mandag 31. august 2009

Rapport fra helgens herjinger

God mandag!

I dag var det ikke meget enkelt å tvinge seg ut av dobbeltsengen, noe som kom av at jeg ble sittende oppe til klokken halv ett i natt for å se en spennende skrekkfilm samt at helgens kalas ble av det røffere slaget. Jeg kom meg riktignok opp i tide til å rekke undervisningen, men det var ene og alene fordi jeg hadde sen undervisnin i dag. Jeg hadde aldri rukket frem hvis jeg hadde hatt undervisning i første time i dag, altså. Dessuten var jeg skandaløst lat i dag og tok drosje til skolen. (Det regnet riktignok, men dog...). Rektor ga meg dessuten ekstra papirarbeide nu i dag, til en viss irritasjon, men jeg klarte nu engang å holde munn. Dagen i dag har vært en skikkelig blåmandag med drittvær, dårlig humør, giktsmerter, stressede kolleger og bråkete elever. Jeg liker ikke slike dager. Jeg hater blåmandager! Derfor sitter jeg nu og trøster meg med en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent mens jeg synes en smule synd på meg selv. Jaja.

Det har skjedd flere dødsfall denne helgen, som man ikke kommer utenom i min ringe blogg. Moteekspert Kiki Sørum sovnet stille inn natt til søndag, 70 år gammel. Hun hadde hatt både hjerteinfarkt og slag de siste årene. Avdøde sto Finn Schjøll meget nær og naturligvis uttaler nevnte herre seg overdådig varmt om sin venninne i dagens sladderaviser. En kjent og kjær skuespiller og regissør gikk bort i går, søndag. Per Christensen, kjent fra både film og teater, ble 75 år og led av skrantende helse de siste årene. Han var nok for den yngere generasjonen mest kjent som Hugo Anker-Hansen fra Hotel Cæsar, men han var nok ennu mer respektert for meget av det han gjorde på scenen. Han var også regissøren bak "Jul i skomakergata" fra 1979. Her i Stavanger døde en 83 årig herremann på lørdag. Hans datter var på 80-tallet en meget ruvende skikkelse i det lesbiske miljøet og hennes samling med den gangen over 50 skinnjakker høstet meget respekt blant de maskuline lesbene her i byen. Det var Turid, som fremdeles har kontakt med den nu 56-årige quinden, som informerte om det inntrufne på lørdag. Man kondolerer naturligvis, selv om det er noen år siden man selv har påtruffet vedkommende nu.

Forøvrig vil jeg få gratulere Oldboy med vel overstått 65-års dag i uken som passerte. For tiden oppholder nevnte herremann seg i Chiang Mai i Thailand, hvor han leier en luksus-leilighet og nyter sin rolige tilværelse som pensjonist med studier av kulturen og reising, som store interesser. Frem til 62-års dagen hadde han sitt virke på Universitetet i Stavanger, hvor han innehadde en meget viktig stilling i administrasjonen. Det var dog på grunn av de mange og heftige sammenkomstene i hans ringe villa på Vestre Platå (nedenfor Eiganes) at Ivar, som er hans rette navn, bygget seg opp et kjent navn i byens skeive miljø. De mange sammenkomstene i hans villa, hvor byens homofile (og tidvis lesbiske) i alle aldre var velkommen, ble et kjent og kjært samlingspunkt for mange - nesten på høyde med de kalasene undertegnede holder på Eiganes. Nevnte herre var ofte og se på byen på denne tiden, men de siste årene har han kun oppholdt seg i villaen sommerstid, mens de resterende 3/4 av året har blitt tilbrakt i Chiang Mai. Foreldrene ble 86 og 97 år gamle, noe som har gitt Oldboy gode gener og en robust helse. Efter disse varme ord forventes det at det dumper en invitasjon ned i postkassen når den tid kommer at 100-års dagen skal feires. Skål!

Så til lørdagens kalas her i villaen. De tilstedeværende var; Hildegunn, Turid, Jarlfrid, Anki, Silje, min skallede nabo, en kamerat av naboen samt undertegnede. Silje kom sammen med Hildegunn, er 29 år gammel og visstnok Hildegunns siste fangst i garnet. En hyggelig jente på alle måter; blond og flott å se til, men hun sliter for tiden med å få tak i en jobb. I alle fall var det hyggelig å få samlet gjengen igjen på lørdag. Jeg ble sittende midt i sofaen, mellom Turid og Silje. Det var praktisk å sitte ved siden av nykommeren med tanke på å bli kjent med vedkommende, men den alltid like utagerende og frivole frøken Hildegunn satt i stolen på nevnte jentes andre side, så det var ikke alltid man slapp til, for å si det pent. Frøkenen fra Saxemarken kan nemlig være noget høyrøstet fra tid til annen. Jeg tror kanskje Jarlfrid følte seg noget oversett av Hildegunn i starten, men efterhvert som effekten av pilsflaskene hun inntok begynte å sette inn, ble Jarlfrid stadig mer snakkesalig og før man viste ordet av det tok hun seg en svingom med nettopp Hildegunn.

Danseløvene og deres pilskasse tok meget plass i min ringe stue. Selv nøt jeg hjemmebrent og kaffe, mens den skallede og hans kamerat kastet innpå konjakk og pils. Turid og Anki nøt rusbrus, vodka- og brus-drinker samt muligens rom. Silje hadde med seg en flaske med rødvin, men hun drakk ikke opp hele flasken. Det var ingen som hadde med seg musikk, denne gangen, så det ble til at jeg satte på de samme gamle cd-ene med røffe quinder à la June Carter. Mot slutten ble noen av mine gjester noget lei denne musikken og satte i stedet på radioen på en eller annen kanal, hvor det spilles meget av denne moderne techno-musikken og den slags. Det var i grunnen den slags musikk man opplevde å få servert da man ankom Hot Open Mind også, så slik sett var jeg vel moderne i så måte.

Maxi-taxien ankom villaen omtrent 5 minutter over midnatt, så vi var vel i Kirkegaten før kvart over tolv. Det var i grunnen flaks at vi fikk maxi-taxi såpass radig fordi klokken hadde passert halv tolv før vi husket på å telefonere til Stavanger taxi. Det var nemlig da (som nu i dag) et regnvær på syndeflod-nivå og temmelig lite aktuelt å skulle spasere til sentrum. Da vi ankom Hot Open Mind var det allerede full rulle der inne med folk i hvert et hjørne og på dansegulvet. Ganske så fort påtraff vi flere quinder i 40- og 50-års alderen, som Turid og jeg ble stående å konversere dannet med mens de andre forsvant for å finne seg et bord (eller for å herje på dansegulvet, som Hildegunn og Silje gjorde). Disse 4-5 quindene kunne berette at de hadde vært på åpningen av den skeive kunstutstillingen noget tidligere på aftenen og at de fleste som hadde vært på den tilstelningen nu befant seg på Hot Open Mind. Det hadde visst vært en del folk på åpningen og en av nevnte quinder skrøt meget av utstillingen og anbefalte meg på det sterkeste å gå og se den en dag. (Det har jeg også tenkt å gjøre, muligens i morgen). Jeg observerte også frøken Anne Louise, jernhånden bak utstillingen, inne i lokalet, men siden jeg ikke kjenner vedkommende fra før av ble det nu engang ikke til at jeg fikk talt noget med henne.

De har nu ordnet seg med en reservebar, eller hva man skal kalle den lille baren, innerst i lokalet, slik at man slipper å gå helt mot inngangen og hovedbaren for å fylle opp ølglasset igjen. Det vil jeg anta er et sjakktrekk og en smart avlasting for hovedbaren. I den baren sto ingen ringere enn Oldboys gode venn, Øystein, som gladelig serverte ungdommen det de ønsket seg av drikkevarer. Hildegunns fiende nummer en dukket også opp efterhvert og på en og samme tid hadde de (i følge Jarlfrid) oppholdt seg på dansegulvet samtidig, dog uten å ryke i tottene på hverandre. Vi fant igjen de andre ved et bord i rommet mellom baren og dansegulvet og ble sittende og myse på ungdommen derfra mens vi konverserte dannet og nøt hvert vårt glass med alkohol. Selv kjøpte jeg meg et glass med rødvin og noget senere et glass med hvitvin. De andre drakk pils. På et eller annet stadium av natten satte en hyggelig ungjent ved navn Iselin seg ved bordet ved siden av oss og ble sittende såpass nært meg at vi begynte å tale noget med hverandre. Hun fortalte meg litt om at hun tidvis går på møtene til Skeiv ungdom også husker jeg hun nevnte at hun godt visste hvem Hildegunns fiende nummer en er.

Det mest interessante med henne var at hun lot til å vite hvem de fleste av de sikkert 100-130 tilstedeværende personene i lokalet var. Jeg måtte faktisk notere meg ned flere navn mens hun pekte ut folk, i håp om at jeg husker igjen vedkommende personer ved en annen anledning. Jeg sitter i skrivende stund og ser i notatboken fra lørdagens noteringer fra Hot Open Mind. Tilstedeværende ungjenter: Iselin, Elin, Elisabeth, Anki (ikke vår Anki, altså), Ingrid, Betty og Silje. Tilstedeværende quinder: Hildegunn, Turid, Jarlfrid, Bjørg, Doris, Anne Louise, Hildegunns fiende nummer en, Heidi, Sølvi, Unni, Anki og Janne. Tilstedeværende herremenn: Øystein, Gunnar, Bjarne, Kim, Jørgen, Martin, Inge, Olav, Steffen, Arne Morten, Morten, Dennis, Sigve, Einar, Thomas, Frits, Jan Rune og Hugo. Maken til noteringer, altså. De fleste quindene skulle jeg nok ha kjent igjen med navn og ansikt om jeg påtraff de igjen, men det er nok mange av herrene i alle aldre jeg ville hatt problemer med å huske igjen om de dukket opp på trammen i morgen. Naturligvis var det bare et fåtall av de tilstedeværende jeg fikk notert ned, men de av mine ærede lesere som selv var tilstede på Kirkegatens beste utested sist lørdag, kjenner nok igjen en del av navnene, vil jeg tro.

Klokken halv to fikk Turid, min skallede nabo, hans kamerat og jeg nok av alle menneskene og forlot lokalet i retning Eiganes. De andre var enten umulige å finne eller ville være til stengetid, så vi bare gikk. I villaen hadde vi det derimot meget hyggelig, nøt kaffe med blanke saker oppi, spiste sjokoladekjeks ved siden av og hørte på musikk på lavt volum. Omkring klokken tre telefonerte frøken Hildegunn, som kunne berette at hun var på vei til en leilighet på Verven for å fortsette festlighetene der samt at vi også var hjertelig velkomne. Hun oppga en adresse, som jeg noterte ned, men vi fant ut at det nok var best å holde seg i villaen. Noget senere telefonerte hun igjen og fortalte ivrig om den galskapen som foregikk i leiligheten, som visstnok tilhørte et homofilt kjærestepar. Det var visst fritt fram å utfolde seg i de forskjellige rommene i leiligheten, noe Hildegunn og Silje m.fl. hadde benyttet seg av, og i følge henne burde vi komme oss avgårde vi også, men efter å ha fått ut av henne det meste fra galskapen, takket jeg nei og sa at vi dessverre ikke orket noe mer tull og tøys denne natten. Klokken var jo over 4 på morgenkvisten da.

I går aften telefonerte jeg Hildegunn for å få et klarere bilde av galskapen og det hadde visst vært den reneste drikke- og sexorgien i leiligheten med 5-6 quinder og minst 10 gutter og menn til stede. Festlighetene hadde vedvart til nærmere 9 på morgekvisten. Leiligheten tilhørte to herremenn i 20-års alderen, fikk jeg vite, men av hensyn til vedkommende skal jeg la de forbli anonyme. Selv holdt vi det gående til omkring kvart på 5 på morgenkvisten før vi avsluttet og gikk hver til vårt, efter det som må sies å ha vært en høyst vellykket aften og natt i alkoholens tegn.

Nu orker jeg ikke skrive mer, denne gangen. En god uke bedes eder alle fra Eiganes.

Toril

lørdag 29. august 2009

Meget ustabilt vær innleder helgen

God eftermiddag!

Lørdagen kom og med den også meget kraftige regnbyger og vindkast fra vest, men så lenge man kan gjemme seg i en solid villa på beste Eiganes skal man ei klage så alt for meget. Hva har man så gjort så langt i dag? Kort sagt; handletur til Prix, sen frukost med mor, forøvrig bestående av grovbrød med godt pålegg og juice og kaffe ved siden av, avislesing og nu noget tid foran computeren. Det ble ikke noen tur sammen med naboen på meg i dag fordi jeg heller valgte å sove til klokken passerte 10 i formiddag og ta meg god tid til å slappe av og innhente meg igjen efter en hard arbeidsuke i skoleverket. Jeg tilbrakte omkring 10 timer i sengen i natt og det var vidunderlig, intet mindre. Min gamle mor har allerede rukket å telefonere både Bente og Sissel i dag og jeg fikk også noen ord med Sissel mot slutten, som har lyst til å ta seg en Stavanger-tur i løpet av September, om det skulle passe seg for alle parter. Det blir i så fall hyggelig. Mor sitter i skrivende stund i favorittstolen sin inne på kammerset med radioen på (det er det ikke vanskelig å høre, selv helt opp hit) og tar jeg ikke meget feil så er det kryssordløsing eller avislesing som står på agendaen.

Selv har jeg lest siste nytt om våre eldste, de såkalte super-hundreåringene og de som nærmer seg den statusen det innebærer å passere 110 år. Flere personer har hatt sine bursdager siden sist og flere har avgått ved døden igjen. Det er naturens gang, det. Blant annet har Edna McClure fra England feiret de 110 år siden sist og en quinde ved navn Clarice Johnson fra Texas, USA, har vandret hen, 110 år gammel. Her hjemme sto det nylig om en 75-årig quinde som klaget i avisene fordi hennes senile mor på 95 ikke satt igjen med noen penger efter å ha betalt gamlehjemsplassen, skatt osv. Moren ville ikke selv la seg intervjue eller fotografere, men Lilleba Ihlen (født 1905), som også bor på sykehjemmet, steppet inn på kort varsel og lot seg avbilde med 95-åringens datter. "Jeg blir aldri for gammel for et bilde i avisen", kunne den snart 104 år gamle, tidligere Norgesmesteren i golf, berette til avisen. Lilleba er meget sprek, sin høye alder til tross, og hun kommer fra en slekt hvor høy alder er mer regelen enn unntaket. Hennes egen mann var innpå 106 da han døde i 2006 og søsteren ble 94. Moren, som døde i 1965, ble 86 år og morens søster (altså mosteren til Lilleba, som egentlig heter Ellen Serine) var 107 da hun vandret hen. Mormoren ble 91. Skål for våre eldste, som jeg mener ikke får den oppmerksomheten de fortjener!

Undertegnede hadde en noget opphetet diskusjon om riksmålet med en kollega igjen, denne uken, og det irriterer meg at noen fremdeles hakker ned på det skriftspråket, som de rette lærde og dannede er ganske enige om at er den beste rettskrivningsnormen her til lands. Diskusjonen startet da vedkommende begynte å tale så alt for varmt om nynorsken og fastslo at det burde være obligatorisk for alle og enhver å lære seg dette skriftspråket. Jeg mener at hvis man skal påtvinge godtfolk å lære noe annet norsk skriftspråk enn bokmål, så må riksmål likestilles med nynorsk, noe vedkommende herremann ikke var det spor enig i. Hans hovedargument er at nynorsk er en viktig motvekt mot alle de mange engelske ord, som de siste årene har blitt tatt opp i vårt norske språk, både i bokmålet og i det daglige talemålet, samt at det faktum at det baserer seg på norske dialekter viser dets viktighet for å bevare norsk språk og kultur. Alltid dras norsk kultur, historie og lignende frem i denne debatten. Tåpelig. Selv har jeg følgende hovedargumenter mot at nynorsk skal påtvinges hvermannsen. For det første sliter dagens skoleelever mer enn nok med å få skikk på et skriftspråk. Å skulle lære to forskjellige skriftspråk gjør bare at mange blander ord fra nynorsk og bokmål og roter det til for seg når de skriver formelle stiler, brev o.l. For det andre blir det prinsipielt feil å skulle påtvinge noen å lære nynorsk hvis vedkommende selv ønsker å konsentrere seg om bokmål, som tross alt er det desidert mest brukte av nevnte to skriftspråk. Det blir for dumt å skulle lære seg nynorsk bare fordi det finnes noen nynorsk-fantaster med sære interesser her til lands. Jeg mener at man burde få velge fritt selv om man vil lære seg det ene, det andre eller begge to, evt. burde man, efter mitt skjønn, få velge fritt mellom nynorsk, bokmål og riksmål. Dagens riksmål er, tross hva mange tror, ikke i nærheten av slik de skriver i Danmark eller skrev i Norge for 150 år siden. De som påstår noe annet burde lese Aftenposten, som bruker riksmål som sitt faste skriftspråk og har gjort det i åreis. Amen.

I aften blir det kalas i villaen, som mine faste lesere allerede vet om. Nu har også en kamerat av naboen berkeftet sin tilstedeværelse, men jeg vet fremdeles ikke om venninnen til Hildegunn, som i følge nevnte quinde muligens ville bli med, kommer eller ei. Bare tiden alene vil vise det. Jeg håper det blir stemning for en tur ut på byens skeive utsted, hvor det visstnok skal være discotek i aften. Det er ofte feminin disco-musikk på skeive utesteder, selv om kanskje halvparten av de tilstedeværende er quinder med sansen for Loletta Franklin, Cowboy-Laila, Tina Turner og andre røffe quinder. Man burde kanskje forandre litt på dette snart? Skål!

Toril

fredag 28. august 2009

Stavanger på skeivå starter

God aften, godtfolk!

Nu har jeg satt meg ned med en kopp oppspritet kaffe for å teste ut hjemmebrenten i forkant av det virkelige inntaket av nevnte drikkevarer, som skjer i morgen. Også nyter jeg en rød mikstur ved siden av; med andre ord har den lærde quinde blitt grepet av helgen! Man hever koppen til en skål!

Dagens undervisningstimer gikk vel for seg. Man hadde sågar en dannet konversasjon med rektor på tomannshånd, hvor man talte meget om seg selv og sitt liv, naturligvis i tillegg til en viss fokus på lærergjerningen. Rektor later til å være en hyggelig quinde. I matfriminuttet fikk naboen og jeg tid til en røyk på lageret i kjelleren også, og man har fått gjort unna såpass av de forberedelser som var planlagt i forkant av mandagen at man kan ta nesten helt fri hele helgen. Det kalles å disponere sin tid meget godt. Må nevne at naboen hadde et lite uhell i løpet av dagen. Det som skjedde var at han kom til å knuse en av de to kaffekannene tilhørende kaffetrakteren, men så lenge det var liv i den andre kannen kunne man nesten ikke stoppe opp undervisningen, men det skal sies at mange hadde blitt ganske vanskelige å ha med å gjøre i eftermiddag hvis det plutselig ikke ble kaffe å få, altså. Han skal ut på handel i håp om å få tak i en ny en i morgen. Det kan hende jeg slår følge med han en tur, hvis helsen tillater det. På den annen side kan det henne jeg må sove frempå i morgen formiddag hvis jeg skal holde ut utover natten i morgen.

Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki og naboen har alle meldt sin ankomst til det jeg har karakterisert som en "Dannet aften med gode venner" i morgen fra klokken 20 og utover. Riktignok skal vi utvilsomt ut på Hot Open Mind mot natten - Jada, Morten(!), man mottar daglige meldinger angående hva som skjer på nevnte utested på Facebook - og det kan jo skje meget spennende i så måte, men i vår alder bør det nu engang enkelt la seg gjøre å opptre dannet, i alle fall så lenge man oppholder seg innenfor villaens 4 vegger. Det kan også hende at en kamerat av naboen samt en venninne av Hildegunn dukker opp. Velkommen skal de i alle fall være. Også hadde det vært spennende om det var noen oppegående quinder på Hot Open Mind for en gangs skyld. Dessverre er de fleste quindene over 35 år, som frekventerer stedet, enten opptatte eller totalt utslitte og ødelagte efter årevis i lesbemiljøet. Det er trist, rett og slett. Det er jo ikke alle som synes det er spesielt spennende å fiske efter ungjenter heller, selv om noen i livets middagshøyde er fornøyde med det...

Aftenens fetisj-sammenkomst, som var den første posten på programmet under årets "Stavanger på skeivå" ble altså avlyst grunnet mangel på lokale. Ærlig talt, sier nu engang jeg, det burde da være en relativt enkel sak å ordne seg med lokale før (!) man trykker det inn i programmet som et arrangement. Makan! Tar jeg ikke meget feil har visse personer vært mer opptatt med å øve på stuntene de planla å utføre på sammenkomsten enn å sørge for å få et skikkelig lokale på plass. Jeg har forresten hørt fra sikre kilder at ambulansen måtte tilkalles ved en lignende sammenkomst får få år siden, så om man ser på det fra en helsemessig synsvinkel er det sikkert til det beste for alle at det ikke herjes med pisken, xxl-dildoene og de røffe nevene i sentrum nu i aften. Dog kunne jeg sikkert åpnet villaen for denne fetisj-sammenkomsten, hvis jeg hadde blitt forespurt om det, riktignok mot en pen kompensasjon, men det ble nu ei et tema og da lar jeg det ligge med det.

Morgendagens festligheter på Hot Open Mind samt åpningen av kunstutstillingen i regi av 9 skeive kunstnere, under ledelse av frøken Anne Louise Stangeland, er så vidt meg bekjent de eneste postene på programmet under festivalen denne helgen. Neste uke blir det dog full rulle med røff festing, litteratur-innslag, debatter og messe, for å nevne det man husker i farten. Undertegnede burde i grunnen gjort noe ut av seg i løpet av uken selv også. I fjor var det intervju med den lærde quinde i festivalens programhefte, men i år har de visst ikke sendt ut noe program på papir. Et aldri så lite foredrag i sentrum eller litt underholdning på Hot Open Mind kunne man sikkert fått til, i alle fall om man var en smule bedugget på forhånd. Evt. kunne jeg hatt høytlesing av røff litteratur, slik jeg hadde for noen få år siden. Den gangen var mottagelsen noget lunken fordi kristenfolket fikk nyss om opplegget, men i år kunne det jo blitt riktig så festlig. Turid burde forresten sluppet til med noen av grovvitsene sine også.

Our Lady of Perpetual Help Basilica i Boston er stedet om man ønsker å ta et siste farvel med Edward Kennedy i morgen, lørdag. Det er i denne kirken den siste av Kennedy-brødrene skal minnes før han så stedes til hvile ved sine brødres side på Arlington-gravlunden i Washington. Den siste gjenlevende i søskenflokken, Jean Kennedy Smith (81), vil være til stede. På grunn av dødsfallet vil man ikle seg sort stakk i villaen i morgen, til tross for kalaset. Det er rart å tenke på at 8 søsken dør så tidlig - den eldste ble 88 - da moren ble utrolige 104 år gammel, men herrens veier er uransakelige, det vites.

Toril

torsdag 27. august 2009

Lærergjerningen tynger

God aften!

Først en viktig melding: I morgen, fredag, vil Edward Kennedy ligge på Lit de Parade i John F. Kennedy-biblioteket i Bosten, hvor folk kan få tatt et siste farvel med den siste av Kennedy-brødrene, som altså døde av hjernesvulst denne uken, 77 år gammel. Skulle noen av mine lesere befinne seg i USA bør det legges et besøk til dette berømte biblioteket i morgen, som for øvrig ble åpnet med brask og bram med store deler av Kennedy-familien tilstede - Jackie Kennedy Onassis inkludert - i 1993. Begravelsen vil finne sted førstkommende lørdag og avdøde skal ligge ved siden av sine berømte brødre på Arlington-kirkegården i Washington. Nærmere opplysninger fåes ved å kontakte undertegnede personlig.

Giktsmertene satte inn for full rulle nu i dag, noe som antagelig kommer av mitt travle program som lærerinde samt det faktum at jeg heller bruker tid med gode venner i helgene enn å slappe av i gyngestolen, i motsetning til de fleste andre quinder i 60-års alderen. I dag hadde jeg kun en undervisningstime i klasserommet, men jeg ble likevel værende på skolen fra klokken 08.15 til nesten klokken 14.00 pga. at forberedelser til morgendagens undervisning samt papirarbeide i forbindelse med mine plikter som seksjonsleder tok meget tid. Jeg måtte kaste innpå en ibux, som jeg svelget ned med en støyt fra lommelerken, efter lunsj og en viss bedring viste seg å inntreffe utpå eftermiddagen, men i skrivende stund verker det igjen både i leddene og i hodet. Irriterende, altså. Målet får være å komme seg igjennom morgendagen, for da får jeg to dagers "hvile" før neste økt starter igjen, skjønt det blir jo kalas på lørdag, men jeg skal bruke fredagsaftenen samt hele søndagen til å hvile meget.

I morgen skulle efter planen Stavanger på Skeivå ha begynt, men morgendagens eneste program, en røff fetish-sammenkomst for de viderekommende, viser seg nu å være avlyst, trolig til stor sorg fra de røffere delene av byens skeive miljø. På lørdag braker det dog løs og i dagens utgave av Stavanger Aftenblad er det bilde og omtale av det som trolig er første post på programmet under årets skeive festival, nemlig en kunstutstilling av og med skeive kunstnere på Tou Scene. Utstillingen heter "Mit valg. Min frihet". Frøken Anne Louise Stangeland er avbildet i artikkelen og informerer oss ærede lesere om at åpningen vil finne sted klokken 20.00 på lørdag og at utstillingen skal henge igjennom hele festivalperioden. Det skal visstnok være 8 eller 9 bidragsytere til kunstutstillingen og alle som en er de skeive. Undertegnede har lyst til å besøke utstillingen i løpet av neste uke, kanskje sammen med Tove Johs-Castell, som pleier å sette pris på kunst og kultur. Forøvrig blir det mange festlige sammenkomster i løpet av festivalperioden med et drikkegilde av de sjeldne på sjøhusene lørdag i neste uke, som høydepunktet. Dit skal naturligvis også undertegnede og det med hele sin faste gjeng. Skål for det!

Nu skal jeg prøve å få laget noen oppgaver i forbindelse med et dikt, som jeg vil at klassen min skal analysere og arbeide med over helgen. Forøvrig ønsker jeg mine ærede lesere en fortsatt god dag og en spesiell hilsen avsendes frøken Liv Randi oppe i trøndelagen samt til herren i Thailand.

Toril

onsdag 26. august 2009

Edward Kennedy er død

USA i sorg.

Fra venstre: Eunice Kennedy Shriver, Jean Kennedy Smith, Rose Kennedy og Edward Kennedy, anno 1982.

Senator Edward Kennedy (77), den siste gjenlevende kjempen i Kennedy-klanen, døde stille og fredelig i sitt hjem i Hyannis Port, Massachusetts, USA i natt. Han hadde da kjempet mot en hjernesvulst siden våren 2008. President Barack Obama er i dyp sorg efter nyheten om Kennedys bortgang og holdt i dag en følelsesladet tale på vegne av det amerikanske folket.

Edward Kennedy ble født den 22. februar 1932 i Boston, Massachusetts, som yngstemann i en søskenflokk på 9. Faren, Joseph Kennedy (1888-1969), var forretningsmann, politiker og senere ambassadør. Moren, Rose Elizabeth Fitzgerald (1890-1995), var datter av Boston-borgermester John Francis Fitzgerald (1863-1950). Han ble uteksaminert fra Harward i 1956 og studerte så juss ved University of Virginia School of Law. I 1960 ledet han valgkampanjen til broren John F. Kennedy, som endte med at broren ble valgt til USAs president. I 1962 ble han senator for demokratene og tjente sin hjemstat i alle de påfølgende år. Så sent som i 2006, da 74 år gammel, ble han gjenvalgt som senator.

Ted Kennedy, som han ble kalt, nådde aldri den samme høyden som hans to brødre (John F. og Robert), men fikk i løpet av sine 47 år i senatet gjennomført meget mer enn sine brødre, og hans politiske innflytelse som medlem av Kennedy-klanen i kombinasjon med hans rettferdighetssans og liberale holdning gjorde at han fikk påvirket viktige områder av amerikansk politikk. Siden han aldri var reelt aktuell som presidentkandidat selv fikk han arbeide mer anonymt fra kulissene og hans innsats innen områder som helsepolitikk og menneskerettigheter var betydelig gjennom en årrekke. Han kjempet også for de svartes rettigheter, så vel som for de homofiles rett til verdig liv.

Edward Kennedy var en sterk støttespiller til Barack Obama da han ble lansert som kanditat til presidentvalget i fjor og de to delte mange felles synspunkter på hete politiske temaer. Hans mangeårige innsats som politiker overgår de fleste andre i amerikansk historie, men han nådde aldri helt brødrenes popularitet, noe mange politiske kommentarer mener var urettferdig. I løpet av sitt liv opplevde han på nært hold Kennedy-klanens forbannelse med tragedier og skandaler på rekke og rad. Han var gift to ganger; i 1956 med med Joan Bennett (1936-), som ga han tre barn, og i 1992 med Victoria Reggie (1954-).

Avdødes søsken var:
1) Joseph Kennedy jr. (1915-1944), som omkom under en flytokt i forbindelse med 2. verdenskrig.
2) John F. Kennedy (1917-1963), som i 1960 ble valgt til USAs president, men som ble skutt og drept i et attentat i Dallas i november 1963.
3) Rosemary Kennedy (1918-2005), som var født lettere tilbakestående. Hun ble offer for en mislykket lobotomering i 1941 og tilbrakte resten av sitt liv på institusjon. Den første i søskenflokken som døde av naturlige årsaker, som 86-åring.
4) Kathleen Kennedy Cavendish (1920-1948), som ble gift med en britisk aristokrat i 1944, men som ble enke efter bare noen måneder da han omkom i krigshandlinger. Hun omkom i en flyulykke da hun var 28 år gammel.
5) Eunice Kennedy Shriver (1921-2009), som ble gift med politiker Sargent Shriver i 1953. Han lider nu av Alzheimers. Deltok aktivt i brorens presidentkampanje, men ble likevel best kjent som grunnleggeren av Special Olympics i 1968. Hennes innsats for personer med mantalt tilbakestående lidelser står det respekt av verden over, og inspirasjonskilden for dette arbeidet var hennes søster Rosemary. Var svigermor til Arnold Schwarzenegger. Døde bare 14 dager før broren Edward Kennedy, på et sykehus i Cape Cod, efter noen års skrantende helse. Ble 88 år gammel.
6) Patricia Kennedy Lawford (1924-2006), som ble regnet som den mest glamorøse av søsknene. Var gift med skuespilleren Peter Lawford, som døde julaften 1984, fra 1954 til 1966. Ble rammet av slag i 2000 og døde av lungebetennelse og generelt skrantende helse, i en alder av 82.
7) Robert Kennedy (1925-1968), som også var senator og presidentkandidat. Far til 11 barn. Ble, som sin eldre bror, offer for et attentat (i 1968, 42 år gammel).
8) Jean Ann Kennedy Smith (1928-), som i årene 1993 til 1998 var USAs ambassadør til Irland. Hun er i dag 81 år og den eneste gjenlevende i søskenflokken.

Til slutt vil jeg ta med en tidslinje over tragediene og andre hendelser av viktighet, som vederfartes Edward Kennedys familie:
- 1914: Kennedy-klanens grunnstein blir lagt; Joseph Kennedy gifter seg med Rose Elizabeth Fitzgerald.
- 1941: Rosemary Kennedy blir offer for mislykket lobotomering og må tilbringe de resterende 64 årene av sitt liv på institusjon.
- 1944: Eldstesønn Joseph Kennedy jr. omkommer i krigshandlinger.
- 1948: Nesteldste datter, Kathleen, dør i flyulykke.
- 1950: John Francis Fitzgerald (87), søskenflokkens morfar og tidligere Boston-borgermester, dør.
- 1960: John F. Kennedy blir valgt til USAs president.
- 1961: Joseph Kennedy blir rammet av slag (73 år gammel) og kommer seg aldri igjen.
- 1963: John F. Kennedy blir skutt og drept i Dallas.
- 1964: Mary Josephine Fitzgerald, søskenflokkens mormor, går bort, 98 år gammel.
- 1968: Robert Kennedy blir skutt og drept.
- 1969: Edward Kennedy havner i en bilulykke, som krever livet til en kvinnelig medpassasjer.
- 1984: Rose Kennedy rammes av et kraftig slag (som 93-åring) i påsken og kommer seg aldri ut av rullestolen igjen. Roberts sønn David dør av overdose, 28 år gammel. Julaften dør Patricias tdl. ektemann, Peter Lawford, 61 år gammel.
- 1990: Stephen Smith, gift med Jean Ann Kennedy, dør av kreft, 63 år gammel.
- 1991: William Kennedy Smith (Jeans sønn) anklages for voldtekt, men frikjennes.
- 1994: Jackie Kennedy Onassis dør av lymfekreft i mai, 64 år gammel.
- 1995: Rose Kennedy, Kennedy-klanens overhode, sovner stille inn, innpå 105 år gammel.
- 1997: Michael Kennedy (38) - Roberts andre sønn som dør før tiden - omkommer i skiulykke.
- 1999: John F. Kennedy jr. (38) og hans hustru omkommer i en småfly-ulykke.
- 2005: Rosemary Kennedy (86) går bort.
- 2006: Patricia Kennedy Lawford (82) dør av lungebetennelse, 6 år efter et slagtilfelle, som reduserte henne betraktelig.
- 2009: Eunice Kennedy Shriver (88) og Edward Kennedy (77) dør med to ukers mellomrom, begge av sykdom.

Den lærde quinde har allerede skrevet og avsendt kondolansekort til Jean Kennedy Smith. Slik en sorg, som har rammet denne slekten, mangler sidestykke. De ting jeg har nevnt i dagens innlegg er bare noe av det familien og slekten har måttet gå igjennom. Rose Kennedys mor opplevde selv tragedier nok til å fylle en bok, men det får man skrive om ved en senere anledning.

Toril

tirsdag 25. august 2009

Helgen forløp dannet og undervisningen i gang

God tirsdag, godtfolk fra alle sosiale lag!

Først vil jeg gratulere Mary Schumacher fra Nord-Dakota, USA, med 111-års dagen senere denne uken. Mary var gift i 64 år med sin kjære Fred, som avgikk ved døden i 1981. Sammen med sine to gjenlevende barn - to andre barn maktet ikke å holde tritt med morens seiglivede helse - og deres efterkommere planlegges et kalas av de ytterst sjelde nu til helgen. Hennes egen far ble omkring 101 år gammel, i følge enkefruen. Gratulerer også til Eunice Bowman fra England, som passerte 110 år nylig, og til Florence Poe fra Missouri, USA, som rundet sine 112 år i går. Sistnevnte har en datter på 91 år! Man hever kaffekoppen for nevnte quinder!

Helgens drikkegilde her i villaen forløp denne gangen uten særlig dramatikk. Jeg skal la være å bruke tid på å referere fra sammenkomsten, denne gangen, fordi jeg ikke har så meget tid å bruke på internett i dag samt fordi det ikke skjedde noe av revolusjonerende art, men jeg vil kort nevne at vi 5 personene, som altså nøt det sterke sammen denne aftenen, hygget oss stort, både i villaen og senere på Hot Open Mind og Checkpoint Charlie. Til helgen blir det atter drikkegilde hos meg, men mer om det senere i uken.

Min skallede nabo og undertegnede bedrev med brenning av sterkere saker på søndag, en prosess som krever sitt ytterste av alle involverte. Satsen, bestående av vann, sukker, gjær og et utvalg (for eder lesere hemmelige) urter og andre små smakstilsetninger, hadde stått akkurat lenge nok denne helgen, noe både naboen og undertegnede mente å vite, men først fikk bekreftet efter å ha satt i gang med selve brenningsprosessen, som visstnok skal være en livsfarlig affære, i følge enkelte sarte sjeler med bibelen liggende på spisestuebordet. For to garvede personer med erfaring fra slike ting så langt tilbake som til hippietiden skal det mer til enn den slags for å bli nervøse. Dog vites det - og det med rette - og disse timene med brenning er særdeles viktige for det ferdige resultatet. Ingen liker hjemmebrent med fusel eller metanol, men nu har det nu engang aldri gått så galt for den lærde quinde, altså. Det ferdige resultatet, som vi stolt kunne prøvesmake litt av søndag aften, ble omkring 12 liter med god hjemmebrent, som ble målt til omkring 93-94%. Skål for det!

På ungdomsskolen er man nu igjen i gang med undervisningen for fullt. I den ene klassen begynte vi i går med diktanalyse, et av mine favorittemaer i norskfagets pensum, om jeg så ydmykt kan få si det. På 1980-tallet var jeg faktisk en av bidragsyterene til en pensumbok i norsk, beregnet på ungdomsskoleelever, om nettopp diktanalyse. Det er mange måter å gripe fatt et dikt på, men uansett hvorledes det gjøres mener nu engang jeg at det er tre viktige ting som må tas med uansett. Det ene er diktets oppbygging, dvs. hvorledes diktet ser ut og her kan man komme inn på f.eks. diktets rim, verselinjer og strofer. Er diktet langt eller kort? Det andre man ikke kommer utenom er hvilke språkelige virkemidler som benyttes i diktet, altså den semantiske delen av analysen, og her kan man komme inn på f.eks. aforisme, onomatopoetikon, symbolbruk og kontraster. Den viktigste delen av diktanalysen er, efter mitt skjønn, likevel å finne ut hva diktet handler om, ganske enkelt. Vi kommer til å holde på med diktanalyse både denne uken og neste uke, før vi tar en innleveringsoppgave på temaet, slik at jeg får sett an nivået til elevene mine.

Den lærde quinde ledet i dag høstens første møte i seksjon for norsk samt fremmedspråk. Vi møttes klokken 14.45 og holdt på til klokken 15.30. Følgende saker ble tatt opp:
- Hvor mange studenter kan tas i mot i høst?
- Valg av veiledere til studentene (to fra hver seksjon).
- Administrasjonens innspill om å gå igjennom fagplanen i engelsk med tanke på kommentater er registrert. Hvor skal kommentater videreformidles og hva er hensikten? Toril skal komme tilbake til saken ved neste møte.
- June og Fredrik mener det kan være en god ide å gå igjennom bibliotekslitteraturen for å få klar ny liste med bokønsker før neste bestilling. Vedtatt. Dato kommer.
- Dato for høstens planleggingsdag ligger ute på intranettet.
- Har alle fått passord til intranettet? Kontakt sekretæren.
- Kurs om lesekompetanse ved UIS i september. Vi har fått en plass.
- Flere eksemplarer av lærerveiledningen til norsk pensum er bestilt. De som mangler kan ta midlertidig kopi av den utgaven Toril har (ligger i hylla).

Da man omsider kom seg vel hjem i dag ble det stekt fleskepannekaker både til i dag og til i morgen. Røren hadde jeg gjort klar i går aften, så det var bare stekingen som tok tid - nesten 45 minutter. Det smakte fortreffelig med mat efter en lang dag i skoleverkets tjeneste. Jeg kommer sikkert til å legge meg senest klokken 22.00 i aften, men nu skal mor og jeg ut å ta oss en spasertur i godværet. (Det er overskyet, men 19-20 varmegrader). En god aften bedes eder fra Eiganes.

Toril

fredag 21. august 2009

Helg!!!

God eftermiddag!

Mor og jeg har nettopp spist middag og denne gangen var det kokte poteter med kjøttkaker, grønnsaker og brun saus som sto på menyen. Det var godt å komme hjem i dag efter den første uken tilbake på post, en uke som har vært noget spesiell fordi det har vært en del nytt å sette seg inn i samt at man brukte noget tid på å komme seg skikkelig ut av feriemodus. Alt i alt har uken forløpt som seg hør og bør, uten de helt store overraskelsene. I dobbelttimen i norsk med klasse 9A begynte vi å se på grammatikk nu i dag, mens jeg brukte norsktimen i klasse 8A til å bli kjent med elevene samt til å be om ønsker for hva vi skal droppe av høstens pensum og hva de ønsker at skal gjennomgås. Vi rekker uansett ikke å gå igjennom absolutt hele pensumboken. Neste uke starter vi for fullt med vanlige undervisningstimer, også for ferskingene.

Eunice Kennedy Shriver ble stedt til hvile tidligere denne uken. Undertegnede hadde æren av å se på en online video fra begravelsen i regi av en av de større fjernsynskanalene i USA og det var nesten humoristisk å se på "the Governator" i det han prøvde å holde igjen sin 93 år gamle svigerfar, som ville ta en nærmere kikk på hustruens båre i det den ble båret inn i bilen, som i sin tur skulle frakte den til kirkegården. Ingen 63 år gammel guvernør og tidligere fryktet terminator-robot skulle få bestemme over Sargent Shriver, altså, så det så. Arnold så noget bekymret ut i det svigerfaren slapp taket i svigersønnen for å gå mot bilen uten støtte for å vinke hustruens båre farvel. Her er klipp fra youtube anno januar 1995, den gangen 73 år gamle Eunice Kennedy Shriver (1921-2009) selv holdt minnetale i sin mors begravelse:
http://www.youtube.com/watch?v=CKrpLOV1JAw&feature=related

Her i villaen blir det, som tidligere nevnt, en aldri så liten sammenkomst i aften. Så langt vet jeg at vi blir 4 stykker, men det er en viss mulighet for at det kan dukke opp flere. Det er ingen umulighet at man tar en tur til Hot Open Mind mot midnatt, men det må først luftes med de andre for å se hva de har for ønsker. Skål!

Toril

onsdag 19. august 2009

Norskundervisningen i gang igjen i dag

God aften!

I dag fikk man delt ut pensumbøker, fagplaner og andre relevante papirer til begge norskklassene, som har æren av å ha den lærde quinde bak kateteret i år. Den ene klassen kjenner jeg fra i fjor og vi kommer godt overens, men den andre klassen er deler av et kull, som begynte på ungdomsskolen i går. Vi skal nu engang bli kjent vi også, men for å bevare husfreden har jeg lovet nevnte klasse - det samme lovet jeg i grunnen den andre klassen - at det ikke blir lekser denne uken. Det tar jo en viss tid før man får ristet seg ut av feriemodus igjen, dessuten har vi ikke så hastverk med å komme igjennom pensum heller. Neste uke blir det dog lekser på alle mann!

Første dagen i klasserommet gikk godt, men jeg har fått en tåpelig timeplan på onsdager med undervisning først på dagen og sist på dagen. Innimellom har jeg flere timer uten klasseromsundervisning, men det er nu godt å ha tid til forberedelser og seksjonsarbeid også. Dog kan det bli vel meget dødtid med hele 4 timers "pause", men min gode kollega fra nabovillaen har fri en av disse timene han også, så vi kan jo skravle litt for å få noget av tiden til å gå. Onsdag er jo midt i uken og en passende dag å legge slagplan til helgen på. Vi brukte tiden godt nu i dag i alle fall og har blitt enige om å samle gjengen på fredag for en aldri så liten sammenkomst til sterkere saker på bordet. På søndag skal naboen og jeg brenne godsaker i kjelleren, en affære man håper skal forbigås i stillhet i håp om at onkel politi holder god avstand til det hele.

Jeg ble dog noget arg i dag da jeg leste i Dagbladet at et ungt homofilt par ble utsatt for vold av en muslimsk mann omkring de 40 på Grønland i Oslo i går. Alt kjæresteparet gjorde var å gå hånd i hånd, noe muslimen mente var feil og umuslimsk, særlig på Grønland, som han mente tilhører muslimene ene og alene. Saken er politianmeldt og det vites at politiet prioriterer saken godt. Forhåpentligvis blir voldsmannen satt i kasjotten innen den skallede og undertegnede ringer helgen inn fredag aften.

Hilsen Toril

tirsdag 18. august 2009

Man overlevde første skoledag

God aften, godtfolk!

Den lærde quinde avgikk ikke ved døden ved denne første skoledagen i skoleåret 2009/2010, til tross for meget store problemer med å komme seg ut av dobbeltsengen i morges. Min giktbrudne skrott var meget vanskelig å overbevise om, efter knappe to måneders ferie, at man måtte opp klokken 06.50. Det gikk med nød og neppe og takket være skyss med naboen rakk man å ankomme før klokken passerte 08.00 i morges. Skål for det! Frukosten ble en kopp med svart kaffe samt et knekkebrød uten pålegg, som jeg fant på lærerværelset.

Jeg har i alle fall fått årets timeplan nu og den ser slik ut:

Mandag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time: Norsk med klasse 8A
5. time:
6. time:

Tirsdag:
1. time: Heimkunnskap med klasse 8B
2. time: Heimkunnskap med klasse 8B
3. time: Heimkunnskap med klasse 8B
4. time:
5. time: Norsk med klasse 9A
6. time:
(7. time: Felles lærermøte/Seksjonsmøte)

Onsdag:
1. time: Norsk med klasse 8A
2. time:
3. time:
4. time:
5. time:
6. time: Norsk med klasse 9A

Torsdag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 8A
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:

Fredag:
1. time: Norsk med klasse 9A
2. time: Norsk med klasse 9A
3. time: Norsk med klasse 8A
4. time:
5. time:
6. time:

Annenhver tirsdag eftermiddag skal det avholdes felles lærermøter, hvor alt av skolens undervisningspersonell plikter å møte. I tillegg til 11 undervisningstimer i klasserommet per uke skal undertegnede lede seksjon for språkfag eller seksjon for norsk samt fremmedspråk, som undertegnede kommer til å fortsette å benevne nevnte seksjon som. Mine plikter som leder av denne seksjonen, som er en av skolens 4 seksjoner, er av ytterste viktighet for at det administrative ved skolen skal fungere optimalt. Medregnet mine administrative plikter får jeg i år, som i fjor, en lærerstilling på ca 75%. Ungdomsskolens tre andre seksjoner er seksjon for realfag (herunder matematikk, naturfag og valgfaget fysikk), seksjon for praktisk-estetiske fag (herunder gymnastikk, heimkunnskap, musikk, forming, sløyd og valgfaget trafikk) samt seksjon for samfunnsfag (herunder samfunnsfag og religion samt valgfagene politikk og historie). De fag som sorterer under min seksjon er norsk, norsk som fremmedspråk, engelsk og tysk.

Dagen i dag var delt i to. Frem til klokken 11.00 tilbrakte de respektive klassestyrere tid med sine klasser mens vi andre brukte tiden som best vi kunne. Vi faglærere var innom og hilste på nye klasser. Elevene fikk så gå hjem og vi nøt en lang lunsj før vi fra klokken 12.00 til klokken 15.15 hadde felles lærermøte, hvor mange saker ble tatt opp til informasjon og diskusjon. Følgende saker ble gått igjennom:
- Førstehjelpskurs (Blir i september eller oktober)
- Skolemelkpenger (Nettbank kan ikke brukes pga. feilmelding)
- Valg av FAU (innen 1. august). Esther tar hovedansvaret.
- Leirskoleopphold (Skolesjefen ber om at det sees bort fra brevet anno mai pga. at nye planer skal legges innen utgangen av september)
- Orientering og gjennomgang av timeplaner
- Orientering om høstens kurs
- Alle må bli flinkere til å skrive rapport. Rektor vil ha månedlige rapporter fra seksjonslederene
- Presentasjon av ny lærer, Arnstein Hansen, som skal undervise i samfunnsfag og norsk.
- Gjennomgang av årshjulet.
- Diverse

Vel hjemme igjen var det middagsmat på agendaen. Jeg stekte leverkaker til mor og meg, som vi nøt med lefse og potetmos til. Til den slags smaker det fortreffelig med melk i glasset, synes nu engang jeg. Nu må jeg bruke noget tid på å forberede morgendagens undervisning. Jeg må i alle fall få skrevet ferdig fagplanene i norsk slik at vi får kommet i gang med Ibsen, Bjørnson, setningsanalyse og diktkritikk så fort som det lar seg gjøre. Skål for det!

Toril

mandag 17. august 2009

Nu begynner skoleåret 2009/2010

Ærede lesere!

Som seg hør og bør efter en helg skal jeg også i dagens blogginnlegg referere fra lørdagens drikkegilde i villaen, hvor følgende personer, forutenom undertegnede, deltok: min skallede nabo, Einar (kamerat av naboen), Hildegunn, Turid, Jarlfrid, Anki og Elisabeth. Einar er omkring de 60 år, mens Elisabeth er et eller annet sted i 20-års aldere. (Lesbiske quinder er det aldri lett å anslå alderen på, da mange 40-åringer ser meget eldre ut efter årevis i lesbemiljøets tjeneste, samtidig som mange av dagens ungjenter ser ut omtrent som de burde). Det var herrene som ankom først, denne gangen, mens Anki og Elisabeth var sist i hus. Enten er sistnevnte quinder et par eller så er de gode venner. I alle fall kunne Elisabeth kunsten å drikke pils, selv om hun måtte kaste inn håndkleet efter 10 flasker, noe som var tre mindre enn hva Hildegunn kastet innpå, mens Jarlfrid drakk 8 eller 9, denne gangen - der strides dog Hildegunn og Jarlfrid om de faktiske forholdene.

Det skal med rette sies at det ble noen hyggelige timer i godt selskap denne lørdagsaftenen. Sjelden forløper et drikkegilde i villaen med såpass mange tilstedeværende såpass vel, altså. Elisabeth var så uheldig, stakkar, at hun klarte å rive ned et pynte-askebeger fra fjernsynet da hun skulle snike seg forbi det og stolene, hvor Jarlfrid og Turid satt, men den slags småting bryr man seg så absolutt ikke det minste om. Jeg burde ganske enkelt ha fjernet den slags på forhånd. Alt annet overlevde de 4 timene vi satt der. Omkring klokken 22.30 ble Hildegunn oppringt av Steffen, som satt sammen med noen kompiser og venninner, med spørsmål om de var velkommen opp, men denne gangen sa jeg nei til den frivole quinde fordi klokken allerede var såpass meget som den var samt fordi vi allerede hadde planlagt å reise nedover til sentrum ved midnatt, så da så. En annen gang er De hjertelig velkommen, alltid like hyggelige Steffen! (Jeg vet at De er en av bloggens mer eller mindre faste lesere).

Denne gangen ble det ikke Hot Open Mind, derimot Checkpoint Charlie, som fikk æren av besøk av undertegnede og dennes gjeng. Forandring fryder, som man sier fra tid til annen. Bortsett fra alt for mange tilstedeværende horer, både fra østeuropa og Nigeria, var klientellet på nevnte nattklubb helt greit. Ingen av oss oppdaget andre homofile og lesbiske der - ei heller kjenner vi nu engang alle i byen som er det, da - men vi gikk da heller ikke ut på byen for å påtreffe akkurat de likesinnede, denne gangen. Vi gikk ut for å ha det gøy og skøy med hverandre samt for å kaste innpå øl og vin til den store gullmedalje. Det var ganske mange løsaktige ungjenter på Checkpoint Charlie, la vi merke til. Rart at dagens ungjenter vil oppføre seg på slik en måte at de får dårlig rykte på seg. Det burde da vitterlig være bedre å knipe igjen, ikle seg stakk og heller gå på stemnemøte på kinoen eller på et pizzasted. Et par av ungjentene hadde faktisk på seg et nærmest gjennomsiktig skjørt... En herremann i tidlig 20-årene sa til kompisgjengen sin at han garantert kom til å få napp denne gangen fordi det var så mange horer der, og da refererte han dessverre ikke til horene, men til de dumme ungjentene. Fysj! For min egen del går jeg ikke ut på byen for å finne meg en viril quinde; derimot går jeg på byen for å nyte den dannede samtale til god drikke samt for å påtreffe nye bekjentskaper med det mål for øyet å invitere vedkommende til villaen på kalas ved en senere anledning.

Helgens efterpå-kalas var ikke spesielt heftig og besto kun av den skallede, Turid og undertegnede. Hvor det ble av alle de andre, vites ei, bortsett fra at naboens kamerat Einar gikk hjem omkring klokken to. Jeg tror de andre forsvant på et eller annet nashspiel... Vi i villaen holdt det gående til omkring klokken 4 på morgenkvisten før jeg ba om at vi måtte avslutte, rett og slett fordi jeg fikk hodepine og ble meget trøtt. Akk ja, slik kan det gå av og til, men det var en hyggelig aften og natt.

Søndagen kan oppsumeres i stikkordsform: En god bok, mor i kirken, søndagsmiddag, fjernsynet (NRK), telefonsamtale med Hildegunn samt min søster Bente og tidlig kvelds.

I morgen begynner atter pliktene i skoleverket. Grøss og gru...

Toril

fredag 14. august 2009

Tur til Ikea og Kvadrat med naboen i dag

Ærede lesere!

Min skallede nabo, som er 64 år, og undertegnede tok i dag en biltur til Forus og var innom både Ikea og Kvadrat. Noen storhandel ble det dog ei, men undertegnede gikk til innkjøp av en ny hylle på Ikea, mens naboen kjøpte litt av hvert. På Kvadrat ble det kun kjøpt noe på vinmonopolet, selv om vi også var innom noen butikker her og der. Vi vurderte en billig middag samt en kaffekopp i kantinen på Ikea, men der var det så fullt med folk at vi ble enige om heller å lage fellesmiddag i villaen. På Kvadrat observerte vi to homofile herremenn, som ofte vanker på homofile tilstelninger, men ingen av oss klarte å komme på hva de heter. Samme kan det være. I aften er det jo LLH-fest igjen, men vi skal innta alkohol i morgen og i vår alder holder det med et kalas i uken, for helsens skyld.

Oldboy kunne i dag informere meg om at dronning Sirikit har feiret sin 77-års dag i Thailand denne uken samt at alt står bra til der nede. Jeg undrer meg i grunnen noget på hvor den harde kjernen i kretsen rundt nevnte herremann holder vorspiel nu når han er borte... Noen som vet? Skriv gjerne om saken i en melding på Facebook til meg. Skål for det!

Efter å ha inntatt dagens middagsmat, bestående av tomatsuppe med vafler til, nøt vi svart kaffe samt noen glass med eggelikør ved siden av. I aften skal mor og jeg ta det med ro. Naboen kommer kanskje innom senere, men det skal ikke skje noe spesielt her i alle fall. Avslapping i villaen betyr som regel tid foran fjernsynet, svart kaffe med noe godt til og bedagelig lesing av bøker, blader og dagens aviser. Mor og jeg sitter ofte ved kjøkkenbordet om aftenene også, så sant det ikke er noe man ønsker å se på NRK eller Tv2. Nu skal jeg bla igjennom dagens Stavanger-aviser.

Toril

torsdag 13. august 2009

Mor og jeg alene i villaen igjen

Godtfolk!

I dag reiste min søster Bente tilbake til østlandet for å forberede seg til neste ukes skolestart. Det har vært noen meget hyggelige dager i villaen nu da hun har vært her. I går hadde vi min yngste søster og hennes ektemann på middag i villaen. Bente og jeg serverte hjemmelagede mediserkaker med kokte poteter, hjemmelaget brun saus, hjemmelaget ertestuing og rødkål til. Det smakte fortreffelig og vi hadde tre hyggelige timer sammen. Til kaffen serverte jeg hjemmebakst av diverse slag samt konjakk, som jeg fikk låne av min skallede nabo mot at han får tilbake av meg innen lørdag. Før Bente reiste fikk mor og jeg en nydelig blomsterbukett med roser av henne, som takk for noen hyggelige dager hos oss. Hun tok toget til hovedstaden. Dessverre må hun møte på post allerede førstkommende mandag, mens undertegnede først må møte opp til tirsdagen. Det er ikke særlig hyggelig å tenke på at sommerferien nærer sin ende nu, virkelig ikke. Ukene har gått så alt for fort.

"Den tid er snart forbi
med solen høyt på himmelen;
nu venter kolde netter
med ødslighet og sigaretter"

Torsdag om en uke skal det holdes likvake over Eunice Kennedy Shriver i Massachusetts, USA. Senator Edward Kennedy (77), som selv nærer sin ende, sendte ut en meget rørende og trist hilsen på vegne av seg selv og søsten Jean i går der han blant annet formidlet følgende: "I know that our parents and brothers and sisters who have gone before are filled with joy to have her by their side again." Selv om Eunice skrantet en del de siste årene kom dog dødsfallet tirsdag noget brått på det amerikanske folket. Flere hjerneslag fra 2005 i kombinasjon med Addison sykdom reduserte den mentalt alltid like oppegående quinden ganske betraktelig. Hun gjennomgikk også en hofteoperasjon de senere årene og i 2000 var hun døden nær efter en større operasjon, der hun fikk fjernet en godartet svulst. Hennes mor, Rose Kennedy (1890-1995), led også meget efter et hjerneslag i påsken 1984 (da hun var 93), men hun hadde så sterkt hjerte og sterke lunger at hun klarte å klamre seg til livet i ytterligere 11 år. Også søsteren Patricia (1924-2006), som i sin tid var gift med (og senere skilt fra) skuespilleren Peter Lawford (1923-1984), ble betraktelig redusert efter et hjerneslag som 76-åring i år 2000. Den eneste gjenlevende søsteren, tidligere USAs ambassadør til Irland, Jean Ann Kennedy Smith (81), skal være ved særdeles god helse, alderen tatt i betraktning. Kanskje blir hun den eneste av de 9 søsknene som lever omtrent like lenge som sin mor (som ble 104) og mormor (som ble 98). Man krysser fingrene for nettopp det.

På lørdag skal undertegnede holde drikkegilde i villaen. Invitasjoner er allerede sendt ut til min skallede nabo samt til frøkenene Hildegunn, Jarlfrid og Turid. Nevnte quinder har fått beskjed om at det er hyggelig om de medbringer bekjentskaper av det samme kjønn, særlig hvis vedkommende er lesbiske eller bifile. Skål for det! Man har som mål å beære Hot Open Mind med sitt nærvær denne aftenen - og det med lommelerken på innerlommen. Jeg fikk forresten melding på Facebook i dag om at nevnte utested må utsette åpningen av nattklubben til begynnelsen av neste måned, visstnok grunnet problemer med å få den rette bevilgning i orden. Så da vet man det. I morgen er det også LLH-fest, men nu da man kan gå ut på et utested og påtreffe skeive personer omtrent hver eneste aften, om man måtte ønske det, da føler man ikke så stort behov for å betale innganspenger der nede på sjøhuset, i alle fall ikke akkurat denne gangen. Naboen deler mitt syn i den saken. Mon tro om det kommer til å gå færre personer der nede ved kaien nu da byen har fått sitt første skikkelige homosted, noen sinne? Tiden vil vise.

Jeg er så spent på hvorledes høstens timeplan blir seende ut at jeg ikke vet om jeg klarer å vente til tirsdag med å finne det ut. Antageligvis må jeg ta meg en snartur innom skolen i morgen for å finne det ut, slik at jeg ikke risikerer å få sjokk til uken. Jeg aner virkelig ingenting om noe. Vanligvis pleier jeg å få vite det meste før jeg går på ferie, men i år ble det så hektisk i forbindelse med at rektor sluttet etc. at de rakk ikke å få på plass verken det ene eller det andre før de fleste av oss gikk på ferie. Jeg kunne naturligvis telefonert eller stukket innom i løpet av sommeren, men jeg har i grunnen gjort et lite nummer ut av at når man har sommerferie, da holder man seg langt unna arbeidsplassen og alt som har med arbeidet å gjøre. Så da så.

I aften skal man utelukkende slappe av foran fjernsynet i stuen og med svart kaffe ved kjøkkenbordet.

Toril

onsdag 12. august 2009

Norges eldste mann 109 år i dag

God aften!

I dag rundet Jørgen Bernhard Rustad 109 år. Herren, som har vært enkemann i 31 år, bor for tiden på en omsorgsbolig i Gjøvik og sliter med dårlig syn, men forøvrig er han ved god helse, alderen tatt i betrakning. Han kommer fra en sterk slekt hvor alle søsknene ble 90 år eller eldre. En bror gikk i sitt 102. år da han døde i 2000. Jørgen ble født på Veldre i Ringsaker kommune, men har nu bodd i Gjøvik i flere tiår.

Selve kalaset gikk av stabelen med brask og bram sist lørdag. Da var nesten 30 gjester på besøk på omsorgsboligen for å hylle Norges eldste mann, en tittel han allerede har hatt en god stund. Blant gratulantene var datteren Bjørg, som selv vil kunne runde de 85 år senere i år. Gjestene inkluderte til og med hans tippoldebarn, som neppe er gammel nok ennu til å innse hvilken ære som vederfares han ved å være efterkommer av slik en fantastisk herremann. I sin ungdom arbeidet Jørgen blant annet som fengselsbetjent og ved en institusjon for vanskeligstilt ungdom. Kun to personer, begge quinder, er eldre enn Jørgen her i landet nu i skrivende stund. Verdens eldste mann er 112 år og bor i USA.

Oppland Arbeiderblad, som er en avis for blant annet Gjøvik, har følgende artikkel liggende ute på sin nettavis om begivenheten, for de av mine ærede lesere som ønsker å lese mer om jubilanten samt se bilder av han og familien:
http://www.oa.no/nyheter/article4510717.ece

Ydmyk hilsen fra Toril (bare 61 år)

tirsdag 11. august 2009

Eunice Kennedy Shriver (10. juli 1921 - 11. august 2009)

Kjære lesere.

Til høyre sees (fra venstre) Eunice og mor Rose (anno 1941), Eunice som 86-åring med søsteren Jean og mor Rose som 90-åring (anno 1980).

Det er med største sorg man nu i eftermiddag mottok meldingen om at Eunice Kennedy Shriver sovnet stille og fredelig inn på et sykehus i Hyannis i hjemstaten Massachusetts i dag, 88 år gammel. Hun efterlater seg ektemannen Sargent (93 år og dement), 5 barn og 19 barnebarn, som alle satt ved hennes sykeseng da hun lukket øynene for siste gang. Årsaken til hennes bortgang er ennu ikke kjent, men hun skal ha lidt av skrantende helse, som en følge av flere sykdommer de siste årene, blant annet hadde hun flere hjerneslag de siste 4 årene og skal også ha lidt av Addison sykdom, en binyre-lidelse.

Eunice ble født den 10. juli 1921 og var nummer 5 i den store barneflokken til ambassadør Joseph Kennedy (1888-1969) og hustru Rose (1890-1995) - datter av Boston-borgermester John Francis Fitzgerald (1863-1950) og Mary Josephine Hannon (1865-1964). Hun vokste opp i et overklassemiljø preget av streng disiplin og krav til både dannelse og utdannelse. Hun var en sterk støttespiller til broren John F. Kennedys politiske karriere på 50- og 60-tallet og deltok sammen med moren Rose og andre familiemedlemmer i valgkampen i 1960, som endte med at broren ble valgt til president i USA. Hennes egen fanesak var kampen for å bedre livsvilkårene for mentalt tilbakestående i USA, en kamp den tilbakestående søsteren Rosemary var inspirasjonskilden bak. I 1968 grunnla Eunice "Special Olympics" for personer med psykiske utviklingshemminger, en idrettsbevegelse som den dag i dag organiserer treninger og konkurranser for over 2 millioner mennesker verden over. I alle år efter dette engasjerte hun seg stert i bevegelsen og besøkte diverse arrangementer i dets regi, like inn i sine siste leveår.

Brødrenes tragiske dødsfall (i 1944, 1963 og 1968) la mørke skygger over Kennedy-familien, men den innflytelsen Eunice og hennes familie har hatt i USA de siste 50 årene mangler sidestykke i historien. Eunice rakk å bli 73 år før hennes egen mor gikk bort, utrolige 104 år gammel (i januar 1995), 11 år efter et slagtilfelle, som gjorde henne til pleiepasient. Søsteren Kathleen omkom i en flyulykke i 1948. I 2005 døde søsteren Rosemary, 86 år gammel, og det påfølgende året døde søsteren Patricia, 82 år gammel. Med Eunice' bortgang lever nu bare senator Edward Kennedy (77) og tidligere ambassadør, Jean Kennedy Smith (81), igjen av de 9 Kennedy-søsknene. Eunice var også svigermor til California-guvernør Arnold Schwarzenegger (63). Kondolansekort er avsendt avdødes datter nu i dag. Man kondolerer.

Hadde Eunice Kennedy Shriver vært født som mann, hadde hun meget mulig blitt president, mener flere amerikanske kommentatorer, inkludert Mary Anne Marsh, nu i dag. Hennes politiske evner var like gode, om ikke bedre, som de hennes brødre besatt:
http://www.youtube.com/watch?v=IxJd0KNw-Nc&feature=channel

Fra Sverige kom følgende kunngjøring nu i dag: Prinsesse Madeleine (27) har forlovet seg med Jonas Bergstrøm (30) og bryllupet ventes og skal stå senhøstes neste år. Prinsesse Madeleine, som er hertuginne av Hälsingland og Gästrikland, sier at paret naturligvis ønsker seg barn i fremtiden. Hennes forlovede kunne informere et begeistret pressekorps om at det var hennes vakre, blå øyne og hennes glade latter han falt for. Flotte nyheter fra vårt naboland, altså.

Undertegnede kan ellers berette at lørdagens kalas gikk dannet for seg i villaen. Bare Hildegunn var såpass rastløs at hun måtte ned til sentrum for å prøve fiskelykken mot midnatt. I følge den telefonsamtalen man hadde med henne i går var hun innom både Korvetten og Hot Open Mind, to ganske forskjellige utesteder, men man skal nu engang ikke forstå seg på alt her i verden. På det skeive utestedet hadde det vært mest unge homofile, denne gangen, dog hun prøvde seg på 3-4 ungjenter i første halvdel av 20-års alderen rett før stengetid, hvorav den ene ba henne dra dit pepperen gror. Det er sjelden hun får høre det under sine mange freidige fisketurer, men denne gangen fikk hun altså beskjed om å holde avstand. Her i villaen gikk det for det meste i den dannede samtale til musikk med lavt volum ved siden av og godsaker på bordet. Vi spilte en runde med spørrespill, som vi av og til gjør også, og Turid lot oss humre godt til røffe vitser fra hennes vitsebok av det grovere kalliber. En hyggelig aften, selv om vi avsluttet det hele ved 01-tiden, mest fordi Bente og mor gikk tidlig til sengs.

Toril

fredag 7. august 2009

Sissel midt oppi et branndrama

Ærede lesere!

Sent i eftermiddag havnet min søster Sissel og ektemannen Kjell midt oppi et branndrama av de sjeldne. Hun telefonerte undertegnede klokken 16.21 og kunne berette at det var storbrann på Dombås, visstnok i et eller annet kjøpesenter der oppe. De var på vei tilbake fra ferie i Sverige og skulle kjøre gjennom Dombås sentrum (som altså ligger i Dovre kommune i Oppland) da de oppdaget store folkemengder, brannbiler og ble obs på stor røykutvikling fra et butikksenter i bygden. Naturligvis måtte de kjøre inn på en bensinstasjon i nærheten for å bivåne branndramaet på nærmere hold. Det hele skal ha vært meget dramatisk og det skal ha sett ut som om det ble store skader på bygningen. En lokal quinde, som de talte med på bensinstasjonen, sa at det var to timer siden brannen hadde startet og at det ikke så ut til at brannfolkene hadde klart å få det under kontroll på den tiden. Kjell skal ha tatt bilder av elendigheten, så det blir nok muligheter for å titte på hvorledes det hele så ut også for undertegnede når man neste gang påtreffes. Slik en dramatikk!

Her på Eiganes, derimot, har det ikke vært noget dramatikk i dag, ei heller har man ønsker om noget av den slags. Temperaturen kom opp i 22-23 grader i skyggen i dag og i tillegg har det vært en del sol og kun en liten regnbyge, således har man tilbrakt store deler av dagen i hagen og ute på altanen. Vi har også vært en tur på gravlunden sammen med mor og sett efter blomstene på gravene. Litt vanning var det eneste som måtte til der borte. Ute på altanen har vi kost oss med kaffe, brus og diverse kaker nu i dag. Vi valgte også å nyte hjemmelaget lapskaus der ute i dag, men laget den naturligvis innendørs. Vi hadde poteter, gulrøtter, erter, kjøttbiter, medisterkaker og purreløk som hovedingredienser og Bente bisto heimkunnskapslærerinden under tilberedelsen, mens mor tok seg en hvile på kammerset. Jeg inviterte også min skallede nabo til etegildet og fikk samtidig informert han om at det blir kalas i villaen klokken 19.30 i morgen. Det blir bare oss samt Turid og Hildegunn, denne gangen, så da bør det vel la seg kontrollere slik at det ikke blir villere enn man har godt av. Jeg skal drikke vin med kaffe ved siden av, for en gangs skyld. Begynner å bli noget lei av svak vodka og da så.

Man har skrevet til en av Hot Open Minds faste bak baren og undret på om det er lov å ta med seg lommelerken i morgen. Intet svar regnes som et ja, for som ordtaket sier: "Den som tier, samtykker". Skål for det! Bente skal ikke ut på byen i morgen og godt er det for da har mor noen til å holde seg med selskap. Kan ellers kort nevne at både min yngste søsters visitt og den klassiske konserten i går var vellykket. Nok om det.

Min søster og jeg har talt en del om fremtiden i dag. Bente har bestemt seg for å gå av som avtalefestet pensjonist som 62-åring i 2012 og mener jeg burde vurdere det samme. Mitt svar på det var at det er for tidlig for meg å gå av nu siden jeg fremdeles er 61 år, men at jeg faktisk vurderer seriøst hvorvidt jeg burde gå av efter kommende skoleår. Våren 2010 vil jeg være 62 1/2 år og kan da søke om avskjed i nåde, som jeg liker å kalle det, men jeg vil ikke bestemme meg for verken det ene eller det andre riktig ennu. Både min egen og mors helsetilstand og min økonomi vil ha meget betydning for hva jeg bestemmer meg for. Hvis mor skulle gå bort innen den tid har jeg stort sett lite annet å ta meg til enn å undervise, for ellers vil dagene komme til å falle meget lange her oppe på Eiganes. Skulle min egen helse skrante til den tid, går jeg nok av, men hvis situasjonen er lik den i dag, så vet jeg faktisk ikke hva jeg kommer til å gjøre. Tiden vil vise... Vår mor kommer til å fylle 90 år senere i år og selv om helsen er grei nok nu i dag (men heller ikke noe mer) kan det også hende at hun blir noget skrøpeligere i månedene som kommer og må på sykehjem. Jeg ser på det som en æressak å stelle mor her hjemme så lenge som overhode mulig og det skal meget til før jeg gir opp og sender henne bort, som man sa i hine hårde dage, efter Jørgen Moe. Min mormor ble innpå 94 før hun måtte på sykehjem, men selv da var hun fysisk i god form, dog i et stadium av begynnende demens. Oldemoren vår slapp lettere unna. Hun var relativt sprek helt frem til hun ble syk av lungebetennelse og døde, 83 år gammel.

I aften skal vi kose oss foran fjernsynsapparetet og nyte hjemmebakst med svart kaffe til. Det livner opp i villaen når Bente er på besøk og holder oss med selskap. Jeg krever ikke mer av en sommerferie. Skål for det!

Toril

onsdag 5. august 2009

Noget ustabilt vær i Stavanger

Javel!

Vil først gratulere Neva Morris fra Iowa, USA, med vel overstått 114-års dag, mandag. Nevnte quinde ble gift for utrolige 95 år siden og kjøpte sin siste bil i en alder av 91. Faren ble 52, mens moren ble nærmere 90 år. Neva har mister tre av sine 4 barn; Leslee, Mary Jane og Betty Lee, mens den gjenlevende sønnen, Walter, nu er 82 år. En svigersønn skal også fremdeles være i live. Mer informasjon kan finnes på internett, om man skulle ønske å ta et søk.

Her i byen regner det plutselig nu, men tidligere i dag var det sol fra nesten blå himmel. Akk ja, dette været forandrer seg fort her i vest. Bente og jeg var i byen og tittet i går og da var det strålende vær hele dagen. I dag har vi holdt oss i ro her i villaen og tilbrakt kvalitetstid sammen med vår mor. Om få strakser ventes vår yngste søster, Anne-Grethe, å komme på en kopp kaffe med hjemmebakst til. Det blir hyggelig. I morgen skal Bente og jeg en tur til Kvadrat på dagtid og på aftenen skal vi på klassisk konsert, det efter ønske fra min kulturelle søster. Det blir sikkert også trivelig. Ellers har det ikke skjedd noe nytt i villaen denne uken.

Naboen og jeg var nede i kjelleren og undersøkte satsen i dag og ble enige om at det blir brenning en eller annen dag til uken, eftersom hvor fort gjæringsprosessen går de kommende dagene. Det skal bli fantastisk å få smake på ekte saker igjen nu. Man begynner å bli noget lei både Boris Jeltsin-vodka og Hammer-vodka nu, altså. I skrivende stund sitter jeg og nyter et lite glass med eggelikør samt en rød mikstur. Jeg synes det er best å gjøre den slags her oppe i annen etasje nu da min søster er på besøk. Hun verken røyker eller drikker, så da så.

Toril

mandag 3. august 2009

Vel hjemme fra østlandet

God aften og skål!

Bente ble med mor og meg hit til Stavanger med fly i formiddag. Vi benyttet oss av SAS. Bente har ingen store planer for de gjenværende to ferieukene før hun skal tilbake til sine plikter ved Ellingsrudåsen skole, således passet det godt å slå følge med mor og meg da vi nu fant det for godt å skulle reise til Stavanger igjen, efter 5 dager i utkanten av hovedstaden. (Ellingsrudåsen ligger i Oslo kommune, men det tar bare et kvarter å gå fra Bentes blokkleilighet til vi passerer kommunegrensen til Lørenskog). Vi ankom villaen omkring klokken 13.15.

Begravelsen på fredag gikk vel for seg, selv om slike begivenheter naturligvis alltid har et noget trist preg over seg. Moster ble stedt til hvile på Nordre gravlund i Oslo og begravelsen ble forrettet inne i kapellet siden Sagene kirke, som har vært den slektens kirke, for tiden er stengt, grunnet muggsopp. Omkring 50 personer hadde møtt frem for å vise den avdøde 83-åringens nærmeste familie sin medfølelse og sympati. Min 89-årige mor og min moster på 79 var invitert til å sitte på fremste rad sammen med avdødes efterkommere, mens vi nevøene og niesene satt på andre benkerad, hvor også min spreke 99-årige grandtante satt. At mormors eneste gjenlevende søster (som bare er et halvt år unna 100-års dagen) orket å delta i en begravelse efter vårens hjerteinfarkt, er for meg uforståelig. Den quinden blir sikkert 110 år! Slekten var invitert på minnestund efter selve begravelsen og der var også vi, selv om vi lot den aller nærmeste familien få den siste tiden for seg selv. Honnør for gode brødskiver med karbonader på under minnestunden, altså. Dessuten var lokalet på Sagene meget hyggelig.

Lørdag aften bevandret undertegnede seg ut på byen - og det helt alene. Det var hyggelig å titte innom "Elsker", som jeg mener utestedet het, i alle fall hadde jeg hellet med meg og fant et utested for skeive personligheter. Dessverre befant ei quinden i mitt liv seg i det lokalet akkurat den halvannen timen jeg var der, men jeg hygget meg med ungdommen og med de som hadde sin ungdom på 80-tallet, men det var nok ingen quinder over min alder der, så vidt jeg kunne se. En quinde ved navn Trine (ikledt skinnjakke og med obligatorisk lesbesveis) var meget hyggelig å konversere med, men forutenom henne husker jeg ikke noen andre navn fra stedet, dessverre. Før jeg tok den siste t-banen tilbake til Ellingsrudåsen var jeg innom en kiosk og kjøpte meg en pølse i brød, en flaske brus samt en sjokolade, som jeg virkelig nøt å innta på veien hjem. Denne utskeielsen var den eneste jeg tillot meg i løpet av hovedstadsbesøket og jeg kjøpte meg kun en pils samt en kopp med kaffe innendørs. Dessverre klarte jeg ei å gjenkjenne noen av de gamle bekjentskapene fra "Åpen post" (gaysir) på nevnte utested, men så er vel kanskje den generasjonen (10 år yngre enn meg, til tross) for gamle til å holde på med utelivets gleder lenger. I så fall kondolerer man med plagene ved alders høst.

Min senile mor ble meget sliten efter turen hjem i dag og måtte hvile i innpå tre timer før hun orket å innta aftenens middagsmat, som besto av kokte poteter med smør og kjøttpudding til. Nu later hun dog til å ha kviknet litt til igjen. Bente sitter i skrivende stund sammen med henne på kjøkkenet og nyter villaens fred og ro, i motsetning til bråket hun er vant med oppe i det travle boligområdet på Ellingsrudåsen. Jeg har anmodet henne om å flytte til vestkanten mang en gang for egen helses skyld, men hun er sta som få og argumenterer med fordelen ved å kunne gå til og fra jobb hver dag. I vinter var det dog en eller to dager det var så speilblankt der oppe at hun falt stygt på veien nedover fra skolen og skled nesten 10 meter før hun stoppet opp mot et tre. Efter det tror jeg hun bruker hovedveien hjem og unngår snarveiene, i alle fall vinterstid. Man hever sin kopp med eggelikør, som man sitter og lurer i seg nu!

Ingen planer er lagt for resten av uken, men det blir sikkert både kulturelle opplevelser med Bente og muligens et kalas til helgen. Tiden får vise hvorledes ting faller til.

Toril
Site Meter