fredag 30. oktober 2009

Nu gleder man seg til halloweenfest

Riktig god aften!

Den lærde quinde var i går i byen sammen med Turid og tittet på diverse klær og kostymer med tanke på morgendagens halloween-sammenkomst hos vår kjære venninne Heidi. Det er i grunnen noget latterlig av en quinde i min alder å la seg rive med av kostyme-moro og festligheter i forbindelse med halloween, men det er nu engang slik at man har store problemer med å takke nei til et realt kalas, enten det nu er et vanlig kalas eller en sammenkomst for å feire halloween. Til det er jeg så alt for glad i det sterke. Hele halloween-opplegget er jo bare 10-15 år gammel her i Norge, men allehelgensaften har man jo hatt i Norge i lange tider og det er basert på omtrent det samme, selv om halloween handler mer om festing, utkledning og godteri-tigging enn det den norske allehelgensaften gjør. Allehelgensaften her til lands faller alltid på aftenen før allehelgensdag, som hvert år feires den første søndagen i november. Halloween feires i USA (og i andre land som har adoptert feiringen) alltid den 31. oktober, som beleielig nok faller på en lørdag nu i år. Denne høytiden er ment for å hylle de døde samt de mange helgener hvis navn ikke er kjent.

Turid fikk ganske kjapt tak i det hun vil gå med i morgen, men undertegnede slet noget mer før man bestemte seg for å gå som traktorlesbe eller mann, om man vil tolke denne noget sære utgaven av meg dithen. Parykk har jeg også fått tak i for å skjule mitt eget hår, som er ganske kvinnelig, og jeg skal få låne skjegg eller bart av Jarlfrid, i følge Hildegunn. Dette kommer til å bli bra. Jeg kommer til å gli godt inn i det alltid røffe lesbemiljøet som maskulin quinde, og med Hildegunn som viril domina-quinde med pisk, falskt håndjern og skinnjakke samt Turid med "strutteskjørt", må det bli en bra aften i morgen. Det er ikke bestemt ennu om man skal ut på Hot Open Mind efter det roer seg hos Heidi, men gjerne for meg. Min skallede nabo skal også bli med, men han kommer neppe til å kle seg ut, tror jeg. Jeg skal ta med meg hjemmebrent og eggelikør når jeg reiser til Heidi i morgen. Hun har lovet å holde kaffe. Det skal starte 19.30. Skål for det!

Gårsdagens lyrikkaften sammen med Tove Johs-Castell var en hyggelig affære. Dog skal jeg ikke gå inn på detaljene fordi det ikke er så lett å si så meget om diktopplesning generelt sett, i alle fall ikke uten at eder ærede lesere faller i søvn. En av mine kolleger dukket faktisk også opp der, noe også en noget kjent skuespillerinde fra Rogaland teater gjorde. I alle fall varte det i halvannen time og Tove ble med opp til villaen på kaffe og kringle efter det hele var over. Mor liker alltid så godt når Tove stikker innom og mener vi burde slå oss sammen siden jeg er enslig og Tove er enke. Morsomt...

Nu er jeg visstnok også invitert på en tredje halloween-sammenkomst, denne i regi av Mr. Thomas (Over there) i hans villa i Haugvaldstadsgaten, ikke så alt for langt unna undertegnedes villa på beste Eiganes. Jeg mener det må bli i gamle Stavanger hans villa ligger, om jeg ikke tar meget feil. I invitasjonen står blant annet følgende: "En eventyrlig aften, med enkel bevertning. Drikkevarer befordrer, bedyrer, besvarer, betenker, bedrikker, besøker, bevitner, befarer, bedriver, betakker, befører, begynner en selv. En oppfordrer til eventyrlig antrekk og temaet for aftenen er Asbjørnsen og Moe". Fantastisk morsomt! Det hadde vært stilig om man fikk anledning til å stikke innom en snartur, f. eks. mellom Heidis sammenkomst og en evt. tur til Hot Open Mind. Så langt ventes visstnok et sted mellom 10 og 20 gjester av begge kjønn og i alle aldre. Man oppfordrer alle bloggens lesere, som ikke føler seg velkommen hos Heidi, til å ta turen til Thomas i morgen aften klokken 20. Skål for det!

I aften føler jeg meg noget slapp og uggen i skrotten. Dessuten har jeg fått en viss hodepine, som sikkert kommer til å tvinge meg tidlig til sengs nu dagen før all galskapen begynner. Det er kanskje ikke så farlig om det ikke skjer noe i aften heller, man tar det uansett igjen i morgen.

Toril

torsdag 29. oktober 2009

Solen skinner...

Godtfolk!

Det blir kun et kort innlegg nu i dag. Mor og jeg har nettopp spist en herlig middag, bestående av hjemmelaget lapskaus, som jeg laget av poteter, gulrøtter, medisterkaker, purreløk og kålrot. Jeg laget nok til i morgen også, så trenger jeg ikke gjøre annet enn å varme det opp igjen i morgen efter lærergjerningen. Til lapskaus drikker vi alltid vann, som er både sunt og godt. Efter middagen var inntatt satte jeg over kaffekjelen slik at mor og jeg fikk hver vår kopp med god kaffe.

Jeg later til å komme vel i havn med de målene jeg satte meg for norskundervisningen denne uken og det er jeg storfornøyd med. Forutenom selve undervisningen brukte jeg en del tid til å forberede en norskprøve samt til å arbeide med diverse forefallende papirarbeid i forbindelse med norskseksjonen nu i dag. Jeg gikk blant annet igjennom et skriv fra språkrådet og fikk oppdatert meg på siste nytt på språkfronten. Gjengen i språkrådet har alltid et og annet nytt å komme med, enten det nu er artikler om norske dialekter eller nye regler for ordklasser eller språkanalyse. Jeg talte også med rektor i dag, uten at jeg skal gå inn på hva som ble sagt i løpet av de 10-15 minuttene vi konverserte.

Klokken 19.00 skal jeg treffe Tove Johs-Castell nede i sentrum. Vi skal lytte til et foredrag om norsk lyrikk i regi av en eller annen quinde, som sikkert er belest på emnet. Jeg kommer til å be med Tove hjem på en kopp kaffe og noget å bite i til efter foredraget er over. Nu aller først skal jeg ned i sentrum for å titte på kostymer sammen med Turid. Været er forøvrig nydelig i eftermiddag.

Ydmykt, Toril

onsdag 28. oktober 2009

Neva Morris (114) atter i nyhetene

God aften og skål!

Den lærde quinde har brukt deler av aftenen til studier av Gotha-kalenderen og til å oppdatere seg på siste nytt om super-hundreåringene i verden. Verdens 4. eldste nulevende person, Neva Morris fra Iowa, USA, som rundet 114 år i august, er atter i nyhetene. Denne gangen har hun havnet i søkelyset fordi en eller annen forsker leter efter oppskriften på et langt liv og da er jo ingenting bedre enn å tale med kilden selv. Neva har ikke vært intervjuet siden hun var 112 år, grunnet hennes høye alder og svekket helse, men denne gangen fikk altså en journalist audiens hos quinden i forbindelse med dette forskningsprosjektet. Peter Martin ved Iowa State University har forsket på hemmeligheten bak et langt liv i omkring 20 år. Han mener personlighet og væremåte har like meget å si for ens levealder, som gener og miljøpåvirkning. I følge han har størsteparten av personer over 110 år vist seg å ha en meget avslappende holdning til livet og en usedvanlig evne til ikke å bekymre seg over det man uansett ikke kan få gjort stort med. Neva er intet unntak. Like inn i høy alder var hun et arbeidsjern av de sjeldne og hun lot seg sjelden stresse av en verden i endring. At hun har mistet nesten alle sine venner og slektninger har heller ikke fått henne til å gi opp.

I følge hennes 90 år gamle svigersønn, Tom Wickersham, har Neva lært han å sette pris på de positive aspektene ved livet og la det negative ligge urørt. Han lider selv av stadig dårligere syn, men går fremdeles turer hver eneste dag for å holde seg i form. Han prøver også å spise sunn mat og besøker ofte svigermoren på gamlehjemmet, hvor hun har bodd siden 1998. Nevas egen mor, Cambia Freed, nærmet seg selv de 90 år da hun døde i 1952. Enke har Neva vært siden 60-tallet og i dag lever bare en sønn igjen av i alt 4 barn. Hennes eldste sønn gikk bort allerede i 1991, 76 år gammel, og nu har også døtrene Mary Jane og Betty Lee for lengst kommet under torven. Tom forteller at svigermoren kjørte bil til hun var godt over 90 år gammel. Den lærde quinde ønsker de begge alt vel for fremtiden!

I forrige innlegg skrev jeg noget om Oldboys liv og virke der nede i Thailand og jeg ønsker å ta fatt på den tråden igjen også nu i dagens innlegg. Min skallede nabo fortalte meg nylig at han hadde talt med en herremann på Hot Open Mind en eller annen helg i høst, som visstnok holder til i Oldboys villa i Murgaten nu mens villaeieren selv nyter sitt otium i langt varmere klima enn det vi har her i Stavanger for tiden. (I dag har det striregnet fra den ene ende og til den ganske annen...) Jeg har selv mang en gang vurdert å ringe på dørklokken for å slå av en prat med han, men nu da han kun er på ferie her i Norge om sommeren har man ikke lenger like mange anledninger til å gjøre nettopp det, dessuten har jeg ikke turt å ta det skrittet ennu fordi jeg ikke kjenner han personlig, men min skallede nabo mener bestemt at jeg bør gripe anledningen til sommeren. Jeg tror faktisk at jeg skal stikke innom han en tur når han kommer til sommeren, kanskje i selskap med min vante gjeng også. Det kunne jo vært hyggelig å sjekket ut den meget omtalte bakgården, hvor det har foregått så mangt et kalas opp igjennom årene. Først skal man dog komme seg gjennom nok en hard vinter og det er nu ikke engang sikkert at man overlever de mange månendene som gjenstår. 62 år er jo en skummel alder å inneha. Meget kan skje på kort tid.
I går aften telefonerte jeg Turid for å høre hvorledes det sto til, særlig med tanke på at hun meldte avbud ved sist helgs sammenkomst nede hos Hildegunn, men heldigvis så var det ingen alvorlig grunn til at hun ikke dukket opp. Hun skal også til Heidi på halloween-sammenkomst førstkommende lørdag og i likhet med undertegnede har hun fremdeles ikke bestemt seg for hva hun skal ikle seg for anledningen. Vi ble enige om å treffes i Stavanger sentrum i morgen eftermiddag for å titte efter billige kostymer, klær o.l. Det blir hyggelig. Hildegunn skal være domina-quinde med dertilhørende pisk. Spennende.
Denne uken har det kommet frem at Stavanger-skolene må spare penger neste år og at det vil komme til å forsvinne en del lærerstillinger. Det er samme maset om å spare penger hvert eneste år og aldri en eneste gang får vi sliterene i skoleverket høre at vi gjør en god jobb. I går var alle rektorene samlet til møte om tingenes tilstand med kommuneledelsen og i følge vår rektor fikk de følgende råd: Skjær der det volder minst skade. Enkelt å si det når man slipper å stå for drittjobben selv. Den rødgrønne regjeringen bevilger mer til kommunene neste år enn noen gang før, så hvorledes dette henger sammen er mer enn hva jeg kan forstå. Det er godt at jeg blir pensjonist en eller annen gang i løpet av de neste 5 årene for nu begynner det å bli så rent for meget å følge med på at jeg nesten faller av lasset. Et annet eksempel den lærde quinde ikke er oppegående nok til å forstå er all denne nye it-teknologien, som til stadighet inntar skoleverket. Blant annet benytter de fleste av mine yngre kolleger nu for tiden noget som kalles PowerPoint, både til forberedelser og i selve undervisningen, men jeg klarer ganske enkelt ikke å lære meg elendigheten og har nu fått dispensasjon til ikke å måtte beherske teknologien. Heldigvis. Jeg bruker tidvis, dog på langt nær hver uke, overhead og transparenter og mener det får være bra nok. All den registreringen av karakrerer, innleveringer av rapporter o.l. som skal skje i skumle computerprogrammer er også et svare mas å holde på med.
Nu begynner det å bli såpass sent at jeg tror jeg skal smøre meg et par knekkebrød og ta
meg et glass kulturmelk til 21-nyhetene på Tv2. Regner med at det går i det samme på nyhetsfronten i dag som i går, nemlig med rapporter om selvmordsbombere i midt-østen og siste nytt om svineinfluensaen, som nu visstnok skal ha tatt 13 liv i Norge.

Toril

tirsdag 27. oktober 2009

God begynnelse på arbeidsuken

God eftermiddag!

Den lærde quinde, f.h.v. Elvira55, fikk en god begynnelse på arbeidsuken, denne gangen. Ingen fyllesyke til å legge et mørkt teppe over mandag formiddag, ingen sykdom i kollegiet (så langt i uken) og altså ingen tvangspålagte vikartimer å ta fatt på, hyggelige invitasjoner til hele to halloween-sammenkomster til helgen, rapport fra dagboken til Oldboy og t.o.m. ro i klassen så langt i uken. Jeg feirer med en kopp eggelikør og en sigarett med rød mikstur her jeg sitter foran computeren i annen etasje. Skål!

Forøvrig kunne jeg ikke annet enn å humre nu i eftermiddag da jeg ble obs på en artikkel i Rogalands Avis, som rett og slett bydde på dårlige nyheter for enkelte kretser av byens skeive miljø. I artikkelen står det at parkseksjonen i Stavanger kommune skal skjære ned en god del busker og trær i Bjergstedparken og i området ved Ullandhaugtårnet. I følge min skallede nabo (og forsåvidt hva jeg selv har fått med meg også) er dette mer eller mindre tilfeldigvis også de to største cruising-områdene for homofile herremenn i Stavanger. For de uinnvidde er et cruising-området et utendørs område hvor homofile herremenn i livets høst (og enkelte ungdommer) til stadighet vanker for å finne likesinnede personer de kan ha sex med utendørs. Spesielt interesserte kan klikke på følgende link for mer om beskjæringen av byens cruising-områder: Http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article4668168.ece

Neste uke skal den ene klassen min ha tverrfaglig prosjekt, hvor hele 4 fag skal involveres. Vi hadde møte på dette i dag og fikk lagt en viss slagplan for hvorledes det hele skal gjennomføres. Selv håper jeg bare at jeg skal rekke å bli ferdig med det temaet jeg driver og underviser om i norskklassen denne uken, slik at jeg slipper å ta opp igjen tråden om to uker. Da har jo elevene glemt ut en del igjen uansett. Det betyr at det blir bånn gass med meget lekser og hardkjør i timene resten av uken. Jeg ga ut en del oppgaver nu i dag, som skal besvares til i morgen. Jeg forventer at alle gjør sitt for å bidra til at vi kommer oss i havn innen uken er omme. Unnasluntrere kommer ikke langt i en klasse hvor lærerinden underviser efter pekestokk-prinsippet, det skal med rette sies.

Jeg fikk rapport fra Oldboys dagbok i går og det skal i følge min anonyme kilde, som tidvis avgir rapporter til meg fra nevnte herres liv og virke, stå bra til der nede i Thailand. Hans gode venn Øystein skal visstnok oppholde seg der nede for tiden, det samme skal en eller annen Einar-karakter, trolig god venn av Oldboy det med. Til vanlig har Øystein sitt virke ved Hot Open Mind, mens Oldboy nyter sitt gode liv som pensjonist i Chiang Mai. Denne Einar har man dog ikke hørt meget om før. Baren det festes mest i kalles Friendship bar, i følge min anonyme kilde, og det skal vanke en del unge menn der, som sikkert er hyggelige nok. Pansak, en mangeårig bekjentskap av Oldboy, skal visstnok ha reist til Australia efter å ha kommet på kant med Oldboy, men de skal dog være på talefot likevel. Spennende at det skjer så meget der nede, altså...

På lørdag har jeg mottatt invitasjoner til hele to halloween-sammenkomster, hvorav den ene skal finne sted på Hot Open Mind fra klokken 22. Den andre skal foregå i leiligheten til Heidi og der skal det visstnok bli den reneste lesbe-sammenkomsten, så jeg har allerede tilsagt mitt nærvær der, selv om jeg ikke vet om den skallede også er invitert eller ei. Drikkevarer har jeg allerede i hus, både i form av hjemmebrent, kaffe og eggelikør. Det hadde vært spennende å kle seg ut til det ugjenkjennelige for så å dukke opp på Hot Open Mind utpå natten for å spre litt glede til folket. Det blir nok både parykk og meget sminke på lørdag, altså. Halloween kalles allehelgensaften på norsk, selv om det ikke er helt det samme. Den kvelden og natten man feirer halloween sies det at de dødes verden kommer på besøk til vår verden, så mulighetene for å se både spøkelser og avdøde slektninger er så absolutt til stede denne natten. Jeg gleder meg allerede som en unge til å ta en real fyllekule til helgen. Skål!

Nu er det tid for å forberede middagsmaten.

Toril

søndag 25. oktober 2009

Rapport fra Saxemarken og Hot Open Mind

Lesere fra fjern og nær: God eftermiddag!

Det ble en rolig fredagsaften for undertegede, som stort sett ble tilbrakt foran fjernsynsapparatet i stuen, delvis til mors selskap. Mor er ikke skrøpeligere nu enn hun var i 2002, for på den tiden var hun fremdeles noget redusert efter slagtilfellet året før. Nu for tiden sliter hun mest med at hun er dårlig til å gå pga. giktsmerter, dårlige hofter og et vondt kne. Vi lider sammen, mor og jeg, kan man si, for når min giktbrudne skrott i godt selskap med fotblemmene verker som verst blir jeg ikke særlig mobil av meg jeg heller. Nu da jeg er 62 år kan man vel heller ikke forvente at man kan hoppe rundt som i ungdommen lenger. I formiddag tok jeg meg et deilig fotbad i kamfervann, som gjorde godt for fotblemmene. Det later ellers til å ha skjedd et værskifte her siden i går. I skrivende stund blåser det frisk bris og det skvetter en og annen regndråpe fra himmelen, later det til. Kanskje er det den første skikkelige høststormen som har begynt å gjøre seg klar ute i havet...

I går på dagen gjorde jeg unna en mengde ærender nede i sentrum. Jeg var innom både apoteket, en hudpleiesalong, HM, Lindex, en urmaker, vinmonopolet samt Prix i Klubbgaten. Det var visstnok en filmproduksjon på gang ved Norges bank-bygget også, muligens hadde det med den Nokas-filmen å gjøre, men det kan jo ha vært noe annet på gang også, naturligvis. I alle fall observerte jeg et par kjente fjes, blant annet et stk Tangen. Skål for det! Klokken 16 serverte jeg stek til mor og meg med kokte poteter, brun saus og erter til. Steken var så stor at vi skal spise av den i aften også, men jeg har ennu ikke bestemt meg for om jeg skal koke poteter til eller om vi nyter den kald med lefse og brød ved siden av. Ved 17-tiden eller noget senere ringte det på døren og der sto det en herremann omkring de 45-50 år fra Jehovas vitner, som sporenstreks fikk oppleve hvor hardt ytterdøren i villaen kan smelle igjen. Hvorledes det har seg at disse uskolerte taskenspillerene prøver seg igjen og igjen her på beste Eiganes, vites ei, men det som vites er at det er nok av ateister, agnostikere og Lutheranere her til at Jehova-tullebukkene burde skjønne at det beste er å holde seg unna.

I går klokken 20 var naboen og jeg invitert ned til frøken Hildegunn, som bor i en blokkleilighet i Saxemarken, for å hilse på hennes nye flamme, polske Toya. Jarlfrid var også til stede, men Turid hadde visstnok meldt avbud i siste liten. Lurer på hvorfor. Anki var også på plass, men også Bitten og Heidi hadde sagt at de hadde andre planer denne aftenen, så det ble ikke så mange der nede, men hyggelig likevel. Toya ser veldig typisk østeuropeisk ut, for å si det som sant er, men hun lot til å være en hyggelig og imøtekommende quinde der hun satt i sofaen i sin røde kjole med perler på, svarte sko og brun strømpebukse. Dog har jeg en smule problemer med å forstå hva en 51-årig quinde vil med en såpass meget yngre utlending, men det er noen som har sagt at kjærlighet gjør blind og det er vel noe slik som har skjedd i denne sammenhengen. For all del, kanskje det er misunnelsen som slår ut nu siden jeg ikke klarer å glede meg på Hildegunns vegne, i så fall er jeg noget dum og alt annet enn dannet. Hvis forholdet vedvarer lenger enn ut måneden, så kanskje jeg skal bli noget mer begeistret.

Opplegget hos Hildegunn tok aldri 100% av, men mot midnatt var man dog såpass bedugget at det meste var morsomt. Jeg hadde fylt lommelerken til randen med hjemmebrent før jeg gikk fra villaen og innen vi hoppet på bussen ved midnatt (i retning sentrum) var ting såpass tåkete at jeg faktisk følte meg litt dårlig en stakket stund. Dog kan det også ha vært på grunn av den dårlige pulverkaffen jeg fikk hos Hildegunn. Den smakte kattepiss med en analse orientalsk lukt til. På Hot Open Mind ble det derimot meget hyggelig og det var fullt i lokalet, som alltid på en lørdagsnatt. Naboens kamerat Einar var blant de eldre gjestene der inne, men jeg observerte også i alle fall to quinder omkring de 50 samt sikkert en 3-4 herremenn fra 50 og noget oppover. Bitten dukket også opp og avga forklaring på hvorledes det hadde seg at han ikke var med til Hildegunn. Han hadde visstnok vært på fest hos et mannlig par og begge to bar det samme navnet, som det dessverre ikke lykkes meg i å erindre nu på stående fot. Vi fant oss et koselig bord, hvor vi mer eller mindre ble sittende i ro hele tiden vi var der, i alle fall jeg, selv om enkelte av de andre tok seg en tur eller to rundt i lokalet for å myse.

Jeg tror man kan konkludere med at det var ungdommens natt på byen i går. Jeg talte blant annet med en ung herremann, som het Isak, og som fortalte meg at han hadde tatt seg en tur ut på byen helt alene. Det står det respekt av altså, for selv om det heldigvis(!) er en del politi ute i gatene i helgene nu kan det fort skje ting og da er man neppe særlig slagkraftig om man står alene. Jeg talte også med to lesbiske 21-åringer samt en litt eldre jente ved navn Elin. Honnør til alle disse tre, som tok seg tid til å slå av en prat med en utrangert lærerinde i livets høst. Jeg talte også med noen unge gutter, både kjente og ukjente. Den alltid like hyggelige Steffen kom bort til meg nesten med en gang jeg hadde satt meg, for å hilse på og slå av noen ord. Jeg gjenkjente også Olav, Katarina, Kristian, Daniel, Eirik og Hege inne i lokalet, selv om jeg ikke talte med noen av disse. Det var rolig på dansegulvet da vi ankom, men omkring klokken halv to var det så fullt der at det var et svare strev å komme seg igjennom folkemengden til og fra røykebakgården. Såpass ille var det på et stadium av natten at naboen og jeg gikk ut på gaten for å ta oss en blås den ene av de 3-4 gangene vi måtte inhalere røyk.

Omkring klokken to gikk jeg i baren for annen gang - hadde også vært der tidligere på natten - og kjøpte meg et glass med hvitvin samt en kopp med kaffe. For vinen ga jeg 62 kroner, mens jeg mener jeg ga 25-30 kroner for kaffekoppen, som jeg nu engang synes er i drøyeste laget for en kopp med kaffe, som kanskje kostet to kroner å lage. Stedets innehaver ble også observert. Han later til å være ganske så påpasselig på at gjestene trives. I løpet av den tiden vi var på Hot Open Mind observerte jeg at han gikk forbi oss opp til flere ganger og det så ut som at han talte med flere av gjestene i lokalet. Hyggelig med en innehaver som bryr seg om sine gjesters ve og vel. Det hever man kaffekoppen for! En aldri så liten episode av det ubehageligere slaget fikk jeg også observert. Det oppsto nemlig håndgemeng mellom to herrer omkring de 30 år, dvs. den ene kan ha vært noget eldre, men det hele var over på noen sekunder og det var i grunnen det. Klokken var 02.24 da undertegnede og naboen forlot lokalet. Da hadde Hildegunn allerede forsvunnet sammen med Toya og Jarlfrid hadde satt seg bort ved et annet bord, hvor det satt to lesbiske quinder og myste.

Også denne gangen var vi innom for nattmat før vi gikk hjem til fots i den forblåste natten. Fornuften tok overhånd da vi ankom de hjemlige traktene. Vi gikk igjennom gravlunden før vi ble stående i vestenden ved en grind for å tale om nattens små hendelser og opplevelser en 5-10 minutters tid, før vi gikk hver til vårt. Jeg var i seng omkring klokken tre og opplevde for første gang på lenge en dag derpå hvor helsen var god før klokken passerte 12 på dagen. Mor og jeg nøt en god frukost allerede klokken 10 i dag, men jeg vet at mor spiste litt ved 8-tiden og nøt morgenkaffen sin da, men hun spiste igjen klokken 10 likevel. Hva resten av dagen vil bringe får tiden vise. Nu tror jeg i alle fall at jeg har skrevet nok om helgen, selv om noen sikkert hadde ønsket seg røffere detaljer, f. eks. fra Hildegunns sexliv eller sladder fra det lesbiske miljøet, men det får komme en annen gang. (Kanskje).

Fortsatt god søndag! Toril

torsdag 22. oktober 2009

Fint høstvær i Stavanger

Godtfolk!

Det nydelige høstværet vedvarer med temperaturer omkring 8-10 grader. Det har ikke regnet siden helgen nu, faktisk. Lange perioder med sol, lettskyet og laber til frisk bris har vel preget onsdagen og torsdagen på værfronten. Det blåser en del på åpne plasser, men er ellers lunt og godt. Jeg kan aldri tenke meg at dette været skal få overleve helgen og fortsette inn i neste uke også, men man nyter det så lenge det varer. Jeg gikk meg en lang aftenstur i går, som førte meg helt opp til Ullandhaugtårnet, hvor det var mistenkelig mange enslige menn på vandring. (Ryktene om at området ved tårnet brukes til cruising er kanskje sanne?) Det var i alle fall en flott tur å gå, dog i lengste laget for en aldrende quinde, noe jeg har kjent i føttene nu i dag, men det var verdt det. Utsikten der oppe var virkelig flott og det sies at man kan se inn i 7-8 forskjellige kommuner fra tårnet, som skal være Stavangers høyeste punkt.

Det har ellers kommet meg for øret at man har diskutert på gaysir den siste uken hvem som har den største og beste dagboken av gaysirs skeive skribenter. Det skal visst ha vært en viss enighet om at Oldboy må ha den største dagboken på nettstedet, men ble den lærde quindes ville blogg nevnt, mon tro? Det er jo vitterlig ikke f.h.v. Elvira55s skyld at hun ble landsforvist til en simpel blogg, men ingen skal si at man ikke gjør det beste ut av det. Skål!

Frøken Hildegunn har opplevd det største vidunderet i verden siden sist, nemlig å finne kjærligheten. Hun mener i alle fall bestemt det er ekte kjærlighet begge veier og den utkårede er en 29 år gammel quinde ved navn Toya fra Polen. De to påtraff visstnok hverandre på en eller annen internettside forleden og har derefter beholdt kontakten til det passet seg å treffes ansikt til ansikt. Den frivole quinde innrømmet at Toya nok har beskjeftiget seg med et noget skittent yrke de senere årene, men ved hjelp av Hildegunn skal nu denne perioden av hennes liv begraves for godt. Jeg er glad på Hildegunns vegne, men må innrømme at jeg er noget bekymret over at Toya muligens er ute efter andre ting enn å bli trofast ved hennes side til døden skiller dem ad. Hun skal ha arbeidet noget i Norge den siste tiden og taler noget norsk og det som slår meg er at hun kanskje ennu ikke har fått seg norsk statsborgerskap og at det muligens er det hun er ute efter, dog er det jo i grunnen stygt å anta den slags når man egentlig intet og atter intet om dette quindemennesket vet. På lørdag er jeg invitert ned til Hildegunn for å hilse på hennes utkårede. Jeg vurderer å ta meg en tur av ren nysgjerrighet, selv om jeg har bestemt meg for ikke å innta sterkere saker denne helgen, grunnet høstens mange helseplager.

En av verdens eldste personer og Canadas aller eldste innbygger, 113 år gamle Margaret Fitzgerald, avgikk ved døden tidligere denne uken. I følge hennes 90 år gamle nevø skal sterk helse være kjennemerket til slekten og forteller videre at avdødes far var langt opp i 90-års alderen selv da han døde. Bestemoren skal ha blitt 90 år. Det er nu mange år siden Margaret ble enke og sønnen Reggie har også vandret hen nu. Reggis tvillingbror døde som spedbarn. Som ungdom foretrakk avdøde å arbeide utendørs på gården fremfor å ta i et tak innenfor husets 4 vegger, humrer nevøen. Man kondolerer.

Jeg avslutter dagens innlegg med diktet "Oktobervers" av Henrik Wergeland (1808-1845), som jeg føler passer godt nu da oktober er på sitt sterkeste med blåst og løvfall.

"Her virvles de gustne Blade
isønderrevet spredt afsted
det hele skjønne Digt, den glade
Skjærsommer fantaserte ned.
Det akkurat den Sværmer gik
som mig: han fik, han fik - Kritik."

Vennlig hilsen Toril Z.

mandag 19. oktober 2009

Høstlig i Stavanger

"Det høstes

Nu dør sommeren,
skrev dikteren.
Han skrev selv på
sin siste penn.

Nu tages vi hjem
til kong vinter -
og det før jeg rekker å fylle
på mitt skriveredskap"

(Av den lærde quinde)

Man bliver rent lyrisk av seg nu når bladene faller fra trærne og ned på bakken. I dag, mandag 19. oktober, merket jeg særlig godt hvorledes høsten har strammet sitt grep om Stavanger by. Mange av byens trær har mistet meget løv, noe som merkes i gater og på fortau, hvor det enkelte steder ligger så meget som 5 cm med løv oppå hverandre og lager det skummelt glatt for en giktbrudden quinde på 62 år(!). Bladene som ennu henger igjen, tross helgens blåst, har blitt gulrøde og vitner om at selv høsten har sine vakre sider innimellom de røffe høststormene. I dag var det lettskyet, pent vær og nærmest vindstille. Det har med andre ord vært en virkelig nydelig dag i byen.

En ting jeg reagerte negativt på i dag - ja det skjedde faktisk før helgen på Prix - var at en del julegodteri allerede har blitt satt frem for å friste godtfolk i enkelte butikker. Det mener nu engang jeg er på grensen til det forstandige. Ærlig talt, det må da gå an å la det være høst en stund før man påtvinger godtfolk vintergodteri. Slik en materialistisk verden vi lever i. Dette kan det fort bli leserinnlegg av. Akk ja...

Helgen har ellers forløpt som seg hør og bør i villaen. Det var kalas her fredag aften, dog ikke noe opplegg efter byturen. Jentene hadde spleiset på en flaske med Boris Jeltsin-vodka til undertegnede i anledning bursdagen. Vi tok bussen til byen pga. at det var lumsk vær og meget lang kø hos taxisentralen, og det angret vi ikke på. I bussen satt det nemlig to skandaløst bedrukne kvinnfolk omkring de 40 år, som hele turen ned til byen (og måtte herren vite hvor lenge de hadde holdt på) lente seg over setet foran for å plage og legge an på to unggutter omkring de 18-20 år, som sikkert skulle til byen for å hygge seg med jevnaldrende. De var så ubehagelige i hele sitt vesen at jeg ble rent kvalm der jeg satt og virkelig følte med de to unge guttene, som for øvrig taklet det hele med glans. Underholdende var det dog. Vi hadde lyst til å ta oss en tur på Beverly, denne gangen, fordi vi har vært såpass meget på Hot Open Mind i det siste at det fristet med en forandring og fordi Jarlfrid hadde med seg sin heterofile søster, som kunne tenke seg et mannlig bekjentskap for natten. Det var i alle fall uaktuelt å gå på Garmann for dit skulle de to ubehagelige kvinnfolkene for å herje, det var det omtrent umulig ikke å få med seg på bussen.

Vi koste oss på Beverly frem til omkring klokken 01.30 - 01.45 før vi gikk i flokk og følge alle mann (naboen, Hildegunn, Jarlfrid, Liv-Randi samt undertegnede) til en pølsebod på torget, hvor vi kjøpte oss hver vår pølse som herlig nattmat. Sjelden har det smakt så godt med en simpel pølse til 15 kroner, altså. Virkelig nydelig. Vi ble så enige om å spasere en tur forbi Sting og Hot Open Mind siden været nu var ganske greit og det gjorde vi, uten at vi så noen spennende mennesker på gaten utenfor noen av stedene. Naboen og jeg ble så enige om å vandre hjemover igjen, mens de andre ville ta seg en tur til Hall Toll. Vi var fornuftige som gikk hjem såpass tidlig på natten og ennu fornuftigere var det at vi gikk hver til vårt da vi kom utenfor villaen og naboens hus. Det eneste jeg gjorde før jeg la meg omkring klokken 02.30 var å rydde litt i stuen samt å drikke et glass med vann.

Resten av helgen skjedde det fint lite å berette om. Jeg tok med meg mor på handletur på Prix lørdag eftermiddag. Vi var også innom gravlunden på hjemveien. Om kvelden kom naboen på kaffe og kringle, som vi nøt (med hvert vårt lille glass med henholdsvis eggelikør og konjakk til) mens vi tittet på en James Bond-film fra det herrens år 1979 med Roger Moore i hovedrollen. Filmen het Moonraker og gikk på Tv3, en kanal som sjelden har noget å by en lærd quinde på, men som altså hadde helt grei underholdning på agendaen, for en gangs skyld. Det kunne høres ut som om det var Shirley Bassey som sang tittelsangen, dog har jeg ikke sjekket det opp. Søndag formiddag ble mor hentet av en venninne og var en tur i kirken. Hun kom tidligere hjem enn ventet fordi kirkekaffen av ukjent grunn hadde blitt avlyst, men jeg bød på kaffe og kaker når de kom tilbake, så da ble det ikke krig likevel. Det var ellers en rolig søndag med litt lett lesing, fjernsyn-titting, kryssordløsing samt en telefon til Turid for å oppdatere henne på siste dagers hendelser. Hun tok seg en helg fri for fyll og fanteri fordi hun var ganske så pengelens efter å ha fått en uventet regning i forbindelse med et uhell på mopeden forleden.

Dette får være nok skriverier for denne gangen.

Toril

torsdag 15. oktober 2009

Noen ord før helgen

Godtfolk!

I går aften hadde man en rolig feiring av 62-års dagen i villaen. Min søster Anne-Grethe, min skallede nabo, mor og undertegnede feiret dannet med kaffe, kringle, sjokoladekake og kjeks på bordet. Naturligvis telefonerte både Bente og Sissel i løpet av eftermiddagen og aftenen med lykkeønskninger til storesøsteren og jeg satte frem sjokoladekake på lærerværelset til de som måtte ha ønsker om å slå av noen ord i anledning fødselsdagen rundt lunsjtider. Mor og jeg nøt dessuten en bedre middag klokken 16.30, bestående av indrefilet fra Helgøs matsenter med det kosteligste tilbehør til. Det var nu engang likevel hyggeligst med besøk om kvelden. Anne-Grethe hadde med grønnsaker fra bondegården samt en blomsterbukett, mens naboen ga meg en konvolutt med et fint bursdagskort samt 300 kroner, som det sto i kortet at var ment for festligheter i sentrum. Meget hyggelig gjort. Mor hadde klart å ordne med gave uten at jeg visste noe som helst om det. Omkring klokken 17.45 kom det nemlig en meget flott blomsteroppsats på døren fra en av byens blomsterbutikker. Først i dag kom det en liten hilsen fra min sønn i Tyskland i form av et hyggelig kort, hvor han blant annet skrev at han lover å telefonere meg i løpet av lørdag eftermiddag. Det blir hyggelig. Som ventet, ikke et eneste ord fra datteren min i Oslo. Hun leker med ilden.

I aften har jeg vært plaget med hodepine og har ikke orket å gjøre særlig meget, men jeg tittet litt på fjernsynet tidligere og koste meg med en kopp kaffe. Snart er det vel på tide å begynne med forberedelsene, i alle fall planleggingen, i forbindelse med at mor fyller 90 år i desember. Quindene i min slekt lever så lenge at det er rent skummelt. Mors moster vil kunne feire sin 100-års dag i januar, om hun lever. Det hadde vært hyggelig med besøk fra østlandet når mor skal feire dagen, så det skal jeg gjøre meget for at går i boks. Ved å feire i en helg skal det godt gjøres å komme seg ut av det for mine søstre, som begge har jobber med fri hver helg. Jeg tror de ønsker å være til stede på denne store dag uansett, så det trengs neppe særlig meget overtalelse til. Det skal bli gøy å hylle mor slik hun fortjener i desember.

Kalas blir det forresten i morgen også, dog et noget mer gjengs kalas, fordi jeg har bedt på meg naboen og jentene klokken 20. Det er så festlig på Hot Open Mind for tiden at vi har lyst på en tur dit denne helgen også. De har greid kunststykke å gjøre det trivelig på dette stedet både for ungdommen og for oss som husker hippietiden og det er det ikke mange steder som har greid før. Sting var greit nok, men ikke særlig attraktivt for unge og virile mennesker med dansefoten i orden. Hot Open Mind har både danserom med heftig musikkanlegg og flere rom med sitteplasser, hvor vi aldrende kan holde til. Røykebakgården er også et hyggelig sted å oppholde seg, i alle fall i oppholdsvær. Skål!

I følge herren jeg sendte melding til angående sist helgs spetakkel var hovedtyngden av bråket assosiert til naboutestedet Opera, selv om det også var denne episoden i bakgården på Hot Open Mind. Så var det sagt. Det eneste som mangler der inne nu er at Oldboy sitter ved et bord med sin vante gjeng rundt seg, nyter sin vin og blunker lurt til ungdommen. Ikke det at det ikke finnes 60-årige herremenn der, altså, for undertegnede observerte både Einar, Glenn og Frits der sist helg, men selv ikke til sammen er de like festlige som herren med villa i Murgaten. Også blir det spennende å se om den aldrende quinden i 60-års alderen dukker opp igjen. Skål!

Jeg rekker neppe å skrive i dagboken i morgen fordi jeg skal vikariere de to siste timene i morgen, for så å lage middag til mor og meg og slappe av før gjestene inntar villaen. Lørdag eller søndag skal jeg prøve å ha et referat klart fra det som måtte skje av godt og vond i morgen og lørdag.

Toril

tirsdag 13. oktober 2009

Tur til sentrum efter lærergjerningen i dag

Ærede lesere!

Efter dagens undervisning, som jeg ikke skal utdype for eder nu i dag, tok jeg bussen ned til sentrum for å få ordnet med diverse nødvendigheter for mor og meg. Mor trengte å få ordnet med brillene sine, som hun var så uheldig å sette seg på i går eftermiddag. Stor var min overraskelse da det viste seg at optikeren kunne ordne brillene på stående fot og det var unnagjort på bare 5 minutter og kostet bare 30 kroner. Det var gledelig, men åpenbart var ikke skaden på brilleinnfatningen like alvorlig som det kunne se ut til å være. Jeg gikk så innom parfymeriet på Arkaden for å se efter godlukt og falt for en feminin fersken-aktig lukt, men jeg husker ikke på stående hva parfymen het - og det er langt å gå ned for å undersøke det. Dyrt var det - over 300 kroner for den lille flasken - men til gjengjeld varer en parfyme et par års tid for mitt vedkommende, så da blir det ikke dyrt i lengden i alle fall.

Inne på Arkaden observerte jeg også frøken Janne (fra det lesbiske miljøet), men hun hastet forbi meg som om hun hadde syndefloden rett bak seg, så jeg rakk ikke engang å si hei. Samme kan det være. Det er i grunnen ganske typisk at lesbiske quinder er noget lyssky og helst haster i vei de få gangene de må bevege seg i dagslys. Det er vel en kjent sak at en ekte lesbe trives best i en mørk krok på en brun pub eller innenfor husets 4 vegger, men den lærde quinde tilhører unntakene og har ingen problemer med å dukke opp selv der solen skinner. Jeg så også to unge herremenn omkring de 20 år, som jeg har observert både på Hot Open Mind og på De røde sjøhus, men de var også opptatte med sitt og forsvant (ikke uventet) inn på Vita-butikken, sikkert for å kjøpe seg sminke eller hårfarge. Akk ja, det er nu engang ikke meget som forandrer seg i vårt miljø.

Selv var jeg også innom Cubus, Lindex, apoteket og det nye vinmonopolet ved kaien før jeg vandret mot domkirkeplassen, hvor buss nr. 2 for tiden stopper. For de uinnvidde er det ganske kaotiske forhold i Stavanger sentrum for tiden med stengte veier både her og der. I skrivende stund går atter en del busser over domkirkeplassen fordi hovedveien ved Atlantic-hotellet er stengt for all trafikk, grunnet gravearbeider. Dette har ført til meget sinne i byen den siste tiden. Enkelte torghandlere har nektet å flytte ned igjen til torget, til tross for at bussene har begynt å kjøre der, og innspillingen av filmen om Nokas-ranet anno 2004 skulle egentlig ha ført til at domkirkeplassen ble stengt, men dette har også nu blitt utsatt til januar eller februar. Hvorledes det har seg at det graves så meget i sentrum, vet ikke jeg. Jeg synes de har herjet der nede mer eller mindre konstant de siste 5-10 årene og noe særlig vakrere har det vitterlig ikke blitt.

Da jeg kom hjem laget jeg middagsmat, som denne gangen ble stekte fleskepannekaker. Det er godsaker, det. Når jeg inntar pannekaker må jeg alltid ha melk til fordi det ikke blir like godt uten. Mor er også glad i pannekaker, som har vært en av mine favorittretter helt siden barnsben av. Jeg telefonerte forøvrig frøken Turid rett før jeg satte meg ned foran computeren nu og hun kunne blant annet informere meg om at det visstnok hadde vært en real slåsskamp inne eller rett utenfor Hot Open Mind fredagsnatten, noe ikke jeg hadde fått med meg, merkelig nok, og hun mente det var en eller annen sammenheng mellom slåsskampen og hendelsen i bakgården, uten at hun hadde klart å få med seg akkurat hva som hadde skjedd hun heller. Undertegnede sendte nettopp en melding til en av de ansatte ved nevnte utested i håp om å få et mer konkret svar på hva i all verden som foregikk der av galskap denne natten, så får tiden vise om vedkommende har lyst til å komme med informasjonen eller ei.

I morgen blir det en rolig feiring av 62-års dagen sammen med naboen og mor med kaffe og kaker til. En god arbeidsuke bedes eder.

Toril

søndag 11. oktober 2009

Full rulle på Hot Open Mind, grove vitser, knust rute, redusert hukommelse, rekonvalesens og dødsfall

God aften!

Det ble en meget begivenhetsrik helg for undertegnede. Det skal med rette sies. I skrivende stund sitter man og nyter en kopp med oppspritet salviete for helsens skyld. Tidligere i dag måtte man innta en ibux samt en valium, grunnet eftereffektene fra herjingene på fredagsnatten, men urtete med god hjemmebrent kan også ha en gunstig effekt på nervene, de er nemlig fremdeles noget i ulage. Dagen i dag har i grunnen utelukkende vært preget av rekonvalesens. Man har slappet av foran fjernsynsapparetet i stuen, man har lagt seg nedpå litt, vært ute på altanen og trukket frisk luft og ellers slappet av inne på kjøkkenet sammen med mor. Hun har løst kryssord og lyttet til radioen, mens bloggens o store forfatterinde har prøvd å gjenvinne helsen ved å innta sunne ting, som kulturmelk og knekkebrød med sild.

Det var altså kalas i villaen på fredag og følgende deltok; min skallede nabo, frøken Hildegunn fra Saxemarken, frøken Turid fra Sandes, frøken Jarlfrid fra Storhaug samt frøken Anki fra Kvernevik-området. Mange ugifte quinder, med andre ord. Anki hadde tatt med seg en god del musikk, som hun selv hadde blandet sammen fra diverse mer eller mindre kjente artister. Særlig meget viste det seg at hun hadde sansen for Pink, visstnok en ganske vill punkrock-quinde omkring de 30 år fra Storbritannia eller USA - ta for all del denne informasjonen med en klype salt - og skal jeg være helt ærlig så setter jeg meget mer pris på musikken til quinder à la Tina Turner, June Carter og Loletta Franklin. Smaken er dog som baken, sies det, så jeg lot Anki få underholde oss med musikken sin de første par timene av aftenen, før jeg selv gradvis tok styringen over villaens cd-anlegg. Jeg mener selv at jeg har en variert musikksmak, som strekker seg helt fra nevnte quinder til klassisk Grieg, selv om jeg kanskje burde hørt på klassisk musikk noget oftere enn det som er tilfellet. Det som blir spilt på radioen er også ganske greit å høre på, i alle fall det P3 byr oss på.

Min skallede nabo nøt sine vante glass med konjakk på fredag. Den frivole Hildegunn, som vel kan sies å være den mest festlige av mine venninner, hadde spleiset på en kasse pils sammen med Jarlfrid. Turid og Anki drakk litt av hvert, men jeg husker i alle fall at jeg observerte cider og en flaske med brennevin av et eller annet slaget på den siden av bordet hvor de satt, muligens gin eller rom. Det ble i alle fall inntatt langt mer enn det vi hadde godt av i løpet av kalaset og skal sant sies var jeg ikke det spor mer dannet jeg enn de andre. Jeg hadde i meg så mange kopper med kaffe og hjemmebrent (blandet i alt fra 70/30 til 50/50) at jeg kom ut av telling lenge før vi ble hentet av taxi en eller annen gang mellom midnatt og klokken ett på natten. Jarlfrid fikk også dansedilla og bydde opp både Hildegunn og Anki før måtte bevege på oss, hvis vi ikke skulle miste taxien.

Jeg må også nevnte at Turid hadde tatt med seg en ny utgave av disse bøkene med grove vitser hun er så glad i å underholde oss med og det ble en suksess også denne gangen. Jeg holdt på å le meg skakk av all den galskapen hun liret ut av seg i løpet av aftenen. De menneskene, som finner på disse grove vitsene, kan jo ikke være ved sine fulle 5, mener nu engang jeg. Her er tre ville eksempler, fritt efter hukommelsen:
- To kompiser i fortrolig samtale: Du, tar du noen gang dama di i feil hull? Nei, jeg vil da ikke at hun skal bli gravid.
- Hva er forskjellen mellom en homse og en fryseboks? Fryseboksen fiser ikke når du tar ut brødet.
- Han: Får jeg fitte i aften? Hun: Nei, jeg har mensen. Han: Får jeg analsex i aften, da? Hun: Nei, jeg lider av hemoroider. Han: Hvis du sier du har tannpine nu, så kaster jeg deg på dør!

I alle fall... Vi måtte vente en liten evighet på å få maxitaxi opp til villaen, men da vi omsider ankom Kirkegaten ble vi obs på at det var full rulle med politibiler og sykebil i gaten. På grunn av dette oppstyret måtte vi spasere de siste meterene fra krysset mellom Kirkegaten og gaten opp til Valbergtårnet og Sting. Det ble ikke mindre dramatisk å bivåne oppstyret da vi oppdagte at det var på grunn av en eller annen hendelse på Hot Open Mind at det var slikt et oppbud av politi og ambulansepersonell. Det første som slo meg var at dette var noe frøken Hildegunn kunne stått bak, men hun var jo med undertegnede, så det var litt vanskelig å skulle skylde på henne, da. Det vi spekulerte på, mens noen av oss ordnet med sitteplasser og resten gikk til baren for å kjøpe vin og øl, var om det kunne ha vært en heftig slåsskamp mellom to homofile mannfolk over en eller annen ungdom igjen, for det husker jeg skjedde på De røde sjøhus for et par års tid siden og den gangen var den ene slåsskjempen en sauebonde fra sør i fylket, husker jeg. Slik en galskap... Det gikk faktisk en viss tid før vi fikk noenlunde greie på hva som hadde funnet sted og det skal sies at jeg fremdeles ikke sitter på alle detaljene, men det var noe med at en eller annen herremann hadde klatret over en stor jernport, som skiller bakgården fra gaten bak utestedet, og at han hadde skadet seg da han falt ned på den andre siden. I følge naboens kamerat Einar, som skal ha vært i bakgården da det hele skjedde, falt vedkommende ned på en bil, som av en eller annen grunn sto parkert tett inntil denne jernporten. Hvorfor denne herremannen absolutt ville over porten, hvor gammel han var etc. vites det intet og atter intet om. Det er stygt å si det, men det var nesten litt synd at undertegnede unngikk på bevitne galskapen personlig. Skål!

Til tross for at det skulle være LLH-fest ved De røde sjøhus den påfølgende aftenen var det fullt hus på Hot Open Mind denne fredagsnatten. Heidi dukket blant annet opp og hun hadde med seg Bitten samt to venninner fra et eller annet sted på østlandet. I baren sto det, som det alltid gjør (med unntak av den alltid like hyggelige Øystein, som ikke var å se denne gangen), ungdommer og blonde ungjenter. Denne gangen måtte undertegnede betale for kaffen. Makan. Noe av det øynene mine festet seg på var en aldrende quinde, som satt i det innerste rommet sammen med en gjeng med homofile herremenn i alle aldre. Jeg fant det noget merkelig at en såpass aldrende quinde satt sammen med naboens kamerat Einar samt en herremann i 40-års alderen og en gjeng ungdommer, men det gjorde hun altså. Da jeg gikk for å ta min første sigarett måtte jeg gå forbi bordet hun satt ved, men da var hun plutselig ikke lenger der, dessverre, men jeg fikk meg i alle fall en god sigarett i godt selskap i bakgården. Noget senere observerte jeg plutselig nevnte quinde igjen, men verken Hildegunn eller Jarlfrid, som begge har meget lang fartstid i byens skeive miljø, kunne huske å ha sett henne før.

Vanligvis ville jeg heller latt øynene og tankene fare over de mange ungjentene i lokalet, men denne quinden pirret min nysgjerrighet til slikt et nivå at jeg følte jeg måtte få noen ord med henne. Hun er jo den eldste quinden jeg har observert på dette utestedet siden jeg begynte å beære det med mitt nærvær i sommer. Turid ble med da jeg skulle gå for å ta min andre sigarett og denne gangen lyktes det meg å få noen ord med quinden, som akkurat i det vi skulle gå igjennom rommet, sto ganske så midt på gulvet med en kopp i hånden. Jeg neiet høffelig og ydmykt foran henne og Turid tok henne i hånden. Jeg fortalte at vi skulle ut for å trekke frisk luft mens jeg humret og viftet med den røde miksturen foran henne. Hun slo følge ut og vi fikk en hyggelig samtale der ute, selv om jeg dessverre ikke husker så alt for meget av det vi talte om, men jeg husker i alle fall at hun var hyggelig på alle de vis man forventer av dannede personer. Har en vag fornemmelse av at hun sa hun var 63 år. Jeg husker dessverre bare bruddstykker av det som skjedde mellom omkring klokken to på natten og en par timers tid fremover, noe jeg tror skyldes at jeg tok noen reale slurker fra lommelerken til kaffen inne på utestedet samt at jeg var full nok allerede da vi reiste til byen.

Hvorledes det nu engang hadde seg, husker jeg ikke, men i alle fall havnet vi på nashspiel nede ved Badedammen et eller annet sted og med vi mener jeg Turid, Hildegunn og undertegnede. Jeg tipper det var Hildegunns verk for hun kjenner sikkert 80% av byens lesber. Naboen vandret klokelig hjemover efter vårt opphold i Kirkegaten og Jarlfrid mener jeg bestemt ikke ble med oss, selv om jeg ikke skal garantere det, men hun forsvant muligens avgårde med en quinde ved navn Unni, som jeg mener å huske at Jarlfrid talte med den siste gangen jeg kan huske jeg så henne denne natten. I alle fall var det åpenbart at det var meningen festen skulle fortsette til den lyse morgen i leiligheten ved Badedammen, det kan det neppe herske noe tvil om med tanke på at vertinnen satte frem både whisky og konjakk på bordet. Jeg overdriver ikke særlig meget når jeg sier at jeg husker pent lite fra oppholdet i leiligheten, men det jeg husker var at vinduet til utgangsdøren ble knust før vi gikk derfra og at dette opprørte vertinnen ganske meget siden ingen lot til å ha observert vedkommende. Det trenger naturligvis ikke å ha vært noen av de 10-12 personene fra dette nashspielet - man var jo i en blokk på flere etasjer - men det er vel ikke helt umulig at en eller annen av de berusede herrene i leiligheten kan ha gjort det. Jeg husker nemlig at det var 3-4 godt berusede herremenn fra marinen innom en tur, uten at jeg husker hvorfor og hvem de kjente. Det jeg vet, dog, var at Turid og jeg tok til vettet og kom oss avgårde i en taxi omkring klokken 04.15 på morgenkvisten. (En kvittering lyver ikke!).

Vel hjemme var Turid med innom på nattmat, men jeg tror ikke vi satt oppe særlig lenge før hun tok mopeden og kjørte hjemover. Neppe mer enn en times tid i alle fall. Dagen derpå var preget av en ganske heftig fyllesyke med hodepine, noget tynnslitte nerver og generell utilpasshet til langt utpå aftenen. Dog kan man ikke annet forvente når man i en alder av nesten 62 herjer som om man var 40 år yngre.

I går kom det meg for øret at en 68 år gammel quinde fra Tasta, som i en årrekke var kollega med meg, sovnet stille inn fredag eftermiddag. Hun ble enke i 2004 da ektemannen døde uventet, omkring 70 år gammel. Mine tanker går først og fremst til avdødes nesten 90 år gamle mor, som bor i kjellerleiligheten i datterens hus, og som nu må fortsette livet uten sin eneste datter. Avdøde efterlater seg også en sønn omkring de 40 år med hustru og barn. Jeg visste ikke engang at vedkommende led av kreft, men husker tilbake til august at en kollega av meg fra skolen hadde påtruffet henne og fortalte meg at hun så ganske redusert ut. Det hadde altså sin naturlige forklaring. Kondolerer.

Det var alt for i aften. Toril

fredag 9. oktober 2009

Villaen holder kalas i aften

Godtfolk!

I aften kommer min skallede nabo samt frøkenene Hildegunn, Jarlfrid, Turid og Anki på kalas hit til villaen klokken 20. Jeg tror det blir godt med en sammenkomst igjen nu efter en tid preget av skrantende helse og alt for få sammenkomster av det røffe slaget. Jeg har kjøpt inn fingermat å bite i, men regner med at det blir sterkere saker samt pils, som kommer til å stå i fokus for oss alle. Planen er at vi tar oss en tur ut på Hot Open Mind ved midnattstider. Nevnte utested feirer visstnok at det er 40 år siden homobevegelsens start i USA denne helgen, så da blir det kanskje et ekstra festlig preg på det som måtte skje der i aften og i natt. Håper bare ikke morgendagens LLH-fest gjør at få folk går ut i natt, da, for det er jo morsommere hvis det er yrende liv og mange virile ungjenter og quinder i lokalet. Skål for det!

Godt med helg er det i alle fall. Dagens norskundervisning gikk vel for seg. En av mine elever måtte reise til legevakten efter å ha skadet den ene foten i friminuttet rett i forkant av min time, noe som gjorde at vi kom i gang omkring 5-10 minutter senere enn vi skulle, men ellers gikk undervisningen som den skulle. Bank i bordet! Jeg tror han skadet seg i forbindelse med et eller annet ballspill, men det er også alt jeg klarte å få med meg. Her i villaen står forøvrig alt bra til. Mor telefonerte til min søster i hovedstaden nu i dag og hadde visstnok talt i over en halvtime med henne, blant annet om min grandtante på 99 år, som siden både har blitt innlagt og utskrevet fra hospitalet, efter et lite drypp. Min søster hadde visstnok vært på litteraturkurs denne uken, i går eller onsdag (mor husket ikke helt), visstnok ledet av Sylfrid Faukstad, som undertegnede kjenner godt til fra tidligere tider. Jeg bør vel telefonere henne i løpet av helgen selv også. Det er jo spennende å høre hvorledes kurset var, om det var like kjedelig som Sylfrids kurs pleier å være eller ei. Når det var sagt vil jeg tilføye at nevnte quinde også er meget kunnskapsrik og en av Norges fremste Ibsen-eksperter.

Florrie Baldwin fra Storbritannia, som ble 113 år i vår, vil denne måneden ha levd lenger enn noen annen brite siden Amy Hulmes døde i 2001, 114 år gammel. Hun er forøvrig nu også Europas eldste innbygger, noe datteren Maisie på 88 år er meget stolt over. Datterens naboer ble høyst overrasket da hun fortalte at hun fremdeles har sin mor i live nylig. Det hever man kaffekoppen for!

Til slutt vil jeg gratulere USAs president Barack Obama med Nobels fredspris anno 2009. Velfortjent, så absolutt!

Toril

onsdag 7. oktober 2009

Mest om pliktene ved skolen

God aften!

Først til et dødsfall blant våre eldste. I følge Doris Jean Brown (88) fra Phoenix i Arizona, USA, døde hennes 110 år gamle mor, Sylvia Utz fra Ohio, mandag, 5. oktober, efter å ha vært sengeliggende den siste tiden. Forutenom datteren efterlater avdøde seg også en sønn på 86 år. Nummer tre og yngstemann i søskenflokken vandret hen i 2006, 78 år gammel. Sylvias foreldre ble 79 og 53 år gamle, men en søster ble nesten like gammel som Sylvia; 109 år. Doris Jean forteller at Sylvia ble gift med Harley Utz i 1918 og at han døde så sent som i 2001, efter 83 års ekteskap, 103 år gammel. Doris Jean har således meget gode odds for selv å bli en meget gammel quinde og hun kan fortelle at moren ikke syntes 88 år var særlig meget å skryte av. Mer enn en gang fikk datteren høre fra moren at "You're just a kid", selv efter årevis som pensjonist. Man kondolerer.

Det går ellers i sin vante gang med plikter i skoleverket. Jeg begynte med et nytt tema i norskundervisningen nu i dag, nemlig norrønt, som vel kan sies å være noe av det verste elevene vet om innenfor norskfagets pensum. Vi holdt oss på betryggende avstand til den norrøne litteraturen i dag og konsentrerte heller undervisningen om den norrøne språkhistorien. Jeg forklarte hvorledes det norrøne språket oppsto i Skandinavia under middelalderen, at det kom fra urnordisk, hvorledes man kan dele det urnordiske språket inn i tre, hvorav man talte gammelvestnordisk på Island og i Norge og at disse var såpass like at man fellesbetegner de med norrønt osv. Det er naturligvis meget som kan sies om den norrøne språkhistorien, men bare noget er pensum for ungdomsskolen. Jeg hadde på forhånd fått ordnet meg med et flott transparent-kart, som med farger viste hva man talte når og hvor i Skandinavia i denne perioden. Dessverre måtte jeg slå i kateteret med pekestokken både en og to ganger for å få ro bakerst i klasserommet, men det er vel ikke annet å forvente når pensum er såpass kjedsommelig.

I den andre norskklassen skal jeg i morgen begynne å undervise om hvorledes intervju-sjangerens form og innhold bær være. Kort og godt skal elevene lære å skrive intervju. Vi avsluttet forrige tema i den klassen nu i dag, nemlig temaet debatt. Elevene skal skrive en debattstil med innlevering neste uke. Da får jeg noe å bruke min røde penn på igjen efterhvert og det er akkurat slik det skal være. Jeg synes i grunnen elevene er flinkere til å skrive nu i dag enn de var for 20 år siden, selv om enkelte sterke røster hevder det motsatte. (Kanskje jeg har blitt sløvere selv? Hvem vet...) Jeg brukte en hel klokketime på å forberede meg til morgendagens norskundervisning nu i dag. Fikk dog også tid til å nyte den gode samtalen på lærerværelset sammen med noen av mine kolleger, blant annet med hun som kjenner prinsesse Irene av Nederland samt med min skallede nabo. Det pleier å bli en del tid til å slarve på onsdager fordi jeg har undervisning i første og siste time, men ingen undervisning mellom de timene, og det er sjelden jeg har så meget å gjøre av forberedende arbeid o.l. at jeg sitter alle 4 timene. Dog gjorde jeg noen småting på det administrative planet i forbindelse med mine plikter som seksjonsleder også, blant annet hadde jeg en samtale med rektor om enkelte småting av det vi tok opp på møtet i går.

Da jeg kom hjem nu i dag tok jeg meg tid til å lage en skikkelig middag til mor og meg og inviterte like så godt over naboen også. Jeg serverte kokte poteter med hjemmelagede leverkaker (som jeg har hatt liggende i fryseren i noen måneder, men som jeg laget fra grunnen av den gangen), hjemmelaget brun saus og hjemmelaget ertestuing. Vi spiste klokken 16.30 og det smakte fortreffelig. Vi drakk vann til, så det var en sunn middagsmat vi nøt denne gangen. Nu har jeg ikke flere leverkaker igjen, så jeg får ta meg sammen og lage noen nye om ikke så alt for lenge. Det går dessverre ofte flere dager mellom hver gang jeg serverer hjemmelaget mat fordi pliktene i skoleverket, ansvaret for mor og alle festlighetene i helgene gjør at jeg sjelden har tid og energi til å lage den slags mat. Omkring en halvtimes tid efter å ha inntatt middagsmaten serverte jeg svart kaffe med litt sjokolade og kjeks til. Det er hyggelig å bruke god tid rundt kjøkkenbordet de gangene man har tid til det, selv om det ikke er ofte nok i naboen og undertegnedes hektiske hverdag. Jeg kunne se på mor at hun satte pris både på middagsmaten og på selskapet rundt kjøkkenbordet.

Førstkommende lørdag er det LLH-fest nede ved kaien igjen, men jeg tror jeg kommer til å stå over denne gangen. Jeg føler ikke det er like nødvendig å beære disse tilstelningene med sitt nærvær nu da den skeive baren Hot Open Mind holder åpent hver eneste helg og attpåtil ikke krever inngangspenger. Jeg lurer faktisk på om jeg skal telefonere til Saxemarken i aften for å høre om det kan friste med en liten sammenkomst på fredag. Skål for det!

Det var det for i dag. Toril

tirsdag 6. oktober 2009

Seksjonsmøte nu i dag

God aften, lesere fra Norge til Thailand!

Efter dagens undervisningstimer var vel overstått var det tid for seksjonsmøte i seksjon for norsk samt fremmedspråk, hvor undertegnede har den styrende hånd. I forkant av møtet, som startet klokken 14.30, tok jeg en telefon til en kollega ved Ullandhaug ungdomsskole, som jeg vet har god kontroll på det meste av det som skjer, for å undersøke hvorledes det kunne ha seg at det kurset jeg hadde meldt tre norsklærere på, plutselig hadde funnet sted i september, selv om jeg bestemt mener det ble sagt at det skulle avholdes i oktober. Hun ble også forundret over det jeg kom med av informasjon og begynte å rote i gamle papirer og e-poster, en affære som sikkert tok 5 minutter, før hun plutselig fant igjen en e-post, hvor det klart sto at kurset skal avholdes onsdag 14. oktober. Jeg takket ydmykt for hjelpen og gikk til undervisningsinspektøren med det jeg hadde funnet ut og vi kunne ikke konkludere med annet enn at det står feil dato på det papiret, som hun hadde funnet innpå om kurset denne uken. Det var nu enda godt at det likevel blir kurs.

Forutenom nevnte kurs samt en kortfattet orientering om det, gikk man igjennom følgende saker i løpet av dagens seksjonsmøte, som varte omkring 50 minutter:
- Fonologi og fonetikk. Hva er forskjellen og hvor meget bør man gå inn på temaet i 10. klasse? Hjelpehefter er kopiert opp og ligger på benken inne på lærerværelset.
- Dialektprøvene til bruk i 9. og 10. klasse har ankommet fra Universitetet i Oslo. NB! Ikke eksamensoppgaver!
- Nini Roll Anker-kveld i regi av Tove Johs-Castell for de som måtte være interesserte (i begynnelsen av november.)
- Seksjonsmøtene er obligatoriske og en del av årsverket. Seksjonslederene leverer inn rapporter med fravære til rektor hver termin. Hver enkelt avgjør selv hvilket seksjonsmøte vedkommende vil gå på innenfor de fagene de arbeider med.
- Referater fra seksjonsmøtene kan fåes hos sekretæren.
- Søknad om ekstra midler til hjelpelærer i klassene til Anne og Hallgeir er i følge rektor sendt. Neppe svar før neste måned.
- Nettadresser til engelske sanger, eventyr, sagn o.l. henger på oppslagstavlen inne på arbeidsrommet.
- Det vil bli avholdt felles gloseprøve i engelsk for alle klassene på 8. trinn på 30 min. førstkommende fredag. Dette for å få en følelse av nivå og oppdage evt. elever med behov for ekstra hjelp.
- Ønske om innkjøp av nye ordbøker til bruk i engelskundervisningen. Skriv ned relevant info. slik at Toril kan gå videre med det.
- Kun en av de tre overheadene i annen etasje virker nå. Bruk listen, som henger på den, for å reservere den i forkant av bruk. Ikke bare stikk avgårde med den, da dette irriterer mange.

Det er med andre ord meget som skal tas opp i løpet av et slikt møte, men når de andre går hjem efter møtet må som regel jeg sitte igjen en stund for å gå igjennom det man tok opp på møtet, fullføre referat o.l. Det krever sin quinde å arbeide i skoleverket. Det hyggelige med slike møter er at vi alltid nyter god og sterk kaffe til møtet. Selv kan jeg kaste innpå både to og tre kopper om møtet varer en times tid. Klokken ble 15.45 før jeg kunne bevege meg på hjemveien i det meget ufyselige været, som vederfares Stavanger nu i dag. Naboen kjørte hjem allerede i 13-tiden, tror jeg, i alle fall så jeg ikke noe til han efter den tiden, så jeg måtte ta bussen fra Tasta og bort til Prix på Kampen, rett ved Eiganes. Det regnet meget i eftermiddag og later ikke til å ha roet seg nu heller. Jeg handlet matvarer for over 200 kroner på butikken og vandret hjem i regnet og vinden. Til jeg kom meg innendørs var jeg gjennomvåt og ganske kald, noe som neppe var særlig heldig med tanke på siste tids sykdom. Jeg har fremdeles en ubehagelig følelse i halsen, selv om hosten har roet seg ganske bra til nu.

Vel hjemme var det første jeg gjorde å tenne opp i parafinkaminen i stuen. Der inne viste gradestokken bare 16-17 grader. Jeg ordnet så med middagsmat til mor og meg, som i dag besto av erter, kjøtt og flesk fra boks med ferske rundstykker til. Jeg orket rett og slett ikke å lage noe middag fra bunnen av nu i dag, så da så. Det smakte heldigvis fortreffelig, men var ganske salt så det var godt med vann til. Til dessert ble det kaffe og sjokolade, dog mor heller ville ha kjeks til kaffekoppen sin. I aften må jeg bruke noget tid på forberedelser til morgendagens undervisning, dessverre, men jeg har også tenkt å finne tid til å få sett både Dagsrevyen klokken 19 og Tv2-nyhetene klokken 21.

Hører forøvrig stygge rykter om at "Njål" har talt stygt om den lærde quinde på gaysirs åpen post igjen nylig. Den mannens ondskap ser visst ikke ut til å ta en ende noen gang. Det spørst om ikke "Vean" får logge seg på nevnte nettsted i løpet av uken for å skrive noen sannhetens ord til den selvgode, eldre herren fra Trøndelagsområdet. Uansett, tre dager igjen til helg... Mon tro om det er LLH-fest denne helgen. Det bør undersøkes innen fredag. Nu skal det bli godt med en rød mikstur.

Toril

mandag 5. oktober 2009

Tilbake i lærergjerningen

God aften!

Tross at man fremdeles er noget uggen i formen og har en tidvis stygg hoste ble det til at man gikk tilbake på jobb nu i dag. Der var det mer enn nok å ta fatt på, noe som er typisk efter å ha vært borte halvannen uke. Noe av det første jeg fikk i fanget var en noget forvirret undervisningsinspektør, som plutselig hadde oppdaget at det kurset noen av lærerene fra min seksjon var påmeldt på denne måneden, hadde vært avholdt i september. Både nevnte quinde og den lærde quinde er overbeviste om at det ble gitt klar beskjed om at kurset skulle avholdes i oktober. Jeg har lovet å ta noen telefoner i morgen formiddag i håp om å få oppklart hva som har skjedd. Dagens undervisning gikk slett ikke så aller verst for seg, selv om jeg ikke hadde forberedet meg, fordi jeg trodde jeg kom til å bli sykemeldt videre, noe jeg ikke ble og ei heller ville bli, fordi jeg følte meg opplagt og bedre enn på lenge i morges. Elevene leste litt pensum og jobbet med oppgaver det meste av timen, bortsett fra noen minutter da jeg forklarte litt om pensum fra det jeg husker fra tidligere år. Jeg er ganske trøtt i dag og blir neppe sen til sengs.

Det har ellers vært en vill helg for politiet, skal man tro dagens aviser. I natt omkom en 85-årig quinde i en brann oppe på Ullandhaug, i en av de tre høyblokkene i nær beliggenhet til universitetet. Politiet arresterte en 18-åring i helgen efter å ha blitt truet på telefon av vedkommende, det igjen fordi de tidligere på dagen avskiltet hissigproppens bil. En tullebukk på 32 år ble tatt for promillekjøring på Madlaveien midt i kirketid i går. En kjenning av onkel politi, også han 32 år gammel, ble pågrepet på Våland efter ruteknusing, natt til søndag. I Kirkegaten, nærmere bestemt utenfor Cafe del Mar, ble en 19-åring slått i hodet med en stokk ved midnatt lørdag aften. Ingen er ennu pågrepet i saken. Ved kaien ble en 41 år gammel mann pågrepet og satt i arresten for offentlig urinering, noe som skjedde natt til søndag. En 18-åring ble anmeldt for forulemping av offentlig tjenestemann i Sandnes, også dette natt til søndag. Ved Tjensvollsenteret ble en guttegjeng angrepet av en sint hund, sent fredag aften. En av de uheldige måtte innom legevakten en snartur og eieren av hunden er anmeldt. Slik en galskap på såpass kort tid, altså. Skål for det!

På lørdag aften, nærmere bestemt natt til søndag, beæret undertegnede i selskap med sin skallede nabo det skeive utestedet Hot Open Mind med sitt nærvær. Vi hygget oss i stuen her i min ringe villa med litt av det sterke først. Klokken var omkring et kvarter inn i søndagen da vi ankom lokalet. Det var et par nye og ukjente fjes bak bardisken denne gangen, men i alle fall observerte man noget senere en av de unge herrer, som vanligvis står bak baren, som gjest i bakgården. Hyggelig å se at stedet er såpass spennende at selv de ansatte velger å feste der når de har fri. Dog tror jeg ikke naboen og undertegnede skal begynne å feste på skolen, uten sammenligning forøvrig, kjære lesere. Inne på Hot Open Mind drev en frivol quinde og vimset rundt, som maset og delte ut lapper om et dansekurs i samba vedkommende skulle holde. Noget senere satte hun også i gang med kurset sitt i annen etasje, hvor nattklubben nu visstnok endelig har åpnet.

Naboen og jeg hadde på forhånd avtalt at vi kun skulle være innom en times tid, men på den tiden rakk jeg å innta to kopper med svart kaffe, som jeg forøvrig fikk gratis - mest trolig fordi man efterhvert har blitt et noget kjent navn i det skeive miljøet - også kjøpte jeg meg et glass med øl. Naboen holdt seg til en spennende drink, som jeg ikke husker navnet på. Gjengen fra Heidis sammenkomst dukket også opp utpå natten, i alle fall delvis, dvs. at Heidi og noen til ble igjen hjemme, men både Hildegunn, Jarlfrid og en viss Line dukket opp omkring klokken 00.45. Hildegunns fiende nummer en måtte naturligvis også komme innom for å irritere og tirre opp frøken Hildegunn, og det såpass heftig at det nesten kom til munnhuggeri ute på dansegulvet. Efter denne episoden sørget jeg for å holde Hildegunn med selskap i annen etasje og i bakgården en god stund med sigarettrøyking og den gode samtale, slik at de to ikke skulle påtreffes igjen før Hildegunn hadde fått kjølet seg ned et hakk eller to. Dette ble vellykket og den resterende tiden den skallede og undertegnede var i lokalet satt Hildegunn og Jarlfrid sammen med oss ved bordet vårt. Vi forlot de andre nøyaktig klokken 01.21, efter en hyggelig stund på Stavangers første nattklubb for skeive.

Det var godt å komme hjem til en normal tid på natten, uten å være helt ødelagt efter turen ut. Naboen gikk hjem til seg selv efter en kort, men dog filosoferende samtale utenfor innkjørselen hans over de mange snodige personene, som til alle tider befinner seg på Hot Open Mind. Her må jeg fortelle om en meget spesiell og snodig skrue vi observerte og mere til denne natten. Han var kanskje 40 år eller der omkring og lot til å vandre hvileløst rundt i lokalet og trenge seg på der hvor han var uønsket, men da han prøvde seg på undertegnede ved å si at han ikke var homofil og at han syns modne damer var best i sengen, da forsto også jeg hvorfor han var såpass venneløs der han gikk fra gjeng til gjeng. Utseendemessig var han også heller trist; skallet, med hengemage og en mindre pen vorte ved haken. Det satt t.o.m. en gjeng fra universitetet ved et av bordene der inne, studenter i sosiologi, som var ute for å studere homokulturen. Det var i alle fall det de sa. Morsomt.

Amen for i dag. Toril

lørdag 3. oktober 2009

Lyst på en støyt av det sterke i aften

God lørdag!

Først en tilleggsopplysning til forrige innlegg, med hilsen fra Casco, som han kaller seg på gaysir. "Elisabeth Bangs ektemann, Pål Eugen Bucher Skjønberg er født 20. oktober 1919 i Stavanger. mao like før han fyller 90." Den lærde quinde takker for informasjonen og håper det blir et hyggelig 90-års kalas om drøye to uker. Man savner forøvrig de mange hete diskusjonene man hadde på åpen post-funksjonen på gaysir med blant annet nevnte Casco samt Nettel, Njaal, Arve og alle de andre mer eller mindre dannede herremenn.

Det ble en rolig aften i går. Min søster var på besøk fra omkring klokken 18.00 og et par timers tid fremover, noget senere stakk naboen innom for å spandere et glass konjakk på undertegnede samt for å høre om det var noe nytt på sladderfronten, men han satt ikke så meget lenge siden det begynte å bli sent. Han hadde forresten mer sladder å by på han enn det han fikk tilbake. Han kunne nemlig informere om at en av byens noget fremtredende homofile herremenn i 50-års alderen har blitt innlagt på SUS med diagnosen svineinfluensa og at den generelle helsetilstanden skal være såpass dårlig at det er en viss grunn til bekymring og at man krysser fingrene. Med fremtredende menes i dette tilfellet at vedkommende har beæret det skeive miljøet med sitt nærvær og festet hardt helt tilbake til omkring 1992. God bedring ønskes! Når man kommer opp i 50-års alderen er det få som orker å feste som før og mange opplever skrantende helse. I kategorien 60 år og oppover må man lete en stund før man finner noen som er ville nok til fremdeles å holde koken. Faktisk kjenner undertegnede (forutenom seg selv) kun til to andre skeive personer over 60, som fremdeles holder koken og deltar regelmessig på fester, og det er naboens kamerat Einar samt den sagnomsuste Oldboy nede i Thailand. Sistnevnte går i sitt 66. år men er fremdeles Stavangers ubestridte homokonge. Det hever man kaffekoppen for!

I skrivende stund nyter man en rød mikstur mens man lytter til en cd av Loletta Franklin, en røff quinde med god musikk for virile quinder. En av sangene hun synger handler om en handlekraftig quinde som rømmer fra sin ekteman i Arizona for å leve hippie-livet sammen med en gjeng frisinnede bifile quinder i California på 1970-tallet. Teksten er inspirerende og viser at man kan komme langt om man bare finner mot til å forlate sin mannlige partner og søker lykken hos alternative quinder. Musikkmessig er nok Loletta noget nær Tina Turners musikk, men utseeendemessig ligner hun mer på Cowboy-Laila. Alle disse tre spilles ofte i villaen når man har gjester og inntar sterkere saker.

I aften (eller denne helgen i alle fall) skal endelig nattklubben ved Hot Open Mind åpne og det til brask og bram. Det er ikke umulig at man tar med seg naboen og titter innom mot midnatt i aften, vel og merke hvis helsen tilsier at det er forsvarlig. Man håper dog man unngår å bevitne et eller annet sexshow i lokalet, men det ryktes at det foregår ganske meget av det slaget for tiden. Jeg tror innehaverene hadde gjort lurt i å begrense den slags, men det er nu engang min mening. Evt. kan man ordne med et eget rom for de som absolutt må onanere og det som verre er, slik at de seriøse gjestene slipper å bevitne den slags ute i bakgården og i mørke hjørner. Det er ikke mer enn to eller tre helger siden undertgendede selv bevitnet udannet oppførsel oppe på galleriet, der hvor man tror nattklubben nu har fått sitt lokale. Homofile herremenn er åpenbart mer virile og udannet enn folk flest, derfor vanskelige å tøyle. Jaja, nok om det.

Det er nu tid for en tur bort til Prix i ruskeværet for å handle inn det nødvendigste til helgen. Mor slo i bordet og krevde en pakke med kremtopper nu i dag, så det må jeg i alle fall ikke glemme å kjøpe. En god aften bedes!

Toril

fredag 2. oktober 2009

Det ligger an til en rolig helg i villaen

God eftermiddag!

Så har det blitt oktober og meget høstlig siden sist. Stjernetegnet er Vekten. Da undertegnede undersøkte gradestokken omkring klokken 8 i morges viste den bare to varmegrader, men i følge min nabo, som kjørte av gårde omkring en halvtimes tid tidligere, så var det is på bilen efter det som vel var høstens første frostnatt her oppe på Eiganes. Det er bittersøtt dette med høsten. For all del, det har sin sjarm når bladene skifter farge og det er en del av årstidenes skifte, men høsten er også kold og bitter og for mange bliver denne mørke årstiden så rent for meget. Akkurat nu skinner faktisk solen, men det er meldt om regnvær til i morgen og da blir det kanskje hakket mildere igjen også, men trist og grått.

Skuespillerinnen Elisabeth Bang Skjønberg døde denne uken, to dager efter å ha rundet de 87 år. Hun var datter av Ole Holst Bang (1895-1980) og Rachel Børresen (1897-1983) og ble allerede i 1946 gift med skuespilleren Pål Skjønberg (1919-), sønn av "tante Pose" - Henny Skjønberg (1886-1973) - og bror av den noget mer kjente Espen Skjønberg (1924-). Nevnte quinde har bl.a. hatt roller ved Nationalteateret, Det Norske Teateret og i flere norske filmer, bl.a. i filmene "Det brenner i natt" fra 1955 og "An-Magritt" fra 1969.

Den lærde quinde har fått invitasjon både til drikkegilde hos Heidi i morgen aften og litteraturaften i regi av Tove Johs-Castell nu i aften, men på grunn av helseproblemene ligger det an til å bli en rolig helg hjemme i villaen, i sofaen foran fjernsynsapparetet og ved kjøkkenbordet med aviser og gode bøker av diverse slag. Jeg tok meg en liten støyt fra lommelerken til kaffen i går aften, dog for helsens skyld, og i dag har jeg så vidt tatt sjansen på å røyke to sigaretter til eftermiddagskaffen, men bortsett fra den slags utskeielser har man levd et nøktert liv denne uken og tatt vare på helsen. Jeg er nemlig fremdeles ganske groggy i halsen og føler meg på langt nær frisk igjen, selv om det skal sies at jeg er meget bedre enn jeg var sist uke og i helgen. Heldigvis er mor i god form for tiden og klarer seg for det meste selv, selv om jeg står for middagsmaten hver dag.

Jeg skal til legen igjen mandag formiddag for ny vurdering av helsetilstanden og det er ikke umulig at sykemeldingen kan bli noget utvidet. Jeg har ingen planer om å undervise hvis helsen ikke er på topp, det er noe jeg er meget sikker på, rett og slett fordi jeg setter egen helse foran oppdragelsen og utdannelsen av dagens ungdom. Jeg vet at rektor sliter med å få tak i vikarer ved sykdom og at mine kolleger evt. nok må dele på timene mine neste uke, men det er nu engang ikke mitt problem. Denne uken er det uansett høstferie. Jeg har brukt meget tid på å lese aviser samt på å studere Gotha-kalenderen nu denne uken. Dessuten leser jeg litt i en roman fra tid til annen, men jeg har også støvsuget alle gulvflatene i villaen. Det gjorde jeg på onsdag. I aften kommer min søster Anne-Grethe innom en tur og i morgen har jeg invitert naboen over på påsmurte rundstykker, kaffe og sterkere saker, dog i dannede mengder.

Frøken Hildegunn er nok frustrert over at det ikke blir kalas her denne helgen heller, men forstår godt at helseproblemer ikke er noe å trakte efter. Hun skal til Heidi i morgen i alle fall, så hun slipper nu engang å sitte hjemme på en lørdags aften. Turid telefonerte på mandag og ønsket meg god bedring. Siden har jeg ikke hørt fra henne, men jeg tipper hun er informert om Heidis opplegg i morgen. Tove Johs-Castell' opplegg i aften har jeg allerede nevnt, jeg kan også nevne at begge mine søstre på østlandet har telefonert meg denne uken, Bente både på tirsdag og i går aften, så man er ikke helt isolert her oppe på Eiganes, selv nu i sykdommens time og i livets høst.

Ellers vil jeg gratulere Jan Rune Holdhus, som sist helg gikk videre i NRKs program "Den norske humor". Undertegnede lo meget godt av Sandnes-gutten, som visstnok også er en hyppig gjest på Hot Open Mind. Skål! http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/553057

En god aften bedes eder fra den lærde quinde.

Toril
Site Meter