tirsdag 30. mars 2010

Stille før stormen

God aften!

Bildet til høyre, forøvrig meget sjeldent og frem til nu unndratt fra offentligheten, viser hva det vil si å more seg kongelig. Prins Georg av Hellas løfter enketsarina Maria Feodorovna av Russland høyt til værs mens dronning Alexandra av England ler godt av søsterens luftetur. I bakgrunnen sitter prins Hans og prins Ernst August og humrer godt av underholdningen.

Bildet er tatt utenfor Fredensborg slott i Danmark omkring år 1901. Prins Georg, som døde i 1957, 88 år gammel, var her fremdeles i ungdommen, selv om han ser noget gammel ut. De kongelige quindene på bildet var søstre av prins Georgs far, kong Georg I av Hellas, som ble skutt og drept i 1913, 67 år gammel. Prins Ernst August var fra kongehuset Hannover i Tyskland og gift med søsteren til Maria Feodorovna og Alexandra, prinsesse Thyra. Prins Hans var en yngre bror av kong Christian IX (1818-1906) - kjent som "Europas svigerfar" - og den i søskenflokken som levde lengst. Året han døde var 1911.

De tre døtrene til "Europas svigerfar" sto sin far meget nær og sørget for å tilbringe ukesvis sammen med han hvert eneste år, særlig efter dronning Louise' bortgang i 1898. De sto også hverandre meget nær og trivdes godt i hverandres selskap. I likhet med sin mor (som ble 81) døde både Alexandra, Maria og Thyra da de var omkring de 80 år. Alexandra og Maria nærmet seg begge de 81 da døden inntraff, mens Thyra var 79 da hun sovnet stille inn, efter å ha vært stokk døv en tid. De led alle tre av helseproblemer i 70-års alderen, i motsetning til deres far, som var like sprek frem til sin uventede død av hjertesvikt under en middagslur, 29. januar 1906. Han var da 87 år. Hans morfar ble forøvrig ennu eldre; 91 år. (Morfaren var Landgreve Karl av Hessen-Kassel.)

Overskriften hinter til det faktum at mine søstre inntar villaen i morgen aften, men at det nu er stille og fredelig her i villaen med bare undertegnede og mor i hus. Min skallede nabo er riktignok ventet på kaffe om en times tid, men han er jo ingen ungdom han heller, så det blir nok neppe full rulle av hans nærvær. Vi har fått snøvær av alle ting her i dag. Snøen laver ned og vi skriver 30. mars og stedet er Stavanger. Noe er riv ruskende galt, det er det neppe den minste tvil om. Mon tro hva nyskilte frk. Kalvig måtte mene om saken. Hun er jo så bastant på at varme vintre her oppe i nord skyldes global oppvarming, så da må vel denne ekstremt kalde vinteren skyldes global nedkjøling, eller hva? I skrivende stund viser gradestokken en varmegrad. Jeg hadde lyst på en spasertur i eftermiddag, men den elendigheten som oss nu vederfares satte en stopper for den planen. Jeg blir dog noget arg av all denne innesittingen.

Frøken Hildegunn telefonerte i dag og lurte på om vi skulle treffes for å innta det sterke i aften, men jeg sa at det er alt for tidlig i uken for den slags utskeielser ennu, men at jeg kan telefonere henne en dag når man har fått avtalt med min søster Sissel hvilken dag det passer med en sammenkomst. Påsken er såpass lang at det burde gå an å vie en dag og en natt til sterkere saker. Mor og Bente er villaens festbremser i høytidene, men vi skal nok klare å få til en sammenkomst likevel. Min gode kollega, som jeg skal reise til Nederland sammen med i juni, har også ytret ønske om å treffe meg i påsken for å planlegge ferieturen. Dog tror jeg nesten at det må vente til over påske. Jeg får jo nok å henge fingrene i med alle påskegjestene. Det krever en del innsats og få ting til å gå rundt med påskegjester i villaen. Det er middagsmat og andre måltider som skal tilberedes, matvarer som skal handles inn, oppvask som skal tas, mor skal inkluderes i det vi finner på, Bente og mor skal alltid i kirken i løpet av påsken, Sissel og Kjell vil alltid på biltur, det skal settes av tid til et kalas med gjengen, fjernsynsprogrammer skal sees osv.

Jeg fikk også en hyggelig melding på Facebook i dag, hvor det blant annet ble avgitt en kortfattet rapport fra herrene der nede i Thailand. Vedkommende har nok tittet i Oldboys dagbok. Stikkordene for herrens siste innlegg, lot jeg meg fortelle, var visstnok følgende: "Sloknet som et utblåst lys, masse søvn, ut av skapet, personlig prisstigning, maurene kommer, spiser som en ulv, lesing, chatting, Q drar hjem, ut med Øystein." Jeg velger å tolke stikkordene dithen at Oldboy har festet så hardt at han sluknet som et lys i sengen på grunn av dette samt at han skal ut med sin gode venn Øystein i nærmeste fremtid eller kanskje han var ute med herren i går og at det ble noget røft? At han leser meget litteratur er fra før av viden kjent, men så har han da også undervist ved universitetet i en årrekke og er kjent for de fleste. Mon tro om maurene også har inntatt leiligheten hans? Håper ikke det, for hans del.

Jeg registrerer på nettavisene at togproblemene fortsetter. I går aften sto alle tog i hele Norge i tre klokketimer pga. tekniske problemer og nu i aften har visst flere vogner løsnet fra et passasjertog på Hamar og hendelsen fører til forsinkelser. Det gikk visst flere minutter før man registrerte at det manglet noen vogner også... Hvorledes det har seg at det er så mange problemer med togene her i Norge er for de fleste uforståelig. Vi er et av verdens rikeste land, men jernbanen er en av de dårligste i hele Europa. Det er heller ikke mange dagene siden tre mennesker omkom i hovedstaden da en rekke godsvogner løsnet og begynte å trille fra Alnabru. Nu må Jernbarneverket, NSB og de bevilgende myndigheter skjerpe seg!

Til slutt vil jeg skrive noen få ord fra lørdagens kalas, dog meget kortfattet. Jeg hadde en god gjeng på besøk, noen fjes som ikke pleier å være her også, og vi koste oss alle stort med det vi inntok av drikkevarer. Det eneste verdt å nevne fra kalaset i villaen må vel være at en kamerat av Frits (og forsåvidt også av naboen) drakk seg så fra sans og samling at vi måtte sende han hjem i drosje før klokken hadde passert 23.00. Holder man ikke ut lenger enn det da har man intet og atter intet i villaen å gjøre. Han er herved uønsket som gjest hos meg. Byturen ble meget bra. De fleste av oss quindene valgte å finne et annet utested enn Hot Open Mind, for en gangs skyld, og lot herrene gå dit alene mens vi gikk på Garmann, hvor det som vanlig var litt bråk, men mest god gang og full rulle. Vi var vel der omkring 40-45 minutter før vi beveget oss til Taket og der ble vi sittende til vi gikk hjem omkring klokken 02.30. Vi talte med flere hyggelige ungjenter der, faktisk, så turen var ikke bortkastet. Skål for det! Det ble ikke noe nashspiel denne gangen og godt var det for jeg var ganske oppegående dagen derpå og angret ikke på at det ikke ble nashspiel, da.

Neste innlegg antas å komme før helgen, trolig på en av de røde dagene.

Toril

lørdag 27. mars 2010

Skål!

Man hever kaffekoppen til en skål!

Ja, undertegnede sitter i skrivende stund og nyter en kopp med oppspritet kaffe og varmer opp skrotten til aftenens drikkegilde i villaen. Vi blir visst mange i aften. Følgende har meldt sin ankomst fra omkring klokken 19.30 og utover: frøken Hildegunn med en ny venninne, frøken Jarlfrid, frøken Turid, frøken Nina, min skallede nabo, Frits samt en bekjent av den skallede og Frits. Man gleder seg som en unge til å nyte sterkere saker igjen - og det til det beste selskap som tenkes kan, nemlig de flotteste homofile og lesbiske denne byen har å by på. Skål og atter skål!

Først skal dog mor og jeg nyte kokte poteter med kjøttkaker, brun saus og surkål til. Denne gangen har jeg til og med kjøpt inn ny surkål, i motsetning til sist helg da vi spiste gammel og utrangert surkål, som smakte noget bittert. Jeg har ennu ikke tatt fatt på middagsforberedelsene, men det haster heller ikke på stående fot fordi jeg tenkte at vi kunne spise omkring klokken 17.30 slik at jeg slipper å spise noe mer før kalset setter i gang. Nu nærmer klokken seg 16.00. Forøvrig har jeg vært på Prix og handlet inn matvarer for 397,50 i dag, så nu er alt klappet og klart. Ut i neste uke blir det nok storhandel på Helgøs matsenter slik at man blir godt skodd til påskegjestene inntar villaen sent onsdag. Til i aften har jeg i grunnen bare kjøpt potetskruer til å ha på bordet. Det er de medbrakte drikkevarene gjestene pleier å vie oppmerksomheten, således behøves ikke mengder av tilbehør på bordet.

I går aften stakk enkefru Tove Johs-Castell overraskende innom og lurte på om jeg ville bli med henne på en spasertur i retning Stokka mot den milde marsnatten. Vi spaserte i 45-50 minutter og det var rett og slett nydelig vær og sikkert meget helsebringende. I dag er det 8 varmegrader, overskyet og noget vind, men i går var det 9-10 varmegrader og lite vind; perfekt spasertur-vær med andre ord. Hun takket ydmykt nei til en kaffekopp da vi hadde gått tur, men var så vidt med innenfor for å si hei til mor, dessuten lovet hun å gjenta turen i løpet av påskehøytiden og da med tid til en kaffekopp. Nu er det nesten ikke is igjen på byens vann, men litt kunne ennu skimtes. Bredevannet i sentrum har også fremdeles noget is her og der, men det flyter mest søppel der. Kanskje Siri Kalvig skulle tatt seg en økt med rydding der, som en slags innsats for miljøet?

Mor og jeg har brukt litt tid på å vaske og rydde inne på kammerset i dag. Jeg skiftet på sengen hennes, støvsugde madrassen, gulvet og vinduskarmen og jeg vasket over gulvet. Mor tok seg av støvtørkingen ellers med en bøtte vann samt en vaskefille. Hun er ganske strikt med renholdet og vasket over hvert eneste bildet på veggen der inne, kommoden, hyllen og skapene lige så. Jeg tror hun tørket over radioen også. Også kom jeg på at jeg kunne skifte batteri på ringeapparatet oppe i annen etasje, det som mor bruker hvis hun blir dårlig nattestid. Hun har en knapp på veggen ved siden av sengen sin som hun kan trykke på ved akutt sykdom slik at det ringer i gangen utenfor soverommet mitt i annen etasje. Det er lettere det enn at hun må rope på meg. Fungerer på mange måter efter samme prinsipp som ringesystemene på mange sykehjem.

En god aften bedes eder!

Toril

fredag 26. mars 2010

Trøtt og sliten efter en lang uke

Ærede lesere!

Endelig kan man ta seg en velfortjent påskeferie på nesten halvannen uke, noe undertegnede virkelig trenger nu efter det som har vært en usedvanlig travel uke på grunn av ekstra møtevirksomhet samt sykdom i kollegiet. Også i dag var en av mine kolleger fraværende og fordi vedkommende skulle hatt 5 undervisningstimer jmf. timeplanen måtte tre av oss kollegene dele på disse. Jeg sa ja til å ta en time i samfunnsfag i eftermiddag, men jeg skulle ønske jeg heller kunne reist hjem fordi jeg fikk hodepine og ble noget utslått mot slutten av dagen. Heldigvis kom jeg meg vel igjennom dagen og hadde såpass med energi at jeg fikk ordnet middagsmat til mor og meg da jeg kom hjem, men fra klokken 17.30 til nesten 19.00 lå jeg og hvilte i sengen for å riste av meg hodepinen. Nu føler jeg meg meget bedre og er klar for en aften foran fjernsynet sammen med mor og en kopp kaffe eller to med noe godt ved siden av.

Det har forøvrig kommet en for øret fra sikre kilder denne uken at skuespillerinnen Mona Hofland, som døde i februar, 80 år gammel, tilbrakte de 3-4 siste årene av sitt liv på et av hovedstadens sykehjem. Årsaken var at hun dessverre fikk en form for demens omkring år 2006 samt at hun led noget av benskjørhet. Jeg visste ikke engang at hun var syk før jeg leste at hun hadde sovnet inn og så sent som i 2002 hadde hun en rolle i såpeserien "Hotel Cæsar". Her i Stavanger ble en studine funnet død på sitt soverom ved et av byens studenthjem denne uken, efter å ha vært død trolig i 4 dager. Det er via Hildegunn man har kommet over denne informasjonen fordi Jarlfrids niese bor på det samme studenthjemmet. Dog er jeg usikker på hvilket av byens 4-5 studenthjem det skal dreie seg om, men det skal ha vært tale om et såkalt naturlig dødsfall og jeg kan ikke huske å ha sett noen notis om det i avisene, verken i går eller i dag.

Pål Bang-Hansens dødsfall på onsdag i en alder av 72 år må også sies å ha kommet overraskende på undertegnede og i dagens aviser kunne man lese at herren så sent som en uke tidligere fikk kreftdiagnosen, så det må ha vært tale om en meget aggressiv form for kreft. Hans hustru gikk bort i 2004, 71 år gammel. Hans nærmeste forfedre ble dog ganske meget eldre enn avdøde. Herrens far, journalisten og forfatteren Odd Bang-Hansen, var 75 da han døde i 1984 og dennes foreldre igjen var henholdsvis 81 og 90 da de døde i 1960 og 1971. Pål Bang-Hansens mor, lege Elise Bang-Hansen, nærmet seg de 95 år da hun døde i 2002. Man kondolerer.

I morgen arrangerer LLH drikkegilde, som jeg liker å kalle den slags tilstelninger, på Hot Open Mind. I den anledning har man invitert den faste gjengen til kalas i villaen og har allerede informert Hildegunn (som igjen tar seg av å informere Jarlfrid og evt. andre de vil ta med seg), Turid og den skallede. Ellers vet jeg at Nina har ytret ønske om å få være til stede, noe jeg naturligvis setter meget pris på. Jeg har nok av drikkevarer i hus nu og håper at helsen holder, men hvis jeg sover skikkelig frempå i morgen formiddag så tenker jeg at jeg blir i slaget til aftenen setter inn for fullt. I skrivende stund nyter man en kopp med svart kaffe og et glass med "Hot and Sweet", som er en slags lakrisbrennevin. Man har også bevilget seg en og annen sigarett i dag, men det skal sies at man nu for tiden stort sett røyker bare i helgene. Skål for det!

Begge mine søstre har meldt sin ankomst til påskehøytiden og skal kjøre sammen hit på onsdag i neste uke. Jeg tror mors høye alder og det faktum at hun neppe har særlig mange høytider igjen her på denne jord er hovedårsaken til at de begge vil komme på besøk hit igjen bare knappe tre måneder siden de sist var her. Før pleide de aldri å komme både i julen og til påske, men vi setter stor pris på å få besøk. Det er jo så hyggelig med besøk fra ens nærmeste slekt. Min sønn i Tyskland kommer naturligvis ikke på besøk, men jeg talte så vidt med han på telefonen i går aften og da kunne han berette at de har tenkt seg på tre dagers ferietur til Alpene i påsken, hvor de har leiet en feriehytte sammen med noen venner. Jeg tipper det blir full rulle der oppe i fjellheimen da ja, selv om min svigerdatter jo er med barn. De har visst sansen for å stå på ski, noe min sønn drev med helt tilbake til 1980-tallet. Jeg husker en vinterferie omkring 1985 da jeg skulle kjøre han opp til skitrekket i Sirdalen. Jeg presterte faktisk å kjøre bilen i grøften, bare en kilometer eller deromkring før vi var fremme. Slik en elendighet. En herremann med traktor ble redningen, husker jeg.

Nu skal jeg ned i første etasje for å holde mor med selskap.

Toril

onsdag 24. mars 2010

Rapport fra en hektisk uke

God onsdag!

Det har vært noen hektiske dager i lærergjerningen fordi både undervisningsinspektøren samt en fagkollega har vært borte i tre dager nu, noe som for mitt vedkommende har gjort at jeg har måttet ta på meg 4 vikartimer disse tre dagene. I tillegg hadde vi allmøte i går eftermiddag fra klokken 14.30 til 16.00, hvor rektor gikk igjennom en hel mengde med saker, inkludert en undersøkelse om arbeidsmiljøet vårt. På mandag eftermiddag ble jeg også sittende i møter til langt utpå eftermiddagen fordi det skal være foreldresamtaler for et av skolens klassetrinn i morgen og fredag og da ville klassestyrerene at vi andre også skulle si vårt om elevenes nivå og oppførsel i de timene hvor klassestyrerene ikke er til stede. Denne dagen var jeg ikke hjemme før klokken var nesten 18.00, men jeg var da også en tur innom vinmonopolet på Straensenteret for å handle inn alkohol til påskehøytiden på veien hjem. Jeg kjøpte inn to flasker vin - en av hver farge - en flaske med "Hot and Sweet" og en halvflaske med eggelikør. Nu trenger jeg ikke handle mer alkohol før efter påskehøytiden er over, håper jeg. Skål for det!

På lørdag ble det en rolig og dannet aften, uten verken tull eller tøys. Ikke engang min skallede nabo kom på visitt, men det var faktisk godt for både mor og meg med en lørdagsaften uten besøk. Mor og jeg vet å kose oss med kaffe og kaker når vi er alene, så vi har det godt i vår tosomhet på alle måter. NRK og TV2 har jo litt å by på en gjengs lørdagsaften, men vi har jo også litteratur vi kan kose oss med når det er kjedelige programmer på fjernsynet. Jeg telefonerte min søster Sissel i løpet av aftenen for å høre hvorledes de tilbrakte helgen og hun fortalte meg at hun var alene hjemme og nøt rødvin med kryssordet foran seg. Kjell var visst akkurat en tur over hos en nabo for å nyte pils samt å se på en fotballkamp. Før jeg la meg denne aftenen var jeg på internett og oppdaterte meg på siste nytt om de kongelige. Dog var det intet nytt å berette om fra den kanten.

På søndag skjedde det heller ikke noe særlig spennende. Min mor ble hentet av en venninne og var i kirken med påfølgende kirkekaffe et par timers tid. Selv tilberedte jeg en bedre søndagsmiddag og inviterte like så godt naboen over også. På menyen sto medisterkaker med mandelpoteter, hjemmelaget saus, hjemmelaget makaronistuing og surkål på menyen. Med unntak av surkålen smakte middagen fortreffelig, men surkålen hadde nok ikke hatt godt av at den gikk ut på dato i januar 2009, for den hadde blitt usedvanlig mørk og smakte noget stramt. Jeg hadde nemlig glemt å kjøpe inn surkål og fant igjen en pakke langt inne i et skap, som jeg nok burde kastet rett i søpla, men pytt sann. Ingen ble syke av det og jeg spiste faktisk en del av den også. Naboen og jeg tok den påfølgende kaffekoppen inne i stuen fordi han hadde lyst til å berette fra sitt besøk ved Ullandhaugtårnet lørdagsaftenen. Det er visstnok en og annen som benytter dette området til cruising, noe jeg ikke vet helt hva jeg synes om, dog hadde naboen påtruffet en herremann ved tårnet, viss alder han anslår til å ha vært rundt 45. De hadde tatt følge et stykke inn i skogen og hygget seg stort omkring klokken 21.00. Man hever glasset for de mange virile herremann her i oljehovedstaden!

På lørdag er det forresten 30 år siden oljeplattformen Alexander Kielland gikk under og tok med seg langt over 100 personer i døden. Undertegnede mistet ingen slektninger i ulykken, til tross for at store deler av min slekt er fra Rogaland, men en av mine naboer i min daværende leilighet mistet sin bror i ulykken, husker jeg. Min da 62 år gamle far var en av legene som hjalp skadede personer i det de ankom Sola med helikopter. Han fortalte om stygge scener med sjokkskadede oljearbeidere. Det hjelper ikke å være røff oljemann når moder natur viser krefter... Det skal med rette sies. I morgen, torsdag, skal det visstnok være en høytidelig minneseremoni i anledning ulykken med opplegg både ved minnemonumentet ute i Kvernevik, i domkirken og ved et av byens hotell. Man lover å tenne et lys til minne om ulykken ved lørdagens kalas i villaen.

Efter dagens lærergjerning var naboen og jeg på handel på Madla Amfi, akkurat som sist uke. Denne uken har Mega 40% rabatt på all ost fra Norwegia. Jeg kjøpte inn halvannen kilo med hvitost. Det ble jo en del annen handling også, så jeg måtte punge ut med 266,50 alt i alt. Jeg kjøpte blant annet en pose med chips også, som jeg tenkte å by mine gjester på kommende lørdag. LLH arrangerer fest på Hot Open Mind førstkommende lørdag og undertegnede har store planer om å holde kalas for gjengen i forkant av festen i Kirkegaten. Jeg tror dog ikke jeg annonserer åpen villa denne gangen, om ikke av andre årsaker så av respekt for de pårørende i Alexander Kielland-ulykken.

Enkefru Florence Poe fra Missouri, USA, døde nylig, 112 år gammel. Blant hennes efterkommere finner man en 91 år gammel datter. Den slags står det respekt av. Mary McGowan, USA - trolig Illinois -, rundet 110 år nylig. Albert Plummer fra Florida, USA, vil kunne feire sin 110-års dag på lørdag. Hanna Wilkins fra Michigan, USA, passerte de 109 sist uke. Man gratulerer alle tre! Fra et sykehjem i hovedstaden har det kommet beskjed om at prinsesse Ragnhild, fru Lorentzens svoger, herr Erik Finn Lorentzen, døde sist uke, 89 år gammel. Avdødes far og prinsesse Ragnhilds svigerfar, var 98 år da han døde i 1980. Man taler her om en sterk slekt. Farmoren (død 1941) ble 91 år og prinsessegemalens oldefar, Hans Ludvig Lorentzen, var 92 ved sin død på 1890-tallet. Kondolansetelegram er avsendt Rio de Janeiro.

Med disse ord avsluttes dagens innlegg.

Toril

lørdag 20. mars 2010

Hyggelig aften og natt med naboen

God lørdag!

I går tok jeg helg med stil og nøt rødvin til maten sammen med min 90 år gamle mor, Elida. Vi spiste indrefilet med kokte poteter, god saus og de kosteligste grønnsaker til, klokken 16.30. Det smakte rett og slett fortreffelig og var en konge verdig, spør dere meg. Gårsdagen var i grunnen en fin dag også når det gjaldt undervisningen og skoledagen generelt sett. Elevene oppførte seg bra, mine kolleger var i humør og tidvis meget snakkesalige - sikkert fordi det var fredagsstemning over de fleste - og det var ikke så meget papirarbeid å bekymre seg over. Min skallede nabo, en annen kollega av oss og undertegnede hadde faktisk så god tid at vi gikk oss en liten runde på Tasta for å nyte våren en stakket stund. Det var nemlig 8 varmegrader i går og det meste av snøen har i løpet av uken omsider forsvinnet. Vi var innom Shell-stasjonen, hvor min skallede nabo kjøpte seg en pakke med Oliver Twist. Det er hyggelig å kunne ta seg en pause sammen med gode kolleger i en ellers travel skolehverdag.

I går aften kom naboen på besøk omkring klokken 19.30. Da bød jeg han og mor på svart kaffe, kakestykker og flott klassisk musikk i bakgrunnen. Naboen bød på konjakk og mor tok frem kamferdrops, som vi begge tok en hver av. Det var meget hyggelig å kose seg i rolige former i går aften. Min mor og naboen talte meget med hverandre, blant annet var mor nysgjerrig på naboens forfedre, hans oppvekst og av alle rare ting undret hun på hvilken type stein som var brukt til hans fars gravstein. Hun spør om meget rart. Senere utpå aftenen ble det stadig sterkere blanding med hjemmebrent oppi kaffekoppen min, noe min mor påpekte med en festlig kommentar. "Jeg ser nok at kaffen din er i blankeste laget, Toril mi." Akk ja, man kan ikke narre ens nærmeste, ikke engang når man blander inne på kjøkkenet med mens mor sitter i stuen. Skål for det!

Mor trakk seg tilbake til kammerset omkring klokken 22.50. Naboen og jeg ble sittende og kaste innpå konjakk samt kaffe og hjemmebrent til omkring midnatt. Da fikk vi plutselig for oss at vi skulle ut og gå tur i den noget milde marsnatten. Det blåste riktignok litt her og der, men ikke verre enn at det var behagelig å bevege på seg med jakke og lue. Først gikk vi gjennom gravlunden, hvor vi blant annet tittet på enn ny grav, som hadde kommet ved siden av gravsteinene til familiene Stangeland og Anda. Vi undret litt på hvem det kunne være som hadde fått sitt siste hvilested der i løpet av uken, men dvellet ikke for meget ved det og vandret efterhvert videre. Jeg foreslo at vi burde se til den flotte villaen til Oldboy siden vi dog var i nærheten. Huset til den lærde herren, som for tiden holder til i Thailand, sto der det, og alt så vel ut. Huset ligger i Murgaten og er hvitt. Husker jeg ikke meget feil så stelte herren noget på huset for få år siden og det skal visstnok være en bakgård til huset, som er noget beryktet i nabolaget for sine mange skeive sammenkomster i sommermånedene. Min skallede nabo var selv der en eneste gang for mange år siden og pekte ivrig mot bakgården. Naboen mener huset er leid ut for tiden, men er ikke helt sikker.

Vi kom på at det var dumt vi ikke hadde tatt med oss et fotografiapparat da vi likevel var der, for det kunne jo vært morsomt og sendt et bevis til villaeieren om vårt nærvær i gaten. Etterpå gikk vi mot Bjergsted fordi den skallede ville vise meg blokken der hans kamerat Einar bor. Også viste han meg blokken der hvor hans kamerat Frits bor, også det på Bjergsted. (Klokelig nok tok vi ingen tur til cruising-området.) Naboen mente at jeg i grunnen burde ta bilder av bostedene til mine skeive venner og presentere dem i min ringe blogg, en ide jeg faktisk falt en smule for. Det kunne faktisk vært morsomt og tatt en runde og fotografert mine skeive bekjentskapers forskjellige bosteder. Jeg vet ikke når jeg får tid til å gjøre det, men det er absolutt en ide jeg skal tenke noget mer på. Man kunne jo f.eks. startet med overnevnte villa. Skål for slik en festlig ide!

Vi fant ut at vi kunne gå en tur ned til sentrum for å titte på livet også. Vi gikk jo rent meget i natt! På torget var onkel politi til stede, men politibilen kjørte avgårde i retning skyggesiden akkurat i det vi nærmet oss gaten inn mot noen av utestedene. Vi gikk opp bakken til Kirkegaten mens vi tittet på folkelivet. I Kirkegaten påtraff vi faktisk naboens bekjentskap Ingvar, en noget aldersstegen homse med skrantende helse. Han hadde vært på Hot Open Mind siden klokken var omkring 23.00, fortalte han, og på dette tidspunktet tror jeg kanskje klokken var omkring 00.45. Utenfor Hot Open Mind sto en noget morsk vakt og passet på at de røykende ungdommene ikke laget balluba. Vi hadde ingen planer om å betale oss innenfor, men da jeg fikk øye på den tidligere omtalte eldre quinden innenfor vinduene dunket jeg i glasset flere ganger i håp om at hun skulle se meg, men da ble vi beordret vekk av vakten og det var det. Vi sto vel og hang i gaten en 5 minutters tid eller deromkring mens vi bivånet folk som kom og gikk, men det var ingen kjente å se akkurat da. Det var i alle fall en god del folk der, så det ut som. Jeg observerte flere relativt unge lesber innenfor vinduene og utenfor inngangen. Spennende!

Neste post på vår nattlige spasertur var en pølsebod ved torget. Vi kjøpte oss hver vår pølse, som vi nøt mens vi vandret oppover mot Eiganes igjen. Vi gikk via Ny Olavskleiv, Møllegaten, Eiganesveien, Erling Skjalgssons Allé og gravlunden. Akkurat i det vi nærmet oss Torfæusgaten suste det forbi en ambulanse med blålys i full fart i retning sørover. Jeg har ikke hørt noe om noe, men et eller annet var åpenbart på gang. Vel hjemme ble naboen og undertegnede sittende og nyte den gode samtalen i nesten to timer med godsaker i våre glass og kopper. Heldigvis ble vi innhentet av fornuften og gikk og la oss lenge før det lysnet av dag, men det hadde vært en meget hyggelig aften og natt på alle måter.

I morges sto jeg opp klokken 09.55 og var klar til en sen frukost sammen med mor en halvtimes tid senere. Formen er ganske bra, selv om jeg naturligvis kjenner på skrotten at man har inntatt hjemmebrent i natten. Jeg var på Prix og handlet i 14-tiden, blant annet middagsmat til i aften, toalettpapir, tørkepapir, håndsåpe til badet, brus, et brød, melk, noget pålegg og bomull, som mor hadde bestilt. I aften skal vi bare kose oss alene og slappe av foran fjernsynet, med bøker og ukeblader på bordet og kaffe med kaker til. Jeg skal telefonere frøkenen på Saxemarken om få strakser for å informere om at jeg ikke orker noe styr i aften. Det er godt med ro rundt seg innimellom, selv om man er glad i fest og moro. Naboen har planer i aften. Han skal sjekke ut ryktene om at det foregår cruising ved Ullandhaugtårnet. Det blir spennende å få rapport fra herrens spasertur i morgen en gang.

En god aften og helg ønskes mine ærede lesere!

Toril

onsdag 17. mars 2010

Rapport fra midt i uken

Høyst ærede lesere!

Efter at jeg kom i skade for skryte en smule av mitt kongelige bekjentskap, prinsesse Irene, har det kommet et par spørsmål til undertegnede om hvem denne prinsessen egentlig er. Til høyre har jeg sørget for å plassere noen bilder av henne. På det ene bildet er hun 64 år gammel og støtter sin 92 år gamle far i sorgens stund ved morens begravelse, april 2004. Bildet av moren sees til høyre. Det tredje bildet viser hvor vakker hun fremdeles er. Hennes hele og fulle navn og tittel er Irene Emma Elisabeth, Prinses der Nederlanden, Prinses van Oranje-Nassau, Prinses van Lippe-Biesterfeld. Hennes søster er dronning Beatrix av Nederland, således tilhører prinsessen den innerste kretsen av Europas kongelige.

Prinsessen, som i dag er 70 år, har 4 barn, men ble skilt fra sin spanske ektemann for nærmere 30 år siden. Hennes mor var dronning av Nederland fra 1948 til 1980, mens faren var født tysk prins. Moren led meget de senere årene på grunn av demens, mens faren gikk bort av lungekreft 1. desember 2004, efter noen dramatiske dager med daglige bulletiner om hans helsetilstand. Begge var ved sin bortgang godt opp i 90-års alderen. Min gode venninne og kollega ble kjent med prinsessen i forbindelse med sine studier omkring 1960. Således har det seg altså at også undertegnede har fått æren av å bli noget kjent med henne i de senere årene. Skål!

Nu noen ord om de skrantende lesber. Frøken Jarlfrid ble utskrevet fra sykehuset i eftermiddag og skal nu være meget bedre, men på grunn av det stygge fallet da hun besvimte natt til mandag, bruker hun nu plaster på to steder i ansiktet. Hun er sykemeldt t.o.m. tirsdag i neste uke. Hildegunns andre bekjentskap, viss navn jeg ikke husker i farten, må dessverre være på sykehuset i ennu noen dager, men man kan vel ei heller noget annet vente efter blodpropp med påfølgende amputasjon. Jeg har ikke helt fått greie på hvorledes det hadde seg at en blodpropp fikk slik en alvorlig konsekvens, men jeg hadde faktisk en tremenning som døde brått bare 42 år gammel, efter å ha fått blodpropp i den ene foten. Den gangen visste man ikke helt om det var koldbrann eller hjertesvikt som tok hans liv, men det startet i alle fall på samme måte som hos nevnte uheldige quinde. Man sender varme tanker.

I dagens norskundervisning begynte man på temaet 1900-talls litteratur og den første forfatteren man gikk igjennom var Knut Hamsun. Jeg ga elevene en novelle av Hamsun i lekse å lese til neste gang. Da skal jeg gi ut noen oppgaver om novellen og Hamsun og prøve å få banket noe lærdom inn i hodene på de ignorante elevene, viss interesser later til å kretse rundt mobiltelefonen, computeren og treningen efter skolen. Slikt irriterer en lærd quinde. Jeg kastet en elev ut på gangen i dag fordi han to ganger i løpet av bare 5 minutter avbrød undervisningen fordi han talte med en medelev. Det verste jeg vet er elever som ikke følger med i undervisningen samt elever som lar være å gjøre hjemmeleksen sin. Dagens ungdommer er nok noget mer bortskjemte enn det min generasjon var på 1960-tallet. De skulle bare visst hvor hardt det var å bygge opp igjen landet efter krigens herjinger.

Man fikk en melding på Facebook fra en herremann nu i dag, som kunne fortelle at alt er i sin skjønneste orden der nede i Thailand. Det var da enda godt at i alle fall noen fremdeles har helsen i behold. Ja, det står bra til med mor og meg også, altså, og min skallede nabo er såpass i vigør for tiden at han skal på kino i aften. I går var han så heldig å påtreffe en hyggelig herremann omkring de 30 i Bjergstedparken. Opplevelsen var visst så psykedelisk at han kan flyte på den i lange tider, fortalte han meg. Ikke verst. I dag ble det stekte karbonader, kokte poteter og makaronistuing til middag. Den stuingen smaker meget godt når den er hjemmelaget. Jeg fikk forøvrig beskjed om at jeg må ta to vikartimer i morgen fordi to av mine kolleger skal på kurs. En lett dag blir således ikke like lett lenger, men pytt sann. Når morgendagen så blir unnagjort er det kun en arbeidsdag igjen før helgen inntar villaen med brask og bram. Nu skal jeg ta meg noget tyggetobakk og lese litt i en biografi om avdøde kong Baudouin av Belgia.

Toril

tirsdag 16. mars 2010

Skrantende helse preger Stavangers skeive befolkning

God aften!

Det har vært en noget røff start på uken for to lesbiske quinder her i byen. Frøken Jarlfrid ble innlagt på sykehus natt til mandag efter å ha besvimt under et besøk på toalettet midt på natten. Heldigvis var hennes datter til stede i huset og fikk ambulansen til å hente den reduserte moren. I følge dagens telefonsamtale med frøken Hildegunn skal hjerteprøver ha vist at det ikke er noe galt med hjertet, i alle fall, ei heller er det noe som tyder på drypp. Legene tror at Jarlfrid enten ble rammet av et plutselig og midlertidig blodtrykksfall, som trolig er ufarlig, eller at hun kan ha fått et slags "panikkanfall", en slags psykisk lidelse som kan gi både hjerteklapp og kortvarig bevisstløshet, men som er mer ubehagelig enn farlig. Den lærde quinde har fått Hildegunn til å ordne med blomster fra meg. Det ingen ønsker å tro er at helgens herjinger og inntak av sterkere saker kan ha spilt en viss rolle. Det håper jeg i alle fall ikke. Det ville vært trist om vi måtte slutte å holde ville sammenkomster fordi vi ikke lenger har skrotter til å takle den slags. (Jeg tok selv en sykedag i går, mandag, men det var mest fordi nervene var noget i ulage.)

Det er visst hakket verre med en annen bekjentskap av Hildegunn, en quinde omkring de 40, som visstnok ble innlagt i huj og hast denne helgen med blodpropp og ustabil hjerterytme. Enden på visen ble visst at nevnte quinde måtte amputere den ene foten, eller i alle fall deler av den, fordi blodproppen ikke ville løse seg opp. Jeg har selv påtruffet denne quinden ved enkelte anledninger, men siden hun visstnok ikke går så godt sammen med Turid og Anki, som jo ofte er hos meg, så har hun aldri vært i villaen. Ryktene om hennes appetitt på sex har dog de færreste i vårt skeive miljø unngått å få med seg, vil jeg tro. Jeg synes det er både urovekkende og ganske dramatisk at to lesbiske quinder under 50 år blir såpass reduserte på en og samme tid. At de begge vet å nyte sine sigaretter er jo ikke heldig, men undertegnede har da også røykt i en årrekke og lever da vitterlig ennu i en alder av 62. Nei, det er ikke det minste hyggelig med slike triste nyheter. Og nok dødsfall har det vært i vårt skeive miljø for resten av året nu, synes jeg, så jeg håper de begge blir friske igjen - og helst så fort som mulig.

Undertegnede har hatt en lang dag i skoleverkets tjeneste. En undervisningstime i norsk, tre timer i kokkesalen, forberedelser til seksjonsmøte samt seksjonsmøte fylte hele arbeidsdagen. Det var mengder med papirer å lese igjennom før dagens møte, blant annet papirer fra Språkrådet, Utdanningsdirektoratet, byens skolekontor og fra det forlaget, som står bak bøkene man bruker i norskundervisningen. Mest irritert ble jeg av et tåpelig pålegg man fikk skriftlig i dette brevet fra byens skolekontor. Jeg tør ikke gå i detaljer her i og med at dette var et internt brev, men den som tror at den lærde quinde lar seg diktere til å forfatte tullete vurderingsrapporter i utide, tar rett og slett grundig feil. Basta bom! Jeg har ikke tenkt å bruke mer tid enn høyst nødvendig på papirarbeid den resterende tiden av mitt arbeidsliv. Jeg har sløst bort nok tid på omstillinger, møter, papirarbeide og den slags i forbindelse med de mange skolereformene f.o.m. 1994. Hver gang vi har fått ny regjering har det kommet nye og unødvendige forandringer, som dessverre har ført til store mender med unødvendig tidsbruk for oss lærerene. Det sier seg jo selv at alle disse reformene ikke har vært av det gode, for hvis det så var at disse reformene var så fantastiske så burde jo dagens ungdommer ha vært meget skoleflinke, men vi ligger ikke spesielt høyt oppe på listen hvis man sammenligner seg med resten av Europa. Det er et fakta.

Min skallede nabo kjørte oss til Madla Amfi efter dagens plikter i skoleverket. Der var vi innom Mega og handlet matvarer i store kvanta. Det er 40% på fiskevarer fra Findus der denne uken, så jeg kjøpte like så godt tre fiskegratenger samt en pakke med fiskepinner. Jeg kjøpte også gulrøtter samt mandelpoteter og det ble fiskegrateng, fransk sådan, med kokte mandelpoteter og raspede gulrøtter til middag for mor og meg i dag. Forøvrig handlet man en del andre matvarer også, alt i alt til en pris for knappe 400 kroner. Man hadde dessverre ikke tid til å se om "Over there" var på jobb i herrens ringe butikk i dag, men vit at man sendte en tanke dit i det man tok rullerappen oppover med handleposene i hendene. Til kaffen man kastet innpå efter å ha inntatt den meget gode fiskegratengen ble det brownies, som også var på tilbud hos Mega.

Forøvrig har man nu fått to slektninger av super-hundreåringer på sin venneliste på Facebook. Herr Mornet er ingen ringere enn sønnesønnen til Marie Mornet fra Frankrike, som gikk i sitt 113. år da hun omsider vandret hen i 2007. (Ironisk nok ble hans foreldre bare 48 og 81 år gamle.) Herr Meilleur, som er den andre personen, er en slektning av canadiske Madam Meilleur, som ble 117 år gammel, og som man t.o.m. ved en tidligere anledning har lagt ut slektstreet til. Man hever kaffekoppen i ekstase over å ha slike prominente personer på sin ydmyke venneliste!

Vennlig hilsen Toril

søndag 14. mars 2010

Prinsesse Irenes residens telefonerte

God søndag!

Til høyre sees dronning Fabiola av Belgia og hennes svigermor, prinsesse Lillian av Belgia, i forbindelse med begravelsen efter kong Leopold III i det herrens år 1983. Den 81 år gamle tidligere kongen - han abdiserte i 1951 efter meget tullball i forbindelse med krigens dager - hadde nettopp gjennomgått en hjerteoperasjon og alt så ut til å forløpe som normalt da hjertesvikt inntraff mens kongen ennu var i narkose. Kongen hadde på forhånd uttrykt full tillit til sin gode venn, kirurg Michael DeBakey, men nevnte herre og hans team klarte altså ikke å redde den aldrende kongen.

Kong Baudouin, som efterfulgte kong Leopold III på den Belgiske tronen, døde også plutselig og relativt uten forutgående varsel. Riktignok hadde helsen skrantet noget fra omkring 1990, men hans død av hjertesvikt under et ferieopphold i hustruens hjemland Spania, kom dog brått på både kongefamilien og hans lege, som alle trodde det varme klimaet der nede ville gjøre han godt. Dette skjedde sommeren 1993. Plutselig fikk nu Belgia tre sterke quinder, som nok alle ønsket å dominere kongefamilien. Dronning Fabiola ble nu enke, men hennes maktposisjon ble ikke så alt for meget truet siden hun fremdeles skulle tituleres som dronning, selv om det nu også var en ny dronning, nemlig italienskfødte Paola, gift med kong Albert II. I tillegg levde fremdeles den meget strikte og myndige prinsesse Lillian, nevnte dronningers svigermor, som til tross for at hun nu levde tilbaketrukket og led av varierende helse, så på seg selv som familiens overhode. Det sies at Lillian en gang i fullt sinne smalt igjen en dør rett foran Fabiola. Folket så dog på dronning Paola som landets førstedame siden dronning Fabiola nu var enke. Prinsesse Lillian, som ikke deltok i kong Baudouins begravelse, gikk forøvrig bort i 2002. Dronning Fabiola er i dag 81 år og lider av skrantende helse. Dronning Paola er 72.

Den lærde quinde er, som vel eder lesere efterhvert har fått med eder, en ihuga monarkist og kan mer om Europas kongelige familier enn alle landets hoffreportere til sammen. Man kan på stående fot svare korrekt på ethvert spørsmål angående Europas kongelige familier fra og med 1700-tallet og inn i vår egen tid. Dessverre har man ennu ikke hatt tid til å fordype seg i de gamle viking-kongene, men man har planer om å ta fatt også på den slags studier når man efterhvert blir pensjonist. Gotha-kalenderen kan man dog på rams, kanskje med unntak av de deler som omtaler mindre kjente adelsslekter. At Dronningmoren var på en privat visitt i Norge som 96-åring er det få som vet. (Det sto ikke i avisene!) Hun besøkte ikke kongefamilien, men en gammel venninne, som nu er død. At prinsesse Juliana av Nederland rullet ut av sengen og skapte meget oppstuss som 92-åring er heller ikke allment kjent, ei heller at dronning Frederika av Hellas (som døde brått som 63-åring) ikke talte med sin egen mor de siste 20 årene de levde. (Moren døde bare noen måneder før datteren.)

At jeg besitter den slags privat informasjon om Europas kongelige familier skyldes primært to årsaker. For det første at jeg leser alt jeg kommer over av bøker og artikler om temaet. Dog ikke minst fordi jeg selv tidvis vanker i kongelige kretser. Min gode venninne og kollega fra ungdomsskolen er nemlig en personlig venninne av prinsesse Irene av Nederland og således har også undertegnede påtruffet henne ved enkelte anledninger. En gang var jeg med min kollega på sommerferie til prinsessens residens i Nederland og tre ganger har jeg hatt æren av å være en av middagsgjestene hos min kollega da prinsessen har vært på besøk i min kollegas villa på Storhaug. Man benytter naturligvis disse anledningene til å spørre om alt som tenkes kan om de kongelige. Selv var jeg en meget stor beundrer av prinsessens far, prins Bernhard, som dessverre døde av kreft i 2004.

I formiddag telefonerte fru Griet Wijnemaalen fra prinsessens residens for å informere meg personlig om at man er ønsket som min kollegas reisefølge - kall det gjerne hoffdame - når hun skal på sommerferie dit i slutten av juni. Jeg visste jo fra før av at jeg var invitert fordi min kollega og gode venninne spurte meg om jeg hadde lyst til å bli med allerede for lange tider siden, men det var spesielt hyggelig med en personlig invitasjon fra prinsessens sekretær. Således er planene for sommerens utflukt altså lagt. En ukes ferietur er mer enn nok for meg i løpet av et år. Jeg har uansett ikke lenger helse til å reise land og strand rundt i utide, men enkelte turer til dannede land i Europa går fint. Jeg må i alle fall kjøpe meg en ny stakk samt en ny bluse og kanskje også et nytt par med sko før det blir kongelig ferietur. Slik en ære som vederfares en tarvelig norsk- og heimkunnskapslærerinde i livets høst. Virkelig fantastisk.

Man skulle ikke tro at man herjet som åndsvak i natt, men det gjorde man dessverre, og jeg tviler på at den kongelige familien i Nederland hadde ønsket mitt nærvær om de visste at jeg tillot en viril Hildegunn å leke seg med en dildo mens hun satt i sofaen i natt. Slik en galskap, altså. Den virile, frivole og tidvis noget utagerende quinden fra Saxemarken hadde nemlig med seg en 21 år gammel "venninne" til gårsdagens kalas. Som annonsert i gårsdagens blogg holdt man åpen villa i går aften og til langt utpå morgenkvisten for å feire at man skal bli farmor. Skål for det! Det var faktisk enkelte som tok meg på ordet og dukket opp i anledning at man ikke låste døren i går aften. Forutenom den faste gjengen, naboens aldrende kamerat Frits og dette tvilsomme bekjentskapet til frøken Hildegunn dukket også to ungdommer ved navn Steffen og Eirik opp samt Anki, Silje og Monja. De to nye quindene var venninner av Anki og i 30-års alderen.

Kalaset ble særdeles festlig og det blir det jo med en quinde som Hildegunn på besøk. Ikke det at det er så spesielt interessant å bivåne hennes private deler bli pirret av en dildo, men synet er jo rasende festlig og det er neppe noen andre som hadde våget å kaste både blusen og buksen på et kalas på Eiganes, som jo er Stavangers Frogner. At en 21-åring synes det er spennende å tukle med en moden og frodig lesbe med fødselsår fra 1950-tallet er sannelig ikke lett å skjønne seg på for meg, men det er jo opp til de to selv, det. Jeg tror Turid ble noget irritert på utskeielsene, denne gangen, men Jarlfrid og de andre jentene så visst bare på det hele som underholdning. Det var jo det det var også, intet mindre. Frits spøkte med at han ble sikrere og sikrere på egen legning jo heftigere det ble der borte i sofaen. Min gamle mor banket hardt i veggen på et eller annet stadium av natten, husker jeg, men jeg tror vi dempet oss litt som svar på tiltalen. Hun var dog noget gretten i formiddag, men har roet seg til nu.

Det ble ingen bytur på oss, sikkert fordi vi var så fulle at vi bestemte oss for å holde oss innendørs. Steffen, Eirik og Silje reiste dog med drosje for å se an forholdene på Hot Open Mind og Jarlfrid vurderte å finne seg en quinde for natten, men ble sittende i villaen hun med. God musikk, vitser av det grovere slaget og en og annen svingom på gulvet kan også være gode stikkord for natten. Jeg orker ikke å detaljere så meget fra alt som skjedde, denne gangen, det skjedde uansett ikke så mange spennende saker og ting. Hildegunn og den unge elskerinnen havnet til slutt på et av villaens gjesteværelser og min skallede nabo knuste konjakkglasset sitt ved et hendelig uhell og det var det. Skål!

Det var dagens innlegg.

Toril

lørdag 13. mars 2010

Åpen villa i aften

Ærede lesere!

Man har bestemt seg for å holde åpen villa i aften, dvs. at alle oppegående vesener fra Stavangers skeive miljø er velkommen hit på kalas fra omkring klokken 20.00 i aften. Fra før av har min skallede nabo og hans kamerat Frits samt Hildegunn, Turid og Jarlfrid meldt sin ankomst til det man håper blir en festens aften i alkoholens tegn. Man har til og med vært en tur i en platebutikk, hvor man kjøpte inn en cd med James Bond-musikken fra alle filmene (muligens med unntak av den aller siste.) Gaten er Torfæusgaten på Eiganes og husnummeret kan fåes ved personlig forespørsel. Frøken Hildegunn kan også kontaktes da hun har tillatelse til å gi ut den slags informasjon nu i aften. Quinder i alderen 20 til 60 er spesielt velkomne og man byr på hjemmebrent og kaffe samt noget enkel fingermat. Resten må medbringes!

Det var dagens gladnyhet til eder lesere. Nu noen ord om Neva Morris (114) igjen. Man har omsider klart å få tak i informasjon om alle hennes 4 barn. Eldstesønnen Leslee Morris (1915-1991) overtok både gården efter foreldrene og gården efter Nevas foreldre. Han gjorde i lange tider en god jobb med gårdene før hans noget røffe inntak av sigaretter gjennom en årrekke omsider innhentet han igjen i 1991. Da var han 76 år gammel. Den eldste datteren, Bettylee, ble i 1945 gift i Pennsylvania med herr Robert Ammon. Hun hadde vært enke i flere år og efterlot seg to barn da hun sovnet inn i januar 1998, knapt 79 år gammel. Hennes sønn ble tatt av dage i meget dramatiske omstendigheter i 2001. (Informasjon om den saken fåes ved å søke på navnet Ted Ammon.) Datter nummer to og den tredje i søskenflokken, Mary Jane, ble godt gift med herr Tom (Thomas William) Wickersham på 1940-tallet. Hun døde av kreft i januar 1983, 62 år gammel. Tom lever fremdeles (90 år gammel!) og holder for tiden til på det samme sykehjemmet som Neva. Yngstesønnen Walter Morris ble født i 1927 og bor i dag i Siuox City i Iowa sammen med sin hustru Elizabeth. De besøker Neva så ofte som en skrantende helse tillater det. Amen og skål!

Livet går sin vante gang her i villaen. Mor, som fikk vondt i den ene hånden efter et fall tidligere i uken, sier at hun ikke har vondt i hånden lenger og da blir det ingen tur til legen for å se nærmere på det. Hun skal til legen senere utpå vårparten for å sjekke sin generelle helsetilstand med blant annet blodprøvetaking og sjekk av hjertet. Det er jo bra om det ikke skjer noe dramatisk før den tid, for dette med å reke frem og tilbake til fastlegen er bare et styr og ikke noe å trakte efter i det hele tatt. Dog er det naturligvis en del av livets gang at en 90-åring og forsåvidt også en 62-åring fra tid til annen må bestille en legetime. Det er jo slikt det blir med alderen; plagene kommer og går, men tidvis kommer det jo også sykdom av det noget alvorligere slaget. Min snart 60 år gamle søster i hovedstaden er vel den av oss søstrene som har vært alvorligst syk, og da tenker jeg på den gangen hun fikk blodpropp. Selv plages jeg med tidvise giktsmerter og verkende fotblemmer, men problemene jeg slet med, som kunne ha vært angina, har ikke voldt meg plager på lenge nu. Måtte de gode tidene vedvare!

Jeg har spart dagens største nyhet til slutt. Min kjære sønn telefonerte fra Göttingen i Tyskland i går aften, faktisk meget sent, og berettet at han og hans utkårede venter barn i løpet av sensommeren. Slik en lykke! De skal ha visst om nyheten siden en eller annen gang i februar, men har nu altså valgt å gå offentlig ut med denne fantastiske nyheten. Den lærde quinde skal altså bli bestemor for tredje gang. Sønnen min er 40 år og hans forlovede i begynnelsen av 30-års alderen, så dette kom ikke for tidlig. Det er ingen som har godt av å ha for gamle foreldre, så det så, men denne ungen får i alle fall en vill og livsglad farmor og (kanskje) også æren av en oldemor i live, som jo er få forunt. Det er på grunn av gårsdagens telefonsamtale at jeg vil åpne dørene for godtfolk i aften. Jeg vil rett og slett feire - og det til gagns. Måtte det gå dem vel der nede i Tyskland. Siden mor er hjemme blir det trolig bytur ved midnatt.

"En voksende mage
volder meget glede
i en bestemors hjem.

Strikketøy skal frem
og man skal lære seg
kunsten å skjemme bort."

Hilsen Toril

torsdag 11. mars 2010

Elendig vær med meget tåke

Godtfolk!

Som blogginnleggets tittel sier så er det møkkavær i byen nu i dag. Det regner noget og er meget fuktig i luften med et ganske så tykt tåketeppe, som dekker hele Stavanger, og i følge min søster på Klepp er det like ille der nede. Jeg tror ikke flytrafikken er berørt ennu, men fortsetter det med like meget tåke i morgen kan det fort bli problemer, vil jeg tro. Gradestokken viser i skrivende stund 4 grader, noe som gjør at det smelter en del snø, men det har hatt en lei tendens til å krype så vidt under 0 igjen om nettene i det siste; således går snøsmeltingen meget tregt. Dog kunne jeg for første gang siden desember gå på en Torfæusgate nesten uten snø og is i dag. Dessverre gjelder ikke det de fleste andre gatene og gangveiene i byen. Man krysser fingrene for at det ikke blir mer snø i helgen, slik ryktene sa tidligere i uken.

I går omtalte man 114 år gamle Neva Morris fra Iowa i USA. De interesserte kan klikke på følgende link for å se en kort video med henne og svigersønnen i anledning at hun nu er USAs eldste person. At svigersønnen er 90 år kan man dog heller ikke tro. Link:
http://www.youtube.com/watch?v=AV2UJqpnttc

Det har vært meget å gjøre på skolen i dag. Jeg måtte påta meg en vikartime i formiddag i tillegg til egen undervisning og i eftermiddag måtte jeg i et møte sammen med en rekke andre seksjonsledere i Stavanger. Møte fant sted på Gosen ungdomsskole, som ligger vest i Stavanger, ikke så langt unna Madla (som frem til 1965 var en egen kommune.) På grunn av en misforståelse måtte jeg ta drosje til Gosen og den kom så sent at jeg ankom 5-10 minutter efter møtets start, men det gikk nu vel det også. Efter det halvannentimes lange møte, hvor man blant annet ble informert om nye regler for vurdering av lese- og skrivevansker, tok jeg buss 7 til Stavanger sentrum og siden jeg først var i sentrum bevilget jeg meg selv en liten handletur på kjøpesenteret Arkaden. Jeg kjøpte meg nye sokker og en ny bluse i en av butikkene på senteret også var jeg innom Prix-butikken i kjelleretasjen og handlet inn middagsmat til mor og meg.

Da jeg kom hjem fortalte mor meg at hun hadde falt i løpet av dagen og at hun hadde litt vondt i hånden. Hvis det blir vondere til i morgen må jeg tok få henne til legen, men det ser ikke ut til å være tale om brudd eller lignende. Mor har aldri vært spesielt benskjør, men det er klart at hun nok er skjørere enn hun engang var og i hennes alder kan jo ethvert fall få konsekvenser. Jeg laget god middagsmat til oss og serverte gul saft til. Nu i aften har det ikke skjedd så meget, men jeg har lyst til å se på disse tullingene i "Torsdagkveld fra Nydalen" klokken 21.45 før jeg finner ensomheten i dobbeltsengen.

God natt. Toril

onsdag 10. mars 2010

Irritasjon på lærerværelset

God onsdag!

I dag var to av mine kolleger fraværende grunnet sykdom og en 34 år gammel mannlig kollega av meg var meget arg over at han måtte ha ansvaret for to klasser hele eftermiddagen. Han mente at det ville være umulig å bedrive undervisning med såpass mange elever samlet under et tak på så kort varsel og at skolens ledelse nu må se til å få leie inn vikarer ved sykdom, slik man gjør mange andre steder. En av de fraværende i dag, en adjunkt med opprykk på nærmere 29 år, har vært syk tre enkeltdager de siste tre ukene og dette mente både 34-åringen og en kvinnelig kollega av oss i slutten av 40-års alderen var noget mistenkelig. Det ryktes nemlig at den unge herren har et heller utagerende festeliv og det er vel neppe noen hemmelighet at det skjer et og annet på byen en tirsdagsaften. I desember var han sykemeldt en hel uke, men ble observert på byen. Den arge nevnte også at han sist uke fikk en e-post søndagsaftenen fra en kvinnelige kollega på 27 år - hun forøvrig ansatt sist høst - om at hun måtte holde seg hjemme neste dag og at han ikke så denne e-posten før neste morgen og at det da ble problemer for han osv. Enkelte skal nu alltid klage og, da.

Som en quinde med et sosialliv preget av helgefyll og fanteri følte jeg meg faktisk noget trakket på av at den unge herren ble kritisert av noen få onde tunger, bare fordi han tar seg en sykedag i ny og ne. Enhver person, som ikke lever for sitt embete i skoleverket, må da forstå at det kan røyne på med de mange pliktene man har i dagens skole og at den slags kan føre til at man tidvis trenger en dag eller to å hvile ut på igjen, selv om det ikke nødvendigvis er helg. Jeg har jo selv hatt perioder i mitt liv hvor "mandagssyken" har vært ganske så påtrengende og skal jeg være helt ærlig så må det da være bedre at man holder sengen når man har dårlige nerver efter helgens inntak av hjemmebrent, enn at man tvinger seg selv til skolen hvor man neppe gjør en god jobb uansett og kanskje med det resultat at man må være hjemme tirsdagen? Jeg forsvarte 28-åringen meget tappert i lunsjen i dag og sa at det var dårlig gjort - intet mindre(!) - at man satt og baktalte en person, som for alt vi vet kan ha vært reelt syk i dag. Dessuten bør man heller feie for egen dør enn å tale stygt om de som ikke er tilstede.

Det kom forøvrig for en dag noget senere at 34-åringen seriøst vurderer å ta seg en sykedag i forbindelse med helgen nu fordi han mener at så lenge det er så mange andre som er syke i ny og ne burde også han kunne ta seg en "hviledag" en sjelden gang. Han sa i alle fall det til min skallde nabo, som naturligvis ikke frarådet han å gjøre det. For mitt vedkommende kunne de tatt seg en hviledag hele gjengen om de ville, men jeg skal i alle fall holde ut resten av uken og gulroten er det kommende kalaset i villaen førstkommende lørdag. Skål for det!

Min skallede nabo kom innom på kaffe sent i eftermiddag og sammen med min gamle mor ble vi sittende å filosofere over de mange unge dødsfallene i det skeive miljøet den siste tiden. Som nevnt i går gikk en homofil gutt omkring de 30 år bort på mandag og i januar døde (som også tidligere omtalt i min ringe blogg) en 28 år gammel homofil gutt her i byen. I tillegg døde en lesbisk quinde i 40-års alderen av hjerneslag i Sandnes i februar og selv om ingen av disse var i min nære krets får man jo et gufs over seg når man hører om det. Min skallede nabo påpekte også at Oldboy i sin dagbok nevnte et dødsfall i februar, som visstnok også gjaldt en ung homofil herremann. Jeg tror det er hardere å være homofil for de unge enn for oss i livets høst. Det stilles sikkert større krav til utseende og at man skal være den perfekte homofile gutten med slik og slik kropp, med de slags klær, og de mange og harde festene kan vel ta knekken på de fleste. Blant de lesbiske quindene født før 1970-tallet er det i alle fall ganske få igjen, som fremdeles har helsen i behold. Jeg tror presset man føler som homofil og lesbisk blir så alt for stort for mange at selvmord eller dop sees på som eneste løsning. Dette er virkelig trist å tenke på.

Selv drikker jeg hjemmebrent og røyker rød mikstur, men selv i en alder av 62 kan jeg fremdeles stelle både meg selv og min mor i tillegg til å skjøtte min 75%-stilling i skoleverket. Jeg kjenner riktignok på skrotten at det er et og annet som så smått har begynt å skrante, men jeg har nu engang planer om å leve ferdig livet mitt til hjertet stopper av seg selv, enten det skjer før jeg blir pensjonist eller efter min 100-års dag. At det var tøft å være lesbisk på 70-tallet kan jeg godt innrømme og jeg hadde mine krangler med mor og far, men jeg har alltid hatt det syn at motgang gir styrke, samme hvor ille ting har vært. Dagens unge homofile og lesbiske må også huske på at livet vil bli godt igjen selv om det er tungt akkurat nu. Et liv som enslig er heller ikke å forakte, selv om enkelte nok tror at har man ikke en å dele livet med så er man heller ikke verdt noe. Det er heldigvis feil og skål for det!

Toril

tirsdag 9. mars 2010

Neva Morris (114) nu USAs eldste person

Godtfolk!

Til høyre er gravsteinen til hun som en gang var moren til den quinden, som siden 7. mars nu er USAs eldste person og verdens nesteldste nålevende person. Lite ante vel fru Cambia Freed (født 5. november 1863 - død 7. oktober 1952) og hennes mann Schuyler Freed (født 28. mai 1863 - død 21. mars 1916) at datteren de satte til verden i Ames, Iowa, den 3. august i det herrens år 1895 skulle oppleve å bli USAs eldste person og fremdeles er hun ved godt mot.

I følge svigersønnen på 90 år (Tom Wickersham, som er enkemann efter Nevas datter), som bor på det samme gamlehjemmet som Neva Morris (114), skal oldingen være ved sans og samling, men lider av noget svekket syn og er tunghørt. 90-åringen stikker innom svigermoren nesten hver eneste dag og skal ha seg frabedt stygge vitser om svigermødre. Han kommer nemlig meget godt overens med Neva, som han forteller spiller bingo på ukentlig basis. Nevnte quinde bor fremdeles i det samme fylket (Story county) i Iowa, som hun ble født i. Dessverre døde den eldste sønnen i 1991, 76 år gammel, og de to døtrene har også nu vandret hen, men i følge Tom lever fremdeles en sønn på 82 år, som heter Walter. Han holder til i en by ved navn Sioux. Den lærde quinde gratulerer så meget med denne meget store ære!

Link til en sak om Neva Morris i anledning den ære, som nu vederfares henne:
http://www.usatoday.com/news/nation/2010-03-09-oldest-american_N.htm

Jane Gilsenan fra New York, USA, døde forøvrig i går, nær 112 år gammel. Det har således vært noen meget triste dager med mange dødsfall blant USAs super-hundreåringer. Man kan bare gjette seg til hvor meget aktivitet det må ha vært i kretsen rundt Robert Young den siste uken med alle disse dødsfallene. Det er jo han og hans medarbeidere som følger med i utviklingen blant våre aller eldste. Man kondolerer.

Her i Stavanger har det også skjedd triste ting denne uken. En homofil bekjent av min venninne Anki valgte å forlate denne verden i går, tross at han bare var omkring de 30 år. Det var Turid som telefonerte meg med nyheten sent i eftermiddag, men selv om jeg husker å ha hilst på han en gang eller to for omkring en 10 års tid siden, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke kjente han personlig, og godt er jo det nu som han er død. Dog sender jeg varme tanker til hans bekjente i Kvernevik-området (hvor jo også Anki bor) og ellers hans venner og familie. Et dødsfall rammet også en kollega av meg i går, kom det oss for øret på lærerværelset i dag. Skolens rådgiver mistet sin 80 år gamle faster i går aften. Man kondolerte herren før man gikk hjem i eftermiddag.

Selv har jeg hatt en travel dag med tre timer heimkunnskapsundervisning, en time norskundervisning og møtevirksomhet på slutten av dagen. Jeg fikk også gått igjennom en del papirer i forbindelse med mitt embete som seksjonsleder og jeg har nu endelig fått avholdt møte med min kollega i heimkunnskap, hvor vi har blitt enige om en slags strategi for resten av terminen. Detaljene omkring didaktikken skal jeg dog holde for meg selv. Også har jeg vært innom vinmonopolet på Straensenteret i dag, hvor jeg kjøpte meg både vin av begge farger og likør. Til middag ble det fleskepannekaker, som mor og jeg virkelig nøt. Nu har vi også kastet innpå et par kopper med svart kaffe og man lurte oppi en skvett av det sterke i den siste koppen, for helsen og hyggens skyld. Efterhvert har jeg også tenkt å rulle meg en rød mikstur. Skål!

På lørdag blir det forøvrig kalas i villaen igjen. Man har allerede informert frøken Hildegunn og den skallede, men først gjenstår tre arbeidsdager med plikter i skoleverket. Skal man være helt i sene nattestimer i helgene bør man også være helt i klasserommet. Så det så.

Toril

mandag 8. mars 2010

Endelig tilbake på nett (og med referat fra sexorgie!)

God aften på det som er kvinnedagen anno 2010!

Riktignok feirer man ikke sådan en dag her, til tross for at begge villaens beboere er quinder, dog sømmet det seg kort å nevne det som en start på dagens innlegg. En annen ting jeg vil dele med eder ærede lesere er en internettadresse til internettversjonen av Gotha-kalenderen. Har man ikke Gotha-kalenderen stående i hyllen bør man i alle fall titte innom adelskalenderens nettside fra tid til annen. Adressen er:
http://www.angelfire.com/realm/gotha/gotha/gotha.htm

Det er alt for mange dager siden jeg skrev noe fornuftig her nu, noe som jmf. lørdagens bulletin, skyldes at deler av Eiganes og Våland har vært uten internett siden natt til fredag, grunnet en eller annen slags feil hos leverandøren. Detaljene omkring problemene er for kompliserte for en quinde i min alder, men min skallede nabo nevnte noget om at det var en eller annen server som hadde kortsluttet. Jeg vurderte å forfatte noen ord fra en av skolens computere i dag, men heldigvis hadde internett kommet tilbake i løpet av dagen, så da var det like greit at jeg ikke brukte arbeidstiden på den slags. Forøvrig forløp norskundervisningen det man kan kalle smertefritt nu i dag - og godt er det.

Helgen bød på god gang med sterkere saker og tidenes villeste sexorgie her i villaen. Efter et kalas med både hjemmebrent, kaffe, pils, eggelikør, mintlikør og rom med blandevann ble man så bedugget at det ikke var forsvarlig å forlate villaen lørdagsaftenen. Således gikk man glipp av årets første LLH-sammenkomst på Hot Open Mind, men til gjengjeld bevitnet man frøken Hildegunns ville påfunn sammen med to meget virile quinder på 30 og 39 år fra Sauda. De tre laget slikt et styr at kalasets øvrige deltagere (i tillegg til undertegnede også den skallede, Turid, Jarlfrid og Heidi) ble mer enn noget sjokkerte. Først var det inntaket av det sterke med dertilhørende uanstendig oppførsel i sofaen og på "dansegulvet", som fanget og fenget vår interesse. Efter midnatt ble det dog ennu verre med det jeg tør våge å kalle en sexorgie, som startet på toalettet, men som relativt raskt flyttet seg opp på et av gjesteværelsene. De tre ville quindene med Hildegunn i spissen testet ut både strap-on og et eller annet snodig redskap med sugekopp på - og det mens vi andre gikk til og fra for å bivåne det hele. (Man husker riktignok bare bruddstykker selv.) Slik en fabelaktig galskap(!) og så absolutt all honnør til de som tør vise seg nakne med tilskuere til og fra, noe jeg definitivt aldri selv kunne funnet på å gjøre. Det gjelder uansett hvor meget av det sterke jeg hadde inntatt på forhånd. Dog må jeg ærlig innrømme at det var god underholdning, noe neppe naboen er enig i, men han holdt seg da også klokelig i stuen mens seansen pågikk.

Eder lesere blir sikkert lettere skadet i sinnet av å lese om slik galskap fra villaen til en aldrende lærerinde, men det som skjer det skjer og da må man også skrive om det. Dette er ingen barnebok. Dette er en blogg for de tøffe quinder og de herremenn, som liker å følge de forskjellige sidene ved livet mitt. Kalaset varte til klokken nærmet seg 5 søndag morgen, denne gangen, og det var full rulle nesten fra start til slutt. Jeg må ærlig innrømme at jeg sjelden har hatt det så gøy med den skallede og mine lesbiske venninner, som det jeg hadde denne helgen. Det eneste dumme var at det også kunne vært hyggelig med en bytur, men en tur til byens skeive utested kan man alltids få ordnet med kommende helg. Det bør vel også nevnes at det var innom en 57-årig kamerat av naboen med to venner i 30-års alderen fra omkring klokken tre på natten og til man avsluttet kalaset, så det var ikke en ledig sitteplass å oppdrive da det var på sitt mest folksomme her. De var ganske så hyggelige alle tre, men overgikk altså ikke Hildegunn og Sauda-quindene. Skål for det!

Min gamle mor overnattet heldigvis hos min søster Anne-Grethe på Klepp fra lørdag til søndag fordi Anne-Grethe skulle være alene på bondegården og hadde lyst på selskap. Hun tok med seg mor i kirken der nede på Jæren søndag formiddag, så mor må jo ha vært storfornøyd med besøket hos yngstedatteren. De skal visstnok ha kost seg med god mat både lørdag aften og efter kirkebesøket på søndag. Klokken var omkring 17 da hun kom kjørende med mor på søndag og til da var villaen atter strøken og ingen kunne gjette seg til at det hadde vært et kalas av et meget røft kalliber natten før. Amen for det.

I går døde dessverre Mary Josephine Ray fra New Hampshire, USA, 114 år og 294 dager gammel. Hun var USAs eldste innbygger og verdens nesteldste. Det er med sorg man ble informert om det inntrufne nu i eftermiddag. Avdøde efterlater seg to sønner i midten av 80-års alderen med efterkommere. Hun mistet sin kjære for 43 år siden. Innen hun var 16 var både moren og faren døde, men farmoren skal ha vært omkring de 96 da hun døde. En annen super-hundreåring gikk dessverre også bort i går. Amerikanske Daisey Bailey ble 113 år og 342 dager gammel. Hun var ved sin død den eldste afro-amerikaneren i USA. Man kondolerer de berørte familier.

Det er hyggelige nyheter blandt våre eldste også. I Nebraska, USA, feiret Rose Portwood sin 108-års dag 5. mars sammen med blant andre barnebarn og oldebarn. Hennes to barn er dessverre ikke lenger i live og enke har hun vært siden 1956, men jubilanten har ikke tenkt å dvele for meget ved døden av den grunn. Et av barnebarna informerte pressen om at Rose arbeidet på en restaurant til hun var langt opp i 90-års alderen. Bank i bordet for det! Og til slutt vil jeg ta med at verdens eldste mann (som blir 114 år i år) møtte en 103-årig quinde nylig og de to hygget seg stort sammen:
http://www.greatfallstribune.com/article/20100306/NEWS01/3060301/1002/news01/Breuning-Engellant-enjoy-get-together

God aften, Toril.

lørdag 6. mars 2010

Internett-problemer i villaen

Godtfolk!

Grunnet problemer med internett-tilkoblingen blir det dessverre ikke dagbok i dag. Av samme grunn uteble også gårsdagens innlegg. Man beklager.

I all hast fra biblioteket i Stavanger, Toril.

tirsdag 2. mars 2010

Mer om "119-åringen", hektisk møtevirksomhet samt snøfall

God aften!

Ryktene rundt denne mannen fra Brasil, som påstås å være 119 år gammel, fortsetter. I dag har det kommet enkelte tilleggsopplysninger om mannen på bordet fra hans familie. Den gamle selv påstår nu å være født 10. januar 1890 og burde således i konsekvens av det også påstå å være 120 år gammel, ikke 119. Den bitre herren omkring de 50, som man i går trodde var hans sønn, påstås nu å være sønnesønnen, noe som godt kan være tilfellet, og sønnen skal være 72 år. Dog blir det da et gap på 48 år mellom far og sønn, noe som er særdeles lite trolig. At det ikke finnes verkens fødselsattest eller andre seriøse papirer på herren fra før 1950 tyder også på at det her kun er snakk om en taskenspiller, viss familie håper på publisitet og penger i lommen. Det er fint mulig å ha en sønn på 72 selv om du "bare" er i 90-årene. Det går nu også rykter om at herren skal ha tilhold i Portugal og altså ikke i Brasil. Professor Robert Young og hans krets, som har ansvaret for å validere folks påståtte alder, ler av hele opplegget og har ingen planer om å reise for å hilse på herren.

Det har vært en hektisk dag for undertegnede på skolen i dag. Tre timer heimkunnskap, norskundervisning, allmøte og seksjonsmøte gjorde at det gikk i et slitende renn fra man ankom i morges og til man kunne reise hjem omkring klokken 16.15. Man laget grønnsakslapskaus i heimkunnskapstimene i dag og sørget for å gi et visst antall sider til gjennomlesning til neste uke slik at man da kan ta noget teori om hygiene, næringsmiddellære og lignende. Selv om det meste av faget heimkunnskap dreier seg om praktisk matlaging heter det seg at 20% av karakteren skal ha grunnlag i en skriftlig prøve, jmf. det man har fått beskjed om av skolens leder for seksjonen for praktisk-estetiske fag og gymnastikk. Dette har undertegnede fulgt i mange år, men på et seksjonsmøte for denne seksjonen i dag (hvor undertegnede ikke var tilstede grunnet at man er leder i en annen seksjon, som hadde møte på samme tid) kom det frem at man må bli strengere på å vurdere elevene og at man må ta mer hensyn til andre faktorer enn bare det som skjer rent praktisk i forhold til selve matlagingen.

I et skriv fra Utdanningsdirektoratet, som man visstnok gikk igjennom på dette møtet i dag og som undertegnede fikk en kopi av, står blant annet følgende:
"Presisering av faglig vurdering:
I praktisk arbeid legges det vekt på:
• Selvstendighet, behov for mye eller lite veiledning under arbeidet
• Hygiene under hele arbeidsprosessen
• Ansvarlighet under hele arbeidsprosessen
• Om eleven kan vurdere arbeidsprosessen og resultatet
• Om eleven kan argumentere for valg ut fra flere perspektiver
• Om eleven kan forklare sammenhenger mellom mat, helse, livsstil
og kultur."

Videre sto det en del mer:
"For hver leksjon/økt skrives det logg for hver elev - hva som er gjort
av arbeid og grad av måloppnåelse, avhengig av hva som er læringsmål
for dagens arbeid. Disse notatene danner grunnlaget for vurderinga
av arbeidet.
Det gis flere karakterer i løpet av semesteret. Karakterene settes ut
fra graden av måloppnåelse på de enkelte områdene, i de enkelte tema.
Blant annet inngår dette:
• Skriftlig prøve
Felles prøve for hele trinnet samme time. Pensum står i årsplanen.
• Arbeidsbok/arbeidsmappe
Individuelt arbeid med lekser til de fleste øktene. Leksene føres på ukeplanen.
Arbeidsboka/arbeidsmappa samles inn og gis veiledning på.
• Plan for heimedager
Det er en halv dag heime i høstsemesteret og en hel skoledag
heime i vårsemesteret. Det leveres skriftlig plan for hva eleven
velger å gjøre. Det skal dessuten argumenteres for de valg som er
tatt og faglige sammenhenger skal forklares. Lærer gir veiledning,
kommenterer og vurderer det skriftlige arbeidet både med
og uten karakter.
• Foredrag / gruppearbeid som legges fram muntlig for gruppa
Ved karakteroppgjør høst og vår har lærer en evalueringssamtale
med hver elev. Her fortelles om grad av måloppnåelse på de ulike
områder og hva som eventuelt kan forbedres."

Undertegnede har aldri ført logg i heimkunnskapstimene og at det skal settes flere karakterer i en og samme termin (semester) var for meg totalt ukjent. Det jeg har gjort i årevis er å notere et og annet om hver enkelt elev fra tid til annen, slik at man skal ha et visst bilde av hvor god den enkelte elev er, samt å avholde en skriftlig prøve i løpet av terminen, som jeg har vektet 20% av karakteren. Jeg kjenner at jeg blir noget stresset over at jeg ikke har lagt opp et noget striktere løp i timene mine med mer vurdering av elevene og mer kustus på teorien. I skrivet man har referert til ovenfor står det at det kan være et problem at de fleste elevene får 4 eller 5 i heimkunnskap og at det kommer av for dårlig vurdering fra lærerens side.

"Vi ser altså at lærere i heimkunnskap i sin begrunnelse har brukt målene i læreplanen
for lite og har en for smal og generell begrunnelse for fastsetting av standpunktkarakteren."

I morgen den dag skal jeg prøve å få satt opp et møte mellom seksjonslederen, skolens andre heimkunnskapslærerinde og undertegnede. Vi må få en felles enighet om hvorledes vurderingen skal legges opp og vi må lage en ny plan, noe som haster. Det er allerede mars og man vil nødig miste munn og mele ved et evt. besøk av en inspektør fra Kunnskapsdepartementet. Man hadde en inspektør på besøk i 2007, som ble meget bestemt da han oppdaget enkelte dårlige rutiner ved seksjon for samfunnsfag. Den gangen ble t.o.m. skolens inspektør, en bitter quinde i 50-års alderen, kalt inn på teppet for å forklare seg om enkelte mangler ved timeplan-oppsettet. Det er irriterende at det alltid skal være noen som skal passe på deg, klage på deg og lage generell kvalme. Det er noe man ikke setter pris på. Amen.

Jeg hadde ikke før kommet meg innenfor villaens dørstokk i eftermiddag før det begynte å lave ned som om det var desember igjen. Tidligere på dagen var det sol og tre varmegrader, men det plutselige skiftet kom brått og brutalt. Jeg tror det kom omkring 5 cm med snø på bare en halvtimes tid, men nu later det til å ha roet seg noget igjen - og godt er det. Mor og jeg hadde lapskaus til middag i dag, som jeg tok med meg fra skolen. Det ble såpass igjen efter elevene hadde spist at jeg ikke hadde hjerte til å kaste det i søpla. Maten var god den, selv om det var elevene som sto bak... Neida, nu skal jeg ikke være slem; de var faktisk dyktige i kokkesalen nu i dag. Skål for det!

God aften!

Toril

mandag 1. mars 2010

Rolig start på uken

Godtfolk!

I dag hadde jeg store planer om å komme på jobb rett i forkant av dagens eneste undervisningstime for så å stikke av igjen så fort timen var over. Den gang ei. Det skulle nemlig komme en herremann fra utdanningsdirektoratet for å tale til oss klokken 14.30, noe som kom brått på de fleste av oss, med unntak av de som fulgte med på fredag. (Da tenkte jeg bare på helgen...) Således måtte jeg vente til dette var over og særlig matnyttig var det i grunnen ikke det han talte om, synes jeg, så det var bortkastet tid. Det er i grunnen meget av arbeidstiden til en lærer som er bortkastet fordi det er møter og mengdevis med papirarbeid til det kjedsommelige. Hadde man kun hatt klasseromsundervisningen å bekymre seg over ville livet vært som en evig fredagsaften.

Det har vært nydelig vær i dag. I morges viste gradestokken to kuldegrader, men utpå eftermiddagen hadde nok solen gjort det en del varmere enn som så. Jeg tipper at det smeltet litt snø i løpet av timene med sol, men på langt nær nok til å gjøre det trygt for oss eldre å ferdes. I dag hadde jeg et nesten-uhell på isen, som kan karakteriseres som å være det nærmeste et fall jeg har hatt efter jul. Det var ikke meget om å gjøre før jeg hadde falt og slått meg, men jeg klarte å hente meg inn igjen slik at jeg sikkert bare så komisk ut der jeg ropte ut en eller annen frase. Jeg er jo litt sta også fordi jeg nekter å bruke brodder, noe mange har kjøpt inn og bruker i vinter. Den slags er for de på 70 og oppover, synes jeg.

Frøken Hildegunn telefonerte forøvig i går aften og bestemte at vi skal vise oss på lørdagens LLH-kalas på Hot Open Mind, så da er altså planen for helgen lagt. Når man herjer slik på en lørdag i min alder sier det seg nemlig selv at da må fredagen og søndagen brukes til avslapping. Synd at både Oldboy og hans kamerat Øystein nu for tiden oppholder seg der nede i Thailand. De er nemlig begge høyst velkomne gjester på LLH-fester, men man fikk i går bekreftelse fra Oldboy på at Øystein fremdeles beærer han med sitt besøk, skjønt han bor vel for seg selv. Jeg skal telefonere Turid for å invitere henne til lørdag senere i aften. Det kunne vært hyggelig med noen nye fjes på besøk hos meg også, men det er sjelden det kommer ukjente innom for tiden, selv om det hender Hildegunn drar med seg en eller annen ungjente.

Fra Brasil har det kommet en påstand om at en herremann ved navn Jose de Jesus skal være 119 år gammel, noe som ville gjort han til verdens eldste person, hvis det var noget sannhet i påstanden. Dog kan man ikke annet enn å le av hele saken. Sønnen til vedkommende er en bitter mann omkring de 50, og allerede her lukter det ugler i mosen. En 119-åring burde jo ha barn som var meget eldre. Dessuten har det versert flere fødselsdatoer på taskenspilleren. Jeg tipper mannen er omkring de 80 år, i alle fall ikke over 90. Man kan jo dømme selv: http://www.youtube.com/watch?v=UUiLQu7zTpk&feature=related

Som avslutning på dagens innlegg lar jeg Gunvor Hofmos dikt "Det er ingen hverdag mer" la tankene spinne. Efter mitt skjønn er hun på topp tre-listen over norske lyrikere gjennom tidene.

"Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem,
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer."

Den lærde quinde ønsker ens lesere en flott uke!

Toril
Site Meter