onsdag 29. september 2010

Rapport i flott høstvær

God aften!

Så var det midt i uken igjen og det er på sin plass med et nytt innlegg i dagboken. Man hadde både seksjonsmøte fra klokken 14.45 til 15.30 og allmøte fra klokken 15.45 til 17.15 i går eftermiddag. Det ble således en lang dag for de av oss som ikke hadde en god unnskyldning for å slippe unna. Blant temaene på allmøtet var bemanningssituasjonen, besparingstiltak og en del informasjon om opplegget rundt høstens medarbeiderundersøkelse. Stavanger kommune har på merkeligvis vis (sikkert godt hjulpet av en udugelig ledelse fra rådmannshold) havnet i et økonomisk uføre av de sjeldnere i år og alle kommunens virkosmheter er pålagt å spare inn millionvis med kroner. Rektor orienterte om at følgende 4 sparetiltak vil bli innført ved ungdomsskolen (og ved alle grunnskolene i kommunen forøvrig) og det sporenstreks:
- Kursstopp
- Ansettelsesstopp
- Vikarstopp
- Tilnærmet innkjøpsstopp

Ikke før hadde undertegnede delt ut informasjon om heldagskurs i norsk fagdidaktikk ved UIS under seksjønsmøtet, så ble det gitt beskjed om at alle høstens oppsatte kurs (f.o.m. 20. oktober) er avlyst fordi man ikke har råd til å betale kursavgift og innleie av vikarer. Det er ordre fra høyeste hold i den kommunale ledelsen, politisk og administrativt, at nu skal det spares på alt det kan spares på. Man kommer ikke til å sette inn vikarer med mindre tre eller flere lærere er borte ved ungdomsskolen samtidig og alle drømmer om en ekstra lærerstilling ved nyttår kan man bare glemme. Ei heller skal vi seksjonslederene lenger få lov til å kjøpe inn bøker og utstyr til vår seksjon; nu skal alt gå via rektor personlig og eftersom jeg forsto skal det helst ikke kjøpes inn noe som helst på lange tider.

Dog, the show must go on... I dag har man undervist i setningsanalyse i en av norskklassene og prøvd å banke inn i hodet på elevene hva verbal, subjekt og objekt er for noe. Senere i uken skal man fortsette med andre setningsledd og man skal dele ut så mange arbeidsoppgaver i emnet at selv de dorskeste skal få med seg en del. Jeg delte f.eks. ut følgende informasjon på et ark om hva verbal er i dag:

"En fullstendig setning inneholder alltid de to leddene verbal og subjekt. Setningen kan inneholde flere ledd i tillegg til disse. Når vi skal analysere en setning, skal vi alltid begynne med å finne verbalet.

Verbalet forteller hva som foregår eller hva noen gjør.

Eksempler:
Mannen leser.
Sykkelen veltet.
Jentene kjørte.

Vi finner verbalet ved å spørre:
Hva skjer?
eller
Hva gjøres?

Verbalet består alltid av verbet eller verbene i en setning.
Verbet kan stå i presens, preteritum, imperativ eller en sammensatt tid.

Merk: Et verb i infinitiv kan ikke være verbal alene, bare som en del av en sammensatt tid - futurum.

Eksempler:
Jentene hoppet og danset.
Lisa sitter og skriver.
Han skal løpe.
Hun hadde gått.
Kommer du og leser?
Han skulle ha spist.
De har reist.
Det regner."

I den andre norskklassen har man viet timene til et tverrfaglig prosjektopplegg i dag og skal det man gjøre t.o.m. ut neste uke. Elevene fordyper seg i forskjellige emner, relatert til pensum i norsk og/eller samfunnsfag og/eller religion. Blant annet er det en gruppe som skriver om en tidsepoke i den norske litteraturhistorien, mens en annen gruppe fordyper seg i religiøse konflikter. Skål for det!

På grunn av sykdommen, som man har vært plaget med i lange tider, har husarbeidet hopet seg opp i villaen, noe som har gjort at man har hatt det meget hektisk så langt denne uken. I går vasket jeg gulvet i hele første etasje, støvsugde alle rom i samme etasje, skiftet på sengen til mor og hjalp henne med hårvask og enkel dusjing. Dessuten banket jeg gangteppet utendørs så støvskyen føk over til naboen. I dag brukte jeg lang tid på å lage fårikål da jeg kom hjem efter lærergjerningen, nok til både i dag, i morgen og kanskje fredag også. Den lot jeg koke i to og en halv time, som er akkurat passe. De som koker fårikålen sin over natten ødelegger maten, mener nu engang jeg, men de får nå bare koke i hjel kjøttet, om de vil det. Man talte med en herremann omkring de 40 på skolen i dag, som skrøt av at han hadde laget seg nevnte matrett i helgen og at den kokte i 15 timer, for å bli best mulig. Maken til tosk! Da blir det jo bare en vassen røre ut av det hele og smaken blir ikke bedre av overkoking. Av andre huslige sysler jeg har gjort i dag kan nevnes støvtørking, skifting av lysrør på badet (som ble svart i løpet av natten) og rydding på soverommet. Nu skal jeg slappe av resten av aftenen.

Lørdag er det visstnok allerede LLH-kalas igjen på HoT Open Mind. Kanskje man skulle invitere til før-kalas igjen? Dog har man ennu ikke talt med noen av de andre om helgens festligheter. Ingen pleier å være vanskelige å be, men en annen side av saken er jo den lærde quindes helse, som sjelden blir bedre av å herje der nede i sentum nattestid. Herr Morten Vestvik inviterte i alle fall undertegnede på Facebook i dag og en personlig invitasjon er jo alltid ekstra hyggelig å få, selv om sikkert mange andre også fikk samme invitasjon. Jeg får ta å telefonere Hildegunn i morgen og høre om hun vil ut på lørdag, kanskje hun til og med kan holde kalaset i sin egen leilighet...

Hilsen Toril

mandag 27. september 2010

Aktuell rapport

God mandag!

Overskriften henspeiler ikke på sex-magasinet med samme navn, om enkelte virile lesere skulle kaste tankene dit hen. Håper bloggens lesere har lagt bak seg en vellykket helg. Undertegnede er fremdeles noget redusert efter lørdagens drikkegilde i villaen.

I dag har det forøvrig vært kaotiske tilstander på skolen fordi e-postadressene til de fleste av oss lærerene har blitt hacket, med det resultat at passord har blitt forandret bak vår rygg og e-postkontoer har blitt sperret, og problemene gjelder både hotmail og den kommunale e-postadressen. Slik en elendighet. Undertegnede kommer overhode ikke inn for å få sjekket e-posten fordi noen har sørget for at den har blitt sperret. Skolens it-ansvarlige herre har prøvd å finne ut av problemene i hele dag, dog uten å lykkes. Naboen har skrevet til hotmail, men der er pågangen så stor fra folk med samme problem at det er umulig å få svar. Naboens kommunale e-post kommer han ikke lenger inn på fordi noen eller noe - det er her trolig tale om et meget skummelig datavirus - har forandret passordet, og mine lagrede e-poster hadde blitt slettet da jeg undersøkte den kommunale e-posten min i formiddag. Elendigheten med hotmail plager meg dog ennu hardere, fordi det er så komplisert å få kontakt med noen som kan hjelpe til med problemet. Jeg har klart å skifte passord ved å få tilsendt informasjon til min alternative e-postadresse, men det hjelper ikke med nytt passord så lenge hele sulamitten har blitt sperret. Hvordan i himmelsens navn skal man kunne komme inn på sin egen e-post når den er sperret? Slik en elendighet. Skolens rektor kommer heller ikke inn på sin kommunale e-postadresse, hvor meget viktig informasjon ligger lagret. Håper det innføres pisking som straff for de taskenspillerene, som står bak denne elendigheten.

Lørdagsnatten ble i alle fall vellykket med følgende gjester i villaen: Turid, Hildegunn, Jarlfrid, Anki, naboen, Frits og Aksel, sistnevnte en hyggelig herremann omkring de 30 år, som kom i følge med Frits. Vi hadde det meget trivelig mens vi herjet i villaen; kastet innpå sterkere saker, danset, slarvet, koste oss med musikk og spilte spørrespill til den store gullmedalje. Jeg skal ikke detaljere i det vide og brede, denne gangen, men må understreke at det var kjempehyggelig med gjengen rundt bordet og den nye herren var meget snakkesalig og lot til å trives blant eldre folk.

Vi havnet på HoT Open Mind omkring klokken 00.30 og til vår store overraskelse var det gratis inngang og innenfor døren var det meget flott å se på, denne gangen, i alle fall for oss aldrende quindene med sansen for de noget yngre quinder. Det var sikkert en 5-10 ukjente fjes for undertegnede og i følge Jarlfrid var i alle fall tre av de en liten gjeng på heisatur fra hovedstaden. De var visstnok lesbiske de tre hun hadde talt med i alle fall. Selv talte jeg med en ungjente på 19 år, som var svært så stolt av hvorledes hun hadde klart å snike seg inn ved å få en kamerat til å lage balluba i motsatt retning, slik at vakten i døren ble distrahert. Jeg salutterte henne for god innsats så langt ved å slå knytteneven i bordet så hardt at telyset på bordet sluknet og flere snudde seg fra de nærliggende bordene. Morsomt. Hildegunn gikk dog ennu lengre og spanderte øl på vedkommende, sikkert med det mål for øyet at det skulle bli en hyggelig natt ut av det, men det skjedde ikke.

Naboens kamerater Einar og Hansemann lusket rundt i lokalet og myste på ungdommen, som seg hør og bør. Sammen med naboen satt de ved et eget bord en god stund, mens vi quindene satt for oss selv ved et annet bord. Av kjentfolk jeg observerte kan jeg nevne Jone, Hugo, Morten, Halvard, Øyvind, Lene, Heidi, Bitten og Elisabeth. Dog var det en del som pleier å prege stedet med sitt nærvær, som denne gangen glimret med sitt fravær. Øystein (som er en nær venn av Oldboy), Over there (Thomas), Glen, Bjarne, Kristian, Tommy, Steffen og Nina var alle fraværende. På et stadium av natten ble jeg også så full at jeg bare husker bruddstykker fra den perioden, men Turid passet godt på meg og sørget for at jeg fikk i meg et glass med vann, så jeg kviknet til igjen i røykebakgården og alt gikk vel for seg.

Klokken var nøyaktig 02.20 da man forlot lokalet sammen med naboen og Turid. De andre ville fortsette festlighetene en times tid til eller hadde allerede forlatt lokalet. Vi kjøpte oss nattmat på veien hjem og koste oss stort mens vi ruslet rolig oppover mot Eiganes. Vel hjemme ble vi sittende en drøy time å filosofere over aftenen og livet ellers mens vi drakk vann og brus. Heldigvis hadde vi forstand nok til å gå hver til vårt relativt tidlig denne natten, men jeg ble likevel meget redusert i går. Ganske rart, men sånn er det nu engang her i verden. Dog hadde jeg vel fått i meg for meget tidligere på natten...

Det får holde for i dag. Man har slitt med problemer med å komme seg inn på bloggen i dag også, men det gikk da til slutt, men nu er klokken så meget at det er tid for kveldsmat og snart skal man finne ensomheten i dobbeltsengen.

En god morgendag ønskes dere alle!

Toril

lørdag 25. september 2010

Åpen villa i aften!

God lørdag!

Den lærde quinde inviterer til åpen villa i Torfæusgaten i aften fra klokken 20.30. Husnummeret fåes ved å ta kontakt på Facebook. Følgende har allerede meldt sin ankomst: Hildegunn, naboen, Jarlfrid, Turid og Anki.

En flott aften bedes eder alle! Skål!

Toril

onsdag 22. september 2010

Dronning Mary, Oldboy, lærergjerningen og litt om helsetilstanden

God onsdag!

Til høyre har jeg i dag lagt ut en bilde-collage av britiske dronning Mary, som døde i London den 24. mars 1953, nær 86 år gammel. Hun hadde da opplevd 6 monarker i løpet av sin levetid og hadde overlevd tre av sine 6 barn.

Dronning Mary, som var oldebarn av kong George III av Storbritannia, ble en meget myndig quinde på sine eldre dager, men kom godt ut av det med sin viljesterke svigerdatter, den senere Dronningmoren, og hun hadde den dypeste respekt for dronning Victoria, ektemannens farmor, som regjerte i 64 år.

Et aldri så lite utdrag fra Oldboys dagbok unner man seg også i dag. Jeg har ikke skaffet meg profil på gaysir igjen, men får uregelmessig tilsendt enkelte innlegg av en hyggelig herremann omkring livets middagshøyde. Som man ser er det meget dramatikk på kjærlighetsfronten i kretsen rundt dagbokens O' store forfatter der nede i Thailand:

"Mens Øystein var her, ringte Pansak. Og han hadde mye å fortelle. Blant annet at Nui (fra Friendship) hadde planer om å starte opp ny bar, rett over soien fra Le Meridien Hotel. Der er det ledige lokaler og han skal visst bare betale 20.000 baht i måneden i leie. Nui hadde spurt om Pansak ville komme til Chiang Mai og jobbe for ham, men Pansak var ikke så sikker på om han ville. Hvis han kommer, blir det om et par-tre ukers tid.

Videre kunne han fortelle at det var slutt mellom David og Puy, de som driver Yokka Dok bar, men senere ringte Øystein og fortalte at Q hadde ringt Pansak, og da hadde Pansak sagt at det ikke var slutt likevel. Deretter ringte jeg til Pansak og spurte hvorfor han hadde sagt forskjellige ting til meg og Q. Pansak var veldig overrasket, for han hadde ikke snakket med Q i det hele tatt. Så ringte jeg til Øystein, og da han spurte Q fikk han vite at det var Puy han hadde ringt til, og at han sa det ikke var slutt likevel. Rene skjære såpeoperaen dette! Ganske festlig, og ganske sikkert bare misforståelser det hele. Og Pansak er jo kjent for å snakke litt romslig."

I dag, onsdag, valgte man å gå tilbake på post, skjønt man egentlig hadde en dag igjen av sykemeldingen, men siden helsen er så meget bedre nu, sømmet det seg rett og slett ikke å bli værende hjemme. Jeg skal forøvrig til legen førstkommende mandag, men jeg kan allerede nu si at problemene i lungene er noget på hell. Den slags kjenner man jo best selv og jeg har nu knasket tabletter mot vann i lungene i 6 dager samt at antibiotikakuren, som man avsluttet i helgen, tok knekken på lungebetennelsen. Jeg fikk vite at en kollega av meg også har vært syk og måtte holde seg hjemme både torsdag, fredag og mandag denne uken, grunnet vonde bihuler og tett nese. Det er visstnok ganske mange som sliter med et og annet for tiden, så det er åpenbart at virus-sesongen har begynt. Det er jo noget tidlig ennu, men høsten kom da også brått og brutalt tidligere denne måneden - og med den følger alltid forkjølelse, influensa og luftveisinfeksjoner. I skrivende stund er det 11 varmegrader.

Jeg måtte bruke en del tid på å sette meg inn i pensum igjen og forberedelsene krevde sin quinde, men da jeg sto i klasserommet gikk undervisningen som seg hør og bør. Det er utrolig hvor lite man har fått gjort i mitt fravær, men slikt blir det når man bare delvis setter inn vikarer. En kollega av meg var uheldig og knuste en kaffekopp i dag og som om ikke det var nok i seg selv så havnet en glassbit oppi kaffekoppen til en annen av mine kollegaer så kaffe sprutet på sistnevnte. Det er lov å le når slike ting hender og det gjorde undertegnede til gagns - og det så hengejurene ristet i takt med at røykelungene brølte ut latterkule på latterkule. Jeg lo fremdeles hjertelig da jeg ankom klasserommet og måtte forklare elevene hva som var så usedvanlig festlig, men slike ting må oppleves selv for å være morsomt. Det var i alle fall ingen andre enn jeg som lo i klasserommet.

Jeg bestemte meg for å holde kalas førstkommende lørdag i dag. Det er alt for lenge siden man inntok mengder med hjemmebrent i godt selskap og på lørdag har HoT Open Mind også åpnet igjen; man har i alle fall ikke hørt annet. Man skal telefonere Hildegunn og Turid i aften og be de spre det glade budskap videre til Jarlfrid, Heidi og Anki. Naboen er allerede informert. Såpass freidig var jeg under lunsjen på lærerværelset i dag at jeg talte om helgen som kommer i stedet for å tale om valget i Sverige og strikkeoppskrifter, som mange av de andre gjorde. De nærmest ukentlige sjøslag i villaen er en av de viktigste grunnene til at jeg orker å stå opp om morgenen. Det er utrolig hyggelig å samle gode venner gang efter gang efter gang og aldri gå lei av hverandre. Det er i alle fall ikke gikten, de sure kollegene eller byens klima som får meg opp om morgenen. Skål!

Følgende stikkord gir et hint om hva aftenen kommer til å by på: NRK, skifting av lyspærer, kveldsmat, "Sukkerdøden", "Gothakalenderen", telefonere Bente samt støvtørking.

Toril

søndag 19. september 2010

Så skriver man 19. september 2010

God søndag!

Til høyre sees 4 bilder av skuespillerinnen og danserinnen Ginger Rogers.

Ginger ble født i Missouri 16. juli 1911 og vokste opp i Kansas City sammen med sin mor Lela (1890-1977) og besteforeldrene Walter Owens (1867-1954) og Saphrona, født Ball (1861-1919). Allerede i barndommen viste hun et usedvanlig talent for dansen og i 1926 vant hun en Charlston-dansekonkurranse, som på mange måte ble hennes billett inn i berømmelsen. Snart endte hun opp på Broadway, hvor hun gjorde stor suksess, og i 1929 fikk hun sin første filmrolle. Det var likevel som dansepartneren til Fred Astaire (1899-1987) gjennom en rekke musikaler at hun ble verdensberømt. Ginger var sin tids beste danserinne. Gjennom 30, 40- og 50-tallet var hun opptatt både med dansen, sangen og som skuespillerinne, både på scenen og i filmer.

Ginger sto sin mor og morfaren meget nær og i 1939 kjøpte hun hus til morfaren, som da var 72 år gammel. I 1940 kjøpte hun seg en flott ranch ute på landsbygden i Oregon. Da hun ikke var opptatt med å farte land og strand rundt oppholdt hun seg meget her sammen med sin mor. På ranchen drev man blant annet med produksjon av melk. Helsen beholdt hun like inn i alderdommen og så sent som i 1971 - 60 år gammel - troppet hun opp i Lucille Balls underholdningsprogram "Here's Lucy" og demonstrerte hvorledes Charlston-dansen skulle danses med høye hæler. Den som så denne opptredenen kunne nok ha tippet at det var en 35-åring som sto og danset.

I 1977, 65 år gammel, mistet Ginger sin 86 år gamle mor. Hun fortsatte dog å bo på ranchen også efter at hun ble alene, men i 1990, efter at helsen så smått hadde begynt å skrante, solgte hun hele sulamitten og flyttet til byen Medford i samme stat. Om vinteren var hun ofte i California, hvor hun hadde eiendom i nærheten av Palm Springs. Det var også her hun oppholdt seg da hun døde av hjerteinfarkt den 25. april 1995, vel 83 år gammel. Bare en drøy måned tidligere hadde hun vist seg offentlig for siste gang og da var det tydelig at hun var dårlig til beins, jmf. det minste bildet over.

Her danser Ginger som 60-åring: http://www.youtube.com/watch?v=5YMPNNWnU7g

I villaen går livet sin vante gang. Det har vært en rolig helg med meget tid tilbrakt foran fjernsynet og med god litteratur i fanget. Dog har det sikkert gjort godt, for helsen er nu meget bedre og bare hostingen henger igjen. De siste 2-3 dagene har man verken hatt ulidelige giktsmerter, hodepine eller hetetokter. Riktignok er jeg fremdeles sykemeldt t.o.m. onsdag, men det kan jo hende jeg begynner igjen på tirsdag eller onsdag likevel, men i alle fall kommer jeg til å holde meg hjemme i morgen. Da har man nemlig planlagt å bake sirupkake og kringle. Det siste kringestykket ble fortært til kaffen i går aften og man kan jo ikke være uten den slags i et dannet hus.

Naboen, mor og jeg hygget oss med Fleksnes, De ukjente og en reprise av Dronningmorens begravelse i går aften. På bordet sto meget godt; sjokoladebiter, kjeks, kringle, kaffe og konjakk. Også serverte man påsmurte brødskiver med godt pålegg ved 21-tiden. Omtrent samtidig telefonerte frøken Hildegunn for å høre om jeg visste noe om ryktene omkring Hot Open Mind og jeg kunne bekrefte at det dessverre var lukkede dører der denne helgen. Hildegunn satt nemlig på et vorspiel på Storhaug og quindene visste ikke riktig om ryktene hadde hold i sannheten eller ei. Jeg har ikke hørt noe mer fra den kanten denne helgen.

Naboen fortalte meg at han hadde vært en snartur innom Bjergstedparken fredag aften mellom klokken 23.00 og midnatt og da hadde det vært 5 andre der - samtidig. En herremann i 40-års alderen spurte naboen om han ville bli onanert, men det ble naturligvis ikke aktuelt, i følge naboen. En annen herremann - umulig å anslå alderen på han fordi han gjemte seg i mørket med hette på hodet, jmf. den skallede - sto med buksen på knærne og håpet på godt vær... Det er meget rart som befinner seg på slike lugubere steder, vil jeg tro. Det hadde vært morsomt og slått på en 1000 watts lyskaster der en gang for å se reaksjonene til alle de lyssky herremennene, som befinner seg i buskaset der. Jeg synes jeg ser for meg vettskremte herremenn, som febrilsk drar jakken over hodet mens de piler avsted med halen mellom beinene.

Efter at mor trakk seg tilbake og begravelsesseremonien var over, igjen, gikk naboen og undertegnede opp i annen etasje for å herje litt på internett. Man viste naboen hvorledes man forfatter de daglige blogginnleggene og naboen viste meg siste nytt på gaysir, hvor han har profil, i motsetning til undertegnede, som tydeligvis er bannlyst derfra på livstid. Blant annet tittet vi innom en hel del quinder i 40-årene, slik at jeg fikk se hvilke nye profiler som har kommet på banen den siste tiden etc. Jeg må innrømme jeg kom over et par interessante profiler, blant annet en lærerinde på 45 år fra Time, som bor med sin mor i et fint hus, akkurat som jeg selv gjør. Av en eller annen årsak fant man ikke profilen til Oldboy, men man har fra sikre kilder at det står til liv der nede. Ved midnatt tok vi oss et slag med yatzy og undertegnede tok seg en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent. Det gjorde godt for skrotten.

I dag har det elendige været forsatt med striregn og "hele" 9 varmegrader. Det blir en røff vinter om trenden fortsetter. Tross alt skriver man bare 19. september ennu og da skal det jo egentlig være flott høstvær ennu med sol og 10-15 grader. Det har nu vært regnvær en hel uke i strekk. Mor var i kirken en tur i dag, men kom rett hjem etterpå. Hun ble hentet og kjørt hjem av en herremann i 70-års alderen, som tilbyr seg å kjøre eldre folk til og fra kirken på søndager. Hun som vanligvis kjører mor, forøvrig en gammel venninne av henne, har den siste tiden vært på ferie eller slitt med helsen. Jeg har slappet av og kost meg med "Sukkerdøden" og Gotha-kalenderen i dag og ellers tilbrakt noget tid foran computeren og foran fjernsynet. Det eneste skikkelige gjøremålet jeg har utført i dag var å lage søndagsmiddag til mor og meg, bestående av kokte poteter med grønnsaker og karbonader til. Jeg orket ikke å lage saus, men det smakte godt likevel.

I aften skal man gjøre minst mulig og amen for det. Tre dager igjen av Jomfruen.

Toril

lørdag 18. september 2010

Rolig helg for den lærde quinde

God lørdag aften, lesere fra fjern og nær!

Først en viktig melding: Hot Open Mind holder stengt denne helgen fordi innehaveren og hans utkårede er på ferie i Nederland, hvor det konsumeres mengder med alkohol.

Aldrende herremenn: Det blir altså ingen ungdommer å spionere på mens de intetanende urinerer på toalettet i natt! (Gå til Bjergstedparken i stedet.)

Røffe quinder: Man må finne en annen arena å slåss på i natt. (Villaen vil også holde stengte dører!)

Så en personlig anbefaling. Man har nemlig kommet over en spennende blogg, som forfattes av en snart 91-årig quinde fra Ohio, USA. Til tross for at hun er delvis sengeliggende og lider av hjerteproblemer skriver nevnte quinde flotte innlegg til en av de bedre bloggene jeg har sett. Quinden heter Phyllis Greene. Her er bloggen: http://wedeb90.blogspot.com/

Det ligger an til en usedvanlig rolig helg i villaen, dog med unntak av at min søster fra Klepp har meldt sin ankomst midt på dagen i morgen. Mor har også begynt å snufse noget i dag og mener hun har pådratt seg en forkjølelse. Heldigvis er jeg litt bedre nu i dag, selv om jeg fremdeles hoster stygt, men i dag har man verken vært plaget av hodepine eller vonde giktsmerter, i alle fall. Været er usedvanlig dårlig med 10 grader, stiv kuling og meget regn. Slik var det i går også og forsåvidt har det vært dårlig hele denne uken. I morgen er det meldt like dårlig vær med sterk kuling og elendighet uten sidestykke. Selv måkene har ligget lavt i terrenget denne uken.

Apropos fugler. Ute på Jæren har man satt skuddpremie på de stakkars kråkene og Kari Mills er fly forbannet. Den Mills, den Mills... Alltid i krigen for katter, fugler og andre krek. Mor og jeg ble forøvrig vitner til et lite fugledrama ute på altanen midt på dagen i dag. Det som skjedde var at en kråke fløy inn i kjøkkenvinduet to ganger efter hverandre, så både mor og jeg lurte på hva som sto på. Så fikk vi øye på en hauk som kastet seg over kråka og forsøkte å ta den av dage ute på altanen. Naturligvis vil man ikke ha slikt oppstyr så tett inntil villaen, så jeg småløp ut igjennom altandøren med en kost i hånden og fikk jaget de begge vekk. Kråken ble sikkert skadet, men den fløy i alle fall utenfor min synsvinkel for egen maskin. Hauken fløy bort til et tre ved gravlunden og ble sittende der en stund før mor og jeg ga opp og følge med noe mer. Slik en dramatikk. Man må altså ikke ut på landet for å bivåne naturens små dramaer.

Naboen er invitert på kaffe senere i aften og han har lovet å ta med seg en flaske med konjakk, som mor og jeg skal få smake på. Jeg har aldri vært en stor fan av det brune, men et lite glass for å glede flaskens eier skal man alltids få ned, og det er bra for halsen når man er uggen og grumsete. Jeg er jo fremdeles noget redusert i formen, men meget bedre enn for noen får dager siden. Hostingen har ikke gitt seg, men så lenge man har vann i lungene, nettopp har hatt lungebetennelse og fremdeles har bronkitt, kan man heller ikke forvente å føle seg helt på topp. Dog har man et håp i vente om at man skal bli helt frisk igjen, i alle fall innen midten av neste måned - da skal man nemlig holde et gedigent drikkegilde i forbindelse med 63-års dagen. Lev hver dag som om den er den siste i ditt liv og feir hver bursdag som om det aldri blir flere. Det er min leveregel.

Overskriften til Oldboys dagbok i dag er forøvrig som følger: "Ny tur til elva, besøker Øystein og Q, tempelbesøk, Jack, Joe og Nat på besøk, KFC, Alice in Wonderland, lesing, god søvn, Dagsrevyen, Norge rundt, Nytt på nytt." Man må naturligvis følge med på det herren foretar seg og det er visst meget besøk inn og ut av hans ringe leilighet. Norske venner, thailandske gutter og en og annen quinde gjør nok herrens hverdag meget trivelig. Gudene skal vite at det i alle fall ikke er særlig meget hyggelig å sitte alene i dagevis. Det er vel kanskje derfor jeg ennu ikke har sendt min mor på sykehjemmet - det er jo selskap i selv en senil quinde... Nu skal man forberede naboens inntog ved å sette over kaffen, skjære opp kringlestykket man nettopp tok opp fra fryseren i behagelige biter, informere mor om at kosen starter klokken 19.55 og fyre opp i parafinkaminen, slik at det blir en god lunk der vi skal sitte. Det er nemlig ganske huskaldt i dag. NRK skal styre aftenen i dag og det starter med Fleksnes.

En god aften bedes!

Toril

torsdag 16. september 2010

Pave Benedict er for tiden i Storbritannia på et 4 dager langt offisielt besøk, det første (og trolig det siste, med mindre han blir 95 år gammel) i hans 5 år lange gjerning som katolikkenes styrende hånd.

Et møte med britenes 84 år gamle monark og hennes 89 år gamle gemal sto på dagsordenen i dag, i det han besøkte Skottland.


http://www.bbc.co.uk/news/uk-11313328

Toril

Mer sykdom å berette om

God eftermiddag!

Til høyre har man laget en aldri så liten bilde-collage til minne om Edna Parker (født 20. april 1893 - død 26. november 2008) fra Indiana, USA. Da hun døde var hun verdens eldste person med sine 115 år.

Undertegnede blir nok ikke like gammel. Helseproblemene later til å tårne opp og et nytt besøk hos legen i dag resulterte i at jeg ble sendt på sykehuset for røntgen av lungene. Fastlegens mistanke ble der bekreftet; undertegnede lider av vann i lungene, nærmere bestemt mellom lungens ytterside og brystkassens innerside. Man tror dette skyldes lungebetennelsen lærerinden har slitt med i dagesvis, som nu omsider later til å være på retur, men det er også visse tegn som typer på at lungekapasiteten er noget redusert i utgangspunktet, mener medisinerene. Jeg ble i alle fall satt på en to ukers tablettkur nu i dag med det mål for øyet at vannet skal forsvinne igjen eller i alle fall reduseres. Jeg ble også sykemeldt en uke til, t.o.m. onsdag i neste uke.

Fastlegen min har i alle år sagt at en såpass frodig quinde burde kaste den røde miksturen ut på fjorden, men man har altså valgt å ignorere den slags råd i alle år og nu ser det omsider ut til at lungene mine ikke lenger er hva de engang var. Røykhoste har jeg slitt med i minst 10 år og når man også har veid noen kilo for meget siden 80-tallet og i tillegg har kastet innpå akk og ve så mange titalls liter med hjemmebrent de senere årene, så kan man vel ikke forlange å ha helse som en ungdom i en alder av 62 år og 338 dager. Dog er det irriterende å bli sittende innendørs med stygg hoste, tidvis tung pust og vondt i skrotten så lenge som tilfellet nu er. Jeg tok drosje til skolen og leverte sykemeldingen rett fra sykehuset, det ble også en prat med rektor og et par andre kolleger om elendigheten. Jeg orket ikke noe styr av noe slag akkurat da jeg var der, fordi jeg var sliten efter besøkene hos fastlegen og på sykehuset, men i morgen skal jeg telefonere med råd om hva en evt. vikar skal bruke tiden på i mine klasser. Naboen informerte meg om at enkelte av timene har forløpt uten vikar, så langt, men om jeg skulle bli borte en god stund må man jo sette inn hjelp. Basta.

Nu ja, man skal ikke dvele for meget ved egen helse og den sikre død. Det skjer heldigvis hyggelige ting i verden også. I går kom det meg for øret at unge herr Ivar André, som er en god venn av herr Oldboy, har fått beskjed om at hans utkårede thai-gutt har fått oppholdstillatelse her til lands og i følge Oldboy kan det bli bryllup før neste sensommer. Man gratulerer! Her følger forøvrig et utdrag fra dagens innlegg i herrens dagbok:

"Øystein kom som avtalt i går ettermiddag, rett etter at dagboken var publisert, og jeg serverte ham et krus kaffe og to brødskiver med German BBQ-ham og norsk majones, siden han ikke hadde spist noe tidligere på dagen. Deretter sjekket han mailen sin, ordnet opp i ting i nettbanken, sjekket Gaysir og litt annet interessant, før han dro tilbake til sin kjære, som satt og spiste, men som ikke kunne gjøre opp for seg siden Øystein hadde pengene.

Så banket det på døren her, og da jeg åpnet satt Nui på golvet utenfor og presset fram noen krokodilletårer. Jeg har latt meg «bevege» av de tårene før, men aldri mer. Jeg spurte ikke en gang hva han ville, for jeg er så luta lei alle «aktene» hans nå. De tårene er han ekspert på å presse fram når det passer, og samme hva han sier, så ender det opp med tigging om penger – eller at han forsyner seg sjøl. Han har jobb og får klare seg selv, slik alle må, og han har gjort ting som gjør at jeg absolutt ikke vil se ham i huset her mer. Da jeg kikket ut etter en stund var han gått. Takk og pris."

For tiden trøster man seg med romanen "Sukkerdøden" av Unni Lindell, nok en fantastisk bok av Norges beste krimforfatterinde. Selv Gunnar Stålesen med sin Varg Veum-karakter må se seg slått av Lindells dyptgripende skildringer av ville kriminalsaker på grensen til det mystiske og tidvis surrealistiske. Her følger et kort utdrag fra overnavnte roman:

"Greta Bieler betalte taxien og ble stående på en issvull på fortauet til den hadde kjørt. Klokka var 02.40. Den kjølige byluften var fuktet med eksos. Hun gikk gjennom portrommet og inn i bakgården. Hun stirret et øyeblikk på de mørke vinduene, før hun låste opp hoveddøra og gikk tungt opp de syv trappetrinnene. Hun ble stående et par sekunder på dørmatta og lytte mens hun stirret på messingskiltet. Så låste hun opp døra, gikk inn i den romslige entreen og klemte igjen døra bak seg. Inne føltes det unaturlig stille. Hun tente lampen i gangen og oppdaget at hun sto i en haug av Kari Helenes klesplagg. De lå hulter til bulter på gulvet. Hun kastet fra seg vesken og sparket av seg støvlettene. Strømpene hadde raknet, hun dro dem av seg, plukket opp haugen med datterens klær og trykket dem mot magen med den ene hånden, mens hun gikk barbent gjennom den mørke stua. De store møblene lignet skygger av farlige dyr. John Gustav Bieler ventet i mørket. Hun så ham først etter noen sekunder, skvatt og bråstoppet. Han bare sto og glodde på henne med blanke øyne og stram munn.
- Jeg trodde du sov, glapp det ut av henne."

Nu skal mor og jeg hygge oss med kaffe og kaker på kjøkkenet. Tidligere i eftermiddag spiste vi fleskepannekaker. I aften blir det nok rolig og fredelig, som seg hør og bør der to aldrende quinder med skrantende helse holder hus.

Toril

mandag 13. september 2010

Forlenget sykemelding

Godtfolk!

I dag har man vært hos legen og har fått forlenget sykemeldingen t.o.m. onsdag. Som eder mer eller mindre skolerte lesere sikkert forstår så er helsetilstanden alt annet enn god. I løpet av søndagen har hals- og lunge-problematikken eskalert og i natt fikk jeg ikke sove før klokken var mellom to og tre, grunnet hosting og harking. Så ille var det på et eller annet stadium av natten at jeg måtte stå opp og koke meg en kopp med salviete, som jeg inntok med en skvett hjemmebrent oppi. Det hjalp nok til at jeg omsider fikk sove. Det tar på en allerede giktbrudden quinde i livets bitre høst når skrotten blir angrepet av illsinte virus på denne måten. Jeg føler meg helt utkjørt her jeg sitter, uten å ha gjort en eneste ting. Hadde det bare vært halsen som var vond, så hadde det vært noget lettere, men hele skrotten verker og i dag har man også vondt i hodet. Slik en elendighet, kjære venner.

Neste måned fyller jeg 63 år og på dager som i dag, når helsen er dårlig og ørheten forhindrer meg fra å gå rundt og sysle med de daglig gjøremål, blir jeg ekstra påminnet om at livet ikke skal vare evig og at tiden før rullgardinen dras helt ned, nok skal preges av meget smerte og elendighet. De er de færreste av oss som er spreke til siste slutt for så bare å falle døde om. En slik død har ingen quinder i min slekt fått oppleve. Mormor var dement og sengeliggende i lange tider før hun omsider forlot denne verden, 101 år gammel, og min mor på 90 år har vært avhengig av hjelp og pleie i mange år nu. Selv har jeg hatt diverse helseproblemer i flere år - med røykhoste, et par tilfeller av lettere angina og en giktisk skrott, som de mest fremtredende lidelsene. Min oldermor (død 1955, 83 år gammel) er vel den quinden i slekten som fikk den letteste døden. Hun var bare sengeliggende med lungebetennelse i noen få dager før hun døde, og sprek som en ungjente frem til da. De som opplever 5-10 år eller mer på et gamlehjem før døden inntreffer synes jeg virkelig synd på. Havner jeg på et slikt sted som 80-åring har jeg ingen ønsker om fremdeles å være der som 90-åring.

"Come away, come away, death,
And in sad cypress let me be laid"
(Shakespeare)

Nu noen ord om super-hundreåringer. Meget har skjedd på den fronten i senere tid. Følgende har avgått ved døden i senere tid: Elly Hansen (109) fra Danmark, Annie Turnbull (111) fra Skottland, forøvrig Storbritannias eldste person, Elise Schniedering (109) fra Tyskland, Mary Moroz (108) fra Canada, Mary Dougan (108) fra Australia, Mary McGowan (110) fra USA, Laura Prandini (109) fra Italia, Caroline Arbogast Dott (110) fra Frankrike, Frances Street (113) fra USA og Daisy Sloggett (108) fra England. Man kondolerer.

Så vil man benytte anledningen til å få gratulere Meta Ilten fra Iowa, USA, med vel overstått 111-års dag sist uke. Artikkel om quinden finnes her:
http://www.easterniowalife.com/2010/09/07/cedar-rapids-woman-celebrates-111th-birthday/

Violet Wood fra England rundet de 111 år den 2. september. Hun har en sønn på 85 og barnebarn omkring min alder. Gratulerer på efterskudd! Gratulerer også til Onie Ponder fra Florida, USA, som passerte 112 år tidligere i måneden og til Ruth Clark fra samme stat, som passerte 111 for en stund siden. De to siste gratulasjonene i denne omgang går til Janet Roberts fra Skottland (109 år i august) og til Philomene Courbon fra Frankrike (115 år den 15. september). Her er forresten en flott artikkel med videoklipp om Walter Breuning og super-hundreåringer:
http://www.ksl.com/?nid=148&sid=12334015&autostart=y

Jeg har informert mor om at jeg ikke orker å lage middag i dag. Selv tok jeg meg to lomper med brunost, en tranpille og en kopp med salviete i 16-tiden. Mor smurte seg to skiver med leverpostei og tok seg et glass med helmelk og en kopp kaffe til. Nu sitter jeg og nyter en kopp med eggelikør og håper alkoholen skal ta knekken på elendigheten i skrotten. Det blir en rolig aften i villaen med bøker og NRK som selskap. Tror ikke jeg orker å ha naboen innom en gang. Alt blir et slit når hodet verker.

Toril

søndag 12. september 2010

Prinsesse Irenes tunge tid

God søndag!

Til høyre: Prinsesse Irene og hennes utkårede ved bryllupet i 1964 samt en sorgtung prinsesse Irene fotografert sist uke.

Den lærde quinde ble for omkring to uker siden gjort oppmerksom på at prinsesse Irene av Nederlands ektemann fra 1964 til 1981, prins Hugo Carlos av Bourbon-Parma, hadde sovnet stille inn på et sykehus i Barcelona, 80 år gammel. Da man besøkte prinsessen i sommer ble man informert om kreftsykdommen hennes tidligere ektemann led av og at det ikke lenger var noe mer legevitenskapen kunne gjøre med hans prostata. Da min kollega kom med sørgebudskapet denne fredagen var det ønske fra kongelig hold om at dødsfallet ikke skulle kringkastes til menigmann fordi man ønsket en høyst privat sørgehøytid.

Avdøde ble fraktet fra Spania til slottet Noordeinde i Haag, hvor han lå i noen dager slik at hans efterkommere og andre fikk tatt farvel med han. Til slutt ble avdøde fraktet til den italienske byen Parma, hvor en verdig og høyst privat begravelsesseremoni foregikk sist uke. Forutenom prinsesse Irene og hennes barn samt avdødes søsken med efterkommere, deltok også prinsesse Margriet med ektemann samt det nederlandske kronprinsparet i begravelsen. Dronning Beatrix måtte dessverre melde avbud, grunnet revmatisme.

Prins Hogo Carlos av Bourbon-Parma ble født i Paris den 9. april 1930, som sønn av prins Xavier av Bourbon-Parma (1889-1977) og prinsesse Madeleine av Bourbon-Busset (1898-1984). Faren var bror av keiserinne Zita av Østerrike-Ungarn (1892-1989) og av prins Felix av Luxembourg (1893-1970), faren til tidligere storhertug Jean av Luxembourg, som nu er 89 år gammel. Bestemoren var 96 år da hun døde i 1959. Fra 1977 var han tronpretendent til den spanske tronen, gjennom karlistbevegelsen. Her er historien noget komplisert, så jeg lar Norges ledende leksikon forklare:

"Karlistbevegelsen: reaksjonær, monarkistisk, klerikal bevegelse i Nord-Spania, særlig Navarra, tilhengere av den linje av det spanske kongehus som stammet fra don Carlos (1788–1855), yngre bror av kong Ferdinand 7. Bevegelsens virksomhet førte til blodige opprør (karlistkrigene) 1834–40, 1848–49 og 1872–76. Også senere har karlistbevegelsen vært levende, skjønt tilhengerne nok stammer fra andre sosiale kretser enn de opprinnelige. Etter at monarkiet ble avskaffet i Spania april 1931, kom det til et langvarig spenningsforhold mellom forskjellige grupper monarkister, bl.a. karlistbevegelsen, og republikanerne. Bevegelsen var aktiv i kampen mot venstrerepublikanerne da borgerkrigen brøt ut 1936, og 1937 ble dens paramilitære avdelinger, de såkalte requetés, slått sammen med den fascistiske falangen. 1968 ble karlistbevegelsens tronpretendent prins Carlos Hugo av Bourbon-Parma utvist av Spania sammen med sin far, prins Xavier."

Avdøde hadde i alle år et godt forhold til de nederlandske kongelige. Da man ble gjort oppmerkson på det inntrufne sendte man sporenstreks et flott kondolansekort med personlig hilsen til prinsesse Irenes adresse i Wijk bij Duurstede.

Man telefonerte frøken Hildegunn i dag for å få referat fra helgens festligheter. (Når man ikke selv deltar, må man leve på andres lykke og opplevelser.) Sammen med Jarlfrid og 4 andre quinder (blant annet Anki, de resterende var for undertegnede ukjente) var hun på kalas på Storhaug i går, i et stort tre etg. hus i Figgjogata. Da de gikk til byen gikk de gjennom Storhaug Allé, hvor en homofil herremann i 40-års alderen holder til i et av husene. En av de tre quindene pekte på huset da de gikk forbi og fortalte at vedkommende sitter på internett rundt klokken, året så langt det er, og at han opererer med opp til flere gaysir-profiler. Den samme quinden fortalte Hildegunn at hun slo til nevnte herremann ute på røykeverandaen på De røde sjøhus en gang i 2007 eller 2008 fordi han hadde prøvd seg på en 19-åring inne på toalettet, men det han nok ikke ante var at den slagkraftige quinden var vedkommendes storesøster. Jeg synes det er topp at en røff quinde omkring de 30 ser efter sine yngre søsken og gir de en hjelpende hånd (og knyttneve) når det er på tide. Ikke vet jeg hva eder lesere mener om den slags, men jeg synes at et møte med en illsint lesbe er akkurat det som sømmer seg til straff hvis du er frekk nok til å ta på tissefanten til en 20 år yngre intetanende gutt. Det er noe som heter dannelse og den gjelder også efter fylte 40 år!

På HoT Open Mind var det så rolig at gjengen bare oppholdt seg der en halvtimes tid, fortalte Hildegunn. Ferden gikk så til Garmann og etterpå til Checkpoint Charlie, hvor de danset og herjet som ungjenter alle 6. Der hadde de også påtruffet Helge og Camilla, to bifile bekjentskaper av både Hildegunn og undertegnede. De er meget hyggelige mennesker og trives på alle typer utesteder, selv om jeg kun har sett de i Kirkegaten ved en anledning. (De var ofte innom De røde sjøhus i alle fall.) Efter stengetid fortsatte festlighetene på Storhaug, men nu uten Jarlfrid, som ble dårlig og måtte hjem. Jeg fikk få detaljer fra det som skjedde efter klokken tre, men det hadde vært en strålende helg for Hildegunns vedkommende i alle fall, og neste helg burde jeg holde kalas, mente hun. Skål for god venninner!

Klokken 16.00 nøt naboen, mor og jeg en bedre komlemiddag i dag. Tilbehøret var stekt flesk og kålrabistappe. Det er sjelden denne Stavanger-kosten nytes i villaen, men en sjelden gang smaker det meget godt med komler. Til dessert serverte jeg sjokoladepudding med vanlijesaus til og svart kaffe. I aften skal jeg fortsette lesingen min, både i Unni Lindell-boken og i biografien om den greske kongefamilien fra 1840-tallet og inn i vår tid. Det var jo i 1845 at greske prins Vilhelm (senere Georg I av Hellas) ble født, som sønn av Europas svigerfar (Christian IX). Sistnevnte levde helt til 1906. Georg døde i 1913. Jeg må også tørke støv i aften. Tidligere i dag oppdaget jeg at det er meget spindelvev i flere av hjørnene i gangen og på badet, kanskje også i andre rom. I går oppdaget jeg en stor edderkopp inne på badet, som jeg lot få gleden av en svømmetur i klosettet, før jeg spylte den ut i evigheten. Noen sier at man skal la edderkoppene få holde på i fred fordi de tar andre insekter, men jeg synes de kan være irriterende nok i seg selv, jeg. Hadde de tatt veps i fleng hadde jeg gladelig latt de få holde på, men når de bare tar en flue en sjelden gang, monner det ikke akkurat.

En god aften ønskes.

Toril

lørdag 11. september 2010

Helgen vies fjernsynet, bøkene og helbreden

Høyst ærede lesere!

Til høyre sees Elsie Steele, f.o.m. 2. september Storbritannias eldste person. Hun ble født den 6. januar i det herrens år 1899 og bor i Derbyshire, England. Gift ble hun allerede i 1920 og det er over 10 år siden sønnen Trevor gikk bort, 76 år gammel. En datter på 80 år lever ennu og Elsie (viss pikenavn var Fletcher) har både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Hun ble gift for annen gang i 1968, men har nu vært enke igjen i en årrekke.

Norges eldste personer i skrivende stund er: Helene Andrea Nilsen fra Drammen (født 7. april 1901), Signe Alvhilde Sørlie fra Asker (født 19. april 1902), Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal (født 29. juni 1902), Jenny Elise Pedersen fra Bergen (født 24. juli 1902) og Helge Fjeldstad fra Oslo (født 7. oktober 1902). Liste over de eldste personene i resten av verden finnes her: http://en.wikipedia.org/wiki/Oldest_people

Helsetilstanden er noget bedre nu i aften enn de foregående dagene, men så god at jeg tør innta sterkere saker med gode venner, er den dog ei. Hildegunn og Jarlfrid er på lesbisk sammenkomst et eller annet sted på Storhaug i aften, Turid vet jeg tar livet med ro sammen med sin mor i Sandnes og her i villaen har man hatt naboen på besøk. Vi har kost oss foran fjernsynet sammen med min senile mor og sett på en episode med Fleksnes samt underholdningsprogrammet "De ukjente". Dagens Fleksnes-episode het "Rotbløyte" og er fra 1982. Den handlet om en heller mislykket gjenforeningsfest for Fleksnes og tre av hans gamle kamerater fra militæret, som alle har forandret seg til det grå og kjedelige. Enden på visen blir at modern må hjelpe sønnen med å drikke opp all den brune brennevinen han har kjøpt inn til gjenforeningsfesten. Festlig. "De ukjente" er et hyggelig program hvor man gjetter folks yrker. Programleder er unge herr Stian Barsnes Simonsen.

Jeg serverte kaker og kaffe i aften, men nu har naboen gått vel til sitt og mor har trukket seg tilbake til kammerset, hvor hun er enehersker. Naboen mente å ha hørt at en viss Sissel feirer sin 40-års dag på Hot Open Mind nu i aften og undertegnede tenkte da umiddelbart på den Sissel, som står Thomas (Over there) nær, men ved en tilfeldighet kom nevnte herre online på Facebook nettopp og kunne avkrefte at det er tale om "hans" Sissel. Han visste dog at det er en lesbisk Sissel det her er tale om og at hun har sitt virke ved en dagligvarebutikk her i byen. Skål for det! Ingen i den lærde quindes krets er dog invitert i drikkegildet, men "Over there" skal innom mot midnatt, hvis helsen tillater det. (Han er også forkjølet.)

Den lærde quinde hadde nærkontakt med onkel politi natt til i dag. Det som skjedde var at frøken Hildegunn telefonerte meg omkring klokken 00.30 og lurte på om jeg kunne hente henne på Tasta, hvor hun hadde deltatt på en trekant sammen med to quinder i 30-års alderen, mot at jeg fikk fyldig referat fra seansen på turen hjem. Det har seg nemlig slik at jeg er i besittelse av den ene av nøklene til naboens Saab, dog benytter jeg meg sjelden av muligheten til å ta meg en tur, og i alle fall ikke uten å spørre naboen først. Jeg har som hovedregel at jeg sier nei når folk vil ha skyss hit og dit, rett og slett fordi det er naboen sin bil, men denne gangen ble jeg pirret av nysgjerrighet, dessuten vet jeg hvor meget en drosjetur koster i oljehovedstaden, så jeg kjørte nordover i byen for å hente henne. Jeg plukket henne opp rett før en rundkjøring på indre Tasta, nær Tasta sykehjem. Huset hun hadde vært i hadde visst adresse Fjellsenden, men jeg skal la husnummeret forbli et mysterium. På veien tilbake - via Byhaugtunnelen - ble vi stoppet av en politimann mellom Tjensvollkrysset og Brustadbua. På avstand trodde jeg det var refleksen til et par av disse "nattravnene" vi skimtet i det fjerne, men til slutt skjønte jeg at det var elendigheten selv i egen høye person. Jeg var 100% sikker på at nu ble det bot, fordi jeg hadde kjørt en 10-15 km over fartsgrensen stort sett hele veien fra Byhaugtunnelen. Heldigvis var det bare promillekontroll, skjønt det var hardt nok for en quinde med lungebetennelse og stygg hoste, men jeg forklarte politikonstabelen at jeg led av skrantende helse og på spørsmål om hvorvidt jeg tok medisin lurte jeg på om han ville vite om alle de 7 slagene og da humret han godt. Jeg klarte å blåse hardt nok til å få grønt lys. Han lyste litt gjennom bakvinduene med en lykt og ville se førerkortet mitt, men så fikk jeg også kjøre videre. Jeg observerte at en quinde gjorde samme jobb i motsatt kjøreretning og de to hadde visstnok hver sin politibil.

Hildegunns utskeielser hadde visst ikke vært like heftige som hun hadde håpet på, men hun sa at hun ville få en ny sjanse neste aften, altså i natt, så da var det ingen grunn til å klage, mente hun. (Regner med hun refererte til sammenkomsten hun skulle på i aften.) Hovedproblemet hadde visstnok vært at den ene av de to hun traff rett og slett var mindre pen og da hjalp det lite at jurstellet var i orden. Undertegnede skal la Hildegunns trekant ligge og heller avslutte dagens blogginnlegg. I aften skal man lese videre i en biografi om den greske kongefamilien - fra den første kongen av slekten Glücksburg og frem til dagens x-kong Konstantin. Man har også lest i en roman av Unni Lindell i dag og kommer til å gjøre det i morgen også.

Toril

torsdag 9. september 2010

Heidundrende LLH-fest med påfølgende sykemelding

Godtfolk!

Avbildet i dagens blogginnlegg er herr Walter Breuning fra Montana, USA, som med sine 113 år og 352 dager er verdens eldste mann. Om knappe to uker vil han kunne feire sin 114-års dag, en bragd ingen hadde trodd på den gangen han flyttet inn på "Rainbow Retirement and Assisted Living Center" i det herrens år 1980.

Hans far, John Geoffrey Breuning, døde i 1914, 56 år gammel. Moren Cora Mae (født Morehouse) døde tre år senere, 47 år gammel. Den sterke helsen har han arvet etter farens foreldre, som ble henholdsvis 94 og 91 år gamle. De døde på 1920-tallet. Walters bror, Frank, skal ha vært over 90 år da han døde. Hustruen gjennom 35 år, Agnes, døde fredelig i 1957. Den lærde quinde krysser fingrene for at det blir bursdagsfeiring senere denne måneden. (http://en.wikipedia.org/wiki/Walter_Breuning)

På lørdag gikk altså årets største begivenhet i Stavanger, den store festen under "Stavanger på skeivå", av stabelen på HoT Open Mind med brask og bram. Dessverre ble undertegnede meget syk da helgen vel var over, men man får ta elendigheten på strak arm og gjøre det beste ut av hverdagen. Det har seg nemlig slik at man har pådratt seg dobbeltsidig lungebetennelse med bronkitt og har tilbrakt det meste av tirsdagen og onsdagen i ensomheten i dobbeltsengen. Helsen begynte å skrante på mandag og det startet med forferdelige giktsmerter og vond hals, som altså gikk over i det som verre er og nu har man blitt sykemeldt resten av uken. Jeg var på skolen på mandag, men kjente meg på langt nær god da heller. I aften (onsdag) har jeg så vidt vært ute av sengen, men kun for å spise mat og for å berette om elendigheten for eder lesere. Jeg håper antibiotikaen tar knekken på sykdommen fort, for den stygge hosten jeg lider av nu unner jeg ikke verken George Bush eller Hildegunns fiende nummer en.

De tilstedeværende i villaen lørdag aften var: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Heidi, naboen, Frits og undertegnede. Som alltid når gode venner ankommer villaen for å kaste innpå pils og brennevin ble det en fantastisk hyggelig aften i stuen. Hildegunn, Jarlfrid og Heidi nøt pils - og det nesten en hel kasse! Naboen og Frits holdt seg til brunt brennevin, i alle fall for det meste, mens Turid koste seg med litt forskjellig. Bloggens O' store forfatterinde nøt som vanlig sterk kaffe med hjemmebrent oppi og eggelikør ved siden av. Man fikk også en flaske av Hildegunn, men øl passer seg best ute på byen og sjelden sammen med hjemmebrent, så den tok man ikke mange slurkene av. Mor var faktisk innom og tok seg en konjakk sammen med oss de første 20-25 minuttene. Det var naboen som rev i den støyten og det lot til å glede mor at vi var samlet rundt bordet. Hun visste at vi skulle ut senest midnatt, noe som sikkert hjalp på humøret det med.

Det blir alltid slarvet en hel del når vi er samlet og slik sett er det en flott anledning til å få med seg siste nytt fra lesbemiljøet når jentene er på besøk. Denne gangen fikk jeg høre usedvanlig meget, som jeg ikke visste om fra før. Turid kunne berette at hennes bekjentskap Anne Louise har flyttet til Sverige for å studere kunst og kultur, og hun kunne fortelle oss alle - for det visste ikke engang Hildegunn og Jarlfrid - at det har vært huskestue i det lesbiske huset i Haugtussa, hvor to av Turids røffe skinnjakke-venninner holder til. For å gjøre en lang historie kort, uten å detaljere for meget, så ble den ene halvdelen kastet på dør sist uke, men først efter å ha bråket verre enn verst flere timer den dagen. Hildegunn hadde også nytt å komme med. Hun kunne fortelle både det ene og det andre om Lisbeth, Monica og Anki fra et visst nashspiel i slutten av forrige måned. Nu skal jeg ikke røpe for meget, i frykt for å krenke nevnte quinder, men det skal visst ha vært mer enn to i samme seng samtidig og det skal ha vært visse hjelpemidler tilgjengelig på nattbordet. Man lar det ligge der. Naboen messet som vanlig videre om Bjergstedparken og om visse herremenn, som vanker der, som han er meget arg på. Frits innrømmet forøvrig åpenhjertig at han er en fast "turgåer" i nevnte park og at han nyter det til fulle, selv om det er litt for mange på hans alder der, riktignok. Jeg ler godt når naboen taler som om at han må gå i den hersens parken og pådra seg flatlus. Det er da vel ganske så frivillig om man vanker på et slikt sted eller ei? Og er man med på leken, bør man tåle steken. Jeg vet da også at jeg risikerer å bli stukket av en humle hvis jeg hopper rundt i stakk i en blomstereng uten truse om sommeren, og således gjør jeg ganske enkelt ikke det.

Det var mange som var på Ozzy Osbourne-konsert på Lassa lørdag aften. Jmf. de to villeste av mine gjester, som kom til meg via sentrum, var det usedvanlig rolig ved torget omkring klokken 19.30. Ikke så rart, kanskje, hvis flere tusen festglade var samlet på Lassa... I villaen hørte vi også på litt av hans musikk fordi Jarlfrid hadde tatt med seg en cd med han i anledning aftenen, men det ble for det meste Loletta Franklin, Tina Turner og Tammy Wynette; røffe quinder med ekte musikk. Da det nærmet seg midnatt ble Hildegunn så varm og viril at hun kastet blusen, igjen, og ble sittende i bare bh-en på overkroppen, men denne gangen skjedde det så sent at vi forlot villaen i drosjer i retning sentrum innen halvtimen var omme, så det rakk ikke å eskalere til mer enn det.

Da vi ankom Kirkegaten ble det raskt åpenbart at dette var en aften og natt da "alle" skulle ut. Det var kø både utenfor HoT Open Mind og utenfor nabostedet, det beryktede ungdomsstedet Opera. Vi ankom omkring en 10-15 minutter over midnatt, men det virket som om folk flest hadde sørget for å komme seg innenfør lenge før den tid. Det kostet 150 kroner hver for å komme inn, bortsett fra for naboen, den eneste av oss som er lovlydig LLH-medlem. Han betalte 50 kroner mindre. I starten var det ikke sitteplasser til oss, så vi ble bare gående rundt å myse på livet med hvert vårt glass i hånden. Efterhvert klarte vi dog å få karret til oss noen sitteplasser ved ekstrabaren, hvor det er ganske så trivelig å sitte. Det var mange flotte quinder å se på, denne gangen, selv i aldersgruppen 40-50 dukket det opp noen virkelig fagre quinder, blant annet en kunstner fra Flekkefjord-traktene med lang kjole og oppsatt hår. Man talte en del med henne utover natten... De fleste lesbene oppholdt seg i første etasje, så vi ble også sittende mest der, men noen av oss var naturligvis ute i bakgården for å røyke en 3-4 ganger og da benyttet man også anledningen til å titte innom de feminine danseløvene i annen etasje, som nøt Jostein Pedersens musikk. At disse mannfolkene og ungguttene holdt ut der oppe, var det vanskelig å forstå for oss som bare stakk hode innom noen får ganger. Det må jo ha vært godt over 30 grader der inne og trangt som sild i tønne. Maken!

Oss opp i årene, i alle fall de av oss med hengejur, hadde lite å hente i annen etasje. Da var det meget hyggeligere i første etasje, hvor det verken var like fullt eller like varmt, og det var nok av folk der nede også, med få eller ingen ledige sitteplasser og fullt dansegulv. Alt i alt tror jeg at jeg kjøpte drikkevarer tre ganger og jeg prøvde vin av begge farger samt pils. At de avdankede herremennene bet tennene sammen og holdt ut i annen etasje mener naboen kom av at der var det ungdommelig ynde og skjønnhet å bivåne og det lever jo en gjengs 50-åring på til neste helg. Det vites - og det med rette. Naboen og Frits var litt mer der oppe enn resten av oss, men selv de oppholdt seg mest blant oss quindene. Det fortjener de honnør for! Man går da tross alt ut for å hygge seg sammen med gode venner, ikke for å fordufte for alle vinder i folkemassen. Hvis jeg skal våge meg på å anslå hvor mange som beæret vårt skeive utested denne natten så tipper jeg ydmykt på mellom 300 og 350 stykker.

Naboens kamerater Einar, Kjell og Magnar var også tilstede og undertegnede hilste personlig på sistnevnte, dog bare kort i trappen på vei ned fra bråket i annen etasje. Man observerte også Glen og Øystein (ikke Oldboys Øystein, vel og merke), som er fjerne bekjente av naboen, men herr Thomas (Over there) druknet nok i folkemengden. Han var sikkert tilstede, men neppe i første etasje. Av quinder man kjenner til observerte man blant annet Elin, Anki, Møyfrid, Laila, Michelle, Nina, Janne, Arnhild og Elisabeth. Unge herr Arnfinn Nordbø beæret også drikkegildet med sitt nærvær, selv om han skulle synge i kirken den påfølgende dagen, dog nøt han vel for sikkerhets skyld bare kaldt vann i sitt glass. Man håndhilste på den unge herren og ønsket lykke til i kirken. (Man leste forøvrig at det gikk vel i kirken den påfølgende dagen, selv om en konservativ prest var innom for å protestere mot opplegget.) Den aldrende quinden omkring de 63-64 år var heller ikke å se denne gangen, men man talte med mange kjente og kjære i løpet av de drøye to timene man var der.

Begge innehaverene lot til å gå rundt i lokalet i sivil, denne gangen, trolig for å feire at de fikk Homofrydprisen anno 2010. Naboen presenterte meg også for et sprudlende par hvor begge het Anders. Festlig, men sikkert forvirrende når man roper på en av de to for så å få svar fra begge. Man slo også av en prat med en ung herre ved navn Eirik, som var ute med intet mindre enn to gutter på en og samme gang. Hva de to het, har man glemt, men det man husker er at man også slo av en liten prat med en hyggelig ung mann fra hovedstaden ved navn Øyvind, som fortalte meg at han bodde i oljehovedstaden for noen år siden. En quinde omkring de 45 ved navn Astrid var også hyggelig å konversere med i bakgården. Hun hadde mistet samboeren sin i folkemassen og slik sett ble jeg en slags selskapsdame for vedkommende, en stakket stund. Alt i alt var det mange hyggelige mennesker ute og luftet seg denne natten.

En stund før klokken 02.30 forlot Turid, naboen, Frits og undertegnede lokalet og gikk ut på gaten for å kjøle oss ned og finne ut hva vi nu skulle ta oss til. Turid gikk inn igjen for å informere Hildegunn og Jarlfrid om at vi hadde blitt enige om å bevege oss i retning Eiganes og at de var velkomne efter, om de hadde ønske om et rolig nashspiel. Da Turid kom ut igjen var det med bud om at de to ville fortsette å herje på Hot Open Mind en stund til og således gikk vi 4 hjemover - via torget med dets bråkete omgivelser. Vi hadde ikke hygget oss en halvtime en gang før Hildegunn og Jarlfrid ringte på døren og ville inn med 4 andre feststemte skeive gjester. Jeg sa at jeg hadde en mor i huset, som neppe ønsket for meget bråk, men at de var velkomne inn en times tid, mot at de holdt munn. Det var forøvrig Thomas og Tommy samt to lesbiske jenter ved navn Martha og Kine, hvorav sistnevnte var i 20-årene og Martha noget eldre, kanskje omkring de 35. Det ble heldigvis ikke noe tull her og verste var over innen halvtimen hadde gått fordi Thomas fant et bedre alternativ. Jeg rådet alle feststemte til å slå følge og antydet at det neppe ble særlig lenge før man avsluttet i villaen. Enden på visen ble at bare Martha ble igjen her, forutenom oss 4 andre, da. Vi ble sittende oppe til klokken passerte 05, før alle gikk hver til sitt. Turid og Martha dro samtidig, men jeg vet ikke om de slo følge videre.

Da jeg sto opp midt på dagen søndag hadde mor allerede vært innom stuen og ryddet en hel del og jeg gikk sporenstreks inn dit for å rydde resten, så hun skulle slippe gulvvasken og tømming av askebegerene, som vel var det eneste som gjensto. Litt rusk og rask her og der ellers også, men hun hadde ryddet vekk alle flasker og glass og hadde vasket over bordet. I skrivende stund da jeg tenker tilbake på helgen må jeg si meg fornøyd med både det som skjedde i villaen og LLHs opplegg i Kirkegaten.

Nu skal jeg legge meg nedpå igjen. Tusen takk for oppmerksomheten!

Toril

torsdag 2. september 2010

Solskinn preger "Stavanger på skeivå"

Godtfolk!

Først en kortfattet rapport fra Oldboys dagbok. I går skrev herren blant annet følgende: "Og så er det jo den store ankomstdagen for Øystein, som har varslet landing på Chiang Mai International Airport klokka 18.20 i kveld. Man gleder seg til å få besøk, og så kommer Sveini og Michelle allerede på mandag den 6. og blir her i fire dager. Du verden, man føler seg beæret over storfint besøk." I dag er det også avsnitt på avsnitt om hans liv og levnet der nede i Thailand. Et av avsnittene forløper som følger: "Jeg registrerer med beklagelse at Leif Johan Sevland, Stavangers utmerkede ordfører gjennom snart 16 år, har besluttet å ikke stille til gjenvalg. Jeg antar det kanskje også har sammenheng med at kona, som var min sjef gjennom over 10 år, har vært litt syk i det siste, uten at det vites for sikkert. Hun skal visstnok være tilbake i jobb nå."

Den lærde quinde fikk tilsendt de siste tre innleggene fra herrens dagbok i dag av en behjelpelig herremann - trolig en fan av dagboken han med. Jeg lot en fagkollega få lese igjennom dagens innlegg og vi er begge skjønt enige i at Oldboys sprog er av ypperste kvalitet. Herren skriver på det flotteste riksmål der tenkes kan og verken min kollega eller undertegnede fant en eneste skrivefeil i nevnte innlegg. All honnør for det! Interessant er forresten det han skriver om at vår kjære ordfører har bestemt seg for å trekke seg neste år. Hans hustrus kreftsykdom - hun så ikke meget godt ut under gårsdagens pressekonferanse - er trolig en av hovedårsakene til hans avgjørelse, men så har han da også sittet som ordfører i 14 år og 11 måneder. Til tross for hans lange karriere er han ennu bare knapt 49 år. Hustruen er 55.

I dag har man hatt norskundervisning i to forskjellige 8. klasser. I tillegg satt jeg med diverse papirarbeid i nesten to timer i formiddag, blant annet forberedet jeg morgendagens heimkunnskapstimer og jeg gikk igjennom boklisten for efterbestilling av pensumbøker, som skal leveres til rektor snart. Naboen og jeg tok oss dog tid til en blås ute i solen i dag, men da gikk vi naturligvis et stykke unna skolegården, slik at ingen av elevene skulle oppdage hva "forbildene" drev med av ufornuftigheter. Naboen tok seg noen drag av pipen, mens jeg rullet meg en real rød mikstur, som varte i 5 minutter(!). Vi som røyker på skolen utgjør kanskje omkring 20-25 % av personalet og blir noget uglesett av enkelte andre. Et ekte kristent menneske i 40- og 50-års alderen må naturligvis se ned på alle som ikke lever akkurat slik som de selv og benytter en hver anledning til å tale varmt om hyttene sine i Ryfylket, om ungene som studerer medisin eller teologi og om kirkekaffen, men kritikken av homofile, folk som liker å ta seg en fest eller 5 og lignende er heller aldri langt unna. Jeg er glad naboen og 3-4 andre av mine kolleger er reale folk uten slike nedlatende og falske holdninger. Skål for det!

I skrivende stund lar man seg irritere over bråket fra Lassa-området, hvor det visstnok foregår en musikkfestival ved navn "Rått og Råde". Stakkars naboene, sier nu engang jeg, når man hører det helt til Eiganes. Opplegget skal vare t.o.m. 4. september, i følge frøken Hildegunn, som telefonerte rett før bloggen skulle forfattes. (Lyden fra konsertområdet høres også ute på ballkongen til Hildegunn i Saxemarken.) A-ha skal på scenen i aften og dit skal Hildegunns datter. Hun telefonerte i grunnen for å informere om hennes og Jarlfrids tilstedeværelse ved lørdagens kalas i villaen. Turid hadde hun ikke fått tak i, men vi ble enige om at jeg kan prøve å telefonere både henne, Anki og Heidi i aften. Forøvrig har også min gode nabo samt hans kamerat Frits informert om at de vil komme hit på lørdag. Jeg gleder meg meget til klokken passerer 19.30 om to dager - da bliver der kalas i villaen!

I aften arrangeres det "Homosnakk" og fra hjemmesiden til "Stavanger på skeivå" skrives dette om aftenen: "Talkshow om homoliv og kultur (fjorårets store suksess).
Homohelter, før og nå. Programleder Elisabeth Hovland i samtale med lokale homohelter. Musikalske innslag ved Jorun Hodne.
Sted: St. Petri kjelleren." I går var det offisiell åpning med blant annet Stavanger-biskopen til stede og årets "Homofrydpris" gikk til Hot Open Mind og de to innehaverene, herrene Hugo Ferkingstad og Tomas Spinola. Den lærde quinde gratulerer så meget! Det må sies at de to er høyst verdige vinnere, som har brukt meget tid og penger på å få til et skikkelig treffsted for oss skeive i denne byen. Det alle venter på er naturligvis den store festen på Hot Open Mind, som kanskje trekker så meget som 400 gjester, men da blir det i så fall neppe plass til alle der inne, dog kan man kanskje presse overtallige inn i bakgården. Været skal i alle fall vise seg fra en bedre side på lørdag og godt er nu det. I dag har det også vært solskinn.

Nu skal jeg arbeide litt med skolerelaterte saker. En ung mannlig kollega av meg prøvde å spore opp læreplanen for norsk fordypning (trinn 8 til 10) i formiddag og kom til meg fordi jeg er seksjonsleder for norsk ved ungdomsskolen og lurte på om jeg hadde en utgave til han. Han kunne ikke selv se at en slik plan lå i de permene på arbeidsommet hvor alle fagplaner skal ligge, og skal sant sies så har jeg ikke sett noe til fagplanen i det faget på aldri så lenge selv heller. Selv har jeg aldri undervist i det fordypningsfaget, men herren skal gjøre det som valgfag i vår og trenger naturligvis å vite hva det går i før januar. Jeg lovet han å se om jeg kunne finne en kopi til i morgen og nu skal jeg lete på internett i håp om å kunne skrive ut en utgave til han. Det er litt flaut når jeg ikke har full kontroll på tingenes tilstand, men men. Finner jeg ikke noe så kommer jeg til å bestille en utgave fra ut Utdanningsdirektoratet i morgen formiddag.

En god aften bedes!

Toril
Site Meter