mandag 28. september 2009

Sykehusinnleggelse med påfølgende sykemelding

Kjære lesere!

Grunnet helseplager har man blitt frahindret i å skrive i bloggen den siste uken. Man beklager naturligvis på det sterkeste og ber eder nu om tilgivelse. Før det refererer fra elendigheten har man dog nytt fra våre eldste, som man føler det passer seg å begynne dagens innlegg med.

Man gratulerer nemlig hjerteligst verdens eldste mann, Walter Breuning fra Montana, USA, med vel overstått 113-års dag sist uke. Sjelden har verdens eldste mann vært så sprek som den herre er, som nu innehar den meget eftertraktede tittelen. Walter klarer fremdeles selv å gå og steller seg selv langt på veg på gamlehjemmet, hvor han har bodd i en årrekke. Hans hustru gikk bort i 1957, efter 35 års ekteskap. Dessverre fikk aldri de to noen barn. Walters foreldre var John og Cora Breuning. Besterafen, John Breuning, kom til USA fra Tyskland i det herrens år 1844 og ble 8 år senere godt gift med frøken Elizabeth Jane Parry, som hadde flyttet til USA fra Nord-Irland. Besteforeldrene ga sønnesønnen gode gener. John og Elizabeth var begge i 90-års alderen da de vandret hen på 1920-tallet. Walters far ble bare 56, men av Walters 4 søsken ble en søster nesten 100 år og en yngre bror var 91 ved sin død i 1996. Herren lever sikkert like vel på sin neste bursdag.

Nu til elendigheten, som tvang den lærde quinde til sengs sist uke. Mandagen forløp normalt med undervisning og huslige sysler slik det skal være, men på tirsdag måtte jeg holde meg hjemme grunnet en stygg hoste, vond hals, tung pust og generell utilpasshet. Det begynte vel i grunnen mandag aften, men ble ille først utpå morgenkvisten tirsdag. Hvorledes jeg kom meg vel igjennom tirsdagen lurer jeg fremdeles selv på, men onsdag formiddag var det såpass ille at jeg måtte komme meg til legen, hvorpå det ble bestemt at jeg skulle legges inn på sykehuset med mistanke om svineinfluensa. Jeg har nylig vært sykemeldt pga. bronkitt og forkjølelse, så det var riktig så ille at jeg skulle bli syk igjen allerede nu, altså. Jeg måtte selv telefonere rektor og informere om tingenes tilstand og den elendigheten man var midt oppe i sist onsdag, noe som var ganske så ubehagelig fordi jeg nesten hadde mistet stemmen på dette tidspunktet. Verst var dog den følelsen av å gispe efter luft fra tid til annen. Min søster Anne-Grethe kom innover til Stavanger fra Klepp og sov over i villaen fra onsdag til torsdag slik at mor skulle slippe å være helt alene i det store og gamle huset.

Torsdag formiddag fikk man bekreftet det man allerede var sikker på, nemlig at det ikke var svineinfluensaen man var rammet av. Vakthavende lege på onsdag hadde gitt meg diagnosen bronkitt og den nye legen på torsdag formiddag, som undersøkte meg ennu grundigere, fant ut at jeg også hadde lungebetennelse. F.o.m. torsdag begynte man på antibiotika for å kurere sykdommen, forøvrig en sykdom jeg aldri før har vært borti med såpass skumle symtomer og vonde smerter. Vond hoste, tung pust og generell utilpasshet vedvarte helt til lørdag, men siden da har man riktignok blitt noget bedre for hver dag. Jeg ble værende på sykehuset til fredag eftermiddag p.g.a. den harde hosten og fordi jeg var redd for at jeg kunne ha fått astma eller i alle fall lettere KOLS, som sammen med lungebetennelse kan føre til den sikre død. Dessuten er det ikke uvanlig at quinder over 60 år med mine helseplager (røykelunger, tdl. angina, bronkitt) blir værende et par dager til observasjon ved lungebetennelse, informerte en sykesøster meg om.

At jeg nu har blitt syk har ført til enkelte problemer i villaen. For første gang i historien har man vært nødt til å få hjelp fra den kommunale hjemmetjenesten, fordi min snart 90 år gamle mor ikke kan være helt alene hjemme over tid. Torsdag aften, fredag formiddag, fredag aften, lørdag formiddag, lørdag aften, søndag formiddag samt søndag aften var det innom villaen folk fra hjemmetjenesten for å se efter mor og villaen ellers. (Først lørdag eftermiddag orket jeg å stå opp, nemlig). Min søster skal ha takk for at hun fikk ordnet med det og for at hun var innom mor to ganger sist uke, også en snartur midt på dagen fredag. Jeg ga dog beskjed til det fruentimmeret som var innom i går aften om at man nu var ved såpass helse igjen at man ikke lenger behøvde hjelp fra kommunen for å få livet til å gå som normalt. I går var man faktisk såpass bra at man kokte poteter, stekte laksefileter og bød naboen over på middag klokken 15.30. Det har ellers vært en helg uten en eneste dråpe med alkohol i glass og kopp. Det var lenge siden sist, men sikkert godt for en ødelagt skrott og en skranten sjel.

Man skal gå på antibiotika t.o.m. torsdag denne uken og skal nyte sykemelding ut denne uken. Skjønt, det kan bli vel kjedelig å gå her i villaen i dette regnværet hele uken, men man kan nu engang lese bøker og sitte på internett, noe ikke alle har muligheten til i denne verden, og da burde man kanskje ikke klage så meget, selv om situasjonen er både frustrerende og et tegn på at man nok befinner seg i livets høst med rullgardinen på vei ned. Et lyspunkt midt oppe i det hele er at min søster Sissel har meldt sin ankomst fredag morgen - hun kommer med nattoget fra Oslo torsdag aften - fordi hun har høstferie denne uken samt fordi hun vil komme for å hjelpe til i villaen nu da storesøster sliter med helsen og den høye alder. Hun reiser tilbake med nattoget søndag aften.

I dag begynte forøvrig Ap, SV og Sp med forhandlingene, som skal bestemme vår politikk de neste 4 årene. Et skifte av statsråder og evt. omorganisering av regjeringens struktør vil komme først i midten av oktober. Man ønsker SV alt vel i forhandlingene med bondepartiet og storebror Ap. En god uke bedes eder fra villaen.

Toril

søndag 20. september 2009

Rolig vorspiel samt snartur på Hot Open Mind

Ærede lesere!

Min skallede nabo, Turid og undertegnede hygget seg stort i villaen i går aften. Mor satt også sammen med oss frem til klokken var omkring 22.15 og vi nøt påsmurte rundstykker, småkaker, svart kaffe og sterkere saker. Turid hadde vært på Rema 1000 og kjøpt tre flasker med rusbrus hun var meget fornøyd med, både prismessig og smaksmessig, og hun hadde med seg en skvett med whisky, som det ikke ble noe igjen av mot slutten. Naboen drakk konjakk, som seg hør og bør, men som ikke er særlig lurt når podagraen kommer og går med ujevne mellomrom, dog er det nu engang slik i dette livet at det er vanskelig å holde seg unna det som kan være skadelig, være seg konjakk eller f.eks. sigaretter. Skål!

Vi spilte et spørrespill i løpet av aftenen, som ga oss meget glede efterhvert som effektene av det sterke begynte å sette inn. Som vanlig var undertegnede et steg foran de andre, både innen litteratur, kongestoff og historie. Den som lærd er kan nyte fruktene av skoleringen når man spiller slike festlige spill. Sport og naturfaglige emner er vel det jeg stiller svakest i, men man tar det onde med det gode og har det morsomt selv når umulige spørsmål om kjempiske legeringer blir stilt. På et eller annet stadium av aftenen kom det til spetakkel ute på gaten her også, slik at vi måtte bort til vinduet for å bivåne det som skjedde. Det var visst en gjeng med gutter og jenter omkring de 16-18 år som var godt beduggede og åpenbart på vei fra et vorspiel til et annet eller til byen. Rett utenfor villaen fant de åpenbart ut at de måtte ha en liten hvile- og drikkepause, noe vi bare syntes var morsomt. Når ungdommen herjer slik en varm sensommersaften - det var nemlig nydelig og sommerlig i går - da blir man rent viril og får lyst til å herje selv også. I alle fall gikk jeg ut på trammen og bød ungdommen på hjemmebrent, men kun en av guttene var tøff nok til å ta en slurk fra et lite glass jeg bød han på - og det til latter og stormende jubel fra resten av gjengen. Nu fikk jeg kanskje noen nye venner i går jeg, da.

Klokken 23.50 eller der omkring forlot vi villaen i retning sentrum med det for øyet å beære Hot Open Mind med vårt ringe nærvær. En 15 minutters tid senere gikk vi bortover Kirkegaten, slo av en prat med et kjent fjes fra nevnte utested, og gikk forbi en noget eldre vaktmann i døren mens vi nikket høffelig og obligatorisk i forbifarten. Det var som vanlig fullt hus på Hot Open Mind, som åpenbart har blitt byens største homosted-suksess gjennom tidene. Mine ærbødigste gratulasjoner til Hugo og Thomas, som i natt begge ble observert av den lærde quinde, som attpåtil håndhilset på en av herrene. Det var plutselig ikke så meget av de eldre lesbiske quindene til stedet igjen i natt; mest ungdommer av begge kjønn samt noen avdankede menn. Vi tre fikk oss et bord i nærheten av inngangene til toalettene, ved siden av et bord som var okkupert av ungjenter, som så absolutt var meget å se til. Min skallede nabo kom i snakks med noen herremenn omkring livets middagshøyde mens Turid og jeg satt og myset på livet og nøt hvert vårt ølglass, kjøpt i baren av en ung og feiende flott homofil gutt omkring de 20-25 år. Noget senere kom en herremann i tidlig 60-års alderen bort til oss og slo av noen ord. Det viste seg at også han var eller hadde vært skolelærer her i byen, men i natt var han nok ikke ute for annet enn å titte på ungdommen han med. I følge naboen var nevnte herre noget i miljøet for noen år siden, men ikke så ofte nu for tiden.

I løpen av den knappe timen vi var der gikk naboen og undertgnede en tur i bakgården for å få oss litt tobakk. Jeg rullet en rød mikstur til meg selv samt en til en flott jente, som spurte så fint om jeg hadde en "sigg til boms". Naboen nøyde seg med noen trekk og litt smatting fra pipen. Det var sikkert en 10 stykker ute i bakgården på samme tid som oss, blant annet en kjent figur fra byens røffe sm-miljø samt en quinde ved navn Grethe, som jeg ikke har så meget til overs for. Vi satt ikke så meget lenge efter denne "lufteturen", men fant ut at vi kunne gå et sted hvor de serverte enkel nattmat. Det ble Burgerking, et sted hvor dannede quinder neppe setter sine bein hver uke, men den osteburgeren jeg kjøpte smakte fortreffelig som nattmat på veien hjemover mot Eiganes. Da vi kom hjem satt vi en time eller halvannen, neppe særlig lenger, før vi kastet inn håndkleet og ønsket hverandre god natt. Turid burde ikke kjørt hjemover på mopeden i den tilstanden hun befant seg i, men det var nettopp det hun gjorde. Det gikk bra igjen.

Søndagen kan oppsummeres på følgende måte: mor i kirken, søndagsmiddag (forøvrig bestående av hjemmelaget lapskaus), forberedelser til neste dags lærergjerning, telefonering med mine to søstre på østlandet, en god bok samt NRK. Med andre ord en fredelig søndag. Nu er det tid for kveldsmat og jeg fikk plutselig så lyst på knekkebrød med brunost på og kald melk til. Det hender jeg legger melken inn i fryseren en 10 minutters tid før jeg skal innta den for da blir den så god og kald.

En god uke bedes! Toril

lørdag 19. september 2009

Huslige sysler preger dagen

God helg, mine ærede lesere!

Det er hyggelig at man efterhvert har fått en del faste lesere. Det blir straks morsommere å skrive dagbok når man vet at det man skriver faktisk blir lest, enten det nu er heftige referat fra helgens drikkegilde eller mer kjedelige skriverier om det man foretar seg innenfor villaens 4 vegger på en helt vanlig hverdag. Dagens innlegg blir av det roligere slaget, så var det sagt.

Dagen i dag preges for det meste av huslige sysler. Så langt har jeg vasket gulvet i gangen, på kjøkkenet og i stuen. Jeg har også banket teppene utendørs. Dessuten har jeg ryddet vekk og kastet diverse papir, gamle aviser og annet rot fra kjøkkenet og stuen. Efterhvert skal jeg en tur på Prix for å handle inn matvarer til helgen. Jeg har også planer om å skifte på sengen inne hos mor samt å vaske litt der hvor mor ikke selv har vasket på en stund. Hun pleier å vaske gulvet og tørke støv selv fra tid til annen, men det hender jeg hjelper henne med å få vasket kammerset skikkelig. Dessuten må jeg huske på å kjøpe nytt batteri til ringeklokken, som er mors reddende engel ved evt. sykdom. Ved hjelp av den får hun ringt opp til meg hvis hun skulle bli dårlig. Hun har en ringeknapp på veggen ved siden av sengen sin og på veggen i gangen utenfor soverommet mitt i annen etasje henger selve ringeapparatet, som nu altså trenger nytt batteri. Jeg kan i grunnen skifte batteri på røykvarslerene med det samme. Det er mangt som må ordnes når man holder villa på Eiganes. Det skal virkelig med rette sies. Graderstokken viser i skrivende stund 17 grader. Det er lettskyet med litt sol.

Enkefru Ruth Lincoln fra Arkansas, USA, døde denne uken, knapt 112år gammel. Hun var statens eldste innbygger. Hennes sønnesønn er gift med senator Blanche Lincoln (49). USAs eldste nålevende person er 114 år gamle Mary Josephine Ray, som bor i New Hampshire. Hun har to sønner i 80-års alderen og har vært enke siden 60-tallet. Verdens nålevende eldste person er en japansk quinde født 10. mai 1895, en uke før Mary Josephine. Norges eldste person er Gudrun Omdahl Onshuus (110) fra Drammen.

Jeg fikk nylig et spørsmål fra en kollega i skoleverket, som ville vite hvorledes det har seg at en ihuga monarkist, som det undertegnede anser seg for å være, stemmer SV, som jo har et republikansk idegrunnlag. Som svar på det kan jeg si at jeg er uenig med SVs syn på styreform, men at man ellers er enig i meget av den politikken SV står for. Blant annet mener jeg at velstående personer har råd til å betale skatt til fellesskapet, at miljøet er en sak som bør stå på agendaen og at privatisering vil føre lite godt med seg. Dessuten er ikke motstanden mot monarkiet en av SVs kampsaker. Hadde man stemt utelukkende ut i fra hvilken styreform man ønsker hadde nok et av de konservative partiene vært mer aktuelle, men den galskapen og det rotet man har på høyresiden i norsk politikk frister ikke en lærd quinde.

I aften kommer min skallede nabo og Turid på besøk. Man har ingen slagplan for aftenen, men regner med at det blir en hyggelig stund fra omkring klokken 20 og utover. Klokken 17 skal mor og jeg innta middagsmat, bestående av medisterkaker, mandelpoteter, surkål og brun saus. Jeg skal lage så meget at vi kan spise av det i morgen også. Med disse ord vil jeg ønske godtfolk en flott aften, enten den nu skal tilbringes i festlig lag eller i ro og fred foran fjernsynsapparetet.

Toril

fredag 18. september 2009

Den lærde quinde er sliten efter arbeidsuken

God fredag!

Det kjennes på skrotten nu i dag at det er fredag. Det har vært noen hektiske dager nu med flere vikartimer i tillegg til mine egne undervisningstimer. Dessuten har jeg drukket for meget kaffe nu i dag og har fått en noget uggen følelse i magen på grunn av det. Til lunsj på skolen kastet jeg innpå to knekkebrød med sild samt to kopper kaffe, minst en kopp for meget. Det skjer fra tid til annen at jeg glemmer å drikke med måte, nemlig. I dag måtte jeg ta to vikartimer for en kollega, som ble sykemeldt f.o.m. torsdag, grunnet influensa. I går aften fikk jeg besøk av Tove Johs-Castell og fikk dermed ikke tid til å skrive i bloggen, men nu fant jeg ut at det var på tide med noen ord igjen.

I norsktimen begynte vi med nynorsk grammatikk nu i dag. Det skal vi beskjeftige oss med hele neste uke også og trolig også deler av uken derefter. Jeg får se hvor fort vi kommer igjennom pensum. Planen er å ta hovedbolken med nynorsk efter jul, men å ta en del grammatikk samt en nynorsk-stil nu i september. I fritimen satt jeg med forberedelser til nynorskundervisningen til neste uke, og det kreves en god del innsats før jeg føler jeg er godt nok forberedt siden jeg ikke er veldig sterk i nynorsk. Nu ja, det går vel bra til slutt.

Fra USA kom det denne uken melding om at Hattie Lafayette (112) fra Michigan er død. Avdøde, som hadde overlevd begge sine døtre, hvorav den ene hadde Alzheimers, har de siste 10-15 årene bodd sammen med sin 73 år gamle datterdatter, enkefru Gloria Francis. I samme hus har det forøvrig også oppholdt seg et tippoldebarn, men Hattie hadde faktisk tipptipptippoldebarn i live ved sin død, i følge dødsannonsen. Glorias søster, som også nu er død, stelte i sin tid Hatties datter. Man kondolerer!

I aften kommer naboen over for et slag poker. Egentlig skulle han ha med seg sin søster og svoger, slik at vi kunne spille amerikaner, men så ble det nu engang til at de ikke orket den lange reisen fra Kristiansand akkurat denne helgen, likevel, men det synes jeg er like greit. Tidligere i dag hadde mor et lite uhell og falt på vei inn til kammerset, men forutenom et blåmerke på den ene hoften later det til å ha gått bra. Det skjedde mens jeg var på jobb i dag. Nu skal jeg tenne meg en rød mikstur og helle en skvett med eggelikør oppi koppen. Man vet å nyte livet her i gården.

Toril

tirsdag 15. september 2009

Rødgrønn valgseier ved stortingsvalget 2009

God aften!

Den lærde quinde kunne en viss tid efter midnatt konstatere at de rødgrønne hadde gått av med valgseieren anno 2009, en bragd det står meget respekt av. Det er nemlig meget lenge siden sist en flertallsregjering ble gjenvalgt. Det er godt for Norge med den stabiliteten det gir, både for næringslivet og for menigmann i gaten, når en levedyktig flertallsregjering blir gjenvalgt. Hadde f.eks. Frp og Høyre kommet til makten i natt ville det omgående blitt gjort dyptgripende forandringer i vårt kjære fedreland. Det hadde ikke gagnet menigmann.

SV, som den lærde quinde stemte på, endte til slutt opp med 6,2% av stemmene, et resultat man verken er fornøyd med i villaen eller innad i SV, men med Aps oppgang fra 32,7% ved forrige stortingsvalg til 35,4% ved gårsdagens valg, i tillegg til et relativt stabilt Sp, klarte de rødgrønne å kapre 86 mandater i Stortinget mot 83 mandater på de 4 høyre-partiene. For Venstre-leder Lars Sponheim ble det en noget dramatisk sorti da det ble klart at partiet hadde fått bare 3,9% på landsbasis og mistet 8 av sine 10 stortingsrepresentanter. Nevnte herre trakk seg på direktesendt fjernsyn i går, akkurat i det undertegnede skulle ta seg en slurk fra kaffekoppen. Personlig mener jeg KrF-lederen burde følge Sponheims eksempel. KrF gjorde nemlig også et dårlig valg, men herren mener åpenbart han er utpekt av Gud til å tjene sitt KrF-folk, så da klamrer han seg fast til den synkende skuten. (KrF fikk 5,5%).

Hvis man skal påpeke en trend ved dette valget må nu engang det være, efter mitt skjønn, at folk flest har beveget seg skremmende meget til Høyre. KrF og Venstre, tradisjonelle sentrumspartier, mistet store deler av velgerskaren til Høyre og FrP i går. På samme måte mistet SV 4 mandater til Ap i går, som også er en forskyvning til høyre. Kan dette være et tegn på at man har det for godt i Norge, mon tro, og at man således ikke bryr seg særlig om sosialisme og miljø lenger? Mange valgeksperter trodde også at Rødt hadde en relativt stor sjanse til å komme inn på Stortinget med ett eller to mandater, men heller ikke det skjedde, til Erling Folkvords store sorg. Ytterste venstre med NKP fikk heller ikke i år nok stemmer til en sosialistisk revolusjon. De mener forøvrig SV er en avart av Ap med stort sett de samme sosialdemokratiske tankene. T.o.m. Rødt sees på som for lite kommunistiske av NKP. De gale har det godt, sier nu engang jeg.

Arbeiderpartiets fremgang betyr for det første at Norges befolkning har satt pris på de rødgrønne gjennom 4 års styre. For det andre tyder nevnte partis fremgang og SVs tilbakegang på at folket vil ha et sosialdemokratisk styre, uten et for sterkt sosialistisk preg. Det er i grunnen rart at SV, som det eneste virkelige miljø-partiet, ikke vant mer stemmer blant oljeborrings-motstandere rundt omkring det ganske land, for det har knapt nok gått en eneste dag siden i sommer uten at motstanden mot nettopp oljeborring i nordområdene har vært et tema på fjernsynet. Mange er nok misfornøyde med det SV har fått til på miljøfronten i løpet av de siste 4 årene, men å stemme på Ap eller høyresiden gir i alle fall ikke SV den drahjelpen de trenger i miljøkampen innad i regjeringen. Muligens betyr "Jens-effekten" mer for godtfolk enn SVs kampsaker, og statsministeren har så absolutt vist at han kan styre landet på en dyktig måte. Hans balanserte syn i debatter, hans enorme kunnskaper om hvorledes økonomien fungerer samt hans behagelige og trygge vesen har gjort Stoltenberg til en meget god statsminister.

Hvorledes den nye regjeringen vil se ut vil vise seg i løpet av få uker. Man regner med at det blir gjort en og annen forandring slik det alltid blir gjort efter et valg, men det er meget mulig fordelingen partiene seg imellom blir den samme. SV har hatt 5 ministerposter i denne perioden og vil trolig fortsette med 5 poster også i den nye regjeringen. Dog er det en viss mulighet for at Ap kan komme til å kreve å få 11 ministerposter slik at SV må nøye seg med bare 4 i den nye perioden, hvis man legger noe særlig vekt på SVs nedgang. Sp kommer nok til å beholde 4 ministerposter også fremover. Det er også en viss mulighet for at selve strukturen blir forandret, med nye ministerposter, sammenslåinger av ministerposter etc. Skål!

En god aften ønskes bloggens lesere fra det politisk engasjerte Eiganes!

Toril

mandag 14. september 2009

Stortingsvalg i dag

God aften på denne valgdagen, anno 2009!

Den lærde quinde skal senere i aften, nærmere bestemt fra klokken 20 og utover, holde valgvake i villaen sammen med mor og naboen. Man har for lengst gjort unna selve stemmingen og kan nyte valgsendingene i fred og ro utover aftenen. Efter å ha konferert med tarotkortene føler man seg nu ennu tryggere på at de rødgrønne vil gå av med valgseieren nu i aften/natt. Jeg spurte kortene om frøken Jensen også, men da kom det opp en mengde med forvirrende kort, som talte om at nevnte quinde skulle ut på en lang reise samt at hun kom til å måtte tenke seg grundig om i nær fremdtid. Kan det være så at hun reiser ned til Carl I. Hagen i Spania for å hvile ut efter en hektisk valgkamp? I alle fall var det klart positive svar hver gang jeg ville vite hvorledes fru Halvorsen eller de rødgrønne generelt kom til å få det fremover.

Det blir forhåpentligvis en hyggelig aften utover. Det skal i alle fall ikke stå på serveringen. Jeg har kjøpt inn fersk gjærbakst fra et av byens bakerier nu i dag, jeg skal servere god kaffe senere og jeg skal sette frem på bordet både eggelikør og en flaske med hjemmebrent. Mor og jeg spiste forøvrig nylig fleskepannekaker til middag, som behaget oss til fulle. Været er også bra i dag med strålende sol og 16 varmegrader i skyggen. Det blir nok kaldere mot natten igjen, men godværet skal holde seg i ennu noen dager, muligens helt til helgen, men det blir ikke kjempehøye temperaturer (rundt 15), men det kan man heller ikke forlange i høstmåneden september. Her oppe på Eiganes nyter man i alle fall det herlige været.

Til slutt, godtfolk, stem nu for all del på de rødgrønne og aller helst på SV!

Toril

søndag 13. september 2009

Rolig lørdag og søndag

Lesere fra fjern og nær!

Efter byturen og den slags ved helgens begynnelse var det godt å ta det rolig i går (lørdag) aften her i villaen. Ikke en gang min gode nabo kom på visitt, men jeg tror mor satte pris på en lørdagsaften uten balluba, denne gangen, en aften hvor man rett og slett kunne slappe helt av og titte på NRK uten avbrytelser fra andre. Utpå natten gikk det en festlig dokumentar om en sex-sekt, som jeg måtte ha med meg før jeg la meg, så det ble ganske sent før jeg sovnet. Så også siste halvdel av en James Bond-film, spilt av han som kun spilte i en av filmene. Dog var jeg oppe igjen omkring klokken ti i dag, som jo ikke er så aller verst i helgen. Mor og jeg nøt påsmurte rundstykker i går med kaffe og kaker til. En eggelikør ble det også på oss begge, men kun den ene. Helsemessig er jeg forresten meget bedre igjen nu, selv om jeg fremdeles kjenner det litt nede i halsen.

Min profil på gaysir har ennu ikke blitt tvangsslettet, men redaksjonen har kanskje tilbrakt helgen på London pub eller kan det være så at man skal få en ny sjanse? Tiden alene vil vise.

I morgen er det valgdag og spenningen er til å ta og føle på. Siste meningsmåling på Tv2 gir en ledelse til de konservative med 87 mandater mot de rødgrønnes 82. Det kreves 85 mandater for å kunne danne en flertallsregjering, men man føler seg trygg på at Stoltenberg, Navarsete og Halvorsen skal klare brasene og i løpet av aftenen og natten i morgen vil man få svaret. Undertegnede skal holde valgvake med naboen her i villaen inntil resultatet er klart, enten det skjer ved midnatt eller klokken 6 på morgenkvisten. Man har i dag lest om et annet av de mindre velrenomerte partiene, som stiller liste ved årets Stortingsvalg, nemlig Samfunnspartiet. Partiet fra 1985 kaller seg selv et anarkistisk parti og de som kjenner til betydningen av det ordet forstår allerede nu at partiet neppe er av de mest seriøse. Nestekjærlighetens budskap i det Det nye testamentet samt humanismens idealer om å respektere menneskeverdet er viktige grunnpilarer i partiet. Partiet skal ha ført opp kjendiser på sine lister mot sin vilje og lederen av partiet satte i 2006 fyr på sin egen bil, som en protest mot et eller annet. Jaja, de gale har det godt.

I dag var mor og jeg ute og spaserte i finværet. 16 grader i skyggen og ennu mer behagelig i solen på altanen er alt annet enn hverdagskost her i Stavanger. I hele august har det stort sett vært kaldt og regntungt, men hele den kommende uken skal by på godvær, jmf. herrene ved Meteoroligisk institutt på Blindern. På gravlunden var det meget vakkert nu i dag. Vi spaserte gjennom store deler av Eiganes nu i dag og var ute en hel time, som er bra for mor. Jeg har fått tid til å lese litt i romanen jeg holder på med i dag også, men i aften må jeg nok vie noget tid til de forberedelser som må gjøres i forkant av morgendagens undervisning. Selv med en stillingsprosent på 75 er det mer enn nok å henge fingrene i, hver eneste dag, om man orker. Nu skal jeg lage en noget forsinket middag til oss, bestående av kokte poteter med et eller annet til. Får se hva jeg har liggende, som kan friste til mandelpoteter.

Toril

lørdag 12. september 2009

Konjakk i heimen og snartur til Hot Open Mind

Godtfolk!

Det ble en hyggelig aften sammen med naboen og mor i går. Vi nøt påsmurte rundstykker, enkle kaker og svart kaffe i stuen mens vi tittet på diverse underholdnings- og politiske programmer på fjernsynet. Mor mener SV, som den lærde quinde stemmer på, er et revolusjonerende tulleparti på nivå med NKP, og det ble efterhvert en noget opphetet debatt i stuen mellom mor og meg med naboen som stilltiende konjakk-nyter. Mor har stemt Venstre i alle år, sin borgerlige bakgrunn til tross, men så var da også min morfar en meget ihuga Venstre-mann i sin til og man taler da primært om 1930-tallet. Jeg mener nu engang at Venstre er et parti man ikke bør stemme på siden partiet later til å mislike alle andre partier, med unntak av KrF, som er skremmende nok i seg selv. Jeg har lest om NKP nu i dag og det viser seg at nevnte kommunistparti seriøst vurderte å bli en del av SV på 70-tallet, men de ble naturligvis ikke enige med seg selv og det endte med at en del fra NKP gikk til SV, noe som gjorde NKP ennu mindre enn det allerede var.

Det er en rekke små partier, som stiller til valg i år. Et annet parti på ytterste venstre er Rødt, som egentlig er en sammenslåing fra 2005 av Rød valgallianse og AKP. I motsetning til nabopartiet NKP, tidvis faktisk en AKP-fiende, støttet ikke AKP (Arbeiderenes Kommunist Parti) opp om Sovjetunionen, som de så på som en imperialistisk stormakt, derimot støttet de maoismen i Kina. Partiet så på seg selv som marxister. Hvorledes det har vært "behov" for 3-4 småpartier til venstre for Ap er for den lærde quinde ganske uforståelig, men det har vel lett for å bli slik fordi hver enkelt ønsker å fremme sine egne interesser. I dag gikk det en festlig debatt på TV Nyhetskanalen, hvor partilederene for Miljøpartiet De Grønne, Demokratene, Rødt, Kristent Samlingsparti, Pensjonistpartiet samt Kystpartiet fikk komme til orde i sentrale temaer som innvandring og fattigdom. Det var morsomt å se hvor enige Demokratene og Kristent Samlingsparti var om at grensene sporenstreks må stenges for innvandrere, selv om dog Kristent Samlingsparti var litt åpne for kristne innvandrere ved reell nød. Demokratene, som ble dannet primært av tdl. FrP-folk i 2002, drev mest og tøyset om at de ønsker å fjerne fattigdommen ved å gi alle en minstesats (trygd, sosialhjelp etc.) på 220.000 i året, en sum som hadde gjort at man ikke lenger behøvde å ta i et tak for landet. Tanken er god, men ikke gjennomførbar.

Det verste av de 24 partiene med lister foran mandagens stortingsvalg er dog Samtidspartiet, viss tre hovedkampsaker er å forby homofili, senke skatter og avgifter samt generelt å promotere islamsk religion og moral. Noen kaller det for "FrP for innvandrere". Slik en galskap, altså.

Nu tilbake til gårsdagen igjen. Da mor trakk seg tilbake til kammerset for å slappe av før sengetid omkring klokken 22.15 tok naboen og jeg frem kortstokken og naboen skjenket oss begge to store glass med konjakk av ypperste kvalitet. Vi tok oss noen runder med poker mens vi inntok konjakkglasset og før midnatt fikk jeg også inntatt en god kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent. Frøken Hildegunn telefonerte omkring klokken 23.30 for å informere oss om at de skulle ut på byen om ikke så alt for lenge og efter en kort diskusjon med den skallede ble vi enige om at vi kunne ta oss en tur ut vi også, men bare for en liten stund. Siden været var noenlunde (overskyet, opphold, lite vind) spaserte vi de 15 minuttene ned til sentrum og nøt synet av alle ungdommene som var på vei ned for å hygge seg på diverse utesteder i sentrum. Ved inngangen til Hot Open Mind var det tilløp til småkrangling fordi vakten åpenbart ikke ville slippe inn en eller to personer, som på sin side mente det var uhørt å bli stoppet så nær målet. Vi ble vinket forbi, uten å vise legitimasjon. Min stripete stakk, den blå jakken og mitt falmende hår avslørte vel at jeg nok var over 20 år. Skål for det!

Vi kjøpte oss hvert vårt glass med pils - det ordnet naboen mens jeg fant oss en sitteplass i rommet bak baren, altså i rommet før dansegulvet. Naboen hilset på og talte litt med en kamerat av seg ved navn Einar, som visstnok hadde med seg en meget yngre kjæreste, mens jeg satt ved bordet og smugtittet på de mange ungjentene som gikk forbi. Noget senere kom vi i snakk med to herremenn i slutten av 40-års alderen og da talte vi blant annet om festen på De røde sjøhus sist helg. Efter å ha talt med herrene en stund var jeg frekk nok til å spørre om de hadde fått med seg galskapen inne på herretoalettet på festen og da refererte jeg til den offentlige onaneringen, som en ungdom hadde fortalt oss om på festen. De to herrene humret godt og fortalte naboen og meg at det hadde vært mer enn onanering på agendaen på de toalettene den natten. Han ene hadde selv kommet inn ved urinalen der på et eller annet stadium og hadde bevitnet at en herremann omkring de 45-50 satt på en stol der inne mens en annen herremann pisset rett inn i munnen hans - og det mens folk i alle aldre intetanende kom og gikk. Jeg vet det er udannet å skrive om slike ekle ting, men å involvere seg i den slags og attpåtil på en dannet LLH-fest, det er intet mindre enn skammelig. Jeg vil tro det er andre enn den lærde quinde som nu efterhvert har hørt om disse to opptrinnene, med tanke på alle vitnene.

Hot Open Mind var godt besøkt i går, efter mitt skjønn. Det var ikke stappfullt, slik det tidvis er lørdagene, samtidig var det nok folk å konversere med for de som ønsket det. Det foregikk diverse aktiviteter på de mer diskré stedene av lokalet i natt, blant annet på verandaen over dansegulvet, hvor en ung homofil mann omkring de 20-25 hygget seg med en langt eldre herremann, men jeg skal la deres identitet forbli anonym, likesom jeg skal la være å detaljere aktivitetene. Dog synes jeg det burde kunne gå an å gjemme seg litt bedre bort, altså. De quindene vi skulle treffe på Hot Open Mind kom aldri og siden ingen av oss har mobiltelefon var det lite annet å gjøre enn å forlate lokalet lokalet, selv om de frivole og virile ikke hadde innfunnet seg. Vi ble bare en times tid, men det var akkurat lenge nok, synes jeg. Vi var hjemme i villaen igen klokken 01.20. og fortsatte festlighetene i vår tosomhet med inntak av sterkere saker til omkring klokken tre før naboen takket for laget og gikk hjem. Jeg dro ut telefonen før jeg gikk og la meg i tilfelle frøken Hildegunn skulle finne på å telefonere og vekke opp mor i natt.

I dag var jeg ute av sengen før klokken 11, men jeg er ganske utslitt, kjenner jeg, noe som er noget rart med tanke på at gårsdagen var relativt rolig i forhold til mange andre helger. Hvor Hildegunn og Jarlfrid gikk i natt må jeg prøve å finne ut efterhvert. Nu skal jeg på Prix og handle inn god mat og diverse annet til resten av helgen. Jeg er tom for tyggetobakk blant annet. Senere, hvis været holder seg, skal jeg ta med mor på en liten spasertur. Det er forresten spådd nydelig vær over helgen. Det gleder man seg til. I aften blir det rolige forhold i villaen.

Toril

fredag 11. september 2009

Ari Behns ukjente bestefar lever i beste velgående

Godtfolk!

Dagens store nyhet på sladderfronten er at forfatteren Ari Behn, som blir 37 år innen utgangen av denne måneden, plutselig har fått en ny bestefar! En 76 år gammel herremann fra Tromsø viser seg nu, efter DNA-testing, å være den biologiske faren til Ari Behns far, lærer Olav Bjørnshol (57). Det har i lengere tid vært kjent i visse kretser at Aris far var noget usikker på sitt biologiske opphav på farsiden, men nu da det hele er kommet frem i lyset kan Dagbladet i dag avsløre at Aris foreldre nylig var på besøk hos 76-åringen fra Tromsø. Selv innrømmer nevnte herremann at han hadde en viss mistanke om det hele efter studier av bilder, som har vist visse likheter med Olav og Ari. Man hever sin kaffekopp i ekstase over at de kongelige barn nu har fått en oldefar, 18 efter oldefar kong Olavs død. (Aris morfar døde i fjor, 86 år gammel).

I Connecticut, USA, har nok en super-hundreåring vandret hen. Gertrude Noone (110) døde uventet denne uken. I følge slektninger var hun usedvanlig sprek og så ut som en 80-åring, men dessverre sviktet hjertet denne uken. En søster var 102 da hun døde i 2003.

Her i villaen begynner man omsider å gjenvinne helsen igjen, selv om bronkitten fremdeles gir sitt utslag i enkelte hosteanfall fra tid til annen. Jeg var på skolen i dag og gjennomførte mine undervisningsplikter, men det var også alt jeg gjorde. Naboen er heller ikke helt i slaget denne uken. Han har følt seg tidvis utilpass og frykter at han brygger på en lignende lidelse som den lærde quinde har slitt med denne uken. Mor er nok den sprekeste av oss der hun sitter ved kjøkkenbordet og løser sine kryssord til den store gullmedaljen! Mor og jeg spiste en meget enkel middagsmat i dag, bestående av havregrøt med sukker og kanel på. Det er sunn mat det, for den slags reddet mange gjennom 5 år med krig her til lands, så det så. Man burde i grunnen innta det flere ganger i uken for det inneholder lite usunt fett og meget av det sunne, som kroppen trenger.

I aften skal naboen og jeg nyte det sterke, spille poker og riktig hygge oss. Jeg har invitert han klokken 19.00 på påsmurte rundstykker og kaffe sammen med mor og meg. Jeg har litt lyst til å ta meg en snartur til Hot Open Mind mot midnatt, men jeg vet at jeg burde holde meg innendørs og gjenvinne helsen før jeg beveger meg ute blant brisne folk igjen, så jeg bestemmer intet før klokken passerer 23 i alle fall. Det kan være hyggelig nok å slappe av med godsaker til naboens selskap her i villaen også. Frøken Hildegunn og Jarlfrid skal ut med noen bekjente fra hovedstaden i aften, blant annet en x-kjæreste av Jarlfrid fra mer enn 10 år tilbake. Noe heftig vorspiel med den gjengen tør jeg dog ikke bevege meg ut på, men tiden vil vise om jeg treffer de ute i natt eller ei. Det er generelt sett mange småsyke mennesker i byen for tiden. Flere av mine kolleger og elever hangler med forkjølelse og lignende og for alt hva man vet kan det være svineinfluensa ute og går hos noen av de hanglende, men man går jo ikke til legen så lenge man føler seg noenlunde, derfor vet man ikke konkret hva plagene er.

I dag hadde man en hyggelig samtale med Oldboy på gaysir under pseudonymet "Vean", dog forventes det ikke at man får lov til å oppholde seg på nettstedet særlig lenge da redaksjonen åpenbart frykter den lærde quinde som pesten. Sterke quinder har en tendens til å skremme mannfolk og det vites med rette at gaysirs bakmenn er nettopp menn. Nu skal jeg lese litt i en god bok jeg holder på med for tiden.

En god aften og helg ønskes mine ærede lesere!

Toril

tirsdag 8. september 2009

Den lærde quinde sykemeldt

God tirsdag!

Efter dagens undervisningstimer og en dag preget av skrantende helse måtte jeg dessverre krype til korset nu i dag, for å si det på den måten, og få min skallede nabo og kollega til å kjøre meg til legen. Jeg avsluttet norsktimen 10 minutter før tiden og fikk kort informert et par av mine kolleger om at jeg dessverre måtte avlyse dagens seksjonsmøte pga. at jeg måtte til legen. Jeg har hostet stygt og følt meg utilpass i hele dag, men klarte å gjennomføre tre timer i kokkesalen før lunsj og altså det meste av en norsktime i 5. time på eftermiddagen. Min kjære lege sykemeldte meg t.o.m. torsdag og ga meg diagnosen bronkitt, men på grunn av denne meget omtalte svineinfluensaen ble det også tatt blodprøve av meg, men verken legen eller bloggens forfatterinde tror det er influensa skrotten sliter med. Når man røyker, tar seg ut i helgene og fra før av sliter med varierende imunforsvar og et utall lidelser er det fort gjort å få både bronkitt, lungebetennelse og forkjølelse, uten at det er et influensavirus som sådan. En viktig årsak til at jeg rammes av lignende lidelser opp til flere ganger hvert eneste år kan også skyldes at flimmerhårene mine, som kan stoppe mange slags bakterier og diverse faenskap, om de funterer optimalt, nok er noget slitte hos meg, grunnet mitt årelange forhold til rød mikstur.

Nei, det er ikke alle som får beholde ungdommens helse inn i livets høst... Det er trist hvorledes noen av oss blir de reneste vrakene i 60-års alderen, mens andre igjen opplever å fylle 90 år med perfekt blodtrykk og uten smerter noen steder i skrotten. Selv lider jeg fra tid til annen av både verkende fotblemmer og plagsomme giktsmerter. Dessuten hadde jeg et tilfelle av anginasmerter for få år siden og disse raptusene med bronkitt og forkjølelse kommer og går både 3 og 4 ganger i året. Meget irriterende, ærede lesere. Jeg bør vel i grunnen bare innse at jeg nok befinner meg under torven om få år. Min kjære far - måtte Herren forbarme seg over han - var 67 år da han døde av hjerteinfarkt. Farmor var 48 da hun døde av tuberkulose på 30-tallet og farfar ble 71 før hjertet ikke orket mer. Morfar led av både demens, vond fot og ble rammet av flere slag før han døde, 72 år gammel. Av mine 4 besteforeldre var det bare mormor, som kan sies å ha hatt en robust fysikk. Hun nærmet seg 102 da hun forlot oss i 2003. Jeg håper jeg har arvet mormors sterke hjerte og pågangsmot, men bare tiden vil vise hvor lenge man skal få her på denne jord.

Maud Farris-Luse fra Michigan i USA var 115 år da hun døde i mars 2002. Av hennes 7 barn ble ingen eldre enn 82. Sarah Knauss fra Pennsylvania, derimot, hadde en oppegående datter på 96 da hun døde i 1999, 119 år gammel. Denne datteren ble til slutt 101 år. Hvorvidt det betyr meget for ens egen helse og levetid at en nær forfedre ble over 100 år kan altså ha meget eller ingenting å bety. Robert Butz, Sarahs barnebarn, blir 85 i høst. Av Mauds barnebarn har allerede mange vandret hen i 50- og 60-års alderen. Det er vanskelig å se logikk i slike studier.

Aftenen skal vies studiene av Gotha-kalenderen og valgsendingene på fjernsynet. Det er i skrivende stund 6 dager igjen til valgdagen og spenningen er til å ta og føle på. To faktorer er spesielle ved dette valget. For det første har det aldri vært så jevnt mellom de rød-grønne og de borgerlige på meningsmålingene - de får jo flertall omtrent annenhver gang på meningsmålinger. For det andre har aldri FrP vært så nær ved å komme i regjering som de er nu i år, men det er neppe sannsynlig at de kommer til å komme med i regjeringen siden de står såpass langt unna den evt. samarbeidspartneren Høyre, som på sin side igjen flørter med både nevnte parti og med Venstre og KrF. Skål!

Toril

mandag 7. september 2009

Nytt fjernsyn på plass i villaen

Godtfolk!

Det har vært en hard dag for en 61-årig lærerinde med giktbrudden skrott, fotblemmer og forkjølelse; ganske enkelt en blåmandag. Jeg har tidvis hatt skikkelig vondt i halsen/lungene i dag og hoster stygt. Dog har jeg vært på jobb og gjort (nesten) alt hva jeg skulle gjøre der og min skallede nabo kjørte meg på fjernsyns-handel da vi var ferdige med dagens plikter. Jeg måtte punge ut med omkring 3200 kroner for et nytt fjernsynsapparat og mens jeg i går fremdeles var noget høytsvevende efter det overdrevne inntaket av hjemmebrent lørdagsaftenen og natt til søndag, har dagen i dag vært preget mer av selvransakelse, rekonvalesens og redusert helsetilstand.

Jeg forstår ikke hvorledes jeg kunne invitere med meg hjem så mange folk, altså. Mor hadde gitt faen og proppet bare igjen ørene sine da hun hørte at vi kom hjem utpå natten. Heldigvis at hun ikke blandet seg inn, sier nu engang jeg. Jeg husker fremdeles ingenting fra det stadiet på natten hvor vi beveget oss fra kaien og til villaen, men jeg mistenker at Hildegunn har mest av skylden for at det ble med oss hjem så mange folk, selv om Turid sa på telefonen i går at jeg også hadde invitert noen av folkene. Jeg vet nu at Heidi og to venninner av henne samt Steffen og en god venn av han var blant de som var på nashspiel her, dvs. forutenom den faste gjengen på 4-5 personer. Hvem de andre var har jeg ennu ikke funnet ut - Turid kjente ikke til alle folkene - og mest trolig var det vel rett og slett ukjente folk og da er det jo liten vits i å prøve å huske hvem de var, så da så. Det er noget underlig å tenke på at de heftigste sammenkomstene i villaen har skjedd efter at jeg passerte de 55 år. Man skulle rent tro at jeg har forlatt all forstand og har blitt alkoholiker på heltid, men så ille er det ikke riktig ennu. Dog bør jeg nok seriøst vurdere å gå av som 62-åring efter dette skoleåret og heller konsentrere meg mer om mor, villaen, sammenkomstene og litteraturen. Det blir i alle fall stadig tyngre å komme seg på jobb på mandagene enn før og jeg kjenner at skrotten ofte trenger både to og tre dager på å komme seg skikkelig igjen efter et drikkegilde med gjengen.

I aften skal jeg slappe av, ta et godt fotbad i kamfervann og lese igjennom noen papirer i forkant av morgendagens seksjonsmøte. Mor er i merkelig godt humør i dag. Hvorledes det har seg at hun ikke har sagt sin mening om lørdagsnatten, er og blir en gåte, som gjør at jeg konstant går på tå hev og venter på at en alvorsprat skal komme. Dog er det jeg som betalte for fjernsynsapparatet, både det nye og det gamle, så slik sett har hun lite å være sint for. Kanskje hun sov seg igjennom det meste av natten. Det kan også hende at hun klokelig vet det er best å holde munnen, for husfredens skyld.

En god uke bedes eder fra villaen. Toril

søndag 6. september 2009

Stavanger på skeivå anno 2009 avsluttes i dag

God søndag!

I aften arrangeres det skeiv messe i St. Petri-kirken i Pedersgaten. Med det arrangementet, forøvrig et tilbud til de mindre røffe og de sarte blant byens skeive, avsluttes årets skeive arrangement. Nattens festligheter gikk for min egen del noget over stokk og stein. Jeg sto opp klokken halv to i eftermiddag, noe som vel sier det meste. Skål!

Nattens herjinger gikk over stokk og stein. Fjernsynet i stuen tok kvelden for godt omkring klokken 4 i natt, efter at en av de 15 nashspiel-gjestene fikk for meget hjemmebrent i colaen sin. For å starte med begynnelsen så arrangerte altså frøken Hildegunn kalas i sin leilighet på Saxemarken i går. Følgende deltok: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, den skallede samt undertegnede. Vi hadde noen meget hyggelige timer hos Hildegunn, som forøvrig driver og pusser opp sitt bad. Pilskassen sto allerede på bordet da naboen og jeg ankom klokken 20.20 og kun Turid hadde ennu ikke ankommet. Kalaset gikk vel for seg og siden nevnte quinde bor rett ved siden av et busstopp - buss 4 går rett forbi henne - ble vi enige om å kjøre SV-skyss til byen.

Da vi ankom sentrum var klokken omkring 10-15 minutter over midnatt og den korte spaserturen til De røde sjøhus (LLHs faste festlokale i byen, som tok over stafettpinnen efter Handelens hus omkring 2004) gikk meget vel for seg. Vi fikk forresten følge med to andre hyggelige quinder på vår vei mot lokalet. Vi prøvde senere å finne igjen disse, dog uten hell. Efter å ha betalt oss inn for kroner 150 hver, en pris jeg synes er noget drøy siden det ikke inkluderes så godt som et halvt glass med pils i prisen, gikk vi rett til baren og kjøpte oss drikkevarer. Vi talte litt med folk som var i området ved baren før vi fant oss et sted å sitte nærmere de ville tilstandene på dansegulvet. En ung herremann omkring de 18-20 år kunne ivrig berette til sine venninner at det foregikk offentlig onanering inne på herretoalettene, hvorpå jeg blandet meg inn og sa noe sånn som at det sikkert var noen eldre gubber, som ble for virile av all ungdommen til å kunne vente til ankomsten hjem, og den unge kunne nikkende bekrefte at den virile nok var godt opp i 40-års alderen. Jeg forstår ikke hvorledes noen kan få seg til å oppføre seg så latterlig dårlig på en LLH-tilstelning, altså, og at godt voksne er verre enn tenåringene er et stygt tegn, synes jeg.

Det var litt for mange mennesker samlet på sjøhusene denne gangen, synes jeg, sikkert over 350 stykker, noe som gjør det nærmest umulig å finne igjen folk som forlater følget. Det var det som skjedde med Hildegunn. Hun forsvant i retning dansegulvet fordi hun observerte en kvinnelig bekjent av seg og det var det siste vi så til henne på sjøhusene. (Vi skal visst ved en ren tilfeldighet ha påtruffet henne igjen utenfor da vi skulle forlate festlighetene). Hva gjorde vi i løpet av den tiden vi beæret lokalet med vært nærvær? Jeg er åpen for forslag. Undertegnede lider nemlig av hukommelsestap og må med skuffelse innrømme at alt som skjedde mellom omkring klokken ett og en 2-3 timer senere er helt borte. Noe av det neste jeg husker er episoden fra villaen, hvor jeg registrerte at fjernsynsapparatet ble revet ned på gulvet - og det med et brak. I følge både Hildegunn og Turid, som begge har referert fra galskapen, hadde jeg visst gått rundt og invitert både kjente og ukjente til nashspiel i villaen. Frøken Hildegunn hadde også tatt med seg en god gjeng med quinder samt to yngre gutter og de jeg hadde tatt med meg var en god blanding av heterofile og homofile i alle aldre og av begge kjønn. Turid mener det var omkring 15 personer innom villaen mellom klokken tre og 5. Min skallede nabo hadde prøvd å tale fornuft til oss quindene, men åpenbart uten videre suksess.

Det er i alle fall ingen som skal si at den lærde quinde ikke gjorde meget ut av helgens kalas. Når stikkord som hukommelsestap, ødelagt fjernsyn, 15 nashspiel-gjester og hjemmebrent kan brukes om kalaset, da var det åpenbart av det røffere slaget og røft er jo synonymt med godt. (Jeg er da vitterlig lesbisk!). Skål for det! I morgen skal dagen deles mellom pliktene i skoleverket, innkjøp av nytt fjernsyn samt rekonvalesens. Helsen er nemlig ikke på langt nær god igjen ennu. Jeg merker at det er få detaljer fra sjøhusene og nashspielet i mitt referat nu, men når man glemmer det meste da blir det automatisk mindre å skrive om også. At jeg er litt flau skal jeg innrømme, men pytt sann.

Toril

lørdag 5. september 2009

Forkjølet quinde klar til kalas!

God lørdag og skål!

Nu er altså dagen kommet for årets største LLH-fest, den årlige september-festen under Stavanger på skeivå. Man hever sin kopp med 50/50 kaffe/hjemmebrent i ekstase og takker så meget de ivrige sjeler, som gjør denne festlige anledningen mulig. På grunn av fremdeles skrantende helse - forkjølelse og uggen hals - informerte jeg i går den faste gjengen om at jeg dessverre ikke tok sjansen på å innkalle til før-kalas, i tilfelle jeg skulle bli ennu verre enn jeg var. Frøken Hildegunn steppet sporenstreks inn som reserve-vertinne og skal ta oss alle i mot i leiligheten på Saxemarken nu i aften. Planen er så absolutt å delta, både hos henne og senere nede ved kaien, hvor De røde sjøhus ligger. Dog er det best ikke å risikere full villa her i aften, i tilfelle jeg skulle bli verre enn jeg er. I går og i dag har formen variert meget. På dagen i går var jeg i god form og overholdt mine plikter i skoleverket uten problemer, men i går aften var jeg noget redusert igjen med tett nese og vond hals. I skrivende stund er jeg bra nok til å ville delta, tror jeg, men kjenner på skrotten at jeg muligens burde ta livet med ro. Min erfaring er dessuten at sterkere saker døyver den slags lidelser, som jeg har slitt med denne uken, selv om legene fraråder inntak av det sterke ved virusinfeksjoner. Man kjenner sin egen kropp best selv, mener nu engang jeg.

I går aften hadde jeg besøk av min skallede nabo og sammen med mor på 89 nøt vi kaffe og kaker mens vi tittet på fjernsynet. En av hovedsakene i Dagsrevyen var at Michael Jackson endelig har fått sin velfortjente begravelse, ukesvis efter sin død. Den skrantende, 77-årige Elizabeth Taylor var blant de noble gjestene i begravelsen. Hun er forøvrig nok et eksempel på hvorledes noen klarer å ødelegge sin egen helse, til tross for et godt utgangspunkt. Moren var jo innpå 100 år da hun gikk bort i 1994, men Elizabeth har allerede vært syk i en årrekke og sitter nu i rullestol. Popstjernens foreldre, som begge er 79 år, ser dog godt ut, til tross for sin alder og de påkjenninger de har vært igjennom i sommer. Vi tok et slag med poker i går aften også, men ventet til mor trakk seg tilbake til kammerset i 22-tiden før vi hentet frem kortstokken og småpengene. Vi hadde noen hyggelige timer sammen før han gikk hjem ved midnatt for å hvile ut til aftenens drikkegilde. Selv fant jeg ensomheten i dobbeltsengen omkring en times tid over midnatt.

Nu skal jeg spise lunsj, kaste innpå antioksidanter (appelsinjuice og blåbær), se efter mor, og når det er unnagjort må jeg en tur til Prix for å handle inn til helgen. Jeg krysser fingrene for en liten bedring i helsetilstanden før jeg reiser til Saxemarken i aften. Værmessig er det så som så i dag med vind, oppholdsvær, 16 grader og overskyet.

Toril

torsdag 3. september 2009

En kjedelig dag i villaen

God eftermiddag!

I dag holder man seg hjemme og kaster innpå alt av hva kjerringråd anbefaler, i håp om å få ristet av seg halsproblemene før helgen setter inn. Jeg er ikke verre i dag enn i går, så det kan tyde på at jeg blir såpass bra til i morgen at jeg går på jobb igjen da. Jeg har vondt i halsen og er noget uggen i formen, men ellers er jeg bra. Jeg valgte å holde meg hjemme for å unngå unødvendige påkjenninger fra vær og vind og fra bråkete elever. Jeg tok naturligvis også med i betraktningen at jeg kun hadde en undervisningstime i dag, så ingen stor skade har skjedd, vil jeg tro. Ellers har det kommet meg for øret at forrige ukes 65-års jubilent der nede i Thailand er imponert over den lærde quindes kjennskap til hans foreldres levealder. En lærd quinde som virkelig er lærd (kunnskapsrik, belest og skolert) kjenner naturligvis til anene til personer det er verdt å vite noget om. Jeg vet også at Oldboys bestefar var hele 88 år gammel da han vandret hen på 1950-tallet, men jeg skal la det forbli et mysterium hvor gammel bestemoren ble - selv om jeg naturligvis vet det også - men herren selv kan jo sende meg en melding om han lurer på noe i den forbindelse. Er det noe jeg kan, forutenom det pensum jeg underviser i, så er det nettopp slektsforskning, kongelige og super-hundreåringer.

Det er forøvrig nytt å berette på sistnevnte tema. Følgende personer har avgått ved døden siden sist; Thelma Lloyd Gates (109) fra California, USA, Irwin Sweigart (109) fra Pennsylvania, USA, Tillie Fridrich (109) fra Florida, USA, samt Sarah J. Wargin Wilkins (110) fra Iowa, USA. Gratulasjoner til Emma Jefferies, som rundet de 110 år i august. Quinden ble født i Virginia, men bor nu i New-York. Hun har to døtre i 80-års alderen. I Texas feirer Naomi Conner sin 110-års dag denne uken. Hun er tipptippoldemor! Skål for slike fantastisk sterke quinder!

Det blir ingen tur til homo-debatten med bl.a. Gerd Brantenberg og Håvard Kleppa (Magnhilds sønn) i kveld heller, av samme grunn som at jeg lot være å undervise nu i dag. Jeg håper Turid gjør alvor av truslene om å delta, for da får jeg jo full rapport fra opplegget på lørdag. Hildegunn og Jarlfrid er av den oppfatning at de tilstelninger hvor alkoholen ikke står i sentrum (dvs. alle postene på årets skeivå-program med unntak av festene fredag og lørdag) ikke er verdt å stikke innom. Selv mener jeg dog at kultur og debatt er verdt å få med seg, men det at helsen skranter rår ingen med, dessverre.

Sangerinnen Åse Wentzel avgikk ved døden 30. august. Hun var i årevis kjent som en av Norges fremste sangere og var særlig populær på 60-tallet. Hun sang for mangt et publikum i løpet av en årrekke og turnerte også ofte sammen med eget orkester. Hun var også hyppig spilt på radioen og hun samarbeidet bl.a. med kjente navn som Einar Rose og Leif Juster. For min generasjon og mine foreldres generasjon var hun på topp 5-listen over kvinnelige sangere her i Norge, men de siste 25 årene var hun sjelden å høre på radioen, men hun kunne en sjelden gang dukke opp i fjernsynet, f.eks. i programmet Da Capo. Hun mistet tidlig foreldrene og ble satt bort hos fosterforeldre da hun var barn. Under krigen ble hun gift med kapellmester og fiolenist Odd Wentzel Larsen. Han døde i 1988. Svigerfaren levde forøvrig helt til 1986. Åse ble 85 år.

Ydmykt, Toril

tirsdag 1. september 2009

Vondt i halsen

God aften!

Alle disse dagene med regn og vind har nu gjort at jeg har fått vondt i halsen. Meget irriterende, siden jeg hadde planer om å beære åpningen av Stavanger på skeivå med mitt nærvær nu i aften, men jeg vet at det er lurere å bruke energi på å begrense halsproblematikken, således blir jeg hjemme nu i aften. Jeg har kastet innpå 5 c-vitamin-tabletter nu i eftermiddag/aften, en kopp varm salviete har man inntatt, man har gurglet vann med Vademecum og man har tatt seg et glass med hjemmebrent. Alt dette skal hjelpe når man har vondt i halsen, men jeg frykter at det kan være starten på en halsbetennelse eller noe lignende jeg kjenner nu og at det kan være for sent å stoppe elendigheten. Min skallede nabo skal delta ved aftenens åpning, i alle fall, og jeg har bedt han hilse evt. kjente fra meg.

NRK hadde en repotasje fra Stavanger på skeivå nu i aften, hvor bl.a. lederen for årets opplegg talte noget om hva man kan forvente seg av aktiviteter denne uken. Vi fikk også et kort innblikk i kunsten, som er stilt ut på Tou scene av skeive kunstnere denne uken. Omsider har de visst fått gitt ut et festivalmagasin også og jeg humret en smule da jeg så at "Over there" skal være noe som kalles inspisent under Stay Ups' show på fredag, hva nu det er for noe. Kan det være at han skal inspisere det hele, mon tro, eller kanskje han skal ikle seg dameklær han med for å få godtfolk i salen til å le? Uansett, man hever tekoppen for inspisent "Over there"!

Nu skal jeg lese litt i pensumboken i norsk og ta vare på min vonde hals.

Toril
Site Meter