onsdag 23. desember 2009

Gledelig jul bedes fra villaen

Nu er det lille julaften 2009 og julefreden har omsider begynt å senke seg over quindene i villaen. Min søster Bente kommer om en times tid og mor har lagt seg nedpå for å være uthvilt til hun ringer på døren og står på trammen. I går bakte jeg sirupsnipper og pepperkaker, så nu er de 7 sortene trygt forvart i sine respektive kakebokser inne på kottet. De resterende 5 kakesortene har man bakt sånn litt om litt de siste par ukene. Vaskingen ble jeg ferdig med for et par dager siden. I formiddag kjørte naboen oss bort på Helgøs matsenter, hvor mor og jeg handlet inn matvarer for over 700 kroner, men nu er da også julematen i hus og gjestene kan bare ankomme. Naboen selv handlet inn for beskjedne 221 kroner, men slik går det når man kan nyte julemat hos naboen.

I aften er det sylte på lefse med eggerøre, sennep og diverse annet godt ved siden av, som står på menyen. Det er tradisjon her i villaen - min mormor brukte alltid å nyte dette dagen før dagen. I aften skal jeg ta ribben fatt; den ligger i skrivende stund til tining og må efterhvert saltes og pepres for så å stå kaldt til den skal settes til steking i morgen eftermiddag. Tilbehøret til morgendagens flotte julemiddag skal være medisterkaker, poteter, erter, surkål, brun saus samt ribbefett. Også pleier vi rett og slett å drikke vann eller brus til ribben. Ved siden av tar de som vil en skvett med hjemmebrent i et lite glass, for fordøyelsens skyld. Akkurat nu er det to minusgrader utenfor, som jo er bra med tanke på at snøen nu blir liggende og skaper julestemning for oss i denne ellers så våte by.

Jeg har skrevet følgende dikt i anledning julehøytiden 2009, som jeg herved skal glede eder alle med:

"Jul i heimen blir det
når lukten av ribbe og
gammeldags bakst oser
ut over kjøkken og
siver inn i kammers og stue.

De gamle kjenner tradisjonen,
de unge lærer den å kjenne.

Jul i heimen blir det
når fuglene tærer på neket,
når lukten av granbar og
brente mandler atter fyller
kjøkken og kammers og stue."

Jeg vil benytte dette siste blogginnlegget før julaften til å ønske alle mine lesere en gledelig jul. Måtte julehøytiden blive fredelig og rolig. En spesiell hilsen til følgende personer:
- Min skallede nabo (Leif)
- Over There (Thomas)
- Oldboy (Ivar)
- Gjengen i lesbiske lammeruller
- Hildegunn
- Turid
- Jarlfrid
- Alle ved Hot Open Mind
- Tove Johs-Castell
- Heidi
- Anki
- Mine barnebarn i hovedstaden, dog de neppe følger min blogg.

Ydmyk hilsen fra Toril

søndag 20. desember 2009

Snøkaos lammer Stavanger

God søndag!

Til høyre sees en hjelpeløs buss, som dessverre måtte gi tapt på sitt forsøk om å komme seg opp til Ullandhaug fra Saxemarken en eller annen gang det siste døgnet. (Bildet er tatt av Torleif Halseth).

Et kraftig snøfall lørdag og natt til i dag har langt på vei lammet Stavanger by og gjort det nesten håpløst å komme seg rundt her i byen. I løpet av 24 timer kom det omkring en 40-50 cm med snø - og det i en by hvor man kan gå igjennom en hel vinter uten et eneste snøfnugg. Det måtte bli kaos ut av elendigheten.

Innstilte bussruter, store forsinkelser ved Stavanger lufthavn Sola og en mengde mindre biluhell er bare noen av problemene snøfallet har ført med seg. I skrivende stund har snøfallet gitt seg, men nu blåser det så meget at det legger seg store snøfonner både her og der, noe som kan gi videre problemer utover dagen, i følge Vegvesenet. Den lærde quinde har sopt trammen tre ganger siden i går eftermiddag, men har kapitulert forsøket på å måke vei bort til Torfæusgaten. Mor og jeg har mat nok så det holder om vi skulle snø inne mot jul. Blir det virkelig ille får jeg telefonere Røde Kors. Skål!

Dog har jeg invitert min skallede nabo til å nyte middag sammen med mor og meg klokken 16.30 i eftermiddag. Jeg skal nemlig servere erter, kjøtt og flesk med flatbrød til og har nok til oss alle tre. Mor og jeg hadde kastet i oss frukosten allerede til klokken 09.15 i formiddag, så jeg har rukket å lage smultringer i dag samt delfiakake. Mor droppet kirkegangen i dag til fordel for juleforberedelser her i villaen. Hun har hjulpet med med julepynting og har gitt meg en hjelpende hånd til smultring-bakingen. Dessuten skal hun i kirken på julaften og det er jo bare 4 dager til uansett. Det er koselig med en hvit jul, så jeg håper snøen blir liggende til over helligdagene. I alle fall er det meldt minusgrader t.o.m. tirsdag og lenger frem har jeg ennu ikke sett noe værvarsel.

En slagplan for julefeiringen er nu omsider på plass her i villaen og den ser som følger ut:
- 23. desember: Min søster Bente ankommer fra østlandet for å feire jul i villaen.
- 24. desember: Min sønn og hans utkårede ankommer fra Tyskland.
- 25. desember: Min søster Sissel og ektemannen Kjell ankommer villaen sent på aftenen.
- 26. desember: Mors 90-års dag skal feires av slekten. Min søster fra Klepp er ventet.
- 27. desember: Min sønn og hans utkårede reiser på skiferie til Alpene.

Det er ikke helt bestemt hvor lenge mine søstre blir værende, men de må begge tilbake i arbeid over nyttår. I løpet av julen blir det også arrangert et drikkegilde med mange gjester, men jeg må først høre med Sissel og Bente om når dette passer seg å holde. Sissel elsker villaens røffe drikkegilder og kan til tider måle seg med frøken Hildegunn når det gjelder inntak av sterkere saker. Det kommer til å bli morsomt.

Nu må jeg fortsette med de huslige sysler og efterhvert må middagen tilberedes. I morgen skal jeg prøve å komme meg ut på gaten her og bort til Helgøs matsenter for å handle inn diverse julemat.

Toril

lørdag 19. desember 2009

Bilder fra beste Eiganes, i større målestokk.


Snøvær i Stavanger

Riktig god helg igjen, ærede lesere fra Thailand i sør til Nord-Trøndelag i nord. For jeg vet med sikkerhet at jeg har lesere på nevnte steder og føler meg således meget beæret. Jeg gjør mitt ytterste for å oppdatere mine lesere på siste nytt fra lærergjerningen, det skeive utelivet her i byen og ellers livet i villaen. Nu er det dog dessverre en hel uke siden forrige innlegg og det beklager jeg på det sterkeste.

Det har også skjedd en hel del meget siden sist jeg skrev i bloggen. Ukens viktigste hendelse fant sted i villaen på mandag. Da rundet nemlig min gamle mor, Elida, 90 år og ble feiret med kaker og gjester i villaen. Min søster Anne-Grethe kom på kaffe og kaker klokken 18.30 sammen med ektemannen og min niese og hadde med en flott blomsteroppsats til mor i anledning den store dag. Min niese hadde malt et flott bilde til sin gamle mormor. Min skallede nabo samt tre venninner av mor, alle, bortsett fra naboen, i 80-års alderen, kom også innom på kaffe og kaker i løpet av aftenen og det ble efterhvert mange buketter o.l. på bordet, eftersom også mine to søstre på østlandet samt min moster i hovedstaden sendte blomster til mor.

Noget historikk om mor kan også taes med. De som besto matematikk-eksamen på ungdomsskolen har allerede regnet ut at mor kom til verden i det herrens år 1919. Hun hadde sin oppvekst på østlandet; delvis i Skien og delvis i hovedstaden. Mor hadde en bror, nu død, samt to søstre, hvorav den ene gikk bort tidligere i år, 83 år gammel, efter å ha blitt rammet av Alzheimers få år tidligere. Mors gjenlevende søster nærmer seg stygt sin egen 80-års dag. Morfar, som var en ihuga Venstre-mann, døde av hjerneslag på 50-tallet, 72 år gammel. Han kom fra Skien. Mormor, som hadde tyske aner, men som bar det norske fornavnet Alvhilde, ble innpå 102 år gammel og er nok den som har gitt mor gode gener, selv om mor riktignok har skrantet en del de senere årene. I unge år gikk mor på lærerindeskolen og ble lærd. I motsetning til mange andre fortsatte mor i skoleverket også efter sitt ekteskap med min far, men sluttet som 60-åring, grunnet revmatisme. Fra 1947 og ca 10 år fremover holdt hun seg riktignok hjemme for å oppdra oss 4 jentene, som nu alle er aldrende quinder. Man hever en kopp med eggelikør og skåler for den bragd det nu engang er å holde seg i live i hele 90 år!

Noen ord om våre eldste er også på sin plass. Siden sist har to engelske quinder avgått ved døden; Polly Bowers og Doris Hunt, begge 109 år gamle. Garland Herbert Adair fra USA, verdens tredje eldste mann, døde 11. desember, 111 år gammel. Han var født i Missouri i juli 1898. Bare en amerikaner på 113 og en japaneser på 112 var eldre enn avdøde på herrefronten. I USA døde 110 år gamle Hilda Lacroix fra New Hampshire den 4. desember og Kate Lowenthal fra Florida døde 3. desember, 111 år gammel. Vil ellers gratulere Bernice Bach fra Texas, USA, med sin 110-års dag denne uken. I januar vil enkefru Olive Therrien fra Canada passere 90 år, men mangler ennu over 27 år på sin mor, Marie Louise Meilleur (1880-1998). Skål!

I går hadde den lærde quinde og de fleste andre grunnskolelærere i Stavanger sin siste arbeidsdag i det herrens år 2009. Det hele ble naturligvis feiret med svart kaffe og tørre rundstykker på lærerværelset, men først var det halv dag med elever i klasserommet, i alle fall for klassestyrerene. Selv var jeg bare innom mine respektive klasser en snartur for å ønske god jul, mens jeg brukte det meste av tiden til å rydde opp i papirer og annet rot, som hadde hopet seg opp i løpet av mange måneders slit. Vi fikk til og med lov av rektor til å ta oss en sigarett på lærerværelset efter elevene hadde fått fri, riktignok ved et åpent vindu, dog må jeg si det var en hyggelig gest. Julegaven jeg fikk som takk for et års slit var kanskje ikke det mest spennende, men men. Hver og en av oss fikk et julekort med en liten personlig hilsen fra rektor samt en refleks med Stavanger kommunes logo på. Slik er det å arbeide i kommune-Norge. Det var dog ganske så hyggelig å få slappet av sammen med kollegene i går eftermiddag, uten å ha hengende over seg at man snart skulle i klasserommet eller i møte. Jeg tror vi burde samles oftere, uten å ha faglige ting på agendaen. Kanskje jeg skal invitere kollegene til kalas i villaen utpå vårparten...

Tidliegere i uken fikk vi satt karakterer på elevene og det har generelt sett vært en avslappende uke for de fleste av oss, selv om en og annen har hatt enkelte stressende dager. Selv ga jeg elevene den siste hjemmeleksen dette året på mandag. På tirsdag kortsluttet en av våre to kaffetraktere med et smell og tok med seg sikringen i samme slengen. Det var undertegnede som hadde æren av å slå på kaffetrakteren og man fikk et aldri så lite sjokk av smellet og det faktum at det ble mørkt i hele rommet, men da man senere fant ut at en eller annen gluping - la oss ei nevne navn - hadde vasket kaffetrakteren under vannkranen tidligere samme dag ble man heller noget arg. At vedkommende har hovedfag i matematikk og kjemi skulle man i Jeremias navn ikke tro. Enhver taskenspiller vet da vel hva som skjer av kombinasjonen vann og strøm. Maken!

I natt, trolig utpå morgenkvisten, begynte det å lave ned snø i ville mengder her i Stavanger. Allerede nu ligger det omkring 10 cm med snø på trammen her og i tillegg blåser det en del, noe som gjør at snøen driver og legger seg i store fonner her og der. Jeg må nok ut å koste trammen snart, men det haster ikke fordi jeg skal verken ut av huset på handel i dag - man handlet inn til helgen i går - eller holde kalas for gjester. Hele helgen skal denne gangen vies juleforberedelsene. Man har festet nok i høst og man har lagt igjen nok penger på byen for i år, så det så. Gradestokken viser i skrivende stund -2, som er ille nok, men i går og torsdag var det -5 grader her og en iskald vind, som gikk gjennom både marg og bein på en stakkars quinde i stakk. Så kaldt som det har vært denne uken var det ikke i hele fjor vinter. Det var umulig å få det varmere enn 18,5 grader innendørs på skolen, og i villaen har både jøtulen og parafinkaminen vært i full sving mer eller mindre hele uken. Dog er det jo en viss sjarm med snø og kulde rett før jul også. Akk ja, nu er det bare 5 dager til julaften, godtfolk. Tenk på det!

Man lover å komme med minst et innlegg til, om ikke to, før julaften setter inn. Forøvrig ønsker man alle noen gode dager nu i denne hektiske innspurten av julestrien. Ta vare på eder selv og folk i kretsen rundt dere og glem ei de stakkars folk som lider, enten det nu er de uten bosted, de som lider av sykdom eller de som lider under dårlige foreldre. Selv ga jeg 80 kroner til Frelsesarmeen i går.

Toril

lørdag 12. desember 2009

Noen ord fra det festlige lag

Godtfolk!

Til høyre sees 99 år gamle Delvina Dahlheimer på dette fotografiet fra det herrens år 1988. Quinden til venstre er hennes 71 år gamle svigerdatter, Mildred, mens den bebartede herren i midten trolig er hennes barnebarn. Sorgen tynget da Mildred gikk bort i 1991, men naturen ville nu engang ha det til at Delvina skulle leve i usedvanlig mange år, selv efter dette. Døden inntraff først den 13. mars 2002 og da hadde Delvina opplevd å runde de 113 år få måneder tidligere.

Så noen ord fra nattens festlige lag i villaen. Frøken Hildegunn, som vanligvis holder til i en noget sjaber leilighet i Saxemarken, sørget for at aftenen og natten ble uforglemmelig. For det første ble hun "varm" og "måtte" ta av seg blusen mot midnatt, slik at hun ble sittende i bare bh-en på overkroppen. For det andre tok hun frem en røff dildo og la på bordet mens hun talte om den heftige opplevelsen hun hadde hatt med et eller annen quindemenneske denne uken. Hun la ut i det vide og det brede om hvorledes hun hadde påtruffet quindemennesket på "knullsiten", et lugubert nettsted for virile, og at de hadde avtalt og møtes på Lagård gravlund for å gi hverandre gjensidig nytelse. Slik en galskap kan det umulig finnes maken til. Jeg ler så hengejurene rister her jeg sitter bare av å tenke på alt det hun liret av seg i natt. På nevnte gravlund hadde de altså hygget seg med hverandre og med den dildoen, som hun presterte å vifte med foran en mindre bekvem Turid og min skallede nabo. Jeg kan ikke annet enn å more meg av slike påfunn, men jeg tror Turid kunne klart seg med historien alene - uten å ta dildoen ved nærmere øyesyn.

På grunn av at Hildegunn ble så alt for bedugget og udannet fant vi det uansvarlig å reise ned til byen. Med henne i følget hadde vi neppe sluppen innenfor dørene på Hot Open Mind uansett, så det ble til at vi oppholdt oss i villaen til den lyse morgen. Jeg nøt ganske mange kopper med kaffe og hjemmebrent i natt, men ble ikke i verre form enn at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg husker absolutt hele natten. Frem til omkring klokken to eller muligens nærmere halv tre var det bare vi 4 i villaen, men da dukket også en god gjeng fra utelivet opp på trammen og da kunne jeg ikke annet gjøre enn å ønske de velkommen inn. Naturligvis hadde jeg fått med meg at Hildegunn inviterte de opp - såpass høylytt var hun da hun drev og talte i mobiltelefonen at det ikke var mulig ikke å høre noe - men jeg visste ikke hvem det var hun hadde mast på at skulle komme. Heldigvis var det bare 4 personer på trammen da jeg åpnet og det var tre hyggelige unge menn med navnene Steffen, Thomas og Jonas samt frøken Heidi. Jonas kan umulig ha vært mer enn 19 år, men pytt sann, de to andre unge mennene er vel et eller annet sted i 20-års alderen og de har vært innom her før og oppfører seg alltid så dannet at det ikke er nei i min munn de få gangene de vil komme.

Hvorfor Heidi ville komme, forstår jeg fremdeles ikke, for hun ble bare sittende i 20 minutter og var sur og gretten det meste av tiden. Det kan ha vært på grunn av Hildegunns frekke fremtoning at hun ble lei, men jeg forsto det også slik (på Turid) at hun hadde hatt en eller annen dårlig opplevelse på Hot Open Mind, visstnok i forbindelse med å ha blitt avvist av en ungjente eller noe i den retningen. Uansett burde det jo gå an å være blid og ha det gøy når man kommer på besøk til andre, da, i alle fall mener nu jeg det. Ungdommene hadde det i alle fall hyggelig rundt bordet og deres tilstedeværelse lot til å være den reneste vitamininnsprøytingen på min skallede nabo, som lyste opp som en sol da de dukket opp. Jeg forstår godt at han setter pris på litt selskap fra det samme kjønnet han også, for han er nesten alltid sammen med undertegnedes gjeng av quinder og har bare noen ytterst få homofile kamerater. Jeg spanderte hjemmebrent fra dunken og det ble satt pris på. Jeg tror også de hadde det morsomt fordi Hildegunn var så snakkesalig og til stadighet fortalte intime historier fra sitt sexliv. Skål for det!

I skrivende stund er forresten naboen en liten tur i Bjergstedparken, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det. Thomas fortalte nemlig i natt at det er flere personer som pleier å henge der lørdagsaftenene og det måtte nok bekreftes eller avkreftes personlig. Jeg fikk høre flere historien fra Hot Open Mind igjen også. Det er visst ganske mange som holder på ved det efterhvert så sagnomsuste galleriet på nevnte utested. Steffen hadde nesten fått sjokk en gang, fortalte han, i det han ved en feiltagelse gikk inn i annen etasje i stedet for ut i bakgården og fikk se to herremenn i full livsutfoldelse der inne. Enkelte helger er visstnok annen etasje åpent for godtfolk, mens andre ganger igjen er det bare i første etasje man kan oppholde seg. I følge Steffen var det ikke mulig og oppholde seg i annen etasje i går, men i dag skal det visstnok være åpent der - t.o.m. for 18-åringer. Forøvrig ble man informert om at det var ganske mange folk der i går, både gamle og unge. Det er flott at Stavangers skeive befolkning benytter seg av utestedet, som er et flott tilbud og et meget bedre alternativ enn Sting, selv om enkelte visstnok fremdeles er innom Sting også.

De unge forlot oss ved 4-tiden og Hildegunn fikk lov å sove av seg rusen på et av gjesteværelsene i annen etasje og forsvant opp kort tid derefter. Naboen og Turid ble sittende til klokken var nesten kvart over 5 og fikk med seg enkel nattmat, bestående av stekt egg på brødskiver, før de gikk. Da jeg sto opp ganske sent i formiddag fortalte mor meg at hun hadde observert frøken Hildegunn snike seg ut og forsvinne i en taxi ved 9-tiden. Heldigvis sa ikke mor noe mer om verken nattens herjinger eller om Hildegunn. I aften har jeg forresten lovet både mor og min skallede nabo biff-middag med det kosteligste tilbehør. Forøvrig blir det verken fyll eller fanteri i aften, ei heller i natt. Et festlig lag på en uke er mer enn nok i min alder. Det skal rett og slett bli godt å få slappet av til god mat nu i aften.

Det ble meget om natten og lite om noe annet i dette innlegget, men det får så være.

Toril

fredag 11. desember 2009

Nu tar man helg

God fredags eftermiddag!

Nu har mor og jeg akkurat kastet innpå fleskepannekaker til den store gullmedalje og om det ikke var mektig nok fra før av så toppet man det med h-melk i glasset og en kopp svart kaffe attpå. Nu må jeg sitte i ro i minst en times tid før maten har sunket såpass at man kan ta sjansen på å ta oppvasken før aftenen setter inn. Man har også invitert frøkenene Hildegunn og Turid samt den skallede til klokken 20 i aften, så får tiden vise om det blir et drikkegilde med påfølgende bytur ut av det eller om det ender opp med en dannet aften her i villaen. Jarlfrid skulle ut på noe annet denne helgen, sa Hildegunn.

Det har vært en uke med til dels lange dager i lærergjerningen. På tirsdag var det allmøte efter undervisningen og på onsdag satt jeg til klokken var nesten 16 med retting av prøver, karaktersetting o.l. På hjemmefronten har det også vært full rulle med vasking, kakebaking og pynting til jul. Man har omsider fått satt opp adventstjernen i kjøkkenvinduet og man har satt frem et og annet fra esken med julepynt. På onsdag fikk jeg bakt sirupkake og sandkaker, som jo er en begynnelse på de 7 slag villaen må ha til jul. Jeg vasket kjøkkenet i går aften, men orket ikke skrubbe veggene som gal, selv om det sikkert er behov for en mer grundig vask av veggene der inne, men komfyren, karmer, skapdører, vifte, vinduer og den slags er i alle fall rent nok til jul nu.

I går kom også tankbilen med parafin, så nu er parafintønnen ved vedskjulet atter full og klar for vinteren. Jeg har forresten bestilt rensing av parafinkaminen også, men de har ennu til gode å komme. Da jeg telefonerte på onsdag sa de at de skulle komme nu i dag, men det later ikke til å skje siden klokken nu viser sent eftermiddag, men så lenge de kommer før jul så holder det for meg. Feieren tror jeg også kan komme til å dukke opp i løpet av desember eller januar. Jeg husker i alle fall bestemt at det var snø og kaldt da han plutselig dukket opp i fjor. I aften skal jeg også teste husets to røykvarslere for å se til at ingenting er galt nu midt mot den tiden hvor brannfarlige lys og dekorasjoner blir satt opp både her og der. Det er viktig å sjekke den slags noen ganger i løpet av et år.

Jeg må få lov til å fortelle om en særdeles merkelig drøm jeg hadde i natt. Vanligvis drømmer jeg ikke og de få gangene jeg drømmer er det som regel drømmer av det negative slaget (f.eks. sultent troll fra fjordene på bytur eller fall fra stor høyde). Denne gangen drømte jeg at jeg vant en eller annen slags pris eller utmerkelse for min mangeårige innsats for å bedre homofile og lesbiskes levekår i samfunnet. Jeg tror mine skriverier fra en skeiv hverdag ble nevnt som en av begrunnelsene, men jeg hadde visstnok også arrangert både det ene og det andre opplegget i sentrum - for homofile og lesbiske. Husker dog ikke detaljene. Det jeg derimot husker er at det var Turid Tafjord og Kim Friele som delte ut prisen og at jeg ble så forfjamset og overrasket over å vinne at jeg ikke klarte å holde takketale. Jeg tror "seremonien" fant sted på domkirkeplassen eller deromkring. Makan til rar drøm...

I formiddag takket forøvrig herr B. Obama for gjestfriheten til Norge og Grand hotel og forlot oss for denne gang. Det har visstnok vært et oppstyr uten like der borte i hovedstaden, selv om han bare oppholdt seg i Norge et drøyt døgn. At han vant fredsprisen er kanskje velfortjent, men man behøver jo ikke oppføre seg som om det var Gud selv som var på besøk. Mannen er tross alt av kjøtt og blod og vil innen de neste 7-8 årene igjen bli en helt vanlig mann uten meget makt.

Nu skal jeg legge meg nedpå en halvtimes tid før jeg skal slappe av med en kopp oppspritet kaffe, som en slags oppvarming før gjestene ankommer. Dessuten vil sikkert mor ha en kopp med et kakestykke til også. God helg!

Toril

mandag 7. desember 2009

Rolig helg samt litt av hvert

God aften, ærede lesere!

Selv om det ikke har skjedd meget siden sist jeg skrev her i bloggen er det nu engang på sin plass med et nytt innlegg igjen nu da vi har lagt helgen bak oss og begynt på en ny uke. Lørdagsaftenen ble akkurat like rolig som forventet. Naboen var innom en stund, men han satt ikke engang i to timer, det fordi han ikke var helt i slaget og ville tidlig til sengs. Således ble aftenen tilbrakt foran fjernsynet i stuen, delvis sammen med mor, men for det meste alene. Mor liker seg best på kjøkkenet eller inne på kammerset, hvor radioen, heklingen, blader og aviser utgjør en viktig del av hennes tilværelse, og hun sitter sjelden i stuen i mer enn en time av gangen, med unntak av de få gangene hun virkelig blir interessert i noe på fjernsynet. Mens naboen og mor satt sammen med meg i stuen - det må vel ha vært omkring klokken 20 - serverte jeg kaffe og kaker samt en eske med mokkabønner. Mokkabønner og kremtopper kjøpes det alltid inn 10 esker av før jul her i villaen fordi både mor, undertegnede, naboen og mine søstre elsker det. Da det var uinteressante programmer på fjernsynet leste jeg i en roman av Anne B. Ragde eller telefonerte for å høre hvorledes Hildegunn og Turid hadde det, men det ble dog mest fjernsynstitting. Turid satt hjemme med moren i Sandnes. Hildegunn hadde besøk av Jarlfrid og de hadde planer om en tur på byen, men jeg vet ikke hvorledes det gikk. Det skjedde faktisk ikke noe mer denne aftenen.

Det er rart ikke å kunne referere fra et eller annet drikkegilde eller fra hva som har foregått på Hot Open Mind etter denne helgen, men det gjorde godt for helsen å ta en hvilehelg nu før jul. Jeg var oppe allerede klokken 9 søndag formiddag og fikk ordnet med en real frukost til mor og meg. Denne søndagen skulle ikke mor i kirken heller, så det var nesten alt for lite som skjedde. Som regel er jo mor i kirken eller så sover i det minste jeg av meg nattens herjinger, noe som jo korter ned dagen, men i går fikk jeg plutselig så god tid. Heldigvis hadde jeg prins Bernhards begravelse fra desember 2004 på video og satte meg ned og så på den, selv om jeg sikkert har sett på det opptaket tre ganger før, om ikke 4-5. Det er rart hvorledes det går an å bli så fascinert av kongelige personer som det jeg er, men heller det enn å ha en unormal interesse for en av dagens popstjerner, som jo er falske vesener alle som en. De som har fulgt mine skriverier gjennom noen år husker sikkert de mange dramatiske beretningene fra prinsens sykdomsperiode i november 2004. For de uinnvidde var prins Bernhard far til dronning Beatrix av Nederland (71) og han døde av lungekreft, 93 år gammel.

Utpå eftermiddagen ble jeg grepet av fornuften og vasket både gulv og tak, tørket støv og banket tepper. Jeg herjet med det i nesten tre timer, men da ble jeg så utslitt at jeg måtte innse at resten nok måtte vente til denne uken. Vi ble dessuten rammet av en intens, dog kortvarig storm i går, et ganske merkelig fenomen i grunnen, men i følge min skallede nabo var det meldt om slikt et vær, så da så. Utpå aftenen telefonerte Bente med siste nytt fra østlandet og det mest interessante var at hun hadde talt noget med min datter forleden dag. Det har seg nemlig slik at jeg har en datter på 40 år, som har bodd i hovedstaden nu i mange år, men som dessverre ikke ønsker noe kontakt med meg. Hvorledes det har seg at hennes bitterhet stikker så dypt har jeg vanskeligheter med å forstå, men jeg tror hun har problemer med å takle måten jeg har valgt å leve mitt liv på. Hun mener jeg inntar alt for meget av det sterke og tror nok at jeg er alkoholiker, dessuten misliker hun at jeg ble lesbisk på mine gamle dager og vil så absolutt ikke høre på min side av saken. I enkelte perioder av sin oppvekst var det min mor og far hun bodde hos, men det var ikke fordi jeg oppførte meg som en dårlig mor, men av diverse andre årsaker, som jeg dog ikke skal komme inn på her og nu.

I det herrens år 2000 kulminerte vårt dårlige forhold gjennom en del år i en krangel uten sidestykke og det var siste gangen jeg så henne, men gjennom 1998 og 1999 var det også lite kontakt. At jeg i 1996 fikk ordnet det slik at hun kunne bo i sin oldemors leilighet i hovedstaden sammen med sitt barn - min mormor på 94 år hadde da fått sykehjemsplass - har hun visst glemt helt ut og de senere årene har jeg kun fått oppdateringer om hennes liv og levnet gjennom min søster Bente, som hun finner verdig til å ha kontakt med. Min søster Sissel i Oppland er også persona non grata, trolig fordi hun prøvde å blande seg inn som "fredsmekler" for omkring 10 år siden. Uansett, jeg husker alltid på mine to barnebarn når de har fødselsdager og til hver eneste jul, men jeg har ikke sett de siden de var små. Jeg håper jeg kan bli kjent med de to når de blir gamle nok til å tenke selv, men inntil videre er nok min datter sjefen på det området. Det min søster fortalte meg var i alle fall at de hadde talt sammen på gaten i forbindelse med at de begge var på julehandel og alt sto bra til. Datteren min arbeider forøvrig innenfor computer-bransjen.

Oppi all elendigheten finnes det dog en trøst. Min sønn og hans utkårede kommer til villaen for å tilbringe deler av julehøytiden her og det gjør også Sissel og Bente. Detaljene er dog fremdeles noget uklare. Snart skal også mors 90-års kalas holdes, så man kan bare glemme å ligge på latsiden. I løpet av få dager må jeg sette i gang med julebaksten og da jeg kom hjem fra lærergjerningen i dag fortsatte jeg med julevasken. I dag vasket jeg resten av stuen og snart står kjøkkenet for tur. Under forberedelsene til tre timers heimkunnskapsundervisning i morges oppdaget jeg at flere vesentlige ingredienser til dagens bakst manglet og ble ganske så stresset fordi klokken nærmet seg undervisningsstart. I all hast fikk jeg skolens inspektør til å steppe inn for meg de første 15 minuttene mens jeg raste av gårde i naboens Saab for å handle inn det som manglet, blant annet mel. Det som nok har skjedd er at en eller flere av mine kolleger har rotet med kokkesalens varelager under baksten til sist ukes juleball. Jeg visste at noen hadde bakt kaker til fredagens opplegg, men jeg visste ikke at de hadde brukt av de ingrediensene jeg skulle bruke i dag. Jeg ble ganske forbannet, men fikk roet meg ned såpass at jeg ikke røsket tak i verken den ene eller den andre under lunsjpausen, dessuten lovet inspektøren å informere om at det ikke er lov å ta noe som helst fra kokkesalen med mindre det erstattes rimelig radig. Slik en dramatikk i en aldrende quindes liv!

I morgen må jeg huske å bestille parafin til villaens parafintønne. Hvis det blir glemt kan det fort bli kaldt inne i stuen, hvor parafinkaminen er eneste varmekilde. Forøvrig må jeg nu avslutte for å få viet min dyrebare tid til de forberedelser jeg må få gjort unna i forkant av morgendagens undervisning.

Toril

lørdag 5. desember 2009

Juleball i går, Kvadrat i dag.

Skål!

Nu har helgefølelsen omsider inntatt villaen, men noen store planer for aftenen har man dog ei. Min skallede nabo er ventet å vise sitt hyggelige åsyn her i løpet av aftenen, mest trolig akkompagnert av en flaske god konjakk, men det blir neppe de helt store sprellene. Jeg skal ikke ut i aften i alle fall, det er det eneste sikre. Selv en quinde med sansen for festligheter trenger en hvilehelg i ny og ne og frøken Hildegunn er informert om at døren vil forbli låst i aften og i natt. Jeg tror forøvrig resten av jentene klarer seg godt uten meg.

I går aften var jeg vakt under det årlige juleballet på skolen og det skjedde ingenting negativt i løpet av aftenen. I alle fall lot alle jeg talte med til å kose seg stort, til tross for forbudet mot å medbringe alkohol. Jeg var en av de viss opphave det var å se til at ingen smuglet inn øl og rusbrus. Jeg fant ingen som prøvde å bryte forbudet og slapp således å bli sint, heldigvis. Selv gikk jeg i stakk, bluse og hatt, men brukte riktignok finsko for anledningen. Min skallede nabo, som også var vakt, men som ikke begynte før klokken 21, gikk i sin sedvanlige brune dress. Ungdommen var virkelig fint kledt, synes jeg, og de danset meget bedre enn det jeg ville klart å prestere, om noen tvang meg ut på dansegulvet. Et par av mine kolleger var så stivpyntet at man rent kunne tro det var kongens ball man var tilstede på. Da jeg kom hjem ved midnatt var jeg kjempesulten, spiste tre skiver og drakk to glass melk før jeg la meg, trøtt og mett av dage, i alle fall mett av den dagen.

I formiddag lånte jeg naboens Saab og tok meg en handletur til Norges største kjøpesenter, Kvadrat på Forus. For de uinnvidde er Forus et område med mange butikker og meget industri, som ligger delvis i Stavanger og delvis i Sandnes. Nevnte kjøpesenter ligger akkurat inn i Sandnes kommune. Som ventet var det mange andre som også var på handel akkurat denne dagen. Selv om jeg var relativt tidlig ute - kun en times tid efter de åpnet - var det allerede fullt i de fleste butikkene. Jeg tok meg denne turen for å se om jeg fikk tak i noen julegaver og var således innom en håndfull butikker på ganske kort tid, men jeg fant ikke særlig meget av interesse i mange av de. I den store bokhandelen i annen etasje, rett ved siden av noen rulletrapper, fant jeg en interessant bok om lyrikk, som jeg fant ut kunne være en passende gave til Tove Johs-Castell. I den samme butikken fant jeg også en passende gave til mor, nemlig en bok om skoleverkets historie i Norge, hvorav bl.a. 1800-tallets mange dårlige skoler og omgangsskoler er godt beskrevet. Mor arbeidet også i skoleverket, men det er nu omkring 30 år siden hun sluttet. Håper hun blir glad for gaven.

Selv gikk jeg til innkjøp av nye sokker, noget undertøy samt en pakke med to strømpebukser, dette naturligvis til meg selv. Jeg gikk også innom vinmonopolet og kjøpte med to flasker rødvin, en flaske med eggelikør, en flaske hvitvin og en halvflaske med noe vodka. Det burde holde lenge siden jeg ikke skal innta noe særlig denne helgen. Det var greit å benytte anledningen til å kjøpe noen flasker fordi jeg for en gangs skyld hadde bil og dermed slapp å bære rundt på alt. En annen ting jeg kjøpte med meg var gardinstenger til stuen. De gamle har ikke sett pene ut på aldri så lenge, dessuten er det noe feil på en av de. Kjøreturen både til og fra Kvadrat forløp uten en eneste hendelse verdt å å berette om, så da avslutter jeg avsnittet.

Jeg glemte ut at jeg burde tatt en tur innom Helgøs matsenter mens jeg hadde bil, så det ble til at jeg spaserte en tur bort til Prix i 15-tiden for å kjøpe inn det viktigste til helgen. Jeg følte ikke at jeg kjøpte særlig meget, i grunnen, men måtte ut med over 300 kroner likevel. Mens jeg var der hadde visstnok Turid telefonert villaen og i følge mor ville hun bare vite om det var planlagt full rulle på disse kanter denne helgen og at jeg skulle telefonere tilbake hvis det ble noe. Jeg telefonerte uansett, jeg, bare for å slå av en prat og det sto bra til, fikk jeg høre. Anki skal komme tilbake fra bestemorens begravelse i morgen og da skal Turid reise på kondolanse-visitt til henne. Jeg tipset henne ellers om å ta kontakt med Hildegunn, hvis hun ønsket kalas i aften, selv om jeg ikke har hørt om det blir noe eller ei, men som regel drar jo hun og Jarlfrid på byen hver helg.

Rykter har også nådd meg om at Oldboy der nede i Thailand nu skal være gjenforent med sin kjære Pansak, efter en del ukers separasjon. Jeg kjenner ikke til detaljene, men den yngste av herrene har i alle fall oppholdt seg på et annet sted enn Chiang Mai i det siste, men er nu altså tilbake hos sin gode venn. Man ønsker alt vel her fra Eiganes!

Jeg føler også at jeg må skrive om noget trist, som jeg fikk høre om i går. En av mine kolleger - en quinde omkring de 40 år - mistet sin 69 år gamle mor torsdag eftermiddag. Avdøde skal ha hatt en del plager de senere årene, men kom seg aldri efter et hjerteinfarkt, som rammet på mandag. Jeg visste at min kollega hadde en mor på sykehuset denne uken, men ante ikke at det sto om livet. Til tross for det inntrufne var hun på skolen og underviste de to timene hun skulle i går, men rektor påla henne i alle fall å holde seg hjemme fra juleballet i går. Jeg spurte om hjertelidelse ligger til slekten og fikk vite at avdødes mor også hadde vandret hen av hjerteproblemer, bare 59 år gammel. Morens far mente hun kan ha vært et sted i 70-års alderen da han døde. Jeg synes det er vanskelig å vite hvorledes man skal oppføre seg ovenfor en quinde viss mor nettopp har gått bort, men som samtidig later som om det ikke har gått inn på henne. Jeg ga henne i alle fall en god klem da jeg fikk høre om hva som hadde skjedd.

Nu skal jeg forberede fleskepannekaker til mor og meg og etterpå blir det kaffe. Så blir det vel en rolig aften foran fjernsynet med mor og naboen resten av aftenen, vil jeg tro. God helg!

Toril

onsdag 2. desember 2009

Rapport fra dagens norskundervisning

God aften, godtfolk!

I dag avsluttet den lærde quinde temaet nasjonalromantikken, efter å ha undervist om temaet i halvannen uke nu. Jeg avholdt såkalt skriftlig-muntlig prøve i temaet, som betyr en skriftlig prøve i temaet nasjonalromantikken, som skal telle på karakteren man får i norsk muntlig. Jeg avholder alltid to slike prøver i hver norskklasse hvert semester fordi man ikke har tid til så meget muntlig arbeide i klassen samt fordi de elevene, som sliter med å åpne seg i klassen, også skal få en sjanse til å få en grei karakter. Følgende 4 spørsmål skulle besvares på prøven: 1) a) Hvilken litterær periode var dominerende i Norge omkring år 1850? b) Hvilken litterær periode efterfulgte/var før denne perioden? 2) Hvilke forfattere dominerte på denne tiden) 3) Hva var forfatterene opptatt av å skrive om i årene rundt 1850? 4) Hvilken rolle hadde Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet og hvorledes passer de inn i denne litterære perioden?

I den andre norskklassen delte jeg ut årets siste stiloppaver nu i dag - og de skal besvares på nynorsk. De fikk 4 forskjellige oppgaver, hvorav en skal besvares til onsdag i neste uke: 1) Skriv ein artikkel om nasjonalromantikken, kor dei mest aktive forfattarane og dei viktigaste kjenneteikna for perioda kjem fram. Prøv å få fram kva forfattarane var opptekne av då dei skreiv. 2) Analyser diktet "Tung tids tale" av Halldis Moren Vesaas frå 1945. 3) Skriv ei novelle om eit fritt tema. 4) Skriv eit eventyr, kor dei viktigaste kjenneteika i sjangeren kjem fram.

I hver av mine to norskklasser skal elevene få to karakterer hver i norsk, en i norsk skriftlig og en i norsk muntlig. Vi bruker karakterskalaen fra 1 til 6 for å vurdere elevene, der 1 er dårligste karakter og 6 er sterkeste karakter. Karakteren 0 blir ikke lenger benyttet og det tror jeg også gjelder den videregående skolen, hvis jeg husker rett. Jeg vet at man benytter bokstavkarakterer på universiteter og høyskoler nu til dags, en trend jeg håper ikke vil vederfares grunnskolen på lange tider ennu. Hvorfor vi skal "adoptere" alt amerikansk er for meg ganske uforståelig. I løpet av neste uke, evt. i begynnelsen av uken derefter, skal jeg ha satt karakterer på alle mine elever, inkludert heimkunnskapskarakterene. Vi skal ha karaktermøter en eller annen gang om ca to uker, så da må(!) karakterene være satt. Under disse møtene treffes alle de lærerene som har vært involvert i en klasse i løpet av det året for å sammenligne karakterer samt evt. justere opp eller ned. En elev med tre sterke 3-ere kan være så heldig å få en 4-er ut av det, men hvorledes dette blir skal altså diskuteres på overnevnte møte.

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere Hans Lundekvam fra Gaular i Sogn og Fjordane med vel overstått 105-års dag samt skuespiller Stein Grieg Halvorsen med vel overstått 100-års dag. Sistnevntes mor, som døde i 1957, var niese av Edvard Grieg. Hans gode helse stammer kanskje fra mormoren, som var 86 ved sin død i 1931.

I villaen går livet sin vante gang. Gårsdagens mange rapporter om dødsfall i familiene til tre av byens homofile og lesbiske har gjort at en del fjerne og nære bekjente av undertegnede må delta i begravelse denne uken. Selv føler jeg at jeg kjenner de rammede akkurat i grenseland for om man bør vise seg i kirken eller ei, så jeg velger ikke å gå i noen av begravelsene, men i aften skal jeg ordne med blomster til Anki, som er den jeg kjenner best. De to på Storhaug, som mistet henholdsvis mor og far i helgen, vet jeg i grunnen bare hvem er, selv om jeg fra tid til annen taler med quinden. I en alder av ca 50 og ca 44 kan man ikke annet regne med enn at ens kjære foreldre begynner å falle i fra. Det er livets gang, verken mer eller mindre. Det er faktisk få 62-åringer, har jeg oppdaget, som kan slå i bordet med å ha mor eller far i live. Nesten ingen av mine kolleger over 58 år har foreldre i livet lenger, med unntak av en 62-årig quinde med en 87-årig mor i live samt en 63-årig quinde med en 94-årig far i live. En eneste gang - på midten av 1990-tallet - opplevde jeg å ha en kollega, som ble 64 år og nesten pensjonist før faren gikk bort og da levde fremdeles moren. Tenk så fantastisk det må være å ha begge foreldrene i live til man selv kjenner gikten sette inn. Den nu 95 år gamle Lowell Carroll fra Iowa, USA, som siden 2006 har bodd på gamlehjem med sin hustru, opplevde å fylle 79 år før faren døde (100 år gammel) og 93 år før moren gikk bort (112 år gammel). Det må vel være på grensen til en slags verdensrekord, vil jeg tro.

Jeg skal skifte på sengene til mor og meg om få strakser. Jeg har også planer om å støvsuge her og der i aften samt å skifte lyspæren i gangen mellom trammen og kjøkkenet. Den gikk nemlig svart i morges, midt under stresset med å få ordnet seg klar slik at man skulle rekke å sitte på i naboens Saab til Tasta. Jeg rakk det, men måtte vente med å få skiftet lyspæren til nu i aften. Kanskje jeg også stikker bortom Prix for å levere en lotto-kupong senere.

Toril

tirsdag 1. desember 2009

Undervisning, vaksinering, seksjonsmøte m.m.

God aften!

Det har vært en krevende dag i lærergjerningen med meget å henge fingrene i. De tre første timene av dagen ble tilbrakt med en gjeng pøbler i kokkesalen. I dag var det virkelig ille; med kasting av saltbøsser, fekting med sleiver og ukvemsord i utide. På et stadium ble jeg så arg at jeg kastet to elever ut på gangen for resten av timene og det hele ble rapportert til rektor før lunsj. Jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å konsentrere seg om bakst av pepperkaker, sandkaker og tilberedelse av riskrem. Jeg hadde håpet at duften av jul skulle roe gemyttene, men det var tydeligvis en slik dag nu i dag hvor bråkmakerene hadde eksta meget energi. I tillegg gikk det en sikring for meg midt oppi det hele. I langfriminuttet var jeg så utslitt at jeg ikke engang orket å holde naboen med selskap da han gikk for å ta seg en blås. I stedet satt jeg i en sofa på lærerværelset og forbannet ungdommen.

Efter en fritime, som jeg forøvrig brukte til å forberede neste time, ble det norskundervisning. I den klassen var det heldigvis noget mer ro, slik at man fikk gått igjennom det som skulle gjennomgås. I siste time hadde jeg fritime, men særlig ro var det ikke å spore. Det var nemlig flere av mine kolleger som skulle vaksineres i dag og det hadde begynt klokken 13 og holdt fremdeles på. Min skallede nabo, undertegnede samt 4 andre hadde sagt nei takk til vaksinering, men resten av kollegene våre - med unntak av de som hadde tatt det tidligere - fikk altså en sprøyte i eftermiddag. Personlig mener jeg nu engang at det er unødvendig å vaksinere seg mot influensa når helsen er middels god eller bedre, men de som vil være tåpelige får da bare være det. Det var to quinder i 30-års alderen som sto for stikkene. Tror de kom fra den kommunale helsetjenesten, men er ikke helt sikker.

Fra klokken 15.00 til ca 15.50 ble det avholdt seksjonsmøte, i den lærde quindes regi, og følgende saker ble tatt opp:
- Mapper med forslag til høytlesing er lagt ut på intranettet.
- Elevvurderinger;
a) Karaktersetting
b) Må det avholdes flere prøver/innleveringer etc. må det skje senest fredag, 11. desember.
c) Veiledning. De som trenger veiledning/hjelp kan henvende seg til seksjonsleder.
- Fredag 4. desember avholdes årets juleball og vaktlistene ligger nu tilgjengelig på intranettet samt på oppslagstavlen.
- Leseprosjektet. Status ved Hege og Anita.
- Rektor ber om at alle ordbøker sjekkes, slik at evt. nye kan bestilles til ny termin.
- Hvem har stukket av med oversikten over internettsider til bruk i engelskundervisningen?
- Dette blir årets siste seksjonsmøte, men seksjonsleder/veiledere er tilgjengelige hver tirsdag ettermiddag de neste to ukene.

Som den ringe leser forstår krever det meget av en quinde å være lærerinde og seksjonsleder i ungdomsskolen. Og på fredag må man møte på post også på kveldstid, det grunnet årets juleball, som naturligvis trenger noen styrende hender for å gå som seg hør og bør. Jeg akter å møte i en litt finere stakk og en noget flottere bluse enn vanlig, men stakk og bluse blir det. Det er bedre det enn å møte opp i skinnjakke og rutete skjorte i alle fall, men kjole er ikke noe for meg. Min skallede nabo har brukt den samme brune dressen ved finere anledninger så lenge jeg har kjent han. Det gjør ikke noe det; tross alt er det ungdommens aften og da er det de og ikke oss gamlingene, som skal kle seg og te seg.

Flere dødsfall har rammet byens skeive befolkning i helgen. En fremtredende lesbisk quinde fra Storhaug omkring de 50 mistet sin mor på lørdag. Hun hadde vært syk i lengere tid og ble 81 år. Man skal la quindens identitet forbli anonym fordi hun tidvis nevnes i de lokale mediene. En fjern bekjent av min skallede nabo ved navn Eirik, også han fra Storhaug, mistet sin 72-årige far, også det i helgen. Om ikke det var nok så kunne Turid rapportere på telefon i går aften at vår vennine Anki har reist til Lillehammer, hvor hennes 88 år gamle farmor døde relativt uventet av slag på søndag. Man kondolerer.

Nu skal mor og jeg nyte svart kaffe og lomper med meierismør og brunost. Det er fantastisk godt og skal inntas til Dagsrevyen.

Toril
Site Meter