mandag 31. mai 2010

Vellykket Eurovision Song Contest

God mandag!

Man har lagt bak seg en helg med blant annet en vellykket gjennomføring av Eurovision Song Contest. At Norge bare kom på 20. plass av i alt 39 land (om man regner med de land som gikk ut i delfinalene) betyr mindre enn at Norge klarte å gjennomføre et slikt stort prosjekt. Bildet til høyre er av min favoritt, Niamh Kavanagh, som dessverre bare kom på 23. plass. Hun hadde fortjent førsteplassen, intet mindre. Ikke bare var sangen meget flott, men quinden i seg selv er også meget å se til. Skål!

At Irland kom nesten sist var noget sørgelig, ei heller tippet jeg rett nummer to og tre. Jeg tippet Serbia på tredjeplass og Belgia på plass nummer to, men hell i slik tipping har jeg dog aldri. Serbia klarte bare å komme på en 13. plass, Belgia på en 6. plass. Vinnersangen fra Tyskland tippet jeg skulle klare en 17. plass. Uansett hvorledes det nu engang gikk med de enkelte sanger og land; mor, naboen og jeg koste oss stort til finalen med konjakk, kaffe og kaker på bordet. Naboen var av den oppfatningen at en av de tre programlederene, herr Erik Solbakken, var så kjekk at han burde skifte fil - og det sporenstreks. Så vidt meg bekjent er herren godt gift med en eller annen heldig quinde i 20-årene. Alle de tre, som hadde det ærefulle og meget tunge oppdraget med å lede showet foran hele Europa, gjorde en meget god jobb.

Jeg har ennu ikke talt med Hildegunn og Jarlfrid, som skulle til Hot Open Mind for å bivåne sangkonkurransen på fjernsynet, men jeg regner med at det ble full rulle og at de hygget seg stort blant andre skeive utover natten. I det hele har man hatt en meget rolig helg, men det skulle man ikke trodd i dag da hodepinen herjet som verst. Jeg klarte mine pålagte plikter i skoleverket, men måtte legge meg nedpå sofaen og hvile i halvannen time da jeg kom hjem. Efter hvilen samt en paracet ble jeg såpass i form at jeg orket å sitte oppe resten av dagen, men jeg droppet å lage middag i dag. I stedet ble det rundstykker på mor og meg, men det var godt det også.

Dessverre orker jeg ikke å forfatte et langt innlegg i dag. Nu skal jeg ta meg en kopp med salviete, en ibux og finne ensomheten i dobbeltsengen.

Toril

torsdag 27. mai 2010

Det lakker og lir mot helg

God eftermiddag!

Før jeg skriver om de få hendelser man har tenkt å skrive om i dag ber jeg eder ta en ekstra titt på bildene fra forrige blogginnlegg igjen. Undertegnede synes det er helt utrolig at Eunice Bowman har forandret seg så lite fra 1980 (bildet i midten) til 2009 (bildet fra 111-års dagen). Fortsetter denne seine aldringsprosessen kan jo nevnte quinde oppleve å leve i ennu noen år, men det er klart at ting kan skje fort i den alderen. Når man titter på bildene av datteren (tatt i 1980 og 1997) ser man en quinde som skrantet meget på bare 17 år. I følge de opplysninger man har innhentet fra et barnebarn av Eunice døde Doris Shepherdson (datteren) i 1997, 73 år gammel. Den andre datteren fra dette ekteskapet, Constance (Connie) Thompson (født 1926), døde i vår. Sønnen Thomas, som døde i 2007, var født i 1922 og ble således omkring 84-85 år gammel. Eldstesønnen Norman (født 1920) har man ingen andre opplysninger om enn at han ei lenger lever. Eunice' første ektemann var bare 28 år da han døde i 1928. Det var nok om denne super-hundreåringen for denne gang.

Den lærde quinde har ellers hørt rykter fra noget sikre kilder, som sier at byens ordførerfrue skal være ved godt mot og at ting tyder på at hun kommer til å bli helt frisk fra kreftsykdommen hun lider av. Det er vel på sitt mest hektiske ved UiS, hvor hun har sitt daglige virke, nu i disse tider. Mai og juni er jo fullpakket med eksamener, møter, retting, karaktersetting, planlegging av neste skoleår osv. for de som arbeider med utdanning. Det gjelder også i grunnskolen, noe som med rette kan sies. På ungdomsskolen er det full rulle i disse dager. Man har så smått begynt å tenke på karaktersetting og de siste stiloppgaver og norskprøver skal kjøres neste uke. I dag var det eksamen i engelsk hos oss, noe som berørte enkelte klasser og noen av mine kolleger. Jeg tittet på noen av oppgavene for moro skyld - det lå et eksemplar på lærerværelset - og kan med rette si at jeg er glad det ikke var jeg som skulle opp i fremmedspråk i dag. Det er en ting å kunne språket, dog noe ganske annet å kunne skrive om spesifikke temaer på det språket.

En av mine norskklasser skal ha skriftlig-muntlig prøve i norsk neste uke og man har brukt deler av dagen til å sette sammen denne, slik at man ikke trenger å bruke helgen på det. Følgende 4 oppgaver kommer med på prøven:

Språklige virkemidler:
1) Dette diktet har både metaforer og sammenligning. Eksemplifiser!

"Mine øyne
Vokter
Ditt ansikts skiftende spill.
Som
Gale hunder
Farer de rundt i ditt
Ansikts daler og fjell.
Halsende
Etter dine tankers flukt."

2) a) Hva er klisjé?
b) Eksemplifiser.

3) Hva er en allusjon?

Grammatikk:
4) a) Hva er forskjellen på semantikk, morfologi og syntaks?
b) Bøy de personlige pronomenene i subjektsform.
c) Hva er forskjellen på sterke og svake verb?

Min andre norskklasse får utdelt oppgaver til norskstil i morgen, som skal leveres inn neste uke. De kan velge mellom følgende tre oppgaver:
1) Skriv et leserinnlegg til en avis, hvor et fritt tema tas opp. Husk å være saklig samt å ha sakprosasjangeren i bakhodet under arbeidet med innlegget.
2) Analyser novellen "Kruttrøyk" (1945) av Torborg Nederaas.
3) Skriv et eventyr efter eget hode. Husk å ta med typiske eventyr-kjennetegn.

I morgen er forøvrig fristen for å levere inn ønsker om hvilke fag og klasser man vil undervise neste skoleår. Jeg regner med at ledelsen begynner puslespillet det jo er å legge neste års timeplan allerede over helgen. Jeg vet at arbeidet med å få på plass timeplanen kan ta ukesvis fordi det er så mange hensyn å ta. Man må ta hensyn til hvilke lærere som kan undervise i hva, hvilke lærere som kan eller vil ha klassestyreransvar, at timer ikke kolliderer, at den enkelte lærer har undervisningsfri når det er seksjonsmøter, at de som har under 75% stilling ikke må møte på post hver dag (da det blir unødvendig meget frem og tilbake) samt at flest mulig får sine ønsker oppfylt. Jeg la papirlappen med mine ønsker på rektors kontor i eftermiddag og det sto det meget enkelt: "Vil ikke ha klassestyreransvar. Vil ikke ha over 80% stilling. Ønsker å følge klassene videre i norsk. Ønsker heimkunnskap." Det blir spennende å følge med på leggingen av timeplanen utover i juni, men det blir nok juli eller august før man får sikkert svar på hvorledes den blir.

På lørdag arrangeres Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix) i Oslo og allerede nu har tusenvis av mennesker ankommet hovedstaden i anledning den store internasjonale finalen. På tirsdag gikk den første delfinalen av stabelen (hvor blant annet Finland røk ut) og i aften skal delfinale nummer to sendes fra hovedstaden. Da skal ytterligere 17 land bli til 10. Sammen med de 10 landene som gikk videre på tirsdag skal så disse 10 landene, de 4 store (Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania) samt vertslandet konkurrere om årets vinnerlåt. Det blir altså i alt 25 land i finalen. På Hot Open Mind skal det, som seg hør og bør på en nattklubb for skeive, arrangeres sammenkomst med storskjerm i forbindelse med lørdagens finale og dit vet jeg at både Hildegunn, Jarlfrid og Anki skal. Undertegnede har dog bestemt at det ikke blir noe tull og tøys nede i sentrum denne helgen, rett og slett av økonomiske og helsemessige årsaker. I stedet har man spurt om naboen har lyst til å tilbringe aftenen sammen med mor og meg og det ville han. En rolig aften med finalen på fjernsynet og god drikke i koppen sammen med naboen og mor er ei heller å forakte, så det så. En 62-åring trenger en "frihelg" fra fyll og fanteri innimellom.

I går fikk jeg ikke tid til å forfatte et innlegg til min ringe blogg, men av gyldige årsaker. Jeg hadde nemlig mer enn nok med å vaske og støvsuge i annen etasje i går. Jeg støvsuget alle gjesteværelsene, vasket gulvet på soverommet samt på kontoret og tørket støv der det var som verst. Jeg tror jeg brukte nesten to timer på å renske opp i elendigheten. I tillegg til vaskingen og støvsugingen skiftet jeg lyspære i gangen, banket teppet, som ligger i gangen, og jeg gjorde et tappert (dog ikke helt vellykket) forsøk på å få rent computerens tastatur. Man er dog en Flittig Lise.

I aften skal man lese ut Agatha Christie-romanen, slappe av og legge seg tidlig. Det var alt for i dag.

Toril

søndag 23. mai 2010

Eunice Bowman (111) nu Storbritannias eldste person

God søndag!

Enkefru Eunice Bowman, født 23. august i det herrens år 1898, er nu offisielt Storbritannias eldste person efter Florrie Baldwins bortgang. Nevnte quinde er Europas 5. eldste person, mens hun "bare" er på 25. plass på verdensbasis.

Bildet til venstre er fra 111-års dagen i fjor og som man ser er hun fremdeles oppegående, både fysisk og mentalt. Der i gården er det intet tull. Bildet i midten ble tatt i 1980 da Eunice fremdeles var en "ungdom" på 82 år, på besøk hos eldstedatteren Doris Sheperdson. Det siste bildet skal være det siste som ble tatt av datteren, kort tid før hun gikk bort.

Det er faktisk 91 år siden Eunice, viss pikenavn var Crook, giftet seg. Ektemannen døde allerede i 1928, men Eunice visste råd og giftet seg nok en gang, men da også han tok en tidlig død (i 1950) bestemte hun seg for å leve resten av sitt liv som enkefru. I sitt første ekteskap fikk hun to døtre samt to sønner. Det er dessverre ikke bare Doris som har forlatt denne verden. Så sent som i år døde den yngste datteren, Connie Thompson (83). I 2007 døde Thomas, da i 80-års alderen, og også Norman er nu død. Av de to døtrene fra ekteskap nummer to lever bare Ann (65) igjen. En søster var 100 år da hun døde i 2005 og moren, som Eunice tok seg av de siste årene, gikk bort i 1970, 92 år gammel.

Til slutt noen få ord om dagen. Mor og jeg har hatt en meget stille og fredelig søndag i villaen og det eneste besøket vi hadde i dag var av naboen, som var invitert til middag. Man serverte biff med godt tilbehør ved siden av klokken 16.30 i dag. På slike deilige dager får man tid til å gjøre det man ellers ikke tar seg tid til, blant annet lesing. I dag har jeg lest i en kriminalbok av Agatha Christie, som heter "N eller M?" I den romanen er det Tommy og Tuppence som spionerer og efterforsker mystiske hendelser. Meget spennende så langt, men jeg har ennu bare kommet halveis. Jeg har også lest noget i dronning Wilhelminas selvbiografi fra 1960; en meget god og detaljert beskrivelse av et 80-årig liv som prinsesse og dronning i Nederland. I aften har man også tittet på fjernsynet og kost seg med kaffe og kaker og man har hjulpet mor med å vaske håret hennes. Nu skal jeg ta meg et velfortjent fotbad i grønnsåpe- og kamfervann.

Toril

lørdag 22. mai 2010

Pinseaften

God helg, ærede lesere!

I dag fant jeg på å la en tidligere amerikansk president være prydbilde i blogginnlegget. Herr Warren G. Harding vant valget i det herrens år 1920 og etterfulgte den 4. mars 1921 Woodrow Wilson som USAs 29. president.

Den 2. august 1923 oppholdt han seg på Palace Hotel i San Fransisco sammen med blant andre hustruen Florence. Han hadde da følt seg noget redusert i noen dager og legene antok at han led av lungebetennelse. Situasjonen var dog ikke dramatisk og presidenten konverserte dannet med sin hustru i hotellets presidentsuite da han plutselig falt død om. Det var hjertet som sviktet og i efterkant har man antatt at hans pustebesvær og "lungebetennelse" trolig var vann i lungene som følge av sviktende hjerte, noe man altså ikke oppdaget i tide.

Warren G. Harding ble 57 år gammel og er, forutenom John F. Kennedy, den eneste amerikanske presidenten viss far fremdeles var i live ved hans bortgang. Det påfølgende året vandret også hustruen Florence hen, 64 år gammel. Hans far, George T. Harding, gikk bort i 1928. (John F. Kennedy er forøvrig den eneste amerikanske presidenten gjennom historien som fremdeles hadde en bestemor i live da han døde.)

I går aften inviterte frøken Hildegunn til kalas, men den som ble dårlig og måtte ordne seg med drosje allerede klokken 23, det var undertegnede. Jeg var ikke i slaget hele aftenen, men da jeg begynte å innta sterkere saker ble jeg bare kvalm og trøtt, selv ikke to kopper med svart kaffe fikk liv igjen i skrotten. Nu da det er sagt skal det også sies at det var hyggelig den tiden jeg var der. Forutenom de jeg nevnte skulle være til stede i gårsdagens blogg var også en frøken ved navn Anne-Marit til stede og hun var meget maskulin, for å si det som sant er. Ikke likte jeg hennes utagerende væremåte og grove latter heller, men Hildegunn og Jarlfrid lot til å finne dette quindemennesket interessant nok. Jeg oppfattet at hun har sitt virke ved et av byens sosialkontorer, men jeg er noget usikker på om hun var lesbisk eller bare maskulin fordi hun drev og skrøt så meget av en eller annen dansk herremann. Samme kan det være.

Jeg har faktisk ikke telefonert verken Turid eller Hildegunn i dag, så jeg aner ikke hvorledes aftenen og natten utartet seg for de mer eller mindre virile quindene. Min skallede nabo ble jo med meg tilbake til Eiganes, men gikk hjem til seg selv fordi jeg var trøtt. Jeg våknet litt til live igjen da jeg kom hjem; nøt en god brødskive med brunost og en kopp med melk, tittet på reprisen av prinsesse Julianas begravelse fra april 2004 og slappet godt av i stuen. Klokken var omkring 01.15 da jeg fant ensomheten i dobbeltsengen.

I dag sto jeg opp omkring klokken 09.30. Efter å inntatt en god frokost samt morgenkaffen sammen med mor gikk jeg til Prix og handlet inn matvarer til helgen for godt over 400 kroner. Blant annet kjøpte jeg biff, som man skal nyte som søndagsmiddag med godt tilbehør til. Det var ganske tungt å bære varene tilbake til Torfæusgaten fra Prix - man måtte ta to pauser - men det gikk til slutt. Særlig hardt var det for min høyre arm, som bar den tyngste av posene. I den posen var det både melk, juice og brus. Det ble bare tomatsuppe med makaroni oppi og rundstykker ved siden av til middag i dag, men til gjengjeld skal vi kose oss med nybakte boller og kaffe nu i aften. Jeg så forøvrig nettopp annen episode om Bernadotte-slekten på NRK, et meget interessant program.

Man har ikke planlagt noe spesielt verken for aftenen eller for helgen som sådan. Naboen kommer på besøk igjen i morgen en eller annen gang og mor blir hentet i morgen formiddag for å delta på gudstjeneste sammen med en venninne, men det skjer neppe meget annet i pinsehøytiden. Siden det er så lite å skrive om velger jeg å avslutte dagens innlegg nu, men deler først et egenskrevet dikt om pinsen med eder.

"Pinsen

I Jesu navn bedes
alle liljer å spre glede nu.
Den tid man deler med
liljene er pinsens tid."

Ydmykt, Toril Z.

fredag 21. mai 2010

Man ønsker ens lesere en god pinsehøytid!

Godtfolk!

Så var det helg og attpåtil langhelg med meget tid til å ta vare på seg selv, nyte sterkere saker og kose seg sammen med gode venner, god litteratur og foran fjernsynet. Det skal bli godt å få slappe av i helgen, men i aften skal man altså på besøk til Hildegunn på Saxemarken for å hygge seg. Dit kommer også Anki, Turid, Jarlfrid samt min skallede nabo på 65 år. Det ryktes også at det skal finne sted en annen sammenkomst i en av naboblokkene i regi av en viril herremann, som også er en fast gjest på Hot Open Mind. Vi får se hvem som klarer å spille høyest musikk, ikke det at det er en konkurranse, dog. Hildegunn omgås ikke de andre skeive i sitt nabolag uansett, men hilser raskt de få gangene hun påtreffer de på Prix-butikken i nabolaget. Skål!

Det blir ikke noe langt innlegg i dag, men et kort et er vitterlig bedre enn intet innlegg i det hele tatt. Man var med naboen innom vinmonopolet på Straensenteret efter endt lærergjerning i dag og mens han fant seg to flasker med konjakk gikk jeg og plukket med meg en flaske hvitvin samt en halvflaske med nederlandsk eggelikør. Nina og Grethe var også en tur på vinmonopolet og handlet inn til grillfest i morgen, men de skulle visst ta det rolig og nyte hverandre nu i aften. For min egen helses skyld samt av økonomiske årsaker har jeg besluttet ikke å gå på byen i dag, men heller fortsette festlighetene i villaen efter kalasets slutt hvis man ikke er fornøyd med inntaket av sterkere saker så langt. Egentlig tenkte jeg å drikke moderat også mens jeg er hos Hildegunn, slik at jeg slipper å ligge til sengs hele formiddagen i morgen. Man må også huske på at handlingen til helgen må skje før klokken 16.00 i morgen, hvis ikke er det for sent.

I aften skal også første del av en dokumentar om Bernadotte-slekten vises på fjernsynet, men jeg får vel sett den i reprise, formoder jeg. Jeg er jo en ihuga monarkist og kan det som kunnes bør om de kongelige i Europa, men nye dokumentarer kan jo alltids komme med ny informasjon likevel. Det skal også ha kommet en ny biografi om den britiske Dronningmoren, som døde 30. mars 2002, og den håper jeg blir å finne i bokhandelen innen sommeren er omme. Får jeg fatt på den akter jeg å lese ut hele biografien på en og samme dag samt å studere den mer i detalj efterhvert. En morsom detalj om Dronningmoren er at hun døde nesten 110 år etter at den eldste søsteren gikk bort. (Søsteren var født i 1882 og døde i 1893.) Det er nesten rekord! Ingen av Dronningmorens 8 søsken levde lenger enn 77 år, som er noget underlig, men hun lignet nok ut av slekten. Engelsk radio (visstnok BBC) kunngjorde forøvrig at dronningen var død før de satte på nasjonalsangen her forleden dag, men det hele viste seg å være en spøk, som ikke falt i særlig god jord hos den gjengse brite.

Det var dagens innlegg. Toril

torsdag 20. mai 2010

Det stormer rundt Carl I. Hagen

Godtfolk!

Efter at Carl I. Hagens tidligere svigersønn sto frem som transvestitt i programserien "Jentene på Toten" har det atter blåst rundt den tidligere FrP-lederen. Denne ganger er det i den nærmeste familien det blåser som verst. Denne uken skrev Carl I. Hagen en kronikk, hvor han var meget kritisk til hvorledes den tidligere svigersønnen, nu quinde, har kommet ut av skapet, uten tanke på hvordan de 4 barna (Hagens barnebarn) ville få det. Det er vel neppe noen hemmelighet at man kan bli noget sjokkert når faren plutselig begynner å ikle seg dameklær på nasjonalt fjernsyn. I går lot også FrP-kongen seg intervjue av flere fjernsynskanaler og gjorde det klinkende klart at han mener hans barnebarns ve og vel ikke har blitt satt i første rekke i den prosessen, som visstnok skal ha foregått over lengre tid. Camilla Hagen Lindalen synes programmet har vært en sterk påkjenning for hele familien, men særlig skal barna ha hatt det vanskelig i forbindelse med den offentlige åpenbaringen.

I dag fortalte Camilla, Hagens datter, at hun har vært i dialog med den lærde Elsa Almås, som er sexolog og gift med Esben Esther Pirelli Benestad, som har kommet med mange gode råd i saken. Den portugisiske transe-quinden, Pietula Mena, har også ytret seg i sakens anledning og mener det er viktig at man setter barna i sentrum, selv om en slik komme ut-prosess alltid kan komme til å være sårende for noen. Man bør ta det i barnas tempo, mener fru Almås. At det kan finnes en viss bitterhet i forbindelse med skilsmissen i denne saken er vel heller ikke usannsynlig, men det at både far og datter Hagen samt frøken Lise Lindalen (altså x-mannen til Hagens datter) nu velger å lufte familieproblemene i mediene gjør neppe at det blir ro i heimen med det første. Man hever kaffekoppen til en skål for all denne festlige underholdningen!

Så noen få ord om Thailand. Herr Oldboy skal i dagens innlegg i sin ringe dagbok på gaysiren ha informert sine lesere om at det nu begynner å roe seg i Bangkok og at det i alle fall er fredelig i Chiang Mai, hvor herren selv oppholder seg i sin flotte leilighet. På Dagsrevyen i aften ble man informert om at opprørerene, om man kan kalle dem det, har gjort skader for millionvis i hovedstaden i løpet av de siste dagene, men at de fleste lederene bak bråket nu skal være satt i kasjotten samt at tilhengerene enten har gått i dekning, har gått tilbake til sine huslige sysler, har blitt tatt av dage eller har blitt satt i kasjotten de med. Som min skallede nabo så frivolt uttrykte det på lærerværelset nu i eftermiddag så later det til at det atter er trygt å ferdes i Gangbangkok. Man hever kaffekoppen nok en gang!

Livet i villaen går ellers sin vante gang, uten de store hendelsene. Jeg måtte skifte en sikring i kjelleren da jeg kom hjem efter arbeidsdagen i dag fordi den kursen som vannpumpen får sin strøm igjennom på mystisk vis hadde gått, men det sto så absolutt over seg å ordne opp i det. Eksamen i norsk forløp uten dramtikk i dag, selv om jeg måtte trøste en jente, som mente hun kom til å stryke, og som satte seg til å gråte ute på gangen efter å ha levert fra seg papirene. Når en giktbrudden bestemor-skikkelse trøster, taler varmt og byr på brus, da går det seg alltid til og innen 10 minutter hadde gått var det atter et smil å spore. Rektor informerte oss forøvrig i dag om at vi ikke kommer til å få penger til noen vikarer resten av skoleåret fordi kommunen er "fattig" samt at høstens budsjett kan komme til å bli meget stramt. Jaja, til høsten er det ikke engang sikkert man lever, så den tid den sorg...

I morgen er jeg invitert ned til Hildegunn på pils og kake sammen med resten av gjengen, noe som sikkert blir hyggelig. Jeg får benytte anledningen til å oppnå en viss promille, slik at jeg med god samvittighet kan sitte edru i villaen sammen med min senile mor resten av helgen. Det blir jo langhelg nu med pinsehøytiden på dørstokken og mor skal sikkert i kirken en av dagene. Det var dagens innlegg.

Toril

onsdag 19. mai 2010

Flott mai-vær i Stavanger

Riktig god aften!

I dag har man for annen dag på rad strålende sol her i Stavanger, dog er det meget varmere på østlandet enn hva det er her, men at solen skinner er i alle fall meget bedre enn at det regner. I skrivende stund viser gradestokken 12 grader i skyggen, men hos mine søstre er det henholdsvis 14 grader (hos Bente) og 15,5 grader (hos Sissel). Også i morgen skal det bli godt vær, men i helgen tror jeg det blir overskyet igjen.

Fra Thailand kommer det rapporter om at regjeringen nu skal ha kontroll over situasjonen, selv om det fremdeles er uroligheter enkelte steder i hovedstaden. Aftenposten skriver følgende om saken nu i aften:

"Den thailandske statsministeren Abhisit Vejjajiva sier i en tale på lokalt fjernsyn at han er overbevist at roen vil bli gjennopprettet. Samtidig truer myndighetene med å skyte plyndrere og brannstiftere, melder nyhetsbyrået Reuters.

- De kan bli tiltalt for terrorisme, sier statsministeren.

Det er en tiltale som i verste fall kan medføre dødsstraff. Store deler av Bangkok er røyklagt etter de kraftige opptøyene onsdag."

Også i dag ble det en hektisk dag på Tasta-skolen, selv om man kun hadde to undervisningstimer. Den lærde quinde mottok i dag eksamen, som skal deles ut til enkelte av skolens norskelever i morgen. Jeg skal ikke tabbe meg ut ved å referere til oppgavene her i min ringe blogg, men jeg brukte en times tid av dagen til å sette meg inn i oppgavene, slik at jeg kan bistå elevene om de måtte lure på et eller annet i forbindelse med en eller flere av oppgavene. I tillegg måtte jeg ta på meg en vikartime for en fagkollega av meg i eftermiddag, som dessverre ble syk og måtte reise hjem efter lunsj. Vi mangler fremdeles vikarer ved skolen fordi en kollega er sykemeldt 100%, uten at vi har fått noen inn utenfra.

Det kom også til munnhuggeri mellom enkelte av mine kolleger på lærerværelset i formiddag. Det var visst en av quindene i 50-års alderen som kom med en eller annen unødvendig kommentar ovenfor en mannlig kollega i begynnelsen av 30-års alderen; et eller annet med at han så trøtt ut og at han sikkert hadde festet i helgen eller noe i den duren. Jeg kan forstå at han ble sint og satte henne på plass for det er ikke hennes sak om andre tar seg en fest eller ei, dessuten så vet jeg (efter å ha talt med han i går) at han bare er meget sliten for tiden og at han gleder seg til sommerferien osv. Han studerer nemlig ved siden av at han underviser 80% her hos oss. Jeg synes herren er meget sympatisk jeg og at han har vært borte 2-3 dager denne terminen, trolig efter røffe helger, betyr mindre enn det faktum at han er meget flink med sine elever. Jeg synes det er dumt at han ikke blir med oss efter sommerferien, men men...

I dag laget jeg pannekaker til middag, som mor og jeg spiste med stekt kjøtt og syltetøy på. Jeg synes det er meget godt å spise to pannekaker med kjøtt for så å avslutte med to pannekaker med noget søtt på. Således blir det nærmest som å avslutte middagen med dessert. Jeg drakk to glass med melk til. Halvannen time senere drakk vi svart kaffe med sjokolade og kjeks til. Akkurat da vi satt og hygget oss ved kjøkkenbordet med kaffekoppene våre gikk strømmen, men bare for en stakket stund på rundt 5-10 sekunder og det var det hele. Ikke vet jeg hva som tilstøtte, men uansett hva det nu enn var så gikk det fort over. Skål for det!

I går aften telefonerte frøken Hildegunn og hun var glad for at moren nu er tilbake på sykehjemmet, efter å ha vært sengeliggende på sykehuset i flere dager. Jeg tror moren hennes er 74 år eller der omkring, men hun lider av Alzheimers og er meget rørete. Den frivole quinde hadde også sladder å by på fra lesbemiljøet. Jarlfrid skal ha tilbrakt helgen med en meget yngre quinde ved navn Anita. Og det stopper ikke der. Elin skal ha kastet kjæresten Eva på dør efter at sistnevnte skal ha rotet med en tredjeperson på en eller annen fest i helgen som var. Hildegunn godter seg meget over sistnevnte hendelse, men personlig synes jeg det er dumt at det er så meget bruk og kast, krangling og kortvarige affærer i lesbemiljøet, men det er visst slik de vil ha det, de som er unge nok til å være med på det. Ikke skjønner jeg at det skal være så stort poeng i å bytte dame hver helg, men vi født før 1960 skal kanskje ikke forstå.

Ydmykt, Toril.

tirsdag 18. mai 2010

Meget å gjøre i lærergjerningen og i villaen

God aften!

Det er nu full rulle på ungdomsskolen, slik det alltid er den siste måneden før sommerferien. I dag hadde man allmøte igjen, hvor man planla alle de utenomfaglige aktivitetene for de siste ukene, blant annet idrettsdag og utflukt ned til sentrum. Den lærde quinde avlyste dagens seksjonsmøte for norskseksjonen slik at vi kunne bruke all tid på å forberede morgendagen og delvis torsdagens repetisjon i forkant av norskeksamen, som avholdes torsdag og fredag denne uken. Slik ser eksamensmeldingen fra rektor ut:

"Følgende datoer avholdes sentralt gitt eksamen (skriftlig):

Torsdag 20. mai - norsk hovedmål

Fredag 21. mai - norsk sidemål

Tirsdag 25. mai - matematikk

Torsdag 27. mai - engelsk

Følgende datoer avholdes lokalt gitt eksamen (muntlig):

Torsdag 10.06.10

Onsdag 16.06.10.

Rektor minner om at skolen steber etter å få opp alle elevene i et muntlig og et skriftlig fag.

Lykke til!"

I tillegg til møtevirksomheten og en times norskundervisning, hvor man repeterte til norskeksamen, hadde man tre timer med heimkunnskap i dag. For en gangs skyld viet jeg alle tre timene til teori og underviste meget grundig om matnære temaer. Til neste uke skal elevene ha svart på følgende 4 oppgaver, som skal telle 25% av teori-delen av karakteren i faget:

1) Gjør rede for fett som energigivende næringsstoff. I besvarelsen skal fettyper, betydningen av ulike fettyper i kostholdet samt gode kilder for flerumettet fett være ivaretatt.
2) Gjør rede for den betydningen fru Hanna Winsnes hadde for kokkekunsten på 1800-tallet.
3) a) Hvor mange egg pleier gutter og jenter i 8. klasse å spise i gjennomsnitt
per uke? b) Hvilke næringsstoffer (vitaminer etc.) inneholder egg, som er viktige for kostholdet?
4) a) Nevn de viktigste reglene for god mat- og kjøkkenhygiene. b) Hvor varm bør maten ha vært for at de fleste bakteriene skal være tatt av dage?

I morgen har jeg to undervisningstimer i norsk. Som nevnt ovenfor skal de timene vies helt og fullt til repetisjon av sentrale grammatiske regler samt til å gi generelle råd, som kan komme godt med på eksamen. Jeg må nok sette meg ned i aften for å minne meg selv på enkelte ting innen nynorsk grammatikk til i morgen, men jeg regner med at det skal gå bra. Når det er så hektisk som det er nu for tiden får jeg lyst til å kaste meg på avtalefestet pensjon, nyte livet og gi en lang blanke i skoleverket. Dog har man nu engang godt av å komme seg ut av huset også, særlig når man bor med sin mor i en alder av 62 år og 7 måneder.

Efter at dagens lærergjerning var over og middagen var inntatt var det huslige plikter som sto på agendaen. Jeg skiftet på både mors og min seng og satte sengeklærne samt tre håndklær til vask. Da det var gjort satte jeg på en maskin med klær. I mellomtiden støvsugde jeg stue, kjøkken, gang og inne på kammerset. Jeg har også ryddet i diverse poser med flasker og bokser nu i dag, slik at pant og ikke pant er hver for seg. I morgen skal jeg levere bokser og ellers flasker man ikke får pant for ved nærmeste container. Jeg har også gått ut med søpla samt vasket i kjøkkenbenken nu i aften. Alltid er det ting som må gjøres, selv om man helst skulle ønske man kunne legge seg nedpå sofaen og lese i en god bok. Livet krever en viss innsats. Det hever jeg mitt lille glass med eggelikør for, som jeg forøvrig bevilget meg for innsatsen nu!

Til slutt vil jeg avslutte med å gi et eksempel på et tilfeldig innlegg, hentet fra den temagruppen om super-hundreåringer hvor undertegnede er med i, som drives av Robert Young. Her strides det om hvorvidt en herremann er 108 år gammel eller ei:


"Re: Tom Shonie, TX USA, 108?

Greetings,

Someone sent me this new information, which suggests that Tom Shonie's wife died
at 94, not 104 as recently claimed:

It seems, that his wife was only 94, when she died 4 years ago.

http://www.gallupindependent.com/2006/mar/032106deaths.html

Jessie Shonie

PINON, Ariz. — Funeral service for Jessie Shonie, 94, will be at 10 a.m. on
Wednesday, March 22 at the Presbyterian Church. Burial will be on family land in
Pinon, AZ.

Shonie died on March 16 in Phoenix, AZ. She was born on May 10, 1911 in
Pinon, AZ into The Tangle Clan for the Black Streak of Forest People Clan.

Survivors include her husband, Tom Shonie of Burntcorn, AZ; eight children;
sisters, Jane Smith of Burntcorn, AZ; 100 grandchildren; 200 great
grandchildren; 100 great-great grandchildren.

Shonie was preceded in death by her parents, Warren and Vivian White;
daughter, Mae T. Yazzie; sons, Bruce J. Arthur, Kee J. Athur and Henry Shonie;
sister, Alta T. Bert; brothers, Steven Tsinnijinnie, Gordon Tsinnijinnie and
Albert T. Ranger.

The family will receive relatives and friends at Jessie Shonie's residence
following services.

Tse Bonito Mortuary is in charge of arrangements.

If her age was inflated by ten years, we must suspect that his claim to age 108
is also inflated.

Regards
Moderator

--- In Worlds_Oldest_People@yahoogroups.com, "lightoftruth4"
wrote:
>
> I saw an earlier version of this story, which I attempted to post (where did
it go?):
>
>
http://www.abc15.com/content/news/phoenixmetro/central/story/108-year-old-Phoeni\
x-man-still-throwing-hoops/MW8Q-OtLxkOKOULnBEv9tg.cspx
>
>
> 108-year-old Phoenix man still throwing hoops?
> Reported by: Jennifer Parks
> Email: jparks@...
> Last Update: 5/11 8:47 pm
> 108-year-old Tom Shonie
> 108-year-old Tom Shonie
> PHOENIX -- Age may just be a number, but for Tom Shonie every birthday from
here on out is just a little more special.
>
> "Tom Shonie is the oldest man I've ever met," said Melanie Hatley, activity
coordinator for John C. Lincoln's Adult Day Health Care.
>
> And quite possibly the oldest living person in the Phoenix area still shooting
baskets!
>
> "Tom Shonie still at 108 he has still quite an arm," Hatley said.
>
> Shonie doesn't make every one of them but at 108 he has no major health
problems.
> He doesn't talk much except to say his name. He still smiles when asked about
the ladies.
>
> "He's in such great health that the doctors are wondering what's the secret to
his longevity," said his granddaughter Tisha Shurley.
>
> She thinks it has something to do with where and how he lived.
>
> Born in 1902, Shonie spent nearly a century in northeastern Arizona living on
the Navajo reservation.
>
> "They had a lot of organic food," Shurley said.
>
> She says Shonie lived surrounded by kids. He and his wife raised 16 kids and
have nearly 150 grand and great grand kids.
>
> "I can't believe he's going to be this old," Shurley said. "I never thought
we'd have him this long. It's such a blessing to have him in our lives."
>
> Doctors at John C. Lincoln Hospital say it's not all genetics, because
Shonie's wife lived to be a 104.
>
> Asked what their secret is, Shurley just laughs. "I can't tell you that," she
says.
>
> Either way she agrees Shonie has lived a good life, no doubt.
>
> Comment: while I agree that Mr. Shonie looks old, I doubt that he is "shooting
hoops" as reported. We saw on video that he threw a basketball to another
person, while in a wheelchair. That's not "shooting hoops."
>
> Also, I agree that if his youngest son is 56 and his wife died three years ago
at 104, she would have been 51. This at least casts a shadow of doubt on the age
claim.
>
> Regards
> Robert Young
> Moderator
>
>
> --- In Worlds_Oldest_People@yahoogroups.com, "andrew860329"
wrote:
> >
> > Tom Shonie has celebrated his alleged 108th birthday at Phoenix earlier this
month. His wife died aged 104 a few years ago. His youngest child is said to be
56, which would mean his wife would've been in her 50s at the time.
http://www.myfoxphoenix.com/dpp/morning_show/tom_shonie_108_birthday_05102010
> >"

Vennlig hilsen Toril

mandag 17. mai 2010

Feiring av 16. mai, dog ikke av 17. mai

Ærede lesere!

Dagens bilde i min ringe blogg er av det engang så avholdte fyrsteparet av Liechtenstein, Franz Joseph og Gina.

Fyrst Franz Joseph kom til makten i 1938 ved sin 85 år gamle grandonkels død. Hans foreldre var prins Aloys av Liechtenstein (1869-1955) og prinsesse Elisabeth av Østerrike (1878-1960). Gleden var særdeles stor i Vaduz da den 36-årige fyrsten i mars 1943 giftet seg med den 21 år gamle Gina av Wilczeck, som kom fra Graz i Østerrike. Paret fikk 5 barn, blant annet den senere fyrst Hans Adam.

I september 1989 ble Gina innlagt på et sykehus i Grabs i Sveits efter en tids skrantende helse. Det viste seg at hun led av kreft, men folket var optimistiske. Den 16 oktober tilstøtte en plutselig og uforutsett forverring av helsetilstanden og folket holdt pusten. To dager senere kom nyheten om at landets fyrstinne siden 1943 hadde avgått ved døden, bare dager før sin 68-års dag. Tapet av hustruen ble for meget for den skrantende 83-årige fyrsten, som fulgte efter henne i graven den 13. november.

(Forøvrig feiret nylig dagens fyrstinne av Liechtenstein sin 70-års dag.)

Fra Thailand kom det i dag melding om at selv om situasjonen er ute av kontroll enkelte steder i Bangkok skal det være full kontroll i resten av landet. Rødskjørte-lederen, som ble skutt for noen dager siden, gikk hjem til Jesus i natt, hørte man på dagsnytt. Herr Oldboy mener de styrende har full kontroll også i hovedstaden, men at de forsøker å holde en lav profil for ikke å lage et blodbad der nede. Hadde det vært den lærde quinde som styrte hadde man nok slått meget hardt ned på urolighetene, som ødelegger for landets turisme og bringer skam over hele regionen. Disse taskenspillerene, som reker gatelangs og skaper oppstyr hver eneste dag nu for tiden, har en så diffus sak de kjemper for at undertegnede aldri hører mediene her i landet engang prøve å gå inn på detaljene. Hva er det egentlig de er misfornøyde med?

I går aften var det 16. mai-kalas i villaen med følgende gjester tilstede; den skallede, Hildegunn, Turid, Nina, Oda, Frits og Gunnar. Oda har aldri vært i villaen før og er en venninne av Nina. Gunnar er en herremann i slutten av 40-års alderen, som visstnok var sammen med Frits på 90-tallet. Han berettet forøvrig at han begravet sin 78-årige mor sist uke og at Frits driver og hjelper han med å rydde ut av leiligheten for tiden. Jeg skal ikke detaljere alt som skjedde og ble sagt i løpet av kalaset, men jeg må skryte litt av fingermaten jeg serverte. Man hadde nemlig tatt seg flid med å kutte opp grønnsaker av mange slag, som gjestene kunne nyte med eller uten rømmedip til. Man serverte også Nachos, biter av kald makrell surret rundt tannstikkere, kjøttboller samt salte kjeks med aprikos-smøreost. Gjestene i min villa får fingermat en konge verdig. Håper ryktene om min flotte villa, min gjestfrihet og alt det gode mine gjester får går på byen.

Min 90 år gamle mor var med i stuen en stund hun også, men trakk seg tilbake før kalaset nådde ville høyder en eller annen gang mellom klokken 22 og 23. Klokken 00.20 kom det to drosjer og kjørte oss ned til sentrum, hvor vi så delte oss i to grupper. Min skallede nabo, Frits, Gunnar, Turid og bloggforfatterinden gikk til Hot Open Mind, dog via 7 Eleven-kiosken ved torget, hvor vi kjøpte oss tobakk. Hildegunn, Nina og Oda ville til Taket. Det var ikke så mange ute på byen i går som jeg hadde trodd på forhånd, men kanskje mange valgte å prioritere innsats på 17. mai fremfor å konsumere alkohol den 16. Gunnar og Frits ble ikke værende så all verdens lenge på Hot Open Mind, neppe mer enn en 45 minutter i alle fall. Vi andre hygget oss der inne til klokken passerte 02.30, men da gikk også vi hjem.

Den lærde quinde talte blant annet med lederen av fylkets Skeiv Ungdom-gruppe samt med en viril quinde ved navn Rebekka, som var ute på byen sammen med en bifil kamerat. Ja, hun var visst bifil hun med. Hildegunn, som efterhvert dukket opp, ble så klam i hakket av å se på fylkeslederen at jeg ble rent flau på hennes vegne. Man sier da vitterlig ikke at man må på toalettet for å tørke seg i skrittet rett foran flotte ungjenter. Ærlig talt! Jeg tror jeg kan sette meget penger på at Hildegunn ikke sto øverst på ønskelisten til den unge frøkenen. Man observerte en del andre kjente fjes der inne også, blant annet Alexander, Hugo, Kjell, Bitten og Elisabeth. Herren med bart var dog ikke til stede, visstnok fordi han skulle tidlig opp i dag for å spille på et eller annet instrument. Ei heller observerte man Oldboys kamerat Øystein, men ryktene sa at han var opptatt med å gjenvinne helsen efter et eller annet heftig kalas dagen før. Min skallede nabo kom i snakks med en hyggelig herremann på omkring 40 år og da vi skulle hjem ble han med - til naboen. Skål for det!

I villaen hadde Hildegunn, Turid og jeg et kort nashspiel før vi gikk hver til vårt. Vi orket ikke engang å sitte oppe en hel time, men jeg satt nu engang oppe lenge nok til å innta noget hjemmebrent. I dag har jeg vært plaget av redusert helse og hodepine efter nattens inntak av diverse brennevin. Således har man ikke feiret nasjonaldagen. Nu holder det heldigvis på å bedre seg noget. I morgen er det atter plikter i skoleverket.

Toril

Situasjonen i Thailand ute av kontroll

Ærede lesere.

Skal man tro nettavisene er situasjonen i Thailand ute av kontroll og ingen av partene later til å ta hensyn til kongens skrantende helse. Man sender de varmeste tanker til de mennesker fra Norge som måtte befinne seg midt oppe i elendigheten.

Toril

fredag 14. mai 2010

16. mai

Godtfolk!

Byens ordfører lot det fredag bli kjent at hans hustru, Anne Selnes, lider av kreft og at hun er sykemeldt fra sin stilling ved universitetets ledelse. Den lærde quinde synes naturlig nok det er trist med slikt et budskap, men med dagens velutviklede medisiner er sjansene store for at hun kommer til å vende tilbake til sin post der oppe på Ullandhaug. Fra Østerrike har det kommet budskap om at erkehertug Rudolf er død, vel 90 år gammel. Han var bror av overhode for Habsburg-slekten, erkehertug Otto (97), som forøvrig ble enkemann tidligere i år. Avdødes far døde allerede for 88 år siden; moren Zita gikk bort i 1989, 96 år gammel. Slekten styrte en årrekke dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Han efterlater seg en rekke efterkommere med hustren, som gikk bort i 1968. Han var ved sin død gift med hustru nummer to. Av søskenflokken på 8 lever nu bare Otto og Felix (93) igjen.

I aften holder undertegnede sammenkomst i villaen med 8-10 gjester! Det er meget som skal forberedes i forkant av aftenens kalas; rydding, vasking, naboens skal ordne med en hjemmelaget cd, man skal sette frem fingermat og koke opp en liter med kaffe. Således har man ikke tid til å forfatte et langt innlegg nu i dag da klokken allerede er 16.30 og gjestene ankommer 19.30.

En god aften bedes eder i kong alkohols tegn!

Toril

torsdag 13. mai 2010

Rapport på Kristi Himmelfartsdag

O' lærde quinde!

I anledning at det i år er 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson gikk bort (26. april 1910) synes jeg det er på sin plass med et bilde av den store forfatterkjempen her i min ringe blogg. Her ligger Bjørnson på dødsleie i Paris og hans fru Karoline sitter ved sengekanten og konstaterer fattet at et 52-årig ekteskap nærer sin ende. Bak moren står døtrene Dagny og Bergljot.

Bergljot var selv en kjent sopransangerinne og ble gift med Henrik Ibsens eneste sønn, statsminister Sigurd Ibsen. Det ble fattet meget stor interesse for Bergljot og Sigurds sønn for det måtte jo bli noe stort ut av en som hadde Ibsen og Bjørnson som bestefedre. Dette barnebarnet kom til verden i 1893, fikk navnet Tancred Ibsen og ble efterhvert en kjent filmregissør. Skuespillerinnen Lillebil Ibsen ble forøvrig hans hustru. Bergljot Ibsen døde brått av blodpropp i 1953, 83 år gammel. Dagny ble gift to ganger og døde så sent som i 1974, 97 år gammel. Bjørnstjerne Bjørnsons enke ble efter hans død en meget ruvende skikkelse på Aulestad i Gausdal og mange reiste på besøk til henne, selv efter hennes 90-års dag i 1925. Sigrid Undset beæret henne med en visitt i 1932 (i anledning 100-års festlighetene i forbindelse med forfatterens fødsel) og den lærde quinde besitter et bilde fra denne anledningen. På bildet (som kan fåes ved forespørsel) klamrer den 96-årige Karoline seg til svigerdatteren Thekla (som da var innpå 63 år og meget revmatisk) mens fru Undset sitter ved deres side. Sommeren 1934 forlot Karoline denne verden, nærmere 99 år gammel. (Svigerdatteren Thekla ble 78 år.)

Den ikke fullt så ansette, dog meget selgende forfatterinnen Margit Sandemo, mener bestemt hun er Bjørnsons barnebarn - dette har hun sett i krystallkulen(!) - selv om dette ikke er allment akseptert. Margit (86), som for tiden oppholder seg i Sverige sammen med sin 61-årige datter Tove (som påstår å ha arvet morens evner til å se de utroligste ting i en krystallkule), mener bestemt at hennes far, Anders Underdal (som forøvrig ble 93 år gammel), var Bjørnsons uekte sønn. Margits farmor gikk forøvrig bort i 1949, før hun fikk fortalt verken det ene eller det andre om saken. Deler av Bjørnsons efterkommere skal ha tatt imot Margit med åpne armer - dette skal gjelde efterkommere efter Erling Bjørnson - mens Ibsen-siden av slekten velger å tro at en krystallkule ikke viser annet enn det taskenspilleren ønsker å se. Skål!

Undertegnede er forøvrig en meget dyktig ekspert på Bjørnstjerne Bjørnsons litteratur. I 1987 skrev jeg hovedfagsoppgave med en meget grundig analyse av skuespillet "Når den ny vin blomstrer", under oppsyn av den nu avdøde litteraturprofessoren Henrik Pande. Jeg hadde permisjon fra lærergjerningen i hele tre måneder dette året mens jeg fordypet meg i Bjørnsons skuespill-litteratur. Dessverre får man ikke brukt all den kunnskapen man har tilegnet seg opp igjennom årene som ungdomsskolelærerinde, men all kunnskap er av nytteverdig, selv om man ikke kan forvente inngående dybdekunnskap på slike snevre temaer fra 14-åringer. Sommeren 1993 var jeg faktisk en av flere som foreleste om Bjørnson under en festival i Lom i Gudbrandsdalen. Nu husker jeg ikke hvem alle de andre var, men jeg husker at Elbjørg Sandberg var med.

I går aften tok man det fullstendig rolig her i villaen. Mor var ikke helt i form og selv var jeg noget ør fra tid til annen, uten at jeg helt klarte å finne ut grunnen til det. Min skallede nabo gikk derimot på Hot Open Mind sammen med Frits. Der var det meget liv og røre, kunne han berette meg om nu i dag, men verken han eller Frits fikk napp. Jeg humret godt da han talte om et noget mislykket forsøk på udannet kontakt han gjorde inne på toalettet. Han prøvde å vifte med "snyrilen" mens han gjorde sitt fornødende ved pissuaret, i håp om at herren i dokøen tok hintet, men det eneste som skjedde var at han kom til å sprute noget urin på seg selv. Akk ja, slik en elendighet.

I aften skal han dog prøve fiskelykken i Bjergstedparken, hvor bitre mannfolk i livets høst samles nesten hver aften for å beskue hverandre samt for å onanere. At mer eller mindre skjulte herremenn orker å oppholde seg i den triste parken, kun fordi det kanskje kommer en ungdom innom som er viril, er for meg en stor gåte. Det må da vel for svarte hannkatte(!) være klart som dagen at det er gamlinger (45+) som synes det er spennende med den slags og at det således sjelden dumper innom noen under de 30. Min skallede nabo sier selv at han aldri ser noen under 40 i parken og det har skjedd flere ganger at han har gjenkjent herremenn der fra f.eks. Hot Open Mind. Jeg kunne nevnt sikkert 3-4 navn på herrer, som er mer eller mindre fast inventar på Hot Open Mind, som i følge naboen vanker i parken på ukentlig basis.

Området rundt Ullandhaugtårnet skal også ha blitt et populært cruising-sted, dette jmf. hva den skallede har informert meg om. Der oppe er det visstnok både unge og eldre som hygger seg efter mørkets frembrudd og det meste skjer ved et eller annet (for meg ukjent) hus, som står inne i skogen der et sted. Naboen kjørte seg en tur til tårnet på mandag og vanket der i nesten tre kvarter, men den aftenen var det visstnok ikke noe udannet som foregikk der oppe. Jeg håper det ikke blir behov for ennu flere slike steder, men det hadde ikke forundret meg om man plutselig begynte å herje i byparken der nede i sentrum heller. Blir det tull her oppe på gravlunden kommer jeg dog til å telefonere onkel politi. Amen.

Min gode venninne, frøken Hildegunn, opplever en vanskelig uke nu og mine tanker er hos henne. Hennes gamle og demente mor i 70-års alderen ble innlagt på sykehuset på tirsdag med lungebetennelse og i går hørte jeg at det også hadde tilstøtt bronkitt og høy feber. Jeg håper den gamle quinden blir såpass frisk igjen at hun kan komme tilbake til dement-avdelingen og leve i ennu noen år. Hildegunn fortjener å ha en mor i live. Jeg kommer til å telefonere henne i aften for å få siste nytt.

Neste måned skal kongefamilien feire prinsesse Ragnhild, fru Lorentzens 80-års dag. Den lærde quinde kommer til å sende konfekt til slottet med flott kort i anledning den første 80-års dagen i den norske kongefamilien siden kong Olavs 80-års dag i 1983. Prinsessen skal feires stort, men detaljene er ennu ikke klare. Det er velfortjent at en quinde fra Glücksburg-slekten opplever å runde de 80 år da dette er en sjelden affære. Hennes mor ble bare 53 år og mormor, prinsesse Ingeborg, var 79 da hun døde av hjertesvikt. Moster Margaretha ble 77, moster Astrid ble 29 og sistnevntes datter, storhertuginne Josephine-Charlotte (altså prinsesse Ragnhilds kusine) gikk bort av kreft i en alder av 77. Skål!

Der nede i Thailand fortsetter urolighetene og det er mange her i byen som er bekymret for Oldboys ve og vel. Hovedsaken på vg.no i skrivende stund er "Rødskjorteleder skutt og drept i Bangkok". Myndighetene i landet truer nu med å kutte både strøm og vann i håp om å røyke ut demonstrantene. Skulle det bli farlig også i Chiang Mai kommer man til å samle inn penger slik at et nød-fly kan fly ned og bringe Oldboy hjem til Stavanger. Riktignok oppholder det seg en herremann i villaen for tiden, men den ene kan sikkert sove på sofaen inntil videre, evt. kan man formodentlig ligge anføttes. Det er av ytterste viktighet for byens skeive miljø at herren kommer seg vel hjem i sommer, slik at de tradisjonelle sommer-sammenkomster kan avlaste de sedvanlige vorspiel-stuer.

I aften skal man nyte neslesuppe (fra frosne nesler i fryseren) med fleskeboller og rundstykker til. Man har avtalt med mor å ha middagen klar klokken 19.00, så man har ennu god tid. I går eftermiddag spiste mor og jeg frosne vafler med jordbærsyltetøy på til middag. Man spiste de naturligvis ikke frosne, men varmet de opp i brødristeren først, dog var de nu engang frosne da man tok de opp fra fryseren. Hva man skal innta til middagsmat i morgen er ennu uavklart.

Av alle ting må jeg ned i kjelleren for å finne meg et stjerneskrujern efter å ha avsluttet dagens skriverier. Dørhåndtaket på badet har nemlig løsnet og det later til å være tale om en løs skrue på den siden som vender inn på badet. Et prosjekt for en husmor, altså. Dette ble et innlegg om litt av hvert, men nu avslutter jeg i alle fall.

Toril

tirsdag 11. mai 2010

Europas eldste person tok kvelden i løpet av helgen

God tirsdag!

Herr Robert Young informerte i dag sine medlemmer i gruppen "World's Oldest People" om at Europas eldste person, britiske Florrie Baldwin (114), gikk bort en eller annen gang i løpet av helgen, trolig 8. mai. I følge barnebarnet på 64 hadde hun skrantet gradvis de siste ukene og hun lukket bare fredelig øynene og sovnet stille inn. Florrie hadde vært enke siden ektemannen Clifford døde i 1973. Hun etterlater seg en datter på 89, som dessverre ikke hadde helse til å delta da moren feiret sin siste bursdag for noen uker siden, samt en rekke barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Før demensen ødela hukommelsen pleide Florrie å fortelle om den gangen omkring år 1900 da hun så dronning Victoria, og muligens var Florrie den siste gjenlevende personen i verden som husket den ruvende monarken, som kom på tronen i 1837 og gikk bort i 1901. Fred være med familien i denne vanskelige tid.

Undertegnede har hatt en usedvanlig hard dag i dag med alt for mange timer i klasserommet, to møter og attpåtil en foreldresamtale fra klokken 16.00 til 16.20. I og med at jeg var hjemme i går, grunnet helgens utskeielser, ble det en usedvanlig brå start på arbeidsuken for meg. Tirsdager er alltid ukens røffeste dag for de fleste av oss. Selve undervisningen forløp noenlunde greit fordi jeg forberedet meg grundig i går aften, dog ble det i meste laget for meg med eftermiddagens møtevirksomhet. Et av møtene gikk på eksamener og tentamener i mai og juni, mens det andre var et møte med vaktmesteren til stede. Sistnevnte møte handlet om at enkelte elever bedriver vandalisme og oppfører seg så ubehagelig mot vaktmesteren og tidvis også mot vaskepersonalet at de snart ikke tør å være strenge med elever de ser tegner på veggen eller kaster fra seg sigarettstumper overalt. For en ukes tid siden ble to elever tatt på fersken i det de skrev noe på en vegg i en korridor med svart tusj og da vaktmesteren prøvde å få tak i de, tok en av pøbelene og kastet en stein mot vaktmesteren. Slik oppførsel må skolen nu ta tak i og det sporenstreks. Skolens rektor og rådgiver skal legge en slagplan i morgen, forsto jeg.

Min skallede nabo sendte meg en morsom tekst på e-post i dag, som han visstnok hadde kommet over på gaysiren. Efter å ha lest igjennom den to ganger finner jeg den verdig til å få sin plass her i min ringe blogg:

"En mor stod i køkkenet og kunne derfra høre sin søn lege med tog i stuen. Hun bemærkede at toget stoppede og hørte drengen sige: «Alle i lade røvhuller der skal af må nu nok heller skynde jer af helvede til; og til idioterne der netop står på kan jeg kun sige - se så at få røven med jer, vi skal jo videre.»

Den chokerede kvinde skyndte sig ind i stuen og sagde: «Vi bruger sandelig ikke den slags sprog her i huset. Som straf må du gå op på dit værelse i to timer. Derefter kan du lege med dit nye tog igen, hvis du taler ordentligt.»

To timer senere leger drengen igen med toget. Toget stopper og hun hører sin søn sige: «Til alle passagerer der nu forlader os vil jeg sige, tak for at i rejste med os og husk endelig al jeres bagage.. Vi håber i har haft en behagelig rejse.» Hun hørte drengen fortsætte: «Til vore nye rejsende vil jeg ønske dem velkommen ombord, vi skal gøre alt hvad der er os muligt for at i vil have en behagelig rejse. Venligst find et sæde inden vi starter.»

Moderen begyndte stolt at smile da hun hørte drengen fortsætte: «Og er der nogen af jer røvhuller der er sure over at vi i dag kører med to timers forsinkelse kan i gå ud og tale med den fede kælling ude i køkkenet."

Livet i villaen går ellers sin vante gang. Mor og jeg spiste suppe (fra pose - ja, det er en skam!) og hjemmebakte rundstykker til middag sent i eftermiddag. Hun hjalp meg med oppvasken slik at jeg kunne gå opp for å forfatte dagens innlegg, litt før jeg ellers hadde kunnet. Gleden var stor da jeg så en melding fra herr Oldboy på Facebook og han kunne berette at alt står vel til der nede i Thailand samt at han ankommer sin ringe villa (kun på ferie riktignok) den 25. juni. Planen er å oppholde seg her omkring en måneds tid. Denne gangen må det vel la seg gjøre å påtreffe herren på Hot Open Mind ved en eller annen anledning...

Nu er det på tide med en skvett med kaffe på mor og meg.

Toril

mandag 10. mai 2010

Rapport fra kalas i villaen

Herre min store Jeremias, ærede lesere!

Ja, det kan ikke sies på noen annen måte. Den lærde quinde har vært hjemme i dag, til tross for at det er mandag, på grunn av eftereffektene efter tidenes drikkegilde, som fant sted i villaen denne helgen. Skål(!) for oss som lever det glade liv, selv om man er i livets høst.

Følgende deltok i kalaset i villaen, som fant sted lørdag aften: Hildegunn, Jarlfrid, Nina, Bianca, Turid, naboen, Frits og undertegnede. Flamskfødte Bianca kom i følge med Nina, som for tiden opplever problemer i forholdet sitt og åpenbart søker trøst i denne olje-ansatte quinden på 37. Jeg oppfattet ikke i hvilket oljeselskap hun har sitt virke, men husker hun nevnt at kontoret ligger på Forus. Det var noget overraskende at de to kom, men så absolutt hyggelig. Det ble inntatt alkohol av mange slag i løpet av de 4 timene kalaset varte, men undertegnede lot seg verken friste av fransk konjakk eller rødvin fra Spania og var trofast mot kaffekoppen. Jeg nøt sikkert en 4-5 kopper med 50/50 kaffe/hjemmebrent før vi gikk ut på byen og minst tre små glass med eggelikør ved siden av. Det var på et stadium av aftenen - det må vel ha vært omkring klokken 22 - at magen slo seg noget vrang, men et glass med nycovann samt 1 1/2 link-tablett kurerte både uggenheten og gruffen med. Slik kunne jeg fortsette inntaket av det sterke, uten å måtte bekymre meg for magen.

Den alltid like frivole og virile Hildegunn var virkelig i slaget på lørdag. Hun sto for det meste av snakkingen, hun danset med flere av de andre, satte på ny musikk i tide og utide, fortalte om et sextreff hun hadde vært på dagen før og kastet innpå hele 11 flasker med pils fra hun ankom klokken 19.55 og til vi ble hentet av to drosjer omkring klokken 00.10. Turid hadde tatt med seg grovvitsene og underholdt oss med den ene vitsen grovere enn den andre. Jeg tror Bianca ble lettere overrasket over at vi var så åpne og utagerende alle sammen, men jeg tror hun likte seg godt i vårt udannede selskap. Dessverre maste jeg nok for meget på henne om Belgia i løpet av aftenen fordi jeg ville vite så meget om den politiske situasjonen der nede, om kongefamilien, om skolesystemet osv. Når man blir full på hjemmebrent skjønner man rett og slett ikke når man bør slutte å mase om dronning Paola og om hvilke partier som er til høyre og hvilke som er til venstre. Akk ja, hun forsto vel at den lærde quinde bare var full og at man vanligvis ikke er like ille.

Naboen og Frits går alltid godt overens med oss quindene, men denne gangen var det faktisk de som først lurte på om vi ikke burde ordne oss med skyss til byen snart. Da var det ennu ikke midnatt, men det var sikkert ikke lenge igjen før lørdagen skulle bli til søndag. Jeg tør påstå at begge herrene var relativt edruelige og oppegående da vi reiste til byen, noe vi andre ikke var. Jarlfrid måtte til og med ha hjelp av undertegnede til å dra på seg skoen sin. Slik en galskap, ærede lesere. Turen i drosjene forløp i alle fall greit og man husket å låse ytterdøren før man dro. (Mor var sikkert oppe og dobbeltsjekket dog...) Da vi ankom Kirkegaten var alt i sin skjønneste orden. Verken politiet eller natteravnene lot til å oppholde seg i nærheten og utenfor Hot Open Mind var det heldigvis verken kø eller fullt av nysgjerrige mennesker, som vanligvis pleier å stå der for å se hvem som er skeiv og ikke i byen. Utenfor et annet utested i nærheten - muligens Opera - var det dog en viss kø.

Efter å ha betalt de 50 påkrevde kronene for å få lov til å oppholde seg i lokalet fant naboen, Turid, Frits, Nina, Bianca og undertegnede et ledig bord i det innerste rommet. De andre gikk inn en annen inngang fordi LLH-festen i etasjen over fristet med ungjenter og sofaer. Det var ikke så lenge vi satt der inne før naboen (efter å ha vært på toalettet) kom med bud om at han hadde ordnet et ledig bord til oss i et annet og mer egnet rom. Det er nemlig ganske slitsomt å sitte i det innerste rommet fordi alle bruker det som gjennomgang til annen etasje og røykebakgården. Da vi reiste oss for å gå oppdaget jeg at Øystein sto i baren og serverte noen ungdommer. Hyggelig at han er tilbake efter alle disse ukene der nede i Thailand.

Bordet vi fant oss var litt lite til alle oss, men det gikk nu engang greit likevel. Naboen talte noget med Einar, som hadde kommet bort en tur, og da han gikk igjen fortalte naboen at Einar hadde observert en herremann på vår alder - Einar, naboen og undertegnede er nesten like gamle (født 1945, 1947 og 1948) - som gikk rundt og bydde frem en skummel flaske med mystisk innhold til diverse unggutter i lokalet, men ingen av de gamle fikk en støyt. Einar og naboen hadde konkludert med at det måtte være poppers i flasken, men selv mente jeg å se at han tok seg en slurk fra flasken og da kan det jo ikke ha vært poppers. Senere på aftenen spurte jeg en unggutt om hva denne herren gikk rundt og bar på og han sa det var hostesaft, men det var nå aldeles sikkert bare tull. Jeg forstår ikke hvorfor 60 år gamle mannfolk skal drive på slik. Det er rett og slett irriterende og bringer dårlig rykte på oss skeive over 50 år. En annen herremann, også han godt inne i siste halvdel av livet sitt, dog noget yngre enn undertegnede, herjet med ungdommen som om verdens ende var nær. Behersk eder, virile herremenn(!), og vit at de på 25 neppe faller for eder bare fordi man kan kunsten å klype noen i rumpen med den ene hånden mens den andre holder poppersen. Det er meget bedre å sette seg ned ved et bort enn å plage ungdommen på dansegulvet.

Det var usedvanlig mange kjentfolk på Hot Open Mind denne natten. Av gode venninner, som ikke beæret undertegnede med sitt nærvær i villaen, men som dog dukket opp på byen kan nevnes Anki, Nina, Unni, Elisabeth, Janne, Elin og Michelle. Det var også mange mer eller mindre kjente herrer ute og luftet seg. Naboens kamerater Einar og Frits er allerede omtalt, av noenlunde samme garde kan også nevnes Glenn, Kjell Inge, Kjell Ottar og Leidulf; alle herrer man har kjent til en del år, men som man ikke kjenner godt. Ungdommene dominerte dog dansegulvet og det til gagns. Blant annet observerte man Steffen, Anders, Morten, Tommy, Kristian, Thomas, Jørgen, Isak og André. Barens innehaver var også på plass for å sørge for at alt gikk vel for seg og en viss herremann med bart var vakt ved røykebakgården (sikkert for å påse at ingen tok med seg drikkevarer ut når de skulle røyke.)

Hildegunn og Jarlfrid dukket efterhvert opp nede og flere av oss gikk litt rundt omkring for å se på livet og nyte den gode samtale med de man påtraff. Selv var jeg ute i bakgården for å nyte sigaretter hele tre ganger og en av gangene fikk jeg øye på et syn for gudene der ute. Det satt nemlig en eldre herre på en benk akkurat der hvor jeg ble stående for å røyke og han hadde på seg damesko og parykk og gjorde åpenbart et forsøk på å være transe, dog hadde han glemt å ta skjeggstubbene og bytte ut herrebuksen i noe mer feminint før han gikk hjemmefra. Jeg hilste på han, men gjorde ikke noe forsøk på å starte en samtale. Det er generelt mange snodige skapninger som stikker innom Hot Open Mind i helgene, men man kan jo ikke annet gjøre enn å ha en Open Mind når de hilser på. Jeg så også et quindemenneske med meget store hengejur som gikk forbi bordet vårt noen ganger. T.o.m. Hildegunn kommenterte de, selv om hun er noget velutstyrt på det området selv også. Skål!

Jeg talte også med en ungjente ute i bakgården og undret på om det var liv og full rulle der inne på LLH-festen, hvorpå hun informerte meg om at det var mest jenter der og at det så absolutt var gøy der inne. Dessverre ville visst ikke barte-vakten at ikke-LLH-medlemmer skulle gå inn der, så jeg måtte nøye meg med Hildegunn og Jarlfrids beskrivelser av det som hadde skjedd der tidligere på natten. Omkring klokken 02.30 begynte Hildegunn og samle folk til nashspiel og nashspiel ble det også - og det til gagns. Jeg tror vi ble en 12-13 personer i villaen fra klokken var omkring 03.00 og de neste 2-3 timene. De jeg husker navnet på var Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Birgitte (Hildegunns valg for natten), naboen, Frits, Steffen, Tommy og Anki. I tillegg var det 3-4 ukjente vesener innom også, blant annet en herremann ommkring de 40, som var så ruset på diverse rare saker at jeg kastet han ut efter bare 5 minutter.

Gøy hadde vi det alle fall og hjemmebrent hadde jeg jo til alle som måtte ønske det, men folk hadde jo tatt med en del egne drikkevarer også, blant annet sto det plutselig en rødvinsflaske på bordet. Tommy og Steffen ble efterhvert meget interesserte i å tungekysse mens de halvveis lå i sofaen, noe naboen åpenbart satte pris på. Han og Frits har nok ikke et like heftig sexliv selv som de nok skulle ønske, så det å se på at to gutter varmer opp til en tur på gjesterommet var meget interessant. Hildegunn og denne Birgitte fikk låne gjesterom nummer to. Vi andre var strålende fornøyd med å innta sterkere saker, tale om hendelsene på Hot Open Mind og generelt gjøre de ting man gjør på nashspiel. Jeg laget ikke nattmat, denne gangen, rett og slett fordi det var for mange folk i stuen til at alle kunne få noe. Jeg husker vagt at noen spilte poker på et eller annet stadium av nashspielet og jeg husker at Frits klaget over kvalme, men jeg tror ikke noen av gjestene måtte spy og bank i bordet for det! Mellom klokken 05.00 og 06.00 roet det seg og man kunne glad og fornøyd innta ensomheten i dobbeltsengen, vel vitende om at man hadde opplevd nok en fantastisk aften og natt i godt selskap.

I dag tok jeg en sykedag for å gjenvinne helsen. Man fikk dessverre visse nerver samt hodepine efter herjingene natt til søndag. I morgen skal jeg på jobb.

Toril

lørdag 8. mai 2010

Kalas i aften

God lørdag!

Dagens bilde tilhører de mer sjeldne av de britiske kongelige og viser 5 generasjoner på et brett. Bildet ble tatt i anledning Peter Philips dåp i det herrens år 1977 og viser 4 generasjoner kongelige med mor prinsesse Anne, bestemor dronning Elizabeth II og Dronningmoren, stolt oldemor til sitt første oldebarn. Herren ved dronningens side er Lord Mountbatten, prins Philips onkel. Den ennu eldre generasjonen er representert ved 94 år gamle prinsesse Alice, som var gift med dronning Marys bror. Dronning Mary var, som eder kongelig interessert nok vet, Dronningmorens svigermor, så prinsesse Alice tilhørte tippoldeforeldre-generasjonen til dåpsbarnet.

Prinsesse Alice, som hadde tittelen grevinne av Athlone, var datter av dronning Victorias sønn, prins Leopold (1853-1884), og hans hustru, prinsesse Helena av Waldeck-Pyrmont (1861-1922). Helena var forøvrig søster av dronning Emma av Nederland (1858-1934). Prinsesse Alice var nesten 98 år gammel da hun gikk bort i januar 1981 og hadde da levd lenger enn noen annen kongelig person gjennom historien, dog ble den rekorden grundig slått av Dronningmoren selv, som skulle bli 101 1/2 år før hun døde. En annen prinsesse Alice, som var Dronningmorens svigerinne og hertuginne av Gloucester, skulle igjen vise seg å bli 102 1/2 år før hun døde i 2004 og det er denne Alice som er den lengstlevende kongelige person gjennom tidene, per i dag.

Det er godt, trofaste lesere, atter å være på nett igjen og kunne forfatte mine små skriverier i bloggen. Alt er forøvrig vel med oss alle, både med den skallede, mor og ellers de man omgås. I hovedstaden er mors 100 år gamle moster fra og med sist uke nu pasient ved et sykehjem, men hun har egen telefon på sykehjemmet og har allerede telefonert til min mor en gang. Det er neppe mange 90-åringer som har en tante i live, ærede lesere, men i min slekt blir man som regel meget gammel. I dag er det 12 varmegrader i skyggen her oppe på Eiganes, men med den solen som er i dag og lite vind er det meget behagelig utendørs. Jeg var en tur på Prix og handlet inn matvarer for 444,50 tidligere i dag og det var rett og slett for varmt å gå med jakke. Ganske herlig i grunnen, men så har det da også vært en usedvanlig kald vår så langt, så det skulle bare mangle at det ikke snudde om. Hvorvidt dette vedvarer er kanskje tvilsomt. Min søster Sissel fikk i alle fall igjen vannet sist uke, efter mer enn en uke uten vann i brønnen. Vannmangel har det heldigvis ikke vært i Stavanger.

Jeg har invitert til kalas her i villaen i aften og alle de tre faste quindene samt naboen har meldt sin ankomst. Man antar at det blir en bytur mot midnatt, men tar ingen bestemmelse på det før omkring klokken 22-23. Det blir i alle fall hyggelig med en sammenkomst igjen. Sist helg satt nemlig naboen og jeg alene og kastet innpå sterkere saker, ei heller ble det bytur sist helg. Det er jo hyggelig nok å nyte alkohol med naboen, men av og til trenger den lærde quinde å ta festlighetene helt ut med hele gjengen samlet.

Nu skal mor og jeg ta med oss hver vår kopp med svart kaffe og sette oss ut på altanen en liten stund. Jeg håper det er varmt nok for mor der ute. Solen kommer til å gjøre oss begge godt.

Toril

fredag 7. mai 2010

Den lærde quinde atter på internett

God aften!

Efter en computer-kollaps av de sjeldne, som endte med at hele sulamitten ble erklært ødelagt, har man nu i alt for mange dager vært uten computer og således også uten mulighet til å få forfattet de (nesten) daglige rapporter fra dagliglivet og festelivet i villaen. I går aften ble jeg dog så forbannet at jeg gikk i banken og fikk tatt ut 5000 kroner - naboen kjørte forøvrig på meg hele aftenen - før ferden gikk til Siba på Kvadrat. Der kastet jeg 5000 kroner på disken og beordret herren i butiken til å finne en computer til meg - og det sporenstreks. Jeg sa at jeg ga en blanke i hva slags computer det ble bare jeg fikk tilbake muligheten til å komme på internett igjen i løpet av få dager. Det ble til at man kjøpte seg en Packard Bell-computer til under 5000 kroner, bærbar sådan, dog måtte man også ha mus og minnepenn; det betalte jeg med visakort.

Det irriterer meg noget at man var dum nok til å leve i den tro i disse dagene at computeren man hadde fra før skulle kunne la seg reparere efter kortslutningen. På grunn av det lot jeg altså være å kjøpe ny, før i går. Nu er ting i alle fall i orden; man har koblet seg på internett igjen og computerens mus later til å virke. Livet er atter verdt å leve. Dessuten har man tatt helg. Eder lesere har sikkert savnet meg til den grad at landets nervesanatorier er fylt opp til randen nu. (Neppe!)

I Nederland ble det meget dramatisk for kongefamilien denne uken efter at en herremann gikk amok under en minneseremoni i Amsterdam i forbindelse med den 2. verdenskrigen. Midt under arrangementet brøt det ut fullstendig panikk blant de tusener av mennesker som hadde samlet seg for å delta i seremonien, som kalles "Dodenherdenking". Dronning Beatrix (72), hennes søster prinsesse Irene (70), kronprinsesse Maxima (38) og andre medlemmer av kongefamilien måtte flykte i sikkerhet mens folk løp i alle retninger. Klikk her for å se de kongelige løpe for helsen: http://www.youtube.com/watch?v=Gbdg57ULCg8&feature=related

Dessverre orker jeg ikke å referere fra det som har skjedd siden tirsdag 27. april fordi det ville tatt så alt for lang tid. Det har i grunnen ikke skjedd noe utenom det vanlige, heller. Pliktene i skoleverket, noget moro i helgen og ellers de sedvanlige gjøremål og plikter i villaen og ansvaret med mor har preget de siste dagene. Kan nevne at en kollega av meg, en quinde omkring de 60, er sykemeldt efter å ha fått en blodpropp på den ene lungen. Sykdommen kom ganske uventet, men hun blir nok frisk igjen, selv om det var alvorlig da hendelsen inntraff sist helg. I morgen har man planer om å holde drikkegilde i villaen i forkant av LLHs sammenkomst på Hot Open Mind.

En god aften bedes!

Toril

mandag 3. mai 2010

Computerkollaps

Ærede lesere!

Grunnet en computerkollaps, som inntraff sist uke, kommer det ingen nye blogginnlegg inntil videre. Man håper å få ny computer på plass i løpet av uken.

Toril
Site Meter