søndag 31. oktober 2010

Noen ord fra helgen

God søndag!

I 1909 fylte prinsesse (senere dronning) Maria Theresia av Bayern 60 år. Her er familien samlet til fotografering før kalaset den sommeren. Hun sees med grått-hvitt hår noget til høyre på bildet. De to herrene i midten er hennes 64 årige ektemann og svigerfaren på 88 år. Forøvrig er jubilanten omkranset av barn og barnebarn.

Dessverre fikk ikke Maria Theresia vist sitt sanne jeg som dronning. Da svigerfaren omsider sovnet stille inn var hun allerede 63 år gammel og meget giktbrudden. I unge år hadde hun reist land og strand rundt for å bli kjent med land og folk, men nu da tiden endelig var inne for å støtte sin ektemann som dronninggemalinne, skrantet altså helsen. At ektemannen ble kastet av tronen i 1918 var også en stor belastning på en skranten skrott. Yngstedatterens planlagte bryllup ble bestemt utsatt på nyåret 1919, eftersom det ble klart at Maria Theresias helse ble stadig verre. Den 69 år gamle dronningen sovnet stille inn med familien rundt sengen den 3. februar 1919.

Man vil gratulere herr Jan Goossenaerts fra Belgia med vel overstått 110-års dag i går. Nevnte herre var ved godt mot på den store dag, til tross for at to av hans barn gikk bort for to uker siden. Eldstedatteren i 80-års alderen måtte rope journalistenes spørsmål inn i farens øret, selv da hadde han vanskeligheter med å oppfatte hva som ble sagt. På spørsmål om han syntes det var en bra eller dårlig ting å bli så gammel dro han lenge på svaret før han til slutt sa at det vel var en bra ting. (Det er vel aldri bra å bli så gammel at man overlever sin egen tid og begraver både barn og barnebarn, men Herrens veier er uransakelige, som mor sier.) For videoklipp fra kalaset, klikk her: http://www.nieuwsblad.be/video/videoplayer.aspx?videoid=10217727 (Legg merke til at 110-åringen klarer å gå selv med gåstol og det ser visst ut til at datteren også snart trenger et lignende hjelpemiddel. Kanskje hun kan låne farens gåstol innimellom?)

Nu til gårsdagens drikkegilde i Kvernevik. Naboen og undertegnede ankom i drosje klokken 19.50. Følgende andre deltok i Ankis hyggelige sammenkomst: Hildegunn, Turid, Judith, Frits, Marlene, Michelle, Else Marie, Nina og Janne. For bloggens o' store forfatterinde var det meget hyggelig at Judith var der da hun er 69 år gammel og således ble man ikke den eldste quinden i lokalet, for en gangs skyld. Nevnte quinde bor visstnok også i Kvernevik, i et hus, og var hyggelig å tale med. Dog tok det seg mindre flatterende ut at hun bruker gebiss, grunnet en alvorlig tannkjøttsykdom, som førte til at tennene falt ut en efter en i løpet av noen måneder i 2006. Jarlfrid meldte avbud på grunn av sønnens sykdom. (Sønnen er psykisk utviklingshemmet og lider meget.)

Anki slo på stortrommen i går og disket opp med både konfekt, punsj i en bolle, rosiner i en skål, kaffe på kannen og naturligvis chips, dessverre med løksmak, men tanken var god. Blokken hun bor i er både slitt og stygg, men Ankis far pusset opp leiligheten til sin røffe datter for omkring 10 år siden, så den er ganske pen. Hun kjører en noget rotete stil inne i stuen med et gammelt skatoll, bilder av nieser og nevøer, potteplanter, tarvelige hyller og møbler fra Ikea, billige blomster-bilder med bronsjerammer og knallrøde lenestoler i røff miks. Dog kan man vel ikke forvente at alle skal bry seg med stil inne i leilighetene sine. Den slags er kanskje for homofile herremenn under 45... Noen av drikkegildets deltakere hadde også kledd seg ut, stort sett i mørke klær og med mørk sminke. Judith, naboen, Else Marie og undertegnede var ikke utkledd. Det beste kostymet hadde Hildegunn, som hadde kledd seg ut som Kattekvinnen. Skål for det!

Det ble trivelig på alle måter i Kvernevik, men det ble bestemt at man ikke skulle gå ut. Dog valgte naboen, Turid og jeg å ta drosje tilbake til Eiganes omkring klokken 00.30. (Frits ble hentet av en kamerat klokken 23.50.) Før den tid, dog, hygget vi oss stort på det vis man som oftest gjør. Man sitter jo bare rundt bordet mens man drikker og taler om forskjellige ting, men det er jo dette sosiale samværet som er så hyggelig i godt selskap. Anki ønsket at vi skulle røyke utendørs, så det ble en god del turer ut på ballkongen hennes, men det var bare trivelig. Da vi ankom villaen fortsatte vi tre en god stund til, kanskje til klokken var mellom 02.30 og 03.00. Jeg serverte blant annet brødskive med stekt egg til naboen og Turid og vi fortsatte å innta alkohol. Den siste halvtimes sørget jeg for å innta et par glass med vann, men jeg er ganske redusert i dag likevel, så det hjalp ikke særlig meget. Alt i alt må jeg si meg fornøyd med aftenen og natten.

I dag har mor vært i kirken. Jeg orket ikke å stå opp før hun ble hentet, men sørget for å ha kaffen klar da hun og venninnen kom innom efter gudstjenesten. Det var først da jeg tok meg en skive med smør og kokt skinke, dagens første måltid. Venninnen kunne fortelle både det ene og det andre om folk og fe, så det var interessant å høre på at de gamle talte. Jeg kjenner meg ikke helt i form ennu, men jeg har planer om å servere søndagsmiddag klokken 16.00, så da er det vel bare å begynne med forberedelsene.

Toril

lørdag 30. oktober 2010

Halloween-kalas hos Anki i aften

God lørdag, godtfolk!

Til høyre er prinsesse Irmingard og prins Ludwig av Bayern fotografert for omkring 10 år siden.

Den 23. oktober døde prinsesse Irmingard (Marie Josepha) av Bayern, vel 87 år gammel. Dødsfallet inntraff på slottet Lautstetten i Bayern, som med sin dertilhørende eiendom har tilhørt slekten helt siden 1875. I yngre år var Irmingard kjent som en noget habil malerinne. Hennes foreldre var kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955) og hans andre hustru, prinsesse Antonia av Luxembourg (1899-1954), en søster av storhertuginne Charlotte av Luxenbourg (1896-1985). Rupprecht var sønn av Bayerns siste konge, Ludwig III, som døde i 1921. (Denne Ludwig tilbrakte 67 år av sitt liv i sin fars skygge og da han omsider ble konge i 1912 var helsen allerede skrantende.) I 1950 ble hun gift med sin fetter, prins Ludwig av Bayern (1913-2008). Hans far var prins Franz av Bayern, som døde i 1957, 81 år gammel; en yngre bror av kronprins Rupprecht.

Den bayerske kongefamilien var og er fremdeles kjent for sin sterke helse. Avdødes svigermor, prinsesse Isabella av Croy, døde så sent som i 1982, 92 år gammel, og ektemannen ble altså 95 år. Sistnevnte har fremdeles 4 søsken i live i alderen 96 til 84 år. To av prinsesse Irmingards søstre lever fremdeles i beste velgående, henholdsvis 75 og 83 år gamle, mens halvbroren Albrecht (som døde i 1996) ble 91 år. Faren (altså kronprins Rupprecht) ble 86 år og selv om dennes far igjen ble bare 76, ble så farfaren (Luitpold, død 1912) nesten 92 år gammel. Prinsesse Irmingards mor, Antonia, ble bare 54 år, men hennes helse ble ødelagt av et opphold i en konsentrasjonsleir under krigens dager og hun hadde to søstre som ble gamle; henholdsvis 82 og 89 år. Mormoren (som døde under krigen) ble 81. Farens første hustru var bare 34 år da hun døde av sykdom i 1912 (samme år som svigerbestefaren), men hennes mor igjen levde helt til 1943, og søsteren var dronning Elisabeth av Belgia, som døde i 1965, innpå 90 år gammel.

Monarkiet Bayern opphørte i 1918 og Bayern er i dag en stat i Tyskland, dog holdt Bayern stand som selvstendig stat meget lenger enn de andre tyske statene. Dets siste konge, Ludwig III, lot seg utrope til konge i 1913, 68 år gammel, selv om hans fetter, Otto (født 1848), egentlig hadde vært konge siden 1886. Otto led dog av sinnssykdom allerede fra 20-årene av og da broren døde under mystiske omstendigheter i 1886, 41 år gammel, ble det raskt klart at den nye kongen ikke var i stand til å gjøre rede for seg selv og således ei heller i stand til å regjere. Kong Ludwig I av Bayern hadde abdisert i 1848 (selv om han levde helt til 1868) og ble efterfulgt av sønnen, kong Maximillian II. Han var bare 52 år gammel da han døde brått i 1864 og det var da den sinnssykes bror, Ludwig II, tok over.

Det ble bestemt at Ottos onkel, også en sønn av kong Ludwig I, prins Luitpold, skulle styre Bayern som prinsregent inntil Otto kom til hektene igjen, men da den 91 år gamle prinsregenten døde av lungebetennelse og bronkitt rett før jul i 1912 - det var hele 26 år efter nevøen Otto kom på tronen - var det klart at den 64 år gamle kongen aldri ville komme til å kunne regjere i det virkelige livet. Prins Ludwig, den 67 år gamle sønnen til prinsregent Luitpold, overtok som prinsregent for å styre landet på vegne av sin fetter, men i 1913 ble det gjort en grunnlovsendring som gjorde at Ludwig kunne utropes til kong Ludwig III av Bayern. (Man visste nu at Otto aldri kom til å kunne styre landet og i stedet for å la landet styres av nok en prinsregent, ble Ludwig utropt til konge.) Otto sovnet inn i 1916, 68 år gammel. I likhet med akk så mange andre stater, overlevde heller ikke det bayerske monarkiet den første verdenskrigen og det var en slagen x-konge som døde i 1921, 76 år gammel. Hans østerrisk-ungarske hustru hadde gått bort i 1919, knapt 70 år gammel. Det var dagens historietime.

Man har blitt invitert til frøken Anki i Kvernevik på Halloween-kalas i aften klokken 19.30 og har tenkt å beære sammenkomsten sammen med den skallede. Min søster fra Klepp skal holde mor med selskap et par timers tid i aften, men når det er sagt så kan jeg også si at mor fint klarer seg selv noen timer. Hun er verken sengeliggende eller for senil til å telefonere efter hjelp, om noe skulle inntreffe. Det blir stas å besøke Anki igjen, jeg har bare vært hos henne 2-3 ganger før, og det er greit å slippe unna ansvaret som vertinne, for en sjeldenhets skyld. Jeg har bestemt meg for å la være og kle meg ut, men mitt ringe selskap skal jeg dele med godtfolk - og det til fulle. Jeg observerte også på Facebook-profilen til herr Oldboy at han også skal ha kalas i aften. Skål for det! Apropos Facebook, man observerte at herr Over there fylte år i går. Gratulerer så meget med de 41 eller 42 år!

Det har ellers vært en travel uke med lærergjerningen. Jeg ledet seksjonsmøte på tirsdag og både tirsdag og torsdag måtte jeg påta meg vikartimer for fraværende kolleger. På torsdag var to av mine kolleger på kurs og en kollega har også vært borte to dager denne uken, grunnet forkjølelse. Man har ellers avholdt skriftlig-muntlig prøve denne uken og den andre klassen holder på med stil-oppgaver denne uken, som skal leveres på tirsdag. At jeg ikke har skrevet i bloggen siden mandag skyldes altså delvis at jeg har hatt meget å henge fingrene i, men også at jeg rett og slett ikke har orket å bruke tid på det. I går vasket jeg stuen og kjøkkenet efter arbeidsdagen var over og i går aften nøt naboen og jeg en skvett av det sterke. Også må jeg få nevne at man hadde Tove Johs-Castell på visitt torsdagsaftenen, noe som var meget hyggelig. Hun driver for tiden med manuskriptet til en ny diktsamling og undertegnede fikk lese igjennom flere av hennes nyskrevne dikt.

I dag var jeg innom Prix og handlet inn matvarer samt en pakke med rød mikstur. Jeg røyker sjelden mer enn 5-6 sigaretter på en vanlig ukedag, men i helgen (og da særlig hvis man nyter det sterke i godt selskap) kan man fort passere 20 hjemmerullede på en god dag. Det er sjelden jeg kjøper sigarettpakker. Jeg kom over billig kjøttdeig i dag (pga. dårlig dato), i morgen blir det således kokt spaghetti med kjøttdeigsaus og salat til middag utpå eftermiddagen. Man prøver å holde skikkelig søndagsmiddag hver uke, og i eftermiddag skal mor og jeg spise rester av hjemmelaget lapskaus, som jeg tok opp fra fryseren tidligere i eftermiddag. Man lager ofte mye når man først lager lapskaus fordi det er greit å ha noe liggende til senere anledninger. Man har ikke orket å bake denne uken, men man har også liggende frosne kringlestykker fra tidligere, dessuten kjøpte mann inn en del kjeks i dag.

Med disse ord vil jeg ønske mine trofaste lesere en god helg!

Toril

mandag 25. oktober 2010

Rektor har fått innvilget permisjon

God blåmandag!

Hodepine, giktsmerter og dårlige nerver til tross, man gjennomførte arbeidsdagen uten anfall og med hevet hode. Dog måtte man kaste innpå en valium, en ibux og en globoid til morgenkaffen for i det hele tatt å ha den minste sjanse til å komme velberget gjennom skoledagen - med ivrige kolleger og bråkete elever på alle kanter. Norskundervisningen i dag var neppe av den største kvaliteten, men jeg tror de færreste observerte at man var redusert efter helgens herjinger. Dessverre orker jeg ikke lage middag til oss i dag pga. hodepinen som har kommet tilbake, men jeg sitter med en sterk kopp kaffe her nu samt med et kakestykke, så man koser seg så godt man kan.

Rektor kunngjorde for oss at han har søkt om permisjon uten lønn i tre måneder f.o.m. 1. desember og at han har fått innvilget denne, efter først å ha fått nei, hvorpå han så truet med oppsigelse og da fikk han ja. Det hjelper altså å slå i bordet når man taler med kommunens kontorrotter, for det språket forstår selv de mest byråkratiske taskenspillere som tenkes kan. Herren skal visstnok reise til Belgia for å støtte sin hustru i slutten av 30-års alderen, som uventet fikk plass som trainee ved EU' hovedkvarter i Brüssel. Det er meget vanskelig å finne kompetente skoleledere for tiden, delvis fordi lønnen er for lav og delvis fordi det er for meget arbeidspress på skoleledere for tiden. At arbeidsmarkedet er såpass greit for tiden spiller nok også inn.

Hvem som skal steppe inn og styre skolen i disse tre månedene er det ennu ingen som vet. Faktisk råder det nærmest kaotiske tilstander på skoleleder-området i byen pga. av mangel på interesserte personer. Ingenting offentlig har blitt sagt om tingenes tilstand, men den lærde quinde har fra sikre kilder at skolens inspektør fra høyere hold ikke er ønsket som konstituert rektor og at det arbeides intens for å finne noen som kan steppe inn. Man har hørt vage rykter om tre kandidater, men hvorvidt det er hold i disse ryktene er kanskje mindre sikkert. Skolens rådgiver har blitt nevnt som et av navnene når det har blitt hvisket i korridorene i dag. En røff undervisningsinspektør fra en annen grunnskole i byen har også kommet opp som en mulig kandidat. Noen mener også å ha hørt at en ambulerende rektor i kommunen muligens kan steppe inn på kort varsel, hvis ingen annen løsning kan komme på plass i løpet av den drøye måneden som nu gjenstår.

Hvis man hadde hatt helsen og (som de fleste andre rektorer) ikke hadde hatt et sosialliv i helgene, så hadde man nok meldt sin interesse. Dog sømmer det seg ikke å inneha en ledende stilling i kommunal sektor når man inntar så meget hjemmebrent i helgene at man må holde seg hjemme tredjehver mandag, dessuten kunne jeg ikke tenkt meg for alt i verden å bytte bort helgens mange drikkegilder og festlige sammenkomster mot å bli skoleleder, selv om lønnen da ville økt med 100.000 kroner i året. Jeg tror selv at jeg innehar mange av de evnene man ønsker hos en rektor; jeg er streng, røff, styrende og sitter godt. Dog har jeg også negative sider; helgens utskeielser, tidvis problemer med å samarbeide med andre og for dårlig peiling på økonomi. Jeg får si meg fornøyd med min 75% stilling, som for tiden er fordelt på følgende måte: 2/4: norsk, 1/4: heimkunnskap, 1/4: seksjonslederarbeid.

I går aften telefonerte min gode venninne Turid med nyheter fra vårt skeive miljø. For det første kunne hun informere om at ting nu har roet seg i det tidvis så ville rekkehuset i Haugtussa, hvor Turids røffe skinnjakke-venninne holder til. Hennes utkårede og minst like røffe quinde skal nu ha fått lov til å flytte inn igjen og forholdet skal være mer rosenrødt enn på aldri så lenge. Flott! Man fikk også vite at Sølvi, en gammel lesbe som herjet hardt i Stavanger omkring 1990, døde på et sykehus i Stockholm fredag, 55 år gammel. Det var Sølvi som tok Turid inn under sine vinger den gangen hun sto frem med sine virile lyster, men fra omkring 1998/1999 bodde hun altså i Sverige og skal ha trukket seg nærmest helt tilbake fra det utagerende livet. Hun led av både lungekreft og kols, efter omkring 40 års bruk av eventyrblanding. Jeg møtte henne bare så vidt og fikk verken et godt eller dårlig inntrykk av henne den gangen, men det er alltid trist når folk dør før tiden. Det er alt for mange lesbiske quinder, som herjet i Stavanger mellom hippietiden og 1990-tallet, som har gått bort allerede. Trist.

I aften var planen å få besøk av Tove Johs-Castell, men jeg skal telefonere henne og avlyse den avtalen så fort blogginnlegget er ferdig skrevet og publisert. Jeg trenger dagen i dag til å slappe av og til å tilbringe tid alene, kjenner jeg. Også burde jeg hjelpe mor med hårvask i dag. Alle disse pliktene, akk og akk...

Toril

søndag 24. oktober 2010

Konfidensiell fest-rapport (Ikke for sarte lesere)

God søndag, ærede blogg-lesere!

Til høyre sees et bilde av den nu nedlagte baren Paparazzi i Skagen 27, hvor HoT Open Mind skal gjenåpne i begynnelsen av desember. Et noget dårlig kart hinter om stedets plassering. Stedet er lokalisert rett ved siden av spisestedet Phileas Fogg, i samme gate som Newsman, dog med umiddelbar nærhet til kaien.

I går aften holdt undertegnede kalas i sin ringe villa på beste Eiganes. Gjestene var de tre frøkener; Hildegunn, Jarlfrid og Turid samt min skallede nabo. Jeg serverte fingermat til de trofaste gjester i går, bestående av oppskjærte gulrøtter, agurker og kålrøtter med rømmedipp til. Det falt i god smak og det meste forsvant før man inntok Stavanger sentrum. Forøvrig inntok man det sedvanlige på drikkefronten. Naboen nøt sine glass med konjakk, de tre quindene kastet innpå pils og vertinnen drakk 50/50 kaffe/hjemmebrent med et og annet glass med eggelikør ved siden av.

Stuens musikkanlegg streiket plutselig og uten forutgående varsel akkurat da vi skulle høre på en cd med Unni Wilhelmsen i går aften. Grunnet en noget uggen lukt konkluderte naboen med at det trolig hadde skjedd en kortslutning med noen ledninger innvendig eller at en slags sikring hadde slått ut. I alle fall ble elendigheten dødt og dødt forble det. Enden på visen ble at vi hørte på musikk på radioen, men det var vanskelig å finne en radiokanal med minst mulig snakking som ikke bare spilte techno og diverse annen ungdomsmusikk. Irriterende at det skal være så vanskelig å finne en kanal med musikk før voksne og røffe quinder! Vi liker musikken til sterke quinder og da helst modne quinder, som enten husker hippetiden eller i alle fall vet hva god country og pop er for noe. Mine favoritter er Loletta Franklin, Tammy Wynette, Tina Turner, Elsie Bull, Cowboy-Laila, Nancy Sinatra og Bonny Tyler. Min favorittsjanger er i grunnen countryrock, helst da med en viril og røff quinde bak mikrofonen. Bare klikk på følgende link for å få et eksempel på en sang man kommer i feststemning av her i villaen:
http://www.youtube.com/watch?v=w8v-hIr-Q9E

Vi hadde noen meget hyggelige timer i stuen med baksnakking av ikke tilstedeværende lesbiske quinder, kortspill, litt fjernsynstitting og generell hygge og sofakos, som seg hør og bør i festlig lag. Tiden den flyr den, selv om man bare sitter i sofaen og slurper i seg godsaker. Ved midnatt telefonerte man Stavanger taxi, men efter 10-15 minutter i telefonkø ga vi opp og bestemte oss for å gå til sentrum i stedet. På veien påtraff vi en meget påseilet herremann i livets bitre høst. Herren så ut til å kunne være omkring de 70 år og så full var han at han falt i bakken rett foran oss, men klarte på mirakuløst vis å reise seg opp igjen ved egen maskin. Naboen prøvde å hjelpe han, men fikk i klartekst beskjed om å holde fingrene for seg selv. Vi ga en lang blanke i tosken, som gikk og bar på en halvannenliters colaflaske, dog det var neppe bare cola på flasken, vil jeg tro. Vi påtraff også mange andre mer eller mindre beduggede personer på vår vei ned til sentrum. Slik er det jo alltid på den tiden i helgene.

Vel fremme på torget kom det store spørsmålet: Hvor skal man nu gå, da HoT Open Mind har satt hengelås på døren? Efter noget akkedering frem og tilbake ble vi enige om å beære Sting med vårt nærvær. På veien stoppet vi ved en minibank i Kirkegaten slik at Jarlfrid og undertegnede fikk tatt ut penger. Det var forøvrig full rulle i nevnte gate med høyrøstede ungdommer over alt. Da vi kom til Sting ble vi møtt av en stengt dør. Slik en elendighet. En ungdom, som ikke en gang så ut til å være myndig (men han var vel så vidt det sikkert), ble også skuffet over å komme til stengt dør. Vi tok følge med han et stykke bortover Kirkegaten og lot oss fortelle at han het Ingvar og at han nettopp hadde blitt singel, men så forsvant han ned den gaten hvor Hexagon ligger, mens vi gikk ned gaten mot 7-Eleven i stedet for. Ungdommen var også arg fordi HoT Open Mind var stengt. Vi vandret en hel del frem og tilbake både her og der før vi til slutt ble enige om å innta Helt Rått.

Vi likte oss ikke så alt for godt der inne, men ble sittende til vi hadde kastet innpå hvert vårt glass med alkohol. Vi gikk så til Beverly, men der inne observerte Hildegunn ganske fort sin fiende nummer en og ut bar det igjen. Til slutt endte vi opp på Checkpoint Charlie på venstre siden av kaien, den såkalt skyggesiden, og der fant vi tonen med både ansatte i baren og med godtfolk rundt bordene. Bitten dukket opp sammen med to sm-interesserte herremenn i 40-års alderen og de var ganske åpne om hva de hadde planer om å ta seg til på et evt. nashspiel. Vi quindene kom også i snakk med noen flotte ungdommer omkring de 20-25 av begge kjønn, som fant det meget spennende at såpass gamle folk som oss var så ville av natur at vi både drakk, gikk på byen og var såpass utadvendte mot ukjente personer. Jeg drakk to glass med hvitvin mens jeg var på Checkpoint Charlie. Jeg kom til å tenke på noe mens vi satt og hygget oss. Checkpoint Charlie må ha vært med i ganske mange år. Jeg husker nemlig at sønnen min gikk der på begynnelsen av 1990-tallet. Som sønn, så mor...

For en gangs skyld ville alle de tre quindemenneskene bli med til villaen for å fortsette festlighetene der utover natten. Naboen, Bitten og sistnevntes to kamerater fra hovedstadsområdet slo også følge. Vi var innom Burgerking og kjøpte oss nattmat før vi gikk oppover til Eiganes. Enkelte steder langs veien var det glatt, så det var åpenbart at gradestokken hadde krøpet under 0. Det ble nærmest ville tilstander i villaen eftersom Bitten og hans to kamerater ble husvarme. Jeg vet ikke hvor meget man skal tørre å skrive her i denne ringe bloggen, men i alle fall så oppholdt alle tre og naboen seg inne på badet samtidig omkring en 15-20 minutters tid, så det foregikk nok visse aktiviteter der inne, som ikke egner seg på trykk for sarte lesere. Hildegunn og Jarlfrid åpen døren for å kikke på galskapen og kunne fortelle om en meget passiv Bitten og en nysgjerrig nabo med store øyne og buksesmekken åpen. La oss slutte her.

I sofaen begynte Hildegunn og Jarlfrid å kline med hverandre - på samme tid som aktivitetene på badet nærmet seg sitt klimaks. Det er forsåvidt greit nok at folk herjer litt, men det er ikke særlig morsomt for Turid og meg å være omringet av usømmelighet på alle kanter, dog prøvde i alle fall jeg å drukne galskapen i hjemmebrent, noe jeg angrer på i dag (grunnet en ille hodepine.) Omsider ble stuen atter full av folk og Jarlfrid avsluttet (inntil videre) jurmasseringen i sofaen. Både Bitten og en av de to herrene - jeg tror han het Geir - tok seg et glass med hjemmebrent og saft, men jeg tror ikke vi holdt det gående i mer enn halvannen til to timer før jeg ble så full og utslitt at jeg måtte avslutte hele opplegget. Hildegunn informerte oss om at hun aktet å fortsette nashspielet sammen med Jarlfrid i dobbeltsengen i Saxemarken. Bra for deg, Hildegunn! Maken, altså. Turid og naboen ryddet litt før de forlot villaen, mens de andre forsvant i to drosjer hit og dit. Klokken var mellom 4 og 5 da man fant ensomheten i dobbeltsengen og til min store forbauselse oppdaget jeg at jeg hadde glemt å låse ytterdøren da jeg sto opp i formiddag. Huff og huff. Heldigvis gikk det bra.

I skrivende stund er klokken 12.20 og det eneste man har gjort i dag, bortsett fra rydding efter kalaset og blogg-skriving, er å ha inntatt en brødskive med majones og kokt skinke på samt et glass med vann, en ibux og et glass med kulturmelk. Nu skal jeg snart ned for å sette over kaffekjelen og jeg fikk lyst på et kringestykke eller to til. Mor har jeg ennu ikke sett, så hun er sikkert ikke i humør, men jeg tenkte å banke på døren til kammerset for å høre om hun vil ta seg en kopp kaffe straks. Tipper hun våknet av oss i natt, men pytt sann. Man dør ikke av å miste noget nattesøvn en sjelden gang. Dessuten er det hun som er sta og står opp klokken 07.45 hver morgen, nattesøvn eller ei. Jeg har ymtet frempå at det er lov å sove litt lenger i helgene, men det later hun som hun ikke hører.

Ingen planer for dagen i dag, men jeg får vel ta en sjekk ute på badet i tilfelle det må vaskes der i eftermiddag, efter herrenes virile lek.

Ydmykt, Toril.

fredag 22. oktober 2010

HoT Open Mind samt super-hundreåringer

God fredag!

I dagens Rogalands Avis (i alle fall i papirutgaven) kunne man lese om at x-innehaveren av HoT Open Mind i Kirkegaten sammen med sin utkårede nu skal overta gamle Paparazzi' lokaler, noe undertegnede allerede på onsdag kunne informere om, men godt å få det bekreftet på trykk. Herrene satser på nyåpning den første helgen i desember - det med brask og bram! Dog må man altså vente hele november på at festlighetene skal sette i gang igjen, men den som venter på noe godt venter som sagt ikke forgjeves. Man har også fått bekreftet at Oldboy fremdeles har besøk av HoT Open Mind-ansatt Øystein, som nu altså med samvittigheten i behold kan feriere ennu en god måned der nede i varmen. Skål!

Enkefru Anna Stoehr fra Elgin i Minnesota, USA, feiret sin 110-års dag med brask og bram denne uken. Den spreke quinden, som mistet sin 80 år gamle ektemann i 1970, bor fremdeles hjemme og steller seg meget selv, dog med noget hjelp fra sprekere efterkommere. Hennes mor ble 82 år, mens mormoren ble 85. Faren var innpå 90 da han døde i 1962. En søster skal fremdeles være i live, 92 år gammel, mens en annen søster døde i vår, 95 år gammel. Anna går i kirken hver eneste søndag og besøker ofte sin skrantende datter på sykehjemmet. For videoklipp, klikk her: http://www.kttc.com/Global/story.asp?S=13336699

Elizabeth Will fra North Carolina passerte de 110 år den 15. oktober. Eva Tremblay fra Canada døde den 9. oktober, bare en måneds tid før hun ville ha rundet 110 år. Storbritannias eldste person, 111 år gamle Elsie Steele, døde 18. oktober. Melina Overton Harris fra North Carolina, USA, døde også denne uken, 112 år gammel, i følge en datter i 80-års alderen. Man gratulerer og kondolerer!

I aften skal man slappe av og gjenvinne styrke efter arbeidsuken, trolig med god litteratur i fanget og en støyt av det sterke ved siden av. I morgen skal man gjøre storhandel på Helgøs matsenter og man har planer om å ha med både naboen og mor. Det er godt for mor å få være med av og til slik at hun kan få plukke med seg de varene hun ønsker seg. Hva eftermiddagen bringer i morgen, vites ennu ei, men klokken 20.00 har Hildegunn, Jarlfrid og Turid meldt sin ankomst for en aldri så liten sammenkomst. Ingen konkrete planer er lagt for aftenen og natten til søndag ellers, men det kan hende det blir en liten luftetur til sentrum. Det passer seg ikke å sitte i villaen hele natten i alle fall, med tanke på at mor sover inne på kammerset.

Toril

onsdag 20. oktober 2010

HoT Open Mind skal gjenoppstå

Godtfolk!

Et lite innlegg også i dag, selv om det er lite nytt å berette om. Dagens største nyhet må vel være at Hugo og Tomas har skaffet til veies et nytt lokale, slik at HoT Open Mind kan gjenåpne når skjenkebevilgning ligger klar en eller annen gang i løpet av de neste 2-3 ukene. Det nye lokalet skal visstnok være lokalet hvor Paparazzi holdt til, visstnok ved kaien, jmf. ryktene. Man er dog noget usikker på eksakt hvor dette Paparazzi holdt til, men så lenge det blir full rulle der - og det i god tid før jul - så spiller det liten rolle for meg hvor det ligger. Jeg har føtter til å gå både hit og dit. Den lærde quinde gratulerer Stavangers flotteste par og ønsker lykke til med videre drift!

Dagen i dag har ellers forløpt som normalt. De to syke kolleger var begge tilbake på post i dag, men undertegnede har pådratt seg hodepine efter arbeidsdagen, noe som naturlig nok legger en viss demper på aktivitenene. Man driver med klesvask, skjønt det tar vaskemaskinen seg av, ellers har man laget middag (i dag potetmos med pølser til) og tatt oppvasken. Noe annet orker man ikke gjøre i aften. Jeg skal snart ta meg et kakestykke eller to med kaffe til på kjøkkenet sammen med mor. Dagsrevyen skal man også få med seg, ellers er planen å legge seg omkring klokken 22. Kjedelig? Tja, sikkert ikke den mest spennende dagen i ens liv, men det hender det gjør seg ekstra godt med avslapping og tidlig god natt, i alle fall når skrotten sier i fra om behovet.

En god natt bedes!

Toril

tirsdag 19. oktober 2010

Noen få ord og ikke særlig meget mer

Ærede lesere!

Den en gang så glamorøse skuespillerinnen, Zsa Zsa Gabor (sikkert et homseikon av de sjeldne!), er nu sengeliggende i sitt hjem i Bel Air, California. I usedvanlig mange år klarte den virile og utagerende quinden å holde rynkene og de grå hårene i sjakk med røffe hårbehandlinger og kilosvis med pudder og ansiktskremer. Nu ser det dog ut til at også Zsa Zsa har gitt opp ungdommen og livet skal nære sin ende, jmf. kilder som står henne nær.

Den 93 år gamle trollquinden har siden 1986 vært gift med en tysk prins, som attpåtil er 27 år yngre enn henne, men før det var hun gift hele 8 ganger. Sammen med sine to søstre, Eva og Magda, gjorde hun stor suksess som skuespillerinne og glamourpike fra 1940-tallet av og utover. De som er født efter hippietiden husker henne nok ikke som aktiv skuespillerinne, men helt frem til de senere årene har hun deltatt hyppig i det amerikanske sosietetslivet. Yngstesøsteren, Eva Gabor, døde i 1995, 76 år gammel. Storesøster Magda Gabor døde i juni 1997, trolig 82 år gammel. (Alle søstrene hadde en tendens til å lyve av noen år på alderen...) Søstrenes minst like glamorøse og oppmerksomhetssyke mor, Jolie Gabor, var 102 år gammel da hun takket for laget 1. april 1997. (Søstrenes far døde i Ungarn i 1962, 77 år gammel.)

I skrivende stund er det bare 5-6 grader og meget uhyggelig vær i Stavanger. Det hagler, blåser og elendigheten er påtrengende. Noget bedre var det tidligere i dag, men det skal visst holde seg dårlig utover uken nu, later det til. Nu gjelder det å holde seg varm når man et utendørs, hvis ikke kan man banne på at det tilstøter sykdom. Jeg liker det dårlig når folk hoster rundt meg fordi jeg vet at immunforsvaret ei er på topp for tiden. Også i dag var to av mine kolleger fraværende og det har nu kommet meg for øret at en av de trolig sliter med et virus.

Efter dagens lærergjerning, via Prix, nøt mor og jeg middag, i dag bestående av salatblanding, kokt ris og stekt biffsnadder. Man har lest en hel del i dag og gitt en lang blanke i skolearbeid. Blant annet har jeg lest ut biografien om Julie Prøysen og man har saumfart Stavanger-avisene både to og tre ganger. Jeg har også lest litt i en biografi om Dronningmoren, skrevet av Hugo Vickers. Hans biografi om Dronningmoren fra 2005 er den beste biografien av noen kongelig jeg har lest. Han skriver detaljert om alt fra dagligdagse hendelser i den daværende hertuginnens liv på 1920-tallet til hennes siste dager i Royal Lodge da hun var sengeliggende i mars 2002. Biografien gir oss til og med opplysninger om dronning Alexandras senilitet i 1924 og 1925 og om dronning Marys siste jul, hvor hun sjelden sto opp før utpå eftermiddagen. (Det var i 1952.) Les denne boken!

Hildegunn telefonerte i aften og lurte på om jeg har planer om å holde kalas på lørdag. Jeg har i grunnen ikke lagt noen planer for helgen ennu, men alt er jo mulig, så kanskje... Jeg får tenke på det en dag eller to til. Nu skal man se på nyheter på fjernsynet og ta seg en kopp med kulturmelk og en kjeks eller to.

Toril

mandag 18. oktober 2010

Høstferien er over

Ny uke!

Dagens bilde i bloggen er av Esther Vickery fra Wales, som feiret sin 109-års dag, 15. oktober.
Esther har i flere år nu bodd og hatt det godt på gamlehjemmet "Swansea Council care home", hvor hennes søster på 91 år også holder til. Den fysiske helsen har så smått begynt å skrante, men den mentale helsen, hørselen og synet er det lite å si på.

Hennes lange liv har bydd på mange spennende opplevelser, men i likhet med mange som passerer de 100 år har også Esther mistet mange, som i hine hårde dager sto henne nær. Ektemannen gikk bort i 1964. Den eldste sønnen, Ronald, var på vei til sin mor for å besøke henne på gamlehjemmet i 2008 da han fikk et hjerteinfakt og døde langs veien, 84 år gammel. I 2000 døde yngstesønnen, og i september i år gikk svigerdatteren Audrey bort, 80 år gammel. Hun var gift med Esthers eneste gjenlevende sønn, 81 år gamle Len Vickery. Om eldstesønnens død sier 109-åringen følgende: "Ronald came every day to see me until one day he felt ill when he was driving to see me. He died by the side of the road."

http://www.thisissouthwales.co.uk/news/Celebrations-ready-Esther-s-landmark-day/article-2739187-detail/article.html

I dag møtte de fleste atter på post for å oppdra dagens ungdom! To av mine kolleger telefonerte med bud om sykdom, for mitt vedkommende betydde det at jeg fikk kastet en vikartime efter meg, selv om jeg småløp aldri så fort bortover korridorene for å slippe unna. Jeg hadde tre ordinære undervisningstimer også, så det ble ikke gjort så meget utenfor klasserommet i dag, men jeg har fra før av sørget for å ligge à jour, takket være høstferien og fornuftig bruk av den. Således må jeg si meg fornøyd med dagen i dag. I den ene norskklassen avsluttet man arbeidet med tverrfaglig prosjekt, som skal fremføres senere i uken, mens man satte i gang å undervise om forskjellige sjangre i den andre norskklassen, blant annet eventyrsjangeren.

Mine barns farbror, Jan, døde plutselig av hjerteinfarkt i helgen, 58 år gammel. Det var hans eneste søster, Grethe på 63 år, som telefonerte min gamle mor med budskapet i formiddag. Mine barns far døde også av samme sykdom, 50 år gammel, og den tredje broren døde også for noen år siden (dog av kreft), midt i 60-års alderen. Det er sannelig min hatt ikke særlig gode gener den mannen har overført til mine to barn. De dør jo som fluer i den slekten... Deres far var 60 da han døde av hjerteinfarkt - det skjedde mens han var nede i kjelleren for å hente poteter. Moren døde i 1991, 76 år gammel, av kreft, mener jeg det var. Jeg har aldri stått disse folkene nær, skjønt Grethe er jo grei nok, men mannfolkene i den slekten var noen store lurendreiere alle som en. Nu kan de bedrive sitt taskenspill fra graven, mens vi andre kan nyte livet videre. Den som ler sist, ler best...

De senere ukene har man lest en del om dårlig kattehold her i vår ringe by og man har lest om hvor mange katter dyrebeskyttelsen i Stavanger (Sør-Rogaland) for tiden holder kost og losji for. Det er her tale om flere hundre. For få dager siden kunne man også lese om en aldrende quinde (trolig på Åsen) som hadde fått beskjed om at hun ville bli kastet ut fra omsorgsboligen sin hvis hun fortsatte å mate en eierløs kattemor med to unger, som i flere uker har holdt til i området. Jeg bliver dog noget arg når jeg hører om slike ting. Den eller de som har truet den senile quinden på denne måten burde selv ha blitt servert som kattemat, mener nu engang jeg. Siddiser eier ikke skam når det kommer til kattehold og mange som anskaffer seg katter burde vært sperret inne for måten de behandler kattene sine på. Undertegnede lider dessverre av moderat katteallergi, som gir seg utslag i tett nese og rennende øyne, dessuten er min mor mindre begeistret for katter og hunder, men hvis ikke hadde man garantert tatt i mot en eller to eierløse katter for å avløse dyrebeskyttelsen. Kjære lesere, ta en tur innom hjemmesiden til dyrebeskyttelsen og gi de økonomisk støtte eller ta i mot en stakkars eierløs katt. Det er garantert en billett til Paradis. Jeg gir årlig 250 kroner til denne gode saken!

http://www.home.no/dsr/omplass.htm

Mor og jeg spiste kjøttkaker med kokte poteter, hjemmelaget makaronistuing, ikke fullt så hjemmelaget surkål og hjemmelaget brun saus omkring klokken 16 i eftermiddag. Det smakte fortreffelig. Jeg har invitert naboen over på kaffe og kaker om få strakser (19.30) og det skal bli hyggelig med litt selskap i dette uværet. I eftermiddag har det nemlig både regnet, blåst liten kuling og haglet isbiter. Jeg var innom stuen og skrudde opp parafinkaminen fra hakk to til hakk 4 før jeg gikk opp hit, slik at det skal bli varmt og godt der inne. Jeg får vel gå ned til mor nu å sette over kaffekjelen.

Toril

søndag 17. oktober 2010

Ta min blogg-quis på Facebook nu!

Logg på Facebook og http://apps.facebook.com/quizzes/quiz.php?id=8453988

Søndagsrapport med angrep på "Ottar"

God aften, godtfolk!

Den lærde quinde starter dagens blogginnlegg med å gjengi to avsnitt fra Oldboys ringe dagbok, rett og slett fordi herren skriver språklig meget godt og fordi han er usedvanlig flink til å skrive meget om lite. Herren er dessuten dypt savnet i det stavangerske homomiljøet. Blant annet skrives det om Jagland og utenriksministerens "innblanding".

"I går kveld inntok jeg min andre svinekotelett på to dager, og den hjemmelagte surkålen smakte bra. Kanskje jeg skal ha bittelitt mindre eddik og bittelitt mer sukker i neste gang, men den smakte veldig bra til å være første gang jeg har laget det. Og jeg som trodde det var vanskelig å lage surkål! Det er vel noe av det enkleste man kan lage av mat, og så egner den seg utmerket til frysing. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før.

(...)

Men sånt kan han jo ikke si høyt. Hvis han virkelig ville påvirke, måtte han jo samtidig sagt noe om hvilke negative konsekvenser en fredspris til en kineser ville få for Norge, men det har han tydeligvis ikke sagt noe om. Og Jagland har antakelig gått til komiteen sin og fortalt dem at de hadde regjeringens fulle støtte. Og det kan jo ikke noen av dem fortelle videre. Så derfor blir det en salig suppe av det hele. For øvrig husker jeg lite av hele Dagsrevyen, så det kan ikke ha vært særlig skjellsettende nyheter. Det er det jo sjelden de har, men det er greit å følge med, slik at man ikke føler seg helt akterutseilt når man kommer til Norge igjen."

Her i gode gamle Stavanger er de premenstruelle Ottar-quindene nok en gang på krigsstien. Denne gangen har de bestemt at den ganske så uskyldige sexleketøy- og pornofilm-butikken "Loveshop" i Pedersgaten er fiende nummer en her i denne verden. I løpet av den uken som nu ellers så fredelig har forløpt har det ikke gått en eneste dag uten et eller flere innlegg i avisene i forbindelse med Anne Kalvig og venninnenes angrep på overnevnte butikk. Nevnte quinde er en av Ottars mest profilerte medlemmer, og trolig lider hun under storesøster Siri Kalvigs popularitet og griper hvert et halmstrå som gripes kan for å få komme frem i lyset. Fra den sinte gruppens hjemmeside har undertegnede hentet følgende: "Byens befolkning har gjentatte ganger sagt i fra om at vi ikke vil ha en by der kvinner er til salgs. Verken politianmeldelser eller spredde demonstrasjoner har hittil gitt effekt mot pornobutikken i Pedersgata."

På hjemmesiden maner illsinte quinder i 30- og 40-års alderen til kamp mot denne butikken, som de mener er til stor skade for både barn og unge og for sarte quinder. "Nå trengst det kraftigere innsats til!", skriver Grethe Jacobsen i en kronikk og refererer da til quindegruppens aksjon mot "Loveshop". Den lærde quinde har gjentatte ganger registrert at disse kaktusene av noen quinder stiller seg opp og demonstrerer hver eneste gang det skjer noe spennende her i denne byen, f.eks. under sandvolleyballen om sommeren - "Quinder, ta på pelskåpene før kampen!" - og hver eneste gang det tales om stripping, lettkledd dansing, bilder av lettkledde quinder eller prostitusjon. Jeg synes det er skammelig at bitre quinder lar sin egen håpløse situasjon tas ut over andre på denne måten. Hvor skulle f.eks. min gode venninne Hildegunn henvende seg for kjøp av dildo hvis det ikke eksisterte en butikk som solgte den slags her i denne byen? Hvor skulle byens virile herremenn få tak i 90-talls pornofilmer? Det er nok på tide å roe seg ned både to og tre hakk nu mot julehøytiden, Ottar-quinder. Det er da vitterlig dusinvis med lesber i vår ringe by som både ter seg bedre og ser bedre ut enn dere, og det burde være et varsku. Skål!

Min gamle mor ble hentet og kjørt til og fra kirken i dag. Hun orket ikke å få med seg kirkekaffen i dag, men fikk talt litt med gamle kjente ved kirketrappen, lot hun meg få vite. Selv har jeg gjort minst mulig i dag. Jeg sto opp omkring klokken 09.15 og fikk inntatt en god frokost sammen med mor i god tid før hun skulle hentes. Jeg inntok følgende: Et knekkebrød med sild og majones, en skive med bringebærsyltetøy, en kopp helmelk, en halv kopp kulturmelk samt en kopp med svart kaffe. Mor inntok to skiver med henholdsvis eplemos og sild, hva og hvor meget hun drakk la jeg ikke merke til. Da mor var borte satt jeg ved kjøkkenbordet og leste litt, myste ut på folk og biler på gaten og ellers fikk jeg vasket opp og ryddet litt i skapene over kjøkkenbenken. Jeg observerte også at naboen var ute og gnikket litt på bilen sin med en fille, sikkert for å få vekk fugleskitt. Han tar det nok med ro i dag han også.

Min søster Anne-Grethe telefonerte for å høre hvorledes det sto til i dag og ble glad da jeg fortalte henne at mor var i kirken akkurat da. Det er rolige forhold på gården der nede på Klepp nu for tiden fordi alle grønnsakene er tatt opp fra jorden og solgt eller satt til lagring. Forøvrig sto alt bra til. Jeg skal sette meg ned med noen forberedelser til morgendagens undervisning snart, men først vil jeg kose meg litt her oppe med computeren, eggelikør i koppen og noen få sigaretter. Jeg har tenkt å oppdatere meg på siste nytt fra Europas kongelige familer samt lese litt om super-hundreåringer. Tror resten av dagen blir stille og begivenhetsløs, om ikke noe annet plutselig skulle skje. Dog er det ikke så galt med stillstand og Jesu' fred i hjemmet heller...

Toril

lørdag 16. oktober 2010

En fredelig lørdagskveld

God helg, lesere!

Til høyre sees tre bilder av to sterke quinder fra Alf Prøysens familie, nemlig moren og mormren.

Julie Prøysen, som døde på Ringsaker sykehus sommeren 1961, sto sin talentfulle og kunstneriske sønn, Alf Prøysen (1914-1970), meget nær. Hun kom fra en sterk slekt. Moren var 93 år da hun døde under krigen og en kusine av moren ble hele 103 år. Det ble sagt at det også var gjennom Julie at sønnen arvet sitt talent. Faren var i alle fall verken en stor tegner eller kjent for sitt vise-repertoar, derimot var han en sterk arbeidsmann like inn til sin plutselige død, 79 år gammel.

Julie, som var 82 år da kreften tok henne, hadde hele 6 søstre; Anne Bakke (født 1869, trolig død i 1943), Lise Lierbakken (født 1871, trolig død i 1956), Kristine Gudbrandsen (født 1875 - død etter 1960), Gunda Jørgensborg (1878-1962), Karen Mæhlum (født 1882, utvandret til USA i 1902) og Olaug Strandli (1890-1981). Sistnevnte var bare halvsøster; resultatet efter mor Matheas heftige 1889-affære med en ukjent herremann. Julie hadde tre barn i tillegg til Alf; Marie Knudsen (1903-1973), Margit Tverråen (1907-1983) og Olaf Evensen (1911-2001), hvorav sistnevnte var såkalt pleiesønn. De som eide Prøysenstuen til langt utpå 1980-tallet var Maries sønn Rolf Hagen (1932-) og dennes hustru Kari, født Øygarden (1923-1989). Rolf og Kari bodde hos Rolf' bestemor, Julie Prøysen, og hennes ektemann.

De som har interesse av et mer dyptgående portrett av fru Prøysen bør låne seg boken "Julie Prøysen. Fra legdunge til mor hass Alf." Den er skrevet av Arvid Møller. En god bok skrevet av en sterk forfatter med lang fartstid som biograf for sterke quinder. Har selv kost meg stort med å lese den boken i eftermiddag.

Den lærde quinde kan ikke annet enn å humre godt over den forvirrede tilstand som nu herjer rundt omkring i byens skeive miljø. At det ikke lenger finnes et utested hvor de virile herrer kan sette seg ned for å myse på ungdommen, har nærmest ført til panikktilstander. Min skallede nabo har fått hele to meldinger og en telefon i dag fra herrer 40+ som undrer på om det nu er Sting som gjelder igjen eller hvorvidt naboen har plukket opp noen konkrete rykter. Selv fikk jeg en melding på Facebook i eftermiddag med spørsmål om jeg hadde hørt hvor homofile og lesbiske har begynt å vanke efter HoT-æraen. Himmel og hav til galskap... Hvorledes kan man vite hvor folk har begynt å vanke når dette er første helgen uten HoT Open Mind? Kjære lesere! Pust dypt inn og ro ned nervene med en kopp av det sterke. Verden går ikke under selv om det blir en måneds tid uten et fast homosted. Prøv Sting, Beverly eller Hexagon, er mitt gode råd, eller hold dere hjemme. Jeg holder meg klokelig innenfor villaens 4 vegger i aften.

Jeg observerer ellers at en viril quinde på hele 79 år ved navn Gunhild taler om sin virilitet på fremsiden av gaysiren i dag. Heldigvis kan man lese skeive nyheter uten å være medlem av gaysiren. Den ville rollemodellen for oss ungdommene i 50- og 60-års alderen uttaler blant annet følgende: "Dessuten har jeg alltid vært flink til å onanere, en øvelse jeg fortsatt praktiserer. Gunhild ler en trillende latter og heller opp mer rødvin. Man slutter å skamme seg når man blir gammel, smiler hun lurt." Hvis alle var som henne ville nok paven omkommet av sjokk ganske så sporenstreks. All honnør til Gunhild og hennes 50-årige nabo og (kose)venninne!

I villaen har lørdagen forløpt rolig og fredelig, uten verken balluba, storm eller klirring i flasker. Min gamle mor falt over ende da hun skulle gå inn på kjøkkenet (fra kammerset) i morges, men det skjedde før jeg hadde stått opp, dessuten kom hun fra det med helsen i behold, og noget mer dramatikk har dagen ei bydd på. Dagen har for det meste gått med til lesing, fjernsynstitting og enkle huslige sysler som matlaging og oppvask. Man har også lest i Gotha-kalenderen og vært på internett i dag. Naboen var innom et par timer tidligere i aften og så på "Fleksnes" og "De ukjente" sammen med mor og meg. Takket være gårsdagens handel slapp jeg å tenke på dagligvarer i dag. Jeg har vært utenfor trammen bare to ganger i dag. En gang for å hente posten og en annen gang for å hente litt ved til jøtulen på kjøkkenet. Det ble så kaldt mot aftenen at jeg måtte fyre opp for å unngå at mor og jeg skulle fryse. I stuen står parafinkaminen på og gir fra seg en god lunk. Gradestokken der inne viser 21 grader, mens det er bare 7 grader utendørs.

Resten av aftenen skal vies de resterende 29 sidene av "Sukkerdøden". Nu er det virkelig spennende lesning, ærede blogglesere. At jeg klarte å legge fra meg boken sist jeg leste i den kom rett og slett av min høyst aktede viljestyrke. En skvett av det sterke kommer jeg nok også til å fylle oppi koppen min, slik at lesegleden blir toppet med god drikke ved siden av. Mor trakk seg tilbake omkring klokken 22.15 og nu avslutter jeg dagens innlegg. En fortsatt god helg bedes.

Toril

fredag 15. oktober 2010

Så var det bare helgen igjen av høstferien

Ærede lesere!

Først vil jeg takke alle som sendte meg hyggelige bursdagshilsener i går. Det betyr meget og varmer min giktbrudne skrott at så mange setter pris på ens tilstedeværelse her på denne jord. Vi er alle sammen kun viet et kort øyeblikk her på Moder jord, men at noen biter seg merke i at nettopp JEG finnes, det betyr meget og mer enn meget. Det tar jeg meg en kopp oppspritet kaffe og skåler for!

"Når hjertet gråter, smiler sjelen

Så stille jeg vandrer
På håpets vei.

Den vandring jeg søker,
Er til forandring,
Å få "lov" til å å komme "hjem"

Dithen, hvor jeg hører til.

Når hjerter gråter,
Da "våker"
"noen"over sinnet ditt.

Sjelen smiler,
Hvor den "hviler"

I hjertet ditt ..."
(Inger Årstad)

På Facebook observerer man at herrene Hugo, Tomas og Morten mfl. har kommet langt i arbeidet med å flytte ut saker og ting fra tdl. "HoT Open Mind". Ting skal visstnok kjøres og settes på et lager i Sandnes, men unge herr Morten antyder, riktignok i ydmykhetens navn, at de muligens har noe på gang. Å ha noe på gang betyr nok at innehaveren og hans utkårede har funnet et noget egnet sted for videre drift, men åpenbart er langt fra alt på plass, riktig ennu. På vegne av stavangerske lesber over 50 år; alt hell og lykke i arbeidet med å få på plass et nytt samlingssted for virile og dannede quinder!

I dag reiste jeg en tur til Kvadrat ved 10.30-tiden for å handle litt forskjellig. Mor trengte både nye sokker, strømper og et varmt ullpledd til vinterkulden setter inn. Jeg fikk tak i alt det og kjøpte også en ny bluse til henne, som hadde blitt satt ned fra 300 til 149. Jeg kjøpte også hårsjampo til mor og meg av en hyggelig frisørdame. Det kostet 140 kroner for flasken, men til gjengjeld lover den både fylde, god lukt og styrke til håret. Til meg selv kjøpte jeg også både det ene og det andre. Jeg gikk til innkjøp av ny øyeskygge, ny pudderdåse, ny stakk (nedsatt med 30% til 195 kroner), to par truser, et par strømper samt en morsom parykk i brunfarge. I løpet av halvannen time var jeg innom "Claire", "Deguy", "Excess Female", "Hennes og Mauritz" og "KappAhl", for å nevne klesbutikkene. Jeg var også innom to skobutikker, men fant ikke noe spennende til en grei pris på noen av de, også var jeg innom en bokhandel. Jeg tittet på mange spennende bøker, men denne gangen ble det med titten.

I stedet for å sette meg ned med en dyr kaffekopp og et ennu dyrere tilbehør til kaffekoppen kjørte jeg til Madla Amfi for å handle matvarer på Mega da jeg var ferdig med kleshandelen på Kvadrat. Jeg observerte forøvrig "Over There" inne på Clas Ohlson-butikken. Herren er visst daglig leder eller noe lignende der inne. Hadde jeg hatt bedre tid kunne jeg jo stukket hodet innom, men da hadde sannsynligvis nevnte herre omkommet av sjokk over å se en ekte lærd quinde i stakk. Enkelte onde tunger hevder jo at man kun er et simpelt fantom, men den gang ei. Man handlet matvarer for over 400 kroner på Mega denne gangen, alt er jo så forbasket dyrt der inne, men kvalitet er det i alle fall på varene. Jeg kjøpte blant annet inn kjøttmat til helgen samt to flasker vørterøl for helsens skyld.

Efter å ha fått varene i hus og kommet i orden sørget jeg for at det ble middagsmat på mor og meg i dag også. Jeg stekte karbonader, kokte mandelpoteter, laget hjemmelaget brun saus og varmet opp noget frosne grønnsaker. En times tid senere koste vi oss med kaffe og kaker. Jeg har meget kaker stående igjen fra gårsdagens bursdagskalas, så det blir en herlig helg med meget kaffekos, denne gangen. Hildegunn og Turid er informert om at undertegnede akter å holde hodet lavt denne helgen og rett og slett slappe av foran fjernsynsapparetet eller med Gotha-kalenderen i fanget. Neste helg kommer jeg til å invitere alt som kan krype og gå av skeive personer for å feire 63-års dagen på efterskudd. Men denne helgen må altså leiligheten i Saxemarken stå for kalaset, hvis det skal avholdes en sammenkomst.

Til slutt noen ord om super-hundreåringer. I Georgia, USA, feiret Lula Gilbert sin 110-års dag den 10. oktober. Hun er i dag dement og har efterkommere like ned til tipptippoldebarn. Den 8. oktober feiret Ruth Oliver Bruce sin 112-års dag i South Carolina, USA. Nevnte quinde har en sønn på 84 og en datter på 83. Ektemannen ble 58 år gammel. Alabamas eldste innbygger, Hagar Young, passerte 112 (eller 114 i følge henne selv) 11. oktober. Rosa Gibbs fra Illinois, USA, rundet 108 år sist uke. Edna New fra Massachusetts, USA, feiret med brask og bram sin 111-års dag den 12. oktober. Hun var gift med Arthur New, som var i 50-års alderen da han døde. Hennes sønn, Arthur New jr., som lot til å være ved strålende helse da moren rundet 110, forlot denne verden i mars, 85 år gammel. Dog har Edna mange andre efterkommere, som ser innom henne på sykehjemmet både titt og ofte. Edna parkerte bilen for siste gang i 1988, 89 år gammel. Man gratulerer alle!

Toril

torsdag 14. oktober 2010

63 år i dag!

God aften i de tusen hjem!

Starter dagens innlegg med å gjengi et avsnitt fra Oldboys ringe gaysir-dagbok, som har vært publisert regelmessig for et stort publikum nu i nærmere 10 år! "Jeg spiste kjøttkaker igjen, denne gangen uten poteter, bare med grønnsakblanding og ertestuing. Blir ikke så full i magen da. Ble imidlertid mett nok likevel, og jeg spiste litt seint, så jeg håpet det ikke skulle gå ut over søvnen. Ellers la jeg kabal og leste. Var så vidt en tur innom Camfrog, men det er ikke så mange av de jeg kjenner som er inne for tiden. Imidlertid ble det en prat med Yut, som maser om at jeg skal komme til Bangkok. Vi får se." Herren later til å leve et godt liv der nede i Thailand, nærmere bestemt i en flott luksusleilighet i Chiang Mai.

I dag, 14. oktober 2010, er det 63 år siden den lærde quinde kom til verden, som datter av Kjetil og Elida Johannessen. Min farfar var ekte siddis, mens farmor kom fra Sauda. Morfar var Venstre-mann fra Skien, mens mormor (som ble nærmere 102 år gammel) kom fra Göttingen i Tyskland, med aner tilbake til tysk adelsskap. Man vokste opp i et møblert hjem på beste Eiganes (eller Egenes som det heter på dannet dialekt), på vestsiden av Eiganes gravlund. Tre yngre søstre fulgte efterhvert; Bente (i 1950), Sissel (i 1953) og Anne-Grethe (i 1956). Bente ble gift i hovedstaden og bor i dag i en blokkleilighet på Ellingsrudåsen i Oslo. Hun har sitt daglige virke ved Ellingsrudåsen skole, rett ovenfor blokken. Sissel har siden 70-tallet holdt hus i Gudbrandsdalen sammen med sin Kjell og hun arbeider 60% som tannlegeassistent. Anne-Grethe bor sammen med ektemann og barn på en gård i Klepp kommune.

Den lærde quinde var på 60-tallet en meget ihuga hippie-ungjente og elsket å bli kjent med unge mennesker fra forskjellige miljøer. Somrene 1965 og 1966 arbeidet jeg som salongpike på en passasjerbåt og den siste sommeren hadde man en meget het flørt med en nederlender, som het Henk, men det ble med sommerflørten. I årene 1967 til 1969 levde man for det meste den glade hippietilværelsen, blant annet med en tur til New Hampshire, USA, i 1967, og en noget utagerende tur til Rotterdam i 1968 sammen med venner. Et forhold til en tosk av en mann (som døde av hjerteinfarkt i februar 1994, 50 år gammel) resulterte i tvillinger i 1969, men de ble for det meste oppdratt av mine foreldre, mens jeg bodde hos mormor i hovedstaden og gikk på Sagene lærerskole. Da jeg kom tilbake til Stavanger for godt var det ikke særlig lett å skulle være mor. Mine foreldre mente nemlig de visste best hvorledes to barn skulle oppdras, med kirkegang annenhver søndag og tvangsinntak av tran før frokosten. Maken.

Forholdet til min datter (som selv for lengst har fått to barn) er ikke særlig godt og vi har ikke sett hverandre på årevis, men min sønn, som bor i Tyskland, både telefonerer og besøker en sjelden gang. Min datter mener at min legning samt mitt utagerende festeliv er en skam for henne og hun er ganske sint og bitter på meg, forstår jeg. Heldigvis har hun kontakt med min søster Bente, som gir meg rapporter innimellom. Selv min mor mener datterdatteren overreagerer. Hilde hadde det alt for godt under sin oppvekst, særlig på 80-tallet, kanskje nettopp det er problemet. Mine foreldre skjemte henne bort og da jeg ba henne holde seg innendørs for å gjøre ferdig norskstilen sin, kalte hun meg titt og ofte stygge ting. Akk ja, la nu fortiden være fortiden, det mener nu engang jeg. Den personen som var den største støtten for meg i mine unge år var utvilsomt mormor Alvhilde. I september var det 7 år siden hun gikk bort.

Nu om dagen i dag. Jeg hadde på forhånd invitert min søster Anne-Grethe, Tove Johs-Castell, min kollega Ingeborg (som er en nær venninne av prinsesse Irene) samt min skallede nabo på servering klokken 18.30. (Min venninner fra det skeive miljøet vil bli innbedt til drikkegilde ved en senere anledning.) Naboen og jeg handlet inn tidligere på dagen slik at jeg fikk disket opp med reker, eggerøre, laks, loff, grovt brød, majones, smør, hvitvin, kaffe, brus og tre slag kaker til mine gjester. Turid dukket uinvitert og meget uventet også på døren og jeg beordret henne nærmest til å bli med hun også. Hun er vel den av mine skeive venninner som klarer seg best uten høy promille. Skål for det!

Fra hovedstaden ankom pakke i posten fra min søster Bente i går; en roman av Erlend Loe samt et hjemmelaget kort. I tillegg telefonerte både hun og min søster Sissel i dag for å gratulere storesøster med dagen. Anne-Grethe hadde med seg 5 kilo poteter, noget salat samt en bukett med tulipaner da hun ankom. Tove Johs-Castell hadde med seg sjokolade fra Dropsen til omkring 200 kroner, mens Ingeborg ankom med en flott blomsteroppsats. Turid hadde med en pakke rød mikstur samt et hyggelig kort. Naboen ga meg 300 kroner, som han sa burde spares til et nytt "HoT Open Mind" blir født et eller annet sted nede i sentrum. Virkelig så alt for meget med alle disse gavene, altså... Mor vil betale den neste strømregningen som ankommer, noe vi vanligvis deler 50/50 på. En matnyttig gave, så absolutt. Jeg mener det er tull med gaver og den slags i min alder og alle vet at de er velkommen på kaffe og kaker hit uten å ta med seg en eneste ting, men det blir dog ofte slik at venner kjøper et og annet til ens bursdag. Tusen takk alle sammen!

Vi hadde noen meget hyggelige timer i aften og siste gjest gikk ikke hjem før klokken var omkring 21.30. Folk nøt det lille koldtbordet mitt til fulle og jeg fikk meget skryt fra Tove og Ingeborg fordi jeg hadde lykkes med en god sjokoladekake, denne gangen. Tove hadde også med seg et egenskrevet bursdagsdikt og det dedikerte hun til villaens vertinne før hun deklamerte det til kaffekosen. Mor var med på hele opplegget, som foregikk i stuen, dvs. maten sto på kjøkkenet, men der var man bare når man hentet seg påfyll. Det er ganske hyggelig med bursdag i høstferien for da har folk bedre tid til å komme på besøk. Efter å ha forfatter ferdig dagens innlegg skal jeg kaste innpå en kopp mer eggelikør i anledning dagen. Det fortjener jeg nu, efter en vellykket dag med gjester og alt for meget kaker og mat. Jeg er helt stappmett nu.

I morgen skal jeg låne naboens bil og ta meg en tur til Kvadrat, Norges største kjøpesenter. Skål!

Toril

mandag 11. oktober 2010

Høstferie

Godtfolk!

Til tross for at det er høstferie i grunnskolen i Stavanger denne uken måtte den lærde quinde likevel tilbringe 4 timers arbeidsdag på skolen i dag for å komme à jour med alt det administrative arbeidet. En av tingene jeg måtte gjøre var å gå igjennom retningslinjene for de såkalte nasjonale prøvene i norsk, som skal sendes ut og gjennomføres før jul, samt å sette meg inn i hvorledes det hele skal organiseres. Det er nemlig et temmelig komplisert opplegg med egne leseprøver, for å nevne noe. En annen ting jeg satte meg ned og fikk gjort i dag var organiseringen av leksehjelp-opplegget for språkfagene. Særlig viktig var det å få på plass tilgjengelig hjelp for 2. fremmedspråk-elevene, men nu tror jeg at det skal være ledige lærere i både spansk og tysk mandagseftermiddager. Jeg har også lest igjennom en del skriv med diverse informasjon, blant annet om vårens planlagte skolerevy og om den økonomiske situasjonen ved skolen fremover.

Jeg fikk også laget skriftlig-muntlig prøve i norsk, som en av mine to klasser skal få kose seg med ut i neste uke. Jeg tok med følgende spørsmål på prøven:
1) Analyser følgende setninger syntaktisk:
- Kari kom hjem med kuen
- Da skoleklokken ringte løp alle ut for å leke seg i snøen
- Kom hit!
- Jeg ga Tormod en bok
- Ivar har flyttet ned til Thailand, hvor han bor i et gult hus.
2) a) Hva er et verbal? b) Hva er forskjellen på direkte og indirekte objekt?
3) Hva er hovedforskjellen mellom novellesjangeren og romansjangeren?
4) a) Hva er semikolon og når bør det brukes? b) Hva er parantes? Eksemplifiser med en setning!

Jeg har dog tenkt å ta ferie de resterende 6 dagene av uken og nyte livet til fulle. Da jeg kom hjem i dag talte jeg med naboen og fikk låne Saaben til Helgøs matsenter, hvor jeg handlet inn matvarer for omkring 350 kroner. Jeg har også bestilt frisørtime til både mor og meg i dag og vi skal få komme allerede i morgen. Jeg skal også da få låne naboens bil. I morgen har jeg også planer om å bake rundstykker og kaker. Handlet inn både egg, melk og kakao i dag; mel har jeg stående fra før av. I forbindelse med at jeg runder 63 år på torsdag regner jeg med at det dukker opp en og annen kaffetørst quinde eller skallet mann og da er det greit med litt ferske kaker i hus.

Naboen humret forøvrig godt i dag og måtte absolutt fortelle meg fra spaserturen han tok seg bort til Bjerstedparken i går aften. For det første påtraff han Frits i parken og det var jo pinlig nok med tanke på de mange årene de to avdankede herrene har vært kamerater, men da også en annen herremann (omkring de 45-50 år) dukket opp, som han også kjente til (fra HoT Open Mind etc.), da valgte han å spasere hjem med uforettet sak. Jeg lurer på om det er nok virile herremenn til å få en sauna opp og gå i denne byen, jeg. Det hadde vært greit for allmennheten ellers, tror jeg, at Bjergstedparken og området rundt Ullandhaugtårnet var trygt for turgåere, også om kvelden.

Hildegunn telefonerte meg i dag med rapport fra hendelsene efter hun forlot HoT Open Mind natt til søndag. De dro ikke hjem slik hun sa de skulle, derimot havnet de på et nashspiel i nærheten av kjøpesenteret Kilden i Hillevåg, hvor de hadde selskap av 5-6 andre mer eller mindre lesbiske quinder fra 30 år og oppover til Hildegunns alder. Hun hadde hatt det meget hyggelig i det selskapet, men til slutt hadde hun dog dratt hjem sammen med den quinden jeg så henne forlate HoT Open Mind sammen med. Da var klokken omkring 6 på morgenkvisten og tiden var vel moden for å finne sengen, vil jeg tro. Jeg beundrer frøkenen fra Saxemarken som alltid er like energisk, sine 52 år til tross.

Til slutt må jeg informere eder om Tikken Manus (96)' bortgang. Enken efter krigshelten Max Manus var selv en ruvende figur og deltok, som Max, i motstandsarbeidet under 2. verdenskrig. Da hun var 94 år begynte helsen så smått å skrante. Hennes mor var forøvrig niese av forfatteren Jonas Lie. Amen.

Toril

søndag 10. oktober 2010

Hugo takket av som HoT-kongen

God søndag!

I en redusert tilstand; med hodepine, giktsmerter og noget nervøsitet, skal man gjøre sitt ytterste for å gi et noenlunde rettferdig referat fra nattens herjinger i villaen og i Kirkegaten. Altså, aftenen begynte i villaens ringe stue omkring klokken 19.30 med den skalledes ankomst. Han hadde med seg en helflaske belgisk konjakk samt en pose twist. Noget senere ankom resten av gjestene på rekke og rad; Hildegunn, Jarlfrid, Nina, Turid og Martha, sistnevnte en venninne av Turid, som visstnok studerer ved universitetet, til tross for at hun er nærmere 50 enn 40. Den frivole og alltid like virile quinde med venninne samt Nina hadde med seg en kasse pils på deling. Turid og Martha drakk gin og tonic samt cider, mens bloggens o' store forfatterinde nøt kaffe med hjemmebrent oppi, neppe en overraskelse for noen, vil jeg tro.

Det ble et meget spenstig vorspiel denne gangen. Turid hadde med seg en bok med grove vitser og leste fra den til den store gullmedaljen. Her følger et lite utdrag, fritt efter hukommelsen:
- Hvordan vet du at din beste venn er homo? Han får ereksjon når du tar han i rompa.
- Så var det gubben som fortalte sin kone at han ville gå ned på sosialkontoret og søke alderspensjon. - Hvordan har du tenkt å klare det? spør hun. - Da må du forevise fødselsattest, og den har du somlet bort for lenge siden. - Det ordner seg, sier han og forsvinner. Noen timer senere kommer han tilbake, og kona spør: - Vel, hvordan gikk det? - Jo da, sier gubben, jeg bare tok av meg trøya og viste at jeg har grått hår på brystet. Da sa de at jeg har krav på alderspensjon. - Virkelig? Da burde du ha vist dem pikken også, og krevet uførepensjon i samme slengen!
- Hvordan vet du at din kone er død? Sexen er den samme, men oppvasken hoper seg opp.

Det var dog ikke bare Turid som sørget for underholdningen i går aften. Frk. Hildegunn lot blusen falle da klokken nærmet seg midnatt og fikk Jarlfrid til å utføre en grundig jurmassasje i sofaen - rett foran oss alle. Vi lo alle godt av henne i går aften, og det var trolig bensin på bålet for henne, for galskapen vedvarte til vi forlot villaen. Hun dro blant annet opp en sugekopp-dildo fra vesken og viste stolt frem. Den hadde hun bestilt via internett og den kom rett på døren hennes, fortalte hun ivrig, men noen demonstrasjon av leketøyet la jeg ned forbud mot, ei heller forstår jeg hva som er vitsen med den hersens sugekoppen, men en såpass viril og uanstendig quinde som Hildegunn har vel sikkert det som tenkes kan av leketøy på soverommet. Jeg ble også nærmest tvunget til å ta med hele gjengen opp i annen etasje slik at Hildegunn fikk bruke computeren oppe på kontoret. Hun ville absolutt vise frem den meget røffe kontaktannonsen hun har liggende ute på http://www.knullsiten.com/, men jeg tror jeg skal la være å gjengi den her. Et sted må man tross alt sette sømmelighetsgrensen. Det hever jeg kaffekoppen for!

Naboen, Turid, Martha, Nina og undertegnede fikk også tid til et slag poker, men vi spilte ikke med ordentlige penger, da, derimot lekte vi oss med monopol-penger fra et gammelt monopol-spill jeg har liggende. Naboen og den lærde quinde er begge ihuga poker-entusiaster, derfor er det ekstra stas å få tatt et slag eller tre når man likevel er samlet til festlig lag. Forøvrig hygget vi oss også stort til god musikk med artister à la Tammy Wynette, Tina Turner og Heidi Hauge. Vi er nok ganske gammeldagse som foretrekker slike artister nu i en tid da det forlengst har ankommet både en og to nye generasjoner med artister, men selv har jeg liten sans for Britney Spears, Didrik Solli Tangen og Idol-sangere, så da så.

Da vi omsider ankom Kirkegaten var klokken mellom 00.15 og 00.30 og innenfor dørene var det allerede smekkfullt! Gratis inngang var det også, denne gangen, og det var mange lesbiske ungjenter og quinder i lokalet. Martha ville hjem fordi hun misliker den høye musikken på bråkete utesteder, som hun sa det, men alle de andre var med. Vi fant oss et trivelig bord i rommet bak baren, men vi gikk også litt rundt omkring for å myse på livet og tale med kjentfolk. Jeg kjøpte meg to glass med vin under oppholdet, en lett rødvin samt en halvtørr hvitvin. Elisabeth og hennes venninne Frida satte seg ned ved siden av oss og vi talte meget med de to, i alle fall de av oss som hadde ro i skrotten til å sitte der. Hildegunn og Jarlfrid oppførte seg for det meste som to tenåringer ute på dansegulvet, hvor det forøvrig var smekkfullt, men vi dannede bedriver ei med dansing og risting av valker. Tre ganger var jeg ute i røyebakgården for å nyte sigaretter og den ene gangen kom jeg i snakk med en dame på 29 år, som fortalte at hun elsker å kose med eldre quinder. Hennes intime betroelser kom dog alt for fort frem i lyset, efter min smak, vi hadde da ikke talt med hverandre mer enn 2-3 minutter, så jeg sa som sant var at jeg setter dannelse og kyskhet foran lek med ungjenter samt at min gamle mor garantert hadde omkommet av slag, om hun møtte på en 29 år gammel dame i kjøkkendøren en søndagsformiddag. Jeg tror hun ble noget sur på meg, men det bryr jeg meg lite om. Det var ikke jeg som frekt la an på en totalt ukjent person, det var hun helt alene om.

Hildegunn hadde i alle fall hellet med seg. Omkring klokken 01.45 kom hun bort til bordet vårt for å vise frem en lesbisk quinde i 30-års alderen samt for å informere oss om at de var på vei hjem til Saxemarken for å hoppe i høyet. Den Hildegunn, den Hildegunn... Jarlfrid forsvant også før vi dro, men jeg jeg fikk ikke med meg om hun gikk lei av festingen eller om hun kanskje ble med noen hun også. Hildegunns fiende nummer en var høyst til stede i natt og klenget seg innpå 15-20 år yngre ungjenter, slik tradisjonen hennes er hver eneste natt hun herjer i Kirkegaten. På det området er hun lik Hildegunn, men forøvrig er de forskjellige som hund og katt og bitre fiender. Hva fientligheten bunner i, vites ei, men hun er ganske stygg i kjeften innimellom og har sagt både det ene og det andre til folk. En gang sa hun (Hildegunns fiende nummer en) til Turid at hun burde gå til frisøren, akkurat som om hun har noe med det å gjøre, den ubehagelige heksen. Hildegunn er jo frivol av natur, men sier i alle fall aldri stygge ting om folk, dog er det åpenbart at de to motpolene ser på hverandre som fiender og hatet stikker dypt.

I løpet av natten observerte man begge innehaverene, naturlig nok det altså, og man fikk sagt lykke til videre til herr Tomas, som for det meste av natten virket som en ivrig disc jockey. Man observerte også naboens kamerater Frits og Helge samt en herremann ved navn Glen, som ikke er en kamerat av naboen. Naboen fortalte oss også at hans kamerat Einar for tiden er på ferie i utlandet sammen med sin langt yngre utkårede samt at en annen bekjentskap, Dag, fortiden oppholder seg på høstferie hos sin sengeliggende faster i Ryfylket. Av andre man observerte (noen hilste man også på) kan nevnes Solveig, Elin, Anki, Gitte, Irene, Janne, Hege, Thomas, Bjørn, John, Steffen, Marius, Kristian, Tommy, Eirik, Knut og Jarle. La meg gjenta meg selv; det var fullt hus i alle rom, denne gangen, hadde det vært oppe i annen etasje hadde det nok blitt folksomt der oppe også. Bare ute i røykebakgården var det aldri mindre enn 20 personer samtidig.

Mot slutten av natten takket Hugo av som HoT-konge med en hjerteskjærende tale fra galleriet, omkranset av en viril dragqueen og hans utkårede Tomas, som muligens også sa noen ord, men det var ikke så lett å få med seg detaljene, da man satt slik til at man ikke fikk sett de taletrengte hele tiden. Hyllesten til de to var på grensen til den en dronning verdig, med andre ord vel drøy, men det var hyggelig å se at herrene ble satt pris på av godtfolk. I følge naboen, som sto bedre til og bivånet hele talen, lovet herren å starte opp igjen i nye lokaler så fort et nytt lokale står klart, men han kom ikke med verken sted eller dato, ei heller årstall. Efter talens slutt forlot vi lokalet for å fortsette festlighetene i villaen. Der skjedde det ikke det helt store, så jeg lar det være med det jeg allerede har skrevet.

Nu skal man ta fatt på søndagsmiddagen, bestående av stek med godt tilbehør. En god søndagsaften bedes eder!

Toril

fredag 8. oktober 2010

Stavangers skeive miljø i sjokk efter HoT-kunngjøring

God fredag!

Gårsdagens budskap om den skeive nattklubben HoT Open Mind' snarlige avvikling har sendt sjokkbølger gjennom byens skeive miljø. Inntil videre er årets resterende LLH-fester avlyst og førstkommende lørdag arrangeres det avskjedsfest på nevnte utested, men så er det kroken på døren.

I dagens utgave av Rogalands Avis kan man lese at byggets eier krever hele 9,9 millioner kroner for huset, nesten to millioner mer enn hva HoT Open Minds drivere, herrene Ferkingstad og Spinola, er villige til å gi. Inntil nu har nevnte herrer leiet hele sulamitten fra herren, som nu altså ønsker å selge huset. Herr Spinola mener 9,9 millioner er nesten to millioner mer enn hva det gamle bygget er verdt. Et lyspunkt midt oppi elendigheten er at herrene ønsker å drive et lignende sted videre og er allerede på jakt efter nye lokaler. De håper å få et nytt tilbud for oss skeive på plass innen julenissen kommer på besøk, men ennu er ingenting avklart.

Efter å ha holdt til på Hotel Alstor, via Handelens Hus og så noen år på De Røde Sjøhus, ble LLHs månedlige sammenkomster lagt til Kirkegaten for knapt et år siden. For noen måneder siden ble også LLH kastet ut fra sine lokaler ved byterminalen, men o' store fylkeshomosjef Andersen lover å kjempe videre, både for å skaffe til veies nye lokaler og for de homofiles rettigheter i samfunnet. Inntil en ny permanent løsning er på plass tillater den lærde quinde seg å komme med noen dristige forslag til hvor vi skeive kan samles inntil videre:
- Forslag nummer en: I villaen til undertegnede. Stuen har sett mang en fest før (og mor kan låne ut kammerset til LLH-kontor.)
- Forslag nummer to: I Bjergstedparken, hvor mange virile herrer allerede oppholder seg i sene aftenstimer.
- Forslag nummer tre: I Oldboys ringe villa i Murgaten. (Herren er selv i Thailand 10-11 måneder av året, så han leier sikkert gladelig ut huset til en god sak, mot at LLH erstatter evt. skader som måtte påkomme inventaret under festlighetene.)
- Forslag nummer 4: På Viking Pub
- Forslag nummer 5: I mobile partytelt, som kan settes opp akkurat hvor man måtte ønske å herje der og da.
- Forslag nummer 6: Evt. kan man sette opp et helt nytt bygg på dugnad, f.eks. på torget eller i Sørmarka. (Kan selv sponse opplegget med inntil 350 kroner.)

I dag fikk man endelig e-post-systemet til å fungere igjen på skolen, men at det skulle ta nesten to uker å få ordnet opp i problemene, var i drøyeste laget, mener de fleste av oss på skolen. Problemene med hotmail-kontoene våre er dog fremdeles en plage i livet, men i går fikk naboen omsider kontakt med Microsoft i Norge, som visstnok skal se på saken innen få dager. Hvor vanskelig kan det egentlig være å åpne igjen en stengt hotmail-konto? For en gjeng med inkompetente latsabber som "arbeider" hos Microsoft og "Hotmail"... Maken har jeg aldri vært borti, ja, det grenser til det skandaløse!

Lærergjerningen går sin vante gang, som seg hør og bør. Jeg hadde 4 timer med undervisning i dag; en i norsk og tre i kokkesalen. Jeg satte meg også ned og gikk grundig igjennom læreplanen i norsk, eller mønsterplanen som den het frem til utpå 1990-tallet, nu i dag og sjekket at jeg har fått med de viktigste tingene i min egen plan for dette skoleårets norskundervisning. Læreplanen er ikke så detaljert som jeg skulle ønske at den var, men lærerveiledningen hjelper meget i arbeidet med å tolke hva som er viktig og hva som er mindre viktig å undervise i. For norskfaget er læreplanen delt inn i 4 deler; muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster samt språk og kultur i endring. Et eksempel på et emne, som ligger inn under muntlige tekster, er: "Å mestre ulike muntlige framføringsformer: enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere." Et eksempel på et emne fra skriftlige tekster er: "Å lese og skrive tekster i ulike sjangrer, både skjønnlitterære og sakspreget, på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri." Et tredje eksempel på hva læreplanen beordrer oss til å undervise i kommer fra sammensatte tekster-delen: "Å bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster." Fra delen som kalles språk og kultur i endring finnes blant annet følgende emne: "Å forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag."

Som seksjonsleder for norsk ved ungdomsskolen har jeg hovedansvaret for at læreplanen følges til punkt og prikke hos alle de som underviser i faget ved skolen. Derfor bruker jeg tidvis noget tid til å tale med mine fagkolleger om hvorledes de ligger an under seksjonsmøtene vi har annenhver tirsdag. De fleste ordner dette selv, men nye og unge kolleger trenger ofte litt hjelp i starten og det er der jeg kommer inn i bildet. Det er sannelig ikke enkelt å vite akkurat hvorledes man skal legge opp undervisningen sånn helt i starten av lærerkarrieren, men eftersom årene går og gikten setter seg i skrotten, blir det rutine ut av dette også. I løpet av ungdomsskolen skal alle elevene ha hatt 532 undervisningstimer i norsk, jmf. læreplanen. Det er inspektør og rektor som setter sammen timeplanene til både elever og lærere ved skolen og det er de to som passer på at elevene får de timene de skal ha i hvert fag, men hvor mange undervisningstimer man skal ha hvert enkelt år i hvert enkelt fag er man noget friere til å bestemme, bare det blir omkring 532 timer til slutt.

Naboen og bloggens o' store forfatterinde var på Madla Amfi og handlet matvarer på Mega efter dagens lærergjerning, men akkurat klokken 15.30 var det visstnok hundrevis av andre som også hadde ærend innom der og trangt ble det. Jeg handlet for 449 kroner, blant annet melk, juice, brød, potetkaker, middagsmat, kjøttpålegg, bakevarer, brus, et glass med sild, sjokolade og toalettpapir. Naboen kjøpte seg bare to pakker med middag fra Fjordland, tobakk, kulturmelk og en flaske med appelsinsaft. Han skal vel for det meste innta konjakk i helgen og da trenger man ikke huset fullt av matvarer. Da vi kom hjem spiste vi middag sammen alle tre. Jeg stekte fiskepinner, kokte poteter og serverte raspede gulrøtter til oss. Etterpå ble det svart kaffe med napoleonskake. (Kjøpte nok ferske bakevarer til at vi har i morgen og/eller søndag også.)

Man har ikke lagt slagplan for morgendagen ennu, men både naboen og Hildegunn er enige om at man må beære HoT Open Mind med sitt nærvær i forbindelse med at de holder avskjedskalas der. Trolig blir vel før-kalas i villaen, men det får man bestemme i samråd med resten av gjengen i morgen en gang. Nu skal mor og jeg ut i finværet for å spasere litt i vårt flotte nabolag. Aftenen skal vies NRK og kanskje litt lesing.

Toril

onsdag 6. oktober 2010

Stavanger og omegn rammet av kraftig nedbør

Godtfolk!

Det regner og det regner og maken til elendighet må man flere år tilbake i tid for å finne, kjære lesere. Det begynte å regne i natt en gang og har regnet uten stans siden. I skrivende stund, onsdag aften, nærmer det seg 20 timer siden det satte i gang. Sørlandsbanen har nu stengt og her i Stavanger har flere titalls kjellere blitt fylt med vann. Flere steder renner det små elver over veiene her i vår ringe by og ved ungdomsskolen til undertegnede gikk strømmen omkring klokken 14 i eftermiddag, grunnet at vann hadde kommet i kontakt med ledningsnettet et eller annet sted på eller ved skolen.

Tjensvoll og deler av Stokka har vært uten strøm i aften grunnet vannmengdene, tunellen til Finnøy er stengt og undertegnede ble søkkvåt både til og fra skolen i dag, selv om naboen kjørte oss begge veier. Man blir jo våt bare man går 30 meter til bilen, dessuten var vi innom og handlet på veien... Også i natt og i morgen skal det regne, men mot helgen skal det bli penvær, i alle fall skal regnværet finne sin ende i løpet av morgendagen, tror herrene ved Meteorologisk institutt. Man sier amen til det og signe været.

Lørdagens drikkegilde borte hos frk. Hildegunn forløp uten dramatikk; både nevnte drikkegilde og den påfølgende byturen til HoT Open Mind ble vellykket. Vi var 8 personer hos Hildegunn og på utestedet i Kirkegaten var det fullt hus og stormende jubel. Denne gangen (som sist gang) var det fullt av flotte quinder å se på, fra omkring de 20-25 og opp til omkring 45-50 år. Gratis inngang var heller ikke en uting, skjønt de som var oppe i annen etasje betalte sikkert inngangspenger, men dit opp gikk ikke vi gamlingene. Naboen var oppom og tittet en gang og kunne rapportere om hvem som oppholdt seg der oppe av kjentfolk og det var visst bare et par kjente fjes der oppe og resten ungdommer av begge kjønn. La nu ungdommen herje, mener nu engang jeg. De er sikkert storfornøyde med at de virile quinder med lang fartstid og avdankede herremenn holder seg nede.

Man observerte naboens kamerater Einar, Frits og Glen, ja Frits satte seg t.o.m. ned ved siden av oss en stund. "Over there" var heller ikke denne gangen å se, men herren har kanskje gått i (homse)kloster? Elisabeth, Anki, Janne, Jorunn, Michelle, Jarlfrid, Turid, Nina, Heidi, Åse samt Hildegunns fiende nummer en var alle på plass i Kirkegaten og noen av de startet opp hos Hildegunn. Man talte også med to ungdommer ved navn Stian og Ole, som begge var hyggelige og sjarmerende av natur, men det var ingen ungjenter som satte seg ned ved siden av oss for å slå av en prat. Den gang ei... Det får være nok fra festlighetene for denne gang. Skulle man ønske en bredere rapport fra vorspielet eller HoT Open Mind får man heller be undertegnede om en privat melding på Facebook. Navnet er Toril Amalie Zachariassen Klemetsen og det er lov å legge meg til som venn.

Man har nu lagt bak seg tre arbeidsdager og to dager gjenstår med plikter i skoleverket denne uken. På grunn av sykdom - to kolleger var borte i går og en i dag - har man måttet ta på seg tre vikartimer så langt denne uken, noe som har gjort at arbeidspresset har økt betraktelig. I dag fikk jeg ikke gjort det jeg hadde planer om fordi to fritimer forsvant og måtte således sette meg ned med skole-relatert arbeid i villaen i aften. Jeg satt på den ene siden av kjøkkenbordet og laget stiloppgaver og forberedet morgendagens norsktime, mens mor satt på andre siden og løste kryssord med radioen på. Hun er frisk og ganske sprek for tiden, tross at hun stygt nærmer seg 91 år, men det er jo flott på alle måter. Det har hendt at jeg har bekymret meg for henne da jeg har vært på jobb og det er noe av det verste man kan gjøre. Bekymringer gjør en bare syk på sinnet og gir nervøse rykninger.

Til slutt en trist kunngjøring. Følgende har kommet ut fra Hot Open Mind nu i aften:

"Hei alle sammen!!!

I morgen i Rogalands avis (RA) vil det komme en artikkel med siste nytt om HoT Open Mind - vi håper på alles support med å svare innlegg i RA.

Vi skal ha stort avskjeds pary kommende lørdag for HoT i kirkegata 40... IKKE mist motet, HoT skal forrsette, vi jobber på spreng for å skaffe nye lokaer.

Mer info vil komme.

Shala Li Shala La, Ik Hou Van Jou."

Fra LLH har denne bulletinen blitt sendt ut i dag:

"Kjære medlem

Dessverre har ikke HoT Open Mind klart å komme til enighet rundt kjøp av bygget i Kirkegaten 40, og eierene har nå besluttet å flytte ut.
Førstkommende fredag og lørdag blir den siste helgen HoT holder åpent i sine nåværende lokaler.

Det jobbes aktivt med å finne nye lokaler, slik at driften kan fortsette.

Dette betyr at de planlagte LLH-festene ut året foreløpig utgår inntil vi har funnet en annen løsning.

Mer info vil komme.

LLH Rogaland"

Ydmykt, Toril

fredag 1. oktober 2010

LLH-fest på HoT Open Mind i aften

Godtfolk!

Til høyre sees to amerikanske quinder ved navn Mary Cota (1870-1982) og Rosabell Fenstermaker (1893-2005); mor og datter, som ble henholdsvis 112 år og 17 dager og 111 år og 344 dager gamle. De to har verdensrekorden i lengstlevende mor og datter med til sammen nesten 224 år på denne jord. Slå den, De!

De to quindene var begge fra California. Marys far, Pedro, var 72 da han døde i 1916. (Hans foreldre igjen ble begge 71, men farmoren var 89 da hun gikk bort i 1876.) Moren, Viviana, var knapt 83 da hun gikk bort i januar 1936. Mary ble 19 år gammel gift med Edward E. Zielke, som døde omkring 40 år gammel. Efternavnet Cote fikk hun gjennom sin andre ektemann, men det var kun i sitt første ekteskap at hun fikk barn. Rosabell var nummer tre i søskenflokken. Hun hadde en eldre søster, som var 99 år da hun døde i 1991, mens to yngre søstre ble henholdsvis 100 og 102. En femte søster døde få måneder før moren (i mai 1982), 83 år gammel. De 4 brødrene til Rosabell hadde et svare strev med å holde tritt med morens sterke helse. En døde i spanskesyken, 27 år gammel, en annen ble 73 og den eldste i søskenfokken døde allerede i 1959, 69 år gammel. Den eneste sønnen, som overlevde moren, var 86 da han døde i 1984.

Rosabell var gift flere ganger, men fikk kun to barn; datteren Elinor (i 1913) og en sønn i 1928, som døde i 1986. Datteren er i dag 97 år. Hun bodde sammen med moren en årrekke og først da hun var omkring 110 ble moren skrøpelig. Den nest lengstlevende mor og datter-duoen var Grace Thaxton (1891-2005) og Harriet Menges (1860-1969). På tredjeplass finner vi Sarah Knauss (1880-1999) og datteren Kathryn Sullivan (1903-2005).

Fra super-hundreåringer til oss dødelige igjen. Den lærde quinde tok helg i går eftermiddag, dog først efter å ha gjort unna tre timer med heimkunnskap og i går var det fårikål på agendaen. I tillegg skulle elevene arbeide med oppgaver relatert til kjøkkenhygiene, mens grytene sto til koking. Vi kokte sullingen, som jeg kaller den slags mat, i en time og 45 minutter. Lenger koketid hadde vi ikke tid til om vi skulle rekke å innta det før skoledagen var slutt. Jeg presiserte at koking av fårikål mer enn tre timer er det samme som å ødelegge maten. Jeg presiserte også hvor enkelt det er å lage denne tradisjonsretten, som til og med min mormor husket at de serverte på 1910-tallet. I norsktimen med en annen klasse før lunsj fortsatte man med setningsanalyse og lot i dag elevene bli kjent med begrepene indirekte objekt, predikativ og adverbial. Jeg lot være å dele opp adverbialene i underledd fordi jeg synes det er nok å holde styr på fra før av samt fordi jeg håper å bli ferdig med temaet rett over helgen. Jeg ga elevene en del setninger å analysere til neste time, som en slags god helg-men tro ikke dere får leksefri-hilsen fra den lærde quinde.

Det skjedde forøvrig en morsom hendelse på lærerværelset under lunsjen i går, skjønt hvor morsomt det var for den involverte kan vel diskuteres. En kvinnelig kollega av meg omkring de 50 mistet plutselig mesteparten av en fortann mens hun spiste på et rundstykke og det ble nærmest litt oppstandelse da hun oppdaget at tannen satt fast i rundstykket i stedet for der en tann hører hjemme. Jeg beholdt min stramme mine i dannelsens navn, men observerte at både den skallede og et par andre kolleger humret godt der de satt. Det hører med til historien at samme tann hadde vært reparert før, men det kan umulig ha vært utført godt arbeid den gangen. Det var i alle fall en ubehagelig opplevelse for nevnte quinde og hun gruet seg til å gå til neste time fordi det syner så alt for godt når det mangler en fortann. Jeg håper hun fikk ordnet seg med tannlegetime ganske fort og at den manglende tannen ikke ødelegger helgen hennes helt.

I dag, lørdag, var naboen og jeg på Madla Amfi og handlet matvarer på den flotte Mega-butikken de har der. Jeg handlet for over 500 kroner, riktignok inkludert en pakke med rød mikstur. Til søndagsmiddag i morgen eftermiddag handlet jeg inn indrefilet, mandelpoteter og en pakke grønnsaker. I dag skal vi kun spise rundstykker, efter tre dager med fårikål på menyen. Man trenger ikke full middag 7 dager i uken, det bryr ikke mor seg om heller, tror jeg, dessuten er det meget godt man kan ha på nybakte rundtstykker. I dag oppdaget jeg plutselig at kjøkkenviften på veggen nesten hadde stoppet opp, selv om den var skrudd på, så jeg slo den av og fikk naboen til å stikke innom for å bivåne elendigheten. Det ser ut som den er så full av fett og gammelt støv at motoren har visse problemer med å dra rundt viften. Enten må jeg prøve å rense den eller så må det rett og slett kjøpes nytt. Jeg begynner å bli lei av ting som må repareres eller kjøpes nytt. Det er jo ikke lenge siden man måtte kjøpe ny vannpumpe og trykktank til flere tusen kroner.

I aften klokken 20.00 er naboen og jeg (samt sikkert mange andre) invitert bort til Hildegunns leilighet i Saxemarken på kalas i forkant av nattens herjinger på HoT Open Mind i forbindelse med oktoberfesten til LLH. Hvis det er oppholdsvær kommer vi til å ta buss nummer to ned til sentrum og buss nummer 4 derfra og opp til Saxemarken. Det skal bli hyggelig med noe sterkt i skrotten igjen og mor setter sikkert også pris på at det blir fredelig hos henne i aften og natt. Jeg skal ta med meg omkring tre dl med hjemmebrent på en lommelerke, som rommer omtrent så meget, og det får holde. Vertinnen har lovet å servere nytraktet kaffe. Jeg vet at Turid også skal dit og regner med at Jarlfrid dukker opp, men det kommer nok noen andre også. Hun sa i alle fall at hun hadde invitert nesten 10 stykker.

Med disse ord ønsker man ens trofaste lesere en festens aften!

Toril
Site Meter