torsdag 27. januar 2011

HoT Open Mind fikk innvilget skjenkesøknad

God eftermiddag!

For få minutter siden kunngjorde Formannskapet i Stavanger kommune at de har innvilget HoT Open Minds søknad om skjenkebevilling i sine nye lokaler i Skagen 27. Herrene Tomas og Hugo (bildet til høyre) gratuleres herved på vegne av hele Stavangers lesbestand!

Deler av byens skeive befolkning skal visstnok ha møtt opp for å overhøre møtevirksomheten. Hvorvidt man oppførte seg dannet og holdt sin munn eller skrek og skrålet på ekte homovis, vites ei. Dette setter i alle fall punktum for en lang stridighet, ikke bare mellom HoT Open Mind og de styrende, men også mellom de forskjellige politiske partiene. Min kilde blant møtetilhørerene er nu sammen med resten av gjengen på vei ned til den nyåpnede skeive baren Mami Open Mind, hvor det skal feires med sterkere saker til over midnatt. Skål for det!

I Blikk står blant annet følgende om den store begivenheten, riktignok skrevet i forkant. "Hugo Ferginstad ser på dette som en historisk sjanse.
– Kanskje kan denne «marsjen» bli en forløper og Stavangers første homoparade. Vi håper i alle fall mange vil være med å markere denne viktige dagen i Stavangers homohistorie. Går det veien, så vil vi nå ha hele to utesteder for homofile og lesbiske i Stavanger, en bar og en nattklubb, sier han entusiastisk."

Marsjen det refereres til er den man nu tar fra rådhuset og ned til overnevnte bar. Den lærde quinde vil minne om at det for noen få år siden foregikk en liten, men høyst levende homoparade her i byen, ledet an av Oldboy. Den foregikk under "Stavanger på skeivå" det året og foregikk rundt Breiavannet i regi av Oldboy og gode venner. De var for anledningen antrukket i riktig så festlige kostymer, husker jeg. Dette må med rette sies å ha vært Stavangers første homoparade.

For å lese repotasjen i Blikk, klikk her: http://www.blikk.no/nyheter/item/6581-hot-skjenkebevilling

Hurra, hurra, hurra!

Toril

tirsdag 25. januar 2011

Jarlfrids bestefar er død

Lesere!

Mandag morgen døde Jarlfrids 98 år gamle farfar, herr Gunnar Kvam, informerte Hildegunn meg om nu i eftermiddag. Avdøde, viss foreldre ble 77 og 80 år, døde på et sykehjem i Nord-Gudbrandsdalen, efter lang tids svekket helse. Far til Jarlfrid, Nils Kvam, kom til Stavanger som ung sjømann på slutten av 1950-tallet og møtte her Jarlfrids mor, frøken Gollaug Barbro Søyland. De to var forlovet i 5 år, men noe bryllup ble det aldri noe av og Nils ble efterhvert bosatt i Lillestrøm, hvor han døde av hjerneblødning, 4. april 2003, 67 år gammel. Gollaug ble senere gift med en svensk herremann ved navn Allan Swanström, som døde i 1993. Hun bor i dag i en kommunal trygdebolig på Storhaug, efter at hun fikk diagnosen kols i 2009.

Jarlfrid har fortalt meg at farfaren arbeidet ved jernbanen i en årrekke, men at han de siste 10-15 årene av sitt yrkesaktive liv drev småbruk og stelte for sin Parkinson-syke hustru, som ble 74 år. Hans mormor ble 97 år og en søster ble 90. Sist gang Jarlfrid så han var da hun tok turen til dalstrøkene innenfor i anledning 95-års dagen i april 2007, jmf. bildet ovenfor. De siste 3-4 årene av sitt liv skal han visstnok ha sittet i rullestol, men bodde fremdeles på småbruket da han rundet de 90. Han skal ha hatt et anstrengt forhold til Jarlfrids mor og var således ikke i Stavanger efter Jarlfrids konfirmasjon. Muligens ante han også at Jarlfrid ikke hadde rent mel i posen, men nu har altså freden senket seg.

For å komme inn på noe helt annet. I går fikk man uventet melding på Facebook om at det skal åpnes et nytt homosted i regi av Tomas og Hugo og at åpningen skal finne sted allerede førstkommende helg. Navnet på denne baren skal visstnok være Mami Open Mind. Makan! I tillegg venter man altså på skjenkebevilling for HoT Open Mind, som man regner med skal gå i orden allerede denne uken. Fra null til to skeive steder på en og samme uke, altså. Jeg nevnte dette for Hildegunn da hun var ferdig med å fortelle om Jarlfrids elendighet og hun hadde heller ikke hørt et pip om Mami Open Mind før nu. Jeg tror sannelig herrene Tomas, Hugo og Morten, kanskje også godt hjulpet av LLH-Arve, her har arbeidet i det stille for å overraske Stavangers skeive befolkning. Jaja, hyggelig med to uteplasser, men man må nu engang ikke ta helt av heller...

Naboen fortalte meg at han var innom Clas Ohlson på Madla Amfi i går eftermiddag fordi han trengte en ny ledning. Han tittet efter "Over There", men påsto han ikke kunne se han verken i kassen eller gjemt bak hyllene. Merkelig. Hver gang naboen eller undertegnede titter inn i butikken er det ingen smilede herremann å se. Har man gått av for aldersgrensen allerede eller kanskje man har flyttet tilbake til USA? Akk, den som hadde vært på gaysir... Vennligst opplys en uvitende quinde om tingenes tilstand!

Naboen påtraff forøvrig en homofil kollega fra skoleverket på senteret - fra en annen skole riktignok og attpåtil pensjonist nu - de to talte meget om mangt. Naboen fikk greie på at intet mindre enn to homofile bekjentskaper har gått hen og skaffet seg samboere fra Thailand; herrene Eirik og Arne Morten. Jeg kan ikke annet tro enn at det blåser en Thailand-vind over byen for tiden. Det er da vitterlig bare få uker siden en meget nær venn av Oldboy giftet seg med en ung herremann fra Thailand og Oldboy selv bader jo nærmest i thailendere. Kan det være at "Over There" også gjemmer seg der nede i Thailand, kanskje? Herren, som naboen påtraff, fortalte også at det blir drikkegilde hos naboens kamerat Einar førstkommende lørdag samt at en 42-åring, kjent for begge to gjennom Sting og HoT Open Mind, nylig fikk diagnosen hiv. Undertegnede er ikke selv 100% sikker på hvem den uheldige herren er, men han skal være en av de som alltid titter på ungdommen fra sitt bord i hjørnet og visstnok ikke den flotteste herren i lokalet. Det lønner seg med måtehold i lengden, i stedet for å ha ubeskytta sex med alle som er desperate, men enkelte homofile herremenn forstår visst ikke det.

I morgen kommer min 91 år gamle mor hjem fra sykehuset. Hurra! Kan også nevne at jeg hadde pannekaker med bacon til middag i dag. Det smakte så godt at man fremdeles er mett. Dog nærer deg seg nu tid for en kopp med kaffe samt et kakestykke. Også skal man i aften lese videre i romanen (omtalt i gårsdagens innlegg) og kose seg riktig så meget på denne siste aftenen alene.

Toril

mandag 24. januar 2011

Festlig aften og natt i helgen!

God aften!

Fredag aften var det endelig et godt gammeldags drikkegilde igjen her i villaen - og med følgende gjester; Turid, Jarlfrid, Hildegunn, Frits og den skallede. Naboen og Frits dukket opp omkring klokken 19.15, så kom Turid humpende på mopeden fra Sandnes en knapp halvtime senere, mens de to siste ankom i drosje ganske så nøyaktig klokken 20.00. Det er så lenge siden det sist var fritt frem for en heidundrende sammenkomst at undertegnede virkelig hadde planer om å innta relativt store mengder med hjemmebrent, denne gangen, og slik ble det da også. Pilskassen til de to virile og noget utagerende quindene var også på plass - det er like sikkert som at hjemmebrenten går i kaffekoppen her i villaen. Naboen hadde med seg en flaske konjakk, men han drikker sjelden mer enn en halv flaske på en og samme aften, mens Turid og Frits drakk litt av hvert.

Turid hadde fått en ny bok med grove vitser av en venninne til jul og gledet oss med flere godbiter derfra den første timen av kalaset. Noget senere ytret naboen og Frits ønske om et slag poker og vi fikk med oss alle sammen og ble så ivrige at vi holdt det gående i halvannen time. Da var flere av oss såpass bedugget at det ikke lenger var tilrådlig å spille om penger og dermed gikk vi heller over til å slarve om diverse karakterer i det lesbiske miljøet. Både Hildegunns fiende nummer en, Wenche, Anki og Hege fikk sine pass påskrevet, men av hensyn til personvernloven og alminnelig dannelse skal man naturligvis utelate det meste her fra denne ringe bloggen. Det jeg dog vil nevne er at en av de 4 overnevnte for tiden er høygravid med en homofil herremann, noe som trygt kan sies å være en smule spesielt. En av de andre ble tatt for butikknasking i desember og det er visst ikke første gangen heller. Også er det en av de 4 som har gått vel langt i å klå på ungjenter den siste tiden. Både Turid og Jarlfrid har bevitnet vedkommende krafse vel meget på en 17-åring på et vorspiel ved juletider, og det bør så absolutt ikke en voksen quinde gjøre. Noen har dog verken selvrespekt eller respekt for andre. Skammelig!

Loletta Franklin, Tina Turner, Cowboy-Laila, Abba og Nancy Sinatra sto for det meste av musikken under fredagens drikkegilde. Ingen svinget seg på dansegulvet denne gangen, sikkert pga. for høy promille, undertegnede fikk i alle fall i seg for meget, selv om det først slo skikkelig ut nede i sentrum. (Detaljer følger lenger ned!) Hildegunn knuste en ølflaske rett før midnatt, men heldigvis fikk jeg god hjelp av Turid til å tørke opp igjen. Hildegunn beklaget seg, men fordi jeg så hvor full hun var ba jeg henne bli sittende i ro. Efter alt for lenge i kø kom vi omsider frem til Stavanger Taxi på telefonen, som sendte opp en drosje omkring klokken 00.15. Vi hadde avtalt å teste ut Frøya bar, som LLH eller folkene bak HoT Open Mind hadde leid denne helgen. Selv om vi trodde vi visste sånn noenlunde hvor denne elendige baren lå, rotet vi rundt så lenge før vi omsider fant den at klokken hadde passert godt og vel 00.30. Lokalet var forøvrig så lite og trangt at det var hinsides all fornuft å invitere alle byens homofile og lesbiske dit, men det var nettopp det de hadde gjort. Og ett klosett på alle byens skeive av begge kjønn? Ingen god ide.

Bare negativ skal man dog ei være. Det var nemlig hyggelig stemning i baren, i alle fall av det lille man husker inntil man ble rammet av hukommelsestap. Fra omkring klokken 01.15-01.30 og frem til utpå morgenkvisten husker undertegnde ingen verdens ting. Det siste som huskes er at man sto sammen med Turid og Heidi og talte med noen homofile herremenn, blant annet en viss Anders. Det man ikke husker er at man efter Frøya stengte visstnok var innom Hexagon i selskap med de fleste fra villaens kalas og at man hadde såkalt nashspiel i villaen fra omkring klokken 03.00 og en god stund utover mot morgenkvisten. Det første jeg husker igjen er at Turid hjelper meg med å rydde efter sammenkomsten og da tror jeg klokken var rundt 05.00. Det er irriterende å glemme alt det morsomme som skjedde og ikke minst blir jeg flau og skammer meg over det. Jeg har en lei tendens til å oppføre meg tåpelig når jeg blir for full, men om det er verst å glemme det eller kanskje det er det beste, vites ei.

Uansett, neste helg blir det definitivt ikke kalas. Jeg var nemlig meget redusert lørdagen, såpass ille var det at jeg ikke orket å handle engang. Således ble det dårlig med middagsmat på bordet i helgen, men jeg hadde heldigvis både brød og melk i kjøleskapet samt noget pålegg. Naboen var innom en tur lørdag aften og han hjalp meg å fylle noen av hullene fra natten før. Vi hadde blant annet talt med Hugo, fortalte han, og han hadde sagt at de har planer om å møte opp på torsdagens formannskapsmøte for å si sin mening om den seine saksgangen i skjenkebevilling-saken til HoT Open Mind. Vi hadde også talt med Steffen og Tommy, to av ungdommene som har vært innom villaen en sjelden gang. Elisabeth hadde også sittet ved bordet vårt. Akk ja, var fredagen vill så var i alle fall lørdagen tilsvarende stille. Kaffekos med naboen er dog heller ikke å forakte.

I går (søndag) besøkte jeg mor på sykehjemmet og etterpå fikk jeg plutselig lyst til å ta meg en tur til min søster Anne-Grethe på Klepp, noe jeg knapt nok har gjort de siste årene. Siden jeg allerede disponerte min nabos Saab kjørte jeg strake veien fra Stokka sykehjem og til Klepp, via Madlaveien og Sola. På Klepp var det ikke like tåkete som i Stavanger, men dog ganske vått. Slik har det vært i hele helgen; vått, rått og tåkete. Min søster drev og bonet kjellertrappen da jeg kom og ble temmelig overrasket over dette sjeldne besøket. Hennes mann var opptatt med å reparere en pumpe i møkkjelleren, fikk jeg høre, og han så jeg ikke før jeg møtte han i kjeledressen på gårdsplassen da jeg skulle reise igjen. Vi tok oss en kopp kaffe sammen og Anne-Grethe satte frem god kjeks med smør og gaudaost på samt serinakaker. Jeg fortalte om mors helse og ellers om nytt fra Stavanger, min søster talte om livet på gården. Her forleden dag hadde de funnet en død gås i fjøset, som jo er trist. Når dyr dør av sykdom blir de ikke til mat for oss mennesker, således hadde de bare kastet kadaveret inn i et skogholt på naboeiendommen, hvor det sikkert ble tatt av fugler eller dyr allerede samme natt.

Søndag aften satt jeg hjemme alene, tittet på fjernsynet og leste i en roman av Francis Clifford, som heter "Trommer i natten". (Må ikke forveksles med boken med samme navn av Bertolt Brecht.) Romanen handler om konfrontasjonen mellom to menn: Smugleren som driver virksomhet for å få råd til å leve det livet han drømmer om og den britiske etteretningsoffiseren som driver sin jakt på forbryteren, besatt av tanken på å ødelegge han...

I dag har jeg vært på skolen og gjort mine plikter som norsklærerinne. Amen for det.

Toril

fredag 21. januar 2011

Det står til liv

Godtfolk!

Dagens bilde i bloggen viser to medlemmer av den svenske kongefamilien, som neppe særlig mange av eder ærede lesere drar kjensel på. Quindene på bildet er Dagmar von Arbin og Elsa Cedergren, og bildet ble tatt omkring 1993.

Dagmar og Elsa, som begge var født Bernadotte, valgte å leve sine liv utenfor pressens oppmerksomhet, med dannelse og dyd som viktige stikkord. Selv om menigmann i gaten ikke kjenner til de to var de ofte med ved kongelige tilstelninger; 94-årige Dagmar var faktisk en av gjestene ved kronprinsesse Victorias bryllup i fjor sommer.

Dagmars far var Carl Oscar Bernadotte, greve av Wisborg, som var 86 år gammel da han døde i 1977. Elsa Cedergren var søster av nevnte herre og således Dagmars faster. Da hun ble gammel og senil (tross sin efterhvert egen høye alder) tok Dagmar seg meget av fasteren, som man kan se av bildet ovenfor. At Dagmar fremdeles er oppegående, til tross for at hun vil kunne runde de 95 år i vår, skyldes nok at hun har arvet fasterens sterke helse. Elsa (Bernadotte) Cedergren var nemlig nesten 103 år gammel da hun sovnet stille inn sommeren 1996. Bernadotte-slekten er viden kjent for å ha fostret mange oldinger. Elsas far (og Dagmars farfar), Oscar Bernadotte, greve av Wisborg (som hadde mistet sin prinsetittel da han valgte å gifte seg ikke-kongelig) var 93 år da han døde i 1953 og hans bror var ingen ringere enn kong Gustav V, som selv ble 92 år gammel. En tredje bror var prins Carl, svigerfar til vår egen kong Olav V, og han ble 90 år.

Siden 1985 har Dagmar levd sitt liv som enkefru, efter ektemannen Nils-Magnus von Arbin' død. I 2006 mistet hun også sin 69-årige datter, Marianne, og for kort tid siden takket også datterens x-mann (og far til Dagmars 50 år gamle datterdatter Camilla) for følget og la inn årene. Det skjedde 6. januar og Miles Flach, som han het, ble 76 år. (Dagmar von Arbins mor var forøvrig en svensk friherrinne ved navn Marianne, som ble skilt fra sin ektemann, og døde i 1978, 84 år gammel.)

Fra Gotha-hold har man fått opplyst at hertuginne Ilona av Mecklenburg døde 12. januar, 83 år gammel. Hun var datter av prins Joseph Francis av Østerrike (1895-1957) og prinsesse Anna av Sachsen (1903-1976). Hennes besteforeldre på farsiden var erkehertug og erkehertuginne Joseph August og Auguste Maria av Østerrike, og han var for en stakket stund i 1919 overhode for Ungarn. De var begge omkring de 90 da de døde på 60-tallet. Avdøde var gift med hertug Georg Alexander av Mecklenburg, som døde i 1996. Dødsfallet skal ha inntruffet i byen Bad Krozingen i Baden-Württemberg.

Det er godt man kan få utløpt for noget av det man besitter av kunnskap om Europas kongelige her i bloggen fra tid til annen. Undertegnede er, i ydmykhetens navn, på topp 10-listen over Norges mest kunnskapsrike royalister og monarkister. Det er ikke rent få med-royalister som fra tid til annen telefonerer eller sender e-post for råd og informasjon om den eller den grenen av Europas kongelige familier. Så sent som i helgen fikk man e-post fra en herre ved en av ukeblad-redaksjonene her i landet, som trengte noget informasjon om nettopp den svenske kongefamiliens aner og undertegnede fikk sporenstreks avsendt et kort og konsist svar. Det er synd temaet ikke er fag ved universitetet eller i det minste valgfag ved den videregående skolen, men man jobber med saken i kulissene. Skål!

Min mor skal bli værende på Stokka sykehjem til over helgen, så det er fremdeles stille og rolig rundt meg. I aften har jeg invitert Hildegunn, Jarlfrid, Turid og naboen på kalas klokken 19.30, i håp om å få til litt liv i villaen. Det har vært så stille rundt meg denne uken at det har vært nesten kjedelig, selv om jeg har sett innom mor to eftermiddager. Tirsdag var jeg en tur på besøk hos Tove Johs-Castell og efter lærergjerningen i går (torsdag) var jeg en tur nede i sentrum og handlet litt. Den helt store handlingen uteble, dog er det hyggelig å titte på folkelivet også. Julestasen har omsider blitt tatt ned igjen i sentrum nu og eftersom snøen har smeltet vekk de siste ukene har det blitt ganske så grått og svart i byen nu. Regnværet i går og i dag har heller ikke hjulpet på stemningen.

Oldboy skal for tiden oppholde seg i Isaan, et eller annet gudsforlatt sted der nede i Thailand. I følge mine kilder var herrens siste dagboksinnlegg torsdag klokken 09.40, som tyder på at stedet herren oppholder seg på ikke har den beste internett-dekningen. (Min kilde sendte melding med rapport fra herrens dagbok klokken 16.42 i dag, fredag.) Jeg skal ikke gjengi så meget av det siste dagboksinnlegget denne gangen, det får holde med dette: "Jeg ringte Pay i tolvtiden i går formiddag, og vekket ham visst. Han var nok noe urven etter utskeielsene natten før. I hvert fall ble vi enige om at han skulle komme og hente meg klokka to, noe han også gjorde, og med Nut på slep som vanlig."

Livet på skolen går sin vante gang. Jeg benyttet en fritime i går til å skrive stiloppgaver i norsk, som en av mine to norskklasser skal få delt ut i første norsktime over helgen. Ellers har ingen stiler eller prøver ennu blitt avholdt i mine klasser. Undervisningen krever dog sin quinde. Konstituert rektor satte det hersens quindemennesket, som er undervisningsinspektør ved ungdomsskolen, på plass så det holdt tirsdag eftermiddag. Det var uenighet om både det ene og det andre under ukens lærermøte og undervisningsinspektøren kom med flere spydige og ubehagelige kommentarer mot to av oss seksjonslederene, efter at vi i plenum (på vegne av våre respektive seksjoner) klaget over at det er lagt av alt for lite tid til planlegging av et nylig pålagt skrivetest-opplegg. Da hun også mente vi heller kunne sitte igjen en aften annenhver uke, naturligvis uten ekstra betaling, kom konstituert rektor på banen for fullt. Hun beroliget oss med at hun som rektor ikke kom til å følge de råd hun i løpet av dagen hadde fått fra sin underordnede og hun kastet blikket bort på nevnte trollquinde da hun påpekte at det tross alt er hun som er sjefen. Man kranglet også om manglende vikarbruk, og visse endringer på timeplanen for enkelte ble også kraftig debattert. Det er morsomt med et møte med futt og fart i, fra tid til annen. Skål for det!

HoT Open Mind har fremdeles ikke fått innvilget skjenkebevilling til sitt berømte skeive utested. Slik en elendighet. Herrene bak konseptet har nu skrevet til høyeste hold i kommunen og purret på skjenkebevillingen, hvorpå de visstnok skal ha fått til svar at det nu ser lovende ut. Tomas, den meste aktive av duoen på Facebook, tror de skal få åpnet opp til fest og dans til Valentinsdagen i februar. Man krysser fingrene.

Søndag og mandag vasket jeg gulvene i alle villaens rom, inkludert trappen opp til annen etasje og trammen utenfor. På mandag banket jeg også gangteppet, fjernet rusk og rask fra fremsiden av huset og skiftet lyspære i en lampe i stuen. I løpet av uken har man også vært på familiens graver på Eiganes gravlund og pyntet litt, man har tørket litt støv, fylt parafin på parafinkaminen og satt sats i potetkjelleren. Livet går altså sin vante gang med de selvpålagte huslige plikter. Med disse ord bedes en god helg!

Toril

onsdag 12. januar 2011

Noen ord fra villaen

God aften!

I går ble man informert om at NRKs Knut Olsen (57) er død av kreft. En markant del av Dagsrevyen ble viet elendigheten. Undertegnede er kjent med at avdødes far (fra Bærum) også led samme skjebne, da han var omkring de 50 år. Moren skal visstnok også ha hatt kreft. Her i Stavanger kom det også ut et trist budskap i går, nemlig at min gamle kollega Jorunn døde av kreft på SUS mandag, 71 år gammel. Fra Thailand har man hørt rykter om intet mindre enn to trafikkulykker med døden til følge i kretsen rundt Oldboy. Akk, slik en ulykke. Lyspunktet må være at min skallede nabo, som tittet innom hans dagbok forleden, kunne informere om at det lot til å stå bra til med 66-åringens egen helse. Skål for det!

Efter dagens lærergjerning (som inkluderte et seksjonsmøte med meget krangling, men jeg skal la dette ligge) var jeg innom mor på sykehjemmet og da jeg kom fant jeg henne sittende inne i dagligstuen, som absolutt må sees på som et positivt tegn. I følge en pleiemedarbeider, som jeg talte noget med, spiste mor en potet og to kjøttkaker til middag i dag, og det var vi skjønt enige om at er bra for en så gammel quinde, særlig såpass raskt efter både drypp og oppkastsyke. Jeg tilbrakte en knapp times tid med henne før jeg reiste innom Prix og så hjem, hvor jeg spiste fiskepudding med raspede gulrøtter til middag. Efter oppvasken satte jeg meg ned med forberedelser til morgendagens norskundervisning og jeg tok en telefon til Hildegunn for å få rapport fra Folken, men hun kunne ikke tale med meg akkurat nu fordi hun satt på bussen til Kvadrat. Kanskje jeg slår på tråden igjen senere i aften.

Min skallede nabo og jeg talte en del om både det ene og det andre under lunsjen i dag. Blant annet kunne han berette at både hans kamerat Einar og hans kamerat Frits har sitt å stri med for tiden. Førstnevntes far er nu så dement at han ikke lenger kjenner igjen sine egne efterkommere og moren skal være syk og trenger meget hjelp i hjemmet for tiden. Frits sliter med sin 89 år gamle mor, som nu er så giktbrudden at han må bære henne inn og ut av bilen under de ukentlige handleturene de to gjør sammen. Ellers kunne han berette om at han ble regelrett utskjelt fordi han ikke ville blande seg borti en omkring 50-55-årig herremann han påtraff i Bjergstedparken i går aften. Jeg lo så jurene ristet da han fortalte hvorledes herren hadde ment han var ved sin fulle rett til å antaste alt som beveget på seg i parken. Skummelt å tenke på hvor mange gale mennesker som ikke er forsvarlig låst inne. Kanskje det hadde vært en ide å ha et godt gammeldags asyl her i byen, som kan ta i mot noe av det som i dag vandrer fritt omkring, men som ikke burde vært uten konstant tilsyn. Naboen fortalte også at han har begynt på noen nye tabletter for urinsyregikten han sliter med og i følge legen skal disse tablettene være nærmest på forsøksstadiet, dog med lovende resultater så langt.

Man fikk nylig en strømregning på omkring kroner 4000 for to måneder, så nu blir det ikke meget til overs denne måneden. Naboen fikk en på kroner 6500, men så bruker da til gjengjeld han for det meste strøm til oppvarming, men i villaen benyttes det også ved og parafin, likevel ble altså regningen såpass stor. Det er irriterende med alle disse regningene. Man venter også på kravbrev fra forsikringsselskapet nu og med mor på sykehjem forsvinner det inntekter også der i gården. Januar er på mange måter en gørrkjedelig måned med betaling av regninger i fleng, rydding av julepynt, vasking efter julen, kulde og vind og sykdom og elendighet fra den ene ende og til den ganske annen. Der er langt mellom høydepunktene, kan man si.

Takk for nu!

Toril

mandag 10. januar 2011

Syk mor, nytt om kongelige, travelt og brå slutt på julen

Kjære lesere!

Til høyre sees blant annet tre danskfødte prinsesser, som senere ble henholdsvis dronning av England, tsarina av Russland og hertuginne av Cumberland. Bildet er kanskje tatt omkring 1910, i alle fall ikke før 1900 eller efter 1914. De tre døtrene til Christian IX av Danmark (som døde i 1906, 87 år gammel) var alle omkring de 80 da de vandret hen.

Det er lenge siden man sist skrev i den ringe blogg man nu engang prøver å holde oppegående. Det skyldes blant annet at min gamle mor har vært meget syk den siste uken. Torsdag 6. januar ble hun innlagt på SUS efter å ha blitt rammet av et drypp med påfølgende oppkastsyke. Dagen før var hun meget slapp og undertegnede ble kalt hjem fra jobben før tiden pga. dette. Den 8. januar ble mor utskrevet og midlertidig innlagt ved Stokka sykehjem, hvor planen er at hun skal få lov til å oppholde seg frem til 22. januar. Da håper man hun er frisk og rask nok til å vende hjem til villaen. Man krysser fingrene.

Det har også vært travelt på ungdomsskolen den siste tiden. Særlig den første uken av en ny termin er travel, fordi man da må lage opplegg for undervisningen for resten av terminen samtidig som man må planlegge og undervise der og da. En kollega av meg var også borte fra jobben av private årsaker fredag sist uke, noe som gjorde at jeg fikk klasseromsarbeid hele dagen. Jeg tar en bolk med grammatikk i begge mine norskklasser de to første ukene, så får man komme til mer kreative og spennende emner nærmere februar. I morgen skal undertegnede lede årets første seksjonsmøte i norsk, således har man brukt en del tid til forberedelser nu i dag, både mens man ennu var på skolen og efter man kom hjem.

I helgen var det visstnok LLH-fest, på Folken av alle steder. Folken er byens studentplass, men nu da Hot Open Mind er midlertidig nede - det drar visst ut før de får stedet opp og gå igjen - later det til at fanden spiser fluer, så da er nok nøden stor. Verken undertegnede, naboen eller Turid var til stede, men i følge Turid sa Hildegunn at hun skulle ta seg en tur sammen med Jarlfrid. Med mor liggende såpass syk som situasjonen var på lørdag hadde jeg verken energi eller nerver til å ta frem hjemmebrentsdunken, så da holdt man seg hjemme og var heller en tur innom mor på sykehjemmet tidlig på aftenen. Hvis byens skeive sted gjenåpner i løpet av måneden kommer man garantert dit så fort det lar seg gjøre.

Siden sist har danskenes kronprinsesse nedkommet med tvillinger, en stor og høyst velkommen begivenhet i Danmark. En stolt farmor, dronning Margrethe II, har allerede talt varm om de søte små. I Storbritannia er det april som blir årets mest begivenhetsrike måned med både bryllup og dronning Elizabeth II' 85 års-dag. Frøken Zara Philips (29), prinsesse Annes datter, har også forlovet seg. Det skjedde i desember, i alle fall var det da Buckingham Palace kunngjorde nyheten. Når dette bryllupet vil stå, vites ennu ei.

Årets julefeiring her i villaen fikk en usedvandlig brå slutt i år. Sist tirsdag, altså for 6 dager siden, veltet plutselig juletreet i stuen og ødela 6-7 juletrekuler i fallet. Slik en elendighet som skal vederfares en giktbrudden quinde. Jeg var ikke selv hjemme da dette inntraff, bare min mor var det, men det ble naturligvis min jobb å rydde opp alt det knuste glasset, ta av resten av pynten samt lysene og kaste treet ut på altanen (inntil videre.) Ikke vet jeg hva som skjedde og som gjorde at det plutselig falt, men naboen mener jeg sikkert har gjort en for dårlig jobb med å skru det fast i juletrefoten. Honnør til mor for at hun dro ut ledningen til lysene på treet da hun hørte bråket. Uansett, jeg mistet alt julehumøret da jeg kom hjem og fikk se hva som hadde skjedd, så det var 100% uaktuelt å sette opp igjen treet. Siden tirsdag har man også ryddet vekk igjen resten av julepynten, så nu er det blåmandag igjen i villaen. Dog kan det være greit med vanlig ørk også.

I går hadde jeg Turid på middag her, noe som nesten aldri før har skjedd. Hennes mor, som hun pleier å spise sammen med, er hos sin kusine et eller annet sted opp mot Haugesund, således kunne Turid komme hit og nyte kokt torsk med salt og pepper på lefse. Jeg tror hun likte maten, det gjorde i alle fall jeg. Kokt torsk er bedre enn selv laks, det mener nu engang jeg. Det var hyggelig med litt sladder igjen. Jeg føler meg helt utenfor alt som skjer, jeg, i forhold til Turid og Hildegunn, som til enhver tid vet "alt" om de fleste. Ikke viste jeg at Unni har vært innlagt med hjerteinfarkt i julen, ei heller at Tone og Miranda har gått fraværandre igjen. At noen som har holdt sammen i 5 år plutselig vil skilles er for meg uforståelig. At Anders ble innlagt med hjertebesvær rett før jul hadde hun også fått med seg, men det visste jeg fra før. Nu får man avslutte for denne gang.

Toril

søndag 2. januar 2011

Så skriver man 2011!

Godt nyttår, trofaste fans!

Til høyre har man æren av å presentere en avisartikkel fra det herrens år 1925, som omtaler Englands enkedronning. På den tiden var det kong George V som satt på tronen og den senile quinden i sentrum for artikkelen var hans mor.

Nu er altså julehøytiden over for denne gang, men den lærde quinde har også feriedag i morgen, mandag. Det er jeg den eneste læreren ved skolen som har, da de andre (elevene inkludert) må møte på post igjen i morgen. Vi over 60 har som kjent en uke ekstra ferie og jeg tar altså ut en av de 5 dagene i morgen, i overenstemmelse med konstituert rektor. Skål for det!

Kalaset med Hildegunn, Turid, min søster Sissel og hennes ektemann Kjell den 28. desember forløp uten dramatikk. Vi koste oss stort og fikk smake på Kjells hjemmebrent fra Gudbrandsdalen, og det kan jeg si at ekte 96% med karve smaker ennu bedre enn den jeg selv koker sammen i potetkjelleren. Til og med Turid dristet seg til å slurpe i seg noen skvetter av drikkevarene hans og hun lot til å sette pris på de sterkere sakene oppi glasset med eplejuice. Vi holdt oss i villaen hele aftenen og avsluttet i dannet tid, en gang mellom 01.00 og 02.00.

Mine søstre samt Kjell reiste tilbake til østlandet midt på dagen i går, efter først å ha inntatt en god frokost sammen med mor og meg. Både den 29. og 30. desember hadde vi diverse besøk i villaen, blant annet av min søster Anne-Grethe og av min kollega Ingeborg, som kjenner prinsesse Irene, og jeg er sikker på at vi konsumerte mellom 5 og 10 liter kaffe disse to dagene. Det er nu engang hyggelig med liv i villaen, synes jeg. Jeg skulle ønske det var liv og røre her hver eneste dag, året igjennom, men for det meste av tiden sitter min 91 år gamle mor og jeg alene ved kjøkkenbordet og mimrer over den svunne tid. For min del går tankene ofte tilbake til det ville 60-tallet og til hippetiden, den gangen man nøt hasj i pipen og sjelden drakk te uten hjemmebrent oppi. Akk ja, naturen vil at man blir sittende ensom igjen...

Nyttårsaften ble i alle fall feiret med brask og bram! Man hadde både kalkun og indrefilet på menyen med det kosteligste tilbehør til. Til dessert hadde min søster Bente laget riskrem og rød saus dagen før og man satte frem en iskake fra Prix, kjøpt inn i midten av måneden. Min skallede nabo, stakkar, ble utover aftenen så vond i magen av all julematen han hadde inntatt de siste dagene at han måtte holde seg til nycovann resten av aftenen og natten, med unntak av et par glass konjakk. Kjell og Sissel var med undertegnede og drakk hjemmebrent utover aftenen og natten - faktisk like inn i den lyse morgen. Naboen gikk hjem omkring klokken 01.30, Sissel og mor la seg omkring en halvtimes tid inn i det nye året, men vi var alle med og så på fyrverkerioppskytingen, og til tross for at villaen lå omkring 50 meter fra lovlig oppskyting - forbudssonen for oppskyting startet ved Holbergsgaten her oppe på Eiganes - tente Kjell på tre såkalte "bomber", noen blå rør på bakken, som laget et spetakkel uten sidestykke. Han tente på de foran porten til villaen på den siden som vender ut mot gaten. Morsomt!

Herren der nede i Thailand bekreftet i dag at han ei har mottatt den lærde quindes julehilsen, noe som er meget trist med tanke på at man betalte kroner 25,50 for å få sendt avgårde konvolutten. En som dog hadde fått min julehilsen i posten i år var prinsesse Irene av Nederland, som via min venninne takket for oppmerksomheten da hun var innom på kaffe torsdag sist uke. Nu må man opp i annen etasje for å rydde på gjesteværelsene, vaske sengeklær og støvsuge litt her og der.

Ønsker alle et godt nyttår!

Toril
Site Meter