søndag 31. januar 2010

Så kom snøen igjen

God søndag!

Herre min store Jeremias, altså. I natt kom det 20 cm med snø og gjorde tilværelsen atter utrygg for Stavangers befolkning - både de kjørende og de gående. Bare idioter setter seg på sykkelen på slikt føre i alle fall. I skrivende stund er det -2 grader på gradestokken her på altanen. Denne vinteren kommer til å gå inn i historien som den kaldeste og mest snørike i Stavanger siden 1970-tallet. Slik en elendighet som vederfares uskyldige mennesker. Vi er jo ikke vant med slikt her på vestlandet, så det blir alltid ulykker, knall og fall ut av slikt et vær. Selv skal jeg holde meg innendørs resten av dagen, men jeg har vært en tur ute for å sope trammen samt en smal stripe mellom trammen og gaten, slik at naboen skal kunne komme frem når han skal låne toalettet utpå eftermiddagen, noe jeg regner med at han skal.

Gårsdagens middagskalas hos min gode kollega og venninne ble høyst vellykket. I tillegg til oss to var tre andre quinder, inkludert Tove Johs-Castell, tilstede. Tove fortalte at hennes eneste gjenlevende moster på 88 år har skrantet stygt den siste uken og at hun skulle besøke henne på sykehjemmet på Varhaug i dag. Dog lot hun ikke mosterens helseproblemer dominere sinnstilstanden og var i like godt humør som alltid. Hun leste også noen linjer fra egenskreven prosa - til stor glede for oss andre. Vertinnen serverte stek med det kosteligste tilbehør til og vi kunne velge mellom rødvin og/eller vann til drikke. Maten ble servert klokken 19.00. En times tid senere kom det alt slags godt på bordet i form av sjokoladepudding, vaniljesaus, iskake med sjokoladesaus til samt jordbærkake og kaffe. Hun serverte også sitronlikør og konjakk til den som ville ha det. Selv forsynte jeg meg med både et kakestykke og litt iskake og jeg tok tre glass med likør, forøvrig den beste sitronlikøren jeg noen gang har smakt. Bank i bordet!

Min kollega kjenner, som sikkert enkelte har fått med seg fra før, prinsesse Irene, og er invitert på ferie dit i sommer. Undertegnede fikk i går tilbud om å være med på besøk dit en langhelg i sommer, som en slags selskapsdame, noe jeg naturligvis må vurdere seriøst, dog jeg sa at jeg må få tenke på det noen dager først. Med en senil mor i hus kan man jo ikke bare stikke av uten å planlegge situasjonen først. Jeg har påtruffet prinsessen ved flere anledninger tidligere, så dette er jo ikke nytt for meg, blant annet var jeg til stede i en middag hos min kollega i 2006 eller 2007 samtidig med prinsessen og i 1997 observerte jeg den nu avdøde Dronningmoren i Stavanger under hennes private og relativt hemmelige besøk i Norge det året. Hun var den gangen 96 år. Jeg er med andre ord noget bevandret i de royale kretser, uten at jeg skal skryte for meget av det. Jeg er jo tross alt bare en tarvelig lærerinde ved en ungdomsskole.

Min kollega satte frem flere kaker utover aftenen og vi ble sittende og nyte den gode samtale til klokken nærmet seg 23.30 før vi fant ut at det var best å takke vertinnen for noen hyggelige timer i hennes flotte stue med meget kunst på veggene. På dette tidspunktet snødde det meget i byen så jeg fikk sitte på med Bjørg ned til sentrum slik at jeg slapp å bli så våt og kald på veien til Hot Open Mind. Jeg ble ganske våt og kald likevel, det skal sies, men det hjalp å få skyss til posthuset. På torget var det store uroligheter med hele tre politibiler og mange skuelystne. Til tross for kulden ble jeg stående å bivåne underholdningen en god stund før jeg trasket videre i retning Kirkegaten. Jeg klarte ikke helt få med meg hva som hadde skjedd på torget, men det var vel en sedvanlig slåsskamp mellom fulle ungdommer igjen, vil jeg tro. Det er jo den slags det pleier å gå i.

Da jeg omsider kom utenfor Hot Open Mind var det midnatt og døren til bursdagskalaset var stengt. Dette var noget ergerlig siden jeg hadde gått den lange veien fra posthuset og helt til den andre siden av sentrum, men jeg tok meg en liten tur innenfor via hovedinngangen og kikket litt inn i de relativt tomme lokalene der nede. Det satt jo en og annen aldrende herremann her og der og nøt sin pils, men det var ikke et særlig blivende sted for en 62-årig lesbe, i alle fall ikke der og da. Jeg gikk ut igjen og fikk ganske raskt tak i en drosje, som så kjørte meg hjem til beste Eiganes, hvor jeg var i seng før klokken passerte ett. Ikke verst på en lørdagsaften. I dag angrer jeg litt på at jeg ikke satte meg ned og ventet på at det livnet til utover natten, men gjort er gjort.

Jeg telefonerte med frøken Hildegunn i dag for å høre om hun hadde vært på nevnte utested i natt, men hun hadde faktisk holdt sengen med spysyken i hele går. Efter å ha kondolert henne med sykdommen samt ønsket en rask bedring telefonerte jeg Turid og da hadde jeg hellet med meg. Hun hadde nemlig beæret Hot Open Mind med sitt nærvær en halvannen times tid fra omkring klokken ett i følge med Anki og Sissel og kunne avgi en viss rapport fra hendelsene. Det hadde ikke vært en natt utenom det sedvanlige, egentlig, i alle fall ikke i følge Turid, men det hadde jo blitt en del folk efterhvert. De hadde kommet i snakk med en viss Gitte, som hadde vært i bursdagen i annen etasje og som hadde fortalt at bursdagsbarnet hadde fått både kunstverk, alkohol og kyss på munnen i bursdagsgaver. En quinde ved navn Monica hadde fortalt at det visstnok hadde blitt stjålet både jakker og lommebøker fra utestedet - og det mens Turid og Anki var til stede, men Turid hadde (som alltid) aldri lagt fra seg skinnjakken med lommeboken inni, så det gikk bra for hennes vedkommende. Jeg tror Hot Open Mind burde ansette et par røffe lesber til å vokte lokalet, så blir det nok slutt på dette tullet med at enkelte er innom for å stjele. Lesber har jo "lisens" til å slå folk med sine røffe fistenever, så jeg tror de færreste hadde prøvd seg med revestreker med slike voktere gående rundt der.

Turid hadde observert herr Øystein i baren samt kjentfolk som Heidi, Elisabeth og Ingrid i lokalet, men på spørsmål fra undertegnede kunne hun ikke huske å ha observert verken "Over there", Hildegunns fiende nummer en, Einar, Frits eller Jarlfrid, så det var nok ikke en aften hvor alle stamgjestene var ute. Dessuten var visst Toni Gundersen til stede også, trolig som gjest i 30-års kalaset. Hyggelig at folk vet å kose seg i de mørke nattetimene i helgene, selv når enkelte "feiger ut".

I formiddag satte jeg meg ned en knapp times tid og begynte å lese i romanen "Pixley Mapago" av Tore Renberg, hvor Jarle Klepps eventyr i en parallell verden fortsetter. Den mannen roter seg borti både det ene og det andre. Jeg har planer om å lese videre i boken i aften, men før den tid må jeg lage middag til mor og meg og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal lage for noe i dag. Jeg er helt tom for ideer. Jeg har også plikter i forkant av morgendagens undervisning, men jeg har ikke så veldig lyst til å ta fatt på det, skal jeg være helt ærlig, men det er jo noe som må gjøres hvis man skal få til en noenlunde bra undervisningstime i morgen. Jeg er litt lat i dag, ærede lesere. Og herved avslutter jeg dagens innlegg med ønske om en god arbeidsuke f.o.m. i morgen den dag!

Ydmykt, Toril

lørdag 30. januar 2010

Middag med kollega og Morten 30 år i dag

Godtfolk!

I formiddag nøt mor og jeg en god frokost i stuen mens vi tittet på "Nyhetsfrokost" på Nyhetskanalen. Jeg spiste en god tallerken med havregrøt med sukker og kanel på, mens mor spiste brødskiver. Til kaffen hadde vi kringlestykker og kjeks. Jeg humret godt for meg selv, ja selv mor måtte dra på smilebåndet, da en representant for disse premenstruelle Ottar-quindene dukket opp i programmet og var i harnisk over at det nettopp åpnet en strippeklubb i Bergen med flotte quinder som kaster det meste av klærne mot betaling. Hun ga klar beskjed om at Ottar-quindene aktet å kjempe med nebb og klør for å få satt en stopper for denne klubben. De hadde t.o.m. hatt allmøte om saken. Himmel og hav, sier nu engang jeg. Det som slo meg var at opp til flere av disse Ottar-quindene så ut som de lesbene som pleier å sitte i de mørkeste delene av De røde sjøhus når LLH holder drikkegildene sine der.

Jeg har vanskeligheter med å sympatisere med disse Ottar-quindene og efter mitt skjønn burde de ikke kalle seg feminister da de sakene de kjemper for ofte har lite med typiske feminist-saker å gjøre. T.o.m. en forsker - quinde sådan - uttalte seg mot denne organisasjonen i innslaget og mente at måten de herjer på er med på å skremme dagens ungjenter fra å engasjere seg i feminismen. Her i Stavanger er det ikke lenge siden Anne Kalvig var i avisene og klaget over hvor vanskelig det er å være Ottar-quinde fordi mange blir så usakelige i debattene rundt sakene de engasjerer seg i. Særlig var hun arg på enkelte aviser, som lar usakelige kommentarer få komme frem i lyset i nettdebattene omkring Ottar-artikler, men man bør jo forvente krass motbør når man velger å stå på barrikadene, da. Det burde både Anne og hennes venninner være klar over, dessuten har jeg observert ganske dårlige argumenter fra nevnte organisasjon også, i alle fall i enkelte saker. Også virker det tidvis som at de hater mannfolk mer enn djevelen selv...

Jeg skal til Helgøs matsenter sammen med naboen efterhvert, men vi avtalte at vi kan dra såpass sent som klokken 14 og da passet det seg å forfatte dagens innlegg allerede nu midt på dagen, for en gangs skyld. Naboen sliter forresten med tette kloakkrør i dag og får ikke brukt toalettet før rørlegger ankommer på mandag. Det var helt umulig å få tak i rørlegger nu i dag så han må få bruke toalettet her i min ringe villa denne helgen. Han mener selv han har tettet igjen rørene ved å bruke for meget toalettpapir og fordi han bruker en spesiell type toalettpapir, som egentlig kommer fra Belgia og som han kjøper ved en spesialbutikk her i byen. Dette toalettpapirer oppløser seg ikke like lett som mange andre slag, men skal visstnok være meget mykt og behagelig, sier han. Da jeg fulgte han ut på trammen efter hans visitt nylig tittet jeg også bort på gradestokken, som viste en knapp minusgrad og vi har lett snøfall her i skrivende stund, men ikke mer enn at det knapt nok legger seg. Det skal holde seg omkring 0 til to minusgrader her ennu noen dager så dette kalde været har virkelig vedvart usedvanlig lenge, denne gangen. Snøen og kulden kom jo allerede midt i desember.

I aften skal jeg altså i middag hos min gode kollega og venninne klokken 18.30. Naboen har sagt seg villig til å kjøre meg dit slik at jeg skal slippe å ta buss i ruskeværet. Så er planen å stikke innom Hot Open Mind før midnatt i anledning Mortens 30-års kalas. Det er jo så hyggelig å bli invitert på arrangementer i regi av unge mennesker. At han velger å hylle seg selv der han til daglig har sitt virke er jo ingen dum ide. Forhåpentligvis har han invitert andre over 50 år også, hvis ikke kommer jeg jo til å skille meg slik ut når jeg dukker opp der blant ungdommen. Jeg kommer nok til å ha med meg en skvett i lommelerken i alle fall siden det er ganske dyrt å kjøpe for meget i baren og noget av det sterke må man jo bevilge seg på et skeivt utested. Skål for det! Dog blir det altså en noget roligere start på aftenen i overnevnte middag. At vi får vin til maten der også er vel ikke usannsynlig, men jeg tviler på at vi kommer til å bli brisne av det vi inntar der.

En god helg ønskes alle fra Eiganes!

Toril

fredag 29. januar 2010

Om bloggen

Det har seg nu engang slik at man har fått en del nye lesere den siste uken, uten at man helt vet hvorledes det har seg, men i alle fall er det jo hyggelig, det, men en nærmere presentasjon av bloggen - for eder nye lesere - er vel på sin plass.

Om de temaer som tas opp i bloggen:
Undertegnede har nok ikke den typiske skeive bloggen, som skeive flest har, hvor siste nytt om kosmetikkindustrien, slankeprodukter, kule skjerf og dårlige kinofilmer omtales til det kjedsommelige. Ei heller dukker ord som "seriøst", "sinnsykt" og "hårprodukter" opp i hvert eneste blogginnlegg. For å være helt ærlig så synes jeg at den slags blogger blir på samme nivå som 4. klasse-stiler og således ikke fenger særlig meget. Det man skriver om i min ringe blogg er de hendelser som vederfares meg i løpet av en uke; være seg hendelser i klasserommet og på lærerværelset, mors skrantende helse eller referater fra de mange ville sammenkomster man liker å holde for gode venner i helgene. Man skriver også om de temaer man finner interessante, som politikk, super-hundreåringer, kongelige og sladder fra byens skeive miljø. (Her skånes ingen!)

Om de mange quinder og andre som omtales i bloggen:
a) De som omtales ganske ofte:
- Mor: Min samboer i tykt og tynt. Vi bor sammen fordi hun ikke lenger klarer seg selv. Har sine private gemakker på kammerset bak kjøkkenet, er kirkegjenger og må tidvis sette meg på plass hvis helgens kalas gikk noget over styr. Mor ble 90 år gammel i desember, men kan fort leve i mange år ennu. Mormor ble nemlig 101! Mer sier jeg ikke om henne.
- Min skallede nabo: Leif er min skallede nabo, men også min kollega i skoleverket. Han er 64 år gammel, homofil og enslig. Helsemessig står det bra til, men han lider tidvis av urinsyregikt, noe som trolig kommer av hans svakhet for konjakk. Fagkretsen utgjør fysikk, kjemi og matematikk. Han holder villa på Eiganes, som undertegnede, rett ved siden av gravlunden. Han er min beste venn og er på besøk opp til flere ganger i uken.
- Hildegunn: Hun er en lesbisk quinde i begynnelsen av 50-års alderen med egen leilighet i Saxemarken her i Stavanger. Man har kjent henne i omkring 15 år. Hun er frivol, viril og konstant på jakt efter ungjenter. Dog er hun meget hyggelig og omgjengelig, utadvent som få og støttende når det røyner på. Kroppsmessig er hun noget frodig og hun har sansen for jurmassasje og andre spennende fest-sysler. Hun tar ekstravakter ved et sykehjem her i byen. Har barn fra et tidligere ekteskap.
- Jarlfrid: Henne ble jeg kjent med gjennom Hildegunn for omkring 8-10 år siden. Hun ligner meget på Hildegunn hva angår personlighet og har den samme sansen for det gode festeliv, men er slankere og noget mer morsk i ansiktet. Når hun ikke drikker pils sammen med Hildegunn skjøtter hun sine plikter som kantinemedarbeider ved et av byens oljeselskaper eller hygger seg i leiligheten på Storhaug. Har også barn fra sitt tidligere liv som heterofil. Hun er omkring de 45 år.
- Turid: Hun er traktorlesben i gjengen. Hennes varemerke er kortklipt hår, skinnjakke og grov humor. Bor sammen med sin mor og kjører moped. Tidligere var hennes tilværelse preget av psykiske problemer, men nu for tiden får hun trygden i posten en gang i måneden og har det godt med både seg selv og andre. Jeg mener hun er omkring de 38 år, men eksakt alder vites ei. Forøvrig er hun snill som et lam og en meget velkommen gjest når det er kalas i villaen.
- Anki: Hun er egentlig en bekjent av Hildegunn og Jarlfrid, men har efterhvert blitt en hyppigere gjest i villaen. Til vanlig arbeider hun i en blomsterbutikk i Kvernevik. (Det var i alle fall det hun gjorde da jeg spurte henne ut i 2007 eller 2008). Snill og grei og hverken maskulin eller feminin.
- Heidi: Hun er i likhet med Turid en skikkelig skinnjakke-lesbe og trives best i mørke kroker på De røde sjøhus og Hot Open Mind, hvor hennes sorte og kortklipte hår i kombinasjon med mørk skinnjakke gjør henne nærmest usynlig. Kan virke noget røff og dominant i sin stil, men er meget hyggelig og har rykte på seg for å være en fantastisk kysser.
- Oldboy: Hans egentlige navn er Ivar og hans mange sammenkomster for skeive i hans villa på Vestre Platå har fått enkelte til å omtale han som mitt mannlige motstykke. Dette er en meget hyggelig herremann, som frem til omkring 2006 hadde sitt virke ved Universitetet i Stavanger, men som i dag bor fast nede i Thailand. Hver sommer gjester han dog sin gamle villa og holder like ville sammenkomster som før i tiden. Han foretrekker gutter fremfor bitre quinder. Skål for det!
- Over there: Han heter egentlig Thomas, bor i Gamle Stavanger, er fast inventar på Hot Open Mind og god venn av Oldboy. Har sitt virke ved Madla Amfi og fikk nylig en mannlig kjæreste, som undertegnede ennu ikke har observert. En flott mann.
- Hildegunns fiende nummer en: Hun hates av Hildegunn, dog kranglingen går begge veier. Sorte klær og overdrevent sminket er vel visse kjennetegn ved denne quinde. Hun er omkring 40-45 år gammel.
b) (Noen av) de som omtales tidvis, men ikke på ukentlig basis: Bitten, Tove Johs-Castell, Einar, Glen, Elisabeth, Elisabeth, Nina, Turid, Frida, Steffen, Kristian, Øystein, Elin, Vicky, Janne, Anne-Louise, Eirik, Frits og Unni. Kunne nok nevnt mange fler her...

Det var det. Toril

Så går man inn i siste helgen av januar 2010

God fredag, ærede lesere!

Til høyre er beviset på at blogging er og blir stadig mer populært, jmf. hva jeg nevnte i gårsdagens innlegg her i min ringe blogg. Det var altså Stavanger Aftenblad som hadde saken om den skeive Stavanger-bloggeren Arman denne uken. En link til tenåringens blogg la jeg ut i gårsdagens innlegg. Jeg håper Oldboy der nede i Thailand også tar til fornuften og setter i gang med et blogg-prosjekt snart. Det er jo så ergerlig at man må være på gaysiren for å få med seg siste nytt fra hans ville liv og levnet, dessuten hadde det jo blitt en meget større leserskare med en blogg. En personlig appell der altså.

Forøvrig fikk jeg en meget hyggelig melding fra USA i dag, fra "Over there", som kunne informere om at han er på ferie der borte og at han av den grunn således ikke har vært å finne på Madla Amfi de siste dagene. Det forklarer hvorledes det hadde seg at han ikke var på sin post da min skallede nabo og undertegnede var innom der forleden dag. Alt har jo sin skjønneste forklaring...

Man kommer ikke utenom "super-hundreåringene" i dag heller. Den lærde quinde har i flere år prøvd "å få på plass" alle efterkommerene til Maud Farris-Luse fra Coldwater i Michigan, USA, som var verdens eldste person med sine 115 år da hun døde 18. mars 2002. Dette har vist seg å være meget vanskelig. Til tross for at man har bistått en quinde i USA, som har gransket Mauds slekt ganske grundig der borte, har man fremdeles ikke kontroll på alle efterkommerene til super-hundreåringen. Sammen med ektemannen Jason (1878-1951) fikk hun 7 barn, hvorav 5 nådde voksen alder. De som nådde voksen alder og som alle ble godt gift var:
1) Charley (1905-1987), som i 1925 ble gift med en viss Rosa eller Rosie Richardson. Her mangler man informasjon om barnebarn, oldebarn etc.
2) Esther (1907-1935), som ble gift med en viss Mr. (Zolva/Zolvy?) Pierce. Her mangler man informasjon om efterkommere.
3) Clair (1911-1988), som ble gift med Vera Palmateer (1919-1997). Han fikk mange barn, blant annet sønnen Donald (født 1936 eller 1937) og datteren Shirley (1938-2005). Mangler ellers meget også på denne slektslinjen.
4) Dale (1913-1986), ble gift med Nellie van Blarcom (1914-1984). Han fikk 6 barn og her har man kontroll på efterkommerene.
5) Lucille (1928-2003), gift med James Bull (1925-2004). Her har man også en viss kontroll på efterkommerene.

Maud Farris-Luse var datter av Franklin Davis (1858-1920) og Della Jenkins (1863-1950) og efterlot seg en datter (de 6 andre barna var døde), 26 barnebarn, 85 oldebarn, 65 tippoldebarn samt ett tipptippoldebarn. Hvis noen av bloggens lesere skulle besitte evner innen slektsgranskning og kommer over relevant informasjon så si gjerne i fra!

I dag hadde man tre norsktimer og skrev så meget på tavlen at man til slutt fikk vondt i hånden og måtte kapitulere mens det ennu var 10 minutter igjen av full tid, men det var det jo ingen elever som klaget på, naturligvis. I den ene klassen fortsatte man med språkhistorie og man talte lenge og vel om 1800-tallets riksmål, men man kom heller ikke utenom landsmålet og herrer som Asbjørnsen og Moe samt Ivar Aasen. Det er meget å si om dette temaet så jeg skal sette meg ned i løpet av helgen og forberede undervisning og passende oppgaver om temaet til neste uke. I den andre klassen jeg har i norsk delte jeg ut stiloppgaver nu i dag og de skal leveres inn om nøyaktig en uke. Elevene skal enten skrive en diktanalyse, en rapport eller en novelle efter fri fantasi. Det blir interessant å se hvorledes elevene griper fatt på oppgavene og hvilken oppgave flest velger. Jeg underviste ellers litt om sjangerlære i denne klassen i dag, blant annet prøvde jeg å klargjøre hvorledes en rapport kan og bør skrives. Efter lunsjpausen satte jeg meg ned med min kollega i heimkunnskap for å gå igjennom fagplanen og for å bli enige om hvor meget vekt vi skal legge på teori denne terminen. Det tok neppe mer enn en drøy halvtimes tid og etterpå tok jeg helg.

Jeg tok bussen fra Tasta og gikk av på første stoppet efter Misjonshøgskolen og gikk ned til Straensenteret. Der var jeg først innom flere butikker og tittet litt før jeg kom til blomsterbutikken hvor jeg fikk lyst på en flott geranium de hadde stående. Jeg kjøpte både den og en liten kaktus før jeg gikk bort på vinmonopolet og kjøpte meg en flaske med "Hotandsweet" samt en flaske med eggelikør. Det er greit å ha et lite lager på plass til helgen setter inn for fullt. Jeg så ingen kjentfolk på kjøpesenteret, men det var jo fremdeles i arbeidstiden for folk flest da jeg gikk der, så det var kanskje ikke så uvanlig. Jeg gikk hjem med det jeg hadde handlet og ble ganske sliten før jeg kom til gravlunden for det er først der at motbakkene slutter og man kan puste lettet ut. Klokken 15.30 serverte jeg hjemmelaget potetmos med kjøttpølse og brun saus til. Mor spiste godt i dag og det er jo et godt tegn på at hun er i form. Jeg spiste godt selv også fordi jeg var kjempesulten og med god grunn; til lunsj hadde jeg bare to knekkebrød med sild og egg, ett glass med appelsinjuice og en kopp svart kaffe.

I aften skal man vie tiden helt og fullt til studier av super-hundreåringer og til å lese ut Cuba-romanen. Jeg har slik lese- og studielyst om dagen at jeg sitter med hodet begravet i en eller annen bok nesten hele tiden, så sant jeg da ikke sitter her foran computeren for å forfatte et blogginnlegg eller for å lete opp informasjon til mine selvstudier. Jeg trenger en rolig aften og en lang natts søvn før morgendagens middag og 30-års kalas. Og det var det for i dag.

Toril

torsdag 28. januar 2010

43 treff på bloggen siste døgn

God aften!

I går fikk man ordnet seg med en funksjon til bloggen, viss primæroppgave er å telle antall besøkende på bloggen. Til min store overraskelse har bloggen fått 43 treff bare siden i går. Efter å ha tittet på statestikken nu ser jeg at 7 personer var innom bloggen min i går aften samt at 16 personer har vært innom min ringe blogg i inneværende døgn. At det står 43 treff i stedet for 23 betyr at enkelte har vært innom bloggen flere ganger. I følge statestikken er 18 av de 23 treffene kommet fra personer/datamaskiner som aldri før har vært innom bloggen. De 5 andre er vel gamle kjenninger, vil jeg tro. Med en såpass populær blogg er det virkelig på tide med et nytt innlegg igjen nu.

I en av Stavanger-avisene ble dette med blogging omtalt denne uken. Ikke husker jeg hvilken av de to avisene det var som skrev om saken, ei heller dagen, men bloggen som ble trukket frem i lyset - og det med forfatter - var i alle fall en av Norges 100 mest leste blogger. Mon tro om også denne bloggen havner på denne ærefulle liste med tid og stunder... Adressen til nevnte blogg er i alle fall: http://armaan.blogg.no/

Lærergjerningen har krevd sin quinde denne uken. Sykdom, kurs og møter har ført til et unormalt stort arbeidspress på undertegnede, som f.eks. måtte ta på seg tre vikartimer i går, noe som er svært så uvanlig. En hissig mor, som mener sønnen ikke får den oppmerksomheten han fortjener i klasserommet, var også innom for å kjefte og smelle i går. Både undertegnede og klassestyrer fikk sine pass påskrevet og det til gagns. For en gangs skyld ble jeg noget målløs, men fikk dog så vidt forklart den hissige hvorledes det blir vanskelig å gi oppmerksomhet til en unnasluntrer og taskenspiller, som bruker mer tid på å lage uro i klasserommet enn på å gjøre de pålagte hjemmelekser. Det ble bestemt at mor og sønn skal i møte med klassestyrer neste uke for å lage en slagplan i håp om å finne en løsning på problemene. I dag talte jeg med min kollega om hvorledes jeg oppfatter situasjonen, så vet hun i alle fall ståa i norsktimene. Selv har hun denne klassen bare i engelsk og samfunnsfag.

Roman-prosjektet ble avsluttet denne uken og kan sies å ha vært en suksess, i alle fall kommer jeg til å gi en del gode karakterer til elevene og jeg lærte meget selv også. Neste tema, som vi allerede har begynt på, er relativt enkel språkhistorie fra den tiden vi var i union med Danmark og hvorledes det danske sproget påvirket og fremdeles påvirker hvorledes vi i dag skriver bokmål. Jeg kommer til å tale meget og varmt om riksmålet i morgen. Det er neppe en hemmelighet for bloggens lesere at man er en ihuga riksmålsquinde og at man således blir i ekstase hver gang man får æren av å undervise i temaet. Skål for det, ja!

Louisa Shepard, Wales, døde noget uventet 25. januar, vel 111 år gammel. Hun efterlot seg 4 døtre, alle i 70-års alderen. I Louisiania, USA, døde 114-årige Maggie Renfro den 22. januar. Den 5. januar døde hennes søster på 107 år (Carrie) mens en søster på 103 (Rosie) døde i desember. Her har man altså tre søstre som alle lever usedvanlig lange liv og som dør nesten samtidig. En ganske merkelig situasjon, med andre ord. På den hyggeligere siden av skalaen kan nevnes at Jeanne Fanshier fra Canada feiret sin 110-års dag den 26. januar. Man hever sin kaffekopp og utbringer en skål for denne bragd!

En god aften ønskes fra Eiganes!

Toril

mandag 25. januar 2010

Dagens epistel fra Eiganes

God aften!

I dag oppdaget jeg at jeg har mottatt en hyggelig invitasjon på Facebook til en 30-års dag nu førstkommende lørdag på Hot Open Mind. Dessverre har jeg allerede takket ja til å delta i en middag hos min gode kollega klokken 18.30 den dagen, men jeg tror dog det kan la seg gjøre å beære 30-års kalaset med mitt nærvær efter middagen. I følge invitasjonen begynner kalaset klokken 21, men man får nok komme om man blir forsinket en time eller to også. Ikke verst å bli invitert på to ting på en og samme aften, men slik er det nu engang å være populær. Skål for det!

Så var første arbeidsdag i den siste uken av januar vel overstått og det gikk meget vel i dag. Så lenge man holder seg edru i helgen blir det jo den reneste leken å komme seg opp mandag morgen. Jeg slapp unna med en eneste vikartime i dag, til tross for at tre kolleger av ulike årsaker ikke møtte opp til undervisning, dog viste man jo om dette allerede på torsdag, så da så. Min skallede nabo måtte ta to vikartimer, men jeg fikk ikke helt med meg i hvilken klasse og i hvilket fag han måtte prøve seg. Min gode kollega, som altså skal holde lørdagens middagssammenkomst, fikk også en vikartime å ta seg av i dag, selv om hun hadde 4 undervisningstimer fra før av. Hun har jo også en stilling på 100% og da må man jo forvente at det kan bli mange undervisningstimer på en og samme dag. For meg holder det lenge med 75% og i tillegg har jeg ikke så meget undervisningsplikt heller fordi litt av stillingen omfatter administrativt arbeide i forbindelse med at jeg er seksjonsleder.

Naboen og undertegnede var innom Madla Amfi en tur i eftermiddag fordi herren trengte nytt dusjhode, noe de også hadde hengende der, men "Over there" var ikke å se noen steder. Kanskje han hadde matpause eller hadde gått hjem for dagen? Uansett fikk vi også tid til å kikke litt rundt i et par andre butikker samt å handle litt matvarer på Mega-butikken i første etasje. Der påtraff vi også en felles bekjent, nemlig en homofil herremann i 40-års alderen, viss navn jeg ikke klarer å komme på i farten. Ikke det at jeg kjenner han personlig, men naboen kjenner han og jeg har så vidt hilst på han på byens skeive utesteder ved noen få anledninger.

Til middag ble det kokte poteter med kjøttkaker, hjemmelaget brun saus og hjemmelaget ertestuing i dag. Da jeg kom hjem var mor i telefonen med sin 100 år gamle moster, viss bursdag den 17. januar jeg glemte helt ut. Det var ingen feiring av dagen fordi hun var innlagt på korttidsopphold på Oppsalhjemmet i hovedstaden i de tidene, noe hun visstnok ble ved nyttår fordi hun slet med en langvarig forkjølelse, men nu er hun altså tilbake i trygdeboligen og er så vidt oppegående nok til å klare seg der, dog med daglig tilsyn. Barnebarna skal holde kalas for henne den helgen som kommer og da skal Bente sørge for å stikke innom og avlevere en potteplante eller noe annet egnet hun finner fra mor og meg. I alle fall, efter middagen var inntatt og maten hadde sunket nøt mor og jeg kaffe med hvert vårt kakestykke til. Det var hyggelig å få talt litt om dagens små hendelser med mor.

Nu skal jeg lese videre i romanen "Drømmehjerte", som jeg har holdt på med en stund nu. Mor skal sikkert løse kryssord eller kose seg med radioen. Slik går nu engang dagene her...

Toril

lørdag 23. januar 2010

Lenge siden jeg har hatt en så fredelig helg

God lørdag, ærede lesere!

Bildet til høyre fra det herrens år 1905 var jeg så heldig å få av min gode kollega i anledning min 50-års dag i oktober 1997. Hun hadde igjen fått det av prinsesse Irene, som sikkert hadde fått det av noen aldrende slektninger i hine hårde dager. Bildet viser den 87 år gamle danske kong Christian IX omkranset av sine to eldste døtre, enkekeiserinne Dagmar av Russland og dronning Alexandra av England.

Dagmar var på besøk hos sin far også den 29. januar 1906 og fant han den eftermiddagen død i sengen, hvor han hadde lagt seg nedpå for en eftermiddagslur. Sammen med søsteren kjøpte Dagmar villaen Hvidøre efter Christian IX' død slik at de skulle få et privat sted å oppholde seg når de besøkte Danmark. Krigsutbruddet i 1914 satte en stopper for søstrenes besøk på Hvidøre og da krigen var over hadde ikke lenger Alexandra den helsen hun engang hadde besittet og det ble aldri noen flere Hvidøre-opphold. Dagmar flyktet derimot fra Russland til nettopp Danmark i 1919 og bosatte seg fast i villaen. Her døde den tidligere russiske tsarinaen fredelig høsten 1928, 80 år gammel. Alexandra hadde da vært død i tre år.

Det var dagens kongelige historietime. Nu over til en kortfattet rapport fra gårsdagens kalas med påfølgende bytur hos frøken Hildegunn. Jeg telefonerte Turid sent i eftermiddag for å få avlagt en muntlig rapport fra festlighetene og fikk høre både det ene og det andre. Kalaset hadde vært vellykket, dog hadde det ikke vært så mange der som enkelte hadde håpet på, men en viss frøken ved navn Anne Marit hadde dukket opp. Hun er visst sosionom i kommunen og hadde en høylytt latter, men mer vites heller ikke om henne. På Hot Open Mind hadde de ankommet allerede før midnatt og det var ikke så mange der på det tidspunktet, men noget senere hadde enkelte fra kalaset hos Elisabeth dukket opp - blant annet Heidi - og ennu senere hadde min skallede nabo dukket opp sammen med Einar og Frits m. fl. Det eneste jeg fikk høre av morsomme ting var at en eller annen i selskapet fra Einars kalas knuste et glass og sølte rødvin utover et bord og på fanget til en stakkars ungdom. Slik kan det gå...

I villaen skjedde det i alle fall ikke meget å skrive om fra gårsdagen. Jeg leste i Cuba-romanen og har nu kommet over halveis. Jeg tok meg også tid til å kikke på gamle bilder og det var da jeg kom over dagens blogg-bilde blant annet, men jeg kikket også på bilder fra gamle fester på hotel Alstor, den gangen LLH-festene fant sted der. Jeg gikk jo på noen av de, men på den tiden visste jeg verken hvem Oldboy, Over there eller Jarlfrid var; personer som alle har dukket opp fra intet siden den gang. Jeg spurte Turid om disse tre i dag og hun mener både Jarlfrid og Oldboy begynte å vanke i miljøet omkring 1999, muligens året før, mens hun ikke hadde den fjerneste anelse om når Over there kom på banen. Det er ikke umulig at man legger ut et bilde eller to til fra en eller annen gammel Alstor-fest, om det da ikke skulle finnes motforestillinger mot dette. Frøken Hildegunn og Turid er vel de jeg har kjent lengst av de jeg fremdeles har kontakt med. Jeg tittet også på fjernsynet i går og sørget for å kaste innpå nok kaker og sjokolade for resten av helgen.

I aften skal jeg også ta livet med ro, dvs. at jeg skal konsentrere meg om en god bok, fjernsynsapparatet, svart kaffe, sjokolade og muligens en visitt fra min skallede nabo, som sikkert også har lyst til å slarve fra nattens bytur. Mor er i meget bedre form igjen og var med og spiste fleskepannekaker til middag i eftermiddag omkring klokken 16.30. Jeg har lite forberedelser til mandagen og den slags jeg må gjøre i helgen, i alle fall ikke så meget at jeg må drive med det i aften. Kanskje jeg burde vært flinkere til å ta unna huslige plikter denne helgen, men latmannslivet ser ut til å passe meg utmerket. Det eneste fornuftige jeg har gjort i dag var å levere to søknader på to inspektør-stillinger her i kommunen, men jeg vet jo at jeg ikke får en såpass viktig jobb uansett, så det var mest for moro at jeg leverte søknadene. Det er norsk Grand Prix i aften og det har jeg lyst til å få med meg, selv om jeg er mest interessert i den internasjonale finalen i mai. Det er helt grei underholdning.

Nu fikk jeg akkurat en telefon fra frøken Hildegunn også, men det var bare fordi hun var nysgjerrig på planene mine for aftenen. Det var ikke lenge hun ville tale da jeg sa at jeg skal ta livet med ro i aften. Hun får sikkert med seg Jarlfrid eller Anki, tenker jeg, men Turid vet jeg hadde lovet sin mor å være hjemme i aften. For å dra ut innlegget i det kjedsommelige kan jeg jo bruke noen linjer helt til slutt på å fortelle at jeg vannet noen kaktuser og en blomst i vinduskarmene her oppe i annen etasje nu i eftermiddag. Det var 6 uker siden kaktusene fikk vann sist gang, men de var fremdeles i slaget. Og, på skolen måtte jeg kaste en potteplante denne uken fordi det luktet råttent av hele sulamitten. Jeg tror jeg vet hvorfor, forresten. Enkelte av mine kolleger kaster nemlig oppi en kaffeskvett fra tid til annen og det skjer nok at det er melk oppi den kaffeskvetten også og da blir det jo råtten lukt etter en stund. Det skjønner jo til og med en unge. Maken!

Toril

fredag 22. januar 2010

Flott kunstutstilling, men ingen kalas i aften

God aften!

Så kom man gjennom nok en uke med plikter i skoleverket. Bank i bordet! Jeg hadde norskundervisning hele formiddagen i dag, men til gjengjeld hadde jeg helt undervisningsfri i eftermiddag, jmf. min faste timeplan. Vi satte i gang med muntlige fremføringer av roman-analysen i dag, men siden såpass mange ikke var ferdige lot jeg de resterende fremføre den over helgen samt at de som skal presentere sitt arbeid skriftlig fikk utsatt innleveringsfristen til første norsktime over helgen. Jeg synes det var snilt gjort av meg, dette, men så vet jeg også at det kan være tungt å lese en hel roman samt å skrive om den på bare 14. dager, men dette blir også den aller siste fristen. I den andre norskklassen tok jeg en liten bolk med grammatikk i dag, for det meste terping på bøying av sterke og svake verb.

Efter lunsjen satte jeg meg ned en knapp times tid med forberedelser til mandagens norskundervisning. Det jeg gjorde da var å lese igjennom en 5-6 sider om temaet i lærerveiledningen samt å finne de tilsvarende pensumsidene i elevenes norskbok slik at jeg vet hva de skal få i lekse av meg på mandag. Også fant jeg frem til tre passende oppgaver de skal få svare på i forbindelse med det de skal lese. Selve timen på mandag vil jeg bruke til tavleundervisning om temaet og temaet er reklame i aviser og ukeblader, ikke så alt for vanskelig med andre ord. Til slutt brukte jeg noen minutter til å lese igjennom et skriv alle seksjonsledere i norsk har fått denne uken om nye regler ved mistanke om skrive- og lesevansker og lærevansker generelt sett. Jeg får ta det opp ved neste seksjonsmøte.

På veien hjem var jeg innom Helgøs matsenter og handlet inn en god del til helgen, blant annet sjokolade, tyggetobakk og brus. Noe må man jo ha å kose seg med i helgen nu som det ikke blir noe kalas i aften likevel. Jeg må holde meg hjemme i aften fordi min mor har kastet opp i dag og føler seg i dårlig form, men jeg synes ikke det er noe stort nederlag. En helg i villaen med gode bøker, besøk av naboen, noe godt å tygge på samt noe å se på fjernsynet er ikke å forakte det heller. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker besøk i aften siden mor trenger ro og hvile, men i morgen har jeg bedt den skallede på sen middag og påfølgende hygge i sofaen utover aftenen. Det ble tomatsuppe med rundstykker ved siden av til middag i dag siden jeg vet at mor også klarer å drikke litt suppe selv om hun ikke er helt i form. Hildegunn ba på sine knær om at jeg måtte ombestemme meg hvis mor ble bedre i aften, men jeg har allerede bestemt meg for å bli hjemme denne helgen uansett nå.

Tove Johs-Castell kom og hentet meg klokken 17.45 og kjørte oss ned til Tou Scene så vi kunne se på kunstutstillingen de viser frem der denne helgen. En av hennes nieser har noen bilder hengende der, som hun stolt viste meg. Niesen var ikke selv til stede, men man talte med et par av de andre utstillerene, blant annet Gro Anita Kleppe, som er en habil akvarellmaler. Jeg fikk sansen for et stort bilde av en lokal kunstmaler, men det kostet 1600 og det tok jeg meg ikke råd til sånn på stående fot. Tove kjøpte et skogsmaleri av ung kunststudent, som kostet 350 kroner. Jeg kunne se at han ikke hadde solgt så meget tidligere for han ble utrolig glad for å få solgt et maleri, nesten overlykkelig stakkar... Akk ja, det er sikkert vanskelig å leve av å selge kunst her til lands. Jeg kjenner noen som selger egenmalte bilder jeg også, men ikke en eneste av dem klarer å leve av det, selv om hun ene solgte for omkring 40.000 i 2008, som jo er ganske bra. Efter en 40 minutters tid reiste vi til Straensenteret for å ta oss en kopp med kaffe samt et lite kakestykke, før jeg ble kjørt hit igjen i god tid før klokken 20.

Undertegnede kjenner til tre vorspiel, som skal finne sted i aften. I tillegg til Hildegunns kalas i egen leilighet i Saxemarken skal min skallede nabo til en viss Einar på vorspiel og der dukker sikkert en del opp fra den gamle garden, vil jeg tro. Også vet jeg at Elisabeth har vorspiel eller fest hos seg og dit skal blant annet Heidi, så vidt meg bekjent, og muligens også Anki. Quinder som Unni, Turid, Anne Louise, Elin, Siri og Nina har også tidvis vært hos Elisabeth, så at en eller flere av disse også blir å finne der hadde ikke overrasket meg en smule engang. Jeg får sikkert rapport fra herjingene og all slåssingen om de samme damene utpå eftermiddagen i morgen. Nina har jo fast følge, men både Siri og og Anki har kranglet om de samme damene før, så her er det muligheter for underholdning for de tilstedeværende. Skål for det!

Selv skal jeg nu konsentrere meg om å koke et par kopper med sterk kaffe, som jeg skal sprite opp en anelse fra dunken, dog med vekt på en anelse(!) denne gangen siden jeg har en lei tendels til å få vondt i hodet når jeg ser på fjernsyn og inntar sterkere saker samtidig. Forøvrig ønsker jeg dere alle en god helg!

Toril

torsdag 21. januar 2010

Møte om bemanningssituasjonen i eftermiddag

God aften i stuen!

Den lærde quindes arbeidsdag så i dag slik ut:
1. time: Fritime, men ankom midtveis for å nyte en kopp kaffe og den gode samtale.
2. time: Norsk med klasse 8A.
3. time: Fritime, som ble brukt til forberedelser av morgendagens undervisning.
4. time: Vikartime i engelsk med klasse 8B.
5. time: Vikartime i engelsk med klasse 8B.
6. time: Fritime, men måtte vente på møte som skulle starte 14.30.

Vi ble hasteinnkalt til møte i eftermiddag, altså, grunnet bemanningssituasjonen. En kollega av oss, som underviser 100% i engelsk, samfunnsfag og historie, ble sykemeldt i to uker fra og med i dag, grunnet forhøyet blodtrykk, til tross for at hun bare er 42 år gammel. Dette i kombinasjon med at to kolleger av oss skal på kurs mandag og tirsdag gjør at det ble for få lærere fra og med i dag. Rektor og inspektør orienterte oss om at alle må belage seg på å måtte ta på seg opp til to vikartimer per dag på mandag og tirsdag. Den sykemeldte quindes tre undervisningstimer i morgen ble delt i to mellom rektor og inspektør, men i morgen kommer de til å lage en plan for vikartimene neste uke og ba oss om å følge med på oppslagstavlen i morgen og mandag. Vi som underviser på deltid ligger tynt an, vil jeg tro, og slipper neppe unna noe ekstraundervisning neste uke, men for min del er tirsdagen allerede nesten full, så det blir nok mest aktuelt for meg å steppe inn på mandag og evt. senere i uken. Jeg tror hun som er sykemeldt har 20 eller 21 undervisningstimer i uken og det er jo ganske mange timer å dekke opp. Mandagen er visstnok den verste dagen med hele 12 undervisningstimer uten lærer.

Frøken Hildegunn telefonerte meg i går aften, så sent som klokken 22, men med budskap om at hun vil holde kalas i leiligheten i morgen, fredag, klokken 19.30. Jeg takket ja til invitasjonen, men kommer nok ikke til å gå ut på byen, om det blir aktuelt. Tove Johs-Castell telefonerte meg i eftermiddag og håpet at jeg ville slå følge med henne til en kunstutstilling på Tau Scene i morgen klokken 18, noe jeg også sa ja til, så det blir meget hektisk for meg i morgen. Dog er det gøy at det skjer ting også. Sitter man hjemme rundt klokken hver dag blir man i alle fall ikke meget gammel og mor klarer seg fint. Hun er jo bare 90 år gammel!

Jeg har ikke så meget å skrive om nu i aften, men kan nevne at jeg har lest litt mer i Cuba-romanen og at jeg har vasket vasken og speilet på badet i aften. Også telefonerte naboen for ikke lenge siden og lurte på om han kunne få låne en lyspære til taklampen på kjøkkenet og det fikk han. Det skjer visst ikke særlig mer i villaen enn borte på gravlunden...

Jeg vil avslutte dagens innlegg med et dikt av Gunvor Hofmo, som heter "Kjenner du ditt hjerte..."

Kjenner du ditt hjerte,
hvor det slår og slår
i dunkle, vage drømmer
det aldri helt forstår.

Det har en tørst mot mørket,
en tørst mot undergang,
og dog er alltid lyset
ditt hjertes ville trang.

Det har en tørst mot varme,
imot en elsket venn,
men ønsker hemlig kulden
som gjør det fritt igjen.

Det kjenner seirens tretthet,
dens mørke, tunge skam
som skitner til all glede
og gjør din lengsel lam.

En klarhet kommer engang,
den kommer, om enn sent:
I dødens nakne stillhet
blir ditt hjerte rent"

Ydmykt, Toril.

onsdag 20. januar 2010

Dikt av den lærde quinde

Gjennom motgang

Motgang gir styrke,
sies det.
Gjennom prøvelser vinner ditt hjerte frem.
Dog i mørket kan lyset virke fjernt.

Med hevet hodet går du
- gjennom menneskemengden
- under stigen
til du ikke lenger har annet å frykte
enn frykten selv.

For det er ikke noe å være redd
hvis du tar bort frykten.
Motgang blir ikke så skremmende,
ikke når du kjenner frykten.

Toril Zachariassen

Bilde av super-hundreåring

Godtfolk!

Sarah Knauss (24. september 1880 - 30. desember 1999) fra Allentown i Pennsylvania, USA, var verdens eldste person fra 16. april 1998 og frem til sin død. Her er hun avbildet med 5 efterlevende generasjoner i 1998. Ved hennes høyre og venstre side sees tipptippoldebarnet Bradley Patton og tippoldebarnet Kristina Patton. Quinden i stolen til høyre er datteren Kathryn Sullivan. Bak står barnebarnet Robert Butz og oldebarnet Kathy Jacoby.

Sarah Knauss kom fra en meget seiglivet Pennsylvania-slekt. Faren, Walter Clark, var selv i 80-års alderen da han døde på 1930-tallet. Farmoren ble 98. På morsiden var det også gode gener, selv om moren bare ble 69. Moren hadde nemlig to søstre som ble henholdsvis 94 og 97 år gamle og mormoren (som selv ble 76) hadde en søster som ble 93. Sarahs ektemann, Abraham Lincoln Knauss, ble 86 før han døde i 1965.

Sarah klarte seg selv frem til hun var over 100 år gammel. Hun flyttet så inn med datteren Kathryn Sullivan, som i sitt andre ekteskap hadde vært gift med Charles Sullivan og hadde bodd en periode i Canada. Datterens første ektemann, Samuel D. Butz (1901-1968), var far til Sarahs eneste barnebarn. Da hun var 110 flyttet Sarah omsider inn på et gamlehjem, hvor hun bodde til hun døde, 119 år gammel. Datteren, Kathryn Sullivan, døde på det samme gamlehjemmet den 21. januar 2005, 101 år gammel.

Ydmykt, Toril

tirsdag 19. januar 2010

Sorg i det homofile miljøet i byen

Godtfolk!

Det er sorg i byens homofile miljø denne uken, som eder lesere forstår ut i fra dagens blogg-tittel. Jeg nevnte dødsfallet kort i gårsdagens blogg, men har i dag fått invitasjon til minnekveld og jeg har oppdaget at det er mange som skriver om hendelsen på Facebook denne uken, så det er åpenbart at avdøde hadde en soldig vennegjeng. Torsdag aften skal det være minnestund på Hot Open Mind for de som trenger noen å snakke med. Undertegnede kjente ikke selv avdøde, men kjenner flere av de som kjente han og har avsendt en kortfattet kondolanse til hans nærmeste kamerat. Man kondolerer.

I følge Turid er det dette som skal ha inntruffet, men presiserer at undertegnede selv ikke har dette fra sikre kilder:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1146552/Forlot_doende_venn_utenfor_akutten.html

I dag kunne man konsentrere seg om undervisningen samt det papirarbeide som følger men ens plikter som norsk- og heimkunnskapslærerinde. Det var ingen møter i dag, dog nok av andre ting å henge fingrene i. Blant annet brukte jeg tid på å skrive handleliste til kokkesalen. Jeg fikk hjelp av min fagkollega og sammen skrev vi opp en lang liste med ting som nu må handles inn. Det var til og med tomt for en hel rekke med forskjellig krydder og det er jo viktig å ha i skapene, både til bruk i supper og annen middag samt til kakebakst. Vi skal stikke i butikken rett efter lunsjen i morgen for da har vi begge fritime. Jeg har faktisk 4 fritimer i morgen, men på formiddagen har min kollega heimkunnskap, så det passet kun efter lunsj, dog før norskundervisningen min i siste time. Det er ofte vanskelig å finne tid til å gjennomføre handleturer og andre ting vi skal gjøre med kolleger fordi den andre som regel har undervisning der den ene har fri og omvendt.

På fredag er min skallede nabo invitert på kalas hos sin kamerat Einar. Selv har jeg ingen planer for helgen ennu og vurderer en helg på vannvognen da det hadde gjort godt for både kropp og sinn - og ikke minst for lommeboken og jeg kan også slenge på mitt gode navn og rykte. (Lærerinder som raver rundt sanseløst fulle på byen har en lei tendens til å få et dårlig rykte på seg...)

I går aften tok jeg for meg en bok, som skulle vise seg å føre til meget humring fra sofaen. Boken "Jenter som kommer" av Ida Jackson og Maren Kristiane Solli er en festlig og røff bok om jentesex - rett og slett om noe så usømmelig som det. Jeg humret mer enn jeg leste og tenkte mitt om hva disse gale damene må ha gjort opp igjennom livet for å ha funnet så meget å skrive om. Dog må jeg si at jeg hadde stor glede av å bla i boken og kommer til å ta den med opp på soveværelset i aften for å bla litt mer i den før jeg sovner. En annen bok jeg holder på og leser i for tiden - dog kun innimellom alle pliktene i villaen - er "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin, viss handling for det meste foregår på Cuba. Så langt en interessant bok. Jeg får ikke like meget tid til å lese som jeg skulle ønske nu for tiden. I ungdommen leste jeg minst en roman i uken, i alle fall i tenårene, før man oppdaget sigarettene og festelivets gleder. Nu skal mor og jeg ha oss kaffe og kaker.

Toril

mandag 18. januar 2010

Blåmandag, men bedre utpå dagen

Lesere!

Det er vel ingen andre enn undertegnede som drikker seg i slikt et uføre at man nesten ikke kommer seg på jobb på en vanlig mandag. Jeg fikk ikke sove før efter to i natt og var totalt ødelagt og meget trøtt da vekkerklokken ringte klokken 07.15 i morges. Det er godt man kan slutte av snart. Dog kom jeg meg på jobb(!) og fikk til og med forberedet meg i forkant av norsktimen, men jeg måtte skru klokken frem til 08.00 for å få litt ekstra søvn, noe som lot seg gjøre siden jeg heldigvis ikke hadde undervisning fra morgenen av i dag. Dette skoleåret er jeg heldig med en myk start hver mandag, noe som har gjort at jeg har hatt meget få sykedager mandagene dette skoleåret i forhold til enkelte år for noen år siden.

Jeg tok for meg bokanalyse nu i dag fordi vi nu er inne i siste uken av lesingen av romaner, som elevene begynte med for halvannen uke siden. De skal ikke bare lese hver sin roman, nemlig, men også analysere denne og så enten levere analysen inn til meg for retting og korrigering eller fremføre den muntlig for klassen og få karakter ut i fra fremføringen. Her bestemmer elevene selv hvilket alternativ de ønsker å benytte seg av, men karakteren kommer til å telle 1/4 av enten den skriftlige eller den muntlige karakteren. Her kan altså elevene selv presentere valgte roman på den måten de føler vil gi dem den beste karakteren. Er jeg ikke en snill lærerinde? Jeg tror jeg tar meg en slurk med salviete, som jeg ordnet meg en kopp med for helsens skyld nu mot aftenen.

Jeg var innom Prix og handlet inn matvarer for knappe 300 kroner efter lærergjerningen i eftermiddag. Der påtraff jeg unge Steffen, en av de yngste gjestene jeg har hatt på besøk i villaen i sene nattetimer i helgene. Som alltid kom han bort og sa hei med en gang han så mitt falmende åsyn og vi konverserte en stakket stund før vi begge måtte haste videre - hver til vårt. Jeg fikk høre noe meget trist av han, dessverre. En gutt i 20-årene, som het Kjetil, gikk bort i helgen og ut i fra Steffens beskrivelse av han er jeg ganske så sikker på at jeg har observert, muligens også hilst på han på Hot Open Mind, hvor han visstnok var innom fra tid til annen. Han visste ikke hva som har skjedd, men det er uansett trist når noen forlater denne verden mens de ennu er i livets vår. Det hadde vært så meget mer rettferdig om en av oss i livets høst måtte fare i stedet for. Dog, Herrens veier er uransakelige, som mor pleier å si.

På middagsmenyen sto det stekte potetbåter med ytrefilet til i dag. Jeg hakket selv opp og stekte potetene og serverte herligheten med stekt sopp og sennepssaus til. Jeg hadde ikke planlagt akkurat denne menyen, men bestemte meg da jeg kom over ytefileten til halv pris i butikken. I går ble det skrevet så meget om fredagens kalas at jeg glemte å nevne at vi hadde noe godt til middag da også, nemlig aspargessuppe. Den hadde vi brødskiver med kokt skinke og smør på til og det smakte fortreffelig, rett og slett. Snart skal jeg ta opp og tine et stykke med banankake fra fryseren slik at mor og jeg får noe godt til kaffen i aften. Til kaffen sent i eftermiddag ble det bare en sjokoladebit for mitt vedkommende.

Til slutt i dagens innlegg vil jeg få gratulere enkefru Julia Morrell fra New York, USA, med vel overstått 108-års dag den 15. januar. Quinden har en 87 år gammel sønn på et sykehjem i New Jersey, som hun daglig telefonerer med. Enke har hun vært siden 1957.

Vennlig hilsen Toril

søndag 17. januar 2010

Vellykket første kalas anno 2010

God søndag!

Det ble et fantastisk vellykket kalas i villaen fredag, selv om jeg ble sengeliggende det meste av gårsdagen med hodepine og generell fyllesyke. Det tok sin tid å riste av seg eftereffektene fra kalaset denne gangen, men det var så absolutt verdt det. Selv nu i skrivende stund - sent søndag eftermiddag - kjennes fredagens prøvelse fremdeles godt på skrotten. Som Jarlfrid så treffende sa det utpå natten: "Eg ska drikka te eg døy."

Følgende beæret undertegnede med sitt nærvær i villaen; min skallede nabo, Anki, Jarlfrid, Hildegunn og Turid. Selv nøt jeg hjemmebrent i kaffekoppen - og det til fulle. Naboen nippet til konjakk, mens de andre kastet innpå pils og vodka med cola til. Vi startet rolig, som seg hør og bør, men de fleste fikk i seg for meget på for kort tid og undertegnede ble rammet av hukommelsestap mot midnatt og husker således ikke særlig meget fra omkring klokken 23 og til omkring klokken halv ett på natten. Det jeg husker fra kalaset er derimot bare av det gode slaget. Vi spilte til og med noen slag med poker før vi dro ned til byen og vi satte på en hel del god musikk, blant annet av Tammy Wynette og Tina Turner. Sistnevnte artist har jo nylig stått på scenen igjen - i en alder av 70 år!

Turid fortalte en hel del sladder fra det lesbiske miljøet mens vi drakk, til stor glede for undertegnede. Hun hadde vært på Haugtussa hos to lesbiske venninner tidligere i uken og fikk der en real oppdatering på hvem som har gjort hva og med hvem i julen og nu på nyåret. Ikke visste jeg at Elisabeth har rotet med en ungjente og at det er derfor Unni har blitt så forbannet, men det forklarer jo en hel del... De to quindene Turid kjenner oppe på Haugtussa er forøvrig skikkelig maskuline og i drøyeste laget for min del, men de skal være hyggelige nok, sier Turid. En av de er faktisk britisk. Hvorledes disse to, som sjelden beveger seg på verken De røde sjøhus eller Hot Open Mind, vet så meget er for meg ganske uforståelig. Kanskje de har direktelinje til jungeltelegrafen. De fortalte også at Vicky, Ankis x-kjæreste fra en del år tilbake, nu driver og roter med en mann(!), som jo er intet mindre enn en skandale. Hva er vitsen, mener nu engang jeg, for det kan ikke bli noe seriøst mellom en lesbisk/bifil quinde omkring de 30 og en mann uansett. Han er visst bare 26 år gammel også, så han er mer gutt enn mann, spør du meg. Kjersti, en hyggelig quinde omkring de 40 år, skal ha blitt observert på Hot Open Mind i julen i godt selskap med Hildegunns fiende nummer en, noe jeg synes er trist for Kjersti har alltid vært så hyggelig og dydig - mer opptatt av kunst og kultur enn av å tulle rundt i det lesbiske miljøet om nettene - og den andre er dessverre verken hyggelig eller dydig. Hun har sikkert vært borti 40% av alle lesbene som har kommet ut av skapet her i byen siden 1995. Ikke bra.

Vi havnet i alle fall på byen efterhvert, selv om jeg ikke husker nøyaktig når eller hvorledes det gikk til. Jeg burde nok ikke blandet 50/50, denne gangen. Vi var i alle fall inne på Hexagon da jeg begynner å huske igjen og satt i en hyggelig krok sammen med ungdommer av begge kjønn. Jeg liker meg godt i de yngres selskap fordi deres virilitet, sprudlende vesen og naturlige ynde smitter av på meg og fungerer omtrent som en vitamininnsprøytning. Skål for det! Vi havnet dog til slutt på Hot Open Mind, hvor jeg husker at jeg observerte herr Øystein i baren og Heidi, som sto og talte med noen quinder. Jeg må ha drukket for meget på Hexagon også fordi jeg husker nesten ingenting fra den knappe timen vi var inne på Hot Open Mind, men i følge naboen forlot vi stedet omkring klokken 02.15, rett og slett fordi jeg var så bedugget og søvnig, men også fordi både han og Turid kunne tenke seg å avslutte der vi begynte; i villaen. Hvis jeg oppførte meg på en måte som kan oppfattes som støtende mens jeg var i Kirkegaten, enten fordi jeg var noget udannet og frekk eller fordi jeg ikke hilste på, så beklager jeg på det sterkeste dette.

Min skallede nabo og Turid har nu informert meg om både Hexagon og Hot Open Mind og om folkene som var der. At jeg husker Heidi stemmer i alle fall for hun satte seg t.o.m. ned med oss sammen med en venninne, jmf. hva Turid fortalte meg på telefonen nu i dag, og naboen kan bekrefte at det var Øystein og innehaveren som sto i baren samt at blant annet Glen og Frits, begge aldersstegne og bekjente av naboen, også lusket rundt i lokalet. "Over there" husker ikke naboen å ha observert og jeg husker det i alle fall ikke. Slik en elendighet. Jeg skammer meg.

Jeg våknet omsider opp igjen, da sittende i sofaen i villaen sammen med Turid og min skallede nabo og da var klokken omkring tre på natten. Jeg har med andre ord to runder med hukommelsestap. Jeg fortsatte å innta det sterke også nu, men hadde heldigvis vett til å kaste innpå et glass med kulturmelk samt et knekkebrød med hvitost først, og det gikk meget bedre fremover nu for jeg husker resten av natten meget godt. Hildegunn og Jarlfrid dukket opp omkring klokken 03.30 - 04.00, men heldigvis uten halve klientellet på utestedet på slep. Jeg tror vi ble sittende og hygge oss til klokken var omkring 05.30, i alle fall var jeg for lengst i seng da mor sto opp for å koke seg kaffe klokken 07.30, fortalte hun. Jeg ødela jo gårsdagen fordi jeg ble så redusert og attpåtil delvis sengeliggende, men den slags hører vel med dagen derpå. Lørdagskvelden ble tilbrakt foran fjernsynet.

I dag skal jeg bare slappe av og hvile ut en hardt prøvet skrott med det for øyet at jeg blir oppegående nok til å overleve bak kateteret i morgen.

Toril

lørdag 16. januar 2010

Ingen dagbok i dag

Grunnet en ille fyllesyke og verkede fotblemmer blir det dessverre ingen dagbok i dag. Man lover å komme med et referat fra helgens ville kalas med påfølgende bytur i løpet av søndagen.

Toril

fredag 15. januar 2010

Kalas i aften klokken 20.00

Nu tar man helg!

Dog skal man ikke skuffe ens faste lesere og kommer med et innlegg i bloggen også i dag. Man starter i Thailand. Derifra har man nemlig fått siste nytt, takket være at en hyggelig herremann sendte meg det siste dagboksinnlegget derifra i dag. Det skal stå bra til med Oldboy og hans ringe harem av trofaste kamerater. Han har måttet gå til innkjøp av et nytt askebeger denne uken fordi han var så uheldig å knuse det gamle. Også beretter han om en av hans unge kamerater som visstnok er allergisk for røyklukt, noe som volder visse besværligheter siden Oldboy fra tid til annen nyter sine sigaretter. Et tannlegebesøk har også funnet sted denne uken og Pansak er atter i området. Jeg tror Pansak er en av Oldboys nærmeste bekjentskaper, for å bruke den diskré betegnelsen. Han forteller videre at han har inntatt carbonara til middag i går, dvs. på onsdag, vil jeg tro, også informerer han oss om at gradestokken viser mellom 20 og 30 grader nu for tiden. (Jada, det gjør den her i Norge også det - dog på den andre siden av skalaen.) Jeg savner å kunne gå grundig igjennom nevnte herremanns dagbok fra dag til dag, men nu har det seg altså slik at uten en profil på gaysir blir det dessverre ikke så enkelt å få fulgt med på den kanten. Profilen "Vean" opprettet jeg i høst med det for øyet å kunne følge nevnte dagbok, men nu har jeg for lengst glemt hva passordet var til den profilen, hvis den da i det hele tatt eksiterer lenger. Profiler slettes vel efter noen ukers stillstand? Jaja. Slik kan det gå. Noen ny profil orker jeg neppe opprette, i alle fall ikke med det første. Det blir som regel bråk ut av det uansett, selv om det dog gikk greit med "Vean" den stakkede stunden det varte.

I går aften telefonerte jeg også til Heidi for å be henne til aftenens kalas her i villaen, men hun kunne dessverre ikke komme fordi hun skal på kino med sin nyeste flamme. Gratulerer, Heidi. Dette fortjener du og det til fulle. Noget sladder hadde hun dog å by på slik at telefonsamtalen ikke var helt forgjeves. Vår venninne Unni har visstnok havnet i uføret på kjærlighetsfronten og har nu en pause i forholdet til den noget yngre Elisabeth. Undertegnede har lenge ant ugler i mosen på den kanten da enten den ene eller den andre har vist seg på Hot Open Mind, men aldri begge to samtidig. Nok et lesbisk forhold på kanten av stupet, altså, dog er det visst den veien det går med oss ikke-heterofile som regel. Jeg fikk også høre at Hildegunns fiende nummer en havnet i håndgemeng med en slagkraftig jente fra kretsen omkring Hege sist helg og den gjengen, bestående stort sett av heterofile 25-åringer med lite vett i skolten og en hang til å vanke blant lesbiske quinder og homofile ungdommer, er ikke til å spøke med. Dog beviser det mitt poeng om at det nok ikke er bare Hildegunns feil at de to tidvis krangler, for det er åpenbart at hun krangler og slåss like godt også når Hildegunn holder seg unna.

Man har bedt gjestene om å komme omkring klokken 20.00 - 20.30, i alle fall ikke noe tidligere. Mor og jeg får ikke spist middag før ganske sent i dag så vi trenger noget tid for oss selv før vi blir "overfalt" og stuen blir full. Vi må jo ha fred og ro til kaffekoppen også vi som er såpass opp i årene. Slik er det nu engang bare, enkelt og greit. En god helg bedes alle!

Toril

torsdag 14. januar 2010

Bildet fra forrige innlegg i litt større målestokk


Skeive bilder i dagens innlegg

God torsdag!

Min skallede nabo har (efter ønske fra undertegnede) hjulpet til med å få med et knippe bilder i dagens blogg fra det skeive utelivet her i Stavanger. Bildet til høyre av den noget oppstasede "quinde" har jeg trolig hentet fra Oldboys galleri på gaysir den gangen man hadde profil der. Det er i alle fall nevnte herre på bildet, for anledningen utkledd til glede for de mange fans som finnes her i byen. De andre bildene er tatt på diverse skeive sammenkomster her i byen mellom ca 1998 og ca 2005. (De eksakte årstall vites ei, men kanskje noen kan hjelpe?) Frøken Jarlfrid kan skimtes i bakgrunnen på et av bildene, så det er åpenbart at nevnte quinde tok seg en fest også på slutten av 90-tallet.

I dag hadde man en ganske bedagelig dag på jobb med bare en undervisningstime og en knapp påfølgende times tid ved arbeidspulten før man kunne gå hjem. To av mine kolleger har 5 undervisningstimer torsdager så jeg synes nesten synd på de, for alt over 4 timer med undervisning på en og samme dag er og blir tøft og man får ofte hodepine av det. Det gjelder i alle fall undertegnede. Min skallede nabo har 4 timer torsdager, så da kjører vi sjelden sammen hjem. Jeg tar i grunnen buss og kjører med naboen 50/50 av tiden, så jeg får slik sett en god variasjon i skyssen. Da jeg kom hjem sto det kokte poteter, stekte koteletter, hjemmelaget ertestuing og hjemmelaget brun saus på menyen. Mor har ikke vært helt i form i dag og la seg nedpå efter maten mens jeg nøt en kopp svart kaffe med et lite glass eggelikør ved siden av. Det var nydelig.

Det kom meg for øret i dag at en gammel kollega og bekjent av min far er død, bare 75 år gammel. Jeg skriver "bare" fordi jeg husker godt hans far, som var 97 år da han døde i 1991. Både avdøde og faren var innom mor og far på kaffebesøk på 70- og 80-tallet. Min far pleide nemlig å klippe de to siden han var en ganske habil "hobby-klipper". Far jobbet som lege sammen med Osvald i ganske mange år. Nu lever bare storesøsteren på 86 år igjen siden også den mellomste i søskenflokken, Alf Jarmann, for lengst er død. Han ble bare 71 år, husker jeg, så farens gode gener har visst sønnene ikke arvet. Moren ble 78.

I morgen er min skallede nabo, Hildegunn, Jarlfrid, Turid og Anki invitert på kalas her i villaen. Om det blir en tur på Hot Open Mind er ikke bestemt. Man ser nok an stemningen før man tar en avgjørelse om hvorvidt man skal bruke penger på byen eller ei. Hildegunn kommer sikkert til å mase om at vi drar nedover fordi hun har en ustoppelig appetitt på sexlivets gleder og utrolig hell med å få med seg noen, men vi andre trives som regel like godt i villaen - natten igjennom.

Herr Oldboy kommenterte forøvrig klokelig til mitt forrige innlegg og påpekte at for enhver aldrende herremann som finner lykken med en yngre person så er det en yngre person som finner lykken med en aldrende herremann. Her er han inne på et godt poeng. Det er jo ikke noe som er bedre enn når to mennesker finner lykken med hverandre, uansett alder(!), og en 60-åring, for å ta det eksempelet, er jo ikke en gammel mann i dagens samfunn hvor folk blir så gamle som både 90 og 100 år. Min skallede nabo, som er 64, føler seg ikke gammel, sier han, og hans egen far hadde 20 år igjen å leve da han var på naboens alder. Naboens kamerat Einar, som også er omkring de 60 og har en ung samboer, føler seg heller ikke som noen olding, men så er da også faren over 90 år gammel. Og Oldboy har garantert 25-30 gode år igjen om han ligner på foreldrene, som ble 86 og 97. Forøvrig har jeg lovet å komme på besøk i anledning nevnte herres 100-års dag på sensommeren i 2044. Da vil jeg være 96 år gammel!

I dag er det en minusgrad her i byen og således meget behageligere enn på lange tider. Det har blitt meget varmere i villaen igjen og man behøver ikke lenger å ha varme i jøtulen dagen lang for ikke å fryse. Nu holder det med å holde parafinkaminen i stuen i gang samt å fyre på kjøkkenet et par ganger i løpet av dagen. Det var dagens innlegg.

Toril

onsdag 13. januar 2010

Røff dag på skolen og nesten mildvær

Godtfolk!

I skrivende stund viser gradestokken 0 grader, en betraktelig forbedring i forhold til de tre foregående ukene, hvor elendigheten har dominert i form av snøfall og kulde - til mindre glede for oss giktbrudne quinder, som dessverre står gravsteinen nærmere enn yngdommens ynde og virilitet.

"Dog røff på si,
med mor i seng
har jeg nok med
at jeg skal stri."

Jeg ble værende på skolen i hele 8 klokketimer i dag, til tross for at jeg kun har deltidsstilling. Det kom av at jeg hadde både undervisningstimer, meget papirarbeide å gå igjennom samt et seksjonsmøte å lede. Følgende saker kom opp på eftermiddagens møte:
- Kommunal kursdag: Vi kan sende av gårde tre stk. Inspektør må ha inn navn innen fredag.
- Forandringer i timeplanen f.o.m. 1. feb. Få forandringer rammer vår seksjon. Jorunns engelsktime med 9A flyttes fra siste time mandag til første time tirsdag. Ingunns dobbelttime i norsk med klasse 9B tirsdager deles opp og legges til 4. time onsdag (blir da dobbelttime) og 5 time fredag. Tysktimen tirsdag eftermiddag (valgfag) kan hende må flyttes til fredag eftermiddag, avhengig av møtedatoene. Oddmunds timer flyttes likevel ikke. Torils timer er flyttbare, men det blir trolig ikke nødvendig.
- Alle 10. klasser skal ha utplassering hele uke 6.
- Nye ordbøker har ankommet og kan deles ut.
- En deling av dagens seksjon for norsk og fremmedspråk ble foreslått og diskutert. Begrunnelse: For mye tid går bort til urelevant informasjon. Evt. kan det bli aktuelt med en tidsdeling slik at man kan gå på begge seksjonsmøtene. Avgjøres om 14. dager.
- To studenter kommer på utplassering i år og begge ønsker å delta henholdsvis i norsktimene og engelsktimene. Dette må vi bare få på plass til neste seksjonsmøte. Hvem kan ta i mot? Snakk med kontaktlærerene.
- Planlegging av hvorledes tentamenene skal organiseres i engelsk og norsk for 10. klassinger. Siste uken før vinterferien blir trolig mest aktuell for ikke å komme for nær opp til april/mai-tentamenene.
- De som skriver om sin egen kompetanse i nynorsk skriver ofte at "nynorsk er vanskelig å skrive". Bente Kolberg Jansson har skrevet "Nynorskopplæringa og didaktisk tilnærming til nynorsk som sidemål". Denne rapporten bør leses. Ligger på Torils arbeidspult. Skal presse på for å få oss på kurs. (Toril)
- Kurs i didaktikk for lærere i fremmedspråk tilbys av Utdanningsforbundet i vår. Skal sjekke datoen, men tror det var i april.
- Nye undervisningsmetoder i engelsk. Innspill og kommentarer.
- Diverse.

For å skifte tema helt og fullt og ta opp igjen tråden fra forrige innlegg om lykken som nu har stått "Over there" bi sist uke - og forhåpentligvis i alle kommende år han måtte leve. Man har nemlig brukt gårsdagen til å undersøke noget og har endelig funnet ut hvem hans utkårede er; nemlig en 25 år gammel gutt fra Stavanger-området. Undertegnede har levd i den tro at herren var mest interessert i de over 30 år, men så feil kan man altså ta. Det er nok ungdommen de fleste homofile herremenn er ute efter, det gjelder nesten alle jeg vet hvem er i aldersgruppen over 40 år. Frøken Hildegunn har også drevet med en slags kjærlighets-lek den siste uken - ikke det at "Over there" leker, altså, men frøkenen gjør nok det - og den lykkelig utvalgte er en jente i 27-28-års alderen fra Sandnes-området. I følge min gode venninne driver de med det som i dag kalles "dating", dvs. at de møtes på kino eller kafé og ender opp i dobbeltsengen. Jeg håper det kan blir noe mer ut av opplegget. Det hadde Hildegunn virkelig fortjent, som tross ryktene kan være både godhjertet, gavmild og omsorgsfull - bare den rette dukker opp.

Nu skal man publisere en festlig, dog ikke særlig lang quizz på Facebook for å se om folk leser bloggen eller ei. 10 spørsmål, viss svar kan hentes her i denne ringe blogg. Og i morgen er det torsdag. Det går fort mot helg...

Toril

tirsdag 12. januar 2010

Noen ord mot natten

Skål!

Man sliter noget med å få sove i aften og bestemte seg sådan for å skrive noen ord i bloggen i stedet for å vri seg fra side til side i dobbeltsengen. Dagen i dag har gått knirkefritt på alle måter. Til og med gradestokken går i riktig retning. I aften var det 8 kuldegrader og i morgen skal det bli omkring 6. Det blir en lang dag i lærergjerningen i morgen med både undervisning, planlegging og seksjonsmøte for norskseksjonen. Undertegnede må få sove snart skal man unngå at morgendagen blir en saga blott. Det har ellers kommet en for øret at kjæresten til Thomas (Over there på gaysir) heter Marius og ryktene sier at de har det ytterst hyggelig i sofakroken for tiden. Dog har jeg ikke den fjerneste anelse om hvem denne Marius er, hvor gammel han er, om han er bifil eller homofil eller hvor han bor. Med tiden faller vel litt efter litt på plass, får man håpe.

Det foregår visstnok en opphetet debatt i visse kretser nu omkring dette med blogging. Kåringen av årets homoblogg under den skeive tilstelningen i hovedstaden nu i helgen har vakt en viss misunnelse eftersom det var den eldste bloggeren (ennu ikke 40 år!) som vant, mens de tre yngere bloggerene - den yngste bare 16-17 år - ble noget sjokkerte tapere. Man kunne stemme frem vinneren på gaysir, i følge frøken Hildegunn, som var tilstede under tilstelningen sammen med en eller annen Oslo-venninne. Den yngste bloggerens blogg har undertegnede vært innom og kommentert i går aften og det slo meg at den unge herren er mest opptatt av sminke, klær og venninnene sine og kanskje ikke verken spesielt dannet eller intelligent, men han skal ha skryt for sine evner til å kritisere andre homofile som han mener er stygge med hverandre. (Hvorvidt han er bedre selv, vites ei). Følgende 4 blogger var med i kåringen, som "Bøtta" vant:
- http://www.fag-mag.com (Skrives av en eller annen fulltids homseungdom)
- http://larstangen.blogg.no (Bloggen til 16-17-åringen)
- http://www.DagensValium.com (Vinnerbloggen)
- http://allchristopher.com (Her blogger kjæresten til Jan Thomas fra fjernsynet)

Dette med å blogge eller skrive dagbok fra ens tilværelse er en spennende sysle. Selv har jeg skrevet dagbok for godtfolk fra mitt liv og levnet (les: fra villaens mange kalaser, lærergjerningen og mine mange sære interesser) helt tilbake til 2003 og det har hele tiden vært tilgjengelig for offentligheten. Først gjennom min dagbok på gaysir og fra desember 2007 har jeg skrevet fra mitt noget spesielle liv her i denne ringe bloggen. At jeg tidvis omtaler avdøde 113-åringer eller kongelige til det kjedsommelige får så være. Jeg har fått tilbakemeldinger om at mine referater fra det som skjer i villaen i helgene og på byens skeive utested, Hot Open Mind, er av det man ønsker å lese mer av. Derfor lover jeg å få med det meste efter kommende helg for da blir det kalas i villaen med påfølgende bytur. Jeg gleder meg allerede nu til å se igjen mine gode venner, men først gjenstår 4 arbeidsdager i lærergjerningen. Skulle De lese dette, De der nede i Thailand, så send meg gjerne et innlegg eller to fra Deres fantastiske dagbok til Facebook. Nu trenger jeg virkelig noget lesestoff fra mitt mannlige motstykke igjen. Hurra for det!

Avslutter dagens innlegg med et egenskrevet dikt, som jeg i sin tid vant en amatørpris for:

Kald kamp

I bitende kulde tar du grep -
som en sterk bjørn slåss du
og du biter til for å overleve.

Sommeren er så uendelig langt borte, nå.
Det er døden som slåss mot våren -
en kamp på liv og død.

Frostrøyk og is kan lett virke tungt.
Vannet renner ikke lenger.
Denne kampen vinner du til slutt.

Toril

søndag 10. januar 2010

Andre blogger dagbøker som bør følges

Den lærde quinde vil anbefale følgende blogger/dagbøker til eder ærede blogg-lesere:

1) http://gaykid.blogg.no (Om sex og ungdommens ynde)
2) Oldboys dagbok på www.gaysir.no. (Krever profil på gaysir. Søk så på Oldboy).
3) http://www.dagensvalium.com (Dragqueen Bøtta Pedersens påfunn) og
4) http://gabriel.blogg.no (Skeiv ungdomsleders tidvis kloke skriverier)

Om noen ønsker sin blogg anbefalt i min ringe blogg-dagbok, så bare si fra.

Toril

I dag er det "bare" 9 kuldegrader på Eiganes

God eftermiddag!

Det er bare knappe 9 kuldegrader i følge gradestokken ute på altanen i dag, så det går sakte men sikkert den rette veien igjen. Folk i alle aldre går på skøyter på byens islagte vann i helgen, som om det var dommedag i morgen den dag. Breiavannet i sentrum var så fullt av mennesker på et innslag fra Nyhetskanalen i eftermiddag at det nesten så skummelt ut, men de "lærde" har vel godkjent isen for bruk og da er den vel trygg, da. Hva vet vel en giktbrudden norsklærerinde om den slags. Dog måtte naturligvis Siri Kalvig møte opp på isen for å informere om at kuldebølgen kun er en del av de såkalte naturlige variasjonene i været og at den globale oppvarmingen så absolutt ikke er over. Ja takk, Siri; vær negativ alle døgnets 24 timer og tal for all del ikke om annet enn global oppvarming. At det går an å være så ensporet og dum... Dessverre blåser det noget i dag, noe som gjør at det blir iskaldt i villaen efter bare noen timer uten fyring. I morges var det vare 16 grader på kjøkkenet, men nu har man fått temperaturen opp på behagelige 22 grader igjen.

Roseanne DeMarco (56) sendte meg i går aften en e-mail med noget mer informasjon om Mildred Jamais, som døde denne uken, knapt 111 år gammel. I e-mailen sto det at foreldrene, John og Musetta Clements, begge var i 80-års alderen da de døde. Hennes søsken er også alle for lengst døde, men ble alle gamle folk. DeMarco besøkte Mildred bare en to dagers tid før hun gikk bort og hun var på det tidspunktet sengeliggende, men fremdeles klar i toppen. Informasjon om begravelsen er ennu ikke offentliggjort, men den vil nok finne sted i Florida i løpet av neste uke. Connie Haines pleide å synge for moren på bursdagene hennes. Siste gangen helsen tillot det var på 107-års dagen. Da var Connie selv 85.

Ellers har det kommet meg for øret at "Over there" eller Thomas, som jo er hans rette navn, har funnet sin utkårede og nu har endret statusen på Facebook. Ennu vites det ei hvem den heldige er, men ryktene går for fullt. Hete kanditader som "Abbedøsen", min skallede nabo, Oldboy der nede i Thailand, den tidligere fylkeshomosjefen samt en engelskmann omkring de 35-40, viss navn man ikke husker på stående fot, har blitt foreslått. Man håper Thomas, som er et kjent og kjært innslag i byens skeive uteliv, informerer oss mange nysgjerrige i løpet av få dager. Man har forøvrig lovet å utbringe en skål til ære for nevnte herremann ved neste helgs kalas her i villaen.

Her i villaen her det vært en usedvanlig rolig helg uten verken besøk, alkohol på bordet eller handletur i butikker. Mor og jeg har ikke vært utendørs heller, grunnet kulden og den kalde vinden, men i morgen kommer jeg til å ta henne med en liten tur ut fordi det ser ut til å bli noget mildere for hver dag nu. I går ble hele aftenen tilbrakt foran fjernsynet i stuen, omtrent det samme preget fredagsaftenen. Man er nok sliten efter alt besøket i julen for jeg er ganske så fornøyd med å ha hatt en rolig helg. Det var jo denne Idrettsgallaen på NRK i går aften og det var jo grei underholdning. På fredag var naboen innom en snartur, men bare for å låne vifteovnen min en stakket stund fordi han var redd vannet skulle fryse nede i kjelleren, men efter en par timers tid med ovnen min fikk han gradestokken opp fra +1 til +3 og leverte tilbake ovnen. Vi som har eget vann, dvs. egen brønn og vannpumpe, må passe ekstra på i disse kalde tidene. Kommunen holder jo styr på det kommunale vannet, men skjer det noe med vanntilførselen hos oss som har eget opplegg, da må vi ordne opp selv. Det har faktisk vært nede på bare to grader i kjelleren her også og det kan være ennu kaldere ved gulvet der rørene går. Jeg har brukt ovn der nede de siste 4-5 dagene, men kan vel slutte med det nu snart, tror jeg. Det var 3-4 varmegrader der nede ved siste sjekk og det er bra nok.

I aften skal jeg forberede morgendagens norskundervisning. Men nu aller først skal mor og jeg ha oss en god kopp med kaffe. Tenk at mor er 90 år gammel. Det er nesten for utrolig til å tro på. Skål!

Toril

lørdag 9. januar 2010

Mildred Jamais er død

God lørdag!

Professor Robert Young telefonerte i går eftermiddag den lærde quinde med bud om at enkefru Mildred Jamais var død på Madonna Ptak Morton Plant Rehabilitation Center i Clearwater, Florida, hvor hun hadde bodd siden 1996. Mildred ville fylt 111 år den 15. februar. Døden inntraff torsdag.

Mildred, som var født i Savannah, Georgia, som datter av John og Muzetta Clements, var ikke bare kjent for sin høye alder. Hun var også mor til den kjente sangerinnen Connie Haines, som i sin tid turnerte med blant andre Frank Sinatra og som så sent som efter årtusenskiftet holdt konserter fra scenen. Mildred hadde et godt forhold til sin berømte datter og tok seg av barnebarna mens datteren levde livets glade dager på sine mange turneer. I følge Roseanne DeMarco, som undertegnede naturligvis også har hatt kontakt med, var Mildred også talentfull, men valgt å støtte sine to døtre i stedet for selv å prøve å gjøre karriere. I unge år arbeidet hun blant annet som telefonoperatør, senere underviste hun blant annet i sang og dans. En kopp svart kaffe var noe av det beste Jamais visste, forteller DeMarco (56), som var en nær venninne av Connie Haines.

Det var også DeMarco som fikk den tunge oppgaven med å informere Mildreds andre datter om det inntrufne. Barbara Jamais, som er 90 år gammel, fikk nyheten på sykehjemmet i California, hvor hun har bodd de siste årene. Barbara, som selv var sangerinne i hine hårde dager, skal ha sagt at hun var glad for at søsteren og moren nu var sammen igjen før hun avsluttet med å si: "The two of them were always so close".

Mildred var bare 19 år gammel da hun giftet seg med dr. A. Jamais, som hun på slutten av 1920-tallet skilte seg fra. Det var i 1985 hun flyttet til Clearwater sammen med datteren Connie. Dessverre døde Connie Haines 22. september 2008, 87 år gammel, efter noen års sykdom og skrantende helse. I tillegg til eldstedatteren efterlater Mildred seg Connies to barn; Kimberly Harlan og Robert DeHaven.

Kondolansetelegram er avsendt frøken Jamais og DeMarco.

Toril

torsdag 7. januar 2010

-13,5 og bitende sno

God aften!

Det er bare elendighet å spore på værfronten, som eder lesere kan se av bloggens overskrift. I aften skal gradestokken synke ned til 14 minusgrader, i følge Meteorologisk institutt i hovedstaden. Dessuten er det et kaldt værdrag i luften i dag som gjør det nærmest umulig å oppholde seg utendørs. På østlandet er det ennu verre, det vites, men 13-14 minusgrader her i Norges varmeste by er intet mindre enn forferdelig. Naboens Saab nektet å starte opp i morges - trolig er batteriet utladet på grunn av kulden - noe som førte til en hektisk situasjon på morgenkvisten. Mens jeg bestilte drosje, som heldigvis ankom innen 10 minutter, prøvde naboen å finne ut av problemene med bilen, men måtte kapitulere for å rekke å bli med til skolen. Jeg har hørt om og lest i avisene at også andre har opplevd problemer med bilene sine denne uken, t.o.m. finnes det de som har havarert på motorveien og det er vitterlig ennu verre i denne kulden.

Jeg hadde heldigvis bare en undervisningstime i dag og det var annen time, men klokken 12 hadde jeg en avtale med en lærerinde fra Teinå skole i forbindelse med en rapport om lese- og skrivevansker i ungdomsskolen, som vi skulle gjennomgå og sammenligne med undersøkelser vi selv har gjennomført ved våre to skoler. Det var hyggelig å få tale med en seksjonsleder fra en annen norskseksjon. Det er ikke ofte man får anledning til det. Heldigvis kom hun til meg, slik at jeg slapp å ordne med drosje igjen. I norsktimen begynte man forøvrig med et nytt tema nu i dag, nemlig nåtidslitteratur. Elevene skal lese hver sin roman og skrive en anmeldelse av denne i løpet av de neste to ukene. Parallelt vil jeg delvis drive med tavleundervisning om hvorledes en anmeldelse skal bygges opp samt noget litteraturlære generelt, men jeg har lovet elevene minst to undervisningstimer til lesing av romanen de har valgt seg. Dog må de regne med å lese mest hjemme, det gjorde jeg klinkende klart for ungdommen i dag.

Nu noen ord om super-hundreåringer igjen. Det har skjedd meget på den fronten siden jeg sist omtalte temaet i fjor. I Norge mistet man en 108 år gammel quinde ved navn Harriet Lange den 27. november, men hennes bortgang later til å ha passert i stillhet. Jeg antar hun da ikke hadde efterkommere. Hun bodde i alle fall i Stavanger. I South Dakota døde 110 år gamle Dorothy Montgomery nyttårsaften, mens Martha Eberhard fra Tyskland også forlot denne verdenen i desember; hun ble 108. Carrie Lee Thornton Miller fra Louisiana, USA, døde 5. januar, 107 år ganmel, bare tre uker efter at søsteren på 103 år gikk bort. Nu lever bare storesøster, Maggie Renfro, igjen og hun er 114 år gammel og den fjerde eldste personen i hele verden. I Belgia døde Maria Ledent (110) den 6. januar. Ellers vil man gratulere Ellen Watson fra Storbritannia med vel overstått 110-års dag og Mary McDonald fra Skottland, også hun med vel overstått 110-års dag. Skål!

I eftermiddag, omkring klokken 16.15, spiste mor og jeg en real middag, bestående av stekt flesk, stekte medisterkaker og stekte egg på lefse med melk i glasset. Virkelig en nydelig middag. Jeg blir alltid ekstra sulten når det er kaldt og dagen i dag var intet unntak. Rett i forkant var jeg nysgjerrig tilskuer gjennom kjøkkenvinduet i det naboen fikk hjelp av en redningsbil med å lade opp igjen batteriene på bilen sin. Det så ut som om det gikk i orden og godt er nu engang det, for vi er ganske avhengige av bilen hans i kulden. Jeg stoler altså ikke på bussene i byen i dette været og har ingen planer om å stå 15 minutter i kulden for å vente på at det kanskje kommer en buss. Det er forsåvidt ikke bare bussene som sliter for tiden. På østlandet står også mange tog i skrivende stund. Det er merkelig hvorledes det blir større togproblemer med dagens moderne tog enn det var for 20 år siden med de mindre moderne togene man hadde på den tiden. Denne kuldebølgen, som nu også har rammet India, men som later til å være aller verst i dronning Elizabeth II' rike, må være godt nytt for de mange fantastene som ukentlig maser i vei om at polisen smelter. Den smelter ikke nu, taskenspillere i øst og vest(!), nu fryser det faktisk til metervis med is hver eneste dag. Amen.

Fredag eftermiddag vil temperaturen se slik ut i Norge:
- Stavanger: a) Eiganes: -15, b) Hundvåg: -13, c) Revheim: -14
- Bergen: -12
- Oslo: a) Marienlyst: -19, b) Ellingsrudåsen: -22
- Lillehammer: -25
- Trondheim: -21
- Alta: -10

Da gjenstår det bare å ønske alle en fortsatt god start på det nye året her fra Eiganes.

Vennlig hilsen Toril

onsdag 6. januar 2010

Kulden tar knekken på en giktbrudden quinde

Godtfolk!

I skrivende stund viser gradestokken på altanen -13, noe som kun har skjedd en eneste gang før siden tusenårsskiftet. Den forferdelige kulde- og uværsbølgen som vederfares Europa denne uken later til å være uten sidestykke. I hovedstaden ble det -24 nu i dag, mens Lillehammer opplevde -27. På Rørås sank temperaturen i natt til -41 og det følger store problemer med kuldebølgen. Sist det var en skikkelig kuldebølge i Stavanger var omkring 1987, hvis jeg husker korrekt. I Storbritannia holdes flere tusen skoler stengt denne uken, jmf. NRK, og trafikken står bom fast både der og i andre land, enten på grunn av snøværet eller kulden i seg selv. Her hjemme i Norge fører også kulden til problemer:
- I formiddag ble det satt rekord i strømforbruk her til lands. Rekorden fra 2003 ble slått og det til gagns.
- Flere hundre er permitert på grunn av kulden, bare i Rogaland. Dette gjelder for det meste de som har røft utendørsarbeid.
- Flere hundre husstander og leiligheter har opplevd å miste vannet denne uken og ennu flere har kommet hjem fra juleferie til frosne rør, toaletter og, ja, t.o.m. frosne varmtvannstanker, der disse har vært skrudd av under juleferien.
- I Oppland og Nordland har kulden ført til strømbrudd og tusenvis har vært uten strøm i flere timer.
- I Stavanger havarerte en buss på grunn av kulden i morgentimene i dag, sikkert til irritasjon fra menigmann på bussholdeplassene.
- Hva bringer morgendagen?

Her i villaen går parafinkaminen i stuen nu for full rulle og jøtulen inne på kjøkkenet brukes hyppig. Oppe i annen etasje må jeg dessverre la alle rom være kalde, med unntak av kontoret og soverommet, hvor panelovnene samt en vifteoven går for full musikk. Jeg var nede i kjelleren nu i aften for å se efter hvorledes det sto til og der var det bare 4 varmegrader nu, som er nok akkurat nu, men hvis kulden vedvarer eller det blir ennu verre kan det bli frost-fare der nede og da må man sette ned vifteovnen for å unngå at vannet fryser. Slik en elendighet og så meget ekstraarbeid kulden fører med seg. På skolen var det bare 16 varmegrader da vi begynte igjen på mandag, men nu har man klart å få temperaturen opp på 19 grader, men varmere enn det later det til å være umulig å få til. Man har klaget til vaktmesteren, dog uten hell. For en giktbrudden quinde på 62 er kulden rett og slett ubehagelig fordi giktsmertene blir så meget verre ved kulde.

Det gikk greit å møte på post igjen denne uken, hvis man ser bort i fra kulden. Juleferien har gjort godt for både elever og lærere. Mor og jeg spiste leverkaker med kokte poteter og erter til i eftermiddag, men i aften kokte jeg opp tevann og stekte egg, slik at vi skulle få i oss noe varmt mot natten. Nu er det såpass sent at det blir sengen om få strakser og amen for det.

Toril

mandag 4. januar 2010

Fyldig rapport fra julehøytiden 2009, slik den forløp i Torfæusgaten.

Så skriver man 2010, ærede lesere fra fjern og nær. I anledning det første skikkelige innlegget i min ringe blogg dette herrens år har jeg den meget store ære å vise eder et sjeldent bilde av kong Christian IX av Danmark fra oktober 1903. Christian IX hadde da sittet på den danske tronen i 40 år og var 85 år gammel, en alder ingen annen dansk monark har oppnådd verken før eller siden.

De to quindene ved hans side er hans døtre enketsarina Maria Feodorovna av Russland (56) (viss ektemann, tsar Alexander III, hadde gått bort i 1894) og Thyra, hertuginne av Cumberland (50). Stående bak (fra venstre) hans barn; Georg I (57), konge av Hellas, dronning Alexandra av Storbritannia (58), kronprins Frederik av Danmark (60) og prins Waldemar (45). Hans hustru, dronning Louise, hadde gått bort i 1898, 81 år gammel.

Nu til julefeiringen i i villaen og hvorledes den forløp. Lille julaften ankom villaens første julegjest med tog, min søster Bente fra hovedstaden. Bente ble min reddende engel fordi hun hjalp meget til med de forberedelser som måtte gjøres for at alle de andre gjestene som efterhvert ankom, skulle ha det bra. Denne aftenen nøt Bente, mor og undertegnede julesylte og sennep på lefse, slik tradisjonen er hver eneste 23. desember hos oss. Det ble en hyggelig aften.

Juleotta ankom min sønn Jostein og hans utkårede fra Göttingen-området i Tyskland, to høyst velkomne julegjester. Jeg hadde sørget for å gjøre i stand et gjesterom i annen etasje til de to, vegg-i-vegg med det rommet Bente hadde rekvirert. Dessverre er det ikke ofte min sønn beærer oss med sitt nærvær, men kan kommer nu engang innom hver jul, i alle fall. Quinden han har vært sammen med de siste 3-4 årene er også oppegående på et nivå som gjør det mulig å føre dannede samtaler med henne. Klokken 17 var Bente med mor på julegudstjeneste mens vi andre nøt den gode samtalen og forberedet julemiddagen, som skulle serveres klokken 19. Min skallede nabo var også invitert og ankom omkring klokken 18.

På menyen sto følgende; svineribbe, medisterkaker, poteter, erter, surkål, sjy, brun saus og tyttebær. Vi drakk vann, brus og rødvin til maten. Alt det Bente og jeg hadde laget ble vellykket, med unntak av potetene, som dessverre ble noget overkokte. Hvorledes svoren ble var av mindre viktighet eftersom vi alle kastet den på en tallerken sammen med resten av avfallet (og senere slengte det over gaten til gravlunden for å bli kvitt det). Ribben ble dog perfekt stekt og hadde meget godt kjøtt på seg.

Efter noget rydding var det tid for gaveutdeling. Jeg skal ikke nevne hva alle ga til alle, men jeg husker i alle fall hva jeg selv ga bort. Min søster Bente fikk en roman av meg, skrevet av Unni Lindell. Mor fikk en splitter ny bibel av naboen og meg. Min høyt elskede sønn fikk gavekort på 400 kroner hos Hennes og Mauritz, mens hans utkårede fikk et gavekort på kroner 300 hos Platekompaniet. Min skallede nabo fikk en pakke sigarer av meg til omkring 175 kroner. Selv fikk jeg også flotte gaver. Av Jostein og min svigerdatter fikk jeg 1000 kroner samt et hyggelig julekort, noe jeg informerte de om at var så rent for meget. Bente hadde kjøpt julepynt til mor og meg, mens min skallede nabo ga meg en halvflaske med Hammer-vodka, muligens et hint om at han er noget lei av hjemmebrentsdunken min. Man fikk og ga naturligvis gaver fra og til folk som ikke var tilstede også, men det orker jeg ikke skrive om nu. Resten av juleaftenen ble dominert av dessert, julekaker, kaffe, konjakk og den gode samtalen. Selv mor var oppe til nærmere midnatt.

Nu noen ord om 1. juledag. På menyen sto mer eller mindre den samme maten som dagen før og man drakk helt sikkert for meget kaffe i løpet av dagen. Vi startet dagen med frokost klokken 10 og da var det mange godsaker på bordet. Man kokte til og med egg og tevann, noe man ellers sjelden gjør. Utpå eftermiddagen spilte vi diverse spill (spørrespill, kort og et festlig tysk leke-spill) og alle som en gikk en lang spasertur oppe på Eiganes, vinterværet til tross. Utpå aftenen ankom min søster Sissel og ektemannen Kjell fra østlandet. De hadde kjørt bil hele dagen og var ganske utslitte da de ankom, men fikk servert en god kveldsmat sammen med oss andre samt en skvett av det sterke "til å sove på". Noget fjernsynstitting ble det naturligvis også i løpet av dagen, men det NRK og TV2 har sendt i løpet av de siste to ukene har ikke vært meget å rope hurra for, altså. Bente og jeg ble sittende oppe til over midnatt for å tale konfidensielt to søstre i mellom før vi gikk og la oss. Det var hyggelig.

2. juledag var det bestemt at vi skulle ta andre runde av feiringen i forbindelse med mors 90-års dag, som hadde vært 13. desember. På dagtid hygget vi oss i villaen på det vis som sømmet seg, for Sissel sin del betydde det bl.a. å sove til klokken passerte 12, noe som irriterte mor en smule, men utpå eftermiddagen ble det riktig så hyggelig. Bente og Sissel hadde ikke anledning til å være her på bursdagen, men vi fikk feiret det til gagns denne dagen. Naboen og min søster Anne-Grethe fra Klepp var invitert på kaffe og kaker klokken 18.00 og hun ankom med sin datter. Således ble vi 10 personer og hadde et fantastisk flott 90-års kalas denne aftenen. Min kjære mor reiste seg opp fra stolen under serveringen og takket oss døtrene for at vi orket å gjøre så stas på henne og for at vi har skikket oss så fint og gitt henne flotte barnebarn osv. Ikke verst av en 90-åring å være oppegående nok til å tenke på takketale, synes jeg. All honnør for det. Jeg sørget for å få tatt et gruppebilde av alle som var samlet denne aftenen foran juletreet i stuen med mor sittende på en stol foran resten av oss. Det skal bli spennende å få fremkalt disse bildene snart.

Den påfølgende dagen reiste min sønn og hans utkårede tilbake til Tyskland, dvs. det var visst til Alpene ferden skulle gå og det kan jo ha vært til Sveits de dro for alt jeg vet - de var i Sveits på ferie i fjor - men det er i alle fall i Tyskland de bor og der har de også Alpene. Nu ja, samme kan det være. I alle fall lovet de meg å komme på påskeferie hit omkring månedsskifte mars/april og da kan jeg spørre de nærmere om hvor i Alpene de var, dessuten kan de da få brukt opp gavekortene de fikk av meg. (Jeg glemte at butikkene var stengt tre dager på rad i år). Jeg tror ikke det skjedde så meget å berette om fra denne dagen, som altså var en søndag.

Den påfølgende dagen, derimot, mandag 28. desember, inviterte jeg til drikkegilde og fikk besøk av Turid og Hildegunn samt naboen. Min søster Sissel setter meget pris på et realt drikkegilde i løpet av juleferien og sa ikke nei takk da jeg et par dager tidligere ymtet frempå at vi kanskje skulle ta oss en slik aften. Bente tok med seg mor til Klepp en tur denne aftenen, heldigvis. Det var bra at de som ikke drikker ei heller var til stede akkurat denne aftenen, for det hadde bare blitt en festbrems uansett, dog var de tilbake allerede klokken 22.10, men det fikk være deres problem. Kjell, stakkar, drakk på seg migrene og måtte legge seg før midnatt, men vi andre holdt det gående til klokken nærmet seg halv to. Vi kunne hygget oss ennu lenger, men med tanke på de edruelige i huset fant Sissel og jeg det klokest å avslutte i dannet tid. Det var kjempehyggelig med besøk av Hildegunn og Turid denne aftenen og det var Sissel skjønt enig i. Hun er ikke helt ulik Hildegunn i væremåte, nemlig.

Den 29. og 30. skjedde det ikke meget, men en av dagene var vi på Helgøs matsenter og handlet inn varer for over 800 kroner til sammen, men vi delte på utgiftene, vi tre søstrene. Også var Kjell og Sissel innom sentum, hvor de blant annet handlet inn vin og brennevin til nyttårsaftenen. Enkefru Tove Johs-Castell kom på besøk en av eftermiddagene, men jeg klarer i skrivende stund ikke å huske hvilken. Hun ble sittende ganske lenge og det var hyggelig. Der Sissel liker Hildegunn liker Bente Tove, så jeg har venninder for enhver smak. Skål for det! Hun talte også om at vi burde bli med henne på en kunstutstilling på Bryne, men det ble nu ikke til at vi orket det, da.

Utpå eftermiddagen på nyttårsaftenen skjedde det en noget ubehagelig episode i villaen. Det var bare mor, Bente og jeg som satt i stuen akkurat da. Hvor de andre var, husker jeg ikke, men i alle fall sa plutselig Bente at hun følte seg noget ør og i løpet av noen sekunder måtte hun legge seg langflat på sofaen hvor hun satt fordi hun følte at hun var nær ved å besvime. Mens mor gikk for å hente vann fikk jeg lagt en pute under hodet hennes og heldigvis var det hele over innen et par minutter, men det var utrolig ekkelt for både mor og meg og ikke minst for Bente selv. I 2002 hadde Bente et lignende anfall, også det mens hun var i villaen på besøk, men det var i juli, husker jeg. Vi sørget for at hun drakk to glass med vann for å komme seg igjen. Episoder med svimmelhet kan jo komme av for lite væske i kroppen, men det kan også skyldes akutt, dog midlertidig og ufarlig blodtrykksfall. Mor fortalte at mormoren vår plutselig kunne besvime for så å komme seg helt igjen kort tid derefter og hun ble jo 101 år, så det trenger jo ikke å være noe farlig.

På menyen nyttårsaftenen sto indrefilet med det kosteligste tilbehøret. Vi pleier i grunnen å spise kalkun hver nyttårsaften, men i år ble vi enige om at vi ville ha noe som var enklere å tilberede. Vi hadde poteter, bernaisesaus, stekt sopp og tyttebær til og drakk ellers rødvin, vann og/eller brus til. Selv drakk jeg cola, denne gangen, fordi jeg drikker nok alkohol ellers i året og derfor ikke bør venne meg til å drikke alkohol til mat også. Vi gledet oss til den gode maten hele dagen og gjorde ikke stort annet enn å tale om hva som skulle komme. Vi var ute og gikk en tur også denne dagen, men det er ganske glatt enkelte steder nu for tiden siden snøen som kom for to uker siden langt på vei fremdeles ligger. (Bank i bordet!). Kjell og Sissel hadde med seg fyrverkeri for omkring 1000-lappen. (Kjell jobber i en butikk, som selger den slags i julen). Naboen var med denne aftenen også. Ellers var det altså, forutenom undertegnede, Sissel, Kjell, Bente og mor som kunne se overgangen fra 2009 til 2010 fra Torfæusgaten. Efter maten var det riskrem, kaffe og kaker som skulle inntas samt noget av det sterke. Jeg ble nok en smule brisen mot midnatt, men ikke verre enn at det gikk bra med alt som skulle gjøres. Jeg aner ikke om det er lov å tenne på fyrverkeri her oppe på Eiganes, men det hele var jo over på 5 minutter for vår del, så politiet hadde neppe klart å ta Kjell på fersken, for å si det slik. Det var mest fyrverkeri fra sentrumsområdet samt fra Ullandhaug-området. Skål for at ungdommen lager liv!

Vi la oss nærmere klokken to på natten og sov ganske lenge 1. nyttårsdag. Bente, Sissel og Kjell hadde blitt enige om å kjøre hjem sammen på formiddagen lørdag, 2. januar og reiste således hjem for to dager siden. Dog nøt vi en god frokost da vi først hadde fått ordnet oss, selv om klokken da var mellom 11 og 12. Middagen klokken 17 denne fredagen besto av stekt laks med poteter og flattbrød til. Virkelig nydelig middag på alle måter. På mange måter ble julefeiringen avsluttet med kveldsmat og kaffe denne aftenen klokken 21, men vi rakk jo en god frokost den 2. januar også, altså. Da mor og jeg ble sittende for å se på fjernsynet i vår sedvanlige tosomhet lørdag aften var vi skjønt enige om at det hadde vært den beste julefeiringen på mange år, men at det var trist det hele nu var over. Akk ja, slik skal det vel være...

Nu begynner hverdagen igjen, ærede lesere, og det med hersens elever i klasserommet og kolleger jeg knapt tåler trynet på. Fysj, altså. Det er bittert med juleferien bak seg og mange kalde vinteruker med plikter i skoleverket foran seg.

Toril
Site Meter