søndag 29. november 2009

En hyggelig aften i går

Lesere!

Det ble noen meget hyggelige timer hos enkefru Tove Johs-Castell i går aften. Før middagen deklamerte nevnte quinde følgende dikt, skrevet av henne selv:

"Når du er sulten i kroppen,
hold deg unna fluesoppen.
Glem ei heller at
det å spise en hel geit,
gjør deg kanskje vel feit.

Matfatet går rundt og rundt,
fortvil likevel ikke,
det på fatet er nemlig sunt.

Dagens rett,
ærede middagsgjester,
jeg lover er lett"

Vi fikk servert fransk stek med bakte poteter, urtesmør, stekt sopp og mini-gulerøtter til, en oppskrift efter Toves avdøde svigermor, som var fransk. Vi drakk rødvin og vann til herligheten og nøt virkelig den dannede samtale rundt middagsbordet i Toves flotte villa. I tillegg til oss to var også en kollega av meg fra ungdomsskolen til stede samt to venninner av Tove på henholdsvis 55 og 62 år, begge skolerte quinder med lang undervisningserfaring fra diverse grunnskoler i fylket. Det er noe eget med å treffes en gjeng med lærerinder. Da blir alltid samtalen gående om de ting som er viktige for en quinde i skoleverket; litteraturen, fagplanene, den inkompetente ledelsen og kunstutstillinger, for å nevne noe. Selv klarte jeg å sjokkere 62-åringen da jeg fortalte at jeg i tillegg til lærergjerningen klarer å stelle en senil mor på kammerset. Min jevngamle middags-venninne har selv en mor på 87 i live, men hun fortalte meg at hun sørget for å få henne innlagt på Tasta sykehjem allerede i 2001, i forkant av en ferietur hun og ektemannen skulle ut på den gangen. Hun mener bestemt moren har det bedre der, enn om hun hadde sittet ensom i den gamle blokkleiligheten på Tasta. Dessuten mener hun at moren ikke med rette kan klage fordi hun selv (i det herrens år 1974) plasserte sin gamle mor på sykehjem, hvor moren fikk 5 gode år.

Jeg må få lov til å gjengi et annet dikt man fikk deklamert i går aften også. Jeg simpelthen nyter de mange flotte diktene til enkefru Johs-Castell og særlig dette erotiske. Slik går det:

"Natten på gravlunden;
blant tulipaner i doggvått gress;
- da sødmen rant
- da rødmen kom
- da pusten gikk fort;
blant døde vi syndet."

Dette diktet er også verdt å lese:

"Florlette snøfnugg
kiler mykt over varm hud.
Krystallfrost smelter."

Tove serverte hjemmelaget sjokoladepudding med vaniljesaus til, svart kaffe og konjakk til dessert. Jeg tok nok dessert på mitt fat en gang for meget for jeg ble noget uggen i magen utpå aftenen og måtte tilbringe noget tid på toalettet, men det gikk seg heldigvis til. Vi satt i sofaen og tittet på fjernsynet mens vi nøt kaffen og tilbehøret. En av quindene fortalte oss at hun skal til Sverige for å kjøpe inn 50 kilo med billig kjøtt neste helg. Hun pleier å gjøre det fra tid til annen og selger noe av kjøttet til slekt og venner. Turene til nabolandet ser hun på som små ferieturer. Festlig påfunn. Sofaen var så god å sitte i at jeg kunne blitt sittende til over midnatt, men omkring klokken 23 begynte de andre å bevege på seg og da fant også jeg ut at det nok var best å komme seg hjem. Min kollega kjørte meg ned til sentum fordi jeg hadde lyst til å gå forbi Hot Open Mind før jeg gikk hjem. Det ble med at jeg gikk forbi, selv om det fristet en smule å gå inn også, men jeg er glad for det nu i dag for det er ikke noe som er så godt som å være opplagt på en søndag.

Nu i dag har jeg fått greie på fra min skallede nabo, som igjen har det fra sin kamerat Frits, at det visstnok var dobbel bursdagsfeiring på Hot Open Mind i annen etasje i går aften. Det var visst en 35-års dag samt en 18-års dag og det skal ha vært fullt hus og stormende jubel. Frits var ikke invitert, men hadde sneket seg inn i etasjen ved midnatt uansett. Det skal ha vært store mengder med ungdommer å sikle på, så nu kan jeg angre på at jeg la meg tidlig i går. I telefonsamtalen jeg nettopp hadde med min skallede nabo kom det også frem at han har store planer om å teste ut fiskelykken i Bjergstedparken efter mørkets frembrudd sent i eftermiddag, så det er sikkert bare å møte opp, om man skulle ha sansen for skallede herremenn i livets høst. Han påstår at det er yrende liv i parken efter mørkets frembrudd hver eneste dag, noe jeg finner noget underlig med tanke på det forferdelige været vi nu har hatt lenge, men når man tenker på de mange virile herremenn i denne byen, så er det vel sikkert en og annen som står der i regnværet også. Noen går i teateret, andre vanker i parker på jakt efter et raskt nummer. Hver sin lyst.

Nu ringte nettopp mor på meg, så da passer det seg å avslutte dagens innlegg. Kan kort nevne at man har få planer for aftenen, så det er bare å slå på tråden eller komme innom på en kopp svart kaffe.

Toril

lørdag 28. november 2009

I aften skal man i middag

God lørdag!

Da verdens eldste person avgikk ved døden i Canada i april 1998 så dødsannonsen slik ut. Tenkt hvorledes det må føles å bli tipptippoldemor, for ikke å nevne det å overleve 6 sønner og 4 døtre, jmf. dødsannonsen.

Det er noen dager siden jeg sist skrev her inne nu, men det betyr ikke at det har skjedd noe revolusjonerende siden sist. Norsk- og heimkunnskapsundervisningen har gått i sitt vante gjenge denne uken og mine kolleger har vært ganske så friske og har klart å møte på post. Min skallede nabo har også klart å riste av seg de plagene han slet noget med for noen dager siden. Forøvrig kan jeg også nevne at min moster er ute av sykehuset igjen og at mors forkjølelse nu er meget bedre, selv om hun ennu snufser og hoster noget. Det mest dramatiske som har skjedd i villaen denne uken må vel ha vært da jeg mistet en stor gryte i gulvet torsdag, som førte til at jeg ødela håndtaket på den og sprutet lapskaus over halve kjøkkengulvet og oppover en skapdør. Selv denne dramatikken sto mor og jeg over med livet i behold. Skål for det!

I dagens utgave av Dagbladet kan man lese om at tidligere Hamar-biskop, frøken Rosemarie Køhn (70), har flyttet sammen med en quinde på 56 år og at de to nu bor i et flott hus i utkanten av Hamar. Jeg tror ikke nyheten kommer som et sjokk på noen. Rosemarie har jo alltid vært ugift og har i årevis bodd sammen med sin gamle mor. Hun har også vært en ihuga forkjemper for liberale holdninger i kirken og har særlig talt de homofiles sak gjennom 13 år som biskop. Den lærde quinde gratulerer med samboerskapet og håper på en nært forestående partnerskapsinngåelse med dertilhørende drikkegilde. Man skåler igjen!

I aften skal undertegnede og en gjeng med andre skolerte og kultiverte quinder i middag hos enkefru Tove Johs-Castell, som skal servere stek på fransk vis, i følge de rykter hun har satt ut. Hva dette innebærer, vites ei, men jeg skal medbringe en flaske med rødvin i alle fall. Vi er invitert til klokken 18.30 allerede. I tillegg til det vi skal få servert skal hun deklamere egenskrevne dikt, noe jeg gleder meg ytterst til å få oppleve. Hun er ikke det minste flau over å deklamere det hun selv har skrevet - og gjør det til gjengjeld med fantastisk innlevelse. En av mine kolleger fra ungdomsskolen er også invitert. Hun holder også lignende middager fra tid til annen, men denne gangen er det altså Tove som inviterer. Man hever sin kaffekopp, denne gangen.

Det har ellers kommet meg for øret at dagboken til herren der nede i Thailand blir stadig røffere med tidvise beskrivelser av unge thai-herrer som onanerer o.l. All honnør her fra Eiganes! Selv har jeg referert fra Hildegunns stadige jurmassasjer og naboens sjeldne sprell på den lærde quindes toalett eller i trappen i lange tider. Folket vil ha røffe detaljer, så hvorfor ikke skrive om det som skjer, i stedet for å pynte på sannheten hele tiden. De sarte sjeler kan heller se en annen vei og lese sin Donald Duck.

Jeg tenkte å ta med mor en tur bort på Helgøs matsenter om ikke så alt for lenge. Naboen skal kjøre oss - han trengte også å handle inn til helgen. En tur bort på gravlunden har vi også planlagt for eftermiddagen. Mor kommer til å bli alene når jeg drar på middag i aften, men jeg tenkte å lage et eller annet klart til henne, som hun bare kan varme opp. Hun klarer seg fint alene selv i noen timer, men naboen har lovet å holde seg hjemme og dermed på en måte også holde et øye med villaen i aften. Det er jo betryggende å vite.

God helg! Toril

tirsdag 24. november 2009

Folk skranter omkring meg

God aften!

Min 79 år gamle moster ble innlagt på sykehuset i dag fordi hun i lengere tid har slitt med en vond hånd og nu skal undersøkes nærmere. Det skal ellers stå bra til. Min skallede nabo og kollega måtte levere egenmelding nu i dag, grunnet mageproblemer og diverse andre småting, som forsåvidt har plaget han helt siden helgen. (Og han var ikke på fylla i helgen). Min mor er heller ikke helt i slaget nu i dag fordi hun sliter med en lei forkjølelse, som begynte å plage henne søndagsaftenen/natt til mandag. Som mine lesere forstår er det meget sykdom omkring meg for tiden, men jeg lider ikke av noe usedvanlig plagsomt selv for tiden. Selv fotblemmene er så og si borte nu i skrivende stund, og heldigvis for det.

Det har vært to normalt travle dager i lærergjerningen så langt denne uken. Undervisningen har gått sin vante gang og i dag var det heldigvis ingen møter av noe slag. Det er ofte møter på eftermiddagene tirsdager, men i dag var det ingen grunn til å holde seksjonsmøte, syntes jeg, og allmøte var det jo sist tirsdag. Rektor var heller ikke på kontoret sitt i dag, grunnet et eller annet møte langt unna Tasta. I går var man på kurs på universitetet og lærte en del relevant om norskfaget, jmf. mitt innlegg sist uke. Mest interessant var de tipsene, som ble gitt angående hvorledes man kan lage opplegg for å lære bort ting på en gøyal måte. Jeg kjente ikke til de som foreleste for oss, men jeg kan anslå at vi var omkring en 50 tilhørere fra diverse skoler i Stavanger og sørover i fylket. Et par kjente fjes fikk jeg talt noget med, men det var mange ukjente i salen og flesteparten var nok under 45 år. Undertegnede og en quinde på 64 fra en ungdomsskole i Time kommune var de eldste, tror jeg.

109 år gamle Jørgen Rustad er omtalt på engelsk i en blogg denne måneden, det i forbindelse med en visitt fra professor Berit Ås (81), viss mor forøvrig ble 94 år. Jeg skal ikke røpe hva bloggen handler om og hvorfor 81-åringen, forøvig svigerinne av avdøde Berthold Grünfeldt, ønsket å påtreffe 1900-modellen. Ta heller en titt i bloggen: http://www.utterback.eu/blog/?p=370

Det blåser godt og høljer ned utendørs i dag også. Det later ikke til å være annet vær i sikte heller, så her er det bare å gå til innkjøp av ny paraply. Min gamle ble nemlig tatt av vinden i går og fikk slik en skade at livet ei sto til å redde. Det er irriterende at man må kjøpe seg ny paraply hvert eneste år her i denne byen, mens østlendinger kan bruke 10 år gamle paraplyer - og det uten å mukke. Jeg tror min personlige rekord på å beholde en paraply i noenlunde stand er bare tre år. I 2004 eller 2005 gikk det med tre paraplyer i løpet av noen røffe høst- og vintermåneder. Det er da man begynner å drømme om villa i Spania og Karibien.

Aftenen skal vies tre ting. Det ene er studier av Gotha-kalenderen. Det andre er forberedelser til morgendagens norskundervisning om nasjonalromantikken. Det tredje er det jeg har minst lyst til, nemlig vask av gulvet på kjøkkenet, i stuen samt i gangen mellom kjøkkenet og trammen. Før jeg setter i gang med mine beskjedne sysler må jeg dog fyre opp i parafinkaminen inne i stuen samt ordne meg en kopp med svart kaffe. Jeg takker ellers for oppmerksomheten for denne gang.

Toril

søndag 22. november 2009

Mange fester/vorspiel i går

Skål!

I går var det knapt nok en eneste skeiv person i Stavanger by som ikke var invitert på en eller flere sammenkomster. Undertegnede og gjengen ellers var i bursdagskalaset hos Elisabeth på Storhaug. Naboen var hos sin kamerat Frits på skeivt vorspiel. En annen kamerat av naboen, Einar, hadde sammenkomst i sin leilighet på Bjergsted og i Sandnes holdt Bitten kalas for 15-20 personer. Det stopper ikke her. Hildegunns fiende nummer en hadde også en gjeng hos seg og på Verven hadde unge Steffen vorspiel for en gjeng med ungdommer av begge kjønn. Således ble det også fullt hus på Hot Open Mind i natt, til glede for den lærde quinde.

Festlighetene hos Elisabeth nådde, som ventet, ikke takhøyde, men det ble meget hyggelig likevel. De som var til stede, forutenom bloggens skribent og vertinnen, var; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Heidi, Unni, Janne, Elin og Marta. Jeg hadde kjøpt en blomsterbukett til bursdagsquinden og i tillegg fikk hun et flott kort med en 50-lapp inni. Elisabeth er såpass dannet at inntaket av alkohol for hennes vedkommende aldri oversteg "nipping til hvitvin". Men, det å snakke med andre lærde quinder - for de var det mange av der - det er jo en glede i seg selv. En av de tilstedeværende er faktisk undervisningsinspektør, mens en annen har en jobb som gir henne over 500.000 i inntekt hvert år. (Hun er med andre ord ikke i skoleverket). Frøken Hildeggunn valgte også å oppføre seg dannet i går; ikke engang blusen ble kneppet opp, så da så.

Forutenom Elisabeth, Marta og Unni gikk alle på Hot Open Mind ved midnatt og der var det full rulle og mange folk. Undertegnede kjøpte seg dog kun et eneste glass med rødvin og ingenting annet. Bank i bordet! Naboen dukket også opp utover natten - i godt selskap med to andre avdankede herremenn - og de to var åpenbart virile på all ungdommen. Dansegulvet fikk kjørt seg skikkelig i natt. Både quinder og ungdommer av begge kjønn danset til diverse musikk og nattens disc jockey het, i følge en herremann ved navn Bengt, Ronny. For første gang på lenge ble ikke stedets innehaver observert, men det er godt mulig han var der likevel, altså. Den lærde quinde ble ikke full i natt faktisk og satt for det meste sammen med Turid og Anki ved et bord i rommet mellom baren og dansegulvet. De andre beveget en del på seg, men jeg synes det er best å nyte den gode samtalen ved et trygt bord og det var de to andre enige i. Heidi trivest best når hun kan vandre litt rundt og myse på ungjentene og Hildegunn og Jarlfrid får jo absolutt ikke ro i skrotten før de har herjet litt rundt på dansegulvet og lagt an på et visst antall jenter under 30 år. Det er standaren det. Hildegunn fikk forøvrig napp i natt og stakk fra åstedet omkring klokken to, men så vidt jeg kunne observere var ikke "offeret" en ungjente, dog muligens ikke mer enn 30-35 år, da. Det er jo også ungt i forhold til Hildegunn. Skål for det!

Jeg gikk hjem alene omkring klokken halv tre eller muligens en 5-10 minutter tidligere. Turid er fremdeles moped-løs og skulle bli hentet ved tre-tiden, men jeg ble så trøtt at jeg måtte gå hjem før den tid. Egentlig var det herlig å komme hjem alene. Jeg laget meg en skrive med sild på og drakk et glass med juice før jeg gikk og la meg. Naboen hadde forresten gått hjem noget tidligere, grunnet hodepine. I dag var jeg oppe såpass tidlig at jeg serverte frukost til mor og meg allerede klokken 10. Frukosten besto av godt brød med kokt skinke, ost, sild, syltetøy, fiskekaker, kulturmelk og juice på bordet. Også kokte jeg en liter med kaffe til. Det smakte fortreffelig og mor var riktig så fornøyd med sin eldste datter.

Jeg må vie noget av denne dagen til forberedelser i forkant av ukens undervisning, men jeg har også tenkt å vie et par timers tid til studier av Gotha-kalenderen efterhvert. Dessuten skal jeg lage søndagsmiddag og da kommer også naboen over. Jeg skal lage stek, intet mindre, med poteter, saus og grønnsager til. I aften tenkte jeg å telefonere min sønn i Tyskland samt mine to søstre på østlandet. Jeg liker best å telefonere om aftenen. Som mine lesere forstår har jeg ikke tenkt å sitte i gyngestolen hele dagen. Den lærde quinde liker å holde på med ting, selv på fridager.

En god aften bedes!

Toril

fredag 20. november 2009

Gud, melk og vin = 114 år

God fredag!

Bloggens overskrift henspeiler på den oppskriften verdens eldste person, Mary Josephine Ray fra New Hampshire, USA, har fulgt gjennom sitt lange liv. Det er åpenbart at nevnte quinde har funnet en gunstig måte å komme vel igjennom livet på, for i skrivende stund er hun 114 år, 6 måneder og tre dager gammel. Hun har vært enke i 42 år, har to sønner på 85 og 84 år og et utall andre efterkommere, inkludert 59 år gamle Katherine Ray. I dag har det også kommet frem at en 119 år gammel quinde fra Mexico skal ha avgått ved døden den 17. november. Ana Maria Pèrez skal ha vært født 22. juni 1890, men hennes høye alder skal ikke ha blitt verifisert av de rette instanser, deriblant Guiness rekordbok. Årsaken til dette skal, i følge myndighetene i delstaten Colima, være at de ikke hadde råd til å betale for at en offisiell gransker fra Guiness rekordbok skulle komme til Mexico for å undersøke saken nærmere, men fødselsattesten skal være meget gyldig, opplyser Mexicanske myndigheter. Sosialmyndighetene kom over denne saken for omkring ett år siden da de besøkte en da 77 år gammel quinde for å tilby sine tjenester. Quinden nevnte da at hennes bestemor muligens også kunne ha bruk for litt hjelp, til stor overraskelse for de som hadde kommet på den aldrende quindens dør. Det hadde vært morsomt om hennes alder en gang blir verifisert. For å lese mer om saken, klikk på følgende link: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.6874063

I dag avsluttet man temaet klassisisme i den ene norskklassen. Til neste uken ga jeg 8 sider å lese om romantikken, som forberedelse til tavleundervisningen man skal gjennomføre om temaet på tirsdag. I den andre norskklassen den lærde quinde har æren av å undervise har man konsentrert seg om nynorsk grammatikk nu i dag, et tema de fleste kan grøsse bare av å tenke på, undertegnede inkludert. I dag gikk det for det meste om "hovudverb og hjelpeverb", som det heter på nynorsk, og man gikk igjennom de forskjellige verbtidene, like ned i 1. og 2. kondisjonalis, altså f. eks. "skulle gå" eller "ville ha dansa". For å forvirre en allerede noget ør quinde har man nu blitt pålagt å bruke nye betegnelser på noen av verbtidene, noe som gjorde at den lærde quinde (leder av norskseksjonen eller ei) måtte be om veiledning fra en 30 år yngre kollega før undervisningstimen om temaet i dag. 1. og 2. kondisjonalis eksisterer ei lenger og de nye betegnelsene for disse to verbtidene skal nu være preteritum futurum og preteritum futurum perfektum. 1. og 2. futurum, også det betegnelser som har vært brukt i alle år (t.o.m. mor husker disse betegnelsene), skal nu hete futurum og futurum perfektum, f. eks. "skal danse" og "skal ha skrevet". Et eksempel på et verb jeg skrev på tavlen og bøyde nu i dag, for å vise hva det går i, var følgende: å fortelje (infinitiv), fortel (presens), fortalde (preteritum), har fortalt (perfektum), hadde fortalt (preteritum perfektum, tdl. pluskvamperfektum), skal/vil fortelje (futurum), skal/vil ha fortalt (futurum perfektum), skulle/ville fortalt (preteritum futurum) samt skulle/ville ha fortalt (preteritum futurum perfektum). Det var nok om det temaet.

Det har regnet meget kraftig det siste døgnet og i følge værvarslingen skal det vedvare inn i morgendagen. I går aften og i natt var det riktig så ille med kuling og den reneste syndefloden her. I enkelte kommuner noget lenger inn i fylket (og da visstnok særlig Vindafjord) er det sendt ut flomvarsel samt rasvarsel. Her i Stavanger er geografien såpass flat, samtidig som det dog heller noget de fleste stedene, så det er sjelden det blir flom her, selv efter et døgn med nedbør uten stopp, som nu. Jeg har sett enkelte strie bekker i noen få gater nu i dag, men så langt later avløpsrørene til å ta unna det meste av det som kommer. Også over helgen er det ventet nedbør. Trist.

Det blir en rolig fredag, denne gangen. Jeg har planer om å arbeide med skolearbeid i aften, blant annet må jeg levere ut oppgaver til stil-skriving neste uke, oppgaver jeg må prøve å finne opp nu i aften. Jeg har tenkt å la elevene velge mellom 4 oppgaver av vidt forskjellig karakter, slik at det kanskje er noe for enhver smak å skrive om. Jeg har i grunnen ikke vært flink nok til å gi ut oppgaver til stil-skriving i høst, faktisk er dette bare tredje gangen denne klassen skal skrive stil denne terminen. Det er jo essensielt å ha noen stiler å titte på når man skal sette karakter på den enkelte elev. Man kan jo ikke bare dømme ut i fra hvorledes man oppfører seg i klasserommet. Jeg tror jeg skal la en av oppgavene være å skrive en novelle fordi det er kjempegøy å rette noveller skrevet av ungdommer. Det er ganske utrolig hvor meget rart hormonelle ungdommer kan finne på å skrive om, så får man bare finne seg i skrivefeilene. Undertegnede er ikke den perfekte rettskriverske selv, heller, f. eks. klarte man en gang eller to å skrive graderstokk i stedet for det korrekte gradestokk.

Førstkommende mandag skal undertegnede delta på et heldagskurs i lingvistikk ved byens universitet. Kurset arrangeres i regi av fagforeningen man har medlemskap i og regnes som en del av efterutdanningen for norsklærere. Så vidt meg bekjent kommer det norsklærere fra ungdomsskoler (og muligens videregående skoler) fra hele fylket for å delta på kurset, men kun undertegnede har fått plass fra min skole. I følget skrivet, som jeg har liggende foran meg nu, skal kursdagen deles inn i 4 temaer: 1) Morfologi/Ordklasselære, hvor man skal belyse de senere års forandringer innen ordklasse-strukturen. 2) Talespråk og skriftspråk: Hva er nytt innen forskningen? 3) Didaktiske opplegg for norskundervisningen på ungdomstrinnet; a) humor-prosjekt, b) avis-prosjekt, c) opplegg til bøying av sterke og svake verb. 4) Tospråkelighet. Jeg gleder meg virkelig til å lære noe nytt og skal være en flink studine disse 7 timene fra 08.15 til 15.15. Fra 11.30 til 12.00 vil det bli lunsjpause.

I morgen er jeg invitert via Hildegunn til Elisabeths bursdagsfeiring på Storhaug. Jeg regner med at Turid og Jarlfrid også dukker opp, men min skallede nabo er ikke invitert og kommer til å ta det med ro hos seg selv. Jeg regner med å påtreffe en del quinder jeg sjelden ser oppe hos Elisabeth, som har en del bekjentskaper kretsen rundt meg ikke pleier å ha noe særlig med å gjøre. Jeg kjenner ikke Elisabeth særlig godt og setter således meget pris på å få lov til å komme klokken 19.30. Det blir neppe et drikkegilde man kommer til å tale om i lange tider, men koselig blir det sikkert. Jeg bør ta det noget med ro siden jeg skal tidlig opp på mandag, så noen bytur blir det kanskje ikke, men man skal nu heller ikke være bombastisk.

Før jeg avslutter må jeg også nevne at jeg hjalp mor med å rydde i gamle papirer, bilder og diverse skrot i noen skuffer og skap inne på kammerset rett før jeg satte meg ned for å forfatte dette innlegget. Hun har spart på så meget rart, alt fra et julekort hun fikk fra sin bestemor i 1950 - via en regning på en seng fra 1955 - til løse fotografier fra fjellturer med far rundt hippietiden. Jeg fikk ikke lov til å kaste så meget av det vi ryddet i, men litt fikk jeg nu lov til å fjerne og noe la jeg i en plastpose, som jeg la inn på et kott i annen etasje. Før mor legger seg nu i aften har jeg også lovet å hjelpe henne med å få vasket håret inne på badet. Hvorvidt det blir tid til et innlegg i morgen er vel heller tvilsomt, men i løpet av søndag eller mandag regner jeg med å ha et innlegg ute igjen.

God helg! Toril

onsdag 18. november 2009

Undervisningen går sin gang

Skål!

Nu sitter jeg og tar meg en velfortjent skvett med eggelikør i en kopp, men ikke mer enn kanskje en halv dl, altså. Lillelørdag eller ei, det kommer nu engang en ny dag med klasseromsundervisning i morgen og en lærerinde må være standhaftig på sin post. Fremdeles er jeg stappmett efter eftermiddagens mektige middag. Man laget nemlig hjemmelaget pizza på kjøkkenet her sent i eftermiddag, naturligvis helt og fullt fra bunnen av. Oppå pizzabunnen la jeg tomatsaus, kjøttdeig, paprika, sopp, purreløk, mais samt mengder med ost. Vi drakk brus til; neppe særlig sunt, men godt var det.

I dag underviste jeg i klassisisme så det sto efter og ga elevene følgende 4 oppgaver til fredag: 1) Hva var klassisismen en motreaksjon til? 2) Hva het de to litterære periodene som klassisismen var sterkt inspirert av? 3) Hva var de viktigste kjennetegnene ved klassisismens litteratur? 4) Hva het Norges mest fremtredende forfatter på denne tiden og hvorledes kan man si at vedkommende tilhørte klassisismen? Jeg kjører nok elevene hardt, men det er til deres eget beste. De som velger å gå videre med norsk på allmennfag og kanskje senere på universitetet må ha et solid grunnlag i bunnen for å klare å følge med på og forstå undervisningen på et høyere nivå.

"Min Mave siger, du skal, min Ryg, du skal ikke;
hvem skal jeg nu gjøre imod?
Er ikke min Mave mer end min Ryg?
Jeg mener jo."
(Ludvig Holberg, klassisist)

Det oppstro humring i Stortinget nu i dag da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (60) fikk spørsmål om biodiselavgiften, et tema som har vært meget debattert i mediene og i de politiske miljøene denne uken. Fru Kleppa selv, som forøvrig kommer fra Hjelmeland, humret mest av alle. Klikk på følgende link for mer om tullet: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=580766

Frøken Hildegunn telefonerte undertegnede i går aften og informerte om at hun og polske Toya har blitt enige og vel forlikte om å gå hver til sitt. Jeg visste at en såpass vill, viril og frivol quinde som Hildegunn ikke klarer å binde seg til et østeuropeisk kvinnfolk for et seriøst forhold. Jeg tør vedde meget på at hun kommer til å nyte mange sexpartnere også inn i 60-års alderen, men nu er hun jo fremdeles en ungjente på 51 år med mange gode år foran seg - både i egen og andres seng. Turid og jeg hvisket faktisk om de to på Hot Open Mind sist helg og det ante oss begge at det neppe kom til å vedvare mellom dem. Både Turid og jeg har vært enslige en mannsalder nu, men Hildegunn har jo hatt et og annet forhold de siste 15 årene, men de har aldri vedvart et helt år, merkelig nok. Også Jarlfrid har vært singel siden hun ble lesbisk, mens både Anki og Heidi, selv om de har vært enslige en stund nu, har hatt seriøse forhold efter årtusenskiftet. Jeg tror det hviler en forbannelse over oss lesbiske quinder, en forbannelse som går ut på at vi aldri skal bli truffet av Amors pil. Slik en elendighet. Kanskje det er derfor så mange lesbiske quinder bliver så tidlig aldersherjet, fordi man drikker for å glemme ensomheten. Hvem vet.

Så har man fått rapport fra Oldboys dagbok igjen og alt står vel til. Man har visstnok hatt avskjedskalas for Øystein, Oldboys gjest gjennom flere uker nu, noe som vel betyr at nevnte herremann dukker opp igjen i Stavanger om få strakser. I følge en rapport jeg fikk i går - man har ikke selv tittet i nevnte herremanns dagbok siden tidligere i høst - var Oldboy på besøk på et badehus denne uken, et besøk som visstnok skal ha vært rent så hyggelig. Han skal ellers ha inntatt et svært krus med koffeinfri kaffe akkompagnert av et wienerbrød og en eplepai fra et eller annet bakeri efter denne badehus-utflukten. Det skal også ha vært telefonisk kontakt med Pansak i det siste, så kanskje de to finner ut av uoverenstemmelsene igjen, for hvis jeg har forstått tingenes tilstand riktig så har det vært noget å sette fingeren på i forholdet mellom de to nu i høst. Man ønsker i alle fall lykke til på alle vis her fra Norge og hever koppen med eggelikør til en skål!

Ydmykt, Toril

tirsdag 17. november 2009

Min skallede nabo i håndgemeng

Godtfolk!

I går eftermiddag, faktisk på vei hjem fra lærergjerningen, havnet min 64 år gamle, skallede nabo i håndgemeng med en omkring 40 år gammel hissigpropp fra Stavanger-området. Det som skjedde forut for hendelsen var et uheldig skifte av fil foretatt av naboen, en feil han ærlig innrømmet å ha begått, men det førte til at bilen som kom i den filen måtte bråbremse med påfølgende tuting. Ikke før hadde det skjedd før nevnte bil kjørte forbi i en rasende fart for så å bråbremse rett foran min noget sjokkerte nabo. Ut av bilen steg en hissig herremann som gikk bort til naboens Saab og sparket og slo på panseret og i bildøren, som en sinnsforvirret Dale-pasient. Da naboen gikk ut for å finne ut av hva i himmelens navn som foregikk fikk han seg et slag i trynet. Heldigvis fikk han summet seg nok til at han fikk notert bilens registreringsnummer før den raste av gårde igjen.

I dag var jeg personlig med han ned til politihuset for å påse at han fikk levert anmeldelse av gårsdagens hendelse. Jeg ble helt lamslått da naboen kom på døren i går eftermiddag og fortalte om hendelsen, t.o.m. mor ble arg og slo i kjøkkenbordet. Det går da virkelig ikke an å oppføre seg på den måten, uansett hvor skremt eller ei man blir. Jeg håper vedkommende herremann, som i følge den skallede talte Stavanger-dialekt, blir arrestert og kastet i kasjotten - og det i dag. Hendelsen var også tema for diskusjon på lærerværelset nu i dag. Hadde undertegnede vært passasjer i bilen, som tidvis er tilfelle, kunne nok ting ha gått ennu voldsommere for seg. Heldigvis hadde jeg reist hjem tidligere i går.

Olivia Patricia Thomas fra New-York, USA, døde i går, 114 år gammel. Hun var verdens tredje eldste person. Dødsfallet skal ha kommet noget uventet på slektningene, i følge professor Robert Young. Dette gjør nu at Neva Morris (114) fra Iowa, også USA, har blitt verdens tredje eldste person. Verdens aller eldste person er fremdeles Mary Josephine Ray (også 114 år, men noen måneder eldre enn Neva). Her i Norge har man også fått en ny super-hundreåring siden sist. Den 15. november feiret Ingeborg Johanna Mestad sin 110-års dag på Arna helseheim i Bergen. Den lærde quinde gratulerer så meget! Hun skal ha en rekke efterkommere i live, jmf. "Nettavisen". De gode genene kommer trolig fra besteforeldrene på morsiden, som ble 93 og 97 år gamle.

Man har endelig avsluttet et tverrfaglig prosjekt på skolen nu, slik at man kunne ta fatt på det rette pensum igjen nu i dag. Den lærde quinde har i tiden frem mot jul meget litteraturhistorie å gå igjennom i den ene norskklassen og startet i dag med klassisismen, altså 1700-tallets litteratur, som var meget inspirert av antikken og dens idealer. Den mest kjente forfatteren i Skandinavia fra denne tiden var Ludvig Holberg, forfatteren av bl.a. "Jeppe på Bjerget". Denne retningen, som ikke bare preget litteraturen, men også kunsten og kulturen ellers, oppsto i Frankrike. Vekten på opplysningstanker, fornuften, det naturlige og det nyttige var viktige stikkord i klassisismen og man mente at det var fornuften og ikke følelsene som skulle styre. Holdberg viste ofte hvorledes opplysning og folketro kunne kollidere i sine verk. "En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten". Logikk? (Fra Erasmus Montanus av Ludvig Holberg).

Fra klokken 15.00 til 16.30 var det obligatorisk allmøte på lærerværelset i dag i regi av rektor, hvor følgende saker ble tatt opp:
- Sykefravær
- Arbeidsmiljøundersøkelse
- Julebordet
- Budsjettsituasjonen
- Vikarsituasjonen
- Bolklegging kontra vanlige undervisningstimer
- Orientering om influensaberedskapen

Vel hjemme nøt mor og jeg fiskeboller med poteter og hvit saus til middag. Det har forøvrig vært et ganske uhyggelig ruskevær i byen i dag med meget regn og kuling. Jeg kjenner dessuten nok en gang et eller annet i halsen, men når det konstant er dårlig vær så får man jo ikke blitt skikkelig frisk igjen heller. Sur vind er jo det verste for en innrøkt hals. Jeg har i grunnen vært noget plaget av vondt i halsen eller uggen følelse i halsen nu i flere uker, så jeg vurderer faktisk å kontakte fastlegen min før helgen. Det kan da ikke være normalt å gå småsyk i ukesvis?

En god aften bedes eder fra villaen. Ydmyk hilsen fra Toril.

søndag 15. november 2009

Rapport fra helgen i villaen

God søndag, høyst ærede lesere!

Bildet til høyre er fra en LLH-fest anno 1999, lenge før man begynte å herje på De røde sjøhus. Takk til min skallede nabo for dette og mange andre minner fra mitt liv som lesbisk quinde de siste 10-15 årene. Bildet er enten fra Handelens hus eller (mest sannsynlig) fra Hotel Alstor.

Det er meg en stor ære å ha lesere fra Finnmark i nord til Thailand i sør. Dog hender det at jeg svikter mine trofaste fans ved å la det gå både tre og 4 dager mellom hvert innlegg, noe jeg herved beklager på det sterkeste. Som regel skyldes slike opphold enten at et eller annet drikkegilde gikk noget over styr (med påfølgende sengeleie) eller at mine plikter i skoleverket og ansvaret for mor har krevd såpass av min giktbrudne skrott at man har måttet prioritere bort tid foran computeren. I dag har jeg derimot bestemt meg for å forfatte et fyldig innlegg, så får det heller bli så som så med trappevask og forberedelser til morgendagens undervisningstimer. Jeg synes man fortjener et interessant blogginnlegg når man først tar seg bryet med å lete opp min ringe blogg.

Siden sist jeg publiserte et innlegg har en kjær norsk skuespiller vandret hen. Helge Reiss (81) gikk bort onsdag 11. november, efter 5 år som enkemann. Man kondolerer familien. Avdøde kom fra en slekt med mange skuespillere, blant annet var hans far Thorleif (som døde i 1988, 90 år gammel) skuespiller og avdødes faster var skuespillerinnen Elisabeth Reiss. En annen skuespillerinne, som til tross for at hun runder 92 år om tre uker, har derimot ikke tenkt å kaste inn håndkleet riktig ennu. Før helgen ble nemlig hennes biografi "Wenche Foss - diva og medmenneske" lansert til brask og bram og teaterdivaen var like ungdommelig som alltid og full av festlige kommentarer, selv om hun riktignok fryktet at dette ville bli hennes siste tur ut på en lang stund fordi hun ikke tør bevege seg på glattisen lenger. Selv om hun opplever enkelte helseproblemer for tiden har hun ikke mistet livsgnisten og tok en real slurk med champagne mens hun humret godt over noe hun nettopp hadde sagt. Fantastisk, intet mindre!

Her til lands har det vært en helg med både dødsbrann, båtulykke og mange ulykker i trafikken. I alle fall har 5 personer omkommet, om ikke flere. Det er uforståelig at folk oppfører seg så uansvarlig at slike ting kan skje, men når forstanden forlater en da kan det nu engang ikke gå godt, så da så. Min gamle mor ble hentet av sin venninne i formiddag og fikk sin sedvanelige tur til kirken med påfølgende kirkekaffe. De var borte i nesten to og en halv time, så jeg tror hun har fått sin ukentlige dose med salmesang og sladder oppfylt. Hun lot i alle fall til å være godt fornøyd der hun satt med gårsdagens avis og et forstørrelsesglass da jeg gikk opp hit i annen etasje for en stund siden. For mitt vedkommende har det vært en rolig søndag og de store planene er ei heller lagt for aftenen. Det eneste man har gjort av plikter i dag var å servere mor og meg selv oppvarmet, hjemmelaget lapskaus klokken 15.30 samt å ta noe oppvask, som hadde stått en dag eller to for meget. (Bananfluene hadde i alle fall allerede rukket å ankomme).

Nu til fredagens drikkegilde her i villaen med påfølgende tur ut på livet nede i sentrum. De som deltok her oppe på beste Eiganes var, forutenom vertinnen selv; min skallede nabo, en kamerat av naboen samt frøkenene Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki og Toya. Undertegnede nøt kaffe og hjemmebrent. Hildegunn, Jarlfrid og Toya delte på en kasse pils, noe jeg vil påstå er ganske så sedvanlig og som seg hør og bør. Turid drakk vel også litt øl, men jeg mener å huske at hun var mest trofast mot ginen sin, som hun blandet med brus. Anki drakk også brus med sprit oppi, trolig vodka, hvis hun ikke hadde med seg gin eller rom, da. Min skallede nabo holdt seg til konjakk samt noget kaffe og kameraten hans drakk mest kaffe, tror jeg, en flaske med pils samt et og annet glass med konjakk. Det var i alle fall sistnevnte som drakk minst alkohol.

Vi hygget oss i alle fall stort her på fredag. Den første timen drev vi med spørrekort og testet hverandres kunnskaper innen historie. Jeg kjøpte faktisk de kortene i vår en gang, men har av en eller annen grunn latt være å ta jomfrudommen på de før nu på fredag. Det var kun historie-spørsmål på de kortene, men det gjorde ingenting. Selv var jeg på lag med naboen og kameraten hans og vi vant naturligvis - og det med god margin. Turid og Anki kom på andre plass, mens de virile quinder tapte så det holdt. Noget senere på aftenen ble det høyere musikk, mer slarving og inntaket av det sterke økte betraktelig. Jeg prøvde å få i gang en runde med poker, men quindene var mer interessert i å baksnakke lesber i miljøet enn å finne på noe i fellesskap, så da ble det til at vi bare satt og hygget oss, uten noen bestemte aktiviteter. Hildegunn ble til slutt så full at hun kastet blusen igjen, men det er ingen nyhet lenger, så jeg skal la det ligge. Både sistnevnte, kjæresten hennes, Jarlfrid og Anki var på dansegulvet mellom klokken 23 og midnatt, men jeg holdt meg klokelig i sofaen, hvor det var underholdende nok å bivåne danseløvene fra trygg avstand.

For å gjøre en lang historie noget kortere så havnet vi på Hot Open Mind også denne natten. Klokken var omkring en halvtime inn i lørdagen da vi ankom, forøvrig tidsnok til å høre hvorledes en eller annen ungdom prøvde å krangle seg inn ved å informere om at han har kommet seg inn med falsk legitimasjon flere gangen før, men at han denne gangen hadde latt den ligge igjen hjemme fordi han visstnok trodde det var 18-års grense der inne denne natten, noe det åpenbart ikke var. Skal jeg være ærlig så er det jo en smule merkelig at de slipper inn 18-åringer en helg, men setter 21-års grense den neste, men men... Det er vel ikke opp til en giktbrudden lærerinde i 60-års alderen å forstå seg på den slags, så da så. Det var i alle fall nok av folk der inne, selv med aldersgrensen. Det som er så hyggelig er at det vanker både ungdommer og pensjonister der inne for tiden, noe som gjør at det er noen å tale med for enhver smak. Skål for det!

Den tidligere omtalte aldrende quinde dukket opp igjen der denne natten, til stor glede for undertegnede. Jeg talte noget med henne, men hun var visst mest opptatt av å ta seg av en (eller flere) beduggede ungdommer, som hun tydeligvis følte et slags morsinstinkt for eller hva det nu gikk i. Før hun ble så alt for opptatt med å sitte barnevakt fikk jeg dog slått av noen ord med henne og denne gangen påsto hun plutselig at hun var heterofil. Hva en heterofil quinde i 60-års alderen med briller, falmende hår og rynker gjør inne på et utested for homofile og lesbiske langt utpå natten gang efter gang, virker noget uforståelig på meg. Kanskje hun fremdeles er i fornektelses-modus og nettopp har begynt å ta sine første steg ute i den gale verdenen, som de skeives verden jo er? Uansett endte det opp med at hun tilbød seg å kjøre hjem en alt for bedugget herremann i 20-års alderen - det forklarer hvorledes det har seg at hun aldri drikker alkohol der inne, men alltid står med en kaffekopp i hånden - men hun kom visst tilbake igjen. Hun er i alle fall snill, men tydeligvis ikke interessert i den lærde quinde.

Naboens kamerat Einar var også på plass, selv om jeg ikke husker å ha observert hans meget yngre samboer, denne gangen. Heidi dukket også opp, men Hildegunns fiende nummer en holdt seg klokelig hjemme denne gangen. Av andre kjente vi talte med kan nevnes Unni, Steffen, Eirik og Lotte. Man talte også med en hyggelig herremann fra Bergen, som var i byen på besøk. Glen, en annen kamerat av naboen, var også i lokalet, for anledningen sammen med sin sønn(!). Det står det respekt av. Selv hadde jeg et uhell under min eneste tur til toalettet; jeg mistet nemlig skråtobakken i toalettskålen og dermed valgte jeg å kaste esken i søpla. Heldigvis hadde jeg med både rød mikstur og lommelerken full med hjemmebrent, så jeg hadde nok å kose meg med. Siden jeg hadde med meg medbrakt denne gangen nøyde jeg meg med å kjøpe to kopper kaffe under oppholdet, men selv det kostet hele 60 kroner. Det synes jeg er ganske dyrt. Hildegunn, Jarlfrid og Toya forsvant for å gå på et annet utested omkring klokken halv to, men vi andre ble sittende en times tid til før naboen og undertegnede takket for laget og gikk hjem - klokelig nok alene.

Naboen var med innom på nattmat, bestående av stekte karbonader, brødskiver og melk, før han trakk seg tilbake. Skal også innrømme at vi tok drosje hjemover denne gangen, hovedsakelig grunnet en iskald vind. I går sto jeg opp klokken 10, fikk ryddet litt i stuen og nøt en god frukost/lunsj sammen med mor omkring klokken 11. Resten av dagen gikk med til handletur til Prix, middagslaging, avslapping til en god bok, vask av gulv og en rolig aften foran fjernsynet i stuen sammen med mor.

Toril

onsdag 11. november 2009

Seksjonsmøte nu i dag og på fredag blir det drikkegilde

God aften!

Pliktene i skoleverket krever sin quinde. I dag måtte jeg påta meg to vikartimer, det i tillegg til mine egne timer og seksjonsmøte, som varte fra 14.45 til 15.30. Om ikke det var nok så fikk jeg telefon fra Elisabeth Hamler ved universitetet i Oslo i dag med forespørsel om jeg kunne tenke meg å være en del av et team sammen med henne og en til, som skal holde heldagskurs for norsklærere ved universitetet i Stavanger i januar. Jeg skal telefonere henne i morgen formiddag for å høre nærmere hva det evt. kommer til å innebære samt å gi henne et svar. Jeg har samarbeidet med nevnte quinde før, den gangen dog i regi av Sylfrid Faukstad, men nu later det til at det er Elisabeth selv som har fått i oppdrag å kurse grunnskolelærere innenfor norskfagets pensum. Jeg var meget opptatt akkurat da telefonen kom, således vet jeg ikke hva det dreier seg om ennu. Fremdeles er en av mine kolleger sykemeldt med svineinfluensa og i tillegg dukket det opp en egenmelding nu i dag, som forklarer hvorledes det blir disse vikartimene i utide.

En av mine kolleger, en engelsklærerinde på 57 år, fortalte oss i dag at hennes kjære svigermor på 89 år sovnet stille inn i går aften på sykehjemmet hvor hun har bodd siden 2004. For henne betyr dette slutten på en spesiell æra siden begge hennes foreldre og svigerfaren for lengst har vandret hen. Plutselig befinner hun seg nu blant den eldste generasjonen mens sønnen på 30, datteren på 28 og barnebarnet på to år representerer "de unge". Jeg fortalte henne at hun ikke må dvele så meget ved dette med alder og at jeg, tross halvt et dusin med helseproblemer, velger å nyte livet fremfor å visne hen i gyngestolen, slik enkelte i 60-årene gjør. Alder er kun et tall. Mitt tall er for tiden tilfeldigvis 62, men det skal man ikke bry seg så meget om.

På fredag inviterer man til drikkegilde i villaeen! Det er naturligvis lov å invitere seg selv også, om man gir et lite hint om det på telefonen eller facebook. Jeg har selv invitert 7 stykker og vet med sikkerhet at i alle fall den skallede, Hildegunn, Toya, Jarlfrid og Turid kommer. Muligens dukker også Anki og Heidi opp, men det er plass til i alle fall 10-12 personer her. Skål for det! Det har seg nemlig slik at min mor skal overnatte hos min søster på Klepp fra fredag til lørdag og det er jo i seg selv en invitasjon til å samle gjengen for inntak av sterkere saker. Det er ikke ofte min yngste søster henter mor for å avlaste meg, men hun fikk det tydeligvis for seg akkurat denne uken, da. Ektemannen skal visst til østlandet sammen med sønnen, så da mente vel min søster at mor kunne komme å holde henne med selskap i mens. Skål!

Ellers vil jeg gratulere skuespillerinnen Sally Nilsson med sin 60-års dag denne uken! Nevnte quinde, som har vært sykemeldt en tid nu, har nettopp kommet tilbake til Rogaland teater for å underholde godtfolk i ennu noen år. Noget småtragisk var det dog at Tv Aftenbladet ikke hadde råd til å lage en repotasje i anledning dagen og dermed måtte sende repotasjen de laget i forbindelse med 50-års dagen i stedet. Blant de mange gratulantene var skuespillerinnen Gretelill Tangen, født Kristiansen, som selv vil kunne feire sin 60-års dag neste år. Jubilanten ble hentet i limousin på den store dag, en ære få forunt. Man gratulerer så meget!

Herr Ari Behn er i sorg efter at hans biologiske farfar uventet gikk bort nylig, 76 år gammel. Det ble tidligere i år kjent at den herren Ari og familien hadde trodd var hans virkelige bestefar, ikke var det, men at bestefaren fremdeles var i live. Ari rakk dessverre aldri å påtreffe sitt biologiske opphav, men faren Olav (57) besøkte han sammen med sin fru Marianne (55) tidligere i år. Man kondolerer.

Toril

søndag 8. november 2009

Ulla kom på kaffe

God søndag!

I går aften fikk mor og jeg uventet besøk av Ulla, som bor nede i gaten her. Som navnet antyder er hun av svensk opphav, men har siden omkring 1960 bodd her i Stavanger sammen med sin ektemann Olaf, som nu vel må være omkring 75 år. Ulla er 69 år og sees ikke så ofte, naboskapet til tross, men nu som hun er pensjonert fra sitt virke i barnevernet har hun sikkert mer tid til overs enn før. Det må være omkring en 5-6 år siden sist nevnte quinde var innom på kaffe her, men en sjelden gang utveksler vi dog noen ord ute på gaten når vi er utendørs samtidig. Jeg kokte sterk kaffe på komfyren og serverte sjokoladekjeks, kringle, banankake og eggelikør ved siden av. Ellers tittet vi litt på fjernsynet, talte om ditt og datt, bladde litt i et gammelt album - vi feiret nemlig St. Hans sammen i 1988 - og oppdaterte hverandre på nytt om slekt og venner. Ulla synes det er dypt tragisk at jeg ikke lenger har kontakt med min datter i hovedstaden, men som jeg sier er det hun og ikke jeg som er den vanskelige av oss. Det er nu engang bare så synd at jeg ikke får møte barnebarna mine der borte...

Min skallede nabo kom også innom og rakk og slå av en prat med nevnte quinde før hun vandret videre omkring klokken 21.30. Han hadde tatt med seg en flaske med konjakk, men jeg føler nesten at jeg kan banke i bordet nu, for jeg forskynte meg bare med et eneste lite glass i løpet av de to timene han satt her i går aften. (Jeg tok riktignok et par glass med eggelikør tidligere på aftenen). Det var bra han kom, forresten, for mens vi satt i stuen ble det svart inne på kammerset og det viste seg å bli et svare strev å få skiftet sikringen, først fordi jeg ikke hadde igjen riktig amper på sikringene her. Da naboen fikk hentet en hos seg viste det seg at selve festet man skrur sikringen inn på hadde blitt skeivt slik at sikringen var nesten umulig å få skrudd inn. Vi holdt i alle fall på i 10 minutter med den forbaskede sikringen før det endelig ble lys igjen inne på kammerset. Sikringsboksen er forresten inne på kammerset den også og er så gammel at det sikkert er på høy tid med en ny en, men det har man ikke råd til på en deltidsstilling i skoleverket. Så da så. Resten av aftenen forløp til fjernsynet som underholdning.

I går sendte jeg en melding til Oldboy nede i Thailand - gjennom facebook. Tenkte han fortjente en oppdatering fra gamle Norge. I dag fikk jeg hyggelig svar tilbake og alt er i sin skjønneste orden der nede, tross en lei hoste, men hvem er det som ikke hoster i disse svine-tider, som kommer i tillegg til all den elendigheten som går om høsten fra før av (som bronkitt, forkjølelse etc). Hans gode venn Øystein er fremdeles på besøk i ennu noen dager og man ønsker de to herrer alt godt i sine selskapeligheter.

Når det gjelder min egen helse så kan det sies at det går meget opp og ned. Fredag og lørdag var jeg helt fin i formen, men nu i dag har jeg hostet en del igjen. Jeg skal i alle fall på jobb i morgen, uansett hvorledes det måtte ligge an. "Plikten framför allt" var Gustav VI Adolfs valgspråk og det burde noen og enhver av oss strebe efter, mener nu engang jeg. Håper forøvrig bloggens mer eller mindre faste lesere satte pris på gårsdagens bilde av to dronninger og en tsarina. Dronning Mary (1867-1953) var en robust quinde og meget myndig i kongefamilien. Hun kom vel ut av det med både sin egen svigermor (dronning Alexandra, jmf. gårsdagens bilde) og med sin svigerdatter, Dronning Elizabeth Dronningmoren, som var 101 år da hun døde 30. mars 2002.

I dag var mor en tur i kirken, fra klokken 11.00 til 11.50. Jeg ventet på henne i bilen. Forøvrig har det vært en ganske rolig dag. Amen for det.

God natt! Toril

lørdag 7. november 2009

Vitaliteten tilbake

God lørdag, ærede lesere!

I dagens blogginnlegg har jeg den ydmyke, dog meget store æren av å publisere et meget sjeldent bilde av tre kongelige gemalinner. Til høyre på bildet (med grålig hår) sees dronning Mary av Storbritannia, farmoren til dagens britiske dronning. Quinden til venstre på bildet er dronning Marys meget ungdommelige svigermor, dronning Alexandra. Hun var viden kjent for å se meget yngre ut enn sine år. I midten sees dronning Alexandras søster, som i årene 1881 til 1894 var tsarina av Russland. Bildet er tatt i forbindelse med bryllupet til hertugen og hertuginnen av York i 1923. De ble senere konge og dronning av Storbritannia i årene 1936 til 1952, sistnevnte best kjent som Dronning Elizabeth Dronningmoren for alle som ikke er så eldgamle at de husker tiden før.

Den lærde quinde beæret i går Hot Open Mind med sitt nærvær, kun i selskap med den skallede. Byturen var et resultat av et plutselig innfall vi fikk mens vi satt og koste oss med kaffe og konjakk i villaen i går aften. Undertegnedes sykefraværet denne uken, grunnet en lei forkjølelse, gjorde såpass godt at jeg nu kan si jeg er helt frisk igjen. Det var fordi jeg følte meg såpass sprek i går at vi kom på at vi kunne ta oss en tur ut for å "lufte oss", som man vel kan kalle det. Naboen er også meget bedre igjen nu, selv om han må sitte på en pute for å ha det som plommen i egget. Tidligere på aftenen nøt vi en bedre middag sammen med mor, bestående av indrefilet med det kosteligste tilbehør (mandelpoteter, hjemmelaget saus, stekt sopp, asbarges og frisk salvie). Til herligheten nøt vi en flaske rødvin på deling samt noget vann. Det smakte fortreffelig, rett og slett, og en villa på beste Eiganes verdig.

Vi ankom Hot Open Mind omkring klokken 23.45 og det var relativt rolig og beskjedent der inne i de tidene, men nu hadde vi ei heller ventet oss noe annet, med tanke på at det var LLH-fest på De røde sjøhus i går aften/natt. Det som overrasket oss noget var at folk begynte å strømme til fra De røde sjøhus allerede før klokken var ett og når vi spurte enkeltpersoner om hvorledes det hadde seg at man ikke forble på LLH-festen, fikk vi stort sett to svar: 1) Alt for få tilstedeværende på De røde sjøhus og 2) Traktorlesbe-dominans. Jaja, slik kan det gå når skeive quinder ikke lenger holder seg i de mørke hjørner og innenfor husets 4 vegger, som var vanlig for bare 10 år siden. Noen quinder dukket da opp på Hot Open Mind også, men mest for å lage bråk, tror jeg. Jeg bevitnet personlig to episoder, som involverte lesber. En gang var det en frodig quinde omkring de 30 som kranglet høylytt med en homofil herremann i 20-års alderen. En annen gang observerte jeg Hildegunns fiende nummer en i håndgemeng med stakkars Heidi, hvorpå jeg faktisk kom til for å hjelpe Heidi om nødvendig, noe det heldigvis ikke ble behov for.

Naboen og jeg satt på hele tre forskjellige steder der inne, denne gangen. Først i rommet ved baren, så i rommet der man danser, men der ble det for kaldt for en giktbrudden quinde å oppholde seg, så vi endte opp i det innerste rommet ved trappen opp til bakgården og annen etasje. Det var i grunnen praktisk med tanke på at det da var kort vei når man skulle ut for å nyte en sigarett. Utpå natten kunne man bivåne flere aldrende herrer i full brunst ute på dansegulvet. Festlig. Man observerte bl.a. Oldboys bekjentskaper Over there (Thomas), Bjarne og Tore. Heidi satte seg ned ved oss en stund og fortalte bl.a. at man hadde måttet si opp en ansatt ved baren i høst fordi vedkommende hadde forskynt seg fra kassen. Hun hadde hørt dette fra en av de i baren, påsto hun, uten at jeg vet hvem. Det er jo så mange som arbeider der for tiden så...

Frøken Turid kunne fort endt sine dager i går eftermiddag da mopeden hun kjørte kolliderte med en bil, men det var heldigvis bare mopeden som fikk lide i kollisjonen. Turid hadde ikke skyld i elendigheten fordi det var bilen, som i henhold til høyre-regelen, skulle ha viket for henne. Det skjedde visstnok ved Haugtussa i Stavanger. Hun hadde vært på besøk hos en venninne og skulle hjem for å spise middag da det skjedde. Dessverre ble mopeden såpass ødelagt i smellen at hun måtte bistås for å komme seg hjem igjen. Jeg er glad hun telefonerte i dag, slik at jeg slapp å høre om det fra andre. Trafikken er skummel, altså.

Det var en del ukjente folk ute i natt, synes jeg, men koselig likevel. Det var naboen som påtraff flest kjente, men jeg så da en og annen jeg vet hvem er jeg også. Omkring klokken to forlot vi Hot Open Mind og gikk hjem til villaen, hvor vi så satt oppe en knapp times tid, nøt nattmat (stekt egg på brødskive med kulturmelk til) og filosoferte over natten, livet, helsen og andre ting. Dagen i dag har ellers forløpt rolig, uten hendelser det er verdt å skrive om. I aften blir det nok kaffe og kaker, i stedet for sterkere saker. Denne aftenen skal nemlig oppmerksomheten vies mor, helt og fullt.

Toril

onsdag 4. november 2009

Den lærde quinde sykemeldt ut uken

Ærede lesere!

Da jeg våknet i morges var jeg i såpass dårlig form at jeg valgte å bestille meg en legetime, som i sin tur resulterte i at jeg ble sykemeldt t.o.m. fredag. Jeg lider av vond hals, stygg hoste og nu i aften fikk jeg plutselig en slags propp i det ene øret også, noe som gjør at jeg føler meg noget ør innimellom. Allmenntilstanden er med andre ord ikke helt på topp, men jeg har ennu ikke merket at jeg har verken feber eller hodepine, som visstnok skal være to symptomer på svineinfluensaen. Til tross for dette skrev legen min ut en resept på tamiflu nu i eftermiddag, som jeg skal benytte meg av ved et eller annet apotek i morgen. Han mente det var lurt med tanke på at jeg arbeider i skoleverket og fordi en av mine kolleger allerede har fått diagnosen. I morgen skal dessuten min 89 år gamle mor til legen for å få vaksine mot elendigheten. Ved to av Stavanger-skolene var så mange som 43 elever og ansatte borte på hver av skolene nu i dag, men alle skolene har fravær denne uken, selv om skolene omkring Ullandhaug og Madla visstnok lider mest av influensaen. Så vidt meg bekjent er kun to ansatte og to elever fraværende hos oss med influensa-symptomer, i alle fall per tirsdag.

Man krysser fingrene for en rask bedring i helsetilstanden og for at det ikke er influensa man har fått. Det blir nok en del avslapping, pleie av helsen og lesing denne uken.

Toril

tirsdag 3. november 2009

Sykdom i kollegiet

Javel!

Denne uken har elendigheten også kommet til undertegnedes arbeidsplass. En av mine kolleger er sykemeldt ut uken med diagnosen svineinfluensa. Om det ikke er nok i seg selv at han ligger til sengs med stort ubehag, så måtte også min skallede nabo kapitulere nu i dag, efter en smertefull arbeidsdag i går. Det er heldigvis ikke influensaen som smerter der i gården, dog har han fått hemoroider og måtte holde seg hjemme i dag. Jeg talte med han i eftermiddag og fikk greie på at han har vært hos legen nu i dag og har blitt sykemeldt t.o.m. torsdag. Jeg er ikke i form selv heller, men tviler på at det er tale om influensa. Jeg har vondt i halsen og har hostet en del i dag, men ikke verre enn at jeg klarte å utføre de pålagte arbeidsoppgavene. Jeg kommer dog til å ta en seriøs vurdering av helsetilstanden på morgenkvisten i morgen fordi hosten har begynt å bli noget verre nu utover aftenen, noe som kan være et tegn på at det er et eller annet på gang.

Jeg var faktisk innom og kjøpte meg hostesaft på veien hjem fra skolen i eftermiddag, i alle fall, så jeg håper noen skvetter fra den flasken døyver hosten i natt. Jeg meldte meg frivillig til å ta en vikartime for naboen i formiddag, men hadde ikke orket å gjøre det samme i eftermiddag, rett og slett fordi jeg opplevde et visst formskifte mellom klokken 12 og 13. Jeg vet at rektor steppet inn som vikar i en dobbelttime i eftermiddag, men formiddagstimene til de to syke klarte vi å dele mellom oss, uten hjelp fra administrasjonen. Jeg håper jeg ikke blir verre til i morgen.

Den siste tiden har undertegnede hatt æren av å lese mange interessante innlegg her og der (på internett, i aviser osv.) samt å se på lærerike dokumentarer om både hiv-smittede og sexsalg blant homofile. Det er på høy tid at slike viktige saker kommer frem i lyset, blir debattert og gradvis ufarliggjort. Selv om jeg er en aldrende lærerinde er jeg ikke av den fordomsfulle typen. NRK-dokumentaren nylig om salg av sex blant homofile fant jeg meget god og jeg tror menigmann i gaten har godt av å vite at den slags foregår. Unge homofile, som av forskjellige årsaker; enten det nu er økonomiske, psykiske eller andre, havner midt oppi dette med salg av sex, kan neppe ha det særlig lett. Jeg mener det hviler et visst ansvar på de herrer som i sin desperasjon kjøper sex av gutter, et ansvar for ikke å benytte seg av sårbare gutter, som av diverse årsaker har havnet i en vanskelig situasjon og tilbyr kroppen sin mot penger. Benytt heller de mange cruising-stedene som finnes, så blir det t.o.m. gratis. Jeg vil også få frem at jeg synes det er meget modig gjort av de få homofile personene, som har våget å stå frem som hiv-positive. Det er personer som dere man trenger i prosessen med å få normalisert dette hysteriet rundt hiv, som dessverre fremdeles eksisterer. Stå på!

Det er ikke særlig hyggelig lesning dette med kjønnssykdommer blant homofile, men trøsten får være at lesbiske quinder ikke later til å være like meget utsatt. Kanskje det henger sammen med at quinder ikke benytter seg av enhver sjanse som måtte dukke opp til å ha sex med ukjente på nashspiel, i saunaer og på cruising-steder? Ikke vet jeg, men det virker i alle fall som at homofile gutter og herremenn kunne lære litt av oss lesbiske quindene. Man kan komme langt med en klem, et kyss eller en runde med strap-on. Skål for det!

Resten av aftenen skal jeg bruke til å pleie min hals ved å innta varm salviete og suge på kamferdrops samt til å kose meg med en god bok foran fjernsynet. Jeg har fyrt opp parafinkaminen i stuen slik at det skal være behagelig å oppholde seg der inne. Nu skal jeg høre med mor om hun har lyst til å holde meg med selskap i stuen, hvis jeg byr henne på noe godt der inne. Ønsker alle en flott aften!

Toril

søndag 1. november 2009

Røff natt i alkoholens tegn

God søndag!

Det ble et halloweenkalas av den røffe typen hos Heidi i går aften, men festlighetene på byen og i villaen efter byturen overgikk selv galskapen hos Heidi. Følgende deltok hos Heidi: min skallede nabo, Hildegunn, Toya, Jarlfrid, Turid, Bitten, Anki, Unni, Janne og Ronny. Hildegunn og Jarlfrid var utkledte som røffe domina-quinder fra sm-miljøet. Turid hadde på seg strutteskjørt, men egentlig ikke noe mer enn det. Hildegunns nuværende polske flamme, denne Toya-quinden, var cowboy, mens de andre for det meste var vampyrer, hekser og den slags. Jeg gikk som mann med arbeidsbukse, skyggelue, parykk, bart, skjorte og 80-talls briller. Jeg må ha vært et forferdelig syn der jeg satt i sofaen og kastet innpå 50/50 kaffe/hjemmebrent. Folk drakk det meste som drikkes kan, blant annet husker jeg at det sto både pils, rom, gin og konjakk på bordet.

Ronny er en herremann i tidlig 40-års alderen, som havnet på kalaset gjennom enten Unni eller Janne - detaljene er noget tåkete - to quinder, som forøvrig begge er samboere med quinder, men disse var altså ikke tilstede i går. Unni er vel et kjent navn for alle som er født før 1985, mens Janne rett og slett er en helt vanlig quinde, verken råfestlig eller spesielt tørrvittig. Hun er en quinde som sjelden tar seg en fest, men som dog kan finne på å overraske en gang eller tre i løpet av et år. Hennes bekjentskapskrets (fikk jeg vite) inkluderer både Hildegunns fiende nummer en, den noget intellektuelle Anne-Louise, som hadde kunstutstilling under Stavanger på skeivå i høst, og Kim Friele. Med andre ord en quinde med solide quinder i sin krets. Ronnys legning fikk jeg aldri helt greie på fordi jeg aldri fikk satt meg såpass nær han at en dannet konversasjon om saken ble mulig, dessuten begynte han å spy ved 23-tiden og måtte hentes av sin mor - lenge før vi forlot kalaset. Tipper dog han er skeiv han med. Hildegunn måtte naturligvis lage balluba da moren til Ronny dukket opp i entreen for å hjelpe Heidi med å støtte han bort til bilen. Hun slo med pisken og herjet så voldsomt at hun rev ned et bilde fra veggen der i entreen. Festlig.

Hildegunn ble i grunnen midtpunktet resten av kalset, både fordi hun hele tiden skulle daske oss med pisken, men ikke minst fordi hun rev av seg blusen og ble sittende i bare bh-en på overkroppen den siste tiden vi drev og hygget oss. Da hun danset med Jarlfrid disset både flesket og de frodige hengejurene, men det brydde hun seg ikke det spor om. Det er slik hun er; frivol, viril og røff som de færreste. Bitten og Anki testet også ut dansegulvet, men vi andre valgte heller å ta et slag poker mot midnatt mens musikken dundret i veggene. Vertinnen, altså Heidi, som er i begynnelsen eller midten av 40-års alderen, hadde disket opp med både sjokolade, chips og saltstenger på bordet til vi kom, noe hun skal ha all hunnør for. Heidi og Anki er i grunnen ganske like, både i væremåte, da de begge er noget maskuline av natur, og i utseende fordi begge har kort hår og trives best i skinnjakke, akkurat som min gode venninne Turid. Også er de snille som lam innerst inne, selv om de nok kan gi inntrykk av å være både bestemte og voldsomme i sin fremtoning. Selv om jeg husker det meste fra halloweenkalaset hos Heidi betyr ikke det at jeg var edru der jeg satt. Faktisk ble jeg såpass bedugget at jeg måtte støttes ut da drosjen til naboen, Turid og meg ankom kort tid før halv ett. De andre kom efter i to andre drosjer noget senere, men også de var nok fremme før ett, vil jeg anta.

Den toskete drosjesjåføren satte oss av ved posthuset fordi det var så meget trafikkaos i sentrum, mente han. For en idiot. Dermed måtte vi gå forbi kaien, torget og gjennom de folksomme gatene før vi ankom Hot Open Mind. Klubbeieren ønsket oss personlig velkommen ved inngangsdøren, i godt selskap med en eller annen vaktmann. Samtidig med oss observerte jeg også at Hilde, Elin og en annen jente i 20-års alderen, viss navn jeg ikke klarer å komme på i farten, ankom nattklubben. Innendørs var det meget folksomt, for å si det ydmykt. Jeg har faktisk aldri sett så mange folk på Hot Open Mind noen gang før. Det må jo ha vært like mange der inne som på en LLH-fest. Det var et svare strev bare å komme seg til det bakerste rommet, hvor vi hadde lyst til å sitte, siden det var så fullt i de andre rommene. Man måtte nesten trø over folk for å komme seg frem, men det er nu engang alltid en del toskete folk også da, som står og henger akkurat der folk naturlig nok må gå for i det hele tatt å komme frem og tilbake. Det var undertegnede som påtok seg den noget strevsomme oppgaven med å ordne alkohol til oss i baren. Det tok meg faktisk et kvarter bare å få kjøpt tre glass med øl, både fordi det var så fullt overalt og fordi det var en heftig kø ved baren og bare to personer bak baren. Dog ble det nu engang en ordning på det.

Kort tid derefter ankom også de andre, med unntak av Janne og Unni, som visstnok hadde takket for laget ved torget. Janne ville hjem til sin kjære, mens Unni antageligvis bare var trøtt efter opplegget hos Heidi. Efterhvert ble det så fullt der vi satt at det rett og slett ble ubehagelig å oppholde seg der. Mest plagsomt var det at det gikk så mange personer frem og tilbake hele tiden og siden det også sto en 10-20 stykker mellom bordene i rommet ble det noget trangt, selv for oss på stolene. Turid og jeg gikk efterhvert en tur ut i bakgården for å nyte hver vår sigarett og naboen slo følge for å ta seg noen trekk fra pipen. Jeg lurte med meg ut ølglasset mitt fordi det ikke var noe vakthold ved ekstrabaren eller i trappen, men jeg ble oppdaget der ute i bakgården og måtte inn igjen med glasset. Merkelig at de er så strenge på slike detaljer. Da vi skulle inn igjen var vi en snartur innom annen etasje og oppdaget at det var mange ledige sitteplasser der. Vi gikk sporenstreks ned for å hente de andre og dermed ble det farvel til all trengselen fra første etasje. Rart det var så få som hadde oppdaget annen etasje i grunnen. Det var jo til og med en egen bar der oppe, hvor undertegnede var innom noget senere og kjøpte hvitvin. Det var dog merkelig mange ungdommer i annen etasje, blant annet en kamerat av Steffen, som jeg med sikkerhet vet er bare 19 år, men nok om det. De slapp vel inn det meste i går siden det var halloween sikkert. Skål for det!

I begynnelsen av vårt opphold på Hot Open Mind, i alle fall de 40 minuttene vi satt i første etasje, observerte vi usedvanlig mange ukjente fjes, sikkert mange heterofile. Efterhvert begynte dog det ene kjente fjestet efter det andre å dukke opp. Jeg så at naboen slo av noen ord med både Glen og Einar, som begge er omkring de 60 år. Mr. Thomas (Over there) så jeg også i trengselen på dansegulvet på et eller annet stadium av natten, men han kjente nok ikke igjen den lærde quinde på grunn av barten og klærne ellers. Tar jeg ikke meget feil hadde han noe rødfarge i ansiktet sitt, men det var umulig å se hva han skulle forestille pga. all menneskene rundt han. Selv talte jeg også med en del folk, blant annet en quinde ved navn Ingrid samt Oddrun og hennes unge kjæreste. Jeg talte også med to hyggelige ungdommer ved navn Kasper og Alexander, dessuten observerte jeg unge frøken Mona. Frøken Hildegunn ble så viril ved 2-tiden i natt at hun forsvant med Toya for å leke litt, som hun uttrykte seg. Hvor denne lekingen fant sted aner ikke jeg, men de hadde visst vært utendørs et eller annet sted. De dukket faktisk opp igjen. Jeg satt for det meste med gjengen jeg hadde kost meg med hos Heidi mens jeg smugtittet på langt yngre quinder. Jaja, bare se, men ikke røre, er mitt motto.

Omkring klokken 02.45 ble det bestemt at Hildegunn, Toya, Jarlfrid, Turid, Anki, naboen og jeg skulle fortsette festlighetene oppe hos meg. Hildegunn inviterte frimodig med seg gud og hvermann hun påtraff og selv om de fleste takket nei ble det nu til at en liten gjeng faktisk ble med oss opp til villaen. En herremann i 20-årene ved navn Thomas, en herremann i 30-års alderen, viss navn jeg ikke husker, 19-årige Alexander, altså han jeg hadde talt med samme natt, samt to quinder i slutten av 20-års alderen ved navn Beate og Silje ble alle med oss og det ble et nashspiel av de villere, denne gangen. Denne Thomas-karakteren vet jeg fikk kjørt seg inne på badet på et eller annet stadium av natten. Det var det ingen tvil om, jmf. den høylytte stønningen, men om det var naboen eller herren i 30-års alderen (eller kanskje begge to) som hygget seg med han, vites ei. Frøken Hildegunn og Toya ble også noget opptatte med lignende aktiviteter i den ene sofaen, dvs. de gikk ikke lenger enn til jurmassasje, altså, men da Jarlfrid også begynte å komme med fremstøt mot Hildegunn, i håp om å bidra med massering, da ble faktisk Toya skikkelig eiesyk og sur. Jeg mener nu engang at om Jarlfrid vil kna litt på Hildegunn og Hildegunn synes det er greit, ja da burde det være greit. De har jo vært bestevenninner siden tidenes morgen. I alle fall ble det slutt på tullet efter Jarlfrids innblanding. Vi andre oppførte oss eksemplarisk, med unntak av Anki, som ved et uhell knuste en kaffekopp, som noen hadde satt alt for langt ut mot bordkanten.

Dessverre hadde jeg ikke vett til ikke å innta hjemmebrent da kom til villaen. Jeg kastet i alle fall innpå 2 kopper med ganske sterk hjemmebrentsblandet kaffe. Hvem som foreslo det husker jeg ikke, men vi ble nu i alle fall sittende å leke "Jeg har aldri-leken", hvor man kort sagt forteller røffe ting fra ens privatliv med det mål for øyet å innta mest mulig av det sterke. Jeg tror jeg kom i skade for å innrømme at jeg en gang hadde sex i østbanehallen i Oslo på 70-tallet, men det skjedde i alle fall kun den ene gangen. Så det så. Man har ikke alltid vært like dannet, nemlig. Gjestene mine hygget seg alle sammen, men Beate og Silje stakk ganske raskt videre til et annet nashspiel. Noen takket også ja til en skvett med hjemmebrent fra dunken, men jeg tror de fleste enten drakk bare vann eller holdt seg til pils. Klokken var over 7 i morges da de siste gjestene forlot villaen. På det stadiet av morgenkvisten var jeg så utslitt at jeg sovnet på sofaen med ulåst dør. Mor vekket meg klokken 10 i formiddag, men hun var ikke sint, hun ville bare vite om jeg ville spise frukost sammen med henne og det sa jeg ja takk til.

Nu orker jeg rett og slett ikke å skrive mer fra helgens festligheter. Jeg blir jo sittende i evigheter foran computeren her jo og nu er det også klart for "Tore på sporet" om få strakser.

Toril
Site Meter