en valium samt en link, som man svelget ned med en kopp 50/50 salviete/hjemmebrent. Forøvrig har jeg inntatt to brødskiver med smør og kokt skinke, en kopp melk samt 2-3 glass med vann. Det er det hele man har klart å få i seg i dag, så det er vel snart på tide med et nytt forsøk på å få i seg næring. Det er lenge siden en røff aften og natt førte til en såpass hard fyllesyke at t.o.m. mandagen ble ødelagt. Jeg kjenner åpenbart ikke de begrensninger min skrott har. Jeg skammer meg i dag, så var det sagt.

Min mor på 91 år og jeg har tilbrakt deler av eftermiddagen ved kjøkkenbordet; hun med kryssordene sine samt dagens avis, mens jeg har lest i dagens avis og bladd i Gotha-kalenderen. Jeg er litt skeptisk til hvorvidt jeg vil klare å komme meg på post i morgen akkurat nu. Det er et herk uten like å slite med nerveproblemer på toppen av en allerede temmelig utslitt skrott. Kanskje jeg burde ta en telefon til min lege og vurdere Solli nervesanatorium i Bergen igjen, men på den annen side blir det så meget styr ut av et opphold der p.g.a. mor. Man har hatt mangt et opphold ved sanatoriet og man får alltid hvilt meget ut når man er der. Som regel varer oppholdene et par ukers tid. Ved sanatoriet jobber både psykiatere, leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter, aktivitører, sosionomer og ergoterapeuter og man trives bedre der enn ved en gjengs psykiatrisk avdeling, hvor det stort sett er gale mennesker. Denne gangen tror jeg tross alt at jeg får roe meg ned i villaen og heller la være å innta alkohol de nærmeste helgene. Jeg tror sannelig at jeg skal gi en lang blanke i HoT Open Mind og hele lesbemiljøet de kommende ukene og vie tid til å pleie helsen samt til lærergjerningen og mor. De stadige utsettelsene av gjenåpningen av HoT Open Mind burde i grunnen føre til at man boikottet stedet den dagen. Jeg tror sannelig det er nettopp det jeg skal gjøre.

Jeg føler meg noget bitter her jeg sitter og skriver om elendigheten... Jeg får la være å dvele mer ved helgen og heller se fremover, tror jeg. Får å skrive om noe annet kan man jo berette om naboens heftige tilbud i helgen. Jeg nevnte det ikke i gårsdagens innlegg, men den skallede ble spurt av en herremann omkring de 30 om han var aktiv eller passiv da vi sto utenfor Mami ved midnatt lørdag. (Tror det var efter vi hadde vært innom en snartur.) Det var en klar invitasjon til sengehygge, tror jeg, men høffelig og veloppdragen som han er så avslo han ydmykt det virile tilbudet. I stedet var han innom Bjergstedparken i kulden i går aften, det vites. Dog vites intet om fiskelykken... Det er i skrivende stund 0 grader og stiv kuling i Stavanger, med andre ord iskaldt.

Det ble ikke særlig spennende det jeg skrev om i dag, men det får stå som det står.

Toril

søndag 13. februar 2011

Redusert helsetilstand pga. alkohol

God søndag!

Til høyre sees Leila Backman Schull (født 16/10-1894 - død 22/12-2007), som ved sin død var den eldste innbyggeren i den amerikanske staten South Carolina og verdens 7. eldste person.

Leila var datter av William Backman og Julia Shumpert og bodde hele sitt liv i Lexington County i South Carolina. Moren ble 97 år gammel og morens farfar ble innpå 101. (Morens foreldre ble 85 og 79 år.) En av hennes brødre ble 94 år. I 1914 ble hun gift med Lee Shull, som gikk bort i 1959. Den yngste datteren, Lettie Mae Smith (født 1926), tok seg av moren de senere årene.

Leila hadde i alt 4 barn, men som så mange super-hundreåringer opplevde også Leila å måtte begrave noen av sine efterkommere. Datteren Annie døde i 1992, 77 år gammel. I 2006, da Leila var utrolige 112 år gammel (!) døde først sønnen Harold, 85 år gammel, kort tid senere efterfulgt av datteren Addie på 88 år. Tre barnebarn så hun også vel i graven. Akk, slik en elendighet. Amen for det.

Den 18. januar døde herr Sargent Shriver i Maryland, USA, 95 år gammel. Den lærde quinde har ei fått med seg dette triste dødsfallet før i går. Avdøde ble i 1953 gift med Eunice Kennedy (som døde i august 2009, 88 år gammel), en søster av tidligere president John F. Kennedy. Avdødes far døde i 1942, 62 år gammel, mens moren (Hilda) levde til 1977 og ble 93 år. De senere årene led Sargent av Alzheimer og var på det nærmeste 100% pleietrengende. Om hans politiske karriere skal jeg intet skrive, men om man vil vite mer om herren er det meget å finne på internett.

I går ble man informert om at åpningen av HoT Open Mind er utsatt nok en gang. Dette må da vitterlig være 4. eller 5. gangen åpningen blir utsatt. Det er ikke engang en uke siden man ble informert om at ny åpningsdato nu var satt til 26. februar, men nu er det hele utsatt nok en uke, til 5. mars. Den gangen herrene Hugo og Tomas talte til pressen i oktober i fjor anslo de at de ville være oppegående igjen med nytt utested om 2-3 uker. Jasså? Det hele er noget useriøst, nærmest på grensen til det skammelige, men men... Ikke alle kan være like dyktige i sitt fag. Man får gi herrene og hoffet rundt en sjanse om tre uker, tross alt. Inntil videre har man jo også Mami.

Apropos Mami, sammen med den faste gjengen beæret man nevnte bar med sitt nærvær ved midnatt (lørdag aften), dog kun en stakket stund. Det var for mange mennesker i lokalet til at det var mulig å oppdrive sitteplasser til alle sammen, således vandret vi videre og havnet på Hexagon. Naboen klappet Hugo på skulderen i det vi forlot baren og ønsket han lykke til med HoT Open Mind. Man observerte også naboens kamerat Einar der inne, men det var ikke mulig å oppnå kontakt pga. alt for mange gjester. Det var kalas i villaen før vi gikk ut på byen, men jeg velger å hoppe over referat derfra, denne gangen, pga. at man er for redusert til å skrive et langt innlegg i bloggen nu i aften.

Årsaken til at man er mer enn meget redusert i dag skyldes nok et uheldig inntak av hjemmebrent, øl og rødvin i går aften og i natt. Faktisk har man vært sengeliggende nærmest hele dagen i dag og har bestemt seg for å ta en sykedag i morgen, slik at man kommer til hektene igjen. Hvorvidt det er migrenen eller nervene som har vært det største problemet i dag, skal forbli usagt, men verken tre paracet, to ibux eller en valium hjalp særlig meget mot dagens lidelser. Nu tror jeg sannelig at det er slutt på festlighetene for min del. Uansett hvor vill og morsom en natt er så er det ikke verdt slike smerter som man har opplevd i dag. Kjære lesere, det var altså så ille at jeg på et stadium midt på dagen i dag trodde at livet næret sin ende. Akk ja, det smerter, det smerter...

Tilbake til Hexagon. Hildegunn, Jarlfrid, Turid, naboen og undertegnede holdt det gående på nattklubben i nesten to timer - omkranset av ungdommer rundt de 20-25 år. Et kjærestepar i midten av 20-årene ved navn Håkon og Maria satt ved siden av oss i en sofa og man talte meget med turtelduene. Noen unge herrer fant det fascinerende at såpass voksne mennesker klarte å slippe seg såpass løs som det vi gjorde og satte seg ned ved siden av oss, og efterhvert talte man med ganske mange av de unge festløvene på Hexagon. Det var en meget hyggelig stund, men man kjøpte seg altså to glass med rødvin og to glass med øl på den tiden man satt der, og det ble så rent for meget, skulle det altså vise seg.

Mellom klokken to og tre gikk man til villaen og fortsatte festlighetene her oppe til den lyse morgen, men helsen tillater dessverre ikke et fyldig referat derfra. Skrotten skriker nu efter sengen igjen og gikten verker smertefullt. Selv om jeg husker alt som skjedde, denne gangen, skulle det altså bli helseproblemer ut av en festens aften og natt. Er det ikke det ene så er det det andre...

"Det smerter at drikke,
at nyte nattelivet.
Den tid er forbi
da man levde lykkelig
i alle sine dager."

Toril

torsdag 10. februar 2011

Så skriver man torsdag 10. februar

Godtfolk!

Til høyre sees Besse Cooper (114) fra Georgia, USA, som er verdens eldste nålevende person. Quinden bak er hennes svigerdatter.

Besse var gift med Luther H. Cooper i 39 år før han døde i 1963, 68 år gammel. De fikk 4 barn sammen og alle lever ennu. De heter Angie Tharp (født 1929; eldst i søskenflokken), L. H. Cooper Jr, Sidney Cooper og Nancy Cooper Morgan.

Fra Canada kom det tidligere i uken melding om at Carrie Pattison har sovnet stille inn, bare noen dager efter sin 111-års dag. I følge enkelte avisartikler skal begge hennes foreldre ha vært i midten av 90-års alderen da de døde, men Carries 4 døtre (Edith, Eileen, Irene og Violet) har alle gått bort. Hennes første ektemann, Charles Wilson, gikk bort tidlig i ekteskapet, mens ektemann nummer to, som naturlig nok het Pattison, døde på 80-tallet.

Fra Tennessee, USA, har det kommet melding om at Elizabeth Boldens (død i Memphis i 2006, 116 år gammel) eldste barnebarn, John Louis Bolden, har gått bort, 81 år gammel. Så sent som i fjor døde et annet av Elizabeths barnebarn, John Wesley Redick, 78 år gammel. Å ha en super-hundreåring til bestemor er altså ingen gratisbillett til selv å bli 100 år. Av Elizabeths 7 barn lever bare datteren Mamie Brittmon (90) igjen. Faren til John Louis var 78 da han døde i 1987. Lewis Bolden, Elizabeths ektemann, døde i 1950, omkring de 60 år gammel.

Man talte med Hildegunn tirsdag og fikk blant annet rapport fra begravelsen til Jarlfrids 98-årige farfar. Han ble gravlagt ved Lesjaskog kirke, nesten midt mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen. Det var Jarlfrid og hennes faster som sto for planleggingen av opplegget rundt begravelsen, mens Hildegunn var med som Jarlfrids selskapsdame. I følge Hildegunn var det "sikkert tre meter snø" ved kirken og hun mente skistedet Bjorli, rett ved, var en smule oppskrytt. Det hun savnet mest der oppe var et utested, hvor man kunne ta seg en dram om kvelden, men det eneste man hadde å by på der var en lunken kafé, som i tillegg stengte før kvelden kom. Selve høytideligheten i kirken og opplegget på kirkegården gikk vel for seg, men det var meget rot å ordne opp i der den gamle hadde bodd. Av en eller annen årsak hadde bestefaren spart på hundrevis av gamle aviser, som lå i pappesker i et kott under trappen.

Frøken Hildegunn og jeg ble enige om å samles i villaen på lørdag, tross de dystre nyhetene om "HoT Open Mind". Vi ble enige om at klokken 20.00 er en passe tid å treffes på samt at Hildegunn informerer Jarlfrid. Selv skal jeg informere naboen samt Turid og andre enn den harde kjernen er selvfølgelig også velkomne. Man kommer muligens til å beære Mami med sitt nærvær, selv om man synes stedet lukker dørene alt for tidlig. Tiden vil vise hva som skjer...

Man har hørt rykter om at Oldboy der nede i Thailand skal ha flyttet opp til 12. etasje i blokken der han holder til i Chiang Mai. Det er naboen som mente han så noe om dette på gaysir her forleden dag, men detaljene rundt flyttingen er noget uklare. Kommenter gjerne dagens innlegg, kjære Oldboy, med fyldig referat fra flyttingen, hvis det nu engang har vært flytting, da! Det svirrer også rykter om at Heidi skal ha fått seg dame og at det hele fant sted på Mami sist helg, men man kan ikke stole 100% på alt hva Hildegunn sier, dessuten var hun ikke helt sikker på detaljene selv heller. Hun hadde bare hørt bruddstykker og rykter gjennom vår felles venninne Nina, som visstnok også var på Mami i helgen som var. Spennende!

Lærergjerningen går sin vante gang. Man strever blant annet med nynorsk og novelle-sjangeren denne uken og i morgen skal man ha en av to teori-dager denne terminen i heimkunnskap, således blir det altså verken baking eller matlaging i morgen. I morgen skal man blant annet prøve seg på en "godterikalkulator" for å vise elevene hvor meget elendighet og usunnheter man finner i brus og søtsaker. Man skal også lære om riktig kosthold og da kan jeg nok ikke innrømme hvor meget hjemmebrent jeg selv inntar i løpet av et kalenderår, for å si det på den måten. I villaen har man strevet med huslige sysler tirsdag og onsdag, blant annet bakst av rundstykker, vasking og rydding av et stort skap i gangen, støvsuging av alle gulv i første etasje samt støvtørking i stuen. Det er alltid så meget å henge fingrene i... Akk og ve.

Nu skal man lage havregrøt til middag. En fortsatt god uke bedes eder!

Ps: Avslutter med et avsnitt fra Oldboys ringe dagbok - fikk tilsendt hele dagens (eller gårsdagens) dagboksinnlegg av min gode venn fra "Åpen post", men gjengir kun følgende: "Ellers tok jeg meg pause i lesingen og ringte Øystein i Norge. Og så pratet vi om løst og fast i en halvtime. Jeg måtte bare stoppe, selv om han var skikkelig kommet på glid med tatlingen sin da. Men det var ikke lett å stoppe ham midt i sklia! Jeg fikk høre litt om den nye homsebaren og om diverse venner og kjente, samt hva Øystein selv driver på med. Kjekt å være oppdatert, men det var ikke noe som egner seg for publisering i dagboken, bortsett fra at Q er sendt «i krigen» i Isaan."

Toril

mandag 7. februar 2011

HoT Open Mind-åpning utsatt

God aften!

Gjenåpningen av byens skeive utested, HoT Open Mind, som efter planen skulle finne sted 12. februar, er utsatt i to uker. Det er min skallede nabo som opplyste undertegnede om dette i en kort og konsis telefonsamtale omkring klokken 20.30. Han har opplysningene fra sin kamerat Frits, viss kamerat Hansemann hadde talt med Hugo i går aften.

Årsaken skal være "tekniske problemer".

Ydmykt, Toril.

søndag 6. februar 2011

Prinsesse Irene inviterer til langhelg

God søndag!

Til høyre har jeg lagt ut et bilde fra sommerens ferietur til Wijk bij Duurstede, Nederland. Byen er populær blant turistene og meget vakrere enn Amsterdam, skal sant sies. Undertegnede falt for byen sommeren 2010 og har mang en gang drømt om å bli gammel der nede.

Som sterkt antydet i gårsdagens innlegg ble det en særdeles rolig aften i villaen i går. Naboen og mor var dog de eneste som holdt den lærde quinde i skinnet. Man fikk nemlig plutselig lyst på hjemmebrent og bytur i går aften, men da minnet naboen meg klokelig på at det neppe var særlig lurt å ødelegge den fornuftige planen som var lagt for helgen, dessuten gjorde han det klinkende klart at han ikke kom til å slå følge, p.g.a. hans vonde fot samt det faktum at han skulle tidlig opp i dag for å besøke en kamerat på en hytte i Hå kommune. Det ble med kaffedrikkingen og fjernsynstittingen i går aften. Med unntak av en forstyrrende telefonsamtale fra en utagerende frøken Hildegunn, rett før midnatt, forble idyllen værende. Naboen satt her til klokken var omkring 00.30, mens mor la seg inne på kammerset ved 22.30-tiden. Selv satt jeg og leste ut romanen "Trommer i natten" før jeg krøp under dynen en eller annen gang mellom klokken 01 og 02.

I formiddag, rett efter frokosten var inntatt, telefonerte min kollega Ingeborg, som er en nær venninne av prinsesse Irene, og hun hadde gledelige nyheter å by på. Hun hadde nemlig mottatt en telefon fra Wijk bij Duurstede i går med invitasjon til langhelg hos prinsessen fra fredag 15. april til mandag 18. april. Prinsessen hadde personlig nevnt at hennes gode venninne, altså undertegnede, også er hjertelig velkommen, om situasjonen i villaen tillater det. Jeg sa ja på stående fot, så får man heller gripe fatt i problemene med lærergjerningen, mor o.s.v. efterhvert. Det er tross alt ikke hver dag man får en kongelig invitasjon over telefonen. I følge min gode kollega har man ordnet med billetter til en konsert i regi av Dana Winner lørdagen den helgen. Da man informerte mor om invitasjonen svarte hun som følger: "Ja, Toril, du har jo adelig blod i årene, du." (Min tippoldemor på morsiden kom nemlig fra en tysk adelsslekt.)

Påskeferien begynner 15. april og jeg kan sikkert ordne meg med avspassering eller ta ut en feriedag den fredagen, slik at jeg kan reise nedover sammen med min kollega. Når de kongelige kaller, da kommer man, rett og slett. Jeg er heldig som har en kollega og venninne, som vanker i slike fornemme kretser og som også tar med meg en sjelden gang. Kontrasten mellom villaen i Torfæusgaten og den gedigne villaen i Wijk bij Duurstede er meget stor, selv om dannelse også verdsettes her hos mor og meg. Min kollega er nu så gammel (født 1942) at hun har begynt å trappe ned, men har tenkt å stå i deltidsstilling til hun fyller 70. Derefter kan vi kanskje flytte ned til Nederland begge to, om da mor ikke blir 110 år gammel og krever sin datters omsorg i ytterligere 19 år. Skål!

Nu skal jeg ut å spasere i nærområdet før jeg begynner med søndagsmiddagen, som i dag skal bestå av kokt torsk med poteter og annet godt tilbehør til. I aften skal man forberede morgendagens norskundervisning, ja kanskje til og med tirsdagens timer. Fortsatt god dag!

Toril

lørdag 5. februar 2011

Man fester ei denne helgen

Ærede lesere!

Til høyre sees gravsteinen til Varina (født Athens, senere Lyons) Renfroe, moren til Eunice Sanborn (1895-2011). Hun var 85 år gammel da hun døde 27. oktober 1939. Det var en meget høy alder på den tiden, men datteren skulle altså klare 115 år i Herrens tjeneste før hun måtte takke for seg. Varina var datter av William Athens, som døde i Louisiana i 1914, 82 år gammel. (Moren døde før hun nådde en høy alder.)

Faren til Eunice Sanborn het Augustus Lyons og han var 80 år da han døde i desember 1937. Hans foreldre var Oscar Stanton Lyons (død 1906, 70 år gammel) og Minerva Perkins (død 1891, 53 år gammel.) Det er meget som tyder på at Eunice arvet de gode genene fra denne siden av familien. Både Oscar og Minervas foreldre ble nemlig gamle mennesker. Oscars far, John Lyons III, var nemlig 82 år da han døde i 1887, mens moren, som het Amanda Stanton, var omkring 92 år da hun gikk bort så sent som i 1904. Minervas far (død 1895) ble 82, mens moren ble 74. Det var det om slekten til verdens eldste quinde, som altså døde 31. januar.

Man vil også benytte dagens innlegg til å gratulere tidligere lege, Leila Denmark fra Georgia, USA, med vel overstått 113-års dag den 1. februar. Leila var eneste quinde i sitt kull da hun gikk ut av medisinskolen i 1928 og først i 2001, 103 år gammel, sluttet hun å praktisere som lege. Hennes ektemann ble 91 år gammel, og hun klarte seg selv frem til hun var 106 år. Da flyttet hun inn med sin nu 80 år gamle datter, Mary Hutcherson, som kan fortelle at moren var sprek frem til hun var 110 1/2 år gammel. Da skrantet hun plutselig betraktelig, men har siden gjenvunnet noget av sitt gamle jeg. Dog er hun i dag tilnærmet 100% pleietrengende, forteller datteren. Leila ligger nu til sengs, men er klar i toppen. Leila har i alle år holdt seg unna mat med sukker i og nektet å spise bløtkake da hun feiret sin 110-års dag, fordi det var for meget sukker i kaken. Hun har i alle år også ment at melk og juice burde erstattes med vann og frukt i kosten. Hennes foreldre var Elerbee og Alice Cornelia (født Hendricks) Daughtry, som ble henholdsvis 65 og 45 år gamle. Bilde av nevnte quinde og andre super-hundreåringer finnes her:
http://www.grg.org/Calment6.html

I går aften hadde naboen, mor og bloggens O' store forfatterinde en hyggelig aften i villaen. Mor, som ikke har vært i form denne uken, var bedre i går og hadde såpass helse at hun orket å sitte oppe sammen med oss i stuen til klokken var omkring 22.00. Naboen led av løs mage i går, men ble bedre efter å ha fulgt mitt råd om å kaste innpå en kopp med nycovann med en link ved siden av, for så å avslutte med en shot hjemmebrent. Den kuren tar alt av magebesvær. Jeg serverte de to og meg selv påsmurte rundstykker i går; noen med nøkkelost, noen med egg, majones og salat og noen med syltetøy. Vi nøt kaffe og litt sterkere saker til, men jeg tok bare en liten skvett hjemmebrent oppi en av de tre kaffekoppene jeg inntok i løpet av aftenen. Vi tittet på fjernsynet og ellers talte vi om løst og fast og tittet litt i noen gamle album, som jeg hadde ryddet litt i tidligere på dagen.

Tidligere på dagen hadde naboen talt med sin kamerat Frits, som fortalte at han i aften (lørdag) er invitert på kalas hos Einar og at naboen også er velkommen. Naboen takket dog ydmykt nei fordi han, i likhet med undertegnede, ønsker å ha en helg uten det helt store inntaket av alkohol, rett og slett en rolig helg. Han tenker vel også på podagraen sin, sikkert, for den blir ofte verre efter en helg med meget brunt brennevin. Frits informerte naboen om at Jonny har flyttet ned til Thailand for tre måneder og at han har permisjon uten lønn i mens. Målet for den lange ferien er visst å leke med yngre bi- og homogutter der nede. Han er i alle fall ærlig. Han fikk også greie på at Kjell Inge og Helge ble observert på Mami torsdag aften. Frits var nemlig innom og tok seg en øl den aftenen og kunne således avlegge rapport, dog gikk han hjem før midnatt.

Naboen og jeg fant på at vi kunne gå oss en tur til sentrum for å se på nattelivet i går aften, omkring klokken 23.30. Været var så som så, men det var i alle fall oppholdsvær da vi gikk. (Tidligere på dagen hadde det både blåst liten storm og haglet.) Noget vind var det, men det gjorde godt for skrotten med en spasertur. Vi måtte naturligvis gå forbi Mami for å se om det var liv i leiren og da vi spaserte gjennom gaten var vel klokken omkring 23.50, tipper jeg. Det lot til å være full rulle og mange mennesker i lokalet, på gaten observerte man blant annet Glen, som sto og talte med Hugo ved døren, og man gjenkjente Heidi innenfor vinduet. Det sto også en gjeng med ungdommer og nøt sine sigaretter ved noen bord utenfor lokalet. Naboen mente også han observerte Morten innenfor døren, men det var ikke så lett for meg å se hvem som var hvem. Hyggelig at Mami er godt besøkt, men når HoT Open Mind gjenåpner vil vel de fleste dit. Skål!

Da vi kom opp til Eiganes igjen gikk vi hver til vårt, men avtalte felles frokost i villaen klokken 10.00 i dag, som viste seg å bli en hyggelig seanse. Akkurat i det vi nøt frokosten kom det gående to unge herrer forbi på gaten, som spilte henholdsvis trekkspill og fiolin. De to stoppet opp 2-3 minutter og spilte litt for oss da vi gikk ut på trammen, jeg ba de til og med vente litt slik at jeg fikk hente min gamle mor. Morsomt! Jeg ga de en 50-lapp som takk for underholdningen, som de tok i mot i en hatt. Frokosten besto forøvrig av påsmurte rundtstykker med melk og kaffe til. Mor fortalte meg at hennes bror faktisk spilte trekkspill i sin ungdom og det var nytt for meg. Skål!

I aften ventes atter naboen og man har planlagt en rolig aften sammen med mor, selv om det er lørdag. Jeg vasket håret til mor tidligere i dag og nøt selv et herlig fotbad i grønnsåpe- og kamfervann i eftermiddag. I morgen må jeg forberede neste ukes undervisning, forøvrig har man tenkt å vie søndagen til studier av Gotha-kalenderen og super-hundreåringer. Man kan ikke herje hver helg i vår alder - det skal med rette sies. Med disse ord ønsker man alle en flott aften og hilser spesielt til Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Nina, Bitten, Heidi, Anki, naboen, Oldboy, Over there, Frits og gjengen på Mami!

Toril

onsdag 2. februar 2011

Verdens eldste er død

Godtfolk!

Til høyre sees Eunice Sanborn på sin bursdag i fjor og her overrekkes hun en utgave av Guiness rekordbok av her Robert Young, som bevis på at hun er verdens eldste person.

Eunice Lyon, som var hennes pikenavn, ble født i Louisiana, USA, 20. juli 1895. Hun døde i Jacksonville i Texas, USA, 31. januar 2011, vel 115 år gammel. Navnet Sanborn fikk hun av sin tredje ektemann, herr Grant Sanborn, som gikk bort i 1979. Allerede i 1913 ble hun gift for første gang og den utkårede het Joseph Orchin, men han døde i en ulykke i 1928. En datter, Dorothy Orchin Hendrick (født 17/10-1916 - død 17/01-2005), ble født i dette ekteskapet, forøvrig Eunice' eneste efterkommer. I sitt andre ekteskap var Eunice gift med en herremann ved navn Wesley Garrett.

Besse Cooper (114) fra George, USA, har nu tatt over den meget ærefulle tittelen "verdens eldste person". For å lese mer om henne, klikk her: http://en.wikipedia.org/wiki/Besse_Cooper eller her: http://www2.tbo.com/content/2011/feb/02/T2OBITO1-georgia-woman-worlds-oldest/news-nationworld/

Fra avisen Jacksonville Daily Progress (http://jacksonvilleprogress.com) har man fått tak i følgende dødsannonse med minneord om Eunice Sanborn:

"JACKSONVILLE — Eunice Sanborn went home to her LORD and Savior on January 31, 2011. She died peacefully in her sleep at her home. Mr.s Sanborn was born July 20, 1895, to Gus and Varina Lyons in Lake Charles, La. She married Joseph Orchin, who was the father of her only child, Dorothy Orchin Hendrick. He was killed in an accident, leaving her a young widow. Mrs. Sanborn then married Wesley Garrett. Mr. Garrett had the vision to create the Love’s Lookout recreational park just north of Jacksonville, and Eunice and Dorothy and her friends and many East Texans spent countless happy hours there swimming and picnicking. After Mr. Garrett passed away, Eunice married Grant Sanborn and they had many happy years together before his death. Eunice often teased the men in her life that she was looking for her fourth husband, even though she was in her 90s and 100s.

Eunice’s great love was for the LORD and His work. She was asked on her 105th birthday what was the most amazing thing she had ever seen in her long life and as everyone hushed and listened intently to what event or invention she might speak of, she tearfully smiled and said, “The most amazing thing I have ever known is that Jesus Christ would die for me!” She loved her church, First Baptist of Jacksonville, and giving to the LORD’s work, helping support many young men, her “preacher boys”, through seminary. She was also a proud member of the Eastern Star.

She loved good food and she loved to visit. She and her beloved best friend Christine Bunn traveled on many trips. She had many sorrows in her life, including the death of her beloved daughter, Dorothy, who died at 90 years old in January 2005, but she always said that the LORD was faithful to be with her and give her the strength to bear what she must bear. In the hours before her death, she spoke of seeing angels.

Eunice enjoyed her notoriety of being the world’s oldest living person and would smile and say, “Think of that!” She wanted her notoriety to be a witness of her faith and the importance of being saved. How many times she would say, “I just want to bring HIM glory.” Christine Bunn and David and Rena French would like to thank Dr. James Lowe, Nurse Debbie Wiggins, and all of her faithful caregivers, including Canary Alexander, Ella Anderson, Ruby Hinton, and the Marilyn Barnett Agency for their love and service.

A memorial service will be held Thursday, Feb. 3, 2011, at her church, First Baptist of Jacksonville, Texas, with Bro. Vernon Lee, Dr. John W. Gregson, and Dr. Edwin Crank officiating, under the direction of Boren-Conner Funeral Home."

Man kondolerer og ber om at alle tenner et lys til minne om dette fantastiske mennesket til helgen.

Vennlig hilsen Toril

tirsdag 1. februar 2011

Rapport fra en tirsdag

God tirsdag, trofaste fans!

Til høyre sees et bilde av den da 73 år gamle Robert Butz sammen med sin mor, mormor, datteren, datterdatteren og oldebarnet på 4 år; 6 generasjoner på et og samme bilde. Den lærde quinde har nu fått høre at Robert har vandret hen, 85 år gammel, i Allentown, Pennsylvania.

Avdødes mormor, Sarah Knauss (den aldrende quinden til venstre i bildet), var verdens eldste person da hun døde 30. desember 1999, 119 år gammel. Den gangen fortalte Robert (James K. Butz, kalt Bob) at han i praksis vokste opp hos mormoren fordi hans foreldre var travelt opptatt i forsikringsbransjen, hvor også han senere begynte å arbeide. Hans far, Samuel D. Butz, døde i 1968, 67 år gammel. Moren, Kathryn Sullivan, døde 21. januar 2005, 101 år gammel. Avdødes bestefar, Abraham Lincoln Knauss, døde i 1965, 86 år gammel.

Sarah Knauss var datter av Walter Clark (som døde i 1934, 85 år gammel) og Emelia Kreyscher (som døde i 1926, 68 år gammel). Walters mor skal ha vært langt opp i 90-års alderen da hun døde, mens Emelia hadde tre søstre som ble henholdsvis 95, 97 og 107 år gamle. Det var med andre ord oldinger på både mor- og farsiden til Sarah Knauss' familie. Selv om Robert levde meget lenger enn sin far klarte han dessverre ikke å holde tritt med sin mor og mormor. I likhet med de døde også Robert på Pheobe Home, et sykehjem i Allentown. Hvil i fred.

Undertegnede har lagt bak seg to røffe dager i lærergjerningen denne uken. I tillegg til undervisningen i klasserommet har det vært timesvis med forberedelser og diverse annet papirarbeid så langt denne uken, blant annet til ukens undervisning, til eftermiddagens seksjonsmøte og til nynorsk heldagsprøve i uke 8. I går satt jeg til klokken var 16.30 før jeg kunne gå hjem, selv om jeg ankom klokken 08.00. I den norskklassen som snart skal ha heldagsprøve i nynorsk arbeider vi for tiden parallelt med nynorsk og bokmål. I den tre ukers bolken man nu er inne i arbeider elevene med tekster i nynorsk og bokmål og i morgen skal man undervise i nynorsk grammatikk (pronomen). Vi jobber mest med noveller, men elevene skal også dramatisere et jobbintervju på bakgrunn av en søknad. Det skal settes en karakter på dette arbeidet samt på et arbeidshefte med oppgaver, som skal leveres inn siste timen i bolken. Det krever sin quinde å få slik undervisning til å fungere optimalt.

I min andre norskklasse arbeider man for tiden med nyromantikken (litteraturhistorie) og oppgavene denne og neste uke ser som følger ut for de elevene:
1) Nynorsk. Arbeidsoppgåver, lese og skrive.
2) Les side 21- 53 i A-boka.
3) Skrive ferdig / forberede kåseri
4) Lese flere tekster og knytte de mot motsetningspar og epoker
5) Jobbe med særemnet
6) Lese og analysere ”Victoria” av Knut Hamsun (side 34-40).
7) Velg en læringsstrategi og oppsummer perioden

På dagens seksjonsmøte ble følgende saker tatt opp:
1) Resultatene for nasjonale prøver er nå offentlige. Vi ser at vår skole har en god trend på alle tre prøvetyper. Flere og flere elever på 8. trinn ender på de tre høyeste mestringsnivå 3, 4 og 5 (se vedlagte tabeller). Dette gir skolen elever med et bedre utgangspunkt for læring i de aktuelle emnene lesing, skriving, regning og engelsk lesing. Gjennomgang av resultatene.
2) Valg av biblioteksansvarlig samt vara.
3) Kurs i teaterets historie med vekt på hva manus, replikker, sceneanvisninger, rekvisitter, improvisasjon, miming og teatersport er. Unn deltok sist uke og har skrevet referat. Gjennomgang i plenum. Dette skal det brukes minst en undervisningstime på i alle trinn denne terminen. (Står faktisk i læreplanen at man skal innom temaet.)
4) Organisering av særemnet for 9. trinn.
5) Prosjektmidler til lese- og skriveinnsats. Hvordan bruke pengene?
6) Konstituert rektor nekter oss å kjøpe inn de 10 ekstra lærebøkene fra Cappelens nyeste verk. Fikk denne begrunnelsen skriftlig i går: "Lærerne var (stort sett) enige om å bruke samme lærebok, det er mer praktisk ved bruk av vikar, det ble ryddigere på denne måten. Også har vi midlertidig innkjøpstopp."
7) En elev har 15-20% fravær i norsk. Mitt råd blir å innkalle til samtale med foresatt.
8) Ordet er fritt / Diverse.

Lørdag aften var naboen og Turid på besøk og vi hadde det riktig så trivelig. Siden mor kom hjem før helgen valgte vi å ta oss en tur ned til sentrum omkring klokken 23.30 for at hun skulle få sove i fred og ro. Det ble en to timers tur på Beverly, hvor vi hadde det riktig så trivelig. Jeg kjøpte meg bare et glass med hvitvin og et glass med pils. Frøken Heidi var også på Beverly, alene, tror jeg. (Hun nevnte noget om en kamerat, men ingen av oss så noen "kamerat".) Det var god stemning i lokalet og lite uro, rett og slett hyggelig. Vi ruslet hjemover omkring klokken 01.30 og ble stående og tale med hverandre inne på gravlunden en stund før naboen gikk vel til sitt og Turid ble med innom for å hente hjelmen slik at hun kunne kjøre hjemover på mopeden sin.

Jarlfrid skulle reise til bestefarens hjemsted på søndag for å hjelpe sin gamle faster med å rydde i gamle saker og ting og forberede begravelsen. Hildegunn skulle bli med henne fordi Jarlfrids datter verken hadde anledning eller lyst, således glimret de begge med sitt fravær lørdagsnatten. Jeg tror bestefaren bodde i Lesja kommune, i nærheten av skistedet Bjorli. Hvorvidt begravelsen skulle finne sted i dag, i morgen eller torsdag er jeg noget usikker på, men mandager er som regel prestens fridag, så det var neppe allerede i går han skulle komme i jorden. Jeg regner med at jeg telefonerer Hildegunn for å få rapport torsdag eller fredag.

Mor og jeg spiste hjemmelaget potetmos med karbonader, spinat og hjemmelaget saus i dag. Det smakte fortreffelig og mor later til å være i ganske god form igjen. Hun legger seg nedpå rett som det er, men rundt middagstider satt hun faktisk oppe i tre timer. Nu skal vi kose oss med kveldskaffe og kake. Man ønsker alle en fortsatt fin uke!

Toril
Site Meter