mandag 26. april 2010

Livet går sin vante gang

Riktig god mandag, ærede lesere fra Thailand i sør til Finnmark i nord!

I dag har jeg den store glede og ære å vise eder alle slik det ser ut der min gode venninne frøken Hildegunn bor. Hun bor i en leilighet i denne blokken, som ligger i Saxemarken i Stavanger. Saxemarken er et blokk- og rekkehusområde i Hillevåg bydel og ligger nedenfor Ullandhaug. Navnet kommer av at en herremann ved navn Peder Saxe eide en stor gård i området omkring år 1700. Innenfor denne gårdens grenser lå en myr, som man kalte Saxemyren. Man fant seg torv til brensel i denne myren i hine hårde dager. Saxemarken ligger der denne myren en gang lå.

I dag kom jeg noget sent på jobb fordi jeg kun hadde undervisning på eftermiddagen og heldigvis ble jeg heller ikke oppringt med ordre om å komme tidligere for å steppe inn for syke kolleger. Kun en kollega var fraværende i dag. Bank i bordet! Jeg underviste om diverse grammatiske regler nu i dag, blant annet forsøkte jeg å banke inn i elevenes hoder hvorledes man korrekt skal bøye sterke verb på bokmål. Før jeg gikk hjem satte jeg meg ned for å forberede morgendagens meget viktige seksjonsmøte, som jeg skal lede ene og alene. I morgen skal man fastsette datoer for alle terminens eksamener og tentamener. Når eksamenene skal avholdes har vi liten innflytelse på, men rektor skal gi oss seksjonslederene datoene i morgen også skal seksjonene bestemme datoer for når de forskjellige tentamenene skal avholdes. Det er allerede slutten på april nu og ting begynner å haste. Dessuten er det 2-3 andre ting man også må ta opp på møtet i morgen.

En annen ting jeg oppdaget i dag var at kaffetrakteren for tredje gang på en uke nu sto på uten at det var verken kaffe eller vann på den. Hvem det er som aldri slår av kaffetrakteren på lærerværelset efter lunsjen nu for tiden, vites ei, men jeg gikk en runde til de største kaffedrikkerene i dag for å si fra om at det nu var på tide å skjerpe seg. Ingen ville innrømme å ha hatt noe med saken å gjøre - man vet ikke engang hvem som satte på kaffen før lunsj i dag - men det er jo en av oss, så det blir latterlig å late som ingenting. Jeg var også innom kokkesalen før jeg gikk hjem og kunne konstatere at jeg må handle inn en del ting før morgendagens heimkunnskapstimer. Det blir med andre ord en meget hektisk dag i morgen. Jeg har nemlig også norskundervisning da.

Da jeg kom hjem i dag laget jeg grønnsakssuppe fra bunnen av, som jeg serverte med brødskiver til. Mor fortalte meg at hun føler seg i usedvanlig god form i dag. Hun hadde til og med tatt seg en tur bort på gravlunden for å komme seg ut en liten tur. Det rareste var, fortalte hun, at hun ikke kjente giktsmerter i det hele tatt da hun sto opp i morges. Det var akkurat som om hun fikk et pust fra ungdommen over seg igjen. Og mor er 90 år gammel!

Selv føler jeg meg som en 100-åring i dag, men det står dog ikke verre til enn at jeg humrer godt av å lese om at hun som hadde en het natt med prinsesse Madeleines forlovede nu angrer på at hun fortalte sin historie. Herregud! Når du er så udannet og billig at du går til sladderpressen for 12.500 kroner og skryter av at du har tilbrakt natten med forloveden til den svenske kongen, da er du så tragisk og skammelig at du burde ligge i skjul minst ut året. Denne quinden, som visstnok kommer fra en eller annen kommune i trøndelagsdistriktet, burde skamme seg i stedet for å "angre på at hun sto frem". Ikke bare har hun ødelagt sitt eget rykte, hun har også sørget for å dra et totalt uskyldig kongepar inn i en skandale man ikke har sett maken til på mange år. Skal man ligge med noen som er opptatt fra før av bør man i alle fall ha dannelse nok til å holde dette innenfor en ytterst begrenset krets. Jeg kunne skrevet så meget mer om dette, men jeg merker at jeg bare blir forbannet av å tenke på det. Man ønsker i alle fall prinsesse Madeleine alt godt for fremtiden og med hennes skjønnhet vil nok den rette dukke opp innen alt for lang tid har forløpt.

Man er noget bekymret for sikkerheten til Oldboy i dag. Man hører om opptøyer og demonstrasjoner der nede i Thailand på nyhetene. Man taler om rødskjorter og gulskjorter, uten at undertegnede vet hva de står for, men det er visst voldeligheter i hovedstaden med fare for at det skal spre seg også utenfor hovedstaden. Gulskjortene mener man må slå hardt ned på det rødskjortene nu sysler med og på sykehuset ligger visstnok kongen med helseproblemer og prøver å mane til fred. Slik en elendighet. Håper det er fredelig i Chiang Mai i alle fall.

Nu er det på tide å sette seg ned for å lage noen stiloppgaver til elevene. Også skal jeg ha meg en rød mikstur snart.

Toril

søndag 25. april 2010

Hygge med kaffe og vafler i dag

Godtfolk!

Først og fremst har jeg gleden av å informere eder om at alt går bra med frøken Turid. Min skallede nabo og jeg beæret henne med en sykevisitt i går aften og allerede i dag ble hun utskrevet fra sykehuset. Dog skal det sies at hun har skadet både sitt kne, forstuet den ene foten og slått seg noget fordervet både her og der. Han som kjørte på henne, og som forøvrig forsøkte å late som ingenting, har blitt anmeldt for uansvarlig bilkjøring. På grunn av det som har skjedd med kneet må Turid bruke krykker de nærmeste dagene, men hun understreket for oss på sykehuset i går aften at hun ikke akter å bli en gammel dame av den grunn. Da vi var hos henne i går hadde nettopp moren vært innom også, så hun har fått nok besøk.

For en gangs skyld har jeg ingen rapport fra Hot Open Mind denne gangen, men kanskje noen som var innom der kan avgi skriftig rapport til undertegnede på Facebook eller som kommentar til dagens innlegg her. Jeg har heller ikke hørt mer fra det Frits rotet seg borti natt til lørdag, dog får jeg vel mer informasjon fra min skallede eftersom han får det utover i uken, vil jeg anta.

I aften har man hygget seg med kaffe og vafler i villaen. Tove Johs-Castell og naboen har vært på besøk og holdt mor og meg med selskap. Det har med andre ord vært noen meget hyggelige timer fra omkring klokken 17.30 og til man atter ble alene i sin tosomhet omkring klokken 21.00. Tove hadde også med seg noen tekster, som hun ønsket at jeg skulle lese igjennom og komme med konstruktive innspill til. Hun skriver til stadighet nye dikt og kortprosa-tekster og hun er så absolutt en habil skribent verdt å heve kaffekoppen for! Det ble ingen helg med hjemmebrent og ville quinder i sentrum, denne gangen, men en helg til eftertanke og med godt selskap av edruelige folk er også flott.

Min søster Sissel telefonerte tidligere i dag og fortalte at de mistet vannet der oppe i går aften. Store deler av Oppland og Hedmark lider visstnok av vannmangel nu fordi en røff vinter og usedvanlig sen snøsmelting langt på vei har tømt mange elver for vann. Grunnvannet, som Sissel og Kjell henter vannet sitt fra, er nu så lavt at brønnen på tomten er helt tørr. Efter å ha talt med Sissel telefonerte jeg Bente for å høre hvorledes det sto til oppe på Ellingsrudåsen i hovedstaden. Hun har vært både på teater og restaurant i helgen og har visstnok kost seg til den store gullmedalje. Slik er det å holde flott leilighet i hovedstaden og slippe å hanskes med en senil mor i hus.

Det var alt for i dag.

Toril

lørdag 24. april 2010

Turid i mopedulykke

God lørdag!

I serien av bilder av mine bekjentskapers boliger har vi i dag kommet til frøken Jarlfrids hus på Storhaug. Riktignok okkuperer hun bare en etasje og knapt nok det, men nabolaget er sentralt og flott. Så lenge jeg har visst om Jarlfrid har hun holdt til der.

Man har avlyst aftenens planlagte sammenkomst efter at man klokken 13.35 ble informert om at min gode venninne Turid har blitt innlagt på sykehuset efter å ha veltet med mopeden sin utenfor kjøpesenteret Kvadrat på Forus. I følge frøken Hildegunn skal Turid ha unngått å bli påkjørt av en østeuropeisk bil ved å krenge mopeden brått til den ene siden, dog med det resultat at mopeden veltet. Helsetilstanden skal være noget alvorlig, dog skal det verken stå om livet eller vettet.

Den lærde quinde har planer om å besøke Turid på sykehuset i aften. Min skallede nabo har lovet å kjøre meg omkring klokken 18.00 - 19.00. Jeg kommer til å kjøpe med noe godt til henne, kanskje en melkesjokolade og en flaske med mozell. Han hadde forøvrig nyheter han med. Hans kamerat Frits skal ha blitt banket opp utenfor Hot Open Mind i natt efter å ha kommet i klemmeri med en gjeng med ungdommer. Man kjenner ikke til detaljene i saken, men det skal ha vært en heftig slåsskamp rett ved inngangsdøren og både en vakt samt en herremann ved navn Espen skal ha vært involvert i et forsøk på å få Frits ut av elendigheten med helsen i behold. Dessverre har man ennu ikke talt med øyenvitner til hendelsen siden både Turid, Jarlfrid, Hildegunn og naboen var hjemme i natt, men naboen har dette direkte fra Frits. Til tross for et blått øye samt en sprukket leppe trengte han ikke legetilsyn, men planen er visstnok å ta seg en tur på samme utested i natt i håp om å tale med vitner til hendelsen. Slik en elendighet.

Man er i grunnen noget arg for tiden fordi man mener den røffe tilværelsen i byens skeive miljøer begynner å gå på helsen løs. Får man ikke et slag i siden fra en hissig lesbisk quinde så kan man banne på at Hildegunns fiende nummer en pønsker ut et ondsinnet rykte å sette ut på byen. Og kommer man vel i fra begge delene så risikerer man altså å bli banket opp i Kirkegaten. Overfladiske quinder, som kun er ute efter en ungjente for natten, har dessverre blitt en alt for dominerende del av det skeive utelivet nu for tiden. Det er skammelig - intet mindre - at en lærd quinde ikke klarer å finne et eneste menneske på byen som man kan tale om kongelige eller diktkritikk med. Når man ikke tenker lenger enn å danse med en lesbe på dansegulvet på Hot Open Mind da burde man rett og slett skamme seg. Skål for det!

I skrivende stund fikk man en telefon fra en av Norges fremste konge-eksperter, forøvrig en god venn, med informasjon om at det svenske hoffet i løpet av eftermiddagen kommer til å kunngjøre at prinsesse Madeleine og hennes forlovede har brutt forlovelsen. Det gikk ut en pre-melding til noen ytterst få journalister, den nære krets og lærde ellers klokken 13.10. Det later visst ikke til å bli en ende på dårlige nyheter i dag. Min gamle mor, som også er en meget ihuga royalist og monarkist, kommer til å ta nyheten med sorg og sinne, vil jeg tror. Det beste er nok at jeg går ned til henne på kammerset og informerer henne om det triste budskapet før hun får det på radioen. Aftenen skal forøvrig tilbringes i sorte klær og med tente lys foran fjernsynet. Det går ikke an å holde kalas på slik en sorgens dag.

Toril

fredag 23. april 2010

Kun et kort innlegg i dag

God aften!

Man har dessverre ikke tid til et langt innlegg nu i dag. Man har hatt en lang dag i lærergjerningen og har nettopp inntatt middagsmaten og tatt oppvasken. Min mor har invitert min søster Anne-Grethe på kaffe i aften klokken 19.00, så jeg må bake en kake slik at vi slipper å knaske på tørr kjeks til kaffen. Min skallede nabo er også ventet å stikke innom, trolig i følge med en flaske brunt brennevin. Selv sitter jeg nu og nyter en kopp med eggelikør samt dagens andre sigarett med rød mikstur. Det er godt at det endelig er helg igjen.

I morgen har man planer om å nyte sterkere saker, men hvem som kommer og om det i det hele tatt kommer noen hit er ennu noget uklart. Under forberedelsene til norskundervisningen i dag kom jeg over et flott dikt av André Bjerke, som jeg ønsker å gjengi i dagens blogginnlegg. Med det ønsker jeg eder alle en god helg!

De voksnes fest!

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen,
forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn,
og de trodde du sov.
(barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;
du lå med ører,
som konkylier;
du lå med en våkenhet, stillere en søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp
som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet
Fra dypet der nede
klinket og sang det,
surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt konkyliedyp av et eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn?

Det måtter være de stores
havmørke, hemmelighet,
selve den
som gjorde dem til voksne:
Veldige vesner
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sort:
"Å det er lenge til!
Lenge til! lenge Til!"

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.
i deg var festen, konkylien og havfruen,
og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!
(1951)

Toril

torsdag 22. april 2010

Hodepine tvang den lærde quinde hjem efter halv dag

Godtfolk!

I dag har jeg et bilde fra Bjergsted i min ringe blogg, nærmere bestemt av blokken hvor naboens kamerat Einar holder til. (Takk til min skallede nabo for å ha tatt dette bilde under spaserturen til Bjergstedparken i går aften.)

Man måtte dessverre reise hjem efter halv dag i dag, grunnet en ubehagelig hodepine, som forøvrig fremdeles sitter i, til tross for at man inntok en globoid samt en paracet i eftermiddag. Egentlig skulle jeg vikariere i eftermiddag, men så ble altså jeg også syk. Slik en elendighet, altså. Jeg bliver dog noget arg.

Sent i går aften kom budskapet om at sangeren, forfatteren og programlederen Gustav Lorentzen døde av akutt hjertesykdom omkring klokken 17.30 - 18.15 i går. Han ble 62 år gammel. Til tross for iherdige forsøk på å få hjertet i gang igjen sto dessverre ikke livet til å redde. Øystein Dolmen (63), som i en årrekke samarbeidet med avdøde gjennom duoen "Knutsen og Ludvigsen", er i sjokk efter budskapet og er ikke i stand til å uttale seg om dødsfallet. Gustav Lorentzen var sønn av Gustav Fredrik Lorentzen (1915-1995) og Rosemary Fewkes (1922-1994). Besteforeldrene på farsiden var Gustav Fredrik Lorentzen (født 1886) og Anna Cecilie Juell (1888-1968). En av oldeforeldrene var kapellmester Victor Ronander (1847-1929), en annen, Herbert Fewkes, drev godteributikk i den engelske hovedstaden. Tipptippoldefar Gustavus Lorentzen (1766-1820) skal ha vært pengeforfalsker i Grimstad. Man kondolerer.

(Om dødsfallet fra Bergens Tidene, 21. april: - Vi mottok melding klokken 17.37 om at en deltaker hadde falt om og fått hjertestans ved Espedalen i Blomsterdalen. Litt over klokken 18 ble han konstatert død, sier operasjonsleder Terje Hilland ved Hordaland politidistrikt til bt.no. Bjørn Inge Skage i orienteringsgruppen i Gneist IL var med og arrangerte orienteringsløpet der Gustav Lorentzen døde av hjertestans. - Det var et bedriftsløp i området ved Blomsterdalen og Lønningen. Han falt om i nærheten av bebyggelsen. Det kom luftambulanse til stedet, sier Skage.)

Jeg måtte telefonere Tove Johs-Castell nu i eftermiddag og melde avbud til aftenens spasertur-avtale man hadde med henne. I stedet får jeg pleie helsen i aften, forberede morgendagens undervisning, slappe av foran fjernsynet og leke meg på internett. Man har ennu ikke lagt noen spesielle planer med tanke på helgen, dog har man et ønske om å komme seg til Hot Open Mind på lørdag. Tross min høye alder trives jeg godt blant ungdommen på det utestedet og man setter pris på både drikkevarene i baren og musikken fra dansegulvet. Det eneste man kunne bedt om, hvis man kunne, var at de mest voldelige og pågående quindene og de mest desperate herremennene holdt seg hjemme. Dog kan man jo ikke trylle heller.

Toril

onsdag 21. april 2010

Kaotiske tilstander på ungdomsskolen

Riktig god eftermiddag!

I dag er det Oldboys ringe villa som har æren av å være avbildet i den lærde quindes blogg. På søndag var det den noget tarvelige blokken i Kvernevik hvor Anki holder til, som var avbildet, og i tiden fremover vil jeg prøve å få avbildet boligene til de fleste av mine bekjentskaper.

Bildet av Oldboys flotte villa på Vestre Platå ble tatt i eftermiddag og som eder ærede lesere kan se er det flott vær i byen nu i dag, dog ikke særlig meget varmt. For tiden oppholder herren selv seg i Thailand og i følge min skallede nabo er det visstnok en herremann ved navn Carsten, som bor der i skrivende stund. I følge ryktene kommer dog Oldboy på sommerferie i mai eller juni. Jeg tipper byens homofile unggutter og herremenn gleder seg til de ville sammenkomstene, som garantert kommer til å finne sted i stuen og i bakgården hos nevnte herremann i sommer. Selv lover jeg å gjøre mitt beste for å huse lesbene i sommer. Man hever sin kaffekopp!

Nu til dagens lærergjerning, hvor det har vært nærmest kaotiske tilstander i dag, fordi tre av mine kolleger av ulike årsaker måtte holde seg hjemme i dag og på forhånd visste man kun om en av disse, nemlig den gravide quinde som lider av for høyt stoffskifte. Ennu verre ble det efter lunsjen i dag fordi en av undertegnedes kvinnelige kolleger måtte gå hjem i lunsjen på grunn av kvalme. Hun hadde da egentlig igjen en dobbelttime med samfunnsfag med en klasse. Vi hadde et kortfattet krisemøte før første time i morges for å få ordnet med vikarer til de mange klassene, som ellers ville blitt uten tilsyn. Den sykemeldte kollegaen vår skulle egentlig hatt en dobbelttime med engelsk før lunsj samt en dobbelttime med fransk efter lunsj. Herren, som ikke møtte på post i dag, skulle egentlig hatt dobelttime i sløyd i 2. og 3. time samt dobbelttime i sløyd i 4. og 5. time. Vår unge og flotte kvinnelige kollega på 28 år, som ringte inn og sa hun var syk i morges, skulle egentlig hatt religion i 3. time, religion i 4. time og norsk i 6. time. Således ble det plutselig 13 undervisningstimer som måtte fordeles ut i dag og det ble mange irriterte kolleger eftersom enkelte ble pålagt å skulle ta på seg vikartimer når de egentlig hadde egne timer.

Jeg sa selv til undervisningsinspektøren - og det med nok av vitner til stede - at det er toskenskap å dele ut vikartimer før man sjekker om vedkommende har fritime. At hun ble sur efter dette utsagnet kom ikke som et sjokk på den lærde quinde. Jeg forstår at både nevnte quinde og rektor ble tatt på sengen av alt fraværet i dag, og at rektor kom litt sent på jobb i morges fordi han var innom et verksted for å bestille time, gjorde heller ikke saken bedre. Jeg skal ikke detaljere hvorledes alle timene ble fordelt, ei heller tror jeg at jeg har full kontoll på alle, men jeg endte i alle fall opp med å få de to religionstimene rett før og efter lunsj, noe som skulle vise seg å bli meget interessant. I 5. time ble jeg leksevakt mens sløydklassen satt og gjorde lekser. I 1. og 6. time hadde jeg, som hver onsdag, selv norskundervisning. I 2. time tok jeg fatt religionsboken og forberedet meg til å gjøre en så best mulig innsats som mulig i faget. Temaet i den ene klassen var forskjellige mer eller mindre kristne trosretninger og det er jo et spennende fagfelt. Det finnes så mange slike retninger at det grenser til galskapens verden, vil jeg påstå.

Jeg tok for meg Metodistkirken, som med sine mer enn 70 millioner tilhengere verden over så absolutt har en viss innflytelse på samfunnets utvikling. Jeg skrev på tavlen (og forhåpentligvis ble det notert bak min rygg) at retningen brøt ut fra Den anglikanske kirken på 1700-tallet og at den kom til Norge fra USA på midten av 1800-tallet. Bibelmøter og diverse arrangementer er viktig i for metodistene og et totalforbud mot inntak av sterkere saker praktiseres av de fleste. Dessuten er misjonering en fanesak. Jeg tok også for meg Baptismen, som mener voksendåp er eneste vei å gå. Denne retningen, som sprang ut fra protestantismen, har omkring 100 millioner tilhengere verden over, hvorav omkring 10.000 holder til i Norge. Tilhengerene er ofte opptatt av sosiale rettigheter og frihetskamp, like meget som å spre det glade budskap. Personlig tro og frihet er også viktige stikkord for denne retningen, som respekterer at alle mennesker skal ha full religionsfrihet.

Syvenedagsadventistene prøvde jeg også å få fremstilt. Hos dem står sabbaten meget sentralt, altså hviledagen. Sabbaten varer fra fredag kveld til lørdag kveld og skal være til både åndelig og fysisk hvile, til bibelstudier, tilbedelse, vennskap og familieliv. Av personlig erfaring - min søster Anne-Grethe sysler med dette tullet - vet jeg også at en ekte adventist ikke nyter kaffe (ei heller sterkere saker), men heller nyter te og salviete står visstnok særlig sterkt hos norske tilhengere. Tilhengerene er også militærnektere, de er for et skille mellom kirke og stat og man regner at de utgjør omkring 20 millioner på verdensbasis.

Pinsebevegelsen synes jeg det er ganske vanskelig å undervise om fordi jeg oppfatter at denne bevegelsen er ganske bred og omfatter mange forskjellige typer menigheter, men jeg så i boken jeg leste i før lunsj at det antas å være omkring 45.000 pinsevenner i Norge. Jeg ga faktisk elevene i lekse å finne ut noe om bevegelsen til neste religionstime. Her i Stavanger har vi noe som kalles Karisma Senter og der vet jeg man sysler en del med taskenspill, vekkelse, misjon og man er ganske heftige på å kreve kollekt fra sine medlemmer. Akk ja, hver sin lyst, sier nu engang jeg.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne) samt Jehovas vitner regner seg også som kristne, men eftersom jeg kunne forstå av læreboken man benytter på ungdomsskolen samt av lærerveiledningen bryter disse to retningene såpass meget med den kristne tro og tradisjon at andre kristne ikke regner tilhengerene for kristne. Jehovas vitner tilber en viss Jehova og feirer verken jul, påske eller Allehelgensaften. Mormonerne tror like meget på Mormons bok som på bibelen og har 13 ville trosartikler som skal følges. Selv om jeg fikk dårlig tid tror jeg at jeg gjorde en god innsats som vikar i de to religionstimene jeg fikk pålagt i dag og hvis hun jeg vikarierte for finner det for godt å dukke opp igjen en eller annen gang i fremtiden skal jeg informere henne om at min innsats i dag var upåklagelig. Det er ennu 2-3 retninger jeg kunne omtalt, men man rekker ikke alt på såpass kort tid.

Nu skal jeg sette føttene oppi et herlig fotbad med vann, grønnsåpe og kamferdråper; virkelig nyte livet og glede meg over at fotplagene er noget bedre. I aften må jeg vie det meste av min tid til forberedelser i forbindelse med morgendagens undervisning samt til studier av Gotha-kalenderen. Jeg har ikke engang tid til å ta meg en spasertur nu i aften. Kan også nevne at mor og jeg spiste tomatsuppe med rundstykker til middag i dag. Hun er forøvrig såpass plaget med revmatiske smerter nu i dag at hun bare sitter i ro på kammerset og spiser paracet.

Toril

tirsdag 20. april 2010

Jørgen Bernhard Rustad (12. august 1900 - 18. april 2010)

God tirsdag!

Det er med største sorg meldingen om at Norges eldste mann er død har blitt mottatt i villaen. Bildet til høyre ble tatt i 2005, i anledning 105-års dagen. Den da 80 år gamle datteren ble den gangen stolt avbildet sammen med faren.

Jørgen Bernhard Rustad var fra Veldre i Ringsaker kommune (Hedmark) og vokste opp sammen med mange søsken. Faren, Johannes Rustad, ble 82, mens moren døde da Jørgen var bare 9 år gammel. Alle hans søsken passerte 90-års dagen før de gikk bort, blant annet var en av brødrene innpå 102 før han døde for 10 år siden. En søster skal ha blitt 98, en annen 90.

Så sent som på 109-års dagen sist høst var Jørgen fremdeles oppegående og bodde i egen leilighet, riktignok i tilknytning til byens sykehjem, men de siste ukene ble han såpass redusert at han bodde på sykehjemmet i Gjøvik. Forutenom datteren Bjørg Edelstad på 85 efterlater han seg også en rekke barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Begravelsen vil finne sted ved Gjøvik kapell tirsdag 27. april, klokken 12.30. Undertegnede kommer til å poste kondolansekort til datteren i aften. Hvil i fred.

Norges nye eldste mann er nu 107 år gamle Helge Fjeldstad fra Oslo. For å lese mer om Jørgen kan man klikke på følgende linker:

http://nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7087966

http://www.oa.no/nyheter/article3709282.ece?service=print

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2683865.ece

Man har hatt en god start på arbeidsuken, til tross for helgens herjinger. I dag var det allmøte på lærerværelset efter dagens undervisningstimer og der ble det tatt opp så mange tåpelige saker at jeg vurderte å reise meg for å gå hjem. Når man bruker 20 minutter på å krangle rundt om man skal skrive "matematikk", "matte" eller "mat" i timeplanen, da synes jeg det går over alle støvelskaft og ennu lenger, om mulig. Det startet med en to bitre quinder mente at det måtte bli en slutt på at man skriver "matte" der man mener "matematikk" fordi det ikke finnes et språklig grunnlag for denne forkortelsen. De to mente at det er vranglære å lære elevene ordet "matte" siden dette er et ord som egentlig ikke eksisterer. Også mente de at forkortelsen "mat" heller bør brukes der ikke hele ordet kan skrives. Jeg påpekte at ordet "matte" faktisk har kommet på trykk i enkelte internett-ordbøker nu og at trenden nok går dithen at ordet vil bli vedtatt gyldig innen kort tid. Jeg fikk ikke helt med meg konklusjonen, men tror det ble bestemt at man nu skal slutte å skrive "matte" her på skolen. Jeg synes hele diskusjonen var latterlig fra den ene ende og til den ganske annen.

Når man noget senere på møtet begynte å krangle om hvem som skulle ha ansvaret for å rense kaffetrakterene, da var vi flere som ristet på hodet og den skallede kunne høres humre i bakgrunnen. Det eneste fornuftige vi gikk igjennom i løpet av dette møtet, dog efter mitt skjønn, var en evaluering av sykefraværet og behovet for innleie av vikarer denne terminen. Det later nu endelig til at rektor har innsett at her må handles og at man nu skal prøve å få tak i minst en vikar som kan jobbe mer eller mindre full tid resten av våren. Jeg håper dette går i orden, så kan jeg med god samvittighet ta ut en sykedag igjen en mandag om ikke så alt for lenge. (Moralen er på topp!)

Min gamle mor har forøvrig vært hos øyelegen for sjekk nu i dag. Min søster Anne-Grethe var så snill at hun kjørte mor til og fra i dag slik at jeg slapp å bryte opp den ellers så travle skole-hverdagen. Nu skal vi snart spise middag. Jeg har en fiskegrateng i ovnen nu og potetkjelen står til koking på komfyren. Det får være dagens innlegg.

Ydmykt, Toril

søndag 18. april 2010

Baluba, håndgemeng, fall på ovn og virile quinder

God søndag!

Som tidligere nevnt har jeg lekt med tanken om å presentere bilder av mine bekjentskapers respektive boliger her i min ringe blogg. Nu har jeg gjort alvor av trusselen og først ut er blokken hvor frøken Anki holder til, i det noget simple Kvernevik. Som man ser er det ikke verdens vakreste blokk som huser hennes leilighet, men innvendig er det så absolutt beboelig. Bildet ble tatt under en kjøretur sammen med den skallede nu i eftermiddag.

Som eder ærede lesere kanskje har gjettet ut i fra blogginnleggets overskrift ble det ville tilstander på Hot Open Mind og i villaen i natt. Dog må man starte med begynnelsen. Min skallede nabo, Turid og undertegnede fikk en rolig start på aftenen. Både Jarlfrid og Hildegunn (som egentlig ikke skulle ut i det hele tatt) gikk på en sammenkomst nede ved Badedammen i stedet for å herje i villaen før midnatt, slik at vi bare ble tre stykker her. Dog er det nu engang kvaliteten og ikke kvantiteten det kommer an på og vi hygget oss stort sammen vi tre. Naboen nøt sin konjakk, Turid drakk cider og gin, mens undertegnede vekslet mellom 50/50 kaffe/hjemmebrent og eggelikør. Vi slarvet om de siste ryktene fra det skeive miljøet, spilte spørrespill, prøvde oss på en drikkelek, som forøvrig involverte en kortstokk, og vi lyttet til Tammy Wynette, Tina Turner og Abba. Det var noen hyggelige timer, rett og slett. Siste nytt nu er visstnok at Kim og Espen har forlovet seg. Ikke det at jeg kjenner til nevnte herrer, men min skallede nabo later til å ha full kontroll på hvem de homofile herrer er. Man gratulerer.

Siden det ble så rolig her oppe på Eiganes fikk vi ekstra lyst til å ta oss en bytur for å bivåne utelivets gleder og for å hilse på likesinnede. Fordi det småregnet akkurat omkring midnatt bestilte vi drosje, men den var så forsinket at vi ikke ankom sentrum før klokken var 00.40. Vi gikk fra torget og gjennom Kirkegaten. Utenfor Hot Open Mind sto det flere personer og nøt sine sigaretter, men vi var for ivrige på å komme oss innenfor til å slå av en prat med herrene og quindemenneskene. Vi måtte betale 50 kroner hver, men det er en kurant pris på alle måter, synes jeg. Ganske raskt påtraff vi Heidi og noen andre quinder, som satt ved vinduene og nøt livet og den gode samtalen. Vi ble enige om å finne oss en plass vi også og heller kjøpe oss noe å drikke efterhvert. Vi ble sittende i rommet i nærheten av toalettene. Der satt forøvrig også naboens kamerat Frits og en eller annen Hansemann. Turid prøvde å få Heidi til å sette seg ned ved siden av oss også, men hun ville absolutt sitte der ute ved baren og ba heller oss om å komme dit, men på grunn av min giktbrudne skrott samt at det trakk en del fra inngangsdøren i det rommet insisterte jeg på å bli sittende der vi satt. Og slik ble det, men drikkevarer fikk vi jo kjøpt oss efterhvert. Jeg fikk naboen til å kjøpe med et glass med rødvin til meg.

På grunn av LLH-festen i annen etasje denne helgen var det usedvanlig folksomt i lokalene. Alle rommene var fulle av folk og de som var innom i annen etasje kom med rapporter om at det var mange folk der oppe også. Jeg ruslet meg en tur ut i bakgården for å rulle meg en rød mikstur efter en halvtimes tid og da dukket plutselig Hildegunn opp og det overrasket meg fordi hun skulle jo holde seg innendørs og skamme seg over at hun måtte gå med plaster, men slik hadde det altså ikke gått til. Det viste seg at både hun og Jarlfrid hadde oppholdt seg i annen etasje en god stund - trolig for å legge an på ungjentene der oppe - men nu som vi traff hverandre fikk hun lyst til å bli med meg ned igjen efter at jeg hadde røykt ferdig sigaretten. Hun gikk og sa i fra til Jarlfrid og de to kom ned en stund senere, heldigvis alene. De fortalte om sammenkomsten de hadde vært på ved Badedammen og om hvem som hadde vært der, men jeg husker ikke hvem som arrangerte opplegget. (Navnet var ukjent for meg.)

Det var mange kjente på Hot Open Mind i natt. Morten lusket til stadighet frem og tilbake, det samme gjorde innehaveren, men han kysset også på de fleste av gjestene, lot det til, noe førstnevnte ikke gjorde. Naboens kamerat Einar dukket også opp sammen med en god gjeng, som i følge min skallede nabo hadde vært hos Einar på vorspiel. Unni, Anne-Britt, Nina, Elisabeth og Kine dukket også opp utpå natten, skjønt en del folk hadde visstnok startet i annen etasje, selv om vi der og da trodde disse menneskene nettopp ankom utestedet. Man observerte også Fred Anton, Roar, Alexander, Øyvind, Joachim, Inge, Olav, Steffen, Glen, Tore og Kristian, for å nevne noen. Det skal sies at det var mange lesber i 20-års alderen tilstede i natt. De fleste av dem oppholdt seg i rommet ved siden av ekstra-baren eller på dansegulvet.

Efter å ha kjøpt et nytt glass med rødvin, som jeg forøvrig kastet innpå i løpet av en 5-10 minutters tid, fant naboen og jeg ut at nu var det tid for en sigarett igjen. Akkurat i det vi gikk opp trappen fra dansegulvet ble vi vitne til en episode mellom en svartkledt herremann i 20-års alderen og en illsint lesbe omkring de 25-30, som demonstrerte hvorledes håndgemeng kan foregå. På få sekunder utartet knuffingen seg til lugging og sparking og herren ble observert i det han tok strupetak på den ville lesben, som til tross for dette tidvis farlige håndgrepet, så ut til å ha full kontroll på situasjonen. Det var umulig å gå forbi de to slåsskjempene og verre ble det da enkelte andre også begynte å blande seg inn. Naboens kamerat Einar satt klokelig i ro og bivånet det hele, observerte man. Jeg rådet også naboen til å holde seg unna, i alle fall hvis han ville beholde helsen. Et spark fra en lesbe kan jo ta knekken på den røffeste mann. At det går an å være så dumme at man slåss åpenlyst rett foran en bar hvor det står en ansatt og bevitner det hele, er for meg ganske uforståelig. Kort tid derefter ankom intet mindre enn to vakter, men da ga naboen og jeg en blanke i galskapen og fortsatte opp og ut i røykebakgården. Man kjente ikke til noen av de involverte.

Hildegunn og Jarlfrid gikk veldig ofte til og fra bordet vårt fordi de danset en del samt at de var innom annen etasje fra tid til annet for å teste fiskelykken. Turid, naboen og undertegnede satt dog ganske så i ro, med unntak av disse efterhvert 3-4 turene i bakgården samt en liten runde for å se efter kjentfolk omkring klokken to. Man fant efterhvert ut at man skulle fortsette festlighetene i villaen. Hildegunn og Jarlfrid plukket med seg to quindemennesker på henholdsvis 24 og 40 år, i tillegg ble naboen, Frits og Turid med undertegnede hjem. Klokken var omkring 02.45 da man forlot lokalene og ute på gaten sto den fremdeles like illsinte lesben og bar seg over hvor dårlig hun hadde blitt behandlet. Detaljene er noget uklare, men Turid mente å ha oppfattet at de som laget baluba ved ekstra-baren var ute efter samme jente. (I så fall må jo hun ha vært bifil, hvis det skulle være noe poeng i å lage bråk ut av det.) Akk ja...

Vi kom oss til slutt hjem i to forskjellige drosjer og da var det ikke lenge før hjemmebrentsdunken sto på bordet heller. Kaffekjelen satte jeg også sporenstreks over. En stakket stund var vi usikre på om kanskje de 4 andre hadde lagt nye planer fordi vi (altså naboen, Turid, Frits og bloggforfatterinden) ankom villaen i drosje omkring en 10 minutters tid før de andre, men så kom de omsider rekende. Det ble temmelig heftige tilstander utover natten og morgenkvisten med dansing, inntak av sterkere saker, jurmassasje og intime historier fra Hildegunn, Jarlfrid og den 24 år gamle lesbens tidligere sexliv. Jarlfrid klarte t.o.m. å falle sidelengs inn i parafinkaminen i stuen under en dans med Hildegunn og 40-åringen. Heldigvis røsket hun ikke kaminen fra veggen, men hun ble ganske blå i siden utover morgenkvisten og hadde litt vondt og var øm så lenge hun var oppe. Efter at Hildegunn hadde kastet både bh-en og blusen og hadde mottatt jurmassasje fra en av gjestene en liten stund foreslo jeg at alle 4 kunne sove over i annen etasje, men at jeg ikke ville blande meg inn i hvem som skulle sove hvor. Enden på visen ble at Hildegunn og 24-åringen lå på gjesterommet rett over kammerset, mens de to andre fikk rommet vegg-i-vegg med soverommet mitt. Heller det enn at det skulle bli full rulle på sofaen i stuen, altså...

Klokken var omkring 06.15 da alle gikk hver til sitt. Amen for det. Jeg telefonerte Turid i eftermiddag for å få bekreftet at hun kom seg vel hjem på mopeden. "Sovegjestene" i annen etasje takket for seg en eller annen gang mellom klokken 9 og 10 i formiddag. Selv sov jeg til klokken var 11.10 før jeg sto opp og satte meg ved kjøkkenbordet med en skive grovbrød med smør og kokt skinke på og en kopp med kulturmelk ved siden av. Mor kom ruslende inn for å ta en kopp kaffe sammen med meg og lurte på hvem som hadde vært her i natt. Mer talte vi ikke om natten.

Det var dagens innlegg. Håper alle bloggens lesere har lagt en god helg bak seg nu.

Toril

lørdag 17. april 2010

Rolig sammenkomst i villaen i aften

God helg!

I dag sto dødsannonsen til NRK-medarbeider Lars-Jacob Krogh på trykk i de store avisene. Avdøde var i en årrekke journalist og reporter i statskanalen og hans kunnskaper om norsk politikk og samfunnsliv var nærmest som en bærebjelke å regne for kanalen. Med unntak av få år var NRK hans arbeidsplass fra 1965 og frem til 2001. I 2008 mottok han Kongens Fotjenestemedalje i gull. Den senere tid led Lars-Jacob av skrantende helse og hans bortgang tidligere denne uken, 71 år gammel, kom bare 5 måneder efter hans mors bortgang, 96 år gammel. Faren, Christian Krogh, gikk bort i 1991. Han skal bisettes i Vinger kirke torsdag neste uke. Hvil i fred.

Den britiske politikeren Winston Spencer Churchill døde i England nylig, 69 år gammel. Avdøde hadde i lang tid kjempet tappert mot kreftsykdommen, et slag han dessverre tapte. Han var barnebarn av statsminister Winston Churchill (1874-1965) og sønn av Randolph Churchill (født i 1911 - død av hjerteinfarkt i 1968) og Pamela Digby (født i 1920 - død av hjerneblødning i 1997). Hans bestemor, Clementine Churchill, levde helt til 1977. Av Winston og Clementine Churchills 5 barn lever nu bare 87 år gamle Mary Soames igjen.

Det var dagens elendighet. (Det er utrolig hvor meget man kan skrive om døde personer.) Undertegnede har i dag gjort fint lite, dog har man vært en tur på kjøpesenteret Kilden i Hillevåg sammen med den skallede. I parkeringshuset på nevnte kjøpesenter hadde det trolig inntruffet en eller annen hendelse rett før man ankom for køen sto nærmest bom fast i 10-15 minutter før man omsider fikk kjørt inn. Naboen klarte også å kvele motoren i oppoverbakken i den skarpe svingen inn i parkeringshuset og således holdt vi på å bli kilde til kaos vi med. Vi handlet matvarene våre i Ica-butikken på Kilden, tittet innom 2-3 andre butikker og var en tur innom polet slik at naboen fikk kjøpt seg en flaske med konjakk. Det var i grunnen hele handleturen. Vi reiste såpass langt rett og slett fordi vi hadde lyst på en kjøretur i det elendige været.

Vi nøt en kopp kaffe med kaker til da vi kom tilbake til Eiganes. Mor fortalte oss at det hadde vært en dame på døren mens vi var ute, som solgte billetter til en danseoppvisning på en eller annen skole, men hun hadde takket høffelig nei. Om ikke så alt for lenge skal man lage middag. I dag har jeg tenk å koke ris og servere kylling med god saus til. Det var nemlig tilbud på kylling på Ica i dag og man kjøpte like så godt 2,5 kilo av godsakene. Det var forøvrig fest i et eller annet nabohus i natt fordi en hissig nabo av oss fortalte oss om bråket da vi skulle reise i dag. Hun hadde t.o.m. vært på døren og klaget og dette påsto hun var i 4-tiden i morges. La nu ungdommen herje, tenkte jeg, men jeg holdt munn og sa at det var en udannet tid å herje på.

Naboen og jeg har tenkt å drikke i villaen i aften. Det kan hende det dukker opp flere også, men i skrivende stund er det ennu ingen som har bekreftet sitt nærvær 100% sikkert. Trolig kommer i alle fall Turid. Hvorvidt man anser det for forsvarlig å ta seg en tur til Hot Open Mind i natt eller ikke får man ta stilling til senere i aften. Både naboen og undertegnede har tenkt å takke nei til å hjelpe til med flyttingen av alle tingene til LLH. Begge skal skylde på helsen, om noen spør oss direkte. Skål for det!

Da gjestår det bare å ønske alle en festens aften!

Toril

fredag 16. april 2010

Nok et uinteressant innlegg i bloggen

Endelig helg!

For anledningen viser jeg i dag et bilde av Grace Thaxton tatt på hennes 112-års dag i 2003. Sønnen Robert på 87 titter på et bursdagskort sammen med moren. Hun var født i den amerikanske delstaten New-York og døde i delstaten Kentucky sommeren 2005, 114 år gammel. Ektemannen gjennom 45 år gikk bort i 1959, 68 år gammel. Sønnen Robert er i dag 94 år.

Grace var et skoleeksempel på hvor meget genene har å si for et langt liv. Moren, Harriet Menges, var 109 år da hun døde i 1969. Morfaren ble 80, mens mormoren (som gikk bort i 1936) ble 97. Faren, Peter Menges, døde i 1931, 72 år gammel, men også på denne siden av slektstreet lå det gode gener. Farfaren, også han het Peter Menges, ble nemlig 98 år gammel. (Farmoren ble 74.) Grace Thaxton kjørte bil til hun var langt opp i 90-års alderen og først i sitt 105. år flyttet hun inn på et gamlehjem, men var sprek til hun var omkring 110 år. (Da sønnen var innlagt på sykehuset, 86 år gammel, fikk han besøk av sin 110 år gamle mor!)

Alle de norske mediene later til å være usedvanlig opptatte av vulkanutbruddet på Island nu i dag. (Kan det være agurktid?) Riktignok står alle fly i Skandinavia på bakken, delvis også i Europa ellers, men livet går dog videre, godtfolk. Man er visstnok redd for at flyene kan ta skade av å fly i de områdene hvor det finnes partikler fra vulkanutbruddet, men jeg tror nok at man tar vel hardt i når man kanselerer tusenvis av avganger i Europa, bare i dag. Om det er verst å være strandet i syden eller ikke å komme seg ned til syden, kan vel diskuteres, men her i villaen er man i alle fall ikke berørt av hendelsene på Island. Flere lærere i regionen skulle egentlig ha herjet i et eller annet varmt land i helgen, men de kom seg ikke avgårde, jmf. dagens lokalaviser. I stedet ble det en lang trøste-lunsj ved Ostehuset i sentrum. Akk ja, det er synd på oss stakkars lærerene. Siri Kalvig følger spent med på det som skjer og har faktisk inntil videre lagt vekk doktorgradsarbeidet sitt for å glo på diverse pc-skjermer i forbindelse med denne "skumle" skyen av aske, som på grunn av vindretningen blåser innover vestlandet i skrivende stund. Skulle man plutselig stoppe å videreføre blogg-skriveriene skyldes nok det at man har omkommet av giftig aske-regn. Skål!

Tross smerter i foten (ja, jeg har klaget før) klarte man også i dag å gjennomføre de pålagte undervisningstimer, og for å være snill tok jeg på meg en vikartime i eftermiddag siden alle mine tre undervisningstimer var før lunsj. Også i dag var nemlig to av mine kolleger fraværende, i tillegg var rektor borte på møte eller kurs i hele dag og kunne således ikke steppe inn. Tross utfordringene tror jeg alle klasser hadde noen til å sitte i klasserommet hver time i dag. For en halvannen times tid siden spiste mor og jeg middag. I dag var det hjemmelaget grønnsakssuppe med pølsebiter i på menyen. Vi drakk bare vann til, så det ble ganske sunt. En kaffekopp har vi også rukket å kaste innpå efter maten. Jeg tok nok en sjokoladebit for meget til kaffekoppen for jeg føler meg noget uggen i magen akkurat nu. Dog blir jeg vel bedre i aften, for jeg tenkte å kaste innpå noget eggelikør senere. Alkohol hjelper på magen.

Hva angår i morgen har jeg hørt at både naboens kamerat Einar samt Anki skal holde sammenkomster i sine respektive leiligheter. Hvorvidt det blir noe her eller ei bestemmes først i morgen. Skål for det!

Til slutt vil jeg gratulere hennes majestet dronning Margrethe II av Danmark med 70-års dagen i dag. Hurra, hurra, hurra!

Toril

torsdag 15. april 2010

I dag var man i klasserommet

God aften!

I dag var jeg tilbake i klasserommet og underviste i norsktimen jeg har med klasse 8A på torsdager. Heldigvis har jeg kun en time pålagt undervisning på torsdager, men skolens inspektør prøvde å presse meg til å påta meg en dobbelttime i en annen klasse fordi to av mine kolleger var borte i dag, men da ble jeg så sint at jeg fortalte quinden hvor skapet skal stå. Jeg har vondt i foten, dog kommer jeg og gjør mine plikter, men noen takk får jeg ikke... Slikt er til å bli regelrett forbannet av, men jeg kjenner jo til dette fruentimmeret... Hun er ikke det minste hyggelig og samarbeidsvillig. Da jeg påtraff skolens rådgiver, rett før jeg skulle gå hjem, fortalte jeg han om dagens ubehagelige møte med skolens nest øverste sjef. Han støttet meg heldigvis og sa at jeg med god samvittighet kunne gå hjem også håpte han å se meg i morgen. Hyggelig.

Jeg har tenkt å gå i morgen også, selv om jeg tidvis har riktig så vondt under den venstre foten. Noen vikartimer akter jeg dog ei å påta meg i morgen. Det får da være måte på hvorledes man skal behandle en ødelagt quinde i sitt 63. år. En av mine kolleger, som arbeider 100%, ble sykemeldt i tre uker f.o.m. i dag, grunnet et skyhøyt stoffskifte og graviditet. Det er vel en sammenheng der, vil jeg tro. I tillegg var en annen kollega syk for andre dag på rad og ingen tror han dukker opp igjen denne uken, så det kan bli en heftig arbeidsdag for noen i morgen. Min skallede nabo måtte stå full dag i klasserommet i dag og får muligens noget ekstra å ta seg av i morgen også. Håper rektor klarer å få satt inn en vikar i løpet av neste uke, for det tærer på oss andre om vi til stadighet må steppe inn de timene vi egentlig skal bruke til forberedelser. Min gode kollega, som jeg skal reise til Nederland sammen med i juni, slapp heller ikke unna i dag og ble satt inn i to gymnastikktimer, av alle ting. Jeg lo godt da hun hastet forbi meg på vei til gymnastikksalen i eftermiddag.

På lørdag arrengerer LLH nok en sammenkomst på Hot Open Mind. Dit har jeg lyst til å ta meg en tur, men kun hvis foten tillater det. Man har så langt ingen fastlagte vorspiel-planer. Dessuten har man fått høre at LLH må flytte ut av sine lokaler i løpet av en uke eller to og det skal visstnok være tale om at man skal sette saker og ting på et lager fordi man ennu ikke har klart å få tak i nytt lokale. Hadde det ikke vært for min gamle mor, så hadde jeg gladelig åpnet villaen for byens skeive befolkning, men hun nekter å flytte inn på et av byens gamlehjem og da må man inntil videre hanskes med henne på kammerset i villaen. Trøsten får være at hun klarer seg selv langt på vei. Det er noget underlig at kommunen ikke bistår LLH i å få tak i et nytt lokale. Tross alt gjør organisasjonen en viktig jobb for 5-10% av kommunens innbyggere.

Jeg telefonerte frøken Hildegunn i går aften og fikk greie på at hun har det bra, men at hun er noget ubekvem i forhold til det store plasteret hun har på den ene siden av ansiktet og at hun derfor ikke ønsker å gå ut på byen i helgen. Dog var hun ikke helt umulig med tanke på en eventuell sammenkomst i villaen, men dette får vi se an når lørdagen kommer. Jeg spurte også om sønnen til Jarlfrid, og det som hadde skjedd var at han gikk i bakken og besvimte på grunn av livsfarlig lavt blodsukker, men han kom vel i fra det. Han er hjerneskadet fra før av, men klarer fint å gå selv, dog kan han ei tale. Jeg har kun sett bilder av han og han så nesten helt normal ut på de. Den virile quinde hadde også noget lesbe-sladder å by på. I følge Anki skal Heidi ha rotet med både en viss Michelle og en viss Anne, begge unge, på Hot Open Mind sist helg - og det med minst et dusin tilskuere. Slik en galskap fra en voksen quinde. Mon tro om hun har lært av Hildegunn...

I skrivende stund sitter jeg og nyter en kopp med oppspritet kaffe for helsens skyld. Det smaker fortreffelig. Senere tenkte jeg å rulle meg en rød mikstur eller to. Det er ikke bra for lungene mine, men desto bedre for nervene. Dessuten tror jeg ikke det er ønskelig med 40 år til her på denne jord, så da kan man like gjerne nyte livet mens man kan - og det til fulle. Gradestokken viser 11 grader nu, men det er ikke varmt ute fordi det er overskyet og noget vind. I morgen får vi visstnok også aske fra Island på besøk. Jaja, velkommen skal all elendighet være. Skål!

Toril

onsdag 14. april 2010

Foten er vond, men livet går nu engang sin vante gang

God aften, godtfolk!

Først og fremst vil jeg takke eder alle for mange varmende hilsener i anledning den elendigheten man nu opplever med den vonde foten. Jeg har fått tre meget hyggelige hilsener siden gårsdagens innlegg i dagboken:

"Man ønsker god bedring til den Lærde Quinde og Hildegunn, samt at man sender en tanke til Jarlfrid fra hovedstaden nu i natten. Selv har jeg vært i London i helgen, hvis tur var fødselsdagsgave til samboeren.

Ser frem til neste blogginnlegg!"

"Trist å høre at du har vært syk. Håper du blir frisk igjen til helga. Elsker jo dine innlegg."

"Fort deg å bli bra igjen så kan vi treffes på hot i helga."

To av disse innleggene kom fra hyggelige unggutter, mens det tredje var fra en flott quinde fra Sør-Trøndelag. Det varmer en giktbrudden quinde på 62 å få slik respons nu da man har vondt i foten og ting kunne vært bedre. Forøvrig kan jeg informere om at frøken Hildegunn har det bra, men at hun er øm og vond der hun har slått seg hardest. Jeg har ikke hørt mer fra Jarlfrid, men intet nytt regner jeg som godt nytt. Heldigvis står det bra til med min gamle mor, det samme kan også sies om min skallede nabo, som forøvrig kunne informere om at det (meg inkludert) manglet tre lærere på skolen nu i dag. Jeg skal gå på jobb i morgen, har jeg tenkt, fordi jeg vil prøve hvorledes det oppleves å bruke foten normalt igjen, men blir det for vondt utover dagen blir det nok en tur til legen igjen.

Naboen tok med seg noget lesestoff til meg i dag, blant annet siste nytt fra språkrådet. Dette rådet driver alltid og forandrer på reglene for hvorledes nynorsken og bokmålet skal skrives. Tidvis blir selv en seksjonsleder for norskundervisning forvirret. I siste utgave står blant annet følgende: "Arbeidet med å revidere nynorskrettskrivinga er i gang. Den nye norma skal erstatte dagens norm. Rettskrivingsnemnda har kome med det første førebelse vedtaket når det gjeld bruken av y og ø i ein del ord. Kortversjonen er at det alltid skal kunne brukast ø, men at y vert ståande som jamstelt form i mykje brukte ord som til dømes fylgje, fyrst, syster og sysken." Man kan også lese referat fra "Språkmøtet 2010" samt regler for stedsnavn i dette heftet. Det kunne vært morsomt å være med i dette rådet for å få en viss innflytelse over språkets retning, men det er nok ikke særlig enkelt å komme inn i varmen der i gården, tenker jeg. Dog er uansett jeg mest opptatt av riksmålet, så da så.

Dagen i dag har ikke bydd på særlig meget av det spennende. Mor og jeg har stort sett oppholdt oss innendørs, selv om solen skinner utenfor og temperaturen i skyggen er 10-11 grader. Dagens eneste utflukt var en tur bort på Prix. På veg tilbake fra butikken påtraff jeg en quinde ved navn Inga, som bor lenger vest på Eiganes og som man kjenner fra tidligere tider. Hun kunne berette om et branntilløp i en garasje i en villa mellom Helgøs matsenter og gamle Stavanger stadion i dag, bare noen hus unna der hun selv bor. Man mente visstnok det hadde tatt fyr i et bilbatteri, som sto til lading der inne, men takket være en årvåken nabo fikk man kontroll over flammene før det var for sent. Det kunne fort gått meget verre.

Det var dagens innlegg. Toril.

tirsdag 13. april 2010

Sykdom og atter sykdom

Lesere!

Det har vært noen røffe dager med den ene sykehusinnleggelsen efter den andre. Frøken Hildegun ble innlagt på sykehuset mandag morgen - dog utskrevet samme dag - efter å ha blitt påkjørt av en sykkel ved et bakeri i nærheten av sykehuset. Hun ble revet over ende og slo seg stygt, men later til å ha kommet fra opplevelsen med det lille vettet hun har i behold. Det eneste sporet nu er store plaster på den ene armen og noen mindre pene merker i ansiktet. Frøken Jarlfrid har også oppholdt seg en del på sykehuset i helgen fordi hennes psykisk utviklingshemmede sønn fikk et alvorlig anfall i forbindelse med sukkersyke lørdag formiddag. Han skal visstnok ha vært døden nær en stakket stund, men det hele gikk seg til og han ble utskrevet mandag formiddag. Selv har jeg også vært inne på sykehuset til en aldri så liten operasjon. Det hadde seg nemlig slik at det gikk betennelse i en liktorn under min venstre fot i helgen. Jeg har jo hatt vondt der i lange tider, men siden jeg har vært plaget med forblemmer siden 1990-tallet gikk jeg ut i fra at det var det som var i sving igjen nu også, men så var det altså hakket alvorligere, denne gangen.

Jeg var bare inne noen timer på mandag, men det var ubehagelig nok, kjære lesere. Selv om man nu har gjennomgått den sedvanlige prosedyre ved betennelser under foten har jeg fremdeles meget vondt og er sykemeldt i tre dager, dvs. til og med onsdag. At en liktorn kan bli så vond og ubehagelig hadde jeg aldri kunnet gjette meg frem til. Slik en elendighet. Jeg håper foten blir helt bra igjen og det brennkvikt.

På lørdag hadde vi en rolig feiring av naboens 65-års dag. Det var bare mor, naboen, Frits, Turid og undertegnede som var til stede og det ble ingen bytur, men vi hadde det koselig likevel. Mor og jeg hadde ordnet med en noget spennende gave til den skallede, nemlig en fest-tupé til nesten 500 kroner. Den ser meget ekte ut og er beregnet til bruk kun i kortere perioder, derav navnet, men om han kommer til å bruke den er jo en ganske annen sak. Turid hadde kjøpt med en halvflaske med brandy, mens Frits hadde gått til innkjøp av 10 flotte kjøleskapsmagneter. Naboen hadde ordnet seg med sjokoladekake fra en av byens bakerier, efter ordne fra undertegnede, men så ordnet da jeg med både kaffe, gjester og lokaler. Skål for det!

Dessverre satte smertene i foten en viss demper på festlighetene for mitt vedkommende, selv om søndagen var ennu hakket verre, dog ble det til at vi avsluttet omkring klokken 02.30. Da var jeg også sliten og fornøyd, noe jeg også tror de andre var. Vi koste oss meget så lenge det varte i alle fall og mor satt til nærmere 23.00. Nu skal jeg følge legens ordre og ta meg et realt fotbad i grønnsåpe- og kamfervann. Håper bloggens lesere har hatt en feiende flott helg og en god start på uken.

Toril

lørdag 10. april 2010

Rapport fra dagens handletur

God lørdag!

I dag har undertegnede vært på handletur til Kvadrat sammen med sin skallede nabo, som forøvrig rundet de 65 år tidligere denne uken. Det var som vanlig mange folk på Kvadrat, særlig ungdommer og quinder i 40-års alderen. Uten at naboen fikk det med seg klarte jeg å kjøpe en aldri så liten gave til han, dog kan man ikke røpe har hva man gikk til innkjøp av da man vet at nevnte herre tidvis er innom og leser her. Gled Dem, nabo, rett og slett!

Jeg hadde lovet å kjøpe shampo og krem til mor, noe jeg sørget for å få unnagjort med det samme vi ankom kjøpesenteret. Vi var innom så mange butikker at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men jeg kan jo nevne at vi handlet sterkere saker på vinmonopolet i alle fall. Naboen kjøpte seg en flaske med god konjakk, mens jeg bare skulle ha en flaske med eggelikør. Der inne påtraff vi forøvrig Turid og moren, som var ute på sin ukentlige handletur sammen. Det var hyggelig å få hilse på hennes mor, noe jeg aldri har gjort før. Jeg fortalte henne at det er jeg som holder lokaler til de mange ville sammenkomstene hennes datter deltar på. Hun humret godt da jeg sa det og fortalte meg at jeg så litt anderledes ut enn hun hadde sett for seg, men det virket som at det var i positiv retning hun mente. Jeg sa til Turid at hun var velkommen til meg i aften klokken 20.00.

Ellers var både naboen og jeg innom en av bokhandlene på kjøpesenteret og mens naboen ruslet litt rundt for seg selv var jeg innom blant annet HM, Cubus, Tilbords, Dick og Daisy, Lindex og Brilleland. Jeg bevilget meg to nye strømpebukser, tre par sokker, et billig armbånd samt to telysestaker og en pakke med telys. I det jeg gikk forbi skobutikken DNA fikk jeg øye på bloggeren Arman der inne, unggutten som skriver den skeive bloggen sin om moter, hårprodukter og ellers de gjøremål han foretar seg i løpet av uken. Jeg kjente han øyeblikkelig igjen fordi han lignet meget på slik han ser ut på bildene i bloggen, men det tok noen sekunder før jeg kom på at det var fra bloggen jeg kjente igjen dette fjeset. At han jobber på DNA har han også skrevet om i bloggen, husker jeg. Jeg vet ikke om han så dette giktbrudne quindemennesket i stakk som kikket inn i butikken, men han ble i alle fall beskuet en stakket stund. Morsomt.

Naboen og jeg fikk også moret oss grundig da vi var innom Kondomeriet for å beskue galskapen. Mens vi sto og beundret noen dildoer i størrelse xl kom det inn en ung herremann i slutten av 20-årene og han undret på om de solgte halsbånd der inne, men det hadde de dessverre ikke inne akkurat da, forøvrig noget underlig siden de hadde det meste av andre røffe sexleketøy der inne. Hildegunn skryter i alle fall stort over utvalget i butikken. Siden vi først var der kjøpte naboen seg en flaske med erotisk olje til omkring 120 kroner. Som dannet quinde handlet naturligvis ikke jeg noenting der. Noget senere var vi innom dyrebutikken for å se efter musefeller og da kom jammen meg den samme unge herren inn der også - fremdeles på jakt efter halsbånd. Jeg holdt på å miste den ellers så dannede masken da jeg så at han drev og rotet ved veggen med halsbånd for hunder og katter. De skulle bare visst, de to quindene som arbeidet i butikken, hva han egentlig hadde planer om å bruke halsbåndet til. Skål for virile herremenn, både de med og de uten halsbånd i kommodeskuffen sin!

Før vi avsluttet handledagen var vi innom Helgøs matsenter i kjelleretasjen, hvor man handlet matvarer og tobakk for omkring 400 kroner. Naboen handlet bare noen småting der. Så kjørte vi tilbake til Eiganes og da vi kom frem og hadde fått pakket ut sakene, satte jeg over kaffekjelen og kokte opp god kaffe, som vi nøt med småkaker og noen sjokoladebiter til. Mor lot også til å være fornøyd med at jeg hadde fått tak i akkurat den kremen hun ønsket seg. Det er en krem som visstnok skal være god på huden til oss quinder opp i årene som sliter med rynkete og hard hud, men det er bare mor som bruker den av oss. Før naboen gikk vel til seg igjen ble vi enige om at vi skal ta en rolig feiring av bursdagen hans, selv om han egentlig hadde bedt om at dagen skulle forbigås i stillhet. Han sa han vil høre med Frits og en annen kamerat om de har lyst til å komme en tur og jeg skal telefonere Hildegunn og Jarlfrid om få strakser. Dog lovet jeg mor at vi enten avslutter ved midnatt eller flytter festlighetene ned til sentrum. Jeg føler meg ikke klar for et drikkegilde av de store selv heller, men jeg vet jo av erfaring at når først lørdagsaftenen setter inn da får man som regel litt lyst på både en skål og litt selskap.

I morgentimene i dag omkom Polens president i en tragisk flyulykke i Russland sammen med en rekke andre mer eller mindre prominente mennesker fra Polen. Hans majestet kong Harald V har i anledning tragedien sendt et kondolansetelegram til nasjonalforsamlingens president på vegne av seg selv og det norske folk. Han skriver blant annet: "Jeg ble sjokkert og svært lei meg da jeg hørte om den fryktelige flystyrten lørdag der deres president Lech Kaczynski, hans kone og så mange andre ledere og innbyggere av Polen omkom." Undertegnede presiserer at ulykken ikke vil få følger for nattens aktiviteter ved Hot Open Mind.

Avslutter dagens innlegg med et egenskrevet dikt.

"Bak lås og slå
- i kjelleren,
står dunken trygt.

Dens venn ved siden av,
potetbingen,
vokter det dyrebare."

Toril

fredag 9. april 2010

Eunice Sanborn er nu USAs eldste innbygger

God eftermiddag!

USAs nye eldste innbygger heter nu Eunice Sandborn. Hun ble født i Louisiana 20 juni 1896, men bor nu i Jacksonville i Texas. Det er altså bare drøye to måneder til hun vil kunne feire sin 114-års dag. Eunice, som var gift hele tre ganger, hadde kun ett barn; Dorothy (1915-2005). Eunice' far ble 80 år, mens moren (som døde i 1939) var omkring de 84 år ved sin død. Farfaren døde i 1906, 71 år gammel, farmoren døde i 1891, 54 år gammel, men farfarens mor overlevde både sønnen og datteren og levde helt til 1907. Hun ble 95 år. Hennes mann igjen ble 82, så det er åpenbart gode gener bakover i 113-åringens slekt.

Forøvrig er Eunice nu verdens 4. eldste person efter tre personer fra England, Frankrike og Japan. Vil ellers gratulere Louvenia Posey fra Texas, USA, med vel overstått 110-års dag den 5. april. Ellers kan jeg nevne at Cecilie Levy Weil fra Ohio, USA, døde sist måned, nær 110 år gammel. I mars døde også Dorothy Loff (109), Ruth R. Canfield (109), Dovie Marsh (109) og Daisey Bailey (114, ikke 113 som tdl. skrevet), alle fra USA. Man kondolerer. USA er kanskje det landet i verden med best kontroll på sine super-hundreåringer. All hunnør for det.

Undertegnede har nettopp tatt helg og har tenkt å kose seg stort de kommende to dagene. Riktignok har man enkelte ting man må få gjort til neste ukes undervisning, men stort sett kan man vie helgen til studier av Gotha-kalenderen, super-hundreåringer og til god litteratur. Dessuten kan det hende det blir en aldri så liten sammenkomst i morgen, dog er det ennu ikke helt bestemt. Skål!

I dag, 9. april 2010, er det 70 år siden Norge ble angrepet av Tyskland og således ufrivillig ble revet med i den 2. verdenskrigen. Man kan vel trygt si at Stavanger ble tatt på sengen denne aprilmorgenen, dog gjaldt dessverre det hele landet. Det var med nød og neppe at kongefamilien slapp unna tysk fangenskap denne formiddagen. Kong Haakon VII, kronprins Olav og regjeringsmedlemmer rømte nordover, blant annet igjennom Gudbrandsdalen, og kom seg senere trygt over til England. Kronprinsesse Märtha klarte å rømme til Sverige med tog via Hedmark, men toget de kongelige reiste med ble faktisk forsøkt bombet av tyske krigsfly. Senere søkte kronprinsessen og hennes barn tilflukt hos president Roosevelt i USA. Det var på mange måter rart at Norge ble tatt slik på sengen denne våren for det var virkelig ingen tvil om hva Hitler hadde påbegynt året før. Kanskje trodde man at lille Norge ikke var av verdi for Tyskland og at Hitler heller ville konsentrere seg om stormaktene i Europa, men Norge hadde en viss strategisk plassering på kartet, som de lærde nok har lest seg til i diverse historiebøker. Jeg underviser ikke selv i historie og er ingen ekspert, men i efterpåklokskapens lys burde nok både militæret og regjeringen hatt en bedre plan for hva som burde gjøres i tilfelle et angrep fra Tyskland.

Både i dag og utover sommeren kommer det til å bli en rekke markeringer i forbindelse med 70-års jubileet. Selv synes jeg det er noget underlig at det allerede er 70 år siden denne hendelsen. Jeg husker det som om det var i går at vi feiret 50-års jubileum for krigens slutt i 1995. Tiden flyr så alt for fort, ærede lesere. Jeg er glad jeg slapp å oppleve krigen, men vi som ble født på 1940-tallet fikk mange sterke historier servert fra hendelsene gjennom at vi hadde foreldre som opplevde krigen på nært hold. Det var ikke en eneste by i hele landet som ikke opplevde å miste noen i krigshandlinger disse 5 årene. La oss håpe at verden aldri får oppleve en ny krig av slike dimensjoner.

Nu skal jeg lage middag til mor og meg og på menyen står det i dag stekt laks med poteter og grønnsaker til. I aften har man ingen spesielle planer, men det blir vel både fjernsynstitting og lesing i en roman jeg holder på med, vil jeg tro. I morgen formiddag skal jeg være med naboen en liten tur til Kvadrat.

En god helg ønskes dere alle!

Toril

onsdag 7. april 2010

Neva Morris (3. august 1895 - 6. april 2010)

Godtfolk!

Det er med stor sorg man i aften mottok meldingen om at enkefru Neva Morris er død i Ames i Iowa, USA. Neva var USAs eldste og verdens nest eldste person og ble 114 år gammel. Hun har i en årrekke vært pasient ved Northcrest Health Care Center i Ames. Hun var datter av Schyler Freed (1863-1916) og Cambia McConkey (1863-1952) og ble i 1914 gift med Walter Leonard Morris, som vandret hen i november 1960. Dødsårsaken skal ha vært alderdomssvakhet, opplyser sykehjemmet.

Sammen med ektemannen fikk Neva 4 barn: Leslee Morris (1915-1991), Bettylee (1919-1998), gift Ammon, Mary Jane (1920-1983), gift Wickersham, og Walter Morris (1927-), hvorav bare Walter lever i dag. I tillegg lever ennu svigerdatteren Liz Morris og svigersønnen Tom (Thomas William) Wickersham, hvorav sistnevnte, til tross for at han selv er 90 år og pasient ved det samme sykehjemmet, satt ved hennes side da hun forlot denne verden.

I tillegg efterlater hun seg 7 barnebarn, 16 oldebarn og 8 tippoldebarn. Et barnebarn (Ted Ammon) ble tatt av dage under høyst dramatiske omstendigheter i 2001, 52 år gammel.

En minnestund vil finne sted førstkommende lørdag. Man kondolerer.

Toril

tirsdag 6. april 2010

Tilbake på post

Godtfolk!

Så var man tilbake i det vante gjenge igjen som norsk- og heimkunnskapslærerinde ved en av byens ungdomsskoler. Jeg kjørte sammen med min skallede nabo både til og fra skolen i dag. På grunn av møtevirksomhet ble det en meget lang dag. Jeg var ikke innenfor villaens dørstokk igjen før klokken var omkring 16.00 i eftermiddag. Det ble teori i heimkunnskapstimene i dag på grunn av problemer med strømmen i den fløyen hvor kokkesalen ligger, men på mange måter var det greit med teori også, selv om jeg naturligvis helst hadde sett at jeg var forberedt på det. Jeg gikk igjennom en del teori om kosthold også lot jeg elevene jobbe med noen oppgaver, som vi så gikk igjennom mot slutten av den siste timen. I norsktimen var temaet rettskriving.

Min mor hadde telefonert begge mine søstre i dag og hadde fått bekreftelse på at hjemturen hadde forløpt uten problemer. Mor var frekk nok til å telefonere skolen hvor Bente arbeider, selv om det kun skal skje hvis det er nød i villaen, men det får bli en sak mellom Bente og mor. På den andre kanten var det visst Kjell som hadde tatt telefonen fordi Sissel ennu ikke hadde kommet hjem fra sitt arbeide og Kjell fortalte at han hadde holdt seg på sofaen i dag fordi han ikke følte seg helt vel efter inntaket av all den gode maten og de sterke drikkevarene i løpet av påskehøytiden samt at han sov dårlig i natt. Bente vet jeg skulle ha halv dag med undervisning og halv dag med planlegging sammen med kollegene i dag.

Min skallede nabo humret forøvrig godt på lærerværelset i formiddag da han diskré fortalte om sin spasertur gjennom Bjergstedparken i går aften omkring klokken 21.30. På et sted i parken hadde det stått en ensom asiat og tatt seg utenpå buksen, trolig et tegn på at han hadde løpetid, mens det bak noen busker på toppen hadde vært full rulle mellom en gammel mann på den skallede og undertegnedes alder og en herremann omkring de 40. Jeg vet jo at naboen også har litt lyst til å delta om det skulle dukke opp noe spennende, men inntil det skjer er det åpenbart verdt å ta seg en tur i parken selv bare for å beskue galskapen som andre sørger for. Frøken Hildegunn og undertegnede har forøvrig store planer om å ta oss en "tilfeldig" spasertur enten gjennom nevnte park eller omkring Ullandhaugtårnet en aften med det første. Kanskje overrasker vi noen virile herremenn bak noen busker? Hvem vet. Det hadde vært festlig om vi så noen vi kjenner ute på en sen tokt...

I aften skal jeg bruke noget tid på å forberede norskundervisningen, som man skal ha utover i uken. Dessuten må jeg få med meg en nyhetssending efterhvert. Det har visst vært krisemøte for Magnhild Meltveit Kleppa og Jernbaneverket i dag. Det later visst til at Hjelmelands-quinden Meltveit Kleppa, som er 60 år, leder det mest trøblete departementet for tiden. All honnør for at hun nu prøver å riste noget vett og forstand inn i de inkompetente menneskene som leder tog-Norge. Dog er det neppe en lett jobb, for ledelsen i både NSB og dette såkalte Jernbaneverket er meget dyktige på byråkrati og taskenspill.

Ydmykt, Toril

mandag 5. april 2010

Om britiske kongelige, påskefeiring i villaen samt drikkegilde

Kjære lesere!

Jeg ble slik i det royale hjørnet i eftermiddag at jeg fant på å kunne glede eder lesere med en bildecollage av britiske prinsesse Margaret og Dronningmoren. Jeg hadde nemlig æren av å bivåne en dokumentar om disse fantastiske quindene sammen med mine søstre og min senile mor i går. Disse 6 bildene ble alle tatt i 2000 og 2001, altså i det siste kapittel ble skrevet i disse to generasjoner kongelige quinders liv.

Prinsesse Margaret, den nu nær 84 år gamle dronning Elizabeth II' søster, led på denne tiden av skrantende helse efter flere alvorlige lidelser. Under et ferieopphold i sin villa på den Karibiske øyen Mustique i februar 1998 ble den da 67 år gamle prinsessen rammet av hjerneslag og kom seg aldri helt igjen. Det påfølgende året, også det under et ferieopphold på samme sted, ble hun utsatt for en alvorlig skåldingsulykke på sitt eget bad. Omstendighetene rundt ulykken har lenge vært noget uklare, men den lærde quinde har nu fra sikre kilder fått detaljinformasjon om hendelsen. Prinsessen gikk på badet for å vaske håret sitt i badekaret, noe som visstnok var måten hun pleide å gjøre det på. I det hun gikk opp i badekaret og skrudde på kranen kom det fossende skåldende varmt vann rundt føttene hennes. På grunn av slagtilfellet året før og åreforkalking i begge beinene var førligheten noget redusert og det tok noen sekunder før hun registrerte hva som skjedde og da hadde dessverre skaden allerede skjedd. I følge min anonyme, dog sikre(!) kilde skal det ha vært en feil på termostaten i blandebatteriet. I tillegg hadde prinsessen ment å skru på dusjen, ikke å skru på selve vannkranen. Da smertene først kom ble det starten på ukesvis med videre elendighet.

I forbindelse med at hennes mor, Dronningmoren, rundet 100 år sommeren 2000 var prinsesse Margaret med på de fleste tilstelningene, men helsen var ikke lenger hva den en gang hadde vært og hun ble tidlig sliten. Før jul det året ble den da 70 år gamle prinsessen rammet av et nytt slag og var mer eller mindre sengeliggende under hele julefeiringen på Sandringham. Både 100-åringen og dronning Elizabeth II var meget bekymret over prinsessens sykdom og fikk henne innlagt på Kong Edward VII-sykehuset i London over jul. Ikke før var hun på føttene igjen så ble hun rammet av slag nummer tre i mars 2001. Dette slaget var så alvorlig at hun ble avhengig av pleie rundt klokken og de få gangene hun viste seg offentlig efter dette var det i en rullestol. Da hennes kjære mor, Dronningmoren, som hun sto meget nær, feiret 101-års dagen i august 2001 var prinsessen med på feiringen, men hun orket ikke å reise seg opp av rullestolen. Da hennes tante, prinsesse Alice, rundet 100 i desember samme år var hun nok en gang med på feiringen, men dette var da også den siste gangen hun viste seg offentlig. Dronningmoren var ikke med på denne feiringen, visstnok grunnet en alvorlig forkjølelse samt at hun mente en lang rekke med rullestoler ved siden av hverandre ville gitt et unødvendig deprimerende inntrykk. (Siste gangen de to myndige quindene fra den gamle generasjonen så hverandre var i forkant av Dronningmorens 100-års dag sommeren 2000. Hun stakk da innom den 98-årige, senile Alice for å nyte en kopp te fordi hun visste at den senile ikke hadde helse til å delta i 100-års feiringen.)

Den 6. februar 2002 var det nøyaktig 50 år siden kong George VI døde, noe som naturligvis ble markert innad i kongefamilien. For Dronningmoren vekket dette mange følelser og for dronning Elizabeth II betydde denne datoen at det var 50 år siden hun besteg tronen. Prinsesse Margaret hadde nu reist tilbake til London, efter å ha feiret jul på Sandringham sammen med resten av kongefamilien, men den 101 år gamle Dronningmoren var fremdeles på Sandringham, hvor skrantende helse og en langvarig forkjølelse satte en begrensning for aktivitetsnivået. Dronning Elizabeth II hadde også oppholdt seg på Sandringham frem til denne datoen var over, men reiste så tilbake til London for å utdøve sine plikter. Fredag 8. februar ble prinsesse Margaret rammet av sitt fjerde hjerneslag på like mange år og den påfølgende morgenen ble Dronningmoren telefonert med budskap om at datteren var alvorlig syk. (Hun var i realiteten allerede død, men efter ordre fra dronning Elizabeth II skulle den gamle moren få en advarsel først, særlig fordi prins Philip, som oppholdt seg sammen med svigermoren, var redd for at dødsbudskapet kunne bli den gamles død.) Hennes majestet telefonerte noget senere Dronningmoren med dødsbudskapet og samme dag fikk hun besøk av prins Charles, yndlingsbarnebarnet, som ville støtte henne i denne så vanskelige tid.

Det var hjertesvikt, som følge av dette fjerde slagtilfellet, som ble enden for 71 år gamle prinsesse Margaret. Dronningmoren sovnet stille inn påskeaften 2002, nærmere 102 år gammel. Så sent som et par uker tidligere hadde hun vært såpass i slaget at hun hadde gjester på besøk. De siste dagene var hun dog mer eller mindre sengeliggende, med unntak av noen timer i en god stol fra tid til annen.

Nu kommer annen del av dagens blogg, nemlig den delen med referart fra lørdagens drikkegilde i villaen med påfølgende tur til Hot Open Mind. De tilstedeværende i villaen var; Sissel, Kjell, den skallede, Hildegunn, Turid, Bente samt mor, men de to sistnevnte verken drakk eller holdt ut særlig lenge. Jarlfrid var også invitert, men meldte avbud for å tilbringe tid sammen med familien. Jeg fikk testet ut brennevinet Sissel og Kjell hadde med seg denne aftenen - og det til gagns. Det var meget sterke saker, blanding av hjemmebrent fra egen kjeller, whisky og whiskyessens. Til og med min skallede nabo nøt noget av denne salige blandingen, forøvrig karakterisert som krutt av min søster Sissel. Så lenge Bente og mor også satt i stuen var nivået på kalaset dannet. Vi spilte blant annet spørrespill, godt og vel i over en times tid også, men efter klokken var omkring 23.00 var det i grunnen mest om å gjøre å bli bedugget og vi la store planer for byturen. Kjell bestemte seg tidlig for ikke å bli med på byen, men vi andre ordnet oss med drosje, som hentet oss ganske så nøyaktig klokken 00.21. (Man har tidspunktet på kvitteringen.)

Vi gikk av ved torget, betalte de 120 kronene, og spaserte rolig de 5 minuttene bort til Hot Open Mind i kirkegaten. Det var som vanlig fullt av folk på torget, men også Kirkegaten var full av ungdommer omkring de 18-25 år. Frøken Hildegunn talte til og med til noen gutter, som av en eller annen årsak hadde satt seg ned inntil et butikkvindu. På Hot Open Mind var det smekkfullt av mennesker og nærmest umulig å oppdrive noen fornuftige sitteplasser. Siden vi allerede hadde betalt oss inn og fordi jeg ville vise frem Stavangers heftigste nattklubb til min flotte søster, tvang vi oss til å holde ut der inne og vi fant da også noen sitteplasser i det innerste rommet til slutt. Det var forøvrig mange lesbiske i alderen 20 til 30 år der denne natten. Sjelden, hvis noen gang, har jeg sett så mange lesbiske ungjenter og quinder samlet på samme nattklubb til samme tid. Både Anki og Heidi var der, for å nevne noen, og man observerte alle slags aldersgrupper, like ned i 18-19 år, men ikke minst opp i omkring de 65.

Den aldrende quinden, som har begynt å frekventere stedet tidvis, satt på fortauet sammen med noen ungdommer da vi ankom og man hilste ydmykt på quinden. Hun dukket opp igjen i det innerste rommet noget senere utpå natten og da vinket jeg henne bort til bordet vårt slik at hun fikk hilse på Sissel, men da jeg spurte om hvorledes det sto til fikk jeg det til svar at det hadde gått dårlig i lange tider også gikk hun bare videre. Jeg undret meg noget over at hun svarte så kort, dessuten var jo svaret hun ga noget bekymringsverdig, men jeg konkluderte med at hun mest sannsynlig ikke var så taletrengt der og da og da skal man jo vitterlig få gå i fred, så det så. Man så henne flere ganger efter dette, altså.

To herremenn i drag-kostymer gikk også rundt og spradet der inne og det gikk en stund før jeg oppdaget at det var Tommy og Kristian som hadde kledd seg ut. To ungjenter som kalte seg Hege og Elisabeth ble sittende ved siden av oss en god stund, men den utagerende og rett-på-sak-quinden ved navn Hildegunn klarte naturligvis å skremme de bort med sine gjentatte forsøk på å få de med seg hjem. Det gledelige er at det meste som foregikk lot til å more min søster Sissel, men hun lo mest av en toskete herremann omkring de 40-45, som klatret opp på en stol i nærheten av den lille baren i det innerste rommet, for så å falle av stolen og lande delvis oppå et bord og på noen uskyldige personer. Jeg kan ikke huske å ha sett han før, det kunne ikke naboen eller Turid huske å ha gjort heller, så herren kan ha vært heterofil. (Ikke det at vi kjenner absolutt alle byens skeive personer, dog...)

Det var mange ukjente fjes på byen denne natten, men også noen kjente. En herremann med bart, som visstnok heter Bjarne, sto ved inngangen og tok i mot inngangspenger. Bak baren sto både Hugo og Robin - begge med lang fartstid på stedet - dog kan jeg ikke erindre å ha observert Hugos partner der inne. Andre kjente man observerte der inne var Svein, Johan, Isak, Frits, Steffen, Marius, Eirik, Lilleba, Unni, Elin, Wenche og Nina. Man savnet særlig "Over there", Øystein og Jarlfrid. Min skallede nabo hadde visstnok vekslet noen ord med Hugo, som hadde sagt at han ikke riktig visste når Øystein kom til å dukke opp igjen. Noget senere overhørte naboen en herremann, som het Sampan, tale med Hugo om at han kanskje skulle begynne å arbeide der. En unggutt ved navn Simen lot også til å ha planer om å begynne å arbeide der, i alle fall i følge Hildegunn, som hadde talt med både han og andre om Hot Open Mind.

En eller annen gang mellom klokken to og tre fant vi ut at vi burde avslutte og dra hjem. Da vi kom utenfor ble vi dog stående å tale med en herremann omkring de 25 mens vi nøt noen sigaretter og han fortalte at han hadde fått lystgass av en eller annen ukjent herremann der inne og at han sto utenfor og trakk frisk luft fordi han hadde blitt kvalm av toskenskapet. Alt hva folk inntar, sier nu engang jeg, det må da vel holde lenge med hjemmebrent og tobakk, da vel. Efter å ha ønsket herren god bedring gikk vi til torget, hvor Hildegunn takket for aftenen. Vi andre gikk hjem der Turid dro sporenstreks til Sandnes på mopeden sin og naboen gikk vel til sitt. Sissel og jeg nøt hver vår brødskive med stekt egg på og noget melk før vi fornøyde gikk og la oss. Slik endte helgens drikkegilde.

I går eftermiddag var min gode venninne Tove Johs-Castell på besøk, dessuten nøt vi en bedre middag klokken 17.00. Bente og Sissel sto for hele middagsopplegget mens mor og jeg gikk en spasertur og Kjell lå på sofaen. På menyen sto kjøttkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget brun saus, hjemmelaget kålrotstappe og hjemmelaget spinatdressing. Det hele smakte fortreffelig. Utpå aftenen ble det kaker, kaffe og et par støyter brennevin. I formiddag reiste alle tre til østlandet igjen, så nu er mor og jeg atter alene, men det har vært en flott påske med mange gode minner og minner kan man leve lenge og vel på. Skål for det!

Toril

fredag 2. april 2010

Noen få ord på langfredag aften

God aften og signe påskehøytiden!

I formiddag var min senile mor og min søster Bente på gudstjeneste i Klepp sammen med min yngste søster, Anne-Grethe. Sissel, Kjell og undertegnede har stort sett brukt dagen til avslapping, fjernsynstitting, lesing, en spasertur samt forberedelser til aftenens middag med hele familien. Da de gudstroende kom tilbake (med unntak av Anne-Grethe, som kom sammen med sin ektemann og datteren til middagen klokken 18.30) gikk vi 5 på kirkegården for å se til gravsteinene til far, morfar og mormor. Jeg synes gravsteinen til far er virkelig flott. Den har følgende skrift på steinen: "Her hviler lege Kjetil Johannessen, født 1917 - død 1984. Hos Jesus til evig tid." På gravsteinen til morfar og mormor står bare navnene og årstallene: "Halvdan Zachariassen født 6. mai 1883 - død 17. september 1955 og Alvhilde L. Zachariassen født 25. desember 1901 - død 25. september 2003." Det er alltid noget vemodig å traske rundt på kirkegården for da faller alltid tankene tilbake på de som ei lenger er til stede. Dog er det nu engang livets runddans dette med døden.

Sissel og Kjell har tatt med seg halvannen liter med brennevin og har store planer om å smake litt på godsakene allerede i aften, men drikkegilde blir det først i morgen aften. I aften har man altså spist middag og drukket kaffe med tilbehør til sammen med alle ens søstre. Anne-Grethe bor, som sagt, bare på Klepp, men jeg har likevel bedre kontakt med de to andre, føler jeg. Bente og Sissel telefonerer ukentlig, i tillegg telefonerer mor til østlandet på egenhånd også. Anne-Grethe ringer sjelden, men stikker kanskje innom et par ganger i måneden, men sjelden oftere. En sjelden gang avlaster hun meg også ved å ha mor hos seg en helg, men det skjer nok ikke oftere enn 2-3 ganger i året. Sistnevnte er bondekone og arbeider ikke utenom gårdsdriften, men i tillegg til å holde kyr driver hun og ektemannen også med dyrking av både poteter, gulrøtter og noget salat. Det krever nok sin quinde det. Sissel er tannlegeassistent i Oppland, mens Bente er adjunkt ved Ellingsrudåsen skole i Alna bydel, Oslo. Skål for det!

Siden sist jeg skrev i bloggen har det vært flere togproblemer på østlandet. Sagaen om Jernbaneverket og NSB fortsetter i det uendelige... I går sporet nemlig et passasjertog av ved Bryn i hovedstaden og hendelsen førte til forsinkelser like inn i dagen i dag. Slik en elendighet. Man tror gamle jernbaneskinner kan være årsaken til denne hendelsen og ingen kom til skade, men hvor lenge går det før togene står igjen? Jeg tviler på at resten av påsken (på tre dager) forløper knirkefritt for tog-Norge. I så fall skal jeg gladelig gi Hildegunn en viril jurmassasje ut i uken. Skål!

Nu må jeg ned til de andre igjen, men det var godt med 20 minutters pause fra alt maset, dessuten fikk jeg tygget noget skråtobakk nu og det gjorde godt.

Toril

torsdag 1. april 2010

Kortfattet rapport fra påskefeiringen i villaen

Riktig god påske, høyst ærede lesere av denne ringe blogg!

I anledning at Europas eldste person, britiske Florrie Baldwin, feirer sin 114-års dag nu midt i påskehøytiden beærer jeg eder lesere med et bilde tatt av nevnte quinde i går. I følge datteren Mazie på 89 år lider moren av demens og er tidvis langt på vei helt borte vekk, men fysisk er det lite i veien med 1896-modellen. (Bildet er lånt fra The Daily Mail: http://www.dailymail.co.uk/news/article-1262506/Florrie-Baldwin-Oldest-woman-Europe-celebrates-114th-birthday.html)

Hennes pikenavn er Davis og hun ble gift med Clifford Baldwin i 1919. Han vandret hen i 1973, men det var først som 105-åring at Florrie måtte flytte hjemmefra for å få noget pleie og stell. Den lærde quinde gratulerer så meget med dagen!

Ved midnatt ankom villaens tre påskegjester, efter en umenneskelig lang biltur fra østlandet; herr og fru Kjell Haugen samt enkefru Bente Guttormsen, mine to søstre samt min svoger. Det ble rett til sengs efter ankomsten, men i formiddag klokken 09.30 var alle 5 samlet til påskefrokost i villaen. Det er så utrolig hyggelig med besøk at jeg dessverre ikke kan gi meg selv lov til å skrive så alt for meget her i bloggen nu i dag, men noen ord fortjener naturligvis eder lesere.

Man har brukt dagen i dag til å legge planer for det meste av påsken. I aften har vi bestemt oss for å slappe av innendørs, tale om det som har skjedd siden sist og kanskje gå en kveldstur, om været tillater det, naturligvis. (Det er noget uggent vær i dag.) I morgen, fredag, skal Bente og mor i kirken for å minnes Jesu' lidelser. I morgen aften, nærmere bestemt klokken 18.30, er min søster med familie på Klepp invitert på middag og kaffe her i villaen. Det blir hyggelig å få samlet hele slekten her og spesielt hyggelig er det jo at mor er såpass oppegående at hun klarer å ta del i det hele. På lørdag har Sissel og jeg fått innvilget vår søknad til Bente og mor om å holde drikkegilde for mine nærmeste venner. På dagtid den dagen blir det handletur, trolig til Helgøs matsenter eller til Kvadrat. På søndag har jeg invitert Tove Johs-Castell på eftermiddagskaffe. Resten av den dagen samt mandagen er uten noen spesielle planer. Skål for det!

Nu skal man snart ta fatt på forberedelsene i forbindelse med middagsmaten, som i dag er kylling med godt tilbehør. Med disse ord vil jeg ønske eder alle en fredelig påskehøytid her fra villaen!

Ydmykt, Toril.
Site Meter