lørdag 24. desember 2011

Julehilsen fra villaen

Kjære flotte lesere!

Nu står ribben til steking i komfyren, potetene er klare til å settes til koking og min kjære søster Bente, som kom hit tidligere i dag, har lovet å stå ansvarlig for surkål, rødkål, erter og saus. Jeg har tidligere i dag laget riskrem og rød saus. Forøvrig har man også fått opp juletreet i formiddag, men først ved 14-tiden ble man ferdig med å pynte det. (Man lette meget efter spiret som nu står i toppen, men det dukket opp til slutt.) Nu driver Bente og hjelper min gamle mor med å kle på seg julestasen, således så jeg en god anledning til å få forfattet noen ord i min ringe blogg.

Det blir ikke kirkegang for Bente og mor i år, for første gang i manns minne. Mors høye alder og hennes reduserte helsetilstand gjorde at hun selv innså at dette var et klokt valg. Selv har jeg ikke vært med på dette med at julen ringes inn i kirken på aldri så mange år, men Bente har pleid å være med mor de senere årene. Det var noen år at mor gikk alene også. Planen er i alle fall at jeg skal pynte meg når jeg har skrevet ferdig de få ordene jeg har planer om å skrive her, så, klokken 18.00, skal man nyte god mat ved spisebordet i stuen. Noget senere blir det dessert, kaffe og kaker og en enkel seremoni med utveksling av julegaver. Min skallede nabo kommer også på mat - jeg ba han komme 17.30 - det har nærmest blitt en tradisjon at han kommer hit, i stedet for at han sitter ensom og alene hos seg selv.

I dag har man også tatt seg tid til å titte litt på NRKs mange tradisjonsrike juleprogram, som Disney-kavalkaden (som har gått siden 80-tallet) og Tre nøtter til Askepott. Riktignok fikk jeg kun sett på litt av sistnevnte program i dag, i.o.m. at det gikk samtidig med at jeg pyntet juletreet, men jeg fikk altså sett på litt. I morges så man også på "God morgen Norge" på TV2 mens man nøt en lang frokost med blant annet godt pålegg og svart kaffe. Atle Pettersen og Benedikte Adrian var blant de mange gjestene som stakk innom for å synge og for å tale om sine juletradisjoner. Det er ikke det beste juleværet, dog, med regnbyger og vind, men det viktigste er at helsen holder og at julematen blir bra!

At Bente ville feire jul her hos oss i år gleder mitt hjerte stort. Mor setter også pris på at det kommer julegjester på besøk. En gledelig jul ønskes eder alle her fra villaen!

Toril

onsdag 21. desember 2011

Julefreden begynner å senke seg i villaen

Kjære lesere!

Slik omtalte herren der nede i Thailand despotens død:
"Jeg sto opp og satte meg ved pc-en og fikk rede på at Kim Jong-Il var død, og tenkte litt spydig at det var jo et stort tap for verden! Og den mulige arvtakeren hans ser jo ikke så mye mer sympatisk ut heller. Måtte bare folket benytte anledningen til å gjøre en revolusjon for å få slutt på det latterlige og forferdelig undertrykkende diktaturet, men hæren er jo så sterk at det må nok være der revolusjonen kommer om det skal skje noe. Og den styres vel også av gamle, forstokkete generaler som gjerne sitter trygt i salen, er priviligerte og har det godt slik det er nå."

I dag hadde man siste arbeidsdag ved ungdomsskolen for i år. Ordinær undervisning hadde vi verken i går eller i dag. I dag var skolen blant annet på gudstjeneste ved Tasta kirke og det var juleavslutning med servering og diverse underholdning på skolen. Helt til slutt var det klassevise avslutningsopplegg med kos og utdeling av karakterbøker. For mitt vedkommende var pliktene over efter opplegget i kirken. Fra klokken 13.00 til 14.30, dog, var det hyggelig juleavslutning med servering på lærerværelset. Undervisningsinspektør og 3-4 andre sto for serveringen av godt brød, rundstykker, eggerøre, varme karbonader, hjemmelaget rekesalat og meget annet godt. Jeg forskynte meg med et rundtstykke, en skive med grovbrød, noget rekesalat (som var laget av majones, reker, egg og litt sitronpepper), et glass med eplejuice og to kopper svart kaffe. Det ble også servert sjokoladekake, men det orket jeg ikke å smake på, dog tok jeg med meg to stykker hjem til mor og meg. Det er alltid slik lettet og fredelig stemning i kollegiet siste dag før ferie og i dag var intet unntak.

I går fikk man sendt av gårde alle julepakker som skulle postes før jul. Mine to yngste søstre kan begge vente seg gavekort på kroner 250 fra Cubus i posten. Bente får, som tidligere nevnt, en diktsamling i julegave, men i.o.m. at hun kommer hit med nattoget tidlig på julaften så trengte jeg ikke å sendte den i posten. Jeg husker ikke om jeg har nevnt at hun kommer før, men nu er det i alle fall gjort. Sissel kommer forøvrig også hit i jula, men ikke før 2. dag jul, trolig sammen med Kjell, hvis helsen og ryggen til sistnevnte holder. Det ligger med andre ord an til å bli den reneste familieansamlingen her i julen, til stor glede for vår gamle mor.

Mor rundet de 92 år den 14. desember, men det ble ingen feiring verdt å skrive meget om. Anne-Grethe var innom på kaffe og hadde med seg blomster, men det var i grunnen det hele, men unntak av en og annen oppmerksomhet fra senile venninner samt telefoner fra døtrene på østlandet. Dog blir det forsinket feiring av dagen i romjulen. Det har Bente og jeg bestemt. Mor klarer fremdeles å gå for egen maskin, men bruker som oftest stokk eller gåstol de få gangene hun går utenfor dørstokken til kammerset. Hun sitter for det meste i en stol på kammerset, hvor hun leser blader, løser kryssord og hører på radioen. Hun ligger også mer nu enn hun gjorde for bare et par års tid siden, men hva annet kan en vente seg i den alderen? Kroppen hennes er rett og slett utslitt. Heldigvis er hun glad i å telefonere, dessuten dukker hun som regel opp ved kjøkkenbordet når det kommer besøk, og det er jo et tegn på at hun ikke har gitt opp helt, i alle fall.

I går eftermiddag kom det omkring 10 cm med snø her i Stavanger, men den skal visst ikke bli liggende til jul, selv om det meste fremdeles ligger. Som vanlig ble det snøkaos langs veiene da snøen kom, et tegn på at det er alt for mange bilister som burde vært tvunget på glattkjøringskurs her i byen - og betalt for det selv. Jeg skal i alle fall nyte julestemningen så lenge den varer. Det var rett og slett koselig å sope trammen samt å måke snø mellom trammen og grinden ut til gaten i går aften. Naboen ryddet snø på eiendommen sin samtidig, men han bruker jo snøfres, så det ble ikke like sjarmerende da han holdt på. En annen nabo drev også på med snømåking i går aften, men han er så lite snakkesalig at jeg ikke engang orket å titte bort til han. Det er dessverre enkelte av mine naboer som har fått nok av villaens festligheter og således ei taler med den lærde quinde lenger. De skulle bare visst hvor lite det bryr meg.

I dag sto dødsannonsen til en 41-årig quinde i Stavanger Aftenblad, viss farmor var en bekjent av min gamle mor i hine hårde dager. (Farmoren døde omkring år 2000). Kreft er en stygg sykdom. Nu går det knapt nok en eneste uke uten at en person under 65 år har "sovnet stille inn på Boganes lindrende enhet". Akk, slik en elendighet. Avdødes far døde også av kreft, men han rakk i alle fall å bli pensjonist. På den andre siden av skalaen fylte Alma Mack fra Virginia, USA, 110 år tidligere denne måneden. Man gratulerer så meget. Forøvrig kan det nevnes at Norges eldste nulevende person er født 29. juni i det herrens år 1902.

Mor driver i skrivende stund og broderer på et bilde som hun skal gi i gave til Sissel. Selv har jeg laget middag efter lærergjerningen, bestående av stekte grønnsaker og litt stekte poteter. Det blir nok av kjøttmat i julen, så i dag ble det ikke kjøtt. Jeg har også ryddet og hentet frem noen flere stearinlys, som sikkert blir tent i løpet av julehøytiden. Det som står på tapetet i aften av huslige sysler er å vaske badet samt støvsuge gangen. Gangen ser ikke ut i det hele tatt, men slik må det nu engang bli når det er snø og slaps ute. Nu aller først skal jeg sette meg rett ned i en god stol med en skvett oppspritet kaffe - og livet skal nytes til fulle!

Toril

mandag 19. desember 2011

Endelig nytt innlegg!

Godtfolk!

Det har vært en meget travel tid for undertegnede. Det er naturligvis meget synd at man har måttet prioritere bort de nærmest daglige innleggene i denne efterhvert så berømte bloggen, men nu kommer det i alle fall et innlegg - og det skal til gjengjeld være fyldig og godt.

På grunn av meget sykdom (t.o.m. et hjerteinfarkt - det gjelder en kollega på 64 år) har man arbeidet 100% de siste 8-10 dagene. Hele 4 av mine kolleger har vært fraværende fra to dager og oppover de siste knappe to ukene. Slik blir det meget elendighet ut av. I tillegg har jeg hatt nok å stri med i mine egne undervisningstimer, så vel. Siden forrige innlegg har jeg rettet både norskstiler og norskprøver. I dag hadde vi dessuten karaktermøte, hvor terminkarakterene ble satt i alle fag. Møtet foregikk mellom klokken 14.45 og 15.45, således ble det en lang dag i dag også. I den ene norskklassen har man beskjeftiget seg med blant annet følgende den siste uken:
- "Formidle muntlig egne lesererfaringer og leseropplevelser basert på tolkning og refleksjon."
- "Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster." (Fritt efter slik målene for perioden står i planen jeg ga elevene.)

I den andre norskklassen har man de siste norsktimene holdt på med nynorsk og stilskriving. For å gjøre en krevende arbeidssituasjon ennu verre så kollapset delvis telefonsystemet ved Stavanger kommune for et par ukers tid siden. Når man ringer ut internt i kommunen kan man risikere å havne både hit og dit, og sjelden treffer man på den rette personen. Ringer man til skolen får man overhode ikke svar i det hele tatt. Sist uke skulle jeg tale med en sekretær ved byens skolekontor, men da havnet jeg på et dagsenter på Åsen. Ved forsøk nummer to havnet jeg hos NAV-kontoret nede i sentrum, men da kastet jeg også på røret og det for siste gang den dagen! I dag ringte telefonen på arbeidsrommet mens jeg satt der og da viste det seg at det var noen som skulle ha tak i hjemmesykepleiens kontor i en eller annen bydel. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å informere om at vedkommende hadde havnet på en ungdomsskole...

I villaen har man nu pyntet ferdig til jul, med unntak av det som har med juletreet å gjøre. Det skal man ta for seg på dagtid på lille julaften, slik tradisjonen er i villaen. Sent lørdag aften var naboen og jeg i Sørmarken (sørsiden av Ullandhaug) og hugget oss hvert vårt tre. At det er ulovlig å hugge i annen manns skog, bryr vi oss lite om. Å kjøpe seg et juletre koster fort 300 kroner eller mer, noe som er ganske uaktuelt å finne på og gjøre når man bor i et land med såpass meget skog. Naboen foreslo først at vi kunne hugge i en skog mellom Sandnes og Hommersåk - visstnok en plass hvor han har hugget før - men ingenting er bedre enn å hugge "i egen bakgård". Vi brukte både øks og sag i arbeidet, som taktisk nok foregikk mens folk flest enten var opptatt av NRK eller gjorde seg klare til å herje på byen. Vi fraktet juletrærne på naboens tilhenger, faktisk uten engang å binde de fast, men alt går bra når man holder seg under 40 km. i timen. I villaen er både julenisser, julelykt, julekuler, bomull, lys og annen pynt på plass, så nu er det ikke meget som gjenstår.

De 7 slag med kaker - smultringer, pepperkaker, sirupkake, sirupsnipper, serinakaker, sandkaker og hvetekake - er også ferdig bakt og ligger klare i kakebokser eller i fryseren. Jeg har også vasket det jeg orker å vaske av huset. Neste år akter jeg dog å leie billig arbeidskraft fra Polen eller et annet tarvelig land for husvask! Giktsmertene mine gjør at jeg ikke lenger orker å vaske slik som man orket å vaske i yngre dager. I min ungdom vasket jeg ned et hus på to dager, men nu for tiden bruker jeg to dager på et enkelt rom. Man skal visst lide meget før man får vandre...

Fra Nord-Korea har det i dag kommet nyheter om at landets O' store leder, Kim Jong-il, omsider har forlatt denne jord, trolig 69 år gammel. Eksakt når han ble født vites ei, men de fleste kilder anslår at han ble født i 1941 eller i 1942. Om han ble født i Sovjetunionen, i Japan eller i Korea er også et mysterium og forskjellige opplysninger gis efter hvilken kilde man konsulterer. Hans egen selvbiografi hevder hardnakket at han kom til verden i Korea, men det er mer trolig at moren var sengeliggende i Sovjetunionen da han kom til verden. Like mystisk er omstendighetene rundt hans sønn og efterfølger. Ingen later til å vite hvor gammel han er, men de fleste kildene antyder at han er i slutten av 20-års alderen, muligens så vidt over 30. Det statlige fjernsynet i landet har i hele dag vist bilder av gråtende menneskemengder, som sørger mer enn noen har godt av over sin despot. Folkets sorgreaksjon henger dårlig sammen med den elendigheten den avdøde lederen har ført dem alle inn i. Fattigdom, dårlig levestandar, matmangel, titusenvis av politiske fanger i fengsel og korrupsjon er bare noen av mange negative stikkord som beskriver landets situasjon.

At det står soldater klare til å skyte den eller de som ikke viser sin sorg, er vel ikke umulig, så det er vel bare å gni løken i øynene og komme seg ut i gatene, om man ønsker å fortsette sitt elendige liv i kommunistdiktaturet. Maken til styresett finnes ikke, ærede lesere. Avdødes far, som selv falt død om temmelig brått i 1994 (82 år gammel), tok makten i det nyopprettede Nord-Korea en eller annen gang på 1940-tallet - her kan man nok ikke sin historie godt nok til å utdype noe mer - og Sovjetunionen hadde naturligvis en finger med i spillet under opprettelsen av kommunistdiktaturet. Moren til Kim Jong-il døde forøvrig under noget mystiske omstendigheter i 1949, bare 31 år gammel. Faren giftet seg da på nytt, denne gangen med en quinde født omkring 1928, men i trå med tradisjonen i det tarvelige landet, hvor taskenspilleri og korrupsjon er på agendaen nærmest daglig, er også omstendighetene rundt hennes person meget diffuse. Ryktene skal ha det til at hun døde i en bilulykke i 2001, men så sent som tidligere i år skal det ha blitt opplyst at hun befinner seg Nord-Koreas hovedstad og at hun lider av skrøpelig helse. Alt er mulig i dette landet. Kanskje henger Kim Jong-il' bestemor i et horn på veggen?

Onsdag eftermiddag var jeg på Madla Amfi og kikket i et utall butikker, med det for øyet å få tak i noen julegaver til slekt og venner. På bokhandelen i 2. etasje fikk jeg tak i to flotte ungdomsromaner, som mine to barnebarn i hovedstaden skal få, i tillegg til 350 kroner hver. (Ja, denne gangen slår mormor virkelig på stortrommen!) Jeg fikk quinden i butikken til å pakke inn bøkene i flott gavepapir. Jeg kjøpte meg også 10 julekort samt en del pakkekort i samme butikk. Julekortene ble skrevet i går, søndag, og postet i dag. Jeg var også innom postkontoret og ordnet meg med en stor postpakke, som jeg kan legge julegavene, pengene og kortene til barnebarna mine oppi. Jeg må gå innom et eller annet postkontor med postpakken i morgen, slik at jeg er sikker på at mine barnebarn får gaven før jul. Min sønn i Tyskland skal få overført 600 kroner på kontoen sin av meg. Datteren min burde fått en smekk på fingeren, men den saken skal jeg la ligge.

Jeg kjøpte også den nyeste diktsamlingen til min gode venninne og x-kollega, enkefru Tove Johs-Castell, som kom ut på et lokalt trykkeri nu i desember. Min søster Bente i hovedstaden elsker lyrikk, så denne gaven er ment for henne. Jeg må finne på et eller annet lurt til Sissel og Anne-Grethe også, men hva det skal bli har jeg ennå ikke funnet ut av. Dog haster det nu, så jeg skal ta meg en handletur efter morgendagens lærergjerning. Gave til naboen er også ordnet. Han skal få en pakke med eksklusiv sjokoladetobakk til pipen sin, til verdig av over 300 kroner. Det håper jeg han setter pris på. I.o.m. at han ikke er fast leser av min ringe blogg tar jeg sjansen på å nevne det i dag.

Til slutt vil jeg gratulere herr Ivar Andre og hans utkårede, Tommy, som nu har fått seg leilighet på "Østre Platå" her i Stavanger, visstnok blir de nærmeste naboer til en av de næreste kameratene sine, herr Øystein, som har sitt daglige virke bak disken på den skeive baren Mami. Eksakt hvor Øystein, Ivar Andre og Tommy holder til, vites ei, men i følge herren der nede i Thailand skal leilighetene ligge et eller annet sted på Storhaug. Med disse ord avsluttes herved dette innlegget.

Toril

lørdag 17. desember 2011

Jim Langan blogger om Rose Kennedy

TEDDY, ROSE AND THE POPE

For those of you still mad at me for chastising Ted Kennedy’s deathbed request that the law be changed to allow the Massachusetts Governor to name his successor, understand I stand by my opinion but regret the timing. Ted Kennedy’s death did have me reminiscing about the number of times I spent with him. Everyone I suppose has a favorite Teddy story because he was a larger than life person and he was who he was. Here’s my favorite.

 I had been invited by a family member to Hyannis for the Memorial Day weekend in the late 1980’s. I stayed at “the big house” as the home of Joseph and Rose Kennedy has always been known. The house and the adjacent Robert Kennedy house were full of Kennedy’s and houseguests. I remember sailing over to Martha’s Vineyard with Teddy and a gaggle of Kennedy siblings and cousins. After some shopping and lunch, everyone was driven to the airport and we took a private plane back to the Cape, leaving the sailboat there. Only a Kennedy can leave a spectacular sailboat like you and I would a car at a shopping mall.

Everyone then returned to the house and cocktails. At some point we all headed into the dining room for lobsters with all the fixings. As we began the meal, we heard the clank of the elevator which was located at the far end of the sun room adjacent to the dining room. The elevator had been installed years earlier after Joseph Kennedy suffered a debilitating stroke. While Teddy was living in the house, his mother was living there as well although in a much diminished physical state. She had suffered numerous strokes and lived upstairs with round the clock nursing.

Suddenly there she was, the iconic Rose Kennedy, resplendent in a beautiful dress and grand hat, being wheeled into the dining room. I remember everyone there pounding the dining room table chanting “Grandma, Grandma.” At that point in her life it was difficult to know how aware she was of her surroundings so the table pounding and chanting was intended to rouse her.

 Teddy immediately asked the nurse to wheel his mother next to him at the head of the table. I recall him saying “Mother, I knew you’d be down if you thought we were having a party.” There was no response but Teddy kept on talking and began telling his mother about his recent visit to the Vatican. Kennedy had just returned from a conference in Europe and a Papal audience.

“Do you know what the first thing the Pope asked me, Mother? He asked me how is Rose Kennedy?” At that point Mrs. Kennedy appeared to focus and stiffened in her wheelchair. We were all just watching and listening. Teddy then went on to ask his mother, “Do you know what his holiness gave your son Teddy?” (It was obvious Teddy wasn’t sure his mother knew which son she was talking to.) Again, she seemed to brighten at the mention of the Pope.
“Mother, the Pope gave your son Teddy Papal absolution.” At that point Mrs. Kennedy opened her eyes wide and said in that famous voice “Well Teddy, I certainly hope you got it in writing.” There was about a three second delay as everyone processed the fact she spoke and what she said before everyone laughed and cheered and started pounding the table again. No one was laughing harder than Teddy but in a few seconds I saw him begin to tear up and he asked everyone to leave the dining room as he wanted to be alone with his mother.

We all left the room; Teddy closed the door to the dining room and sat there for at least an hour with his mother. You could hear him sobbing at times from the other room. He adored his mother and was so moved she was tuned in if only for a few moments. It was a moment I’ll never forget. Hopefully that Papal absolution has reunited him with his beloved mother.

tirsdag 13. desember 2011

På grunn av meget høyt arbeidspress, både i forbindelse med juleforberedelsene i villaen og med innspurten av terminen på skolen, hvor det blant annet er sykdom i kollegiet, kommer det dessverre ikke innlegg i bloggen før tidligst torsdag.

Toril

tirsdag 6. desember 2011

Kort rapport fra den lærde quinde

Godtfolk!

Til høyre sees kronprins Leka av Albania, som døde av hjerte- og lungeproblematikk i Tirana, 30. november. Han ble 72 år. Hans far ble kastet av tronen av fascistene i 1939 og i 1946 ble landet kommunistrepublikk. Faren døde i 1961. Moren, den meget vakre dronning Geraldine, døde i 2002, 87 år gammel.

For mer informasjon klikk på følgende link:
http://www.theroyalforums.com/forums/f186/death-of-crown-prince-leka-aka-leka-i-king-of-the-albanians-30-november-2011-a-32202.html

I dag hadde man en dobbelttime i norsk på begynnelsen av dagen. På slutten av dagen ledet undertegnede årets siste seksjonsmøte i norsk med en saksliste så lang som et vondt år, men den skal jeg ikke gjengi her. Tiden mellom ble stort sett viet forberedelser til eftermiddagens møte samt notatskriving og studier av pensum som forberedelse til en norskprøve jeg skulle lage. Det begynte en hyggelig 26-åring fra Mandal som vikar hos oss i dag. Han skal steppe inn de to siste ukene av skoleåret, slik at vi slipper å vikariere så meget for syke kolleger frem mot jul. Herren studerer egentlig til vernepleier, men vurderer også læreryrket. Han fortalte meg at han har en bror som studerer til å bli lege i Slovakia og en bror som arbeider ved et eller annet sykehjem her i byen. Da vi nøt noget tobakk i kjelleren efter en velfortjent lunsjpause innrømmet min skallede nabo at han ble noget viril på den unge herren, men jeg tviler på at han er homofil. Og om han skulle være det så er det vel heller laber odds for at han skulle være klar for en bestefarsfigur, kanskje? Men hvem vet...

Min kollega Ingeborg på 69 år, som snart skal gå av for aldersgrensen, - hun er nu inne i sitt siste skoleår - var på jobb i dag og fortalte meg at prinsesse Irene nevnte meg ved navn da de to talte om at Ingeborg er hjertelig velkommen nedover til sommeren igjen. Prinsessen mente at jeg burde slå følge igjen - for ingen burde reise så langt alene, mente hun - og hun hadde humret godt over ansiktsuttrykket mitt som jeg fikk da jeg åpnet døren i tresko, slitt stakk og forkle. Jeg merker en viss misunnelse fra en og annen av mine kolleger av samme kjønn når man taler om sitt royale bekjentskap, særlig en viss quinde i 50-års alderen blir snerpete når temaet kommer opp. Jo mer hun blir snerpete og rynker på nesen, jo mer taler Ingeborg og jeg om Irene og jo mer humrer naboen... Man har ikke mer moro enn del man selv lager.

I dag var jeg i bedre form og orket en handletur innom Prix, hvor man faktisk påtraff Per Inge Torkelsen i egen høye person! Jeg handlet inn mat for omkring 350 kroner. På middagsmenyen sto det stekte grønnsaker og kokt ris i dag. Efter middagen var vel inntatt pyntet jeg litt til jul her og der. Jeg tok frem diverse julepynt, blant annet julenisser, julekuler, en juleduk og en liten julesak som forestiller Jesu fødestall. Jeg har også arbeidet med en norskprøve som en av norskklassene mine skal ha mot slutten av uken. Mor beordret meg til å henge opp et bilde av frelseren selv på veggen inne på kammerset i aften. Det er et fint Jesus-bilde hun fikk en eller annen gang. Mor er mer opptatt av det religiøse ved julehøytiden enn det datteren er, så jeg fikk ordnet opp med både opphenging av bilde og jeg la på en juleduk på kommoden der inne. Resten av pyntingen får man ta efterhvert.

Nu skal jeg ned for å smøre meg noget aftensmat, som jeg har planer om å innta inne i stuen mens jeg ser på nyheter og værmelding.

Toril

mandag 5. desember 2011

Elendig helsetilstand i dag

Lesere!

Det blir ingen lang dagbok i dag, ei heller særlig interessant. Man har vært plaget av hodepine, giktsmerter og generell fyllesyke i dag. Så ærlig tror jeg man skal være at man kan gi helgens utskeielser skylden for dagens varierende helse. Ei heller fikk jeg hvilt skikkelig ut i går p.g.a. kakebakst og royal visitt med påfølgende middag hos min kollega, således hadde jeg nok med meg et underskudd på søvn inn i klasserommet nu i dag. Mandager er aldri harde dager for mitt vedkommende, rent timetall-messig. En ordinær time og en vikartime samt noget tid på arbeidsrommet og vips så var arbeidsdagen over, heldigvis. Når man ikke er ved fullgod helse, derimot, blir det straks blåmandag og alt går tyngre...

På middagsmenyen sto det fiskepinner med kokte poteter og noget smeltet smør i dag. Egentlig skulle jeg innom Prix for å handle litt på hjemveien, men siden jeg var noget redusert ble ikke noe av. Faktisk er jeg hakket bedre og mindre sliten nu enn det jeg var for 5 timer siden, men jeg har dog bestemt meg for å finne ensomheten i dobbeltsengen ved 21.30-tiden, efter å ha fått med meg en Ronald Reagan-dokumentar på Nrk2.

Det har snødd, haglet og sluddet en hel del i løpet av dagen. I morges var det tidvis trafikkaos både her og der, blant annet sto trafikken temmelig stille i rundkjøringen ved Prix-butikken på Kampen. I eftermiddag kom det mer nedbør, men jeg kom meg hjem før rush-trafikken satte inn, så det gikk greit. Undervisningsinspektøren falt og slo seg på trammen hjemme hos seg selv i morges fordi hun ikke var klar over at det var så glatt. Hun mistet alt hun hadde i hendene og ble liggende med store smerter, refererte hun. Hun kom i alle fall på jobb, så det kan ikke ha vært så aller verst ille, men en god historie fikk hun da ut av det. I skrivende stund viser gradestokken -0,5 grader, så at vinteren har kommet hersker det ingen tvil om.

Nu skal man løse kryssord og nyte en kopp svart kaffe samt noen biter med kokesjokolade.

Toril

søndag 4. desember 2011

Slåsskamp på HoT Open Mind, igjen, og kongelig visitt

Kjære lesere!

I eftermiddag fikk jeg et lettere sjokk da det ringte på døren her. Jeg var fremdeles noget redusert efter nattens herjinger på Storhaug og i sentrum og gikk rundt i en gammel stakk, forkle og tresko da jeg åpnet døren for å se hvem som sto på trammen. Hadde jeg visst at det var min gode kollega Ingeborg og prinsesse Irene av Nederland som sto på andre siden av døren så hadde jeg definitivt skiftet om før jeg viste mitt rufsete åsyn for de flotte quinder. Det viste seg at prinsessen hadde kommet på uannonsert snarvisitt til Stavanger for helgen, primært for å handle julegaver og for å delta på en kunstauksjon i Ganddal i går aften, men hun ville altså også overraske min gode kollega og venninne. Da de ringte på døren her på beste Eiganes var det nærmest spontant under en spasertur til gravlunden, hvor min kollega ville vise frem sine besteforeldres flotte gravstein til prinsessen. De hadde også spasert igjennom Gamle Stavanger, fikk jeg vite.

Jeg simphelten kunne ikke be en kongelig inn på det forferdelig rotete kjøkkenet mitt, ei heller tok seg seg ut at jeg var så hverdagslig og tarvelig antrukket. Jeg ble rett og slett skamfull og det så ille at jeg slo knyttneven i kjøkkenbordet da jeg gikk inn igjen og forbannet både hjemmebrent og lesber så det holdt! Akk og ve, at det går an å opptre så udannet at man ikke klarer å vise respekt ovenfor en prinsesse av et ærverdig monarki, det er intet mindre enn skammelig. Årsaken til at kjøkkenet var rotete akkurat i det de var innom skyldes at jeg har bakt sirupsnipper og sirupkake i dag. Også ser man jo alltid noget uggen ut efter en fuktig natt i godt selskap, så jeg var ekstremt uheldig. Heldigvis skjønte nok min kollega at jeg ble noget ille berørt og inviterte meg i stedet på middag hos henne - og det med kongelig selskap - klokken 18.00.

Under middagen viste jeg kongelig etikette og dannelse og hadde på meg en flott hårbøyle, mørk kjole, sorte sko med høye hæler og rubin-ørepynt. Jeg hadde også sørget for å gre håret, pusse brillene og ta på akkurat passe med parfyme. Vi fikk servert kalvestek med kokte mandelpoteter og meget godt tilbehør. Ingeborg bød oss på rødvin, men både prinsessen og undertegnede takket ydmykt nei og tok heller et glass med vann. Man kan rett og slett ikke innta alkohol dagen derpå og bare timer før man bør være klar til dyst i klasserommet. Hva som var prinsessens unnskyldning, er jeg dog noget usikker på. Den gode samtale gikk om løst og fast, blant annet spurte jeg om hun har meget omgang med vårt høyt elskede kongepar, hvorpå hun raskt repliserte at hun knapt nok har sett de en eneste gang de siste årene. Det skyldes vel at prinsessen mistet en del kongelige rettigheter efter sitt kontroversielle giftemål på 60-tallet (som for øvrig endte i skilsmisse) og at hun således også slipper unna kongelige plikter ved statsbesøk og lignende. Prinsessen pleier heller ikke å delta ved store kongelige begivenheter som kongebrylluper og lignende. Nu skal man vel helst ikke referere så meget fra samtaler med kongelige, så jeg lar det ligge her. Jeg må i alle fall si meg høyst fornøyd med avslutningen på helgen.

I går aften var det kalas hos lesbiske Elisabeth på Storhaug i anledning at hun har flyttet inn i en ny leilighet i annen etasje i et hvitt hus rett ved siden av Storhaug skole. (Se fotnote!) Selv om huset er flott nok mangler det både hage og hjerterom der det står innklemt mellom gater og andre hus. Dessuten kunne vertinnen fortelle at det er et eller annet som er galt med varmtvannstanken, noe som har gjort at det har vært kaldt vann på morgenkvisten både to og tre ganger. Til stede hos Elisabeth i går var også Turid, Unni (forøvrig avbildet i Oldboys dagbok i dag, i følge den skallede), Heidi, Bente og et quindemenneske viss navn jeg ikke husker. Selv om kalasene hos Elisabeth aldri når loftshøyde, da hun selv alltid inntar noget beskjedne mengder med fluidum, ble det så absolutt tre hyggelige timer i godt selskap. Man savnet naturligvis Hildegunn (som for en gangs skyld hadde en vakt på sykehjemmet) og Jarlfrid (som er rekonvalesent efter sist helgs utskeielser med påfølgende hjernerystelse), men det er i grunnen helt grei at man ikke er med de samme personene hver gang. Det er jo også en kjent sak at Hildegunn og Jarlfrid tidvis kan dominere omgivelsene sine mer enn meget, så det ble en litt anderledes stemning i går; roligere, mer dannet og ikke fullt så preget av pilsflasker...

Var det rolig og flott på vorspielet så var det så absolutt en røffere tone på HoT Open Mind, hvor undertegnede gikk sammen med Turid og Heidi rett før midnatt. Vi hadde ikke vært inne i lokalet mer enn maximum et kvarters tid før to-tre quindemennesker havnet i tottene på hverandre ved dametoalettet. Det ble bl.a. slått med vesker og servert saftige gloser, som ikke egner seg for sarte sjeler. Man observerte både Sissel og Anki i området og flere til, men den mest aggressive av quindene har man aldri før satt sine øyne på, ei heller var det lett å se hvem som gjorde hva og hva som lå bak sammenstøtet vites i alle fall ikke. (Noen som vet?)

Ved 01-tiden var det tid for mer underholdning og det helt gratis. (HoT Open Mind burde kanskje begynne å annonsere at de har spetakkel på underholdningsagendaen hver helg efter midnatt?) Turid og undertegnede sto ved inngangspartiet og nøt hver vår røde mikstur mens vi ante fred og ingen fare da det plutselig oppsto et spetakkel uten sidestykke inne i gangen. Sekunder senere stormet det ut en vill og nærmest rabiat herremann i 20-års alderen med rastafletter med to vakter og opptil flere tilskuere i hælene. Det tok bare sekunder før vaktene hadde lagt festløven i bakken, men han ga ikke opp av den grunn og laget et svare strev for de stakkars vaktene, som nu hadde fått selskap av en tredje kollega, som tok frem en telefon for å kalle på forsterkninger fra onkel politi. Den unge herren med rastaflettene slo og sparket og gjorde mangt et tappert forsøk på å komme seg fri fra vaktenes myndige varetekt. Da politikonstablene dukket opp et par minutters tid senere var det dog slutt på å gjøre motstand og ferden bar rett inn i en politibil. Innehaveren kom også ut for å riste på hodet over det som foregikk. Hva som var foranledningen til dette utagerende opptrinnet er det visst ingen som har fått med seg, men ting tyder i alle fall på at det startet i gangen, skjønt, sikker kan man jo ikke være så lenge ingen vitner har meldt seg for bloggens O' store forfatterinde.

Turid og jeg fant begge opptrinnene meget underholdende, men innimellom slagene nøt vi også et par ølglass hver mens vi talte om løst og fast. Anki var innom bordet vårt og slo av en prat, det samme var naboens kamerat Einar og Silje, en bekjent av Turid. I følge herren der nede i Thailand skal nu Øystein være tilbake i byen, men så vidt man kunne se var han ikke i lokalet. Dog observerte man herrer som Glen, Tore og Geir. Man konverserte også med en eldre herre, som kunne informere om at han var pensjonert dyrlege med base på Nærbø. Det var også en god gjeng med thaigutter i lokalet, nærmest det reneste haremet. De flokket seg rundt eldre herrer, som på sin side tafset og koste seg stort. Naboen mente han ene herren er i partnerskap med en av thaiguttene, men kunne ellers ikke gjøre rede for hvem som var hvem o.s.v. Når det gjelder byens thai-gutter så er nok Oldboy og Øystein bedre skikket til å gjøre rede for hvem som er hvem.

Omkring klokken 01.50 takket vi for oss og gikk hver til vårt efter en liten prat ved torget. Det var faktisk oppholdsvær, ei heller var vinden på sitt verste på den tiden av natten, så man spaserte hjem til Eiganes helt alene og nøt turen. Man observerte tre politibiler ved torget, så det var åpenbart at man stilte opp mannsterke nu i julebordsesongen. Og med disse ord avslutter jeg herved dagens blogginnlegg.

Toril

Fotnote:
Storhaug skole ble innviet i det herrens år 1902 og har i dag nærmere 300 elever. Skolens styrende hånd er Inger Lie, som den lærde quinde har hatt en konfrontasjon eller to med i løpet av sin yrkeskarriere. Den 11. april i det herrens år 1940 ble skolen rammet av et fallende britisk fly og tok fyr. Tross iherdig innsats fra brannmenn og naboer brant skolen og nærliggende hus ned til grunnen. Tre personer på bakken omkom og det var nærmest ingen ende på lidelsene. Alle i flyet møtte også sin frelser.

onsdag 30. november 2011

Eiganesveien 30 solgt for utrolige 19,5 millioner kroner!

God onsdag!

Til høyre: Eiganesveien 30, som nu får nye eiere. De åpenbart velstående nye eierene av denne prangende villaen (nær villaen til fru Kari Mills) må punge ut med 19,5 millioner kroner! Villaen er lokalisert på Eiganes, 5 minutters gange fra villaen til den lærde quinde. Prislappen er ny rekord, selv her i vår ville by, hvor prisene har vært sinnsvake i mer enn 5 år nu.

Selv tjener jeg drøye 300.000 kroner i året i min 75% lærerstilling i grunnskolen. I tillegg får jeg utbetalt mellom 50.000 og 60.000 kroner i året for stell av min senile mor, men jeg kunne aldri i videste verden hatt råd til å flytte inn i en villa til en prislapp av slik en syk karakter. At det finner personer med økonomi til å kunne betale 2,5 millioner over takst for en villa som trenger mer enn bare noget renovering, er for meg komplett uforståelig. Det er vel trolig snakk om oljefolk eller noen med et firma som går så det suser. Det er i alle fall like sikkert som at det blåser kuling her oppe på Eiganes i dag at det ikke kan være tale om et ektepar med plikter i skoleverket. Akk, at det skal være slik urettferdighet her i denne verden...

Apropos kuling... Det er meldt liten til full storm i Stavanger i natt, så nu er det altså full rulle igjen. Lavtrykkene står i kø og bare venter på klarsignal fra forrige storm på å komme farende inn over landet vårt - og det med brask og bram! I dag har regn- og haglbygene kommet og gått, kun avløst av stiv kuling - også kalt giktvind - og et og annet sjeldent glimt av blå himmel. Det er virkelig uhyggelig å bevege på seg utendørs for tiden, knapt nok mulig, dog skal man vel ikke klage den som har en skallet nabo med Saab man kan kjøre sammen med til og fra jobb.

I dag har man undervist i meget rart på skolen, blant annet i denotativ og konnotativ beskrivelse av bilder og ord, slogans, image, propaganda og målgrupper. Dette er, efter mitt skjønn, strengt talt på sidelinjen av hva man burde konsentrert seg om i norskundervisningen, men den nyeste fagplanen er så moderne og vill at den favner meget rart. I en annen klasse har man undervist i nyfeminismen, altså i litteratur, og i fritimene mine i dag forberedet jeg meg på å undervise om riksmål på fredag, og da skal her tales varmt om riksmål, ja! Det er ingen møter på skolen denne uken, men i morgen er det juleball og jeg skal hjelpe til med å stelle i stand til fest i morgen eftermiddag. Heldigvis har jeg ingen plikter under selve festlighetene i morgen aften. To kolleger er fraværende på skolen for tiden, som tidligere nevnt, så på grunn av det måtte jeg ta på meg en vikartime i dag. Jeg kikket på "vikarplanen" på oppslagstavlen før jeg gikk hjem i dag og så at jeg er satt opp på en vikartime i morgen også, så da blir de 4 timer i klasserommet og juleballsforberedelser i morgen, altså en temmelig hard dag. Bank i bordet for at helsen holder!

Sent i eftermiddag telefonerte jeg frøken Hildegunn for å høre om Jarlfrid hadde kommet seg til hektene igjen efter helgens knall og fall i steintrappene ved rådhuset. Hildegunn la ut om elendigheten og fortalte at Jarlfrid faktisk hadde følt seg såpass dårlig utpå morgenkvisten søndag at de hadde tatt en tur nummer to til legevakten, men nu skal hun dog være på bedringens vei. Riktignok har hun fått noen stygge blåmerker og et skrubbsår i hodet og ansiktet, men hodet verker i alle fall ikke lenger, dog var diagnosen mild hjernerystelse, noe man ikke skal spøke med, uansett alder. Datteren til Jarlfrid nektet å komme hjem da Hildegunn ringte for å fortelle om elendigheten, visstnok fordi hun mener moren drikker for meget for tiden og at hun således kan for det hun får til av ulykker selv. Datteren bor dog ikke hjemme lenger, mens sønnen (som er på det nærmeste hjernedød) holder til på en institusjon i byen. Hildegunn er i alle fall en god venninne, som ikke vek fra Jarlfrids side før utpå eftermiddagen søndag.

Faktisk er vi alle 4 invitert i kalas nu førstkommende lørdag, men Hildegunn har satt seg opp på en ekstravakt på sykehjemmet den aftenen og Jarlfrid er sykemeldt fra kantinejobben resten av uken, så det blir nok bare Turid og meg som kommer til å takke ja. Kalaset er hos Elisabeth på Storhaug i anledning at hun har flyttet inn i en ny leilighet, visstnok i nærheten av Storhaug skole. Det blir hyggelig. Det blir riktignok to helger med fyll og fanteri på rad, men ved å vise en smule dannelse samt å ikle seg stakk burde det gå vel for seg. Jeg hørte at Unni og Anki også er invitert og at det visstnok skal komme en flott quinde fra hovedstaden, så dette lover godt.

I aften har man vært huslig og støvsugd både her og der. Man har har også tatt frem juledukene, ristet gulvteppet i gangen og hengt opp adventstjernen i kjøkkenvinduet. Jeg har også vasket vinduskarmene, slik at de skal være klare til jeg setter julepynt og legger bomull der til uken. Jeg har også hjulpet mor til slik at hun fikk tatt et fotbad, noe jeg egentlig kunne bedt hjemmesykepleien om å gjøre, men vil man ha noe gjort skikkelig så gjør man det selv. Når jeg er ferdig med å forfatte dagens innlegg i bloggen skal jeg opp i annen etasje og finne frem eskene med julesaker og sette dem inn i et varmere rom. De står nu inne i et kaldt kott i tilknytning til et gjesterom, trolig gjemt bak andre saker og ting, så det kan være greit å begynne å finne frem ting til det skal pyntes. Mor og jeg gikk igjennom listen over aktuelle kakeslag som kan bakes nu i aften og ble skjønt enige om de 7 slag; smultringer, pepperkaker, sirupkake, sirupsnipper, serinakaker, sandkaker og hvetekake. Det blir travelt med julebakst og andre juleforberedelser fremover, kjære lesere, og i morgen er det sannelig min hatt den 1. desember 2011.

Toril

tirsdag 29. november 2011

Relativt kortfattet rapport fra helgen m.m.

God aften!

Til høyre sees enkefru Lera Williams fra Campbellsville i Kentucky, USA. Man mottok sent i går aften en e-post fra USA som informerte om at Lera døde fredag, vel 111 år gammel. I bloggens omtale fra hennes 111-års i februar dag skrev man blant annet som følger:

"Foreldrene var Alexander A. Morrison (død 1944, 86 år gammel) og Cynthia Sophia Hicks (død 1942, 83 år gammel). Den sterke helsen har hun trolig mest fra sin mors side av familien da hennes foreldre ble 94 og 91 år gamle. Broren Thomas ble 96 år gammel. I 1918 ble hun gift med Clarence M. Williams, som gikk bort i 1961, 64 år gammel. Den eldste datteren er i dag 91, mens den yngste nærmer seg stygt de 70. Til tross for at alle de 5 døtrene nu er i livets bitre høst bor de på omgang hos moren og steller for henne, slik at hun skal slippe å flytte på sykehjem, hvor den sikre død venter. Denne ordningen har fungert helt siden 1997."

Siden man skrev disse ordene for 9 måneder siden har den eldste datteren, Eloise Elmore, passert de 92 år, mens den yngste datteren, Betty Pyles, har gått bort, 69 år gammel. Super-hundreåringen måtte til slutt kapitulere og fikk plass på et sykehjem i september. Dette på grunn av skrantende helse, både hos henne selv, men også hos døtrene, samt det faktum altså at en av døtrene gikk bort. Lera ble stedt til hvile ved Brookside Cemetery tidligere i dag og hviler nu ut sammen med ektemannen og tre barn.

Lørdagens drikkegilde i villaen gikk vel for seg, men den planlagte herjingen på Tou Scene ble (for villaens kalas-deltagere) avlyst p.g.a. at Jarlfrid falt stygt og slo på seg hjernerystelse i trappene ved rådhuset. Man kan trygt si at stemningen var god - åpenbart alt for god - i det man bevandret seg nedover mot sentrum, men hva annet kan man vente seg efter å ha inntatt en halv kasse pils, 4 paracet og en valium? Altså, Jarlfrid delte en øl-kasse med frøken Hildegunn, i tillegg inntok hun en valium samt overnevnte hodepinetabletter rett før hun dro hjemmefra, fordi kroppen var i ulage. Hun fortalte også det at middagen hadde bestått av en slurk med hostesaft og en tallerken med kulturmelk, og det blir man naturligvis ikke mett eller klar til en røff aften av. Maken til elendighet som igjen og igjen skal legge mørke dempere på festlighetene man gjør sitt beste til og få til!

Det ble noget til oppstuss og tilstander i trappene ved rådhuset, det er i alle fall sikkert, men jeg skal la detaljene ligge, i respekt for den skadelidende. Hildegunn og Turid ble med henne til legevakten - de hastet av gårde i en drosje som Hildegunn hadde stoppet ved å gå ut i veien og vifte med hendene som om dommedag var nær - mens den skallede og bloggens O' store forfatterine valgte å søke ly inne på Burgerking, hvor vi kjøpte oss hver vår burger mens vi vurderte hva neste trekk burde være. Efter noget om og men fikk vi tak i en ungdom omkring de 18-19 som lånte oss mobiltelefonen sin. En rask samtale med Hildegunn ga oss grønt lys for å fortsette på det planlagte løp - hun ville selv komme efter om en stund - dog ble vi enige om at det var uforsvarlig å vandre helt til Tou Scene i det ville uværet med regn og vind, så vi gikk heller til HoT Open Mind. (Klokken var dessuten allerede omkring 00.20; Tou Scene skulle stenge 02.00.)

På HoT Open Mind var det like fullt som om det ikke hadde vært et konkurrerende arrangement. (Forstå det den som kan.) Lokalet vrimlet over av virile quinder og festglade mannfolk, dog var det nok en del heterofile gjester der inne også. Enkelte mer eller mindre fast besøkende homofile herremenn hadde med seg både 4 og 5 temmelig vågale og frodige quinder, og de var nok mer eller mindre heterofile alle som en. Ikke forstår jeg hva homofile herremenn i 20- og 30-års alderen vil med disse quindemenneskene, men jeg skal la det ligge. Blant de man talte med i lokalet var Frits, Geir, Anki og Elisabeth. Turid dukket opp ved 01.15-tiden og fortalte at Hildegunn kom til å holde Jarlfrid med selskap på legevakten, dog regnet hun med at de snart skulle hjem til Jarlfrid. Vi ble enige om å komme oss hjemover til villaen igjen og heller hygge oss på Eiganes i det dårlige været. Så ille var været at det var nærmest umulig å få fyr på både sigaretter og naboens pipe utenfor HoT Open Mind.

Jeg tror Turid, naboen og undertegnede ble sittende oppe og tale om aftenens hendelser til klokken var nærmere 03.00, men da ble været såpass dårlig at Turid valgte å ta mopeden for å komme seg hjem mens det ennå var farbart efter sideveiene. Naboen gikk vel hjem han med. Utover morgenkvisten blåste det opp fra kuling til full storm og midt på dagen søndag var det tidvis sterk storm i kastene her i byen. Det er lenge siden det har blåst så hardt her oppe på Eiganes i alle fall. Så vill var vinden at jeg var mer bekymret for nabolagets ve og vel enn for den evt. fyllesyken som jeg ventet skulle sette inn når som helst. Heldigvis uteble den verste fyllesyken, denne gangen, men uværet vedvarte hele søndagen med full storm og kraftige regnbyger. Heldigvis omkom ingen av vinden her i byen, selv om en quinde fikk et tre over seg på Madla og havnet på sykehuset. All honnør til herrene som sørget for at juletreet på domkirkeplassen ikke veltet, men kunne tennes til ordene fra ordfører Sagen Helgø ved 17-tiden, søndag.

En kort rapport fra Thailand kan man også ta med, slik herren der nede selv oppsummerer siste døgns hendelser: "Urolig søvn, tidlig oppe, lang dag, kvikt på Immigration Office, Airport Plaza, Starbucks, svinekotelett, bringebærkrem, kjøtt i vrangen, atrieflimmer, fottur til gay massasje med Pao, trapper."

Det var alt man hadde tid til i denne omgang. Toril

søndag 27. november 2011

Full storm i Stavanger (kort rapport)

God aften!

På grunn av full storm med sterk storm i kastene er det meget elendighet i Stavanger og omegn nu i dag (jmf. bildet til høyre, tatt på Eiganes gravlund nu i eftermiddag!).
- Stavanger sentrum er stengt av p.g.a. at flere høyhus (SAS-hotellet inkludert) er i ferd med å miste både takplater, antenner og store skilt.
- Julegrantenningen i Stavanger ble en dempet affære.
- På Madla fikk en uheldig quinde et tre over seg i eftermiddag og er nu innlagt ved SUS.
- Tou-ferjen har kollidert ved Stavanger kai og ligger nu og venter på bedre vær ved Steinsøy (Hundvåg).
- Søppeldunken til den skallede blåste ut i gaten og tømte seg for søppel ved 14.45-tiden.
- En trampoline skal ha blitt tatt av vinden og har blåst ut i en gate et eller annet sted i Stavanger.
- Store deler av Stavanger er uten strøm, blant annet Hinna og Grannes.
- Et vindu skal ha blitt knust av vinden på UIS.

Akk, slik en elendighet, akk og ve...

Toril

lørdag 26. november 2011

Llh-kalas på Tou Scene nu i aften. Ta på stakken og kom, quinder!

God lørdag!

Dessverre må man begynne dagens innlegg i bloggen med å informere om to kongelige dødsfall som nylig har inntruffet. Fra Luxembourg har det kommet budskap om at prinsesse Elisabeth, hertuginne av Hohenberg, er død i en alder av 88 år. Døden inntraff 22. november. Grunnet skrantende helse bodde hun den siste tiden hos sin bror, x-storhertug Jean av Luxembourg (90). Hun var datter av storhertuginne Charlotte av Luxembourg (1896-1985) og prins Felix av Bourbon-Parma (1893-1970). Hun var gift med prins Franz Ferdinand av Hohenberg (viss farfars mord i 1914 startet den første verdenskrigen!), som døde i 1977, knapt 50 år gammel. De fikk to døtre sammen. (Avdødes svigermor levde helt til 1993!) Hertuginne Elisabeth bodde deler av sitt liv i Østerrike, men hadde sine yngre år i Luxenbourg, og det var også hit hun returnerte som enke.

Prins André av Bourbon-Parma døde i slutten av oktober, 83 år gammel. Han var sønn av prins René av Bourbon-Parma (1894-1962) og prinsesse Margrethe av Danmark (1895-1992). Avdøde var fetter av overnevte avdøde prinsesse Elisabeth, hertuginne av Hohenberg. Således er nu slekten Bourbon-Parma på kort tid rammet av en dobbelt tragedie. Hans bestefar var danske prins Valdemar (1858-1939). Den lærde quinde kondolerer.

Man har nu lagt bak seg nok en arbeidsuke i skoleverkets tjeneste. Man kan konstatere at man ikke avgikk ved døden bak kateteret denne gangen heller, og er man riktig så heldig så kan alle sammen snart få feire jul igjen. Skål! I skrivende stund står det en kopp med eggelikør ved siden av computeren, men det fortjener jeg virkelig nu på en lørdag eftermiddag. Det synes jeg nu virkelig, altså. Torsdag aften arbeidet jeg en del med saker som var relatert til mitt embete som seksjonsleder. Jeg forberedet også fredagens norskundervisning, i alle fall overfladisk. Min søster Sissel telefonerte også torsdag aften og vi talte sammen i nesten en hel klokketime. Sissel vil svært gjerne komme på besøk i løpet av julehøytiden, men detaljene rundt når og hvor lenge hun evt. kan bli er ennu ikke fastlagt. Sissel humret godt da jeg fortalte henne at jeg hadde skrevet en røff blogg-analyse over NRK3-programmet "Trekant", som det gikk en ny episode av dagen før, men vi er begge enige om at det er festlig med sånne programmer på statskanalen. Ja til flere programmer av den røffe sorten!

Da jeg ankom skolen sammen med den skallede i går morges - trøtt, giktbrudden og noget forfrossen - viste det seg at det pågikk en juleball-orientering på lærerværelset. Den orienteringen var visstnok varslet, men jeg hadde ikke fått det med meg og den skallede hadde glemt det, i alle fall påsto han det. Det bitre quindemennesket som innehar stillingen som undervisningsinspektør ved skolen kastet et meget surt blikk på oss i det vi stilte oss opp inntil en vegg - fremdeles med klærne på. Dog er nu engang hun sur og humørsyk det meste av skoleåret, så akkurat det tok jeg ikke tungt. Vaktlistene for skoleballet er nu klare; disse ble delt ut, i tillegg ble vi informert om at hver elev skal betale kroner 120 til sine respektive kontaktlærere innen førstkommende mandag er over. Det gledelige er at jeg slipper å være vakt på den "store" dagen (1. desember), dog må jeg være med å pynte til kalaset den eftermiddagen, men det får nu så være. Vi fikk også høre at juletreet, som vaktmesteren hadde hentet til skolen fra langt ute på Jæren, har blitt utsatt for vandalisme og ikke kan brukes. Nytt tre er nok på plass i løpet av helgen, vil jeg tro, i alle fall innen juleballet. Et juleball uten juletre er jo den reneste mini-skandalen.

Da arbeidsdagen var over kjørte vi til Helgøs matsenter, hvor jeg handlet for omkring 500 kroner. Det var meget kald vind og en og annen regnbyge i går, så jeg satte stor pris på å kunne kjøre sammen med naboen til og fra lærergjerningen. Selv om gradestokken viste 6-7 grader i går, var det ulevelige forhold ute når vindkastene herjet som verst. Vi som sliter med giktproblematikk merker dessverre kulde og dårlig vær ekstra godt. Til middag ble det hjemmelaget fiskesuppe i går og den var det biter av både torsk og laks oppi, fritt efter en oppskrift fra en god kollega av meg. Jeg tok meg sammen og vasket vegger og kjøkkenbenk på kjøkkenet i går, men ga meg da det ble aften. Jeg tar julevasken litt efter litt og selv om jeg ikke orker f. eks. å holde på en hel helg eller en uke i strekk, som enkelte, så skal jeg nok komme i havn i god tid før julehøytiden setter inn for fullt. I går aften slappet man av med dram, fjernsyn og en god bok. Man tok seg også tid til å lese siste nytt om våre eldste og nyheter fra Gotha-kalenderen på internett.

I dag striregner det og det har det gjort siden jeg tittet ut for første gang ved 09-tiden. Det blåser også temmelig hardt, sikkert opp i stiv kuling i kastene. Jeg la meg omkring 23.30 i går aften og var god og uthvilt da jeg sto opp rett før 09.00 i morges. Efter et fotbad, hårvask og en kjapp runde med vaskekluten på badet var det klart for frokost ved 09.30-tiden. Mor og jeg spiste grove rundstykker med forskjellig pålegg på og drakk melk til, vi hadde også svart kaffe til maten. Hjemmesykepleien er ikke på visitt i helgene, vanligvis, men i dag skjedde det tydeligvis en glipp for det låste seg inn et quindemenneske her mens jeg sto på badet og vedkommende trodde at mor trengte tilsyn. Akk ja, heller en gang for meget enn det motsatte. Jeg forklarte at jeg klarer å styre showet selv i helgene. Mor har forresten bedt på seg besøk i eftermiddag, av en gammel venninne på 86 år, som kommer i følge med datteren på 65. I og med at datteren også er med, pga. av at 86-åringen har blitt dårlig til bens, så blir også jeg tvunget til å være sosial ved 15-tiden, men det får så stå over seg. Datteren er ganske hyggelig av seg, dog går hun alltid i pensko med høye hæler, uansett om det er uvær, ørk eller helg.

I aften holder Llh drikkegilde, som jeg liker å kalle disse sammenkomstene, på Tou Scene. Dit skal også undertegnede, men først blir det kalas i villaen fra klokken 19.30 av... Både Hildegunn, Jarlfrid, naboen og Turid har meldt sin ankomst. Det virker litt som om Llh og HoT Open Mind kjemper med nebb og klør om de skeives gunst for tiden. I alle fall er det tilfeldigvis 20-års aldersgrense på HoT Open Mind akkurat nu i aften, selv om det vanligvis er 21-års grense på nattklubben, og i aften kan jo ungdommen herje på Tou Scene, så det hadde jo vært mer matnyttig med senket aldersgrense en gang det ikke var annet tilbud til 20-åringene, men men. I anledning aftenen har jeg fått naboen til å brenne en cd med diverse fest-musikk, med sanger av blant annet Etta James, Gloria Gaynor og Tina Turner! Men han har også brent med et par moderne sanger, som for tiden herjer på VG-lista Topp 20. Skål!

Kjære med-quinder: Ta på stakken og møt opp på Tou Scene i aften klokken 23.30! Det er i alle fall da villaens røffe quinder skal ankomme sammen med den skallede. Sees man?

Toril

torsdag 24. november 2011

Om "Trekant" og kristne taskenspillere

Godtfolk!

Til høyre sees den 82 år gamle(!) orgasme-eksperten Betty Dodson og programleder i "Trekant", frøken Johanna Zamble, i det de tar klitorisen til sexolog Carlin Ross nærmere i øyesyn. Det er ikke hver dag man påtreffer en 82-årig quinde med interesse for quindens åpne hull, verken på fjernsynet eller i det virkelige liv, eller hva?

NRK3-programmet "Trekant" med tre unge og utforskende programledere (hvorav en skeiv) går for tiden sin seiersgang på fjernsynet. Programmet er et underholdende sexualopplysningsprogram myntet på nysgjerrige og yre ungdommer, men også andre med interesse for sexologi. Så langt har programmet blant annet tatt opp temaer som orgasme-stimulering, sexnovelle-skriving, fetisjisme og penis-utseende. Dette er spennende temaer for ungdommer, som er i den fasen i livet hvor alt som har med sex og virilitet å gjøre er nytt. Programmet kan også supplere med sexualopplysning der hvor mor og far og skoleverket svikter. Alle som har tråkket rundt i korridorene på en ungdomsskole i årevis, slik som bloggens O' store forfatterinde har gjort, vet at det skorter på sexualundervisning i skoleverket. Og hvilken mor eller far føler seg vel komfortabel med en røff samtale om blomster og bier med sitt avkom?

Fra kristent hold, dog, og fra en og annen bitter quinde og herremann i livets høst har det kommet temmelig mange negative reaksjoner på programmet. Leserinnlegg i aviser, radio- og fjernsynsintervjuer og ikke minst diverse debattforaer på internett myldrer over av krasse kommentarer fra overnevnte grupper. Kritikken går som regel på at "Trekant" viser pornografi i beste sendetid og at programmet er med på å skape et sexpress blant dagens ungdommer. Det er også de som mener at programmet vil føre til meget fordervelse på jord. En quinde ved navn Kristin A. Sandberg - hun kaller seg forfatterinne - kaller "Trekant" for "Pinlig, sykt pinlig". Nevnte quinde skriver blant annet: "Ingen kan kritisere hypen, hverken av Knausgård eller Trekant, for da er de sure, 40 år, eller kristne. Hvem står igjen da? Å ja. Målgruppen. Men den er jo i mindretall. Pinlig. Sykt pinlig."

Kjære "Trekant-kritikere": ja, dere er kanskje sure, 40 år og/eller kristne. Det er i alle fall et faktum at om de som enten er sure, 40+ og/eller kristne holder sin munn lukket og samtidig rammes av skrivesperre, om dog kun for en stakket stund, så vil det ikke være mange kritiske røster igjen. Enkelte har visst store problemer med å forstå at det er lov å slå av fjernsynsapparetet eller skifte kanal når det dukker opp et program som ikke passer for akkurat deg. Glem heller ikke hvem programmet er myntet på. Det er ikke den gjengse 50-årige tenåringsmoren, ei heller den 40 år gamle sauebonden fra Sogn og Fjordane eller KrF-representanten med ungdomsårene under hippietiden, som er målgruppen. Hvorfor folk som på død og liv mener at tenåringer skal vite minst mulig om sex og samliv gidder å kaste bort tid på å se på et syndens program, er for meg komplett uforståelig. Eller kanskje ikke programmet byr på slik synd og skam som man later til å ville gi inntrykk av? Er programmet så fascinerende bra at man må se det, men trenger et "alibi", nemlig i kraft av å være selvutnevnt program-kritiker?

En del (men ikke alle) kristne og enkelte andre med gammeldagse holdninger har åpenbart store problemer med å innse at NRK (i likhet med resten av verden) har beveget seg videre fra 1960-tallet og inn i år 2011. Det er nok vanskelig å forandre på fordomsfulle mennesker, men "Trekant" er i alle fall kommet for å bli, i alle fall vil lignende programmer garantert dukke opp igjen og igjen. Hvorfor blir det alltid slik debatt-glede i enkelte kretser hver eneste gang temaet er sex? Er man kanskje noget sexfiksert? Det er mangt annet som kunne vært tatt opp - jeg kan nevne fattigdom, miljøsaken, EU og vold på fjernsynet - dog er det nok mer spennende å rope ulv om uskyldige programmer à la "Trekant".

Jeg er selv 64 år gammel og snart pensjonist, efter årevis i skoleverkets tjeneste, men jeg har nå overlevd tre episoder av dette programmet og det med helsen i behold. I tillegg har det vært lærerikt og morsomt. Jeg kan ikke annet enn å heve kaffekoppen til en skål!

Toril

onsdag 23. november 2011

Huslige sysler i aften

God aften!

Det blir et relativt kort innlegg nu i dag, men jeg tenkte at det var på sin plass med noen få ord, siden jeg ikke skrev noe i går. I går skjedde det lite å berette fra. Man holdt seksjonsmøte, hadde timer i klasserommet og i går aften var jeg så trøtt og sliten at jeg la meg allerede klokken 21.30. I skrivende stund viser gradestokken 6,5 grader og det har så vidt begynt å regne, efter å ha vært klarvær i flere dager. I helgen er det meldt meget regn og tidvis storm. Lærergjerningen gikk vel for seg i dag. Jeg hadde en vikartime i dag også - det har jo vært og er fremdeles meget sykdom i kollegiet - forøvrig fikk jeg også tid til å arbeide med rapporter og forberede undervisningen på arbeidsrommet et par timers tid nu i dag.

En av mine kolleger, som for tiden er fraværende, har magebesvær og har hatt det i nærmere to uker nu. Hun er bekymret for at det kan være tale om kreft, da både faren (som ble 63) og en søster av faren døde av magekreft. Hun var innom skolen i går og talte om elendigheten, blant annet refererte hun fra alle prøvene legen hennes hadde tatt og hun la ut om farens siste dager o.s.v. Akk, slik en elendighet. Hun er 47 år gammel, men ser noget eldre ut, trolig p.g.a. all røykingen og et meget høyt inntak av kaffe, men det ser visst ikke ut som hun har tenkt å forandre på akkurat det, tross magebesværlighetene. Hennes mor, som er et eller annet sted i begynnelsen eller midten av 70-års alderen, har også helseproblemer.

Efter endt arbeidsdag var jeg innom Prix-butikken på Kampen og handlet matvarer for omkring 300 kroner i eftermiddag. Vel hjemme laget jeg middag til min snart 92 år gamle mor og meg selv. På menyen sto fiskepinner, kokte mandelpoteter og spinat. Kanskje ikke en middag verdig en forhenværende lærerinde i heimkunnskap - man underviser ikke i det faget dette skoleåret - dog er det ingenting i veien med en slik middag, verken smaksmessig eller næringsmessig. Fiskepinnene vi spiste inneholder meget lite mettet fett og spinat er jo som helsekost å regne. Jeg skal innrømme at jeg tok meg en aldri så liten slurk fra lommelerken efter lunsjen på skolen i dag, men med det ene unntaket har jeg både spist og drukket sunt i dag. Ei heller har jeg hygget meg med sigaretter i dag, men det kan hende det blir en eller to når jeg leser på sengen før jeg sovner...

I aften viet jeg en time og tre kvarter til støvtørking og vasking av vegger i stuen. Jeg fikk gjort såpass meget at jeg nu regner julevasken i stuen for vel overstått. Stuen og kjøkkenet er de to verste rommene å vaske, samtidig som det er de viktigste rommene å få i orden til jul, det mener nu i alle fall jeg. Stuen må være feiende flott til jul; nyvasket og pyntet med julepynt av alle slag, mens kjøkkenet bør se rent og pent ut og dufte julekaker, julesylte og andre godsaker, og i vinduet ved kjøkkenbordet skal det henge en adventsstjerne i år som alltid. Tenk, det er allerede første søndag i advent til helgen!

På lørdag er det forøvrig LLH-kalas, på Tou Scene denne gangen, og mer eller mindre i Morten Vestviks regi. I den anledning skal jeg i morgen den dag telefonere Hildegunn og Turid med bud om at det blir kalas i villaen i forkant av festlighetene bak sentrum. Jeg føler meg nemlig temmelig klar for å innta hjemmebrent og kaffe i godt selskap denne helgen. Amen for det!

Toril

mandag 21. november 2011

Mer om cruising/virile herremenn og meget sykdom i kollegiet

God mandag, godtfolk!

Cruising i Bjergstedparken er fremside-sak og viet en dobbeltside i i Rogalands Avis også i dag. Akk, nu kan det ikke være lett å være buskemann her i vår ringe by... I dag har man klart å spore opp en noget dvask, 32 år gammel bussjåfør, som forteller at hans favoritt-cruisingplass er nettopp Bjergstedparken, men også Ullandhaugtårnet, Orrestranden og Solastranden nevnes som steder, hvor virile herremenn hygger seg i sene aftenstimer.

Fra Rogalands Avis: "Jeg har hatt ubeskyttet sex, ja, men det er sjelden jeg gjør det. Jeg tenkte vel litt før jeg gjorde det, men disse personene har jeg utvekslet bilder med og snakket med på forhånd, sier bussjåføren, som kjenner til utbrudd av smitte i cruisingmiljøet. Ja, det har forekommet spredning av HIV-smitte. Jeg ble litt skremt, men egentlig ikke så engstelig. Det er vanligere med mindre alvorlige kjønnssykdommer. Heldigvis har jeg ikke blitt smittet. (...) Bussjåføren sier cruisingtreffene samler gamle og unge, gifte og single, fattige og rike. (...) Hvis det hadde vært en sauna, som i Oslo, hadde det vært mye greiere. Det kunne ha kostet en liten slump med penger. Da hadde folk ikke vært i parkene lenger, sier han."

I følge anonyme kilder i livets bitre høst skal det ha forgått cruising i Stavanger helt tilbake til 1960-tallet, muligens ennu lenger tilbake. Dog var det visstnok først på 1980-tallet at det ble full rulle i Bjergstedparken, jmf. en kilde i det lugubere miljøet. Høyre-politiker og advokat, herr Odd Jo Forsell, er en ihuga motstander av denne høyst udannede oppførselen i nevnte park. Allerede i 2005 stilte nevnte herre kommunen spørsmål om hvilke tiltak man aktet å gjøre for å få slutt på cruisingen i parken. Siden den gang har man satt opp noget mer belysning i parken og i 2009 ble en god del vegetasjon fjernet av parkseksjonen. "Jeg mener rådmannen bør sørge for at nødvendige tiltak blir gjort. Bjergsted, som snart får nytt konserthus er indrefileten i Stavanger og noe vi vil være stolte av. Da kan vi ikke ha det slik at folk må trå på brukte kondomer", sier Forsell. Parksjef i Stavanger kommune, herr Torgeir Esig Sørensen, vil dog ikke innføre noen "sexgrep" før en politisk sak foreligger.

Vokt eder, virile herremenn, enten dere er homofile, bifile eller bedrar deres uskyldige hustruer. Siddisene maner herved til kamp for dannet oppførsel i byens flotte park!

I dag var det ekstremt meget sykefravær på ungdomsskolen, hvor man altså har sitt daglige virke. Hele tre quinder, inkludert undervisningsinspekøren, og en herremann var fraværende i dag. Det er typisk at det blir meget sykdom og elendighet før jul, det slår aldri feil. Bank i bordet! Herren som ikke møtte på post i dag er forøvrig min skallede nabo. Hvorvidt det er podagraen, skriveriene om Bjergstedparken eller en annen lidelse som holdt han hjemme i dag, vites ei. Jeg så skyggen av han innenfor rullegardinen på kjøkkenet hans nu i aften, således vet jeg i alle fall at han ikke ligger død i gangen, og det er jo det viktigste. P.g.a. sykefraværet måtte jeg påta meg to vikartimer i formiddag, som forsåvidt er en ærlig og grei sak, i.o.m. at jeg selv kun har undervisning i fjerde time på mandager. Forøvrig viet jeg en halvannen times tid av arbeidsdagen til å forberede morgendagens seksjonsmøte og morgendagens undervisning.

Jeg hadde også en samtale med en elev i eftermiddag. Jeg kalte han inn for en diskret prat på grunnlag av hans relativt gode karakterer i skriftlig norsk og hans meget beskjedne og innadvendte væremåte i klasserommet. Han rekker aldri opp hånden og kvier seg åpenlyst for å svare på direkte spørsmål i klasserommet. På grunn av nettopp det har jeg nærmest sluttet med å spørre han om noen ting, dog følte jeg det var på sin plass med en aldri så liten samtale nu i dag. Han har 5 i bokmål og en meget sterk 4-er i nynorsk; på den forrige skriftlig/muntlige-prøven fikk han 5-, men dessverre skal også muntlig aktivitet telle med i den muntlige karakteren, dog er jo ikke jeg så all verdens nøye på akkurat det, men det må jo telle litt. Jeg rådet han til å gi blanke faen i hva andre måtte mene og hoste frem i løpet av en time i mitt ringe selskap, og heller bare rekke opp hånden i ny og ne. Jeg informerte han også om at jeg synes han skriver meget godt, at jeg har sansen for hans blide åsyn, men at jeg håper han tør åpne seg noget mer. Jeg beroliget han også med at han ligger an til karakteren 4 muntlig, slik situasjonen er akkurat nu.

Efter lærergjerningen laget jeg hjemmelaget potetstappe til mor og meg, som jeg serverte med kjøttpølser og spinat til. Det smakte fortreffelig. Man nøt noget senere svart kaffe med hjemmelaget semulepudding til, som jeg forøvrig laget i går, men glemte å nevnte i gårsdagens blogginnlegg. Fra klokken 17.30 og til omkring 19.00 spaserte man en tur til Stokkavannet og tilbake sammen med enkefru Tove Johs-Castell. Det er virkelig flott vær i aften med stjerneklar himmel, 7 varmegrader og nesten vindstille. Dog er det visstnok annet vær i vente. Det gjorde godt for min noget stive skrott å få beveget såpass skikkelig på seg, for en gangs skyld. Det skal dog sies at Tove er meget sprekere enn undertegnede, selv om hun er noget eldre. Tove ble med inn på kaffe og sladder ved kjøkkenbordet da vi hadde spasert ferdig. Da kom også mor inn fra kammerset, selv om hun knapt nok orket å stå opp av sengen ved middagstider. Akk, gamle og senile quinder er seg selv like.

Nu skal jeg slappe av og hygge meg videre med den nyeste Anne B. Ragde-romanen mens jeg ser på Tv2-nyhetene om litt og inntar aftensmat med svart kaffe til. Ingen husvask i aften, nei, men det får heller bli gjort noe mer huslig utover i uken. Jeg har tross alt vært i varierende form i helgen, så det er viktig å slappe av og vie tid til seg selv og helsen.

Toril

søndag 20. november 2011

Man er i ferd med å legge bak seg en stille og fredelig helg...

Kjære lesere!

I dag har jeg arbeidet en del med temaene som skal tas opp i norskundervisningen kommende uke. Jeg har arbeidet ved kjøkkenbordet, lest og notert, talt med mor om pensum og drukket svart kaffe. Mor har sittet med kryssordene sine, som hun langt på vei er ferdige med nu. Nye må kjøpes inn til uken! Temaet for norskundervisningen i den ene av mine to klasser den kommende uken er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, med vekt på deres gjøren og laten. De to herrer, inspirert av brødrene Grimm i Tyskland og av nasjonalismen her til lands, vandret land og strand rundt og samlet sammen gamle folkeeventyr, som de så skrev ned og ga ut i bokform. Særlig aktive var de i dalstrøkene innenfor, f.eks. i Valdres og i Gudbrandsdalen. (Asbjørnsen var også av Gudbrandsdal-slekt!) Mitt mål for denne klassen er at elevene i løpet av uken som kommer skal lære seg mest mulig om folkeeventur-sjangeren, d.v.s. at de skal kunne forklare hva et folkeeventyr er, kunne redgjøre for typiske trekk ved sjangeren, vite hvorledes folkediktningen oppsto, kjenne til hva fabel, folkevise og sagn er samt at de skal lese og skrive om et norsk folkeeventyr. Jeg har også planer om å vise et folkeeventyr for klassen, i Ivo Caprino-utgave, muligens Revenken eller Syvende far i huset.

I den andre norskklassen min skal man arbeide med syntaks og morfologi i uken som kommer. Dessuten skal jeg i løpet av uken høre alle elevene i høytlesning i 5 minutter - en og en og uten andre i klasserommet - dette for å forsikre meg om at alle behersker lesekunsten, for det haster med lesehjelp om noen fremdeles sliter med ordblindhet eller andre vanskeligheter i norskfaget. Jeg vil ikke ha på meg at jeg ikke oppdaget det og det problemet hos den og den eleven, så det så. I morgen må jeg også forberede tirsdagens seksjonsmøte i norskseksjonen. Det krever meget av sin quinde å være lærerinde på ungdomstrinnet.

På fredag var tre av mine kolleger i begravelsen til en gammel kollega av oss (pensjonist siden 2003), som kastet inn håndkleet den 10. november, 73 år gammel. I oktober fikk vi høre at han hadde blitt rammet av en aggressiv type kreft og at han ikke kom til å leve til jul, men at han skulle stryke med bare 2-3 uker efter at vi fikk høre om hans sykdom, kom overraskende på oss alle. Han arbeidet ved skolen i 22 år og underviste blant annet i norsk og historie, vi var således fagkolleger, men aldri nære venner. På 1990-tallet talte han meget om den spreke moren på over 90 år som fremdeles bodde hjemme alene og stelte seg selv, noe han var meget kry over, men så arvet han altså ikke hennes sterke helse selv. (Moren døde i 2000, 92 år gammel, mens faren var 75 da han døde i 1981.) Hans hustru arbeidet i en årrekke ved diverse barneskoler her i byen, de siste årene ved Buøy skole, men hun har også vært pensjonist de siste årene. Hvil i fred, Ivar.

Jeg har hatt tidvis sterke giktsmerter og noget hodepine de siste dagene, skjønt i dag er helsen god og alt er vel igjen, men fredag og lørdag led jeg mer enn jeg hadde fortjent. Heldigvis hadde jeg undervisningsfri fredag eftermiddag, jeg hadde uansett ikke klart å stå løpet ut den dagen, p.g.a. ille giktsmerter og "tungt hode". Som eder lesere sikkert skjønner måtte man ta det rolig fredag aften og hele lørdagen, rett og slett for helsens skyld. Fredag aften orket jeg ikke engang å ha besøk av naboen og jeg gikk og la meg ved 21.30-tiden. Heldigvis var jeg såpass bra at jeg klarte å handle inn til helgen sent på eftermiddagen. Mor og jeg spiste tomatsuppe til middag, men ellers var det dårlig med servering denne aftenen.

Lørdag våknet jeg med hodepine og giktsmerter, som forverret seg betydelig mot midt på dagen, således måtte jeg rett og slett kapitulere og tilbrakte mellom to og tre timer i dobbeltsengen lørdag eftermiddag. Til slutt slapp heldigvis elendigheten taket og det ble en rent så hyggelig avslutning på eftermiddagen og en riktig så flott aften. Jeg stekte indrefilet til mor og meg, som jeg serverte med kokte poteter og bernaisesaus til ved 18-tiden. Ved 19.15-tiden kom naboen på visitt og da disket jeg opp med kaffe og tre slag med kaker, konfekt og hjemmebrent. Både naboen, mor og undertegnede har fått sansen for QuizDan på NRK1, et spørreprogram ledet av Dan Børge Akerø. I går aften så vi både på Dagsrevyen, så QuizDan og til slutt en dokumentar om den kjente journalisten og forfatteren Martha Gellhorn, som døde i 1998, innpå 90 år gammel. Vi hadde noen meget hyggelige timer sammen i går aften, stort sett kun avbrutt av en telefon fra en meget beruset Hildegunn ved 21.30-tiden, som ville vite om vi skulle herje sammen på HoT Open Mind i natt. Jeg takket ydmykt nei, ei heller har jeg hørt noe mer fra henne, men hun fant seg sikkert en eller annen å leke med...

Efter mors ydmyke tilbaketrekning til kammerset noget efter klokken 22.00 benyttet jeg anledningen til å diskutere cruising i Bjergstedparken med den skallede. Han, som meg, hadde naturligvis lest om saken i Rogalands Avis i går, ja det var faktisk hovedsaken på avisens fremside og artikkelen var betydelig større og bedre enn den som ble lagt ut i nettutgaven av Rogalands Avis. Naboen humret godt over det han mente må være agurktid, i.o.m. at cruising i Bjergstedparken når opp til å bli en hovedsak i avisen, dog sukket han samtidig stilltiende over de mange håpløse mannfolkene som roter rundt og forsøpler i parken. Naboen talte engang med en herremann i slutten av 40-års alderen i Bjergstedparken som oppriktig innrømmet at han vel vitende kaster fra seg mye og mangt i parken når han er ferdig med akten. Han hadde visst sagt noe sånn som at man ikke kan komme hjem til hustruen med brukte kondomer og tomme flasker med glidemiddel i lommene. Maken til udannet og kvalmende holdning, både til naturens ve og vel og til den uskyldige og intetanende hustuen, skal man lete lenge efter. Jeg lar det ligge med dette. (Se fotnote!)

Det har forøvrig ikke skjedd så meget spennende i livet til den lærde quinde denne uken. Lærergjerningen og omsorgen for mor krever sitt av en quinde på 64 år. Dog har jeg så smått begynt med juleforberedelsene. Onsdag aften og torsdag aften vasket jeg to vegger i stuen, så da gjenstår det bare to vegger til samt noget støvtørking, så er stuen klar til å pyntes til jul. Jeg har store planer om å vaske ferdig stuen samt vaske ned kjøkkenet i uken som kommer. Efterhvert må man også begynne med julebaksten. Naboen vurderer å leie inn utenlandske vaskekjerringer i år fordi han har hørt at de vasker svart for en slikk og ingenting, noe som passer ypperlig for en gjerrig ungkar med vaskeskrekk og podagra. En kamerat av naboen betalte bare 1000 kroner for å ha to vaskekjerringer fra Ukraina til å vaske ned det meste av huset. De vasket visstnok i 7-8 timer. Det må sies å være billig arbeidskraft. Torsdag aften var forøvrig min søster Anne-Grethe innom på kaffe. Hun kunne fortalle at hun ikke har tid til å begynne med julevasken ennu, både fordi hun nu gjør deler av ektemannens arbeid på gården - han hadde jo hjerteinfarkt i høst - samt fordi hennes interesse i Syvendedags Adventistsamfunnet krever meget tid. Akk ja, folk lager seg problemer...

En god aften bedes!

Ydmykt, Toril.

Fotnote:
Følgende festlige kommentarer har kommet undertegnede til hende på Facebook, jmf. debatten om Bjergstedparken:
- Man går utifra at den Lærde nu har gitt den Skallede en saftig skjennepreken?? (Thomas/Over there)
- Kanskje den Lærde burde ta med sin mor og sitte vakt? (Thomas/Over there)
- Kanskje LLH kan banka på døra til alle menn som er gift med kvinner, og gi dem en skjennepreken? (Michelle)
Dronning Elizabeth II sammen med sin kusine,
lady Margaret Rhodes. Bildet er tatt ved Balmoral,
trolig for 10-15 år siden.
Dronningmoren sammen med sin niese,
lady Margaret Rhodes. Bildet er tatt ved Birkhall
i Skottland en eller annen gang på 80-tallet.

lørdag 19. november 2011

Cruisingen i Bjergstedparken under lupen

God lørdag!

Nu har Rogalands Avis fått tips om usømmelig oppførsel i Bjergstedparken og har laget sak om det, både i papirutgaven og i nettutgaven: http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5813942.ece

At avdankede herremenn 40+ og ++ er så grisete og udannede at de kaster fra seg brukte kondomer i en park, hvor det ferdes turgåere og barn, er intet mindre enn skammelig! Jeg blir rett og slett flau på oss skeives vegne når jeg leser om slik elendighet. Det er bare to dager siden jeg selv tok for meg cruising og kjønnssykdommer i et blogginnlegg, og nu kommer det altså en tirade om dette høyst lugubere fenomenet også i byens hovedavis. Det er så sin sak at skjulte menn (med intetanende og uskyldige hustruer hjemme, som er ille nok i seg selv) onanerer seg selv og andre menn efter mørkets frembrudd, dog er det en ganske annen sak å kaste rundt seg med brukte kondomer i en offentlig park.

At den gjengse 20-årige homofile gutten opptrår mer dannet og miljøvennlig enn den gjengse 50-årige homofile og bifile herremannen, skremmer meg noget. Man burde kunne forvente at gamle griser rydder opp efter seg. Og ja, såpass kjenner man til dette med cruising, efter i en årrekke å ha vært god venninne med en nu 66-årig herremann som selv bedriver med den slags, at man vet at det ikke er ungdommen som vanker i parken. Uansett om man er 18 eller 60 så rydder man opp efter seg når man først har bedrevet med sexuelle aktiviteter i en offentlig park.

Mitt råd til kommunen er som følger: 1) Belys hele parken og 2) Sørg for at natteravner eller onkel politi patruljerer innom i nu og ne, efter mørkets frembrudd.

God natt, kjære venner!

Ps: Et innlegg fra livet i villaen kommer i morgen.

Toril

torsdag 17. november 2011

Kjønnssykdommer setter virile quinder og avdankede herremenn ut av spill

Godtfolk!

Advarsel: Dagens innlegg handler om kjønnssykdommer, sex og annen djevelskap, som ikke egner seg for sarte lesere!

Som overskriften antyder må man i dag vie noget tid til det triste faktum at kjønnssykdommer er og blir et problem i vårt skeive miljø. At det også rammer heterofile, vites, men det er dessverre flere skeive som får en eller annen kjønnssykdom enn den gjengse menigmann i gaten ellers. Hvorvidt dette skyldes at homofile (og dels lesbiske) har mer sex enn heterofile eller om de skeive bare gir blanke i å bruke beskyttelse, skal jeg ikke ta stilling til. Dog er det et faktum - ærede uforsiktige lesere - at det florerer med pest og kolera i det skeive miljøet, i alle fall i form av kjønnssykdommer.

Naboens kamerat Frits går for tiden på antibiotika for å få bukt med en gonoré-infeksjon, som hans fastlege påviste at han hadde da han var på legevisitt sist uke. I følge naboen har Frits klådd seg i skrittet i ukesvis, men ille ble det først for en knappe to ukers tid siden. Frits beskrev elendigheten som "å tisse nåler med mothake". Min meget frivole og virile venninne, Hildegunn, har også havnet i uføret og har fått klamydia. Hun fikk telefon fra legen i dag om at hun hadde avlagt positiv urinprøve da hun var innom og urinerte på mandag. Selv mener hun at hun sikkert har blitt smittet da hun under en gruppesex-session i september delte både dildo, fittepumpe og strap-on med tre andre virile quinder, inkludert en røff fistekvinne fra Sauda-traktene. Akk, slik en elendighet de skal oppleve de som har et aktivt sexliv.

Frits mener han har fått elendigheten under et av sine mange besøk i Bjergstedparken, hvor han visstnok både herjer med yngre selv og lar ungdommen penetrere han - uten kondom. Forutenom et klamydia-tilfelle i 1994 påstår Frits han har vært smittefri i alle år, til tross for at han av prinsipp ikke benytter seg av kondom. Både Frits og min skallede nabo er faste "gjester" i denne hersens parken i sene aftenstimer. Efter mørkets frembrudd vanker både gifte menn, skjulte unggutter og andre spenningssøkende i denne parken, på jakt efter spenning i form av runking, oralsex, analsex eller rett og slett for å bivåne andre som herjer som ville dyr. Jeg har alltid rådet mine homofile bekjentskaper til å unngå å få utløp for sine drifter på slike lugubere steder, men akk, som så ofte når man taler om edruskap innen sex så taler man for døve ører når tilhørerene er avdankede menn. Naboen har også pådratt seg elendighet av anonyme herremenn i denne parken, blant annet fikk han flatlus i 2010.

Hiv er naturligvis den skumleste kjønnssykdommen man kan pådra seg. Blir ikke hiv behandlet vil den over tid utvikle seg til aids, som er en nærmest dødelig tilstand. Hiv i seg selv er dog temmelig ufarlig så lenge man får medisiner og behandling for virusinfeksjonen av skolerte på området. Hiv er rett og slett et virus, som forsøker å ødelegge kroppens forsvarsmekanismer. Hiv smitter ikke lett, men har man ubeskyttet analsex med en som har viruset eller inntar litervis med sædveske fra en som er smittet, vil det alltid være en viss mulighet for smitte. Hiv smitter også via blod, så man bør ikke leke vampyr med en som er smittet. Det som er med gonoré og klamydia er at man ikke dør av den slags, men man kan bli steril og man kan få meget ubehageligheter over tid. Ved unormal kløe nedentil og utflod bør nok lege telefoneres. Syfilis er en annen kjønnssykdom som er noget mer overrepresentert blant homofile enn hos heterofile. Går man årevis uten å få behandling mot syfilis kan man bli sinnsyk. Har jeg klart å skremme dere til fornuft, nu?

I.o.m. at to av mine bekjentskaper har havnet i uføret nærmest samtidig (dog uavhengig av hverandre) passet det seg med et moralistisk og informerende innlegg i dag, synes jeg. Jeg har absolutt respekt for folk som velger å delta på gangbang-sammenkomster eller som tar seg en tur til Ullandhaugtårnet for å jakte, selv om de lar kondomene ligge igjen hjemme, men skal man imponere meg til det ytterste (gjennom dannelse og intelligens) opptrår man sådan at man unngår medisinering fra legehold.

Følgende steder benyttes til cruising/tilfeldig sex i Stavanger og omegn:
- Bjergstedparken
- Ulsnesskogen
- Ullandhaugtårnet
- Orrestranden
- Jernbanetoalettene
- Kinotoalettene
- Strandkaien
- Mami
- HoT Open Mind

Bruk fornuften, godtfolk, og lykke til i jakten!

Toril

tirsdag 15. november 2011

Nattefrost

God aften!

I aften har det faktisk frosset på her i Stavanger, trolig for første gang i høst. Jeg har i alle fall ikke merket at det har vært glatt før jeg tok aftenens spasertur til Kampen og Vestre Platå. Gradestokken viser 0,2 grader i skrivende stund, men det er tydeligvis under 0 her og der. Jeg har ikke tenkt å skrive noe spesielt fra dagen i dag, men et aldri så lite egenskrevet dikt vil jeg gjerne dele med eder, i anledning høstens første kuldegrader.

"Det er vakkert, stjerneklart vakkert,
men pass på for isen;
Det er frost i bakken,
det kan tære på nakken.

Månen er nesten oransje,
stjernene lyser opp bakkene røde.
Haren har lagt seg for natten.
Kun piggsvinet våger seg ut for å jakte.

Det er høst i landet,
vinteren kommer om ikke så lenge.
Sommeren er borte nu,
det er atter frost i bakken."

Toril

mandag 14. november 2011

Mas og tjas fra rektor og inspektør samt sladder fra vårt skeive miljø

God aften, godtfolk!

I dag var det ikke fred å få på skolen, selv om jeg egentlig bare hadde en times norskundervisning å ta meg av. At jeg også måtte vikariere i en norsktime for en langtidssykemeldt kollega, viss nerver er så som så for tiden, visste jeg om fra sist uke - to timer i klasserommet er heller ikke meget bryderi - men at det i tillegg skulle være så meget tjas og mas fra de styrende ved skolen, ødela en del for mitt planlagte løp for dagen. Jeg hadde planer om å sitte i ro med noen skjemaer og rapporter, som jeg som seksjonsleder måtte gå igjennom. Jeg hadde ellers planer om å forberede morgendagens norskundervisning; ja, til og med onsdagens undervisningstimer, om jeg rakk over det. Allerede på formiddagen, da jeg satt og talte om løst og fast sammen med gode kolleger på arbeidsrommet, kom rektor innom tre ganger for å tjase om tull og vås. Blant annet for å dele ut noen skriv fra eksamenssekretariatet og for å spørre om juleballet. Han skulle også absolutt vite både et og annet om de nye lønnsslippene, som vi nu har begynt å få på e-post, i stedet for i papirformat.

I lunsjen kom undervisningsinpektør for å referere fra torsdagens møte i driftstyret. Det gikk for det meste i relativt uinteressante økonomiske anliggender (budsjett-mas, tjasing om røde tall, vikarstopp o.l.), men hun var også inne på trivialiteter som manglende utelys, at en printer som står i et rom vi sjelder bruker, fusker, og at det ikke er økonomi til å kjøpe inn nytt innebandy-utstyr. Det var flere av oss som irriterte oss over at hun absolutt skulle forstyrre oss med uviktigheter midt i lunsjen. De som måtte ha interesse av hva det hersens driftstyret ved skolen bestemmer og ikke kan da vel lese referatene selv. Efter å ha hørt på quindemennesket mens jeg inntok tre knekkebrød med smør, nøkkelost og agurk samt to kopper svart kaffe, fikk jeg med meg naboen en tur ned på lageret, hvor vi begge tok oss en blås ved et åpent kjellervindu. Jeg tok meg også en real slurk fra lommelerken, rett og slett for helsens skyld. Da jeg og min kollega Ingeborg satt og arbeidet inne på arbeidsommet ved 13.30-tiden kom rektor inn for å informere om at vi snarest burde ta kontakt med de nærliggende butikkene samt Shell-stasjonen med tanke på uro og nasking, som har vært et problem i det siste. Han satte seg også ned og delte sine bekymringer angående de mange syklene som har blitt stjålet fra uteområdet på skolen i det siste. Kort sagt, jeg fikk ikke gjort alt hva jeg hadde planlagt i dag, men det får nu engang gå som det vil...

Jeg var innom Prix på Kampen på veien hjem og handlet for 245 kroner. Til middag laget jeg tomatsuppe med makaroni og smurte på rundstykker med brunost og nøkkelost. Mor fortalte at hjemmesykepleieren som hadde sett innom henne i dag var en negergutt på bare 19 år. Jeg humret godt over at det fremdeles finnes noen som tør bruke neger-ordet om mørkhudede. Hun hadde ikke noget å utsette på den unge herren, men mente at han måtte være for ung til å inneha nøkkelansvar for så mange hjelpeløse, gamle folk. (Mor låser selv opp døren, men hjemmesykepleien har nøkkelen til villaen - og sikkert til mang en annen villa og simpelt hus - i tilfelle det skulle være nødvendig å låse seg inn.) Mor og jeg talte om våre respektive dager mens vi nøt middagen og tittet ut gjennom kjøkkenvinduet for å bivåne en stor kranbil, som drev på med et eller annet i gaten utenfor her. Mor fortalte at hun hadde hatt visitt av en gammel venninne i 80-års alderen midt på dagen i dag og at denne venninnen kunne fortelle at en annen felles venninne av de to hadde havnet på Mosheim sykehjem på fredag, efter at sønnen hennes hadde blitt innlagt på nervesanatorium. Hun er visstnok for skrøpelig til å bo hjemme alene, men frisk nok til å bo hjemme sammen med et nervevrak og en sullik av en sønn. Man skal høre meget før havet sluker en...

I dag fikk jeg melding på Facebook med mer informasjon om elendigheten hos de to lesbiske quindene på Haugtussa. I følge meldingen er det ikke slutt mellom de to, men den ene skal ha vært utro med en britisk quinde under en eller annen heisatur til hovedstaden i begynnelsen av den måneden vi nu er inne i. I så fall skjønner jeg godt at det ble huskestue, men ryktene om brudd er altså ikke sanne. Den siste tiden har jeg generelt sett fått høre meget sladder fra vårt skeive miljø. Jeg tar meg herved friheten til å publisere et og annet fra rykteflommen her:
* Unni har fått seg en lederstilling ved oljeselskapet Gaz De France på Forus og slutter ved UIS. Man gratulerer!
* Naboens kamerat Hansemann reiser ned til Thailand denne uken. Målet for reisen er visstnok et fremtidig ekteskap med en flott thai-gutt. Man ønsker lykke til!
* Naboen oppholdt seg i Bjergstedparken fra klokken 20.00 og en stund fremover i går aften og har planer om å gjøre det samme i aften, fra klokken 21.00. Man ønsker herren god fiskelykke!
* Elisabeth har flyttet inn i en ny leilighet på Storhaug, visstnok i nærheten av Midjord.
* Bitten har begynt på prosessen fra mann til quinde; det efter å ha gått rundt i dameklær med hårete legger i en årrekke.
* Tore G. og Kari M. trives ved sine nye jobber ved UIS.
* Knut og Magne havnet i håndgemeng med hverandre under et nashspiel natt til lørdag. Den umodne oppførselen foregikk i en eller annen sentrumsnær leilighet. En viss Lars Jonny eller Lars Jacob skal også ha forlatt "åstedet" med et blåmerke.
* Elin er atter singel igjen, efter en tids forhold med en quinde, viss navn jeg ikke husker.
* Knut-Olav og Bjørn har blitt foreldre. Man gratulerer!
* Kine har blitt frastjålet et større pengebeløp efter at en eller flere uskolerte taskenspillere fikk tak i både kort og kode. Man har kondolert i anledning tyveriet.
* Eirik O. er vel hjemme igjen efter å ha tilbrakt en viss tid nede hos Oldboy i Thailand.
* Michelle og Anne Louise oppholder seg for tiden begge utenlands, grunnet kunststudier.
* Bjoar har mistet deler av synet, trolig grunnet sykdom.
* Randi og Bente skal ha sovet i samme seng efter et noget heftig nashspiel i helgen.
* Arne Morten skal feire julehøytiden i Thailand.
* Bente har funnet tonen med en ungjente ved navn Martine.
* Sissel og Elisabeth skal ha vært observert på Kondomeriet nylig, hvor de visstnok gikk til innkjøp av strap-on og glidemiddel.
* Steffen holder kalas sammen med sin utkårede førstkommende lørdag. Åpent hus, jmf. ryktene.
* Det foregikk en heftig gruppesex-session på SAS Atlantic i går aften. 7 stykker i 20- og 30-års alderen deltok og den lærde quinde har, takket være naboen, fått navnene på alle 7. (Navnene kan utleveres til gode venner...) Skål!

Ydmykt Toril

søndag 13. november 2011

Brudulje på HoT Open Mind i natt

God søndag!

Jeg hadde egentlig tenkt å vente med neste innlegg i bloggen til i morgen, men efter en meget interessant og spennende telefonsamtale med frøken Hildegunn nu i eftermiddag simpelthen kan jeg ikke vente helt til i morgen med å informere eder lesere om nattens hendelser på byens skeive nattklubb. Hurra for folk som lager underholdning på byen!

Undertegnede slappet av hjemme i villaen sammen med den skallede i går aften, men Hildegunn og Jarlfrid var på sammenkomst hos Unni, og så på HoT Open Mind, via en snartur innom Mami. Jeg setter forøvrig meget pris på å få avlevert rapport, skriftlig eller muntlig, fra byens herjinger de gangene jeg selv har vært frahindret fra å delta, enten det er frivillig eller p.g.a. helseproblemer. I følge Hildegunn var det mange fulle folk på HoT Open Mind i natt, særlig var lokalet rikt på quinder i 30- og 40-års alderen, naturligvis til glede for eldre lesbiske quinder, selv om frøkenen fra Saxemarken riktignok foretrekker de mellom 18 og 26 år.

Blant de tilstedeværende (fritt efter Hildegunns hukommelse) bør følgende quinder nevnes; Bente, Heidi, Anki, Jarlfrid, Nina, Hildegunns fiende nummer en, Elisabeth, Elin, Margaret, Kari, Oddny, Unni, Janne og Sissel. De herrer Hildegunn vet navnet på, som hun observerte i lokalet og som bør nevnes er; naboens kamerater Hansemann, Frits og Einar, Thomas, Kristian, Steffen, Glen, Bjørn, Malvind, Arne Morten, Tommy, Anders og Anders, Alexander, Anfinn og Atle.

Et quindemenneske omkring de 30 år kastet opp inne på dametoalettet og laget et svare styr der inne, fortalte Hildegunn, men den hendelsen hadde lite eller ingenting overhodet med den påfølgende bruduljen å gjøre. Det som skjedde var at en homofil herremann i 40-års alderen og en lesbisk quinde og hennes venninne, begge rundt 30-35, havnet i håndgemeng med hverandre. Bråket startet i trappen og fortsatte innover gulvet i området rundt baren. Den homofile herremannen mente å ha blitt dyttet av den meget berusede lesbiske quinden, men det var nok et uhell, dog ville han hevne seg med et dytt tilbake og dermed kom venninnen den berusede quinden til unnsetning og skjelte og smelte som besatt mens hun delte ut både et og to slag. Akk, både herren og venninnen til den berusede ville slåss med hverandre, men Hildegunn og andre tilstedeværende gikk imellom og fikk skilt kamphanen og den røffe quinden. En quinde fra bak baren og en vakt kom snart til og det roet seg vel av seg selv, mente Hildegunn.

Hildegunn, som vanligvis kan snakke for seg - og vel så det, vet ikke hva noen av de tre involverte heter, men mener bestemt at herren tilhører kretsen rundt det såkalte sm-miljøet, hvis dette da fremdeles eksisterer, også tror hun at en eller begge quindene kommer fra Haugesund. Hvis noen skulle besitte informasjon om hvem de involverte er, så nøl ikke med å sende en hilsen på Facebook eller å skrive en diskret kommentar under dagboksinnlegget.

Her i villaen gikk det rolig for seg i går aften - med QuizDan og diverse andre familievennlige programmer på fjernsynet. Mor og naboen holdt meg med selskap i stuen og på bordet sto det en kanne med svart kaffe og et fat med tre forskjellige kakeslag. Naboen og jeg tok oss også en skvett av det sterke, men det ble bare to små glass med konjakk for mitt vedkommende. Vi kastet inn håndkleet ganske tidlig; mor ved 22.30-tiden, naboen og jeg en knapp times tid derefter. Dog sovnet jeg ikke før ved 01.00-tiden fordi jeg ble liggende å lese i en bok på sengekanten. "Jeg skal gjøre deg så levende" er Anne B. Ragdes nyeste roman, utgitt i høst, og handlingen er lagt til Trondheim på 1960-tallet. Jeg har forelsket meg i Anne og hennes mange festlige karakterer gjennom mang en roman. Jeg leste mellom 40 og 50 sider på sengen i går og har lest ytterligere 16 sider nu i eftermiddag. Vi møter flere spennende familier i romanen. Les den!

I dag har man slappet av og hygget seg innendørs med diverse sysler. Blant annet har jeg vært noget i telefonen og naboen har vært her på søndagsmiddag, bestående av medisterkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget brun saus og surkål til. Tid til forberedelser i forkant av kommende skoleuke har det også blitt og man har mistet en boks med over 100 tegnestifter på gulvet, som måtte plukkes opp igjen. Jeg har vært en tur ute på altanen mot aftenen og sopt vekk alt løvet som lå der. Jeg kastet det i matavfallsdunken. Det er noget vemodig å tenke på at det kanskje er så meget som 5-6 måneder før man atter kan nyte solen og varmen ute på altanen - med hjemmebrent og kaffe i koppen.

I aften skal man sitte i stuen og hygge seg foran fjernsynsapparetet. Man har ennu ikke undersøkt om det er noe særlig å se på, men det skulle i alle fall gå en reprise på en dokumentar om en eller annen kinesisk førstedame på en av NRK-kanalene, mener jeg å huske. Naboen skal til Bjergstedparken ved 20-tiden - han ba meg nevne det - og forøvrig bedes eder en god aften!

Toril
Site Meter