tirsdag 28. desember 2010

Rapport fra julefeiringen i villaen

Riktig god jul, ærede lesere!

Til høyre sees den lærde quinde i avslappet positur med kaffekoppen i hånden. Det var min skallede nabo som lurte seg til å ta dette bildet da vi nøt kaffe efter å ha inntatt sylte på lefse lille julaften. Noget redusert kvalitet på bildet, noe naboen mener skyldes at hans scanner er 9 år gammel samt at fotografiapparatet, som spyr ut bildene med en gang, er fra 80-tallet. Morsomt likevel.

Det er for tiden full rulle i villaen med mor, undertegnede, min søster Bente, min søster Sissel og hennes ektemann Kjell under samme tak. Kjell irriterte meg grundig da han kom fordi han hadde tatt med seg en kilo med rakfisk, noe som har vært forbannet i villaen helt siden far døde; han var den siste som likte den slags av villaens beboere. Kjell vet at jeg ikke kan fordra den illeluktende rakfisken hans, som minner meg om en blanding av kloakk og fordervet ost. Likevel har man i dag måttet puste inn denne forferdelige luften, men han fikk klar beskjed om at han fikk lov å spise rakfisk en gang, men så måtte resten kastes ut til fuglene på gravlunden. Jeg så at Sissel fulgte min ordre og kvittet seg med elendigheten for få strakser siden.

Sissel og Kjell ankom klokken 20.35, 2. juledag. Det skjedde ikke særlig meget den aftenen, men den påfølgende aftenen ankom også min søster Anne-Grethe sammen med sin sønn og da ble det kalas for vår mor, viss 91-års dag egentlig var 14. desember. Hun hadde med seg en meget god kransekake, som hun hadde laget selv. Kaker var det fullt av fra før også; min søster Sissel hadde nemlig med seg både sjokoladekake og krumkaker og selv hadde jeg også bakt en hel del. 3. juledag ble en meget hyggelig aften. Det er sjelden vi 4 søstrene er samlet under samme tak og at mor fremdeles er med oss, er intet mindre enn fantastisk! Vi ble sittende til klokken var over 22.00 før gården på Klepp kalte de to nedover igjen. Sissel, Kjell og jeg nøt et par drammer da vi ble alene, mens mor og Bente koste seg ved kjøkkenbordet med diverse lesestoff og senere gikk og la seg. Vi la oss ganske tidlig vi også, omkring klokken 00.30.

I går aften var det rolige forhold i heimen. Vi tre søstrene spaserte oss en lang tur helt til Stokkavannet og nøt det vinterlige været på eftermiddagen. Senere spiste vi kokt torsk på lefse. 2. juledag var det forresten ribbe og medisterkaker på menyen igjen, akkurat som de to foregående dagene. Kaker og kaffekos ble det naturligvis meget av i går også og Bente var en tur hos en gammel venninne på aftenen. I aften er planen å spise julegrøt klokken 18.00 og klokken 20.30 har man invitert naboen, Hildegunn og Turid på kalas. Jarlfrid er forøvrig også invitert, men hun har sin mentalt tilbakestående sønn hjemme hos seg noen dager nu, så hun måtte dessverre takke nei. Mor og Bente skal noen timer ned til Klepp i aften, men Sissel og Kjell valgte naturligvis kalas fremfor en tur ned til Anne-Grethe. Godt valg! Man håper det blir noen festlige timer i aften, men siden HoT Open Mind ennu ikke har gjenåpnet, blir man nok værende i villaen. Dog har man informert gjestene om at man nok må avslutte senest klokken to, pga. mor og Bente. Det skal i alle fall bli godt med en skvett hjemmebrent oppi kaffekoppen igjen. Det er så alt for lenge siden sist. Skål!

Man har ikke hørt noe fra Thailand, så man kan bare anta at konvolutten man sendte avgårde for to uker siden har kommet bort i postgangen, eller så har man rett og slett klart å skrive på feil adresse eller satt på for lite frimerker. Det er uansett irriterende, når man tross alt gjorde seg bryet med å ordne av gårde en liten hilsen, men pytt sann. Selv mottok jeg i år 5 julekort i posten, men mange andre julehilsener i form av telefoner, lykkeønskninger på gaten og hilsener på Facebook. Det er hyggelig at man husker på hverandre i julen, synes nu engang jeg.

I morgen skal man gjøre storhandel på Madla Amfi og på aftenen er Tove Johs-Castell ventet på kaffe. Man skal også en tur ned til sentrum. Det er visse ting som tyder på at det blir kjøttmat på menyen igjen i morgen, men vi har ikke helt bestemt oss for hva ennu. Nyttårsaften skal man i alle fall ha kalkun. Den ble kjøpt inn ved sist storhandel. Dette får være nok for denne gang. Mine søstre hilser!

Toril

lørdag 25. desember 2010

Rapport på 1. juledag

Godtfolk!

Nu har man inntatt en god frokost her i villaen, bestående av lefse og sylte med tilbehør, godt brød, kokt egg, kokt skinke, syltetøy, smør, gaudaost, nøkkelost, laks, melk, kaffe og litt kaker. Det smakte fortreffelig og man spiste så sent som klokken 10.30. Det ble nemlig godt over midnatt før man fant sengen i går; den skallede satt til klokken var omkring 00.45, mens Bente gikk og la seg ved midnatt. Julaften var på alle måter hyggelig; maten smakte fortreffelig, pakkene var spennende å åpne og kakene passet godt til kaffekoppene. Stemningen var ellers fredelig og god. Til ribben hadde man kokte poteter, surkål, erter, medisterkaker, hjemmelaget saus og tyttebær.

Min søster Bente hadde med seg videoopptak, gjort av hennes avdøde mann mellom 1993 og 1996, og det var meget spesielt å se levende bilder av vår gamle mormor i går aften. Blant annet fikk vi se en sekvens der vår da 74 år gamle mor støtter mormor på 92 år mens de spaserer seg en tur i hagen her sommeren 1994. Mormor kommenterer et høyt tre i en nabohage, som hun mente burde vært hugget ned fordi det skygget for solen. Fantastisk! Et mindre behagelig øyeblikk viser den lærde quinde spille kort og banne ved kjøkkenbordet sammen med venner anno romjulen 1996. Et tredje opptak viser Bente, mor og undertegnede vandre rundt i Stavanger sentrum i august 1993, som vanlig filmet av Bentes nu avdøde mann. På det opptaket går undertegnede rundt i stakk, uten strømpebukse, med en åpen frakk av et eller annet slaget og med noen rare damesandaler. For å toppe kaken hadde man visst latt være å ta ut hårrullene fra håret. Himmel og hav så stygt... Å se seg selv er det verste som sees kan, altså.

I eftermiddag skal man holde seg innendørs og nyte familiesamholdet. Det er 6 kuldegrader og vind utendørs, i tillegg snødde det nettopp litt, så det er innevær så det holder i dag. Man skal ha lunsj med kaffe nu klokken 14.00, videre er planen å spise middag klokken 17.30. I kveld blir det stort sett det samme på menyen som i går og de samme personene skal være til stede. Sissel og Kjell har meldt sin ankomst mellom klokken 19.00 og 20.00. Midt på dagen i dag hadde Bente, mor og den lærde quinde en runde på omkring 50 minutter med spørrespillet geni. Det var gøy!

Til slutt; hvem fikk hva i går?

- Den skallede: 200 kroner (fra mor), to pakker rød mikstur (fra undertegnede) samt en konfekt (fra en søster på Sørlandet.)
- Bente: Tre bøker (fra undertegnede og datteren), en brosje (fra mor), en vase (fra Sissel) samt et skjerf og et par votter (fra venner i hovedstaden.)
- Mor: En bukett med tulipaner (fra naboen), to esker konfekt (fra barnebarn), et gavekort på pedikyr et sted på Madla (fra barnebarn), et flott sengeteppe (fra undertegnede), et sengesett samt en diktbok (fra Sissel), en kryssordbok samt en lampe (fra Bente) og en sekk med poteter, noget salat, noget erter og en fin rose (fra efterkommerene på Klepp.)
- Undertegnede: en halvflaske med vodka (fra naboen), gavekort pålydende 300 kroner til kjøpesenteret Arkaden (fra Jarlfrid, Turid og Hildegunn), en biografi (fra Bente), en vase (fra Sissel), et smykke (fra mor), en flott geranium (fra Klepp) samt 2-3 småting.

Gledelig jul videre!

Toril

fredag 24. desember 2010

Gledelig jul!

Ærede lesere!

Nu er det julaften i kalde Norge. I skrivende stund viser gradestokken -5 ute på altanen her og det blåser litt fra havet. Vi ble altså velsignet med iskaldt og flott julevær i år, noe som er sjeldent i Stavanger, men nu skjer det altså to år på rad. Virkelig vakkert og stemningsfullt! Selv har jeg ikke julelys utendørs, men jeg har adventstjerne i kjøkkenvinduet og i aften skal man tenne på to flotte levende lys utendørs.

Man har hatt en trivelig julotta i villaen med frokost på kjøkkenet og snømåking mellom villaen og Torfæusgaten. Min søster Bente ankom i går aften og min søster Anne-Grethe var innom en snartur med gaver midt på dagen i dag. I går aften nøt vi julesylte med sennep på lefse i stuen, slik tradisjonen har vært her i villaen helt tilbake til 1970-tallet. Man har også begynt å smake på julekakene.

Klokken 16.15 skal min søster Bente og mor til gudstjeneste i Stokka kirke, slik tradisjonen er med de to damene. Planen er å spise omkring klokken 17.30 - 18.00, avhengig av når kirkegjengerene er tilbake. Min skallede nabo skal også være med på etegildet her i villaen og er ventet omkring klokken 17.00. Så fort jeg er ferdig med å forfatte dagens innlegg i bloggen skal jeg sette ribben inn i ovnen. Den må stå nesten tre timer for å bli perfekt.

Klokken 19.00 skal vi ha dessert, så åpning av pakker og den slags. Noget senere blir det kaffe og kaker på bordet. I morgen aften ankommer min søster Sissel og hennes mann Kjell.

En gledelig jul bedes eder her fra beste Eiganes!

Toril

onsdag 22. desember 2010

Hektisk i villaen

God aften!

I dag har det vært meget hektisk i villaen. Man har vært i sentrum og handlet inn siste rest av julegaver. Da man var i sentrum var man også innom banken og fikk tatt ut 1000 kroner, slik at man ikke er så avhengig av å bruke kort akkurat i romjulen. Jeg brukte opp alt av kontanter lørdag eftermiddag da jeg sendte avgårde kroner 350 ganger to til mine to barnebarn i hovedstaden. Min mor sendte med 250 kroner til hver av de to oldebarna der borte. Min datter får ingenting, skjønt et smekk eller fem over fingeren hadde vært på sin plass. Min sønn i Tyskland fikk seg overført kroner 1000 fra sin mor og 300 fra mormoren i dag. Tipper det hjelper til på hans ville reisebudsjett.

Vel hjemme i villaen igjen gikk jeg i gang med bakingen av de to siste kakeslagene, som i år ble nøttekake og kringle; kanskje ikke typiske julekaker, men de typiske julekakene (forutenom sandkaker og pepperkaker) er i bunn og grunn på vei ut av menyen her i villaen. Krumkaker orket jeg i alle fall ikke å bake i år, selv om mor har spurt efter akkurat det slaget allerede. Jeg kan kjøpe inn en boks av det i morgen, hvis jeg ser det. Forøvrig har jeg i dag tatt opp ribben til tining - det skjedde allerede på morgenkvisten - og man har laget ferdig riskrem og semulepudding. I aften har man også støvsuget alle gulvene nok en gang og man har skiftet en lyspære. Det er i grunnen ikke så meget som gjenstår nu, naturligvis med unntak av at all julematen skal tilberedes utover i julen, da. I morgen skal naboen og jeg gjøre storhandel på Helgøs matsenter og mot aftenen ankommer min søster Bente villaen.

Så, super-hundreåringer. Mae Kelling fra Nebraska, USA, døde 30, november, 110 år gammel. Martha Berryhill, også 110 år, fra Oklahoma, USA, gikk bort sist uke, i følge datteren Ruby Mauk (88), som i 2009 kunne fortelle pressen at moren sto opp før henne hver eneste morgen. Catherine Carter fra Kansas, USA, døde 18. november, 111 år gammel. I Skottland har Marion Richardson (109) gått bort i løpet av helgen. Hun bodde sammen med datteren på 87 år. Hun hadde vært enke siden 1959, og det eldste barnebarnet er 65 år. All honnør til Ora Holland fra Oklahoma, USA, som runder de 110 år på selveste julaften. Adam Bidston fra England feiret sin 108-års dag 14. desember og Min Quarenberg fra South Dakota, USA, rundet 110 år tidligere denne måneden. Man gratulerer så meget!

I villaen hadde man en stille og rolig feiring av mors 91-års dag i uken som gikk. Den skikkelige feiringen skal foregå når mine søstre er på plass i villaen. Da skal alle 7 slag på bordet!

Nu later det til å begynne å snø igjen, men jeg har nok med juleforberedelsene innendørs, så snømåking får Kjell ta seg av når han dukker opp 1. juledag. Amen!

Toril

tirsdag 21. desember 2010

Juleferie!

God aften, skolerte og uskolerte!

Til høyre sees 98 år gamle Mary Josephine Fitzgerald vinke farvel til sin 73 år gamle datter, Rose Kennedy. Dette bildet ble tatt bare en uke efter barnebarnet John F. Kennedys dødsfall. Rose nevnte ikke dødsfallet fordi hun i samråd med sine søsken mente at det kunne bli så rent for meget for den senile quinden.

Klokken 13.00 i dag fikk undertegnede og kollegene ved ungdomsskolen endelig en velfortjent juleferie. Egentlig skulle vi ha arbeidet til klokken 15.00 i dag, men fordi vi har gjort slik en fantastisk flott innsats gjennom hele terminen annonserte rektor fra morgenen av at hun ville gi oss en ekstra tidlig ferie, som en slags takk for innsatsen. Jeg lot meg ikke be to ganger og var ute av lokalene allerede klokken 13.05 - med den skallede på slep bort til den iskalde saaben. Det var tre kuldegrader og vind i dag, ikke akkurat medisin for en giktbrudden quinde i min alder, kan man trygt si.

Naboen og jeg var en tur innom Prix og handlet litt på hjemveien, men storhandelen skal man foreta på Helgøs matsenter lille julaften. Aftenens sysler i villaen var julegaveinnpakking og vask av badet og kjøkkenbenken. Mellom handlingen og det styret laget jeg middag til mor og meg, bestående av kokt torsk med kokte poteter til. I morgen skal man avgårde å kjøpe de siste julegavene, man skal ta opp ribben til tining, lage semulpudding og riskrem og ellers sørge for å få bakt de siste kakeslagene. Det blir med andre ord full rulle fra tidlig på formiddagen av, men det må man bare, skal man komme vel i mål. Julefreden har altså ennu ikke senket seg, men den kommer vel utpå eftermiddagen julaften. Det håper man på.

Fredag hadde man (som nevnt i fredagens innlegg) Hildegunn, Jarlfrid og Turid på besøk. Det ble en vill aften, kanskje ikke den villeste mens vi ennu satt i sofaen, men da vi havnet ute på byen - for første gang på aldri så lenge - da smalt det! Hildegunn og Jarlfrid herjet som de gale var på alle de tre stedene vi var innom. Første stedet vi var innom var Folken, hvor ryktene hadde sagt at det skulle være treff-aften for oss skeive, men der var det så dødt at vi rimelig radig vandret videre. Neste post på programmet var Garmann, men Hildegunn oppførte seg så skammelig der inne at hun ble vist til døren, og da fant vi ut at det eneste rette var å følge efter henne ut. Efter en 10 minutters opphold ved torget - mest for å få kjølt ned Hildegunn - bestemte vi oss for å gå til Cementen og der kom vi faktisk innenfor dørene, men først efter å ha stått i kø mellom 10 og 15 minutter.

Det var meget fullt inne på Cementen, men til tross for lange køer for å få kjøpt seg vin og øl i baren, var stemningen ellers god. Det var både gamle og unge i lokalet, Hildegunn og Jarlfrid danset litt og Turid oppdaterte meg på den lesbiske sladderfronten. Jeg kjøpte meg alt i alt tre glass med vin i løpet av aftenen; rødvin på Garmann samt et glass av hver farge på Cementen. Et hyggelig kjærestepar ved navn Raymond og Guri satt ved samme bord som oss og stemningen var meget bra, selv om de nok neppe var særlig meget eldre enn 25-26. Guri fortalte meg at hun var tidligere UIS-student, nu med jobb i en eller annen bank i området. Den andre herren svarte kort og kontant at han arbeidet med asfalt da man undret på hva hans virke var. Det var flott å se hvorledes de kysset hverandre ømt det ene øyeblikket mens de interessert konverserte dannet med oss i det neste. Det var ganske enkelt en viss klasse over klientellet på Cementen denne aftenen, men efter hva jeg har hørt av rykter om stedet, kan det vanke både det ene og det andre der, så vi var nok usedvanlig heldige. Skål for det!

Kun Turid ble med innom villaen efter byturen, og kun for å kjøre hjemover på mopeden sin, til tross for sterke advarsler fra meg. Det var og er meget glatt i byen her nu, efter to uker med mer eller mindre snø og is og vekselvis +1 og -3 om hverandre. Det er jo det reneste marerittet å ferdes efter vegene for tiden. Jeg telefonerte Turid en halvtimes tid senere - det hadde vi avtalt - og hun hadde heldigvis kommet seg vel hjem via riksveg 44. Klokken var omkring 03.10 da jeg omsider kunne legge hodet på puten. Resten av helgen var kjedelig - kun preget av huslige sysler, lesing og fjernsynstitting - så jeg dropper å skrive noe mer om den.

En fortsatt fin førjulstid ønskes alle som en fra villaen!

Toril

fredag 17. desember 2010

Siste undervisningsdag i dag

God fredag!

I dag hadde undertegnede og hennes gode kolleger siste dag med undervisning, skjønt det kan vel ikke kalles undervisning å ha avslutning i kirken, men det var i alle fall siste dag med elevene. Vi lærerene må møte på post også mandag og tirsdag, men så får også vi juleferie. Alle elevene møttes i dag klokken 10.00 i Tasta kirke, i håp om å få julebudskapet til å sette seg i hjernen på de hasj- og mobiltelefon-glade ungdommene. Konstituert rektor talte noen velvalgte ord, mens musikklærerinne Trine hadde sang-opplegg med noen elever. Forøvrig var det et visst gudstjeneste-preg over avslutningen. Til slutt var det kake, kaffe og brus på skolen.

Denne uken har vært preget av hastverk, i alle fall for undertegnede, som har hatt et hardkjør med elevene for å komme i boks med terminens norskundervisning. Karakterene ble satt sist uke, men det var fremdeles 10 sider pensum som skulle gjennomgås i en av mine norskklasser, noe som gjorde den siste uken til en av de røffeste i hele høst. Til slutt klarte man det så vidt. I den andre norskklassen hadde man klart å gjøre unna det meste i november og første uken i desember, så den siste dobbelttimen i den klassen ble viet lett repetisjon og tavlelek. Blant annet lekte vi "Hangman" i 15-20 minutter. På tirsdag var det allmøte på lærerværelset i hele to timer, hvor man gikk igjennom høstens termin og talte om hva som hadde vært vellykket og hva som ikke gikk like bra. På møtet gikk konstituert rektor og undervisningsinspektør også igjennom en del personalpolitisk informasjon, man talte om endringer i timeplanen f.o.m. januar og man ble gitt et intensivt kurs i et nytt dataprogram for fraværsregistrering. Skål for det!

Min skallede nabo fortalte meg en interessant historie fra hans privatliv ved lunsjen i dag og ga meg samtidig lov til å gjengi visse aspekter av den i min ringe blogg. Han hadde nemlig trekant med en herremann i 50-års alderen og en ung herremann omkring de 30 år i går aften. Den eldste av de to vet den lærde quinde godt hvem er fra HoT Open Mind og De røde sjøhus, men den yngste hadde et (for meg) ukjent fornavn. (Dessverre anmodet naboen om at jeg ikke skulle opplyse om fornavnene, denne gangen, rett og slett fordi den yngste av lekekameratene har et noget spesielt navn, samtidig som han er i et forhold.) Visstnok synes yngstemann at eldre menn og trekanter er spennende og denne gangen falt tydeligvis det til fordel for den skallede. Det var dagens lille referat på kanten.

Her i villaen har man nu kommet langt med juleforberedelsene, men man har fremdeles igjen å bake 2-3 kakeslag, kjøpe inn juletre og handle inn en del julemat. Det man har gjort så langt er følgende:
- Man har vasket ned kjøkkenet, stuen, kammerset og gjesterommene.
- Man har bakt pepperkaker, sandkaker, sirupkake og sirupsnipper.
- Man har hengt opp julegardiner og adventsstjerne i vinduene.
- Man har hatt hjemmefrisør hos mor og bestilt frisørtime til seg selv, førstkommende tirsdag.
- Man har hengt opp en del julepynt, for det meste nisser og den slags.

På onsdag telefonerte min søster Sissel og fortalte om elendigheten på den kanten. Hennes kjære ektemann, Kjell, hadde blitt så dårlig i foten natt til onsdag at de måtte til legen og den kvinnelige legen ble nesten sjokkert over hvor høyt blodtrykk det viste seg at Kjell hadde. Hun kom faktisk ut på venterommet for å informere Sissel om galskapen. Han ble kjørt til sykehuset for grundigere sjekk, men ble skrevet ut samme dag da legene ikke kunne finne noe annet problem med foten, enn det høye blodtrykket. (Hvorvidt det var en sammenheng, vites ei.) Han har nu begynt med tabletter for å få ned blodtrykket noget. Jeg spurte om de hadde nevnt blodpropp, som jo ofte er årsaken når en fot hovner opp og bli misfarget, men de hadde ikke funnet ut at det var det. Håper han blir frisk før de kommer hit til jul. I villaen er det nok sykdom fra før av.

Det skal visst være LLH-kalas på Folken av alle steder, nu i januar. Jeg husker ikke datoen i hodet, men mener det var den andre helgen på nyåret, det var snakk om. Også skrev unge herr Morten V. et kryptisk melding på Facebook om at det "ser lyst ut for HoT", hva nu engang som ligger i det. Det betyr vel at HoT Open Mind åpner i løpet av januar, tipper jeg. Jeg har invitert Hildegunn, Jarlfrid og Turid hit i kveld - naboen ville slappe av hos seg selv. Det er så lenge siden vi har vært samlet skikkelig nu at jeg bestemte meg tidligere i uken for å invitere de hit en siste gang før jul. Det blir neppe bytur, men det blir hyggelig nok i villaen, tenker jeg. Jeg skal servere litt julekaker, tenkte jeg, men det blir vel mest pils på menyen, tenker jeg, i alle fall for Hildegunn og Jarlfrid.

En god aften bedes!

Toril

onsdag 15. desember 2010

Nytt innlegg kommer i helgen

På grunn av høyt arbeidspress på skolen og juleforberedelser i villaen kommer neste innlegg først i løpet av helgen. Beklager dette. Toril

lørdag 11. desember 2010

Det har vært en travel uke

God lørdag, ærede lesere!

Til høyre: Juleball-bilde. Flott dekket bord, ikke sant?!

Som overskriften sier har det vært en travel uke, faktisk har den uken som nu nærer sin ende vært usedvanlig travel. På ungdomsskolen har undertegnede hatt full hyre med norskstiler, skriftlig-muntlig prøve i norsk, undervisning i litteraturhistorie, undervisning om sakprosa (f.eks. hvorledes en artikkel bør se ut) og både torsdag og fredag hadde jeg tre timer i kokkesalen. Man måtte nemlig ta over heimkunnskapstimene til en syk kollega på torsdag og tirsdag måtte man påta seg en vikartime i norsk for en annen kollega, viss mor døde uventet, 73 år gammel.

Neste uke skal man ha karaktermøte, hvor man skal sette terminkarakterer for høsten 2010. Jeg skal bruke helgen på å rette stiler og til å sette terminkarakterer i begge mine norskklasser. Karakterene i heimkunnskap sørget jeg å få på papiret tidligere i uken, men det vet naturligvis ikke elevene noe om, så de tror forhåpentligvis at de må sette alle kluter til i kokkesalen også neste uke. En tredje kollega var også fraværende denne uken; han lå hjemme med diaré på onsdag. Således har det vært tre kolleger som har vært fraværende deler av denne uken. Min kollega i heimkunnskap var borte onsdag og torsdag.

Juleforberedelsene i villaen har også krevd sin quinde denne uken. På tirsdag viet jeg hele tre timer av aftenen til julebakst, mens torsdagsaftenen ble viet husvask. Man skal fortsette med vasking og julebakst i helgen også, derfor har man informert den vante gjengen om at man dessverre ikke kan kaste bort tid på fest og moro akkurat denne helgen. Det har generelt sett vært lite av den slags for undertegnede de siste ukene, men man får ta det igjen på nyåret og evt. i romjulen. Jeg har vasket ferdig kjøkkenet og har som mål å ta hele stuen i løpet av helgen. Jeg anmodet naboen om å dra over med tørkefillen borte hos seg også, men kjenner jeg han rett, gir han blanke i alt som heter vasking i år også. Innbarkede ungkarer har det med å la ting gå nedenom og hjem der de bor og naboen er intet unntak. Hvis noen av mine lesere skulle ønske å forføre (og kanskje flytte inn hos) min 65-årige nabo, så er det bare å gi meg et hint. Han kan trenge et mannfolk med sansen for huslige sysler og sengeaktiviteter. Skål!

I samråd med mine to søstre på østlandet, Bente og Sissel, har man bestemt at de skal komme til Stavanger for å feire jul i villaen i år. Mors 91-års dag til uken er også en god grunn til at de begge ønsker å komme hit. Særlig Bente er redd dette kan blir mors siste jul, selv om hun (i en alder av 60 år) selv har vært like meget syk som mor dette året. Hun kommer hit lille julaften, mens Sissel og Kjell ankommer uten efterkommere sent på eftermiddagen eller tidlig på aftenen 1. juledag. De vil feire selve juleaften hjemme med sine barn med kjærester samt med Kjells ugifte bror, som lever på trygd. Bentes datter skal feire jul sammen med kjæresten i Belgia, men kommer til villaen en tur i løpet av romjulen. Julaften vil det bli servert ribbe, medisterkaker, hjemmelaget brun saus, erter, surkål, ribbefett og god drikke. Den lærde quinde har aldri hatt sansen for verken pinnekjøtt eller lutefisk og rakfisk tilhører matavfallsdunken, mener nu engang jeg.

Som man ser av dagens bilde har man avholdt juleball på ungdomsskolen siden sist og undertegnede var med som vakt, men hadde ingenting med pyntingen av de flotte bordene å gjøre. Ballet forløp uten dramatikk og brusen på bordene ble pent inntatt uten å bli tilsatt sterkere saker fra lommelerker. Undertegnede var en av tre, viss ansvar det var å se til at alkohol og sigaretter ikke ble benyttet i løpet av de 4 timene med hygge. (Unntak ble innvilget for undertegnede selv, naturligvis, dog først efter å ha vurdert grundig om jeg hadde godt av det.) Skål!

I går aften hadde jeg besøk av naboen og vi skrev julekort sammen til den store gullmedalje. Mor var også med. Jeg skrev 10 julekort, brev o.l., som skal postes på mandag. Mor skrev 6, mens naboen skrev 4. På det meste har jeg avsendt 24 julekort fra mor og meg, men i år bestemte man seg for kun å skrive til de nærmeste, med et og annet unntak. 7 av julekortene mine skal innenlands, ett skal til Sverige, ett skal til Nederland og en konvolutt finner forhåpentligvis veien ned til Thailand, om man har flaksen på sin side. At prinsesse Irene mottar et julekort er det minste man kan gjøre, efter å ha vært gjest der i sommer. Margit Sandemo mottar også et kort, hvor man blant annet takker for hennes fantastiske foredrag på Sting sent i høst. Margit har de siste 8 årene bodd i kong Carl Gustavs rike sammen med datteren på 61 år.

I dag har man vært på Madla Amfi og handlet inn julegaver samt matvarer. Man var innom Clas Ohlson-butikken også, men observerte ei "Over there". Herren var kanskje hjemme og skuret ned stuetaket til jul? Man påtraff dog kjentfolk, både Jarlfrid med sin søster og min kollega Olav var på julehandel. Min kollega, som er i slutten av 50-års alderen, så meget stresset ut. Han fortalte meg at han skulle kjøpe seg juletre i dag og at han var glad for at det sto en juletreselger utenfor senteret, slik at han slapp å kjøre helt til Kilden for å kjøpe. Apropos juletre, min skallede nabo har planer om å hogge seg juletre ved Ullandhaugtårnet i år. Blir morsomt å se om han får det til. På Madla Amfi hadde jeg hell med meg i dag og fikk tak i to julegaver. Jeg kjøpte meg også et pent smykke, som ble solgt fra en amatør-stand, som solgte ting til inntekt for en eller annen god sak. Jeg ga også en 5-kroning til Frelsesarmeen, som sto og ba om penger i nærheten av kassene utenfor Mega.

I aften kommer naboen på besøk. Jeg har invitert han til klokken 19.30 og har tenkt å servere mor og han roastbiff med majones på nybakte rundstykker. Det er ikke jeg som har bakt de, men de var varme da jeg kjøpte de i butikken, så det skal bli godt. Jeg har også lyst på en skvett hjemmebrent i kaffekoppen i aften samt eggelikør i glasset. Selv om man ikke skal holde kalas er det lov å bevilge seg noen velfortjente slurker med godsaker. Jeg talte med Turid på telefonen i dag også, men lot være å invitere henne fordi jeg vet at det blir så sent før man finner sengen hvis hun kommer. Hun talte om løst og fast, nevnte galskapen i det lesbiske huset på Haugtussa, uttrykte sin frustrasjon over at HoT Open Mind ikke har åpnet igjen og talte en del om sin mor, som har vondt i ryggen for tiden, noe som gjør at Turid må gjøre nesten alt som skal gjøres i huset, inkludert gulvvask, kokking og handling. Turid, som er født anti-huslig, liker ikke å måtte ta i et tak innenfor husets 4 vegger, dog er hun flink til å gjøre grovarbeid utendørs, i alle fall alt som inkluderer bruk av spade, rive og hammer.

Så noen ord om super-hundreåringer. I Storbritannia døde 110 år gamle Nellie Holmes sist uke. En annen quinde fra samme land, Grace Jones, rundet de 111 år denne uken. Ruth Clark fra Florida, USA, døde 6. desember, 111 år gammel.
Lottie Davis fra England rundet 109 år nylig: http://news.bbc.co.uk/local/cornwall/hi/people_and_places/newsid_9263000/9263123.stm Blance Clobb fra Florida, USA, rundet de 110 nylig: http://jacksonville.com/news/metro/2010-12-09/story/jacksonville-woman-still-going-strong-110 En 112-åring med en 93-årig datter og tipptipptippoldebarn er heller ikke hverdagskost: http://www.kfoxtv.com/news/26093559/detail.html

Med disse ord vil jeg ønske alle mine lesere en fortsatt flott førjulstid her fra Stavanger, hvor det i skrivende stund er 4 grader og regn.

Toril

søndag 5. desember 2010

Endelig innlegg igjen

God søndag!

Til høyre sees (fra venstre) herrene Hugo og Tomas, som dessverre ikke får åpnet opp igjen HoT Open Mind før neste år. Årsaken til dette skal være at formannskapet i Stavanger kommune likevel ikke kommer til å ta opp saken om skjenkebevilling på neste ukes møte, men venter helt til januar.

Det har vært så meget frem og tilbake når det gjelder nyåpningen av HoT Open Mind at undertegnede velger å vente med å tro på noe som helst inntil Buckingham Palace kunngjør at åpning vil finne sted. Det har versert så mange datoer den siste tiden at man rett og slett har kommet ut av tellingen. Denne uken sendte i alle fall herr Morten Vestvik, på vegne av en slagen Hugo, ut beskjed på Facebook jmf. overnevnte.

Undertegnede hadde et aldri så lite leserinnlegg på trykk om HoT Open Mind i en av Stavanger-avisene på torsdag og på fredag var det artikkel om saken i avisen. Morsomt! Dessverre har jeg ikke gjenfunnet verken leserinnlegget eller artikkelen som sådan i nettutgavene, men i papirutgavene var det altså meget om HoT Open Mind denne uken. Det er mange som er lei av å vente på at det skal skje noe nu og i leserinnlegget ga jeg en strikt pekefinger til de late kommunefolkene, som later til å drenere saken i det uendelige.

Onsdag ble den lærde quinde slått ut av mageproblemer og måtte reise hjem fra skolen klokken 13.00. Torsdag måtte man holde sengen det meste av dagen, mens det meste av natten ble tilbrakt på klosettet. Jeg hadde vondt i magen til utpå morgenkvisten torsdag og ble ganske så utslått av de røffe prøvelsene, men på fredag klarte jeg heldigvis å komme meg på jobb igjen. En kollega av meg var hjemme med omgangssyken tirsdag og onsdag og en elev skal visstnok ha kastet opp på tirsdag. Nu har jeg hørt at flere også har blitt syke, ikke bare på skolen men også ellers i Stavanger. Det er således åpenbart at det går noe djevelskap, som fører til diare og oppkast. Den slags er så absolutt ikke til å spøke med. Kommunale regler sier at man skal holde seg hjemme i to dager efter den slags sykdom, men jeg blåste i de reglene denne gangen.

Kom over en artikkel om en 112-årig quinde, som bor hos og stelles av datteren på 92 år. Les den! http://www.leewardstimes.com/index.php?option=com_content&view=article&id=926&catid=1&Itemid=50

93 år gamle Wenche Foss kommer ikke til å leve på nyttårsaften, i alle fall ikke i følge seg selv. Film-divaen lider av benmargssvikt, som er en meget alvorlig lidelse. http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10027726

Den lærde quinde leste en del om super-hundreåringer fredag aften og kom plutselig over flere artikler om Emma Carroll fra Iowa, USA, som var 112 år gammel da hun døde sommeren 2007. Den gangen hadde hun en sønn på 93 år, som bodde på sykehjem sammen med sin 90 år gamle hustru. En annen sønn på 89 år var også i live og ved god helse. Emma hadde vært gift i 80 år med sin kjære Charles Clair Carroll før han døde våren 1994, 100 år gammel. Jeg tenkte at det kunne være morsomt å undersøke hvorvidt hennes to sønner fremdeles var i live nu, tre år efter morens død, noe som ikke ville vært særdeles uvanlig på noen som helst måte, med tanke på foreldrenes gode gener. Efter noen undersøkelser fant jeg fort ut at det herrens år vi nu er inne i har vært et hardt år for hennes efterkommere. Eldstesønnen Lowell døde i mai, nær 96 år gammel. Den andre sønnen, Noble, døde nu i oktober, 92 år gammel, og i november døde også Lowells 93 år gamle hustru, Evalyn.

(Da jeg i 2006 i en e-post til Emmas da 68-årige sønnesønn spurte hvorledes det sto til med hans da 111-årige bestemor samt foreldrene, svarte han blant annet dette: "Actually my parents are not as healthy as my grandmother. My mother has macular degeneration of the eyes and has recently been diagnosed with Parkinson's Disease and my father has emphysema and has to use oxygen all of the time. My mother is 89 and my father(my grandmother's son) is 92. My grandfather also lived to be 100 and just before he died, they celebrated their 80th wedding anniversary.")

Her i villaen har det vært en rolig helg, selv om jeg riktignok hadde besøk av Turid og naboen i går. Hildegunn og Jarlfrid m.fl. var på kalas hos Heidi på fredag, men siden jeg fremdeles var noget uggen i formen efter mageproblemene onsdag og torsdag, valgte jeg (og naboen med meg) å stå over, denne gangen. Det jeg har hørt fra kalaset via via osv. er at de havnet på Garmann alle som en og at det var riktig så festlig. At det var festlig i villaen i går er kanskje ikke det rette ordet, men vi hadde det trivelig sammen; naboen, Turid, mor og jeg. Både eggelikøren, konjakken og kaffen sto på bordet og selv mor nøt et par glass med likør. Min mor blir forøvrig 91 år om halvannen uke. Man tittet på fjernsynet i går og nøt den gode samtalen mens man koste seg med rundstykker, sjokoladekake, kaffe og dram. Mor satt med oss til klokken passerte 23.00; naboen og Turid forlot villaen omkring klokken 00.30. Da jeg ble alene satte jeg meg ned med en god roman og leste til klokken nærmet seg 03.00. Den siste halvtimen leste jeg i sengen.

Til slutt må man ta med noget sladder. I går telefonerte min søster Sissel og kunne fortelle at nabohuset sto i full fyr, men at herren i 70-års alderen visstnok hadde kommet seg ut før det var for sent. Huset, som var over 100 år gammelt, brant helt opp. Sissel var en av 3-4 naboer som telefonerte brannvesenet, mens den forvirrede herren selv verken telefonerte efter hjelp eller kunne gjøre rede for hvor brannen startet. (Gamlehjemmet neste, eller?) I dag telefonerte Sissel nok en gang og det var mor som tok telefonen. Nu var det full rulle i nabolaget hennes igjen. Denne gangen hadde et legehelikopter landet 200-300 meter bortenfor huset og hun var i ekstase over all denne dramatikken. Helikopteret lettet og fløy sørover i retning sykehuset mens undertegnede var på telefonen og Sissel hadde en teori om at det muligens kunne være tale om at et ektepar på 75 og 67 år bodde i huset nærmest legehelikopteret. Den herren har hatt hjerteinfarkt før, ble jeg fortalt, og hustruen har vært innlagt på nervesanatorium flere ganger. Det blir spennende å få høre hvem det kan være tale om, selv om jeg ikke kjenner Sissels naboer, men dog...

I det lesbiske miljøet er det heller ikke stillstand. Turid kunne fortelle at Signe og Michelle har gjort det slutt denne uken og at en annen ung lesbe, Marianne, har blitt sammen med en dame fra Karmøy på nesten 40 år. Hildegunns fiende nummer en har også sørget for å gi oss lesbene noe å tale om. Nu har hun tydeligvis funnet ut at ungjenter i 20-årene er for gamle for henne, i alle fall ble hun observert i het omfavnelse og med tungen inne i munnen på en 19-åring, og det hele skal ha funnet sted på Taket sist helg. Nevnte quinde er selv i 40-års alderen, men eier verken skam eller dannelse. Jeg må telefonere Hildegunn og fortelle henne om det i dag. På Facebook observerte man at en gjeng med avdankede herremenn, som i glansdagene ofte var å se på HoT Open Mind, planla å beære Bøker og Børst med sitt nærvær i går aften. Man undrer på om det ble en suksess eller om tiltaket neppe gjentas.

Nu skal man steke pannekaker. En god aften bedes!

Toril

mandag 29. november 2010

Siste nytt angående nye HoT Open Mind

Bulletin om HoT Open Mind:

I følge herrene Tomas og Hugo later det til å bli gjenåpning av HoT Open Mind den 10. desember. Dog er det ennu ikke 100% sikkert, men dagen i forveien skal i alle fall kommunen ha møte, hvor det meget trolig blir gitt skjenkebevilgning til Skagen 27 med øyeblikkelig virkning.

http://blikk.no/kultur/item/6337-klart-for-nye-hot

Ydmykt, Toril.

søndag 28. november 2010

Første søndag i advent

Godtfolk!

Nu har man ganske nylig kommet hjem fra en flott tur til Ullandhaugtårnet sammen med naboen for å oppleve årets tenning av julelysene som omkranser Stavangers høyeste punkt. Det ble en flott tur i kulden og man påtraff blant annet Signe Strand, en bekjent fra tidligere tider, som også var oppom for å bivåne tenningen av julelysene. Det var mange folk der i år, sikkert mellom 50 og 100 stykker, til tross for at det foregikk meget mer nede i sentrum, hvor årets julegran ble tent på samme klokkeslett, altså 17.00. Årets julegran ble forøvrig hentet fra Åsen, nærmere bestemt utenfor Haugåstunet sykehjem. Man hadde med seg kaffe på en termos og to kopper til tårnet i eftermiddag, så det ble en trivelig førjulsstund blant barn og voksne. Undertegnede hadde også med lommelerken og man fikk således tatt en real slurk, som brant og varmet godt nedover halsen. Skål for det!

Man er i ferd med å legge bak seg en usedvanlig kald uke. På det varmeste har det vært -1 på gradestokken her på altanen denne uken, mens den på sitt kaldeste (i går) viste -6,5. I skrivende stund er det -4 grader her på Eiganes, men det har vært sol hele uken og lite vind, og da skal man ikke klage så meget, mener nu engang jeg. Parafinkaminen i stuen har stått på hver eneste aften denne uken og man har begynt å fyre i jøtulen inne på kjøkkenet. Folk har klaget verre enn verst over kulden, denne uken, men det er da vitterlig ikke bedre med sludd, vind og +2.

En 49 år gammel mann sitter for tiden i kasjotten efter å ha forgrepet seg på flere eldre quinder og menn i alderen 80 til 90 år på nord-Jæren. Man omtalte herren i et tidligere innlegg og nu har han fått forlenget sitt opphold som varetektfengslet. Det har kommet frem i mediene denne uken at herren tenner meget på eldre menn og at de fleste av hans ofre skal være nettopp menn. Disse herrene rundt livets middagshøyde er merkelige vesener. Enten vil de ha ungdommer eller så tenner de usedvanlig meget på senile personer. Fy fy!

Helgen har vært rolig også denne gangen. Gårsdagens planlagte invitasjon ned til Hildegunn (som jeg ikke har nevnt tidligere fordi jeg ble bedt først torsdag) ble avlyst fordi hun ble rammet av oppkastsyke i går og i natt led hun visstnok meget, i følge Turid, som telefonerte undertegnede i eftermiddag. Turid på sin side hadde talt med Jarlfrid tidligere i dag og sistnevnte var naturligvis 100% fullt oppdatert på Hildegunns helsetilstand. For mitt vedkommende ødela det ikke helgen at sammenkomsten ble avlyst. Naboen, Turid og undertegnede fikk nemlig en hyggelig stund i villaen i går aften og drakk bare moderate mengder med alkohol. Man tittet på fjernsynet, blant annet "Moonraker" på Tv3 med Roger Moore i hovedrollen. Det var en spennende film, selv om jeg nok har sett den før. Turid reiste hjem igjen omkring en halvtime inn i søndagen, mens naboen og jeg ble sittende oppe og tale om løst og fast en drøy times tid til. Før han gikk hjem i natt smurte jeg på brødskiver med majones og kokt skinke til oss begge. Det var god nattmat.

Det går mange rykter omkring HoT Open Mind for tiden. At det blir åpning den 3. desember, som tidligere antydet i Rogalands Avis, er det vel de færreste som tror på for tiden, men det er visstnok en og annen som ennu lever i håpet. Datoen 11. desember har også versert, men herr Tomas - den ene av de to innehaverene - kunne på direkte forespørsel fra den lærde quinde ikke bekrefte at det blir åpning på den datoen heller. Konklusjonen til den lærde quinde er at det har oppstått uforutsette problemer (muligens med skjenkebevilgningen) og at man ennu ikke vet når man kan erklære en ny homo-æra i byen for et faktum. Uansett om det blir åpning før jul eller ei, når det nu engang skjer kommer undertegnede og hele hennes harem til å være til stede.

Tirsdag var det personalmøte på lærerværelset og undertegnedes sak om for dårlig vasking av kaffekoppene på lærerværelset, ble tatt opp - og det av undertegnede personlig. La oss håpe at mine kolleger herefter blir flinkere til å vaske opp efter seg. Visse saker, som rektor tok opp, var nok hakket viktigere enn kaffekoppene på lærerværelset, men det er med de små ting trivselen begynner... Ukens norskundervisning har gått bra i alle mine tre klasser. Man begynte med undervisning om kåseri-sjangeren i slutten av uken, noe man skal avslutte i midten av neste uke. På fredag hadde man tre timer med teori i heimkunnskap. Neste uke skal man bake julekaker i heimkunnskapstimene, som seg hør og bør rett før jul.

Siden forrige innlegg er også datoen satt for prinsebryllupet i Storbritannia. William og Kate gifter seg fredag 29. april i Westminister Abbey; den samme kirken som dronning Elizabeth og prins Philip giftet seg i for 63 år siden. Det var også der prinsesse Dianas begravelse foregikk i september 1997. Prins Charles og Lady Diana Spencer valgte å gifte seg i St. Pauls Cathedral. Man må ikke forveksle Abbey-kirken med Westminister Cathedral, som er den katolske hovedkirken i Storbritannia. Torsdag sendte den lærde quinde gratulasjonskort til hennes majestet Elizabeth II, i anledning sønnesønnens forlovelse.

Man ønsker alt godt for den kommende uke!

Toril

mandag 22. november 2010

Spesielrapport fra Oldboys ringe dagbok

Godtfolk!

I dag fikk jeg tilsendt de tre siste innleggene fra herr Oldboys ringe dagbok, som forfattes der nede i Thailand. Her følger dagens innlegg:

"For å fortsette der jeg slapp i går, så gikk heldigvis atrieflimmeren over etter bare to-tre timer, og det var jo en lettelse. Jeg hadde liten matlyst etter å ha sovet så lenge, men i tretiden laget jeg en svær porsjon jordbær-smoothie, tror det var nesten en halv liter, men jeg fikk i meg alt sammen likevel. Unnskylder meg med at jeg ikke bruker sukker i den, så da er det så sunt atte. Men mesteparten er tross alt isbiter og jordbær, og så litt yoghurt og skummet melk. Det er det hele. Ikke så veldig fetende, håper jeg.

I femtiden ruslet jeg over elva til Rimping for å handle. Skulle ha en del «dyre ting» i dag, så jeg handlet faktisk for 340 kroner. Kjøpte «low fat whip cream» på sprutflaske (og oppdaget at jeg hadde fra før da jeg kom hjem), to sorter naturell yoghurt, «european» og «greek» i halvlitersbokser (har ikke testet dem før), smør, grønn koffeinfri te (90 kroner bare for den, 50 poser), tomater, BBQ-skinke, jordbærsyltetøy, sviskeyoghurt, skummet melk, lettrømme (det har de ikke hatt før, australsk), bacon, en nakkekotelett og crabsticks.

Til middag spiste jeg to brødskiver, en med skinke og en med crabsticks, med koffeinfri grønn te til, samt den siste skiven av Einars frukt- og nøttekake. Og det var dagens matprat.

Dagen i går var den viktigste dagen under Loy Kratong-feiringen (eller YeePeng, som det også heter her i byen, lurer på om det er på nord-thailandsk), for det var i går det var fullmåne. Det var et hav av arrangementer over hele byen og en sjau uten like, så jeg holdt meg like godt hjemme. Det var til og med HIV-forebyggende kampanje blant arrangementene. Meget prisverdig.

Jeg var dessuten ikke helt patent i magen, ikke kvalme, og klumpen i halsen er nesten borte, men hadde sånn litt lettere form av magesjau, så det var greit å ta det med ro. Jack ringte og ville jeg skulle bli med ut, men jeg motsto fristelsen og sa nei. Skulle jeg gått ut på noe, så måtte det vært her i nærheten. Han ville på Warm Up og spise middag, men det er på andre siden av byen.

I stedet tente jeg sju rosa lys som jeg satte opp på rad og rekke på balkongrekkverket. Det var såpass stille at de brant fint, men trekken gjorde likevel at de brant fort ned. Og så satt jeg på balkongen og så på lysene og betraktet himmelen, som var fullt besatt av tusenvis av fakkelballonger. En og annen flott rakett ble også skutt opp. Og så var det litt av et kjør i tempelet på andre siden av gaten, og på fortauene utenfor, og ellers langs hele elva, var det boder i massevis som solgte kratonger i alle fasonger. Noen var svært kreative i utformingen, og noen de rene kunstverk, og det aller meste var laget av nedbrytbare materialer, siden de blir satt ut på elva. Utover kvelden tok det seg opp med både fyrverkeri og smell og leven, og tempelet holdt åpent til langt på natt, selv om de vanligvis stenger portene i nitiden.

Etterpå leste jeg mye i «Lightning»-boken og slappet av med noen norske tv-programmer, det ble Nytt på nytt og Beat for beat fra fredag. Når jeg hadde det på laveste kvalitet i overføringen, gikk det rimelig bra uten å hakke, Chrome-nettleseren. Det er tydeligvis stor forskjell på nettlesere i så måte, så nå ser jeg tv bare i Chrome, surfer vanlige nettsider i Firefox, og sjekker nettbanken i Opera eller Internet Explorer.

Jeg la meg før tolv, leste og la kabal på mobilen, og sovnet ikke før jeg hadde vært oppe og spist en iskrem i tretiden. Da sovnet jeg imidlertid skikkelig og sov godt helt til alarmen ringte klokka ti. Da var det bare å stå opp og gjøre seg klar til byvandring, i håpet om at vaskedamene ville innfinne seg mens jeg var borte. Dog har jeg min tvil om at de dukker opp i dag, i og med at det er blåmandag for noen og hver her i landet i dag.

I går kveld opplevde jeg ny rekord i sein tilbakelevering av klesvasken, hele seks dager etter at jeg leverte den inn, kom det reine tøyet tilbake på døren. Jaja, det var ikke noen krise, for jeg hadde fortsatt noen reine klesskift i huset, men ikke begriper jeg hva det er som hindrer dem i å levere det tilbake tidigere. De fleste vaskerier her reklamerer jo med at man får tøyet sitt tilbake samme dag. Man føler seg lavt prioritert!

I dag er det fortsatt Loy Kratong-festival her i byen, men den store feiringen er over. Akkurat nå er det noen som slår på tromme i vårt lokale tempel, og så er det litt "chanting" fra tempelet, men ellers er det rimelig fredelig. Noen arrangementer pågår imidlertid fortsatt i mer sentrale områder. Det er vel turisme-myndighetene som vil tvære det meste ut av feiringen. Det kan man jo ikke si så mye på, man har sterkt behov for at turismen tar seg opp igjen her i området. Det har vært smalhans lenge nå innen den næringen.

Enten det nu blir vasking eller ikke, så tar jeg i hvert fall mandagsturen til Tapae Gate. Ha en fin dag."

---------------------------------------------------------------------------------

Så var det undertegnedes egne ord som skal forfattes. Da naboen og bloggens o' store forfatterinde reiste til vårt viktige embete i skoleverket i morges hoppet det et rådyr rett foran bilen vår på Tasta - og det midt i boligområdet. Jeg tipper dyret hadde holdt til ved skogene rundt lille og store Stokkavann, men hva det stakkars dyret gjorde så langt unna sitt rette element, vites ei. Håper det kom seg unna trafikken i alle fall. Borte ble det og man kom seg vel frem.

I dag underviste jeg i litteraturhistorie i den ene norskklassen, med vekt på tekster med litterære motsetningspar, blant annet en tekst av Jan Kjærstad. I den andre klassen viet man i dag hele dobbelttimen til nynorsk grammatikk, som er et herk uten like. Jeg strever selv med å huske alle reglene fra gang til gang og måtte friske opp hukommelsen i formiddag og endte opp med å bruke en hel fritime på undervisningsopplegget for dobbelttimen. Det til tross for at 30 minutter av den halvannen timen skulle brukes til å løse grammatiske oppgaver. I alle fall ga jeg elevene i hjemmelekse til neste time å løse oppgavene 1-4 samt 6b på side 113 i pensumboken, så får jeg sørge for å stille ennu bedre forberedt til den timen. Bank i bordet!

Jeg ble noget arg på enkelte av mine kolleger i dag og sa rett ut så flere hørte det at urenslige mennesker og folk som ikke gidder å gjøre de pålagte plikter kommer til å havne i uføret, om det ikke blir en endring. Jeg skrev dessuten opp saken det gjaldt på sakslisten for morgendagens personalmøte under eventuelt. Listen henger alltid oppe mandag og tirsdag den uken det er personalmøte (hver 14. dag) nettopp for at man skal kunne føre opp saker man ønsker skal tas opp. Det som hisset meg opp var at jeg fant flere nærmest uvaskede kaffekopper inne i skapet; kopper som var helt brune innvendig og hadde merker av leppestift utenpå. Det er enkelte, dessverre sikkert 6-7 stykker, som aldri gidder å vaske kopper og lignende før de setter de inn i steameren. Noen tror tydeligvis at når steameren spyler oppvasken i tre minutter, ja da blir den ren, men slik er det naturligvis ikke. Steameren er ingen oppvaskmaskin, for svarte hannkatte! Den bare spyler oppvasken i varmt vann, slik at bakteriene dør, men er ikke koppene og den andre elendigheten vasket eller skylt grundig fra før av så blir det jo ikke rent. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har funnet ekle kaffekopper oppi skapet vårt og hver gang blir jeg arg. Neste gang kan det fort bli voldelige tilstander på lærerværelset...

En god kollega av meg, viss navn er Tallak, - han har mor fra Færøyene og far fra Stokka - hadde med seg kaninkjøtt til skolen i dag. Jeg kjøpte av han halvannen kilo, jmf. avtalen vi gjorde om kjøp sist uke. Hans spreke svigerfar (på 79 år!) jakter på kaniner både lovlig og ulovlig, til glede også for lærde quinder altså. Det er fantastisk å komme over slik flott kjøtt. Jeg koser meg stort på kjøkkenet når jeg kan lage god middag og da jeg var vel hjemme efter dagens lærergjerning brukte jeg ganske meget tid på å lage en deilig kaninfrikassé. Jeg kokte kjøttet godt, tok så noget kraft fra kjelen til saus, men lot det koke videre. Av kraften laget jeg en deilig saus, men brukte også noget mel, noget buljong, smør og vann for å oppnå ønsket smak og konsistens. Hadde også en dl med helmelk oppi sausen. Jeg kokte opp friske grønnsaker i en annen kjele. Til slutt tok jeg de kokte grønnsakene (uten vann!) og det kokte kjøttet og kastet det oppi sausen, som så sto og småkokte i 10-15 minutter. Jeg serverte kokt makaroni ved siden av. Maten smakte fortreffelig og vi har nok til å spise kongelig også i morgen.

I aften må man vie mellom en og to timer til lærergjerningen. Ellers blir det en vanlig aften foran fjernsynet. Jeg har tenkt å lese videre i mine to romaner i aften og kose meg sammen med mor i stuen mens vi ser på Dagsrevyen og kanskje et debattprogram. I morgen efter lærergjerningen skal jeg på kafé sammen med Tove Johs-Castell, trolig den på Straensenteret. Dog blir det sikkert en lang arbeidsdag før man kan slappe av sent på eftermiddagen. Skulle forresten noen ha spørsmål omkring Gotha-kalenderen (Europas kongelige familier), super-hundreåringer eller ønsker sladder fra byens skeive miljø, er det bare å ta kontakt på Facebook. Heter Toril Amalie Zachariassen Klemetsen. Faste lesere må bare legge meg til som venn.

Takk for meg. Toril

søndag 21. november 2010

Sludd over Stavanger

God søndag!

I dag har det tidvis vært noget ruskete vær med noget vind, sludd og regn. Gradestokken viser i skrivende stund tre varmegrader, men så sent som i går aften var det en minusgrad da man tittet ut på altanen. Det har generelt sett vært kaldt vær de siste to ukene med opp til flere frostnetter. Jeg tror dette er et forvarsel på nok en kald og snørik vinter. Sist uke var det også en morgen det snødde da naboen og jeg reiste til skolen, men snøen la seg bare en times tid, så var den en saga blått. Da mor var i kirken i formiddag gikk jeg meg en tur til sentrum og tilbake igjen. Jeg var innom den nye Deli de Luca-kiosken ved torget, nærmere bestemt tror jeg gaten heter Skagen. Der kjøpte jeg meg et lite kakestykke, som jeg nøt på hjemveien mens jeg tittet på folk og biler som passerte.

I går aften ble det like stille og fredelig som jeg hadde forestilt meg at det kom til å bli, men jeg kjedet meg så absolutt ikke. Fjernsynet, Gotha-kalenderen, et gammelt opptak av en dokumentar om den greske x-kongefamilien, kaffekoppen, glasset med eggelikør og mors selskap sørget for det. På bordet hadde man dessuten både påsmurte rundstykker og kakestykker. Min gamle mor var en ivrig kryssordløser i går aften og strevde meget med kryssordet i siste utgaven av "Se og Hør". Hun brukte briller og jeg satt med forstørrelsesglasset og studerte Gotha-kalenderen. Vi var sikkert litt av et husmoderlig syn der vi satt som to senile bestemødre på en lørdagsaften. På Tv3 gikk det en James Bond-film med Roger Moore, men jeg fikk bare sett slutten av den fordi vi så mest på NRK og Tv2.

I løpet av helgen har jeg også lest meget i to vidt forskjellige romaner; nemlig "Etter begravelsen" av Agatha Christie og "Kornet og freden" av Åsta Holth, sistnevnte med handling fra skogene i Hedmark. Åsta Holth er pensum i ungdomsskolen, således kan det sees på som en plikt å lese noget av henne, men det føles på ingen måte slik. Handlingen er spennende og dreier seg om livet til finske innvandrere og om hvorledes de hadde det efter de slo seg ned i de dype skogene i Hedmark. Det var hårde bud på den tiden, ja... Boken er en del av en triologi, så det blir meget lesing fremover da jeg ikke ser poenget med å lese bare en bok. Har man først begynt å høre historien om en slekt så vil man jo også vite hvorledes det ender. I "Etter begravelsen" er det Poirot som bryner hjernecellene sine i jakten på en kaldblodig morder.

Klokken 15.30 nøt mor og jeg søndagsmiddag, i dag bestående av stekte medisterkaker med rødkål, kokte mandelpoteter, erter og hjemmelaget brun saus til. Omkring klokken 17.00 var jeg på Sola flyplass og hentet den skallede og hans kamerat Frits, efter heisaturen til hovedstaden. Efter å ha kjørt hjem Frits inviterte jeg naboen innom villaen og serverte han mikrobølgeovn-oppvarmet middag og etterpå ble det kaffe med kaker til. Han avla også en kortfattet rapport fra hovedstaden, blant annet kunne han berette at det hadde vært rent så trivelig på den skeive nattklubben London. Han og Frits hadde havnet på nashspiel på et sted som heter Galgeberg og dro ikke tilbake til hotellet med drosje før omkring 05.30 i morges. Naboen berettet også at det var 2-3 reality-kjendiser på nevnte nattklubb i natt og at enkelte fra den yngre garden danset oppå bardisken da det nærmet seg stengetid. Sikkert en festlig aften og natt, vil jeg tro.

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere Oldboys mangeårige kamerat, herr Ivar Andre, med at hans utkårede nylig fikk oppholdstillatelse og at de to nu endelig kan gifte seg. Hvorvidt det blir full rulle i domkirken eller stille og rolig hos byfogden, vites ei. Kanskje man velger å inngå ekteskap i bakgården i Murgaten med prost og feststemte gjester tilstede? Uansett, man gratulerer herren og hans utkårede på vegne av Stavangers lesbestand og lover å tenne lys på den store dag.

Herved ønskes alle en fortsatt god aften og en god natt!

Toril

lørdag 20. november 2010

Rapport fra siste dagers gjøren og laten

God lørdag, ærede lesere!

Til høyre sees fru Kristin Halvorsen (som rundet de 50 i høst) sammen med SV-veteran Hanna Kvanmo. Bildet ble tatt i 2005, noen måneder før Hanna sovnet inn.

Hanna Kvanmo satt på Stortinget for SV fra 1973 til 1989 og var parlamentarisk leder fra 1977 til 1989. Hun var den siste store politikeren fra det gamle fattig-Norge som gikk helt til topps i samfunnet. Hanna var høyst populær og var ikke redd for å tale politikere som Kåre Kristiansen (KrF) og Kåre Willoch (H) midt i mot.

Anledningen for dagens bilde er at Kristin Halvorsen i dag gjorde det kjent at hun takker ja til å fortsette som SV-leder og det er få som tviler på at hun blir valgt. Den lærde quinde gratulerer partiet og fru Halvorsen med en meget klok avgjørelse. Som ihuga SV-quinde har jeg selv fulgt partiet tett i en årrekke og har stemt på det siden 80-tallet. Som monarkist og ihuga royalist høres det kanskje rart ut at man stemmer på SV, som er for republikk, men man kan simphelten ikke stemme på et rasistisk parti (FrP) eller et rikmannsparti (H) bare fordi de vil bevare monarkiet. Det partiet undertegnede er 99,9% enig med, finnes ei, men SV (tett fulgt av Ap) er det partiet man synes man kan identifisere seg mest med.

SV ble dannet i det herrens år 1975 da Sosialistisk Folkeparti, Demokratiske Sosialister og uavhengige sosialister ble enige om å danne et nytt parti. Sosialistisk Folkeparti og Demokratiske Sosialister hadde i 1973 dannet Sosialistisk Valgforbund sammen med NKP, men sistnevnte (viss ideologi er leninismen og marxismen) ville ikke være med videre i 1975. Mange regner SV for å ha startet opp i 1961, det året Sosialistisk Folkeparti ble startet av Ap-utbrytere, som var misfornøyde med moderpartiets moderate politiske linje og særlig utenrikspolitikken. Det får holde om SV i denne omgangen.

Torsdag morgen kom rektor inn på lærerværelset mens han humret godt og ba om alles oppmerksomhet. Han begynte så å lese høyt fra Stavanger Aftenblad og artikkelen om det mislykkede lærermøte ved Kristianlyst skole dagen før. Våre kjære kolleger ved Kristianlyst skole måtte nemlig avbryte møtet da det begynte å dryppe urin i hodet på de fra guttetoalettet i etasjen over. Det ble så ille at de gule dråpene ødela både kaffen i enkelte kopper og viktige papirer. Enden på visen ble at lærerværelset måtte stenges og nu skal man fjerne takplater for å komme til de ødelagte rørene, som man antar er årsaken til nok et kapittel i Kristianlyst skole' lidelseshistorie. I følge rektor Torunn Steensland Dahle er dette bare det siste av flere bevis den senere tiden på at skolen er klar for søppeldyngen. I fjor måtte skolen stenge pga. midd, som kom ned i klasserommene fra måkereir på taket, og dataanlegget ved skolen er i følge fru Torunn det eldste anlegget ved noen Stavanger-skole. Dessuten er skolen slitt både her og der og råteskader har også begynt å gjøre seg gjeldene. Man kondolerer.

Det er meget som foregår av tentamener og prøver nu for tiden. I går, fredag, hadde bl.a. en av mine norskklasser tentamen i norsk. Den laget man så sent som torsdag denne uken, forøvrig et godt samarbeid mellom undertegnede og to kolleger, som også underviser i norsk på samme trinn. Vi hadde en mal å følge, men brukte også egne innspill til å lage oppgavene. Således hadde jeg tentamensvakt i to timer i går, så en time fri og så tre timer heimkunnskap. En slik dag kan tære på hodet og hodepine fikk jeg da også, men heldigvis gikk den bort igjen før det ble aften. Denne uken ble man også informert om at fravær for elevenes vedkommende nu skal føres på en ny måte, dvs. at en undervisningstime skal føres som 0,75, to timers fravær som 1,5 timer osv. Det er fordi en undervisningstime er 45 minutter. Rektor informerte meg denne uken også om at samme klasse som jeg i går grillet i norsk, skal ha mattematikktentamen neste fredag, således slipper jeg unna norskundervisningen den dagen og kan konsentrere meg ene og alene om det som skal skje i kokkesalen efter lunsj.

Neste uke skal alle 10. klasse-elevene delta på yrkesmesse onsdag efter lunsj. Jeg har undervisningsfri hver onsdag eftermiddag, men har ingen ønsker om å følge elevene på messen, så jeg håper det går de ansvarlige hus forbi at jeg evt. kunne vært med på opplegget. Jeg skal ligge lavt i terrenget mandag og tirsdag, så slipper jeg kanskje unna. På torsdag gjorde jeg klart opplegget for neste ukes undervisning i norsk for 9A og målene for uken ser ut som følger:
- Kjenne til ulike forfattere og eksempel på tekster fra de litterære
motsetningsparene
• Kjærlighet – kjønnsroller
• Helt – Antihelt
• Virkelighet – fantasi
- Lære sjangertrekk ved kåseri og kunne skrive et kåseri

Man vil benytte både tavleundervisning efter pekestokk-prinsippet, utdeling av oppgaver, som man skal levere inn for retting samt skriving av stil for å oppnå læreplanens mål. Skål for det!

Nu er det i alle fall helg i villaen, men de store planene har man dog ei lagt. Min kjære nabo er i hovedstaden sammen med Frits i helgen, hvor de skal fordele tiden mellom hotellrommet, nattklubben London og Hercules sauna. Jeg er glad han får reist og opplevd litt på sine gamle dager. Han er jo tross alt 65 år og selv om faren ble 84 er det jo ingen garanti for at han blir like gammel. "Dance while you can!", sa Shirley MacLaine en gang i tiden og man må også dra på sauna mens man ennu har helsen til det. Skål for det! Min gode venninne Turid er denne helgen med sin mor på hytten til morens søster i Alsvik, som jeg tror ligger i Strand kommune. Således føler man seg noget forlatt denne helgen, men min gamle mor på kammerset og jeg har klart oss alene før vi, så det så. Jeg kunne jo ha invitert Hildegunn og Jarlfrid, men det blir ikke det samme uten naboen og Turid, dessuten er det bare tull å gå ut før HoT gjenåpner, når enn det blir... Ingen vet visst når det skjer, men pytt sann.

I går kunne vi lese dødsannonsen til en 84-årig quinde, som mor og far hadde en viss omgang med i hine hårde dager. Sammen med ektemannen, som døde i 1999, 75 år gammel, arbeidet hun i en årrekke på et cruiseskip og da svigerforeldrenes helse begynte å skrante omkring 1980 flyttet de like så godt ut av huset sitt på Kampen og inn i villaen på Eiganes, hvor svigerforeldrene bodde. I 1983 døde svigerfaren brått under vedhogst, rett før han skulle fylt 80 år, men svigermoren levde helt til 1994 og ble 94 år gammel. Hun var født på Dronningmorens bursdag, 4. august 1900, og på 90-års dagen hadde svigerdatteren sørget for at hun fikk gratulasjonstelegram nettopp fra Dronningmoren. Så sent som sommeren 1993 husker jeg at Else hadde med seg svigermoren ut i hagen, men på slutten var hun på Stokka sykehjem. I 2007 fikk Else Parkinson og flyttet til en leilighet i tilknytning til saniteten på Tjensvoll, men i følge dødsanonnsen skal hun ha gått bort på SUS. Hvil i fred, quinde.

I aften har jeg tenkt å slappe av foran fjernsynet i stuen. Jeg har tenkt å smøre på rundstykker med godt pålegg, sette frem kaker og koke opp kaffe og ha på en kaffekanne. Det er hyggelig med litt godt på bordet på en lørdagsaften. Mor har talt på telefonen med begge sine døtre på østlandet i dag, så jeg får spørre henne ut om siste nytt når vi omsider får roet oss ned i stuen. Inntil neste gang ønsker man eder alt vel.

Hilsen Toril

onsdag 17. november 2010

Prins William har forlovet seg

Riktig god aften, godtfolk!

Til høyre: Den vordende dronninggemalinne Catherine av Storbritannia, her sammen med sin svigermor og andre medlemmer av kongefamilien, anno 2008.

Følgende kunngjøring ble sendt ut til godtfolk fra Clarence House i går eftermiddag:

"The Prince of Wales is delighted to announce the engagement of Prince William to Miss Catherine Middleton.

The wedding will take place in the Spring or Summer of 2011, in London. Further details about the wedding day will be announced in due course.

All media enquiries should be directed to Clarence House and St James’s Palace Press Office: 020 7024 5728 or 5729 or 5692 or 5618 or 5509 or 5510.

Queries about Miss Middleton should be directed to the above contact details."

Hennes majestet dronning Elizabeth II (84) skal være henrykt over at hennes barnebarn nu omsider har bestemt seg for at det er Kate han vil ha. De to skal ha kjent hverandre i 8 år og skal ha vært kjærester i flere år. Prinsens utkårede er datter av Michael F. Middleton (61), som har sitt daglige virke ved British Airways, og hans hustru Carole (55), født Goldsmith. Kate vokste opp i Bucklebury i Berkshire county. Hun skal ha studert ved Marlborough College, uten at undertegnede har klart å finne ut hvilke fag det skal dreie seg om. Den lærde quinde håper skolen har lært Storbritannias kommende dronning dannelse, genealogi og geografi; tre meget viktige fag når man skal bli dronninggemalinne.

Både prins William og frøken Middleton er 28 år gamle og burde således være modne nok i hodet nu til å forstå det ansvaret som venter dem den gangen Charles kaster inn årene. Prinsen av Wales, som forøvrig nettopp fylte 62 år, går selv fremdeles og venter på engang å bli konge, selv om han nu er i en alder da de fleste har begynt å planlegge pensjonstilværelsen sin. Charles er gift for annen gang med 63 år gamle Camilla, som bærer tittelen hertuginne av Cornwall. Dronning Elizabeth II har sittet på tronen i 58 år, men har fremdeles god helse og holder et høyt arbeidstempo, noe hennes mor også fremdeles gjorde da hun var på samme alder. Dronningmoren døde som kjent 30. mars 2002, 101 år gammel. I desember ventes også dronningen å bli oldemor for første gang, gjennom barnebarnet Peter Philips (33). Man gratulerer!

Da jeg kom hjem fra lærergjerningen i går ble jeg møtt av en meget oppfarende og stresset mor i entreen, som kunne berette at min søster Sissel hadde telefonert for å fortelle at hun hadde hatt et uhell med bilen på morgenkvisten. Hun hadde rett og slett sklidd av vegen på veg til sin gjerning som tannlegeassistent og ødela bilen så meget at den ikke ble kjørbar efter hendelsen. Dog skal hun selv ha kommet fra det med helsen i behold, med bare et sår i pannen og en øm hånd. Hennes døgenikt av en mann, Kjell, fikk kjørt for å hjelpe henne mens de ventet på at en redningsbil fra NAF skulle dukke opp. Mor blir alltid så engasjert og oppfarende av å få nyheter på telefonen, men verken Sissel eller Bente lærer... Jeg har sagt det før at de bør ikke telefonere midt på dagen med røffe nyheter, for da er bare mor hjemme og hun kan jo få slag om nyhetene er røffe nok. Dog kan man jo ikke nekte folk å telefonere sin egen mor, så de får nå bare gjøre som de vil. Jeg telefonerte Sissel ved 18.30-tiden og fikk bekreftet mors historie og heldigvis hadde altså alt gått bra.

I går var det verken seksjonsmøte eller personalmøte på lærerværelset, noe som er usedvanlig på en tirsdag, som er ukens faste møtedag på ungdomsskolen. Ei heller har det vært fravær i kollegiet denne uken. Bank i bordet! Mandag gikk norskundervisningen sin vante gang, med unntak av en episode, som endte med at jeg kastet en elev ut på gangen for resten av timen. (Her skal man ikke gå i detaljer.) I går var det ingen som fortjente et opphold på gangen, og heldigvis for det, for i går hadde man skriftlig-muntlig prøve i akkurat den klassen. Jeg brukte gårsdagens fritimer til å rette så mange norskstiler som jeg rakk. De siste 5 rettet jeg for kort tid siden og nu er karakterer satt og stilene kan leveres ut igjen i morgen. Setninger som "Han hvet ikke hva som her sjedd" og "Den Kroatsiske komisæren var mot forslaget" dukket opp og min røde rettepenn fikk kjørt seg - og det grundig. Dog ga jeg ingen stryk, selv om en elev var i grenseland denne gangen fordi han bare skrev to sider - jeg hadde satt mellom 3 og 6 datasider som mål - samt fordi han rotet meget og mer enn meget med grammatikken sin. (Da det er sagt dukker det sikkert opp en og annen skrivefeil her i min ringe blogg også, men pytt sann...)

Også i dag har man hatt en grei arbeidsdag på Tasta. Dog var dagens høydepunkt handleturen til Kvadrat efter lærergjerningen. Jeg hadde på forhånd avtalt med min skallede nabo at jeg skulle få låne bilen hans i eftermiddag. Onsdager er en super dag å ta seg en handletur på fordi jeg kun har undervisning på formiddagen. Naboen hadde derimot også undervisning første time efter lunsj, så jeg satte meg ned med diverse papirarbeid den timen, mens jeg ventet på at vi kunne kjøre hjem. Jeg var bare innom mor for å informere henne om at jeg ville reise til Kvadrat - denne turen ble nemlig bestemt på sparket i dag - og for å høre om hun ville at jeg skulle kjøpe med noe til henne. Hun ba meg kjøpe med evt. julegaver til efterkommere, hvis jeg skulle komme over noe billig eller noe meget flott.

På Kvadrat fikk jeg et par meget hyggelige, dog noget hektiske timer. Finn Schjøll herjet inne på "Til bords" og det var mange nysgjerrige tilskuere, som nok lurte på hva han hadde der å gjøre. Antageligvis var han leid inn for å lage litt liv og røre nu før jul, i håp om å få salget til vers, men i alle fall neiet jeg ydmykt i det jeg passerte han ute på gangen. (Han holdt på å signere et eller annet rett ved butikkens inngang fra gangen.) Herren er forøvrig en meget dannet og kultivert person med både humor, fargesans og kjennskap til skikk og bruk. Enkelte jevnaldrende (og noget yngre) herremenn med samme sexuelle legning her fra oljehovedstaden har et og annet å lære fra nevnte herremann, mener nu engang jeg. Livet er faktisk ikke bare unggutter, Bjergstedparken, pils, gaysir og Playa del Ingles...

Jeg var innom 8 forskjellige butikker på Kvadrat, men handlet bare på Cubus, Hennes og Mauritz og Lindex. Jeg kjøpte julegave til min kjære sønn samt til min skallede nabo, men røper naturligvis ikke her hva jeg har kjøpt (skjønt butikkene jeg var innom gir vel et hint...) Til meg selv kjøpte jeg en ny t-skjorte, to par hvite sokker, en ny fest-stakk, pudder og en ny jakke, som kostet 349 kroner. Det blir stas å ikle seg den nye jakken og vise den frem for kollegaene i morgen. Til mor kjøpte jeg også en stakk, som var satt ned fra 350 til bare 99 kroner, samt nye hårklemmer. På veien hjem kjørte jeg innom Helgøs matsenter på Eiganes (eller Stokka, som noen mener det heter der, dog det er feil) og handlet inn matvarer for rett under 300 kroner.

Mor ble glad for det jeg kjøpte med til henne og som takk for lånet av bilen fikk naboen 50 kroner i bensinpenger samt kaffe og kaker i villaen ved 19-tiden. Selv må jeg si meg fornøyd med dagens handel, men det ble dårlig med innkjøp av julegaver, så det blir nok både en og to slike turer til før julehøytiden setter inn. Det var alt for i denne gang.

Toril

søndag 14. november 2010

Rapport fra helgen

God søndag!

Til høyre sees nok en gang Eunice Bowman fra Storbritannia, som var nesten 112 år gammel da hun gikk bort 16. juli i år. Fotografert sammen med henne er datteren Connie.

Constance (Connie) Thompson var den eneste gjenlevende av Eunice' 4 barn, efter at sønnen Thomas døde i 2007. (Datteren Doris hadde gått bort i 1997, 73 år gammel, mens sønnen Norman døde i 1987, 67 år gammel.) Dog slet Connie meget med å holde tritt med sin spreke mor. Diverse helseproblemer gjorde sitt til at Connie led meget de siste par årene av sitt liv. Da moren rundet 111 i august 2009 satt Connie i rullestol og elendigheten var lett å spore. På vårparten i år sovnet hun stille inn, 83 år gammel. Dermed overlevde Eunice alle sine 4 barn fra sitt første ekteskap. Eunice' mor ble 92 år gammel og morens foreldre ble 82 og 83. Faren ble 74 og hans foreldre igjen ble 62 og 79.

I går aften hadde man besøk av Turid fra Sandnes og den skallede fra samme gate. Vi koste oss sammen med mor, med kaker og kaffe, fjernsynet og efterhvert med sterkere saker. Mor trakk seg tilbake omkring klokken 22, men det gjorde ikke vi. Det var vel heller da vi satte i gang for fullt. Min gode nabo hadde en festlig historie å fortelle oss fra et vorspiel her i byen fredag. Kameraten Frits hadde havnet borti litt av en huskestue under festligheter hos en tannlege her i byen, som utartet seg dithen at naboens kamerat Einar havnet i håndgemeng med en herremann i 40-års alderen. Årsaken til huskestuen var visst at denne herremannen hadde vært noget frekk i kjeften og sagt vel for meget om visse sarte temaer, noe naboens kamerat Einar ville ha seg frabedt. Det skal ha vært 7-8 personer tilstede på dette vorspielet, blant annet også Hansemann og Rikard.

Det er rart at det har så lett for å bli bråk når avdankede herremenn møtes over sterkere saker. Kan man ikke heller være venner og vel forlikte, slik som tilstanden alltid er i villaen under sammenkomster. Samme hvor meget som konsumeres hos meg og uansett hvor meget min gode venninnes hengejur rister i utakt til musikken, så er det aldri krangling og den slags tull på gang. Vi er alltid venner og vel forlikte, nyter det sterke og slarver om ditt og datt. I går var intet unntak, selv om vi kun var tre stykker samlet (med unntak av mor.) Naboen vet så meget om det som skjer i vårt skeive miljø, blant annet vet han at det ikke er 100% sikkert at det blir HoT-nyåpning den 3. desember, på grunn av kluss med skjenkebevilgningen. Den informasjonen hadde han hørt fra Frits, som hadde plukket det opp på overnevnte vorspiel. En (eller flere) av herrene, som han kastet innpå sterkere saker sammen med, hadde talt med Tomas personlig, så da er det vel hold i usikkerheten, vil jeg tro. Man krysser fingrene for den 3. desember.

Naboen ville en tur ned til sentrum for å treffe en kamerat, men Turid og jeg ble sittende igjen i villaen, hvor vi blant annet tittet på gamle bilder, talte om løst og fast og hørte på musikk. Naboen ble bare borte halvannen time, fordi det var lange køer overalt hvor han og kameraten hadde prøvd å gå. De prøvde å komme seg inn både på Cementen, Checkpoint og Garmann, dog uten hell. På Garmann snudde de fordi det var så mange ubehagelige mennesker ved inngangsdøren og de to andre stedene hadde endeløse køer. De hadde visst prøvd å stå i kø utenfor Cementen i 15-20 minutter, men ga til slutt opp prosjektet. Heldigvis kom han alene tilbake, ei heller ble vi sittende noe lenger enn til omkring klokken 02.45, rett og slett fordi at jeg ble så trøtt og sliten. Det holder lenge å sitte oppe halve natten når man ikke er ute på byen, så det så. Vi hadde i alle fall en trivelig aften sammen.

Dagen i dag har forløpt stille og fredelig. Man hadde naboen over på søndagsmiddag tidligere i dag og i aften har mor og jeg kost oss med nybakt sjokoladekake, som jeg plutselig fikk lyst til å lage for et par timers tid siden. Rykende fersk sjokoladekake er noe av det beste som kan nytes til en kaffekopp. Nu må jeg sette av en times tid til morgendagens undervisning og avslutter herved dagens innlegg.

Toril

lørdag 13. november 2010

Rolig sammenkomst i villaen i aften

God lørdag!

Først vil jeg gratulere Gladys Herriott fra Iowa, USA, med vel overstått 109-års dag. Hun giftet seg med Theron Herriott for 89 år siden. Han ble 94 år gammel. Paret fikk to døtre og to sønner. En datter i 70-års alderen lever ennu, mens datteren Neva døde i vår, 80 år gammel. Sønnene (Virgil og Lyle) ble henholdsvis 85 og 77 år gamle. En svigerdatter døde av hjerteinfarkt på et hospital i 2006, 83 år gammel. Flere barnebarn har også forlatt verden, men Gladys gir ikke opp av den grunn. Hun har nu bodd på sykehjem i flere år. Hennes egen far ble 67, mens moren ble 83. Den sterke helsen kan kanskje tilskrives genene fra farmoren, som ble 90 år gammel. Den lærde quinde ønsker alt vel for fremtiden!

Det har vært en travel uke for undertegnede. Seksjonsmøte, allmøte, vikartimer og egne undervisningstimer med dertilhørende planlegging, retting av prøver osv. har krevd sin quinde denne uken. Onsdag var hele tre kolleger fraværende; to grunnet sykdom, den siste på grunn av obligatorisk livredningskurs for svømmelærere. Torsdag var to kolleger fraværende. Alt i alt hadde jeg 6 vikartimer denne uken. Tirsdag aften var jeg dessuten på kunstutstilling på Bryne sammen med Tove Johs-Castell og hennes venninne Laila. Man beklager at det har blitt lite blogg-skriving denne uken. Lyspunktet er at helsen har vært god de siste dagene.

I går var naboen med på storhandel på Helgøs matsenter efter lærergjerningen. Undertegnede handlet matvarer for godt over 500 kroner, riktignok inkludert en pakke skråtobakk og en pakke med rød mikstur. Jeg har blant annet handlet inn surkål, medisterfarse, mandelpoteter og har store planer om å lage søndagsmiddag for mor, naboen og meg selv i morgen. Jeg kommer til å lage medisterkakene nu i eftermiddag, resten skal man ordne i morgen eftermiddag. Det er ikke meget arbeid når medisterkakene først er ferdige, men hjemmelaget saus er jo en liten kunst i seg selv, dog finnes det ikke bedre saus enn den man selv lager fra bunnen av. Har også kjøpt inn erter til middagen. I dag skal mor og jeg prøvesmake medisterkaker på lefse, omkring klokken 18.00. Håper jeg rekker å bli ferdig med medisterkakene til da. Naboen er invitert allerede 19.30 på før-kalas, mens Turid ankommer mellom 20.00 og 20.30, jmf. hva hun sa på telefonen i går aften. Det skal bli en hyggelig aften, håper jeg! (Hildegunn er redusert av en forkjølelse for tiden og holder seg på betryggende avstand.)

Man satser på å komme sterkt tilbake med et lengere og mer fyldig innlegg efterhvert. Inntil da ønsker man ens lesere en flott aften i kong alkohols tegn!

Toril

mandag 8. november 2010

Verdens eldste person er død

Godtfolk!

Til høyre har man i dag bilde av (fra venstre) Eugenie Blanchard fra Frankrike og Eunice Sanborn fra Texas, USA.

Eugenie Blanchard, som var verdens eldste person, døde 4. november, 114 år og 261 dager gammel. Tittelen "verdens eldste person" gikk på samme dato over til enkefru Eunice Sanborn, som bor på et gamlehjem i byen Jacksonville i Texas, USA. Hun var gift tre ganger, men har nu vært enke i en mannsalder allerede. Hennes eneste barn, datteren Dorothy E. Hendrick, var 88 da hun døde i 2005.

Her følger en liste over de 10 eldste super-hundreåringene per 8. november 2010:
1) Eunice Sanborn fra Texas, USA, født 20. juli 1896.
2) Besse Cooper fra Georgia, USA, født 26. august 1896.
3) Walter Breuning fra Montana, USA, født 21. september 1896.
4) Chiyono Hasegawa fra Japan, født 20. november 1896.
5) Venere Pizzinato fra Italia, født 23. november 1896.
6) Shige Hirooka fra Japan, født 16. januar 1897.
7) Mississippi Winn fra Louisiana, USA, født 31. mars 1897.
8) Dina Manfredini fra USA, født 4. april 1897.
9) Jiroemon Kimura fra Japan, født 19. april 1897.
10) Komiya Miyazaki fra Japan, født 20. august 1897.

(Nummer 9 skal visstnok være en herremann, hvorav de tre andre fra Japan er skrantende quinder.)

Listen over Norges eldste personer inneholder dessverre ingen super-hundreåringer lenger. Pr. 8. november ser den slik ut:
1) Helene Andrea Nilsen fra Drammen, født 7. april 1901.
2) Signe Alvilde Sørlie fra Asker, født 19. april 1902.
3) Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal, født 29. juni 1902.
4) Jenny Elise Pedersen fra Bergen, født 24. juli 1902.
5) Brita Mathilde Arefjord fra Fjell (Hordaland), født 25. januar 1903.
6) Gulovna K Askildsen fra Bergen, født 31. januar 1903.

(Norges eldste mann er i skrivende stund Håkon Asbjørn Skøien fra Jevnaker, født 29. desember 1905. Det er lenge siden sist Norge verken hadde herremenn over 105 år i live eller super-hundreåringer, men det bedrer seg sikkert igjen, kanskje allerede på nyåret...)

Her i Stavanger har man nu arrestert en mann på 49 år, som skal ha forgrepet seg på flere senile quinder mellom 80 og 90 år. At det går an å være så stygg mot våre eldste, er for meg uforståelig. Mannen må jo være nærmest hjernedød. Flaks for han at det var politiet som fikk tak i han, for hadde bloggens o' store forfatterinde kommet over han først kunne det fort endt med en tur til legevakten efter et møte med min solide paraply, som i følge frøken Hildegunn ser sterk nok ut til å kunne brukes som dildo. http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5375596.ece

Man har lagt bak seg en stille og fredelig helg her i villaen. Det foregikk ikke noe spesielt verken fredag eller lørdag, men så har man da heller ikke vært helt på topp, helsemessig sett. Selv om jeg var på jobb igjen fredag var formen ganske dårlig og fredag aften måtte jeg legge meg tidlig fordi jeg fikk migrene i tillegg til halsonden. Det var i grunnen en begredelig aften, for mor var heller ikke i slaget og naboen hadde tidligere på dagen fått beskjed om at en fetter hadde gått bort, bare 60 år gammel, så det var mange gode grunner for sengeleie den aftenen. Akk, slik en elendighet.

Lørdag kjørte man sammen med naboen til Madla Amfi, hvor man handlet for over 400 på Mega. Jeg har funnet ut at mor og jeg spiser for omking 1000 kroner hver eneste uke. Det er jo på grensen til vanvidd at en giktbrudden 63-åring og en 90-åring skal trenge så meget mat hver eneste uke, men det kan jo hende at man spiser noget vel luksuriøst. F.eks. hadde man denne helgen kjøttmiddag både lørdag og søndag; leverkaker på lørdag og stek med kostelig tilbehør til søndagsmiddag. Også liker jeg å by naboen på middag, både en og to ganger i løpet av en uke. Jeg liker også godt pålegg på brødskiven, gjerne hvitost, kokt skinke, sild og egg. At folk kan overleve på havregrøt, knekkebrød, tarvelig pålegg og tynn saft er for meg ganske uforståelig. Godt brød med smør, kokt skinke, egg og majones på, kultrmelk i glasset og sterk svart kaffe i koppen, kanskje med en ørnliten skvett hjemmebrent oppi, det er det som er skikkelig hverdagskost.

Lørdag aften var naboen innom på kaker og kaffe og vi koste oss med Fleksnes og De ukjente, som seg hør og bør på lørdagsaftener når man ikke holder kalas. Fredag hadde jeg telefonert Turid og Hildegunn og informert om at det kom til å bli rolig i helgen, så da det ble på sitt roligste angret jeg nesten litt, men jeg hadde også godt av å samle krefter og bli frisk igjen. Sent lørdag aften fant naboen og jeg ut at vi kunne kjøre oss en tulletur til sentrum for å myse på livet. Vi prøvde å kjøre inn der HoT skal åpne opp igjen - man hadde lyst til å være litt nysgjerrig - men det var visst ikke lov å kjøre der, dessuten kom det akkurat en politibil forbi og det var folk både her og der, så vi ga opp. På hjemveien kjørte vi innom en bensinstasjon i Løkkeveien og kjøpte oss noen småting, blant annet hver vår sjokolade, og naboen fylte bensin på bilen. Jeg ga han også 100 kroner fordi jeg får låne bilen av og til. Naboen var med innom igjen en liten tur på en kopp kaffe, men innen klokken passerte 01.00 var i alle fall undertegnede under dynen.

Søndagen var også stille og rolig, bortsett fra en hyggelig trimtur med min gode kollega, som kjenner prinsesse Irene. Hun telefonerte på formiddagen og lurte på om jeg hadde helse til å bli med på en spasertur i Sørmarka og det takket jeg ja til. Vi parkerte på parkeringsplassen nedenfor Ullandhaugtårnet og gikk et langt stykke sørover, i retning Hinna. Efter en god stund snudde vi og gikk en annen vei tilbake igjen. Jeg tror vi brukte omkring en time og 15 minutter på turen, som gjorde godt både for kropp og sinn. På veien hjem inviterte jeg henne på middag, men det hadde hun ikke tid til, men en kopp kaffe tok hun seg dog tid til før hun reiste hjem igjen. Klokken 16.00 nøt naboen, mor og jeg middag sammen og noget senere ble det kaffekos. Søndag aften ble viet lesing, nyheter på fjernsynet, aviser samt en telefonsamtale med min søster Bente på østlandet. Alt i alt en fin helg.

I dag hadde man norskundervisning i andre, fjerde og femte time. Planen var å bruke fritimene til å forberede en skriftlig-muntlig prøve man skal ha neste uke samt til å legge slagplan for morgendagens seksjonsmøte, men det gikk bare delvis som planlagt. Først kom en kollega og begynte å mase om dette hersens juleballet i desember; at man må få planlagt underholdningen, at man må organisere ball-vaktene, at noen må steppe inn for en kollega som er sykemeldt osv. Slik et forbannet mas om dette juleballet... Jeg prøvde å forklare at jeg dessverre ikke hadde tid til tenke på verken juleball eller julevask akkurat i dag, men da ble det bare sutring og klaging om hvor meget som skal gjøres og om hvor få som gidder stille opp osv. Jeg sa vi får tale mer om det på onsdag, men påpekte også at det er naturlig at en i 100% stilling med klassestyreransvar har mer ansvar enn en timelærer i 75% stilling, men om det gikk inn i hodet på vedkommende er en annen sak. Så kom undervisningsinspektøren drivende og begynte å mase om hvorfor innkjøp av kompendier i forbindelse med litteraturundervisning i norsk neste semester ikke hadde blitt kansellert. Jeg følte nesten at jeg fikk en reprimande av dette forbaskede quindemennesket, selv om hun er nesten 10 år yngre enn meg. At man skal bry seg med 25 kompendier til en pris av til sammen bare omkring en 1000-lapp når man bor i en av Norges rikeste kommuner er og blir latterlig. For å unngå mer bråk og tull lovet jeg å ordne opp. Jeg fikk heldigvis gjort litt av det jeg hadde planlagt, men jeg har en lei tendens til å bli så anterert av mas og tjas at jeg ikke får konsentrert meg 100%.

Nu er det tid for dagens andre sigarett, en kopp med kaffe og en tur innom nettavisene.

Toril

torsdag 4. november 2010

Sykedag pga. vond hals og stivhet

God aften!

Til høyre sees herr Morten Harket (født 14. september 1959) sammen med tre av sine 4 barn.
Det er nu sorg i Harket-familien efter at popstjernens 80 år gamle mor, Henny Katharina Harket, døde fredelig i Asker, 2. november. Sist familien ble rammet av dødsfall i oppadstigende linje var den 14. mars 1997. Da døde Mortens 96 år gamle farmor, enkefru Olga Tomine Harket, i Vennesla. Henny overleves av ektemannen Reidar på 79 år samt 5 barn (delvis med ektefeller) og 11 barnebarn. Den lærde quinde kondolerer.

Man vil også benytte dagens blogginnlegg til å gratulere herr Nils Fritiof fra Trelleborg i Sverige med vel overstått 108-års dag, 2. november. Herren, som er Sveriges eldste mann, har nu bodd på gamlehjem i over 10 år. Der bodde også hans utkårede, Svea, frem til hun vandret hen vinteren/våren 2008, utrolige 98 år gammel. Parets eneste barn, en datter, gikk bort i 2006, knapt 77 år gammel. Nils og Svea var gift i 78 år og 322 dager, som er rekord i Sverige.

Bilde av ekteparet anno 2007: http://kvp.expressen.se/nyheter/1.912523/rekord-i-karlek

Artikkel i forbindelse med 108-års dagen denne uken: http://kvp.expressen.se/nyheter/1.2199511/nils-fritiof-108-ar-sveriges-aldste-man

All honnør også til Elsie Nicholls fra Illinois, USA, som også passerte de 108 år den 2. november. I likhet med den svenske herren måtte også Elsie feire den store dagen uten ektefelle og barn. Den eneste datteren var 68 år da hun gikk bort i 1994.
http://www.herald-review.com/news/local/article_64329b4a-741f-5017-9d16-7f8000025ad0.html?mode=story

I dag har man holdt seg hjemme fra lærergjerningen grunnet vond hals og stivhet i nakken, som sikkert skyldes at man sliter med et virus. Jeg hadde det ganske vondt på skolen i går og i går aften fikk jeg hodepine og måtte legge meg før klokken passerte 21.00. I skivende stund har jeg nettopp kastet innpå en ibux og en paracet, i håp om at de verkende smertene i nakken og ellers i skrotten skal forsvinne. Det er irriterende å bli gammel. Det går jo knapt tre uker mellom hver gang man må gi tapt på grunn av et eller annet helseproblem. Irriterende...

Jeg har prøvd å gjøre litt ut av dagen her i villaen, blant annet har jeg vasket og skuret badet og doen grundig, men man orker ikke så alt for meget når man har smerter både her og der. Jeg laget kjøttkake-middag i dag med kokte poteter, hjemmelaget saus og grønnsaker til. Middagen må vel sies å ha vært dagens lyspunkt. Utendørs er været noget varierende med alt fra blå himmel til regnbyger, avhengig av når man titter ut. Da jeg var ute for å hente posten var det naturligvis ikke blå himmel. Bank i bordet for regn og elendighet! Det ligger an til en rolig helg for mitt vedkommende, denne gangen. Jeg har lyst til å være til stede på Sting i morgen aften også, men det skjer neppe nu da helsen er såpass varierende. Det er ikke noe særlig gøy å være ute blant folk når man sliter med virus. For mitt vedkommende kom altså årets litteraturuke på Sting på et mindre bra tidspunkt.

Toril

mandag 1. november 2010

Noen ord på mandag

God mandag!

Til høyre sees Knut Lystad (64), som er i dyp sorg efter at moren gikk bort for en drøy uke siden. Tilla Lystad (86) sto i alle år skuespiller-sønnen meget nær. I februar 2006 døde hans farmor, Ruth Lystad, nesten 105 år gammel. Det skulle altså ikke engang gå 5 år før neste generasjon takket for seg. Knut har forøvrig allerede begravet gode venner fra sin egen generasjon også. Hans kollega gjennom en årrekke, Trond Kirkvaag, døde som kjent i 2007.

Den lærde quinder følger mange mer eller mindre spennende blogger for tiden, blant annet den noget rosa bloggen til unggutten Lars Tangen. I sitt siste innlegg skriver han blant annet som følger: "Siden jeg var 14 år, har jeg hatt kviser. Det er jo helt normalt å ha det i denne alderen, men det betyr ikke at man ønsker å ha det heller. Det er jo ikke sånn "Wuhu, jeg har fått en kvise! Jippi! Nå kan jeg vise meg utendørs så alle kan se den!". Kviser kan gjøre deg deprimert, det kan ødelegge deg totalt psykisk, og man prøver gjerne utallige mirakelkurer for å bli kvitt kvisene, men de blir bare flere og flere. Man pøser på med sterke renseprodukter, og man skrubber og skrubber. De som bruker sminke bare klæsjer mer og mer sminke i ansiktet for å skjule urenhetene mest mulig, og mange tar også solarium fordi det ryktes at kvisene tørker ut og at huden blir fin av å ligge i solarium." Unggutten skriver titt og ofte også om sine venninner, hudkremer, festligheter og livet som ungdom. For å lese mer, klikk på lenken: http://larstangen.blogg.no/

Dagboken til herr Oldboy i Thailand publiseres ikke i en blogg, men på gaysir. Han skriver blant annet følgende i sitt siste innlegg: "I dag skjønner jeg godt hvorfor jeg stort sett har kuttet ut alkoholen, og burde jo gjort det i går også, men det var jo løye så lenge det sto på. Sitter her med atrieflimmer, skjelvende hender, halvkvalm mage og har i det hele tatt alle symptomer på bakrus. Bortsett fra at jeg har ikke angst. Jeg skal fortelle litt mer om gårsdagens festligheter, det ble ikke plass til så mye i gårsdagens dagbok, og ikke var jeg særlig i stand til å skrive heller." Man håper herren gjenvinner helsen i god tid før neste sammenkomst. De som vil vite hvorledes festlighetene gikk må opprette profil på gaysir.

Unge herr Arman fra Sandnes med plikter i en skobutikk på Kvadrat - skeiv, i likhet med de overnevnte - holder også egen blogg. http://armaan.blogg.no/

Det er med andre ord mange konkurrenter om skeive lesere, men min egen blogg er den med mest tyngde. Ungdommene publiserer jo dusinvis med bilder av seg selv i bloggene hver eneste uke, men det blir i tynneste laget å lese når det bare skrives om glitter og overfladisk fjas. Litt stoff om de kongelige, om våre eldste og rapporter fra byens skeive gjøren og laten er meget viktigere.

Lærergjerningen er vel overstått på uken første dag. Fremdeles ingen klarhet i hvem som skal bli konstituert rektor, men det blir i alle fall ikke undertegnede. Undervisningen forløp som seg hør og bør og jeg fikk mange av mine elever til å le godt da jeg fortalte at jeg hadde lyset av i alle rom som vendte ut mot gaten og gardinene igjen i går aften, rett og slett for å slippe unna disse rampungene som ringer på døren og tigger godteri hver eneste Halloween. Likevel ringte det på døren to ganger, men jeg åpnet ikke. Standhaftighet er en dyd, ei heller ble det gjort pøbelstreker mot villaen. Hadde det blitt kastet egg på villaen, som det tar timesvis å vaske vekk igjen, tror jeg nok at jeg hadde jult opp vedkommende om jeg hadde fått tak i de. Dog, med min revmatisme kan jo t.o.m. 80-åringer rulle fra meg med sine rullatorer, så jeg tror nok evt. pøbler hadde kommet fra det med helsen i behold. Av mine mange kolleger var det kun en som hadde opplevd å finne dorull og egg ved huset sitt i morges og til alt hell var det kun søppeldunken som var tilgriset.

I aften må man vie noget tid til en hel del forberedelser til lærergjerningen. Det er meget i forbindelse med norskpensumet man må sette seg inn i, dessuten er det allmøte i morgen eftermiddag, hvor alle seksjonslederene skal holde hvert sitt innlegg med rapport fra den seksjonen. Det er bare å henge i og glemme fest og moro... I morgen aften, derimot, skal man gjøre noe meget mer interessant. Da skal man nemlig til Sting på litteraturuke sammen med Tove Johs-Castell for å høre Margit Sandemo tale om sin nye selvbiografi. Hun er ikke den eneste forfatteren som dukker opp der i morgen, men det er pga. henne Tove og jeg vil gå dit akkurat i morgen. Og på grunn av den gode sjokoladekaken til Sting, da, naturligvis.

Toril

søndag 31. oktober 2010

Noen ord fra helgen

God søndag!

I 1909 fylte prinsesse (senere dronning) Maria Theresia av Bayern 60 år. Her er familien samlet til fotografering før kalaset den sommeren. Hun sees med grått-hvitt hår noget til høyre på bildet. De to herrene i midten er hennes 64 årige ektemann og svigerfaren på 88 år. Forøvrig er jubilanten omkranset av barn og barnebarn.

Dessverre fikk ikke Maria Theresia vist sitt sanne jeg som dronning. Da svigerfaren omsider sovnet stille inn var hun allerede 63 år gammel og meget giktbrudden. I unge år hadde hun reist land og strand rundt for å bli kjent med land og folk, men nu da tiden endelig var inne for å støtte sin ektemann som dronninggemalinne, skrantet altså helsen. At ektemannen ble kastet av tronen i 1918 var også en stor belastning på en skranten skrott. Yngstedatterens planlagte bryllup ble bestemt utsatt på nyåret 1919, eftersom det ble klart at Maria Theresias helse ble stadig verre. Den 69 år gamle dronningen sovnet stille inn med familien rundt sengen den 3. februar 1919.

Man vil gratulere herr Jan Goossenaerts fra Belgia med vel overstått 110-års dag i går. Nevnte herre var ved godt mot på den store dag, til tross for at to av hans barn gikk bort for to uker siden. Eldstedatteren i 80-års alderen måtte rope journalistenes spørsmål inn i farens øret, selv da hadde han vanskeligheter med å oppfatte hva som ble sagt. På spørsmål om han syntes det var en bra eller dårlig ting å bli så gammel dro han lenge på svaret før han til slutt sa at det vel var en bra ting. (Det er vel aldri bra å bli så gammel at man overlever sin egen tid og begraver både barn og barnebarn, men Herrens veier er uransakelige, som mor sier.) For videoklipp fra kalaset, klikk her: http://www.nieuwsblad.be/video/videoplayer.aspx?videoid=10217727 (Legg merke til at 110-åringen klarer å gå selv med gåstol og det ser visst ut til at datteren også snart trenger et lignende hjelpemiddel. Kanskje hun kan låne farens gåstol innimellom?)

Nu til gårsdagens drikkegilde i Kvernevik. Naboen og undertegnede ankom i drosje klokken 19.50. Følgende andre deltok i Ankis hyggelige sammenkomst: Hildegunn, Turid, Judith, Frits, Marlene, Michelle, Else Marie, Nina og Janne. For bloggens o' store forfatterinde var det meget hyggelig at Judith var der da hun er 69 år gammel og således ble man ikke den eldste quinden i lokalet, for en gangs skyld. Nevnte quinde bor visstnok også i Kvernevik, i et hus, og var hyggelig å tale med. Dog tok det seg mindre flatterende ut at hun bruker gebiss, grunnet en alvorlig tannkjøttsykdom, som førte til at tennene falt ut en efter en i løpet av noen måneder i 2006. Jarlfrid meldte avbud på grunn av sønnens sykdom. (Sønnen er psykisk utviklingshemmet og lider meget.)

Anki slo på stortrommen i går og disket opp med både konfekt, punsj i en bolle, rosiner i en skål, kaffe på kannen og naturligvis chips, dessverre med løksmak, men tanken var god. Blokken hun bor i er både slitt og stygg, men Ankis far pusset opp leiligheten til sin røffe datter for omkring 10 år siden, så den er ganske pen. Hun kjører en noget rotete stil inne i stuen med et gammelt skatoll, bilder av nieser og nevøer, potteplanter, tarvelige hyller og møbler fra Ikea, billige blomster-bilder med bronsjerammer og knallrøde lenestoler i røff miks. Dog kan man vel ikke forvente at alle skal bry seg med stil inne i leilighetene sine. Den slags er kanskje for homofile herremenn under 45... Noen av drikkegildets deltakere hadde også kledd seg ut, stort sett i mørke klær og med mørk sminke. Judith, naboen, Else Marie og undertegnede var ikke utkledd. Det beste kostymet hadde Hildegunn, som hadde kledd seg ut som Kattekvinnen. Skål for det!

Det ble trivelig på alle måter i Kvernevik, men det ble bestemt at man ikke skulle gå ut. Dog valgte naboen, Turid og jeg å ta drosje tilbake til Eiganes omkring klokken 00.30. (Frits ble hentet av en kamerat klokken 23.50.) Før den tid, dog, hygget vi oss stort på det vis man som oftest gjør. Man sitter jo bare rundt bordet mens man drikker og taler om forskjellige ting, men det er jo dette sosiale samværet som er så hyggelig i godt selskap. Anki ønsket at vi skulle røyke utendørs, så det ble en god del turer ut på ballkongen hennes, men det var bare trivelig. Da vi ankom villaen fortsatte vi tre en god stund til, kanskje til klokken var mellom 02.30 og 03.00. Jeg serverte blant annet brødskive med stekt egg til naboen og Turid og vi fortsatte å innta alkohol. Den siste halvtimes sørget jeg for å innta et par glass med vann, men jeg er ganske redusert i dag likevel, så det hjalp ikke særlig meget. Alt i alt må jeg si meg fornøyd med aftenen og natten.

I dag har mor vært i kirken. Jeg orket ikke å stå opp før hun ble hentet, men sørget for å ha kaffen klar da hun og venninnen kom innom efter gudstjenesten. Det var først da jeg tok meg en skive med smør og kokt skinke, dagens første måltid. Venninnen kunne fortelle både det ene og det andre om folk og fe, så det var interessant å høre på at de gamle talte. Jeg kjenner meg ikke helt i form ennu, men jeg har planer om å servere søndagsmiddag klokken 16.00, så da er det vel bare å begynne med forberedelsene.

Toril
Site Meter